MARI ANN AUGESTAD Mari Ann Augestad debuterte som forfatter i 2018. Nå har hun nettopp gitt ut sin andre roman; Hun reiste alene, som er inspirert av små minner hun fant da moren døde. Av Anne Lise Johannessen. Foto: Mari Ann Augestad
Mari Ann Augestad er født i 1963. Hun startet sitt utdannelsesløp med matematikk og kjemi på Blindern, tok lærerutdannelse i Volda og videreutdannet seg til sosiallærer og teaterpedagog på 80-tallet. I 2018 debuterte hun med romanen Tre kvinner på Gloria forlag. Augestad er oppvokst og bosatt i Ski. Nå er hun aktuell med boka Hun reiste alene på Liv forlag. Hvem er egentlig Mari Ann? – Jeg vokste opp i Ski, i en familie som var glad i å lese og fortelle. Når vi var samlet ble det alltid mye latter, en del faktadiskusjoner og mye god herming. Jeg ble god til å lytte, til å observere og til å slå opp i leksikon. Studentlivet mitt begynte på Blindern, hvor jeg tok eksamen i matematikk, kjemi og exphil. Deretter forlot jeg universitetet og reiste til Volda for å utdanne meg til lærer. Tilbake i Oslo tok jeg mellomfag i drama og sosialpedagogikk. I praksis betyr all denne utdannelsen at jeg kan litt om mye, men ganske mye om pedagogikk. I årene som fulgte arbeidet jeg, traff mannen min og fikk barn. Nå er ungene voksne og livet byr på nye utfordringer og gleder. Det er interessant.
8
Tre kvinner kom ut i 2018, er Hun reiste alene en oppfølger eller en frittstående bok? – Hun reiste alene er en frittstående roman. Målet er å skrive om tre kvinner. Den første romanen handler om Maria, og denne handler om Anna Elisabeth Holt Jakobsen, Marias mor. Fortell litt om Hun reiste alene. – Romanen handler om Anna Elisabeth Holt Jakobsen, født 1928. Da datteren, Maria ryddet etter Annas død fant hun boken, Til mitt barnebarn i bokhyllen. Til Marias store overraskelse hadde moren fylt sidene med sitt liv, sin hemmelighet, kjærlighet og drømmer. Boken handler mye om hvor liten del av hverandre vi faktisk kjenner, og hva vi viser for hvem. Mennesket er fasinerende komplisert i all sin enkelhet, om det gir mening? Anna blir sterkt dement før hun dør. Noen vil kan hende kjenne igjen pårørendeproblematikken. Hvordan fikk du inspirasjon til boka? – Min mor hadde en kaketine som fungerte som en slags datidens innboks. I den samlet hun alt fra konfirmasjonssanger til små dikt og anekdoter som hun klippet ut av aviser og ukeblader. Da hun døde fant jeg to ting i den kaketina som gjorde meg nysgjerrig. Det ene var et Allers ukeblad fra
1952, med et bilde av mor som danset ombord på Julebåten, MS Oslofjord. Det andre var en avisnotis fra Morgenposten. Der stod det skrevet om fire unge og feststemte mennesker som kom for sent til Amerikabåten. De ble kjørt ut med en losbåt og måtte klatre opp leideren. En av dem med favnen full av blomster. Med en penn hadde mor tilføyd: Hun med blomstene var meg. Disse to skattene tok jeg vare på, og da jeg flere år senere skulle skrive om Anna Elisabeth lå de på skrivebordet mitt til inspirasjon. Ble det noen overraskelser underveis i historien, eller ble alt som planlagt? – Det er bestandig noe uforutsett som igangsetter en kjedereaksjon av ikke planlagte hendelser. Hverdagsnettmagasinet 4/2021
