Page 1

Rikke ratter Remas trailere

– Avhengig av lærlinger

Rikke Leirnes Espås stortrives bak rattet på store kjøretøy. Årets lærling i Sør-Trøndelag jobber nå i Rema Distribusjon. Hennes kunnskaper og ferdigheter viser at transportfaget slett ikke bare er for gutter. Og nå vil hun bli tungtransportinstruktør. Møt Rikke og flere prisvinnere i dagens magasin. Foto: Mari Vold/Adresseavisen


Det er utgangspunktet for prosjektet Nasjonal Aksjon lærebedrift som snart er inne i en operativ fase. – Fram til utgangen av neste år er målsettinga at antallet læreplasser skal økes med ti prosent. I dag ligger dette tallet på ca. 34.000, opplyser Eivind Johnsen, seniorrådgiver i NHO avdeling Trøndelag. Antallet nye lærekontrakter årlig er nå ca. 18.000, målsettinga er 19.800. Målet er rett og slett at det innen privat og offentlig sektor skal være nok læreplasser for de som velger yrkesfaglig studieretning. I dag er det for mange som faller fra fordi de ikke får læreplass.

‘‘

Fram til utgangen av neste år er målsettinga at antallet læreplasser skal økes med ti prosent. EIVIND JOHNSEN

– Ti prosent økning er et ganske hårete mål? – Ja, det kreves betydelig innsats fra både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden om målsettinga skal nås. For oss er det derfor viktig å spille på lag med alle gode krefter hvis vi skal greie å møte behovet for fagarbeidere i framtida. Det betyr at også andre organisasjoner i arbeidslivet kobles på aksjonen etter hvert, sier Johnsen.

Eivind Johnsen, seniorrådgiver i NHO avdeling Trøndelag.

Ulike sektorer 80–90 prosent av av lærekontraktene i dag er i privat sektor. Gjennom informasjon og motivasjon overfor næringslivet, skal antallet (om ikke prosentandelen) læreplasser vokse i tråd med behovet. Og selvsagt skal arbeidet med å tilby flere læreplasser i offentlig sektor intensiveres. I dag ligger svært mange, og ikke minst store, kommuner et stykke bak målsettinga om en læreplass per

Krav for å bli godkjent lærebedrift • Enhver virksomhet som kan gi opplæring som fører fram til et fag- eller svennebrev, kan bli godkjent lærebedrift. • Bedriften må kunne gi opplæring i henhold til opplæringsmålene i læreplanen for fagene. • Bedriften må ha en faglig leder. • Bedriftens faglige leder må gjennomgå kurs for faglig leder. • Bedriften må ha en kvalitetssikringsplan – en plan for gjennomføring av læreforholdet.

‘‘

Jeg er mye ute i videregående skole, og treffer mange flotte ungdommer som vil være verdifulle i framtida. KRISTINE SVENDSEN

1.000 innbygger. Prognosene forteller blant annet om et klart økende behov for helsefagarbeidere i årene som kommer. – Blant annet mot denne bakgrunn er det viktig å ha med Kommunenes arbeidsgiver-, interesse- og medlemsorganisasjon (KS) som aktiv medspiller i aksjonen, sier Kristine Svendsen, ungdomssekretær i LO i Nord-Trøndelag. Hun slår fast at offentlig sektor rett og slett ikke har må i fellesskap snakke med gjort nok for å legge til rette bedriftene, informere om for læreplasser. muligheter og regelverk – Samtidig er det også tilknyttet lærlingeviktig med skolering ordninga. Mange Det er en av potensielle bedrifter kjenner lærlinger, eksempelutrolig stor ikke til hvilke krav vis gjennom jobbsom stilles og hva ressurs for søkerkurs som vil man må ha av bedrifter å ha være ett element kvalifikasjoner for en lærling. i den nasjonale å kunne ta imot en aksjonen, sier hun, lærling. Dette må vi men er snar til å legge til gjøre bedre kjent. Det følgende som et avgjørende er en utrolig stor ressurs for utgangspunkt: – Vi og NHO bedrifter å ha en lærling. Jeg er mye ute i videregående skole, og treffer mange flotte ungdommer som vil være verdifulle i framtida. Mange av dem trenger læreplass. De ulike bedriftene og bransjene har en felles utfordring med å rekruttere og skolere fagfolk – heller enn å la andre ta den jobben. Da er de gratispassasjerer, slår Svendsen fast. Det kan for øvrig være grunn til å merke seg at mange kommuner krever at de virksomhetene som skal konkurrere om offentlige oppdrag, må ha et tilbud Kristine Svendsen, ungdomssekretær til lærlinger. i LO i Nord-Trøndelag.

