Page 1

ps!

RIKKE YDE TORDRUP

NOEN FORELDRE ENGASJERER SEG SÅ MYE AT LÆRERE OG PEDAGOGER OPPLEVER SEG MOTARBEIDET OG KRITISERT. SAMARBEIDET GÅR I LÅS – OG DET GÅR UTOVER BARNA.

Det får du svaret på i denne boken. Psykolog Rikke Yde Tordrup, har i 20 år undervist og gitt råd til lærere og pedagoger, og holdt foredrag om emnet. Boken kartlegger disse foreldrenes motivasjon, og viser med bakgrunn i Daniel N. Sterns utviklingspsykologi, hvordan atferden deres påvirker barna. Her er det mange eksempler og gode tips til hvordan en kan fremme et godt samarbeid og håndtere konflikter. Boken gir flere konkrete råd om hvordan skolen og foreldrene sammen kan støtte barna. MARKANTE FORELDRE er en faglig velfundert bok, forankret i praksis og formidlet knivskarpt med både hjertevarme og humor. Den viser nye veier og minner om at det i enhver voksenkonflikt finnes barn i klemme. Det er de voksnes ansvar å løse konflikter og skape gode rammer for barna – både faglig, sosialt, og i fellesskapet.

RIKKE YDE TORDRUP

MARKANTE FORELDRE henvender seg til lærere og pedagoger og andre faggrupper som har kontakt med foreldre.

| MARKANTE FORELDRE |

Hvem er de markante foreldrene? Hva driver dem? Hvilke konsekvenser får atferden deres for barnas utvikling? Hvordan kan lærere og pedagoger håndtere store krav og sterke følelser på en konstruktiv og profesjonell måte – også når det ligger konflikt i lufta?

Foreldre – både markante og ikke fullt så markante – kan få mye ut av å lese denne boken.

9

780201

379624

EN BOK TIL LÆRERE OG PEDAGOGER OM Å HÅNDTERE FORELDRE MED STORE KRAV OG STERKE FØLELSER

PSYKISK HELSE I SK OLEN

ps!


INNHOLD Forord 9 Innledning 10 DEL 1 MARKANTE FORELDRES MOTIVASJON 15 Curlingforeldre og tigerforeldre 16 En markant forelder blir til 22 Hvordan blir en markant forelder til? 26 Konkurransen om å være en god forelder 28 DEL 2 DE MARKANTE FORELDRES BARN 35 Altid øverst i hierarkiet 36 Utviklingspsykologi i småskolen 40 DET KROPPSLIGE SELVET 45 Manglende eller hypersensitive sanseoplevelser 46 Barn med lav utholdenhet - kjeder seg raskt 57 Overbeskyttet 48 KJERNESELVET 55 Selvhandling 56 Manglende selvhandling 56 Selvfølelse 59 Manglende regulering av følelser og impulser 60 Selvoppfatning 64 Selvrytme 67 Manglende struktur og utholdenhet i aktiviteter 68 SELVET MED ANDRE Manglende glede ved sosial kontakt Manglende perspektivtaking Manglende evne til å inngå i fellesskap Manglende evner i mentalisering (sosial tolkning)

6

73 74 76 78 82


DET VERBALE SELVET 87 Forhandlingsbarn 88 DET HISTORISKE OG IDENTITETSSKAPENDE SELVET Manglende sammenheng i egen historie Usikre i å ta valg

93 94 97

DEL 3 DET GODE SAMARBEIDET MED MARKANTE FORELDRE 101 Å møtes om felles interesser og behov 103 Å være medfølende når man blir provosert 105 Forberedelse av samarbeidet 110 Styring af individuelle foreldremøter 111 Styring af felles foreldremøter 115 Hva man ikke skal gøre, men som mange likevel gjør 119 DEL 4 KONFLIKTHÅNDTERING 123 Riktig eller forbilledlig? 125 Når samarbeidet går i stå 127 Pressehåndtering 131 Politisk innblanding 132 Avslutning og de store linjene 134 Takk 136 Litteraturliste 138

