Issuu on Google+

100

%

2/15

Anniken Fægri Damm-Larsen

SER OPPSVING I TELEMARK Side 4

OPTIMIST PÅ HERØYAS VEGNE – Faren er hvis industri og næringsliv ikke omstiller seg. Men jeg er ikke bekymret for at suksess i dag blir en sovepute, sier industrioptimisten Øystein Beyer. / 12

VIL HA FLERE FORSKERE

INDUSTRIELL EKSTREMSPORT

– Forskning og utvikling (FoU) spiller en hovedrolle i vekststrategien vår. Dagens forskermiljø på rundt 400 mennesker håper vi skal bli en gjeng på 6–700 personer, sier Herøya Industriparks direktør, Thor Oscar Bolstad. / 15

Yara Porsgrunn har hentet inn industripionérer «fra halve Europa». Rundt 80 personer fra 14 land er med på å bygge verdens reneste gjødselfabrikk. Det er en spennende utfordring å få disse til «å danse i takt» og komme i mål til tida og innenfor budsjettet. / 22

L VEIEN TI SUKSESS

Industrimagasin fra HERØYA INDUSTRIPARK for innovasjon og utvikling 100%

1


VI MENER

INDUSTRIMAGASINET 100% er et ikke-kommersielt magasin fra Herøya Industripark AS i Porsgrunn. Her finner du meninger og standpunkt, stoff om innovasjon og pilotering til inspirasjon og nytte, og informasjon om industriparken.

FLERE PILER PEKER OPPOVER «Nye virksomheter banker også på dørene og vil etablere seg på Herøya.»

} På tampen av 2015 er det hyggelig å konstatere at pilene peker oppover for industrien vår, og vi har god fart inn i 2016. Den norske krona har mistet en betydelig del av verdien sammenlignet med dollar, euro og mange andre valutaer, og dette tjener den norske eksportindustrien godt på. I vår hjemlige industripark eksporteres over 80 % av alt som produseres, og bedriften Yara eksporterer over 90 % av gjødselproduksjonen. Den samme bedriften bruker nå nærmere 2,3 milliarder kroner for å utvide produksjonen på Herøya, og dette prosjektet gir arbeid til mange leverandører, også lokale. Nye virksomheter banker også på dørene og vil etablere seg på Herøya. Elkem Solar vurderer produksjon av silisiumblokker i REC-byggene 3 og 4, og Kongsberg Cable Systems ønsker å bygge en ny fabrikk for produksjon av spesialkabler. Dette er gledelig, og vil gi et verdifullt tilskudd til det mangfoldet av bedrifter som er på Herøya i dag.

Thor Oscar Bolstad Direktør Herøya Industripark AS

Vi som vertskap i parken har også spennende planer for å videreutvikle industriparken, spesielt innenfor forskning og innovasjon. Vi jobber for å trekke uavhengige forskningsinstitusjoner til Forskningsparken, som kan bistå gründere og bedrifter i deres utvikling – fra idé, via pilotering, til kommersiell drift. Vi ser at det ikke er mange modne teknologier som banker på hos oss, og må derfor ha større oppmerksomhet på gründere, FoU og tidligfaseprosjekter. En annen positiv sak som gir oss tro på framtiden, er den ferske Omdømmeundersøkelsen for Telemark. Her kommer det fram at viktige målgrupper som næringslivsledere og investorer har god kjennskap og kunnskap om Grenland og Herøya Industripark, og flere av dem vil sannsynligvis etablere bedrift eller investere i Grenland i løpet av de næreste 4–5 årene.

02

100%

Utgiver: Herøya Industripark AS www.heroya-industripark.no Ansvarlig redaktør: Åse Himle, Herøya Industripark AS ase.himle@hydro.com

100

INNHOLD

%

Redaktør: Roy Pedersen, Metro Branding roy@metrobranding.no I redaksjonen: Rolf Olaf Larsen, Tone Brekke, Siri Krohn-Fagervoll, Ole Bjørn Ulsnæs og Metro Branding Design og produksjon: Metro Branding, www.metrobranding.no

18

Forsidefoto: Fotograf Tom Riis, www.tom-riis.no Trykk: Zoom Grafisk

08

17

04

INDUSTRIVEKST UTEN OLJETØRKE

07

PÅ PULSEN

08

PÅ INNSIDEN

12

I DYBDEN

15

22

AKKURAT NÅ

JA, NORGE TRENGER INDUSTRI! FOR DEG SOM HAR EN IDÉ DU ØNSKER Å TESTE UT OG VIDEREUTVIKLE EN INDUSTRIENS ORDFØRER TAKKER AV I DYBDEN

VIL HA 700 FORSKERE

18

IDÉEN

22

MENNESKENE BAK

MINDRE FOTAVTRYKK MED GASS 14 NASJONALITETER BYGGER VERDENS RENESTE GJØDSELFABRIKK

100%

03


Vårt mandat er å heie på alle “som ønsker å skape noe.”

AKKURAT NÅ

ANNIKEN FÆGRI DAMM-LARSEN

INDUSTRIVEKST UTEN OLJETØRKE – Tekst: Kalle Seip

Foto: Tom Riis –

Mange er bekymret for at oljeindustrien har skygget for utviklingen av landbasert industri. I Telemark har omstillingen i industrien foregått lenge uavhengig av smøring fra en fallende oljeproduksjon.

04

100%

– Oljeindustrien, slik jeg oppfatter det, ser ikke selv på situasjonen som så helsvart som man kan få inntrykk av gjennom pressen, mener direktør i Innovasjon Norge Telemark, Anniken Fægri Damm-Larsen. – Selvsagt er det tøffe enkeltskjebner. Men jeg tror bransjen selv er opptatt av de nye mulighetene man nå har, sier hun. I særlig grad gir oljeprisene et løft for underleverandører som jobber med teknologiske løsninger for å forbedre og effektivisere utvinningen av olje. – Det kan dreie seg om forbedrede tiltak for å utnytte hver brønn bedre. Slike bedrifter har vi i Telemark, sier IN-direktøren. Omstilling For industrien i sin helhet ser ikke Damm-Larsen noen klar sammenheng mellom nedgang i oljebransjen og oppsving i landbasert industri. Delvis er det for tidlig å gi noe klart svar på det, delvis har industrien i Telemark allerede vært preget av omstilling i noen år. Hun viser til at det på Herøya er foretatt noen av de største investeringene på mange år. – I Telemark har vi sett oppsving i industrien en god stund, noe som ikke kan ses i sammenheng med redusert oljeaktivitet, sier Damm-Larsen. Gode gründere Omstilling krever nytenking. Telemark er på ingen måte fremst i landet på antall gründerbedrifter. Men IN-direktøren er ikke opptatt av å telle nyetableringer. – Det er ikke om å gjøre å ha flest gründere. Det viktigste er å ha gode gründere, sier hun. Damm-Larsen mener at det ofte kan være

lettere for en ny idé å få fotfeste og vokse innenfor en eksisterende bedrift. – Vi ser at mange nye ideer ender opp i egne bedrifter som knoppskyting, sier hun. Heier på alle Innovasjon Norge jobber med alle type gründere, både de som har en plass i et industrielt forskningsmiljø, de som tar med seg erfaring og ideer ut av institusjonene, og de som har ruget på en god idé lenge og vil prøve den ut. – Vårt mandat er å heie på alle som ønsker å skape noe. Vi får ikke et løft i Telemark ved å «finne fem feil», mener hun. Mer internasjonalisering Regjeringens sterkere fokus på gründere er velkommen. Men for å lykkes tror Damm-Larsen på et sterkere fokus på internasjonalisering. – Norge er et for lite marked for de fleste produkter eller tjenester. Jeg tror det er viktig å få inn kompetanse på internasjonale markedsmuligheter på et tidlig tidspunkt, sier hun. Det må i større grad verdsettes at noen er gode til å ta ideene og produktene ut i verden. – Vi har kompetansen i Telemark, men jeg har fundert på om den er tilgjengelig for gründere, sier hun.

GIR «BLODBADET» TID } Investeringene på norsk sokkel ventes å falle omkring 15 prosent sammenlignet med i fjor. På toppen av dette er oljeprisen sterkt redusert. Det er grunn til å tro at dette kan ha motivert myndighetene til å sette et økt fokus på entreprenører og gründere. Næringsminister Monica Mæland sier til E24 at Norge må ha flere ben å stå på. En ny gründerplan ble lansert av regjeringen i oktober. Med den følger blant annet 400 millioner kroner. Av disse får Innovasjon Norge disponere 285 millioner.

