Page 1

/// Nytt fra HENT AS / juli - oktober 2013 ///

- solid, attraktiv og nyskapende

Signalbygg for Norsk Institutt for Naturforskning // 13

Til topps med HENT // 6

Ratos - Ny hovedaksjonĂŚr i HENT // 18

Teknisk avdeling // 21


Folk i HENT

Endre Vik, KS-leder system - Trondheim

Tomas Jonsson, leder systemutvikling - Trondheim

Endre Persen, KS-sjef - Trondheim

Torran Ralston Burke, kvalitetsleder - Bergen

Ole Martin Rosten, prosjektingeniør Kalkulasjon Innkjøp - Trondheim

Stig Are Sund, teamleder kvalitet - Trondheim

Ola Flønes, teamleder kalkulasjon og innkjøp - Trondheim

Hans Jørgen Sunnanå, anleggsleder - Oslo

Camilla Fjærli, prosjekteringsleder - Oslo

Ruben Rostad Johannessen, prosjektingeniør kalkulasjon og innkjøp - Trondheim

Geir Rørdal, HMS-koordinator - Trondheim

2

HENT Magasinet / 02-2013

Geir Saltvik, prosjektutvikler - Trondheim

Eva Gamst Straume, administrasjonsleder - Trondheim


HENT Magasinet Årgang 7 / Nr. 2 - 2013

Innhold

Ansvarlig utgiver: HENT AS Redaktør: Eva Gamst Straume Produksjon: HENT AS Journalister: Jan K. Jahren Geir Leseth Marianne Rønne Lars Chr Christensen Marie Denise Aune Sahba Eva Gamst Straume Bjørn Jørstad Rudi Solli Pedersen Per Edward Schee Henrik Bakke Sindre Karlsen Pir II AS Rambøll AS Niels Torp Arkitekter AS Voll Arkitekter AS Vizwork AS Snøhetta AS

4 6 8 9 9 10 12 13

Grafisk utforming: HENT AS Trykk: Fagtrykk Forsidebilde: Sindre Karlsen Noe som skal bygges? Ta kontakt med marked- og utviklingsdirektør Knut Alstad Tlf: 72901707 / 97169169 E-post: knut.alstad@hent.no Jobbe for oss? Ta kontakt med personalsjef Terje Hugubakken Tlf: 72901741 / 97137153 E-post: terje.hugubakken@hent.no Samarbeid med oss? Ta kontakt med avdelingssjef kalkulasjon og innkjøp Bjørnar Lund Tlf: 72901759 / 91337032 E-post: bjornar.lund@hent.no

HENT AS Vestre Rosten 79 7075 Tiller Tlf: 72901700 Fax: 72901701 E-post: knut.alstad@hent.no

Visste du at... Til topps med HENT Omega Termografering AS HENT-skolen Lyst til å jobbe i HENT? Gyaw Gyaw i Burma Weber Signalbygg for Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) 16 Lian

17 18 20 21 23 24 26 30 32

Molde FK Ratos - ny hovedaksjonær i HENT GK Rør Trøndelag Teknisk avdeling F. Bjerke Entreprenør Majorstuen skole Det kommer til å bli helt magisk Portrettet - Øystein Nordskog HENT-kartet

Sommertid Et nytt halvår har nå passert og ved midten av 2013 kan vi oppsummere HENT sin status atter en gang som meget god. En hyggelig nyhet er at ordrereserven er talt opp til all time high, men den største overskriften for HENT, er våre nye eiere Ratos, som overtar 73 % av aksjene pr 1. juli 2013. Ratos omtales med en dobbeltside lenger ute i magasinet, men i korte trekk er Ratos et svensk investeringsselskap som overtar de tidligere eieres aksjeposter. HENT har med dette fått en solid, forutsigbar, strukturert og langsiktig eier, som også vil tilføre HENT mye. De resterende 27 % av aksjene eies av ansatte og med en ny sterk eier i ryggen ser vi fram til videre posisjonering og vekst i markedet. I skrivende stund har HENT en ordrereserve på hele 8,4 mrd kroner, og som består av en god mix av private og offentlige bygg. Geografisk har vi utviklet oss og har nå produksjon i nær sagt alle landets regioner. I nordvestlandet med Ålesundskontoret har vi posisjonert oss godt med stigende aktivitet, og med 4 mindre rehabiliteringsprosjekter, Rema 1000 i Ørsta, rådhus i Volda og flere prosjektavtaler (intensjonsavtaler) gir dette grunnlag for fortsatt vekst. Produktiviteten er høy og en god lagånd er også en uvurderlig ressurs. I en vekstfase er det lett å fokusere på stigende kurver og gode resultater. Men på byggeplassene tenkes det ikke slik. Her er det god produksjon, samarbeid, kvalitet og ikke minst HMS som er hverdagen. I Trondheim og i Tromsø nås i disse dager toppen på to hoteller, og på en byggeplass i 75 meters høyde må alle dimensjoner i produksjonen være godt ivaretatt. All honnør til hele vårt mannskap som i praksis tenker HMS til daglig og som medvirker til trygge byggeplasser. Fra januar 2013 har HENT startet måling av skadefrekvens (H-tall) for alt arbeid – altså inklusive underentreprenører og innleide – på prosjektene våre. Dette stiller nye – og enda strengere – krav til sikkerheten ute på prosjektene. En viktig konsekvens av dette er at vi også kan måle graden av sikkerhet i det enkelte prosjekt, og dermed sammenligne prosjektene på en enkel måte. Skadefrekvensen har falt med mer enn 60 % fra 2012 (H=13.3) til mai 2013 (H=5) – en utvikling vi har all grunn til å glede oss over! Det er flere som har bidratt til dette, ikke minst produksjonsledelsen, som i større grad engasjerer seg i det daglige sikkerhetsarbeidet. HENT har også kontinuerlig fokus på hvordan bli bedre samt hvordan tilpasse oss hverdagen sett i lys av høy aktivitet, stadig nye krav og forskrifter samt hvordan ligge i forkant av utviklingen av tekniske- og miljømessige krav til stadig mer krevende bygg. Vi har i dag ulike byggherrer som ønsker bygg for fremtiden, både med hensyn til løsninger og til arkitektur. Som følge av dette har HENT de siste årene bygd opp og utviklet egen teknisk avdeling som fungerer som et kompetansesenter for de øvrige avdelingene og som også gjerne gir disse en ekstra dimensjon for å yte det vi ønsker i en byggeutviklingsprosess. Jeg ønsker dere alle en riktig god sommer!

Jan K. Jahren Administrerende direktør i HENT HENT Magasinet / 02-2013

3


Visste du at...

...kvalitet og HMS-avdelingene er under reorganisering og skal slåes sammen?

…det har startet 5 nye på kalkulasjon og innkjøp Trondheim i 2013?