7


FORORD

Vi ringer kontaktlæreren når barnet vårt ikke har fått den rollen i teaterstykket som hun syns hun burde, eller hvis hun har fått plass ved siden av en klassekamerat hun ikke ønsker å sitte ved siden av. Vi ringer også når barnet vårt ikke kommer med på det laget han ville i den årlige skolefotballturneringen, eller dersom han er bedt om å gjøre en større innsats i kunst og håndverk. Vi prater lenge med lærerne og andre pedagoger ved avlevering og henting, og blir skuffa dersom det ikke er tid til å avgi rapport fra dagen. Vi undersøker gjerne barnehagens kokekar og tallerkener for ftalater og andre hormonforstyrrende stoffer. Vi deltar engasjert i foreningslivet rundt våre barn og klager omgående til klubbledelsen eller trenerne dersom vårt barns talent ikke blir sett og understøttet i det omfang vi mener det bør. Vi melder barna på ulike eliteprogrammer og forventer den beste service for de pengene og den tiden vi investerer i våre barns utvikling. Vi er individualister og mener at vi og våre barn ikke passer inn i eksisterende kategorier. Vi kan finne på å ringe til videregående skole og til og med universitetet eller arbeidsgivere dersom våre barn føler seg presset, og vi krever at det blir tatt individuelle hensyn, eller at barna våre får større utfordringer. Vi har et stort nettverk, og bruker det gjerne når vi opplever noe vi ikke synes er optimalt. Vi prater med hverandre, advarer og samarbeider. Vi er raskt på sosiale medier og går gjerne til politikere og presse. Vi skyr ingen midler og finner oss ikke i noe. Mange profesjonelle er redde for oss og med god grunn! Vi har ofte atskillige sykemeldinger av lærere og pedagoger på samvittigheten – mennesker som har hatt i oppgave å passe, utvikle eller undervise våre barn, og som vi har veid og funnet for lett. Vi er markante foreldre, og makten vår er stor.

9


INNLEDNING

Du sitter med en bok i hånden som det har tatt meg snart 20 år å samle mot til å skrive. Da min eldste sønn ennå lå i magen, holdt jeg for første gang foredraget De markante foreldrene – få styr på dem før de får styr på deg. Det var for en gruppe dagmammaer i Vest-Jylland. Foredraget gikk i all enkelthet ut på at jeg fortalte hvordan jeg – som et eksempel på en markant forelder – kunne finne på å oppføre meg overfor de profesjonelle som skulle ta vare på mitt barn. Noen av tilhørerne ble så rasende på meg at de forlot foredraget. Det var en voldsom opplevelse, særlig fordi det var en foredragsrekke som var forhåndsbestilt, så jeg skulle holde det ni ganger til med korte mellomrom. Dersom foredraget bare skulle holdes én gang, tror jeg at jeg aldri hadde turt å nærme meg temaet noensinne igjen. Men jeg måtte altså opp på hesten igjen, og foredraget begynte heldigvis gradvis å lykkes. Jeg fant ut at det var avgjørende å finne en god balanse. På den ene siden skulle jeg som psykolog anerkjenne hvor vanskelig og psykisk krevende det kan være for profesjonelle å samarbeide med markante foreldre. På den andre siden skulle jeg samtidig, med utgangspunkt i min egen rolle som markant forelder, evne å formidle motivene bak markante foreldres oppførsel så de profesjonelle også kunne sette seg inn i mitt og dermed den markante forelders sted. Når det lyktes som best, fikk noen av dem faktisk sympati for meg, og dermed for markante foreldre som sådan. Interessen for dette foredraget har vært jevnt stigende gjennom årene, særlig fra barnehage og småskolen. Samarbeidet mellom de profesjonelle og de markante foreldrene lykkes mange ganger, men likevel går det ofte galt innimellom. Jeg har vært på institusjoner der pedagogene har vært så slitne av markante foreldres krav og klager at de har brutt gråtende sammen under foredraget. Jeg har også møtt lærere og skoleledere som har følt seg så forfulgt at de har ropt til meg «om jeg virkelig vil forsvare de menneskene som har kjørt dem så psykisk ned». Jeg har i min praksis møtt markante foreldre som har følt seg hånet og krenket av lærere og pedagoger for deres markante måte å håndtere foreldrerollen på. Disse foreldrene har ikke hatt det grann lyst til å vise forståelse verken overfor pedagogen eller læreren. 10


