Ellen Vahr ga tidligere i år ut boka Bakeriet i Brooklyn som er en oppfølger til Miss Marie. Historiene i begge bøkene er basert på livet til bestemoren hennes som reiste til Amerika i 1916, og jobbet for den styrtrike Vanderbilt-familien.
Aktuell med ny bok :
ELLEN VAHR
Av Anne Lise Johannessen | Foto: Sverre Chr. Jarild
E
llen Kristin Andresen Vahr ble født i Oslo i 1963. Hun har skrevet flere bøker, både sakprosa og romaner. Som romanforfatter debuterte hun med Gaven i 2016. Boka er basert på livet til husmannsdatteren Anne Brandfjeld, kjent som «klok kone» i Norge. Dette er forfatterens tipptippoldemor. Vahr har også skrevet bøkene Miss Marie (Reisen til Idle Hour) og Bakeriet i Brooklyn. Disse to bøkene er inspirert av historien til forfatterens bestemor. Romanene er inspirert av dine forfedre. Hvordan fant du på å bruke deres historier? – Jeg har alltid vært opptatt av kvinner og kvinners kår. I romanen Gaven skriver jeg om min tipptippoldemor, Anne Brannfjell. Hun var Norges mest kjente kloke kone. I Idle Hour- trilogien, skriver jeg om min bestemor, Thea. Hun arbeidet for Amerikas rikeste familie under første verdenskrig. Hun var sytten år da hun reiste alene over Atlanterhavet i en mørklagt båt, midt under en krig som i stor grad ble utkjempet på havet. Begge var kvinner som trosset frykt og fordommer, fulgte hjertet og gikk sine egne veier. Jeg følte at jeg satt på en skattkiste, og ønsket å dele historiene deres med flere. Boka Miss Marie skiftet senere navn til Reisen til Idle Hour. Hvorfor det? – Aschehoug ønsket å lage et nytt og helhetlig design på Idle Hour-trilogien.
14
Tittelen Reisen til Idle Hour, som var det opprinnelige forslaget på første bok, ble tatt tilbake i forbindelse med skifte av omslag. Jeg er veldig fornøyd med det. Begge de to første bøkene viser stedet hvor handlingen foregår, og har stedsnavnet i tittelen: Reisen til Idle Hour og Bakeriet i Brooklyn. Så gjenstår det å se hva den siste boken skal hete. Hva var den største utfordringen med å skrive historiene? – Det var en stor jobb å samle historisk informasjon. Men den største utfordringen var nok å gi slipp på en del av denne informasjonen igjen. Skal det bli en spennende historie må man våge å blande fakta og fiksjon. Hvordan gjorde du research? – Historiske romaner krever mye research. Jeg har lett i diverse registre, alt fra digitalarkivet til skipsregistre, og snakket med historikere. Jeg har intervjuet slektninger både i Norge og i Amerika. Jeg har lest bøker om Vanderbilt-familien og gamle avisartikler. Så har jeg besøkt flere av stedene jeg skriver om, blant annet en av Vanderbilt-eiendommene utenfor New York, og sett forskjellene mellom «upstairs» og «downstairs». Det gir inspirasjon. I tillegg forsøker jeg å tegne et troverdig og tidsriktig bilde av steder, ting og miljøer. Det krever også grundighet.
Hverdagsnettmagasinet 4/2021
