Page 1

GRØNN HORISONT Magasin for Trøndelagsmøtet 2010. || Rica Hell hotel 14.-15. Januar.

Bildet fra Paintjam av kunsteren Vegard Bakke Larsen


DAG 1 KOLOFON: Redaktør: Mads Bruun Høy Skribenter: Steinar Gynnild Truls Paulsen Hanne Bjørseth Anne Katrine Sjøholt Mads Bruun Høy ...alle fra Prosjekt- og teknologiledelse AS Foto: Ståle Gerhardsen, UREDD / uredd.no Mads Bruun Høy Google Images Layout & grafisk design: Ståle Gerhardsen, UREDD / uredd.no


DANS IT Å rydde i eget hus før man trer ut i verden er kanskje det beste bildet deltagerne kunne fått med seg på vei inn i møtet. Du som vil frelse verden og vil allting gjøre vel Du skal starte i dens midte, Den begynner med deg selv. -Piet Hein(Dansk vitenskapsmann, matematiker, oppfinner, designer, forfatter og poet


DET ER MULIG

– HVIS BARE ALLE BIDRAR. ”Kjære, statsråder, ordførere, rådmenn, fylkestingrepresentanter, formannskap, stortingsbenker, næringslivsfolk og kunnskapsinstitusjoner. Kjære venner. Kan noen slå på powerpointen?” Etter en litt brokete start med teknikken kom dagens konferansier og fylkesordfører i Sør Trøndelag, Tore Sandvik, godt i gang og manet folket til innsats. Det årlige

Trøndelagsmøtet, det første av sitt slag, skulle handle om å forankre felles strategier i forhold til fylkesplanens målsettinger. ”Vi må utvikle et felles språk og skape forpliktelse til våre målsettinger i felles fylkesplan.” kom det fra en opplagt Sandvik. Felles fylkesplan har satt seg noen ambisiøse mål på vegne av Nord og Sør Trøndelag som er;

• Å redusere utslippene av klimagasser i Trøndelag med 30 % innen 2020 sammenlignet med 1991. • At Trøndelag skal spille en ledende rolle i utvikling av klimavennlig teknologi og tilrettelegging for miljøvennlige virksomheter og levemåter. ”Vi må utfordre hverandre og ikke minst passe på hverandre slik at vi faktisk ender

opp med å gjøre det vi sier vi skal gjøre” fortsatte fylkesordføreren, før han avsluttet med å minne om at alt er mulig – hvis alle bidrar og gjør sitt.


DEN NORSKE MODELLEN ”Rikets tilstand i lys av klima- og finanskrise. Utfordringer og muligheter for Norge og Trøndelag” Norge er et flott land å bo i, mener Sigbjørn Johnsen og de fleste andre nordmenn. Det er ikke pengene som er problemet. Utfordringen blir den demografiske utviklingen fremover, og ”generasjonskontrakten”. Stadig flere i den yngre og eldre generasjonen vil ha behov for hjelp fra fellesskapet, mens stadig færre mennesker i arbeidslivet vil bidra inn i det samme fellesskapet.

”Arbeidslivet bærer velferden på ryggen”, sa Johnsen, og kampen om arbeidskraft blir sentral fremover. Samtidig vil arbeidskraften være vår største ressurs. Norge må utdanne kompetente folk, og sørge for å gi dem jobb. Vi må tilpasse oss endringene i arbeidslivet samt foredle arbeidskraften. Dette er viktigere enn våre oljepenger. Tenke globalt – handle lokalt er fremdeles

like aktuelt som under Rio-konferansen. Det holder ikke kun å kjøpe klimakvoter, man må også ha klimatiltak innenlands. Det jobbes med grønne skatter og avgifter, men miljø er også mer enn kun klima. Biologisk mangfold, gamle miljøsynder og miljøgifter må ikke bli borte i klimadebatten, man må se helheten på miljøområdet. Men Norges naturgitte forutsetninger er ikke i seg selv nok, de må forvaltes på en framsynt måte for å sikre verdiene for kommende generasjoner. Og det må skje ved å bruke avkastningen fra oljepengene,

”Arbeidslivet bærer velferden på ryggen”

ikke reservene. De må spares og brukes i krisetider, slik vi har gjort nå under finanskrisen i Norge. Kloden må forvaltes og overleveres til den neste generasjonen i minst like god forfatning som den var i da vi overtok. Det er det som er bærekraftig utvikling, og grunntanken i ”den norske modellen”.


VI TRENGER EN ENERGIREVOLUSJON. Torbjørn Digernes, Rektor ved NTNU, fortalte oss at hvis Norge skal klare sine mål om klimakutt, må vi redusere våre utslipp fra 12 tonn CO2 per person til 2 tonn per person. Og slik vi forbruker vår energi i dag, betyr det at vi står ovenfor en energirevolusjon, hvor vi endrer totalt måten vi forbruker vår energi. Digernes pekte på at vi i Norge må fase ut oljefyringen, elektrifisere 20% av bilparken, energieffektivisere både nye og gamle bygg og ta kuttene i industrien, uten å legge ned noe av den. ”Å legge ned er feigt.” påstår han. Fordi konsekvensen da blir at man bare flytter utslippene til andre steder i verden. ”Vi må være vårt ansvar bevisst og gjøre det vi kan.” NTNU lover å bidra med komparative fortrinn i kraft av ny teknologi og kunnskapsproduksjon. Og i dag satses det innenfor veggene på Teknologihovedstadens stolthet på blant annet solcelleindustrien, offshore vind og ikke minst CO2 håndtering. Og da er det jo gledelig at Finansministeren legger vekt på å investere en krone der hvor det kan bli til flere kroner på sikt, humret Digernes.

