Issuu on Google+

VILLA SAVOYE 1928-1930 arkitekt: Le Corbusier Helgebolig for overklassefamilie. Poissy, Frankrike

NARKOMFIN

1928-1930 arkitekt: MoizĂŠi Guinzburg Boligblokk for ansatte i Finansdepartementet. Moskva, Russland

Hildegunn Halvorsrød, 1C 02.04.2008


INNHOLD 1. INNLEDNING

s 02

1.1 Intro 1.2 Problemformulering 1.3 Metode

2. VILLA SAVOYE

s 03

2.1 Om Le Corbusier og de 5 prinsipper 2.2 Villa Savoye

3. NARKOMFIN

s 08

4. DISKUSJON/VURDERING

s 15

5. LITTERATURHENVISNINGER

s 18

3.1 Om MoizĂŠi Guinzburg, OSA , og konstruktivismen i Russland 3.2 Narkomfin

4.1 Vurdering av prinsippenes allsidighet og forhold til eksterne faktorer 4.2 Bygningene i dag

01


Intro Le Corbusier utvikler gjennom 1920-årene sine 5 prinsipper for den nye arkitektur. I årene 1928-1930 tegner han Villa Savoye, en weekendbolig til en overklassefamilie i Poissy utenfor Paris. Denne bygningen blir hans “demonstrasjonsverk” for disse 5 prinsippene. I de samme årene i Moskva, Russland, ferdigggjøres den sosialt eksperimentelle boligblokken Narkomfin, tegnet av Moizéi Guinzburg. Boligblokkens formål er å huse ansatte i det russiske finandepartement, og samtidig lage en ny modell for kommunal beboelse. Denne boligblokken viser at arkitekten tydelig har latt seg inspirert av Corbusier ved å benytte seg av de samme 5 prinsipper. Etter første verdenskrig er det boligmangel i både Frankrike og Russland, og tanker om å utvikle nye boligformer vokser fram. Le Corbusier hadde et sterkt ønske om å bruke og utforske sine prinsipper i forhold til offentlig byggeri, men i 20-årenes Frankrike fikk han aldri muligheten til å tegne et sosialt boligbygg. Derimot reiste han mye for å få videre inspirasjon til byplanlegging og offentlige prosjekter, og han besøkte blant annet Moskva, hvor han møtte Guinzburg, og fikk med seg tegningene av Narkomfin tilbake til Frankrike.

Problemformulering Villa Savoye og Narkomfin er bygget utifra de samme prinsipper, på nøyaktig samme tid, men på forskjellige steder i verden og med forskjellige mål og målgrupper. Bygningene blir således interessante objekter for sammenligning og undersøking av de 5 prinsippenes allsidighet og deres påvirkning på bygningene de er anvendt i. Jeg vil i denne opggaven undersøke hvordan de respektive bygningene Villa Savoye og Narkomfin forholder seg til de 5 prinsipper: Hvordan har prinsippene påvirket det endelige utfallet av bygningene? Hvilken påvirkning har bruken av prinsippene på sosiale forhold? Prinippenes fordeler/ulemper i forhold til de analyserte bygninger

Metode For å begrense oppgavens omfang, har jeg valgt å unnlate noe av beskrivelsen/analysen av Villa Savoye, siden vi tidligerere har analysert denne, og som følge av dette, forventes kjent av leseren.

02


VILLA SAVOYE, 1928-1930 Helgebolig for familie. Poissy, Frankrike Arkitekt: Le Corbusier, Adresse: 82 rue de Villiers, Poissy, France Byggeår: 1928-1930

1

1: Hovedbygning i 3 etasjer.

