Issuu on Google+

22

ROMERIKES BLAD TIRSDAG 25. OKTOBER 2011

Klare for rockefinalen

Feirer 15 år med konsert

LILLESTRØM: Jane Gammelby og resten av Trixxie Guns er klare for Romeriksmesterskapet i rock som finner sted i Lillestrøm kultursenter 12. november. En jury med medlemmer fra bandORG, UKM og RB har plukket ut finalistene. De andre bandene er Stereo, Search for Safety, Rising In Vain, Viper Cult, DiamondDog, BloodCargo og Disruin. Mesterskapet arrangeres av Bandkontoret i Akershus/bandORG Akershus, Lillestrøm kultursenter og RB.

LILLESTRØM: Lillestrøm Byorkester inntar Lillestrøm kultursenter i kveld med sin årlige høstkonsert, som i tillegg er en jubileumskonsert. I gårsdagens Romerikes Blad kunne tidspunktet for konserten misforstås. Den foregår altså klokka 19.00 i Stjernesalen. Korpset er gjennom 15 år blitt kjent for sin musikkglede og sine svingende konserter. Alt fra marsjer til musikalmusikk står på programmet i kveld. Gjester er Lørenskog Veterankorps.

MUSIKK

Tar barna på alvor Superbarnas tredje album er preget av kvalitet, kvalitet og atter kvalitet i musikken. For det første er de ti melodiene gode og varierte. Jeg synger raskt med! Flere av låtene er musikk jeg som voksen også kunne tenke meg å høre på – til tross for at tempoet stort sett er høyt og en del av instrumentene digitaliserte. Både intensive poplåter, soul og funk og enkelte søtere barnesanger har gode melodier. Temaene er varierte, og instrumenteringen er rik og pre-

SUPERBARNA: «Superstjerne» (Growing city) 10 spor, spilletid 36.31 (+ 10 syngmed-spor)

get av et dyktig musikalsk team. Et godt eksempel på at musikk for barn slett ikke trenger å være enkel! Når det er sagt: Enkelte av tekstene er overraskende enkle i forhold, med ordvalg man lurer på om er valgt mest for rimenes skyld.

Mye mening gir de i alle fall ikke. Andre tekster igjen er mer innholdsrike og helhetlige. Selve Superbarna synger plettfritt, rent, sjarmerende og med forbilledlig diksjon. Dette var en opptur! Kaja S. Knatten

På smekre strenger Her er mannen som «alle» vil ha med på platene sine. Knut Hem er dobro- og steelgitarmesteren som har beriket så mange album opp gjennom åra. Nesten alene presenterer han 12 smekre sanger, fulle av fin strengemusikk. Selv spiller han dobro, steelgitar, trommer, piano, keyboards og perkusjon – alt på høyt nivå. 11 av de 12 sporene er Hems egne komposisjoner. Det tolvte er den irske gitaristen Gerry O’Beirnes vakre

KNUT HEM: «Almost On My Own» (Grammofon) 12 spor, spilletid: 46.54

«Half Moon Bay», her flott sunget av Kristin Bjerkerud. Det er det eneste sporet på plata som har sang. Hem har litt hjelp av andre musikere, som Terje Kinn (gitar og mandolin), Olaf Kamfjord (bass), Hege Bakke (tuba), Øystein

Fosshagen (fele, viola, mandolin og gitar) og Madeline Ossum (fele). «Almost On My Own» er ei variert og rikholdig plate, til tider vekker den minner om tidlig Ry Cooder, til tider om Lowell George. Gull verdt! Rune Westengen

Rått og vellykket Carola har hjemlengsel, og presenterer et knippe låter som har betydd mye for henne. Det dreier seg om coverversjoner av Elvis og Barbra Streisand, som hun gjør med overbevisning og fullt trøkk. Blant låtene finner vi «Suspicious Minds», «Always on My Mind», «Evergreen», «The Way We Were», herlig disko i «Enough is Enough» og en fet bluesvariant av «Heartbreak Hotel». Flere av tolkningene er briljante, og jeg tror det skyldes

CAROLA: «Elvis, Barbra & Jag» (Universal) 12 spor, spilletid 42.54

En mann - to album Knut Bjørnar Asphol har grunn til å smile om dagen; han er nemlig aktuell med to plater. Ida Moseng kultur@rb.no

63 80 48 73

■ GJERDRUM

skulle gi ut disse samtidig, men det er jo litt morsomt, sier Asphol.

