Page 1

Norsk forsvarsindustri – Forsvarsevne, innovasjon og verdiskaping


2015 • Foto: **** • Design og tekst: Burson-Marsteller AS • Trykk: ****

“Today, when companies like Raytheon and Kongsberg team up to produce a fifth-generation naval strike missile; when our equipment is interoperable; when over the last three years, my team at the State Department has authorized nearly 2,000 licenses totaling $1 billion in defense articles to Norway … that shows the positive impact that industry can have not just on our relationship, but also on world events. I think it also shows the depth of this relationship, and the level of trust that exists at the highest levels. Because your work in industry is an opportunity to not only boost bottom lines, but also to strengthen American and Norwegian troops on the front lines.”

Puneet Talwar Leder for Bureau of Political-Military Affairs ved det amerikanske utenriksdepartementet


2015 • Foto: **** • Design og tekst: Burson-Marsteller AS • Trykk: ****

3

¡¡ Innhold

¡¡ Forord

4

¡¡ Norges særegne behov har skapt verdensledende teknologi

6

¡¡ Forsvarsindustrien gir store inntekter til Staten

8

¡¡ Stabile og forutsigbare rammebetingelser for eksport

10

¡¡ Forsvarsindustrien som partner

11

¡¡ Norges sikkerhetspolitiske rammer er endret

12

¡¡ 60 år med norsk kryptoteknologi

14

¡¡ Slagkraftig norsk-amerikansk samarbeid om luftvern

16

¡¡ F-35 - Partner i et av verdens største teknologiprogram

18

¡¡ Samarbeid styrker Forsvaret

20

¡¡ Raufoss tar av med verdensledende rakettmotorteknologi

21

¡¡ Digitale stridskjøretøy vekker oppmerksomhet

22

¡¡ Kampflyprosjekt skaper ny fagutdannelse

24

¡¡ Flygende kikkert trygger norske soldater

26

¡¡ Norske SMBer i forsvarsindustrien

28


4

FORSVARS OG SIKKERHETSINDUSTRIENS FORENING

FSI 2015

Forord Norsk forsvarsindustri styrker forsvarsevnen og bidrar til å ivareta vesentlige nasjonale sikkerhetsinteresser. Norske forhold krever ofte tilpasset materiell for at Forsvaret skal kunne løse sin viktigste oppgave – å forsvare Norge. Derfor er det nødvendig med en forsvarsindustri som har kunnskap om norske forhold og som kan utvikle materiell og systemer tilpasset Forsvarets behov. En uforutsigbar sikkerhetspolitisk situasjon gjør at kravene til leveransesikkerhet øker. Oppstår en sikkerhetspolitisk krise som berører en eller flere nasjoner som leverer materiell til Norge, er det sannsynlig at nasjonen det gjelder vil prioritere egne behov. Det svekker forsvarsevnen. Derfor er norsk forsvarsindustris kompetanse og produksjonskapasitet viktig for vår nasjonale sikkerhet og forsyningsberedskap. Utfordrende topografi, en lang og værhard kyst, store havområder, arktisk klima og begrensede ressurser, har tvunget norsk forsvarsindustri til å finne utradisjonelle løsninger for å utvikle materiell i verdensklasse med begrensede ressurser. Det finnes mange eksempler på dette: Torbjørn Svensgård Administrerende direktør, FSi

Da Norge på slutten av 1980-tallet hadde behov for luftvern som kunne gi nødvendig beskyttelse under krevende norske forhold med høye fjell, dype daler og lange fjorder, utviklet norsk industri et nytt banebrytende luftvernsystem som har blitt et av de ledende i NATO. Systemet brukes nå av syv nasjoner.

Med utgangspunkt i helt unik nasjonal kompetanse om lyd under vann og de helt spesielle oseanografiske forholdene som finnes langs norskekysten, har norsk industri utviklet noen av verdens beste undervannssensorer og kampsystemer for ubåter.

Tidlig på 2000-tallet hadde Sjøforsvaret behov for et langtrekkende presisjons styrt våpen som kunne brukes i skjærgården langs norskekysten under ekstreme værforhold. Norsk industri utviklet Naval Strike Missile (NSM), som er et av verdens mest avanserte missiler. Med NSM som utgangspunkt utvikles nå Joint Strike Missile (JSM) til F-35 for å gi de nye kampflyene nødvendig kampkraft.

Norske løsninger for kommunikasjon-, kommando- og kontroll er blant de mest moderne og effektive i verden. Norske løsninger sikrer Forsvaret bedre kommunikasjon, situasjonsforståelse og evne til stridsledelse. Norsk industri er blant de ledende i NATO på sikre IKT løsninger og krypteringsutstyr.

Norge har lange tradisjoner som produsent av kvalitetsammunisjon med avanserte egenskaper. Norskutviklet ammunisjon bidrar til økt rekkevidde og presisjon for mange våpentyper. Det forlenger den operative levetiden til våpnene, og gir store kostnadsbesparelser. Nå utvikles en helt ny ammunisjon til F-35 som sikrer at flyenes kanon blir mest mulig effektiv mot alle typer mål.


5

Det finnes også mange eksempler på mindre utviklingsprosjekter der norske små- og mellomstore bedrifter, i samarbeid med Forsvaret, har tatt frem innovative løsninger som har bidratt til å styrke forsvarsevnen og ført til kostnadsreduksjoner. Norsk industri har unik kompetanse om mye av det materiellet som kommer til å være en vesentlig del av ryggraden i Forsvaret i mange tiår. Den har også en betydelig produksjonskapasitet. Derfor kan forsvarsindustrien yte et viktig bidrag til å ivareta behovet for leveransesikkerhet, og støtte drift og vedlikehold av Forsvarets materiell i fred, krise og krig. Det forutsetter at industrien også brukes i den daglige driften av Forsvaret: Da sikres hurtigst mulig opptrapping av industriens bidrag dersom situasjonen krever det. Større norske utviklingsprosjekter i norsk forsvarsindustri har som utgangspunkt at materiellet skal kunne eksporteres. Derfor har norsk forsvarsindustri etablert seg i det internasjonale forsvarsmarkedet. Leveranser til utlandet sikrer videreutvikling av teknologi og systemer, og at industriens kompetanse blir opprettholdt og videreført. Det er en forutsetning for at industrien skal kunne være i stand til å understøtte Forsvaret i krise og krig. Eksport av forsvarsmateriell er i seg selv nødvendig for å kunne ivareta nasjonens vesentlige sikkerhetsinteresser. Leveranser til utenlandske kunder gir også stordriftsfordeler, noe som bidrar til å redusere kostnadene ved oppgradering av materiellet over levetiden og få ned Forsvarets driftskostnader. Den relativt store eksportandelen til norsk forsvarsindustri bidrar til store inntekter til Staten i form av skatter, avgifter og utbytte som vi ikke hadde hatt uten nasjonal utvikling av forsvarsmateriell. Norsk forsvarsindustri er godt posisjonert for videre vekst og utvikling. Produktporteføljen består av modne, men moderne løsninger som kan videreutvikles, og finansierte utviklingsprosjekter som i løpet av noen år vil frembringe nye produkter med ytelser helt i forkant av den teknologiske utviklingen. Kombinert med strategiske samarbeidsavtaler og partnerskap med utenlandske aktører, ligger det godt til rette for at eksporten av forsvarsmateriell kan opprettholdes på et høyt nivå i mange år fremover.