2

Inneholder boplass til familien Savoye, leilighet til sjåfør, leilighet til hushjelp, garasjeplass for 3 biler, hall, vaskerom, kjøkken, kjøkkenterrasse, stue, gjesterom, sønnens soverom, hovedsoverom med badekar og vaskeområde, budoir, terrasse, hage og solarium

2: Gartnerhus

03


VILLA SAVOYE, 1928-1930 Helgebolig for familie. Poissy, Frankrike

LE CORBUSIER (October 6, 1887 – August 27, 1965)

Modell av “Citrohan”-enheten

Charles-Edouard Jeanneret-Gris, best kjent under pseudonymet Le Corbusier er født i La Chaux de Fonds, Sveits i 1887. Han er kjent som arkitekt, byplanlegger, designer, urbanist, forfatter og også som maler og skulptør. Innenfor boligarkitektur er han berømt for sitt bidrag til det som nå kalles modernismen. Man kan finnes hans bygninger spredt omkring i verden, blant annet i sentral Europa, India, Russland og Amerika. Corbusier eksperimenterer med å flytte ting ut av sin sedvanlige kontekst og bryte med etablerte vaner. Blant annet er han er svært dedikert til å forandre og forbedre levekårene for innbyggerne i massebefolkede byer og områder. Etter 2.verdenskrig drømmer han om å utvikle boligsystemer som kan masseproduseres for å løse boligkrisen etter krigen. Corbusiers første prototype på en slik boligmodul er “Citrohan” (1922); en hvit boks på søyler, strippet til det nødvendige, med flatt tak og rektangulære industripregede vinduer, dobbel takhøyde i stuen. En bolig dedikert til lys, luftighet og samspill med naturen. 1 Gjennom sine tidlige arbeider utvikler han sine egen stil, med de samme gjennomgående elementer som hovedgrunnlag for bygningenes arkitektur. 1926 samler han disse hovedprinsippene i ett system, og døper de til “5 points for an architecture”.

1 www.geocities.com/rr17bb/4studies

04


VILLA SAVOYE, 1928-1930 Helgebolig for familie. Poissy, Frankrike

DE 5 PRINSIPPER

Le Corbusiers prinsippskisser av de 5 punktene

1: “Pilotis”

Søylene som hever en bygning blir det sentrale element som de andre prinsippene springer utifra. Søylene bærer og løfter bygningen bort fra bakken, gir naturen lov til å tre frem, til å bevares, samt tillater at trafikk og mennekser kan passere fritt under. Ideen om å løfte tunge bygninger viser Corbusiers tendens til å vende rundt på normale forventninger.

2: “Roof Terracce”

Takterrassen, som utnytter en flat takkonstruksjon skaper en privat hage, hevet over resten av verden. Her har man de beste sol- og utsiktsforhold.

3: “Free Plan”

Med søyler som bærende element, og som støtter bygningens vekt, kan interiør- og eksteriørvegger plasseres hvor som helst i forhold til funskjon eller estetikk, og rom av forskjellig størrelse og fasong kan trekkes inn i skjelletet og flettet sammen etter arkitektens ønske. Dette gir mulighet for å skape uvante og nytenkende planer

4: “Free Facade”

De bærende søylene fører også til at fasaden frigjøres fra alt som har med bærende konstruksjoner å gjøre. Dermed kan vinduer av hvilken som helst størrelse eller høyde plasseres i fasaden. Etasjeskillene kan være syltynne. Kombinasjonen av yttervegg og vindu kan nå tilpasses i forhold til lyset, solen og naturen utenfor.

5: “Strip Windows” 05

Denne vindusfasongen (horisontale vinduer) tillater åpenhet, lys og ventilasjon. Disse gir også følelesen av et hvilepunkt i fasaden, som horisontale bånd rundt bygningen


