Page 1


Linda N. Bakken

Fakultet: Fakultet for helsefag Fagbakgrunn: Sykepeleier, Høgskolelektor PhD-program: Medisinsk Fakultet, UiO Fagområde for disputas: Søvn etter hjerneslag

SØVN ETTER FØRSTE GANGS HJERNESLAG BAKGRUNN Hjerneslag er en av de tre største sykdommer i Norge og i den vestlige verden. Overlevelse etter hjerneslag har økt og mange flere pasienter lever med konsekvenser av slaget enn tidligere. Søvnlengde og søvnmengde etter hjerneslag er lite studert. Om søvnen påvirker pasientens hverdag og opptrening eller om søvn forandres etter slaget vet vi lite om.

PROBLEMSTILLING Kartlegging av opplevd søvnkvalitet og estimert objektiv søvn ved hjelp av aktigrafer i akuttfasen etter hjerneslag og etter 6 måneder. Likheter og ulikheter i subjektiv og objektiv målt søvn er beskrevet, samt kjønnsforskjeller innen subjektiv og objektiv målt søvn. Videre har vi studert hvilke faktorer som kan påvirke søvnen og om søvn påvirker pasienters ADL-P funksjon etter slaget.

Finansiering: NFR, HiBu Hovedveileder/institusjon: Anners Lerdal /Lovisenberg og UiO Biveileder(e)/institusjon: Arnstein Finset, UiO Suzie Kim, HiBu

METODE Kvantitativ metode med bruk av standardiserte spørreskjema, samt objektiv estimering av søvn ved hjelp av aktigrafi. 119 pasienter ble fulgt fra akutt-fasen etter hjerneslaget og 6 måneder etter slaget. Resultater av prosjektet kan leses i publikasjonene.

PUBLIKASJONER Bakken, L. N., et al., (2011). Sleep-Wake Patterns during the Acute Phase after First-Ever Stroke. Stroke Res.Treat., Epub 2011, 936298. Bakken L.N., et al., (2012). Stroke patients' functions in personal activities of daily living in relation to sleep and socio-demographic and clinical variables in the acute phase after first-time stroke and at six months of follow-up. J.Clin.Nurs. 21(1314), 1886-1895. Bakken, L.N., et al., (2013). Subjective sleep quality in relation to objective sleep estimates: comparison, gender differences and changes between the acute phase and at the six-month follow-up after stroke. J Adv Nurs. 2013 Aug 22. doi: 10.1111/jan.12228. [Epub ahead of print]


LOTTE-GURI BOGFJELLMO

Fakultet: Fakultet for helsevitenskap Fagbakgrunn/grad: Bachelor i optometri og synsvitenskap, Kontaktlinsespesialist, Master i optometri PhD-program: PhD in Optometry and Visual Science, HiBu/ IMT, Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB) Fagområde for disputas: Bevegelsespersepsjon

Utvikling og aldring av bevegelsespersepsjon BAKGRUNN

METODE

Å kunne se og oppfatte bevegelse er viktig i det daglige når en ferdes i trafikken, navigerer, står på ski eller heller melk i glasset. Det er gjort lite forskning på hvordan sansing av bevegelse utvikler seg hos skolebarn, spesielt evnen til å diskriminere retning og fart. Studiene som har sett på bevegelsespersepsjon viser sprikende resultater - ferdig utvikling er funnet fra 6 år til sent ut i tenårene, avhengig av hvilken metode som er benyttet.

220 observatører i alderen 6 – 90 år med normalt syn deltar i studien. Doktorgradsarbeidet består av 3 ulike studier: 1. Evnen til å diskriminere retning hos observatører mellom 20 og 90 år for å se på når aldringen inntrer og for å kunne si mer om hva som er årsaken til redusert global bevegelsespersepsjon ved aldring 2. Evnen til å diskriminere retning hos observatører mellom 6 og 17 år for å se på når global bevegelsespersepsjon modnes og for å kunne si mer om hvilke faktorer som påvirker modningen 3. En velkjent stimulus, Motion Coherence Threshold, sammenliknes med den nye stimulusen (EN) som er brukt i studie 1 og 2 for å kunne si mer om sensitiviteten til de to ulike stimuliene for å fange opp endringer i bevegelsespersepsjon. Eksakt samme stimulusparametre brukes. Skolebarn mellom 6 og 15 år testes i denne studien, de samme barna som i studie 2. Et Equivalent Noise (EN) paradigme og et Motion Coherence Threshold paradigme blir brukt i studien. Stimuliene er programmerte i MatLab. Stimuliene presenteres på en dataskjerm.

PROBLEMSTILLINGER Hensikten med doktorgradsarbeidet er å se nærmere på når evnen til å se kompleks bevegelse utvikles og modnes, og når starter degenereringen av det visuelle system for å kunne se og oppfatte kompleks bevegelse? Dette vil være med på å gi mer informasjon og forståelse om hvordan sansing av bevegelse utvikles og eldes.

Stimuli Publikasjoner BOGFJELLMO L-G, F. H. K., BEX P J 2010. Is global motion processing limited by increased contrast noise? Scandinavian journal of Optometry and Visual Science, 3. BOGFJELLMO, L.-G., FALKENBERG, H. K. & BEX, P. J. 2011. How does directional noise limit global sensitivity in ageing? Perception, 40, 93. BOGFJELLMO L-G, F. H. K., BEX P J 2011. How does speed affect sampling efficiency and internal noise in a motion discrimination task? Scandinavian journal of Optometry and Visual Science, 4, 17. BOGFJELLMO L-G, F. H. K., BEX P J 2012. Global motion perception at low speed is reduced due to increased internal noise and reduced sampling efficiency in young, mid-aged and old observers. Perception, 41, 192. BOGFJELLMO, L. G., BEX, P. J. & FALKENBERG, H. K. 2013. Reduction in direction discrimination with age and slow speed is due to both increased internal noise and reduced sampling efficiency. Invest Ophthalmol Vis Sci.

Finansiering: NFR, HiBu Prosjektperiode: 2009-13 Hovedveileder/institusjon: Helle K. Falkenberg HiBu Biveileder(e)/institusjon: Rigmor C. Baraas HiBu Trine Langaas HiBu Andre samarbeidspartnere: Gaute T. Einevoll, UMB


Espen Andreas Brembo Fakultet: Fakultet for helsevitenskap Fagbakgrunn/grad: Sykepleier, MSc klinisk sykepleievitenskap PhD-program: Ph.d. ved det medisinske fakultet, UiO Fagområde for disputas: E-helse og kommunikasjon

Utvikling og utprøving av et web-basert beslutningsstøtteverktøy for personer med hofteleddsartrose BAKGRUNN

PROBLEMSTILLINGER

Artrose, også kalt slitasjegikt, er en utbredt årsak til alvorlige smerter, nedsatt funksjonsevne og livskvalitet. Vektbærende ledd som hofteleddet og kneledd er hyppigst utsatt. Det stilles store krav til pasienten om å tilpasse seg en hverdag preget av smerter og videre orientere seg om, og ta stilling til aktuelle behandlingsalternativer. Dette kan for mange utgjøre en stor utfordring, da tilgjengelig informasjon i stor grad er generelt utformet og lite tilpasset individuelle behov.

