Jeg er stadig blitt spurt om hvorfor Støtvig Hotel har fått sin nåværende form og innhold. Før jeg forteller den historien, må jeg vise til det opprinnelige hotellets og Larkollens historie (se bakerst i boken) som selvfølgelig også har preget det nye huset og dets innhold.
«Min utgave» av Støtvig Hotel fikk sin begynnelse 22. april 2006 da jeg etter 30 års fravær tilfeldigvis fikk en overnatting på hotellet. Jeg var da så heldig å få våkne opp med utsikt mot en av de flotteste morgenstunder en kan tenke seg – blå himmel, blinkende hav, utsyn til Færder fyr og ikke et vindpust. En fantastisk gjenoppvåkning på et sted jeg som guttunge og ungdom hadde tilbrakt svært mange lykkelige somre, og minnene bare fosset på.
Hotellet bar på det tidspunkt naturlig nok et visst preg av tidens tann og jeg måtte se gjennom «flere lag» med historie for å kunne forestille meg hva som virkelig kunne ligge på denne fantastiske tomten til glede for flest mulig.
Min bevisste hukommelse begynner egentlig som 7-åring den 8. juli 1954 ved ankomst med M/S Stavangerfjord til Pier 42 på Manhattans West Side i følge med mor, storebror og stefar til starten på et 3 års opphold i Washington DC.
Gjennom inntrykk fra denne perioden, i tillegg til et tyvetalls besøk til de forskjelligste deler av USA, har landet og dets amerikanske mangfoldighet blitt helt sentralt i min bevissthet.
Historien jeg forteller må på godt og vondt bli personlig, for det er akkurat det jeg ønsket å bygge – et hotell med sterk grad av personlighet og egne historier.
De utvalgte bilder skal bekrefte ekte kjærlighet for stedet Larkollen og de mest personlige elementer i og utenfor huset, som alle er et resultat av et langt liv levd og på mange hoteller bodd.
INTRO
Stig Fische, Larkollen
«Historien jeg forteller må på godt og vondt bli personlig, for det er akkurat det jeg
ønsket å bygge, et hotell med sterk grad av personlighet og egne historier.»
BYGGESTIL OG ARKITEKTUR
Byggestil og arkitektur ble valgt som en kombinasjon av tydelige trekk fra USAs vestkyst og da mer spesifikt The Hamptons, Cape Cod, Martha’s Vineyard og Nantucket. Steder jeg har hatt gleden av å besøke gjentatte ganger. Men selvfølgelig har jeg sammen med arkitekten skjelet også til vårt nabolag på Larkollen, uten å definere noen egentlig Larkollen-stil. På bakgrunn av dette har huset skrånende tak med svart takstein, et stort antall arker, liggende hvitmalt weather board-panel kombinert med flater av spon av hurtigvoksende furu (som faktisk ikke skal behandles, men skal fargelegges av værets sterke påvirkning). Panel og spon (clapboard) er direkte overført fra New England. De hvite, panelte flatene skal vende mot «finsiden», altså mot Larkollveien, mens det billigere sponet skal være vendt mot været og har en atskillig lengre levetid uten å trenge vedlikehold.
HUSETS DETALJER
Øvrige detaljer, smårutete vinduer, typiske stormlykter, svarte vinduslemmer og skilting er svært bevisst valgt. Hotellets hovedskilt er blant annet laget av en sjeldent god skiltmaker, Bob, som jeg fant i Chatham på Cape Cod.
DEN VIKTIGE FØRSTE FØLELSEN
Jeg har alltid ment at sannhetens øyeblikk er når du tar ditt første skritt inn i et for deg nytt rom. Derfor er alle elementer i ankomst- og resepsjonsområdet svært bevisst valgt. Detaljeringen skal fortelle hvem vi vil være og at det viktige førsteinntrykket blir husket og «tatt» med hjem.