HOLTÅLEN

1 p læ in er a rlin nb n g yg tal ge l re

Prognosene viser at det fram mot 2030 er et stort behov for faglært arbeidskraft i Norge. Ifølge SSB vil behovet være 150.000 nye fagarbeidere. Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Landsorganisasjonen i Norge (LO) har felles interesse av at dette behovet dekkes.

Kommuneoversikt A læ nta l æ rl i l l re ng ka er nd / id at er Fo l ke ta ll

SAMARBEIDER om flere læreplasser

12

2.013

167

6

1.694

282

LEKSVIK

11

3.527

320

ÅFJORD

10

3.257

325

MELDAL

NAMDALSEID

11

3.924

356

MERÅKER

7

2.513

359

HØYLANDET

3

1.264

421

12

5.069

422

5

2.164

432

NÆRØY SNÅSA TYDAL

2

870

435

RISSA

15

6.543

436

FROSTA

6

2.618

436

SELBU

9

4.042

449

NAMSSKOGAN

2

916

458

HEMNE

9

4.221

469

HITRA

9

4.399

488

ROAN

2

987

493

ORKDAL

23

11.429

496

LEVANGER

38

18.922

497

RØYRVIK

1

494

499

OSEN

2

1.020

510

FRØYA

8

4.369

546

BJUGN

8

4.584

573

STEINKJER

37

21.303

575

STJØRDAL

37

22.058

596

VERDAL

23

14.387

625

4

2.569

642

274

176.348

643

FOSNES

1

668

668

OPPDAL

10

6.755

675

NAMSOS

RENNEBU TRONDHEIM

19

12.953

681

MIDTRE GAULDAL

9

6.153

683

RØROS

8

5.604

700

LIERNE

2

1.410

705

VIKNA

6

4.241

706

ØRLAND

7

5.119

731

OVERHALLA

5

3.679

735

17

12.785

752

INDERØY

8

6.682

835

AGDENES

2

1.715

857

MALVIK

SKAUN

7

6.941

991

MELHUS

13

15.392

1.184

GRONG

2

2.409

1.204

VERRAN

1

2.705

2.705

KLÆBU

2

5.930

2.965

LEKA

0

573

FLATANGER

0

1.141

SNILLFJORD

0

981

(Kilde folketall 1.1.2012 SSB)


Godt vertskap for lærlinger Da Rica Hell Hotel i vinter mottok prisen som Årets lærebedrift i Nord-Trøndelag for 2011, var direktør Bjørgvin Thorsteinsson snar til å gi mye av æren til mat- og drikkesjef Arild Vollan. – Med stor entusiasme la han et grunnlag for en ny retning. Rett og slett en visjon og et mål om at vi måtte bli mer opptatt av lærlingearbeid og opplæring, sa direktøren. – Som en konsekvens av at vi tar større ansvar for – Det riktige er at vi for tre–fire år siden satte oss et mål å lære opp egen stab, har mange av de som i årevis om å bli Årets lærebedrift i Nord-Trøndelag, forteller har arbeidet hos oss som ufaglærte, benyttet “den Vollan. – Utgangspunktet var en erkjennelse om at ikke nye given” til å ta fagbrev. bare skoleverket, men også vi, hadde et ansvar Prisutdeleren har også gitt Rica Hell Hotel for å skaffe kvalifisert arbeidskraft. Reiselivshonnør for samarbeidet med fylkeskommunen bransjen hadde på den tid ikke noe godt Ikke bare når det gjelder internasjonalisering. Alle omdømme i forhold til lærlingeopplegg, og skoleverket har lærlinger som ønsker det, kan få ta tre interessen for yrkesfaglige studieretninger ansvar for å måneder av læretida i et annet land ved i videregående skole var ikke så god. skaffe kvalifisert å delta i Leonardo da Vinci-programmet. Konkret har vi på Rica tatt en rekke initiativ, arbeidskraft. – En del av prisen var en sjekk på vi besøker skolene jevnlig, vi inviterer klasser 25.000 kroner... hit og vi stiller til tjeneste som mentorer og – Det er penger som vil gå til et opplæringsi prøvenemnder. (I parentes; Vollan har selv vært fond som bedriften er i ferd med å etablere, et fond leder i prøvenemnda for kokkfaget i Nord-Trøndelag som kan påregne jevne påfyll framover og som skal i 13 år). De siste årene har vi hatt lærlinger innen bidra til å videreutvikle vårt opplæringstilbud, forteller både kokkfaget, resepsjonsfaget, servitørfaget Vollan – som er snar til å legge til at hotellets slagord og konditorfaget. Akkurat nå har vi ni lærlinge“Det Gode Vertskapet” også skal gjelde for de som kontrakter, forteller Vollan, og legger til en viktig får opplæring i bedriften. plusseffekt:

