Page 1

Et magasin for studiesøkere til Høgskolen i Oslo og Akershus

Klar for å studere? Vil du gjøre en forskjell – for deg selv og for andre? Da er en profesjons­utdanning fra HiOA et godt sted å starte.

FREMTIDENS LÆRERE:

INGENIØREN:

Martine, Brita og Sebastian brenner for elevene

Janine er ing­eniøren som hjelper politiet

6

24

SIVILØKONOMEN:

FORSKERSPIRENE:

Marte fikk drømmejobben i Accenture

Nora og Nikola får prøve seg som forskerassistenter

26

38


INNHOLD

Hvor går din vei videre?

6

Sebastian er ny­utdannet lærer

10

Martine er stolt over å ta vare på de minste

12

Fremtidens lærere

Praksis

Brita gir tilpasset opplæring

Fag

16

Min praksisopplevelse: Alina, Taim, Marija og Kjersti kom tett på arbeidslivet

21 Student­livet

32

Alexander viser egen design i Milano

Ta en pause fra studie­hverdagen

26 24 2 – Studiemagasin 15/16

Marte jobbet i et av verdens største konsu­ lentselskaper

Janine hjelper politiet med ingeniør­ kunnskapene sine


Dette er drømme­jobben! Nå starter en ny epoke i livet.

Brita (27), nyutdannet faglærer i formgivningsfag

Høgskolen i Oslo og Akershus

46

Forsker på amming i Sørøst-Asia

50

Bruk din fler­ kulturelle kompetanse!

Pb. 4, St. Olavs plass 0130 Oslo — Kontakt: opptak@hioa.no Sentralbord, tlf.: 67 23 50 00 Opptak, tlf.: 67 23 50 50 www.hioa.no — Besøksadresser: Studiested Pilestredet: Pilestredet 46, Oslo Studiested Kjeller: Kunnskapsveien 55, Kjeller Studiested Sandvika: Kunnskapssenteret, Sandvika — Bidragsytere: Anne-Mai W. Teigmo, Benjamin Ward, Caroline Svendsen, Chau Doan, Emma Huisman, Grethe Nygaard, Guri Haram, Kristin Mehlum, Lise Swensen (prosjekt­leder), Marit Christiansen, Olav Næss, Olav-Johan Øye, Siv Tonje Sperati Håkensen, Skjalg Bøhmer Vold, Sonja Balci, Åshild Losnegard — Utgiver: Høgskolen i Oslo og Akershus

Ut i verden

36

42

Håvard hjelper andre til et bedre liv

38

Nora og Nikola er forsker­ assistenter

Traumeøvelse for sykepleier­ studentene

Forsidebilde: Benjamin Ward

Kart

54

Finn fram på HiOA!

28

Veiledning Trenger du råd? Spør oss!

For Kasper og Agathe ble engasjementet en karrierevei

30

56

Studieprogram Hva kan du søke på? Se den store oversikten! Ragnhild skaper seg en karriere i et tøft arbeidsmarked

58

Design og redigering: REDINK Trykk: Allkopi Opplag: 32 000 — Distribusjon: Dette magasinet distribueres til skoler, opplæringstilbud, bibliotek og NAV-kontor i forbindelse med HiOAs studentrekrutterings­ kampanje våren 2015. I tillegg vil avgangselever i videre­gående skoler i Oslo og Akershus motta studiemagasinet i posten, og denne utsendelsen er basert på adresselister kjøpt hos kommersielle aktører.

Høgskolen i Oslo og Akershus – 3


HiOA

VISSTE DU …

Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning

679

… at det ble utgitt 679 vitenskapelige publikasjoner ved HiOA i 2014?

… AT ­ANDELEN PRAKSIS­ I UTDANNINGS­ PROGRAMMENE ­VARIERER FRA 1 TIL 60 PROSENT?

En økning på 30 prosent fra året før!

Høyest ligger videre­ utdanningene i anestesi­sykepleie, barnesykepleie, ­intensivsykepleie og operasjonssykepleie med 60 prosent hver. Snittet for de ulike fagene er rundt 20 prosent.

49 %

… AT 49 PROSENT AV PROFESSORENE VED HiOA ER KVINNER?

­Tilsvarende tall for

Universitetet i Oslo er 30 prosent.

30,1% … AT ANDELEN MENN BLANT ­STUDENTENE VED HiOA ER 30,1 PROSENT?

… AT DEN ELDSTE ­UTDANNINGEN VED HiOA ER JORDMOR­ UTDANNINGEN, SOM BLE OPPRETTET VED CHRISTIANIA FØDSELS­ STIFTELSE I 1818? 4 – Studiemagasin 15/16

5,3% … AT HiOA FIKK 5,3 PROSENT FLERE STUDENTER I 2015?

19 769 … at HiOA hadde 19 769 ­registrerte studenter høsten 2015?

133  400

1354 … AT DET ER 1354 UTENLANDSKE STUDENTER VED HiOA?

… HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS HAR HELE 133 400 ­KVADRAT­METER Å BOLTRE SEG PÅ – BARE I PILESTREDET? OG 25 215 ­KVADRATMETER PÅ KJELLER?

… AT HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS ER LANDETS STØRSTE STATLIGE HØGSKOLE, OG TILBYR 52 BACHELORPROGRAMMER?

I tillegg kommer 37 ulike masterprogram­ mer og 6 doktorgradsprogrammer. … AT 127 STIPENDIATER ER I FERD MED Å TA DOKTORGRAD VED HiOA?

1965 … AT HiOA HAR 1965 ANSATTE?


TEMA: FREMTIDENS LÆRERE

Fremtidens lærere

Fra barnehage til videre­gående skole – møt unge mennesker som har valgt å utdanne seg til lærer.

Dette er drømme­ jobben! Nå starter en ny epoke i livet. Brita (27), nyutdannet faglærer i formgivningsfag

Du bidrar til at elevene kan stake ut en vei i livet så de klarer seg selv. Sebastian (25), grunnskolelærer

Vi får tillit fra foreldrene til å gi barna det kunnskaps­ grunn­laget de skal ha til å starte på skolen. Martine (24), snart barnehagelærer Høgskolen i Oslo og Akershus – 5


TEMA: FREMTIDENS LÆRERE

Å bygge relasjoner er det viktigste du gjør som lærer, sier Sebastian.

6 – Studiemagasin 15/16


LÆRER I GRUNNSKOLEN GRUNNSKOLELÆRER 5.–10.-TRINN

LÆRER OG NY I JOBBEN

Bygg relasjoner og vær engasjert Sebastian (25) er kontaktlærer for klasse 8B på Morellbakken skole. Han forteller om en bratt læringskurve. – Det gjelder å reflektere over det du opplever og ikke gi deg.

Tekst Anne-Mai Teigmo / Foto Benjamin Ward

SNART 5-ÅRIG UTDANNING

Fra høsten 2017 blir grunnskolelærer­ utdanningen en 5-årig integrert master. Men du trenger ikke vente til 2017 for å ta en master. Etter tre år på grunnskolelærer­ utdanningen kan du søke opptak på master i skole­rettet utdannings­ vitenskap ved HiOA.

D

et er ett år siden Sebastian Stephansen avsluttet grunnskolelærerutdanningen ved HiOA. Han gikk rett ut i jobb. Som nyutdannet lærer opplever han å ha både fordeler og utfordringer. – Jeg har masse energi og mye å gi, og synes det er utrolig gøy. Det er fint når jeg opplever engasjement hos elevene, ser utvikling og at vi har en fin tone. Det driver meg. Kanskje flyter jeg også litt på å være ung – det er ikke så stort alderssprang mellom meg og elevene. Dermed kan det være enklere å finne tonen, sier Sebastian. SKYHØYE AMBISJONER. Som nyutdannet

lærer er det mye nytt å sette seg inn i. Etter­ middagene på skolen kan bli lange. – Jeg har ikke kommet til ferdig dekket bord. Men det gjør det også ekstra spennende og interessant. Du må jobbe med å sette egne grenser, særlig som ny. Nå er jeg vant med alltid å ha noe å gjøre, og jeg har lært at noen ganger er «godt, godt nok», selv om jeg

Utdanningen kvalifiserer deg til å under­vise på 5.–10.-trinn. Utdanningen vektlegger klasse­ledelse og faglig fordypning. I søk­naden til studiet må du velge fordypning i norsk, mate­matikk eller engelsk. I tillegg velger du to eller tre andre undervisningsfag når du har startet på studiet.

GRUNNSKOLELÆRER 1.–7.-TRINN Utdanningen kvalifiserer deg til å arbeide som lærer på 1.–7.-trinn. Utdanningen har fokus på grunn­ leggende fagkompetanse, samtidig som du skal kunne utvikle evnen til å se den enkelte elev og velge riktige lærings­ strategier tidlig. Fagene matematikk og norsk er obligatoriske fag. I tillegg velger du normalt to eller tre andre under­visningsfag. Du får bachelorgrad etter tre år, men undervisningskompetanse oppnås først etter fire år.

OPPTAKSKRAV Generell studiekompetanse/ real­kompetanse • Minst snittkarakter 3 i norsk (hovedmål, sidemål, muntlig) • Minst snittkarakter 4 i matematikk (kan erstattes av bestått fag på høyere nivå, f.eks. S1) • Minst 35 skolepoeng

STRENGERE MATTEKRAV Karakterkravet i matematikk endres fra 3 til 4 for søkere til lærerutdanningene fra og med opptak til studieåret 2016/2017.

FORKURS I MATTE Søkere i 2016 med gjennomsnitts­ karakter mellom 3 og 4 i matematikk vil få tilbud om forkurs. Har du en karakter som er dårligere enn 3, må du forbedre karakteren din som privatist. Høgskolen i Oslo og Akershus – 7


TEMA: FREMTIDENS LÆRERE

Sebastian er opptatt av å ha en god relasjon til elevene. – Skolen skal være et godt sted å være, kanskje det stedet som gjør en ellers vanskelig hverdag litt lettere for noen, sier han.

har skyhøye ambisjoner. Lærerjobben er et evigvarende prosjekt, sier Sebastian. Lærerjobben kan være utfordrende. Sebastian takler det på flere måter. – Elevene skal utvikle seg til å bli gode samfunnsborgere. I den situasjonen blir du selv utfordret på mange måter, du vet aldri hva som skjer, og må ta mange avgjørelser på sparket. Derfor må du være engasjert, hele tiden bygge gode relasjoner og se den enkelte elevs sterke og svake sider, sier Sebastian. IKKE GI DEG. Han investerer mye tid på å bli kjent med sine elever. – Å bygge relasjoner er nesten det viktigste du gjør som lærer. Du må skape en trygg setting hvor det er lov å spørre, gi uttrykk for meninger, tøyse litt. Jeg går ofte ut i friminuttene, selv når jeg ikke har inspeksjon. Sånn blir vi veldig godt kjent med hverandre, forklarer han. Lærerrollen er spesiell.

8 – Studiemagasin 15/16

– Du kan aldri gi deg i lærerrollen, da har du tapt. Det er viktig å stoppe opp og reflektere over læresituasjonen, hva skjedde, fungerte eller gikk galt. Du finner fort ut hva som fungerer. SKUESPILLER PÅ LIVETS SCENE. Forberede seg, opptre i lærerrollen, rette prøver, skrive evalueringer, være opplagt og fremstå på en forbilledlig måte. Det er deler av Sebastians lærerhverdag. – Jeg står på scenen hver dag, er på en måte skuespiller, men mine opptredener skjer i det virkelige livet, på ordentlig. Og ikke bare et par timer med pause, men hele dagen. Ofte må jeg trå til med egne erfaringer og by litt på meg selv. Men det er moro når elevene er interesserte og synes undervisningen er gøy, sier han. DAGEN ER ALDRI DEN SAMME. Elever med personlige utfordringer – hjemme og på skolen,


Jeg har masse energi og mye å gi, og synes det er utrolig gøy.

Sebastian (25)

skoletrøtte elever, pågående og krevende foreldre, undervisningsopplegg som må endres til tross for forberedelser. Skoledagen går sjelden helt etter planen. – Noen ganger er faget rett og slett litt vanskelig. Jeg ser fort om klassen ikke henger med. Da må jeg gjøre noen grep – improvisere litt, kanskje tar vi en sang, finner på en lek eller rett og slett lufter oss litt, forteller Sebastian. VIKARERFARING AVGJORDE. Det var en tilfeldighet som gjorde at Sebastian fikk jobb som vikarlærer på Bogstad skole. Det avgjorde yrkesvalget. – Jeg fikk god kontakt med elevene. Jeg erfarte hvor viktig det er å skape gode relasjoner, og følte jeg fikk det til. Ikke alle passer til å være lærer. Sebastian trekker fram visse forutsetninger. – Du må like barn og unge og det å ha travle dager. Du må ønske å gjøre en forskjell for

elevene. Elevene skal kunne komme seg gjennom fagene, selv fag de ikke liker. Du bidrar til at de kan stake ut en vei i livet så de klarer seg selv. Skolen skal være et godt sted å være, kanskje det stedet som gjør en ellers vanskelig hverdag litt lettere for noen, sier han. ØNSKE Å GJØRE EN FORSKJELL. Det er et pluss å være kreativ, strukturert og kunne si «godt er godt nok». Til nye lærere har han følgende råd. – Fra studiet får du med deg en del teoretiske og praktiske kunnskaper. Men du må gjøre dine egne erfaringer i å takle uforutsette situasjoner, krevende foreldre og utfordrende elever. Ikke tro du takler alt alene! Bruk kollegaer! For du vil oppleve mange utfordringer du helst ikke bør sitte med alene. Jeg er heldig og har flotte kolleger som også er med på å gjøre en forskjell i hverdagen – for meg. Jobben er en stor del av livet. Da er det viktig å trives. Det gjør jeg.

RASKT I JOBB

Nyutdannede lærere fra HiOA fikk i gjennomsnitt rele­ vant jobbtilbud åtte dager etter endt utdanning, mens barne­hagelærere fikk jobb etter fem dager. Kilde: HiOAs kandidat­ undersøkelse, 2014–2015

BLI LÆRER? MYE Å VELGE I!

Fra barnehage til videre­ gående skole – Høgskolen i Oslo og Akershus tilbyr pedagogiske utdanninger på alle nivå. • Barnehagelærer • Grunnskolelærer, 1.–7.-trinn • Grunnskolelærer, 5.–10.-trinn • Lærerutdanning for tospråklige lærere • Faglærer i form­givning, kunst og håndverk • Idrett, friluftsliv og helse, studieretning faglærer • Yrkesfaglærer, diverse spesialiseringer MANGE MASTER­ MULIGHETER

• Barnehagepedagogikk • Skolerettet utdannings­ vitenskap • Yrkespedagogikk • Fagdidaktikk – kunst og design (studie­retning i estetiske fag) • IKT-støttet læring

Stoffet kan være vanskelig, og det er ikke alltid elevene greier å henge med. Da må Sebastian improvisere.

Les om Martine på neste side.

Høgskolen i Oslo og Akershus – 9


TEMA: FREMTIDENS LÆRERE

MED ANSVAR FOR DE MINSTE

Mer enn leke­kamerat og barnepasser Når Martine (24) forteller at hun jobber i barnehage, tror folk hun bare leker med barna, og at hun jobber der mens hun venter på noe bedre. Så feil kan man ta. Tekst Emma Huisman / Foto Benjamin Ward

BARNEHAGE­ LÆRER

Martine Lindgren Mulelid er stolt over å utdanne seg til barne­hagelærer, og håper flere ser hvor viktig jobb hun har.

10 – Studiemagasin 15/16

HiOA utdanner barnehage­lærere med faglig og personlig kompe­tanse. De er barne­ hagens viktigste ressurs og en forutsetning for å skape en god arena for dannelse, omsorg, lek, læring og sosial utjevning.