Del-studie 1 (kartleggingsstudie): - Hvordan er kommunikasjon mellom pasienter med hofteleddsartrose og helsepersonell med fokus på medbestemmelse i beslutningsprosesser? - Hvordan uttrykker pasienter med hofteleddsartrose deres forutsetninger og behov for informasjon og støtte i beslutningsprosesser? Del-studie 2 (beskrivelse av intervensjon): - Hvordan kan et web-basert beslutningsstøtteverktøy utformes for å sette pasienter bedre i stand til å foreta informerte verdibaserte valg? Del-studie 3 (pilotstudie): - Hvilke erfaringer har pasienter og helsepersonell i bruk av et web-basert beslutningsstøtteverktøy i kommunikasjon om beslutningsprosesser? - Hvilken nytteverdi har et web-basert beslutningsstøtteverktøy for pasienter med hofteleddsartrose i å fremme informerte verdibaserte valg?

Et web-basert beslutningsstøtteverktøy er tenkt å bidra som informasjonsressurs og støtte i kommunikasjon om egne behov, opplevelser og verdier mot et bedre grunnlag for mestring, medvirkning og aktiv deltakelse i dialog med helsepersonell.

TEORETISK RAMMEVERK

METODE

Studien tar utgangspunkt i teoretiske perspektiver knyttet til personorientert helsearbeid med fokus på klinisk kommunikasjon og bruk av e-helseteknologi. Health literacy er et sentralt begrep som omhandler pasientens forutsetning til å forstå, skaffe seg tilgang på, kritisk vurdere og adekvat anvende helseinformasjon.

Studien har et mixed method forskningsdesign. Problemstillingene i del-studiene 1 og 3 utforskes ved bruk av deltakende observasjon og kvalitativt forskningsintervju med et strategisk utvalg pasienter og helsepersonell i primær- og spesialisthelsetjenesten. Del-studie 2 følger stegene beskrevet i «intervention mapping» som er et forskningsbasert verktøy for planlegging og utvikling av helsefremmende intervensjoner.

Finansiering: HiBu Prosjektperiode: 2013-17 Hovedveileder/institusjon: - Professor Hilde Eide, Hibu

Biveiledere/institusjon: - Dekan Heidi Kapstad, Hibu - Professor Arnstein Finset, UiO

Andre samarbeidspartnere: - Vestre Viken HF - Ål kommune


KRISTIN MARGRETE BRISEID

Fakultet: Fakultet for helsevitenskap Fagbakgrunn/grad: Sosionom, cand.polit i statsvitenskap Ph.D-program: Faculty of life sciences, University of Ulster

SUSTAINABILITY AND BOUNDARIES IN PERSONCENTRED CARE: THE IMPACT OF ORGANIZATION AND ECONOMY BAKGRUNN Ph.D-prosjektet er del av et større forskningsprosjekt som gjelder Nedre Eiker kommune. Temaet er samarbeid i tjenester til hjemmeboende eldre med psykiske problemer. I mitt Ph.D-prosjekt undersøker jeg hvordan tjenestene til denne målgruppa er organisert: Hvordan er de eldres hverdagserfaringer knytttet sammen med institusjonelle forhold?

PROBLEMSTILLING På hvilken måte kan organisering av offentlig helsevesen påvirke livskvalitet til eldre hjemmeboende med psykisk helseproblemer?

TEORETISK RAMMEVERK

METODE

Jeg har valgt institusjonell etnografi (IE) som rammeverk for min studie. IE

Jeg gjennomfører et feltarbeid med deltakende observasjon. Dette finner sted på forskjellige arenaer i kommunen, og innebærer feltsamtaler, individuelle- og fokusgruppeintervju. Forskningsdeltakerne er eldre brukere, pårørende, ansatte, politikere og ledere. I tillegg skal jeg gjennomføre dokumentanalyse.

kalles ofte for en alternativ sosiologi. For etnografer er det gjerne et poeng å la problemstiling og teorivalg vokse ut av den empiriske virkeligheten en møter som forsker. Studien har ikke enda funnet sitt teoretiske rammeverk, men jeg har et samfunnsvitenskapelig perspektiv med utgangspunkt I menneskers hverdagslivserfaringer.

Finansiering: NFR, Prosjektperiode: 2012-16 Hovedveileder/institusjon: Brendan McCormack, University of Ulster. Biveileder(e)/institusjon: Astrid Skatvedt, høgskolen I Buskerud. Tanya McCance, University of Ulster


ELISE W. DEES

Fakultet: Helsevitenskap Institutt: Optometri og synsvitenskap (IFOS) Fagbakgrunn/grad: Optiker, kontaktlinsespesialist, MPhil PhD-program: PhD i synsvitenskap, Institutt for Matematiske realfag og teknologi (IMT), Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

SAMMENHENGEN MELLOM TAPPECELLENES STRUKTUR OG VISUELL SENSITIVITET TIL KROMATISKE OG SPATIELLE MØNSTRE

BAKGRUNN I en normalpopulasjon er det variasjon i øyets struktur og funksjon. Denne individuelle variasjonen er viktig å kartlegge blant annet for å kunne skille normal aldring fra patologiske endringer. Det er også interessant å se hvordan variasjonen i øyets struktur påvirker strukturens funksjon.

PROBLEMSTILLING Formålet med prosjektet er å se nærmere på om det er en sammenheng mellom sansecellenes (tappenes) fordeling og tetthet og kontrast- og kromatisk sensitivitet for mønstre med lave spatiale frekvenser, samt å korrelere disse resultatene med genkoden for pigmentene i tappecellene. Dette vil være med på å gi mer informasjon og forståelse om syn og øyet i forhold til utvikling, aldring og individuell variasjon.

METODE Prosjektet er firedelt, og består av følgende understudier: 1) Tappetetthet og -mosaikk hos normale trikromater 2) Kromatisk kontrastsensitivitet hos personer med ulik grad av fargediskrimineringsevne og ulik alder 3) Forholdet mellom L- og M-tapper og sensitivitet til lave spatiale frekvenser i kromatiske og akromatiske mønstre, samt korrelasjon med genetikk 4) Kromatisk kontrastsensitivitet og korrelasjon med parafoveal tappetetthet hos personer med ulik grad av fargediskrimineringsevne og alder. Studiedeltakerne vil være i alderen 20-80 år, og grupperes ut i fra alder og fargediskrimineringsevne.

Finansiering: Prosjektperiode: Hovedveiledere: Biveiledere: Samarbeidspartner:

Kunnskapsdepartementet og HiBu 2010-14 Rigmor C. Baraas (IFOS) og Gaute Einevoll (IMT, UMB) Stuart J. Gilson (IFOS) og Per O. Lundmark (IFOS) Neitz lab, University of Washington, Seattle (utvekslingsopphold 7 mnd, 2012)

Tappecellene vil bli fotografert med et adaptiv optikk funduskamera (Kongsberg Adaptiv Optikk Oftalmoskop, KAO), slik at variasjonen i tappetetthet og -mosaikk langs de fire kardinalaksene i parafoveale områder undersøkes. Variasjonen i pseudoisokromatisk kontrastsensitivitet for lave spatiale frekvenser hos observatører med varierende grad av fargediskrimineringsevne og alder vil bli målt med et spesiallaget stimulus som består av et pseudoisokromatisk stripemønster presentert på en CRT-skjerm. Ved hjelp av genetisk analyse utført i samarbeid med University of Washington, Seattle, USA, vil genene som koder for de ulike tappepigmentene bli analysert. Disse resultatene vil så bli korrelert med kromatisk kontrastsensitvitets- og tappeavbildningsresultatene.