Foto: Hans Jørgen Brun

Direktør i Innovasjon Norge Telemark, Anniken Fægri Damm-Larsen mener at lave oljepriser kan bidra til et løft for underleverandører som jobber med teknologiske løsninger for å forbedre og effektivisere utvinningen av olje.

– Økte etablerertilskudd gjør at vi kan hjelpe flere, sier Damm-Larsen. Flere gründere vil få hjelp, uten at det skal gå ut over vårt fokus på kvaliteten og realismen i prosjektene, mener Damm-Larsen. – Vi skal gi ideene bedre muligheter. «Blodbadet» tar lengre tid enn forventet. De gode ideene må hjelpes gjennom den fasen, men kravene vil bli skjerpet når det har gått en tid, sier hun.

100%

05


AKKURAT NÅ

PÅ PULSEN

VIKTIGE VIRKEMIDLER Miljøteknologi Regjeringen har også styrket miljøteknologiordningen med 100 millioner kroner. Samlet budsjettramme for ordningen for 2015 er på 330 millioner kroner. – Denne ordningen er vel så mye brukt i etablerte bedrifter, sier Damm-Larsen. Hun sier at det forskes mye på hvordan industrien kan gjøre sine prosesser mer miljøvennlig. – Dette er en viktig ordning for industrien i Telemark, sier hun. Det er et sterkt signal når store industrilokomotiver har fokus på bærekraft. – Ingenting selger bedre i dag enn at «grønne prosesser» gir pluss på bunnlinjen, sier hun og legger til at storparten av de omlag 40 millionene telemarksbedrifter fikk tildelt av miljøteknologiordningen i fjor, gikk til Herøya.

OiW Process arbeider med å finne løsninger som skiller olje fra vann i oljebrønner på en miljøeffektiv måte. Siden selskapet etablerte seg som selvstendig enhet i Industriparken på Herøya, har de hatt stor glede av virkemiddelapparatet. – Vi fikk i oppstarten etableringstilskudd fra Innovasjon Norge. Vi setter veldig pris på hjelpen vi har mottatt, og synes at de har vært veldig på tilbudssiden for at vi skal lykkes med oppstart og drift av selskapet, sier daglig leder Susan Heldal. I 2014 jobbet OiW Process med flere forprosjekt med støtte fra Innovasjon Norge, Oslofjordfondet og Forskningsrådet. Videre fikk selskapet i 2015 innvilget 3,95 millioner i utviklingstilskudd for miljøteknologi fra Innovasjon Norge.

JA, NORGE TRENGER INDUSTRI!

Prosessindustrien er en kunnskapsindustri som har omlag 1500 ansatte bare i Grenland. I følge samfunnsøkonomene skaper hver industriarbeidsplass 4–6 andre jobber i Norge.

Susan Heldal er daglig leder i OiW Proces.

– Tilskuddet betyr mye for oss, det gjør at vi kan fortsette med strategien vår og jobbe 50/50 med F&U og betalte oppdrag. Når produktet er ferdig, så vil det forhåpentligvis føre til flere arbeidsplasser og synergier i nærmiljøet, men vi har allerede begynt å vokse, sier Heldal og legger til at de nylig har ansatt to nye medarbeidere, og skal ansette en til om kort tid. – Vi startet også opp en Nærings PhD (Doktorgrad) med 1,77 millioner i støtte fra Forskningsrådet, forteller Heldal.

Av Magnar Bakke, Administrerende direktør Ineos Bamble og Noretyl

GIR LEDIG KAPASITET Slanking av petroleumsvirksomheten på sokkelen frigjør dyktige medarbeidere til landbasert industri. Det skaper et slappere arbeidsmarked. Det er administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, som mener dette. – Oljenæringen må gjøre ting smartere for å få kontroll på kostnadene, sier Lier-Hansen som mener at det styrker fastlandsindustrien at flere fagfolk gjøres tilgjengelig. – Dermed dempes presset på lønnsutgiftene som er skapt på sokkelen, sier han. Offensiv fastlandsindustri Lier-Hansen ser helt klare tegn til at deler av fastlandsindustrien er offensive. – Det planlegges store investeringer, blant annet hos Yara i Porsgrunn. Mange høy-

06

100%

teknologiske prosessbedrifter er i gang, sier han. Lier-Hansen mener at det også i stor grad skyldes den gunstige energisituasjonen. – CO2-kompensasjonen gir gode rammebetingelser som sikrer lave el-priser, sier han.

miljøteknologifondet styrker fastlandsindustriens konkurranseevne. – Alle de store industribedriftene har planer som vil sørge for at de produserer mer energieffektivt. Det er tøffe omstillinger på gang, sier han.

Gode ordninger Virkemiddelapparatet har gode ordninger som også bidrar til å styrke landbasert industri, mener Lier-Hansen. – Enova støtter energieffektivisering og energiomlegging i både fastlandsindustrien og i petroleumsindustrien. Det er et viktig verktøy når bedriftene skal foreta moderniseringer, sier han. Stein Lier-Hansen i Norsk Industri. Han mener også at

Omstilling daglig I likhet med direktør i Innovasjon Norge Telemark, Anniken Fægri Damm-Larsen, mener han at omstillingen i fastlandsindustrien også skjer uavhengig av nedgangen i petroleumsaktiviteten. Det jobbes kontinuerlig for å bedre energieffektiviteten, få mindre utslipp og øke produktiviteten. – I industrien skjer det omstilling hver eneste dag, sier han og gir som eksempel at leverandører som tidligere har rettet seg kun mot gassindustrien, nå leverer kompetanse til oppdrettsnæring og vindmølleproduksjon. – Vi vil leve godt av olja lenge ennå, men har godt av å få et slankere system. Det er blitt for dyrt å drifte Nordsjøen, sier han.

En ordning for å finansiere “store industrietableringer vil være

et meget godt virkemiddel for å sikre langsiktig verdiskaping og sysselsetting i fastlands-Norge.

Fra tid til annen har vi i INEOS besøk av gjester fra hovedstaden på fabrikkene våre. Sluttkommentarene går alltid i samme retning «… kjekt å se at vi har industri igjen i Norge» og «jeg visste ikke at det fantes…». Kanskje har det sammenheng med at det nesten ikke finnes store industribedrifter igjen i Osloområdet, og at politikere, byråkrater og andre som bor der derfor ikke ser noen store industribedrifter til daglig. At folk flest ikke er klar over eller bryr seg om hva som er med på å skape velstanden vår er litt trist. Men det er mye verre at mange politikere og byråkrater, som skal legge til rette for verdiskaping, har samme holdning og handlemåte. INEOS kjøpte i 2007/08 virksomhetene til Borealis og Hydro i Grenland. Siden da har vi sammen med våre eiere og alle våre ansatte forsøkt å utvikle bedriftene til langsiktig bærekraftige virksomheter. Vi mener vi har lykkes, noe som bekreftes når eierne ber oss om å vurdere utvidelser. Norge har flere gode ordninger for etablering av små gründerbedrifter og tilskudd for energisparing, men ordningene når det gjelder etablering av større industri er ikke på linje med andre land. Vi har forsøkt å få både den sittende og den forrige regjeringen på banen for å lage ordninger som sikrer like vilkår for etablering av storindustri i Norge, som i de landene vi konkurrerer med. Men foreløpig ser det dessverre ut til at regjeringen befinner seg på egen banehalvdel. INEOS jobber også for å etablere annen industrivirksomhet i Grenland, og vi har vært i kontakt med mange interessenter de siste årene. Dessverre strander det ofte på finansiering. En ordning for å finansiere store industrietableringer vil derfor være et meget godt virkemiddel for å sikre langsiktig verdiskaping og sysselsetting i fastlands-Norge. Når en ser på utviklingen i oljeindustrien, synes det som om det haster mer enn noen gang. GIEK (Garantiinstituttet for Eksportkreditt) har flere finansieringsordninger som kan hjelpe norske selskaper som leverer til industrietableringer i utlandet, men har ingen ordninger for å bygge industri i Norge. Erna Solberg sa det så bra da hun siterte en Elvis’ sang på et FN-møte i september: «a little less conversation, a little more action please». 100%

07


PÅ INNSIDEN

– OPPDAG PILOTARENA HERØYA –

FOR DEG SOM HAR EN IDÉ

Veien til kommersiell skala må ofte gå veien om en pilotfase, slik at du får testet ut, verifisert og kvalitetssikret teknologien.