Det er ekstra verdi­ fullt å se et barn endre seg positivt over tid og vite at du har vært en stor del av den endringen. Martine (24)

M

artine Lindgren Mulelid går på sitt tredje år av en bachelor­utdanning i barne­ hagelærer, og arbeider i en barnehage ved siden av studiene. – Jeg merker at folk undervurderer yrket, og ser ikke hvor ærefullt oppdrag vi har. For dem som ikke er utdannet barnehagelærer, kan det være vanske­ lig å se pedagogikken som ligger bak alt vi gjør i barnehagen. Det er veldig synd, for det er så mye mer enn bare leking, forteller Martine. Før hun startet på HiOA, jobbet hun ett år som ufaglært i en barnehage, og det var dette som fikk henne til å starte på studiet. – Jeg gikk fra jobb med et smil om munnen hver dag. Ikke fordi arbeidsdagen var over, men fordi den var så bra. ØYEÅPNER. – Det var først da jeg startet på studiet, at jeg forsto hvor mye læring det er i lek. Barna lærer for eksempel konfliktløsning og får sosial kompetanse. Jeg tror også at mange tenker «alle kan vel passe unger mens de leker!» Men hva gjør du når et barn faller utenfor? Når jeg går ut fra HiOA, har jeg en verktøy­kasse for å takle slike situasjo­ ner, og det hadde jeg ikke som ufag­ lært. Det er ekstra verdifullt å se et barn endre seg positivt over tid og vite at du har vært en stor del av den endringen. ANSVAR FOR BARNETS LÆRING.

Martine forteller at de har mange for­

skjellige teoretiske og praktiske fag­ områder på studiet. Norsk, matte, natur­ fag, kunstfag, samfunnskunnskap og religion er noen av dem. I tillegg kan man velge egne fordypningsemner. – Barn spør om mye, og vi må kunne litt om alt for å svare og gi dem det kunnskapsgrunnlaget de skal ha videre i livet. Det er vi som starter den begynnende forståelsen. YRKESSTOLTHET. Bredden i fordyp­ ningsfagene gjør at alle kan finne et interesseområde de liker, tror Martine. – Det viktigste for å trives som barne­ hagelærer er enkelt og greit at man er glad i barn. Å være tålmodig, empatisk og leken kommer også godt med. Hvis du satser på en stilling som styrer av en barnehage kan du fortsette på master­ studiet i barnehagepedagogikk. Når Martine skal oppsummere med ett ord forskjellen på å jobbe som assistent i barne­hage og det å jobbe som snart utdannet pedagogisk leder, velger hun «yrkesstolthet». – Jeg merker at hele synet mitt på barn har endret seg i løpet av studie­ tiden. Jeg har så mye respekt for dem, og jeg er så mye stolt­ere nå over jobben enn jeg var i begynnelsen av studiet. Jeg har forstått hvor utrolig viktig sam­ funnsoppdrag barnehagelærere har. Vi tar vare på det kjæreste mange har, og vi får tillit fra foreldrene til å gi barna det kunnskapsgrunnlaget de skal ha for å starte på skolen. Det er mye ansvar, men det er søren meg verdt det!

HVORFOR JOBBE I BARNEHAGE

1 2 3 4 5

Ingen dag er lik. Du får et unikt forhold til hvert barn. Du bidrar til å forme neste generasjon, vår fremtid. Du påvirker mer enn du tror. Om et barn faller utenfor, fysisk, psykisk eller sosialt, kan du være med på å hjelpe barnet slik at det får et godt liv senere.  u får ivareta det viktigste D mange har: barna deres.

UFAGLÆRT VS. UTDANNET

«Okey; Jeg vet nå at jeg vil jobbe i barnehage, men hvorfor skal jeg bruke tre år av livet mitt på å studere? Kan jeg ikke bare starte å jobbe med en gang?» Her er seks grunner til å sette seg på skolebenken:

1 2

Du får høyere lønn.  u blir mer reflektert rundt D arbeidet du gjør, og hvordan du møter barna.

3

 u får bedre faglig kompetanse D til å vite hva som er best for barna.

4 5

 u blir spesialist på barn, D og da spesielt barn i grupper.

6

 u får kunnskap som gjør at D du kan støtte barns læring og se når et barn trenger ekstra oppfølging

 om ufaglært får du tittelen S «assistent». Som utdannet blir du kvalifisert til tittelen «pedagogisk leder». Det inne­ bærer mye mer ansvar.

Les om Brita på neste side.

Høgskolen i Oslo og Akershus – 11


TEMA: FREMTIDENS LÆRERE

FIKK DRØMMEJOBBEN

Faglæreren som ser elevene

Brita (27) lykkelig over å ha landet drømmejobben. – Det er jo helt surrealistisk! Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle få jobb i videregående skole så kjapt. Tekst Kristin Mehlum / Foto Grethe Nygaard

I

fjor vår fullførte Brita Sulen (27) faglærer­ utdanningen i formgivning, kunst og hånd­ verk på HiOA. I dag jobber hun som lærer på Haugaland videregående skole. Her er hun mentor for 25 elever med studiespesialisering i formgivningsfag. Brita trodde det kom til å bli vanskelig å få jobb etter bachelorstudiet, og hadde ikke høye forventninger da hun begynte jobbsøkingen. Men så dukket det opp et ledig vikariat i hjem­ byen Haugesund. Hun søkte, og fikk jobben. – Jeg heiv meg bare i det. Jeg er veldig glad for at jeg gjorde det så snart etter studiene. Da satt det ennå ferskt i hodet. VISSTE HVA HUN GIKK TIL. Hun har hatt god nytte av utdanningen i jobben. – Særlig praksisperioden jeg hadde på HiOA, har vært viktig for meg nå som jeg er i jobb. Uten praksis hadde jeg ikke visst hva jeg gikk til. Mens Brita gikk på faglærerutdanningen, fikk hun prøvd seg på alt fra linoleumstrykk til maling og grafikk. Hun forteller at den varierte undervisningen har lagt grunnlaget for det hun jobber videre med nå. – Jeg lærte så mye: maling, tre, metall, filting, toving og tekstil. Jeg var aktiv og laget permer for alle de ulike fagområdene med oppgaver og eksempler. Permene bruker jeg aktivt i undervisningen i dag. Jeg anbefaler alle å lage 12 – Studiemagasin 15/16

slike permer før de er ferdige på skolen. Det er verdifullt å ha med videre. SER ELEVENE. Permene med studiematerialet har gjort det enklere for Brita å tilpasse under­ visningen til hver enkelt elev, og det trekker hun frem som svært viktig i jobben som lærer. – Det er viktig å finne ut av hva elevene ønsker, og hva som engasjerer dem. Jeg har fått all kunnskapen som skal til for å lage varierte oppgaver. Og etter hvert som jeg blir kjent med elevene, forstår jeg hva som skal til for å motivere dem. Noe av det mest spennende med jobben, er å se hvordan elevene utvikler seg. De har alle ulikt grunnlag, så jeg prøver å tilpasse undervisningen best mulig. LYS OG SKYGGE. Brita oppdaget også i løpet av studieårene sider ved seg selv hun ikke kjente til. – Jeg visste ikke at jeg kunne male, men det kunne jeg! Jeg overrasket meg selv under tiden min på høgskolen. Etter en god gjennomgang av fargelære og hvordan man kan bygge opp et portrett med lys og skygge ble resultatene bra. Etter at Brita hadde jobbet et halvt år som vikar, ble det utlyst en fast stilling ved Haugaland VGS. Brita søkte, og fikk jobben. – Det første jeg tenkte, var egentlig «shit, nå er jeg blitt voksen!» Det var helt utrolig. Nå starter en ny epoke i livet.

FAGLÆRER­ UTDANNING I FORM­GIVNING, KUNST OG HÅNDVERK

Studentene får kunn­ skap om pedagogikk og hvordan man planlegger og gjennomfører under­ visning. De får faglig dybde innen form­givning, kunst og håndverk, og det legges vekt på bred kunn­ skap om materialer, teknikker og redskaper. JOBB­MULIGHETER

Faglærere kan under­vise i formgivning, kunst og håndverk i grunn­skolen, i videregående opplæring og i voksenopplæringen. Mange finner også veien til kultur­arbeid utenfor skoleverket.


– Noe av det mest spennende med jobben er å se hvordan elevene utvikler seg, sier Brita (til venstre) – her sammen med en av elevene sine.

Det er viktig å finne ut av hva elevene ønsker, og hva som engasjerer dem. Brita (27)

Høgskolen i Oslo og Akershus – 13


HiOA

Det viktigste er at du finner frem til det du synes er interessant. Curt Rice, rektor

14 – Studiemagasin 15/16


MØT REKTOR

– Utdanning er nøkkelen til et rikere liv Rektor Curt Rice mener at utdanning former deg som menneske, og er nøkkelen til et rikere liv. Selv har han en lang utdanning bak seg fra USA.

Tekst Sonja Balci / Foto Benjamin Ward

D

et er trygt å ta en utdanning ved HiOA, slår rektor Curt Rice fast. – Vi har mange muligheter her på HiOA, og vi har lærere som er opptatt av sine studenter. Dessuten kommer de fleste av studentene våre raskt ut i jobb, forteller Rice. I dag utdanner HiOA svært mange av de nye bachelorkandidatene i Oslo og Akershus. Ni av ti har fått en jobb de er utdannet til, viser en ny kandidatundersøkelse fra HiOA. De aller fleste går rett ut i relevant jobb. Syke­ pleiere, fysioterapeuter, sosionomer, lærere, barnehagelærere og ingeniører er yrkesutøvere som samfunnet etterspør – og som det kom­ mer til å være behov for i mange år framover.

VIL FÅ ETTERTRAKTET VITNEMÅL. Den ame­ rikanske lingvisten med tromsødialekt begynte som rektor ved høgskolen i august 2015. Han jobber for at HiOA skal bli et universitet i 2017. – Studentene vil ikke oppleve store endringer når HiOA blir et universitet, fordi endringene skjer med små skritt. Utdanningene våre skal fortsette som de er, og studentene vil ikke få mindre praksis og mer teori. Vi skal fortsatt ha den tette koblingen til yrkeslivet og profesjonene som vi har i dag, understreker Rice. En ting studentene derimot vil merke, er at de får fordelen av å ha vitnemål fra et univer­ sitet. Det tror han vil hjelpe studentene når de skal søke jobb, både i Norge og i andre land. – Jeg tror at universitetsnavnet vil gjøre at

HVEM ER CURT? • Ny rektor ved Høg­skolen i Oslo og Akershus. • Født: 1962 • Doktorgrad i ling­vistikk fra University of Texas • Tidligere språkprofes­ sor ved Universitetet i Tromsø • Rice er en aktiv blogger og har nesten 15 000 følgere på Twitter

vi blir oppfattet som en tyngre institusjon. Da vil det også bli enklere for oss å skaffe nye og spennende samarbeidspartnere internasjonalt, og det igjen vil komme studentene våre til gode, sier Rice. – Universitetsnavnet blir rett og slett et sterkere kvalitets­stempel på deres utdanning, tilføyer han. LINGVIST OG LEDER. Rektor forteller at det gjorde et stort inntrykk på ham å holde velkomsttalen for flere tusen nye studenter på St. Hanshaugen i Oslo. – Det var så herlig å se alle de forventnings­ fulle ansiktene og kjenne på all energien. Det ga meg motivasjon for jobben jeg skulle i gang med, forteller han. Selv tok Rice sitt utdanningsvalg da han var 18 år og bodde i Minnesota i USA. Riktignok var han ikke sikker på hva han ville bli, men han visste at han ville studere. Først tok Rice en bachelorgrad i filosofi. Til slutt ble det doktorgrad i lingvistikk ved University of Texas, og senere ble han professor i språkvitenskap. I 1993 flyttet han til Tromsø. – Jeg jobber ikke som lingvist nå som jeg er rektor. Men jeg har ofte behov for å kunne analysere ting, og det fikk jeg god erfaring med gjennom utdanningen min. Mange av ferdig­ hetene jeg fikk med meg fra utdanningen, hjelper meg med å gjøre jobben min i dag. – IKKE STRESS. Når det gjelder valg av utdan­ ning, mener Rice det er viktig ikke å stresse. – Det er lov å smake på forskjellige ting og kanskje endre beslutninger underveis. Det viktigste er at du finner frem til det du synes er interessant. – Hvis du ikke vet hva du vil studere, så ta heller en pause og jobb ett år. Mange velger for eksempel en helsefaglig utdanning uten å ha hatt noen særlig kontakt med helsevesenet, og kan derfor få seg en overraskelse. Prøv å finne ut mer om det miljøet du vurderer en utdan­ ning innenfor. – Så tror jeg det er lurt å snakke med venner, familie og lærere. Et annet tips er å komme på Åpen dag på HiOA i mars for å få en smakebit på tilbudet vårt og snakke med både faglærere og studenter. Høgskolen i Oslo og Akershus – 15


PRAKSIS

TEST ARBEIDSLIVET

Min praksis­opplevelse

Det er mye du kan lÌre pü skolen, men det er i møtet med virkelig­heten du für erfart hvordan teorien fungerer i praksis. Tekst Caroline Svendsen / Foto Privat

P

raksis gir studenter en viktig introduksjon til arbeidslivet. De fleste av utdanningene pü HiOA er profe­ sjonsutdanninger, og derfor har mange av utdanningene en eller flere praksisperioder i løpet av studie­tiden. Praksisperioden er lÌrerik, og den kan vÌre büde gøy og stressende. Nür du kommer tilbake til skolebenken, har du som regel fütt mye ü tenke pü. Du vil kunne lese teori med nye øyne og ny innsikt. Sannsynligvis har du ogsü lÌrt mye om hvordan du skal møte mennesker i yrkesutøvelsen din. Litt etter litt begynner du ü reson­ nere som en profesjonsutøver, enten det er som sykepleier, bio­ingeniør eller ergoterapeut.

Vi møter her tre studenter som har delt sine praksis­ opplevelser pü instagram.  HVA ER EN PROFESJONS­ UTDANNING? Profesjonsutdanninger er høyere utdanninger som er yrkesrettede, og som kvalifiserer for ut­førelse av spesialiserte oppgaver. En profesjonsutdanning skiller seg fra rene universitetseksamener ved at det er et visst innslag av praktiske øvelser i ut­ danningen, og at det ofte kreves praksis for ü bestü utdanningen. Eksempler pü profesjoner er sykepleier, grunnskole­ lÌrer, ingeniør, lege, revisor og psykolog. Flere profesjoner er beskyttede yrkes­ titler, og da kreves det autorisasjon for ü kunne utøve yrket. 16 – Studiemagasin 15/16

20 liker alinaviktoria: Only three more days with these kids đ&#x;˜ł đ&#x;˜Ż đ&#x;˜‚ #kampala #kyambogo #uganda


ALINA VIKTORIA ØVERLAND (22) Studium: Grunnskole­lærer, 1.–7.-trinn

Utvidet horisonten i Uganda Alina (22) ønsket seg en litt annerledes praksisopplevelse under lærerutdanninga. Løsningen var å ta et praksis­opphold i Uganda. Det ble et minne for livet.

A

lina Viktoria Øverland studerer til å bli lærer for elever fra 1. til 7. trinn. Det var i forbindelse med praks­ isen i vårsemesteret i det tredje studie­året hun ønsket å reise ut. At valget endte på Uganda, var ikke tilfeldig. – Jeg er veldig interessert i Uganda som land, og har mange venner fra Uganda. Dessuten kom­ mer jeg selv fra en internasjonal familie, forklarer hun. Sammen med ti studenter fra lærer­utdanningen på HiOA dro Alina til Kampala i Uganda i tre måneder våren 2015. HiOA og lok­ale partnere i Uganda var behjelp­elige med det praktiske rundt reisen. Mens de var i Uganda, skulle de også jobbe med bacheloroppgaven. – Vi hadde også forberedende kurs på HiOA før vi dro, der vi lærte om hva det vil si å være på utveksling, og fikk litt informa­ sjon om skolesystemet i Uganda, forklarer hun. PRAKSIS PÅ BARNESKOLE. Selve

oppholdet i Uganda varte i tre måneder. Tre dager i uken hadde Alina Viktoria praksis på en lokal barneskole, og de andre to

dagene brukte hun på å skrive på bachelor­oppgaven. Den skulle leveres da hun kom tilbake. Alina Viktoria legger ikke skjul på at skolen i Uganda er svært ulik den norske. – For eksempel var det mange barn i forskjellig alder i klassene fra 1. til 7. trinn, for i Uganda er det slik at elevene må bestå eksamen hvert år, og selv om skolegangen er gratis, må elevene betale for å gå opp til eksamen, forklarer hun. Det var det mange som ikke hadde råd til, og de fikk dermed ikke rykke opp til neste skoletrinn. – Jeg opplevde dessuten skole­ dagen som mye mer styrt i Kampala enn den er i Norge, og det var mye mer tavleunder­ visning, sier hun. TØFFE OG VARME. Alina Viktoria syns det var vondt å se at selve skolemiljøet var mye tøffere i Kampala enn i barneskoler i Norge, og at lærerne der var med på å skape en fryktkultur i klassen. Selve klasse­romssituasjonen var dermed svært ulik den man opp­ lever i Norge. Alina Viktoria syns likevel at hun fikk svært mye ut av praksis­ oppholdet.

