Issuu on Google+

Mandag - fredag 10-16, lørdag 10-14 Tlf: 74 14 85 90 E-post: bygda@beitstad.no Postgiro: 0532.14.16197 www.beitstad.no

Januar 2011 NR. 1. 21. ÅRGANG

Løssalg kr. 30,-

HEDER OG ÆRE I BEITSTAD SONGLAG

Les mer side 10-11

JULEBORD FOR FRIVILLIGE

KORPSSEMINAR I SAMFUNNSHUSET

Les mer side 7

NYTTÅRSKAFFE PÅ ELDRESENTRET

Les mer side 13

Les mer side 12

Bygdabladet trenger din støtte: Kontonr.: 0532.14.16197


Ønsker flere på seniortreff Tekst/foto:Svein Bjørdal Utgiver: Bygdasentralen i Beitstad Arbeidskomité: Frivillige: Hugo Bulling , Jarle Kjeldseth, Dag Haugen Reidun S. Bartnes og Grete Folden. Annonsepriser: kr. 1.280,- for 1/1 side kr 640,- for 1/2 side kr. 320,- for 1/4 side kr. 160,- for under kvartside kr. 40,- for kjøp/salg/familie = inkl. mva. Neste utgave kommer: Februar 2011 Frist for annonser og stoff: Fredag 18.02.11 Stoff kan leveres til Bygdasentralens postkasse, samt på e-post til: bygda@beitstad.no Alle som ønsker kan skrive/lage reportasje til Bygdabladet. Hvis det ønskes noen til å dekke en sak; ring 74 14 85 90 Trykk/layout: Bygdasentralen i Beitstad

Mari Schjetne ønsker seg full Tjonstu på Beitstad eldresenter den første onsdagen i hver måned. - Sammen med Beistad sanitetslag, Steinkjer kommune og frivilligsentralen håper vi så mange som mulig kommer til Tjonstu på sosialt samvær. Her er det muligheter til å holde på med alt man vil, gjerne bare for en prat om man vil, sier Schjetne. I utgangspunktet er det sanitetslaget som har tatt initiativet til seniortreffene den første onsdagene i måneden. - Det er mange flittige hender i bygda som allerede lager premier til martna´s-bua til saniteten, men det er ønske om at også flere kan bidra, sier Schjetne som oppfordrer seniorene til å ta kontakt med eldresenteret med hensyn til transport. - Selvfølgelig holder vi som vanlig åpent her på Tjunstu mandager, onsdager og torsdager, og ønsker alle velkommen da også. Dersom det blir veldig mange på seniortreffene kan vi også utvikle nye tilbud til de eldre Mari Schjetne stiller med garn og annet utstyr til i bygda, sier Mari Schjetne. seniorer som kommer på treff i Tjonstu.

Grasrotandeler til lag i Beitstad Tekst:Grete Folden

Gjennom Grasrotandelen har Norsk Tipping sine spillere totalt bidratt med 264 millioner kroner til lag og foreninger rundt om i hele Norge i 2010 - noe som er ny rekord siden ordningen ble satt i gang i 2009. Av dette mottok lag og foreninger i Beitstad totalt 115.731 kroner som er fordelt slik: Beitstad Fotballklubb Beitstad IL Sør-Beitstad IL Sprova IL Beitstad Jaktskytterklubb Beitstad Skolemusikk Beitstad Sanitetslag Beitstad Skytterlag Hageselskapet Beitstad Korsome Bartnes Grendalag Beitstad Historielag Beitstadfjorden seilforening Steinkjer Trekkspillklubb Beitstad Hornmusikklag Elnan Vel

kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr

34 343 17 414 15 418 9 754 6 706 5 194 5 181 4 690 3 553 2 992 2 680 1 803 1 710 1 627 1 254 1 412

64 Grasrotgivere 72 Grasrotgivere 56 Grasrotgivere 38 Grasrotgivere 24 Grasrotgivere 29 Grasrotgivere 29 Grasrotgivere 11 Grasrotgivere 7 Grasrotgivere 17 Grasrotgivere 23 Grasrotgivere 13 Grasrotgivere 11 Grasrotgivere 17 Grasrotgivere 12 Grasrotgivere 8 Grasrotgivere

Det er fortsatt et uutnyttet potensiale i denne ordningen så Bygdasentralen/Frivilligsentralen oppfordrer med dette alle som tipper til å støtte et lokalt lag, en klubb, organisasjon eller forening. Bare gi beskjed til tippekommisjonæren om hvem du vil støtte neste gang du er der. 2


-en side utviklet i samarbeid mellom skolens elevråd, Foreldrenes arbeidsutvalg og Bygdabladet

Presentasjon av elevrådet på Beitstad skole. Hei Beitstad! Vi er elevrådet på Beitstad skole, skoleåret 2010/2011. Vi er elever fra 4. – 7. trinn. To tillitsvalgte fra hvert trinn møter på hvert elevrådsmøte, totalt 8 elever, samt en lærer.

Leder: Sivert Bartnes Nestleder : Fredrik Brørs Sekretær: Eline Vada Hatlegjerde Medlemmer: Jesper Carlson, Emma Ertsås, Gjermund Bratberg, Eline Haugen Kleppa og Sander Paulsrud.

Vi synes det er spennende og lærerikt å være i elevrådet. Det er moro å få være med å bestemme ting på skolen og å ha ansvar. Aktivitetene vi har arrangert hittil er handball turnering og vi har ledet fakkeltog i vennskapsuka. Vi har også vært med på å bestemme regler for hvordan vi skal ha det på skolen. Vi bestemmer også hvilke trinn det er som skal levere saker til Bygdabladet. Lederen og nestlederen er også med på SU-møtene. Senere dette skoleåret skal vi organisere ”Skolens talenter”, vi skal ha en innsamlingsaksjon og kanskje en turnering av noe slag. Detaljene på dette er ikke klare enda. Vi i elevrådet skal ha møter annenhver uke. Da tar vi opp blant annet saker som de klassetillitsvalgte har med fra sine klasser.