Rica Hell Hotel ble hedret for sitt omfattende arbeid for å skaffe seg selv og bransjen dyktige medarbeidere. Fra venstre: Kjøkkensjef Jostein Austli, mat- og drikkesjef Arild Vollan og direktør Bjørgvin Thorsteinsson.

‘‘

Det er ingen ulempe å være jente i transportfaget.

Rikke Leirnes Espås oppfordrer andre jenter til å satse på transportsektoren. – Det er ingen ulempe å være jente i dette faget, bedyrer hun.

Rikke er et forbilde “Rikke Leirnes Espås’ kontroll av kjøretøy/ vognuttak før kjøring i henhold til vegtrafikklovens bestemmelser, burde vært filmet og vist fram for yrkessjåførlærlinger.” Slik lød en del av begrunnelsen da 20-åringen fra Melhus fikk overrakt prisen som Årets lærling i Sør-Trøndelag. Hun har valgt et noe utradisjonelt yrke til jente å være. Men Opplæringskontoret for transport fikk henne til å fatte interesse for studieretninga. Siden ble det læretid hos grossisten Maske i Trondheim – og da hun sluttet der, hadde Rikke de nødvendige bokstavene på førerkortet. Maske ga henne tilbud om fast ansettelse etter læretida, men interessen gikk i retning av større kjøretøy – og i dag frakter hun varer for Rema Distribusjon. Prisvinneren omtales som sprudlende, lærevillig og serviceinnstilt overfor kundene. Fra å begynne som førerkortløs lærling hos Maske – via dagens jobb hos Rema – går karrieren trolig videre. Rikke sikter seg nå inn mot Statens trafikklærerskole for å bli tungtransport-instruktør, mens drømmen er å bli sensor på opplæringa for tunge kjøretøy hos Statens vegvesen. Slå den, dere gutter!

Hedret for ståpå-vilje og fagkunnskap For noen år siden var ikke Marius Christoffer Hjelde i Verran akkurat noen potensiell kandidat til å ta fagbrev og endatil få ekstra heder for prestasjonen. Han var rett og slett en skolelei 10.klassing med skriveog lesevansker. Men så begynte ting å skje. Han fikk muligheten til å begynne å jobbe i Fosdalen Industrier i Malm. Der ble han godt mottatt – og fikk rett og slett en ny giv. Med verdifull støtte fra bedriften og OTEK (Opplæringskontoret for teknologifag) – samt mye pågangsmot og aksept fra arbeidskamerater underveis – ble vegen lagt i retning av fagutdannelse. I juni 2011 gjennomførte han en spesielt tilrettelagt teorieksamen og deretter ble fagprøven i sveisefaget gjennomført med glans. I løpet av læreperioden tok han dessuten sveisesertifikat. Og ikke nok med det; tidligere i år ble Marius Christoffer Hjelde kåret til “Årets lærling i Nord-Trøndelag”. Et godt eksempel på at hardt arbeid, ståpå-vilje og tilrettelegging gir gode resultater.

Årets lærling i Nord-Trøndelag, Marius Christoffer Hjelde, ble overrakt diplom, blomster og en sjekk på 10.000 kroner av Ann Marit Mevassvik, fylkesråd for utdanning og helse.