”Vi må være vårt ansvar bevisst og gjøre det vi kan”


BRA AT KLIMAPÅVIRKNINGEN ER MENNESKESKAPT - Det er bra at klimapåvirkningen er menneskeskapt, for da er det håp og det er mulig å løse. Ny teknologi er viktig – men ikke nok. Forbruk er en stor utfordring, og i-landenes ressursbruk må ned – kraftig ned. Helt ned til 1/10 del av dagens samfunn. Det er nok ressurser til å dekke alles behov, men ikke nok til alles grådighet. Slik startet Lars Haltbrekken, daglig leder i Norges Naturvernforbund sitt innlegg. Han fortsatte med å fortelle at forbruket fordobles hvert 14. år, og at det ikke er en utvikling som kan fortsette. – Det er politikernes ansvar å få til dette og det kan ikke løses av den enkelte forbruker. - Hvis alle i Storbritannia slår av elektriske apparater som står på standby, så tilsvarer det ca tre norske gasskraftverk. Hvis mange gjør små ting, gir det stor gevinst, men det blir vanskelig å nå ut til alle. Derfor vil det gi større effekt å forby standby funksjon i alle el-produkter, og det er et politisk ansvar. Han sa videre at politikerne må sørge for at miljøriktige valg tas på autopilot, uten at en trenger å tenke. Vi trenger ny teknologi til hjelp mot klimaendringer, men det er ikke nok. For eksempel får vi stadig renere biler, men utslippene fra veitrafikken øker. Vi kjøper flere biler og bruker de mer. Det spiser opp miljøgevinsten av ny teknologi. - For politikere er det enklest med mål om

utslipp på lang sikt. For eksempel er 2050 et bra mål, for da er deres politiske liv over… Da har de ikke ansvar... Men utslippskutt i dag er mer verdt enn utslippskutt i 2050. Derfor teller her og nå! Det er dette politikerne har ansvar for mente Haltbrekken. – Men hva er gjort? Offentlige uredninger, 6,5 kg siden 1990. Og i tillegg kommer arbeidet til alle forskningsmiljøene. Hva har så kommet ut av dette? Ett tiltak, CO2 avgiften! Haltbrekken sa videre at det ikke bare er klimaet som er problemet. – Overforbruket av naturen har ført til den sjette største utryddelsen av planter og dyr i jordas historie. Han fortalte at dette kommer av utbygging av kraftlinjer, veier, baner, hytter. Han avsluttet med å si - Nå trenger vi politikere som tør plukke ut gode tiltak fra utredningene.


TANKEKRAFT OG HANDLEKRAFT ER VÅRE VIKTIGSTE ENERGIKILDER - Hva skal vi bygge velferden på etter oljen? Trøndelag har all tankekraft som trengs,vi har 30000 studenter og 4000 forskere. Det vi trenger er handlekraft! Adm. dir. Nina Udnes Tronstad ved Aker Solutions holdt et engasjert innlegg om Trøndelagsregionens muligheter i en verden som krever nye teknologiske løsninger for å løse miljøutfordringene. - Vi har sterke og gode miljøer innen vindkraft, solceller, fjernvarme og lavenergihus som nesten ikke trenger tilførsel av energi, og vi har biogass på Skogn. Trøndelag er et lite sted med store tanker og korte avstander. Vi må sørge for at det også blir korte veier til handlekraft. Vi må tørre å ha ambisjoner og stile høyt for å lykkes. - Vi har hatt suksess med oljen. Og det er ingen ting i veien for at vi skal klare tilsvarende på miljøsektoren, mente Tronstad – men da må vi tørre å peke med hele handa – og være tydelige på forventningene våre.

Som et eksempel på hvordan fornybar energi skaper muligheter, pekte hun på Tyskland som i 2020 skal ha 12 – 15 % av sin energiforsyning fra vindkraft. Det tilsvarer 210 GWh – og krever flere tusen understell som produseres på Aker Verdal. - Vi har industrien og vi har utdanning. NTNU/SINTEF er unikt som senter for en akse, og må brukes mer. Så må vi våge å rive gjerder og åpne grinder, slutte å tenke for smått og heller tenke Trøndelag som region.


Utøvende fylkeskunstner Jovan Pavlovic


Fornybar energi – slik skal vi satse i Trøndelag. Sesjonen ble innledet av regionens lokomotivbedrifter og deres respektive administrende direktører. De kunne alle fortelle om hva de gjør og vil gjøre framover. Og det er hevet over enhver tvil at det allerede produseres og vil produseres mye fornybar og ren energi i Midt Norge. I tillegg eksporteres det i bøtter og spann og Trønderenergis teknologi og kompetanse, som har reist helt til Uganda i sør, er kanskje et godt eksempel på akkurat det. -Skal vi godta at vi glir inn i en epoke, hvor årene fra 2000 – 2025, i historien vil bli omtalt som et miljø og industripolitisk paradoks? Eller skal Trøndelag melde seg på i Champions League for å bli en verdensledende region for verdiskaping basert på de produkter og tjenester som kjennetegner ”det grønne samfunnet”?, spurte konsernleder i NTE, Torbjørn Skjerve, retorisk. Skjerve presisiserte også at NTE tror på miksen av forretningsutvikling, innovasjon og FoU for å lykkes med sin visjon om å skape Europas grønneste region. -Det er vanskelig å komme unna vinden i Trøndelag, så la oss heller utnytte at det blåser sterkt, fortsatte adminstrerende