Hilsen elevrådet ved Beitstad skole Husk å logge inn på skoleportalen en gang i blant. http://portal.steinkjerskolen.no 3


BYGDAKRYSSORD

BARNEKRYSSORD 1

2

3

4 1

5

2

3

4

6

7

5

6

9

10

7

8 8 10

9

Barne kryss

12

13

16

17

14

11 15

11

12

13

18

14

15

BK 17

16

18

19

19

20

20

21

Kryssordet er fylt ut av:

———————–————— Svarfrist: 18. februar–11

Vannrett: 1.Skolesekk 5.Sjokolade 7.Kvinne 8.Ikke på 9.Kjør 11.Ordne 12.Natrium 13.Svær 16.Klokken 17.Smarte 19.Lun 20.Nedbøren

22 23

24

Kryssordet er fylt ut av:

Loddrett: 1.Farge 2.Utrop 3.Tynne 4.Dyr 5.Svarord 6.To 9.Dregg 10.Dyr 13.Sort 14.Idrett 15.Dyr 18.Tall

Løsning kryssord Desember

————————————— Svarfrist: 18. februar-11

Vannrett 1.Litterært verk 5.Fra India/Iran 8.Hører til staten 9.Særskilt 11.Lyd 14.Gud 16.Papir 17.Retning 19.Gjette 21.Knoller 23.Narrer 24.Elev Siden er laget av: Hans Tore Berg (kryssord) Torgeir Tessem (Konkurranse)

Loddrett 1.Tall 2.Stat 3.By 4.Nemo 5.Gudinne 6.Sjarm 7.Spire 10.Rekke 12.Nedbør 13.Aktivitet 14.Pate 15.Gjøn 16.Skål 18.Matrett 19.Poststed 20.Vokaler 22.Lever

Svarkupong:

Hvilken fugl er dette?_______________ Navn:_____________________________ 4


Betraktninger fra Bartnes Når noe skal innredes, er det snakk om å få ting på plass – å gjøre ferdig til bruk. Alle som har vært med å sette opp et hus vet at innredning er tidkrevende og henger nøye sammen med at det er gjort godt og nøyaktig arbeid med råbygget. Man skulle tro at utredning var grunnlaget for innredning, og de fleste av oss forbinder vel ordet med planlegging og forarbeid. Men samtidig vil også de fleste ha en formening om at ei utredning skal være målrettet, legge grunnlaget for en arbeidsprosess og til slutt et ferdig produkt. En oppdragsgiver vil som regel ha det klart for seg hva målet er, og utrederens oppgave må da være å planlegge veien dit. Hvem som er oppdragsgiver i Rv 17-prosjektet kan være litt diffust for oss lekfolk, men ikke på langt nær så uklart som utredningsprosessen. I løpet av de siste åra har det funnet sted en god del møter om 17’a på Bygdasentralen – INFO-møter der initiativtakere, prosjektgruppe og veikontor har lagt fram planene for bygdafolket. Og på et av disse møtene var det faktisk en av møtedeltakerne som la fram forslaget med tunneller og kryssing av Dalbygda, men ellers har denne planen nå dukket opp som troll av eske. Det vi alle har trodd fram til nå, var at planen med bru over sundet skulle utarbeides – utredes. Irritasjonen i Malm/Verran er godt forståelig når det blir lagt fram et alternativ som vil forlenge turen til Steinkjer – og ræst’n tå jola – for dem, men kritiske røster fra Beitstad har fram til nå glimret med sitt fravær. Det som slår meg er at dette valget nærmest diskvalifiserer Beitstads muligheter i turistsammenheng. Veifarende på 17’a vil gå glipp av Hjellbotten, ja, botten av Beitstadfjorden i det store og hele (så nær som et lite gøtt), og – uten å si noe galt om Jåddåren, Dalbygda og Sprova – det vil bli et magert inntrykk av “verdens vakreste bygd” som sitter igjen. For å gå tilbake til det først omtalte huset, så tar man ikke med i planlegginga at huset kanskje skulle stått i Dalbygda hvis man skal bygge på Sålåtern. Heller ikke om det skal bygges tre etasjer hvis man har bestemt seg for èn. Hugo

Er ikke ditt lag eller forening med? Har tidspunkt forandret seg? Ny leder? Andre endringer? For å oppdatere denne siden. Ta kontakt med Bygdasentralen/Frivilligsentralen i Beitstad 74 14 85 90 / bygda@beitstad.no Informasjon vil også bli lagt ut på www.beitstad.no. Ta kontakt hvis man ikke ønsker å få informasjon lagt ut på nettet. Vinnere kryssord og ”Hvilken fugl er dette?” Send svar på kryssord og ”Hvilken fugl er dette?” til: Bygdabladet for Beitstad, Vellamelen 47, 7730 Beitstad ”Hvilken fugl er dette?” kan også besvares på www.beitstad.no Klikk på bildet under ”månedens konkurranse”, eller på e-post til bygda@beitstad.no. Premier - utleveres ved henvendelse Bygdasentralen. Kryssord: Varer fra Hobbylaget eller bakervarer verdi kr. 150,-. ”Hvilken fugl er dette?” - bakervarer verdi kr. 100,-

Svaret på konkurransen siste måned var: Dompapp Vinner er: Kristin Krogstad Vinner av Bygdakryss: Ella Brit Veksetmo Svarte Vinner av Barnekryss: Emilie Høglo Berg 5

Hvilken fugl er dette?


Emils første møte med nissen Tekst/foto: Svein Bjørdal

Emil Sagvik Bartnes (4mnd) møtte Bartnes-nissen for aller første gang 2. juledag. Anledningen var den tradisjonsrike juletrefesten på Solvang grendehus. Om lag 50 barn og voksne møttes til sang og gang rundt juletreet, kakao, kaffe og kaker. Bak pianoet satt Erik Bartnes for 51. gang og tryllet fram den ene juleklassikeren etter den andre. Likevel var det en spesiell person de yngste ventet på, nemlig selveste Bartnes-nissen. Sånn rett etter julaften hadde nissen god tid og alle barn som ønsket det, fikk seg en stor, god kos og en liten prat. Bartnes-nissen hadde dessuten med seg en egen nisseassistent som hjalp til med utdeling av godteposer. Det er vel ikke helt sikkert Emil visste hvem han med skjegget var, men snill var han.