– Uganderne er veldig åpne og varme mennesker, sier hun. Alina Viktoria anbefaler at andre som vurderer å ta et praksis­ opphold i utlandet leser, seg opp på den lokale kulturen på forhånd. – Da vet du litt om hva du møter der du kommer. Det var til stor hjelp for meg, avslutter hun.

alinaviktoria

20 liker alinaviktoria: Uganda #uganda #nationalteam #6 #nviiri #soccer #football #fun #girl #jersey #cool

Høgskolen i Oslo og Akershus – 17


PRAKSIS

TAIMALLAH RADWAN DAWOD (21) Studium: Bachelor­studium i bioingeniørfag

Anbefaler Elverum Bioingeniørstudent Taim (21) gjennomførte en praksisperiode ved Sykehuset Innlandet, avdeling Elverum. Det endte opp med å bli den beste praksisopplevelsen hans.

S

elv hadde han aldri vært i Elverum, og visste lite om byen, men tok utfordringen på strak arm. Taimallah, eller Taim, som han gjerne kalles av venner, hadde ikke ventet at praksisoppholdet i 2. år av studiene i medisinsk bio­ kjemi skulle bli lagt til Elverum. Han er nå i det avsluttende året av den treårige bachelorgraden. – Det viste seg at det ikke var nok praksisplasser i Oslo da jeg skulle ha praksisplassen min i 2014, så da valgte jeg å ta praksi­ sen i Elverum, forteller han.

MER ANSVAR. Taim og en annen studiekamerat ble tildelt en leilig­ het i Elverum, der de bodde i to måneder. Fordi det ikke var nok plasser i Oslo, var det HiOA som finansierte oppholdet i Elverum. Han er svært fornøyd med måt­en han ble møtt på av sykehus­ personalet i Elverum. – Det var veldig hyggelige mennesker på avdelingen, og de fortalte meg mye om sine erfar­ inger. Jeg opplevde at de hadde mer tid enn det jeg har opplevd under andre praksisopphold. På avdeling­ene jeg har vært på i Oslo, er det ofte mer stress, sier Taim. 18 – Studiemagasin 15/16

tritayy

Selv om Taim opplevde at det var mindre å gjøre på sykehuset i Elverum, førte det også til at han ble sluppet mer til, og fikk mer ansvar etterhvert. – Til å begynne var det litt skummelt når jeg skulle møte pasient­ene alene, men etter som tiden gikk, ble jeg mer vant til det. Han anbefaler også å starte på praksisoppgaven tidlig. MERSMAK. Da han først kom til Elverum, syntes han byen var vel­ dig liten sammenlignet med Oslo. – Jeg er jo oppvokst i Oslo, og da jeg først kom til Elverum, lurte jeg på hvor alle menneskene i byen var, men jeg fant menneskene til slutt, smiler han. Taim nøler ikke med å anbefale andre å ta et av praksisoppholdene utenbys. – Hvis studiene gir deg mulighet, så er det noe jeg vil anbefale, og det er rom for å få støtte for et slikt praksisopphold fra HiOA, opp­ lyser han. Og praksisoppholdet utenbys har gitt mersmak. – Jeg kunne godt tenke meg å jobbe utenlands eller utenbys i noen perioder når jeg er ferdig utdannet bioingeniør, sier Taim.

34 liker tritayy: #official #bioingeniør #stud ent #bigsmile

Til å begynne var det litt skummelt når jeg skulle møte pasient­ ene alene, men etter som tiden gikk, ble jeg mer vant til det.


MARIJA CABUSKINA (29) Studium: Bachelorstudium i Medier og kommunikasjon

Lærte mye av jobb­skyggingen

ididitnorway

Som andreårsstudent på Medier og kommunikasjon hadde Marija (29) stor glede av å være med på en jobbskygging i Gjensidige.

D

a Marija Cabuskina fikk mulighet til å være med på jobbskygging, valgte hun kommunikasjonsavdelingen i Gjensidige. Det er HiOA Karri­ ere som arrangerer jobbskygging for HiOA-studenter. I løpet av en jobbskygging besøker studenten en utvalgt arbeidsplass og «skyg­ ger» en ansatt – og helst en alumn i en bedrift eller en avdeling de er spesielt interessert i. På den måten kan studenten skape nettverk med arbeids­livet mens de studerer. – Jeg skrev et motivasjonsbrev, og fikk en liste fra HiOA Karriere over hvilke bedrifter det var aktuelt å søke. Så måtte vi rangere hvilke bedrifter vi hadde mest lyst til å besøke. Jeg valgte Gjensidige, forteller Marija.

RELEVANT KUNNSKAP. Selv er hun fra Latvia, og kom til Norge for seks år siden. Jobbskyggingen i Gjensidiges kommunikasjons­ avdeling ga mersmak. – Det var veldig interessant å få være med på ulike møter og bli kjent med de menneskene som job­ bet i kommunikasjonsavdelingen. Jeg fikk også et inntrykk av hvor lang tid det kan ta å ta avgjørelser på arbeidsplasser, forklarer Marija.

I løpet av denne dagen ble hun også kjent med at Gjensidige har en ganske stor virksomhet i Balti­kum, og at hennes kompetanse og språk­ kunnskap kunne være relevant i denne sammenheng. Hun lærte også at selskapet bryr seg om sam­ funnet rundt seg, og er opptatt av å bygge omdømme. Selv om jobbskyggingen er fri­ villig, er det noe Marija helt klart vil anbefale andre. Hun kaller det et «lavterskeltilbud». FIKK SELVTILLIT. – Det er bare å søke seg til jobbskyggingen. Det er ikke noe farlig. Jeg lærte masse nytt, og fikk noen nye kontakter. Det er veldig nyttig å se hvordan et miljø man kanskje ønsker å jobbe i etter studiene faktisk er, sier hun. Marija mener at jobbskyggingen i Gjensidige har gitt henne litt bedre selvtillit. – Og jeg oppdaget at det kan være en fordel for noen arbeids­ givere at man er utenlandsk, reflekterer hun.

12 liker ididitnorway: Today I was shadowing Cecilie Ditlev-Simonsen, the person in charge of the communication department at one of the largest concerns in Scandinavia, the insurance company #Gjensidige. This is their mascot, the watchman, in the background. Turns out they need people who know a thing or two about the #Baltic region!:) But I’m not giving up #kittysitting and studies at #hioa yet! #karrieresenteret #mediaandcommunications #medierogkommunikasjon

FLERE MÅTER Å MØTE ARBEIDSLIVET PÅ

Også i utdannings­programmer uten praksis­perioder legges det til rette for at stud­entene skal få viktige erfaringer fra arbeids­livet. Felt­arbeid, jobb­skygging og bachelor­oppgaver som skrives i samarbeid med arbeidslivet, er eksempler på det.

Jeg opp­daget at det kan være en fordel for noen arbeids­­givere at man har utenlandsk bakgrunn. Høgskolen i Oslo og Akershus – 19


PRAKSIS

KJERSTI AABEL TVEDTE (23) Studium: Bachelor­studium i ergoterapi

Praksis ble viktig for veivalget Kjersti (23) valgte ü studere ergoterapi etter at hun selv fikk konstatert leddgikt. Det har ogsü gitt henne en unik mulighet til ü forstü hvordan pasientene hun møter under praksisopphold, egentlig har det.

K

jersti Aabel Tvedte valgte ü studere ergo­terapi etter ü ha møtt en ergoterapeut da hun fikk diagnosen leddgikt. Hun ble nysgjerrig pü yrket, og søkte seg til ergoterapistudiet pü HiOA. Leddgiktpasienter er en gruppe som ergoterapeuter møter mye i arbeidslivet. Det var praksisen før jul i 2014 som skulle vise seg ü bli veldig viktig for henne. – Jeg hadde da praksis pü Klinikk for kirurgi og nevrofag, ved ortopedisk avdeling for barn pü Rikshospitalet. Her behand­ ler og vurderer fysioterapeuter og ergo­terapeuter pasienter med medfødte og ervervede ortoped­ iske problemstillinger.

VIL JOBBE MED BARN. – Dette var en utrolig spennende praksis. Jeg lÌrte mye som jeg ellers ikke hadde fütt muligheten til ü lÌre ved utdanningen, sier hun. Det ü jobbe med barn og ü jobbe innen spesialisthelsetjenesten ga virkelig mersmak, forteller hun. Nü vet Kjersti hva hun vil jobbe med videre. – Jeg fant ut at jeg vil spesialisere meg til ü bli barne­ ergoterapeut. Jeg har lyst til ü jobbe med barn fordi det gir meg mye glede. Siden ergoterapiyrket 20 – Studiemagasin 15/16

er sü bredt, er det gøy ha funnet et spesifikt mül for videreutdanning, sier Kjersti. FIKK ANSVAR. I løpet av denne praksisperioden fikk hun etter­ hvert mer ansvar for ü kartlegge og behandle pasienter som var henvist til avdelingen. – Til ü begynne med var det skummelt ü ha selvstendig pasient­behandling, og det var jo veldig mange diagnoser som var helt nye for meg, sier Kjersti. Hun er full av lovord om sin praksisveileder. – Jeg fikk et nÌrt bünd til praksis­veilederen i løpet av de ukene. Jeg hadde Ên veilednings­ time i uken, og var veldig bevisst pü hva jeg ønsket ü forbedre meg pü foran hver veiledningstime, sier hun. Kjersti forteller at det er lagt opp til veldig mye selvstudium i løpet av hver praksisperiode. Pü slutten av praksisperioden har ergoterapi­ studentene en praksiseksamen, men for ü kunne gü opp til eks­ amen mü man bestü praksisen. Veilederen pü praksisstedet blir en viktig støtte for praksiskandi­ daten gjennom oppholdet. – Jeg benyttet meg av støtten fra veilederen og forsøkte ü bruke veiledningstimene godt, sier hun.

Jeg fikk et nÌrt bünd til praksis­veilederen i løpet av de ukene. kjerstiaabel

35 liker kjerstiaabel: Etter 9 uker i praks is pĂĽ Rikshospitalet er jeg blitt sĂĽ sikke r som det gĂĽr an ĂĽ bli at jeg har valgt riktig yrke! đ&#x;‘? nĂĽ tar jeg juleferie! #christmas #prak sis #ergohioa #hioa #ergoterapi #occupation altherapy #OT


ESTETISKE FAG

PRODUKTDESIGN

Fra Kjeller til Milano med egen design

Alexander Åsgård (26) fra Oslo bare «måtte» lage noe. Etter fem år med produktdesign ved HiOA er han produktdesigner. Snart skal han til Italia for å vise møblene sine – for andre gang.  Tekst Guri Haram / Foto Benjamin Ward

Høgskolen i Oslo og Akershus – 21


ESTETISKE FAG

Som student på produktdesign lærer du å bruke maskiner og materialer, og du får tilgang til flotte verksteder hvor du kan bygge modeller og prototyper.

M

usikk på øret og kaffe i termo­ koppen på bussen fra Oslo til HiOA Kjeller; sånn startet skoledagene til Alexander Åsgård i fem år. Nå har han en mastergrad i produktdesign, og er i ferd med å få fart på designkarrieren. – På Kjeller er det få kaffebarer. Man får konsentrert seg. Og i klasserommet får du fast plass i hele studietiden, forteller han. VALGET. Etter videregående var planen et trygt studievalg som ingeniør. Alexander fordypet seg derfor i fysikk og matte. – Jeg forstod raskt at valget ikke var riktig, forteller han. Med en far som minner om Reodor Felgen og

22 – Studiemagasin 15/16

en interiørbevisst mor ser Alexander seg som en god krysning. Det måtte bli produktdesign. – Først i ettertid fikk jeg vite at en av mine oldeforeldre var møbelsnekker, forteller han. De fleste designutdanninger har opptaks­ prøver, så etter ett år på folkehøgskole i Ringebu begynte Alexander å bruke kveldene til å forberede seg. – Jeg gjorde det ikke spesielt godt, men kom til slutt inn på HiOA takket være motivasjons­ brevet, smiler han. NORDENS BESTE VERKSTED. På Kjeller i Akershus tilbyr HiOA både bachelor- og masterstudium i produktdesign. Man kan velge ulike grener, eksempelvis interaksjons­


Alexander hadde dyktige lærere som tok seg tid til studentene. Professor Gunnar Gundersen møtte selvfølgelig opp da Alexander stilte ut på 100% Norway i London. Foto: Michael Brydon.

Man blir ikke rik av å være møbel­ designer. Det er en livs­ stil og veldig gøy. design, industri­design, og møbeldesign, der hvert semester avsluttes med en større oppgave. – Skolen har de beste verkstedfasilitetene i Norden. Her har jeg laget prototyper av møbler, som har blitt stilt ut på Salone del Mobile i Milano, forteller han. Klassen til Alexander bestod av halvparten gutter og jenter. – Vi hadde et mangfold i klassen. En fordel ved Kjeller er dessuten den gode kommunika­ sjonen mellom trinnene, sier han. På bachelorstudiet, gikk Alexander i en klasse med 40 studenter. På masterstudiet var antallet 15. – For meg var det viktig å gå hele løpet. En får større kontaktnett da. Mastergraden fore­ går på engelsk. Det samme gjør siste året på bachelornivå hvis det er utvekslingsstudenter i klassen, sier han. Det siste semesteret i bachelorstudiet var Alexander utvekslingsstudent ved Queensland University of Technology i Brisbane i Australia. I løpet av et utfordrende og spennende semester lærte han blant annet teknikker for håndskisser­ ing og data­programmer for teknisk tegning. LAMPER I PRODUKSJON. Første semesteret av mastergraden har studiet en praksisordning hos bedrifter. Alexander jobbet for det anerkjente designbyrået Andersen & Voll. Han syntes det var bra å få vite hvordan «businessen» fungerer.

– Å forholde seg til arbeidslivet er ganske forskjellig fra å være student, sier Alexander. Flere lamper han lagde i løpet av bachelor­ graden, skal produseres. Det samme håper han skjer med Duplé, møbelet han lagde som en del av masteroppgaven. – Jeg valgte et tradisjonelt statisk møbel, og gjorde det multifunksjonelt for å poengtere de fysiske interaksjonene. Nå er det blitt et innredningsverktøy, heller enn en benk eller et bord, forteller han. Møbelet, Duplé, har han fått utstilt både i Salone del Mobile i Milano og på 100% Norway i London. ETABLERER SEG. Hjemme i bestefars kjeller bygger produktdesigneren nå et eget verksted. Herfra driver han et enkeltpersonforetak og job­ ber med møbelprosjekter. Planene framover er å få ferdigstilt nye produkter til messen i Italia. – Man blir ikke rik av å være møbeldesigner. Det er en livsstil og veldig gøy, sier Alexander Åsgård. – Jeg liker å jobbe fysisk som møbelsnekker, ofte med materialer som treverk, stål og alumi­ nium. Som produktdesigner får du reist en del. Men for å lykkes som produktdesigner er det ikke nok å lage noe fint, understreker Alexander. – En må gjøre markedsanalyser først. Det er ikke bare å slenge sammen noe. Kreativitet kan man trene opp, avslutter han.

BACHELOR I PRODUKT­ DESIGN

I produktdesignstudiet lærer du å planlegge og gjennomføre en design­ prosess fra idé til ferdig produkt. Viktige hensyn er forholdet mellom produktenes form, funksjon, anvendelse og materialegenskaper. MASTER I PRODUKT­DESIGN

Mastergradstudiet i produkt­design ved HiOA har undertittelen Materialitet, prosesser og miljø for fremtiden, og er et fulltidsstudium med 15 plasser. Søkere må ha bachelorgrad eller annen relevant treårig utdanning innen produktdesign, og må sende inn portfolio og motivasjonsbrev når de søker opptak.

Les mer på: hioa.no/studier

Høgskolen i Oslo og Akershus – 23


HELSE INGENIØRFAG

På dette laboratoriet til­bringer Janine dagene med rusmiddelanalyse.