MANGE HEDRET FOR GODE RESULTATER

der e h r Me


Hedret lokalt og nasjonalt Virksomheten i Fagnettverk for restaurant- og matfag i Sør-Trøndelag går ikke upåaktet hen. I vinter har de fått både yrkesopplæringsnemndas opplæringspris og den nasjonale kompetanseprisen på Landskonferansen for reiseliv og matindustri i regi av NHO. Fagnettverket består av opplæringskontor, faglige ledere og instruktører fra bedrifter, samt faglærere fra videregående skoler innenfor restaurant- og matfag i Sør-Trøndelag. Fagnettverkets målsetting er å fremme samarbeidet mellom arbeidsliv og skole og mellom skolene. I tillegg har fagnettverket,

som finansieres av Sør-Trøndelag fylkeskommune, fokus på omdømme og rekruttering til bransjene. Opplæringsprisen tildeles bedrifter, organisasjoner eller enkeltpersoner som i særlig grad har bidratt til å gi ungdom og andre mulighet til å få en fullstendig fagutdanning i arbeidslivet.

Med andre ord ingen dårlig honnør å få. Kompetanseprisen skal stimulere til økt innsats, interesse og publisitet innen opplæring og kompetanse. I begrunnelsen for at Fagnettverk for restaurant- og matfag i Sør-Trøndelag tildeles årets pris, heter det blant annet:

Har kandidater – mangler læreplasser Fagfolk innen elektro- og energifagene trengs i stadig større grad for å få dagens moderne samfunnsmaskineri til å fungere. Derfor er det et samfunnsansvar å sørge for at vi gir god opplæring til alle de ungdommene som ser for seg en jobb på dette feltet. Interessen blant de som går i gang med videregående opplæring, skorter det i hvert fall ikke på. Noen ser på lærlinger som en utgiftspost.

Tore Undrum, daglig leder i Elektrofagenes opplæringskontor i Nord-Trøndelag, sliter ikke med rekrutteringa. Søkermassen er stor; 168 ungdommer kjemper om 110 plasser i Vg1. En av tre blir avvist. Per i dag er det ca. 65 plasser på Vg2 Elenergi i fylket, drøye halvparten av de som tas inn på Vg1. Når de skal ut “i læra”, er nåløyet trangt. Lærlingeinntaket i privat og offentlig sektor ligger fra år til annet på ca. 40. – Et tankekors all den tid samfunnet trenger deres kompetanse, sier Undrum – vel vitende om at både elektrikere, energimontører og energioperatører er ettertraktet arbeidskraft. De får jobb alle som en – på landsbasis. – Hva er konsekvensen av at så mange av de som tar utdanning innen elfag ikke kan påregne lærlingeplass umiddelbart? – For elevene betyr det at de ikke kommer seg videre, det danner seg køer ved at tilbudet av kommende lærlinger er større enn etterspørselen. Og en del av dem faller fra. På sikt vil det kunne svekke rekrutteringa av fagfolk til denne viktige delen av samfunnsmaskineriet, sier Undrum.

– Hvorfor er det slik? – Årsakene er selvsagt flere. Noen ser på lærlinger som en utgiftspost, både økonomisk og at det krever en del annen ressursbruk. Og selvsagt har det sammenheng med konjunkturene, rett og slett at det i Nord-Trøndelag ikke er stor nok bygge- og anleggsvirksomhet. Men la meg i den sammenheng få legge til at svært mange av de tallrike småbedriftene er flinke til å ta inn lærlinger jevnt og trutt. Da kunne det vært ønskelig at de virkelig store aktørene i fylket tar en større del av samfunnsansvaret med rekruttering til elektrofagene, og ikke bare tar inn det antallet de strengt tatt trenger selv for å holde seg med kvalifisert arbeidskraft, mener Tore Undrum. Han sier det ikke det ikke i klartekst, men kunne nok ønske seg sterkere politiske føringer fra eierhold for å øke antallet lærlingeplasser i offentlig eide virksomheter. Og enn så lenge er utfordringa at mange vil utdanne seg innen elfagene, skoleverket har tilbudet, samfunnet trenger dem – men for få tar sitt ansvar for den siste delen av skoleringa.