Ingen tvil hvem de aller fleste ventet på under juletrefesten på Bartnes. 6


Julebord for frivillige Tekst/foto: Jarle Kjeldseth

Torsdag 16.12.2010 hedret Bygdasentralen / Frivilligsentralen de frivillige med julebord på Yttervika gård. Styret v/ Kirsten Olsen ønsket velkommen til ca. 30 personer som hadde møtt opp. Åslaug Bratberg fortalte oss menyen: Juletalerken, vintergraut og kaffe. Til vintergrauten var det også pepperkjeks med blåmuggost, en kombinasjon som smakte godt. Under middagen leste Hugo et stykke fra den nye boka ”Hain hadd rau huv”, om henting av juletre. Han var litt usikker om han kunne kalle seg forfatter, i hans øyne var det to skikkelige forfattere, Rolf Hansen i Dagbladet og Andreas Rostad, kryssordforfatter. Andreas har laget 264 kryssord for Bygdabladet til han sluttet i høst. Morsomt at vinneren av første kryssordet, Hans Tore Berg, har tatt over jobben som kryssordforfatter sammen med Bjørn Tore Stene.

Hugo Bulling leser fra sin siste bok

Hugo overrakte boka, ”Om føggel og fesk – eiller følk”, til Andreas Rostad.

Kirsten Olsen deler ut kalender til Andreas Rostad. Gudveig Nortug til venstre.

Reidun S. Bartnes og Kirsten Olsen delte ut den nye Beitstadkalenderen til de frivillige medhjelperne. Alf Bratberg takket på vegne av de frammøtte og poengterte at det lå mye arbeid bak en slik kalender. Arnold Holmvik hadde med trekkspillet og spilte til Deilig er den himmel blå, Julekveldsvise, Glade Jul og Deilig er jorden. Til slutt ga Reidun S. Bartnes

Arnold Holmvik skaper trivsel med trekkspillet. oss oppskriften på ”en vellyk-

ket dag” Alf Bratberg takker for årets kalender 7


Ordføreren på nytt Beitstadbesøk. Tekst: Finn Egil Adolfsen Foto: Finn Egil Adolfsen/ Dag Haugen

Tirsdag 21.12.2010 var ordfører Bjørn Arild Gram(SP) på formiddagsbesøk i Beitstad. Sammen med lederen i Beitstad Senterparti, Finn Egil Adolfsen, besøkte ordføreren denne gangen to gårdsbruk. Før første gårdsbesøk ble det kjørt en tur oppover i Dalbygda, til Mo. På turen ble det snakket om vatn, veg, jord-og fradelingssituasjonen i fortid og nåtid. Så ble det besøk på Oppdal Ø. hos Marit Haugen og Sven Kleppa. Sven tok ordføreren med seg i fjøset. På Oppdal er det melkeproduksjon i et tradisjonelt båsfjøs fra midten på 1970-tallet. Selv om fjøset er godt vedlikeholdt, og tekniske nyvinninger er tatt i bruk, kunne Sven tenke seg et nytt og moderne fjøs. Dagens produksjonsomfang er ca 175.000 liter. Sven sier han og Marit er i tenkeboksen når det gjelder utbygging. Han legger ikke skjul på at dagens økonomi i melkeproduksjon er for dårlig. Etter fjøsbesøket ble det noen minutter ved kjøkkenbordet. Her ble det sammen med ”kårkaill”, Dag Haugen, diskutert landbrukspolitikk og lokalpolitiske tema.

Sven Kleppa orienterer ordføreren og lokallagslederen om drifta på gården.

Etterpå gikk turen til Sprova for å besøke Øyvind og Marius Vanebo. Her skulle en få ta en titt på det nye grisehuset som ble ferdigstilt i 2008. Øyvind var ikke hjemme denne dagen, men junior og ansatt ”gårdsgutt”, Marius, viste rundt i fjøset. Det er en kjensgjerning at Marius sin interesse for landbruk er en vesentlig grunn til satsingen på en ny produksjon. Produksjonsomfanget er opp mot konsesjonsgrensa, det vil si ca 50 årspurker med oppforing av ca 1100 slaktegris og noe leveranse av smågris til andre slaktegrisprodusenter. I tillegg til svineproduksjon drives det melkeproduksjon i et tradisjonelt båsfjøs med en kvote på ca 120.000 liter. Grisehuset har 2 fødeavdelinger, 2 slaktegrisavdelinger, 1 purkeavdeling samt tekniske rom og kontor. Bjørn Arild Gram fortalte at han som ung gutt hadde tatt imot mange grisunger hjemme på Skjefte. Han var virkelig imponert av den nye driftsbygningen, som var det mest moderne grisehus han hadde vært i, og han var svært interessert i informasjon om drift og driftsopplegg.

Ordfører Bjørn Arild Gram og Marius Vanebo på kontoret foran PC-en med styringsprogrammet for fjøsets våtfôringsanlegg. 8

Marius fortalte at totalt med bygning og dyr er det investert ca 7,5 millioner. Selv om produksjonsresultatene er i gruppen for de 1/3 beste i landet er økonomien i prosjektet dårlig. Etter at beslutningen om satsingen ble tatt, har kraftfôrprisene økt betydelig. Dette har sammen med annen kostnadsøkning uten påfølgende økte avregningspriser for svinekjøtt tatt bunnen ut av økonomien i prosjektet. Når en har investert så mye må en produsere uansett økonomi, og håpe at en i det minste klarer å dekke kapitalkostnaden i påvente av bedre tider.


Dette førjulsbesøket i Beitstad ble avsluttet med noen minutter hos kjøpmann Magne Melland. Her ble ordføreren oppdatert på status i utbyggingsplanene Magne har, og det ble avtalt av ordføreren skulle delta sammen med Magne på et møte hos fylkesmannen samme uke. Beitstad Senterparti satser på at ordføreren vil besøke Beitstad også i 1. halvår av 2011. En tar gjerne imot forslag til hvem/hva han bør besøke. Det er en fryd å se hvilken positiv mottakelse ordføreren får på disse besøksrunden.

