Page 1

Vil slå sammen HiST og HiNT Fremskrittpartiets utdanningspolitiske talsmann, stortingsrepresentant Tord Lien, mener det vil være fornuftig å slå sammen HiST og HiNT og skape et profesjonsuniversitet i Trøndelag. Side 8

Er i tvil Torunn Klemp (bildet) var HiSTs siste rektor som var valgt. Hun sto i spissen for at høgskolen måtte gå over til å ansette sin toppleder. Nå angrer hun.

Siste dag i Ranheimsvegen

Side 14

Årvåken Førstelektor Knut Grendstad er opptatt av at lover og regler følges. Side 2

Fortsetter å fuske Også i år er det tatt studenter i fusk ved både HiST, HiNT og Dronning Maud. Side 4

Etter 19 år i det karakteristiske Radmannbygget i Ranheimsvegen i Trondheim er det slutt for HiST. Først flyttet sykepleien til Øya, nå flytter de andre helse- og sosialfagene til Tunga. Roar Sundby og Inger Jacobsen ved barnevernspedagogutdanninga er blant de siste som drar. Sidene 6 og 7

Høgskoleavisa ønsker alle lesere en god sommer!!!

Norge P.P.

Årgang 15 • Nr. 8 18. juni 2013


2

HØGSKOLEAVISA NR. 8 • 18. JUNI 2013

Knut Grendstad Alder: 65 år Utdannelse: Pedagogikk, lederutdanning Yrke: Førstelektor ved lederutdanninga ved HiNT Familie: Kone og to barn

Fem korte – Hvilket annet yrke ville du helst hatt? – Bonde. – Hva leser du? – Mye historie, memoarer, filosofi, lite skjønnlitteratur. – Hvilken hobby har du? – Friluftsliv, rypejakt, 2,5 mål plen (ja, jeg har en sånn klipper som man sitter på). – Favorittferie? – Hytta i Sokndal. – Hva ser du helst på TV? – Debattprogrammer, nyheter, naturprogrammer.

Rett skal være rett For en journalist har høgkolestyremøtene på HiNT ofte vært en fest. Men med den superskikkelige Steinar Nebb i rektorstolen og med den fargerike Bård Toldnes ute av styret, regnet vi med litt roligere tider. Men så viste det seg at førstelektor Knut Grendstad fra Levanger var valgt inn i styret. Einar Myrenget Knut Grendstad er én av de fire faglige, valgte representantene i styret, og er ansatt ved lederutdanninga ved HiNT. På møtene skal ikke styreleder eller rektor, når de fremmer saker, ta for mange snarveier før Grendstad slår ned på dem som en hauk. Han er mer enn gjennomsnittlig opptatt av at regler og prosedyrer følges, og at tingene skjer i riktig rekkefølge. Da høgskolestyret den 17. januar i år – mot blant andre Knut Grendstads stemme, vedtok å anbefale at tomteeieren Statsbygg kunne selge ut en del av Røstadtomta til Levanger kommune som vil bygge ungdomsskole der, oversendte administrasjonen vedtaket til Statsbygg uten at protokollen først var godkjent av styret. Det skulle høgskolen aldri ha gjort. Protokollen fra styremøtet var ikke godkjent av styrets medlemmer, og rektor var derfor for kjapp i vendingen, mener Grendstad. Dessuten hadde ikke Grendstads egen protokolltilførsel i høgskolestyreprotokollen blitt med i brevet høgskolen sendte til Statsbygg. – Flisespikkeri? – Flisespikkeri? Grenstad hever røsten. – Det er vel ikke det dette dreier seg om. Offentlig forvaltning er forpliktet i et lov- og regelverk som skal sikre god forvaltning av fellesskapets ressurser og bidra til forutsigbarhet, kvalitet og innsyn i saksbehandlingen. Tilliten til den offentlige forvaltningen bygges ikke ved å ta snar-

veier. I krevende og kontroversielle saker er det særlig viktig at lov og regelverk følges opp. Vårt skole- og utdanningssystem blir i mange sammenhenger beskrevet som vårt største demokratiske prosjekt. Det er idealer som forplikter et høgskolestyre. Det var mye vi ikke visste om Knut Grendstad. Det må innrømmes. At han, innbitt forkjemper for kulturlandskapet på Røstadjordene som han er, kommer fra tjukkeste Trondheim – eller ikke tjukkeste, men snarere Nidarvoll. Fra barndommen er han vant med å skue ut over vaiende kornåkre, og det synes han ansatte og studenter på HiNT på Levanger skal få fortsette med. – Det er ikke tilfeldig at daværende undervisningsminister Gudmund Hernes, utnevnte dette området til «den fineste campus øst for California». Det er heller ikke tilfeldig at Snøhetta arkitektkontor mener at selve kulturlandskapet rundt høgskolen på Røstad, har en egenverdi. – Når du tar opp saker som du synes er kritisable i styret stiller du med henvisninger til alle slags lover og regler. Hvorfor så innbitt opptatt av dette? – Fordi jeg er opptatt av at tilliten til forvaltningen er avhengig av at spilleregler følges. Det skal være kvalitet og forutsigbarhet i forvaltningen i Norge. Det ligger også en rettssikkerhetsgaranti i skikkelig saksbehandling, slik at vi er sikre på at alle blir hørt og

at saker ikke blir avgjort på bakrommet. I avstemninger hender det at man taper og at man vinner. Jeg aksepterer naturligvis å være blant mindretallet, men selve saksbehandlingen skal karakteriseres av forutsigbarhet og innsyn. Knut Grendstad har en mangslungen karriere, og betegner nå tida på HiNT som «siste indre» i yrkeslivet – selv om siste indre har blitt lengre enn han først trodde. Karrieren startet han som lærer ved Nidarvoll skole i Trondheim i 1970. I 1975 kom han til Levanger som idrettsstudent, og et fjorten dagers praksisopphold på Beitostølen Helsesportssenter ble skjellsettende. Der traff han den legendariske Erling Stordal, og den siste søndagskvelden i badstua fikk han tilbud om ansettelse. Engasjementet for helsesportssenteret har holdt seg, og han har i mange år vært styreleder for Beitostølen Helsesportssenter, et senter som i dag har om lag 20 000 pasientdøgn pr år. I 1982 dro den lærerutdannede Knut Grendstad til Michigan State University som vitenskapelig assistent, samtidig med at han studerte ledelse og organisasjon. Da han kom tilbake til Norge startet han opp lederstudier ved Lærerhøgskolen i Levanger. Det var den første heltids lederutdanninga ved noen høgskole i Norge. Tilbudet må sies å ha vært en suksess – i dag er det 200 søkere til de 30 studieplassene. Etter et mellomspill med næringsutvikling i Selfint, var han fra 1990 direktør i Trygde-

etaten i Nord-Trøndelag, før han ti år senere ble headhuntet til posten som sjefredaktør og administrerende direktør i Trønder-Avisa. På det tidspunktet var det klart at fylkets største avis hadde trøbbel, og Grendstad skulle bli en slags redningsmann. – Vi måtte avvikle alt som ikke hadde med kjernevirksomheten å gjøre. Vi solgte unna, blant annet kvittet vi oss med trykkeriet. Vi fikk avviklet Berliner-formatet, og gikk over til tabloid. Jeg satte vel ikke særlig spor etter meg redaksjonelt, det kan jeg ikke påstå, men da jeg gikk av, hadde vi i alle fall et overskudd på om lag seks millioner. Deretter ble han hentet inn som strategisk rådgiver i Trygdedirektørens stab, og fikk nærkontakt med Statsråd Dagfinn Høybråten – en mann han, til noens overraskelse, ikke kan få fullrost nok. Og det var da han satt i denne jobben – med en pendlertilværelse som varte i fem år, at han fikk en henvendelse om å returnere til HiNT. Nå underviser han i noe som kalles skoleledelse ved HiNT og NTNU, et videreutdanningstilbud som kan videreføres med en mastergrad på NTNU. Studiet har om lag 20 studenter på Levanger og 30 i Namdalen. Men det er som høgskolestyremedlem og frisk debattant han har gjort seg mest bemerket, nå som han er inne i en lang «siste indre». Det er vanskelig å plassere Knut Grendstad, annet enn at man ikke kan ta noe for gitt. Ingen kan

regne med uforbeholden støtte om man ikke har gode nok argumenter. Han stiller spørsmål der andre lar saker passere, han løfter hverdagslige spørsmål og forlanger at man skal tenke i lange linjer. Et ferskt eksempel på nettopp det, kom nylig til uttrykk da høgskolestyret diskuterte sin egen organisasjon og framtidige organisering. I motsetning til resten av styret, mente Grendstad at det går mot større enheter i Universitetsog høgskolesektoren, at det er HiNT selv som må legge planer, og ikke vente på at andre legger dem for høgskolen. – I Norge er det 73 institusjoner som tilbyr høyere utdanning i dag. Jeg kan aldri tenke meg at det kan fortsette slik. Derfor bør vi ta innover oss at sektoren står foran store reformer, og jeg vil at HiNT skal ha ei hånd på rattet når kursen stakes ut. Vi bør tenke NTNU, HiST og kanskje enda bredere. – Også her er du på kollisjonskurs med et flertall i styret. Enn om du blir oppfattet som en kverulant? – Det bryr jeg meg ingenting om. Jeg er ikke valgt inn i styret for å strø sand på ledelsens innstillinger. Strø sand kan jeg gjøre i min egen oppkjørsel. På andre årstider enn denne. Sier Knut Grendstad. Mens han kikker biskt og utfordrende på oss. Dog med et lite smil på lur.


3

HØGSKOLEAVISA NR. 8 • 18. JUNI 2013

Synspunkt

Synspunkt er en kommentatorspalte hvor meningen som uttrykkes står for forfatterens egen regning.