…HENT er innstilt på bygging av Torstvedt skole i Larvik? HENT er innstilt som vinner av konkurranse om bygging av Torstvedt skole i Larvik. Prosjektet inneholder en 4 parallellers skole med klassetrinn fra 1 – 7. klasse, flerbrukshall samt en barnehage. Byggeriet er på 11.500 kvm og utgjør en entreprise på 300 mill for HENT. Byggherre er Larvik kommunale eiendom etter en samspillsperiode/videreutvikling. Det er forventet oppstart på byggeplassen sommer 2014. Konkurransen er vunnet i samarbeid med Nordic arkitekter og Sweco Norge. Byggene skal bygges som passivhus og tilfredsstille kravene til Breeam very good. HENT ble innstilt som vinner pga god kvalitet i løsningsforslagene.

Kaupo Raba, kalkulasjon- og innkjøp - Trondheim

...AB invest sitt nye Clarion hotell i Stavanger skal hente all sin oppvarmingsenergi fra skøyteisproduksjonen i Oilers Arena?

Jimmy Quist, prosjektsjef - Trondheim

...HENT har kalkulert prosjekter for om lag 5 milliarder hittil i år? Nye prosjekter ervervet er ca 2,5 milliarder.

4

HENT Magasinet / 02-2013


…det kartlegges spisskompetanse hos kvalitetslederne sammen med HENT-skolen for bedre å utnytte dette på tvers av prosjekter og i HENT?

...28. mai var det høytidelig snorklipping av ordfører i Trondheim Rita Ottervik i forbindelse med Heimdalshallen hvor byggingen nå er i gang? Etter offisiell åpning var det taler og servering. Fra venstre: Hallgeir Augdal fra Ottar Augdal AS, Ingvar Sund fra Heimdal Idrettsforening, ordfører Rita Ottervik, anleggsleder Olav Myhren og prosjektsjef Rudi Solli Pedersen

…ordreinngangen første halvår er ca 50 % høyere enn det vi har produsert?

...det var overlevering av Rema 1000 Kroppanmarka i Trondheim 24. juni til en svært fornøyd byggherre, Ole Robert Reitan? ...HENT-ansatte deltok på 21 etg trappeløp til topps på Scandic Lerkendal-hotellet i Trondheim 28. juni? Toppetasjen er nå støpt ferdig og betongleverandør Con-Form stod for markering med bespisning. Til sammen sprang 35 spreke deltakere av prosjektet opp 75 meter.

Bygget har veldig fokus på energibruk og har hatt utstrakt samarbeid med forskningsstiftelsen SINTEF ved NTNU rundt energi og varmegjenvinning. Et banebrytende prosjekt som det stilles store forventninger til.

…Simon Stevnebø, avdelingsleder på kalkulasjon og innkjøp ved det nyetablerte Bergenskontoret, og Sigve Hodneland, teamleder for internasjonalt innkjøp, syklet Oslo – Bergen i mai?

HENT Magasinet / 02-2013

5


Lerkendal - hotell, kongressenter og kontor. Illustrasjon: Voll Arkitekter AS / Vizwork AS.

TIL TOPPS MED HENT Tekst: Eva Gamst Straume Foto: Geir Leseth, Kaj Jacobsen

HENT har flere hotellprosjekter under produksjon og to av disse når hver sin milepæl i disse dager. Hotellet på Lerkendal i Trondheim og The Egde i Tromsø har nå støpt hver sine øverste etasjer på hotellene og kan gå sommeren i møte vel vitende om at toppen er nådd og bygget har fått sin totale størrelse.

et høyt bygg som dette har ståpåviljen steget i takt med etasjene. Til sammen er det for tiden totalt ca 150 stk som er på bygget, men til høsten øker dette antall til 250-300 stk.

Scandic Lerkendal På anleggskontoret på Lerkendal finner vi prosjektleder Odd Ivar Ekle, som bekrefter god framdrift. Fredag 28. juni ble taket på den 21. og øverste etasjen støpt og hotellet har nå nådd sin høyde 75 meter over bakken. I fløy med høybygget bygges også et konferansesenter og kontorlokaler.

Spektakulært konferansehotell Det er knyttet stor spenning til hotellet og etter hvert som etasjene kommer opp så har det vært mye interesse rundt bygget og hvordan det blir seende ut til slutt. Det blir hotellrom i alle etasjer, fra ett på laveste trinn og seks i neste etasje til fulle etasjer helt opp. Mange er spente på planene for øverste etasje, og vi kan røpe at her blir det et stort eventrom for selskapeligheter. Utsikten taler for seg selv, den blir formidabel og allerede neste nyttårsaften er toppetasjen bortbestilt! Dette blir som prikken over i-en i et ellers flott hotell, og som allerede nå er godt synlig i bybildet.

HMS Det vi særlig har hatt fokus på er Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) og logistikk. Det sier for så vidt seg selv med en slik utforming av et bygg at her er vi alle HMS-koordinatorer. Vi er både utsatt for vind og vær på en annen måte enn på et lavere bygg, samt at byggeplassen er kompakt så ryddighet og rutiner må sitte som støpt. Dette er veldig vesentlig for alle sammen! Alle skal være fokusert på HMS uansett rolle, nettopp på grunn av de spesielle utfordringene med bygget. Det har derfor utviklet seg en ekstra god HMS-tenkning på prosjektet! Det er betongleverandøren Con-form som har stått for betongleveransen og satt opp råbygget. Det har hele tiden vært et godt samarbeid mellom HENT som totalentreprenør og de ulike underleverandørene. Anleggsleder Rune Ottesen hos Con-Form sier det er et veldig godt driv blant mannskapet. Deltakelse i arbeidsdagen motiverer og med 6

HENT Magasinet / 02-2013

I forbindelse med milepælen inviterte Con-form til ”Toppfest” på Munkholmen. I tillegg var Rosenborgansatte og –spillere med på en markering av mer fysisk art på bygget på dagtid. Kake ventet på toppen!

Som fasade på hotellet, så har arkitekten valgt aluminiumsplater med metallic-look. Kongressdelen blir mørkere, men her jobbes det til gjengjeld med kunstnerisk utsmykning på sørlig del av ytre fasade. Kortene holdes tett til brystet, vi følger spent med!


Clarion Hotel Tromsø, The Edge. Illustrasjon: Niels Torp Arkitekter.