VILLA SAVOYE, 1928-1930 Helgebolig for familie. Poissy, Frankrike

Villa Savoye, også kjent som “les heures claires” er et de mest berømte boliger i den moderne arkitekturen

og et av Le Corbusiers beste eksempler på hans 5 prinsipper. Bygningen er et utspring fra konseptet Corbusier oppfant i “Citrohan” i 1922. Bygningen oppfyller også hans mål om å bygge en “machine à habiter”, en beboelsesmaskin. Denne bygningen viser seg også å bli en slags basis for Corbusiers senere arkitektur. 2 I tillegg til utstrakt demonstrasjon av de 5 prinsipper, benytter Le Corbusier seg også av andre, sterke virkemidler i Villa Savoye. Det sentrale elementet i hele bygningen er rampen som binder etasjene sammen, og fører til at huset kan oppleves som del av en promenade fra bunn til topp. Direkte kontakt med omgivelsene er skapt ved utstrakt bruk av vertkale vindusbånd som snører seg rundt hele bygningen.

Grunnplan

2 Villa Savoye, From Wikipedia, the free encyclopedia

1.etasje

2.etasje

06


VILLA SAVOYE, 1928-1930 Helgebolig for familie. Poissy, Frankrike

Grunnetasjen har en halvsirkulær form som inviterer inn i hovedinngangen, plassert midt på buen. Buens kurve er laget etter dreiekurven på en citroen. Grunnetasjen inneholder en stor entré, leilighet for hushjelpen og leilighet for sjåføren. I entreen møtes man av et promenadedekk som stiger opp til 2.etasje, samt en vindeltrapp for hurtig tilgang til neste plan. Mellom søylene, under gulvet til 2.etasje er det garasje med egen inngang til sjåførboligen. 2.etasje har et større volum og hviler på denne halvsirklærer basen samt på pilarer som bidrar til å skape den luftighet i grunnplanet som Corbusier er kjent for. Denne etasjen huser alle familiens værelser: Soverom til ekteparet Savoye og deres sønn, wc, bad, kjøkken samt stue med utgang til en innebygget terrasse, en “hengende hage”. Denne hagen kan lett oppfattes som husets hjerte. Hele 2.etasje ser ut til å henvende seg mot denne. Stuen, med store skyvedører av glass, får det meste av sitt lys og sin åpenhet ved at det utenfor er åpnet opp mot himmelen og små grønne lunger på terrassen. Denne delen kan om sommeren åpnes hel opp slik at stuen og terrassen slås sammen til en stor oppholdssone Promenaderampen fra 1.etasje fortsetter opp i sentrum av hovedetasjen. Fra toppen av rampen har man enkel tilgang til alle rom, og går man ut på terrassen kan man følge rampen videre oppover til takterrassen. Toppetasjen er laget som avslutningen på promenaden gjennom huset. Ved enden av rampen møter man en vegg med et vindu skåret ut, som lager et slags maleri ved å innramme utsikten og dra et fokus mot naturen. Oppe på taket er det laget et solarium, skapt av buede former, som myker opp bygningens ellers stramme uttrykk. 3

07

3 Le Villa Savoye,Jacques Sbriglio


NARKOMFIN, 1928-1930

Boliger for ansatte i Finansdepartementet, Moskva Arkitekt: Moizéi Guinzburg i samarbeid med Ignaty Milinis Adresse: Novinsky Boulevard, Moskva Byggeår: 1928-1930

