Du og jeg 5

Page 1

Hans Hodne og Helje Kringlebotn Sødal

Spørsmål om religion, livssyn og etikk angår alle mennesker, du og jeg – barn som voksne. I Du og jeg 4 møter elevene lærestoffet gjennom fortellinger om barn på deres egen alder med ulik livssynsbakgrunn. På denne måten blir faget konkret og knyttet til elevenes erfarings­ område. Fortellingene er gode utgangspunkt for å snakke om religioner og livssyn, rett og galt, for å stille spørsmål til livet og lete etter svar. De formidler lærestoffet på en måte som gir kunnskap, og som stimulerer til refleksjon og samtale. Dette er viktige forutsetninger for å utvikle toleranse og respekt. Du og jeg-serien presenterer alle de obligatoriske religionene og livssynene i RLE på hvert årstrinn. Bøkene legger stor vekt på å motivere og aktivisere elevene gjennom fortellinger, illustrasjoner og varierte oppgaver der de grunn­leggende ferdighetene er integrert.

Du og jeg 1–7 består av følgende komponenter: • arbeidsbøker til 1. og 2. trinn • tekstbøker til 3.–7. trinn • lærerveiledninger til alle trinn • CD • nettressurser for elever og lærere på www.duogjeg.hfdigital.no

ISBN 978-82-7634-xxx-x

hoyskoleforlaget.no

Du og jeg 5

Du og jeg

Hodne og Sødal

Skal det være baksidebilde her?

Du og jeg RLE 5


Islam Fortellinger og ­bygninger Her skal du lære om • fortellinger fra islam – Ibrahim og Ismail som bygde Kabaen – Muhammad i Mekka – Muhammads himmelreise – muslimenes flukt fra Mekka til Medina • moskeer og Kabaen

Fortellinger fra islam Muhammad er den viktigste profeten i islam. Det var han som mottok åpen­baringene fra Allah som ble til muslimenes hellige bok, ­Koranen. Mange av i­slams fortellinger handler om Muhammad, men det finnes også fortellinger om de andre profetene i islam. Ibrahim er en annen viktig profet for muslimene. Han levde lenge før ­Muhammad. Koranen forteller at Ibrahim hadde to sønner, Ismail og ­Ishaq. Moren til Ismail het Hadsjar og moren til Ishaq het Sarah. En av fortellingene om Ibrahim handler om hvordan Kabaen, den helligste bygningen i islam, ble bygd.

Ko

rre

kt

En profet er en som mottar budskap fra Gud og forteller det videre til menneskene.

ur

Ordet islam betyr underkastelse, som nesten er det samme som lydighet.

6


Ibrahim og Ismail bygger Kabaen

Ko

rre

kt

ur

En dag tok Ibrahim med seg Hadsjar og Ismail ut i ørkenen. Etter en lang vandring tok de en pause i en dal. Ibrahim fant frem litt vann og noen dadler til Hadsjar og Ismail, så forlot ham dem. Hadsjar stolte på at Allah ville passe på dem, men etter stund var det slutt på vannet. Da tenkte Hadsjar at hun måtte gjøre noe. På begge sider av dalen lå det et fjell. Hun løp først opp på det ene fjellet, og så opp det andre på jakt etter vann. Sju ganger løp hun mellom de to fjellene uten å finne noe, men da hun kom tilbake til Ismail, skjedde noe utrolig. En engel kom og gravde i jorda slik at det kom vann opp av bakken. H ­ adsjar og Ismail kunne drikke så mye de ville. Midt ute i ørkenen var det blitt en kilde med klart og friskt vann. Hadsjar og Ismail ble værende ved vannkilden, og snart kom det også andre mennesker og slo seg ned der. Etter hvert vokste det frem en hel by ved vann­kilden. Den ble kalt Mekka.

7


Vannkilden som reddet Hadsjar og Ismail er i dag en brønn rett ved ­Kabaen. Brønnen blir kalt Zamzam. Mekka er en hellig by for muslimene, og hvert år reiser pilegrimer fra hele verden dit for å besøke Kabaen.