Clarion Hotel Tromsø The Edge Også i Tromsø på det som skal bli Clarion Hotel Tromsø The Edge, har alle 13 etasjer nå kommet på plass i disse dager. Taket på øverste etasje er lagt på og man er godt i gang med å tette fasadene. Konferansehotellet skal romme både 291 flotte rom med god utsikt, kongressal for inntil 1000 personer samt en stor åpen restaurant med utsikt over havna. I toppetasjen vil det blir VIP møterom som vil gi et flott skue over byen. Også i Tromsø er betongarbeidet gjort av Con-Form, som har gjort en god jobb. Takket være en snill vinter og forholdsvis lite snø, så har arbeidet holdt skjema og framdriften har vært god. Til høsten blir det markering med mønsås for de rundt 75 på prosjektet. Fram til åpning 1. mai vil arbeidsstokken øke til drøye 100 mann for å ta tak i de ulike tekniske oppgavene. Bygget ligger ved havneområdet og består av to ombygde naboeiendommer samt en fram til nå ubebygd tomt. Der det tidligere var margarinfabrikk og bakeri, vil det nå blir et iøyenfallende hotell som er synlig i bybildet med sin spesielle form. De gamle fasadene blir rehabilitert og føyd sammen med det nye bygget til en helhet, nøye tilpasset øvrig bystruktur.

HENT Magasinet / 02-2013

7


Omega Termografering AS

Varmelekkasje i ståldører.

Vifteoppsett ved for test av store bygg.

Luftlekkasje i vinduspakning og i utforing.

TETTHETSKONTROLL OG TERMOGRAFERING Omega Termografering AS er spesialister i tetthetstesting og termografering. Vi har opparbeidet en omfattende erfaring og kompetanse i test av store og små volum. Tett dialog med entreprenører og tester underveis i byggeprosessen er avgjørende for et godt sluttresultat. - Unngå seriefeil. For å få et tilfredsstillende sluttresultat er det avgjørende at avvik oppdages tidlig i byggeprosessen. Det er kostnadsbesparende å kunne utbedre avvik på et tidlig tidspunkt kontra når bygget står klart til overlevering. En tetthetskontroll underveis i byggeprosessen kan derfor være en god investering, mener inspektør og salgssjef Aage Aune i Omegas byggavdeling. - Omegaskole. Vi arrangerer gjerne Omegaskole på byggeplassen ved forespørsel. Den omhandler informasjon om de vanligste feil ved utførelse, og eventuelle avvik på den aktuelle byggeplass. - Mer enn 40 prosjekter er utført i samarbeid med HENT siden vårt første oppdrag i 2007. Noen av de siste prosjektene er Bærum Idrettspark, Norsk Maritimt Kompetansesenter i Ålesund, Nørvasund Skole i Ålesund, Nord Østerdalen Videregående skole på Tynset og Norsk Institutt for Naturforskning i Trondheim (Nina). 8

HENT Magasinet / 02-2013

- Vår samarbeidsavtale med HENT gjør at vi kan følge prosjekter i forskjellige deler av landet. Prosjektene har variert i størrelse og vanskelighetsgrad. Med tett oppfølging og godt samarbeid med prosjektledelsen i HENT, fra oppstart til sluttkontroll, har vi med glede kunnet overlevere resultater som har oppfylt kravene til luftvekslingstall. Dette samarbeidet har gitt oss kunnskaper og erfaringer som vi sammen kan dra nytte av i fremtidige prosjekter, avslutter Aune. Omega Termografering AS ble startet i 1996 og består i dag av 13 sertifiserte inspektører og termografører innen bygg og elektro. Selskapet er landsdekkende og har hovedkontor i Tønsberg med flere avdelingskontorer. Vi satser på vår unike fagkompetanse, og har som mål å kunne etablere flere avdelingskontorer i framtiden.

www.termografering.no Tlf: 33 34 99 80 / post@termografering.no


- skolen Kompetanseutvikling settes i system I takt med HENT sin rivende utvikling og vekst de siste årene sitter man i dag på en betydelig kompetanse i ”eget hus” – så vel i bredden som i form av spisskompetanse hos enkeltansatte. Denne kompetansen er firmaets kanskje viktigste ressurs, som må forvaltes og utnyttes på best mulig måte framover.

Rektor for HENT-skolen:

Bjørn Jørstad Alder: 35 år

Opprettelsen av HENT-skolen representerer en profesjonalisering av all opplæring og videreutdanning av de ansatte i HENT. Hver avdeling har hele veien hatt egne opplegg for kompetanseheving, men med hjelp av HENT-skolen blir dette nå satt i system på en helt annen måte. Og ikke minst skal HENT-skolen legge til rette for kunnskapsdeling på tvers i organisasjonen – slik at avdelingene kan gjøre hverandre enda bedre.

Kommer fra: Vang i Valdres. Har bodd i Trondheim de siste 15 årene. Opprinnelig utdannet fysioterapeut, erfaring fra rehabilitering, bedriftshelsetjeneste og kursvirksomhet. Ansatt i personalavdelingen i HENT høsten-2010.

Derfor er det opprettet en kursbank hvor ressurspersoner i de ulike avdelingene engasjeres som kursholdere. Alle interne fagkurs og samlinger er nå samlet i en felles kurskalender. På den måten kan hver enkelt velge kurs som er relevante ut fra eget opplæringsbehov. Eksempelvis er energi og miljø, BIM og andre kompetanseområder både nytt og nyttig for mange.

Har du spørsmål vedr HENT-skolen? Ønsker du å bidra innenfor kurs og opplæring? Kontakt HENT-skolen ved Bjørn; E-post: bjorn.jorstad@hent.no Tlf.nr: 97 67 07 59.

I tiden framover vil HENT-skolen jobbe for at repertoaret utvides og kurskatalogen for 2014 løftes opp enda ett hakk.

HENT-skolen er vår satsning på kompetanseutvikling

Lyst til å jobbe i HENT? Rekrutteringstakten i HENT har fortsatt også halvgått ut i 2013. Per 18.06 har det blitt rekruttert 28 ulike medarbeidere. Funksjonene spenner seg fra nyutdannede prosjektingeniører til produksjon og ved kalkulasjon og innkjøpsavdeling, til prosjektledere til nyetableringen i Bergen, tekniske koordinatorer, BIM teknikere og prosjekteringsledere. Ordrereserven samt det kontinuerlige fokuset på å være i forkant av behovet gjør at siste halvdel av 2013 innledes med en tilsvarende hektisk rekrutteringshøst. Det vil bli fokusert og ”jaktet” på erfarne prosjektledere og prosjektsjefer til Trondheim og Oslo, flere tekniske koordinatorer, erfarne tilbudsledere til Kalkulasjon og Innkjøpsavdeling , og videre bygging av Bergenskontoret hvor vi ser for oss å ansette 1 -2 prosjektledere og anleggsledere i tillegg til de vi ansatte i vår. HENT sin satsing på miljø fortsetter, og avdelingen i Oslo og Trondheim skal styrkes med en ansettelse hver i rollen som Miljøkoordinator. Trondheimskontoret har i skrivende stund inngått avtale om oppstart med en ny tøff kvinnelig energirådgiver i teknisk avdeling, som vil være en del av et team på tre, hvorav leder ble rekruttert i vår og jobber også

på et overordnet nivå med systemutvikling i HENT. I tillegg til den jevnlige oppsøkende aktiviteten, opplever HENT stor pågang av potensielle nye medarbeidere som på eget initiativ henvender seg med forespørsel om og interesse av å jobbe hos oss. Dette er særdeles positivt, og ikke minst et bilde på at HENT ikke bare en solid og attraktiv totalentreprenør, men også som arbeidsarena for nyutdannede så vel som erfarne. Sommermånedene er erfaringsvis den perioden folk flest bytter jobb, og det starter i skrivende stund 24 stk i starten av august i HENT. Dette tallet forventes å nærme seg 30 da det presenteres tilbud på stillinger fram til ferien starter! Det ønskes en god sommer fra rekrutteringsansvarlig i HENT – som alltid er tilgjengelig for en jobbprat om muligheter i HENT. Kontaktinfo rekrutteringsansvarlig i HENT Marianne Rønne Telefon: 957 37 939