GIAN CARLO
D’ASCENZI
På en reise til Roma og vandring i kunstnerområdet Trastevere kom jeg over en spennende kunstner som hadde spesialisert seg på landskapsmotiv fra Toscana. Jeg inviterte ham til Larkollen hvor han og fruen bodde i mitt hus i 14 dager, mens han malte bilder fra Rygges største gårdslandskap og som nå henger ved heisen i hver romkorridor. Igjen som en takk for en fin oppvekst i en av landets mest frodige landbrukskommuner.
KUNST skal alltid være en viktig del av Støtvig Hotel. Og jo mer variert, jo bedre. Dette kan du også lese mer om i vårt eget kunsthefte Støtvig-Kunsten .
KORRIDORER
Korridorene på hotellet er utsmykket med modeller av diverse seilbåter og hurtiggående fritids- og sportsbåter som har sin bakgrunn og historie fra så vel Europa som USA – og som selvfølgelig har hatt sine tilhengere også i Norge og brukere i Oslofjorden.
SUITENE PÅ STØTVIG
EDY-SUITEN
John William Edy (1760–1820) var en engelsk tegner og maler. Sommeren 1800 var han i Norge på oppdrag for forleggeren John Boydell i London. Han reiste over hele Sør- og Østlandet og malte et stort antall landskapsbilder. Edy reiste med en kollega, William Fearnside, og disse to vakte en del oppmerksomhet på sine turer i det norske landskap. De ble faktisk anklaget for spionasje og fengslet, men etter få dager ble anklagen frafalt og de kunne fortsette sitt oppdrag; å male bilder fra Norge som var tiltenkt salg i London. Det er svært imponerende å se hva han rakk på disse få månedene. Bildene ble utgitt i Boydells Picturesque Scenery of Norway i London i 1820. Det var spesielt mange bilder fra Telemark, Oslo og Moss.
Overraskende nok malte han fem bilder med motiv fra Larkollen som på en spesiell fin måte beskriver det historiske landskapet og livet på Larkollen sommeren 1800.
Støtvig Hotel har vært så heldig at vi har fått kjøpt de fem akvarellene fra Larkollen som nå henger som utsmykking i Edy-suiten.
KRÆMMERSUITEN
Anthon B. Nielsen (1855–1936) slo seg stort opp i trelast og ble en kjent forretningsmann i nasjonal sammenheng. Mest kjent ble han imidlertid som forfatter under pseudonymet Elias Kræmmer og skrev svært mange romaner og fortellinger som oppnådde skyhøye opplag. Kun Bibelen hadde større salgstall i en gitt periode. Han fikk aldri noen plass blant våre store forfattere, men nådde frem til folk flest og ble med rette kalt «de tusen hjems forfatter». Hans mest kjente bøker er Fyrgangen og Bølgerne
ruller. Allerede i 1880- årene tilbrakte han tid hver sommer her på Larkollen og flere av hans bøker ble til her. Han ble raskt en populær figur blant larkollingene og bygde i 1891 sitt eget
feriehus «Pusterum» her. Han var så absolutt med på å berede grunnen for Larkollen som feriested, det ved å tiltrekke seg flere ressurssterke venner som også etter hvert bygde sine egne ferieboliger. Kræmmer-suiten har vi dedikert til Kræmmer’n og det i en stil som tilhørte hans samtid – art deco.
SIRA-SUITEN
Kong Harald var 2 år da han tok i rorkulten på en seilbåt første gang, da moren Märtha tok sønnen med ombord i 8 mR-seilbåten «Sira». Det er den samme båten han stilte med i Færder-seilasen i 2012, i klassen for båter med LYS-tall mellom 1,22 og 1,24. «Sira» ble bygget i 1938 av Johan Anker og overtatt av Kong Olav året etter. I 1983 vant han VM på Hankø, mens Kong Harald dro inn en VM- seier i 2008. Historien forteller at båten havnet på land i Horten da Kong Olav døde. Etter hvert fikk Kong Harald fraktet henne til Killingen der Kjell Arne Myrann har totalrestaurert den. I og med at mange av «Siras» seilturer foregikk i Oslofjorden mellom Hankø og Larkollen, har vi valgt «Sira» som tema for en av våre suiter. I såvel restaurant 801 OSLOFJORD som i suiten, henger et bilde av «Sira» i sitt rette element.