Valgt eller ansatt rektor?

Mange statlige høgskoler har gått over fra å velge sin egen rektor, til å ansette rektor. Mange i høgskolesystemet er i tvil om hva som er den beste modellen, men de to statlige høgskolene i Trøndelag har begge valgt å gå bort fra det som ble kalt normalordningen, og i stedet ansette. Ett argument for å ansette er åpenbart. I modellen med valgt rektor, er det rektor som er styreleder. Det betyr at det er rektor og hans/hennes stab som legger premissene for styret, som har hånd om alle saksforberedelser og som til slutt leder møtet – og attpåtil har dobbeltstemme. Mange har funnet denne dobbeltrollen uheldig, og det har nok vært viktig da høgskolestyrene både i sør og i nord valgte å gå inn for å ansette rektor.

Einar Myrenget Redaktør i Høgskoleavisa

Naturligvis har det vært en del usikkerhet, og HiST-styret har vedtatt å evaluere ordningen på nytt. De to største fagforeningene ved HiST, Forskerforbundet og Norsk Tjenestemannslag, går inn for ordningen med valgt rektor, med demokratiargumentet som det viktigste. Nå har man imidlertid også erfaring med begge modellene, og det er kanskje litt lettere å ha en kvalifisert oppfatning. Det er også grunnen til at Torunn Klemp, HiSTs siste valgte rektor, har endret syn (se side 14). Ingen kjempet hardere enn henne i høgskolestyret i 2006, for at HiST skulle gå over til å ansette sin øverste leder. Den kampen vant hun, men i dag ser hun annerledes på det. Stikkordet er dedikasjon. En ansatt rektor som kommer utenfra, vet at

han eller hun må slutte om fire eller åtte år. En valgt rektor som kommer fra høgskolen selv, skal mest sannsynlig tilbake til sin fagstilling. Det skal ikke en ansatt rektor som kommer utenfra. Kronargumentet for å ansette rektor, er at man da kan velge på øverste hylle. Foruten at et slikt utsagn vitner om en manglende tiltro til egen organisasjon, er det et underlig argument. For hvem er det som er på øverste hylle? En suksessrik næringslivsleder? En person med doktorgrad? En byråkrat? En person som har vist seg som en fremragende forsker, byråkrat eller næringslivsleder, behøver ikke å lykkes i rektor-rollen. Derfor bør høgskolene gå tilbake til ordningen hvor de ansatte og studentene får velge rektor blant sine egne.

studenten

Lillan tar ledelsen Lillan Brurok studerer regnskap, men drømmejobben er noe helt annet. Drømmen er å stå øverst i tårnet på en flyplass. Charlotte Sundberg

Navn:

Lillan Brurok Kommer fra: Trondheim Alder: 22 år Studerer hva: Økonomi og administrasjon med spesialisering innen regnskapsfag Studerer hvor: HiNT Steinkjer

Høgskoleavisa i Trøndelag Gunnerus gt. 1 7012 Trondheim Tlf: 73 55 92 32 E-post: hogskoleavisa@hit.hist.no www.hogskoleavisa.no TRYKK: Nr1Adressa-Trykk Orkanger AS

Brurok har nettopp fullført ett år med regnskapsfag ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT). På videregående gikk Brurok service og samferdsel. – Det fikk meg inn på tanken om å studere regnskap, sier Brurok. Hun begynte ikke på høgskolestudiene med en gang etter videregående. I stedet inspirerte familie og kjentfolk henne til å ta et år i Forsvaret. – Jeg hadde hørt mye om Forsvaret og hadde litt innsikt i hvordan det er. Jeg skjønte at det også var mange jenter som gikk den veien. Så ble det slik at jeg også ville prøve et år, forteller Brurok. Hun hadde et artig år hvor hun tilbrakte tiden i Nord-Norge. – Det gikk litt opp og ned det året, men man får gjøre ting man ikke ville gjort ellers. Jeg lærte mye og ble kjent med folk fra hele landet. Hun fikk også lede sambandet, noe som har gitt henne lyst til å fortsette innen ledelse. – Ble litt skremt

Da hun kom hjem fra Forsvaret bestemte hun seg for at det var tid for å begynne på

studiene. Før hun begynte på HiNT, startet hun på regnskap på BI i Trondheim. – BI var stort og man hadde ikke noe spesielt forhold til læreren. Jeg ble nok litt skremt, sier hun. Dermed å sluttet hun på BI og jobbet i stedet. Men Brurok hadde fått mersmak på fagene hun hadde tatt på BI og bestemte seg for å begynne på det samme studiet på HiNT. – Det var en litt roligere start på HiNT. Og så var jeg litt klar for å prøve en annen plass og en mindre by enn Trondheim. I begynnelsen av studiet trivdes hun bra på et mindre sted i Nord-Trøndelag. – Man blir kjent på tvers av linjene på Steinkjer. Det er mye sosialt som skjer. Linjeforeningene er gode til å arrangere ting, sier Brurok. På studentbaren arrangerte de quiz og temafester. Brurok var også med på studentidrettslaget. Der spilte hun volleyball og fotball, og ble kjent med studenter fra forskjellige studier. På skolen var det lett å komme i kontakt med lærerne. – Lærerne er åpne. Du vet at du bare kan komme og spørre hvis det er noe du lurer på, fortsetter hun.

Drømmejobben

Etter jul i år bestemte hun seg for at hun tilbringer neste studieår på Rena. – Da jeg bestemte meg for å bytte skole ble det slik at jeg dro hjem hver helg. Da fikk jeg litt mindre engasjement for skolen, forklarer Brurok. Hun flytter sørover fordi kjæresten har fått seg jobb. På Rena har hun allerede fått seg sommerjobb hos Sparebank 1, som hun kommer til å fortsette i til høsten. Etter studiene har hun enten lyst til å jobbe med regnskap, starte eget firma eller være sjef for en regnskapsavdeling. – Jeg kunne tenkt meg å være sjef. Jeg har vurdert å ta en mastergrad i ledelse, forteller Brurok. Drømmejobben derimot er noe helt annet enn å jobbe med tall. – Jeg har lyst til å bli flygeleder, men man kan bare forsøke å komme inn én gang. Jeg har tenkt å prøve når jeg er ferdig med studiet. Det er uansett greit å ha en bachelor slik at man har noe å falle tilbake på, sier hun.

Høgskoleavisa er en redaksjonelt og politisk uavhengig avis for Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Dronning Mauds Minne Høgskole. Høgskoleavisa redigeres etter Redaktørplakaten.

Redaktør Einar Myrenget tlf. 73 55 92 32 e-post: einar.myrenget@hit.hist.no

Journalist Charlotte Sundberg tlf. 73 55 92 36 e-post: charlotte.sundberg@hit.hist.no

Typograf Hege Pedersen tlf. 73 55 92 34 e-post: hege.pedersen@hit.hist.no


4

HØGSKOLEAVISA NR. 8 • 18. JUNI 2013

Studenter tatt for fusk – utestengt fra høgskolene

Ill.bilde (foto: Høgskoleavisa)

Studenter ved både DMMH, HiST og HiNT er tatt for fusk dette semesteret. Flere av studentene er utestengt fra høgskolene. Charlotte Sundberg Klagenemnda ved Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH) har behandlet tre fuske-saker dette semesteret. – I de sakene som er behandlet i klagenemnda er det besluttet at studentene blir utestengt i ett semester, sier sekretær Gerd Ildri Førde i Klagenemnda. Studentene er ikke førsteårsstudenter. Førde forteller at DMMH har oppdaget litt flere saker med fusk i år enn tidligere. Fusket skjedde i forbindelse med innlevering av arbeidskrav, som behandles på samme måte som eksamen i reglementet for fusk. – Sakene er behandlet uavhengig av eksamen. Studentene fikk ikke gå opp til eksamen i dette faget til sommeren, sier Førde. Sakene som har vært behandlet i klagenemnda i år går ut på plagiat.

– Innleveringen hadde for stor likhet med oppgaven fra en annen student. Oppgavene blir sjekket elektronisk opp mot alt som tidligere er levert, sier Førde. – Resultatet ble for likt. Det er ikke et selvstendig arbeid, men man utgir en annens arbeid som sitt eget, fortsetter hun. Førde understreker at studentene ikke kan samarbeide så tett at det blir en stor likhet i resultatet man leverer. Hun mener studentene må være bevisst på hvordan man bruker kilder. – Vi har behov for bevissthet blant studenter om hva som er lov og ikke lov angående bruk av kilder og samarbeid ved skriving av oppgaver, så de ikke blir overrasket over at det de gjør må defineres som fusk, sier Førde. – Når en lener seg for mye på andre sine tekster kan det komme inn under definisjonen av fusk. Førde mener høgskolen må fokusere mer fra starten av studiet

og studieåret på plagiat, og informere om risikoen studentene tar. – Vi må være tydelig fra begynnelsen av hvert studieår på hva som er akseptabelt og ikke. Utestengelse

Sekretær Cathrine Moseng i Klagenemnda ved HiNT forteller at tre studenter ved høgskolen er tatt for fusk så langt dette semesteret. To av sakene gjelder fusk på skoleeksamen. Den ene studenten får annullert eksamen, mens den andre får annullert eksamen og blir utestengt i to semestre. Den siste studenten fusket på hjemmeeksamen. Studenten får annullert eksamen og blir utestengt fra høgskolen i to semestre. Ytterligere to saker skal behandles i klagenemndas møte den 25. juni. – Det er ofte det kommer saker helt på tampen på studieåret. Det er vanskelig å si noe om antallet, sier Moseng.