E-post: marianne@hent.no

HENT Magasinet / 02-2013

9


Workshop for organisasjonen GYAW GYAW i Burma Tekst og foto: Rudi Solli Pedersen

HENT har siden 2009 engasjert seg i organisasjonen Gway Gway som jobber med prosjekter i flyktningelandsbyen Noh Bo i grenseområdet mellom Thailand og Burma. I januar i år reiste en av våre ansatte, Rudi Solli Pedersen, nedover på vegne av HENT for å bistå rundt nybygg i landsbyen. Rudi deltok sammen med fjorten andre nordmenn og dansker med sin kompetanse for videre utbygging. Det er Line Ramstad, norsk arkitekt, som er vår kontaktperson og som står bak organisasjonen.

Ved ankomst i grensebyen Mae Sot ble vi møtt med stor gjestfrihet og presentasjon av prosjektet, Grace Garden, et læresenter for bærekraftig jordbruk. Arbeidstegninger brukes ikke på samme måte som hjemme, her er tegninger mer overordnet og det planlegges parallelt med byggingen. Planleggingen av bygget var kommet godt i gang, bunnplata var ferdig støpt, så hovedgeometrien for byggene på plata var bestemt. Første dagen brukte vi til å se om den norsk/danske gruppen kunne påvirke planene som allerede var lagt. Tre grupper fordelt på tre nivåer i terrenget og med ulike fagfelt innen bygg, arkitekter, agronomer, landskapsarkitekter og VA-ingeniører m fl. delte oppgavene mellom seg.

Vi har ønsket å dele Rudi sitt reisebrev her;

Det er flere utfordringer med å bygge i tropene som vi ikke fokuserer på i Norge, taket skal skjerme for regn og sol og det er viktig med vegger for å skjerme mot sol uten at det blir for tett for vind og varme. Vi planla med oppsamling av regnvann fra taket for å vanne åkrene ved huset. Vann fra kjøkkenet ledes til kummer for å filtrere ut fett før vannet går videre til åkrene. Ofte slippes vann direkte ut i naturen og deretter tar husets høner seg av fett og matrester. Årsaken til at fett fjernes er at luktproblemer kan oppstå dersom dette ikke fjernes fra et stort kjøkken.

Gway Gway er fra Karenspråket og betyr ”sakte, steg for steg”. Konflikten mellom Karenfolket og styresmaktene i Burma har pågått siden Burma ble selvstendig fra britene i 1948. Karenerne kjempet på de alliertes side under 2.verdenskrig og var lovet en selvstendig stat, det samme var flere andre minoritetsgrupper i Burma. Under selvstendighetsforhandlingene i 1948 ble saken diskutert, men det førte ikke frem til egen stat for noen av minoritetene. Karenfolket prøvde med fredelige protester, men de ble møtt med bruk av våpen og svarte da selv med å danne sin egen væpnete hær. Siden da har det vært væpnet konflikt mellom Karenfolket og hæren i Burma. 10

HENT Magasinet / 02-2013

Første dag på tomta lagde vi adobe-stein. Det meste av råstoffet, jord og vann, er på tomta fra før og dette trampes til gjørme og blandes med rishams før det legges i former


og tørker i sola i en uke. Den steinen vi brukte til muringen var produsert på forhånd, så dette var bare for å gi oss et innblikk i teknikken. Mørtelen vi brukte til muringen ble laget på samme måte som steinene. Skorpioner synes Adobe-stein er et fint skjulested for den varme sola, så vi måtte være forsiktige når vi håndterte steinen. Vi ble forsikret om at de ikke var dødelige, men stikket er smertefullt så det ble anbefalt å passe fingrene. Når vi skulle bevege oss lengere enn gåavstand, lastet vi alle mann i bilen og på lasteplanet på to pick-up’er. På det meste var vi 14 på utsiden av bilen. Startet med 8 personer på lasteplanet, men da vi stoppet i bunnen av en bratt bakke for å koble inn lavgir, utnyttet tre lokale menn seg av muligheten til å plassere barna sine sammen med oss og selv stod de på støtfangeren siste kilometeren! Siste dagen min i landsbyen dro vi på besøk i en nabolandsby og deltok på skoleavslutning der. Her fikk vi et godt bevis for at jobben som Line Ramstad og Gway Gway gjør er viktig og blir verdsatt av flyktningene. Gway Gway har hatt et prosjekt på denne skolen og satt opp et nytt skolebygg, noe de har satt stor pris på. Vi ble behandlet som viktige gjester og fikk tildelt plass lengst fremme. Vi fikk stor oppmerksomhet i talene som ble holdt og de visste at vi som var sammen med Line Ramstad var representanter fra bidragsyterne til Gway Gway. Etter seremonien kom lærerne og landsbyledelsen og håndhilse på oss alle sammen.

Boforholdene er enkle, men det var en del av hele opplevelsen. Vår vertsfamilie i tre generasjoner tok godt vare på oss og sørget for at vi hadde det bra med god mat. Alle måltider var basert på ris, grønnsaker og noe kjøtt. Sunn og veldig god mat! Karenere sover sammen, og det gjorde vi også, vi var tre sammen i hvert myggnett. Snorking, hunder, haner, frosker, griser og gresshopper sørget for en jevn støy gjennom natten. Øreproppene jeg hadde med var en god investering! Med slike verter kunne det være lett å tro at livet for Karenfolket ikke var så ille. Men en rusletur rundt i nabolaget og historier vi hørte rundt bordet om kveldene vitner om et helt annet liv. De får riktignok fred fra militærregimet i Burma om de holder seg på denne siden av grensa, men de får ikke forlate området. Ulike servicefunksjoner mangler og ved sykdom er dette er stort problem da de ikke får hentet medisinsk hjelp. Flyktningelandsbyen har vært der siden femtitallet, så her er det flere generasjoner som aldri har opplevd annet liv. Det er riktignok ting på gang i Burma, men det er langt fra noen løsning for de forskjellige minoritetene i landet. En interessant og minneverdig opplevelse som jeg er glad jeg fikk deltatt på!