Bildet er malt av den svært anerkjente newzealandske marinemaleren A.D. Blake, som har familiære bånd til Fredrikstad og Hankø-området.
EVJE-SUITEN
Evje Herregård og Golfpark er i dag en svært sentral samarbeidspartner for Støtvig Hotel. I respekt for Evjes rike historie og dagens betydning som golfpartner har vi valgt å gi denne suiten navnet «Evje-suiten», med enkelte dekorelementer fra golfens spennende verden.
Evje Herregård, kun 3 kilometer fra Støtvig Hotel, ble tidlig en adelsgård eid av kjente navn som Jens Bjelke, Michael Sundt, Familien Sibbern, Johan H.P. Thorne og E.B. Aaby, inntil den i 1940 ble rekvirert av tyskerne til rekreasjonsbruk for Rikskommisær Josef Terboven. Etter krigen igangsatte Aaby restaurering av gården som i 1953 ble overtatt av hans nevø. I dag består gården av 2000 mål skog og utmark, hvorav nærmere 500 mål utgjør en av landets flotteste golfbaner.
ISBILEN
Som en del av hotellets eiendom og ansvar er også Støtvig Marina med tilhørende strand. Sommerstid samles svært mange besøkende så vel fra hotellet som fra tilstøtende områder her. Hva passer da mer naturlig inn enn en ekte italiensk iskrembil! Derfor var begeistringen stor da jeg fant en 3-hjuls varebil i Italia med spesiell iskreminnredning.
801 OSLOFJORD
Vår hovedrestaurant 801 OSLOFJORD har fått sitt navn etter sin nære beliggenhet til Oslofjorden og hotellets gateadresse, Larkollveien 801. Og hva var vel da mer naturlig enn også å bringe inn historien om sin tids mest moderne amerikabåt, MS «Oslofjord» – et skip som fraktet utallige nordmenn over Atlanteren. MS «Oslofjord» ble bygget i Amsterdam for rederiselskapet Den norske Amerikalinje og ble sjøsatt i 1949. Skipets første ankomst til Oslo ble sammenlignet med Holmenkolldagen med nærmere 25.000 oppmøtte mennesker som ønsket skipet velkommen en kald novemberdag. Skipets svært anerkjente kjøkken, navn og tette tilknytning til Amerika gjorde at vi bare måtte ha en modell av skipet sentralt plassert i vår hovedrestaurant 801 OSLOFJORD. Modellen er levert av modell bygger miniatyrskip.no i Tønsberg, og er laget etter de originale skipstegningene til MS «Oslofjord» som vi etter lang leting til slutt fant på Riksarkivet.
WOODIE’N
På så vel Nantucket som på Cape Cod, fant jeg historiske hotell der flere av dem hadde en topp restaurert Woodie stående utenfor, både til utstilling og til bruk. Woodien er et sterkt signaturobjekt på Støtvig Hotel og er etter min mening en ideell konseptbygger som skal gjenspeile en stemning fra de mest gylne årene ved hotellet i perioden 1920–1950. Derfor er det den som er det første du møter ved inngangen til hotellet i sommerhalvåret.
