Issuu on Google+

- Hjem til Israel hjhome.org • Nyhetsbrev Nr.4

• April 2012

Ingen gir meg blomster i dag….. Jeg har fått lov til å være “flue på veggen” på en av Selahs retreater. Sitter i gruppen for enker og enkemenn, meste unge kvinner, flere fra Carmelbrannen i desember 2010. En annen gruppe er foreldrene som har mistet sine voksne barn. En stor flokk med barn deltar også. De er nettopp nå ute på tur med dyktige, unge hjelpere – latter og smil følger dem. Andre ser etter et par små, som ble født farløse – etter brannen. Alex, en erfaren psykolog, ber hver enkelt si sitt navn, om de liker det, hva det betyr, hvorfor de fikk det og hva de som helst ellers som de har lyst til å si. Tekst: Eli Finsveen Foto: Selah

Mange minutter senere; de snakker om hvordan de har det, hvordan det oppleves når folk spør hvordan de har det. Så sier én; “I dag er det vår to-års bryllupsdag. Vi fikk ikke engang oppleve den første sammen. Min lille sønn, født farløs, er alt jeg lever for. Min mann kan ikke gi meg blomster, så jeg legger blomster på hans grav.” Smerten dirret i rommet. Alle 12 i sirkelen kjente denne smerten så altfor godt. Savnet, sinnet, lengselen, opplevelsen av at det var så altfor tidlig.

En frisk tur langs stranden, etter frokost, før man tar fatt på det krevende gruppearbeidet. Men det var også rom for litt besk humor; etter et utbrudd avsluttet en unge kvinnen; Ja, livet er som honning (konfr. jødisk nyttårsønske) – hvortil en annen svarte; ja, lagd på kunstig søtningsmiddel – og alle lo. En retreat som denne gir trygt barnetilsyn, der de kommer oppmuntrede og glade tilbake. Man får være sammen med noen som virkelig forstår hvordan dette grusomme oppleves, og man får noen teknikker til å hjelpe seg selv i hverdagen. Sammen opplever man også natur, ferdiglaget mat og en eller annen form for underholdning. Psykolog Dina som har arbeidet med Selah gratis i snart 20 år, sa til gruppen. “Ingen kan si til deg at du skal . Din sorgprosess styrer du selv. Du er midt i en hverdag, som ikke er lett. Du må ikke komme videre, for du gjør dine valg når du er klar for det. Her har vi delt hvordan vi opplever sorgen og vi har styrket hverandre så vi kan møte livets realiteter.

Lemlem, etiopisk immigrant fra Netivot i sør, mistet sin sønn i Carmel-brannen. Her i god samtale med voluntør Feina t.v. og psykolog Natasha t.h En annen sa; jeg har akseptert fakta, men vet ikke hvordan jeg skal komme videre. Jeg får ikke tak på det. Folk sier at man kommer over det, at livet fortsetter. I pur velvilje kommer de på besøk, inviterer meg hjem til sabbatsmåltid og alt det der, men de kan ikke forstå, kan ikke sette seg inn i min situasjon. Jeg orker det ikke, jeg føler meg invadert. En varm klem kan gi støtte i en vanskelig tid.


En aktiv hverdag holder eldre immigranter i gang. En formiddag med besøk på et par forskjellige aktiviteter i Hadassahs lavterskelprosjekt for eldre kvinner. Tekst: Eli Finsveen Foto: Dvora Willansky

Hadassahs prosjekt for eldre immigrantkvinner i noen av Jerusalems mer vanskeligstilte bydeler har mange nyttige og spennende elementer. Ét er samarbeidet med Keshet, en skole i nabolaget. Skolen har et valgfag, der elevene kan velge mellom forskjellige samfunnsnyttige aktiviteter. En er å lære eldre damer å bruke PC. En fast skoletime i uken kommer 15-20 eldre

med navn, adresse og telefonnummer til familie og venner. Opplysningene legges inn i et spesielt skjema, det skal lages fancy bakgrunn og limes inn bilder. Hjemmeleksen blir å finne bilder av dem man har på listen. Disse skal så scannes på skolen, og limes inn i dokumentet. Kontakten mellom de eldre og ungdommene er god, så dette er en vinn/vinn situasjon. De unge føler at de kan noe og er til nytte, de lærer at disse eldre damene vet mye om landet og gamle dager og en form for vennskap utvikler seg. De eldre lærer noe nytt og ved å ha en ungdom ved siden av seg hele tiden, føler de seg trygge og greier å vedlikeholde kunnskapen gjennom regelmessig bruk. De husker bedre hvordan man åpner, skriver, lagrer o.s.v. Dette samarbeidet mellom den eldre og den unge har også