Forsvarsindustrien bidrar til økonomisk vekst, arbeidsplasser og industriell utvikling i lokalsamfunn mange steder i Norge. Flere hundre små og mellomstore teknologibedrifter i hele landet er underleverandører og partnere til de store forsvarsleverandørene. Forsvarsindustrien er en lønnsom fastlandsbasert høyteknologisk eksportindustri. I en tid da mange bedrifter med tilknytning til offshorevirksomheten har store utfordringer, opplever forsvarsindustrien økt etterspørsel internasjonalt og økende ordrereserver. Skal norsk forsvarsindustri forbli en attraktiv leverandør og ettertraktet utviklingspartner som styrker forsvarsevnen og bidrar til økonomisk vekst og utvikling i Norge, forutsetter det imidlertid at industrien har rammebetingelser i hjemmemarkedet som de våre konkurrenter har i sine hjemmemarkeder. Først og fremst handler det om at norsk industri må foretrekkes når Forsvaret skal utvikle eller anskaffe materiell og systemer som er innenfor de teknologiske kompetanseområdene som Stortinget har besluttet er en del av nasjonens vesentlige sikkerhetsinteresser. Videre må Forsvarets anskaffelser fra utlandet brukes til å bryte ned handelshindringer og sikre markedsadgang for norske systemer og løsninger som faller innenfor de nevnte kompetanseområdene. Da må det stilles krav om forpliktende industrisamarbeidsavtaler ved alle store anskaffelser til Forsvaret fra utenlandske leverandører. Dersom dette gjennomføres på en systematisk og målrettet måte og praktiseringen av eksportkontrollregelverket ligger fast, vil forsvarsindustrien forbli en viktig bidragsyter til forsvarsevnen og fortsette å være et teknologilokomotiv som sikrer store inntekter til Staten og gir et viktig bidrag til omstillingen av Norge.


6

FORSVARS OG SIKKERHETSINDUSTRIENS FORENING

FSI 2015

Norges særegne behov har skapt verdensledende teknologi Det norske forsvaret skal beskytte et land med en av verdens lengste kystlinjer, dype fjorder, høye fjell og utallige øyer, holmer og skjær. Teknologien må være fleksibel, fungere under ekstreme værforhold og tåle kulde og snøstorm like godt som varme og sol. Disse kravene har skapt en forsvarsindustri som nå leverer verdensledende teknologi.

¡¡

¡¡ ¡¡ ¡¡ ¡¡ ¡¡

Foto: FSi

Norske soldater må ha teknologi som er tilpasset norske forhold. Forsvarsteknologi utviklet i utlandet er i mange tilfeller tilpasset en helt annen virkelighet enn den de norske soldatene står overfor. Den norske forsvarsindustrien har gjennom flere tiår samarbeidet nært med Forsvaret for å utvikle teknologi som er spesialutviklet for oppgaven. Et eksempel på dette er sjømålsmissilet Naval Strike Missile, utviklet av Kongsberg Defence Systems, som er i stand til å manøvrere i lav høyde mellom holmer og skjær og skille mellom fiendtlige militære fartøy og sivile fartøy. Teknologien er unik og har skapt betydelig internasjonal interesse.

Produktporteføljen i norsk forsvarsindustri består i stor grad av delsystemer som kan integreres på mange plattformer. Det har gjort det mulig for forsvarsindustrien å posisjonere seg som underleverandør til mange av de store globale forsvarsleverandørene i både USA og Europa. Forsvarsindustrien har en vesentlig høyere FoU-andel enn annen norsk industri. Hele ti prosent av omsetningen går tilbake til teknologisk forskning og utvikling. Det tilsvarer over 1,1 milliarder kroner. Fem prosent av næringslivets samlede forskning og utvikling foregår i forsvarsindustrien. Forsvarsindustrien har også en positiv

effekt på annen norsk industri som samhandler med forsvarsindustrien. Norske forsvarsbedrifter bidrar til verdiskaping og høykompetansearbeidsplasser i distrikts-Norge. Samlet er den årlige omsetningen i forsvarsindustrien på mer enn 11 milliarder kroner, med en sysselsetting på omlag 5 000 årsverk fordelt på bedrifter i 16 fylker.


7

Nøkkelfakta om forsvarsindustrien i Norge (2014)

¡¡

Antall arbeidsplasser: 4770 årsverk, fordelt på 16 fylker

¡¡

Antall bedrifter: 119

¡¡

Verdiskapning: 880 000 kr. per årsverk

¡¡

Samlet omsetning: 10,9 mrd. kr.

¡¡

Samlet eksport: 4,1 mrd. kr.

¡¡

Investering i forskning og utvikling: 1,1 mrd. kr. FORSVARSSEKTORENS INVESTERINGER I FORSKING OG UTVIKLING | Mill. kr. (KPI, 2014=100)

Kilde: FFI Foto: FSi

+ 2% FORSVARSSEKTORENS INVESTERINGER I FORSKING OG UTVIKLING | Mill. kr. (KPI, 2014=100) 1258 1025

1084

1061

+ 2%

1154

1142

1258 1154

1142

1084

1061

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2009

2010

2011

2012

2013

2014

1025

FORSVARSRELATERTE ÅRSVERK | Mill. kr. (KPI, 2014=100)

+3% FORSVARSRELATERTE ÅRSVERK | Mill. kr. (KPI, 2014=100) 5019 4154

4307

4500

+3%

5019 4154

2009

4307

2010

4500

2011

2012

4755

4770

4755

4770

2013

2014


8

FORSVARS OG SIKKERHETSINDUSTRIENS FORENING

FSI 2015

Forsvarsindustrien gir store inntekter til Staten Det er bred enighet i Forsvaret og på Stortinget om at norsk forsvarsindustri er en viktig bidragsyter til Norges totale forsvarsevne. En analyse utført av rådgivningsselskapet EY viser at Staten får tilbake nesten hele beløpet Forsvaret anskaffer for fra norsk forsvarsindustri. Analysen viser at den norske staten får tilbakeført en relativt sett større andel av sine kostnader til utvikling og anskaffelse av forsvarsmateriell, sammenlignet med andre land. Eksempelvis viser studier fra USA og Storbritannia at anskaffelser fra egen forsvarsindustri genererer henholdsvis 10 og 36 prosent av anskaffelsesverdien tilbake til staten i form av skatter og avgifter.

En gjennomgang av regnskapstall fra tre av Norges største forsvarsindustribedrifter, Kongsberg Defence & Aerospace, Nammo AS og Thales Norway AS viser at for hver krone Forsvaret kjøper materiell for fra disse tre virksomhetene, får staten tilbake 99 øre i form av skatter, avgifter og utbytte. Analysen som det internasjonale rådgivningsselskapet EY la frem i mars 2015, er basert på regnskapstall i perioden 2009-2013. Når EY har målt statens inntekter er ikke positive ringvirkningseffekter som nasjonal teknologiutvikling, kompetanseutvikling, verdiskaping i næringsklynger og regional utvikling inkludert. Både Nammo AS på Raufoss og Kongsberg Defence & Aerospace på Kongsberg er hjørnesteinsvirksomheter.

Det er den høye eksportandelen til norsk forsvarsindustri som sikrer at norske myndigheter får tilbake tilnærmet hver krone av sine kjøp. Dette synliggjør verdien av det nære samarbeidet mellom forsvarssektoren og forsvarsindustrien.