direktør i Trondheim Energi, Bjørn Hølaas. Videre påstod han at potensialet for vind er størst på land, problemet er at ingen vil ha det i sin hage. -Vi må åpne vår midt-norske hage og plante noen møller.Et annet interessant poeng fra Hølaas var at Statkraft har besluttet å flytte hovedtyngden av FoU og innovasjon i konsernet til Trondheim. -Det betyr at over 50% av virksomheten knyttet til dette skal hit, avsluttet han. Workshopen fortsatte med gode refleksjoner, friske innspill og gode råd til Trøndelagsrådet og deres fokus på fornybar energi. Ideer som å være best i Norden på utdanning innen fornybar energi, etablere et regionalt selskap for bioenergi hvor de som eier naturressursene også eier og kontrollerer hele verdikjeden, eller å samle Trøndelag på alle fronter og med alle ressurser. Slå sammen fylkene, slå sammen energiselskapene og samordne teknologimiljøene med tilhørende (verdikjede) aktører (kapital), var noen av forslagene rundt bordene. Stortingsrepresentant for KrF, Øivind Håbrekke, oppsummerte med følgende fokuspunkter; -Vi må ha fokus på det store målet – Kutt fra 12 til 2 tonn. -Vi må ta kuttet hjemme først før vi bidrar ute i verden. -Vi står fast fordi vi er kortsiktige og mangler en langsiktig ledestjerne i Norge. -Vi trenger en mer aktiv og langsiktig energipolitikk som er mindre marked og mer planstyrt. Vinnerne blir de som tenker nytt og det er stor sannsynlighet for at det er andre aktører enn de vi kjenner til i dag.”

Klimaløftet – hvordan oppfyller vi det? Anders Gaudestad, adm.dir i Statkraft Agder Energi sa at en satsning på vindkraft hviler på to viktige forutsetninger; at vindkraft er ønsket og at areal kan benyttes til formålet. -Norge har de ressurser som skal til for å levere ny fornybar energi til Europa. Ringvirkningene lokalt kommer i form av at kommunene kan opprettholde tjenestetilbudet og i tillegg kommer økte skatteinntekter. -Hvorfor øker utslippene? spurte Hogne Nersund Larsen fra MISA. -Selv om utslipp pr produserte enhet går ned, øker antall mennesker og forbruk pr person. Og vi nordmenn har høyest kjøpekraft i verden. Men hvem skal ansvarliggjøres for våre utslipp? -Skal for eksempel Kina ta støyten for vårt forbruk? Klimaregnskap kan ses i geografisk perspektiv. Det viser at kommuner med få innbyggere har større utslipp pr innbygger enn store kommuner. Dette utløste heftige diskusjoner. Hvordan kan man si at Oslo har mindre utslipp enn for eksempel Leksvik? Kommunene oppfordres til å tenke nytt og annerledes i forhold til klimautslipp. Bruk de mulighetene de har, tenke på andre og nye løsninger for å redusere forbruk. En mulighet er å stille miljøkrav i sine innkjøp. -Det viktigste en politiker kan gjøre er å skape en debatt som fører til forståelse for viktigheten av tiltak og handlinger, sa fylkesmann Kåre Gjønnes. -Energi er en innsatsfaktor i produksjon. Produksjon fører til store utslipp – så det er hva energien brukes til som er det viktige. Hva skjer hvis politikere bestemmer at det skal være en knapphet på energi? Ville vi da finne en annen måte å produsere på? Ville vi da få et annet forbruk? Dilemmaet er at økt kjøpekraft fører til økt forbruk. Vi vil altså

øke det vi i neste omgang forsøker å begrense. Mener vi hva vi sier – vil vi det? Eller tenker vi at ”nei dette – det får teknologien løse, så slipper jeg å merke noe”! 2009 var mulighetenes år. Da sprakk boblen. Vi hadde en unik sjanse til å sette politisk dagsorden i forhold til en ny verdensøkonomi. Men det skjedde ikke. Isteden var budskapet ”løp og kjøp!” Så – skal vi lykkes – må vi ville noe selv, ta medansvar, tenke selv. Tørre gå mot vinden. Særlig politikere. Workshopen anbefaler miljøledelse i alle virksomheter, kommunikasjonskampanjer, synlige tiltak som gir merkbare konsekvenser – for eksempel bilfrie soner/dager, antall biler pr sone, elektrifisering av Trønderbanen o.l Eva Kristin Hansen, stortingsrepresentant, AP, oppsummerte med å spørre; -Hvorfor strandet København? -Fordi det var de de samme diskusjonene som vi hadde her i dag. Alle skyver ansvaret fra seg. Hvorfor skal vi gjøre noe? -Politikere må forholde seg til mange paradokser; -Vi blir presset til å presse ned energipriser og fjerne bompenger samtidig som vi ønsker å bli gjenvalgt med kravet: Ta grep og vis vilje til handling. Og svaret er som alltid ”Ja, gjerne!”, men da må alle være med. Alle må være med på det upopulære.


Transport og samferdsel – viktige bidrag -Trondheim har den høyeste andelen av sykkelreiser av byer i Norge, hele 8,5 % av alle reiser i Trondheim foretas med sykkel. I tillegg satses det på elbiler, og kommunen har 26 av disse. Ordfører Rita Ottervik presenterte Trondheims miljøpakke, som består av mange ambisiøse målsettinger. Den har vært utløsende for økonomiske midler til transportsektoren. Nye kollektivfelt har ført til at bussene kan kjøre raskere, og derved spare inn tid og bli mer effektive. Ordfører i Leksvik, Einar Strøm: ”Dette er samferdselsgrepene som må til for å styrke Trøndelag”. Han mente han hadde fått en doktorgradsavhandling å fremføre, og snakket uten powerpoint. Kommunene må bli bedre til å tenke utover geografiske grenser, og det har de fått til i ”Fosen-prosjektet”. Der har man samarbeidet om 18 veiprosjekter – på tvers av grensene. Miljøkrav ved anbud kan være en utløsende faktor for å få til gode miljøløsninger. Tre gassferger er nå anskaffet lokalt, og de bidrar til reduserte klimautslipp. Leder i Transnova Eva Solvi sier at Transportsektoren er en vanskelig sektor

å sette klimamål for. Derfor har de også lavere mål enn andre sektorer. Transnova er opprettet av Samferdselsdepartementet og driftes av Statens Vegvesen. De skal i første omgang fungere i tre år, og forvalter 50 millioner som skal deles ut til prosjekter som kan redusere CO2 utslipp. Prosjekter som tester og prøver nye produkter prioriteres, som bl.a. testing av batterier til el-bil under norske forhold.