PUBLISERING DEES, E. W., DUBRA, A. & BARAAS, R. C. 2011. Variability in parafoveal cone mosaic in normal trichromatic individuals. Biomed. Opt. Express, 2, 1351-1358. DEES, E. W., RHA, J., DUBRA, A. & BARAAS, R. C. 2011. Variability In Parafoveal Cone Density In Normal Trichromatic Females. ARVO Meeting Abstracts, 52, 3200. DEES, E. W. & BARAAS, R. C. 2011. Fargede filtre gir ikke rød-grønne fargesvake normal fargebedømmelse. Scandinavian Journal of Optometry and Visual Science, 4, 6-12. BARAAS, R. C., DEES, E. W., RHA, J., CARROLL, J., ANDERSEN, M. K., ROSENBERG, T. & LARSEN, M. 2011. Cone Density And Color Discrimination In Oligocone Trichromacy. ARVO Meeting Abstracts, 52, 3197. DEES, E. W., GILSON, S. J. & BARAAS, R. C. 2012. Spatio-chromatic Properties Of Human Trichromatic Vision. ARVO Meeting Abstracts, 53, 6391. MICHAELIDES, M., RHA, J., DEES, E. W., BARAAS, R. C., WAGNER-SCHUMAN, M. L., MOLLON, J. … CARROLL, J. 2011. Integrity of the cone photoreceptor mosaic in oligocone trichromacy. Invest Ophthalmol Vis Sci, 52, 4757-64. BARAAS, R. C., HAGEN, L. A., DEES, E. W. & NEITZ, M. 2012. Substitution of isoleucine for threonine at position 190 of S-opsin causes S-cone-function abnormalities. Vision research, 73, 1-9. DEES, E., GILSON, S. & BARAAS, R. 2013. Age-related decline in chromatic-spatial sensitivity. ARVO Meeting Abstracts, 54, 3707.


JANNE DUGSTAD

Fakultet: Fakultet for helsevitenskap Fagbakgrunn/grad: Optiker MNOF, BSc (hons), MSc PhD-program: Innovasjon i tjenesteyting – offentlig og privat (INTOP), HiL Fagområde for disputas: Helseinnovasjon

EDUCATIONAL AND CARE SERVICE INNOVATION IN BUSKERUD BY A PUBLICPRIVATE INNOVATION NETWORK IN SERVICES BAKGRUNN

PROBLEMSTILLING

I dette doktorgradsarbeidet studeres en pågående innovasjonsprosess i Buskerud, der Arena Helseinnovasjon i samarbeid med HiBu og flere kommuner utvikler og implementerer velferdsteknologi, nye tjenestetilbud i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, samt tilhørende opplærings- og utdanningstilbud. Vitensenteret helse og teknologi ved HiBu er en sentral arena for arbeidet.

HiBus rolle som fasilitator og medprodusent av innovasjon i nettverket studeres spesielt. Videre undersøkes kunnskapsstatus, opplæringsbehov, innovasjonsevne og motivasjon blant ansatte i helse- og omsorgstjenesten tilknyttet implementering av velferdsteknologi. Effekt av ulike utdanningsopplegg, inkludert simulering, e-læring og team trening, undersøkes med hensyn til kunnskapsnivå og innovasjonsevne. Utdanningstilbudene utvikles parallelt. Det er et mål at arbeidet bidrar til å videreutvikle ServPPIN

TEORETISK RAMMEVERK Det teoretiske rammeverket for offentlig-private tjenesteinnovasjonsnettverk (ServPPIN*) brukes i arbeidet. Innføringen av velferdsteknologi i kommunal helse- og omsorgssektor utgjør tjenesteparadigmet som legges til grunn. *Public-Private Innovation Network in Services

PUBLIKASJONER Abstract Dugstad J and Eide H (2013): The Science Centre Health and Technology; a Case Study of a unique arena for progressive health care education, welfare technology and service innovation Scandinavian Conference on Health Informatics , København

Finansiering: HiBu Prosjektperiode: 2013-2016 Hovedveileder/institusjon: Hilde Eide, HiBu Biveileder(e)/institusjon: Etty Nilsen, HiBu og NN, HiL Andre samarbeidspartnere: Arena Helseinnovasjon

modellen.

METODE • Dokumentanalyse for å kartlegge prosessen som ledet til etablering av et ServPPIN tilknyttet velferdsteknologi og helseinnovasjon og til etablering av Vitensenteret, med supplerende individuelle intervjuer. • Observasjon av ulike opplæringstiltak og av implementering av velferdsteknologi ute i kommunene. • Spørreskjemaer, individuelle- og fokusgruppe intervjuer og prosessbaserte tilbakemeldinger i SimSam lab for å kartlegge holdninger , kunnskapsstatus , ferdigheter og motivasjon


Linn Hege Førsund

Faculty: Faculty of Health Sciences, Buskerud University College Academic background/degree: Bachelor of Nursing Science, Master in Clinical Health Care PhD-program: PhD in Health Science, Norwegian University of Science and Technology Area for PhD graduation: Health Science

Relocation of a Partner to Residential Care Facilities and Nursing Homes for Persons With Dementia – Spouses’ Experiences SENSITIZING CONCEPTS

AIM

Couplehood is understood as an extended concept of personhood, and a way of understanding close relationships in dementia care. This suggests an expansion of the field of person-centered care to also embrace the perspectives of relationship-centered care in order to better understand and support spouses living with dementia.

The overall aim of this study is to obtain a deeper understanding of spousal relationships in institutional dementia care settings, and to explore how the dimensions of Couplehood is expressed in these kinds of settings.

However, most research in this area almost exclusively focuses on Couplehood experienced by couples affected by early-stage dementia living at home. In addition, little is known of how the care settings and environmental factors impact on the spouses experiences of Couplehood after relocating a partner. This is therefore focused in this study.

How spouses experience the impact of relocation on their relationship with their partner, and how this effects their patterns of everyday life will be explored. Furthermore, in what way Couplehood is significant as a concept of understanding close relationships in institutional settings, and how Couplehood is expressed in the couples everyday life in different institutional care settings will also be focused.

THEORETICAL FRAMEWORK

METHODS

This study is based on the Constructivist Grounded Theory methodology informed by the influences of pragmatist symbolic interactionism.

In – depth interviews and repeated conversations with spouses will constitute the basis of the study. Field notes and observational data will be used as complementary material.

When using this approximation, it is assumed that knowledge is developed through interactions with the participants and that every theoretical rendering will be considered as an interpretative portrayal of the studied world, not an exact picture of it.