HERØYA INDUSTRIPARK LEVERER ET KOMPLETT PILOTTILBUD, OG GIR DEG TILGANG TIL ALT DU TRENGER FOR EN VELLYKKET OPPSKALERING:

Pilotarena Herøya henvender seg til deg som sitter på forskningsresultater eller et utviklingsprosjekt som du eller bedriften din ønsker å gå videre med. Du vet at du trenger å teste ut teknologien og produktet før du går ut i fullskala produksjon, men du vet kanskje ikke hvor du skal gjøre det, og hva du vil ha behov for i en pilotfase.

• Gode FoU-ressurser

• Høy industriell kompetanse og bred erfaring med pilotering • Tilgang på kompetent arbeidskraft • Moderne og effektiv infrastruktur • Egnede lokaler og anlegg for å gjennomføre pilotforsøk • Finansieringsmuligheter og kort vei til virkemiddelapparatet

SOM DU ØNSKER Å TESTE UT OG VIDEREUTVIKLE

PILOTFASEN BESTÅR AV MANGE TRINN, OG PILOTARENA HERØYA VED ROLF OLAF LARSEN VIL SØRGE FOR AT DU KOMMER DEG GREIT GJENNOM DE ULIKE TRINNENE: 1. Henvendelse fra deg 2. Mottak og kartlegging av type prosjekt og behov 3. Finne gode hjelpere med rett kompetanse og sette sammen et team

Har du et forskningsprosjekt eller en forretningsidé som du ønsker å få testet ut i større skala – i en såkalt pilotfase? Da kan etablering av pilot eller demoanlegg i Herøya Industripark være et langt steg på veien mot å lykkes.

4. Finne egnede lokaler 5. Bygge opp piloten 6. Drifte piloten 7. Korrigere og forbedre underveis

KONTAKTER ETABLERING Thor Oscar Bolstad telefon: 915 10 025 e-post: thor.oscar.bolstad@hydro.com Åse Himle telefon: 917 48 122 e-post: ase.himle@hydro.com Gard Madsen telefon: 909 37 833 e-post: gard.madsen@hydro.com

8. Legge en plan for det videre løpet DEMO-/PILOTERING Rolf Olaf Larsen telefon: 908 40 568 e-post: rolf.olaf.larsen@hydro.com

INDUSTRI-INKUBATOR PROVENTIA

Sjekk animasjonsfilmen om pilotering som ligger på industriparkens nettside og på Youtube. Den forteller enkelt hva Pilotarena Herøya kan tilby deg.

Jørn Roar Bamle telefon: 909 41 221 e-post: jrb@proventia.no Rolf Olaf Larsen har ansvar for Pilotarena Herøya.

SPENNENDE SAMARBEID MED NOTODDEN OG KONGSBERG I løpet av 15 måneder skal Herøya, Notodden og Kongsberg utarbeide en driftsmodell for pilotering, beskrive hva som trengs av fysisk infrastruktur og menneskelige ressurser, og identifisere felles utviklingsprosjekter. I dag bistår Pilotarena Herøya 8 - 10 pilotprosjekter som eies av gründere og bedrifter. Det nyetablerte samarbeidsprosjektet med Notodden og Kongsberg skal identifisert prosjekter som de skal jobbe med i fellesskap.

08

100%

2.500 ANSATTE

80 bedrifter

Aktørene har allerede et par spennende fellesprosjekter i startgropa, og regner med å få flere i løpet av prosjektperioden.

www.heroya-industripark.no 100%

09


SMÅTT & STORT

STUDENTENE VELGER ALTERNATIVER TIL OLJEBRANSJEN Den fine Bobla var en gave fra VW i forbindelse med Hydros 75-årsjubileum.

} Universum har samlet data fra sin årlige spørreundersøkelse blant studenter, og trenden viser at for ingeniørstudentene er ikke virksomheter i oljebransjen like godt ranket som tidligere.

(Foto: Tone Brekke)

Riktignok holder Statoil seg på topp, mens Aker Solutions og Kongsberggruppen holder de neste plassene, men vi må langt ned på listen for å finne de andre virksomhetene innen samme sektor. Bransjene som nå krabber opp på listen er særlig bygg- og anlegg, fornybar energi og tradisjonell industri. Økonomistudentene er tydelig på sine preferanser. De velger seg DNB, og henholdsvis Statoil og EY (Ernst & Young) på de neste plassene. Det er til-

} Innsatsen for å styrke RHI Normags fabrikkdrift på Herøya begynner å gi lovende resultater.

} «Avfallsreduksjon gir konkurransekraft», skriver Dagens Perspektiv på sine nettsider 21.10.15, og viser til norsk industri som har redusert sin andel av avfallsmengden fra 41 prosent i 1995 til 25 pst. i 2010. Ifølge SSB vil industriens andel reduseres videre ned til 20 pst. innen 2020. Utviklingen kan forklares ved at stadig mer av industriens biprodukter blir utnyttet til nye råvarer, i stedet for å betraktes som avfall.

Siden oppstart av fabrikken som produserer fused magnesia har det vært en del utfordringer i produksjon og drift.

50 40

41%

30

25%

20

20%

10 0

1995

} – De mest unike objektene i samlingen er de nøye gjengitte fabrikkmodellene, sier teknisk konservator Monica Løvald fra Norsk Industriarbeidermuséum (NIA), som er i full gang med nedpakkingen av gjenstandene som skal flyttes fra Herøya til Rjukan. Midt i samlingen finner vi også en modell av Bobla til VW. Modellen av Bobla var en gave fra VW i forbindelse med Hydros 75-års jubileum. Boblas motor inneholdt ca 21 kg magnesium, og totalt ble det produsert ca 16 millioner Bobler med magnesium fra Herøya. VELDOKUMENTERT SAMLING Herøya Industripark og Norsk industriarbeidermuseum (NIA) på Rjukan har inngått en avtale om at NIA skal overta og bevare historisk materiale fra industriparken. De har også mottatt samlingene fra Hydro på Notodden og Rjukan. Det som skiller samlingen på Herøya fra de to

10

100%

andre er at denne samlingen er grundig dokumentert. Hver enkelt registrering, ca 4000, hvorav 3500 er gjenstander og resten er kart, tegninger og dokumenter, er nøye beskrevet med hvorfor den ble laget, og når og hvor den ble brukt. – Dette er viktig informasjon som er veldig verdifull når vi skal sette opp en utstilling, sier Monica. Registreringen startet rundt 1982 og ble utført av Gudleif Gjestland og Hans Th. Landstad. De har sørget for at gjenstandene er i god behold og er komplette, slik de var den gang de var i bruk. Tilhørende kabler, ledninger og rør er også på plass.

2010

2020

EU-kommisjonen vil i løpet av året legge frem en såkalt pakke for sirkulær økonomi. Pakken vil inneholde forslag til reviderte avfallsdirektiver og tiltak for å fremme miljøpolitiske produkter og tjenester. Både næringsog miljøpolitiske hensyn er motivasjonen bak EUkommisjonens initiativ. Eyde-nettverket i Agder er et eksempel der flere bedrifter har gått sammen for å bedre sin konkurransekraft. Et mål for bedriftene i nettverket er å unngå avfall til sluttbehandling og heller jobbe for at biprodukter kan utnyttes som nytt råstoff. Dette er bra for økonomien, bra for miljøet og skaper nye arbeidsplasser.

UKENTLIG TOGRUTE BREVIK – BERGEN – BREVIK – OSLO ET GRØNT OG MER SIKKERT ALTERNATIV 300.000 BILDER PÅ DIGITALT MUSEUM Avtalen med NIA omfatter også et fotoarkiv med rundt 300.000 bilder samt et omfattende dokumentarkiv. – Det var på forhånd kjent at Hydro har vært dyktige til å ta vare på historie gjennom fotografering, og det viser seg i denne samlingen fra Herøya. Motivene er utrolig varierte, men samlingen er ikke mindre oversiktlig eller gjennomført av den grunn, sier fotoarkivar Mette Vorraa. Norsk Industriarbeidermuseum holder nå på å legge ut bilder, og du kan allerede finne flere tusen historiske bilder på Digitalt Museum. Men informasjonen om hvert bilde varierer, og for noen bilder er den noe mangelfull. Museet ber derfor om hjelp fra publikum til å komme med tilleggsinformasjon om bildene, navn på personer, fotografen og motivet. Denne informasjonen kan legges inn som en kommentar til bildet direkte i digitaltmuseum.no.