Industrien som lokomotiv for ”ny fornybar energi”

Konserndirektør NTE, Håvard Belbo: ”Slik kan vi satse på ny infrastruktur”. Det er tre hovedutfordringer tilknyttet elbiler i Norge: 1. Tilgjengelighet av biler 2. Tilgjengelige ladestasjoner 3. Bevisstgjøring og oppfattelse. Det er mulig å gjøre noe med alle tre punktene, men noe vil medføre risiko – som noen må være villige til å ta. Det offentlige utfordres herved!

- Kan det norske oljeeventyret bli erstattet av et fornybar energi eventyr? spurte Mette Rostad, daglig leder i Cleantech Mid-Norway i sin innledning. - Næringslivet vil, og trenger støtte i oppstarten! Hun mente parallellen til den første fasen av oljeindustrien er stor. - På samme måte som den gangen, står fi overfor et imperfekt marked i oppstartsfasen, og vi trenger støtte fra myndighetene til teknologiutvikling og risikoavlastning. Hun poengterte at dersom næringslivet lykkes, så lykkes også regionen.

Innspill fra workshopen: • Lage et mer strukturert samarbeid mellom teknologimiljøene i Trondheim • Det må satses mer på el-biler i regionen. • Utvikle Trøndelag på bakgrunn av miljøhandlingsplanen i Trondheim og Stortingsmelding 39 • Trøndelag som teknologihovedstad! • Det må bli mulig å bytte batterier til elbiler på bensinstasjoner! • Elektrifisering av Meråkerbanen og Rørosbanen • Må bruke miljø som kriterium og krav i alle anbud

Mette Rostad, reiste spørsmålet hva som skal til for å realisere de kjempemulighetene som ligger i miljøteknologi i Trølndelagsregionen. Hun trakk parallell til utviklingen innen oljesektoren, og viste til den

Hun gikk deretter over til å se på hva som skal til for å lykkes. - Det har vært mye fokus på SMB, nå trenger vi å støtte lokomotivene. Norske Skog i forhold til Biofuel, og GE Energy og Aker Verdal når det gjelder vind. SMBene vil få nytte godt av dette i kjølvannet av at de store lykkes. – Vi trenger støtte til teknologiutvikling, testing og demonstrasjon for å bli konkurransedyktige og vinne konkurranser internasjonalt. Hun sa videre at dette forutsetter bottom up strategier på næringslivets premisser og kort vei mellom FOU, virkemiddelapparat, politikere og bedrifter. – Vi trenger tilrettelegging av nettverk og klynger, og vi trenger klare prioriteringer på samfunnsaksen i form av energibygg

og transport (Enøk), og på næringsaksen i forhold til vind, bio, vann og carbonfangst. – Vi trenger å gjennomføre prosjekter på en grønn måte og samtidig tjene penger. Fylkesråd Ingvild Kjerkol oppsummerte workshopen, og sa at det er behov for risikovilje og samhandling i det offentlige virkemiddelapparatet for å mestre og utnytte det paradigmeskiftet vi står overfor – det er en utfordring for alle. Hun avsluttet med en appell til NTNU om å ta i bruk det som finnes av kompetansemiljøer, laboratorier og andre fasiliteter som finnes ute i industrien. Dagens sitat: - Mennesker kan utstå mye, men ikke vedvarende velstand. Fylkesråd Ingvild Kjerkol Anbefalinger til Trøndelagsrådet - Anerkjenn Trondheim som motor – ikke som trussel. - Vedta at FOU er vårt største fortrinn. - Vedta forbud mot intern konkurranse om lokalisering mindretallssyn. - Godta at hierarkisk styring ikke fremmer utvikling – nettversksstyring må utvikles som supplement til demokratisk styring - Samle Trøndelag til ett rike – ”Det grønne industribeltet”. - Støtt etablering av pilotprosjekter som demonstrerer bioenergikjede der kompakt biomasse blir produsert lokalt og transportert effektivt til Skogn


DAG 2


TRØNDELAG SOM GRØNN INDUSTRIREGION

–AMBISJON ELLER ILLUSJON? Åslaug Haga, Prosjektleder i Norsk Industri, startet sitt innlegg med å fastslå at 75 % av utslippene er knyttet til energiproduksjon og energibruk. -Skal vi mestre denne situasjonen krever det en energirevolusjon for å få til en overgang fra fossil til fornybar energi. Og denne revolusjonen er i gang over hele verden. - Men vil Norge være med? Vil vi i 2030 være en petroleumsnasjon på hell, eller en fornybarnasjon i framgang? Vil vi være både energinasjon og klimanasjon, og er det mulig? Haga mente at svaret er ja – men det er avhengig av hva slags energinasjon vi vil være. Vi har Europas beste fornybare ressurser – og vi har lange tradisjoner på å bruke de ressursene vi har, men vi har ikke bestemt oss. Stortinget har ikke sagt noe om hva slags energinasjon vi skal være – det virker som om holdningen er at går det så går det. Dette er det vanskelig å forholde seg til for industrien. Haga sa at vi må forstå at fornybarmarkedet er politisk drevet. – Vi har solindustri fordi noen land har lagt opp til støttesystemer for denne typen energi. Det vil utvikle seg til et ordinært marked, men er det ikke ennå. Haga fortsatte med å konstatere at det er teknologien som kan løse problemene våre, og at vi må ha tro på teknologien. - Vi har