HENT Magasinet / 02-2013

11


Nå kan det bygges murvegger raskere enn noen gang Tekst og foto: Trond Opstad

Et stort test- og forskningsarbeid har resultert i at vegger i mur nå kan bygges langt raskere. Resultatet heter Leca Lock-systemene. Når vi kan dokumentere bedre egenskaper ved Leca Lock-systemene enn hva som er definert i Standarder for dimensjonering av murverk, betyr det at disse løsningene kan brukes mer avansert enn tradisjonelt blokkmurverk, forteller siv.ing Geir Wold-Hansen ved FoUavdelingen i Weber. I samarbeid med SINTEF Byggforsk utarbeider Weber en Teknisk Godkjenning for Leca Lock-systemene. FoUavdelingen i Weber utfører grundige tekniske tester. Lydmålinger foregår i SINTEF Byggforsk. Disse gjør også teoretiske vurderinger med utgangspunkt i testene samt historiske tester. – Det ligger et stort dokumentasjonsarbeid bak når Weber nå har lansert de to nye systemene; Leca Basic og Leca Lettvegg. Styrke og fasthetsegenskaper, brann- og lydegenskaper samt bæreevne er alle viktige områder. En lenke er ikke sterkere enn det svakeste leddet. Når vi snakker om veggsystemer, er derfor komplette veggløsninger med alle egenskaper som veggen yter, målet for all testing og utvikling. Eksempelvis består systemet Leca Lettvegg av nyutviklede blokker der det er tatt hensyn til integrasjon av rør og kabler, og et nyutviklet lim tilpasset de nye blokkene med en egen limkasse for rask påføring av limet. Videre er det i systemet hjelpeprodukter som vegg- og gulvskinne, forankringsstag, festebraketter 12

HENT Magasinet / 02-2013

til tak og løsninger for overdekninger. Alt dette måtte være på plass før systemet skulle lanseres, sier Wold-Hansen. Han påpeker at et viktig element i utviklingsarbeidet er samarbeid med nøkkelpersoner i bransjen. Bruker ressurspersoner i bransjen – For å få kunnskap om systemene utover hva vi oppnår gjennom tester og i laboratorium, er samarbeid med sentrale ressurspersoner i bransjen avgjørende for forståelse av bruksegenskaper og fremdrift. Disse personene utfører praktiske tester gjennom oppføring av ulike vegger. Tilbakemeldingene derfra gir oss kontroll på den utførende siden av utviklingsarbeidet, sier Geir Wold-Hansen.

– Her er et eksempel på kapasitetsdiagram for horisontallast utarbeidet etter testresultatene for bøyestrekkfasthet i vertikal- og horisontalretningen, forteller Geir Wold-Hansen.


SIGNALBYGG FOR NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING (NINA) Tekst: Eva Gamst Straume Foto: Sindre Karlsen

Rundt påsketider i vår flyttet NINA med sine 250 ansatte inn i sitt nye bygg ved Lerkendal i Trondheim, midt mellom Lerchendal gård og NTNU på Gløshaugen. Den uavhengige forskningsstiftelsen NINA driver nasjonal og internasjonal miljøforskning og det lå derfor i kortene da eget bygg og hovedkontor skulle realiseres at miljøaspektet måtte være til stede på alle måter. HENT har hatt hovedentreprisen for dette om lag 8000 kvm store bygget, som er oppført som passiv hus. Da NINA valgte å skulle bygge eget, var nærheten til NTNU og

dets forskningsmiljø et naturlig ønske. Bygget faller naturlig inn i området rundt Gløshaugen og forteller med sin arkitektur og materialvalg at her holder det til en organisasjon som er innovativ innenfor forskning på natur og miljø. Siden vestsiden av bygget vender mot boligbebyggelse så har denne fått en mykere og mer variert utforming. NINA har for øvrig avdelinger i Oslo, Tromsø og Lillehammer og virksomhetene der har allerede i dag nærhet til andre forskningsinstitusjoner. De ansatte har mange ulike arbeidsoppgaver, fra ”grovt” feltarbeid til ”fint” kontorarbeid. Derfor er NINA-bygget i prinsippet delt i to, HENT Magasinet / 02-2013

13


det er en treblokk av kontoret som står på en betongbase av laboratoriearealer og lagerfunksjoner. I mellom finner man resepsjon, administrasjon og kantine. For HENT har dette vært et spennende prosjekt, både med hensyn til arkitekturen og de faglige utfordringene som ligger i detaljene i blant annet utspringene i fasadene og energikravene i byggeprosessen. Bygget inneholder kontorer og laboratorier fordelt på sokkeletasje og 5 etasjer over denne. HENT har hatt bygningsmessige arbeider samt fremdriftsstyring av tekniske sideentreprenører. Fremdrift på egne entrepriser har gått som planlagt og de ble overlevert innenfor avtalt fremdrift. Byggetiden har vært 18 måneder fra september 2011 til februar 2013. Prosjektet var i utgangspunktet todelt, den første delen bestod av grunnkonstruksjonen av bygget og neste del av selve byggingen fram til innredning.

”Det nye bygget vil være med å forsterke vår identitet både som forskningsinstitusjon og som miljøvennlig bedrift”, NINA-direktør Norunn S. Myklebust.

Arkitekturen Det er det Trondheimsbaserte arkitektkontoret Pir II AS som har stått bak utformingen av bygget, og både materialvalg og fasadeuttrykk vitner om et spennende bygg som både kler og skal gi energi til hverdagen til NINA. Med en byggherre som til daglig er orientert rundt natur og miljø, sa det seg selv at material- og energikravene var strenge og innovative. Pir II har allerede mottatt 1. premie i invitert arkitektkonkurranse for bygget. Det ble der karakterisert som en ”moderne kontorblokk i tre svevende over en sokkel utformet med assosiasjoner til formasjoner i naturen; isfjell, bresprekk og svaberg. Fokus på ”grønt” signalbygg, gode miljøløsninger, fleksibilitet og god driftsøkonomi.”. Juryen har svart med blant annet ”fasadens assosiasjoner til skog og med organiske bølgebevegelser i tre og glass, samt ”bresprekk” som er bygd for åpning mellom sokkel og første etasje.” I fronten av bygget er det brukt hvit betong for å skape en isbrefiksjon. Disse er plassert foran underetasjen der fire laboratorier er plassert. I sokkelen har en ”bresprekk” delt bygget i to. Denne sprekken binder hovedinngang i 1. etg og inngang sokkel sammen og det er i det åpne arealet lagt et møtesenter med flere møterom og et større amfi. Det er lagt et glassoverbygg som åpner for inngangen. Det som er meste iøyenfallende med fasaden er de store sprangene som er døpt ”spjonger”. Disse er med på å skape variasjon i fasaden, samtidig som de gir rom for balkonger og halvklimatiserte rom. Dette er uprogrammerte rom som har et fleksibelt bruksområde. Her kan de ansatte bruke rommene etter behov da intensjonen er å generere uformell aktivitet og møter blant de ansatte. Det har så langt vist seg at dette har fungert etter intensjonen. Materialvalg Materialbruken i bygget er tenkt å skulle gjenspeile NINAs forskningsområde. Det er utstrakt bruk av ubehandlete naturmaterialer samt betong og kobber. Fasaden er i sin helhet dekket med Kebony. Dette er et materiale som man etter mange års forskning har kommet fram til og er et oppgradert tre som er spesielt egnet for tøft nordisk klima. Det er Svanemerket og 100 % miljøvennlig. Treverket er framstilt i en patentert prosess som gir treet bedre egenskaper. Treet blir stabilt og hardere samt at levetiden øker opptil 9 ganger normal levetid, samt at man 14

