Page 1

ALLTID BEREDT I 100 ÅR Speider’n i Hønefoss 1915 - 2015


Forord I denne jubileumsboka har Hønefoss speidergruppe samlet speiderverdier fra siste hundre år mellom to permer. Boka har blitt en reise som forteller om speideropplevelser og lederskap. Den stråler av lagånd, ambisjoner, god organisering og ungt lederskap. Boka viser hvor stor respekt gruppene hadde for speiderbevegelsens åndelige verdier, og samtidig er det ikke tvil om at fokus har ligget på friluftsliv, patruljeturer og leirliv. Speiderarbeidet ble utført på en måte som skapte begeistring og støtte. Også i dag markerer Hønefoss speidergruppe seg på flere fronter. Under landsleiren i Stavanger i 2013 imponerte gruppen med lavotårn. I dag er gruppen synlig, både på sosiale medier og i nærmiljøet. Feiringen av 100-års jubileet med egen jubileumsbok er et bevis

på en speidergruppe som er stolt av alt den får til, og som ønsker å vise at den lykkes med det lille ekstra. Jeg vil gjerne få lov til å rette en spesiell takk til alle de lederne som har lagt ned energi og tid i gruppen opp gjennom årene. Speiding handler om å bidra til utviklingen av barn og unge. Det er en stor utfordring, men samtidig utrolig givende. I løpet av 100 år har dere garantert bidratt til å prege det videre livsløpet til mange mennesker. I en verden som preges av økende mangel på voksenkontakt, mer og mer jeg-tankegang og et fokus på materielle verdier, er speiderledernes innsats ekstremt viktig. Takk for at dere deler et stykke norsk speiderhistorie med oss andre. Takk for at dere har vært beredt i 100 år. Speiderhilsen Speidersjef May-Britt Roald

Forfatterne om boka Per H. Stubbraaten:

May Jorun Hæhre Støa:

Boka bygger på et vidt spekter av kilder, og faktisk er det flest skrevne dokumenter fra de første årene. Den enestående interesse som en av stifterne av 1. Hønefoss tropp, Arthur H. Aarhus, hadde for speiderhistorien på «Slottet», gjorde rekonstruksjonen av de første 40 årene relativt grei.

Min oppgave har vært å beskrive jentenes historie fra 1933 til 1978 i Norsk Speiderpikeforbund, og senere både jentenes og guttenes historie i Norges speiderforbund, og spesielt med vekt på «Speiderpikenes hus» senere kalt «Speiderhuset».

Framstillingen bygger videre på årsrapporter, møteprotokoller, regnskaper og hyttebøker. I enkelte år mangler gode kilder, og da har samtaler med gamle speidere vært til stor hjelp. Jeg står ansvarlig for den første delen om pionerspeidingen i Norge, og de delene som sentrerer seg om speidingen på «Slottet» fram til 2015. Boka er først og fremst en framstilling av hva som har skjedd, men jeg har også lagt vekt på årsaker og konsekvenser underveis og har prøvd å se speidingen i lys av samfunnsutviklingen i disse hundre årene. En stor takk til redaksjonskomiteen og min medforfatter, og ikke minst til alle som har bidratt med fotografier og nyttige opplysninger. Håpet er at boka kan være til inspirasjon for det videre speiderarbeidet i Hønefoss.

2

Utallige skriftlige dokumentasjoner, bilder, avisutklipp og samtaler med tidligere speidere og ledere, har gjort det mulig å fremstille historien. I tillegg kommer mitt eget nære kjennskap til stoffet som aktiv meis/speider fra 1953 og videre som leder fra 1961 frem til 2002. Gjennom bilder og tekst har jeg forsøkt å levendegjøre speiderhistorien samt å formidle særpregene, idealene og mangfoldet som finnes. Speiding er gøy, og all læring skjer gjennom meningsfylte aktiviteter som skaper god livskvalitet. Jeg håper at boka kan inspirere til å bli speider eller kanskje leder. Uansett hvilken rolle du fyller, vil du få mange spennende opplevelser og utfordringer, og store muligheter til egenutvikling. Foruten å takke redaksjonskomiteen og alle bidragsyterne, vil jeg takke min medforfatter for god støtte underveis.

Innhold Del 1. Starten på speiderbevegelsen i Norge 5 Del 4. Jentespeiding i Norsk Speiderpikeforbund Del 2. Guttespeiding 1915 – 1978 10 1933-1978 1. Hønefoss speidertropp 1915-1921 11 Hønefoss I speidertropp 1933 – 1939 1. Hønefoss speidertropp 1921-1927 25 Jentespeiding 1940 – 1959 «Slottet» blir bygd Oppgangstider i 1960-åra og svingninger Overgangstid 1927-1929 37 frem til 1978 Med Harald Løvdokken gjennom 30-årene 39 Del 5. Felles forbund – Norges Speiderforbund Okkupasjonstiden 1940-1945 55 Jenter og gutter på «Speiderhuset» 1978-1998 Ny organisering 1945-1953 61 Del 6. Foreldreråd, mødreklubb, foreldrelag Sterk vekst – «Solbu» blir speiderhytte Del 7. «Speiderpikenes hus» - «Speiderhuset» 1953 - 1965 77 Del 8. Speiderarrangementer og lokalt Fortsatt høy aktivitet 1965-1978 101 samfunnsengasjement før 1998. Del 3. Felles forbund Del 9. En speidergruppe i Hønefoss 1998-2015. Jubileumsåret 2015 i bilder Gutter og jenter på «Slottet» 1978-1998 131 1. Hønefoss St. Georgs Gilde Kilder og litteratur

168 169 170 173 185 200 200 217 220 236 260 293 300 303

Takk

- til Hønefoss Sparebank og Fam Løvdokkens Fond for økonomisk støtte til boka. - til forfatterne, som har gjort en utrolig jobb, ikke minst mange timer med research, som til slutt har gjort denne boka lesverdig. - til alle de vi har fått bilder fra. - til Hans Petter Hauge for skanning og bearbeiding. - til alle andre som har stilt opp med gode innspill, råd, tips og fakta!

Redaksjonskomite: Per H. Stubbraaten, May Jorun Hæhre Støa, Per Harald Bratvold, Anders Nordby, Ivar Blystad Tekst: Per H. Stubbraaten, Del 1, 2, 3 og 9 MayJorun Hæhre Støa, Del 4, 5, 6, 7 og 8 Foto: se oversikt bak i boka

Bearbeiding av foto: Hans Petter Hauge, May Jorun Hæhre Støa og Jan Blystad Forsidebilde: 1915: Ukjent 2015: Ringerikes Blad Utgiver: Hønefoss speidergruppe

Produksjonskoordinator: Ivar Blystad Produksjon: Kolltopp Forlag www.kolltoppforlag.no Sats og trykk: Skrift: Myriad pro, Minion pro Grafisk design: Jan Blystad ISBN 978-82-92596-30-2 Gavebok, byttes kun mot byttekort.