Svartsøndagskonsert i Beitstad Tekst/Foto: Jarle Kjeldseth

Søndag 19. desember var sang og musikkfolket i Beitstad samlet til tradisjonell svartsøndagskonsert i Beitstad kirke. Det ble en trivelig stund for en stor tilhørerskare. Konferansier Randi H. Bartnes ønsket velkommen og leste et dikt av Andreas Gjermstad. Deretter kom de etter tur: Beitstad Hornmusikklag og Beitstad skolemusikk, begge med Terje Stene som dirigent, Beitstad songlag med sin nye dirigent, Kjell Haugan, Beitstad skoles elevkor med Vidar Almlid som musikalsk leder. Fra galleriet fikk vi høre Laling og Sull av Eivind Groven, spilt av Ingrid Eide Aadland på fløyte og Carl Oscar Kvaløsæter på orgel. Konserten ble avsluttet med Deilig er jorden. Ved utgangen ble det tatt i mot pengegaver til musikklivet i Beitstad.

Deler av Beitstad skolemusikk i aksjon under konserten med bistand fra dirigent Terje Stene. 9


Æresmedlemmer i Beitstad songlag Tekst:Målfrid Tessem/Foto Dag Haugen

Inga Bergsmo vart utnemnt til æresmedlem i Beitstad songlag i samband med ei sangstund på Beitstad eldresenter onsdag den 5.januar. Da kom koret dit for å synge for dei som bur på senteret og i boligene rundt det. Ca 30 personer kom for å høyre på. Koret song eit variert program, som også omfatta ein song som Inga har skrivi teksten til, nemlig ”Junimorgen ved Skjærsjøen”. Inga har kvalifisert seg til æresmedlemsskap gjennom sitt mangeårige engasjement for korsang i Beitstad. Ho har songi i kor meir eller mindre samanhengande i ca 50 år! Ho starta karrieren i Solberg songlag. Ho gifta seg og flytta etterkvart til Jådåren, og ho starta i Beitstad songlag etter at songlaget Vårliv hadde tatt det namnet. Men Inga song også i damekoret ”Tonedryss”, som besto av medlemmer frå dei kvinnelege innbyggarane på Jådåren. Inga har alltid ivra for nynorsk skriftmål og ho skreiv fleire tekster for koret til små og store høve. Ho var aktiv medlem i songlaget fram til 2004. Målfrid Tessem overrekker æresmedlemsskap til Inga Bergsmo.

Møyfrid Vanebo ble utnevnt til æresmedlem i Beitstad songlag under avslutningsmarkeringa for hennes karriere som korets dirigent gjennom 27 år. Det foregikk i Beitstad samfunnshus den 14.januar.

Beitstad Songlag i aksjon under sangstunda på Beitstad eldresenter. 10


Koret hadde en liten konsert med nytt og gammelt på programmet. I salen satt, i tillegg til Møyfrid og Jan Ole Vanebo, også tidligere medlemmer i koret. Korforbundet og Beitstad hornmusikklag var også representert. Det ble en mimrekveld med musikalsk ramme og koldtbord fra Yttervika. Korets faste akkompagnatører på cabaretene var også engasjert, og de sørga bl.a for at de oppmøtte fikk svinge seg til lystige toner. Det vanka mange godord for Møyfrids innsats for koret. Hun har ledet det gjennom mange lokale opptredener, flere cabaretoppsetninger som har hatt stor suksess, stevner og korkonkurranser der koret har fått hedelige plasseringer. Hun har hatt innledende øvelser til store oppsetninger der Beitstad songlag har vært med i samarbeid med flere kor. Et par eksempler er jubileumskonserten SKIN i forbindelse med byjubileet på Steinkjer og musikkteateret ”Eplene i Messehagen” i Malm. Som en takk fra koret fikk hun et glassfat som var spesialdesignet for henne av korets egen kunstner, Lisa Ekmann. I tillegg fikk hun altså æresmedlemsskap for sin gode og engasjerte innsats for koret fra 1983 til 2010.

Æresmedlemmene Sigurd Stene og Møyfrid Vanebo sammen med leder i Beitstad Songlag Målfrid Tessem.

Sigurd Stene ble utnevnt til æresmedlem i Beitstad songlag under avslutningsmarkeringa for Møyfrid Vanebo den 14.januar. Han var aktiv medlem i koret fra 1984 til 2006. Så å si alle disse åra hadde han tillitsverv i styret. Han var leder fra 1986 til -88, resten av medlemstida var han kasserer. Sigurd var den som kom først til øvelsene, og som dro heim som en av de siste, fordi han hjalp til med forberedelser og opprydding. Han sørga for nøkler til lokalene som skulle brukes. Han brukte utallige timer på å selge billetter til cabaretene fra sin ”stand” på S-laget. Songlaget har derfor gitt han æresmedlemsskap for sitt årelange og trofaste innsats for koret. For Beitstad Songlag Målfrid Tessem, leder

11


Nyttårskaffe Tekst: Bjørg Inderberg og Mari Skjetne /foto: Mari Skjetne og Bjørg Landsem

Søndag 9. januar var det duket til nyttårskaffe på Beitstad Eldresenter. Dette er et årlig arrangement i regi av Beitstad Sanitetslag. Samtidig ble dette også en tilstelning i samband med prosjektet ”Den kulturelle spaserstokken” som hadde Beitstad på sin turnéliste denne søndagen. Søsknene Hagen, bestående av Magnhild, Oddbjørn og Conrad, er kjent for de aller fleste, og denne gangen skulle de ta oss med på en musikalsk rundreise i de gode, gamle dager. Om lag 50 forventningsfulle gjester fant vegen til Eldresentret, og fikk forsyne seg med kaffe og kaker før forestillingen begynte.

Magnhild som brud

Trioen greide så absolutt både å begeistre og å engasjere publikum. Sanger som Blåmann, blåmann bukken min, Tango for to og Anna Lovinda fikk folk til å synge med. Oddbjørn Hagen viste seg å være en glimrende imitator. Da vi fikk et gjenhør med Reidar Morseth og hans trim for eldre (radioprogram fra 50-åra), deltok de fleste med strekk og bøy Oddbjørn snakket i spannet, når han imiterte samtidig som de trallet og sang Jordseth og Bjørnson. med. Stor munterhet vakte det ellers da han etterlignet både Juster og stemmene til skøytereporterene Jorseth og Bjørnson. De sistnevnte kommenterte 5000 m skøyter med Hjallis i hovedrollen. Da trioen avsluttet med Adams julsong, fikk de til fulle vist fram sine musikalske kvaliteter og flotte sangstemmer. De høstet stor applaus og mang lovord etterpå. Som en takk fra Sanitetslaget, fikk hver av dem overrakt boka om Fredrikke Marie Qvam. Her er noen kommentarer etter underholdningen: …”De va de likast vi har hatt te underholdning på læng”. …”Ja, så trivelig at de va så mang som kom”. …”Arti. Bli gla tå å tænk på forestillinga æ”. 