Ko

En pilegrim er en som reiser til hellige steder.

rre

kt

ur

Da Ismail ble voksen, fikk han besøk av Ibrahim. Ismail ble glad for å se faren igjen. Ibrahim var kommet tilbake for å fullføre oppdraget ­Allah hadde gitt ham for mange år siden. «Ismail, vil du hjelpe meg med å bygge Allahs hus?» spurte Ibrahim. Ismail ville gjerne hjelpe faren. Sammen gikk de i gang. Ismail fraktet steinene, og Ibrahim bygde. Arbeidet var hardt, men de ble oppmuntret når de tenkte på at det var Allahs hus de bygde. Mens de arbeidet, ba de denne bønnen: «Vår Herre, ta imot dette fra oss. Du er den som hører og vet. Gjør oss til dine tjenere.» Til slutt stod huset ferdig. De kalte huset Kaba, og det ligger i byen Mekka.

Oppgave

Finn Mekka og Kabaen ved hjelp av Google Earth.

8


Muhammad i Mekka

Ko

rre

kt

ur

Muhammad ble født i år 570 e.Kr. i Mekka. Han mistet foreldrene sine tidlig og vokste opp hos onkelen, som var handelsmann. Muhammad lærte mye av ham og ble selv en dyktig handelsmann. Da Muhammad ble voksen, levde han et travelt liv i Mekka, men han var også glad i stillhet. Han var ofte i en hule ute i ødemarken for å be. I måneden ramadan, det året Muhammad fylte 40, skjedde noe underlig. Muhammad fikk besøk av engelen Jibril i hulen. Engelen kom med en åpenbaring. Da den var reist, var det som om ordene stod skrevet i Muhammads hjerte. Denne åpenbaringen – sammen med mange andre åpenbaringer Muhammad mottok – ble til Koranen.

9


Nattreisen og himmelreisen En natt mens profeten Muhammad sov, ble han vekket av en stemme. Muhammad slo øynene opp, og der stod engelen Jibril. «Kom, bli med meg», hvisket Jibril. Muhammad kom seg på beina og fulgte etter. Utenfor ble de møtt av et fantastisk syn. Foran dem stod et dyr som var skinnende hvitt og lignet en hest. Det hadde vinger som en ørn og ansikt som et menneske. «Dette er Burak. Sett deg opp», sa Jibril. ­Muhammad gjorde som han fikk beskjed om, og så fløy de av gårde mot nattehimmelen.

rre

kt

ur

I løpet av noen øyeblikk var de kommet til byen Jerusalem. De landet på tempelplassen, og Muhammad steg av Burak. På plassen møtte han Musa, Isa og mange andre profeter. Muhammed ledet dem i bønn, så tok han farvel og gikk tilbake til Jibril. «Kom, jeg skal vise deg noe», sa Jibril. Rett foran dem stod en lysende stige. Den strakte seg opp mot himmelen så langt øyet kunne se. «Følg meg», sa Jibril og begynte å klatre. Det gikk så lett at det nesten var som de fløy oppover. De var innom mange himler, den ene finere enn den andre. Alle var pyntet med sølv, gull og de flotteste edelstener. Muhammad fikk møte både profeter og engler i de forskjellige himlene. Til slutt kom Muhammad til Allahs hellige bolig. Der mottok han lover og regler fra Allah.

Ko

På vei ned igjen møtte Muhammad profeten Musa. «Hvor mange ganger ble ditt folk pålagt å be?» spurte Musa. «Femti bønner hver dag», sa Muhammad. «Det er altfor mye. Dere kommer ikke til å greie det. Dra opp igjen og be om færre bønner», sa Musa.

10


Muhammad dro tilbake og fikk redusert antallet bønner til førti. Profeten Musa mente fremdeles det var for mange. Han sa at Muhammad burde gå tilbake igjen. Slik fortsatte de helt til antall bønner var fem om dagen. «Det er fremdeles for mye», sa Musa. Da svarte Muhammad: «Det blir fem bønner om dagen. Jeg skammer meg over å ha gått tilbake så mange ganger, nå vil jeg ikke mer.» Muhammed og Jibril fortsatte turen nedover stigen tilbake til Jerusalem. Burak stod rolig og ventet på dem. De satte seg opp og fløy tilbake til Mekka. Da Muhammad kom hjem, var det ennå ikke blitt dag. Det var som om reisen til Jerusalem og himlene bare hadde tatt noen øyeblikk.