DEL 1

Markante foreldres motivasjon

15


CURLINGFORELDRE OG TIGERFORELDRE

16


Når man følger med i debatten om moderne foreldre, kan man se at det tegner seg en skala med to ytterpunkter, som fra tid til annen blir gjort til gjenstand for foreldre-shaming i mediene. Det ene ytterpunktet beskyldes for å overbeskytte barna sine, mens det andre henges ut for å være altfor ambisiøse på vegne av barna sine. De overbeskyttende foreldrene er de som kalles curlingforeldre. De går foran barna og fjerner alle hindringer som kan tenkes å gjøre barnets vei utfordrende. På den andre siden finnes en gruppe som kalles tigerforeldre, og det er de som overambisiøst presser på med høye krav til barnas prestasjoner. De kan finne på å be pedagoger og lærere om å legge ut hindringer langs veien, så barnet blir utsatt for planlagte utfordringer. Den nyeste tendensen er foreldretypen som stiller seg ved siden av barnet for å støtte det i oppgaver som det ennå ikke kan klare alene. Dette er en interessant trend, som først kaltes Raising Learners og senere Nordic Parenting, og som i Danmark ble introdusert at Sofie Munster (Munster, 2016). Ifølge psykologen Svend Brinkmann ligger denne tilnærmingen et sted mellom ytterpunktene «curling» og «tiger» (Brinkmann, 2016), og den er basert på et utviklings­ psykologisk syn på barnet, der foreldrene finner «den magiske sonen for nærmeste utvikling»1. Både curlingforelderen og tigerforelderen legger for dagen store følelser, et stort engasjement og en stor interesse for barnet, men de stiller ganske ulike krav til pedagoger og lærere. Dessuten kan foreldrene midt på skalaen også saktens være markante. Man finner altså ikke kun markante foreldre i skalaens ytterpunkter, og de er heller ikke definert i noen bestemt sosialklasse. Alle foreldre kan nok plassere seg selv et sted på denne skalaen. Jeg ligger selv tettest på de som går foran med feiekost. Jeg er annengenerasjons curling­ forelder, for det ble også feid for meg som barn. Men uansett hvor på skalaen vi som moderne forelder befinner oss, har vi det til felles at vi er engasjert, og prøver å gjøre det beste for barnet vårt. Det er en tendens til at de profesjonelle i bokas intervjuer fremhever de for­­­ eldrene som gjør dem særlig usikre på egen faglighet. Derfor handler mange av fortellingene om veltalende og velargumenterende foreldre, som stiller krav. De kan komme fra alle samfunnslag, og de kan ha mange ulike oppdragerstiler. Bokas definisjon av markant forelder er derfor at markante foreldre er foreldre som markerer seg på måter som kan gjøre de profesjonelle usikre. I møte med pedagoger og lærere er dette både fordelaktig og utfordrende.

18


FOKUSOMRÅDE KROPPSLIG SELV 3

Evnen til å regulere smerte Trenes generelt ved at den voksne anerkjenner smerten og deretter speiler den relevant. Det vil si at man overfor et barn som ikke merker smerte så godt, skal avstemme ved å forstørre den, og står man overfor et barn som overdriver smerten, må man avstemme ved å forminske den. Dette er med andre ord en fin balansegang.

Skolen støtter barnet ved å anerkjenne at barnet opplever smerte, og etter relevant reaksjon, f.eks. med et plaster eller å blåse på såret, å veilede barnet til å fokusere på noe annet og sette seg i klassekameratenes sted og tenke over hvordan det kan være for dem å høre på at barnet fortsetter å snakke om smerten. Foreldrene støtter barnet ved å anerkjenne at barnet opplever smerte, og etter relevant reaksjon å avlede barnet, gjerne ved hjelp av noe sanselig: smake, lytte, se, lukte eller merke. F.eks. ved at barnet får et glass saft, og man spiller et spill. Hver gang barnet vil komme tilbake til at det har slått seg, anerkjenner foreldrene det, men veileder også barnet i at det er viktig for spillet og kosen at barnet kan flytte fokus og komme seg videre.