Samarbeidet bidrar til utvikling av teknologi på et meget høyt nivå, noe som gjør produktene attraktive også i andre markeder. Innovasjon gir også betydelige ringvirkninger i sivil industri og hos underleverandørene. Forsvarsindustriens viktigste oppgave er å styrke den norske forsvarsevnen. Forsvarsindustrien sikrer at forsvaret får spesialutviklet materiell, kompetanse, økt utholdenhet og forsyningssikkerhet. Den ferske analysen viser at statens kjøp fra norsk forsvarsindustri i tillegg generer store inntekter til Staten.

MODELL AV STATENS KOSTNADER OG INNTEKTER MOT NORSK FORSVARSINDUSTRI (2008-13) 99% 1 664

1 664

Statens kostnader

1 664

768

Personalskatt og arbeidsgiveravgift

281

Selskapsskatt

358

Statlige utbytte

237

Skatt/avgift norske underleverandører

Statens inntekter

Mrd. kr.

Foto: FSi


9

Norsk forsvarsteknologi gir spin-off til andre næringer Fra rakettmotor til gril Utviklingen av nye rakettmotorer av komposittmaterialer ved Raufoss ASA tidlig på 1990 tallet la grunnlaget for etableringen av det som i dag er Hexagon Composites ASA. Videreutvikling av forsvarsteknologi har lagt grunnlaget for en internasjonal industrisuksess som gir et viktig bidrag til å redusere klimautslippene gjennom å legge til rette for bruk av miljøvennlig gass som drivstoff for energieffektive busser og andre nyttekjøretøyer som f. eks gaffeltrucker. Produktene har også fått utbredt anvendelse i fritidsmarkedet til bruk i bl.a. griller og terrassevarmere. Hexagon Composites ASA omsetter i dag for mer enn 1,5 mrd. kroner og har mer enn 140 ansatte i Norge.

Foto: Kongsberg Maritime

Ubåtteknologi i oljeindustrien For å kunne legge rør, bore brønner eller produsere olje og gass fra store havdyp er flytende installasjoner på overflaten avhengige av et styringssystem som gjør det mulig å ligge stille i en bestemt posisjon uavhengig av vær og vind. Derfor er nesten alle offshorefartøyer og rigger utstyrt med Dynamisk posisjonering (DP) som ved hjelp av et stort antall sensorer, kombinert med data om fartøyets fysiske egenskaper, automatisk styrer hastighet og retningen på propeller slik at skipet eller riggen kan holdes i nøyaktig posisjon. Dynamisk posisjonering bygger på forsking og teknologiutvikling fra NTH (NTNU) og Kongsberg våpenfabrikk som hadde som mål å ta frem nye datamaskinbaserte systemer for kampledelse og ildledning til Sjøforsvarets Ubåter av Kobben-klassen på 1970-tallet.

Foto: Courtesy Kongsberg Maritime

Kongsberg Maritime AS er i dag verdensledende på DP-systemer til offshoremarkedet og andre maritime formål. Bl.a. har cruiseindustrien installert DP på de fleste av sine skip. Dette gir en betydelig miljøgevinst da det f. eks. gjør det mulig å unngå å ankre opp på korallrev.

Missilteknologi i kontrolltårnet I august 2015 inngikk Kongsberg Defence and Aerospace AS (KDA) en kontrakt med Avinor på 400 millioner kroner om å levere en komplett løsning for å fjernstyre kontrolltårnene på 15 norske flyplasser. Løsningen bygger på gjenbruk av sensorteknologi som er utviklet for KDAs missiler og avansert kamerateknologi utviklet for kontroll av fjernstyrte våpenstasjoner. I et partnerskap med en annen norsk bedrift, Indra Navia AS i Oslo, som har utviklet et integrert visualiseringssystem som allerede er i bruk på flyplassene i bl.a. London, Paris, Dubai og Beijing, har KDA tatt frem en komplett systemløsning som vil gi store kostnadsbesparelser for leveransene av kontrolltårntjenester og økt operativitet på 15 norske flyplasser. Løsningen vekker stor oppmerksomhet internasjonalt og forventes å gi betydelige eksportkontrakter på sikt. Det er også et betydelig potensial for gjenbruk for andre formål, både militære og sivile.

Foto: Courtesy Kongsberg Maritime


10

FORSVARS OG SIKKERHETSINDUSTRIENS FORENING

FSI 2015

Industrien må ha stabile og forutsigbare rammebetingelser for eksport Norsk forsvarsindustri trenger stabile og forutsigbare rammer for eksport av forsvarsmateriell som er internasjonalt omforente slik at nasjonale eksportkontrollreguleringer ikke blir konkurransevridende. Samtidig er industrien avhengig av like konkurransevilkår for kunne sikre seg eksportkontrakter som gir skalafordeler og tilgang til ny teknologi. Norge har et av verdens strengeste regimer for eksport av forsvarsmateriell. Norge er også en drivkraft for å etablere internasjonalt bindende avtaler for handel med forsvarsmateriell. NATO og et styrket nordisk samarbeid er viktige rammer for å sikre enhetlig praksis for eksportkontroll og like vilkår for markedsadgang. Den norske forsvarsog sikkerhetsindustrien støtter Norges arbeid på dette området. Forsvarsindustrien er avhengig av eksport for å realisere skalafordeler og få tilgang til ny teknologi og kritisk kompetanse. Et viktig særtrekk ved forsvarssektoren er den ekstremt lange levetiden til produkter og systemer. En levetid på mer enn 30 år er ikke uvanlig. Stabile og forutsigbare rammevilkår er derfor nødvendig for at norsk forsvarsindustri skal være en attraktiv samarbeidspartner og leverandør internasjonalt.. Ensidige norske tiltak vil ikke kunne bidra til økt internasjonale sikkerhet, men vil svekke norsk industris konkurranseevne og Norges posisjon i internasjonale fora som for eksempel NATO.

Et enda bedre fungerende internasjonalt åpenhets- og kontrollregime vil kunne bidra til like konkurransevilkår. Det vil være en fordel for norsk industri. Så lenge norsk praksis allerede oppfyller de internasjonale åpenhetsog kontrollregimer vi har sluttes oss til, bør det stilles like strenge krav til andre. Med norske tiltak som harmonerer med det internasjonale åpenhets- og kontrollregimet, sikres industrien like konkurransevilkår. Det skaper grunnlag for vekst og videreutvikling av norsk forsvarsindustri, slik at vi også i fremtiden kan sikre Norges posisjon i internasjonale fora.

Foto: FSi

For at Norge fortsatt skal ha tilgang til en nasjonal forsvarsindustriell kompetansebase i verdensklasse, må den kunne konkurrere i viktige vekstmarkeder på lik linje med leverandører fra andre allierte land. En omforent og forutsigbar praktisering av eksportkontrollen styrker konkurranseevnen til den norske forsvarsindustrien.