3


DEL 1

LORD BADEN-POWELL OF GILWELL

Starten på speiderbevegelsen i Norge

LORD BADEN-POWELL OF GILWELL Speiderbevegelsens stifter, Robert Stephensen Smyth BadenPowell, ble født i London i 1857 og døde i Kenya i 1941. Han mistet sin far som fireåring, men samholdet i familien var utrolig. Sammen med sine sju søsken lærte han tidlig å utforske naturen og bli glad i friluftsliv. Han var skoleflink, selv om han ikke alltid greide å innordne seg. Gutten hadde også musikalske evner og var god til å tegne, faktisk tegnet han med begge hender – samtidig. Baden-Powell (BP) ble utdannet som offiser i hæren, og tilbrakte de fleste årene som soldat i India og Sør-Afrika. Under boerkrigen (1899- 1902) ble han verdensberømt da han greide å stå imot beleiringen av den lille byen Mafeking i 217 dager inntil unnsetningen kom. Under sin tid som offiser så han at unge gutter kunne mestre de fleste utfordringer i naturen, bare de ble vist tillit og fikk ansvar. Starten på speiderbevegelsen settes til august 1907. Da samlet BP 21 gutter på Brownsea Island, delte dem i patruljer og testet hvordan de greide seg i naturen. Samlingen svarte til forventningene, og hans ideer ble nå samlet i boka ”Scouting for Boys”.

Denne boka har seinere vært grunnlaget for all speiding over hele verden. Speidingen spredte seg raskt i England hvor en nasjonal organisasjon snart ble dannet. I løpet av kort tid slo speiderbevegelsen rot i en rekke land, og i 1920 ble den første internasjonale speiderleir -jamboree- arrangert. Her ble BP utropt som den første verdensspeidersjef. I 1929 ble han adlet av den engelske kongen, og ble siden titulert som Lord Baden-Powell of Gilwell.

SPEIDERIDÉENE Speiderideene er mye et resultat av BPs opplevelser og erfaringer i barndom og yrkesliv. Med friluftsliv som ramme organiserte han speidergutter i patruljer og lagde et systematisk opplæringsprogram i praktisk speiding. Patruljevirksomheten ble fundamentet i speidingen. Her lærte yngre gutter av eldre, og gjennom aktiviteter og tillitsfullt samarbeid oppnådde de kunnskaper og ferdigheter. Men speiderbevegelsen hadde også en moralsk og

Speiderbevegelsens stifter, Robert Baden-Powell

4

5


samfunnsmessig forankring. I den engelske versjonen av Speiderløftet fra 1909 står det: ”To do my duty to God and the King”. Denne formuleringen har blitt ulikt tolket, men det hersker liten tvil om at speiderbevegelsen bygger på en kristen samfunnsetikk. Speidingen har ut fra disse livsidealene nedfelt regler for hvordan vi skal oppføre oss og utvikle oss i samarbeid med våre medmennesker. Ikke minst kommer dette til uttrykk gjennom Speiderloven. Fram til i dag har verdigrunnlaget endret seg lite, men det har blitt noe modifisert i takt med samfunnsutviklingen, bl.a. diskuteres det nok en gang i 2015 å endre speiderloven. Nå som før må speiderne forholde seg til speiderlovens ti paragrafer. Og før de kan bli opptatt som speider, må de avlegge speiderløftet. En styrke for speiderbevegelsen har vært de felles symbolene. Speiderliljen benyttes på flagg og banner og står som internasjonalt brorskapssymbol, og speidernes valgspråk ”Vær beredt” har blitt praktisert helt fra BPs tid.

1913. SPEIDERLOVEN. 1. En speidergutt setter sin ære i at si sandt. Hans æresord skal være jevngodt med ed, og alle speidere skal ubetinget tro det. 2. En speidergut viser lydighet mot alle foresatte og utfører ethvert opdrag med villighet og lyst. 3. Han søker altid at være hjælpsom, selv om det skal koste ham opofrelse, - og han mottar aldrig penger derfor. Han vil hver dag gjøre sit bedste for at vise en en tjeneste. (Do a good turn) 4. En speidergut er alles ven og enhver anden speiders bror. Han er høflig, ridderlig og venlig mot alle – fattige og rike, høie og lave. En speider er aldrig snobbet. Han tar forholdene som de er, og søker at lære sin kamerat at kjende fra hans bedste side. 5. En speider er dyrenes ven. 6. En speider adlyder ordre. Selv om han faar en ordre han ikke liker, vil han utføre den, for det er hans pligt. Det er disciplin. 7. Han søker altid at være glad og overvinde vanskeligheter og motgang med et lyst sind, - med en munter melodi jager han det slette sind væk. Han bruker aldrig grov mund , raa snak eller banden. 8. En speidergut sætter som sit maal at være selvhjulpen og aldrig falde andre til byrde. Han viser saaledes forstandig sparsomhet uten derfor at bli gjerrig. 9. En speider er ren i tanker, ord og gjerning. SPEIDERLØFTET. Jeg lover paa æresord efter evne at søke: 1. At gjøre min pligt mot Gud og fædrelandet. 2. At hjælpe andre. 3. At adlyde speiderloven.

1911: NORSK SPEIDERGUTT-FORBUND BLIR DANNET

religiøse fundamentet manglet, var det bedre å starte egne speidertropper. De to lederne var enige om å bygge speiderarbeidet på BPs ideer, og sammen stiftet de Norsk Speidergutt-Forbund våren 1911. Seinere på året besøkte BP Norge, og her ga han uttrykk for at det var dette forbundet og ikke Norske Gutters Speiderkorps som hadde tolket hans speiderideer mest riktig. Resultatet ble at sistnevnte i 1912 nedla sin organisasjon.

Christian Dons

Hans Møller Gasmann

Stifterne av Norsk Speidergutt-forbund.

Speiderideene ble etter hvert kjent gjennom norsk presse, og inspirert av BPs ”Scouting for Boys” ble det dannet spontane speiderpatruljer mange steder i landet, men de hadde som oftest ikke lange levetiden. Noe organisert speiderarbeid kom ikke i stand før det tidligere idrettsforbundet, Centralforeningen for utbredelse af idræt, startet speidertropper i tilknytning til idrettslagene. I 1910 ble disse troppene organisert innen Norske Gutters Speiderkorps (NGSK). Det var likevel ikke denne organisasjonen som ble grunnlaget for Norsk Speidergutt-Forbund (NSF). Æren for det tilfaller to Kristiania-gutter, Chr. Dons og Hans Møller Gasmann. De mente at NGSK brøt med BPs idegrunnlag på viktige punkter. Når både patruljesystemet og det

Dons ble nå formann og Møller Gasmann viseformann i det nye speidergutt-forbundet. Pågangen av tropper som ønsket å melde seg inn, ble etter hvert stor, og det ble en krevende oppgave å holde kontakt med alle. Viktig var det derfor at Speideren utkom allerede fra 1912. Her ble det gitt meldinger om intern utvikling, instruksjon i praktiske oppgaver og tolking av ideologisk stoff. Speidergutt-boka som bygde på ”Scouting for boys” kom også ut i 1912, og tre år etter ble Speidersangboka utgitt. Gjennom Speiderbønnen som Møller-Gasmann skrev, ble den kristne grunntanken en Den første speiderguttboka, 1915.

