Page 1

Visste du at …

HALVOR KLEPPEN

… fra 1905 til 1946 var det bitter strid mellom Norge og Sverige om skisporten? … Norge alt i 1914 fikk IOC til å vedta vinterøvelser ved OL i Berlin i 1916? … norsk idrett arbeidet med å få både sommer- og vinter-OL til Kristiania i 1924? … skisporten var ute av det planlagte vinter-OL i 1940? … skisporten var ute av Oslo-OL i 1952 helt til august i 1951?

De kalde lekene forteller den ukjente historien om hvordan Norge tok styringen over internasjonal skisport og ledet det inter­nasjonale skiforbundet i den hatefulle striden med IOC fra 1935. Boka gir nytt innsyn i det konfliktfulle forholdet mellom skisporten og IOC, og gir solid grunnlag for egne meninger – enten man er for eller mot vinterolympiske leker. Journalist, forfatter og idrettshistoriker Halvor Kleppen (f. 1947) har tidligere utgitt blant annet Skikongen – Kong Olav, 80 år på tronen, På telemarkski – ny stil i gamle spor, Stein Eriksen og Holmenkollen.

ISBN 978-82-7286-242-7

9 788272 862427

DE KALDE LEKENE Norge, skisporten og de olympiske vinterlekene


HALVOR KLEPPEN

Norge, skisporten og de olympiske vinterlekene

AKILLES


© Akilles 2014 1. utgave 1. opplag ISBN 978-82-7286-242-7 Printed in Norway Halvor Kleppen De kalde lekene – Norge, skisporten og de olympiske vinterlekene Trykk og innbinding: Bulls Graphics, Halmstad, Sverige Grafisk produksjon og design: Amund Lie Nitter Reproarbeid: Renessanse Media Språklig gjennomgang: Kåre Vigestad Oversettelser: Avsnitt på sidene 53, 54 og 78 er oversatt fra tysk av Strømsnes språktjenester v/Hilde ­Strømsnes. Øvrige tekster på tysk er oversatt av Språkverkstaden. Foto: Startbilde del 1, side 6–7: Frits Thaulow; Vinter med skiløperske, 1890. Foto©: O. Væring Eftf. AS Startbilde del 2, side 156–157: Vinter-OL i 1936 i Garmisch-Partenkirchen i Tyskland. Foto: SCANPIX Alle andre bilder er kreditert i egen bildeliste på side 324. Bildene som vi ikke har klart å oppspore fotografen, illustratøren eller rettighetshaveren til, har fått sekundærkilden oppgitt. Ta kontakt med forlaget hvis du har tilleggsopplysninger om bildematerialet slik at vi kan få korrigert dette i nye opplag. Boka er skrevet med støtte fra Det faglitterære fond. Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Akilles er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Akilles er idrettens eget forlag. Har du ideer om bøker vi burde lage, hører vi gjerne fra deg! Akilles Ullevål stadion 0840 OSLO www.akilles.no post@akilles.no


DEL 1

Norge og

STARTEN på de olympiske ­vinterlekene SIDE 6

DEL 2

STRIDEN om skisport i OL SIDE 156

 1  Olympiske leker i Kristiania i 1924? 8  2 Aktiv konkurranseidrett om vinteren 14  3 Nordiska Spelen, 1901–1909 34  4 Pierre de Coubertin, IOC og vinteridrettene 50  5 Den internasjonale ski­kommisjonen, Kristiania 1910  56  6 De første forsøkene på et vinterolympisk program 66  7 Coubertin og det konstruerte referatet 86  8 Norge og de olympiske vinterlekene 90  9 Vinterveien til Chamonix 104 10  Sluttkampen om Norge og vinter-OL 122 11  Lake Placid 1932 150

12  13  14  15  16  17  18  19 

Uforsonlige fronter 158 Alpin skisport – hotellsport eller aktiv idrett? 162 Starten på striden 196 IOC, amatørskap og olympiske vinterleker 200 Ølkameratene – Edström, Brundage og von Halt 214 FIS vs. IOC 1935–1940 224 FIS i krig 258 Etter 1945 – ny strid om vinter-OL 268

   Det store skiftet – etterord  304

           

