18

GRUPPE FOR ­FENOMENOLOGISK ­HELSEFAGLIG FORSKNING VISJON FOR FORSKNINGSGRUPPEN:

Fenomenologisk helsefaglig forskning er «praksisnær» i den forstand at den tar opp spørsmål knyttet til brukeres og helsearbeideres erfaringer fra kliniske praksis. Slik kunnskap kan ha betydning for hvordan helsearbeidere forstår og ivaretar mennesker med ulik grad av helsesvikt. Fenomenologisk forskning tar utgangspunkt i et førstepersonsperspektiv og er derfor egnet som teoretisk grunnlag for brukermedvirkning, som ellers synes å ha svak teoretisk forankring. Hva ligger det i begrepene brukermedvirkning kontra brukerinvolvering, og hvilke konsekvenser har kravene om medvirkning/involvering for forskning? Gruppens visjon er å løfte fram slike spørsmål, teoretisk og empirisk, noe som vil ha samfunnsmessig betydning. Vi mener dette er i tråd med instituttets overordnede visjon ved å støtte opp under forskning på egenopplevd helse, livskvalitet og erfaringer med helsetjenesten.

STRATEGISKE MÅL FOR FORSKNINGSGRUPPEN I PERIODEN:

Sårbarhet i møte med sykdom: Bidra til økt innsikt i hvordan personer med ulike kroniske sykdommer erfarer sårbarhet og hvordan sårbarheten også kan representere styrke. Samarbeidspartnere fra University of California, San Fransisco, vil delta i referansegruppen. Målet er å publisere fire artikler samt å skrive en lærebok. Prosjektet er et samarbeid med Høgskolen i Molde.

INTENSIVERE NETTVERKSSAMARBEID Skandinavisk nettverk for helsefaglig fenomenologisk forskning: Medlemmer av gruppen tok initiativ til nettverket som ble etablert i 2010. Møter holdes årlig, der internasjonale ressurspersoner inviteres. Styringsgruppen består av representanter fra Danmark, Sverige og Norge. Nettverket arbeider med en antologi der både metodologiske refleksjoner og empiriske eks­empler skal komme til uttrykk. Redaktørgruppen består av representanter fra universitetene i København, Gøteborg og Tromsø. Antologien skal ferdig­ stilles innen 2019. Samarbeid med tilsvarende forskningsgruppe ved Høgskolen i Molde: Årlige felles seminar, hvor vi invi­­terer internasjonale ressurspersoner; blant annet fra University Of Memphis, USA og University of British Columbia, Canada. To årlige forskerskolekurs om kvalitative metoder: Initiativtakere, emneansvarlige og bidragsytere er medlemmer av forskergruppen.

GRUPPENS GREP FOR Å NÅ MÅLENE INNEN PERIODENS SLUTT Diskutere og videreutvikle prosjektenes teoretiske og metodologiske forankring. Øke samarbeidet med eksterne ressurspersoner og være pådrivere i nettverkssamarbeid nasjonalt og internasjonalt. 

PRIORITERE PROSJEKTER SOM STØTTER GRUPPENS VISJON Brukermedvirkning hos kronisk og kritisk syke: Bidra til en dypere teoretisk og empirisk forståelse av brukermedvirkning hos pasienter med muskelskjelettlidelser og pasienter som har vært innlagt ved intensivavdeling med kritisk sykdom. Søke ekstern finansiering og ferdigstille prosjektet i perioden. Innlede samarbeid med forskningsgruppen «Psykisk helse og rus» ved Senter for helseforskning, Helse Førde og Høgskolen i Sogn og Fjordane, som arbeider med samme tematikk. Forholdet mellom kropper i endring og romlige dimen­ sjoner: Øke forståelsen for den aktive levde kroppen gjennom teori og empiriske eksempler basert på pasienterfaringer etter overvektskirurgi. Utforske hvordan kroppslig endring påvirker opp­levelsen av romlighet. Det er innledet samarbeid med en forsker fra University of Memphis som deltar som ressurs­ person.

FORSKNINGSGRUPPE FOR HELSETJENESTE­ FORSKNING VISJON: Forskningsbasert kunnskap om helsetjenesten

som grunnlag for forbedring TEMATIKK – FORSKNINGSGRUPPEN ARBEIDER MED: • Primærmedisinsk registerepidemiologi: studier av fastlegeordningen • Trygdemedisin: fastlegenes rolle i sykefraværet • Kvalitet i helsetjenesten: implementering og målemetoder, derunder forskning på effekt av tverrfaglige team