Ora, her sammen med 8-klassing Sh ahar og prosjektkoordi nator Tal fra Hadas sa, forteller til Eli Fins veen, HJH: “Jeg ko m i 1951 fra Irak. Vi bo dde to år i telt. Jeg var tilfreds, vi hadd e det vi trengte og vi var kommet hjem til fedrenes land. H er lærer jeg data, så jeg kan snakke m ed barnebarna. Jeg er til og med oldemor ! Hils giverne i Norge og si tusen takk. D er e aner ikke hvilken oppmuntring dett e er i hverdagen” damer til PC rommet på skolen og sitter sammen med sin partner fra 8.klasse og får opplæring. Skolens datalærer gir oppgaver som de skal gjøre i fellesskap, noen ganger med lekse som skal sendes inn som e-post. Mange gutter hadde meldt seg til dette og alle var hyggelige og tålmodige de var mot de eldre. De fleste av damene har ikke PCer hjemme, men i løpet av timen er det meste gjort. I dag skal de lage en telefonliste,

r og jenter

Både gutte

fra

derviser 8.klasse un

ringvirkninger inn i de respektive familier, for bak­ grunnen er ofte svært forskjellig. Mange nye opplevelser og historier kommer nå ved middagsbordet. Man bygger opp en gjensidig tillit, som gjør de eldres hverdag tryggere fordi de føler at de kjenner og forstår de unge bedre – og de unge får respekt for de eldre, som kan være fysisk reduserte men som har så mange andre kvaliteter, noe de unge lærer å sette pris på. På slutten av skoleåret skal de sammen lage en liten bok med bilder o.l. der de forteller forskjellige historier om bakgrunn, oppvekst og hva de ellers har lyst til å legge inn, hva de har lært av samarbeidet – egentlig blir det en bok om hvordan bruk av data kan knytte generasjonene sammen. Igjen blir jeg imponert over oppfinnsomhet og pågangsmot. Med enkle midler kan hverdagen gjøres bedre for alle.

amene.

de eldre d


Hadassahs forts.

“Dette prosjektet har reddet nabolaget” Vi kommer til et lite bydelshus for å hilse på damene i Yogaklassen. Ca 15 damer ligger på matter utover gulvet i en flerbrukssal. Et par sitter på scenekanter og tillemper øvelsene til sittestilling. Rolige, langsomme bevegelser, dyp pust. Et godt «friminutt» for mange. Tekst: Eli Finsveen Foto: Dvora Willansky

Da treningsprogrammet var avsluttet, var det mange som ville ha en liten prat. «Vi er ikke så mange i dag, for mange er gått i gang med rundvasken til Pesach», sier en av damene. Et par av damene leder selv spasergrupper. 5-6 damer går sammen tur flere ganger i uken – og de går langt og føler at de har det Kroppen føles bedre etter noen gode øvelser bedre nå, frisk luft og mosjon styrker kroppen. Og gruppen er sosial, man snakker sammen om løst og fast. Gruppelederne føler et ansvar for deltakerne som ofte er enslige. Ringer for å sikre seg at Idet vi går sier en: «Vet du, dette prosjektet har de blir med ut. Formidler behov for helsehjelp til syke- reddet nabolaget». Mye tyder på at det i all fall pleieren fra Hadassah sykehuset. Så enkelt, så nyttig. har gitt nabolagets eldre en langt bedre hverdag.

Kjære giver! De bestialske drapene i Toulouse på tre små jødiske barn og på en rabbiner vekker både frykt og avsky. Det forhold at jøder i Europa igjen blir myrdet i Europa bare fordi de er jøder, var noe vi både trodde og håpet var historie, men nå er dette på ny en grufull virkelighet! Det som skremmer mer enn noe annet er at det denne gangen var en muslim som gjorde dette og at han har en islamist bror, at han angivelig skal ha fått opplæring i så vel Pakistan som Afghanistan. Han er ikke alene; etterretningskilder i Europa frykter at det kan være nærmere et halvt tusen likesinnede som er klare til å begå slike avskyelige ugjerninger. Morderen angrer ingen ting, bare at han ikke fikk drept flere barn. Vår hjemmelige presse synes å ha mistet noe av interessen for denne saken da det viste seg at det var en muslim som hadde begått ugjerningene og ikke en nynazist, og det synes urovekkende stille når det gjelder begrunnelsen morderen, som i norsk presse betegnes som ”desperado”, skal ha gitt; at det var for å hevne drap på barn på Gaza-stripen. Hvilket ansvar har et lite jødisk barn som han med kald blod myrdet på kloss hold, for dette? Hvorfor protesteres det ikke mot slike totalt forkvaklede sammenligninger? Det burde ha vært en høylydt protest, men stillheten er ”øredøvende”. Det skremmer meg, for stillheten legitimerer barbariet og hatet! Hva kan vi gjøre i en slik stund? Vi kan i hvert fall si i fra at dette aksepterer vi ikke og at dette ikke blir stående uimotsagt,