1 2

1. Lineær leilighetsblokk i 6 nivåer 2. Service-blokk med vaskeri og felles kjøkken, bibliotek og barnehagesenter.

08


NARKOMFIN, 1928-1930

Boliger for ansatte i Finansdepartementet, Moskva

OM ARKITEKTEN, OSA & KONSTRUKTIVISMEN I RUSSLAND Moizéi Iakovlevich Guinzburg (1892-1946), født i Minsk i Hviterussland. Guinzburg regnes som grunnleggeren av konstruktivismen, og var med på å starte en gruppe arktekter som kaller seg for OSA (Organisation of Contemporary Architects). OSA mener at nye former skal skapes utifra sosiologi og teknikk alene. Etter revolusjonen i 1917 legges det vekt på å innlemme teknikk og kommunistiske, sosiale formål i arkitekturen. Denne moderne arkitekturen i Russland fra1920 og til omkring 1932, blir kalt konstruktivisme. Moizéi vendte sin oppmerksomhet mot skaping av kollektiv beboelse i troen om at en klar logikk i boligplanlegging kunne ha en moralsk effekt på den gradvise utviklingen i samfunnet. Han studerer og analyserer arkitekturen rytmer, og matematiske harmoni, og areider mye med å utvikle det teoretiske grunnlaget for konstruktivismen. Ideen bak boligblokken Narkomfin var å skape en ny modell for kommunal beboelse. I 1920-årene sto boligbygging på toppen av agendaen, siden det hadde blitt bygget lite siden utbruddet av 1. verdenskrig. Den kommunale boligform hadde vist seg å fungere dårlig. Sosiale og praktiske problemer viste seg å bli forsterket når mange mennesker skulle dele små fellesarealer. Derfor ble det arbeidet for å utvikle nye og bedre former for kommunale boliger, og OSA ble forløpere og iverksettere for denne typen av ny arkitektur.4

09

4 Encyclopedia on 20th century architecture


NARKOMFIN, 1928-1930

Boliger for ansatte i Finansdepartementet, Moskva

Soverom F2 enhet F2-enheten går en halvetasje opp til stuen, og har soverommet plassert på mesaninet over gangen Felles gang/inngang til alle F-enheter Soverommet i F1-enheten F1-enheten går en halvetasje ned fra gangen, og har soverom og stue på samme plan Soverommet til K-enheten. Denne enheten har 2 soverom og bad på mesaninet over gangen. I den nederste etasjen finner man felles inngang til alle K-enhetene samt stue/kjøkken og badet til disse

Narkomfinblokken

består av 6 etasjer, med plass til 52 leiligheter. Sirkuære pilarer løfter bygningen og gjør at grunnplanet gjennomtrenges av lys og fører til at naturen slipper igjennom den elles tunge bygningen. Øverst finner man en takterrasse til felles benyttelse. Bygningen mellom søyleskogen i bunnen og takterrassen på øverste plan består av et komplekst plattformsystem, såkalte split-levels, som deler blokken i 5 nivåer på baksiden, og i 3 nivåer på forsiden. Dette systemet er et 3:2 system, som gjør at gangarealer kan bli plassert på hvert tredje nivå. Dette resulterer i at leilighetene fletter / griper inn i hverandre, og dermed får de utsikt og lysinnslipp fra begge retninger. 5

10


NARKOMFIN, 1928-1930

Boliger for ansatte i Finansdepartementet, Moskva

F-enheter

K-enheter

Blokkens øvre del består av F-enheter; 35 kvm store leiligheter som er vertikalt tilknyttet hverandre. Tilgangen til disse er fra en korridor, strategisk plassert på et midtstilt nivå

Den nedre delen består av av såkalte K-enheter i to etasjer 80 kvm store leiligheter med tilgang fra en korridor på det nederste planet.

2.etasje: F2-enhet

F2

2.etasje K-enhet

F1 K 1.etasje K-enhet

1.etasje: F1-enhet

11


NARKOMFIN, 1928-1930

Boliger for ansatte i Finansdepartementet, Moskva

Le Corbusiers prinsipper er sterkt synlige i Moizéi Guinzburgs boligblokk Narkomfin, og han har brukt de til å skape en svært sosial arkitektur. Arkitektens visjon for bygningen var et sted hvor arbeidere kunne leve, jobbe, rekreere seg og bevege seg mot sosialisme sammen. Moizéi Guinzburg uttalte om bygningens formål:

“The combines of habitation, dense and compact, permit the inhabitants to enjoy gardens, expanses of greenery and the collective spaces of sport and relaxation”. 6