6

7


viktig del av speideridealene. Speiderbønnen synges til avslutning ved alle speidermøter og arrangementer, og lederen følger opp med valgspråket ”Vær beredt”, hvorpå speiderne hilser tilbake med tre fingre til pannen: ”Alltid beredt”. De tre fingre symboliserer speiderløftet, og de to fingrene som danner en ring, symboliserer det internasjonale fellesskap. Speiderbønnen: Kjære Far i høye himmel, hør mitt hjertes stille bønn: Hvor jeg er i verdens vrimmel, la meg ferdes som din sønn. La meg leve deg til ære, hedre Norge, far og mor. Andre folk til nytte være. Lyde Speiderlovens ord.

DEBATT OM SPEIDINGENS INNHOLD De første speiderårene var en urolig tid i Europa, og kanskje derfor fikk speiderbevegelsen en nesten eksplosiv vekst. Mange satte pris på det internasjonale samarbeidet, mens andre roste oppdragerprinsippene, det personlige initiativet og det positive forholdet til natur og medmennesker. Men selvsagt hevet det seg også kritiske røster, både saklige og usaklige. Kritikken var rettet mot autoritetsdyrking, gudsfrykt, militarisme og uniformstvang. Noen av innvendingene bygde på misforståelser og manglende

8

kunnskaper om BP. Siden Baden-Powell var yrkesmilitær, er det kanskje ikke så rart at mange forbinder speiderdrakten med noe militært, men intensjonen var å utjevne de store sosiale forskjellene ved å la alle bære samme drakt. For hundre år siden sto kristendommen sterkt i Norge, og var viktig i all oppdragelse. Det var derfor naturlig at speiderbevegelsen fikk et kristent verdigrunnlag. At den kristne profilen ble enda tydeligere enn i mange andre europeiske land, skyldtes en av stifterne, den seinere speidersjefen H. Møller Gasmann. Som teolog og kristen var han hovedarkitekten bak speidingens verdigrunnlag og rutinene under møter og på leirer.

tere verdigrunnlag og praktisk innhold helt åpent, men speidingen rundt i distriktene hadde i første omgang en praktisk utfordring. Verdigrunnlaget var et viktig bakteppe, men ikke noe man diskuterte til daglig. Man var mest opptatt av å rekruttere til speiderpatruljer, komme seg ut i skog og mark og skolere hverandre i praktiske speideroppgaver. I de første årene manglet ofte voksne ledere, og ingen hadde erfaring. Å skaffe penger til utstyr og egnede lokaler kunne være krevende, og da sier det seg selv at speidingen fikk nokså ulik karakter fra sted til sted.

Det kristne innslaget i speidingen har gjennom årene skapt mange diskusjoner, ikke minst i seinere år. Endringer har skjedd, og i dagens speiderløfte står det at du skal være ”åpen for Gud”, mens du for 100 år siden skulle ”gjøre din plikt mot Gud og fedrelandet”. Barns forhold til voksne var også helt annerledes i speidingens barndom. Prinsippene for oppdragelse var mer autoritære, og få reagerte på at disiplin og lydighet var en del av speiderloven. I dagens samfunn gir begrep som medbestemmelse og ansvar bedre uttrykk for de prinsipper man arbeider etter i tropp og patrulje. I takt med samfunnsutviklingen har det vært et sunnhetstegn at man innen speiderbevegelsen har kunnet disku-

9


DEL 2

Guttespeiding 1915 – 1978

1. Hønefoss Speidertropp 1915 - 1921

HISTORISKE GLIMT AV HØNEFOSS ANNO 1915 Hvordan var det å vokse opp i Hønefoss for 100 år siden? En del faktaopplysninger forteller om det miljøet som de første speiderne vokste opp i: • Hønefoss var egen kommune: Grenset mot Bergens banen i nord og Sundbrua i sør. Utover på 1900-tallet blir Søndre Torv og sørsida sentrum i byen. Hønefoss jernbanestasjon og Schjongstangen lå til eksempel utenfor byen. • Innbyggertallet var ca. 2750 (Ved bydannelsen i 1852 var det ca. 800). • Hønefoss bru som hadde trefortau - strakte seg fra Nordre Torv fram til Fossveien. Det sørligste fosseløpet, Veslefossen, gikk parallelt med Fossveien. • Politikk: De borgerlige partiene Høyre og Venstre hadde den politiske makten i byen, men de sosialistiske partiene var på sterk frammarsj. • Industri: Hønefoss Bruk (tresliperi og sagbruk) var den største arbeidsplassen i Hønefoss. Hønefoss bryggeri og Hønefoss teglverk (Norderhov) ga også mange arbeidsplasser, og etter hvert som elektrisiteten kom, ga det grunnlag for mange nye bedrifter. • Kommunikasjoner: Jernbanen hadde kommet,

Randsfjordbanen i 1868 og Bergensbanen i 1909. Bare de rikeste hadde biler, og bussruter hadde så vidt startet. • Boforhold: Sammenliknet med dagens standard var boforholdene ganske elendige. De fleste familier hadde mange barn og bodde i små leiligheter uten strøm. Utedo var det vanlige, mens vannklosett bare var installert hos de som hadde god råd. • Skoler: Byen fikk nytt skolebygg da Hønefoss folkeskole ble bygd i 1891. ”Hønefoss kommunale middelskole” ble startet i 1884. Middelskolen var 4-årig, og elevene var fra 11 – 15 år. Fra 1909 eksisterte ”Hønefoss tekniske aftenskole”. Gymnaset kom i 1920. • Sykdom: Det forekom små epidemier av kopper, difteri, skarlagensfeber og nervefeber. Folk som var smittet med tuberkulose, ble innlagt til forpleining på Trygstad sanatorium. Det fantes ikke antibiotika den gangen. • Tilbud for barn og ungdom: Organisert idrett var kom met i gang. I 1911 ble ”Livbanen” anlagt til bruk for fridrett, fotball og skøyter. I 1910 dannet Hønefoss Folkeskole guttemusikk-korps. Det eksisterte flere avholdsforeninger, kristelig ungdomsforening og søndagsskoler.