Foto: FSi


11

Forsvarsindustrien som partner ”Det er viktig at vår forsvarsindustri beholder sin kompetanse, kunnskap og konkurransekraft for å sikre at Forsvaret får nødvendig tilgang på materiell og kompetanse.” Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i forbindelse med

lansering av ny stortingsmelding om forsvarsindustrien 

Forsvarsindustrien er en viktig partner for Forsvaret. Flere produkter fra norske forsvarsbedrifter har utviklet seg gjennom et tett samarbeid mellom industrien, Forsvarets forskningsinstitutt og Forsvaret som bruker og kravstiller. Det vellykkede samarbeidet bidrar til at vi utnytter vår samlede kompetanse optimalt og til at industrien har produkter som ikke bare er konkurransedyktige internasjonalt, men i flere tilfeller også er blant verdens beste. Vi har en felles interesse i å opprettholde og videreutvikle et vellykkede partnerskap. Det er fordelaktig for Forsvaret og bidrar samtidig til å fremme en konkurransedyktig, norsk forsvarsindustri. Ine Eriksen Søreide Forsvarsminister

Den høyteknologiske kompetansen og erfaringen som norsk forsvarsindustri besitter betyr selvsagt mye for Forsvaret, men har også betydning for øvrige deler av samfunnet som nyter godt av teknologi opprinnelig utviklet for militære formål. I en tid der flere bransjer og næringer har utfordringer, er det betryggende at norsk forsvarsindustri, med tusenvis av høyteknologiske arbeidsplasser, bidrar til at Norge har flere bein å stå på. Norge har et stort mangfold av bedrifter innenfor forsvars- og sikkerhetsindustrien, og produktspekteret er stort. Vi er et lite land, men forsvarsindustrien vår løfter langt mer enn sin vekt internasjonalt. Dette kan vi alle være stolt av. Norge bruker ca. 20 prosent av forsvarsbudsjettet til investeringer. I en utfordrende sikkerhetspolitisk situasjon er det spesielt viktig at disse investeringene gir mest mulig forsvarsevne. Forsvarssektorens materiellinvesteringsportefølje er omfattende og kompleks. Forsvaret anskaffer gjerne materiell som skal leve i flere tiår, og det er nødvendig å velge løsninger som kan vedlikeholdes , oppdateres og opprettholde sin kapasitet i lange perspektiver. Langsiktighet er krevende. Det krever tøffe prioriteringer og konsistent satsing over tid. Små nasjoner kan ikke være gode til alt, men norsk forsvarsindustri er svært dyktige på en rekke områder, og det må vi sørge for å utvikle videre. Sammen må vi finne den rette balansen og prioritere slik at vi velger riktig og videreutvikler de områdene vi allerede er gode på. Grundig planlegging, tydelige mål og realistiske rammer, er et premiss for vellykket gjennomføring av prosjekter. Underveis er vi helt avhengige av at industrien hjelper oss med å komme i mål med de riktige prosjektene, til rett tid og med en effektiv bruk av fellesskapets midler. Langt på vei har vi i Norge funnet en samarbeidsstrategi som virker. Vi fortsetter på dette sporet, samtidig som vi stadig søker forbedringer. Dette vil bidra til at vi opprettholder og videreutvikler en internasjonalt konkurransedyktig norsk forsvarsindustri.


12

FORSVARS OG SIKKERHETSINDUSTRIENS FORENING

FSI 2015

Forsvarsindustrien er en integrert del av norsk forsvarspolitikk En kompetent forsvarsindustri i Norge gir viktige bidrag til nasjonal sikkerhet, og er en del av de samlede ressursene samfunnet kan benytte for å sikre en best mulig nasjonal beredskap. Forsvaret er avhengig av den kompetansen som industrien besitter, ikke bare for materielleveranser, men også for å opprettholde kompetanse på kritisk materiell.

Foto: FSi

Et sterkt og høyteknologisk forsvar er viktigere enn på lenge. Etter en lang periode med store kutt i forsvarsbudsjettene i flere allierte land og med en flat utvikling i norske budsjetter, er det nå tegn til at forsvarsinvesteringer får høyere prioritet. På NATO-toppmøtet i Wales i 2014 ble medlemslandene enige om å øke forsvarsutgiftene til to prosent av bruttonasjonalprodukt. Få land har nådd målet, men USA har tydelige forventninger til at de andre NATOlandene bidrar mer til alliansen.

Hva betyr dette for norsk forsvars- og sikkerhetsindustri? Endringene i de sikkerhetspolitiske rammene vil føre til økt oppmerksomhet rundt Norges forsvarsindustrielle kompetanse. Vår egen industri er skreddersydd norske forhold og behov og er en forutsetning for et kompetent og relevant forsvar av Norge. Forsynings- og materiellberedskap er viktig for å ivareta nasjonal sikkerhet. En sterk norsk forsvars- og sikkerhetsindustri bidrar til at Forsvaret har relevant kompetanse, nødvendig materiell og tilstrekkelige vedlikeholdsressurser. Na-

sjonale løsninger for utvikling, produksjon og vedlikehold av kritisk materiell sikrer vår nasjonale handlefrihet og forsyningssikkerhet


13

Foto: FSi

Foto: FSi

Foto: FSi


14

FORSVARS OG SIKKERHETSINDUSTRIENS FORENING

FSI 2015

60 år med norsk kryptoteknologi i en verden full av hemmeligheter For 60 år siden begynte Thales Norway som første bedrift i Norge å utvikle kryptoprodukter. Dette var starten på den moderne kryptoutvikling her til lands. Nasjonal kompetanse på høygradert krypertingsteknologi er svært viktig for Norges forsvarsevne.

Foto: Thales

Å kunne kommunisere effektivt og uten at potensielle fiender kan avlytte kommunikasjonen er helt avgjørende for et lands nasjonale sikkerhet. Mange historikere mener at de alliertes knekking av Tysklands Enigma-kode var et viktig bidrag til å vinne andre verdenskrig. Midt i Oslo sentrum sitter noen av verdens fremste ingeniører på krypto. Teknologien de har utviklet har fått internasjonal oppmerksomhet. Det nære samarbeidet med Forsvarsdepartementet, Forsvaret og Nasjonal sikkerhetsmyndighet, har bidratt til å skape suksessen. Det norske forsvaret er avhengig av et industrielt utviklingsmiljø med ansatte som har dyp teknisk kompetanse.

Samtidig får industrien tilgang til verdifull operativ erfaring fra brukerne i Forsvaret. Overvåkningsskandaler i flere land har vist hvor sårbare moderne kommunikasjonssystemer er og hvor viktig det er å ha nasjonal kontroll på kritiske systemer og teknologier. På denne måten bidrar Thales og resten av forsvarsindustrien til Norges forsvarsevne og nasjonale sikkerhet. Thales’ kryptoportefølje har utviklet seg til å omfatte hele verdikjeden, fra nøkkelproduksjon, distribusjon og regnskap til selve krypteringsapparatet tilpasset ulike miljøer, fra strategisk til taktisk nivå. Thales’ systemer er med på å sikre informasjonsinfrastrukturen i kritiske operasjoner. Med sine høygraderte kryptoløsninger har Thales i lengre tid vært hovedleverandør til NATO og flere medlemsland. Produktene er i dag godkjent for kommunikasjon på nivåer som

«strengt hemmelig» og «Cosmic Top Secret». Dette er godkjenninger og kvalitetsstempel som er oppnådd gjennom en lang tradisjon og nasjonal satsning på kompetanse og produktutvikling. Forsvarsdepartementet har gjennom sin politikk for samarbeidet mellom Forsvaret og norsk industri på IKTområdet vist at de ønsker å legge til rette for å videreutvikle norsk industris kompetanse til å understøtte Forsvarets behov innenfor kryptosikkerhet for høygraderte løsninger. Det nære samarbeidet mellom norske myndighetsaktører og industrien er helt avgjørende dersom kryptosuksessen skal videreutvikles fra Norge.