BIOTEKNOLOGI OG KJEMI

Janine sikrer bevis for politiet På oppdrag for politiet analyserer Janine (22) prøver med blod, spytt og urin. Hun skal finne ut om de inneholder rusmidler. Resultatene kan bli avgjørende bevis i straffesaker. Tekst Kristin Mehlum og Olav-Johan Øye / Foto Kristin Mehlum

J

anine Claire Salvatierra trekker lilla plasthansker stramt over hendene, tar på seg vernebriller og en stor hvit frakk. Hun er på vei inn i laboratoriet ved Avdeling for rusmiddelanalyse på Folkehelseinstituttet. Her bistår hun blant annet politi, kriminal­ omsorg og sykehus med rusmiddelanalyser. – I dag skal jeg se etter amfetamin i urin­ prøver. Målet er å finne ut av hva slags type amfetamin som påvises, og hvor mye det er av det, forteller Janine. NYUTDANNET. For under et år siden ble Janine ferdig med bachelorstudiet i bioteknologi og kjemi ved HiOA. I løpet av høsten fikk hun jobb som avdelingsingeniør på Folkehelseinstituttet. – Jeg hadde veldig lyst til å jobbe rett etter bachelorstudiet, og var heldig da jeg fikk denne muligheten. Jeg får brukt mye av det jeg har lært under utdanningen. Det er veldig spennende å forstå teorien bak arbeids­ oppgavene mine, forteller Janine. På laboratoriet står det flere rader med arbeids­benker. Janine setter seg ned, og jobber 24 – Studiemagasin 15/16

Smittevern er viktig, de ansatte benytter hansker og annen beskyttelse når de jobber i laboratoriet.


Jeg finner verdi i den jobben jeg gjør. Det er spennende å kunne hjelpe politiet på denne måten.

med et stort beskyttelsesglass foran seg. Hun stikker hendene inn under glasset for å nå frem til de små urinprøvene hun skal analys­ ere. Små knallgule beholdere merket «smitte­ avfall» står ved siden av prøvene. Her må risiko­avfall kastes. – Vi vet ikke hva prøvene inneholder før vi har analysert dem, derfor tar vi alle forholds­ regler så vi beskytter oss mot smittsomme sykdommer som hepatitt og HIV, sier Janine bak vernebrillene. GJØRE EN FORSKJELL. Rusmiddelanalysen er en av avdelingene under rettsmedisinske tjenester på Folkehelseinstituttet. Janine liker å jobbe her fordi hun føler hun kan bidra med noe viktig i samfunnet. – Vi får prøver fra politiet som skal til retts­ sak og lignende. Jeg finner verdi i den jobben jeg gjør. Det er spennende å kunne hjelpe politiet på denne måten. Med fokusert blikk sitter Janine i labora­ toriet og skiller amfetaminen ut av urin­ prøvene de har fått tilsendt. Snart skal prøvene

BACHELOR I INGENIØRFAG – BIOTEKNOLOGI OG KJEMI

Under studiet i biotek­ nologi og kjemi lærer du moderne analysemeto­ der og sentrale teknik­ ker for opparbeiding av prøver innen kjemisk og biokjemisk analyse­ virksomhet. Opplæring i grunnleggende prinsip­ per for kvalitetsarbeid i laboratoriet er en viktig del av studiet. Utdannin­ gen åpner for arbeid i alle typer virksomheter som utfører analyser og bio­ teknologisk forskning og utvikling.

Les mer på: hioa.no/studier

videre til analyse for å finne enda mer detaljert informasjon om innholdet. DRØMMEN OM CSI. En av fremtidsdrømmene til Janine er å jobbe med analyse av DNA-prøver. «Biologiske spor» er en avdeling ved Folkehelse­ instituttet hvor de jobber med dette. En av mange oppgaver her er å analysere sporprøver med DNA fra åsted, og sikre bevis i straffesaker. – Det er jo litt sånn CSI! Janine ler, og snakker energisk om hvor spennende hun synes det er med DNA. – Da jeg gikk på førsteåret på høgskolen, kom de fra Folkehelseinstituttet og holdt et foredrag hvor vi lærte mer om DNA-prøver. Da tenkte jeg at det er dette jeg vil jobbe med. Janine forteller at bachelorstudiet har gitt henne et godt grunnlag for veien videre inn i arbeidslivet, men utelukker ikke at det kan bli en mastergrad etter hvert. – Jeg vil nok ta en mastergrad på et eller annet tidspunkt, men jeg er jo ung ennå. Nå er jeg litt skolelei, derfor er det fint å kunne jobbe rett etter bachelorgraden. Høgskolen i Oslo og Akershus – 25


ØKONOMI- OG LEDELSESFAG

ØKONOMI OG ADMINISTRASJON

Siviløkonomen som analyserer og endrer businessen

Marte (26) hører til det første kullet siviløkonomer som ble uteksaminert fra HiOA. Nå er hun konsulent i et av verdens største konsulentselskaper. Tekst Olav Næss / Foto Skjalg Bøhmer Vold

H

elt «spot on»! svarer Marte Bore Tesaker på spørsmålet om jobben i Accenture føles relevant i forhold til utdanningen. Med fordypning i finans- og økonomistyring jobber hun nå som konsulent rettet mot olje- og gassektoren. Hun har hovedbase i Stavanger, men tilbringer mye av tiden sin ute hos kunder. – Prosjektene jeg er med på, kan vare fra fem uker til et halvt år eller mer. Nå for tiden er jeg tre dager i uken i Oslo hos en kunde, mens de to andre dagene jobber jeg med prosjektet fra Stavanger. Hun jobber som regel med ett prosjekt av gangen. – Det er mange typer prosjekter, og jeg møter veldig mange forskjellige mennesker. Det synes jeg er kjekt, sier hun. ANALYSERER. Marte jobber spesielt med den delen av oljevirksomheten som sørger for at vi får oljen og gassen opp. Det kalles «upstream» på fagspråket. Marte arbeider innenfor forret­ ningsrådgivning, som blant annet innebærer at hun utarbeider forskjellige analyser av proses­ ser innenfor denne delen av virksomheten. Endringer, basert på Martes analyser, kan gjøres på forskjellige områder av kundenes virksomhet. Siden Marte vokste opp i Stavanger, synes hun det er spesielt gøy å jobbe innen olje og gass. – Jeg synes det er gøy å jobbe med prosess­ 26 – Studiemagasin 15/16

BACHELOR­ STUDIUM – ØKONOMI OG ADMINISTRASJON

Bachelorstudiet gir deg bred kompetanse i økono­ misk-administrative fag. Du kan spesialisere deg i strategi, markedsføring og ledelse, internasjonalt forretningsliv eller finan­ siell økonomi. MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON – SIVIL­ØKONOM

Ønsker du å bedre dine karrieremuligheter innen ledelse, rådgivning eller utredningsarbeid? På masterstudiet i økonomi og administrasjon kan du spesialisere deg innen finans og økonomisty­ ring eller organisasjon og ledelse.

Les mer på: hioa.no/studier

forbedringsarbeid fordi man kan være med fra start til slutt og se at ting blir forbedret, sier hun. SPENT PÅ MOTTAGELSEN. Marte var en av de første siviløkonomene som ble uteksaminert fra HiOA i 2014. Hun var spent på hvordan arbeidsmarkedet ville ta imot henne med den nye mastergraden fra HiOA. Hun hadde ikke trengt å bekymre seg. – Arbeidsgiverne var ikke skeptiske, men positive og åpne. Jeg søkte jobber i løpet av det siste året av studiet, og fikk jobb mens jeg skrev masteroppgaven, forteller hun. Marte var i søknadsprosess med flere selskaper da hun fikk jobben i Accenture. – Jeg søkte en graduate-stilling som var utlyst av Accenture. Først var det video­ intervju, og så ble jeg kalt inn for en hel dag. Vi fikk case­oppgaver som vi løste på morg­ enen, og så var det intervjuer på ettermid­ dagen, forteller hun. Marte trives veldig godt i jobben, og synes hun er heldig. Innenfor Accenture er det mange muligheter for å utvikle seg. Hun har allerede vært i Riga på kurs. – I januar skal jeg på to ukers kurs i Chicago. Det gleder jeg meg til, sier hun og smiler. DET FØRSTE KULLET. Hvordan det faglige inn­holdet ville bli, var det Marte lurte mest på da hun sammen med 45 andre startet som det første kullet på masterstudiet.


Som sivil­ økonom kan du jobbe med veldig mye forskjellig.

HiOA MED EGEN HANDELS­ HØYSKOLE

I 2015 endret Institutt for økonomi og administra­ sjon navn til Handels­ høyskolen ved HiOA. Handelshøyskolen ved HiOA er medlem av den nasjonale forsker­skolen i bedriftsøkonomi.

– Følg interessene dine når du skal spesialisere deg innen økonomi og administrasjon, råder Marte (26). Siden hun er oppvokst i Stavanger, synes hun det er spesielt gøy å jobbe innen olje og gass.

– Det var en veldig positiv opplevelse – virkelig bra! Vi lærte mye, men det ble også mye arbeid, fordi høyskolen hadde høye ambisjoner for oss. Klassen ble godt sammensveiset, og det var et godt miljø. – Siden vi var nye, var høyskolen veldig interessert i å høre på oss og samarbeide med oss, sier hun. MASTEROPPGAVEN. Det var gjennom under­ visningen Marte også fant temaet for master­ oppgaven sin. – Vi hadde gode forelesere som hjalp oss med å finne gode masteroppgaver. De brukte sine kontakter i næringslivet. De jobbet sammen to og to på master­ oppgaven. Det var bra, for det er verdifullt

Handelshøyskolen ved HiOA har 25 med­arbeidere og cirka 900 studenter.

å ha noen å sparre med, synes Marte. Hennes gruppe fikk Hydro som oppdragsgiver på master­oppgaven, og Hydro presenterte dem for tre oppgaver de kunne velge mellom. – Vi valgte selvfølgelig den vanskeligste, så det ble masse jobb, sier hun lattermildt. RÅD TIL NYE STUDENTER. Etter å ha vært igjen­ nom hele løpet selv har Marte noen råd til deg som vil studere økonomi og administrasjon. – Finn ut hvilke fag og retninger du trives best med selv. Alle er forskjellige. Selv om kompiser og venninner liker et fag, trenger ikke du å like det. Som siviløkonom kan du jobbe med veldig mye forskjellig. Selv om du velger én retning, så har du ikke låst deg for alltid. Kjør på med det du synes er spennende selv, råder Marte.

FLERE LEDELSESUTDANNINGER VED HiOA

Årsstudier • Kulturledelse • Organisasjon og ledelse • Økonomi og ledelse Bachelor • Administrasjon og ledelse • Regnskap og revisjon • Økonomi og administrasjon • Facility Management Master • Økonomi og administrasjon • Styring og ledelse • Bibliotek – styring og ledelse

Høgskolen i Oslo og Akershus – 27


INTERNASJONALE STUDIER

Mens Kasper endte i bistand­ sektoren, jobber Agathe for næringslivet, men målsetningen er fortsatt den samme – å gjøre verden til et bedre sted.

UTVIKLINGSSTUDIER

Utviklings­ studiene ble en døråpner

Som ungdommer ønsket de å gjøre verden til et bedre sted. For både Kasper (29) og Agathe (34) ble engasjementet en karrierevei. Tekst Guri Haram / Foto Benjamin Ward

28 – Studiemagasin 15/16

D

a Kasper Landmark avsluttet videre­ gående, visste han ikke hva han ville studere. Han hadde alltid vært interes­ sert i samfunn og historie, så han meldte seg på et utvekslingsprogram i regi av KFUKKFUM og Kirkens Nødhjelp. – Dette utvekslingsåret i India ble avgjørende. Kombinasjonen av å møte en «annen virke­ lighet» og å lære om utvikling som et teoretisk felt, ble en øyeåpner. – Jeg følte jeg bare fikk skrapt i overflaten av hva verden er. Det ble tydelig hva jeg ville fortsette med. Og det har jeg aldri angret på, sier han. FELTARBEID I MEXICO. Agathe fikk interessen for utviklingsstudier etter å ha vært utvekslings­ student i Sør-Afrika på videregående skole.


Takket være utviklings­studier har jeg fått et annet perspektiv – et dybdesyn i jobben. Agathe Bryde Schjetlein er fornøyd med jobben hun har i dag. – Endelig får jeg brukt kunnskapene fra utviklingsstudiene i kombinasjon med mine øvrige fagområder, sier hun.

– Jeg ville ta utviklingsstudier, men på den tiden var det svært høye inntakskrav. Først etter å ha tatt en bachelorgrad i økonomi i Spania, kom jeg inn på HiOA. Skolen er kjent for å ha gode utviklingsstudier, med godt miljø, små klasser, og god oppfølging, forteller hun. Første studieår av bachelorgraden har ett utlandsemester med feltarbeid. For Agathe gikk turen til Puebla i Mexico. – Medstudenter tolket for oss, og tok oss inn i sine vennekretser. Vi ble godt ivaretatt. På universitetet valgte vi problemstilling i samråd med lærer, og undersøkte uformelle sektorer, som gateselgere. At deler at utdanningsløpet er lagt til et land i Sør er viktig. – Feltarbeid er noe annet enn å søke opp informasjon på nettet. Under utviklings­ studiene er mennesker i fokus, forteller hun. DØRÅPNER. Etter at bachelorstudiet var avsluttet, valgte både Kasper og Agathe å studere videre. Etter bachelorgraden tok han mastergrad i «Religion, Society and Global Issues» på Menighets­fakultetet. Samme dag som han leverte master­oppgaven, begynte han som saks­behandler i Fredskorpset. For Agathe gikk turen til London og den vel­renommerte London School of Economics, hvor hun tok mastergrad i «Development Management». – Utviklingsstudiene hjalp meg i å komme inn, sier hun, og foruten gode karakterer fikk hun gode referanser fra lærerne på HiOA. Mens Kasper jobber med bistand og kultur­

BACHELOR­ STUDIUM I UTVIKLINGSSTUDIER

Hvorfor er noen land fattige og andre rike? Hvilke utfordringer møter mennesker i det globale Sør? Hva er årsaker til globale miljøproblemer, og på hvilke måter takles de? Slike spørsmål omhandles i utviklingsstudiene. Studentene lærer om verden ved å gjøre egne erfaringer og ved å reflek­ tere over disse. Feltar­ beidet gir kunnskap om temaet og landet, og sam­ tidig gir det en introduk­ sjon til samfunnsfaglig metode som er nyttig for videre studier. ÅRSTUDIUM I UT­ VIKLINGSSTUDIER

Første år på bachelor­ studiet kan tas som et årsstudium. BRA Å KOMBINERE

Utviklingsstudier egner seg godt i kombinasjon med andre samfunnsfag, samt de fleste profe­ sjonsfag. Tidligere studenter jobber blant annet innen skole og utdanning, mediebransjen, politikk og solidaritetsar­ beid, med reiseliv, offentlig forvaltning og bistand.

Å være frivillig har hjulpet Kasper Landmark til å finne sin karrierevei. – Det kan dessuten være over­ lappende med det en lærer på skolen, sier han.

utveksling, endte Agathe opp med å gi råd til næringslivet om hvordan man kan foreta samfunns­ansvarlige og bærekraftige invester­ inger. Etter å ha jobbet i Eksportfinans og i Nærings- og fiskeridepartementet, jobber hun i Finans Norge, finansnæringens hoved­ organisasjon. Her er hun seniorrådgiver på bærekraft og klima. – Jeg tar for eksempel opp spørsmål omkring menneskerettigheter. Jobben passer meg perfekt; en krysning av næringsliv, samfunn og det idealistiske fra utviklings­studiene. Takket være utviklingsstudier har jeg fått et annet perspektiv – et dybdesyn i jobben, mer enn det rent administrative. Verden er ujevnt fordelt i forhold til ressurser. Det ble jeg smerte­lig klar over som student, sier hun. GODT FUNDAMENT. Kasper mener utviklings­ studier gir et godt fundament til å bygge ut graden med spisskompetanse. I hvert fall om man går videre til master. – Det er mange ulike veier inn i bistands­ bransjen. Samtidig gir utviklingsstudier et godt grunnlag for ulike jobber – som lærer, i jobb med flyktninger og innvandrere, eller i nærings­livet. Velg den veien du synes er mest interessant, tipser han. – Utviklingsstudiene er viktige i jobben jeg gjør i dag. Erfaringene ligger i bakhodet. Evnen til å problematisere rundt utvikling tror jeg er viktig. Vi møter komplekse kontekstuelle prosesser med få enkle svar. Alle spørsmålene jeg har tatt med meg, er nok viktigere som ballast enn selve svarene, sier han. Høgskolen i Oslo og Akershus – 29


MEDIEFAG

Husk at du har en viktig jobb selv om arbeidsmarkedet er vanskelig, sier journalistspire Ragnhild.