Fagnettverket for restaurant- og matfag i Sør-Trøndelag har mottatt mye heder i det siste. Her er styringsgruppa, fra venstre: Terje Nørstebø (daglig leder i Opplæringskontoret for mat- og servicefag), Åshild Hole (kjøkkensjef hos Banken Restaurant), Geir-Rune Larsen (avdelingsleder på Strinda vgs. avdeling restaurant- og matfag), Oddny Langørgen (faglig leder TINE Meieriet Tunga) og Steinar Iversen (daglig leder i Opplæringskontoret for hotell- og restaurantfag).

“Vinneren har over lang tid utmerket seg i sitt arbeid ved å bedre relasjonen mellom arbeidsliv, opplæringskontor og skole. Formålet har vært kompetanseutvikling gjennom faglig påfyll og erfaringsdeling. Fagnettverket har også et rekrutteringsteam som gir elever i ungdomsskolen en praktisk arbeidsøkt som synliggjør og skaper interesse for de aktuelle fagene.”

19. mars i år kunne Breeze Grønn Frisør på Verdal feire sitt første driftsår. I disse dager har frisørsalongen enda mer å feire: Deres første lærling har svingt saksa i ett år!

ETT ÅR MED LÆRLING Med lærling i hus tjener seks personer til livets opphold ved Breeze Grønn Frisør. Og nettopp det å ha lærling i staben har vært ubetinget positiv opplevelse og erfaring. – Da vi bestemte oss for å ta inn lærling, var det fordi vi innså at vi ville trenge flere medarbeidere. Vi så dessuten på det som en fin utfordring, noe som vi andre også kunne lære mye av, sier daglig leder Rakel Hallem. Men de fast ansatte gikk noen runder før de bestemte seg for å ta inn lærling. Først og fremst på grunn av ansvaret det fører med seg. – Dette var noe vi tenkte mye på og diskuterte skikkelig. Det er jo en utfordring – men samtidig en mulighet. Vi er jo ganske unge selv, og har ikke så mange års erfaring i yrket, sier Hallem. Betenkelighetene til tross valgte de å se positivt på det og satset. – Samtidig har vi fortsatt det teoretiske ferskt i hodet fra skolegang og egen lærlingetid. Vi har jobbet i fjorskjellige bedrifter og har mye å lære bort, sier Hallem som ikke angrer på at Breeze Grønn Frisør knyttet til seg lærling. – Vi har en selvstendig og selvsikker lærling. Det er kjempeviktig for oss. En lærling er jo som regel ikke lønnsom det første året, så vi setter stor pris på hjelpa hun kan gi oss når vi har det travelt. Man tar og gir, sier Hallem. Å ha lærling i hus betyr at bedriften må sette av tid til både opplæring og oppfølging. Hos Breeze går dette greit.

– Mye av læringa går inn i alt vi gjør hver dag. Men selv om de ansatte hos Breeze setter av ressurser på lærlingen, snakker vi ikke her om enveiskommunikasjon. Erfaringa er at lærlingen gir mye tilbake også hva læring angår. – Frisøryrket er jo et kreativt fag, så vi har mye å lære av hverandre hele tida. Vi jobber som team, bruker hverandre hele tida til å diskutere valg vi tar og ser nye muligheter. Som frisør er du aldri ferdig utlært, poengterer Hallem. – Hvordan legger dere til rette for at lærlingen skal trives og få faglig utbytte av lærlingetida? – Vi er medlemmer av Lærlingekompaniet. De har gitt både oss noe å jobbe med og lærlingen en egen perm der hun skal sette seg inn i faget selv. Men uansett hvor travelt det kan være i hverdagen, prioriterer vi å bistå lærlingen vår ved behov. For hun opplever utfordringer hele tida; da er det viktig med trygghet rundt seg, sier Hallem. – Har dere noe å utsette på selve lærlingordninga? – I Nord-Trøndelag møtes ikke frisørlærlingene til tester hos LærlingeDaglig leder Rakel Hallem i Breeze Grønn Frisør har gode erfaringer etter ett år med lærling, her sammen med lærling Trude Hårberg. Foto: Espen Storhaug.

kompaniet, slik som i for eksempel Trondheim. Testene blir tatt i selve salongen lærlingen arbeider i. De er både praktiske og teoretiske, mye likt en svenneprøve. Men det er ikke alltid like enkelt å sette “karakter” på arbeidet til lærlingen, og det hadde vært en fordel å få kvalitetssikret jobben vi gjør bedre. Når det er sagt, legger ikke det noen demper på lysten til å ta inn nye lærlinger. – Jeg er ganske sikker på at vi kommer til å ta inn lærlinger også i framtida. Det er en kjempefin måte å få trent seg selv på i faget. Og vi frisører er jo glade i mennesker, smiler daglig leder Rakel Hallem.