Funding: Buskerud University College Project period: 2013-16 Main supervisor: Professor Siri Ytrehus, Diakonhjemmet University College Other supervisors: Professor Kirsti Skovdahl, Buskerud University College Associate Professor Riina Kiik, Norwegian University of Science and Technology

In line with the guidelines of the methodology, the concepts of open coding, constant comparison, theoretical sampling and memo writing will be used.


Monika Knudsen Gullslett Fakultet: Fakultet for helsevitenskap Fagbakgrunn/grad: Cand.Polit (Sosiologi) PhD-program: DrPH, NHV Fagområde for disputas: psykisk krise, brukererfaring, ambulante akutteam

“Krisehåndtering og hjemmebehandling i lokalbasert psykisk helsearbeid” BAKGRUNN

PROBLEMSTILLING

Forskningsprosjektet “Krisehåndtering og hjemmebehandling i lokalbasert psykisk helsearbeid” er et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Buskerud, Vestre viken HF, Mental Helse Buskerud og Landsforeningen for pårørende innen psykiatri. Hovedprosjektets varighet var fra 2007 til 2011.

Studien undersøker hvordan brukere definerer, opplever og mestrer en krise og hvordan krisen påvirker psykisk helse og hverdagsliv. Det er også fokus på brukeres opplevelse av og erfaring med den hjelp de får av ambulante akutteam.

Delstudie 2, doktorgradstudien som presenteres her, er en del av prosjektet. Avhandling planlegges gjennomført ved Universitetet i Agder 2014.

Hovedmål : å utvikle kunnskap om hvordan brukere opplever og beskriver psykisk krise, samt hvordan utvikle hjemmebehandling og akutteam.

MEDFORSKNING

TEORI Teoretisk forankres studien hovedsakelig i samfunnsvitenskapelig og helsevitenskapelige perspektiver knyttet til recovery, salutogenese og nettverk.

METODE Det er benyttet kvalitativ datainnsamling. Individuelle dybde intervju er gjennomført med syv personer som har vært lagt inn ved akuttmottak og fått hjelp av et ambulant akutteam. Hver person ble intervjuet to ganger med et års mellomrom.

En medforskergruppe har fulgt delstudie 2. Medforskergruppa bestod av syv deltagere, tre med egenerfaring med psykiske lidelser, to med pårørendeerfaring, samt stipendiat og hovedveileder i prosjektet. Medforskergruppens funksjon var dels som en referansegruppe, dvs bidra i prosjektutviklingen på bakgrunn av sin erfaring og kunnskap som tidligere bruker av tjeneste eller pårørende samt annen kompetanse i feltet. I tillegg ble det løpende utviklet kunnskap om forskning så vel som psykisk helse og helsetjenester som er relevant i ulike sammnehenger.

PUBLIKASJONER Gullslett, M., Borg, M., Kim, H.S. (in progress): “Service users’ experiences of the impact of mental health crisis on social identity”. Gullslett, Forrinder, Karlsson og Borg (submitted): «Ambulant akutteam - et sikkerhetsbelte for mennesker i psykisk krise?». Gullslett, M, & Ekeland, T.J. (2012). "Autonomiens betydning og vilkår ved ambulante akutteam - En teoretisk analyse." Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 8(1). Winness, M, Borg, M, & Kim, H.S. (2010). Service users’ experiences with help and support from crisis resolution teams. A literature review. Journal of mental health, 19(1), 75-87.

Finansiering: NFR, HiBu Prosjektperiode: 2007-2014 Hovedveileder/institusjon: Professor Marit Borg, HiBu Biveileder/institusjon: Professor Tor-Johan Ekeland, HiVolda Biveileder/institusjon: PhD Anders J.W. Andersen, UiA


Gro Gade Haanes

Fakultet: Fakultet for helsevitenskap Fagbakgrunn/grad: RN, Master i helsevitenskap, doktorgradsstipendiat PhD-program: PhD in Healthcare, HiBu, Nursing Science UiO Fagområde for disputas: Sansesvikt I alderdommen og behovet for mer og bedre tilrettelagte lysforhold I hjemmet

NYTT LYS PÅ DEN 4. ALDER BAKGRUNN Forskning viser at aldersrelaterte svekkelser I øyne og ører fører til nedsatt syn og hørsel, og kan ha en alvorlig påvirkning på menneskers livskvalitet og ADL-funksjoner. Det er antydet at slike aldersrelaterte endringer kan innebære at en 60-åring kun får en tredjedel og en 85åring kun en femtedel av det lys en 20-åring får på netthinnen. Nedsatt syn og svekkelse av synsapparatet innebærer at eldre mennesker trenger mer lys, bedre tilpasset lys og tilretteleggelse av hjemmet. Foreløpige forskningsresultater tyder på at eldre har lavere belysningsnivå hjemme enn anbefalingene, og at de endrer sine rutiner i takt med at synet blir dårligere, bl.a. ved at de gjør aktiviteter på dagtid som de tidligere gjorde på kvelden. Hørselsendringer hos eldre er relatert til anatomiske og fysiologiske endringer i øret. Evnen til å høre høyfrekvente lyder og til å skille lyder fra hverandre, svekkes med alderen. Nedsatt hørsel kan føre til misforståelser, mistenksomhet og sosial isolasjon.

TEORETISK RAMMEVERK Stodiel er en kontrollert, randomisert eksperimentell studie (RCT).

Finansiering: HiBu Prosjektperiode: 2010-14 Hovedveileder/institusjon: Førsteamanuensis Grethe Eilertsen, HiBu Biveileder(e)/institusjon: Professor Gunnar Horgen, HiBu og Professor Marit Kirkevold, UiO Andre samarbeidspartnere: Fem kommuner

PROBLEMSTILLING Vil en rutinemessig kartlegging og systematisk oppfølging av syn og hørsel, samt kartlegging av lysforhold og tilbud om tilrettelegging av lysforholdene I hjemmet, gi en dokumentert effekt på funksjon, helserelatert livskvalitet og trivsel til eldre over 80 år som mottar hjemmesykepleie?

METODE Studien er både et kunnskaps- og kompetanseutviklingsprosjekt og en intervensjonsstudie. Det er utarbeidet kartleggingsverktøy for å kartlegge syn og hørsel hos de eldre og lysforhold i hjemmet deres, og et opplæringsprogram for sykepleiere i hjemmetjenesten innenfor områdene: eldres syn, hørsel og lysforhold i hjemmet. Utvalget er 100 eldre (50 i intervensjonsgruppen og 50 i kontrollgruppen)over 80 år som mottar hjemmesykepleie og 20 sykepleiere (10 i intervensjonsgruppen og 10 i kontrollgruppen), ansatt i hjemmetjenesten i fem ulike kommuner. Kartleggingsverktøyet er grunnlaget for rctintervensjonen.