Sekretæren ser ikke en markant økning i antall saker som behandles dette året. – Vi har sett en liten økning i antallet fuske-saker på hjemmeeksamen de siste årene, men det kan også skyldes bedre rutiner på kontroll, sier Moseng. Fusket på skoleeksamen gjelder som oftest brudd på eksamensreglene. – Det gjelder bruk av hjelpemidler som ikke står oppgitt på studieplanen, forteller Moseng. På hjemmeeksamen er det ofte snakk om studenter som bruker andres arbeid uten kildehenvisning eller at man bruker sitt eget arbeid på nytt. – Dette er betegnet som fusk, og det er det ikke alle som er klar over, sier Moseng. HiNT har informasjon om eksamen på nett og man må skrive under på at man har lest reglene når man leverer studieplanen.

Eksamensfusk

På Høgskolen i Sør-Trøndelag er to studenter tatt for fusk dette semesteret. Begge ble tatt i forbindelse med fusk på eksamen, opplyser sekretær Olve Hølaas i Klagenemnda ved HiST. – En av studentene fikk en smekk på fingrene som en markering av at man må følge regelverket. Studenten fikk annullert eksamen, sier Hølaas. – Den andre studenten ble utestengt fra høgskolen i ett år, fortsetter han. Begge sakene gjelder brudd på reglene for eksamen. HiST har ikke behandlet noen saker som involverer plagiat så langt i år. HiST og de andre høgskolene har et dataprogram som kan oppdage om tekstene er lik andre oppgaver og tekster som er levert tidligere. – Tvilen skal komme den som er anklaget for fusk til gode, avslutter Hølaas.


5

HØGSKOLEAVISA NR. 8 • 18. JUNI 2013

HiST-studenter tar flest studiepoeng HiST-studenter tar flest studiepoeng i landet. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). HiNT havner lengre ned på tabellen. Charlotte Sundberg De ferske tallene fra SSB viser at HiST-studenter som oppnår studiepoeng produserer 48,4 studiepoeng hver. Det gjør at HiST havner helt til topps på tabellen over høgskolene i landet. Det var nettstedet E24 som først omtalte tallene. – HiST har bestandig ligget helt i toppen på denne typen målinger, sier studiedirektør Gunnar Bendheim ved HiST. HiST er ikke opptatt av at vi ligger høyt på en enkeltmåling som denne fra SSB, ifølge Bendheim. – Vi er mer opptatt av at vi ligger jevnt over høyt enn enkeltmålinger. Hvilke utdanninger høgskolene tilbyr mener Bendheim kan påvirke hvilke høgskoler som kommer godt ut i statistikken. – På HiST har vi nesten utelukkende profesjonsfag og få frie fag. I tillegg har vi studier innen blant annet helsefag som produserer mange studiepoeng, sier Bendheim. HiNT havner noe lengre ned på den samme statistikken. Studenter som avlegger studiepoeng ved HiNT produserer 39,0 studiepoeng. Bendheim kjenner ikke HiNT godt nok til å forklare hvorfor studenter ved HiNT produserer færre studiepoeng enn HiSTstudenter. – Det kan for eksempel skyldes ulikheter i studieporteføljen, mener han. – De flittigste studentene

Leder Gina Helstad i Studentparlamentet er glad for at HiST er på toppen av tabellen. – Det kan være en indikasjon på at man har de flittigste studentene, sier Helstad. Hun mener det er bra at studentene ved høgskolen produserer så mange studiepoeng. – Det er jo bra at studentene

kommer seg gjennom utdanningen, sier Helstad. Hun tror at en av grunnene til at HiST-studenter produserer så mange studiepoeng er at studieløpet til mange studier er fastlagt. – Som regel vet du hvilke fag du skal ta. Det gjør at man følger det løpet som er fastlagt. Det hjelper studentene til å komme gjennom på planlagt tid, sier Helstad. Hun mener derimot at det er vanskelig å si om tallene er et uttrykk for kvalitet på utdanningen. – Om tallene i seg selv er et uttrykk for kvalitet er vanskelig å si, mener studentparlamentslederen. Dronning Mauds Minne Høgskole gjøre det også bra, i følge tabellen. Tallene viser at hver student produserer 47,8 studiepoeng. Viser det motsatte

HiNT kommer lengre ned på tabellen til SSB med 39,0 produserte studiepoeng. Studiesjef Margrethe Mørkved Solli ved HiNT opplyser at tallene viser det motsatte av hva tallene til Database for statistikk om høgere utdanning (DBH) viser. – Tallene fra DBH viser at hver student produserer rundt 48 studiepoeng hos oss. Snittet i sektoren er på 45, sier Solli. Fordi Solli ikke kjenner til hvordan SSB har målt studiepoengproduksjonen, ønsker hun ikke å kommentere tallene ytterligere.

Studiepoengproduksjon i høyere utdanning, etter skoleslag, lærested og studieår. Absolutte tall og prosent 011-2012 Gjennomsnittlig oppnådde studiepoeng

Antall registrerte studenter

Prosent

Per registrert student 1

Per student med oppnådde studiepoeng

I alt

Med Uten oppnådde oppnådde studiepoeng studiepoeng

Med Uten oppnådde oppnådde studiepoeng studiepoeng

I alt

37,2

43,0

263 318

227 680

35 638

86,5

13,5

Universiteter Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Universitetet i Tromsø Universitetet i Stavanger Universitetet i Agder Universitetet for miljøog biovitenskap Universitetet i Nordland

37,6 35,9 39,5

44,7 45,5 46,2

108 878 29 332 14 969

91 504 23 133 12 803

17 374 6 199 2 166

84,0 78,9 85,5

16,0 21,1 14,5

38,3 39,7 38,8 38,8

44,3 46,7 44,6 44,1

23 719 9 737 9 640 10 418

20 506 8 280 8 380 9 155

3 213 1 457 1 260 1 263

86,5 85,0 86,9 87,9

13,5 15,0 13,1 12,1

39,3 30,2

44,5 37,7

4 753 6 310

4 204 5 043

549 1 267

88,4 79,9

11,6 20,1

37,9 37,0

42,7 41,9

99 787 5 694

88 579 5 025

11 208 669

88,8 88,3

11,2 11,7

38,5 35,4 35,9 38,6 33,9 37,2 38,3

43,4 40,0 41,3 44,2 38,4 42,2 42,8

19 035 7 319 2 965 5 360 4 866 5 054 7 524

16 871 6 480 2 577 4 676 4 297 4 459 6 724

2 164 839 388 684 569 595 800

88,6 88,5 86,9 87,2 88,3 88,2 89,4

11,4 11,5 13,1 12,8 11,7 11,8 10,6

35,3 41,5

40,0 45,8

3 101 8 120

2 737 7 347

364 773

88,3 90,5

11,7 9,5

37,5

41,9

3 974

3 556

418

89,5

10,5

32,1 42,0 36,4 43,7 35,4 37,4 31,4 36,8 37,4

34,6 45,5 42,3 48,4 39,0 44,2 35,9 42,8 43,5

1 173 2 082 3 744 8 497 5 114 1 229 1 449 1 412 1 852

1 090 1 923 3 221 7 666 4 639 1 040 1 269 1 213 1 593

83 159 523 831 475 189 180 199 259

92,9 92,4 86,0 90,2 90,7 84,6 87,6 85,9 86,0

7,1 7,6 14,0 9,8 9,3 15,4 12,4 14,1 14,0

24,8

31,4

223

176

47

78,9

21,1

41,7

47,8

1 289

1 125

164

87,3

12,7

Skoleslag og lærested

De statlige høgskolene 2 Høgskolen i Østfold Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Telemark Høgskolen Stord/ Haugesund Høgskolen i Bergen Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Molde - vitenskapelig høgskole i logistikk 3 Høgskolen i Ålesund Høgskulen i Volda Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Narvik Høgskolen i Nesna Høgskolen i Harstad Høgskolen i Finnmark Sámi allaskuvla Samisk høgskole Dronning Mauds Minne Høgskole

Gina Helstad er leder for Studentparlamentet ved HiST.

Margrethe Mørkved Solli er studiesjef ved HiNT.

Gunnar Bendheim er studiedirektør ved HiST.

1 Studenter registrert per 1. oktober åååå samt studenter registrert med avlagte studiepoeng i skoleåret åååå/åååå+1 2 De statlige høgskolene er en betegnelse på et skoleslag som er et resultat av Høgskolereformen i 1994, der 98 mindre statlige og frittstående skoler ble slått sammen til 26 større enheter med virkning fra 1. august 1994. 3 Omfatter ikke studier i logistikk. 4 Andre høgskoler inkluderer Kunsthøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Bergen, Politihøgskolen og private høgskoler. Kilde: Statistisk sentralbyrå


6

HØGSKOLEAVISA NR. 8 • 18. JUNI 2013

Flyttingen er i gang Avdeling for helse- og sosialfag (AHS) ved HiST flytter til høsten inn i nye lokaler på Tunga. Overingeniør Gunnar Krogh i administrasjonen satser på at de nye lokalene blir ferdige til studentene rykker inn til høsten.