LOVENDE UTVIKLING FOR RHI NORMAG

KONKURRANSEDYKTIG INDUSTRI I EN SIRKULÆR ØKONOMI

INDUSTRIENS ANDEL AV AVFALLSMENGDENE

Industrihistorie fra Herøya på vei til Rjukan

nærmet likt som for 2014, men Statoil har gitt fra seg førsteplassen til DNB. Google er den absolutt foretrukne arbeidsgiver for IT-studentene, som så mange ganger tidligere. Nest høyest rangerer nå Microsoft og opp på en tredjeplass ligger Forsvaret. Hvis du vil lese mer om undersøkelsen så finner du den på www.universumglobal.com/rankings/norway/ student

} Grenland Havn skriver på sine nettsider at det høsten 2015 startet en ukentlig togrute Brevik-Bergen-Brevik-Oslo. Tilbudet gjelder for frakt av gods på trailer, container og vekselflak opp til 45 fot. Avgangstider vil være tilpasset DFDS Seaways’ Short-Sea forbindelse til kontinentet og England. Den nye intermodale løsningen kom i stand gjennom et samarbeid mellom CargoNet, DFDS Seaways og North Sea Terminal. Ruten vil være et miljøvennlig tilbud for trailere og containere fra BeNeLux og England med videreforbindelse på tog til hele

KVALITETSLØFT – Mye er løst og vi ser nå gode resultater, spesielt på kvalitet, forteller fabrikksjef Thomas Frömmer. – MFM (Norwegian Fused Magnesia) har blitt et fremragende produkt med svært gode egenskaper som leveres på verdensmarkedet. NFM fra Porsgrunn går hovedsakelig til RHI AGs europeiske fabrikker i Tyskland eller Østerrike som bruker NFM for å produsere ildfast murstein til stålindustrien – en murstein som skal tåle temperaturer på mer enn 1 200 grader celsius. ØKER PRODUKSJON – Vi har også økt produksjonsvolumet jevnt, beretter Frömmer. – I august produserte vi over 4 000 tonn. Behovet for å styrke bemanningen økte også, spesielt på vedlikehold. Så nå er vi mer enn 140 som jobber i RHI Normag Porsgrunn. Vi arbeider kontinuerlig med utvikling av selskapet og fabrikkdriften, og er innstilt på å møte utfordringene videre, understreker fabrikksjefen.

Norge. Tilbudet betyr også mer effektiv og sikker transport over fjellovergangene i vintersesongen. I Brevik møtes sjø, bane og vei. Grenland Havn er blant få havner som kan tilby denne transportløsningen.

100%

11


– I DYBDEN –

EN INDUSTRIENS ORDFØRER TAKKER AV Han husker godt da støv og nedfall var symbolet på velstand og framskritt. I dag kan han skue ut over et Herøya som kun er tåkelagt av meteorologiske årsaker. Teknologioptimisten Øystein Beyer er trygg på godvær over Industriparken i framtiden – under visse forutsetninger. – Tekst: Kalle Seip

Henger du ikke med i svingene, er det over og ut. Ligger du ikke i front i FoU, er det exit. Øystein Beyer

Foto: Tom Riis –

Han har nettopp vært i en avskjedslunsj på Herøya. Ikke som tidligere ansatt på fabrikkområdet, men fordi han etter 12 år som ordfører takker av. Det sier litt om samarbeidsklimaet mellom næringsliv og offentlige myndigheter i industrikommunen at Beyer takkes av på den måten. Og det sier kanskje noe om Beyer. Støvete velferd Yngre krefter skal overta roret i Porsgrunn kommune. Men gammelordføreren ser uforskammet sprek ut i en alder der svært mange av hans jevnaldrende har pensjonert seg. Han har vokst opp i det som kanskje var landets mest forurensede industriområde – en forurensing som ble sett på som et velstandsfenomen. – Jeg husker fatter kom hjem med støv og nedfall på bilen, forteller han. I front Før Beyer henfaller til industrihistoriske refleksjoner, gir han sine analyser av forutsetningene for industriens være eller ikke være. – Henger du ikke med i svingene, er det over og ut, enten det dreier seg om gjødsel fra Yara eller mangan fra Eramet. Ligger du ikke i front i

12

100%

– Den framtiden vi skal tilby våre barnebarn er et anliggende for oss alle, sier Øystein Beyer.

FoU, er det exit, sier Beyer og har på den måten uttrykt årsaken til sin optimisme for industriclusteret i Grenland. Rammebetingelser Som ordfører var Beyer opptatt av å legge til rette for at industrisamfunnet skulle få utvikle seg. – Næringslivet må ha levelige og gode rammebetingelser. Det handler om reguleringsplaner og gjensidig informasjon, sier han og mener at det er en av flere forutsetninger for at Grenland fortsatt skal oppleve oppturer. – Faren er hvis næringslivet ikke er omstillingsvillige. Men jeg er ikke bekymret for at suksess i dag blir en sovepute, sier optimisten. Offentlige midler til forskning Enkelte oppfatter at Grenland er havnet geografisk i bakevja. – Infrastrukturen må bli vesentlig bedre, sier Beyer og ser fram til ny tunnel og jernbaneknutepunkt. Han peker på at det er flere offentlige aktører enn de kommunale som må strekke ut en hånd. Han utfordrer gjerne næringsministeren til å ta sin del av ansvaret. – Hun bør sette av midler til FoU-miljøet rundt

pilotanleggene på Herøya for å stimulere og videreutvikle samarbeidet mellom høgskole og industri, sier han. Beyer mener også at regjeringen bør sørge for tilstrekkelige rammebetingelser slik at det vil være god tilgang på rekruttering gjennom lærlingordningen. Må svi litt Det grønne skiftet er en stor utfordring for myndighetene, et skifte som er nødvendig, mener Beyer. – Det er ikke å vente at bedriftene skal ta det løftet alene, sier han. Gamleordføreren vil ikke legge ansvaret for en grønn framtid verken på myndigheter eller næringsliv alene. – Den framtiden vi skal tilby våre barnebarn er et anliggende for oss alle. Det handler om holdninger. Vi må virkelig tørre å ta grep som svir litt på forbruket vårt – eller skal vi heller si overforbruket. Miljøbevissthet Støvet over bilene i Grenland er borte. Velstand og framskritt er ikke lenger synonymt med støv og nedfall, fargesterke utslipp i Frier og tung, gul tåke over fjorden. Men dette har ikke skjedd helt uten gnisninger. Mange husker fortsatt Frederic Hauge

og hans kamerater i Bellona som aksjonerte mot utslipp fra magnesiumfabrikken på slutten av 1980-tallet. – Vi opplevde en miljøoppvåkning på den tiden. Det ble tatt grep og ryddet opp, sier Beyer. Samarbeid og kompetanse Kanskje var utfordringene fra miljøorganisasjonene bidrag som har ført til at clusteret i Grenland i dag er helt i front i verden. – Virksomhetene samarbeider både om ressurser og forskning og utvikling. Eramet sender for eksempel varme til Yara, som igjen leverer fjernvarme til byen. Tidligere hegnet alle om sitt, sier Beyer. Alle aktørene tenker klima og effektivitet i prosessene. Og de lykkes med strategiene. – Norcem eksporterer for eksempel sement til New York. Produktet er i spiss i verden både på kvalitet, effektivitet og miljøvennlig produksjon, sier han. Stupbratt nedtur Beyer har opplevd både oppturer og nedturer i sitt politiske liv. Nedturen rundt Hydros utfasing på 2000-tallet ble gjennom solid tilretteleggingsarbeid snudd til nyetableringer som igjen skapte

optimisme. Et godt eksempel på godt samarbeid mellom det offentlige og næringslivet. – I 2009 ble vi utropt av Trygve Hegnar som «Årets næringsby». Det var da alle så for seg at REC og waferindustrien skulle vokse inn i himmelen. Den ene fabrikken etter den andre ble bygd i rekordfart. – Året etter begynte det å butte. Wafer-produksjonen hadde endret seg dramatisk på knappe 10 år. REC klarte ikke å holde tritt med utviklingen, sier Beyer som i dag gleder seg over å se at det igjen kan bli aktivitet i REC sine «gamle» lokaler.

Porsgrunn ble Norges næringsby 2009. 100%

13


I DYBDEN

VIL HA 700 FORSKERE

– Støtten fra Siva er en anerkjennelse av arbeidet som er gjort, og det vil bidra til å utvikle pilotmodellen vår videre, sier Rolf Olaf Larsen.