Kvalitet til barna

Musikkprodusenten fra Gjerdrum har akkurat gitt ut Superbarnas tredje plate, «Superstjerne», og hans eget debutalbum, «Mnemonic». To vidt forskjellige album, laget av en og samme mann. – Det var egentlig ikke meningen at jeg

«Superstjerne» er et album for barna, hvor temaer som monstre, vennskap og nysgjerrighet går igjen. – Vi konsentrerer oss om en målgruppe fra barnehagen og oppover. Vi synger på norsk og har lette og forståelige tekster, forteller musikkprodusenten fra Gjerdrum. Asphols intensjon har hele tiden vært å lage barnemusikk med kvalitet, og med navn som Alexander Rybak, Stian Carstensen og Torstein Lofthus har han plukket fra øverste hylle av musikere. – Jeg føler jeg

liten tvil om at hun blant mye annet er en stor soul- og funkartist. Rock ‘n’ roll kan hun også lett rive av, og går flere verdensstjerner i disse sjangrene en god gang. Inspirerende, personlig, overskuddspreget og en fryd å høre på! Kaja S. Knatten

Debutalbum Knut Bjørnar Asphols eget album, «Mnemonic», er både elektronika- og jazzinspirert. Forrige uke ble det anmeldt av Romerikes Blads musikkanmelder Rune Westengen, som ga plata terningkast fem. Han skrev blant annet dette om albumet: «Meditativ musikk, brutt av rocklike kraftløft, slik at Asphol kan ses på som en moderne Mike Oldfield. Både vakkert og spennende.» Asphol forteller selv at han har laget en plate uten grenser. – Jeg har ikke laget en plate som må på radio, for da har man visse kriterier. Jeg har gjort det jeg synes er bra, uten å ha noen grenser, sier Asphol. Han er spent på reaksjonene her hjemme, men har fått gode tilbakemeldinger fra utlandet. – Jeg har fått veldig gode tilbakemeldinger fra selskaper i Tyskland, så jeg håper på å reise dit neste år og få med meg en del jazzfestivaler, sier han.

Privilegert Musikkprodusenten fra Gjerdrum hviler ikke på laurbærene, og har allerede mange planer framover. – Nå skal jeg spille stoffet mitt ute, og allerede til våren begynner jeg på et nytt album. Han føler seg heldig som får jobbe med musikk. – Ja, jeg er priSPENTE: «Superbarna» synger om monstre, vennskap og nysgjerrighet, og gleder vilegert som får seg over plateslippet. Fra venstre: Mona Johnsen Emilsen (14), Kristine Bang Thori jobbe med det jeg (12), Jenny Louise Helt (9), Jonatan Hiis Ånestad (9), Benjamin Asphol (9), Thea alltid har drømt FOTO: ELIN EIKE WORREN Haugland (10) og Tobias Asphol (7). om, sier Asphol.

Delikat og spennende den personlige tilnærmingen hun har til låtene. Carola er dyktig på å formidle historier gjennom variert stemmebruk. Stemmen hennes er kapabel til mye, men alt hun gjør understreker hva hun synger – det er ikke bare show-off hun driver med. Det er

har klart å produsere en helhetlig plate med bra tekster og gode musikere.

Hilde Marie Kjersem gjør en strålende innsats som vokalist i nye Jon Eberson Group. Både Kjersem og Sigurd Hole var i sin tid elever av Eberson på Musikkhøgskolen. Nå er de inne i varmen hos den legendariske jazzgitaristen – hun som vokalist,

han som stødig og leken kontrabassist – og dette er deres andre plate sammen. Det hviler en vag eim av jazz over det hele, men først og fremst går tankene i retning Joni Mitchell når jeg hører Kjersems delikate, tilbakelente framføringer av disse

vakre og stemningsfulle låtene. Dette er vel så mye pop som jazz – ifølge trioen selv er de inspirert av både country og americana i tillegg til jazz og pop. Mens Kjersem har skrevet tekstene, står Eberson for musikken på plata. Han preger

JON EBERSON GROUP: «The Coarse Sand & the Names We Wrote» (J.E.G. Records) 12 spor, spilletid: 49.55

den også med sitt eminente og delikate gitarspill fylt av spennende detaljer. Seks strykere fra

Kringkastingsorkesteret bidrar også til den lekre helheten. Torstein Davidsen


ROMERIKES BLAD TIRSDAG 25. OKTOBER 2011

23

Vidar Busk og True Believers EIDSVOLL: I april i år samlet Vidar Busk (bildet) originalbesetningen i True Believers til gjenforeningskonsert på Jessheim, 15 år etter bandets opprinnelse. Fredag spiller de i Panorama. Det var nettopp med dette bandet Busk i 1997 fikk sitt gjennombrudd med utgivelsen «Stompin’ Our Feet With Joy». Bandet ble lagt på is da Vidar Busk tok en ny musikalsk vei med platene «Venus Texas», «Love Buzz» og «Starfish»

kultur

TLF: 63 80 50 50 SMS/MMS: RBKULTUR til 2005 E-POST: kultur@rb.no

Rune Westengen vaktsjef ruwe@rb.no

ENDELIG TIRSDAG!