Klippedomen.

al-Aqsa-moskéen.

Tenk selv

rre

kt

ur

Mange muslimer feirer høytidsdagen miraj til minne om Muhammads himmelreise. Nattreisen og himmelreisen gjør at Jerusalem er en hellig by for muslimene. På stedet der Muhammad dro opp til himmelen står klippedomen til minne om det som skjedde. al-Aqsa-moskeén er til minne om Muhammad som ledet de andre profetene i bønn.

Nøtta

Ko

Hvorfor tror du muslimene ber akkurat fem ganger om dagen?

Jerusalem er en hellig by i to andre religioner. Vet du hvilke og hvorfor?

11


Kristendommen ­Fortellinger fra Det gamle testamentet Mosebøkene forteller første del av israelsfolkets historie. Tekstene er felles for jødedommen og kristendommen, men de blir tolket for­skjellig. ­ ette har Du har allerede lært om flere fortellinger fra Mosebøkene. D skjedd:

Ko

rre

kt

ur

Abraham og Sara fikk et nytt land av Gud, Kanaan. De fikk sønnen Isak, og dette ble begynnelsen til israelsfolket. Isak fikk sønnene Jakob og Esau, og Jakob fikk tolv sønner. Josef var en av dem. Han kom til Egypt og fikk etter hvert en viktig jobb hos Farao. Josefs familie dro også til Egypt, og etterkommerne deres ble der i flere hundre år. Først var de gjester, så ble de gjort til slaver. De fikk det vondt og lengtet hjem. Gud sa at Moses skulle føre dem tilbake til Kanaan. Israelsfolket flyktet, og Gud beskyttet dem på reisen i Sinaiørkenen. Han ga dem de ti bud og mange andre leveregler. Folket lovet å holde dem, men brøt snart løftene sine. Det straffet seg. Hjemreisen varte i 40 år, til tross for at det ikke var så langt fra Egypt til Kanaan.

62


Fra Sinaiørkenen.

Fortellingene sier ikke hvor israelsfolket dro gjennom Sinaiørkenen. Noen har prøvd å regne ut når fortellingene i Mosebøkene kan ha skjedd. Tidslinjen viser et eksempel på det. Oppgave

Ko

rre

kt

ur

Skriv en kort fortelling om en av dem du ser på tidslinjen. Les fortellingen for en ­annen elev.

63


Tilbake til Kanaan Her skal du lære om • • • •

Josva som ble leder etter Moses hva som skjedde da israelittene kom til Jordanelven hvordan byen Jeriko ble erobret dommerne som ble ledere for israelsfolket

En ny leder Josva het en mann som fulgte Guds lover. Moses brukte ham til viktige oppgaver. Josva skulle bli leder for israelittene når Moses døde. Gud sa til Josva:

ur

«Vær modig og sterk! Det er du som skal føre israelittene inn i det landet jeg med ed har lovt dem. Jeg skal være med deg.»

kt

Moses utnevner Josva til leder.

rre

Moses døde. Josva ble ny leder og fikk en vanskelig oppgave. Det bodde folk i Kanaan, og de ville ikke gi landet til israelittene. Hvem ville vinne hvis det ble krig? Mange israelitter var redde, men Josva stolte på at Gud ville hjelpe.

Ko

Oppgave

Se på bildet. Kunstneren har tegnet Moses som legger hendene sine på Josvas hode og velsigner ham. I kristne menigheter er det vanlig at mennesker blir velsignet på en måte som kan minne om dette. Når kan det skje?

64


Josva, Jordan og Jeriko Jeriko var en viktig by i Kanaan. Det var også en gammel by med sterke festningsverk. Josva sendte spioner dit for å finne ut om israelittene kunne erobre byen. Spionene mente det ville gå når Gud var med dem. Israelittene måtte over Jordanelven for nå frem til Jeriko, men de hadde ingen båter.

Oppgave

rre

kt

ur

Gud fortalte Josva hvordan folket kunne krysse elven: Prestene skulle bære paktskisten og gå ut i vannet. Da ville vannet dele seg, og alle kunne gå tørrskodde på elvebunnen. De gjorde som Gud hadde sagt. Prestene bar paktskisten ut i vannet, og det ble tørt midt i elven. Israels­ folket gikk over, og nå var de tilbake i Kanaan.