Bilde fra Hønefoss: Bybrua over Veslefossen, Søndre Torg i front.

10

11


Tiden rundt 1915 var preget av økonomisk framgang, og selv om det var tydelige klasseforskjeller, var det få fattige i byen. For barn og unge var Hønefoss en trygg by å bo i, og ungdomstilbudene, særlig for gutter, hadde økt de seinere årene. Dannelsen av speidertroppen i Hønefoss betydde et nytt tilbud for gutter. 1915: 1. HØNEFOSS SPEIDERTROPP BLIR STIFTET Den første som praktiserte speiding i Hønefoss, var trolig Alf Rasmussen. Han bodde på Eikli gård, og sammen med oslospeideren Erling Stai, som var på sommerbesøk, dannet de i 1913 Oterpatruljen. Da skolen begynte om høsten, ble imidlertid patruljen oppløst.

60 år seinere har A. Arhus skrevet om denne minnerike dagen: ”Nå ble vi bedt om å flytte over til bordet som var dekket. Der var det småkaker – mange sorter – og enda var det lenge siden jul! …. Verre ble det da det ble servert te! Jeg hadde meg bekjent ikke drukket te før. Det så imidlertid ut til at Alf var på hjemmebane, så jeg fulgte opp hans framgangsmåte så godt jeg kunne”. Så udramatisk skjedde altså stiftelsen. Rundt et tebord ble 1. Hønefoss Speidertropp stiftet - og Ragnvald Iversen lovte å stille seg i spissen for troppen. Tidspunkt for troppsmøte ble fastsatt, og innen den tid måtte de to nye patruljeførerne

Neste sommer startet de på nytt, og nå kom også nye gutter med. Arthur H. Aarhus ble leder av Ørnepatruljen, men da skolen begynte på høsten, var de like langt. Problemet var å finne en voksen leder, og det viste seg vanskelig. En kort stund var typograf Thorleif Ruud inne i bildet, men på høsten sto de igjen uten leder.

12

PORTRETT AV RAGNVALD IVERSEN Ragnvald Iversen (1882-1960) var fra Tromsø. Artium fra 1899, språklig-historisk embedseksamen fra 1910 med norsk hovedfag. Tilsatt som overlærer ved Hønefoss Middelskole fra 1913. Doktorgrad fra 1921 med avhandlingen Bokmål og talemål i Norge 1560-1630. Professor ved Norges Lærerhøyskole fra 1922. Stiftet 1. Hønefoss Speidertropp i 1915. Valgt inn i revisjonskomiteen i Norges Speidergutt-Forbund i 1917, forbundsstyret fra 1919. Visespeidersjef i Norge fra 1921 - 1945.

Denne gangen ville de ikke gi seg, og i noen uker på ettervinteren 1915 fikk de metodistprest Elvigen til å lede speideraktiviteter på Benterud, men heller ikke dette varte. Både Alf Rasmussen og den to år yngre Arthur Aarhus var elever på Hønefoss Middelskole, og førstnevnte henvendte seg nå til skolebestyrer Lorentzen som lovte å hjelpe dem. Det tok ikke lang tid før de to guttene ble invitert hjem til overlærer Ragnvald Iversen som bodde i Blomsgate.

skaffe troppsflagg og gutter til patruljene. ”Alf råkjørte til Glassmagasinet og kjøpte troppsflagget. Jeg tok runden. Da kvelden kom, var vi 11 gutter…..Dette skjedde den 27. april 1915”. Den formelle godkjennelsen kom på plass da troppen ble innmeldt i Norsk Speidergutt-forbund.

Ragnvald Iversen, troppens stifter. Troppsfører 1915-1921.

DET FØRSTE ÅRET Nå som våren var kommet, kunne de holde møtene utendørs, og av Norderhov Sogneselskap hadde speiderne fått lov til å disponere hele utstillingsplassen på Benterud. Til nå hadde Rasmussen og Aarhus ledet hver sin patrulje, men siden det kom til mange nye gutter, ble troppens tredje patrulje, Ulv, dannet. Allerede 17. mai sto speiderne fram for offentligheten ved å marsjere under eget flagg i spissen for barnetoget, og ved talerstolen sto de flaggvakt. Ragnvald Iversen brukte enhver anledning til å gjøre speidersaken kjent. Under IF Livs turnstevne på Benterud hadde han fått forbundssekretær Edvard Eckhoff og 5. Oslo tropp til å besøke Hønefoss for å holde oppvisning i teltslagning, behandling av sårede m.v.

Han var en markant personlighet med stor arbeidskraft, og hans speiderpublikasjoner var svært viktige i speidingens pionertid. Nevnes kan Hvad er speidersaken? (1919), Troppsføreren (1926) og Fører-ABC (1929). Forbundsropet og den kjente speidersangen ”Speiderbror, her er min hånd,…” er også skrevet av R. Iversen.

Troppsføreren utfordret i juli speiderguttene til en krevende 6 dagers tur: Tog til Roa, vandring gjennom skogs-åsene til Hurdal, videre langs veien til Eidsvoll. Deretter med ”Skibladner” til Hamar, igjen over Mjøsa til Gjøvik. Den siste lange vandringen gikk fram til Fluberg før toget brakte guttene tilbake til Hønefoss. Totalt tilbakela de 90 km til fots, alle overnattinger foregikk i telt (utlånt av Militæretaten) og guttene tilberedte all maten selv. At R. Iversen hadde høye speiderambisjoner, beviser vel denne turen!

Han gjennomgikk Gilwell, speidernes høyeste lederutdanning, og ble senere sentral i opplæring av ledere. Faktisk henvises det i dagens lederopplæring fortsatt til hans bøker. For sin speiderinnsats ble han tildelt Den hvite lilje og Sølvulven (1924). Kongens Fortjenestemedalje i gull (1936).

Til å begynne med ble det bare holdt troppsmøter. Tanken til Iversen var nok å gi alle guttene solid speideropplæring slik at patruljene i neste omgang hadde en kunnskapsbase å øse av. På en måte ble troppsmøtene nesten som patruljeførerkurs.

13


1. Hønefoss Speidertropp 1916. Bakerst fv. Steinar Steinhamar, Trygve Søberg, Sveinung Jørgensen, Erik Nøkleby, Strand, Erling Christensen, Ove Lund, Helge Runer, Arthur Aarseth. Annen rekke bakfra. Oddvar Grønlie, Arne Nøkleby, Tandberg, Pleym, Søberg, Birger Østby, Julius Braathen, Kristian Hefte. Tredje rekke bakfra. Ukjent, ukjent, Reidar Ellefsen, troppsfører Ragnvald Iversen. Arne Frøyshov, Gunnar Søberg, Bjarne Rastad, Hjardar Bakke. Første rekke. Rolf Myhre, ukjent, tvillingene Amundsen, Rolf Bech Hansen.