30 – Studiemagasin 15/16


JOURNALIST

Med bein i nesen og masse engasjement

I et tøft arbeidsmarked er journaliststudent Ragnhild (24) på god vei til å skape seg en karriere. Tekst Olav Næss / Foto Benjamin Ward

R

agnhild Ås Harbo går andre året ved journalistutdanningen på HiOA. Nå har hun praksis hos nyhetsavdelingen i NRK. Her sitter hun i et åpent landskap i TVhuset på Marienlyst. – Det er intenst å være praktikant. Du må være på tå hev hele tiden og vise hva du kan. Du må klare deg selv, men du får svar hvis du spør. De vet jo hvilken situasjon du er i, og de fleste her har vært i den situasjonen selv også, sier Ragnhild. Fra skinner i taket henger det skjermer, og bak en glassvegg skimtes studioet hvor nyhet­ ene på dagtid sendes fra. Kjente nyhetsfjes går til og fra. – For å lykkes ligger det en nyhetsteft i bunn. Du må være samfunnsinteressert og vite at du har en viktig jobb. Det å ha gode ideer til saker er noe de alltid etterlyser, og da må du være nysgjerrig på samfunnet rundt deg, sier hun.

VJ OG ERFARING. Ragnhild startet karrieren med å banke på døren til redaktøren i lokal­ avisen, Sandnesposten. Hun fikk jobbe der, og det lærte hun veldig mye av. Så begynte hun å studere idrett ved NTNU i Trondheim, men ble trukket inn i Student-TV. – Et godt tips er å lære seg å filme og redigere selv. Jeg er selvlært på både filming og klipping. Det meste av det lærte jeg meg i Student-TV, sier hun. Da Aftenposten trengte en videojournalist til å dekke sport, ble de tipset om Ragnhild av en kollega fra Student-TV. Det førte til en periode i Aftenposten, hvor hun fikk samlet seg enda mer erfaring. Det kom godt med. På Gull og Gråstein­ konferansen 2015, Østlandets journalist­ konferanse, vant Ragnhild nylig prisen for beste video for en reportasje hun produserte

BACHELOR­ STUDIUM I JOURNALISTIKK

Journalister produse­ rer og formidler nyheter og informasjon i ulike medier. Utdanningen gir deg undervisning og trening i grunnleggende journalistiske teorier og metoder, og erfaring i teknikker for presenta­ sjon i alle medier. Etter hvert kan du spesialisere deg enten i avis, nettavis, fjernsyn eller radio. MASTER I JOURNALISTIKK

På masterstudiet i jour­ nalistikk kan du videre­ utvikle deg som journalist og skaffe deg den teore­ tiske tyngden du trenger i møte med en medie­ bransje i endring.

Les mer på: hioa.no/studier

da hun var i Aftenposten. – Få deg erfaring uansett hvor du er, sier Ragnhild. Nå er jeg på Innenriksdesken, og da må du ha styring på det meste av fagområdet. Du må ikke vite alt, men du må være flink til å lese deg opp på ting. Når du ikke vet alt, så kan det også føre til gode spørsmål på vegne av seer og lytter, sier hun. UFORUTSIGBART, MEN GØY. – Det morsomste ved å være journalist er alle de artige folkene og temaene du møter, mener Ragnhild. Hun lærer mye i møtet med vanlige folk, og liker å dekke så vel stort som smått. – Under fotball-VM i fjor var jeg med på å re­ konstruerte Kjetil Rekdals skåring mot Brasil sammen med Rekdal og Arne Scheie. Jeg har fått være med på å filme en fødsel, og jeg har snakket med folk som klager over en ødelagt vei, sier hun. Ragnhild forteller også om da hun skulle levere en reportasje om fossilet Ida. – Jon Gelius og Ingvild Bryn står der og sier ingenting i 1 minutt og 40 sekunder. Det er nervepirrende, nesten ubehagelig, men det ble tommel opp, smiler Ragnhild. MÅTTE BLI JOURNALIST. Hun tror ikke det er noe annet enn journalist hun kunne blitt. Men du må virkelig ønske det, siden det er litt vansk­e­lige tider i mediebransjen, sier Ragnhild. – Vær frampå! Tro at du kan få jobb! Du må være litt optimistisk i disse tider. Det vil alltid være behov for gode journalister. Du må for­ telle deg selv det, sier Ragnhild. – Jeg aner ikke hvor jeg er om tjue år, men det er like greit, tenker jeg. Det er en uforutsig­ bar bransje, men en fryktelig gøy bransje, sier Ragnhild. Høgskolen i Oslo og Akershus – 31


STUDENTLIVET

En pause fra studie­hverdagen

Du skal begynne på en helt ny skole, kanskje i en helt ny by, og få helt nye venner – mange for resten av livet. Et godt sted å starte da er en studentforening. Tekst Emma Huisman

32 – Studiemagasin 15/16


Det viktigste for Oslo Tekniker Samfund er å være et godt sosialt miljø for teknologi­ studentene på HiOA.

Sammen på vei mot arbeidslivet

Teknologistudentene knytter kontakter med hverandre – og potensielle arbeidsgivere – gjennom en av Oslos eldste studentforeninger. Foto Benjamin A. Ward

D

u er ferdig med videre­ gående og klar for å begynne å studere. Du skal kanskje flytte hjemmefra og må klare deg i hver­dagen uten foreldre og de gamle ven­ nene. Du må ta viktige valg; Hva og hvor skal du begynne å studere. For mange er Oslo en stor og litt overveldende by. Det er derfor vi på HiOA har studentforen­inger, skredder­ sydde etter din studieretning eller fritidsinteresser. Felles for dem alle er det sosiale miljøet og de gode venn­skapene man får. Finn din forening på student.hioa.no/studentforeninger

Studentforeningen Oslo niørstudentene ved det som da het Tekniker Samfund Kristiania Tekniske skole og som arrang­erer karriere­kafé i dag er en del av HiOA. Nå samler for sine medlemmer. TeknologiOslo Tekniker Samfund student­ og ingeniørstudenter sitter tett ene ved alle teknologiske fag ved sammen med potensielle frem­ HiOA, ikke bare ingeniørene. tidige arbeidsgivere i håp om tips – Vi har minst ett arrangement og råd for å komme inn på i måneden. Det kan for eksempel arbeids­markedet. Erfaringer være quizkveld, grilling, rebusløp deles, men det er allikevel ett råd eller turer. Vi har også under­ som går igjen: «Bruk studietiden grupper som for eksempel driver til å bygge nettverk. Det var slik med klatring, kampsport – og jeg fikk jobb.» studentkroa. – Dette er vårt hjertebarn. Vi Teknologistudiene på HiOA er, ønsker å skape uformelle møter som ellers i landet, mannsdomin­ mellom studenter og nærings­ erte. Men det skal Oslo Tekniker livet og vise at på HiOA er det kort Samfund gjøre noe med. De har vei til arbeidslivet, sier Christian startet jentegruppe. Der jenter kan Petersen, leder for student­ være jenter. foreningen. – Det er satsingsområdet vårt nå. Lederen håper teknologi­ Vi ønsker å vise jentene at de er studentene skal oppleve at de har velkomne på teknologistudiene og et fortrinn til arbeidslivet ved at de gi dem et pusterom vekk fra gutta studerer ved HiOA. i hverdagen. – Vi jobber for at dette skal være HiOAs særpreg. At Oslo Tekniker Samfund er karriere­ rettet, betyr ikke at det sosiale fellesska­ pet mangler. Det er vel tross alt det som er limet i en av Oslo eldste studentforenin­ Oslo Tekniker Samfund arrangerer ofte karriere­ ger. Siden 1912 har kafeer der studentene får et uformelt møte med Oslo Tekniker Sam­ representanter fra arbeidslivet. fund organisert inge­ Høgskolen i Oslo og Akershus – 33


STUDENTLIVET

Det er lett å bli dratt med på aktiviteter hos Solidaritetsungdommen, lokallaget til Norsk Folkehjelp på HiOA.

Bruker fritiden på å hjelpe andre Inne fra au pair-senteret høres slag og spark, akkom­pagnert av stemmer som roper «no» med all sin kraft. Nei, det er ikke inn­spilling av en ny Jackie Chan film. Det er student­foreningen Solidaritetsungdommen som arrangerer selvforsvarskurs for au pairer. Foto Emma Huisman

– Mange au pairer mang­ler et sosialt nettverk i Norge. På våre arrange­menter får de møte andre au pairer, og vi legger til rette for at kultur­ utvekslingen de har kommet til Norge for, faktisk skjer. Student Ingrid Zimmermann (23) tar seg en pause fra selv­ forsvarsteknikken for å fortelle om Solidaritetsungdommen. – Solidaritetsungdommen er lokal­laget til Norsk Folkehjelp Ungdom på HiOA. Her kan stud­enter på tvers av studier engas­jere seg i viktige samfunns­ spørsmål, men samtidig være 34 – Studiemagasin 15/16

parti­uavhengige. Arrangementene for au pairene er bare ett av tiltakene student­ foreningen jobber med. Hoved­ fokuset i år er å kjempe for en verden fri for atomvåpen, men de arrangerer også ulike tiltak for flyktninger, rettet mot inte­grering. – Når man jobber mot store mål, slik som Norsk Folkehjelp gjør, kan det ofte føles litt diffust. Men på de ulike arramgenentene våre får vi virkelig se forskjellen vi gjør for enkeltmennesker. Det er veldig oppløftende. Det var da Ingrid startet på bachelor­programmet i utviklings­


Det tar ikke lang tid før man kjenner seg som en del av denne gode turgjengen. Her er studenter fra alle studieprogram på HiOA velkommen til å være med på tur.

Sammen ut av by­jungelen «Solidaritetsungdommen» arrangerer blant annet selvforsvarskurs.

studier i høst, hun ble med i student­foreningen. – Det var et utrolig inkluderende og åpent miljø. Jeg ble bedt med på ting med én gang, og det var veldig lav terskel for å gjøre noe nytt. På spørsmål om hvorfor andre bør bli med i studentforeningen, er det ingen tvil hos Ingrid: – Man har det moro, jobber for noe større, og hjelper andre. Det finnes vel ikke stort bedre grunner.

Vil du starte din egen studentforening? student.hioa.no/starte-ny-forening

Er du typen som lengter ut i naturen for å hente deg inn etter en lang dag på lesesalen? Foto Emma Huisman

Opp fra Kjøsterudjuvet i Drammen kommer en gjeng svette, men smil­ende studenter. – Oi, her var det flott, sier de i kor da de ser det fredelige vannet vi kommer opp til. Det er første gang noen av dem har gått denne turen, og for mange er det første gang de har truffet hverandre. Marius Tiller Torsvik star­ tet student­foreningen HiOA IL Turlaget for å samle studenter fra forskjellige studieprogram som deler interessen for friluftsliv og uteaktiviteter. – Da jeg flyttet til Oslo, kom jeg meg sjeldnere ut på tur. Jeg kjente ikke turområdene, og det ble bare mer stress å komme seg ut av by­ jungelen, forteller han mens han åpner en pakke kjeks. Sjokolade, appelsiner og kaffe på termos blir delt mellom oss, og det begynner å diskuteres hvor turen skal gå neste gang.

– I Turlaget kan vi dele ideer til steder å gå tur og gjøre morsomme aktiviteter ute. Vi oppfordrer med­ lemmene våre til å komme med forslag til turer de har lyst på, både i Oslo-området og utenfor. Når man er en gjeng, er det ofte lettere å gjennomføre de mer omfattende turene man har hatt lyst på lenge, sier Marius. Økonomistudent Erling Pande Braathen er ny i Turlaget, og ønsket å finne et studentmiljø som ikke hadde fokus på alkohol. – Jeg er glad i friluftsliv, men jeg har ikke så mange venner i Oslo som liker det. I klassen kan mil­ jøet bli litt ensformig, og da er det godt å treffe folk fra andre linjer som liker det samme som jeg. Etter å ha nytt utsikten en stund pakker vi sammen sitteunder­ lagene våre og drikker den siste slurken kaffe. Turen er komplett, og det bærer tilbake til studie­ hverdagen. Høgskolen i Oslo og Akershus – 35


HELSEFAG

ØVER SAMMEN

Sykepleierstudenter ved HiOA trener på akutt­situasjoner sammen med medisin­studenter fra UiO. En avansert pasient­simulator skal forestille en skadet person på bakken. Slik får studentene trent på hvordan de skal gjøre under­ søkelser etter en ulykke. Kommunika­ sjonen mellom lege og sykepleier er en viktig del av øvelsen. Se videointervju med studentene på hioa.no/24-7

36 – Studiemagasin 15/16


Syke­ pleier helt til topps Med en sykepleierutdanning i bunn har du mye å velge mellom om du har lyst på mer ut­danning senere.

P

å HiOA kan du ta bachelor­ graden i sykepleie på tre ulike studie­steder: på Kjeller, i Sandvika og i Pilestredet i Oslo. Etter at du er ferdig med sykepleier­utdanningen, kan du gå videre på masterstudiet i syke­ pleie. Dersom du begynner å jobbe, kan du etter to år i jobb søke opptak på masterstudiet i jord­ morfag, anestesi­sykepleie, barne­ sykepleie eller intensiv­sykepleie. Du trenger også to års arbeids­ erfaring før du kan ta videre­ utdanning som helsesøster. Dersom du tar en mastergrad kan du søke deg videre til doktor­ grads­studier i helsevitenskap ved HiOA. Mens du tar doktor­ graden, skal du gjennomføre et selvstendig forskningsarbeid. En doktorgrad åpner for en karriere som forsker eller lærer i høyere ut­ danning. Med en doktorgrad kan du også jobbe med fagutvikling i ulike typer virksomheter.

STØRST PÅ HELSE­ UTDANNINGER

HiOA tilbyr 12 ulike helse­ utdanninger, og har dermed det største utdanningstilbudet innen helsefag i Norge. Det tilbys helseutdanninger på tre studiesteder: Pilestredet, Kjeller og Sandvika. Høgskolen i Oslo og Akershus – 37


HELSEFAG

Nora Marie Sigurdsen og Nikola Ljusic får prøve seg som forskere mens de tar en bachelor i læringspsykologi.

38 – Studiemagasin 15/16


Forsker på rottenes sosiale atferd Bachelorstudentene Nora (22) og Nikola (20) fra Oslo prøver seg som forskere. Under en pilotstudie skal de blant annet se om rotter redder hverandre. Tekst Guri Haram / Foto Benjamin Ward

I

løpet av bachelorstudiet i læringspsykologi blir studentene oppfordret til å vurdere en forskerkarriere som en mulighet. Nora Marie Sigurdsen (22) og Nikola Ljusic (20) får prøve seg som forskere allerede på andre­ året av bachelorstudiet. I seks uker skal de praktisere i laboratoriet til stipendiat Magnus H. Blystad (28) fra Oppegård. – Det er fint å få forskning inn såpass tidlig som i bachelorstudiet. I løpet av praksisen opp­tjener vi ti studiepoeng, sier Nora. HiOA er eneste høgskole i Norge som tilbyr dette bachelorstudiet. – Vi visste ikke helt hva vi søkte på, men ble positivt overrasket. Man kan for eksempel jobbe med atferdsendring hos dyr og men­ nesker eller benytte studiene innenfor leder­ utdanning, sier begge to.

PRAKSIS I LABORATORIET. Som Blystads forskningsassistenter lærer studentene om rapport­føring av funn, og om dataanalyse; alt essen­sielle deler ved å bedrive forskning. – Jeg synes det virker spennende med praksis i laboratorium. Nå får jeg sett om dette passer for meg, sier Nora. Nikola er mer bestemt på hvorfor han valgte laboratoriearbeid som praksis. – Jeg liker å tro at jeg en dag blir forsker, sier han. Pilotstudien de skal jobbe med, baserer seg på originalstudien fra 2011, «Empathy and ProSocial Behaviour in Rats». Publikasjonen viser at rotter utviser empatisk prososial atferd blant annet via redningsatferd. – Det er en spennende problemstilling, sier Nikola før Magnus utdyper: – Rotter er sosiale dyr, som virker hjelp­ somme mot kjente fra egen art. Litt som

Rottene under forsøket er av typen Sprague-Dawley, altså en relativt vanlig albino rotte.