Foto:


15

Foto: Thales

” Thales’ suksess er bygget på et åpent og nært samarbeidet mellom Thales, Forsvaret og NSM. Norge har stor troverdighet som en betydelig leverandør av kryptoutstyr til NATO.”

Fungerende direktør i NSM Anette Tjaberg


16

FORSVARS OG SIKKERHETSINDUSTRIENS FORENING

FSI 2015

Slagkraftig norsk-amerikansk samarbeid om luftvern – internasjonal suksess med bred nasjonal industrideltakelse Luftvern er blitt den mest vellykkede eksportsatsingen i norsk forsvarsindustri takket være et langt og godt samarbeid mellom Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) og Raytheon Company fra USA, som er en verdensledende produsent av missiler, radarer og missilsystemer.

Foto: FSi

Samarbeidet med amerikansk industri har pågått i mer enn 30 år. Den første samarbeidsavtalen ble signert i 1991, da både Raytheon og KDA så nytten av å etablere et langsiktig internasjonalt industrisamarbeid. Å være en attraktiv norsk teknologipartner for én av verdens største forsvarsleverandører er helt avgjørende for eksport av luftvernsystemer. Spesielt satsingen på luftvernsystemet NASAMS, som brukes av Forsvaret i Norge, har vært en suksess. Luftvernsystemet NASAMS er satt sammen av komponenter fra både Raytheon og KDA. Denne gjensidige avhengigheten gir økt konkurransekraft i det internasjonale markedet og betydelig verdiskapning i Norge. Over 100 norske små og mellomstore bedrifter har gjennom årene levert

Foto: FSi

hardware, software og tjenester til luftvernprosjekter. En av disse bedriftene er det norske selskapet Kitron som tilbyr tjenester innen produksjon av elektronikk. Arendalsbedriften med rundt 300 ansatte samarbeider med KDA på en rekke programmer om å levere elektronikk til forsvarssystemer, og leverer også elektronikk til JSMprogrammet (Joint Strike Missile). Eksport av luftvern fra KDA så langt i samarbeidsperioden er på om lag 12 milliarder kroner og, har gjort innovasjon, teknologiutvikling og en stabil vekst av høyteknologisk kompetanse mulig. Et eksempel på innovasjon og anvendelse av teknologien er kommando- og kontrollenheten i luftvernsystemet NASAMS. NASAMS er anskaffet av syv nasjoner, bl.a. USA, der systemet har levert døgnkontinuerlig

kontinuerlig beskyttelse av luftrommet over Washington D.C. siden 2005. NASAMS regnes som det beste luftvernsystemet i sitt segment i verden i dag. Samarbeidsavtalen Mellom Raytheon Company og KDA har blitt fornyet flere ganger siden 1991, senest under Paris Air Show i 2015. Det er langsiktighet, gjensidig avhengighet og felles styrket konkurransekraft som har skapt det fruktbare samarbeidet mellom Raytheon og KDA. Sterk støtte fra norske myndigheter, som i begynnelsen stilte krav og brukte gjenkjøpsavtaler som virkemiddel for å få etablert samarbeidet, var helt avgjørende for etableringen.


17

¡¡

NASAMS Kommando- og kontrollsystem fra KDA

Foto: FSi

¡¡

Dr. Tom Kennedy, CEO i Raytheon Company, og Harald Ånnestad, president i Kongsberg Defence & Aerospace AS, signerer Teaming Agreement under Paris Air Show 2015

Illustrasjon: KDA


18

FORSVARS OG SIKKERHETSINDUSTRIENS FORENING

FSI 2015

F-35 - Norsk industri er partner i et av verdens største og mest avanserte teknologiprogram Anskaffelsen av F-35 har gitt norsk industri muligheter til å bli leverandør i et av verdens mest avanserte teknologiprogrammer. For de som har passert nåløyet og vunnet kontrakter er programmet en unik strategisk mulighet. Produksjonen vil fortsette i mer enn 20 år og det planlegges å produsere 100-150 fly pr år når programmet etter hvert kommer opp på maksimal produksjonstakt. Det er imidlertid ikke gitt at bedriftene som nå er valgt som leverandører forblir leverandører i hele programmets levetid. Kontinuerlig forbedring og effektivisering av prosesser er en forutsetning for å bli i programmet. Samtidig kan det komme nye muligheter som følge av at det blir behov for alternative leverandører eller at leverandører blir skiftet ut. Ved overleveringen av det første norske flyet i september 2015 hadde norsk forsvarsindustri inngått kontrakter til en verdi i underkant av 3 mrd. kr. Fly og motorleverandørene har presentert en industriplan som har et omfang på om lag 30 mrd. kr. Denne er imidlertid beheftet med betydelig risiko i forhold til gjennomføring og så langt er potensialet innenfor de områdene det så langt er inngått kontrakter i størrelsesorden 20 mrd. kr. 8 norske bedrifter er så langt leverandører til programmet. Bedriftene som deltar i programmet må gjennom en omfattende prosess for å bli kvalifisert som leverandør. Det innebærer at deltagelse i programmet medfører et betydelig kompetanseløft som kvalifiserer bedriftene til å bli leve-

randør til andre avanserte teknologiprogrammer utenfor F-35 programmet og med F-35 som referanse. Selv om F-35 programmet tilfører bedriftene som deltar betydelig kompetanse, er det i hovedsak snakk om produksjon av deler og komponenter som er utviklet av leverandørene av flyet og deres største underleverandører. Så langt har programmet i liten grad bidratt til å styrke og videreutvikle norsk forsvarsindustris posisjon innenfor nisjene der vi kan levere egne løsninger. Derfor er det avgjørende for at F-35 programmet skal bli en industriell suksess at de nasjonale følgeprogrammene JSM og APEX blir vellykkede. For å tilføre F-35 den operative kapasiteten som Luftforsvaret behøver mot både overflatemål på sjøen og landmål, utvikler Kongsberg Defence and Aerospace Joint Strike Missile (JSM). Tredje og største trinn av utviklingsprogrammet for JSM samt integrasjon internt i F-35 ble godkjent av Stortinget våren 2014, og er med en ramme på 4190 mill. kr, det største teknologiutviklingsprogrammet i norsk landbasert industri noensinne. Prosjektet skal ta frem et langtrekkende presisjonsstyrt missil som integreres i det innvendige våpenrommet på F-35 slik at flyet kan operere med missilet uten at det forringer flyets lav-signatur og dermed evnen til å unngå å bli oppdaget med radar. Missilet er så langt det eneste i sitt slag som er besluttet integrert på F-35. Dette åpner store muligheter for at flere land velger å få F-35 levert med et

norskutviklet missil som hovedvåpen. Australia har sluttet seg til programmet som utviklingspartner og er med og finansierer videre utvikling. KDA og Raytheon i USA har inngått et samarbeid som omfatter markedsføring og eventuelt produksjon av JSM i USA. JSM er det eneste skreddersydde sistegenerasjonsmissilet til verdens mest moderne kampfly, og markedspotensialet i partnerlandene anslås å være inntil 25 mrd. kr. Det andre nasjonale følgeprogrammet som er av stor viktighet er utviklingen av en ny 25 mm ammunisjon med gode egenskaper mot både harde og myke mål. F-35 har begrenset kapasitet til å bære ammunisjon og det er derfor viktig å ha en type ammunisjon som kan bekjempe et bredt spekter av mål. Kontrakt om utvikling av APEX ble inngått i 2010. Ammunisjonen er i ferd med å bli kvalifisert for flyet. Integrasjonen finansieres av Norge og Australia. Det forventes at flere partnerland vil anskaffe ammunisjonen etter hvert som det blir levert fly. Markedspotensialet er anslått til 10 mrd. kr. Utviklingen av APEX innebærer en helt ny type ammunisjon som vil kunne få anvendelse på mage andre plattformer enn F-35 og teknologien kan gjenbrukes i forskjellige kalibre, Etter hvert som flyene kommer i operativ drift vil det bli behov for vedlikehold og reparasjoner. Dette representerer en ny mulighet for norsk industri forutsatt at forholdene blir lagt til rette.