HENT Magasinet / 02-2013

slipper å tenke beising eller maling. Over tid får naturmaterialet en naturlig og vakker patina. Det var også ønsket vinduer i Kebonymateriale, men det var ikke lett å skaffe. Etter å ha etablert kontakt med et tysk firma om en prøveproduksjon, ordnet det seg til slutt med planlagte vinduer. Innvendig har bygget bærende konstruksjoner av stål og betong, med dekker av massivtre. Det er ca 5.000 elementer totalt. Dekkene har overliggende isolasjonsgulv med tekniske føringer for strøm og data, noe som gir god fleksibilitet. På innsiden av ytterveggene er det montert akustisk spaltepanel av hvitglasert gran som gir lune kontorlokaler med god akustikk. Av andre materialer er magnesitt valgt i gulv fordi det er slitesterkt samt gir en naturlig patinering. Innendørsgulv er belagt med teppefliser av kashmir geitehår.


I hele byggeperioden har det vært godt samarbeid mellom NINA, rådgivningsfimaet Rambøll, arkitekten og HENT. Dette medførte at utfordringer ble avklart og håndtert veldig greit og at spesielt de arkitektoniske detaljene ble slik byggherren ønsket. Energikrav Eiendommen er bygd som passiv hus og i det ligger blant annet krav som luftvekslingstall som ikke skal være høyere enn 0,6. HENT har ved ferdigstillelse målt 0,3 som verdi. Ut i fra forskrift TEK10, betyr luftvekslingstall den trykkforskjellen/tetthet som måles mellom ute og inne og er en verdi på luftutskifting pr time. Luftvekslingstall angir forholdet mellom målt lekkasjeluft dividert på innvendig volum. Volum som er benyttet i denne testen er 28577kubikkmeter og er oppgitt av oppdragsgiver.

Til sammenligning er verdien på lavenergihus bolig 1,0 luftutvekslinger pr time og småhus/eneboliger 2,5 som krav. Det er brukt 40 cm tykt lag med isolasjon mot 25 cm som er vanlig i standard næringsbygg. Vinduer med tre lag glass er også valgt for å opprettholde lavt energibruk. Det er også installert vannbåren varme fra fjernvarmeanlegget til Statkraft. Dette anlegget ligger rett sør for Trondheim og forsyner store deler av byen med energi. I byggeperioden ble det ordnet med et stort telt over produksjonen slik at det ble et tilnærmet innendørs miljø for alle deltakerne. Årsaken var frykt for nye regn og fukt siden det er utstrakt bruk av treverk i bygget. Dette viste seg å være en god løsning for alle parter. HENT magasinet gratulerer NINA og alle ansatte med det nye bygget! HENT Magasinet / 02-2013

15


skt

100-åring som satser friskt Tekst: Lian Trevarefabrikk AS Foto: Sigbjørn Lenes Reklamefoto AS

Vinduer til prosjektmarkedet Det stilles stadig tøffere krav i prosjektmarkedet, og vi er derfor helt beviste på å være blant de fremste når det gjelder kompetanse, miljøvennlige og funksjonelle vinduer, vinduer med gode isoleringsegenskaper, og ikke minst at vi har god forståelse for byggeplasslogistikk. Fleksibilitet og kvalitet For å være konkurransedyktig er vi nødt til å være effektive i alle ledd. Vi gjør derfor kontinuerlige investeringer for å opprettholde det vi velger å kalle en fleksibel industriell produksjon. Kvaliteten på produktet må og skal alltid være tilstede, men vi legger vekt på kvalitetsbegrepet i alle andre prosesser også.

Tjuvholmen, Oslo

Li

Vinduer til prosjektm Det stilles stadig tøffe prosjektmarkedet, og v beviste på å være blan gjelder kompetanse, m funksjonelle vinduer, isoleringsegenskaper, har god forståelse for

Fleksibilitet og kvalit For å være konkurrans å være effektive i alle kontinuerlige invester opprettholde det vi vel fleksibel industriell pr på produktet må og sk men vi legger vekt på alle andre prosesser og

Geografi Lian leverer vinduer ti synes det er flott å vær prosjekt i både Nord-N Møre, Bergen, Stavan

Geografi Lian leverer vinduer til hele landet, og vi synes det er flott å være med HENT på prosjekt i både Nord-Norge, Midt-Norge, Møre, Bergen, Stavanger og Oslo.

Ryddige folk Det er kombinasjonen ryddige folk som samm fleksibel produksjon, s konkurransefortrinn.

Ryddige folk Det er kombinasjonen av fleksible og istiansand) ryddige folk som sammen med effektiv og fleksibel produksjon, som gir Lian varige konkurransefortrinn. Miljøbilde fra prosjekt i Kristiansand

Markedsapparatet hos Markedsapparatet hos Lian er klare for å ta i mot deg med åpne armer.

16

HENT Magasinet / 02-2013

Tekst: Lian Trevarefab


MOLDE FK Tekst: Eva Gamst Straume Foto: Molde FK

HENT har inngått en treårig samarbeidsavtale med Molde Fotballklubb og som mange sikkert har sett så er HENT-logoen godt synlig på spillerdraktene. For de fleste av oss er Molde FK et fotballag som tok gull i serien de siste to årene og som har ikke ukjente Ole Gunnar Solskjær som trener. Men bak Tippeligaspillerne har klubben en stor bredde og en god organisasjon. Vi har møtt adm. direktør i MFK Tarje Nordstrand Jacobsen og markedsdirektør Oddvar Talseth som gjerne forteller om klubben bak elitelaget og bredden. Molde Fotballklubb ble stiftet i 1911 og i har i dag 984 medlemmer fordelt på 55 ulike lag. Breddefotballen teller 650 gutter og jenter og det er involvert 150 trenere og lagledere. I 2007 ble AkerAkademiet opprettet i samarbeid med Nordmøre og Romsdal Fotballkrets og med økonomisk støtte fra Aker ASA. Hensikten var en spisset satsning for unge spillere fra 10-19 år. Spillerne blir i sine moderklubber og får utvikle seg videre i trygge omgivelser. AkerAkademiet tilbyr ressurser innenfor spiller-, trener- og klubbutvikling. Et klubbuavhengig tiltak, selv om det er Molde sine ressurser som for det meste benyttes, eksempelvis i form av trenerkurs og fotballskoler. Filosofien er å være synlig i regionen og at gode spillere utvikler seg der de hører hjemme og løfter nivået i egen klubb og region. Prosjekt tilhørighet Som alle andre klubber ønsker også Molde å ha flest mulig tilskuere på sine hjemmekamper. Her har klubben utviklet et konsept, initiert av Røkke og TRG. Det var i 2012 registrert 163 lokale lag og foreninger fordelt på 19 kommuner i Møre og Romsdal som selgere av sesongkort. For hvert av