Ko

1 Fortellingen om det som skjedde ved Jordan, minner om en annen fortelling fra Det gamle testamentet. Hva handler den om? Slå opp i 2 Mos 14,15–31 hvis du trenger hjelp til å huske. 2 Skriv en kort gjenfortelling i arbeidsboka. Hva er likt og hva er forskjellig i de to fortellingene?

65

Paktskiste = kisten der de ti bud lå.


Jødedommen ­Fortellinger og ­bygninger Her skal du lære om • fortellinger fra jødedommen – om Rut, Juda Makkabeeren og rabbi Hillel • tempelet i Jerusalem • synagoger rundt om i verden og i Norge

Fortellinger fra jødedommen Mange fortellinger i jødedommen handler om mennesker som stolte på Gud og fulgte budene hans. Derfor ble de forbilder. Rut, Juda Makkabeeren og rabbi Hillel var slike mennesker. Det er mange spennende fortellinger om dem i jødisk tradisjon.

Rut – en trofast kvinne som ble jøde

Ko

rre

kt

ur

Fortellingen om Rut står i Ruts bok i Bibelen, og jødisk tradisjon har bygd videre på den. Alle fortellingene handler om en god og trofast kvinne som valgte å bli en del av det jødiske folket. Handlingen foregår i dommer­tiden. Rut bodde i Moab (nå Jordan), og var datter av kongen der. Likevel valgte hun å dra til Betlehem i Israel sammen med svigermoren sin. Rut ble oldemor til kong David. Hun er et forbilde på trofasthet, tro og kjærlighet.

96


Det var sult i landet, og en israelittisk familie reiste til Moab for å overleve. Der giftet sønnene seg, men både de og faren døde. Moren het Naomi. Hun bestemte seg for å dra tilbake til Betlehem. En av svigerdøtrene hennes het Rut. Selv om hun var kongsdatter, bestemte Rut seg for å forlate hjemlandet og reise med den gamle enken. Rut ville dessuten bli jøde som henne. Hun sa: «… dit du går, vil jeg gå, og der du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.» Nå var Naomi og Rut fattige. De hadde ingen til å forsørge seg, som kvinner måtte ha på den tiden. Rut fant likevel en utvei for å skaffe mat i Betlehem. Hun sanket bygg som lå igjen når skurdfolkene hadde høstet kornet. Det var lov til å ta dette, selv om andre eide åkeren. Rut plukket aks på åkeren til en mann som het Boas. Han var en rik, rettferdig og vennlig enkemann, og i familie med Naomi. Boas la merke til Rut. Hun var 40 år på den tiden, og svært vakker. Boas syntes godt om det hun gjorde for svigermoren. Derfor ba han skurdfolkene om å legge igjen korn til henne og behandle henne bra. Naomi sørget for at Rut og Boas traff hverandre flere ganger, og Boas ble glad i henne. De giftet seg og fikk sønnen Obed. Han ble farfar til kong David. Første gang Rut og Boas møtte hverandre, hadde han sagt: «Herren lønne deg for det du har gjort!» Nå var ønsket til Boas gått i oppfyllelse. Gud hadde belønnet Ruts trofasthet og kjærlighet. Naomi var lykkelig og ble fostermor til gutten.

Ko

rre

kt

ur

En av fortellingene om Rut har en tristere slutt. Der dør Boas kort tid etter bryllupet. Barnet som fører slekten videre, blir det viktigste.

97


Kristendom ­Kirker og gudshus Her skal du lære om • forskjellige kirkebygg • hva en kirke blir brukt til

Huskirker

rre

kt

ur

De første kristne hadde ikke kirker. De samlet seg hjemme hos hverandre for å feire gudstjeneste. Hjemmene til de som var rike og hadde store hus, ble faste samlingssteder. Slike hjem ble kalt for huskirker, og noen av dem ble senere omgjort til kirker. Etter hvert bygde de kristne egne kirkebygg. Gudstjenesterommet var det største og viktigste rommet der, og noen kirker hadde dessuten et eget dåpsrom.