Plageånden

FORNØYD: Knut Bjørnar Asphol gleder seg over sitt debutalbum, som endelig har kommet i butikkhyllene.

Fint og forutsigbart På sin 5. plate på 15 år beviser Chris Martin & co. at de er best i verden på å være Coldplay. Mens «Viva la Vida» fra 2008 var utfordrende og eksperimenterende, er det langt mindre motstand å spore på «Mylo Xyloto» – muligens med unntak av den etter si-

gende intetsigende tittelen. Her er mer av det som har gjort Coldplay til et av verdens aller største band; iørefallende, storslåtte og melodiøse sanger med allsangvennlig refreng, delikat framført og produsert etter alle kunstens regler. Brian Eno

spøker fortsatt i kulissene, og eimen av U2 henger ved store deler av også denne plata – eksempelvis i catchy «Every Teardrop is A Waterfall» og den rocka og halvmørke «Major Minus». Det er behagelig og tilgjengelig så det holder. «Paradise» er stadionpop

Nest beste tvinnsamling

COLDPLAY: «Mylo Xyloto» (EMI/Parlophone) 14 spor, spilletid: 44.14

av rang, rolige «Us Against the World» er en flott ballade med deilig akustisk gitar. Likevel er det

FOTO: TONE RAMSTAD

for mange pregløse og anonyme låter som ikke gjør nevneverdig inntrykk. Torstein Davidsen

OSLO: Norsk Folkehjelp er strålende fornøyd med resultatet av årets tv-aksjon. Noen ny rekord ble det ikke, men 207.965.915 kroner er talt opp. Foreløpig. Pengene fortsetter nemlig å rulle inn fra givertelefonen og andre kanaler for etternølerne. De to neste ukene vil alle Coop-butikker ha bøsser stående fremme. (NTB)

Følelsen av å trenge litt ferie er påtrengende. Bare en liten tur bort fra hverdagen. Ja, det har vi da fortjent? Vi er sånn. Vi må skape en følelse av at vi har fortjent det før vi drar på små eller store ferier. Det er ikke så vanskelig. Vi er gode til å innbille oss at vi har det fælt og at det meste er galt. Derfor hadde jeg bare litt dårlig samvittighet da jeg gikk om bord på et fly som snart skulle ta av med kurs for Praha. Ha-ha! A-ha! Praha! Helt suverent der, med 25 varmegrader. T-skjortevær for Tskjortemannen. Flotte greier. Hvem satt og ventet i drosja utenfor terminalbygningen i Praha, om ikke Albert Brand? En helt vanlig mann? Det var hensikten, men jeg forstår at han har sneket seg ut av kontroll. Slik er det visst. Du skaper en figur og dømmer ham til å være helt vanlig. Så, plutselig, sitter han og venter på deg når du ankommer Praha. ■ – Hvor går ferden videre? spør Albert Brand med et smil jeg ikke kan beskrive som annet enn sleskt. – Hvordan kunne du vite at vi skulle hit? spør jeg irritert. Selv om jeg har møtt ham bare to ganger, er jeg allerede lei av ham. Albert Brand var en dårlig idé, men nå er han altså her. Ja, han er her, i ferd med å bli en pest og en plage. – Du skulle være en vanlig mann, men du er blitt en skrulling. Jeg beklager, men jeg kommer til å skyve deg ut av tida, sier jeg. Albert Brand fortsetter å smile overlegent. – Jeg veit alltid hvor du er. Du slipper ikke unna meg. Du kan ikke bare dikte opp en person og være ferdig med ham. Siden du har skapt meg, er jeg en del av tankevirksomheten din. Derfor er det ingen kunst for meg å vite når du har ferieplaner. Du deler alle tankene dine med meg. Slik er det bare, sier min mislykkede skapning. ■ Jeg ser for meg et tungt og krevende Praha-opphold. Hva skal reisefølget mitt tro når jeg hele tida blir forfulgt av en skapning ingen andre kan se? Attpåtil viser han seg å være temmelig ondskapsfull. – Jeg vil ikke være en helt vanlig mann! Du skal få angre at du ikke ga meg en mer betydningsfull plass i verden! Albert Brand hever stemmen. Drosjesjåføren ser redd ut. Heldigvis faller det meg plutselig inn at jeg likevel har all makt over denne potensielt plagsomme fyren. Idet jeg lar ham bestemme seg for å ta neste fly til Peru, innser også han at det er slik.


En mann - to album