kortene som selges blir likelydende sum, 1:1, utbetalt tilbake til selger fra TRG. Dette blir en særdeles god inntektskilde til lokale frivillige organisasjoner i Molde-regionen der returbetalingene i 2012 ble hele kr 12,2 millioner. I tillegg øker tilskuertallet på hjemmekampene og det blir mer engasjement rundt klubben. Årets sesong Årets Molde-lag i eliteserien 2013 har vel ikke klart å innfri forventningene, sett i lys av de siste to års resultater med seriegull begge sesongene. Nå har laget en meget god mann i Solskjær og vi ser ikke bort fra at resultatene kommer og laget klatrer videre på tabellen. Det er ingen tvil om at MFK har en solid organisasjon i ryggen, både når det gjelder topp og bredde. Vi ønsker Molde lykke til videre i årets sesong i både serie og cup! HENT Magasinet / 02-2013

17


RATOS NY HOVEDAKSJONÆR I HENT Tekst: Eva Gamst Straume Foto: Ratos AB

Det svenske investeringsselskapet Ratos AB overtok 1. juli i år 73 % av aksjene i HENT AS. Videre har deler av ledelsen i HENT økt sin eierandel fra 22 % til om lag 27 %. Da Heimdal Gruppen AS i 2007 solgte seg ned i Heimdal Entreprenør AS ble det foretatt en navneendring til HENT, kom det i tillegg til ledelsen inn fire investorselskap som deleiere av HENT. Det er alle disse fire investorselskapene i tillegg til Heimdal Gruppen som nå selger sine aksjeposter til Ratos AB. Gjennom prosesser har man funnet en felles plattform, samt vilje til å satse videre i den retning HENT har utviklet seg i de seneste årene. HENT har tatt en vesentlig posisjon som byggentreprenør i Norge, med hovedvekt på utviklingsprosjekt, samspillentrepriser og totalentrepriser i sentrale regioner av landet. Fokuset til selskapet har vært en verdiskapning sammen med kunden gjennomdeltagelse i utvikling, prosjektering, planlegging og bygging. Dette 18

HENT Magasinet / 02-2013

er en retning som skal fortsette innenfor gjeldende rammebetingelser, forsterket av Ratos sin evne til å være en forutsigbar, strukturert og langsiktig eier. Ratos sin adm dir Susanna Campell uttaler seg om HENT på denne måten: ”HENT er et selskap i vekst og som kontinuerlig leverer gode resultater både med hensyn til kvalitet, Helse, Miljø og Sikkerhet samt økonomi. Det er derfor vært viktig for oss i Ratos å støtte opp om dette, som klare målsettinger i tiden som kommer. Vi ser fram mot å fortsette med utviklingen av selskapet sammen med dets erfarne og dedikerte ledelse.” Hvem er Ratos Ratos er et familieeid investeringskonsern. Det har utspring i den svenske stålgrossisten Söderberg & Haak som ble stiftet i 1866. Investeringsselskapet Ratos ble etablert i 1934 og børsnotert 20 år senere. Hovedkontoret ligger i Stockholm. Familien Söderberg er fortsatt selskapets største eier.


Konsernet Ratos er et privat equity-konglomerat. Ratos sitt mål er å skape høyest mulig avkastning gjennom et profesjonelt, aktivt og ansvarsbevisst eierforhold i et bredt spekter av selskaper. Det er et av de største børsnoterte investeringsselskapene av sitt slag i Europa. Selskapet har en lang historie med samfunnsengasjement bak seg. Konsernet støtter nøye utvalgte prosjekter og veldedige organisasjoner som jobber med alt ifra forskning til bistandsarbeid. Eier i dag 18 selskaper i Norden. Ratos hadde ved utgangen av 2012 en børsverdi på rundt 20 milliarder svenske kroner. Ratos som eiere - Vår visjon er å bli oppfattet som Nordens beste eiere, sier Henrik Blomé, investment director i Ratos. Hoveddelen av verdiskapningen til Ratos skjer gjennom industriell utvikling i forvaltningstiden, der Ratos arbeider for å skape voksende og lønnsomme foretak. De har ingen tidsbegrensning i sitt eierskap og eier selskapene så lenge det tilføres verdi og vurderes til at Ratos kan nå sitt avkastningskrav. Ratos investerer uavhengig av bransje og helst i middelstore til store selskaper i Norden. Det er i dag ti porteføljeselskaper i Sverige, fem i Norge, to i Finland og ett i Danmark. De fem selskapene i Norge er foruten HENT, Jøtul, Arcus-gruppen, Aibel og SB Seating. Ratos ser på HENT som et selskap med en sterk posisjon og som en attraktiv aktør i et voksende norsk byggemarked. Særlig selskapsstrukturen som er fleksibel, men profesjonell samt en sterk ordrebok og framtidsutsikter gjør HENT til en svært attraktiv investering. Tidspunktet for investeringen sees også på som bra. I tillegg ønsker Ratos også å påpeke at HENT har en sterk og fokusert forretningsmodell som skiller seg fra flertallet av konkurrentene der selskapet blant annet jobber i langsiktige utviklingssamarbeid med tilbakevendende og fornøyde kunder. Organisasjonen er sterk og veldig profesjonell, noe som er en forutsetning for å kunne fortsette den lønnsomme veksten som selskapet har oppnådd de siste årene.