Woodien har en rik historie og den ble produsert og solgt av de aller fleste amerikanske bilfabrikker allerede fra 1920- årene, og var på en måte en forlengelse av «kjerra». Den var med sine tre seterekker en svært anvendelig hotellbil. Vi fant vår bil i California (men den er første gang registrert i Buffalo i staten New York i 1946), i såkalt «mint condition», og vi fikk den til Larkollen lenge før hotellet
åpnet. Det er en 1946-modell Ford Woodie med 85 hk, V8-motor og gangster- solskjerm. Årstallet er valgt ut fra mitt fødselsår, at min far begynte å selge Ford i 1946 og at fars bilbutikks første varebil var en 1946 varebil helt lik Woodien, bare uten trepanelet. Derfor trøndernummeret U-19460.
BIBLIOTEKET
Dette rommet er blitt som det er blitt på grunn av min livslange svakhet for amerikanske TV-serier og denne type engelske herreklubbinteriør. Rommet har imidlertid også et lokalt innslag, Rygge flyplass, som var militært operativ fra 1954–2012, og hadde i alt fem generasjoner jagerfly fordelt på fem skvadroner. Disse er alle representert med modeller og skvadronskjold. Samtidig er det en takk for at det var flyplassen som bragte meg til Rygge og en super oppvekst. Biblioteket inneholder for øvrig 2200 titler til glede for våre leselystne gjester.
KOKKETEATERET
Kjøtt har alltid vært en sterk del av USAs identitet. Allerede i 1884 fikk New York sitt første store kjøttmarked – det takket være den heroiske generalen Peter Gansevoort. Over 30 % av USAs kjøttbehov ble på 1930-tallet dekket fra The Meatpacking District. På et av mine mange New York-besøk hadde jeg med meg to kreative døtre og vi bodde selvfølgelig på The Gansevoort Hotel midt i The Meatpacking District, noe som ga oss alle tre varig sans for den spesielle historien og området. Derfor konstruerte jeg vårt KOKKETEATER hvor profesjonelle kokker og gjester får anledning til å briljere innenfor den kulinariske verden, med alt av nødvendig utstyr og fagkunnskap. Ideer som også er inspirert av vår tids fascinasjon for matlaging og offentlig gjestedeltakelse.
VINKJELLER’N
Til vår rikholdige vinkjeller har vi valgt én vingård som leverandør av vår signaturvin, Francis Ford Coppola Winery, beliggende i Napa Valley, Ca. USA. Francis Coppola, som har grunnlagt og nå eier Coppola Winery, har siden 2006 utviklet en av USAs mest spennende vingårder med leveranse av hvite og røde viner av ypperste kvalitet i et variert spekter av nivå og priser. Det helt spesielle med Mr. Coppola er hans fortellerevne, noe han har vist gjennom sitt regissørarbeid i flere av filmhistoriens største suksesser – det er nok å nevne tre Gudfaren-filmer og Apokalypse Nå . Og er det noe som fascinerer oss her på Støtvig Hotel er det gode historier i riktig innpakning. Vi er svært stolte over å ha blitt tildelt den æren det er å eksklusivt få tilby våre gjester spennende viner fra denne dobbeltkunstneren.
HAIEN
I spaområdet vil du finne en seks meter lang modell av en hai. Denne er klart valgt for å gi Martha’s Vineyard en tilstrekkelig god signatur. Det er produsert fem Haisommer - filmer og vår hai ble brukt i en av filmene som alle ble innspilt på nettopp Martha’s Vineyard.
BAUGEN BAR
Baugen Bar er en kopi av de første barer og saloons på Manhatten i New York, steder som ble frekventert av de største innvandrergrupper på 1800-tallet og i en senere periode som såkalte «Speak Easies» under den 13 år lange forbudstiden. Her skal du kunne be om en Jack Daniels og en T-Bone steak i følge med aktuell sport og gode historier. Vår gode nabo på Larkollen, Jon Michelet, har også i anledning vår igangsetting av hotell bygget skrevet en kriminalroman med tittelen Døden i Baugen Dermed ga han navnet til baren, basert på åstedet og navnet på bukten hotellet ligger i.