et fantastisk teknologimiljø for å få det til, men det er et stort svart hull i virkemiddelapparatet når det gjelder kommersialisering i form av piloter og demonstrasjonsanlegg. Det må tettes dersom vi virkelig skal tro det. - Vi som allerede en den beste nasjonen på fornybar energi - hvorfor skal vi bry oss og ha en satsing på dette området. Haga ga følgende svar • Fordi vi må, vi er forpliktet i forhold til EU på dette området. • Fordi det er økonomisk lønnsomt – på sikt er det mulig å gjøre god butikk • Fordi det er moralsk riktig – vi har blitt et styrtrikt land på produksjon av fossil energi, vi skal ikke skamme oss over det, men det forplikter i forhold til å bruke verdier til bevaring av det globale miljøet. Hun gikk deretter over til å skissere Norges rolle i en ny energifremtid • Norge som kraftforedlende vareprodusent – pakke grønn energi i fast form (al) • Norge som oppladbart batteri – dvs leverandør av balansekraft til kontinentet. Norge har 50 % av magasinkapasiteten i Europa. • Norge som teknologi- og utstyrsleverandør. Viktig aktør for fornybarmarkedet. Produksjonen til den globale oljeindustrien er på 88 mrd i året. Må rettes inn mot fornybarmarkedet. Hemsko at vi mangler et heimemarked. • Norge som eksportør av grønn kraft. Det

må mer kraft inn i det norske markedet. Ligger fram i tid, men viktig at det blir jobbet med. Offshore vind og vasskraft blir trolig hovedkildene, og vi har et effektiviseringspotensiale. Avslutningsvis kom hun inn på forutsetninger for å lykkes med dette i form

av virkemidler og infrastruktur. Vi har grunnleggende problemer, knyttet til nett og kabelsystem som må løses for å kunne realisere en ny rolle i en ny energiframtid. -Vil vi ikke det, så vil vi ikke få det til.


OCEAN SPACE CENTRE -Norge har i generasjoner vært en maritim stormakt. Det skyldes ikke minst vår avhengighet av havet kombinert med langsiktig tenkning, modige beslutninger og marinteknisk kunnskap og kompetanse, sier Unni Steinsmo idet hun løfter sløret av navnet på det nye prestisjeprosjektet til SINTEF Marintek, Ocean Space Centre. Fagmiljøene MARINTEK, SINTEF og NTNU er i dag internasjonalt ledende innen marinteknisk forskning og utvikling. Man vet ikke i dag hvilke behov for kunnskap om havrommet som vil finnes om 50 år, men det er åpentbart at et kunnskaps- og teknologisprang vil finne sted. Norge bør innta en offensiv posisjon for å ta del i dette. Det er bakgrunnen for prosjektet Ocean Space Centre. Målet er å etablere fremtidens marintekniske kunnska-

pssenter i Trondheim. Senteret utredes og utvikles i nært samarbeid mellom kunnskapsmiljøer som MARINTEK, SINTEF, NTNU og Havforskningsinstituttet samt sentrale næringsaktører som Teekay, Statkraft, Statoil, Ulstein Group, Det norske Veritas og Norges Rederiforbund. Forstudien er finansiert av Nærings- og Handelsdepartementet, næringslivet og kunnskapsmiljøene. Neste generasjons laboratorie- og forskningsinfrastruktur vil gi økt kunnskap om havrommet. Det vil få stor betydning blant annet for energi-, miljø-, og klimapolitikken, balansert utnyttelse av havrommets ressurser og utviklingen i nordområdene. Ocean Space Centre vil være et viktig bidrag til å sikre Norges rolle som maritim stormakt også i fremtiden.


INNOVASJON I TRIPPEL HELIX Baltic Sea Solutions (BASS) er en privat virksomhet som arbeider med regional utvikling. Deres kjernekompetanse ligger innenfor klima, fornybar energi, miljø og turisme. Staben består av en miks av danske og utenlandske kompetente spesialister, som alle stiller sterkt i ulike nasjonale og internasjonale nettverk. Deres styrke ligger i rollen som prosjektleder og bindeledd mellom partene i trippel helix. -Vi har stor erfaring i å initiere innovative forslag og løsninger som støtter opp om kundens strategiske og forretningsmessige mål, sier Hillary Karlson. -Og vår erfaring i å assistere ved implementering av nye initiativer og samarbeide med et stort nasjonalt og internationalt nettverk, er det som gjør en forskjell når det handler om innovasjon og ny teknologi.

BASS har en egen fundingsavdeling som har erfaring og suksess med søknader til regionale tilskuddsmidler, EU midler, nasjonale og private fond så vel som internasjonale pools. De arbeider internasjonalt på tvers av grenser og en nøkkel til dette er deres flerspråklige stab med multinasjonal erfaring. En annen nøkkel er deres aktive og gode nettverk innen regionale medier slik at man sørger for gode formidlingsmuligheter til lokalsamfunnet der de arbeider. -Her i Trøndelag har dere en mye større utfordring enn det vi hadde. Dere er ikke desperate slik vi var på Lolland. Det ligger i hodene deres, og kanskje da spesielt i hodene på politikerene, som skal legge til rette for denne endringen, avsluttet Hillary Karlson til stor applaus.