Ko

Dette er grunn­­ planet i den eldste bevarte kirkebygningen. ­Kirken er fra midten av 200-­tallet. Den ble gravd ut i byen Dura-Europos som lå ved elven Eufrat.

108


Basilikaer På 300-tallet ble kristendommen en lovlig religion i Romerriket, og de kristne kunne da bygge mange nye kirker. Keiseren på den tiden het Konstantin. Han ga penger til kirkebygging, og flere av kirkene ble store og fine. Mange av dem lignet på noen av keiserens flotteste bygninger, som ble kalt basilikaer. Basilikaene ble opprinnelig brukt til rettssaker, handel og ulike sere­ monier. De kristne brukte dem som kirker. Basilikaene så nesten ut som store haller. De var delt i tre, og hver del ble kalt for skip. Det var ett midtskip og som regel to sideskip. Skipene var adskilt med søyle­ ganger. Helt fremme var det en halvbue som ble kalt apsis. Der ble ­alteret plassert.

St. Sabina er en basilika fra 400-tallet. Den ligger i Roma.

Ko

rre

kt

ur

Basilikaene ble fint utsmykket. Over søylegangene var det ofte mosaikker som fremstilte fortellinger fra Bibelen. Det var mange som ikke kunne lese, og de lærte bibelfortellinger ved å se på bildene i kirkene. I taket og på veggene fremme i apsisen var det også flotte bilder.

109

Basilika betyr egentlig «kongelig» og var navnet på bygg som tilhørte den romerske keiseren og mennene hans. ­Etter hvert ble basilika et ­vanlig navn for kirke.


Livssyn ­Livsspørsmål og livssyns­humanisme Her skal du lære om • • • •

hva livsspørsmål er hva et livssyn er internasjonal humanisme og IHEU Human-Etisk Forbund i Norge

Livsspørsmål og livssyn Noen spørsmål er enkle fordi de bare har ett riktig svar. Kan vi ikke svaret, er det likevel mulig å finne det ut. Her er noen slike spørsmål: Hvor mye er klokka? Hvilken skole går du på? Hva heter hovedstaden i Egypt? Hvor mange gram er det i en kilo? Når ble Human-Etisk Forbund stiftet?

kt

ur

Andre spørsmål er vanskeligere fordi vi ikke kan vite svarene helt sikkert: Hvorfor lever vi? Hvordan bør vi leve? Hva er et menneske verd? Er det er liv etter døden? Finnes Gud? Vi kan kalle slike spørsmål for livsspørsmål. De handler om de viktige og vanskelige sidene ved livet.

Ko

rre

Menneskene har alltid vært opptatt av livsspørsmål. Siden livsspørsmålene ikke har noen fasit, har mennesker opp gjennom tidene kommet frem til forskjellige svar. Menneskene velger å tro på slike svar, eller de prøver å finne nye.

Spill og spørrebøker kan ha vanskelige spørsmål, men det går an å finne svar på dem uansett.

116


Livssynene svarer på livsspørsmålene. De hjelper menneskene med å forstå livet. Siden menneskene tenker og tror forskjellig om livet og verden, finnes det mange livssyn.

Ko

rre

kt

ur

Religionene svarer på livsspørsmålene. Derfor er en religion også et livssyn. Like­vel er det vanlig å skille mellom livssyn og religion. Når religionene svarer på livsspørsmålene, viser de ofte til en gud eller noe guddommelig. Det gjør ikke livssynene. De viser til mennesket og naturen. Vi snakker om verdslige livssyn fordi livssynene tar utgangspunkt i verden.

Bildet er tegnet av Andrea Regine Meyer, 15 år.

117

Livssyn = liv + syn = hvordan en ser eller forstår livet. Et livssyn gir svar på spørsmål om hva et menneske er, om virkeligheten og om rett og galt.


Kristendommen ­Fortellinger fra Det nye testamentet Jesus underviser Her skal du lære om lignelser • sauen som ble funnet igjen • såmannen • lignelsen om vinbøndene og arvingen Jesus var en populær taler og lærer. Han fortalte ofte lignelser når han underviste. Jesus brukte lignelser for å forklare noe som var vanskelig eller ukjent for de som hørte på. Han sammenlignet det ukjente med noe som var kjent for tilhørerne. Noen lignelser handlet om Gud og hans forhold til menneskene. Noen var om Jesus selv. Andre handlet om hvordan menneskene burde være mot hverandre og mot Gud.