2,9 MILLIONER FRA SIVA

Herøya Industripark (HIP) har lagt en offensiv vekstplan for de neste ti årene. Et stort og kompetent innovasjonssenter står sentralt i satsingen. – Tekst: Kjartan Høvik

FOKUS PÅ PILOTER } I Herøya Industripark har Hydro, Yara, Ineos og andre bedrifter etablert og drevet pilot- og testanlegg i flere tiår. Nå støtter Siva (Selskapet for industrivekst) Pilotarena Herøya med inntil 2,9 millioner. I samarbeid med Notodden og Kongsberg skal de utvikle en modell for å kjøre industrielle piloter og demoanlegg for gründere og bedrifter. – Tekst: Åse Himle

Før kommersialisering Det er økt etterspørsel etter sentra hvor du kan teste, simulere og visualisere teknologien eller prosessen – før den skal kommersialiseres. Det er for kostbart for den enkelte bedrift å gjøre dette i egen regi, og det trengs derfor midler fra virkemiddelapparatet for å bygge opp sentra. 15 måneder På Herøya er Rolf Olaf Larsen, sammen med kolleger på Notodden og Kongsberg i full gang med å etablere samarbeidsprosjektet. I løpet av 15 måneder skal de utarbeide en driftsmodell 100%

– Vi ønsker å etablere et innovasjonssenter i parken, der FoU-miljøene er samlet, sier Herøya Industriparks direktør, Thor Oscar Bolstad.

Samler kreftene Forskning og utvikling (FoU) spiller en hovedrolle i HIPs vekststrategi. Dagens forskermiljø på rundt 400 mennesker skal bli en gjeng på 6–700 personer, hvis Thor Oscar får det som han vil. HIP er allerede i dialog med flere aktuelle miljøer.

Foto: Tom Riis –

– Støtten fra Siva er en anerkjennelse av dette arbeidet, og vil bidra til å utvikle pilotmodellen vår videre. Det å kunne teste og utvikle i tett samarbeid med fabrikker i drift gir en enestående fordel, sier Herøya Industriparks Rolf Olaf Larsen. De siste årene har han jobbet med å sette pilotering i system. Det innebærer å ha et mottaksapparat for dem som ønsker å teste ut, å kunne tilby fysiske fasiliteter og kompetente personer som kan bistå i alle faser.

14

Et par store industrietableringer står høyt på ønskelista, i tillegg til mange små. Fram mot 2025 er målet at det årlig skal investeres én milliard kroner, og om ti år skal den totale omsetningen i parken være på 20 milliarder kroner ��� mot dagens ca. 12 milliarder kroner. HIP-direktør Thor Oscar Bolstad er tydelig på ambisjonene for industriparken på Herøya. – Saken er at vi har veldig mye på plass. For eksempel har vi allerede et investeringsnivå i parken på rundt milliarden hvert år, slår han fast.

Foto: Tom Riis –

NORSK KATAPULT for pilotering, beskrive hva som trengs av fysisk infrastruktur og menneskelige ressurser, og identifisere felles utviklingsprosjekter. – Vi har allerede et par spennende fellesprosjekter i startgropa, og regner med å få flere i løpet av prosjektperioden, forklarer Rolf Olaf Larsen. I dag bistår Pilotarena Herøya 8–10 pilotprosjekter som eies av gründere og bedrifter. Nasjonal arena – Målet vårt er å bygge en nasjonal pilotarena for testing og utvikling av prosesser og teknologier som krever høy industriell kompetanse. Å komme til «dekket bord» der du får hjelp i alle faser av piloteringen gir lavere kostnader for gründeren, og har stor effekt på avkastning av prosjektene, forklarer han.

Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og Siva la tidligere i år fram et felles forslag til et program med virkemidler, kalt «Norsk Katapult». Programmet skal stimulere til etablering og videreutvikling av sentre/anlegg der bedrifter kan teste, simulere og visualisere. Norsk Katapult skal bidra til økt verdiskaping i samfunnet og øke industriens framtidige konkurransekraft. Men før Norsk Katapult kan rulles ut nasjonalt trenger man kunnskap og erfaring om organisering og drift av slike sentre/ anlegg. Samarbeidsprosjektet mellom Herøya Industripark, Notodden og Kongsberg skal bidra til nettopp dette.

100%

15


I DYBDEN

KONGSBERG CABLE SYSTEMS SATSER PÅ HERØYA – Vi ønsker å etablere et innovasjonssenter i parken, der FoU-miljøene er samlet. Innovasjonssenteret vil til sammen kunne tilby kompetanse og muligheter som kan benyttes av de andre virksomhetene i eller utenfor parken, både av de store og etablerte og de nyere «gründerbedriftene», og uansett hvilken fase bedriftens innovasjonsprosjekt måtte befinne seg i, forklarer Bolstad. Mer mangfold Ambisjonen er å kunne gi et helhetlig, sømløst innovasjonstilbud i parken, fra idé til kommersiell storskalaproduksjon. Veldig mye er på plass allerede: HIP har en egen inkubator, forsøkshaller og laboratorier, og parken har tydelig markert seg som pilotarena (se egen sak). – Vi har absolutt en attraktivt tilbud per i dag, men vi må gjøre oss enda større og mer mangfoldige. Ikke minst må vi få tak i flere gründere og virksomheter med gode ideer!

INNOVASJON PÅ HERØYA

– Er det en utfordring? – Vi vil ha enda flere gode ideer, det er det ingen tvil om. Det er imidlertid ikke en prosess vi styrer helt selv, vi må bare gjøre det vi kan for å bli mer attraktive og legge til rette slik at flest mulig kommer til oss.

HIP har per i dag et systematisert «innovasjonstilbud» for bedrifter og gründere som kommer til parken.

Vil spille en rolle Tanken om et kraftfullt innovasjonssenter passer godt også med nasjonale føringer. Det er et politisk ønske å styrke FoU-miljøene. Nedturen i olje- og gassnæringen bidrar på sin side til å dreie fokus mot landbasert industri. – Nye teknologier kan skape store verdier og mange arbeidsplasser. Ved å satse systematisk på forskning og utvikling, vil vi kunne fortsette å etablere ny og bærekraftig industri i Norge. Vi i Herøya Industripark vil helt klart ta en rolle i denne dreiningen i norsk økonomi, fastslår Thor Oscar Bolstad.

Parken har en infrastruktur med store muligheter – fra vann, strøm og havn til laboratorier, kontorer og forsøkshaller – og ikke minst kompetanse på å utvikle, bygge og drive innovasjonsprosjekter. Parken har en egen inkubator (Proventia) som kan bistå med det mer forretningsmessige, og ikke minst har HIP etablert seg som en av landets fremst pilotarenaer – der nye teknologier, ideer og forskningsprosjekter kan testes ut i større skala (pilot-/demoanlegg)

} I løpet av våren reiser det seg en helt ny fabrikkbygning på Herøya. Innen fellesferien 2016 skal det produseres spesialkabler for eksport.

Kongsberg Cable Systems (KCS) har utviklet produkter basert på aktivitet i Nordsjøen. Når mange spør hva de skal leve av etter oljen, har denne bedriften svaret klart for sin del. – Vi har rørprodukter med en armeringsteknologi som har et stort bruksområde. I dag er 75 prosent av produktene leveranser til industri utenfor oljesektoren, forteller direktør Jørn Markar. Slitesterk armering Kablene KCS har utviklet er svært slitesterke og tåler både høye temperaturer, er gasstette og syrebestandige.

– Kabler på opp til 6000 meter kan senkes i dype brønner uten at de ryker. Så dypt nede kan temperaturen være opp mot 280 grader. Det er en enorm energimengde som kan hentes opp gjennom kablene, sier han. Stålarmeringen i kablene gjør dem egnet til å brukes i kloakkanlegg uten at de skades, og de er egnet til å hente opp grønn energi fra søppelfyllinger. Trenger en havn På Herøya skal Notodden-bedriften i første omgang bygge en ny fabrikk på 3500 kvadratmeter, med en opsjon på det dobbelte. – I første omgang skal vi etablere fem produksjonslinjer, men vi vil ha muligheter til å utvide til 12, sier Markar som fortsatt vil ha en produksjonslinje på Notodden. Det var nødvendig når bedriften skulle redimensjonere å etablere seg på Herøya.

– Kabler på opp til 6000 meter kan senkes i dype brønner uten at de ryker, forteller direktør Jørn Markar i Kongsberg Cable Systems.

– Vårt marked er hundre prosent eksport. Vi er avhengig av å produsere ved en havn som vi kan nå hele verden fra, sier Markar som i første omgang vil fylle lokalene med 45 driftsoperatører og fem ingeniører.