Conrad, Oddbjørn og Magnhild Hagen 12


Eksotisk vinterseminar i Beitstad samfunnshus Tekst/foto:Trond Erik Mandelid

Nest siste helga i januar var det eksotiske rytmer i samfunnshuset på Vellamelen. Beitstad Skolemusikk arrangerte sitt årlige vinterseminar, med gjester fra Følling, Kvam og Sandvollan. Som tidligere år var det BarriBass som sto for instruksjonen, men i år hadde de fått forsterkninger fra sydligere strøk. I samarbeid med Norges Musikkorpsforbund og sør-afrikanske Field Band Organization står Fredskorpset bak en utveksling av korpsinstruktører mellom Norge og Sør-Afrika. Under sitt opphold i Norge er de sør-afrikanske studentene til daglig elever ved Toneheim Folkehøgskole. Her får de blant annet opplæring i hvordan utvikling av norske korpsmusikere foregår. Men en viktig del av opplegget er også at de skal reise rundt omkring i landet, for å drive med instruksjon av korpsmusikere. Slik havnet fem afrikanere i Beitstad samfunnshus, med ett mål for øyet: Å få musikerne våre til å, ikke bare spille, men være afrikansk musikk! Notestativene fikk ligge i sekken, alt ble spilt på gehør og improvisasjon. Og det var ikke nok å kunne låtene, det skulle danses til rytmen. Selv om seminaret egentlig ble avsluttet med en hentekonsert søndag, møtes gjengen igjen på Steinkjer skistadion når de skal spille for NM-publikummet til helga. Sør-Afrikanske korpsinstruktører i Beitstad samfunnshus.

Beitstad skolekorps spiller uten noter. 13


Spor etter istid på Vellamelen Tekst:Tore Brustad

Jeg er lærer ved Beitstad skole. Det siste året har jeg tatt videreutdanning i naturfag. Et av temaene i denne videreutdanningen har vært istiden i Norge. Under utdanningen skulle vi studenter skrive en selvvalgt oppgave innen temaet naturfag. Jeg valgte å skrive om hvilke spor vi finner etter istiden på Vellamelen. Deler av denne oppgaven kan kanskje være interessant for flere enn elevene på skolen. Jeg synes dette er interessant. Håper dere synes det også. Om ikke annet så lærer man kanskje noe om bygda si som man ikke visste fra før. Spor etter istiden på Vellamelen. Landskapet rundt Beitstadfjorden består av lave åser, daler og en liten fjord. Midt i den største dalen, Dalbygda, er det en liten elv. Alle åsene er ganske runde og lave. Dalen og fjorden går fra nordøst mot sørvest. Landskapet viser at vi har hatt flere istider. De runde åsene ble formet gjennom de forskjellige istidene da isen gled over terrenget og slipte på grunnen. Løsmasser som morenegrus, sand og leire er blitt skurt løs fra underlaget..

Bildet viser Vellamelen sentrum sett mot nordøst. Fjorden vises nede til venstre, mens dalen, Dalbygda, strekker seg innover til høyre. Foto: www.beitstad.no

Innlandsisen. For omtrent 20000 år siden var Norge dekket av et tykt lag med is. Over Vellamelen var islaget ca 1500-2000 meter tykt. Isen ble så tykk på grunn av at klimaet var kaldere da. Det snødde mer om vinteren enn hva som smeltet om sommeren. Etter hvert fikk vi et lag med innlandsis som dekket hele den nordlige delen av Europa. På det meste var denne innlandsisen over 3000 meter tykk. Denne siste istiden startet for over 115000 år siden. Først for 8500 år siden var det meste av Norge isfritt.

ISUTBREDELSE: Denne figuren viser isutbredelsen på fire tidspunkt i løpet av siste istid. Mellom disse periodene med stor isutbredelse, var det til tider nesten isfritt, men klimaet var hele tiden kjøligere enn i dag. Kilde: http://www.ngu.no

Isens bevegelser. Isskillet lå langt øst over Sverige. Dette førte til at isen beveget seg øst-vest over Trøndelag. Kilde: http://www.steinkjer-kommune.net/ eggevandring/byahalla/index.php?art_id=468

Den tykke isen over landet lå ikke i ro. Den beveget seg fra det høyeste punket (”isskillet”) og utover sidene. Isoverflaten over Trøndelag hadde en svak helning mot kontinentalsokkelen i vest, og isen beveget seg derfor i den retningen. Gamle løsmasser ble fjernet, fjellgrunnen slipt, og nye lag med løsmasser ble avsatt, både på land og til vanns. 14


Landheving. De enorme mengdene med is over Skandinavia førte til at jordskorpen ble trykket ned. Jordskorpa fikk seg en kraftig bulk under isdekket. Da isen smeltet steg jordskorpa sakte opp igjen. Landet hevet seg. Dagens lavland lå under havets overflate da isen smeltet. Leirepartikler avsatt ute i sjøen dannet enorme mengder med blåleire. Mest av dette finner vi der hvor de fleste breelvene munnet ut. I området rundt Vellamelen finner vi hav- og fjordavsetning (leire) i hele meste av Dalbygda, hvor det i dag er landbruksland.

Vellamelen ved istidens slutt. Landheving 175 m.o.h.

For 6000 år siden Landheving 40 m.o.h.

For 2000 år siden. Landheving 10 m.o.h.

For 1000 år siden. Landheving 5 m.o.h.

For 3500 år siden. Landheving 20 m.o.h.

Kilde: http://www.steinkjer-kommune.net/eggevandring/byahalla/index.php Bildene er bearbeidet av Tore Brustad.