Arkiver og kilder  308 Litteratur  309 Noter  315 Bildeliste  324


Forord – de kalde lekene Denne boka er et forsøk på å bedre forståelsen av Norges rolle i oppstarten av de olympiske vinterlekene. I verket Norsk idretts historie fra 1987 heter det: «Norge gikk fra første stund imot et vinter-OL med ski på programmet, uten at det skapte noen uenighet i skileiren.»1 Jeg håper at denne boka og de kildene som er brukt, viser at dette i beste fall er upresist. For hundre år siden, i 1914, var Norge en pådriver for å få ski med i det olympiske programmet. Først fra 1921, og fram til 1927, var krefter i Norges Skiforbund imot vinterolympisk deltagelse. Men ikke mer imot enn at vi deltok i Chamonix i 1924, i St. Moritz i 1928 og alle senere olympiske vinterleker. I andre del av boka ser vi nærmere på det konfliktfylte forholdet mellom internasjonal skisport og den olympiske bevegelsen, IOC, fra 1935. Det internasjonale skiforbundet (FIS) ble stiftet i 1924, og nordmenn kom tidlig inn i ledelsen. I striden om amatørskap i ­olympiske leker kom i særlig grad Nikolai Ramm Østgaard til å stå sentralt i striden med IOC. Denne konflikten varte til 1972, da IOC lempet på bestemmelsene om amatørskap. I det langvarige arbeidet med boka vil jeg særlig takke Jan Ove Tangen ved Høgskolen i Telemark, Matti Goksøyr og Gaute Heyerdahl ved Norges idrettshøgskole og Leif Yttergren ved Gymnastikk­ högskolan i Stockholm for verdifulle innspill. Takken går også i stor grad til den amerikanske skihistorikeren E. John B. Allen, som blant mye annet har bidratt med kilder som har vært lite tilgjengelige i Norge.

4


Einar Østgaard har sendt verdifulle kopier fra sin fars, Nikolai Ramm Østgaards, korrespondanse under krigen, og Odd Seim-­ Haugen og Rolf Nyhus har lest manus, kommentert og ikke minst inspirert til videre arbeid. Det gjorde også Gerhard Heiberg og Stein-Roger Bull under ulike faser i arbeidet. Dette prosjektet hadde ikke vært mulig uten den hjelpen jeg har fått fra arkivet og biblioteket til IOC-museet i Lausanne. Ikke alle deler av denne framstillingen gir et flatterende bilde av den olympiske bevegelsen. Men det var aldri tema for museets støtte til prosjektet. Det ble aldri lagt noen føringer for tilgangen til materialet, og arkivets ansatte gjorde de ukene jeg satt «under jorda» i Sveits, til den mest spennende tiden i arbeidet med denne boka. Jeg takker direktør Francis Gabet, Patricia Eckert og Marie-Helene Guex for den lette tilgangen de ga meg til museets samlinger. Jeg takker også Tarjei Gjelstad ved Vest-Telemark Museum / Norsk Skieventyr. Takk for tilgangen til årbøkene til Skiforeningen og ­Norges Skiforbund, og for lette arbeidsforhold på hemsen til «­eventyret» i Morgedal. Fredrik C. Schreuder har velvillig lånt oss filatelistiske objekter fra sin store samling. Tor Ingebrigtsen, Åge Dalby, Heidi Nordli og designer Amund Nitter har alle bidratt til å gjøre mitt manus til en bedre bok enn den jeg leverte inn til forlaget. Bø i Telemark, høsten 2014 Halvor Kleppen

5


DEL 1

Norge og

STARTEN på de olympiske ­vinterlekene


KAPITTEL 11

Lake Placid 1932

Fjell- og hei-området Adirondack ligger nord i staten New York i USA. Skal du reise dit fra Europa i dag, er det raskest å fly til Montreal i Canada og så kjøre bil sørover i snaue tre timer. Da er du i den dobbelte OL-byen Lake Placid, med olympiske vinterleker både i 1932 og 1980. I det svært vakre området ligger det flere innsjøer, som har gitt navn til tettsteder og byer som vokste opp som rekreasjonsområder fra 1880-årene. De mest kjente er Saranack Lake og Lake Placid. Ved at området ligger passelig midt mellom New York og Montreal, og med Boston i øst, var det store markeder for dem som satset på luksus-segmentet ved destinasjonene i Adirondack. Sommerreiselivet i USA fikk en ny populær aktivitet da golf ble introdusert i 1890-årene, og hotellet Lake Placid Club ble bygd som et luksusanlegg, med en av de første golfbanene i USA. Den kjente golfbanearkitekten Alister MacKenzie ble hentet fra Storbritannia for å forme anlegget, og fra Lake Placid Club sto ferdig i 1905, ble det et av de største og mest komplette rekreasjonsanleggene i USA. Fra 1908 ble sesongen utvidet til også å gjelde vinteren, og skisporten ble en aktivitet for de sprekeste. Den første hoppbakken ble

150


DET NORSKE HOPPLAGET I LAKE PLACID. St책ende fra venstre: Hans Kleppen, Sverre Kolterud og Reidar Andersen. Knest책ende fra venstre: Birger Ruud, K책re Wahlberg, Sigmund Ruud.

151


EIEREN AV LAKE ­PLACID CLUB. Dr. ­Godfrey ­Dewey fikk de ­olympiske lekene til Lake Placid og ble lekenes president.