NYTT UNDER SOLEN Elkem Solar vil igjen lyse opp de fraflyttede fabrikklokalene til REC på Herøya. De har ambisjoner om oppstart våren 2016. – Tekst: Kalle Seip

I Kristiansand har Elkem kommet langt i å lykkes med det REC for noen år siden mislyktes med. – Vi har egenutviklet og industrialisert en banebrytende teknologi i produksjonen av solcellesilisium, forteller vekstdirektør Geir Ausland. Nå har de sett verdien av å dra produksjonen et hakk videre i verdikjeden. – Vi vil lage waferblokker, et produkt som gjøres helt klart for å kutte wafere. Det kan vi bruke lokalene på Herøya til, før blokkene sendes videre til utlandet, sier han.

16

100%

Vekstdirektør Geir Ausland er i gang med prosjektering av Elkem Solars satsing i REC sine nesten ubrukte fabrikker. – Produksjonslinjene må bygges om for å gjøre produksjonen konkurransedyktig, sier han.

Foto: Tom Riis –

Flotte fabrikker For fem år siden visste alle at solceller hadde et stort potensiale. Men da REC bygde sine fabrikker og drømmer på Herøya, var prisbildet og det teknologiske nivået et helt annet enn i dag. – Utviklingen skjedde mye fortere enn noen forutså. Vi produserer silisium i dag for fjerdedelen av det REC betalte for råvaren, sier Ausland. I dag er solceller fullt ut konkurransedyktig med andre energikilder. For få år siden var produksjonen avhengig av subsidier. Dette er noe av

forklaring på at det på et tidspunkt oppstod en overkapasitet som tvang REC bort fra Herøya. – Disse fabrikkene REC har bygd er det flotteste jeg har sett, sier vekstdirektøren som sier at alt ligger fysisk til rette for å flytte inn. – Men det er ikke konkurransedyktig som det står nå. Produksjonslinjene må bygges om. Nærhet Optimalisering av produksjonslinjene på Herøya er kostbart, men trolig vesentlig rimeligere enn

Vi produserer silisium i dag for fjerdedelen av det REC betalte for råvaren. Geir Ausland

å bygge nytt i Kristiansand. I dag er Ausland og Elkem Solar i gang med et forprosjekt for å finne ut de reelle ombygningskostnadene. – Vi er ikke helt i mål ennå. Vi trenger våre eieres aksept før vi kan flytte inn. Men jeg er optimist, sier Ausland. Han nevner også andre gode grunner enn fine REC-lokaler for å beholde det siste leddet i Elkem Solars verdikjede i Norge framfor å flytte ut av landet. – Høy automatiseringsgrad, god krafttilgang og solid silisiumkompetanse er viktig, sier Ausland.

Dessuten er Herøya et godt valg på grunn av nærhet til Kristiansand. – Det gjør det lett å bygge opp både organisasjons- og materialflyt, sier vekstdirektøren som også nevner nærhet som et poeng knyttet til gjenbruk av materialer.

100%

17


IDÉEN

MINDRE FOTAVTRYKK

MED GASS – Te ks t: Ka lle Se ip Fo to: To m Rii s –

Tørris har vært brukt lenge som medium for nedkjøling. At tør risen går rett over i gassform når den su blimerer (fordamper fra fast form), er ingen sensasjonell nyhet. Men dette faktum, og gra den av nedkjøling, er grunnlaget for det ko mmersielle konseptnavnet SuperGreen. – Vi har jobbet med superkjøling av fisk helt siden 1998 . Fortsatt utvikler vi produktet, sier leder for markedsutvikling hos YaraPraxair, Sti g Are Karlsen.

IDÉ:

Å utvikle en kjølet eknologi som kan opprettholde kvaliteten på fisk og andre organisk e produkter lenger. Samtidig sk al teknologien bidr a til store miljø- og transpor tbesparelser.

18

100%

Senke investering sterskelen I dag går en pall fisk fra et lakseslakteri på Sotra til USA, og en til Korea. Tidkrevend e turer. Forsendelsen skal demonstrere for en kunde at teknologien fungerer. – Kunden må ved se lvsyn vurdere om superkjøling er be dre enn tradisjonell nedkjølingsmetode, sier Karlsen. Karlsen skiller mellom vann-is og tørris. Vann-is er i dag den dominerende metod en. Det ønsker Karlsen og hans avdeling ho s YaraPraxair å endre på. – Vi jobber med å for bedre vår teknologi og senke investering sterskelen, sier han. Megatrend YaraPraxair har som strategi å fokusere på megatrender. – Verden står overfor en befolkningsvekst. Skal vi både spise sunt og sørge for bærekraft, tvinger de t seg fram en større utnyttelse av aquaku ltur, sier Karlsen. Produksjonen av op pdrettsfisk øker og utvidelse av markede ne krever økt grad av kostbar og tidkreve nde transport.

– Det dreier seg om store kvanta. Hvert 20. minutt går en tra iler over grensa fra Norge, forteller Karls en. Kvalitet – Superkjøling har en svært positiv effekt på kvalitet – et konk urransefortrinn, forteller Thomas Ju ve i avdelingen for markedsutvikling ho s YaraPraxair. Kombinasjonen av lave temperaturer under lagring og tra nsport, sammen me d høye CO -konsentra sjoner i omgivelsene, 2 hemmer all bakterio logisk vekst under perioden produktet er superkjølt. – Til superkjøling av fisk bruker vi tørris med forhåndsbestem t dosering. Energien fra tørris senker tem peraturen i produkte t til rundt –1,5 ºC. Va nn-is kan aldri klare å senke tempe raturen i produktet tilsvarende, sier Juve . I løpet av fem til syv timer vil tørrisen sublimere. Fisken, en ten i fileter eller rundfisk, er nå blitt sitt eget kjøleskap og holder en garantert ubrutt kjølekjede i op p mot 80 timer. – På den måten kan slakteriet kontrollere produkte ts kvalitet helt fram til forbruker, noe de ikk e kan med vann-is, forklarer Juve. Transport Den sublimerte tørris en blir gass som føres ut av esken me d fisk. Og her ligger et annet viktig aspe kt ved SuperGreen. Vekten i esken er lik vekten av fisk. Tørrisen er vekk. – Tørrisen utgjør de rmed ingen ekstra vekt under transport på vei eller i fly. Ved tradisjonell kjøling bru ker man tre til fire kilo vann-is per kasse. De nne vektdifferansen utgjør store forskjell er i utslipp av CO i forbindelse med tra 2 nsport. SuperGreen er miljøbesparende, sie r Juve, som legger til: – Det er jo også svæ rt kostbart å sende mange kilo va nn med fly.

Stig Are Karlsen

Thom

as Ju

ve

FAKTA Superkjøling: } Konseptnavn: Su perGreen, beskyttet varemerke } Forlenger holdbarh eten og øker kvaliteten på pro duktet } Store transportbes parelser } Enkelt å integrere i dagens prosesslinjer } Miljøbesparelse – lite fotavtrykk

BAKGRUNN STIG ARE KARLSEN: Leder for Markedsutvikling Yara Praxair, M. Sc. fra NTNU Maskinteknikk, tidligere arbeidet for Yara Industrial AS, Yara International ASA og Hydrogas Norge AS THOMAS JUVE: Markedsutvikling Yara Praxair, B.Sc, Høyskolen i Sør-Trøndelag Næringsmiddelfag, tidligere arbeidet for Yara Industrial AS og Hydrogas Norge AS

1919

100% 100%


FORSKNING &UTVIKLING Grenland Energy utvikler høyeffektsbatterier i skip

Ny omdømmeundersøkelse slår fast;

Gir lønnsom miljøgevinst

Grenland har godt omdømme i viktige målgrupper

} Grenland Energy har med støtte fra Innovasjon Norges miljøteknologiordning utviklet en banebrytende løsning for energioptimalisering ombord på skip. – Sammenliknet med bilbransjen vil en elektrifisering av skip kunne gi ti ganger så stor miljøgevinst, sier Roman Stoiber, daglig leder i Grenland Energy. Grenland Energy utvikler og selger batterisystemer til maritime applikasjoner. Batteriløsningene deres kan levere all sin effekt på forholdsvis kort tid, slik at dyr og forurensende dieselgeneratorkapasitet kan reduseres og optimaliseres. Maritim bransje står for store utslipp, og Grenland Energys batterisystemer for hybridelektriske og fullelektriske skipsinstallasjoner er unike. – Batteriløsningen vår, som er optimalisert for høye effekter, blir i første omgang testet på kransystemer, men vi ser at teknologien vil kunne brukes på flere områder hvor den kan gi betydelige miljøgevinster og økonomiske besparelser, sier Stoiber. De øvrige batterisystemene på markedet er stort sett optimalisert for jevn bruk av energi. Målgruppen er rederier og verft samt framdriftsog utstyrsleverandører. GRØNT SKIFTE GIR KONKURRANSEFORTRINN – Grenland Energy er et godt eksempel på hvordan det grønne skiftet kan gi konkurransefortrinn. De har vært flinke til å benytte seg av virkemidlene vi tilbyr,

} Grenland har et godt omdømme blant norske næringslivsledere, investorer, opinionsledere og befolkningen generelt, og Herøya Industripark/ Hydro er den bedriften i Telemark som flest kjenner til.

