Issuu on Google+

18

ROMERIKES BLAD FREDAG 15. APRIL 2011

FAKTA Unge Forskere Proscientia organiserer hvert år konkurransen «Unge Forskere». Dette er en forskningskonkurranse for ungdom mellom 12 og 21 år. Det konkurreres i to klasser: naturvitenskapelig og humanistisk klasse. I tillegg er det en egen klasse for ungdomsskolen. Grupper på opptil 3 deltakere kan delta i Konkurransen. Deltaker må ikke ha fullført mer enn ett års høyere utdanning. Oppgavene bedømmes av en jury som benytter fagkonsulenter fra universiteter og høyskoler i sitt arbeid. Kilde: forskningsrådet.no

TRAVLE: Espen Bernton (f.v.) og Christopher Eek Mjelde har mange tanker i hodet om dagen. Finalen i Unge forskere, eksamen og videre utdanning blant annet.

FORSKERSPIRER I Blant 26 finalister i konkurransen «Unge Forskere» er Christoffer og Espen fra Lillestrøm videregående skole. Ida Moseng zoom@rb.no

63 80 50 50

■ LILLESTRØM Kompisene Christopher Eek Mjelde (18) og Espen Bernton (19) fra Fjellhamar, sendte inn hvert sitt essay i konkurransen «Unge Forskere». I dag deltar begge i finalen. Unge Forskere er en forskningskonkurranse for ungdom mellom 12 og 21 år. Konkurransen arrangeres årlig av Proscientia, og man kan sende inn sitt bidrag enten det er en særoppgave, et essay eller lignende. Det er ingen begrensning i valg av emne, så man bestemmer selv hva man vil

utforske. Det konkurreres i en naturvitenskapelig klasse og en humanistisk klasse, og det er i tillegg en egen klasse for ungdomsskolen.

Fosfor og DNA Zoom møtte de to guttene en uke før finalen. Christopher er med den humanetiske klassen, og har skrevet en oppgave i økonomi. – Jeg prøver og estimere et begrep som heter Peak Fosfor. Dette handler om når vårt fosforforbruk når en topp, ettersom fosfor er en ikke-fornybar ressurs. Alle levende organismer trenger fosfor for DNA-struktur, så det er ganske fundamentalt. Jeg prøvde

å kartlegge tre områder; populasjonsvekst, «consumption of meat», og etterspørsel av biodiesel, og alt dette over perioden 2008 til 2050, forteller Christopher. Han forteller at han valgte sitt tema fordi han tenkte det kunne hjelpe han å komme inn på et universitet. Han drømmer om å studere økonomi eller business, og tenkte at denne oppgaven var noe han kunne vise til senere.

Nøytroner og molekyler Espen derimot, er med i den naturvitenskapelige klassen, og har skrevet en oppgave i Polymer fysikk. – Oppgaven tar for seg strukturendringene av en polymer, som et resultat av temperaturendringer som påvirker den, ved hjelp av en teknikk som heter «small angle neutron scatte-

ring». Dette vil si at man mer eller mindre skyter nøytroner på et molekyl, også ser man på hvordan nøytronene sprer seg. Ved hjelp av noen analytiske teknikker kan man si litt om hvordan strukturen på det molekylet du bestrålte ser ut og hvordan det endrer seg, forklarer Espen. Han forteller at han har vært på Ife, institutt for energiteknikk på Kjeller, og lånt atomreaktoren deres.

– Tilfeldigheter Det var tilfeldigheter som fikk guttene til å melde seg på konkurransen. – Vi hadde allerede en oppgave vi hadde skrevet på skolen som passet godt inn i konkurransen, og derfor trengte vi ikke jobbe noe med det. Det var en lærer

Selvfølgelig vil vi gjerne vinne en premie Cristoffer (18) og Espen (19) som nevnte det for oss, forklarer Espen. – Det er nok en god del av dem som melder seg på som har en oppgave fra før av, og føler at den passer inn, føyer Christopher til. Guttene har fått beskjed om å lage en veggavis som presenterer prosjektet deres, som publikum, samt juryen, kan få lese og eventuelt stille spørsmål til.


ROMERIKES BLAD FREDAG 15. APRIL 2011

19

Nynorsk = spynorsk?

UNØDVENDIG? FAG: Frida Gjerlaug (f.v.), Linda Hem og Camilla Langeland fra Skedsmo videregående skole er lite begeistret for faget nynorsk.

Nynorsk har fått rykte på seg for å være et forhatt fag her på Østlandet. Grunnen? Ida Moseng zoom@rb.no

63 80 50 50

■ SKEDSMO

SKOLE

FOTO: IDA MOSENG

FINALE Relativt avslappet På spørsmål om hva de tror om sine vinnersjanser, og om pengepremien som venter vinnerne, er guttene ganske avslappet. – Jeg gikk aldri inn i dette for å vinne. Jeg tar det litt avslappet og litt som det kommer, men siden jeg ikke har ofret så mye for å være med, så tar jeg alt som en bonus, sier Christopher. Espen nikker enig, og legger til at han ikke kan tillate seg selv å bli skuffet siden han ikke har brukt noe ekstra tid på det. – Men selvfølgelig vil vi gjerne vinne en premie, sier guttene nærmest i kor, og smiler lurt.