Høgskolen i Oslo og Akershus – 39


HELSEFAG

Både Nora og Nikola ønsker å gå videre med en mastergrad.

Rotter som redder hverandre har gjerne lekt sammen først. mennesker. Det viser tidligere funn som vi ønsker å bygge videre på. STIPENDIAT OG FORSKNING. Magnus startet på doktorgraden i april, men får endelig litt hjelp fra bachelorstudentene til pilot­studien; forhåpentlig litt datainnsamling, i tillegg til at de sørger for at verktøy er på plass for en større studie. Etterpå fortsetter nemlig stipendiaten hoved­ delen av sitt prosjekt, som leder opp til doktor­ graden. I løpet av disse fire årene kan flere studenter bidra i forskningen. Som stipendiat har nemlig Magnus undervisningsplikt som veileder. – Det er bra! Undervisningserfaringen åpner flere dører for stipendiater, forteller han. Magnus ønsker at flere får vite om stipendiat­ tilværelsen. Selv har han bakgrunn fra bache­ lorstudiet i psykologi og masterstudiet i nevro­ vitenskap. – Ikke mange blir stipendiater, men det er en karrierevei! Jeg jobber med det jeg er mest interessert i, og får betalt for å tenke. Sånn er ikke mange yrker. Gjennom praksisperioden hos meg får studentene et unikt innblikk, smiler stipendiaten. ROTTENE KOMMUNISERER. I forsøket skal en rotte plasseres i et rør inni en boks. På utsiden 40 – Studiemagasin 15/16

BACHELOR­ STUDIUM I LÆRINGS­ PSYKOLOGI MED VEKT PÅ ATFERDSANALYSE

Bachelorstudiet gir deg kunnskap om hvordan menneskelig atferd på­ virkes og endres, som er nyttig ved endrings­ prosesser i arbeidslivet. HiOA har et solid miljø innenfor læringspsykologi og atferdsanalyse.

plasseres enda en rotte, som kan åpne en dør på boksen ved å trykke på en spak. For å hjelpe den andre kreves en trent handling, noe som gir grunnlag for atferdsanalyse. – Originalstudien viste at samvær er forsterk­ ende. Rotter som redder hverandre, har gjerne lekt sammen først. De deler til og med på sjoko­lade med «sine egne». Nå etterprøver vi mye av dette, filmer rottene, og tar opp høy­ frekvente kommunikasjonslyder. Vi vil ha hele bildet, forklarer Magnus. Bachelorstudentene kan skrive bachelor­ oppgave fra laboratoriet. – Dette blir en læringsprosess. Planen er å ta alle stegene i forbindelse med forsknings­


Rottene som er inne i røret, er ikke fornøyde med å være der, men blir vant til det, forteller stipendiat Magnus H. Blystad (t.v.). Nora og Nikola til høyre i bildet.

Forskningsbasert undervisning Høyere utdanning i Norge skal være forsknings­basert. Hva betyr det?

I Norge i dag betyr det at under­visningen på bachelor­ nivå skal være basert på aner­ kjent forskning innen fagfeltet, at institusjonen selv forsker på fagfeltet. Studentene skal be­ herske fagets kjerne­kunnskap og være trent i vitenskapelig tenkning og metode. Slik skal student­ene bli kompetente fag­personer som er i stand til å vurdere og sette seg inn i ny kunnskap gjennom hele yrkeslivet. Som forskere må de tre belage seg på å være tålmodige. – Man må være positiv. Går noe skeis, vet du i alle fall at det forsøket ikke virker. Det er den harde virkelighet.

arbeid. Vi er opptatt av å ha dokumentasjon i alle sammenhenger, sier stipendiaten. Kommer forskeren over noe spennende, rettes oppmerksomheten dit. Men en foreløpig plan er å se på et hormon som finnes både hos rotter og mennesker. – Oxytocin påvirker mye av atferden hos mennesker også. Funnene vi måtte få kan derfor tilføre én bit i det store puslespillet. Jeg har også lyst til å foreta biologiske målinger av rottenes hjerneaktivitet. Men det er foreløpig veldig langt fram, sier han. – Det er kjempespennende å kunne studere forandring på dyr. Med forskning kan man være konkret, legger Nikola til.

På master- og doktorgrads­ nivå skal lærerne ha forsker­ kompetanse, for eksempel doktorgrad, og under­vise i et fagområde som læreren selv har forsket på. Studenter skal sette seg inn i den nyeste

forsk­ningen innen faget og selv bidra til den faglige utviklingen gjennom å vurdere og kommentere andres forsk­ ning og gjennom selv å forske. Det blir stadig vanligere at lærerne på bachelorutdan­ ninger har doktorgrad og underviser på områder de selv har forsket på. Det blir også stadig vanligere at bachelor­ studentene involveres i forsk­ nings- og utviklingsarbeid. Sånn sett nærmer kanskje høyere utdanning i Norge, og ved HiOA, seg det hum­ boldtske ideal. Kilde: NOU 1988:28: «Med viten og vilje», og «Forskningsbasert undervisning», Berit Hyllseth, 2001.

DET HUMBOLDTSKE IDEAL Da Wilhelm von Humboldt opprettet et universitet i Berlin på begynnelsen av 1800-tallet, slo han fast at under­ visningen skulle ta utgangspunkt i lær­erens egen forskning, og at det skulle være nær kontakt mellom lærerne og studentene. Undervis­ningen skulle ikke bare formidle etablert kunnskap, men bidra til den moralske og intellektuelle dannelsen av studentene. Slik skulle uni­versi­ tetene bli arenaer for undring og utforskning. Det humboldtske ideal har fått stor betydning for universiteter i hele den vestlige verden. Kilde: «Forskningsbasert undervisning», Berit Hyllseth, 2001. Litografi: Franz Krüger.

Høgskolen i Oslo og Akershus – 41


HELSEFAG

Øker menneskers livskvalitet Håvard (29) ønsker at flere skal se verdien av å jobbe som vernepleier og forstå mulighetene yrket byr på. Tekst og foto Emma Huisman

42 – Studiemagasin 15/16


Det viktigste er at man er glad i mennesker. Det er egenskap nummer én.

I

musikkrommet på Conrad Svendsen Senter sitter vernepleier Håvard Angelsen (29) og Sajid og jammer på gitar og trommer. Selv om Sajid er døv, hindrer det ham ikke i både å synge av full hals og å spille trommer. Det er dette Håvard jobber for. Å se livsgleden til Sajid. – Det er så fint å se hvordan man kan gjøre en forskjell i livet til brukeren sin. Målet er å forbedre livskvaliteten og hverdagen deres ved å bistå dem med ulike behov og med å styre hverdagen sin slik de blir mer selvstendige. Vernepleieren tilrettelegger for mennesker med fysiske, psykiske eller sosiale funksjons­ vansker i dagliglivet. På Conrad Svendsen Senter bor mennesker med ulike funksjons­ vansker, i tillegg til at de har hørselshemninger eller er døve. Men Håvard hadde aldri pratet tegnspråk før han startet i jobben. – Mange av de andre ansatte her er døve, så da har man på en måte ikke noe annet valg enn å lære tegnspråk, sier han og ler.

Håvard hadde aldri kommunisert på tegnspråk før han startet i jobben på Conrad Svendsen senter. Nå går språket lekende lett.

ET HAV AV MULIGHETER. Arbeidsoppgavene til en vernepleier varierer mye, alt etter hvor du er ansatt. Man kan for eksempel jobbe med mennesker med rusproblemer, utviklings­ hemninger, psykiske lidelser, aldersdemens, på skole eller i fengsel. – Det som appellerte meg til å utdanne meg til vernepleier var det brede spekteret av jobber man kan ha. Hvis du blir mettet på én type arbeid, kan du bytte til noe ganske annet, forklarer Håvard. I vernepleiestudiet på HiOA er det fokus på praktisk erfaring, og hvert år har de flere måneder med praksis på potensielle fremtidige arbeidsplasser. – Under praksisene fikk vi prøve ut de forskjellige retningene vi kan ta i yrket. Det var veldig interessant, for da vet du hva du går til. Det gjorde det også lettere å finne ut hva som passet for meg. Høgskolen i Oslo og Akershus – 43


HELSEFAG

Håvard Angelsen tok bachelor i vernepleie på HiOA, studiested Kjeller. Da han ble ferdig med studiet våren 2015, startet han i fulltidsjobb på et senter for døve med funksjonsvansker.

Håvard viser Sajid at hørselshemningen hans ikke er et hinder for mestring.

FOKUS PÅ ATFERD. Håvard forteller at over­ raskende mange han møter, ikke vet hva en vernepleier er eller gjør. – Når jeg forteller hva jeg jobber med, er den vanlige reaksjonen: «Hva er det?». Noen hører feil og sier: «Åja! Hjelpepleier mener du?». Et annet spørsmål Håvard ofte får, er for­ skjellen på en vernepleier og sykepleier. – Vi gjør mye av det samme. Vi kan for eksempel også gi medisiner og sprøyter. Forskjellen er at vi ikke arbeider med å gjøre folk friske. Vi arbeider med å gjøre det lettere å leve med den lidelsen pasientene har. For å gjøre nettopp dét er adferdsproblema­ tikk en sentral del av jobben. – Det er veldig spennende å lære mer om atferd. Man kommer veldig tett på brukeren, og blir jo veldig glad i dem. MESTRERNES MESTER. Håvard forteller at en viktig del av å forbedre livskvaliteten til brukeren er å få dem i aktivitet og å utfordre brukeren slik at de kan mestre. – Her om dagen skulle vi spille fotball. Jeg var nervøs fordi Sajid ikke hadde spilt fot­ ball siden han ble syk. Tenk om det ble en vond påminnelse på hvordan sykdommen har på­virket livet hans. Men da jeg så at han koste seg og turte å gjøre noe han ellers ikke 44 – Studiemagasin 15/16

ville gjort, ble gevinsten så mye større for at jeg hadde utfordret ham til det. GLAD I MENNESKER. Da Håvard startet på

HiOA, var 16 av 94 studenter i klassen hans gutter. Da han gikk ut, var de ti. Han synes det er leit at så få menn velger å bli vernepleier. – Jeg tror mange menn ser på det som et feminint yrke fordi det handler om omsorg, men det er det absolutt ikke. Det kan være ganske tøft hvis man for eksempel jobber i psykiatrien. Når Håvard skal fortelle hvilke egenskaper som er viktige for en vernepleier, er det én ting som trumfer lista. – Som vernepleier bør man være tålmodig og omsorgsfull, men også klare å være grense­ settende overfor brukeren. Det viktigste er allikevel at man er glad i mennesker. Det er egenskap nummer én.

Jeg tror mange menn ser på det som et feminint yrke fordi det handler om omsorg, men det er det absolutt ikke.

HVA ER FORSKJELLEN PÅ VERNEPLEIE OG ERGOTERAPI?

Vernepleie og ergoterapi er to ulike utdanninger og profesjoner, men begge er helsefaglige yrker der man jobber tett med mennesker, og der målet er å styrke individets evne til å mestre hverdagen – i hjemmet, i skolegang eller i arbeid. Vernepleiere jobber med mennesker som har fysiske, psykiske eller sosiale funksjonsvansker og behov for tilrette­ legging. De har særlig kunnskap om mennesker med utviklingshemning. Ergoterapi fokuserer på opptrening og rehabili­ tering/habilitering og på tilrettelegging av omgivel­ ser for å fremme aktivitet og deltagelse. De jobber med mennesker i alle aldre, og må derfor ha god kunnskap om hvordan deltagelse i aktivitet endrer seg gjennom livet.


UT I VERDEN

Verden er din østers! Studere i Norge eller i utlandet? Du trenger ikke velge. Du kan gjøre begge deler – uten å bli forsinket i utdanningen.

S

tadig flere arbeids­ givere setter pris på at arbeidstagerne har internasjonal erfaring og behersker flere språk flyt­ ende. Og det får du ikke på en norsk lesesal. Du må reise ut! I fjor reiste 468 studenter fra HiOA på utveksling. Det er altfor lite, mener HiOA. Dersom du begynner å stud­ ere ved HiOA, håper vi at du tar ett til to semestre ved en av HiOAs mange partner­ institusjoner i utlandet. Å forstå andre kulturer og kunne kommunisere med mennesker med en helt annen kulturell bakgrunn og på et fremmed språk er viktig uansett hvilken karriere­vei du velger. Eller kanskje du bare er eventyr­lysten? Du trenger ikke mer begrunnelse for å reise ut.

SLIK GJØR DU DET:

1

Du må ha bestått minimum ett studieår.

2

Du må ha et karakter­ gjennomsnitt på minimum C. Noen partnerinstitusjoner har høyere karakterkrav.

3

Velg hvor du vil reise. Antall alternativer avhenger av hvilken utdanning du går på.

4

Du må dokumentere at du kan undervisningsspråket i landet du skal til, godt nok.

5

Søk om utveksling innen 15. september for utveksling i vårsemesteret og 15. februar for utveksling i høstsemesteret. Det betyr at første gang du kan søke er 15. februar i løpet av første studieår.

6

Søk om lån og stipend.

LÆR DEG DE KULTURELLE KODENE I Sveits er det forventet at du håndhilser på kvinner først. I Sør-Korea er det uhøflig å ha venstrehånden i lomma når du håndhilser. I Russland er det forventet at menn hilser kvinner ved å kysse dem på hånden – bortsett fra i forretningssammenheng. I Kina foretrekkes det at håndtrykket er svakt. I Østerrike håndhilser man også på barn. I Norge tar man gjerne hverandre i hånden når man har inngått en avtale. Kilde: Wikipedia.com Hvor kan du reise? Les mer på hioa.no/jegvilut

Høgskolen i Oslo og Akershus – 45


UT I VERDEN

Fremmer amming i Sørøst-Asia Det var helt tilfeldig at Kristine endte opp med å reise til Hanoi i Vietnam for å jobbe med masteroppgaven sin i samfunnsernæring. Men det er noe hun absolutt ikke angrer på. Tekst Caroline M. Svendsen / Foto Chau Doan

E

rnæring og menneskerettigheter er et av emnene som blir tilbudt i master­ studiet i samfunnsernæring. – Det emnet traff meg veldig, sier Kristine H. Vinje. Hun innså at den beste måten å skaffe seg mer erfaring om internasjonal ernæring på var å reise ut. Tilfeldigvis hadde veilederen hennes en tidligere studiekamerat som nå jobber for organisasjonen Alive & Thrive i Hanoi. Dette er en organisasjon som jobber for å fremme amming spesielt i lav- og middelsinntektsland. Veilederen sørget for at Kristine fikk skrive masteroppgaven sin i samarbeid med Alive & Trive. Mens hun skriver oppgaven, skal hun i perioder bo og jobbe i Hanoi. – Dette er ikke en tradisjonell utveksling til et annet lærersted, slik det er vanlig. Jeg driver med et forskningsarbeid, og jobber kun med data som jeg skal bruke i masteroppgaven min, forklarer hun.

Noen ganger kan det være sunt å gå litt utenfor sin egen komfortsone, sier Kristine, som skriver master­oppgaven sin langt, langt hjemmefra.

46 – Studiemagasin 15/16

NÆR KONTAKT. I Hanoi jobber Kristine på kontoret til Alive & Thrive, og er ellers i jevn­ lig epost-dialog med teamet i Vietnam fra kjøkken­bordet hjemme i Norge. Høgskolen har vært behjelpelig med det prak­ tiske arbeidet med å få til denne utvekslingen. Når det gjelder finansieringen av oppholdet og reisen til Vietnam, har Kristine fått reisestøtte fra Lånekassen; resten har hun finansiert selv. Kristine er gift og har to barn, på to og fem år, men opplever full støtte på hjemmebane. – Selv med familie går det an å gjennomføre utenlands­opphold i forbindelse med master­ oppgaven. Man må bare ha et litt lengre perspektiv på ting, sier hun. ÅPNE FOR AMMING. Noe av det som hun syns er spesielt interessant ved å være i Vietnam,


BACHELOR­ STUDIUM I SAMFUNNS­ ERNÆRING

På studiet lærer du å forstå hva som påvirker folks kosthold og ernæ­ ringssituasjon i nasjonalt og globalt perspektiv. Innføring i vitenskapelige arbeidsmetoder knyttet til samfunnsernæring står sentralt i studiet. MASTERSTUDIUM I SAMFUNNSERNÆRING

Studiet bygger på at studentene allerede har videreutviklet en grunn­ leggende forståelse av human ernæring og fysiologi og samspillet mellom mat, livsstil og helse. Fokuset vil spesielt være rettet mot hvordan kostholdet kan påvirke risikoen for utvikling av sykdom, og hvordan mat kan brukes for å fremme god helse for enkeltper­ soner og i befolkningen som helhet.

er å få et større innblikk i den lokale kulturen og levemåten. Selv om Vietnam fortsatt er en ettpartistat, sitter Kristine med et inntrykk av et forholdsvis velfungerende land med mye spennende å se og oppleve. – Vietnamesiske kvinner er åpne for amming, så mye handler om å legge til rette for en god ammepraksis på alle plan og prøve å følge opp grensene som er satt for markedsføringen av morsmelkerstatning. Det er trist når den mest naturlige tilgangen vi har på fullgod ernæring for spedbarn, blir overskygget av markeds­ krefter, sier Kristine.