19

NORSKE LEVERANDØRER TIL F-35

¡¡

KONGSBERG DEFENCE AND AEROSPACE LEVERER FREMRE DEL AV HALEFINNE OG ROR I KOMPOSITT OG TITAN, SAMT ET UTVALG AV KOMPOSITTPANELER TIL FLYKROPPEN. VIDERE LEVERER OGSÅ KDA UTVENDLIGE OPPHENG FOR MISSILER, BOMBER OG VÅPEN/SENSOR-PODDER

¡¡

BERGET AS PÅ NOTODDEN LEVERER KOMPLEKSE MASKINERTE DELER TIL F-35

¡¡

AIM NORWAY PÅ KJELLER OG RYGGE, HAR INNGÅTT KONTRAKT OM OVERFLATEBEHANDLING OG SAMMENSTILLING AV HALEROR OG HORISOTNTALE STABLISATORER OG EN AVTALE OM NØDVENDIGE TILTAK FOR Å FORBEREDE VEDLIKEHOLD AV MOTORER

¡¡

KITRON AS I ARENDAL LEVERER AVANSERT ELEKTRONIKK TIL F-35

¡¡

GKN AEROSPACE NORWAY PÅ KONGSBERG PRODUSERER LPT-AKSLINGER TIL F-135 MOTOREN

¡¡

JOTNE AS I OSLO LEVERER INFORMASJONSTEKNOLOGI

¡¡

TECHNI AS I BORRE LEVERER MONTERINGSRACK FOR ELEKTRONIKK

¡¡

NAMMO GRUPPEN PÅ RAUFOSS LEVERER APEX-AMMUNISJON MED TILHØRENDE ØVINGSAMMUNISJON

¡¡

APPLICA TRAINING SYSTEMS AS I KRISTIANSAND HAR LEVERT PILOT- OG TEKNISKE OPPLÆRINGSPROGRAMMER


20

FORSVARS OG SIKKERHETSINDUSTRIENS FORENING

FSI 2015

Sivilt-militært samarbeid styrker Forsvaret

– Sikkerhetssituasjonen har endret seg og vi må tenke helt nytt

Foto: Vetle Hallås / Forsvaret

Det er en klar kobling mellom nasjonale sikkerhetsinteresser, Forsvarets evne og kapasitet til å ivareta disse interessene og nasjonal industris kompetanse og kapasitet til å understøtte Forsvaret. Forsvaret blir stadig mer avhengig av støtte fra næringslivet for å levere den operative evnen som samfunnet etterspør. Endring av den sikkerhetspolitiske situasjonen fører med seg nye krav til forsynings- og beredskapssikkerhet som også vil omfatte industrien. Industrien kan derfor være en nødvendig ressurs for å realisere operative kapasiteter i Forsvaret.

Dersom forholdene legges til rette vil det være et betydelig potensial for mer effektiv utnyttelse av Forsvarets og industriens samlede ressurser. Det vil derfor være viktig å få på plass en tydelig avgrensning av hva som er Forsvarets kjernevirksomhet og hva som kan vurderes løst i et strategisk samarbeid med industrien.

– Sikkerhetssituasjonen har endret seg og vi må tenke helt nytt Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen


21

Raufoss tar av med verdensledende rakettmotorteknologi Fra Raufoss Industripark på Toten eksporter Nammo AS rakettmotorer til verdens mest avanserte missilsystemer. Solid forankring i langsiktige nasjonale teknologiprogrammer og store investeringer i ny teknologi har gjort det mulig for Nammo å hevde seg i et internasjonalt eksportmarked.

Foto: Nammo Raufoss

I mer enn 50 år har Nammo produsert rakettmotorer for både missiler og til romfartsformål. Fasiliteter for utvikling, testing, produksjon og salg ligger på Raufoss. Her produseres komplette rakettmotorer for de mest avanserte missilene som benyttes på vestlige jagerfly, bakkebaserte luftvernsystemer og moderne marinefartøy. Nammo lager blant annet rakettmotorer for Raytheon til det amerikanske AMRAAM®-missilet som er kjøpt inn av 36 land og er integrert blant annet i det nye kampflyet F-35. AMRAAM®-missilet benyttes også i det norskutviklede luftvernsystemet NASAMS.

Foto: Nammo Raufoss

De siste årene har Nammos rakettmotorvirksomhet vokst betydelig og har nå en eksportandel på 95 prosent. Dette er unikt i et marked hvor konkurrenter har størstedelen av sin omsetning i et beskyttet hjemmemarked. De viktigste årsakene til Nammos suksess på eksportmarkedet har vært stor investeringsvilje i ny teknologi, moderne infrastruktur og høyt kvalifiserte medarbeidere. På denne måten har Nammo lykkes i en bransje som teknologisk er svært krevende og som stiller ekstreme krav til sikkerhet, kvalitet, leveringspresisjon og kostnadseffektivitet.

En viktig grunn til at Nammo har lykkes så godt internasjonalt, er støtten fra norske myndigheter om industrisamarbeid. Selskapet samarbeider med Forsvarets forskningsinstitutt om langsiktige nasjonale teknologiprogrammer. Dette er programmer som innrettes direkte for å understøtte Forsvarets behov. Nammo finansierer en andel av disse programmene samtidig som de selv investerer kontinuerlig i utvikling av egen teknologi for å dekke de spesifikke behovene til store missilprodusenter. Det er fra myndighetenes side et ønske om å øke norsk industris deltakelse i flernasjonale utviklings- og anskaffelsesprogrammer, noe som fører til at industrien får mulighet til å posisjonere seg og være med å konkurrere om attraktive oppdrag når disse skal fordeles.


22

FORSVARS OG SIKKERHETSINDUSTRIENS FORENING

FSI 2015

Digitale stridskjøretøyer vekker stor internasjonal oppmerksomhet Forsvarets nye panservogner er utviklet av BAE Systems i samarbeid med norske underleverandører. Nye kampsystemer fra Kongsberg, Vinghøg og Thales Norway gjør CV90 Mk III til en digital panservogn med økt operativ ytelse.