DETTE MÅ TIL! Hvis Trøndelag og Norge skal være verdensledende på miljøvennlig energiteknologi må vi tenke at det ER mulig å bryte kurven hvor vekst og klimautslipp går hånd i hånd. Vi kan ha vekst og samtidig redusere utslippene. Har vi en rolle å spille? På vindkraft – selvsagt! Sol? Ikke åpenbart, men videreforedling av materiale til eksport. Bioenergi – skog har vi nok av! CCS – forskningssenter og universitet må jobbe sammen! For ikke å glemme vannkraft! Årets trønder, Nils Røkke, klimateknologidirektør i SINTEF, ga oss en oppskrift på hvordan man gjennomfører en ”Tour de technology”. Det er en helårsaktivitet

kunne han fortelle. Oppskriften ble presentert som en klimawok. Vanskelighetsgraden er rød = vanskelig. Holdbarheten er uendelig. Prisen har kort tilbakebetalingstid. For øvrig vil man trenge gode verktøy, skarpe kniver og gode kokker. Kompetanse finnes allerede lokalt. Risikoen i overgangen til kommersialiseringen må reduseres, man vil trenge langsiktig og forutsigbar finansiering, og smarte folk. Det betyr industrielle aktører med et internasjonalt nedslagsfelt. Som krydder trengs næringspolitikk og energipolitikk, lagånd og internasjonalt samarbeid. Resultatet blir ”kortreist mat” og verdiskapning for Norge.

Resultatet blir ”kortreist mat” og verdiskapning for Norge.


Næringslivet som drivkraft for fornybar energi Svenn Utengen, teknologidirektør Statoil startet denne workshopen med å fortelle oss om Statoil som verdensledende teknologiaktør ute og hjemme. -Norge – med sin betydelige olje- og gasseksport, har store potensialet for signifikant eksport av ren kraft – og er godt plassert for å spille en viktig rolle også i utviklingen av neste generasjons energiformer, fikk vi høre fra teknologidirektøren. Dette gir muligheter, men også betydelige utfordringer. Den utfordringen som pr i dag har størst fokus, er klimasaken og dens følger for energietterspørselen. Norge må utvikle teknologi som skal brukes og selges internasjonalt. Statoil og fornybar energi dreier seg om offshore vind, bølger og tidevann, biofuels, geotermisk og sol. -Men hovedutfordringen relatert til disse er å få kostnadene ned, i hele verdikjeden. Vigdis Harsvik, direktør for Innovasjon Norge Sør- Trøndelag, forsatte med å si at -Vi MÅ ha fokus på miljø, det er lønnsomt og vi er moralsk forpliktet! Trøndelag har enorme muligheter med et sterkt og offensivt næringsliv. Innovasjon Norges strategi er å benytte seg av det internasjonale nettverket av utekontor, og vi bruker virkemidler som nettverk, omdømmebygging, kompetanse og finansiering. Det ble vist til flere eksempler på at små og mellomstore bedrifter har lyktes med teknologiutvikling, og mange gode prosjekt er på gang. Hun oppfordret samtidig politikerne med å si at; -Det er ikke nok å si halleluja! Dere må gjøre det også! Bli flinkere til å priori-

tere og få på plass midler til forskningsprosjekt. ”Næringslivet vil og kan” het innlegget til Merethe Storødegård, regiondirektør NHO. Hun kunne melde at ”Vi har areal, vi har kompetanse og vi har vilje. Men vi er prisgitt rammebetingelser fra sentralt hold” Hun etterlyste også mulighet til elektronisk avlesing av strømmen – for alle kunder, også privathusholdninger. Til slutt fikk vi noen ord fra Gerd Janne Kristoffersen, som er stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet. Hun ville understreke at AP er stolte av Statoil og det ansvar de tar i forhold til å redusere utslipp. ”Fossilt brensel kommer til å være her i mange år fremover, det er derfor viktig å finne teknologi som håndterer utslippene” fortsatte hun. Kristoffersen påpekte Innovasjon Norge som en aktiv medspiller for industri og næring, med fokus både nasjonalt og internasjonalt. Hun berømmet også NHO for å ha vært en sentral drivkraft for å få kraftsituasjonen i Trøndelag på kartet, en pådriver for å synliggjøre kraftsituasjonen i Midt-Norge. ”Midt-Norge trenger mer strøm!” – og hun oppfordrer derfor til mer produksjon! Anbefalinger til Trøndelagsrådet: Behold klima og miljø som tema for Trøndelagsmøtet! (Behold fokus og ikke hopp videre!) -Vi trenger kraftig utvidelse av midler til pilottesting. -En regional utdanningspolitikk med sterkt næringsrelevans og med kreativitet som basis. -Behold klima som tema! Tørre prioritere dette – være tålmodige!

Klimautfordringen – distrikstutvikling og landbrukets rolle Landbruk og skogbruk har unektelig noe avleggs og gammelmodig over seg i vår tids vektløse økonomi, hvor mer og mer av verdiskapingen skjer i cyberspace, computing clouds og bloggosfæren. I den grad folk knytter disse primærnæringene til klimautfordringen er det vel først og fremst som problem. Mer feil kan det ikke bli. Gjennom tre engasjerte innlegg fikk deltakerne se hvordan landbruket er en av nøklene til et klimanøytralt samfunn. Fylkesrådsleder i NTFK, Alf Daniel Moen, viste hvordan en gjennomtenkt skogforvaltning kan bidra til å binde CO2. Samtidig representerer skogen en betydelig energikilde. Trønderlåna ble vist som et eksempel på skogens dobbelrolle i klimautfordringen. Denne gamle hustypen binder 180 tonn CO2 i mer enn 100 år. Og når huset rives representerer det varme for to generasjoner. Svein Lilleengen, daglig leder i Bioskiva AS, tok forsamlingen med på en reise til Norges største on-shore gassfelt kalt ”Dagros”. Møkk fra kyr og andre husdyr kan enkelt omsettes til biogass. Andre kilder kan også brukes; matavfall, kloakk, halm og energivekster. Gjennom en systematisk utnyttelse av ressurser som i dag bare blir sett på som avfall, kan et lokalsamfunn på en kostnadseffektiv måte skaffe seg klimanøytral energi fra et kraftverk drevet av biogass. Før forsamlingen begynte workshopen viste Fylkesjordsjefen i Nord-Trøndelag, Anstein Lyngstad, hvordan stortingsmelding 39 (2008/09) ”Landbrukets klimamelding”, kan brukes som et verktøy for de som vil arbeide målrettet med klimautfordringen.