Ko

rre

kt

ur

En lignelse er en slags sammenligning. Vi bruker også sammenligninger når vi snakker. Hvis noen er veldig glad, kan vi si at de stråler som ei sol.

142


Sauen som ble funnet igjen Jesussa: «Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den? Og når han har funnet den, blir han glad og legger den på skuldrene sine. Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: ’Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort’. Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger om­vendelse.» Du kan finne lignelsen om sauen som ble funnet igjen i Lukas 15, 4–7. Tenk selv Hvem kan hyrden være et bilde på? Hvem kan sauene være et bilde på? Hva forteller lignelsen om forholdet Jesus har til menneskene?

Ko

rre

kt

ur

Kristne har ofte likt å tenke på Jesus som en hyrde eller gjeter som passer på sauene sine. I de eldste kunstbildene av Jesus ble han tegnet eller malt som en hyrde. De første kristne ble noen ganger forfulgt og plaget på grunn av troen sin. Selv om de opplevde vonde ting, syntes noen kanskje det var trygt å tenke på Jesus som den gode hyrden som passet på dem? Fremdeles har mange kristne bilder på veggene der Jesus er fremstilt som hyrde.

143


Huset bygd på fjell Jesus avsluttet Bergprekenen med en lignelse. «Den som hører mine ord og gjør etter dem, han ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell. Regnet styrtet ned, elvene flommet over og sterke vinder blåste og slo mot huset. Likevel ble huset stående fordi det var bygd på sikker grunn.

ur

Hver den som ikke hører på mine ord og gjør etter dem, han ligner en uklok mann som bygde huset sitt på sand. Regnet styrtet ned, elvene flommet over og sterke vinder blåste og slo mot huset. Da raste huset sammen fordi det var bygd på usikker grunn.»

Ko

rre

kt

Mange av menneskene som hørte Jesus tale, kunne mye om husbygging. De visste godt at det var viktig å bygge hus på fjellgrunn. Dersom de ikke gjorde det, kunne huset rase sammen. Lignelsen til Jesus handlet likevel ikke om hvordan det er lurt å bygge hus. Jesus sammenlignet husbygging med det å høre på det han sa. De som hørte på Jesus, men ikke brydde seg om det han sa, var ikke særlig kloke. De som hørte på Jesus og gjorde som han sa, var like lure som de som bygde huset sitt på fjell. Bergprekenen står i Matteus kap. 5–7.

154


Kort sagt og oppgaver Kort sagt • Bergprekenen er en av de mest kjente talene til Jesus. • I talen snakket Jesus om etikk. Han ga disiplene en viktig leveregel som er blitt kalt den gylne regel. • Jesus fortalte også flere lignelser. Én av dem handlet om at menneskene bør være forsiktige med å dømme hverandre. • Jesus sammenlignet Guds kjærlighet til menneskene med foreldres kjærlighet til barna sine. • Jesus sammenlignet dem som lyttet til ham og gjorde som han sa, med dem som var kloke og bygde husene sine på fjell og ikke på sand.

Kan du dette? 1 2 3 4 5

Hva snakket Jesus om i Bergprekenen? Hvorfor mente Jesus at menneskene ikke behøvde å bekymre seg? Hva betydde det at disiplene skulle skinne for andre mennesker? Hva handlet lignelsen om flisen og bjelken i øyet om? Hva handlet lignelsen om huset bygd på fjell om?

Bergprekenen

kt

Den gylne regel

ur

Den gylne regel står to steder i Det nye testamentet. Kan du finne de to stedene? Bruk bibel eller www.bibelen.no

Ko

rre

Lag et tankekart over Bergprekenen og sammenlign det med en annen i klassen din. Snakk med en annen i klassen din om hvordan dere kan bruke den gylne regel for å få det fint sammen på skolen.

155


Millions discover their favorite reads on issuu every month.

Give your content the digital home it deserves. Get it to any device in seconds.