Foto: FSi

Da Forsvaret i 2012 inngikk en avtale med den svenske bedriften BAE Systems Hägglunds AB om leveranse av 144 panservogner, var det den største anskaffelsen til Hæren siden den kalde krigen. Kontrakten hadde et totalt omfang på 10 milliarder kroner. Gjennom kontrakten forpliktet BAE Systems Hägglunds seg til å inngå et industrielt samarbeid med norske bedrifter. Dette samarbeidet alene har en verdi på om lag 5 milliarder kroner og har bidratt til utviklingen av en kampvogn med verdensledende teknologi. Norske soldater vil få en kampvogn som gir dem bedre beskyttelse og med vesentlig økt operativ ytelse. Kongsberg Defence & Aerospace, Thales Norway og Nøtterøy-bedriften Vinghøg har en sentral rolle i å digitalisere panservognen. CHSnor AS på Moelv i Hedmark, som blant annet produserer og vedlikeholder kran-

Foto: FSi

systemer for både offshore og onshore virksomheter, har nå et prosjekt for Forsvaret som involverer oppgradering, integrering og testing i forbindelse med CV90. BAE Systems Hägglunds AB har også inngått en avtale med Ritek AS som utfører service og vedlikehold på tyngre kjøretøy. Dette er en renoverings- og ombyggingsavtale i forbindelse med Kampvognprosjektet MEP/OPV. Ritek holder til i Levanger og selskapet har 25 ansatte. Moderne panservogner av typen CV90 innbefatter et titalls ulike systemer som skal virke sammen med hverandre. Det mest synlige eksemplet på dette er integrasjonen mellom de ulike våpnene og det digitale stridsledelsessystemet. Den tette integrasjonen av disse systemene sikrer effektiv utveksling av svært presis informasjon internt i hver vogn men også mellom flere vogner. Løsningene som er tatt

frem i CV90-prosjektet skaper et enhetlig nettverk på tvers av flere vogner som løser forskjellige oppgaver. Ved å integrere flere systemer rundt seg, fungerer CV90 Mk III som en styrkemultiplikator. Bruken av norsk teknologi for å løse disse oppgavene sikrer at de samme systemene kan gjenbrukes på Hærens fremtidige utstyr, som for eksempel stridsvognen Leopard 2. Dette øker ikke bare stridsevnen til Hæren, men sikrer også en enhetlig løsning som i sin tur vil redusere Forsvarets drifts-, vedlikeholds- og treningsutgifter.


23

¡¡

NORSKE LEVERANDØRER TIL OPPGRADERING AV CV90

¡¡

Kongsberg Defence System på Kongsberg

¡¡

Raufoss Offshore på Raufoss

¡¡

KPS på Kongsberg

¡¡

Nammo Raufoss på Raufoss

¡¡

Vinghøg i Tønsberg

¡¡

Norse Metall i Elverum

¡¡

CHSNor i Moelv

¡¡

SIFA AS på Selbustrand

¡¡

Ritek AS i Levanger

¡¡

VAMEC AS i Vanvikan

¡¡

Partnertech AS i Moss

¡¡

Romerike Rustfri på Slattum

¡¡

T&G Elektro AS på Høvik

¡¡

Strømmen Dreieverksted på Skedsmokorset

¡¡

Norautron i Horten

¡¡

GMV A/S i Sandnes

¡¡

Tamek AS på Frogner

¡¡

Habu Technology AS i Narvik

¡¡

Berget AS på Notodden

¡¡

Note Norge AS på Kjeller

¡¡

Teleplan på Lysaker

¡¡

Chemring Nobel AS på Sætre

¡¡

Thales Norway i Oslo

Foto: Ole-Sverre Haugli/Hæren


24

FORSVARS OG SIKKERHETSINDUSTRIENS FORENING

FSI 2015

Kampflyprosjekt skaper ny fagutdannelse

Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

Verdens mest moderne kampfly, internasjonalt industrisamarbeid og lokalt utdanningstilbud er i ferd med å gi Norge et internasjonalt ledende kompetansemiljø innen plast og kompositter. Da Kongsberg Gruppen i 2009 vant kontrakten om å levere komposittdeler til kampflyet F-35 Joint Strike Fighter var det behov for økt kompetanse innen polymer og kompositter. Kompositt- og plastmaterialer tas i bruk på stadig nye områder der metall tidligere var rådende og er særlig etterspurt i luftfartsindustrien på grunn av sin lave vekt. Kongsberg Gruppen bygde et industrianlegg som i dag omfatter 30 000 kvadratmeter for å produsere komposittdeler til F-35 og rakettsystemene NSM/JSM. Kongsberg Defence Systems tok samtidig initiativ til å utvikle formell utdanning innenfor plast og- komposittfaget.

Malin Wang (23) var i 2011 landets første lærling i polymer hos Kongsberg Defence Systems. I dag ser hun frem til å videreutdanne seg ved en av de to fagskolene i regionen som har startet opp et nytt program innen plast og polymer. – Dette vil jeg være med på, sier Wang. Hun er også opptatt av at bruk av lettere materialer har en positiv miljøgevinst gjennom redusert energiforbruk i flyindustrien. Utdanningsprosjektet involverer flere skoler i Numedal og Innlandet og strekker seg fra grunnleggende opplæring i videregående skole og lærlingeplasser til videreutdanning på fagskoler i området. Buskerud fylkeskommune

har støttet et nytt komposittlaboratorium i det nye utdanningssenteret KRONA. Laboratoriet skal brukes av alle utdanningsinstitusjonene i Kongsberg og skal supplere laboratoriet på Gjøvik som Fagskolen Innlandet bruker. Kilde: fagskolene.no/case/utdanning-fremtiden

Kampflyprosjektet og internasjonalt industrisamarbeid har skapt unike fagutdannelser i Buskerud og Oppland. Terje Bråthen, Direktør Aerostructurers, Kongsberg Defence Systems


25

svaret

Foto: US Air Force

GJØVIK

KONGSBERG

Markus Kanton og Malin Wang vil videreutdanne seg i polymer og komposittfaget

UTDANNINGSPROSJEKTET INNEN PLAST OG KOMPOSITT

¡¡

KONGSBERG VIDEREGÅENDE SKOLE: LANDSDEKKENDE SKOLEKLASSE FOR Å SIKRE FAGLIG GODE ELEVER SOM KAN BLI LÆRLINGER I KONGSBERG- OG RAUFOSS-INDUSTRIEN. OPPSTART HØSTEN 2016

¡¡

OPPLÆRINGSBEDRIFTEN K-TECH: LÆRLINGER I KONGSBERG-INDUSTRIEN

¡¡

OPPLÆRINGSKONTORET RAUFOSS: LÆRLINGER I RAUFOSS-INDUSTRIEN

¡¡

FAGSKOLEN TINIUS OLSEN (KONGSBERG) OG FAGSKOLEN INNLANDET (GJØVIK): TOÅRIG LANDSDEKKENDE VIDEREUTDANNING SOM ER RELEVANT FOR MANGE BEDRIFTER. OPPSTART HØSTEN 2015

¡¡

HØGSKOLEN I KONGSBERG / GJØVIK: VALGFAG FOR Å GI INGENIØRSTUDENTER GRUNNLEGGENDE FORSTÅELSE FOR KOMPOSITT SOM LETTVEKTSMATERIALE, MED SIKTE PÅ MASTERUTDANNING PÅ NTNU. OPPRETTET HØSTEN 2015


26

FORSVARS OG SIKKERHETSINDUSTRIENS FORENING

FSI 2015

Flygende kikkert fra Asker trygger norske soldater Asker-bedriften Prox Dynamics har sammen med Forsvaret og Forsvarets forskningsinstitutt utviklet verdens minste ubemannede luftfartøy. Nanokopteret Black Hornet 2 gir potensielt livsviktig informasjon til soldater som befinner seg i ukjent terreng.