Charlotte Sundberg – Vi satser alt på å bli ferdig. Vi har fremdriftsmøter hver uke for å sikre at ting skal bli klart, sier Krogh. Rundt 1500 studenter og 150 ansatte får nytt tilholdssted når AHS flytter. Byggene på Tunga er til sammen 10 000 kvadratmeter. Allerede er ansatte i full gang med å flytte inn i de nye lokalene. Krogh regner med at rundt halvparten av de ansatte har flyttet inn i de nye kontorene i løpet av denne uken. Samtidig som AHS flytter inn på Tunga, må alle tingene pakkes ned i Ranheimsveien. Det siste utstyret må være ferdig pakket og flyttet før 30. juni. – Vi kjører flyttelass hver dag, sier Krogh. Det som er brukbart av møbler blir med på flyttelasset til Tunga, ellers blir det kjøpt noen nye møbler i tillegg. Undervisningsbygg

De nye lokalene på Tunga er delt opp i to bygg. Det ene har plass til kontorer, laboratorium og lesesal. Det andre er et undervisningsbygg med undervisningsrom, grupperom, kantine og bibliotek. I kjelleren under begge byggene er det blant annet ferdighetsrom som brukes i undervisningen, og et auditorium. Et mellombygg knytter de to byggene sammen. Her blir det en sosial sone der studenter og ansatte kan treffes. Det blir bygd en ny trapp fra hovedinngangen til den sosiale sonen, slik at den er lett tilgjengelig når man kommer inn i bygget. Audiografutdanningen flytter inn i første etasje på bygg A. Her blir det blant annet et audiograflaboratorium. – Her skal man drive klinikk og ta imot pasienter, forteller Krogh. I andre etasje flytter studieadministrasjonen til AHS inn. Her blir det også plass til å være sosial når oppussingen er ferdig. I bygg B finner man et stort undervisningsrom i andre etasje. – Rommet har en foldevegg slik at det store undervisningsrommet kan gjøres om til to rom, sier Krogh. I andre etasje er det et stort vrimleareal. Her blir det både leseplasser og plass til å slappe av med medstudenter over en kaffe-

kopp. Vrimlearealet henger sammen med foajéen. I bygg B blir det også flere ferdighetsrom. Det blir en liten leilighet der barnevernsstudenter kan trene og to treningskjøkken som er tilrettelagt for funksjonshemmede. – I hvert kjøkken kan 25 studenter arbeide, sier Krogh. Kjøkkenene vil ha alle typer hjelpemidler for forskjellige handicap. I tredje etasje blir det grupperom for alle studieretningene. Det blir arbeidsplasser og sofagrupper der studentene kan møtes. – Tanken er at studenter fra forskjellige studieretninger kan møtes og være sammen, og at ansatte og studenter har en uformell møteplass, forteller Krogh. I femte etasje har Mattilsynet halvparten av arealet. Inn i resten av etasjen flytter masterstudentene og Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning (NAKU). I første etasje i B-bygget kommer det bokhandel, kantine og bibliotek. Kantinekjøkkenet blir helt nytt. Det plasseres benker og bord ute, slik at det er mulig å tilbringe lunsjen ute hvis trønderværet tillater det. Nytt busstilbud

HiST har også vært i kontakt med AtB for å varsle om at 1500 studenter får nytt tilholdssted. – AtB lager et bedre busstilbud hit fra høsten av, sier Krogh. AtB opplyser at de har flyttet rute 16, som egentlig kun går på Omkjøringsveien. – Bussen mellom Tiller og Ranheim vil nå kjøre nedenfor Ikea og Tungasletta for å bringe studenter fra øst og sør til området, før den fortsetter på Omkjøringsveien, sier plan- og driftssjef Harald Storrønning i AtB. Rute 18 mellom Vikåsen og Havstad går innom Tunga og har fire avganger per time i rushtiden. – Vi vil følge med på om det blir nok kapasitet, sier Storrønning.

Mye skal gjøres før studentene rykker inn i høst.

Inngangspartiet i Tungavegen 2 sett fra parkeringsplassen.


7

HØGSKOLEAVISA NR. 8 • 18. JUNI 2013

Studieleder Inger Jacobsen blant flytteesker i lokaler som snart er helt tomme.

– Det blir godt å flytte nå Studieleder vad barnevernspedagogutdanninga på HiST, Inger Jacobsen, er blant de siste som forlater skuta i Ranheimsveien. I folketomme korridorer og nakne rom, er kollegene Inger Jacobsen og Roar Sundby de siste som er på vei ut. Nå venter Tungasletta 2. – Egentlig er det litt godt å flytte ut nå. Mye endret seg her i Ranheimsveien da sykepleierutdanninga flyttet til Øya og Aker begynte å flytte inn. Vi har hele tida siden følt oss litt fortrengt. Exit Campus Ranheimsveien

Gunnar Krogh har hatt overoppsynet med ombygginga i Tungaveien for HiST.

– Studentene fikk restriksjoner på hva de fikk henge på veggene, og campus-følelsen forsvant etter hvert. Det har blitt en kamp om parkeringsplassene. Akerfolkene, som bare blir fler og fler, begynner jo tidligere enn oss, og da det er først til mølla, er vi dømt til å tape. Jo, det blir bra å starte på ny frisk.

– Vemodig å forlate Ranheimsveien? – Ikke nå. Vi er mentalt forberedt på det. Naturligvis kunne vi ønsket oss å flytte til et nytt helseog sosialbygg på Øya, men det ligger vel langt fram i tid. Vanskelig å kaste

– Hva er det i alle kassene? – Bøker, hefter, artikler. Men mest av alt bøker. Husk at vi har vært her i 19 år, og det er ikke bare å kvitte seg med ting. – Noen bøker behøver vel ikke være med til Tungaveien? – Jeg kaster ikke bøker, smiler Inger Jacobsen.


8

HØGSKOLEAVISA NR. 8 • 18. JUNI 2013

FrP vil slå sammen HiST og HiNT Fremskrittspartiets utdanningspolitiske talsmann Tord Lien vil at HiST og HiNT slår seg sammen og etablerer et profesjonsuniversitet. – Jeg vet det er enkelte som har snakket om å slå sammen NTNU og HiST, men det mener jeg blir feil. Det er viktig å dyrke profesjonsutdanningene, og det beste ville være om høgskolene i SørTrøndelag og Nord-Trøndelag slo seg sammen. Jeg tror uansett at dette kommer til å skje, før eller siden, mener Tord Lien. Det var på et frokostmøte i Oslo sist mandag at FrPs utdanningspolitiker tok til orde for at norske høgskoler burde fusjoneres med etablerte universiteter eller slå seg sammen, slik at Norge får 12 universiteter, og ingen høgskoler. – 12 er bare et tall. Om det blir åtte, ti eller tolv er ikke viktig. Det viktige er at vi restrukturerer slik at vi sikrer en god utdanning. – Du mener mange små høgskoler vil forsvinne? – Det er helt åpenbart. Vi bør i stedet få flere profesjonshøgskoler fordi profesjonene er viktige for samfunnet. – Har HiNT for mange studiesteder? – Det vil jeg ikke ta stilling til,

Tord Lien er Fremskrittspartiets utdanningspolitiske talsmann, og stortingsrepresentant fra Sør-Trøndelag.

men fire er vel i overkant, sier Lien til Høgskoleavisa. Det nye forslaget fra FrP er ikke mye annerledes enn det Stjernø-utvalget gikk inn for da de leverte sin rapport i 2008, ifølge Aftenposten, som var til stede på frokostmøtet. Utvalget foreslo 810 flercampusuniversiteter med base ulike steder i landet. Lien

mener dagens struktur ikke er god nok. – Dagens struktur er en trussel for studiekvaliteten. Som politikere må vi våge å prioritere, selv om enkelte vil bli misfornøyde. Hittil har distriktspolitiske hensyn fått forrang over hensynet til kvaliteten i høyere utdanning, sier Lien til Aftenposten.

Snart reiser hun seg fra rektorstolen for siste gang. Elin Alvestrands åtte år som

Ny dekan ved Avdeling for helsefag Kristin Bratseth er ansatt som ny dekan ved Avdeling for helsefag ved HiNT. Hun kommer fra jobben som kommunalsjef for helse og velferd i Verdal kommune, en stilling hun har hatt siden 2011. Hun har tidligere også jobbet som virksomhetsleder innenfor pleie og omsorg i samme kommune. Bratseth er utdannet sykepleier fra det som tidligere var Innherred Sykepleierhøgskole. Hun har senere utdannet seg innenfor kunnskapsledelse ved HiNT og Copenhagen Business School. Bratseth starter i jobben som dekan 1. august.

Ny dekan for helsefagene til HiNT: Kristin Bratseth

Elin Til sommeren er det slutt. Da har Elin Alvestrand sittet sammenhengende i ledelsen ved Dronning Mauds Minne i 20 år – de siste åtte årene som rektor. På disse årene har det vært en fordobling i antall studenter, ansatte og omsetning.

Einar Myrenget Elin Alvestrand er kanskje mest kjent for sin raushet og åpenhet, og at hun møter høy og lav med samme innstilling. Hun er også kjent for å holde hodet kaldt, og hun har evne til å sortere viktig fra mindre viktig. Ingenting er for stort for henne, ingenting er for smått, for å sitere en tidligere rektor ved samme skole. Når hun nå går av etter at to åremålsperioder er over, tenker hun på de åtte årene med en blanding av vemod og glede. Glede fordi hun slipper å ha ansvaret for absolutt alt som skjer ved DMMH, glede fordi hun slipper å være rektor 24 av døgnets timer, glede fordi hun slipper å være i sentrum og får en enklere arbeidsdag og større frihet. – Jeg har brukt ganske lang tid på å akseptere at jeg skal over i en


9

HØGSKOLEAVISA NR. 8 • 18. JUNI 2013

rektor er omme. Etter at hun slutter skal hun ha studiepermisjon og ta seg igjen, før hun tenker å gjøre utviklingsarbeid som kommer høgskolen til gode.