Denne kan fjernes, eller benyttes til annen logo


LINDA HAFSKJOLD Fakultet: Helsevitenskap Fagbakgrunn/grad: Radiograf, Mastergrad i klinisk helsearbeid, studieretning: Tjenesteutvikling innen medisinsk strålebruk PhD-program: Søker opptak Fagområde for disputas: Kommunikasjon

PERSONORIENTERT KOMMUNIKASJON MED ELDRE - KOMMUNIKASJON I HJEMMESYKEPLEIEN METODE

BAKGRUNN  Programmet ”Praksisrettet FoU for helse- og velferdstjenestene” er en del av Forskningsrådets hovedsatsing ”Flere aktive og sunne år”, som handler om å gjøre samfunnet vårt bedre i stand til å møte utfordringene som følger av en stadig større andel eldre i befolkningen.  Eldre er en stor gruppe mennesker som både har informasjons- og følelsesmessige behov , og som per i dag ofte ikke får den optimale omsorgen og helsehjelpen de har behov for.  Det er behov for forbedring av utdanning for helsepersonell i personorientert kommunikasjon med eldre personer.  Denne studien er en av tre studier som vil danne grunnlaget for utviklingen av et utdanningsprogram som kan brukes på forskjellige utdanningsnivåer for å trene helsepersonell i personorientert kommunikasjon med den eldre pasienten.

PROBLEMSTILLING Overordnet målsetning: Studien skal utvikle, teste og implementere en forskningsbasert utdanningsplattform om personorientert kommunikasjon med eldre for helsepersonell Delprosjekt 2: Hva kjennetegner kommunikasjonen mellom den eldre (≥65 år), hjemmeboende pasient og helsepersonell?

Finansiering: NFR Prosjektperiode: 2013-16 Hovedveileder/institusjon: Hilde Eide/HiBu Biveileder(e)/institusjon: Vibeke Sundling/HiBu Sandra van Dulmen/HiBu

Andre samarbeidspartnere:

Prosjektperiode: 2013-2017. Observerende, deskriptivt design med både kvantitativ og kvalitativ tilnærming.  20 sykepleiere og 20 helsefagarbeidere/sykepleie-assistenter i hjemmesykepleien i Norge, Sverige og Nederland  I tillegg vil det i Norge inkluderes 10 radiografer og 10 optikere  Helsepersonell har med seg en lydopptaker under sine daglige oppgaver - få et minimum av 5 møter teipet per kliniker.  Lydfilene vil bli analysert med to standardiserte analysemetoder RIAS og VR-CoDES  Analyseprosessen vil søke å utrede: • Om kommunikasjonsmønstre varierer mellom land • Generelle og spesifikke trekk ved kommunikasjonen mellom eldre og ulike helseprofesjoner/helsepersonell.  I tillegg vil materialet bli analysert med henblikk på maktaspekter i samtalene.  Gi et bilde på reelle kommunikasjonsutfordringer  Resultatene kan brukes som grunnlag for å utvikle den simulerte treningen i personorientert kommunikasjon

TEORETISK RAMMEVERK  Personorientert kommunikasjon  Empatisk presishet


Edda Johansen

Fakultet: Fakultet for helsevitenskap Fagbakgrunn/grad: Sykepleier, BsC, MsC, PhD-program: Professional Doctorate, Glasgow Caledonian University Fagområde for disputas: Adult and lifelong learning

ADULT STUDENTS’ EXPERIENCES WITH BLENDED LEARNING IN HIGHER EDUCATION BACKGROUND

OBJECTIVES

Blended learning integrates online and traditional face-to-face class activities in a planned and pedagogically valuable manner. (Picciano, 2009).

a)

As adult nurses worldwide are undertaking continuing education via blended learning, it is valuable to examine their experiences (Ke and Xie, 2009) to understand what constitutes effective design and implementation of blended learning (Cook, Garside, Levinson, Dupras & Montori, 2010; Levett-Jones et al., 2009; Atack, 2003).

b)

c)

d)

e)

f)

THEORETICAL FRAMEWORK The study builds upon a broad didactical approach and multiple pedagogical theories for adult lifelong learning.

METHODOLOGY As the purpose of this study was to improve educational practice in an area where there is limited evidence, an action research approach based on qualitative data was chosen. Data from focus groups and individual interviews have been analysed inductively.

Finansiering: HiBu Prosjektperiode: 2010-14 Hovedveileder/GCU: Nicky Andrews Biveileder(e)/GCU: Alexandra Johnston Andre samarbeidspartnere: Thomas Harding, mentor, HiBu

g)

To define best practice in a postgraduate course delivered via blended learning to adults students To facilitate an on-going re-development of the postgraduate course through data collection and reflections To implement actions involving a re-design of teaching and learning activities to strive for best educational practice To employ students opinions from a broad didactic and holistic approach to conclude which actions will move the course further towards best practice To assess how actions have impacted on students` experiences in the blended learning environment To disseminate knowledge obtained from the study to an international audience To act as an inside action researcher being reflective and self-critical to ensure trustworthiness of the study

PUBLICATIONS RELEVANT TO THIS RESEARCH AREA Johansen, E. and Harding, T. (2013). ‘So I forgot to use 1.5 line spacing! It doesn’t make me a bad nurse!’ The attitudes to and experiences of a group of Norwegian postgraduate nurses to academic writing. Nurse Education in Practice, 13 (5): 366-370 Johansen, E., Harding, T. And Ljosaa, T.M. (2012). Norwegian Nurses’ Experiences with Blended Learning: An Evaluation Study. Seminar.net, 8(1): 5470


VIBEKE KRANE Fakultet: Fakultet for helsevitenskap Fagbakgrunn/grad: Klinisk sosionom, Master i klinisk helsearbeid PhD-program: har søkt om opptak ved :Forskerskolen i klinisk psykologi og utviklingspsykologi ,Psykologisk fakultet ,UIB

HVORDAN KAN LÆRER-ELEVRELASJONEN BIDRA TIL Å FREMME PSYKISK HELSE OG PÅVIRKE FRAFALL I VIDEREGÅENDE SKOLE? PROBLEMSTILLING

BAKGRUNN  Frafallet i Videregående skole er ca 30 % i Norge 

Forskning viser at psykiske vansker kan knyttes opp mot frafallet

 Ungdom uten videregående skole har dårligere muligheter i arbeidslivet,

 Studiens problemstilling: « Hvordan kan lærer-elevrelasjonen bidra til å fremme psykisk helse og påvirke frafall i videregående skole?»  Formålet med studien vil være å undersøke hvordan elever, lærere, foreldre

dårligere livskvalitet, dårligere levekår og dårligere fysisk- og psykisk helse

og hjelpere selv opplever og beskriver lærer –elevrelasjonens betydning for

En god relasjon mellom lærer og elev er avgjørende for elevenes

frafall og hvordan relasjonen mellom lærer og elev kan bidra til å fremme

læringsutbytte og motivasjon

psykisk helse

 Lærer- elevrelasjonens betydning for frafall og psykisk helse har fått lite oppmerksomhet, det er av stor interesse å utvikle forskningsbasert

 Det vil utvikles en modell for reduksjon av frafall med vekt på en styrking av lærer –elevrelasjonen

kunnskap om dette temaet

TEORETISK RAMMEVERK  Studien vil ha utgangspunkt i teorier om salutogenese og fremming av psykisk helse  Teorier om relasjonspedagogikk og betydning av relasjonen mellom lærer og elev står sentralt