Guinzburg innlemmer takterrasse og solarium til felles benyttelse for beboerne, åpne og lyse boenheter skapt av horisontale vindusrekker, romslige, åpne gangsoner på hver 3.etasje. Ginzburg døpte disse fellesgangene gatedekk, ettersom han mente disse gangene oppmuntret til en type sosial kommunikasjon. I en separat servicebygning tilknyttet hovedbygningen med en gangbro, var det felles kjøkken, bibliotek og vaskerom. Fordi det tidligere hadde vist seg å skape problemer i forbindelse med disse fellessonene, innlemmer Guinsburg private koke- og vaskesoner også i alle leilighetene. På denne måten blir fellesområdene brukt av de som ønsker å bidra til det sosiale, mens man fortsatt har valgmuligheten til å være for seg selv. Hovedbygningen og servicebygningen skaper en L-formet park som fortsetter under søylene og gjennom bygningen. Disse søylene var opprinnelig malet sorte, for at de skulle gå mer i ett med skyggen under bygningen og skape en helhet med landskapet på baksiden. Dessverre ble denne grunnetasjen igjentettet til fordel for å skape mer areal i bygningen. I ettertid er også Narkomfinbygningen blitt hedret som et avant-garde byggverk som imponerte verden. I Moscow Times uttaler en journalist i forbindelse med en kommentar med utgangspunkt i byggets nå så forfalne tilstand: “It was assembled with such intelligence ... the transparency of it, and the ability to walk underneath it. The roof garden was beautifully thought out, though not completely realized; and there was a communal refectory, a laundry and a nursery for children.

All the necessities of existence were gathered together in one place. In spite of all the difficulties under which it was built, it rose to the level of an extraordinarily humane building. It has places for single people, places for married couples without chil dren and places for families. The use of natural light and easy access to the ribbons of the exterior window boxes, softening the rigor of the façade ... beautifully done. Everything brought together with a sense of community, it really is a communal house.” 7

6:AV magazine, November, Desember 1995. s 36-37 7: http://www.themoscowtimes.com/stories/2004/02/10/046.html

12


NARKOMFIN, 1928-1930

Boliger for ansatte i Finansdepartementet, Moskva

Pilarer

Runde pilarer hever det tunge bygget over bakken og bidrar til at det “hviler på en skygge”, samtidig som naturen føres gjennom bygningen via en transparent bunn. Denne transparensen har kanskje en ennå større og mer dramatisk virkning i et bygg av Narkomfins størrelse.

Solterrasse

Solterrassen var laget for felles benyttelse. En hevet hage over byen larm, adskilt fra omverdenen. Bruken av et slikt arkitektonisk grep for å ære byggets beboere med en egen privat oase.

Horisontale Vinduer

Bygningens mange vinduer var en av hovedgrunnen til at bygningen bidro til å utvikle arkitekturen. Det er store vinduer på sørsiden, laget for å fange så mye lys som mulig. Leilighetene hadde takhøyde på opp til 5 meter i stuene, og ved hjelp av vinduenes utstrakthet i den frie fasaden, oppnås det å skape svært lyse og luftige boenheter.

Promenadearkitektur

Promenade, gang fra boligblokken over til servicebygningen. Glasspartier i fasaden uttrykker overgangen til et mer åpent og felles areale. Man kan trekke sammenligninger til et cruiseskip med tilgang til egne private alkover via langstrakte ganger.

13


NARKOMFIN, 1928-1930

Boliger for ansatte i Finansdepartementet, Moskva

Doble takhøyder

Som i Corbusiers Citrohan-enhet er det laget et system som gjør at stuene får doble takhøyder. Dette gjør at leilighetene får en usedvanlig luftighet sett i forhold til at de er plasserte i en boligblokk. Et slikt grep kunne i denne tiden lett oppfattes som anødvendig bruk av areal. Dette beviser at det er andre enn økonomiske forhold som har vært prioritert.

