Dale mentalsykehus I april var jeg på gamle Dale mentalsykehus i Sandnes. Det går rykter om at stedet er et av de mest hjemsøkte stedene i Norge. Det ville vi sjekke ut. Av Anne Lise Johannessen | FOTO: Privat
Bare tanken på stedet, gir grøsninger på ryggen. Det gjør det ikke noe bedre å ha sett episoden med Spøkelsesjegerne på TV, hvor de dro til Dale sammen med Lilly Bendriss. Da opplevde de mye ubehagelig. Skeptiker, men likevel nysgjerrig, som jeg er, trengte jeg ingen betenkningstid da jeg fikk tilbudet om å være med. Det er klart jeg blir med! Det kommer nok uansett ikke til å skje noe, tenkte jeg. Kjøreturen var lang, men så, rett rundt svingen, var stedet der! Den en gang så praktfulle hovedbygningen, iallefall sett utenfra, ligger idyllisk til nær vannet. Hovedbygget er på 5000 kvadratmeter, bestående av kjeller og tre etasjer med 110 meter lange korridorer. I tillegg finnes to loft. Området er stort, og det finnes flere bygg. Det er iallefall ingen tvil om at bak veggene i disse bygningene har det foregått mye trist og vondt. Etter å ha installert oss i administrasjonsbygningen, som var vår base under oppholdet, var det på tide å sjekke ut hovedbygningen i dagslys. Det er mange som ønsker å ta seg inn i bygningen, derfor er den omgitt av et gjerde, hvor vi måtte låse oss inn. Allerede på utsiden var det åpenbart at bygningene har fått stå og forfalle. Det var med en merkelig følelse, at vi gikk inn. Den tunge og fuktige lufta slo mot oss. Ingen 20
ønsket oss velkommen, men det føltes som om noen holdt øye med oss. Hvem er dere, og hva vil dere, var følelsen jeg fikk. Mange av vinduene er knust, men de fleste er spikret igjen med plater. Bygningen er helt uten strøm. På dagtid, siver noe dagslys inn, men det er likevel mørkt, rått og ganske kaldt. I hele bygget ligger det knust glass, papiravfall og annen søppel rundt på gulvene. Flere steder ligger nedrevne dører. Alt dette vitner om hærverk, og terrorøvelser som politiet har hatt i bygget. En og annen sko, og noen forlatte møbler står igjen. Alt dette ligger som et bakteppe som gjør noe med stemningen i hele bygget. En annen ting vi merket oss, var at vi lett ble forvirret av de like korridorene. På hver side lå det rom vegg-i-vegg og tre trapper gikk gjennomgående mellom etasjene. Vi merket ikke så mye på dagtid, men vi to jentene ble kvalme og svimle da vi gikk opp trappa til loftet. På loftet stusset vi litt på en vifte som konstant gikk, men det er jo trekk i bygget. Hadet, kommer tilbake i kveld, sa vi da vi gikk. Målet med turen var å sende live på Tiktok-kontoen til Triksepappa. Kl 21 startet sendingen. Vi tok på hodelykter, og tok med utstyret som skal registrere energi i rommet, da vi gikk tilbake. Nå var det helt mørkt, og følelsen fra tidligere på dagen, forsterket seg.
Det er klart at mørket, stemningen, lukten, den kalde trekken og skyggene fra lommelyktene kan gjøre noe med fantasien. Det er likevel flere episoder som jeg må si var litt merkelige. Vi hørte flere dunk, og samtidig fikk vi utslag på rem-pod'en. Vi stilte spørsmål, og fikk også da utslag. Når vi ba om ro, så fikk vi det også. Vifta var nå helt i ro. Kan det være sånn at det var noen med oss som vi ikke så? Eller hadde vi alle samstemt fantasi? Vi fant fram spiritboksen, og tok på oss headsett etter tur, mens de andre stilte spørsmål. Den med headsett hørte kun det som skjedde på spirit-boksen, og sa det man hørte høyt. Noen av svarene passet veldig godt. Da vi satte spiritboksen på høytaler, kunne vi alle høre svarene. Personlig hørte jeg ikke noe spesielt i headsettet, med unntak av diffuse lyder, og så – et stygt ord! Akkurat da viste målingene at temperaturen sank, og jeg fikk frysninger på ryggen. Likevel tenker jeg at det må ha en naturlig forklaring... Via høytaleren derimot, da vi alle lyttet, hørte jeg godt at det kom fram noen navn. Folk som fulgte livesendingen hørte det samme. Flere ganger føltes det som om noen dro i jakka mi, og strøk meg på ryggen. Jeg kjente også flere ganger på en ubehagelig følelse i korsryggen, som om noen ville skyve meg vekk.
Hverdagsnettmagasinet 3/2022