Lars Brisendal, Lars Ole Valøen, Roman Stoiber, Per Øyvind Dammen og Peder Thysted (Foto: Grenland Energy)

i tillegg til miljøteknologiordningen har de også fått støtte gjennom etablerertilskudd, mentor og IFU. Både de som har en nystartet bedrift med vekstambisjoner eller en forretningsidé som representerer noe vesentlig nytt i markedet kan søke etablerertilskudd, sier Gry Langbakk i Innovasjon Norge i Telemark. Miljøteknologiordningen gir støtte til bedrifter som utvikler teknologi som forbedrer miljøet, og som skal bygge demonstrasjonsanlegg i Norge. Videre er IFU en støtteordning for innovative prosjekter med internasjonalt potensial, som skal realiseres i tett samarbeid med en kunde i offentlig eller privat sektor.

SPENNENDE LEVERANSE TIL GRIEG STAR I sommer inngikk Grenland Energy avtale med Kongsberg Maritime og rederiet Grieg Star om levering av verdens første høyeffekt batterisystem for hybriddrift av elektrisk drevne kraner ombord på skip. – Med batterihybrid drift av kranene forventes det en drivstoffbesparelse på opptil 30 % ved kranoperasjoner. Liggetiden ved kai går også ned fordi kranene blir mer effektive. CO2 besparelsene per skip tilsvarer utslippene fra over hundre biler. I tillegg til å slippe ut mindre CO2 vil løsningen bidra til bedre lokal luftkvalitet i havnene ved at sotpartikler,

NOx og SOX-utslipp reduseres drastisk, sier Stoiber. PILOTTESTING MED STORT VEKSTPOTENSIAL – Samarbeidet med Innovasjon Norge har gjort det mulig å få på plass pilottesting av basisteknologien. Innovasjon Norge har også bidratt med rådgivning om forretningsutvikling og markedsføring helt fra vi startet. Dersom piloten er vellykket, vil Grieg Star bestille ni batteripakker til. Dette medfører store besparelser i forbruket av drivstoff, mer bærekraftig shipping og ikke minst en svært viktig avtale for Grenland Energy, sier Stoiber.

DUCKY GIR DEG MILJØSVAR } Hvor mye bidrar du til et bedre miljø? Den nye appen Ducky gir deg svaret. Ducky er en app som skal motivere enkeltpersoner og virksomheter til å endre sine miljøvaner, og samtidig vise effekten av deres handlinger i hverdagen, sier Gemini.no, nettstedet som presenterer forskningsnytt fra NTNU og SINTEF. Gjennom appen kan du loggføre en rekke aktiviteter; sykling, kjøring, matinnkjøp og så videre. Du kan også følge andre brukere som logger sine aktiviteter. Sammen kan du og dine venner konkurrere om å spare mest CO2.

20

100%

– Med Ducky kan du enkelt se miljøeffekten av handlinger du gjør i hverdagen og lære om hvorfor de er viktige. Høsten 2014 startet vi bedrift, og det siste året har vi videreutviklet en betaltjeneste, med god støtte fra Innovasjon Norge, sier Silje Strøm Solberg, medgründer i selskapet Ducky AS. Appen skal være ferdig utviklet iløpet av 2016, men inntil videre kan du klikke deg inn på www.ducky.no, som er responsiv, noe som gjør at den fungerer på «alle» plattformer.

Det viser en fersk omdømmeundersøkelse som Ipsos gjennomførte i oktober, på vegne av Telemark fylkeskommune, Vekst i Grenland og Herøya Industripark. Bakgrunnen for undersøkelsen var et ønske om å få målt kjennskap, kunnskap og holdninger til Telemark fylke og de ulike regionene – i et næringsperspektiv. Det har ikke vært gjennomført en tilsvarende måling for hele fylket tidligere, men gjennom 90-tallet og begynnelsen av 2000 ble det gjort målinger for Grenland. Undersøkelsen har vært rettet mot fire målgrupper; næringslivsledere fra hele landet (397 intervju), investorer (50 intervju), opinionsledere

Rapport Telemarks omdømme – Nær

ingslivslederutvalg

2015 Laget for

Vekst i Grenland

© 2015 Ipsos. All rights reserved. Contains Ipsos' and may not be disclosed Confidential and Proprietary or reproduced without information the prior written consent of Ipsos.

(51 intervju) og et landsrepresentativt befolkningsutvalg i alderen 20–45 år (707 intervju). – SVÆRT POSITIVE RESULTATER FOR GRENLAND Erik Dalen, direktør i Ipsos, karakteriserer resultatene for Grenland som svært

positive. – Holdningene til Grenland styrket seg gradvis gjennom 90-tallet og starten på 2000, og med den siste målingen forsterkes dette ytterligere. Kunnskapen om Grenland er faktisk større enn kunnskapen om Telemark fylke, og holdningene til forhold som er viktig for næringsutvikling er også mer positive for Grenland enn for fylket som helhet, understreker Erik Dalen. De øvrige regionene i Telemark; Vest-, Øst-og Midt-Telemark kommer svakt ut i undersøkelsen. Svært mange av respondentene har lite kunnskap om regionene, og dermed har de heller ikke grunnlag for å ha en positiv eller negativ holdning til forhold som er viktig for næringsutvikling. ETABLERING OG INVESTERING Ett viktig spørsmål som næringslivsledere og investorer ble spurt om, er sannsynligheten for at de vil etablere bedrift eller investere penger i Telemark de nærmeste 4–5 årene. Én av 10 næringslivsledere svarer at det er meget eller ganske sannsynlig, og drøyt to av

10 investorer svarer det samme. Grenland er den regionen de fleste vil etablere seg eller investere i. – 10 og 20 % er jo ikke så høye tall, men vi må huske på at respondentene våre utgjør en liten del av hele populasjonen, så hvis vi aggregerer opp blir jo antallet mye høyere, forklarer Erik Dalen. MÅLRETTEDE TILTAK I rapportene fra Ipsos pekes det på at økt kjennskap og kunnskap om Telemark blant investorer og bedriftsledere vil øke sannsynligheten for at det blir investert i fylket de neste 4–5 årene. I tillegg må det informeres mer om rammebetingelser og mottaks- og virkemiddelapparatet i fylket, som er viktige faktorer i arbeidet med å gjøre Telemark til et attraktivt fylke for næringsutvikling. Initiativtakerne til undersøkelsen skal nå sette seg grundig inn i rapportene og utvikle målrettete og konkrete planer og tiltak for å øke kjennskapen og kunnskapen om fylket.

NORCEM LAGER MULIGHETSSTUDIE OM CO2-FANGSTANLEGG } Gassnova og Norcem har skrevet avtale om gjennomføring av en mulighetsstudie. Denne studien vil gi et detaljert bilde av hva det innebærer å bygge et fullskala fangstanlegg for CO2 på sementfabrikken i Brevik, kan vi lese på Norcem.no. Artikkelen fra 28.10. sier videre at Norcem siden 2013 har testet ulike teknologier for CO2-fangst på fabrikken i Brevik. Av de fire teknoloigene som er testet, er teknologien fra Aker Solutions den mest modne. Med bakgrunn i testresultatene og tilgjengelig teknologi er derfor Aker Solutions løsning valgt i mulighetsstudien. Gassnova, gjennom Climit-programmet, har bidratt med hovedfinan-

sieringen av testprosjektet, og det er Gassnova som nå finansierer mulighetsstudien. 400.000 TONN KAN FANGES Mens testprogrammet har hatt fokus på selve fangstteknologien, skal mulighetsstudien se nærmere på alle andre forhold som må på plass med et eventuelt fullskala-anlegg. Det skal blant annet undersøkes mer om hvordan fangstanlegget skal integreres med eksisterende fabrikk, hvordan CO2 skal håndteres og mellomlagres for videre transport, kostnader skal gjennomgås, gjennomføringsplan skal granskes, og forhold knyttet til helse, miljø og sikkerhet skal kartlegges i større detalj. – Mulighetsstudien vil gi et beslutningsgrunnlag for et fullskala fangstanlegg, et grunnlag som er svært viktig både for myndighetene, Heidelberg-

2 O C Cement og for Norcem. Basert på testene anslår vi at det er mulig å fange cirka fire hundre tusen tonn CO2, noe som tilsvarer omtrent halvparten av fabrikkens utslipp, opplyser Per Brevik, direktør for bærekraft og alternative brensler i HeidelbergCement.