Rette kontra buede former

Boligblokkens meget stramme og rektangulære form, med langstrakte rekker av horisontale vinduer, brytes av de halvsirkulære balkongene som munner ut av fellesgangene. Dette fører til et mer oppmyket og uhøytidelig helhetsinntrykk.

Den nye hverdagen

Den nye hverdag etter revolusjonen gav arkitektene mulighet for å tenkte nytt. Deling og likhet er fortsatt viktig, men samtidig har man visjoner om å skape en bedre hverdag for kvinner og barn; om å skape ideelle boliglandsbyer i boligblokkene. Arkitektens tanker om sosiale soner; “gatedekk”, i fellesgangene og felles oppholdsområder på taket og utenfor bygningen viser et forsøk på å skape slike “landsbyer”.

14


DISKUSJON/VURDERING: Vurdering av prinsippenes allsidighet og forhold til eksterne faktorer Corbusiers prinsipper kan fastslås å være tidløse og universelle virkemidler for bruk i en moderne arkitektur. I hans Villa Savoye kommer de tydelig til uttrykk, hvor denne bygningen nærmest blir en demonstrasjon i prinsippenes muligheter, som en slags lærebok for disse. I promenaden gjennom huset blir man på en høytidelig måte presentert for søylene, takterrassen, utsikten gjennom de horisontalene stripene av vinduer, og det hele virker poetisk og overraskende i sin form. I en privat bygning som denne, bygget for en overklassefamilie, kan noen av grepene virke som om de bidrar til å forsterke følelsen av forskjell og avstand mellom de som eier huset og omverdenen: Den hevede hovedetasjen som hviler på en base, der boligene for tjenestefolket er plassert, den høytidelige promenaden gjennom huset, privatheten som de vertikale vinduene skaper, med en intensjon om å lage malerier av utsikten for beboerne, men uten mulighet for andre til å få innsyn i bygget. Når man på forhånd kjenner Le Corbusiers ønske om å sette sine idéer i verk i større, offentlige bygg som tjener samfunnet, kan man lett få følelsen av at han også selv hadde større visjoner for prinsippene, at Villa Savoye ikke viser deres fulle potensiale. Man kan bruke det første punktet, søylene, som eksempel på hvordan de to bygningene bruker prinsippene forskjellig: Villa Savoye er hevet på søyler, men hviler samtidig på en base som blir til hinder for at naturen kan trenge gjennom bygningen og bidra til at bygningen opptar så lite visuell plass i naturen som mulig. Et av hovedargumentene for søyler som et godt prinsipp er nemlig å beholde naturen under bygningen og hindre at den står som et fysisk og visuelt “hinder” i landskapet. Dersom Villa Savoye hadde vært totalhevet av søyler, med en promenade fra bakken og opp til beboelsesflaten, hadde man fått et større inntrykk av at naturen og menneskene kom i første rekke. I Narkomfinbygningen forsterker derimot prinsippene følelsen av en arkitektur som er skapt for å utligne forskjellene mellom mennesker; en svært sosial arkitektur. Her er blant annet søylene som hever bygget brukt til det fulle, som en faktor for å dra naturen gjennom bygget, til glede for byens innbyggere som kan vandre fritt gjennom bygningen, og føle at enhver inviteres inn til parken bak bygningen. Pilarene har også en dramatisk visuell virkning på et bygg av Narkomfins tyngde og størrelse. Kontrasten mellom lettheten i grunnetasjen og den massen som hviler oppå, bidrar til en slags sympatisk helhet som trekker den store massen litt bort fra fotgjengere og bilisters synsområde. Bygningen vil på en måte trekke seg tilbake for å ta mindre oppmerksomhet. Pilarene som virkemiddel kan ofte synes å bidra til et et bygg løftes opp og opphøyer seg selv i forhold til andre bygg, men i Narkomfin er de brukt på en måte som heller bidrar til den motsatte virkning.