RAGNVALD IVERSENS VISJONÆRE LEDELSE Speidertroppen på leir/utmarsj til Eidsvoll 1915. Lederen er R. Iversen.

Troppsføreren var selv til stede på alle arrangementer, og for guttene virket det som alle hans private gjøremål vek plassen for speiderarbeidet. Sommersesongen ble avsluttet med overnattingstur til Veme. Etter nyttår flyttet troppen møtene sine til sangsalen på Middelskolen. Tross manglende utstyr ble det jobbet målrettet, og som en indikator på hvor man sto, ble det arrangert konkurranser, både individuelle og patruljekonkurranser. Den beste patruljen ble kåret til flaggpatrulje, en tittel som er brukt like opp til i dag.

14

Speidersangboka kom i 1915, og sang og underholdning ble viktige innslag på møtene. Mange kastet seg også over dyktighetsmerkene. I april utkom det første nummeret av troppens håndskrevne avis, med det litt uoriginale navnet ”Vær beredt”. Her var reportasjer, fortellinger, tegninger og vitser. Med noen pauser fortsatte det fram til krigen. Da troppen rundet ett år, ble de 25 guttene samlet til en parade hvor speiderløftet ble fornyet.

Som lærer hadde Ragnvald Iversen en naturlige autoritet, men det vellykte troppsarbeidet skyldtes først og fremst hans speiderkunnskaper. Han nøyde seg ikke med Speidergutt-boka. Siden han var engelskkyndig, leste han all originallitteraturen. Disse studiene førte til at han selv begynte å utgi speiderbøker fra 1919. Iversen lot aldri noen anledning gå fra seg til å spre speiderbudskapet blant folk i byen. Der troppen deltok på større og mindre tilstelninger, kåserte han om speidersaken. Under speiderbasaren i 1919 var en av programpostene: ”Kort Foredrag av Overlærer Iversen”. Dette

foredraget sto gjengitt i Ringerikes Blad og var på ca. 10 trykte boksider! Her redegjør han grundig for bevegelsens mål, som han splitter i fire deler: En praktisk, fysisk, moralsk og religiøs del. Kort oppsummert sier han: Alle kan lære speiderferdigheter, men det kreves iherdighet. På møter, turer og leirer må det trenes i praktiske ferdigheter, og i konkurranser får man vist hva man kan. Fysikken utvikles på turer, men det er også viktig å være allsidig og trene seg opp i forskjellige idretter. Vanskeligst er det å nå de moralske og religiøse målene, og det lærer man bare gjennom speideroppdragelsen i

15


samspill med eldre og yngre speiderkamerater. Ragnvald Iversen ga uttrykk for at speidingen var alle andre foreninger overlegen, for her smelter alle ulike aktiviteter sammen til et stort hele - ”til en fast sammensveiset og inderlig forbundet harmonisk enhet”. MØTER OG KONKURRANSER Etter hvert kom patruljearbeidet i bedre gjenge, men det var vanskelig å finne gode møtesteder. I sommerhalvåret kunne man treffes utendørs, men på vinteren ble det verre. Løsningen kunne bli gutterommet til patruljefør-

Vinterkonkurransen i 1918. Transport med skikjelke.

16

eren, men i trangbodde leiligheter var ikke det alltid like greit. Derfor var det praktisk at patruljene ikke skulle bestå av mer enn 8 gutter, herav en patruljefører og en assistent. Ferdighetsnivået i patruljene ble etter hvert høyt, og dette skyldtes ikke minst den skoleringen patruljeførerne fikk gjennom jevnlige patruljeførerråd. Men det ble også holdt patruljeførerkurs på opptil tre måneders varighet som ble avsluttet med lange fotturer eller overnatting på private hytter. Et av de feltene det ble satset hardt på, var dyktighetsmerker. Her rekvirerte Iversen profesjonell hjelp fra lærere og andre. De holdt kurs i bl.a. karttegning, sying, koking og sanitet. Resultatet ble at mange tok dyktighetsmerker og kunne bære den gulgrønne 6-merkesnora. Mangfoldet av konkurranser har hele tiden vært et kjennemerke på speidingen. De fleste konkurransene var lekbetonte og uformelle og kan betraktes et middel til å nå et høyere ferdighetsnivå. Likevel var det skarp konkurranse om å bli troppens flaggpatrulje eller vinne enkeltmannskonkurransen. Øvelsesutvalget fra speidingens første år er forbausende likt dagens aktiviteter. Sporløp, klatring, livline-kasting, avstandsbedømmelse, knuter og ”Kims lek” gikk igjen i enkeltmannskonkurransene. Patruljeøvelsene krevde flere deltakere, og blant gjengangerne var stafettløp, meldingsløp, oppliving, semafor, teltslagning, ildsted, skikjelke, sykkelbåre, spjelking og orienteringsløp.


HØNEFOSS SPEIDERGRUPPES LEDELSE FRA 1998 TIL 2015 Hønefoss speidergruppe har hatt 4 gruppeledere siden starten: 1998-2002: May Jorun Hæhre Støa 2002-2008: Helge Ottesen 2008-2014: Anders Nordby 2014 : Christian Hagen I 2015 har gruppestyret denne sammensetningen: Leder: Christian Hagen Nestleder: Ann Katrin Fowler Frog Styremedlem: Lenny Moholt Styremedlem: Øivind Andreassen Styremedlem: Atle Askildsrud Troppsleder er Lars Helge Teigen og flokkleder er Ann Katrin Fowler Frog. I disse årene er det også mange andre som har gjort en kjempejobb. Nevnes må Åse Skagnæs som satt som kretsleder, troppsleder og småspeiderleder fram til 2014 og Hege K. Myhre som satt i gruppestyret de fleste årene fram til 2013 og var leder i tropp og flokk. Disse to er presentert et annet sted i boka. Ole-Jørgen Førde har fått speidingen inn med morsmelka, og har hatt lederjobber i hele sitt voksne speiderliv.

Christian Hagen er gruppeleder i jubileumsåret.

Christian Hagen, f. 1988 Utdannet maskiningeniør Gruppeleder fra 2014Startet som småspeider i 1996. Den første leiren var kretsleiren i Seljord 1999. Diverse kurs på gruppe- og kretsnivå. Fullførte lederutdanningen i 2014. I gruppestyret fra 2009 Småspeiderleder i 2011

289


senter for Hønefoss-speiderne. Her har det blitt holdt kurs og samlinger, og seinest etter jubileumsfeiringen på Petersøya ble det invitert til middag og evaluering av arrangementet. Speiderne har også fått anledning til å oppbevare utstyr på gården, bl.a. kanoene og båten. Likeså har mangt et byggeprosjekt blitt testet ut på gården. Uten støtte fra familien hadde ikke dette gått, og til all lykke for han selv og Hønefoss-speiderne fant han seg kone i speideren. Etter at barna ble større, har Mette engasjert seg som leder i Hønefoss speidergruppe. Ole-Jørgen Førde er «alltid beredt», en viktig brikke i gruppe- og kretsarbeidet.