Alvestrand takker for seg ny rolle. Nå har jeg tenkt og tvilt ferdig, og det kjennes absolutt rett å overlate stafettpinnen til en annen, sier Elin Alvestrand. Elin Alvestrand er utdannet førskolelærer, eller barnehagelærer som det nå skal hete, fra lærerskolen i Bodø i 1977. Hun begynte yrkeskarrieren som styrer på en barnehage i Narvik, før hun flyttet til Trondheim og tok videreutdanning i musikk i 1980. Året etter tok hun grunnfag og mellomfag pedagogikk på Universitetet i Trondheim, og gjorde ferdig hovedfaget samme sted høsten 1989. Så begynte hun på Dronning Maud og jobbet både på grunnutdanninga og etterutdanninga. Etter hvert fikk hun lederjobber, og fant ut at hun hadde interesse av ledelse. Resten er historie, som det heter. I løpet av de siste åtte årene

har Dronning Maud gått fra å være en relativt oversiktlig skole hvor man kjente de fleste av sine kolleger og mange studenter, til å bli en stor høgskole med 1200 studenter og om lag 140 ansatte på lønningslista. – Det er nå engang slik her i verden, at man vil vokse, men det har sine ulemper. Der vi før kunne ta en prat og løse saker mer uformelt, er vi nå i gang med å utforme og fullføre arbeidet med gode systemer og rutiner for hvordan vi behandler de fleste spørsmål. Det har ført til en viss grad av avstand, men samtidig føler vi at vi er profesjonelle, noe NOKUT gikk god for da vi fikk akkreditering i 2008. – Hvordan var det å sette seg i rektorstolen første gang? – Det var med en viss ærefrykt. Samtidig følte jeg sterkt at

jeg hadde mange gode medarbeidere med meg, og at dette ikke var noe jeg var alene om. Det har slått til. Det finnes mange gode krefter ved Dronning Maud, og jeg føler sterkt at vi har de ansatte i ryggen. Selv om vi opplevde et stort fall i søkermassen dette året, fyller vi likevel klassene, og jeg er brennsikker på at dette endrer seg igjen, og at barnehagelærerutdanninga over hele landet igjen vil få en opptur. – Døra di er for det meste åpen og veien til ledelsen synes kort. Er det en gjennomtenkt ledelsesfilosofi? – Det er vel sånn jeg er. Jeg kommer fra helt vanlige kår, fra en fiskerfamilie på kysten, og der snakker man med folk, er glad i folk og vi prøver å ta vare på dem vi har rundt oss.

Elin Alvestrand omgir seg ikke med en stor stab. Det betyr at hun det ene øyeblikket deltar og konkluderer etter store strategiske diskusjoner, det neste øyeblikket må hun eksempelvis kjøpe kaffe til kontoret. – Jeg kunne tenkt meg mer støtte rundt rektorstillingen. Men det får min etterkommer ta videre. – Hva er det beste med jobben, hva er det som gjør deg glad? – Det beste er når vi greier å snakke oss fram til enighet. Vi har opplevd vanskelige situasjoner her ved Dronning Maud også, vanskelige personalsaker, for eksempel. Jeg har sittet her på rektorkontoret og grudd meg og kikket på klokka og vært klar for vanskelige saker. Så har vi fått en prat og snakket ut, og ofte har begge par-

ter følt at vi har kommet bra ut. Det er ikke mange som har gått ut herfra med en følelse av å være i kjelleren, såpass tror jeg at jeg kan si. Og i sånne situasjoner føler jeg meg lettet og glad. Virkelig. – Og det verste? – Når vi har måttet be folk endre arbeidsstil og arbeidsmåte, eller måttet be om mer innsats. For vi har jo opplevd det. Det har vært ubehagelig, men dessverre nødvendig. Men også i slike situasjoner er det viktig å vise respekt. Noe annet som er ille, er de gangene vi tar studenter i fusk til eksamen. Det kan være ungdommer som i fortvilelse tar en snarvei og håper de ikke blir oppdaget. Det er forferdelig å oppleve. Da blør et rektorhjerte. Og et morshjerte, sier avtroppende rektor ved Dronning Mauds Minne, Elin Alvestrand.


10

HØGSKOLEAVISA NR. 8 • 18. JUNI 2013

Journalistfabrikken – En god journalist er nysjerrig og liker å finne ut av ting. Gjennom et engasjement for det som foregår i samfunnet vil en dyktig journalist finne gode saker. Vår oppgave på Høgskulen i Volda (HVO) er å lære studentene å orientere seg, å lære det rent håndverksmessige, sier Jan Ytrehorn, utdanningsansvarlig for journalistutdanningen på HVO. Arild Ringdal I mer enn førti år har skolen fora norske medier med nyutdanna journalister og har lenge vært synonymt med en merkevare i journalistutdanninga her til lands. Mediebildet har endra seg stort og utdanninga i Volda har lenge lagt seg i selen for å være i forkant av utstyrsutviklinga. – Vi digitaliserte radioen på skolen midt på 1990-tallet. Studentene fra Volda kunne dataredigering før NRK, skryter dekan Sverre Liestøl. Liestøl har vært tilknytta medieutdanningen siden 1980 og har vært pådriver for at skolen alltid skal være i forkant når det gjelder utstyr og tekniske løsninger. – Framtida for journalistutdanninga i Volda er lys. Vi må bare tilpasse oss virkeligheten, understreker utdanningsansvarlig Ytrehorn. Han frykter ikke skremmebildet som mediebransjen av og til sender ut. – Det vil også i tida som kommer være bruk for dyktige journalister som kan jobbe med nyheter, mener han. Og Volda har noe som ikke andre har, nemlig et tilbud som dekker alle plattformer i en mediehverdag som er i endring. Utviklinga har gått fra å være eksempelvis rene avishus til å bli mediehus der stoff blir produsert og lagt ut både på nett, tv, på papir og i radio. Årlig tar HVO opp knappe seksti studenter. Disse fordeler seg etterhvert på TV-, radio- og avisjournalistikk. Dessuten har utdanningen en retning for PR og kommunikasjon. Studiet er treårig og fører fram til en bachelorgrad. – Søknadsmassen er stor og jeg føler at vi holder posisjonen som et attraktivt studiested, sier Jan Ytrehorn. Sverre Liestøl mener at siden starten har ca 2000 håpefulle journalister fått sin grunnutdanning i Volda. Fram til 1992 kunne skolen også tilby filmutdanning. Etter 1992 har skolen konsentrert utdanninga til TV, avis og radio. Også her var skolen heldig med timinga. TV2 kom på lufta og det ble et større marked og behov for tv-journalister. I tillegg har man siden 2002 hatt en bachelorutdanning innen animasjonsfilm, der Gunnar Strøm har vært en pådriver og krumtapp. Hele tida har det vært en konkurranse med Journalistutdanninga i Oslo. Etterhvert har også Kristiansand, Stavanger, Bergen og Bodø fått tilbud, men Volda holder fortsatt koken. – Mange foretrekker Volda framfor andre steder, hevder Jan Ytrehorn. Studentene som søker seg til Volda er som studenter flest. – De aller fleste kommer til journalisutdanninga fordi de har et ønske om å bli journalister, journalistikken tiltaler dem, mener Ytrehorn. Han har ingen erfaring for

at studentene som søker til medieutdanningen er mer venstreorienterte eller radikale eller andre. De siste årene har 40 prosent av studentene kommet direkte fra videregående skole. Noe som gjør at mange ikke har den samfunnskunnskapen som trengs for å være en god journalist. For å bøte på dette har man innført et samfunnsfag slik at alle kan være rusta for jobben. – En journalist bør ha en del ballast. Det er klart at når en kommer fra studiet her i 22-23-årsalderen har man lite livserfaring. Likevel vil jeg påstå at flinke studenter greier seg godt, understreker Ytrehorn. – Studentene i Volda får en brei, grunnleggende innføring i metoder og bruk av utstyr. Gjennom flere interne praksisperioder blir det lagt til rette for at studentene skal får prøve ulike produksjonsplattformer. Alle får prøve seg innen avis, radio, tv samt nett, forklarer Jan Ytrehorn. – Vi stresser veldig med deadline. Vi har faste sendetider og da må produktet være ferdig til å bli presentert, fremhever Liestøl. På denne måten blir praksisen arbeidsrelevant. – Vi er veldig opptatt av nyheter og svakere på feature, understreker Liestøl. Avisen som blir produsert blir distribuert som gratisavis og er et tilskudd i nærmiljøet, radiosendingene og tv-sendingene er også prega av lokale nyheter.Tv-sendingene blir distribuert via nettet. Alle studentene er også innom det å presentere og lage nettnyheter. Det viktige er at det gjennom øving også er rom for å feile. I siste semesteret har alle studenter en ekstern praksis i ulike redaksjoner i Norge. Da Gudmund Hernes var minister for utdanning i Norge ble det oppretta knutepunktutdanninger. Volda var, som de har vært flinke til, frampå og fikk status som knutepunkt for radio og TV-journalistikk og nynorsk skriftkultur. – Dette brukte vi for det det var verdt, skyter Liestøl inn. Han kom til skolen i 1980

Mange kjente fjes fra medieverdenen har sin utdanningsbakgrunn fra Volda. Her et bilde fra sentrum i Volda.

etter en brann som hadde ødelagt mye av utstyret skolen hadde. Samtidig begynte NRK å gå over til sjølkøyr i radioen. Når skolen fikk nytt utstyr etter brannen utdanna de radiojournalister som var designa for NRK sitt nye system. – Høgskolereforma på 90-tallet berørte dessuten medieutdanninga i Volda svært lite, mener Jan Ytrehorn. På 1980-tallet var det sju tilsatte ved medieutdanninga. I dag er tallet 45 fordelt på ca førti stillinger. HVO kunne også i juni i år presentere det første kullet som tok mastergrad i journalistikk og dokumentar. På den måten går skolen videre og utvider sin horisont mot en spennende framtid. – Vi holder til «mellom bakkar og berg».