Lærlingen viktig for rekrutteringa Kåre Hynne og Byggmester Grande er viden kjent for sitt engasjement for bruk av lærlinger. De har sågar mottatt utmerkelser for dette arbeidet. Hva er bakgrunnen? – Grande-Gruppen har alltid basert sin viktigste rekruttering gjennom lærlingeordninga. Da får vi unge, motiverte medarbeidere som læres opp i egen bedrift, sier Kåre Hynne. Han er styremedlem og deleier i Grande Entreprenør og leder for utviklingsavdelingen i Grande Konsern. I tillegg er Hynne også styreleder for OBI – Opplæringskontoret for byggfagene i Inn-Trøndelag. Kåre Hynne forteller at fokus på rekruttering gjennom lærlingeordninga har ført til at Byggmester Grande alltid får fornyet bedriften og at de i dag har en produksjonsstab med meget god kompetanse og lav snittalder. – Når svært få av de «eldre» slutter i bedriften, får vi en fin blanding av unge og eldre medarbeidere, sier han. Byggmester Grande er tidligere kåret til årets lærlingebedrift for sitt gode arbeid med lærlinger. – Hva er hemmeligheten? – I 2006–08 var vi nasjonal demonstrasjonsbedrift for arbeid med opplæring og lærlinger. Hovedbegrunnelsen var at vi kunne vise til gode resultater med denne type opplæring. Bedriften bruker egne ressurser på opplæring, og vi prøver alltid å legge til rette for god opplæring. Vi tar imot svært unge mennesker, og da er det mange forhold, i tillegg til den formelle opplæringa som må vektlegges, om kandidatene skal bli gode medarbeidere, sier Hynne. Byggmester Grande har da også et bevisst forhold til å rekruttere lærlinger med ulike oppfølgingsbehov og minoritetsbakgrunn.

– Hvordan er tilgangen på gode håndverkere i 2012? – Kvaliteten på fagarbeidere og lærlinger varierer over tid. Akkurat nå ser vi en styrking i enkelte fag, sier Hynne. – I vår bransje vil det være et stort behov for fagarbeidere også i framtida.

‘‘ Det utdannes altfor få og det har vært slik lenge, sier Hynne som legger til at bransjen er avhengig av innleie fra andre land – og at så lenge dette er mulig – går det rundt. – Men dette er ingen god løsning, og vi må stå på for at flere satser på fagutdanning i vår bransje, sier Hynne – som ser flere utfordringer: – Altfor mange faller fra i «skoledelen» av det fireårige utdanningsløpet. Vi må finne årsaken til dette og sammen med

skolen gjøre tiltak slik at vi får flere igjennom, understreker han. – Har du selv vært lærling? – Ikke i den forstand vi snakker om her. Men min far var byggmester, og jeg hadde min «uformelle læretid» der. Jeg fikk god opplæring og ble utfordret til å finne løsninger i ulike sammenhenger, sier Kåre Hynne – som er utdannet ingeniør, bedriftsøkonom og har mesterbrev i både tømrerog murerfaget.

HER ALT E MULIG – UANSETT Tlf: 74 11 10 00 • www.ntfk.no

Tlf: 73 86 60 00 • www.stfk.no

Tekst, ide, layout og design: Trio Media, Namsos

– Ser du ditt og Byggmester Grandes engasjement som et samfunnsansvar? – Vi har undervegs også jobbet med kandidater som trenger spesiell oppfølging. Vi har ikke alltid lyktes, men noen har vi klart å få videre. I tillegg til at vi føler et samfunnsansvar, mener vi at det finnes et potensial i framtidig arbeidskraft i disse gruppene, sier Hynne – som forteller at Byggmester Grande har som mål at arbeidsstokken til enhver tid skal ha ti prosent lærlinger. Stort sett har det vært flere.

Vi skal minimum ha ti prosent lærlinger.

Æ vil nr 1 2012  

Æ vil nr 1 2012

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you