Etter en komprimert og energifylt workshop kom forsamlingen opp med flere anbefalinger til Trøndelagsrådet. Følgende anbefalinger gikk igjen i flere av arbeidsgruppene: • Videreutvikle senteret på Møre som kompetansesenter for klimatiltak og fornybar energi i landbruket i Midt-Norge. Knytt kontakt mellom senteret og Ecopro på Ørlandet. • Initier satsning på småskala biogassanlegg • Fylkeskommunen må pålegges å bygge 0-utslippshus i tre med oppvarming fra fjernvarmeanlegg. • Etablere statlige støtteordinger som fremmer bruk av biogass og en aktiv skogforvaltning. Til slutt oppsummerte ordfører Bjørn Arild Gram sine inntrykk fra arbeidet: -Trøndelagsregionen har alt som trengs for å utvikle klimavennlig energi og et klimavennlig landbruk. Vi har naturressursene og vi har kompetansen. Nå må vi dra hjem og handle, formante Gram til slutt.


Transportknutepunkt og kommunikasjoner -Er flytrafikken en miljøbombe eller en trøndersk mulighet?, spør Jon Sjølander, konsenrdirektør i Avinor. Flytrafikken står i dag for ca. 2 % av de samlede klimagassutslippene i Norge. Det forskes i dag mye på hvilke konsekvenser utslipp som gjøres høyt oppe i lufta kan ha på klima. Værnes flyplass skal, sammen med Oslo Lufthavn Gardermoen, delta i en internasjonal karbonsertifiseringsprosess, på det høyeste nivået. Det stilles miljøkrav til Avinor, men også til alle leverandører og andre med grensesnitt til lufthavnen. Knut Solberg, styreleder Trondheim Interkommunale Havn fortalte oss om det han kaller for ”Midt-Nordens nye transportknutepunkt – et nyskapende og framtidsrettet miljøkonsept” Det er viktig å få gods over fra bil til bane og sjø. Stikkordene er ”logistikk og intermodalt knutepunkt”. Samlastingen må bli mer effektiv. Trailere i Trondheim by er et stort problem; det kjører ca 2300 av dem inn og ut av byen daglig. Trailere har plass til 2 containere, tog har plass til mange fler, mens båter har plass til ca 200-400 containere. For å ta ut maksimale miljøgevinster må mer godstransport over på båt. Og fortrinnsvis båter med miljøvennlig drivstoff. Anne Skomli, regiondirektør Jernbaneverket fortalte videre om ”Slik tar jernbanen en sterkere posisjon i Trøndelag og Norge”. Det arbeides med en konsekvensutredning på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, som skal være ferdig i 2012. Den vil inneholde behovsanalyse, mål, kravanalyse og konseptanalyse. Utgangspunktet er at man i 2040 vil ha et tredobbelt transportbehov

ift i dag. Dette krever en forbedret omlastningskapasitet. Det arbeides også med å redusere tidsbruken på tog fra Trondheim til Steinkjer. I dag tar det litt over 2 timer med tog, og kun 1,5 timer med bil, og tog blir da ikke det naturlige valget for mange. Lars Myraune, Stortingsrepresentant for Høyre oppsummerte med å proklamere at “Det grønne flagget skal til topps i Trøndelag!” Alle etater er ivrige på egne vegne, men det viktige blir koordinering. Dette møtet er viktig selv om det ikke tas noen beslutninger. Viktig for Sør og Nord Trøndelag og møtes for å snakke sammen, samkjøre og koordinere sine innspill. Andre fylker, som for eksempel Møre og Romsdal, er gode til å være samsnakket FØR de deltar i møter… Det kan vi lære noe av, mente han.

Forskningshovedstaden skal styrke seg Prorektor ved NTNU Johan Hustad startet sitt innlegg med å si at i Trøndelag har vi det meste. - Vi har sterke FOU miljøer, sterke industrielle kunnskapsmiljøer, energiressurser, god samhandling lokalt og vi har partnere for nyskaping. Vi har også noen svært engasjerte politikere. – Spørsmålet er om vi har nok handlekraft. Han gikk deretter over til å belyse sammenhengen mellom forsking og næringsliv, der forskningen har en verdikjede som dreier seg om forskning og innovasjon til industrialisering og eksport av nye løsninger og ny teknologi, mens industrien har verdikjeden fra ressurser til energi.

NTNU har seks av åtte sentre for fornybar energi, og er i godt inngrep med de to siste. - Strategien vi følger, er å skape landslag. Vi samler alle de miljøene som områdene for å skape utvikling.

endig at dette skjer både for presåkornfasen og såkornfasen. Dersom dette tørker ut, så vil også kommersialiseringen tørke ut. Han understreket også betydningen av forutsigbarhet i disse virkemidlene.

Han pekte videre på hvordan utviklingen berører mange sider av samfunn og næringsliv, og at NTNU har et naturlig fortrinn på grunn av sin tverrfaglighet.

- Er teknologihovedstaden et mål eller et middel? spurte Tord Lien, stortingsrepresentant for Frp, i sin oppsummering av Workshopen. Han poengterte at det ikke vil være godt nok å ha ambisjon om å bli trøndelags- eller norgesmestre. - Vi må satse på å bli verdensmestre på våre områder.