Ole-Jørgen Førde (1981-) 1987: Begynte som småspeider 1998-1999: Trenerkurs 1-3, kanokurs 2008-2009: Ledertrenerkurset 1997-2004: Småspeiderleder 2004 – i dag: Troppsfunksjoner 2002-2008: Gruppestyret Hønefoss speidergruppe 2008-2014: Styremedlem i Øvre Buskerud krets 2008-til i dag: Kasserer i Øvre Buskerud krets 2014: Visekretsleder i Øvre Buskerud krets

Det siste vervet var som troppsleder fram til jubileumsfeiringen. At barna også er fenget av speidingen, skaper ekstra nærhet i familien. I 2015 var til eksempel Trond Anders deltaker på jamboreen i Japan og Sigrid er heller ikke mindre interessert. STERKE SPEIDERBÅND At speidersamværet skaper vennskap, er velkjent, men derfra kan veien være kort til enda dypere følelser, noe ekteskapet mellom Anders og Mette vitner om. Men de er ikke alene i Hønefoss speidergruppe. Som jevnaldrende rovere ble Helge Ottesen og Hege K. Myhre kjærester. I dag er de gift og har to små barn. Nå har de en liten pause fra lederoppgaver mens de bygger hus. Dagens lederduo i Hønefoss speidergruppe, Christian Hagen og Ann Katrin Fowler Frog, har funnet hverandre i ledermiljøet, og er i dag samboere.

SPEIDER-OASEN PÅ NORDBY GÅRD Anders Nordby har vært speiderleder siden midt på 1980-tallet, og med årene har Nordby gård blitt et ressurs-

290

Speiderfamilien Nordby. Fv, Anders, Sigrid, Trond Anders, Mette.

Christian og Ann Katrin på troppstur. Rughaug 2012

Helge Ottesen og Hege Myhre giftet seg i 2011. Speiderne paraderte.

291


VISJONER MOT 2015

endte opp med to hovedarrangementer: En speiderpresentasjon på «Slottet» den 27. april og jubileumsfeiring på Petersøya den 12. august. At disse ble vellykket, viser bildekavalkaden fra jubileumsåret.

Jubileumsåret 2015 presentert gjennom bilder Året startet med nyttårsfeiring på Rughaug.

Arrangementsstaben for Petersøya 2015. Foran fv. Christian Hagen, Helge Ottesen, (Sigrid Nordby), Lenny Moholdt, (Bertine Jensen) Bak fv. Nils Petter Rolund, Anders Nordby, Renate Magnussen, Tosif Abbas, Ann Kathrin Fowler Frog, Anne Cathrine Teigen, Trond Anders Nordby, Mette Nordby, Gun Helen Foslien, Ole Johan Rasch, Ole-Jørgen Førde, Rønnaug Nordby (bak), Lars Helge Teigen, Nina Bjella Hansen.

Forsida av boka.

Da Anders Nordby overtok som gruppeleder i 2008, begynte planleggingen mot 2015. Det ble satt fokus på speiding langs elver og vann, bedre ledermiljø og økt medlemsvekst.

Av andre planer som ble realisert, var utgivelse av en jubileumsbok, 100 år med speiding i Hønefoss. Sommeren 2014 ble en bokkomite bestående av Anders Nordby, Per Harald Bratvold og Ivar Blystad nedsatt, og som forfattere ble May Jorun Hæhre Støa og Per H. Stubbraaten engasjert.

Alle så at 100-års jubileet var en gylden mulighet til å markedsføre speidingen, og den konkrete planleggingen

Med økonomisk støtte fra Hønefoss Sparebank og Løvdokkens fond ble boka ferdigtrykt i november 2015.

292

Øverst fv. Tor Gunnar Fuglesang, Tosif Abbas, Jon Martin Fuglesang, Anders Nordby, Ole-Johan Rasch, Simen Walbækken Tangen, Lars Helge Teigen. Nederst fv. Trond Anders Nordby, Andreas Røste, Aslak Moholdt, Jakob Engesvik, Sondre Moholdt, Tuva Moholdt.

293


På stiftelsesdagen den 27. april feiret Hønefoss speidergruppe 100-årsdagen på «Slottet» Jubileumsfeiringen ble markert med flaggheising og servering. Stiftelsesdagen var speidernes viktigste dag i de første 50 årene.

17. mai er en viktig dag for speiderne. I år var det 70 år siden krigen sluttet

Vellykket sommerleir i Eidsfjord

17. maitoget 2015. Speiderne paraderte første gang i 17. maitoget i 1915.

Kretsleiren i Eidsfjord. Lederne steker lapper. Fv. Nina Bjella Hansen og Ann Kathrin Fowler Frog.

Feiringen på “Slottet”.

Gruppeleder Christian Hagen mottar sjekk fra varaordfører Runar Johansen.

Speidere møtte fulltallig fram til jubileumsdagen 27. april 2015.

294

Jubilanter foran lavoen på “Slottet”. Fv. Ole-Jørgen Førde, Christian Hagen, Lars Helge Teigen, Jacob Engesvik og Camilla Heggelien Aasheim.

Turid Thengs blir servert bursdagskake av Ingrid Foslien og Nikolai Solli.

Flaggheising i Nordre park på 17. mai 2015. Tidligere på morgenen hadde speiderne deltatt i reveljen sammen med Ungdomskorpset og heist flaggene på bybrua, en tradisjon som startet under byjubileet i 1952. Minnemarkeringen 17. mai 2015. Per H. Stubbraaten holder minnetalen, flankert av speiderne Tuva Moholdt og Tosif Abbas. Speiderne har i alle år siden 1948 stått parade ved minnebautaen over de falne under 2. verdenskrig.

Rafting på kretsleiren i Eidsfjord.

Haiken under kretsleiren i Eidsfjord. Alvilde Martinsen og Tosif Abbas.

295


Opptrapping mot jubileet på Petersøya

Ringeriksdagen på Søndre Torg 2015. Speiderne reklamerer for jubileet på Petersøya.

Petersøya med mange aktivitetstilbud.

Svampskyting.

Speiderjubileet på Petersøya den 12. september

Petersøya. Den imponerende karusellen.

296

Kassestabling var en utfordring.

En spennende utfordring for barn.

Leirområdet med tilbud om grilling. Speiderne overnattet i telt fra lørdag til søndag. Foran står flokkleder Ann Kathrin Fowler Frog.