METODE  Aksjonsforskningsdesign  Mixed methods; kvalitativ og kvantitativ komponent o

Flerstegsfokusgruppe

o

Spørreundersøkelse

 En kompetansegruppe bestående av

elever, lærere, foreldre og

hjelpere som har opplevd frafalls-problematikken vil være delaktig i hele forskningsprosessen

Finansiering: Akershus Fylkeskommune, HiBu Prosjektperiode: 2013-16 Hovedveileder/institusjon: Prof. Bengt Karlsson HiBu Biveileder(e)/institusjon: Prof. Per Einar Binder UiB Førsteamanuensis Ottar Ness HiBu Andre samarbeidspartnere: Akershus Fylkeskommune

vibeke.krane@hibu.no


TOVE LISE MORISBAKK Fakultet: Fakultet for helsevitenskap Fagbakgrunn/grad: Optiker , MSc PhD-program: PhD i synsvitenskap, UMB Fagområde for disputas: Netthinne struktur og funksjon

Målinger av sammenhengen mellom netthinnestruktur og synsfunksjon hos normale friske personer BAKGRUNN

PROBLEMSTILLING

Det å måle forholdet mellom netthinnens struktur og funksjon har vært et tema innen forskning i mange år, og flere modeller er foreslått som forklarer forholdet mellom testpunkter i synsfeltet og lokalisering av nervefibrene i synsnerven. Selv om dette tema har vært belyst i mange studier, har disse modellene sine begrensninger. Det er fortsatt en del spørsmål som må besvares, som hvordan vet man nøyaktig hvor en lokalisasjon på et netthinnebilde er sammenlignet med synsfeltet, hvor nøyaktig kan strukturen bli målt med optisk koherens tomografi (OCT), og hvilke faktorer kan affektere målingene.

Det primære forskningsspørsmålet var å undersøke repeterbarheten av tykkelsesmålinger av parapapillær netthinne og nervefiberlag målt med OCT i normale friske øyne, samt å undersøke hvilke faktorer som kan påvirke disse målingene. Det sekundære forskningsspørsmålet var å utvikle en metode for å undersøke det spatielle forholdet mellom netthinne struktur og visuelle funksjon på individuell basis.

METODE OG RESULTATER Tre studier som validerer bruken av instrumentet OCT har blitt gjennomført, og i tillegg en fjerde studie som tar for seg utvikling av en metode for å kartlegge det spatiale forholdet mellom landemerker i et netthinnebilde med det spatiale forholdet i synsfeltet ved hjelp av etterbilder projisert ut i synsfeltet. Resultatene viser at OCTinstrumentet som ble bruk har høy repeterbarhet når nervefiberlagtykkelsen er målt sektorvis, spesielt når en oppfølgingsfunksjon er aktivert. Allikevel vil det ta mange år for å kunne avdekke små endringer i nervefiberlagtykkelsen på grunn av normale aldersendringer. Validering av bruk av OCT viste at det er noen faktorer som operatører av instrumentet bør være oppmerksomme på, som for eksempel instrumentets definisjon på netthinnens indre og ytre grenser. Selv om tykkelsesendringene var minimale, viste okulær akkommodasjon seg å ha signifikant innvirkning på nervefiberlagtykkelsen. Bruk av etterbilder til å utvikle en metode for å korrelere synsfeltet med netthinnebilder viste en høy korrelasjon mellom landemerker på netthinnen og det projiserte synsfeltet. Resultater fra validering av metoden viste at det er noen begrensninger i metoden, men det ble konkludert med at netthinnebildene ikke hadde noen forvrengninger med eksentrisitet innenfor et visst område i synsfeltet. Videre utvikling av metoden (for eksempel forbedring av lyskilden) kan gi oss en metode som kan bli brukt i fremtidige instrumenter for å forbedre det nøyaktige forholdet på et individuelt nivå. Studiene inkludert i dette doktorgradsarbeidet gir tilleggsinformasjon til tidligere studier om hvor nøyaktig OCT kan måle netthinneog nervefiberlagtykkelsen, og i tillegg et forslag til en metode for å bedre kunne korrelere synsfelt med strukturen i netthinnen.

Finansiering: Prosjektperiode: Hovedveiledere/institusjon: Biveileder(e)/institusjon:

NFR 2008-13 Gaute Einevoll, IMT/UMB Per O. Lundmark, IFOS/HIBU Rigmor C. Baraas, IFOS/HIBU Jan R. Bruenech, IFOS/HIBU


AUD METTE MYKLEBUST

Fakultet: Fakultet for helsevitenskap Fagbakgrunn/grad: Radiograf,stråleterapeut,master i klinisk helsearbeid. PhD-program: Prof.doc. Glasgow Caledonian University Fagområde for disputas: Health and Social care. Service developmet.

RADIOLOGICAL SERVICES IN RURAL AREAS IN NORWAY.

CURRENT PRACTICE AND DEVELOPMENT NEEDS - A MIXED METHOD RESEARCH.

BACKGROUND

AIMS AND OBJECTIVES

There is currently an on-going discussion by politicians, health care managers, health care workers and users of health care services about re-organisation of health care services in Norway. A national reform regarding the re-organisation of health care services is being implemented from January 2012. This so called “Co-ordination Reform” has gained greater strategic importance in the light of economic restrictions and a growing elderly population; as a consequence, one of the key elements is how to organise health care services in municipalities/rural areas with an aim of making services more available within local districts and more co-ordinated with hospital services. Radiological services have traditionally been delivered within hospitals, located within large towns. This reform aims to bring care close to people in all communities’ cities as well as remote and rural areas. As a result of decentralisation and The Co-ordination Reform, this aspect of health care is also a subject for evaluation and development.

The aim of this study is to do a critical evaluation of the decentralised radiological service based on experiences from Hallingdal Sjukestugu.

THEORETICAL FRAMEWORK • • • • • •

Mixed – method research Co –ordination reform Innovation Change management Organisation theory Organisation culture

Financing: HiBu Project period: 2013-16 Supervisor/Institution: Dr Brian M Ellis, GCU. Co - supervisors/Institution: Professor Rona Beattie,GCU. Professor Hilde Eide, Hibu.

To critically investigate the literature related to decentralisation of health care services worldwide. This is considered vital to draw on the wisdom captured in this field and place this research in the context of changes on radiological services delivered in primary care/local community clinics in Norway. To investigate and explore the stakeholder’s perceptions and experiences of decentralisation radiological services, at Hallingdal Sjukestugu in Norway. To develop rich contextual understanding there also is vital to scope the nature of radiological equipment and investigations performed in Hallingdal Sjukestugu and identify factors that must or should be included in order to conduct a cost-minimization analysis for the delivery of radiological services to the population in Hallingdal. To give recommendation in order to develop an effective decentralisation radiological service in Norway.