vi kan skrive til presse, til kringkasting og til politikere og protestere, og ikke minst kan vi stå sammen i kampen mot Av Øyvind Bernatek antisemittismen. Hjelp Styrets leder Jødene Hjem støtter et slik særdeles viktig forskningsprosjekt omkring antisemittismen i Europa, som utføres av en ny immigrant i Israel på Tel Aviv Universitetet. Vi kommer tilbake med en nærmere omtale av dette prosjektet i et senere nyhetsbrev. Enken etter rabbineren som ble drept som også er moren til to av de myrdede barna, har i sin ufattelige sorg på spørsmål fra svært mange som har spurt hva de kan gjøre for henne, blant annet sagt at svaret er en oppfordring til å vise sine barn mer kjærlighet og fortelle dem at de er elsket og å gjøre gode gjerninger mot ens medmennesker slik at ingen skal føre seg alene. Hvilken styrke ligger det ikke i dette, i en slik stund å ha mot og krefter til å tenke på andre og ikke bare ens egen sorg! Også vi kan hedre de dreptes minne ved å støtte ekstra opp om Israel og det jødiske folk i denne vanskelige situasjonen. Svært mange i Israel trenger vår hjelp, så la oss alle gjøre en ekstra innsats, la oss hedre de dreptes minne la oss vise de sørgende vår omsorg ved å gi litt ekstra til vårt arbeid. På denne måten viser vi også at det onde ikke får seire.


Israelsturen kan også bli en god høstferie:

Tekst: Torbjørn Ekroll Foto: H.Husveg

BLI MED PÅ SOLIDARITETSTUR TIL ISRAEL 23.10 – 3.11

Nå inviterer vi igjen givere og andre interesserte til turen vår til Israel i høst! I år blir turen i tidsrommet 23. oktober til 3.november. Som på tidligere turer er hovedhensikten med turen i år også å besøke noen av innvandrerprosjektene som Hjelp Jødene Hjem støtter og møte nye immigranter fra mange land! Men programmet går langt utover det! På turen møter vi flere samfunnsaktører i Israel, og vi får oppleve og se store deler av landet fra Negev i sør til Galilea i nord!

HJHs givere støttet Keren Hayesods rehabilitering av eldreboliger for holocaustoverlevende i Haifa. Plaketten er satt opp i takknemlighet i inngangspartiet Vi skal bo i Tel Aviv, Tiberias og 5 dager i Jerusalem. På turen skal vi også besøke og oppleve flere bibelhistoriske steder. For flere detaljer i programmet viser vi til nettsidene til HJH og MIFF som vi arr. turen sammen med! Program kan fås fra Sabra Fokus, tlf. 38 12 56 60 Reiseledere blir Ida Husveg, Conrad Myrland (fra MIFF) og undertegnede.

Du får møte

noen av Isra

e

ktbesøken

r på prosje

migrante els unge im

Velkommen med på Israelstur i høst!

Avtalegiro Avtalegiro er en enkel måte å gi regelmessig på. Kontakt kontoret for å få tilsendt registreringsskjema. Skjemaet må returneres til oss, slik at vi kan få vite ønsket trekkdato, hvor mange ganger i året og trekkbeløp. Dette er spesielt for organisasjoner som ikke har noe “krav” på deg. Derfor kan heller ikke skjemaet leveres direkte til banken og du kan ikke registrere det på nettbank. Da fungerer det ikke. Hvis du har avtalegiro i dag, kan du ta kontakt med oss for å endre trekkbeløpet, trekkdato eller antall trekk i året.

Vi håper å høre fra deg!

Holbergs plass 4, 0166 Oslo Telefon: 22 36 21 70 Telefax: 22 36 33 74 Levert av Mailbroking

E-Post: post@hjhome.org Internett: www.hjhome.org Post- og bankgiro: 3000 21 42828

Bak HJH står: Det norske Baptistsamfunn, Det Norske Misjonsforbund, Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Fellesinn­sam­lingen for Israel/Magbit, Den Norske Israelsmisjon, Norge-Israelforeningene, Med Israel For Fred, Ordet og Israel, Det Mosaiske Trossamfund, De Frie Evangeliske Forsamlinger, Komiteen for jødene i ex-Sovjet.


HJH nyhetsbrev april 2012