Landhevingen over Scandinavia. I Vellamelen-området har den totale landhevingen vært på ca 175 meter. Fremdeles i dag hever landet i dette området seg med 3-4 mm pr år. Kilde: www.klimakommune.no/filarkiv/1/K8-Fig-2-3.jpg

Hav- og fjordavsetning. Dalbygda er altså gammel havbunn. Denne gamle havbunnen består bl.a. tykke lag med blåleire. Dette kan vi se direkte spor av ved Moldelva, samt på Tørret, ved fjæra like sør for skolen. Her ligger blåleiren innimellom oppi dagen. Denne leiren kan av og til bli til kvikkleire. Da er saltbindingene, som holder leira sammen, blitt svakere på grunn av utvaskinger. For noen år siden gikk det et leireskred ved Mjendrem nordøst for skolen. Dette skjedde på grunn av elvas utvaskinger av saltet i leira på elvebredden. En bil ble bl.a. tatt av dette raset. Denne leira (hav- og fjordavsetningene) er et fint tegn etter istiden som elevene kan få se. Spesielt populært har det vært ved Tørret sommerstid, når elevene er ved stranda. Da er det mange elever som leker seg med leira, lager figurer av den osv.

Bildet viser blåleire ved kanten av Moldelva. Noen meter fra dette stedet gikk det for noen år siden et større kvikkleireskred som ødela en bro og dro med seg en bil ned i elva. Foto: Tore Brustad 15

Kartet viser hvor kvikkleireskredet gikk. Den mørkebrune fargen indikerer en høy faregrad for kvikkleireskred. Kilde: www.ngu.no/kart/skrednett Bildet er bearbeidet av Tore Brustad.


Rundsva/hvalskrotberg. Rundsva er fjell som er blitt slipt jevne og glatte av isen. Ofte kan man se hvilken retning isen har beveget seg. På støtsiden blir rundsvaet glatt, mens på lesiden kan det være steinblokker som er blitt revet løs. Noen av dem ligner hvaler, og kalles hvalskrotberg.

Rundsva ved Kråknesset, Beitstad. Her har isen kommet fra øst (fra høyre mot venstre på bildet). Foto: Tore Brustad

Flyttblokk. Isbreene fraktet ofte med seg store steinblokker. Disse ble liggende igjen da isen smeltet bort. Slike steiner kaller vi flyttblokker. Steiner kan også være smeltet løs fra isfjell som fløt i fjorden, da kan vi kalle den for dropblokk. Flyttblokkene kan være svære og ligge langt til fjells.

Fjæra utenfor Kråknesset har flere flyttblokker liggende. Foto: Tore Brustad

Skuringsstriper. Isen var kjempetung. Steiner og grus som var frosset fast i breens underside slipte på fjellet den gled over. Isen virket som en grov slipemaskin. Mange steder ble det striper i fjellet. De kalles skuringsstriper.

Her kan man se skuringsstriper på rundsva på Kråknesset. Stripene går øst vest. Samme retning som isen beveget seg. Foto: Tore Brustad

16


U-dal. Det finnes mange forskjellige typer daler i Norge. Forenklet sagt har disse har fått formene sine etter rennende vann, eller av isbreer som har gravd ut dalene. Mange steder er det en kombinasjon av dette. En fjord er bare en forlengelse av en dal. En typisk U-dal (iserodert dal) har U-formet tverrsnitt med forholdsvis steile, rette og glatte dalsider. Dalbygda har trekk som minner om en U-dal.

Dalbygda sett mot øst. Formen har trekk av en Udal. Siden mot nord i dalen har morenemasser liggende. Dette ser vi også fremst til venstre på dette bildet. Dalbunnen er gammel havbunn, flott jordbruksland i dag. Foto: Tore Brustad

Avsetninger. Når man snakker om løsmasser etter istiden så kan dette emnet fort bli avansert for noen. Moreneavsetningene deles inn i typer etter avsetningsmetode og overflateform, bl.a. bunnmorene, randmorene, avsmeltningsmorene og rogenmorener. For de fleste er det mest interessant at det er isbreen som har bygget opp morenemassene. Navnene på den enkelte type avsetning er nok ikke så viktig. Jeg forenkler det ned til moreneavsetninger og breelvavsetninger. Moreneavsetninger. Da isen smeltet lå det spor igjen. Isen fraktet stein, sand, grus og leire til nye steder. Disse løse massene, morenene, kan dannes foran breen. Da kalles de endemorene. Det meste av morenemassen er transportert under isbreen, og steinene blir derfor avrundet. Litt oppe i Dalbygda kan man finne endemorener. Disse ble dannet når iskanten stoppet opp og det ble tid nok for ”transportbåndet”, vannstrømmen, i bresålen til å frakte fram nok morenemateriale til en voll som bygde seg opp ved brekanten. Når breen i tillegg hadde korte perioder med dårlig klima kunne den legge på seg og rykke litt frem. Da fikk man i tillegg til transporteffekten en ”bulldosereffekt” som dyttet jord, grus og stein foran seg.

Endemorener (randmorener) i Dalbygda. Kilde: www.ngu.no Bildet er bearbeidet av Tore Brustad 17


Her ser vi den vestlige endemorenen fra kartet ovenfor. Den grønne åskammen midt i bildet er den første endemorenen man kommer til når man drar innover dalen. Foto: Tore Brustad

Breelvavsetninger. Morener er dannet i direkte kontakt med en isbre. Denne massen er tettpakket og usortert og har alle kornstørrelser, fra leire til blokk. Breelvavsetninger fikk vi noen steder når breene smeltet og det dannet seg store breelver. Disse elvene fraktet med seg enorme mengder løsmateriale som ble avsatt foran breen. Dette løsmaterialet består av mer porøs sand og grus. Leira ble gjerne fraktet noe lengre ut før den falt til ro.