100%

21


MENNESKENE BAK

Industriell ekstremsport:

14 NASJONALITETER BYGGER VERDENS RENESTE GJØDSELFABRIKK Hvem er de, menneskene bak sukseene og de store prosjektene – pionerer som bidrar i nye prosjekter verden over og lærer seg å danse i takt?

MAT TIL

35 mill. MENNESKER

Yara Porsgrunn produserer gjødsel som bidrar til å dekke matvarebehovet til mer enn 35 millioner mennesker.

} Yara Porsgrunn har hentet inn industripionérer «fra halve Europa». De skrur sammen ny teknologi og bygger verdens mest miljøvennlige fabrikkanlegg. } Mange komplekse prosjekter lider av overskridelser på tid og budsjett. Hvordan skal da et 80 talls personer, minst 14 nasjonaliteter og like mange forskjellige språk ‘danse i takt’ for å komme i mål til tida og innenfor budsjettet? Det spurte vi den norske prosjektledelsen fra Yara Bamboo, og hovedkontraktørene, finske Pöyry og spanske Técnicas Reunidas om. – Tekst: Siri Krohn-Fagervoll og Ole Bjørn Ulsnæs – – Foto: Tom Riis –

22

100%

beslutninger for å bli ferdige. Om jeg i mitt sikkerhetsarbeid skulle bruke tre uker på å overbevise noen om at en ting skal gjøres på en bestemt måte, ville vi ikke hatt framdrift. GB: – Vi trenger noen kjøreregler, og de må følges enten en er enig eller ikke. Spesielt på sikkerhetssiden. Og når et så stort prosjekt først «kommer i siget» blir det av og til som å hoppe på et tog i fart. Unødvendige stopper for å diskutere alle mulige slags saker kan fort koste dyrt og forsinke prosjektet.

Geir Ballestad, (GB) anleggsleder, Yara Bamboo

Er det rart å ikke heve stemmen eller gestikulere for å få fram et synspunkt? MMF: Rollene våre gjør at vi nærmer oss problemene på ulike måter. Det er også ulikheter knyttet til selskapene vi tilhører. For eksempel i et møte i Spania avbryter alle hverandre. Maria de Mar Folgar, (MMF) Møteformen HMS leder, Técnicas Reunidas er mye mer aggressiv. Mens i et møte her, er det respekt og alle får tiden de trenger til å snakke. Det liker jeg.

E ER

SAKE

N

Hvem er egentlig sjefen? MMF: I et spansk selskap, vil du ofte kunne slå fast ut fra personens oppførsel (attitude) at han er selveste sjefen. Her kan en ikke se hvem som er sjefen ut fra oppførselen. Det er noe av det jeg liker ved å jobbe her. Folk i dette prosjektet er mye mer ydmyke overfor kollegaene. GB: Jeg vil anta at vi sammenlignet med andre har en ganske flat organisasjon. Det er ikke mange nivåer fra arbeidere og opp til ledelsen. HDJ: Det har vært en utvikling, i alle fall i Europa, som konkluderer med at en flat organisasjon er bra, men en trenger ledelse som er villig og ha evner til å ta upopulære avgjørelser – som må respekteres. OMB: Skal alle fungere i dette prosjektet må de føle at de bidrar og er verdifulle. Det er trolig det viktigste for å få medarbeidere til å fungere i organisasjonen, uavhengig av hvem som er sjefen. Om folk er usikre, er vi på galt spor. Det er samtidig viktig at det ikke skapes usikkerhet om hvem som er sjefen; det Hilde Dahl-Jacobsen, (HDJ) i seg selv kan føre til en prosjektsekretær, Pöyry usikkerhet i hele organisasjonen, som selvsagt ikke er hensiktsmessig for et prosjekt av denne størrelse og kompleksitet.

Er det norsk kaffe- og konsensuskultur, eller kjappe sjefsavgjørelser som gjelder? OMB: – Vi blir ofte kritisert for å være for konsensus-orienterte. Vi liker som regel ikke at noen sier «Jeg har bestemt at…». De aller fleste som deltar i dette prosjekt har jobbet i multikulturelle team tidligere, og vet at de kommer til et sted og et prosjekt Ole Martin Bakkerud, (OMB) med kulturforskjeller. prosjektleder Yara Bamboo Alle må tilpasse seg, ellers ville ikke noe fungert. Til slutt er det imidlertid noen som må ta beslutning, og gjøre det i tide. Vi er helt avhengig av det for at det skal fungere. HDJ: – Jeg tror at det er mer akseptert i et prosjekt enn i en vanlig organisasjon at noen tar styringen og bestemmer. Vi er nødt til å ha framdrift. MMF: – Enighet er flott, men noen ganger må vi akseptere at det ikke blir enighet og da må en ta

DETT

Hva er mest utfordrende? Forskjeller i kultur eller forskjellig språk? prosjekt et helt annet sted på kloden. Jeg visste PH: Det vanskelige er å forstå hvordan folk tenker før jeg kom hit hva Yara kom til å forvente. og hvordan de jobber. Det er ikke språket i seg HDJ: Det er interessant å se hvordan selv som er problematisk. alle har en agenda. Det forstår OMB: Når vi snakker om ulike en ikke alltid. Da kan en starte en kulturer og organisasjonsutfordrin«blame-game». Det viktigste er at om ger, må vi ta med at vi har en rekke en ønsker å forstå hverandre, går det stakeholders i Yara som vi også egentlig ganske greit. forholder oss til. Yaras prosjektkontor OMB: Jeg har jobbet mye i utlandet, i Brüssel har for eksempel en annen og opplevd nordmenn som betraktet kultur enn i Norge. Prosjektfolka fra seg selv som «verdensmestere». kontraktørene Pöyry og Técnicas Det var klart at disse folkene ikke Reunidas har også sine stakeholders Pentti Hämäläinen, (PH) var vant til å jobbe i globale miljøer. med sine kulturer de forholder seg til. kvalitetsleder, Pöyry Det fungerer som regel ikke så bra MMF: Det er interessant å se med en slik oppførsel. En må respektere at også hvordan selskapene har sine standarder. Folk andre kan bringe noe til bordet. Uavhengig av fra Brasil og folk fra Norge skal jobbe sammen, hvilken kultur en jobber i, må en respektere andre og til slutt er det selskapets retningslinjer som prosjektdeltakere. Lykkes en med det og en god bestemmer. Jeg jobber med HMS, og Yara har kommunikasjon, har en god mulighet til å oppnå de samme standardene over hele verden. Da er suksess. det lett å gå fra ett prosjekt i et land til et annet

BAMBOO, YARAS VEKSTSTRATEGI

1.

Yara Bamboo er navnet på selskapets vekststrategi som skal øke produksjon av premium gjødsel i Yara Porsgrunns fabrikker i Herøya Industripark. Bambus vokser som kjent raskt. Nybygging og utvidelser i fabrikkanleggene følger stramme tidsplaner for å starte produksjon i første halvdel av 2017. I løpet av to og et halvt år skal det investeres 2,25 milliarder kroner. Det er den største investeringen i norsk fastlandsindustri på 10 år, sa næringsminister Monica Mæland da hun markerte prosjektstart i 2014.

BYGGER VERDENS RENESTE GJØDSELPRODUKSJON

2.

Yara har bestilt ny energieffektiv og lav-utslipp salpetersyrefabrikk fra det spanske selskapet Técnicas Reunidas. Det finske selskapet Pöyry er tildelt kontrakten for å bidra til utvidelser i Yaras eksisterende fullgjødsel- og kalksalpeterfabrikker i Porsgrunn.

14 NASJONALITETER JOBBER SAMMEN

3.

Foruten Yaras eget team med prosjektfolk fra Brüssel, lokale prosjekt- og driftsfolk, samt finner og spanjoler, jobber totalt minst 14 nasjonaliteter og 80 mennesker i prosjektorganisasjonen. Det er folk fra bl.a. Tunis, Iran, Ungarn, Tsjekkia, Nederland, England, Tyskland, Russland, Finland, Spania, Norge, Venezuela, Belgia, Italia, og flere forventes å komme fra leverandører og kontraktører de neste par årene.

100%

23


Returadresse: Postboks 1007, 3905 Porsgrunn

KVELDSSTEMNING OVER HERテ郎A. Foto: Tom Riis

24

100%

Foto: Tom Riis


100% - Nr.2 2015