METHODS Study 1 will be a questionnaire to the local doctors in the area. To reach the local doctors a survey methodology will be used. Study 2: In order to get an in depth understanding of the stakeholders ` experiences from use of the radiological service in a LMS, it is decided to use focus groups interviews. It will be focus group interviews with stakeholders from the Hallingdal Sjukestugu and the managers in the municipalities in and around. There will also be used: Document Research: the co – ordination reform; Government incentives for this reform; strategy plans in different levels in the health care, e.g. hospitals and municipality’s strategy plans for health care services. Cost-minimization analysis : Cost minimization analysis (CMA) is a method that measures and compares the costs of different medical interventions providing the same benefits or effectiveness (e.g. therapeutic effects, equal number of detected cases).


BEATE LIE SVERRE

Fakultet: Fakultet for helsevitenskap Fagbakgrunn/grad: Sykepleier, cand.polit (sosialantropologi), ph.d. PhD-program: PhD UiO Fagområde for disputas: Migrasjonshelse

HELSE I SAMHANDLING

BLANT ELDRE PAKISTANSKE KVINNER I NORGE BAKGRUNN

PROBLEMSTILLING

Tidligere forskning og media presenterer oftest eldre migrantkvinner generelt som strukturellt sårbare, passive og syke offere som er fanget i en marginalisert posisjon på grunn av alder, etnisitet og kjønn. Til nå finnes lite forskning om potensiell helsefremmende adferd blant immigranter i Norge.

Hvordan skapes helse blant eldre pakistanske kvinner med muskelleddsmerter i Norge? Hva forteller eldre pakistanske kvinner om sosiale verdener i Norge? Hva forteller eldre pakistanske kvinner om seg selv, i fortid, nåtid og framtid? Studiens mål er å få kunnskap om hvordan helse skapes i utsatte sosiale grupper. Hensikten er å forbedre helsefremmende helsetjenester til eldre immigranter i Norge.

TEORETISK RAMMEVERK

METODE

Medisinsk antropologi Konstruktivistisk interaksjonisme

Deltakende observasjon Etnografiske intervjuer Analyse ved narrativ etnografi; fortellinger om sosiale verdener og sosiale selv

Finansiering: HiBu Prosjektperiode: 2009-13 Hovedveileder/institusjon: Kari Nyheim Solbrække (UiO) Biveileder(e)/institusjon: Grethe Eilertsen (HiBu)


KNUT TORE SÆLØR

Fakultet: Fakultet for helsevitenskap Fagbakgrunn/grad: Sykepleier, Master i klinisk helsearbeid PhD-program: Forskerskolen i klinisk psykologi og utviklingspsykologi, Det psykologiske fakultet, UiB

OPPLEVELSER AV HÅP I SAMHANDLENDE PRAKSISER INNEN PSYKISK HELSE- OG RUSTJENESTER BAKGRUNN

PROBLEMSTILLING

For personer som har samtidige rus- og psykiske

• Hvordan opplever personer med samtidige rus-

helseproblemer

vet

vi

lite

om

hvordan

håp

oppleves. Samtidig finnes det lite kunnskap om hva som kan bidra til å styrke deres opplevelser av håp i størst mulig grad.

og psykiske helseproblemer og ansatte i Asker kommune håp? • Hvordan oppleves samarbeid og samhandling i kommunen å henge sammen med håp, og hvordan bør tjenestene utformes for å bidra til håp i størst mulig grad?

TEORETISK RAMMEVERK Bedringsprosesser

mer

• Et aksjonsforskningsprosjekt med et overordnet

tradisjonelt syn på helse og sykdom (eks Borg,

design som likner Herons (1996) “Co-operative

2007).

inquiry”.

Slike

står

i

kontrast

METODE

bedringsprosesser

til

et

anses

som

individuelle, men har en rekke felles faktorer. Håp ser ut til å være sentralt for de fleste.

• En kompetansegruppe med deltakere fra Asker kommune, brukere av tjenestene og pårørende er

etablert.

Denne

bidrar

i

alle

faser

av

prosjektet. • Data innhentes ved bruk av kvalitative intervjuer og analyseres i tråd med en fenomenologiskhermeneutisk metode (Lindseth og Norberg, 2004).

Finansiering: NFR Prosjektperiode: 2012-15 Hovedveileder/institusjon: Ottar Ness HiBu Biveileder(e)/institusjon: Helge Holgersen UiB, Stian Biong HiBu Andre samarbeidspartnere: Asker Kommune, RiO, LPP, Mental Helse

For kontakt: Knut.Tore.Salor@hibu.no


METTE TØIEN

Fakultet: Faculty of Health Sciences Fagbakgrunn/grad: RN, AN, MNSc. PhD-program: Faculty of Medicine, Nursing Science, UiO Fagområde for disputas: Health promotive and preventive home visits to older persons

HOW DO PREVENTIVE HOME VISITS AFFECT OLDER PEOPLES’ HEALTH AND POSSIBILITY FOR A GOOD LIFE IN THEIR OWN HOME? BACKGROUND Preventive home visits (PHV) are an outreach health service to home dwelling, independently living older persons that aim to uphold health and wellbeing, and to prevent or postpone functional decline and need for comprehensive health care. A variety of PHV interventions are implemented in most western countries, but in Norway only a minority of the municipalities offer this services. The interest in PHV is increasing due to expected demographic changes, but the knowledge base to guide these intervention is limited. More research, especially qualitative studies that include the receivers’ perspective, are called for. As a Norwegian pioneer municipality, Drammen have offered PHV to senior citizens for the last 12 years, and thus holds a potential for rich data. The municipality also want an evaluation of their PHV service.

AIM The aim of the study is to carry out an explorative and descriptive case study of Preventive home visits to older people in a municipality, in order to provide knowledge on the content of the service, the experience with and perceived benefits from the visits from the receivers’ perspective and from the perspective of different groups of professionals involved in the service. The knowledge gained may shed light on what contributes to positive outcomes of the visits, and may be used to further develop the PHV service.

Finansiering: The municipality of Drammen and HiBu Prosjektperiode: 1.10.2010-30.9.2014 Hovedveileder/institusjon: Professor Lisbeth Fagerström, HiBu Biveileder(e)/institusjon: Professor Ida Torunn Bjørk, UiO Andre samarbeidspartnere: Bjørg Landmark, The municipality of Drammen

THEORY The study is not theory driven, but the findings are discussed in relation to different relevant theories, such as on health and health promotion, and Person centered nursing.

