Isbjørner er ikke et umulig skue på Bjørnøya, og Wegge brødrene hadde med seg nødbluss, signalpistoler, rifle og en pumpehagle med «slugs». De visste at det er lite mat for isbjørner om våren, og at de derfor kan bli ville og desperate. Det sies at det ikke er mange mennesker som kommer tilbake fra Bjørnøya, men Wegge-brødrene hadde andre planer. De tok sine forhåndsregler og følte seg trygge.
De var ikke sikre på hvor mye søppel det fantes på øya, forskjellige beskjeder var blitt gitt, men magefølelsen til Inge sa at det var mye. Det flyter nemlig mye søppel rundt i havet som ender opp på strendene. Wegge-brødrene ryddet strendene ved hver eneste camp. Samlet søppelet i fiskegarn, så det ble holdt i ro. Panteflaskene ble sortert ut, og de lekte flere ganger med tanken på hvor mye øl de kunne få om de tok med alle flaskene hjem og pantet dem.
Bjørnøya, dag 50: Jeg ser over på klokka til Håkon, og det er endelig på tide å stå opp. Vi skal utforske en ny bukt, men den krever en 20 meters rappell (å fire seg ned med tau, red. anm.) ned en frossen foss. Isen danner fantastiske formasjoner som en kunne brukt evigheter på å ta bilder av og filme. Kanskje ingen har vært her før? Hvorfor skulle noen ha tatt seg bryet med det? Vi finner forskjellige ting blant steinene. Havet har skylt i land ting her i mange, mange år. Håkon finner en spritflaske fra fastlandet, den er halvfull og han lurer på hvordan den smaker ...
Bjørnøya, dag 56: Maten er nesten oppspist, og vi har en pulk full av tomflasker istedenfor. Med oss har vi så mange sterke natur opplevelser og gode minner, samt en følelse av at vi endelig fikk tid til å leve ut drømmen vår. En skikkelig tur med brødrene. Ja, for etter hvert kom også hjemlengselen. De fleste av m ålene for turen var gjennomført. De fant bølger og snø, u tfordret terreng som ingen før hadde utfordret. Og de hadde fått kvalitetstiden rundt leirbålet, sammen som brødre. l
Aldri er verden så skimrende og nordlys så vakre som nær Nordpolen.
71