297


OPPSUMMERING Speidingen har endret seg mer gjennom de siste 50 årene enn de første 50. Organisatorisk har Norsk Speiderguttforbund og Norges Speiderpikeforbund slått seg sammen til ett forbund, Norges Speiderforbund. Antall speidere er halvert fra 1965 til dagens tall på under 20 000.

Sigrid Nordby synger.

Hønefoss speidergruppe har gjennomgått den samme utviklingen som andre steder i landet. Oppslutningen har gått litt i bølgedaler, men i dag har speidingen vind i seilene, og det er nå registrert i overkant av 80 speidere. Overgangen til en speidergruppe i 1998 var uproblematisk, men noe heftigere var diskusjonen om hvilket av speiderhusene som skulle avhendes siden det var for dyrt å beholde begge. Resultatet ble at «Slottet» ble påbygd, og i dag står vi foran enda et nytt byggetrinn som vil lette speiderarbeidet betraktelig. Gutter og jenter i samme patrulje kom på 1980-tallet og føles i dag helt naturlig. Muligens har det gjort speidingen mindre fysisk enn guttespeidingen, men til gjengjeld har omsorgen for hverandre blitt mer tydelig. Verdigrunnlaget har endret seg i takt med samfunnets verdsliggjøring og kristendommens likestilling med andre religioner. I speiderløftet lover du ikke lenger å «tjene Gud», men å være «åpen for Gud». På sentralt hold drøftes i dag nye formuleringer i speiderløftet og speiderloven.

Serveringsteltet på Petersøya.

298

Anders Nordby får «Konglens fortjenestemedalje» av leirbålssjef Jonas Rønning. I bakgrunnen står musikkansvarlig Jørn Atle Hæhre Støa.

Også Hønefoss speidergruppe er påvirket av verdidiskusjonene i samfunnet og har redusert sine tilstelninger

med religiøst innhold. På St. Georgsdagen, hvor speiderløftet blir fornyet, er det frivillig frammøte, og lysmessen og Solbudagen med gudstjeneste eksisterer heller ikke lenger. Speiderne har lenge praktisert sin egen verdirelaterte andakt, kalt Scouts Own, som et alternativ til den tradisjonelle gudstjenesten, og den blir brukt både på leirer og større arrangementer. I en tid med stort kulturelt og religiøst mangfold er det å håpe at speiderne kan enes om et felles verdigrunnlag. Men på alle andre områder er speidingen bemerkelsesverdig uforandret. Speiderne er oppsatt på å følge speidermetoden, Baden-Powells pedagogiske opplæring for speidere. Sentralt i denne tenkningen er patruljesystemet hvor de yngre lærer av de eldre. I Hønefoss jobbes det mye med å få patruljene til å fungere, tross stort aldersspenn. Resultatet har blitt flere patruljeturer, seirer i kretsbannerkonkurransen og gode NM-plasseringer. Samfunnsansvar vektlegges på samme måte som tidligere, mens friluftslivet kanskje nå som før blir betraktet som den aller viktigste delen av speidingen. Det virker også som de praktiske speiderferdighetene, som f.eks. pionerarbeid, står på et høyere nivå i dag enn tidligere. Mye tyder på at prinsippet «Learning by doing» tas på alvor. I jubileumsåret 2015 har speiderne fått vise hva de står for, og i dag vet folk flest hvor «Slottet» ligger og hva som skjer der. Håpet er at enda flere søker dit i årene framover, for speidingen har mer å tilby enn noen gang.

299


1. Hønefoss St. Georgs Gilde St. Georgs Gildene er en internasjonal bevegelse som bygger på samme verdier som speidersaken. I Norge ble det første gildet stiftet i 1952, og i dag er det ca. 1700 medlemmer. St. Georgs Gildene har nær kontakt med Norges speiderforbund, men er ikke tilsluttet forbundet. 1.Hønefoss St. Georgs Gilde ble stiftet 13.mai 1980, etter initiativ og forarbeid av Ulf H. Stubbraaten. Dessverre gikk han bort kort tid før stiftelsesdagen. Hans D. Fjeld ble den første gildemesteren i Hønefoss. 1.Hønefoss St. Georgs Gilde har to hovedmålsettinger: 1) Gi aktiv støtte til speiderarbeidet i Hønefoss. 2) Skape et miljø hvor det enkelte medlem føler nær tilknytning til speiderbevegelsen, dens mål og idealer. Gildets første store oppgave var å arrangere et stort bil-lotteri for skaffe midler til restaurering/tilbygg av Solbuhyttene i 1980. Seinere har Gildet skjenket leirutstyr og viktig sikkerhetsutstyr til speiderne, og i 2010 ga de penger til en glassfiberbåt. Gruppa har skaffet midler gjennom skogplanting, bingo og annet dugnadsarbeid. Blant gildemedlemmene er det mange med teknisk kunnskap og praktiske ferdigheter, og de har gjort en stor dugnadsinnsats til beste for speiderne i Hønefoss. På «Slottet» og Solbuhyttene har gildemedlemmene bidradd i det praktiske vedlikeholdet med beising o.a., og de har deltatt på årlige veddugnader. Gildemedlemmer har også vært med i arrangementskomiteer for jubileer, og de har stilt opp som post-

300

mannskap og medarrangør for mange speiderkonkurranser. Blant Gildets medlemmer er det både tidligere og aktive speiderledere, og kontakten med speidergruppa har hele tiden vært god. I 2015 er det 18 medlemmer, og gildemester er p.t. Gro Helen Førde. Møtene holdes som regel på «Slottet» en gang i måneden. Det har i årenes løp blitt arrangert mange turer, utflukter og bedriftsbesøk. 1.Hønefoss St. Georgs Gilde har et trivelig miljø. Medlemmene er opptatt av å holde speidertradisjonene levende, og gjennom sin virksomhet er de gode ambassadører for speidersaken i distriktet.

Gave fra 1. Hønefoss St. Georgs Gilde til speiderne i Hønefoss.

Gildemedlemmer planter skog til inntekt for speiderne.