Universiteter i England Jeg spør dem om de kunne tenke seg å drive med dette i framtiden. Etter en lang tenkepause får jeg svaret.

– Jeg kunne ikke sett for meg og arbeide med det teoretiske, ikke å faktisk estimere fosforbruk videre, men å jobbe i næringslivet, og å takle disse problemstillingene hadde vært noe, sier Christopher. Espen forteller at han skal studere matte neste år, og at han i utgangspunktet hadde tenkt å skrive et essay i dette faget, men planen ble endret da Ife kom på banen. – Da jeg fikk tilbud av Ife om å komme og gjøre eksperimentet mitt der, kunne jeg ikke la den sjansen gå fra meg, sier Espen. Både Christopher og Espen har kommet inn på universiteter i England, og mangler bare gode nok karakterer på eksamen for å få bekreftet plassen.

Sidemålet her i Norge er et omdiskutert tema, og er både elsket og hatet. Noen mener sidemålstimene er bortkastet tid, mens andre mener at kulturarven bør bevares. Fylket har nå, etter initiativ fra Romerike Unge Høyre, gått inn for å søke om en forsøksordning der elevene selv kan velge om de vil ha to separate karakterer, (sidemål og hovedmål), eller én felles karakter i norsk skriftlig. Dette betyr i praksis for mange valgfritt sidemål, siden hovedvekten av norskundervisningen er på hovedmålet.

– Unødvendig nynorsk Venninnene Camilla Langeland (16) fra Fetsund, Frida Gjerlaug (16) fra Skedsmokorset og Linda Hem (17) fra Gjerdrum går studiespesialiserende på Skedsmo videregående skole, og de er ikke veldig begeistret for faget.

– Jeg synes det er litt unødvendig å ha nynorsk, siden det bare er et skriftspråk, og vi ikke bruker det noe ellers, sier Linda. Frida nikker enig og tilføyer at man mest sannsynlig ikke får bruk for det etter videregående. Jentene synes ideen om valgfritt nynorsk er god. – Det høres jo veldig greit ut, for da kan de som liker nynorsk fortsette å ha det, mens de som ikke liker det kan droppe det. Jeg tror nok de fleste hadde valgt det bort, sier Frida. Jentene tror derimot ikke at man hadde blitt mye bedre i hovedmålet ved å fjerne nynorsken, siden de bruker såpass liten tid på sidemålet. – Men det kan jo hende at noen blir forvirret når det kommer til skrivemåten, at man må skrive noe i nynorsk, og noe annet i bokmål, tilføyer Camilla.

– Et fremmedspråk

SKOLE Han mener det er bra at vi har nynorsk i skolen. – I Norge har vi offisielt to skriftspråk, og sånn sett er det riktig at vi har nynorsk i skolen, sier Rønningen. Han synes ikke nødvendigvis vi trenger å ha nynorsk som et skriftlig fag. – Det har vært gjort forsøk i Oslo hvor de la mer vekt på nynorsk litteratur og nynorsk kulturhistorie, og ikke hadde det som et skriftlig fag. Dette fungerte bra, men ble ikke fulgt opp. Jeg er ingen bastant tilhenger av at det er skriftlig, men at vi skal ha god kjennskap til nynorsk synes jeg er viktig. Rønningen tror hovedtyngden av elevene her på Østlandet er forholdsvis negative til nynorsk, og han tror dette kommer av at det på mange måter blir et fremmedspråk for elevene. – De møter nynorsk kun på skolen, og det blir bare kunstig for dem. Engelsk derimot, møter elevene på film, på internett, i bruksanvisninger og lignende, så dette språket blir en del av hverdagen.

Randulf Rønningen (57) fra Flateby er lærer i nynorsk ved Skedsmo videregående skole.

– Feil prioritering Ida Moseng zoom@rb.no

63 80 50 50

Leder av Romerike Unge Høyre, Amit Ighani, mener det er viktig å bruke tiden på hovedmålet. – 1 av 5 går ut av skolen uten å kunne lese eller skrive skikkelig, og da er det viktig å bruke tid på hovedmålet, og bli god på det, skriver han i en mail til Zoom. Han mener et tiltak for å gjøre sidemål valgfritt bør gjennomføres. – Jeg synes elever heller bør få velge fag de trenger i forhold til hva de vil bli, enn å bli lempet på fag de ikke føler de har

behov for. Derfor bør sidemål være valgfritt. Ighani synes det er viktig å poengtere at nynorsken ikke vil forsvinne fra skolen, men bli valgfri. Han tror nynorsk har blitt et forhatt fag for mange elever nettopp på grunn av tvangen. – Hvis nynorsk blir valgfritt, vil elevene som ønsker å lære nynorsk få velge det, og jeg er overbevist om at det er temmelig mange. Samtidig vil vi slippe slike tulleutsagn som «spynorsk» hos dem som er frustrerte over å lære en versjon av skriftspråket de ikke får bruk for senere, skriver Ighani.

ØNSKER PRØVEORDNING: Amit Ighani og resten av Romerike Unge Høyre. FOTO: DANIEL SCHMIDT


Romerikes Blad, Zoom, Forskerspirer i finalen, nynorsk er spynorsk