15


I eksemplene Narkomfin og Villa Savoye vises det at prinsippene ikke uttrykker personlighet eller styrke i seg selv, men derimot at prinsippene er et sterkt virkemiddel for arkitektens sosiale eller funksjonelle intensjoner for bygget. Dette er forsøkt vist i møtet mellom disse to svært forskjellige byggverk, bygget på samme tid, men på forskjellige steder i verden, av forskjellige arkitekter, og med svært forskjelige målgrupper. Forskjellene mellom disse kan kanskje demonstrere prinsippenes allsidighet og deres evne til å uttrykke og/eller understreke en intensjon. For det er kanskje slik at når man kjenner intensjonen bak en bygning, så tolker man bruken av de arkitektoniske virkemidler deretter. Kankskje får man den mest objektive sammenligning mellom 2 bygningers arkitektur når man ikke kjenner hiatorien bak? Men siden man her kjenner historien og blir farget av den, kan man godt si at der Villa Savoye virker som et eksempel på hvordan prinsippene kan brukes til å lage en maskin for beboelse, et velfungerende “tempel”, blir Narkomfin et rørende eksempel på hvordan prinsippene bidrar til å fremheve de sosiale tanker som danner grunnlaget for bygningen. De viser også hvordan prinsippene er brukt for å “bøye seg” for menneskene på innsiden og utsiden av bygget. Man kan kanskje si at et bevis på at arkitekten bak Narkomfin klarte å utnytte og gjøre fornuftig bruk av prinsippene, kom da Le Corbusier 20 år senere ferdiggjør sin Unité d’Habitation i Marseilles, som kjent med tydelig innflytelse fra Narkomfinbygningen.

Bygningene i dag Disse bygningene er også eksempler på hvordan arkitektur brukes svært forskjellig i sine sene år. Under 2. verdenskrig ble Villa Savoye ødelagt, men ble gjenoppbygget til opprinnelig stand. Narkomfinygningen har fått stå og forfalle siden krigen, til tross for at halvdelen av leilighetene fortsatt er bebodde. Kanskje kommer disse forskjellene fra arkitektens grad av berømmelse, kulturen for bevaring av arkitektur i de forskjellige land, eller den sosiale prestisje bygningene representerer. Villa Savoye ble svært lite benyttet av familien den var tegnet til, og står i dag som et totalrenovert museum. Narkomfinbygningen derimot, er fortsatt bebodd av over 20 familier, til tross for at det er i ferd med å rase sammen. Boligblokken har nå blitt ført opp på UNESCOs liste over bevaringsverdige bygninger, og det kjempes nå for å redde bygningens fremtid.

16


LITTERATURHENVISNINGER: Magasiner: l

AV magazine November, Desember- utgaven 1995. Tema: European Housing, artikkel om Narkomfinbygningen, side 36-37

Bøker: l

Modern Architecture since 1900 - Third edition William J. R. Curtis Utgitt av Phaidon forlag i 1996

Narkomfin: kapittel 12: Architecture and revolution in Russia, side 201

Villa Savoye: kapittel 10- Le Corbusiers quest for ideal form, side 163 kapittel 16 - The image and idea of Le Corbusiers Villa Savoye at Poissy ,side 275

l

Le Villa Savoye Jacques Sbriglio Utgitt av forlaget Publishers for architecture, 1999

l

Encyclopedia on 20th century architecture Stephen Seniott Utgitt av Fitzroy Dearborn i 2004

Artikkel om MoizĂŠi Guinzburg, side 506-508

Nettsteder:

17

l

http://www.themoscowtimes.com/stories/2004/02/10/046.html

l

http://www.wsws.org/articles/2008/mar2008/pare-m06.shtml

l

http://www.theartnewspaper.com/article.asp?id=481

l

http://www.geocities.com/rr17bb/4studies

l

http://en.wikipedia.org/wiki/Narkomfin_Building

l

http://www.arkitektnytt.no/page/detail/article/10831/news-4-1542.html


HH NARKOMFIN_VILLA SAVOYE