Noe som betyr at det er lite som stjeler studentene sin oppmerksomhet. Her er få som jobber ved siden av. Skolen står til disposisjon for studentene og det betyr at de har en fin mulighet til å lære. Her er ikke så mye mer enn skole og fest om vi setter det på spissen, avslutter dekan Sverre Liestøl. Flere av dagens kjente tv-fjes og mediepersonligheter har fått grunnlaget for sine karrierer i Volda. Nyhetsankerne MahRukh Ali i TV2 og Ingvild Bryn i NRK, avisredaktør Marit Rein i Nordlys, sportskommentatorene Øyvind Alsaker og Harald Bredeli og nyhetsredaktøren i TV2 Jan Ove Årsæther er gode eksempler på det mediebildet Volda har vært sentralt i å skape.

Høgskulen i Volda:

Utdanningsansvarlig ved Høgskulen i Volda, Jan Ytrehorn

• Volda lærarskule etablert i 1895 • slått sammen med DH ved høgskolereforma i 1994 • kjent for det gode og aktive studentmiljøet og medieutdanningen • Høgskolens motto:«Kunnskap for framtida» • ca 4000 studenter og tre hundre ansatte • største utdanningsinstitusjonen mellom Bergen og Trondheim Volda: - Norges eldste trykkeri på landsbygda; Aarflots Prenteverk - Avisa Møre Norges eldste lokalavis - Hovden flyplass - Volda sjukehus Volda og Ørsta kommuner nesten 20 000 - i Volda ca 8700


11

HØGSKOLEAVISA NR. 8 • 18. JUNI 2013

i Volda Wibeke Nord Haugland (t.v) og Oda Marie Midbøe

– Vi er klare for utfordringene! Wibeke Nord Haugland og Oda Marie Midbøe er akkurat ferdig med den avsluttende muntlige eksamenen da Høgskoleavisa treffer dem i redaksjonslokalene på Høgskulen i Volda. De to kan stå som eksempel på at arbeidskrafta som kommer fra journalistutdanningen i Volda er ettertraktet. Fire dager etter eksamen er begge to i sving med hvert sitt vikariat. Wibeke skal til TV2, Oda Marie har fått innpass i VG. Utdanninga i Volda og erfaringene derifra kan de ikke få fullrost nok. – Jeg hadde studert litteraturvitenskap, med har alltid hatt lyst til å bli TVjournalist. Valget sto mellom Volda og Oslo, og det ble altså tre fantastiske år her i Volda. Studiemiljøet er utrolig bra og gjennom utdanninga får vi mye praksis både når det gjelder TV, radio, avis og nett, sier Wibeke fra Nordfjordeid. – Ingen andre steder har man så mye relevant praksis, påstår hun. Oda Marie fra Asker hadde studert jus i København. – En ren tilfeldighet at jeg havna i

Volda. Fikk en telefon om at jeg hadde fått plass på journalistutdanninga. Dagen etter var jeg på flyet til Volda. Beste bestemmelsen jeg noen gang har tatt, skryter hun. Nå føler Oda Marie Midbøe seg klar til en journalistisk karriere, ballasten med en utdanning i Volda er god å ha med. – Føler meg absolutt utrusta til å fungere i arbeidslivet. Utdanninga i Volda gjør deg attraktiv, mener hun. Begge roser også det sosiale miljøet på skolen. Volda er et lite sted når så mange studenter blir samla. Det gjør at studentene også på fritida er tett på hverandre. Når de nå skal ut i arbeidslivet er begge fullstendig klar over at de trolig må vente med å få fast jobb. Som i mange andre bransjer er korttidskontrakter og vikariat utbredt.

Tre tidligere journaliststudenter om Volda: 1. Hvordan påvirka Volda deg?

2. Når var du der? Retning?

3. Hvilken status har Volda i dag, og hvilke utfordringer ligger i journalistutdanninga?

Harald Bredeli

Marit Rein

Jan Ove Årsæther

Sportskommentator TV2

Redaktør i Nordlys

Nyhetsredaktør i TV2

1. Volda var en tumleplass der vi fikk leke og ordne. Var på skolen minst halve døgnet. Utenom skoletida fikk vi praktisere og prøve oss fram. I den eksterne praksisperioden fikk vi en unik sjanse til å vise oss fram, å få en fot innenfor i en redaksjon. 2. Var i Volda 1983-85. Radio. 3. Har inntrykk av at Volda fortsatt har god status i bransjen. Deadline er på mange måter borte. En journalist må produsere mer og fortere for å presentere på ulike plattformer. Samtidig må journalistfaget ligge i bunn. Mange fra Volda kommer inn i TV2. Hadde nok ikke gjort det om ikke utdanninga holdt mål.

1.Volda var viktige dannelsesår. God faglig kompetanse. Volda er et lite sted som skaper samhold, og det blir derfor stort fokus på studiet. 2. Studerte i Volda fra 1984 til 1986. Avis var det trygge valget. 3. Det har blitt flere steder det er mulig å få journalistutdanning. Sjelden at det kommer studenter direkte fra Volda til oss. Utfordringen til utdanningen er å holde tritt med utviklinga. Nå produseres ikke bare avis, men nyheter blir presentert på mange plattformer. Men her har Volda vært forut for sin tid lenge.

1. Ei fantastisk tid i et sammensveisa miljø. Vi tenkte journalistikk hele døgnet. Volda er flinkere enn andre på det praktiske. Det å kunne verktøy, arbeide under press og måtte være kreativ for å finne saker. Vi brukte mye tid på frivillig produksjon utenom skoletida, der det var fritt fram å være kreativ. 2. 1997-99. Avis. 3. Statusen er høg. Vi vet at når vi får folk fra Volda går det kort tid før de er fullverdige. TV2 sender hvert år folk opp for å rekruttere studenter fra Volda. Mitt råd for framtida er: Kutt spesialiseringa! I framtida vil det være bruk for journalister som kan produsere for ulike plattformer. Multime-diale.


12

HØGSKOLEAVISA NR. 8 • 18. JUNI 2013

– Tyrkia er et islamsk land – Det er lettere for oss i Vesten å identifisere oss med T-skjortekledte ungdommer som løper gjennom gatene i Istanbul, enn med den bistre statsminister Erdogan som vi nok i bunn og grunn mistenker for å være islamist, tror Camilla Nereid, dekan ved lærerutdanninga ved HiST, men også med doktorgrad på tyrkisk identitet. Einar Myrenget For Camilla Nereid begynte fascinasjonen for Tyrkia på 1980-tallet. Hun studerte historie ved Universitetet i Bergen, da hun overvar en forelesning av en walisisk professor om det ottomanske rike. Etter forelesningen gikk hun bort til professoren og ba om å få ham som veileder til hovedoppgaven. – Jeg er ikke interessert i å være veileder for dilettanter. Mener du alvor, får du lære deg tyrkisk først, sa han. Dermed flyttet Camilla til Tyrkia og lærte språket og samlet inn materiale til hovedoppgaven. På denne tida var det hæren som regjerte, en hær som på mange måter har vært garantisten for at landet skal være sekulært. Men likevel sto islam sterkt i folket, og den islamske identiteten har militæret ikke klart å utrydde. Etter en kaotisk periode i tyrkisk politikk på 1990-tallet hvor flere parti av det militære ble erklært grunnlovsstridig, vant Recep Erdogan og hans ganske nyetablerte parti Rettferds- og utviklingspartiet (AKP), rent flertall i nasjonalforsamlingen i 2002. Siden har han blitt gjenvalgt to ganger, senest i juni i fjor med tett oppunder 50 prosent av stemmene. Erdogan, som tidligere har vært en svært populær ordfører i Istanbul, har som linje å forene islam med sekulære verdier. Valgresultatene tyder på at han og hans parti står

Faksimile fra videofilm på nettstedet Russia Today

sterkt i befolkningen. Camilla Nereid mener dette i stor grad skyldes tida som ordfører, hvor han satte inn en rekke populære tiltak, men også politikken AK-Partiet har gjennomført de siste årene i regjering. – Han har stått i spissen for en kraftig økning i velferden. Helsevesenet er rustet kraftig opp, det er innført 12 års obligatorisk skolegang, og ikke minst, han har lyktes i å holde militæret på plass i kasernene. Samtidig er pressen blitt friere og Erdogan har i alle fall startet en viss tilnærming til kurderne, mener Nereid. Mange motiver

I vestlig presse får vi vite at hovedgrunnen til opptøyene ligger i at Erdogan og regjeringa vil rasere en park med 600 trær, og bygge et

kjøpesenter der. Videre vil regjeringa stramme inn på alkoholomsetninga, slik at man ikke uten videre kan stikke innom snarkjøpet på natta for å kjøpe brennevin. – Med det omfanget demonstrasjonene har, virker dette litt ut av proporsjoner. Hva annet kan ligge bak? – Motivene for de som demonstrerer er flere. Mange sekulære reagerer på at Erdogan vil bygge en kopi av en osmansk militærleir i denne parken. De originale militærbrakkene som lå der, ble revet av det moderne Tyrkias landsfader, Kemal Atatürk, og en gjenoppbygging nå, ses av mange på som en måte å hedre islam på. Noen mener også at Tyrkias stillingtaken mot Syrias myndigheter er feil og raser mot at landet deres støtter

opprørerne i nabolandet. Noen liker ikke tilnærminga til kurderne, men svært mange er mest opprørt over måten de fredelige demonstrantene ble møtt på. Atter andre er forbannet på at de militære har mistet makt og status. Under ligger en uro over at Erdogan tar landet i islamsk retning, og jeg tror det forklarer mye. – Vil dette opprøret true Recep Erdogan og hans regjering? – Det tror jeg ikke et øyeblikk. Selv om vi ser mange demonstranter på Taksimplassen og andre steder, snakker vi tross alt om Istanbul, som har 18 millioner innbyggere. Jeg er overbevist om at hans parti vil bli gjenvalgt også neste gang. Selv kan han ikke gjenvelges etter tre perioder som statsminister, men han har håndfaste meritter han kan vise til, og folk

i Tyrkia har merket en betydelig bedring i levestandarden i hans regjeringstid. – I Norge og Vesten ligger sympatien på demonstrantenes side? – Ja, vi har lettere for å identifisere oss med dem. Det tror jeg kommer av at landet er et islamsk land, og mens myndighetene til en viss grad ærer islam, er demonstrantene mer «som oss». Men dette er å misforstå det tyrkiske folket. De store folkemassene i landet har en islamsk identitet, og Tyrkia er både et vestlig og ikkevestlig land. Det store flertallet av befolkninga er muslimer, og det tror jeg er den underliggende årsaken til at landet ikke er ønsket av EU.