Breelvavsetning i Kvarvingsdalen. Flere slike avsetninger finner vi også på Jådåren (til høyre på kartet). Kilde: www.kartiskolen.no Bildet er bearbeidet av Tore Brustad

Her ser vi breelvavsetningen fra kartet ovenfor. Denne gården ligger oppå den vestlige delen av breelvavsetningen i Kvarvingsdalen like sør for Vellamelen. Foto: Tore Brustad

Tusen takk til Tore Brustad for at han ville dele utdrag av oppgaven sin med resten av bygda. 18


Ein ræv med næringsvætt Tekst:Hugo Bulling/Foto:Grete Folden

Tidlig i desæmber byjnt det å bli voldsomt mytjy fala roindt huset vårres. Først trudd vi det va hoinna som for og trødd natters tid, men det vist sæ snart å vårrå ræv – to styttja. Dein einin va skabbåt og stygg mens dein ainnerin va yvin og fin i pæls’n. Da kuldegrader’n auka på, fersvainn skabbræven, hain hadd vel itj pæls te skikkeli gammeldags vinter, men dein ainnerin vart bærre meir og meir aktiv. Først stakk’en av med ein kastroll saltkjøtt som kjærringa hadd sætt på trappa. Dein hadd’n tydeligvis tatt med sæ heim, fer det einast vi har foinni att fram te no e lokke. Så raska’n med sæ ei nyinkjøpt bøtt meisboilla, plokka tå lokket og åt opp mæstparten tå inhoilde. No hadd’n vorti skikkelig husvarm og va innom fleir tura kvar kveill og natt, og det va itj bærre vi som hadd besøk. Ætti kvart fekk vi hør historia fra naboan om denn ræven som oppførd sæ nærmast som eit husdyr, og næringsvætt hadd’n te gangs. Å sætt ut nåkkå på trappa te kjøling va dømt te å mesløkkas. Da va’n der tvært og gogjord sæ med råstoff te julsylta eiller ka det no mått vårrå. Ein dag det hadd vorti fòrknip ått’n, gjekk’en laus på søppelstampan vårres, fekk opp lokket og rota nåkkå aildeles frøktelig. Derre villa itj kjærringa ha nåkkå tå, så ho plainta ei væsk vè oppå lokket. Det hadd tydeligvis itj hæfta’n nå mang sekund. Ve’n låg godt spredd roindt stampen, og fangst’n hains va ei gul prixvæsk med søppel. Men hain hadd bråka såpass at vi vart oppmærksom på’n, og det va litt av eit skue når’n la te nedover Meiribakkin med væska i kjæft’n. Snart vart det tongt ått’n, og da sætt’n ned væska og tok fæmmenuitt. At det kom bila som mått stopp fer’n der’n satt medt i vein såg itj ut te å affiser’n i det heile tatt. Tre pausa mått’n ha ferri’n svengt av nedmed Thunsgår’n, og da hadd’n ei lita bilkø ætti sæ. Tett førri jul hadd tållå’n løfta ingangspartiet i huset vårres sånn at det itj nøtta å få døra i lås, så ein oillvått vart sætt i dørsprekka fer å hoild ho att. Ein kveill vart det det eit oinnerlig spetakkel utti gangen. Da hadd denn langrompa dyret tatt sæ in i gangen og revvi ned ei steikpainn som sto der med nåkkå ti, og da’n ætti oppdaga eit par som kom på kaffebesøk at’n hadd verri in eit par tura førri hain røpa sæ med å lag leven, fer i gårdsvein låg det to Norgesglas med kaffebrød. Ætti kvart utvia’n området sett, og historian om ka gæli’n ha gjort vart mang og lang. Men de flæstan syntes at hain va no fin òg, så hain fekk bærrer håill på. Men te slut vart’n vel litte fer vidløftig fer nån. Hain har iaillfaill kommi bort, og røktan går om at’n e skøtti. Så vi får håp at’n heiller einde som stola einn skottpæng – fer fin va’n.

Mikkel Rev lurer på om ikke kornbandet på Øver-Grandhus må undersøkes nærmere….. 19

..så han hopper like godt opp i kornbandet og gjør en grundig undersøkelse - konklusjon: dårlig revemat!


Årsmøte i Beitstad Sanitetslag

Årsmøte i Beitstad Frivilligsentral og Bygdasentralen i Beitstad BA

på Frivilligsentralen/Bygdasentralen torsdag 3. mars 2011, kl. 19.00. Vanlige årsmøtesaker. Saker som ønskes behandlet på årsmøtet må være sendt styret v/ Liv Astrid Bartnes innen 12.02.2011. Orientering v/ fylkesleder Undis Westerhus. Underholdning Siv og Sara Ressem. Kaffe - Loddsalg Velkommen! Styret

20

På Bygdasentralen/Frivilligsentralen Torsdag 24.mars 2011 Kl. 19:00 Vanlige årsmøtesaker. Kaffeservering. Saker som ønskes behandlet må være styret v/ Trond Kvarving, i hende innen 4..mars.2011


Seniortreff

Beitstad Pensjonistlag

på Tjonstu, Beitstad Eldresenter hver 1. onsdag i måneden, første gang onsdag 1. februar, fra kl. 10.00 til 12.30

Styret innkaller herved til årsmøte tirsdag 8. februar 2011 kl. 16.00 Tjonstu, Beitstad Eldresenter.

Kaffesalg Alle velkommen! Beitstad Sanitetslag, Tjonstu og Beitstad Frivilligsentral

21

Vanlige årsmøtesaker. Saker som ønskes tas opp må innmeldes til styret før møtet. Arvid Meldal kommer og reklamerer for ”Savalen”: Seniorenes Vinterferieuke 2011.


FAMILIEBARNEHAGE Har barnehageåret 2011/2012 ledige plasser i alderen 0-6 år.

BARNEHAGEPLASS

Barnehagen har hel– eller deltidsplasser fra 20% til 100% plass. Åpningstider: 7:30-16:00.

BARNEHAGEÅRET 2011/2012

Barnehagen ligger i fine, rolige naturomgivelser. Her får barna utfolde seg i bakker, skråninger og skogsområde sommer som vinter, uten at de må gå lange turer for å oppnå dette.

Nå er det tid for å søke barnehageplass!

Vi er en barnegruppe på 10 barn hver dag. Det er rolig og barna blir trygge og godt kjent med alle. I tillegg er vektlegging av leik, vennskap og omsorg noe av det sentrale.