152 

DE KALDE LEKENE

bygd i snø ved hull 1 på golfbanen, men etter hvert ble anleggene mer permanente. Når du går på ditt hjemlige bibliotek, er bøkene du finner, sortert og organisert etter Deweys desimalklassifikasjon, oppkalt etter ham som oppfant systemet i 1876, Melvil Dewey. Systemet, som ble tatt opp av biblioteker over hele verden, gjorde Dewey styrtrik, og mye av pengene la han ned i Lake Placid Club. Sønnen, dr. Godfrey Dewey, var hovedleder for den amerikanske troppen til de olympiske lekene i St. Moritz i 1928, og der la han fram planene om å søke om å få vinter-OL til Lake Placid i 1932. IOC fikk i liten grad med seg at «klubben» var et luksushotell og ikke et idrettslag. Dewey og hans medhjelpere møtte motstand mot OL-ideen, både internasjonalt og på hjemmebane i USA.178 California skulle ha sommerlekene i Los Angeles i 1932 og mente at de også skulle arrangere vinterlekene. Da Lake Placid kom på banen, truet California med at de ville lage vinterleker selv om Lake Placid ble valgt av IOC! Mot seg hadde Dewey også Avery Brundage, som mente at olympiske leker i Lake Placid var dømt til å mislykkes. Prosjektet hadde nok blitt skrinlagt hvis ikke guvernøren i staten New York ga Lake Placid sin fulle støtte. Franklin Delano Roosevelt sikret finansieringen av byggingen av anlegg, og han ble ærespresident i organisasjonskomiteen. Motstanden mot Lake Placid var stor også i Europa. Reisekostnadene for deltagerne var den viktigste årsaken til det. I FIS var mistilliten til USA som arrangør sterk, og dessverre ble mye av uroen senere bekreftet gjennom arrangementet. Under FIS-kongressen i Oslo i 1930 holdt Fred Harris fra Lake Placid en innledning om hvordan de hadde planlagt alt. Men det alle ville høre mer om, var om amerikanerne kunne tilby noen form for reisestøtte. Ryktene ville ha det til at USA planla å sende et skip til Europa og der plukke opp deltagere fra alle land og skipe dem over Atlanteren, gratis!179 Dette stemte selvsagt ikke, så de olympiske le-


kene i Lake Placid fikk lavere deltagelse enn de to foregående. 65 nasjoner ble invitert, men deltagere fra bare 16 nasjoner møtte til åpningsseremonien. Den norske olympiakomiteen fikk god hjelp fra det norske USA. Den norske troppen ble invitert samlet til Det hvite hus, og det var i tillegg lagt opp et program som deltagerne aldri kom til å glemme. Norskamerikanere hadde også bidratt til reisekassa, slik at det var en vel utstyrt og forberedt tropp som dro over Atlanteren. Alle kostnader for troppen mens de var på amerikansk jord, ble dekket av norskamerikanerne. Arrangementet i Lake Placid blir nok mest husket for det som ikke var så bra. Amerikanerne bestemte fellesstart på skøyter, noe som gikk passelig bra på 500 meter, men langt over i parodien på 10 000 meter. Hopprennet var nær på å bli avlyst på grunn av snømangel, men de kreative arrangørene løste snømangelen på sletta ved å kjøre ut lass på lass med høy og halm. Som skihopperen Hans Kleppen fra Bø sa det: «På så dårleg føre var det da moro at me fekk hoppe i høyet!» I tilløpet ventet de med å legge ut snø til like før rennet. Da ble det lagt en smal stripe som så vidt dekket over trelemmene som var lagt opp til stillas. I kunstløp tok Sonja Henie sin andre olympiske gullmedalje. Nordmennene

IOC I LAKE PLACID. Henri Baillet-Latour, ­president i IOC, hilser på Lake Placid-­ presidenten, dr. Godfrey Dewey.

11: Lake Placid 1932 

153


smurte seg bort på sørpeføret på 18-kilometeren, men Birger Ruud vant gull i hoppbakken. I kombinert vant Grøttumsbråten gull, og Norge ble nest beste nasjon, etter USA. Hjemme i Norge ble det i avisene reist kritikk mot at Norge deltok i et slikt merkelig stevne på andre siden av kloden. Flere av dem som tidligere hadde gått imot at Norge skulle delta i OL om vinteren, dukket opp igjen. Men ellers var det jevn norsk entusiasme, og arrangementet ble godt dekket i norske aviser. I FIS var derimot kritikken sterk. Den tekniske komiteen i FIS, som vurderte lekene etterpå, var ikke nådig i sin kritikk: Too big burdens were undoubtedly laid on a few men’s shoulders, and those did not manage to perform what was up to them. They also lacked skilled helpers possessing knowledge and initiative. (...) The ­arrangements of the skiing contests must be termed unsatisfactory due to the fact that management was not entrusted to experts.180

154 

DE KALDE LEKENE


LITE SNØ I HOPPBAKKEN. Forholdene i hoppbakken var svært vanskelige. I enden av sletta kan vi se lasset med høy som var lagt opp for att hopperne skulle få stoppet etter den ville ferden på hålkeføret.

11: Lake Placid 1932 

155


De kalde lekene  
De kalde lekene  
Advertisement