53


54


FOKUSOMRÅDE UTVIKLING AV MENTALISERING

Evnen til å se seg selv som en del av en sosial sammenheng, og se hvordan man påvirker de andre Trenes generelt ved at man får feedback på sin egen atferd fra andre. Skolen støtter barnet • ved å sette ord på hvordan barnet og klassen påvirker hverandre og andre, både i hverdagen i klassen og på skolen og på turer utenfor skolen. • ved å styre dialoger der klassekamerater kan gi feedback på hverandres atferd i forskjellige situasjoner. • ved å tolke situasjoner sosialt, både de som utspilles bevisst, og de som oppstår spontant. Utover å veilede en klasse som spiller kanonball gjennom reglene kan man også guide det sosiale samspillet underveis. F.eks. ved å stoppe spillet et øyeblikk og fortelle hva man ser skje. Det kan f.eks. være et barn som blir svært fjollete og fokusert på hvordan hun ser ut når hun kaster ballen, og på den måten setter spillet på vent, og kanskje virker irriterende på sine klassekamerater. Når man har kommentert situasjonen, avsluttes det med en oppfordring om å gå i gang igjen, og alle må være konsentrert om å få spillet til å fungere i fellesskap. • ved å organisere lengre aktiviteter, der barna trekkes inn både i begynnelse, midtdel og avslutning. F.eks. en utflukt, et skuespill eller en leirskole.

84


DEL 3

Det gode samarbeidet med markante foreldre

101


Å MØTES OM FELLES INTERESSER OG BEHOV

103


3 ULEMPER

med markante foreldre som motspillere 1. Markante foreldre vil gå hele veien for å gi barnet sitt det aller beste, og hvis de

opplever at du er dårlig i jobben din, vil de gjøre alt for å få deg fjernet.

2. Markante foreldre har et stort nettverk, og de kan i løpet av kort tid skape

rammen for et fellesmøte, der dagsordenen er å diskutere det de opplever som dårlige forhold eller en dårlig leder, pedagog eller lærer.

3. Markante foreldre vil gjerne vise omverdenen at de er gode foreldre

– så hvis de slåss for å få enten forbedret noen forhold eller fjernet noen fagper soner som de opplever som dårlige for sitt barns utvikling, slåss de også offentlig på sosiale medier. De bruker gjerne også pressen eller går til politikere.

121


DEL 4

KonflikthĂĽndtering

123


ps!

RIKKE YDE TORDRUP

NOEN FORELDRE ENGASJERER SEG SÅ MYE AT LÆRERE OG PEDAGOGER OPPLEVER SEG MOTARBEIDET OG KRITISERT. SAMARBEIDET GÅR I LÅS – OG DET GÅR UTOVER BARNA.

Det får du svaret på i denne boken. Psykolog Rikke Yde Tordrup, har i 20 år undervist og gitt råd til lærere og pedagoger, og holdt foredrag om emnet. Boken kartlegger disse foreldrenes motivasjon, og viser med bakgrunn i Daniel N. Sterns utviklingspsykologi, hvordan atferden deres påvirker barna. Her er det mange eksempler og gode tips til hvordan en kan fremme et godt samarbeid og håndtere konflikter. Boken gir flere konkrete råd om hvordan skolen og foreldrene sammen kan støtte barna. MARKANTE FORELDRE er en faglig velfundert bok, forankret i praksis og formidlet knivskarpt med både hjertevarme og humor. Den viser nye veier og minner om at det i enhver voksenkonflikt finnes barn i klemme. Det er de voksnes ansvar å løse konflikter og skape gode rammer for barna – både faglig, sosialt, og i fellesskapet.

RIKKE YDE TORDRUP

MARKANTE FORELDRE henvender seg til lærere og pedagoger og andre faggrupper som har kontakt med foreldre.

| MARKANTE FORELDRE |

Hvem er de markante foreldrene? Hva driver dem? Hvilke konsekvenser får atferden deres for barnas utvikling? Hvordan kan lærere og pedagoger håndtere store krav og sterke følelser på en konstruktiv og profesjonell måte – også når det ligger konflikt i lufta?

Foreldre – både markante og ikke fullt så markante – kan få mye ut av å lese denne boken.

9

780201

379624

EN BOK TIL LÆRERE OG PEDAGOGER OM Å HÅNDTERE FORELDRE MED STORE KRAV OG STERKE FØLELSER

PSYKISK HELSE I SK OLEN

ps!

Profile for Stiftelsen psykiatrisk opplysning

Markante foreldre  

Markante foreldre  

Advertisement