METHODS Main study design: Explorative and evaluative case study of PHV in one Norwegian municipality. An outline of the case study design with the different sub studies is displayed in the figure. Receivers’ experience with PHV: Interviews with 10 seniors, 75 years old who have had one visit 10 seniors, 78-90 years of age who have had multiple visits during several years. Stratified purposeful sampling Content analysis

Receivers’ experience with PHV: Survey: invitation to 20% of the PHVreceivers, N=375 Aged 76-82: mailed questionnaire Older than 83: structured interviews Stratified random sampling (age) Statistical analyses

Can PHV support older peoples’ health resources and possibilities for a good life in their own home? Experience with PHV from the performers of the service’s perspective: Interviews with the home visiting nurses N=10 Purposeful sampling. Content analysis

Experience with PHV from cooperating professionals’ perspective: Interviews with Physiotherapists, OTs, GPs, home health care nurses, leaders of home health care service, ambulant geriatric team. Content analysis


Gro Horgen Vikesdal

Fakultet: Fakultet for helsevitenskap Fagbakgrunn/grad: Optiker, M.optom PhD-program: PhD, HiBu/UMB Fagområde for disputas: Øyebevegelser, syn og dysleksi

Øyebevegelser , syn og dysleksi BAKGRUNN Forskere har gjennom lang tid vært opptatt av synets betydning for lesing, og øyebevegelsesmålinger er utbredt i dysleksi- og leseforskning. Vi vet ikke hvorfor noen har dysleksi eller lesevansker, og en forbedring av metodene for øyebevegelsestesting vil gi bedre svar på forskningsspørsmålene. Temaet synsfeil og dysleksi har historisk sett vært kontroversielt. Noen har funnet klare korrelasjoner mellom lesevansker og syn, mens andre har definert dysleksi som en ren språklig forstyrrelse. Det er kjent at noen dyslektiske barn vil ha redusert evne til nøyaktige øyebevegelser. Spørsmålet er om nedsatt syn påvirker denne evnen. Hvis synet har en sammenheng med øyebevegelsesprestasjoner, må synsparametre tas hensyn til i øyebevegelsesforskning. Prosjektet vil bedre forståelsen av hvordan lesevansker/dysleksi, nedsatt syn og evne til nøyaktige øyebevegelser forholder seg til hverandre.

PROBLEMSTILLING Delstudie 1: Vil redusert syn eller fokuseringsevne påvirke evnen til å utføre nøyaktige øyebevegelser hos personer uten lesevansker eller dysleksi? Delstudie 2: I hvilken grad er evnen til å utføre nøyaktige øyebevegelser redusert hos personer med lesevansker eller dysleksi? Vil redusert syn eller fokuseringsevne påvirke denne evnen hos personer med lesevansker eller dysleksi?

Finansiering: NFR, HiBu Prosjektperiode: 2009-15 Hovedveileder/institusjon: Gaute Einevoll, UMB Biveileder(e)/institusjon: Trine Langaas, HIBU Helle Falkenberg, HIBU Patricia Riddell, UoR, Reading, England

Stimuli Presentasjons-skjern

Eye Tracker

Hake-og pannestøtte Deltaker

METODE Barn og voksne med og uten dysleksi rekrutteres til prosjektet. Delstudie 1 er en eksperimentell studie, der synsfunksjonen manipulerers med kontaktlinser og effekten på øyebevegelser undersøkes. Delstudie 2 har en case-control design. Dyslektikere utgjør en case-gruppe, og kontrollgruppen matches med dyslektikerene i forhold til kjønn og alder. Alle deltakerene gjennomgår en grundig synsundersøkelse samt en evaluering av leseevne. Måling av øyemotorikk gjøres ved bruk av en såkalt ”Eye tracker”. Deltakeren ser på en skjerm som viser egnet stimuli, og eyetrackeren bruker avstanden mellom pupillesenter og corneal refleks til å beregne øyets posisjon. Øyebevegelsene analyseres og sammenhengen mellom øyebevegelser og syn undersøkes for hver gruppe for seg. I tillegg ser vi på eventuelle forskjeller mellom gruppene.


Vivienne Welsby

Fakultet: Fakultet for helsevitenskap Fagbakgrunn/grad: Radiographer, MSc (radiography, Cambridge), BSc(hons), DCR(R) PhD-program: Professional Doctorate, Glasgow Caledonian University Scotland Fagområde for disputas: Change Management in Radiography

Framing the Image: A Framework for the Effective Management of Technology Driven Transformational Change in Radiology BAKGRUNN

PROBLEMSTILLING

Major technological advances particularly over the last ten years have impacted all areas of working life; radiology is no exception. In this relatively short period of time, working practices have begun a move from analogue film-based systems and manual archiving to completely digitalised image capture and archiving. This shift in technology has transformational implications for radiology units and its staff. It is this change and its impact that is the focus of this study.

The aim of this study is to develop a framework for the effective management of technology driven transformational change in radiology, based on the experience of the PACS implementation at Drammen Breast Screening Unit.

TEORETISK RAMMEVERK

METODE

This study is rooted in Orlikowski’s (1992) adaptation of Giddens’ (1976) Structuration Theory (ST) and investigates the nature and implications of major technological change in radiology.

This research to studied a phenomenon in a real-life context (Yin, 1994) using the framework of ST developed by Orlikowski (2000); the method considered most suitable for this research was an interpretive case-study (Walsham, 1993).

This work adopted a qualitative research strategy and used: •An interpretivist epistemology •A constructionist ontology •An inductive approach to the role of structuration theory in research (Hoepfl, 1997)

Prosjektperiode: 2011-14 Hovedveileder/institusjon: Glasgow Caledonian University

Denne kan fjernes, eller benyttes til annen logo


RANDI WOLD

Fakultet: Fakultet for helsevitenskap Fagbakgrunn/grad: Bachelor i fysioterapi, master i Folkehelsevitenskap PhD-program: PhD i Folkehelse, Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB) Fagområde for disputas: Visuell ergonomi

Sammenheng mellom synsstress og symptomer i nakke- og skulderområdet ved dataarbeid BAKGRUNN

PROBLEMSTILLING

Nakke- og skuldersmerter ved dataarbeid er utbredt i det moderne IT-samfunnet. Fokuset på å forebygge disse problemene har tradisjonelt vært å tilpasse arbeidsstillingen til den enkelte arbeidstaker. Flere studier viser en sammenheng mellom synskrevende dataarbeid og symptomer i nakke- og skulderområdet. Dette indikerer at det forebyggende arbeidet bør rette sin oppmerksomhet også mot synsforholdene som arbeidstakere jobber under.

Hvordan påvirkes muskler i nakke- og skulderområdet av ulike typer synsstress ved dataarbeid?

METODE PhD-graden vil bestå av fire studier som vil teste effekten av ulike typer synsstress på menneskets muskel-skjelettsystem. Første studie vil se på effekten av blending, og det er denne studien som omtales her. Tjue testpersoner blir testet i en optimalt tilpasset arbeidsstilling foran en datamaskin. Oppgaven er å lese en tekst på skjermen, både med og uten blending fra et kunstig vindu. Det blir målt muskelaktivitet (EMG) og blodgjennomstrømning (PPG) i ringmuskelen rundt øyet (m. orbicularis oculi) og kappemuskelen i nakken (m. trapezius) under testingen. Det blir også målt kroppsvinkler for å kontrollere sittestillingen. Ulike symptomer testpersonene kjenner før, underveis og etter testingen blir registrert på spørreskjema. Datainnsamlingen startes i september 2013.

Finansiering: Extrastiftelsen, Ryggforeningen i Norge og Høgskolen i Buskerud (HiBu) Prosjektperiode: 2013-16 Hovedveileder: Hanne-Mari S. Thorud (HiBu) Biveileder: Per Lundmark (HiBu)

Denne kan fjernes, eller benyttes til annen logo

Doktorgradsstipendiater ved fakultet for helsevitenskap  

Dette er en presentasjon av våre doktorgradsstipendiater. Det mangler enda noen, men disse kommer forhåpentligvis på splass snart!

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you