Populær statsminister Recep Tayyip Erdogan (59) er inne i sin tredje statsministerperiode og representerer Rettferds- og utviklingspartiet (AKP). Han er utdannet økonom fra universitetet i Istanbul, og har også en karriere som kjent fotballspiller i Tyrkia. Han har tidligere sittet i nasjonalforsamlinga for Velferdspartiet. Ved lokalvalgene i 1994 ble Velferdspartiet det største

partiet, og Erdogan ble ordfører i Istanbul. I 1999 oppsto det en splittelse blant medlemmene i det tidligere Velferdspartiet, et parti som ble erklært grunnlovsstridig i 1996. De mer tradisjonelle ønsket å ta staten Tyrkia i en mer islamsk retning, mens fraksjonen Erdogan tilhørte ønsket å forene islam med

sekulære verdier. Disse siste organiserte da det nåværende AKP. Ved valget i 2002 fikk AKP 34,3 prosent av stemmene og fikk rent flertall i nasjonalforsamlinga. Erdogan ble i mars 2003 bedt av presidenten om å danne regjering. Selv om Erdogan har forsøkt å pleie vennskapelige forbindelser med både USA og Israel, var Erdogan en

av Israels sterkeste kritikere etter at Israel angrep et hjelpefartøy til Gaza og drepte ni sivile, tyrkiske statsborgere. Under valget 12. juni 2011 ble Erdogan gjenvalgt for tredje og siste gang etter at partiet hans fikk 49,83 prosent av stemmene. Kilde: Wikipedia

Foto: Randam/Wikimedia


13

HØGSKOLEAVISA NR. 8 • 18. JUNI 2013

Høgskoleavisas

sommerkryssord



Riktig løsning kommer i avisa etter ferien.

Løsningssetningen sendes oss innen 5. juli. Premie(r) å vinne! På e-post: hogskoleavisa@hit.hist.no eller pr. brev: Høgskoleavisa, Gunnerus gt. 1, 7012 Trondheim

Les Høgskoleavisa på nett som pdf med bla-funksjon!

hit.hist.no


14

HØGSKOLEAVISA NR. 8 • 18. JUNI 2013

debatt

Innlegg til denne spalten kan sendes på e-post:

hogskoleavisa@hit.hist.no

Ny HiST-rektor Tilsatt eller valgt ledelse?

Jeg var blant dem som i 2002 stemte for at rektor i Høgskolen i Sør-Trøndelag burde tilsettes. Jeg hadde lenge tvilt, men lot meg til slutt overbevise av argumentene om et bredere rekrutteringsgrunnlag og at en profesjonell leder lettere kunne holdes ansvarlig for høgskolens utvikling. I ei tid med behov for tøffe prioriteringer veide det siste tungt. Anger er sjelden produktivt og ligger heller ikke for meg som type, men i denne saken nærmer jeg meg den posisjonen. Gjennom mange år med ulike typer engasjement i flere institusjoner i sektoren, har jeg møtt et vidt spekter av både tilsatte og valgte ledere, med hver sine styrker og svakheter. Jeg har ikke kunnet se noe mønster i at tilsatte ledere gjennomgående er bedre strategiske ledere eller mer villige til å ta ansvar når det oppstår problemer i organisasjonen. Men jeg har heller ikke noe grunnlag for å hevde at de valgte ledere jeg har møtt, gjennomgående er bedre til å fremme den nødvendige faglige dialogen. Angeren er altså ikke knytta til hvordan jeg vurderer den tilsatte rektoren HiST har hatt siden 2007. Det ville det dessuten være feil av meg, som tidligere rektor, å uttale meg om i offentligheten. Jeg tror altså ikke lenger at kvaliteten på lederne i sektoren har noen særlig sammenheng med rekrutteringsmåten. HiST er en stor organisasjon som skulle ha nok av gode kandidater internt, forutsatt at det er attraktivt å være leder. Det lave antallet interne søkere til lederstillinger på alle nivå, her og i andre UH-institusjoner, viser at attraktiviteten er lav. Om det skyldes arbeidets art, arbeidsmiljøet, opplevelse av avstand mellom ledelse og de faglige kvalitetene de tilsatte er opptatt av, eller annet, kunne det vært interessant å få mer kunnskap om. Den fallende interessen for lederoppgaver blant de faglig tilsatte er heller ikke i særlig grad veid opp av økt interesse fra eksterne søkere. Sektoren synes generelt å være lite interessant for lederemner med faglige eller personlige ambisjoner. Når ordningen med tilsatte toppledere i seg selv ikke synes å være noen garanti for at sektoren får mer kompetente ledere, er det grunn til å advare UH-institusjoner som fortsatt har valgt, todelt le-

delse, mot å bytte ledelsesmodell. Begrunnelsen er at det kan bli svært vanskelig å bytte tilbake når en først har gått over til tilsatt ledelse. I følge UH-loven krever bytte av ledelsesmodell to tredjedels flertall i høgskolestyret. Fire stemmer i styret på elleve personer er dermed nok til å blokkere endringsvedtak, og både de eksterne styremedlemmene og de faglig tilsatte utgjør blokker à fire personer. Samhold innad i ei av disse gruppene er nok til å blokkere endringsforslag. I mange institusjoner har enhet mellom de faglig tilsatte, og eventuelt også administrativt tilsatte, stoppa forslag om tilsatt ledelse. Det skjedde ikke i HiST, og jeg tilhørte dem som gikk for tilsatt rektor. Det er her angeren melder seg med merkbar styrke. Motsatt kan en lett tenke seg at mange eksterne styremedlemmer vil kunne støtte en sittende tilsatt ledelse i å holde fast på en modell med ekstern rekruttering. Dersom dette skjer, blir det vanskelig å skaffe et tilstrekkelig flertall for å endre tilbake til normalmodellen med valgt ledelse. En rektors kvalifikasjoner

Nok en gang sitter jeg i glasshus og skal være forsiktig med å uttale meg for bastant. Det finnes selvfølgelig gode lederemner både internt og eksternt, og erfaring fra undervisning, forskning, offentlig forvaltning og privat næringsvirksomhet kan hver for seg være en god ballast. Det er imidlertid ei utfordring i sektoren at vi skifter svært mange ledere samtidig. Det er ikke uvanlig at både rektor, prorektor og flere dekaner skifter på en gang. I tillegg kan vi, som i HiST i 2007, oppleve sammenfall med at flere toppledere innenfor den administrative sida går av eller skifter beite, og at de aller fleste høgskolestyremedlemmene også skiftes ut. Når så den nye topplederen mangler erfaring fra sektoren, kan det oppstå et kompetansevakuum som det kan ta lang tid å hente inn. Imens vil høgskolen miste momentum i forhold til faglig-strategisk utvikling. I tillegg kan manglende kunnskap om høgskolens virksomhet hos topplederen skade den nødvendige faglige dialogen vertikalt i organisasjonen og forrykke balansen mellom linje og stab (mellom administrative ledere i toppadministrasjonen og dekanene). I en

slik situasjon kan fort de administrative oppgavene få større oppmerksomhet enn spørsmål knytta til undervisning og forskning. Den lokale kunnskapen er også avgjørende for at ledere skal kunne videreutvikle institusjonens virksomhet i et regionalt samarbeid og i nasjonale og internasjonale kompetansenettverk i sin fulle bredde. Konklusjon: Jeg mener HiST i denne fasen bør rekruttere en rektor med god innsikt i høgskolens virksomhet og kontekst (lokal kunnkap), en som også selv har erfaring fra undervisning og forskning innenfor høyere utdanning (helst innen et av våre egne fagfelt). Har HiST den posisjonen høgskolen og regionen fortjener?