BOWL’N DINE
Bowling går helt tilbake til ca. år 3200 f.Kr., men først i 1952 ble det oppfunnet en maskin som automatisk satte opp kjeglene. Bowling er siden blitt en svært typisk amerikansk aktivitet som gjennom årene er blitt hevet til en verdensomspennende sport. Og hva var da mer naturlig enn at Støtvig Hotel skulle velge denne innendørsaktiviteten? Vi fant det da riktig å knytte bowlingen til et av de mest typiske amerikanske spisesteder, nemlig dineren. Konseptet går tilbake til 1800-tallet da de første generasjoner jernbanevogner over det amerikanske kontinentet ble forkastet og forlatt, men ga nye muligheter ved å omdanne jernbanevognene til stasjonære spisesteder. Derfor den gitte utforming med buet tak, ovale vinduer, jukeboks, skysofa-båser og spesiell belysning. I det hele en ideell ramme for burgere og milkshakes.
TO KÆLL
Helt fra vi begynte å anlegge hagen rundt hotellet hadde jeg sett for meg en skulptur i en form som kunne harmonere med den ro som i så stor grad preger eiendommen og Larkollen. Valget falt på to eldre herrer som sitter opptatt i tung dialog om alt og ingenting, med god utsikt ut til den store verden. Kunstverket er skapt av en gammel klasse venninne fra Rygge, kunstneren Grethe Skovly, som gjorde et fantastisk arbeide og leverte helt i henhold til ønske, bortsett fra at enhver likhet med nålevende personer er tilfeldig.
STØTVIG KINO
Vi har vel alle sett bilder fra den amerikanske presidentens kino i Det Hvite Hus. Den synes vi er spesielt fin og den var svært fristende å kopiere med sin røde farge i stoler, gulv og tak og art deco listverk. Forgyllingen på listverket er for øvrig gjort etter samme oppskrift og med råvarer som ble benyttet ved siste restaurering av Det kongelige slott.
VEIEN VIDERE
Det er enkelte fremtidige forhold jeg er svært trygg på – og det er at ikke noe står stille, og kanskje minst av alt muligheten til å utvikle nye historier og fortellinger. Vår utfordring blir løpende å beskytte og videreutvikle vår egen identitet i takt med våre omgivelser og historie. Og det må vi gjøre basert på de opplevelsene vi får hver eneste dag. Dette er en sterk forpliktelse vi er pålagt av vårt eierselskap, om aldri å stå stille, men å være: ALLTID I BEVEGELSE …
TAKKSIGELSER
Det kan ikke ha vært lett å delta i utviklingen av denne boken. Dette til tross har svært mange vist stor grad av tålmodighet og fortjener en stor takk, også for den enkeltes profesjonelle bidrag til at en tanke ble en idé og så virkelighet. Først og fremst takk til min datter Therese, fotografen som har tatt alle bilder og gitt gode bidrag i utviklingen av den grove idé og fått far/datter forholdet til å fungere og faktisk forsterke seg. Hennes sikre øye har imponert meg hele veien. Dernest stor takk til Alle Gutta Reklamebyrå for stor evne til tålmodighet og tilsynelatende forståelse for en stri idéskaper. Til sist takk til hotellets direktør Laila Aarstrand og alle hotellansatte som løpende inspirerer til nytenkning og idéskaping.