Kristines masteroppgave skrives i samarbeid med en frivilligorganisasjon, og hun sitter på kontoret deres i Hanoi når hun er der.

PROMOTERING AV AMMING. Foreløpig er Kristine i startfasen når det gjelder planleg­ gingen av innholdet i masteroppgaven. Tema­ tikken vil overordnet handle om promotering av amming og markedsføring av morsmelk­ erstatning gjennom massemedier i utvalgte land i Sørøst-Asia, deriblant Vietnam. Høgskolen i Oslo og Akershus – 47


UT I VERDEN

TA MED DEG LÅNEKASSEN PÅ TUR

Jeg anbefaler alle som har mulighet til å reise til utlandet i forbindelse med master­ oppgaven sin, å gjøre det.

Lånekassen gir støtte til delstudier i et annet land som en del av utdannin­ gen du er i gang med i Norge. Det er mulig å få støtte til opphold, reise og språkkurs. Du kan også søke om skolepenger dersom det er nødven­ dig. I tillegg finnes ulike stipendordninger for studenter som vil reise ut.

Les mer på hioa.no/jegvilut

– Jeg skal se på om det er brudd på de inter­ nasjonale reglene mot markedsføring av morsmelkerstatning gjennom å analysere data­materiale. Det er her menneskeretts­ perspektivet kommer inn, sier hun. Hun er ikke i tvil om at oppholdet i Vietnam er verdifullt, både faglig og personlig. – Jeg anbefaler alle som har mulighet til å reise til utlandet i forbindelse med master­ oppgaven sin, å gjøre det. Noen ganger kan det være sunt å gå litt utenfor sin egen komfort­ sone, sier Kristine. FRANSK KOKK. Det er ikke første gang Kristine studerer i utlandet. Hun er utdannet kokk, og har tidligere gått på hotellfagskole i Frankrike. Etter å ha jobbet noen år som kokk ønsket hun å studere mer. Valget falt på Bachelorstudiet i samfunnsernæring ved HiOA. – Jeg har egentlig alltid tenkt at ernæring er noe jeg ønsket å gå videre med, sier hun. Bachelorstudiet ga mersmak, og hun ønsket å fordype seg ytterligere ved å ta en master­ grad. Mange av emnene som ble tilbudt på masternivå, virket veldig spennende, syntes Kristine. – Jeg tror også at man i dagens arbeidsmarked trenger en mastergrad for virkelig å skille seg ut, og jeg regner med at det vil gjøre at jeg stiller sterkere i jobbsammenheng, forklarer hun. 48 – Studiemagasin 15/16

Kristine bor i perioder i Hanoi, mens hun skriver masteroppgaven sin.

FLERE VEIER UT I VERDEN

Utveksling: Ta ett eller to semestre ved en institusjon HiOA har samarbeidsavtale med. Praksisplass i ut­landet: Ved enkelte utdannings­ programmer kan du søke om å få praksisplass i utlandet. Prosjektarbeid: Noen studieprogrammer åpner for at student­ene kan legge prosjekt­arbeider til utlandet. Feltstudier: Noen studier har obligatoriske kurs­ opplegg i utlandet.


HiOA

VISSTE DU …

Kilde: HiOAs kandidatundersøkelse 2014–2015, Database for statistikk om høyere utdanning og SSB

19,7

… at årsstudiet i Økono­ mi og ledelse ved HiOA er det mest populære studiet i Norge med 19,7 søkere per plass?

Flest søkere per plass 1. Økonomi og ledelse, årsstudium, HiOA  19,7 2. Psykologi profesjon, UiO  16,6 3. Arkiv/dokument ­behandling, årsstudium, deltid, HiOA  15,2 4. Dyrepleierutdanning, NMBU  14,6 5. Trafikklærerutdanning, HiOA  14,3

Flest søkere totalt 1. Siviløkonom utdanningen, NHH  2. Rettsvitenskap, UiO  3. Politiutdanning, Politihøgskolen  4. Rettsvitenskap, UiB  5. Sykepleierutdanning, Pilestredet, HiOA 

2117 2100

… at det var 260 552 registrerte studenter i Norge høsten 2015?

… at med en utdanning fra HiOA blir du attraktiv på arbeids­markedet? Vår kandidat­under­søkelse viser at …

93 % 84 %

av uteksaminerte kandidater fra HiOA jobber med det de er utdannet for. Blant syke­ pleierne jobber hele 99 prosent med det de ble utdannet for.

av uteksaminerte kandidater jobber i Oslo og Akershus to år etter endt utdanning.

1796 1699

7,6%

1165

40%

… at i Norge har 40 prosent av studentene ventet i minst to år etter videregående før de begynte å studere?

Bedriftene tren­ ger kompetanse … 4 av 10 bedrifter opplyser at kompetansemangel har ført til at de har latt være å utvide virksomheten, eller at de har tapt kunder eller markedsandeler.

… at i 2014 var det 16 916 ­norske stud­enter i utlandet? 6481 av disse var på utveksling fra et norsk universitet eller høgskole.

65 %

93 %

62 %

… 65 prosent av studentene fikk jobbtilbud før studi­ ene var avsluttet.

… 93 prosent hadde fått jobbtilbud innen fire måneder etter endt utdanning.

… 62 prosent hadde fast jobb to år etter endt utdanning.

3½ … i gjennomsnitt fikk uteksamin­ erte kandidater jobb­tilbud etter 3 ½ uker.

… lærere fikk i snitt jobb­tilbud innen åtte dager etter endt utdanning.

… at våren 2015 var stryk­ prosenten i Norge 7,6 prosent?

… at bachelorog master­ studenter i Norge bruker 32 timer i uka på studier?

Hvilke studenter i Norge er mest fornøyde? Studiebarometeret måler hvor fornøyde norske 2. årsstudenter er med studieprogrammet sitt. Les mer på studiebarometeret.no

Høgskolen i Oslo og Akershus – 49


MANGFOLD FLERKULTURELT

Bruk din flerkulturelle kompetanse!

Følg din egen interesse, våg å gå dine egne veier, og vær et forbilde, råder Thanu, Mahad og Ali. Din flerkulturelle bakgrunn kan ha stor verdi for andre. Tekst Emma Huisman / Foto Christian André Strand

I

Thanu Andersons (23) klasse på grunn­ skolelærerstudiet på HiOA har bare to av 40 elever flerkulturell bakgrunn. Klassen er dermed langtfra representativ for ungdoms­ kullene i Oslo. Thanu er en av de to studentene med flerkulturell bakgrunn, og er oppvokst i tamilsk kultur. – Jeg tror at grunnen til at så få med minori­ tetsbakgrunn velger å bli lærer, er at lærer­ yrket har fått lavere status enn det en gang hadde. Det er ofte slik at minoritets­språklige føler press hjemmefra til å bli noe med høy status i samfunnet, som for eksempel lege, advokat eller ingeniør, forteller Thanu. – Det er veldig synd, for det blir til at mange med minoritetsbakgrunn følger foreldrenes interesse, istedenfor sin egen, legger han til. NYTTIG SOM LÆRER. Thanu forteller at den tamilske bakgrunnen hans kommer til å hjelpe ham i mange situasjoner som lærer. – Jeg kan forklare noe til den enkelte elev som kanskje forstår tamilsk bedre enn norsk. Det kan også gjøre dialogen mellom meg som lærer og foreldrene bedre, for jeg har forståelse og innsikt i språket og kulturen de kommer fra. Det skaper nok en trygghet hos foreldrene. 50 – Studiemagasin 15/16

DU ER ET FORBILDE. I Bergtunet barnehage der Mahad Ibrahim (34) er pedagogisk leder, er det syngestund før barna skal spise lunsj. Et dusin lyshårede barn synger teksten til «bæ, bæ, lille lam» så godt de kan. – Jeg tror det er viktig å ha barnehagelærere som representerer mangfoldet i samfunnet. Barna må tidlig lære at det finnes andre som ikke ser ut som mor og far, slik at den kom­ mende generasjonen kan viske ut skillet som forskjellig hudfarge i dag skaper, sier Mahad. NYSGJERRIGE BARN. Barnehagen ligger på vestkanten i Oslo, og for mange av barna er Mahad deres første møte med noen som har en annen hudfarge. – Barn er så ærlige, så jeg får av og til spørs­ mål om hvorfor jeg er brun i huden. Men jeg har ikke noe imot det. Det viser jo bare at det er behov for å lære barna om det flerkultur­ elle samfunnet vi lever i. Jeg må utstråle at jeg er stolt av å være annerledes, slik de også kan være stolte av å være annerledes. Mahad kom fra Somalia til Norge da han var 18 år, og tok en bachelorgrad i barnehage­ lærerstudiet på HiOA. At han har vokst opp i en annen kultur og under krig, har gitt ham et

MANGFOLD VED HIOA

Vi bor i et multi­ kulturelt land, og med det kommer et behov for å utdanne mennesker med kompetanse innen flerkulturelle tema. Det er derfor HiOAs visjon er å bygge opp om mangfold. HiOA er en storby­ institusjon, og ligger i en region der befolknings­ sammensetningen er mer variert enn i andre deler av Norge. Mangfoldet gir oss et fortrinn til å forstå og høste fordelene av forskjellighet.

1: Thanu (23) synes det er for få ungdommer med flerkulturell bakgrunn som velger å blir lærer. 2: Man trenger ikke synge somalske sanger eller lage somalsk mat for å lære barn om mangfold. Tilstedeværelse er nok, sier Mahad (34).


Foto: Skjalg Bøhmer Vold

1

2

Foto: Emma Huisman

Høgskolen i Oslo og Akershus – 51


MANGFOLD

Foto: Emma Huisman

eget perspektiv på hva en god barndom er. Han ønsker å gi andre barn den oppveksten han selv ikke fikk, og lære dem å hylle annerledesheten. VILLE VELGE UTRADISJONELT. Det er bare et halvt år siden Ali Iqbal Tahir (22) ble ferdig med journalistutdanningen på HiOA. Allike­ vel har han allerede sikret seg jobb i NRK. Fordi han turte å tråkke opp egne spor. – Flerkulturelle temaer er på dagsordenen til de fleste mediehus for tiden. For å gi rett fremstilling av miljøene og for å forstå hvorfor mennesker fra en annen kultur gjør som de gjør, er vi avhengige av journalister som har kompetanse innen området, sier han. Ali forteller at han startet på journalist­studiet fordi han ville studere noe utradisjonelt. – Søsknene mine er lege og advokat, men jeg har et ønske om at flere med flerkulturell bak­ grunn skal ta del i yrker som er utradisjonelle. Det er alltid lettere å gå dit andre har tråkket, men jeg håper jeg baner vei for at flere med fler­kulturell bakgrunn synes studiet er interes­ sant. For det er virkelig behov for journalister med flerkulturell kompetanse. BRUK KOMPETANSEN DIN. Ali har allerede jobbet fulltid et halvt år i Østlandssendingen. 52 – Studiemagasin 15/16

Du må ikke se på bakgrunnen din som en ulempe eller et hinder. Ali (22)

I januar starter han i Sporten på Marienlyst. Han mener det er viktig å poengtere at man ikke må jobbe med flerkulturelle temaer selv om man har flerkulturell bakgrunn. – På intervjuet i NRK husker jeg at jeg sa at de ikke måtte ansette meg bare på grunn av bakgrunnen min, for jeg interesserer meg for sport, og da jobber jeg ikke rettet inn mot flerkulturelle temaer. Allikevel kan jeg bistå andre journalister i redaksjonen med opplys­ ninger der jeg får brukt bakgrunnen min. Hvis vi for eksempel skal dekke en naturkatastofe i Pakistan, kan jeg oversette, uttale navn kor­ rekt, og kilder som snakker urdu, åpner seg gjerne lettere, sier han før han legger til: – Du må ikke se på bakgrunnen din som en ulempe eller et hinder. Du må se på det som en fordel og finne ut hvordan du kan utnytte kompetansen din i arbeidslivet. Det gjør jeg.

– Vi er avhengige av journa­ lister som har innsikt i fler­ kulturelle miljøer, for å kunne gi rett fremstilling av dem i mediene, sier Ali.


Bli kjent med oss! Du trenger ikke vente til du begynner å studere på HiOA, før du kan bli kjent med oss. Møt oss på nett og i sosiale medier, eller følg taggen #hioa på Instagram.

facebook.com/hioa

@hioa

youtube.com/hioafilm

hioa.no/24-7


Her finner du HiOA De som søker høyere utdanning, ønsker å bruke studiene til å gjøre en forskjell – for seg selv og for andre. Å befinne seg tett på nærings­liv, forsknings­institusjoner og arbeidsgivere i r­ egionen er et godt sted å starte.

Kjeller Lillestrøm

Oslo/Pilestredet Sandvika

Sandvika

Kjeller Samfunnet Møtested for studentene

Kunnskapssenteret i Sandvika

Hovedbygg

I 2014 opprettet HiOA flere studietilbud ved Kunnskapssenteret i Sandvika i Bærum.

54 – Studiemagasin 15/16

To mil øst for Oslo, like ved Lillestrøm, ligger landets bredest sammensatte miljø for teknologi og forskning. Her finner du noen av Norges viktigste forsknings­ institusjoner og høyteknologiselskaper – og deler av Høgskolen i Oslo og Akershus.


Oslo/Pilestredet

Fra studiested Pilestredet er det 500 meter til Stortinget, 200 m ­ eter til Slottet og enda nærmere møte­steder som Litteraturhuset og Kunstnernes Hus. Å studere ved Høgskolen i Oslo og Akershus er å ­befinne seg midt i det mest pulserende livet Norge har å by på.

St. Hanshaugen – 5 min. Studiestart og fadderuke

Samfunnet Møtested for studentene Fyrhuset Café

P 40–52

Studentparlamentet P 32–PP 35

Litteraturhuset 3 min.

Slottsparken 5 min.

Oslo S 8 min. med trikken

Karl Johan 10 min.

Illustrasjoner Jon Arne Berg / byHands Høgskolen i Oslo og Akershus – 55


Veiledningstilbudet ved HiOA

Er det noe du lurer på før du skal søke? Da kan du få en veiledningssamtale på HiOA. STUDIEVEILEDNING

Studieveiledning er en samtale for søkere og studenter om mulig­ heter og veivalg innenfor HiOAs studietilbud. OPPTAKSVEILEDNING

Opptaksveiledning er en sam­ tale der du kan få råd om hva du kan gjøre for å kvalifisere deg til studier hos oss. Når du er blitt student på HiOA, kan du benytte deg av HiOA Karrieres tilbud i karriere­veiledning. 56 – Studiemagasin 15/16

TILRETTELEGGINGS­ TJENESTEN

Dersom du har en dokumentert funksjonsnedsettelse, dysleksi, psykososiale vansker eller andre plager som medfører ulempe i studiesituasjonen, kan du ha rett til tilrettelegging. Tilretteleggings­ tjenesten kan bistå studenter og svare på spørsmål.