Nanokopterer veier under 20 gram og er lydløst og tilnærmet usynlig. Det er utviklet av og i samarbeid med erfarne soldater. Motivasjonen bak nanokopteret har hele tiden vært å redde liv. Prox Dynamics ble etablert i 2007 av tre flyentusiaster med bakgrunn fra Forsvaret og teknologibedriften Tandberg. Gründerne visste at utvikling av overvåkingsdroner sto på planen til omtrent alle militære styrker i verden. Utfordringen var å lage dem så små at enhver soldat kunne ha med sitt eget for rekognosering og egen beskyttelse.

Black Hornet is a game changing piece of kit — Major UK Army Motivasjonen for å lage verdens minste ubemannede flygende rekognoseringsfarkost er å bidra til en tryggere hverdag for soldater i felten. Flere medarbeidere i Prox Dynamics har mistet venner eller har selv vært i felten og blitt utsatt for bakholdsangrep. De vet at nanokopteret kan redde liv. Med et nanokopter kan soldatene se hva som befinner seg i omgivelsene og dermed vurdere faren for bakhold. Innspill fra soldater i felt har vært en viktig del av produktutviklingen. Resultatet er et nanokopter som politi- og forsvarsorganisasjoner i hele verden er interessert i.

Prox Dynamics har store ambisjoner og høye mål. Det siste året har de vunnet viktige nye kontrakter med forsvaret i blant annet USA, Storbritannia og Norge. Bedriften har profesjonalisert virksomheten vesentlig med ny administrerende direktør i Norge, opprettelse av et datterselskap i USA og oppstart av ny produksjonslinje på Eggemoen. I tillegg har bedriften i dag aktive salg og programmer i mer enn ti land.

Foto: Prox Dynamics


27

Black Hornet gives our troops the benefit of surveillance in the palm of their hands Executive, UK Ministry of Defence


28

FORSVARS OG SIKKERHETSINDUSTRIENS FORENING

FSI 2015

Noen av våre forsvarsbedrifter fra nord til sør i Norge NorLense, Strønstad i Lofoten Oppblåsbare høytrykkstelt til bruk som fasiliteter for militært personell

Habu Technology, Narvik Mekanisk og elektromekanisk / elektro-optisk produksjon til forsvarsmarkedet

Maritime Robotics, Trondheim Ubemannede maritime systemer for datainnsamling

Simpro, Meldal utenfor Trondheim Produksjon og testing av elektronikk

Electronicon, Hilleren utenfor Bergen Utvikling, tilpasning og integrering av systemer til marinen

Comrod, Tau utenfor Stavanger Antenner, master, power supply og batteriladere

Axnes, Grimstad Produksjon av trådløse intercomsystemer

Umoe Mandal, Mandal Fartøyer og komponenter laget av komposittmaterialer


29

Ritek, Levanger Mekanisk verksted for service og vedlikehold av tyngre kjøretøy

CHSnor, Moelv Utfører montering, overflatebehandling, testing, service og verifikasjon av teknologiske produkter

Tronrud Engineering, Eggemoen/Hønefoss Utvikling av spesialmaskiner til industrien

T&G Elektro, Høvik i Bærum Elektriske og fiberoptiske kabelsystemer

Berget, Notodden Produksjon av komponenter og finmekaniske deler, blant annet til F-35

Sensonor, Horten Gyrosensorer

Eblanks, Skien Elektronisk system som simulerer løsskudd i våpen

Saab Technologies Norway, Halden Systemanalyse og integrasjon, radarteknikk, software og hardware arkitektur, applikasjoner innen signal- og databehandling


30

FORSVARS OG SIKKERHETSINDUSTRIENS FORENING

FSI 2015

Hordaland Bergen Group Services AS ComPower as Dspnor as Electronicon AS Janusfabrikken AS K. Lerøy Metallindustri AS NORTHROP GRUMMAN Sperry Marine, Norway Branch

Sør-Trøndelag Maritime Robotics AS Optec AS Radionor Communications AS Simpro AS SINTEF

Medlemsbedrifter i FSi Akershus 3M Norge AS AIM Norway SF Astrium Services Enterprises AS, Bertel O. Steen Defence & Security AS Combitech AS Dacon AS Data Respons Norge AS DSG Technology AS Eidsvoll Electronics AS Gylling Teknikk AS International Business Machines AS Jak. J. Alveberg as Lilltech AS Metronor AS Mobile Storage Systems AS Nammo Bakelittfabrikken AS NFM Group Nordic Defence & Security AS Normeca AS Norwegian Special Mission AS O. B. Linaae AS Obsima Technology AS Prox Dynamics AS Sagair AS T&G Elektro AS TaMek a.s Teleplan Consulting AS Teleplan Globe AS Tyco Electronics Norge AS Aust-Agder Axnes Aviation AS Kitron AS Norsafe AS Buskerud Arctic Trucks Norge AS Chemring Nobel AS - High Energy Materials Flatirons Norge AS GKN Aerospace Norway AS HTS maskinteknikk as ID Kongsberg as Kongsberg Defence & Aerospace AS Kongsberg Devotek AS Kongsberg Target Systems AS TGC Harnessing A/S Trelleborg Offshore Norway AS - Defence Tronrud Engineering AS Hedmark CHSnor AS

Nordland Andøya Test Center AS HABU Technology AS NorLense AS

Telemark Berget AS Medical Rescue Equipment Holding AS NIMTEC AS Notodden Technology Group AS

Nord-Trøndelag Fosen Innovasjon AS Ritek AS

Troms Drytech AS LT Tech AS Patria Helicopters AS TAM AS

Oppland BAE Systems Hägglunds AB Gudbrandsdal Industrier AS Hadelandprodukter AS Nammo AS

Vest-Agder IMPETUS Afea AS OMNI SA Oskar Pedersen AS Umoe Mandal AS

Oslo Aircontactgruppen AS Bedriftssystemer AS Conrad Mohr AS DCNS Fred Olsen Fly og Luftmateriell A/S Hellstrøm Rådgivning High Density Devices AS Indra Navia AS Josi Tech as Jotne EPM Technology AS Kjell A. Østnes AS Norsk Scania AS Rigg AS Tactical Group Rohde & Schwarz Norge AS Rud Pedersen Public Affairs Safety & Security Service A/S Sopra Steria AS Thales Norway AS TINEX AS

Vestfold Fosstech AS H. Henriksen AS Keytouch Technology AS Kongsberg Maritime AS Marshall Norway AS Norautron AS Nordisk Aviation Products AS OSWO AS Sensonor AS Techni AS Vinghøg AS VisSim AS

Rogaland Comrod AS Heli-One (Norway) AS IKM Haaland Malm Orstad as Nordic Unmanned AS

Østfold Barco Fredrikstad AS ISPAS AS Nordic Shelter AS PartnerTech AS Saab Technologies Norway AS

Foto: Nammo, Kongsberg, Forsvarets mediearkiv , Axxept, Darin Russell/ Lockheed Martin, Thales Norway, Shutterstock m.fl. Design: Burson-Marsteller


FSi Forsvars- og Sikkerhetsindustriens forening Essendropsgate 3, 0368 Oslo Postboks 5250 Majorstuen, 0303 Oslo fsi@nho.no / www.fsi.no

Norsk forsvarsindustri - Forsvarsevne, innovasjon og verdiskapning  
Norsk forsvarsindustri - Forsvarsevne, innovasjon og verdiskapning  
Advertisement