Larkollen – hotellet og årstidene
Tekst og idé: Stig Fische
Foto: Therese Fische
Design: Alle Gutta Reklamebyrå
Trykk: Haugesund Bok & Offset AS
Ansvarlig utgiver: Fische AS 2016
HOTELLETS OG LARKOLLENS
HISTORIE
HOTELLETS OG LARKOLLENS HISTORIE
år 1650 fremkommer navnet Larkollen for første gang i offentlige dokumenter. Larkollen med sin særdeles gode havn mellom Lersbaugen og øyene Eldøya og Kollen ble raskt foretrukket av tidens seilskuter og skapte stor virksomhet, etter hvert for både los- og tollaktivitet. I 1710 ble det av Kong Frederik IV beordret bygging av et kystfort som den dag dag benevnes som «Festningen», men som nå kun gjør tjeneste som et ganske spesielt sommerhus. Under den store nordiske krigen (1700–1721) kunne det ligge opptil 50 seilskuter oppankret i den lune havnen, med nærmere 8000 infanterister og artillerister ombord. Denne styrken kunne være under ledelse av selveste Tordenskjold, som det påstås fortsatt har enkelte etterkommere i Larkollen. Man mener, dog uten de helt sikre kilder, at det første gjestgiveriet området kom på plass så tidlig som på begynnelsen av 1600-tallet. De fleste husene ble etter hvert bygget på Eldøya og her ble det raskt etablert overnattingstilbud og skjenkestuer. Den 3. oktober 1707 ble det gitt kongelig privilegium for etablering av gjestgiveri selve Larkollen. Etter hvert ble det stor konkurranse mellom flere skjenkesteder, noe som endte med så vel rettssaker som konkurser. Etter oppløsningen av unionen med Danmark 1814 og kongens abdikasjon, tilbragte Christian Frederik sine siste timer Norge Larkollen påvente av seiling til Danmark.
Fortsatt kan man få et visst inntrykk av den tidlige bebyggelsen, da enkelte av de gamle husene Billmannsbakken ble flyttet inn fra Eldøya og dannet det opprinnelige fastlands-Larkollen. På midten av 1800-tallet roer all skipstrafikk seg og Larkollen går dvale.
Etablering av jernbanens stoppested på Dilling stasjon ble på slutten av 1800-tallet starten på turistutviklingen langs Østfoldkysten. Spesielt Christianias borgerstand fant det fasjonabelt å feriere langs Oslofjorden og det ble etter hvert etablert diverse overnattingstilbud også Larkollen. Det første skikkelige hotellet kom nettopp Billmannsbakken. På slutten av 1800-tallet etablerte søstrene Røed Røeds Hotell som ble en viden kjent ferieinstitusjon og badehotell frem til det ble solgt og revet i 1995.
Den raske turistutviklingen fristet også Ole Støtvig til å gå inn turistnæringen og han ferdigstiller år 1900 Støtvigs Hotell. Etter 17 år med spennende utvikling av hotellet begynte helsa å skrante og i 1918 solgte Ole hotellet til et konsortium. Hotellet ble av nye eiere omdøpt til Larkollen Hotell. Kort tid etter ble også Røeds Hotell kjøpt og innlemmet samme virksomhet. Dette ble imidlertid et kortvarig eierskap. Røeds Hotell ble videresolgt 1922 til familien Granli. Larkollen Hotell ble solgt til fru Iversen fra Hvaler og hotellet skiftet igjen navn til Iversens Hotel.
Dette gikk imidlertid ikke så bra og i 1926 videresolgte fru Iversen hotellet til Julie og Konrad Veum.
Dette paret hadde god hotellerfaring og ga hotellet sitt endelige navn; Støtvig Hotel. Nå gikk hotellet inn en svært aktiv periode med mange sommergjester og eget butikkutsalg. Under krigen gjorde lokalene tjeneste som melkeutsalg, noe som varte frem til 1950. Hotellets storhetsperiode løp faktisk helt fra 1920-tallet og frem til midten av 1960-tallet. Etter hvert ble imidlertid konkurransen fra sydenferier merkbar og det ble stadig vanskeligere å drifte hotellet inn en ny tid.
Dette til tross gjennomførte familien flere utbygginger av så vel huset som av båthavnen. Men 2008 velger familien Veum å selge til dagens eiere Fische AS, som på tross av hotellets rike historie valgte å rive det gamle huset og erstatte det med et helt nytt og mer tidsriktig hotellbygg som ble åpnet 11. november 2013.