KARRIEREVEILEDNING

HiOA Karriere hjelper deg med utvikling av karriereferdigheter og bevisstgjøring om egen kompetanse og egne karrieremuligheter, gir deg tips om hvordan du kan presentere deg og kompetansen din i CV og søknad, og veileder deg om jobbintervju og nettverksbygging i og utenfor sosiale medier. www.hioa.no/karriere www.facebook.com/HiOA.karriere

Informasjon om tid og sted for veiledning se www.hioa.no/veiledningstilbud


Ofte stilte spørsmål

Er eg kvalifisert for å studere? Som eit utgangspunkt må du ha generell studie­ kompetanse. Nokre studium har tilleggskrav (spesielle opptakskrav). I heilt særskilde høve kan realkompetanse bli godkjend. Eg veit at eg ikkje er kvalifisert, kan eg likevel få tilbod om studieplass? Du må vere kvalifisert for å få tilbod om studieplass. Dersom du ikkje er kvalifisert seinast 1. juli, treng du ikkje å søkje. Gjeld kvote for førstegongsvitnemål berre for søkjarar som kjem rett frå vidaregåande skole? Kvoten gjeld for søkjarar som fyller 19–21 år i søknadsåret, og som har eit førstegongs­ vitnemål. Eg finn ikkje det studiet eg er interes­ sert i å søkje på – kva gjer eg? Dersom du ikkje finn det aktuelle studiet på nettsidene til Samordna opptak, må du lese meir på hioa.no. Kor mange studieplassar er det? Talet på studieplassar i 2015 finn du på samordnaopptak.no. Korleis blir karakterpoenga rekna ut? Karakterpoenga blir rekna ut på grunnlag av gjennomsnittet av alle teljande karakterar. Deretter blir gjennomsnittet gonga med ti. Kva er skolepoeng? Skolepoeng er poenggrunnlaget i kvote for førstegongsvitnemål, og er oftast sett saman av karakterpoeng, realfags­poeng og språkpoeng. Kva er språk- og realfagspoeng? Det kan godskrivast inntil 4 tilleggs­ poeng for realfag eller framandspråk. Språket må vere program- eller studie­ retningsfag. Engelsk gir ikkje tilleggspoeng. Kva var snittet? Opptaket finn ikkje stad berre på grunnlag av snittet. Konkurransen om studie­plass skjer på grunnlag av poeng­ utrekning. Poeng­grensene kan variere fra år til år. Poenggrensene for HiOA 2015 finn du på hioa.no/poenggrenser

Sjekk Samordna opptak!

VIKTIGE DATOER

01.

februar Samordna opptak åpner for mottak av søknader.

01.

mars

Søknadsfrist for opptak på grunnlag av realkompetanse. Søknadsfrist for ­ økere med uten­ s landsk utdanning fra land utenfor Norden. Søknadsfrist for de fleste master­ studiene.

SLIK SØKER DU Du kan bare søke elektronisk.

BACHELOR- OG ­ÅRSSTUDIER

15.

april Ordinær søknads­ frist til Samordna opptak.

Poenggrenser ved forrige opptak: hioa.no/poenggrenser

På nettsidene til Samordna Opptak finner du informasjon om hvordan din poengsum regnes ut. Her finner du også informa­ sjon om hvilke opptakskrav som gjelder på hvert enkelt studium. www.samordnaopptak.no

Søk opptak til våre bachelorstudier og de fleste ­årsstudier gjennom Samordna opptak: samordnaopptak.no

MASTERSTUDIER Søk opptak til våre masterstudier gjennom HiOA Søknadsweb. Søknadsfristen er 1. mars. hioa.no/opptak

ANDRE ­UTDANNINGSTILBUD Praktisk-pedagogisk utdanning, etter- og videre­ utdanninger og enkelte halvårs- og års­studier har opptak gjennom HiOA Søknadsweb. ­Søknadsfristen kan variere fra kurs til kurs, så sjekk med hioa.no. Høgskolen i Oslo og Akershus – 57


Studieprogram ved HiOA BACHELORSTUDIER – grunnstudier, årsstudier og andre Studieprogram

Studiested

Opptakskrav

Studieprogram

Design og kommunikasjon i digitale medier (årsstudium på deltid)

Pilestredet

GSK

Faglærer i formgivning, kunst og håndverk

Pilestredet

GSK+ 8*

Drama og teaterkommunikasjon (bachelor-/årsstudium)

Pilestredet

GSK

Bachelorstudium – lærerutdanning for Pilestredet tospråklige lærere, deltid – Naturfag

GSK + 9*

Kunst og design – kunst og formidling Pilestredet

GSK GSK

Produktdesign

GSK + 1*

Bachelorstudium – lærerutdanning for Pilestredet tospråklige lærere, deltid – Religion, livssyn og etikk (RLE)

GSK + 9*

Kunst og design – mote og produksjon Pilestredet

Barnehagelærer (førskolelærer)

GSK

ESTETISKE FAG

Studiested

Opptakskrav

LÆRERUTDANNING OG SPRÅKFAG

Kjeller

HELSE- OG SOSIALFAG

Pilestredet

Barnehagelærer (førskolelærer), deltid Pilestredet

GSK + 10*

Grunnskolelærer, 1.–7.-trinn

Pilestredet

GSK + 11*

Grunnskolelærerutdanning 5.–10.-trinn Pilestredet med norsk, Pilestredet

GSK + 11*

Grunnskolelærerutdanning 5.–10.-trinn Pilestredet med engelsk, Pilestredet

GSK + 11*

Barnevern

Pilestredet GSK

Barnevern, deltid

Pilestedet

GSK + 2*

Bioingeniør

Pilestredet

GSK + 3*

Ergoterapi

Pilestredet GSK

Farmasi

Pilestredet

Pilestredet GSK

Grunnskolelærerutdanning 5.–10.-trinn Pilestredet med matematikk, Pilestredet

GSK + 11*

Fysioterapi Fysioterapi – mensendieck

Pilestredet

GSK

Idrett, friluftsliv og helse

Pilestredet

GSK + 8*

Ortopediingeniør

Pilestredet

GSK + 4*

Kroppsøving og idrett (årsstudium)

Pilestredet

GSK

GSK + 5*

Tegnspråk (årsstudium)

Pilestredet

GSK

Pilestredet

GSK

Prehospitalt arbeid – paramedic

Pilestredet

GSK + 3*

Radiografi

Pilestredet GSK

Tegnspråk og tolking

Samfunnsernæring

Kjeller GSK

Sosialt arbeid (sosionom)

Pilestredet

Trafikklærer Kjeller (toårig kandidatstudium)

GSK

Yrkesfaglærer – bygg og anleggsteknikk Kjeller/ Sykepleie Pilestredet / GSK nettbasert Kjeller / Yrkesfaglærer – design og håndverk Kjeller Sandvika Yrkesfaglærer – elektrofag Kjeller/ Tannteknikk Pilestredet GSK + 6* nettbasert Vernepleie Kjeller GSK Yrkesfaglærer – helse- og oppvekstfag Kjeller Vernepleie, deltid Kjeller/Bærum (heltid/deltid) INGENIØR OG TEKNOLOGISKE FAG Anvendt datateknologi

Pilestredet

GSK

Forkurs til ingeniørutdanning (års- Pilestredet Les mer på studium) – søkes på HiOA Søknadsweb HiOA.no Informasjonsteknologi

Pilestredet

GSK + 7*

Ingeniørfag – bioteknologi og kjemi

Pilestredet

GSK + 4*

Ingeniørfag – bygg

Pilestredet

GSK + 4*

Ingeniørfag – data

Pilestredet

GSK + 4*

Ingeniørfag – elektronikk og informasjonsteknologi

Pilestredet

GSK + 4*

Ingeniørfag – energi og miljø

Pilestredet

GSK + 4*

Ingeniørfag – maskin

Pilestredet

GSK + 4*

Tre-terminsordning til ingeniør- Pilestredet utdanning – søkes på HiOA Søknadsweb

GSK

KULTUR- OG MEDIEFAG Arkivvitenskap (bachelor-/årsstudium på deltid)

Pilestredet GSK

Bibliotek- og informasjons- vitenskap (bachelor-/årsstudium)

Pilestredet

GSK

Fotojournalistikk

Pilestredet

GSK + 1*

Journalistikk

Pilestredet GSK

Medier og kommunikasjon (bachelor-/årsstudium)

Pilestredet

58 – Studiemagasin 15/16

GSK

GSK + 12* GSK + 13* GSK + 13* GSK + 13* GSK + 13*

Yrkesfaglærer – restaurant- og matfag

Kjeller

GSK + 13*

Yrkesfaglærer – service og samferdsel

Kjeller/ nettbasert

GSK + 13*

Yrkesfaglærer – teknikk og industriell produksjon

Kjeller/ Nettbasert

GSK + 13*

SAMFUNNSFAG, ØKONOMI OG ADMINISTRASJON Administrasjon og ledelse

Pilestredet

GSK

Facility management

Pilestredet

GSK

Kulturledelse (årsstudium) – søkes på HiOA Søknadsweb

Pilestredet

14*

Læringspsykologi

Kjeller GSK

Organisasjon og ledelse (årsstudium) – søkes på HiOA Søknadsweb

Pilestredet

Revisjonsfag

Pilestredet GSK

Utviklingsstudier (bachelor-/årsstudium)

Pilestredet GSK

Økonomi og administrasjon

Pilestredet

GSK

Økonomi og ledelse (årsstudium), heltid/deltid

Pilestredet

GSK

15*


Flere veier til opptak

Mer informasjon

Det finnes mange veier til høyere utdanning. Mer informasjon om krav til generell ­studie­kompetanse finner du på www.samordnaopptak.no og www.utdanning.no.

MASTERSTUDIER Studieprogram

REALKOMPETANSE Studiested

Studieprogram

Studiested

Mangler du generell studie­ kompetanse, kan du søke opptak til HiOA på grunnlag av relevant arbeidserfaring og praksis. Skal du kunne tas opp ut fra real­ kompetanse, må du tilfredsstille følgende krav:

ESTETISKE FAG

INGENIØR OG TEKNOLOGISKE FAG

Estetiske fag – drama og teaterkommunikasjon

Pilestredet

Energi og miljø i bygg, heltid/deltid

Pilestredet

Network and System Administration

Pilestredet

Estetiske fag – fagdidaktikk; kunst og design

Pilestredet

Universell utforming av IKT

Pilestredet

Estetiske fag – kunst i samfunnet

Pilestredet

• I kke ha generell studie­

• Være 25 år eller eldre

KULTUR- OG MEDIEFAG

kompetanse Pilestredet Bibliotek – styring og ledelse Pilestredet •H  a minimum 5 års relevant Produktdesign Kjeller yrkespraksis på fulltid (deltid Bibliotek- og informasjonsvitenskap Pilestredet (heltid/deltid) regnes om til heltid) HELSE- OG SOSIALFAG •H  a tilstrekkelige ferdigheter i Journalistikk, heltid/deltid Pilestredet Estetiske fag – mote og samfunn

Anestesisykepleie Pilestredet Barnesykepleie Pilestredet LÆRERUTDANNING OG SPRÅKFAG Biomedisin (heltid/deltid) Pilestredet Barnehagepedagogikk (heltid/deltid) Pilestredet Helse og empowerment

Kjeller

IKT-støttet læring

Pilestredet

Folkehelsevitenskap

Ås/Oslo

Multicultural and International Education – Multicultural education in Norway

Pilestredet

Multicultural and International Education – Education and development in the South

Pilestredet

Skolerettet utdanningsvitenskap

Pilestredet

Yrkespedagogikk, deltid

Kjeller

Ergoterapi Pilestredet Fysioterapi Pilestredet Intensivsykepleie Pilestredet International Social Welfare and Health Policy Pilestredet Jordmorfag Kjeller Sykepleie – klinisk forskning og fagutvikling (heltid/deltid)

Pilestredet

Læring i komplekse systemer (heltid/deltid) Pilestredet Psykisk helsearbeid, deltid

Pilestredet

Rehabilitering og habilitering, deltid

Pilestredet

SAMFUNNSFAG, ØKONOMI OG ADMINISTRASJON Styring og ledelse (deltid)

Pilestredet

Økonomi og administrasjon – siviløkonom

Pilestredet

Samfunnsernæring Kjeller Sosialfag – barnevern (heltid/deltid)

Pilestredet

Sosialfag – familiebehandling, deltid

Pilestredet

Sosialfag – sosialt arbeid (heltid/deltid)

Pilestredet

* Spesielle opptakskrav (i tillegg) 1) Opptaksprøve 2) Minst to års barnevernsfaglig yrkespraksis på fulltid eller minimum 50 prosent relevant arbeidstilknytning i studietiden. 3) Matematikk R1 eller Matematikk (S1+S2) og Biologi 1 eller Fysikk 1 eller Kjemi 1. 4) Matematikk (R1+R2) + Fysikk 1. 5) Fysisk opptaksprøve og ha førerkort klasse B. 6) Matematikk R1 eller Matematikk (S1+S2) eller Fysikk 1 eller Kjemi 1. 7) Matematikk R1 eller Matematikk (S1+S2). 8) Minimumskrav: 35 skolepoeng og minimum snitt­karakteren 3 i norsk og 3 i matematikk. 9) Minimum snittkarakter 3 i norsk + dokumentert tospråklig kompetanse. 10) Minimum 20 prosents arbeidstilknytning i en barnehage i studietida. 11) Minimumskrav: 35 skolepoeng og minimum snittkarakteren 3 i norsk og 4 i matematikk. 12) Førerkort klasse B de tre siste årene. 13) Relevant fag-/svennebrev eller annen 3-årig yrkes­ utdanning + minimum to års relevant yrkespraksis. 14) Bachelor innen kunstfaglige og kreative fagområder på 180 studiepoeng eller tilsvarende. 15) 3-årig høyere utdanning eller 2-årig høyere utdanning med minst 60 studiepoeng innen økonomi, jus eller samfunnsfag.

Doktorgradsstudier (PH.D.)

Studieprogram Studiested

Atferdsanalyse

Pilestredet

Bibliotek- og informasjonsvitenskap

Pilestredet

Helsevitenskap Pilestredet Profesjonsstudier Pilestredet Sosialt arbeid og sosialpolitikk

Utdanningsvitenskap Pilestredet for lærerutdanning

I tillegg har noen studieprogram ­studiespesifikke realkompe­ tansekrav. Les mer om dokumentasjonskrav til realkompetanse på www.hioa.no/opptak. Søknadsfrist for realkompetanse­ søkere er 1. mars. YRKESFAG SOM GRUNNLAG FOR STUDIEKOMPETANSE

Du kan på ulike måter kombinere yrkesfaglig opplæring med studie­ kompetansefag for å få generell studiekompetanse: 1) Yrkesfag Vg1 + yrkesfag Vg2 + «Vg3 Påbygning til generell studiekompetanse» 2) Yrkesfag Vg1 + yrkesfag Vg2 + yrkesfag Vg3 + 645 årstimer studiekompetansefag * 3) Svennebrev/fagbrev + 645 års­ timer studiekompetansefag * * 645 årstimer studiekompetanse­ krav består av 281 årstimer norsk, 140 årstimer matematikk, 84 årstimer naturfag og 140 årstimer historie.

Etter- og videreutdanning HiOA tilbyr over 150 etter- og videreutdanningskurs, deriblant Praktisk-pedagogiske utdanning (PPU).

Opptakskrav master og Ph.d. Les mer på hioa.no GSK = Generell studiekompetanse

Pilestredet

norsk og engelsk • Være motivert for akkurat dette studieprogrammet

Les mer på hioa.no/videre

MANGLER DU REALFAG?

1-årig forkurs For deg som ikke har tilstrekkelig teoretisk bakgrunn fra videre­ gående skole, eller som ikke har de nødvendige eksamener i real­ fagene matematikk og fysikk. 3-terminsordning Et tilbud til deg som har generell studiekompetanse, men som mangler matematikk R1 og R2 og/ eller Fysikk 1 (matematikk 3MX / 3MN og/eller fysikk 2FY).

Høgskolen i Oslo og Akershus – 59


Retur: Høgskolen i Oslo og Akershus Pb. 4, St. Olavs plass, 0120 Oslo

Åpen dag

Tirsdag 8. mars 2016 arrangerer vi Åpen dag for deg som er elev i videregående skole, og for andre interesserte.

Møt studenter og lærere og få informasjon om studietilbud ved HiOA. Du kan få omvisning på verksteder, laboratorier og øvingsposter, og se utstillinger og forestillinger som studentene har laget. Vi håper at du kommer. Velkommen! Les mer: hioa.no/apen-dag

UTDANNINGSMESSER 2016

11.–12.

17.–18.

Norges Varemesse, Lillestrøm

Oslo Spektrum

januar

februar

Profile for OsloMet – Oslo Metropolitan University

HiOAs magasin for studiesøkere 2016  

HiOAs magasin for studiesøkere 2016