Vår åpningstid er fra kl 06.30 til 16.45. Søknaden skal sendes elektronisk til Steinkjer kommune. Søknadsskjema finnes på Steinkjer kommunes hjemmeside fra 7.februar. www.steinkjer.kommune.no Søknadsfrist er 10. mars 2011. Velkommen som søker til vår barnehage☺ www.beitstadbarnehage.no Eventuelle spørsmål rettes til barnehagen Tlf 74 14 83 40

SØR-BEITSTAD BARNEHAGE Sør-Beitstad, 7724 Steinkjer

Kom gjerne innom oss for å se hvordan vi har det. Det er samordnet opptak i Steinmkjer kommune og elektronisk-/kommunalt søknadsskjema finnes på www.steinkjer.kommune.no, eller ta kontakt med barnehagen for mer informasjon. tlf: 74 14 84 84. Vi er behjelpelig. Søknadsfrist 10. mars 2011.

Bygdalunch m/varm mat Fredag 4. februar Kl. 11.00-15.00 Spis til du blir mett

Tlf.: 741 47779/ 99 27 50 58 Vi har to avdelinger : 0-3 år og 3-6 år. Kontaktperson: Hilde Ø. Overrein. Heldagsbarnehage med åpningstid: Kl.06.30 – 16.45. Fokus på leik, musikk og aktivt uteliv, med fast utegruppe 2 dager i uken. Mailadr.: hile@sorbeitstadbarnehage.no Hjemmeside: sorbeitstadbarnehage.no

22

Kun kr. 100,- pr pers.


Årsmøter i BIL Hovedlaget onsdag 9. mars kl 20.00 på Bygdasentralen . Ski tirsdag 8. mars kl 20.00 på Bygdasentralen . Turn onsdag 9. mars kl 18.00 i Beitstadhallen Friidrett onsdag 2. mars kl 20.00 i Beitstadhallen

Årsmøte i Beitstad Fotballklubb

Årsmøte Beitstadhallen har årsmøte tirsdag 15. februar kl 20.00 i klubbrommet, Beitstadhallen. Saker som ønskes tatt opp meldes til Morten Aasheim innen fredag 4. februar 2011.

FJELLVEGEN – KVERNÅ ALLMENNING

På Bygdasentralen Tirsdag 01.03.11 kl 19.00 Saker som ønskes behandlet på årsmøtet, må være sendt styret ved Martin Røsegg innen 15.02.11 E-post: leder@beitstadfk.no

Velkommen

Kvernå Allmenning gjennomfører avgiftskontroll. Styret

Byggehjelp Vi tar på oss byggeoppdrag i nærmiljøet. Har du planer om restaurering, utbygging, skifting av vindu, skifting av bordkledning, flislegging, maling eller lignende? Ta kontakt for gratis befaring. Vi har gode referanser!

ASKOLA A/S 7730 Beitstad Tlf 95 94 52 51 www.askola.no 23

Følgende priser for bomvegavgift gjelder f.o.m. 2011: ATV og motorsykkel - enkelttur – kr 60,Personbil - enkelttur – kr 80,Lastebil og traktor - enkelttut – kr 80,Alle kategorier - årskort - kr 800,Årskort for 2 biler: - kr 1200,Innbetaling på konto 4410.09.11156 eller i bomkassen.

KVERNÅ ALLMENNING Ved- og materialsøknader bes levert til styret innen 01.03.2011. I materialsøknader skal det opplyses hva materialene skal brukes til. Styret

Høy    

i små firkantballer (17 kg) til salgs, kr 3,00 + mva pr kg. 

Gulrot pr kg kr 8,‐ (inkl. mva).     Odd Ingar Skei, tlf 976 96899  e‐post: od‐ingar@online.no 


Arrangementskalenderen

24

Dato

Arrangement

Sted

Arrangør

01.02.2011

Beitstad Opp og Fram

Beitstad Bygdasentral

Beitstad Frivilligsentral/ Bygdasentral

02.02.2011

Seniortreff kl.10.00 -12.30

Tjonstu, Beitstad Eldresenter

Beitstad Sanitetslag, Tjonstu, Beitstad Frivilligsentral

04.02.2011

Bygdalunch kl 11.00 - 15.00

Beitstad Bygdasentral

Beitstad Frivilligsentral/ Bygdasentral

06.02.2011

Skihytta er åpen hver søndag fra 06.02 til over påske

Skihytta

Styret for skihytta

06.02.2011

Gudstjeneste kl 12.00

Bartnes kapell

Beitstad Sokneråd

06.02.2011

Søndagstreff m/ årsmøte kl. 16.00. DDV’a spiller.

Tjonstu, Beitstad Eldresenter

Venneforeningen v/ Beitstad Eldresenter og Hågenmelen Bosameie

08.02.2011

Årsmøte kl. 16.00

Tjonstu, Beitstad Eldresenter

Beitstad Pensjonistlag

15.02.2011

Årsmøte kl. 20.00

Beitstadhallen

Beitstadhallen

22.02.2011

Møte kl. 19.00

Beitstad Bygdasentral

Beitstad Fotoklubb

01.03.2011

Årsmøte kl. 19.00

Beitstad Bygdasentral

Beitstad Fotballklubb

02.03.2011

Årsmøte kl. 20.00

Beitstadhallen

Beitstad IL, friidrett

03.03.2011

Årsmøte kl. 19.00. Orientering v/ fylkesledder Undis Westerhus. Siv og Sara Ressem underholder.

Beitstad Bygdasentral

Beitstad Sanitetslag

05.03.2011

Irsk Aften med Phoenix Reel

Beitstad Samfunnshus

Beitstad Hornmusikklag

06.03.2011

Sang og musikkgudstjeneste kl 18.00

Beitstad kirke

Beitstad Sokneråd

08.03.2011

Årsmøte kl. 20.00

Beitstad Bygdasentral

Beitstad IL, ski

09.03.2011

Årsmøte kl. 18.00

Beitstadhallen

Beitstad IL, turn

09.03.2011

Årsmøte kl. 20.00

Beitstad Bygdasentral

Beitstad IL, hovedlaget

16.03.2011

Andakt kl. 11.00

Beitstad Eldresenter

Beitstad Sokneråd

24.03.2011

Årsmøte kl. 19.00

Beitstad Bygdasentral

Beitstad Frivilligsentral/ Bygdasentral

Trykk/layout: Bygdasentralen i Beitstad


Bygdabladet januar 2011