Berit Rian fra Næringsforeningen i Trondheim, presenterte arbeidet med strategisk næringsplan for Trondheimsregionen og hovedmålene i planen. Planen nærmer seg nå sin fullføring. Et av målene i planen er å gjøre Trondheimsregionen til den mest attraktive storbyregionen. I omdømmeundersøkelsen som nettopp er offentliggjort, havner Trondheimsregionen øverst på lista. Målet er dermed allerede nådd og i årene framover vil oppgaven være å ta vare på denne posisjonen. Anders Lian fra Sinvent, tok for seg hvordan de arbeider med kommersialisering av forskningsresultater. Han fortalte at de begynner å få en solid ”næringskjede” med tilhørende virksomheter. Han viste deretter en imponerende liste over spin off bedrifter fra forskningen ved NTNU/ SINTEF. Den vanskeligste fasen på veien mot kommersialisering er det som kalles ”pre såkornfasen”. Det vil si den fasen der en skal bevise at teknologien er kommersielbar. – i denne fasen er det helt nødvendig med virkemidler i form av pre såkornfond fra myndighetene. Om virkemiddelbruken sa han videre at en må tenke videreføring, videreutvikling og styrking av de virkemidlene som finnes. - Og det er helt nødv-

Han sa at den store utfordringen er overgangen fra petroleum til fornybar energi. – Vi har hele norges universitet for teknologi og natutvitenskap, den nasjonale aktøren på disse områdene. Han viste til et nært og vellykket samarbeid mellom FOU- og industrimiljøene når det gjelder solenergi. – Men når det gjelder vind er vi mer sårbare, og det er helt avgjørende at vi får på plass en pilot vindpark. Vi må være åpne for lokalisering av denne i andre regioner, men det er viktig å sikre at kunnskapsmiljøet blir i Trondheim. Til slutt sa han at vi trenger et løft på realfagskompetanse. - Vi snakker om verdensledende FOU-miljøer, men ikke om verdensledende videregående skoler. Her har kommuner og fylkeskommuner et stort ansvar.


HJEMMELEKSE TIL 2011 Oppsummering av fylkesordfører Tore O. Sandvik Trøndelagsmøtet 2010 ble avsluttet av fylkesordfører Tore Sandvik. Han påpekte at regionen har en særdeles godt forankret fylkesplan med klare målsettinger og ambisjoner. -Nå er tiden inne for å komme ut av klimaregnskapet og over i handling. Vi kan ikke prate oss til fylkesplanens målsetting om 30% reduksjon i utslipp av klimagasser innen 2020. Hjemmeleksa til Trøndelagsmøtet i 2011 er at man begynner å gjennomføre tiltak som man vet virker, sa en engasjert Sandvik. Han foreslo følgende; bytt ut alle oljefyrte kjeler og man har redusert utslipp av klimagasser med 250 000 tonn CO2 ekvivalenter, flytt 20% av bilparken over på elektrisitet og man har redusert med 250 000 tonn til. Listen over tiltak Sandvik gikk igjennom var lang, konkret og realistisk. Her trengs ikke mer kunnskap, planer eller utredninger. Her trengs handlekraft fikk vi høre. Til slutt pekte fylkesordføreren på de muligheter som Trøndelagsmøtet har tydeliggjort. -Vår region har det som skal til; naturressurser og kompetanse. Gjennom samarbeid og målrettet arbeid kan

Trøndelagsregionen ta en ledende rolle på områder som bioenergi, vindkraft og marinteknologi. Og Trønderne er bedre til å samarbeide enn ryktet sier. Vi fikk høre at det allerede er på plass et samarbeid om marinteknologi, reiseliv, samferdsel og kultur. Gjennom samlinger som dette vil stammefølelsen bli sterkere og vi kan få til mer. Det gjorde inntrykk på finansministeren når han skuet utover et samlet Trøndelag som hadde mønstret sine beste indianere fra politikken, næringsliv og akademia. Sammen kan vi få sentrale myndigheter til å bevilge de pengene vi trenger for å gjennomføre tunge tiltak som f.eks å elektrifisere Trønderbanen, avsluttet Sandvik foran et begeistret ensemble av konferansedeltagere.


ETTERORD Hvorfor snakker vi sammen? -Konversasjoner er måten dagens kunnskapsarbeidere oppdager hva de vet og deler med sine kolleger. Og i den samme prosessen skapes ny kunnskap for organisasjoner og nettverk. I den nye økonomien er konversasjonen den viktigste formen for arbeid… eller skarpere sagt, konversasjonen er organisasjonen Alan Webber , tidligere redaktør i Harvard Business Review og grunnlegger av Fast Company. Gjennom cafe seminaret oppdager man at det kollektive geniale er større enn enkeltindividet. Dette blir lett synlig for oss når vi beveger oss fra et bord til et annet. Hva snakker de om her? Hvem er disse menneskene og hvordan tenker de om det jeg er opptatt av? I nyere kvalitative studier av konferansedeltagere og deres læringsutbytte svarer informantene at det beste er pausene og det sosiale opplegget. Fordi da får man snakket med de man vil snakke med, og ikke minst møtt nye mennesker og perspektiver. Det

oppstår uventede koblinger og man kommer hjem med noe man ikke hadde tenkt på før. Det er i de uformelle strukturene og de sosiale nettverkene at nye sannheter om utvikling og endring etableres. Men å møtes er ikke nok. Å høre foredrag er ikke nok. Å drøfte problemstillinger er ikke nok. Poenget er at konversasjonen lever videre uansett om du foretar deg noe eller lar være. Men du har muligheten til og ansvaret for, å dreie den i den retningen som du ønsker, gjennom å snakke med de riktige menneskene i de riktigte organisasjoner og i de riktige nettverkene. Så hvordan skal du som leder, politiker eller forsker bidra til denne konversasjonen mot våre nye felles og ikke minst grønne horisonter? Takk for dansen, denne gangen. Mads Bruun Høy Kaospilot


#TRLAG -konferansen p책

Grønn Horisont  

Magasin for Trøndelagsmøtet 2010. Referater, oppsummering og bilder.

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you