Jeg hadde i rektorperioden fra 2000-2007 et skarpt fokus på HiSTs rolle som kompetanseinstitusjon regionalt og nasjonalt. I dette arbeidet hadde jeg god støtte både av en meget aktiv høgskoledirektør og av ei dekangruppe med sterke faglige kvaliteter. Dette samspillet og den strategien som ble lagt opp, mener jeg høgskolen har høsta fruktene av også i årene etterpå. Ikke minst tenker jeg på den grunnleggende satsinga på forsknings- og utviklingsarbeid, kompetanseutvikling og oppbygging av nye masterprogrammer. Samtidig la vi i toppledelsen stor vekt på å bidra og synliggjøre høgskolen regionalt. Ingen av disse tingene var særegne for HiST, dette var noe som skjedde i hele sektoren. Det særegne var kanskje den relativt svake utgangsposisjonen HiST hadde når det gjaldt forskning og førstekompetanse – sett i forhold til institusjonens størrelse og de institusjonene vi ellers sammenligner oss med. Den regionale posisjonen var også vanskelig med et stort NTNU som vi hadde relativt svake institusjonelle forbindelser med. Noen fagmiljøer var lengre framme enn andre på FoU. Andre var lengre framme på samspill med næringslivet og offentlig sektor, men heller ikke på dette feltet hadde HiST den posisjonen vi burde hatt, sett ut fra størrelse. Utviklinga har siden gått i riktig retning, men neppe raskt nok. I dag er HiST svært så synlig med den nye Handelshøyskolen. Vi har også fått masterstudier innenfor flere fagområder, og personlig er

jeg svært fornøyd med det faglige løftet sykepleiemiljøet tok ansvar for etter at de ble egen avdeling. Det står også stor respekt av godt utviklingsarbeid som er gjort ved flere avdelinger på undervisningsområdet (for eksempel når det gjelder teknologistøtta læringsformer), og her på ALT er vi glade for lokaliseringa av det nasjonale skrivesenteret. Likevel, er vi tilfreds? Har vi henta inn de andre institusjonene, slik at vi i dag spiller den rollen som vi bør? Til tross for fremgang viser statistikkene over FoU-produksjon, antall masterkandidater, antallet professorer/dosenter og bevilgningene fra Norges forskningsråd nasjonalt og regionalt og fra EU at den nye rektoren vil ha hendene fulle av viktige faglig-strategiske spørsmål. For dere, som i likhet med meg, er opptatt av høy kvalitet i undervisninga: vi har også plass til flere forskningspublikasjoner om kvaliteten på egen virksomhet, vi har plass til flere priser for god undervisning og kunne det ikke vært moro å få et nasjonalt senter for fremragende undervisning?

Torunn Klemp er førsteamanuensis ved Avdeling for lærerog tolkeutdanning, og tidligere rektor ved HiST


15

HØGSKOLEAVISA NR. 8 • 18. JUNI 2013

Navnedag:

BJØRN, 18. juni

Bjørn Klefstad

Bjørn Klefstad er høgskolelektor ved Avdeling for informatikk og e-læring, HiST

– Hvordan vil du beskrive deg selv i få ord? – Strukturert, systematisk, allsidig, liker å ha kontroll og av og til et petimeter. – Hva er ditt tidligste barndomsminne? – Ferieturer med campingvogn i baksetet på en Ford Taunus sammen med tre søsken. Det var relativt trangt om plassen og jeg husker at bilen kokte opp Måbødalen. En tapper bil som gav alt. – Husker du hvem som var din barndoms helt? – Nei her sliter jeg litt. Jeg kan ikke komme på noen helter. – Hva ser du helst på TV? – Top Gear, Wheeler dealer, bilsport og ulike krimserier. – Hva slags musikk liker du best? – Her er jeg nok ganske altetende. Jeg hører mye på radioen og da får man et variert musikkbilde. Men jeg hører litt ekstra etter når det er lokale musikere fra Trøndelag som gjør det bra.

– Hva gjør du når du skal kople ut og slappe av? – For meg betyr det å koble av å holde på med noe annet enn jeg gjør på arbeid. Derfor tar jeg ofte turen til hytta og holder på med ulike praktiske gjøremål der. Jeg har vokst opp med snekkering som hobbyaktivitet og med selvbygd hytte er det alltid ett eller annet som skal gjøres. Det kan være både større og mindre prosjekter. Å se det ferdige resultatet inspirerer til å holde på. – Beskriv favorittferien din. – Det er å fullføre et eller annet større prosjekt på hytta slik at vi etterpå kan kose oss med resultatet. Akkurat i år er det grillhytte og badstutønne som skal gjøres ferdig. Det ligger blant annet mye arbeid i skikkelig fundamentering. Sydenferie med soling, bading og strandliv er fint i sånn ca. 30 minutter i gangen. Og så korte sydenturer får man ikke kjøpt – enda. – Beskriv hva som gjør deg tilfreds og lykkelig.

– Med kone og tre barn kommer man ikke utenom at familien står sentralt. Når de har det bra kan også jeg være tilfreds og slappe av. Utover dette er det veldig tilfredsstillende at man faktisk får til utfordringer som i utgangspunktet virker veldig vanskelige. Dersom man gjør et ordentlig forsøk er det ofte utrolig hva man klarer å få til, selv man selvfølgelig ikke lykkes hver gang. – Hva er det som gjør deg sint? – Ulike former urettferdighet, uærlighet og personer som skal hevde seg selv på bekostning av andre. – Hvilken menneskelig kvalitet synes du er mest beundringsverdig? – Det finnes en del personer som alltid er blide, positive og i stand til å si de riktige tingene slik at de samtidig gir andre personer et løft. Det begynner dessverre etter hvert å bli en sjeldnere egenskap.

– Ingen jeg vil navngi, men gjennom jobben har jeg både i Norge og utenlands møtt mange trivelige personer som det har vært en fornøyelse å arbeide sammen med. – Hvilken norsk (eller utenlandsk) politiker har du størst sans for? – Ingen. Dessverre har det blitt slik at det de sier og det de gjør ikke henger sammen. Det er mange gode intensjoner ute og går, men resultatet i praksis blir ofte et helt annet. – Hva ville du gjøre hvis du fikk en stor Lottopremie? – Mer av det jeg allerede driver med. Om den er stor nok ville jeg bygd nytt hus i første omgang og deretter bygd en hytte til. Når det var på plass, så fikk vi ta det derfra. Å putte pengene i banken eller betale gjeld ville blitt for kjedelig.

– Har du noen du beundrer eller synes har gjort seg fortjent til ros?

Annonsere i Høgskoleavisa? ring: 906

83 311

Bjørn, navnedag den 18. juni. Et nordisk navn, fra det norrøne ‘bjorn’ – ‘det brune dyret’. Vi kjenner det allerede fra 900tallet, og var vanlig i bruk på 1700-tallet og utover 1800-tallet, men dabbet litt av. Så ble det svært populært fra rundt 1900, og har beholdt populariteten siden.


HøgskoleAvisa i Trøndelag

73 55 92 32 hogskoleavisa@hit.hist.no. http://hit.hist.no

RETURADRESSE: Høgskoleavisa Gunnerus gt. 1 7012 Trondheim Norway

Trine satser i ny jobb Trine Kvistad Lorentsen tar snart fatt på jobben som ny leder av Studentparlamentet ved HiST. Charlotte Sundberg – Jeg har sommerfugler i magen. Jeg tror det blir et utfordrende, men fantastisk år, sier Kvistad Lorentsen. Den nyvalgte lederen av Studentparlamentet starter for fullt den 1. juli. Hun har allerede vært med på møter sammen med ledelsen på HiST og grupper hun skal jobbe sammen med. Om ikke lenge tar Kvistad Lorentsen styringen sammen med nestleder Karen Marie Eidem Skaret. – Vi skal fortsette å følge opp politikken til Studentparlamentet, som er en stor ressurs for studentene, mener Kvistad Lorentsen. I starten får lederparet god støtte fra de tidligere lederne Gina Helstad og Martin Fredheim. – De er fortsatt i byen og kan hjelpe hvis vi trenger det, sier Kvistad Lorentsen. Kvistad Lorentsen er sykepleierstudent og har ett år igjen av studiene før hun er ferdig med utdanningen. – Det blir rart med pause fra studiene, og det blir rart å ikke være sykepleierstudent lenger. Men jeg skal holde meg oppdatert på faget. Jeg skal gå ferdig studiene når jeg er ferdig som leder, sier hun. Digital eksamen

Kvistad Lorentsen ble lettet og glad da det ble klart at HiST fikk nytt Teknobygg tidligere i vår, men hun har nok av andre saker å ta tak i. En av de viktigste kampsakene til lederen er at hun vil fortsette å jobbe for digitalisering av eksamen. – Vi tror det vil være positivt for studentene med digitalisering av eksamen, fordi det gjør arbeidet med eksamensbesvarelsen lettere. Man har bedre redigeringsmuligheter med en digital eksamen. Det kan også være lettere for sensorer å rette en maskinskrevet eksamen og det kan være mer effektivt å sende besvarelsene digitalt, sier hun. Hun håper at noen av avdelingene ved høgskolen vil starte med et prøveprosjekt. – Det tar tid å teste hvordan det skal gjennomføres, sier lederen. Den forrige ledelsen annonserte at de ønsket at studentene skulle få bedre tilbakemelding på besvarelsene de leverte til eksamen. Også Kvistad Lorentsen mener dette er viktig. – Bedre tilbakemelding på eksamen gjør at man er mer bevisst på hva man kan gjøre for å få bedre resultater. Hun mener at tilbakemeldingen ikke trenger å være for utfyllende. – Jeg regner med at sensorene tar notater underveis når man retter eksamen. Tilbakemeldingen kan være på noen linjer om hva som er positivt og negativt, sier Kvistad Lorentsen. Tverrfaglig samarbeid

Hun vil fortsette å jobbe for er forbedring av praksisperiodene og mer tverrfaglig sam-

arbeid mellom avdelingene på HiST og andre institusjoner. – Man skal jobbe med folk fra andre avdelinger og institusjoner i fremtiden, så det er naturlig å se på tverrfaglig samarbeid. Kvistad Lorentsen nevner DDMH og NTNU som mulige samarbeidspartnere for mer tverrfaglighet på tvers av institusjone-

ne. Hun ønsker å ta tverrfaglig samarbeid opp i Studentparlamenetet. – Mitt inntrykk er at de fleste ser på det som noe positivt, sier Kvistad Lorentsen. Hun vil også jobbe for at Studentparlamentet skal bli enda mer synlig i studieåret som kommer. – Vi vil ta et steg videre og nå ut til enda

flere studenter. Vi jobber med det studentene sitter rundt kantinebordet og diskuterer. Vi vil gjerne ha flere innspill fra studenter, avslutter Kvistad Lorentsen.

Ha2013 nr8