Hønefoss by i dag • Befolkning: I dag er det et politisk mål å få til ny fortetting av sentrum, bl.a. gjennom bygging av boligblokker. Det er en større andel eldre enn yngre som nå bosetter seg i sentrum. • Handel: Kjøpesentrene i Hønefoss har forandret folks handlevaner. Mer arealkrevende bedrifter som bilforretninger og byggevarefirmaer er trukket ut av sentrum. • Industri: I dag er det bare forretninger, servicebedrifter, skoler, idrettsanlegg og kontorer tilbake i sentrum. Store hjørnesteinsbedrifter som Follum er borte, og militærmoene rundt byen er nedlagt. Her er det skapt nye arbeidsplasser gjennom etablering av småindustri. • Samferdsel: Området rundt Søndre torv har blitt bilfritt, og trafikken sluses gjennom en hovedåre. For å bedre trafikkavviklingen er det satt opp trafikklys, og nå anlegges det rundkjøringer. Gode sykkel- og gangveier mangler fortsatt mange steder i byen. • Politikk: Arbeiderpartiet er det største partiet og har ordføreren. Kommunen har lenge hatt svak økonomi, og en viktig årsak til samarbeidet med Høyre, Venstre og Kr.f. har vært å få Ringerike kommune ut av Robek-lista. • Skoler: Det skjer en sentralisering i hele kommunen, og en ny stor barneskole er planlagt syd i byen. Hønefoss videregående skole kunne i 2015 ta i bruk et nytt flott skolebygg. • Kultur: Et stort mangfold av tilbud er etablert i seinere år. Her kan nevnes ny kino, nytt bibliotek og revy- og musikktilbud.

• Fritidstilbud for unge: Det er treningstilbud i de aller fleste idretter og stor oppslutning blant de yngste. En hovedgrunn er alle de nye idrettshallene. Fotballen er uten tvil den dominerende idretten i kommunen. Like lett er det ikke å få oppslutning om tradisjonelle aktiviteter som musikk-korps og speideren. Mye av årsaken er at mange unge bruker tid på private aktiviteter som sosiale medier. • Helse: Levealderen har økt, mye takket være sunnere levevaner. De nye treningssentrene brukes av mange eldre, og turer i grønne nærområder har også blitt populært. • Miljø: I løpet av de siste 50 årene har folk blitt mer urbane og benytter byen mer enn før. Hønefoss sentrum har blitt triveligere med nye spisesteder og kaffebarer. Vi kan takke våre nye landsmenn for at de har brakt oss en mer variert matkultur.

Fra Søndre Torg.

301


Foto

Kilder og litteratur

Bilder del 1,2,3 og 9

Del 1,2,3 og 9

• Arkivalbum fra de første 15 årene • Kjell Fodnæss` album, utlånt av Per Fodnæss. • Etterlatte bilder fra Harald Løvdokken. • Bilder etter Arvid Blystad. • Bilder fra hyttebøker på Solbu og Åsahytta. De fleste er tatt av Nicken Dølerud. • Diverse arkivbilder (ukjent fotograf ) fra «Sottet». • Bilder og slides lånt av Reidar og Lillan Aslaksrud, Tov Tinnbo, Anne Berit Filseth, Vesla Fjeld, Odd Tore Saugerud, Ola Enger, Lars Strøm, Torleiv Aschim, Bjørn Sørum, Ole Chr. Englund, Hans Bergan, Håkon Kvile, Maren Andersen, Kjell Ove Orderud, Hans A. Østlund, Tom Ellefsen, Petter Bollingmo, Truls Oppen, Per Harald Bratvold, Endre Erlandsen, Rolf Otterbech, Mona Grenne, Øivind Andreassen, Ragnvald Lien, Else Marie Abelgaard, Inger Anne Sudgarden, Lars Søyland, Gro Helen Førde, Ole Jørgen Førde, Jan Espen Kruse, Ingvar Ellingsen, Jorun Evenstuen, Inge Dølerud, Knut Kjøpstad, May Jorun Hæhre Støa, Arild Støa, Hans Petter Hauge, Beisvåg, Ivar Blystad, Astrid Sørsdal Fodnæss, Marit Stubbraaten, Per H. Stubbraaten, Mette Nordby, Trond Anders Nordby, Steinar Moholdt, Åse Skagnæs, Pia Guldbrandsøy, Nina Bjella Hansen.

• • • • • • • • • • • • • • • •

Bilder del 4,5,6,7 og 8

Del 4,5,6,7 og 8

• Lise Hammer • Lena- Johanne Bisgaard • Lillann Aslaksrud • Jorunn Spiten Lie • Turid Thengs • Agnes Andersen • Mary Hæhre • May Jorun Hæhre Støa • Jørn Atle Hæhre Støa • Arild Støa • Turid Hansen • Anne Lise Ringlund • Anne Lise Hansen

302

• Anne Kristine (Annemor) Aslaksrud • Torunn Kihle Gulbrandsen • Berit Skovly • Bjørg Stubbraaten Johansen • Fotoalbum med leirbilder av Hønefoss III • Lysbilder fra Buskerud krets av N.S.P.F. • Hanne Cecilie Baug (Henriksen) • Odd Tore Saugerud • Roar Nyheim • Per Birger Lilja Bye Noen fotografer er ukjent.

• • • • • • • • • • • • •

Speiderboka, alle utgaver fram til siste utgave, 2010 Årsrapporter fra 1915-2008 (noen år mangler) Troppsjournaler for 1. Hønefoss speidertropp 1915-1945 Avdelings- og gruppejournaler 1945-1997 Rapporter, notater og referater fra 1998-2015 «30 år under liljebanneret». Fire artikler av Arthur H. Aarhus. 1946. «35 år under liljebanneret». Severin Syversen, Per Lien, Rolf Sukkestad. 1950. 1.Hønefoss speidertropp – Hønefoss avdeling 1915-1965. Ulf H. Stubbraaten, Per Torblå. «Speiding, Glimt fra 75 år». Odd Hopp, NSF (1982) Hyttebøker for Åsahytta og Solbu Hønefoss avdeling 1945-1967, historisk særoppgave, Øyvind Hoveid 1.Hønefoss Speidergruppe, Eiendommer (trykt hefte fra slutten av 1980-åra) Speiderhistorisk skrift nr.21 og 22, Samarbeid i norsk speiding 1907-2014 Hønefossboka 2002, Per Kveseth, Ingar Svensrud, Paul Aasnæss Med Hønefoss i sentrum, Jan Helge Østlund, 2002 Nettsteder: www.speiderbasen.no; www.speidermuseet.no; www.rugge.org,

«Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år» (utgitt 1946) Speiderboka (flere utgaver), lederhåndbøker, sangbøker og programbøker for enhetene Nettsiden til Norges speiderforbund Historikken fra «Speiderpikenes hus»/»Speiderhuset» 1958-2002, med utklipp, ordnet av Gun Engen Utklippsbok fra Lise Hammer «Speiderspalten» i Ringerikes Blad 1957 – 1978 Protokoller, årsmeldinger og -registreringer til forbund, krets, avdeling, grupper, enheter og foreldrelag Fotoalbum og utklippsbøker med tekst og bilder Hønefoss I er 30 år Jubileumshefter laget av to speiderjenter (navn ukjent) Utklipp fra Ringerikes Blad Leirhefter fra tropps-, avdelings-, krets-, og landsleirer Samtaler med eldre speidere/ledere/OG-medlemmer Fremtiden

303


Alltid beredt!

304

Jubileumsboka  
Jubileumsboka  
Advertisement