milliarder og det med god lønnsomhet. Det finnes gode vekstmuligheter i Norge innenfor dagens markedssegment og HENT har en sterk forretningsmodell, en profesjonell organisasjon og fornøyde kunder. Alt dette er punkter som gir god grunnlag for vekst og det i et raskere tempo enn markedet for øvrig i de kommende år. HENT er et ikke-Oslo basert selskap, hvordan vurderes dette? - Ratos investerer i selskaper med hovedkontor over hele Norden samt i små, mellomstore og store steder. HENT har en veldig sterk ledelse og organisasjon i Trondheim og har vist at dette er en sterk grunn for å vokse i hele Norge. Det finnes selvfølgelig ingen tanker rundt det å flytte hovedkontoret fra Trondheim, da hele Norge er HENT sitt arbeidsfelt og vi ser for oss en fortsatt ekspansjon i Norge. Hvordan ser dere på fremtiden og hvilket perspektiv har dere for HENT? - HENT er et veldrevet firma med en god strategisk posisjon. Vi skal sammen med ledelsen utvikle firmaet videre innenfor eksisterende forretningsmodell og skape forutsetninger for fortsatt organisk vekst innenfor dagens segment i Norge. HENT har vokst sterkt de siste årene og vi tror at vi har erfaring som vil komme HENT til nytte i årene framover. Hva med byggebransjen, har dere noen tanker her? - Vår mening er at det norske byggemarkedet befinner seg i en oppadgående fase og at det er et godt tidspunkt for Ratos å investere i markedet. Vi analyserer ut i fra dette og der kommer HENT godt ut med markedsandeler, sterk ordrebok og en tilpasningsdyktig forretningsmodell. Adm dir i HENT, Jan K. Jahren, er svært fornøyd med HENT sin nye eier. ”Alle vi som er med videre i et eierskap i HENT ser svært positivt på å få en aktør som Ratos med oss. Vi vil fortsette våre satsninger som planlagt, samt utvikle selskapet i en slik retning som våre langsiktige strategier tilsier, nå sammen med Ratos. Jeg følger meg trygg på at vår nye partner vil være en riktig eier i HENT i tiden som kommer og gleder meg til den videre utviklingen av en av bransjens mest dynamiske ”storentreprenører”.

I prosessen rundt oppkjøpet ønsker Ratos å tilføye den positive omtalen som HENT har fått blant kunder og leverandører. Ønske om videreutvikling er til stede for begge parter, både organisasjonsmessig og i samarbeid med kundene om prosesser. Hvilke forventninger har Ratos til eierskapet økonomisk og administrativt? - Vi har høye forventninger til HENT og ser for oss en fortsatt god og lønnsom organisk vekst der vårt mål er atHENT om ikke mange år skal nå en omsetning på rundt fem

Susanna Campell, Administrerende direktør i Ratos

Henrik Blome, Investment director i Ratos


Nyetablert rørentreprenør GK Rør Trøndelag Tekst og foto: GK Rør Trøndelag

Den 1. mai 2013 ble det etablert distrikt Trøndelag i GK Rør AS. Distrikt Trøndelag er en selvstendig enhet i selskapet GK Rør AS som har virksomhet i Gudbrandsdalen, Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Oslo. GK Rør AS - hvem hva hvor? GK Rør er en av landets ledende rørentreprenører med virksomhet/avdelinger i Hedmark/Oppland og Oslo. Og nå endelig i Trondheim. Vi er drøyt 280 ansatte og er med det en av landets største rørentreprenører. Virksomheten er en del av GK Norge AS, som er landets ledende leverandør av totaltekniske løsninger innenfor nybygg og drift. HENT kjenner selvsagt ventilasjonsdelen av GK-konsernet godt fra før.

GK Rør Trøndelag- hvem hva hvor? GK Rør tilbyr alle typer rørtekniske løsninger til entreprisemarkedet og servicemarkedet. På den måten vil vi betjene næringskunder og privatmarkedet og med små og store oppdrag. GK Rør Trøndelag er organisert som en ren rørleggerbedrift med egne avdelinger for servicemarked og entreprisemarked. Vi har rekruttert mange dyktige og erfarne håndverkere og funksjonærer, og i løpet av august 2013 vil vi passere 40 ansatte! Flere av oss har jobbet sammen tidligere, og har lykkes godt i det markedet vi skal jobbe innenfor. Med god kompetanse og energieffektive løsninger ser vi fram til et fortsatt godt samarbeid med HENT og deres organisasjon.

Internett: www.gk.no

GK Rør Trøndelag vs HENT? Med stolthet og glede kan vi feire at vårt største prosjekt som nystartet entreprenør er Verftsgt 2 i sentrum av Trondheim. Selvsagt er det et HENT-prosjekt, og vi takker ærbødigst for tilliten HENT som kunde har vist oss. Fremtiden vil forhåpentligvis gi oss mulighet til å samarbeide på store og små prosjekter i lang tid. Flere samspillskonkurranser og utviklingsprosjekter er også under arbeid, så vi er trygge på at samarbeidet blir bredt oss i mellom.

Administrativt personell er pr juni er: Anders Vinje Distriktssjef/Leder entreprise Stian Klette VVS-ingeniør/kalkulatør Andreas Hellem Prosjektleder Kari Kvello Servicekoordinator/servicesjef Vår nyetablerte virksomhet har kontorer, lager og verksted i Nardovegen 14 på Nardo. Dette er en sentral og god plassering med tanke på å nå ut til kunder og samarbeidspartnere.

GK RØR AS Nardovegen 14 7032 TRONDHEIM Tlf. 73190222

20

HENT Magasinet / 02-2013


Teknisk avdeling Tekst: Eva Gamst Straume, John-Ivar Myhre Foto: Øyvind Kvarme

I 2006 startet opptakten til egen teknisk avdeling i HENT. Fra å være en liten avdeling med to-tre prosjekteringsledere har den utviklet seg til å bli et kompetansesenter i HENT som kjernevirksomheten benytter seg aktivt av. Avdelingen har siden starten vært i stor utvikling, så det kan være på sin plass å bli litt nærmere kjent med denne avdelingen som i det daglige har en betydelig rolle i vår virksomhet. Hvem er de to damene og snart 32 mannfolka som denne avdelingen består av og hva gjør dem? Hva er teknisk avdeling? Ja, på mange måter sier dette seg selv, men teknisk avdeling innehar en utrolig bredde- og spisskompetanse som hele HENT gjør seg nytte av når et bygg reiser seg. Leder for teknisk avdeling, John-Ivar Myhre, kaller avdelingen et ”kompetansesenter”. Han er leder for til sammen 5 team som igjen har god bredde og dybdekunnskap innen alle fagfelt i byggeprosessen. John-Ivar ønsker å gi støtte til kjernevirksomheten slik at totalpakken blir best mulig, både for byggherren og for HENT. ”Målet er alltid å levere et bygg etter byggherrens krav og forventning”. Men med forskrifts- og regelverkskrav som bakteppe samt en teknisk rivende utvikling i alle ledd så skal bygget også svare til dagens standarder på alle måter. Det være seg alt fra forprosjektstadiet til VVS, elektro og brannvarslingsutstyr og låser, her skal alt være på plass og leveres etter spesifikasjoner. Teknisk avdeling er underlagt produksjonsavdelingen ettersom produksjon er ”primærkunden”. Men teknisk avdeling jobber også mot Marked/Utvikling (MU) og Kalkulasjon/Innkjøp (KI). I motsetning til de andre avdelingene våre så har teknisk avdeling ”hovedsete” på avdelingskontoret på Lysaker. ”Teknisk avdeling skal være med å påvirke og forbedre

prosessene i vår prosjektgjennomføringsmodell. Dette tror vi gir en gevinst alle vil nyte godt av videre i byggeprosessen”. ”Størst påvirkningsmulighet har vi i tidlig fase gjennom god prosjekteringsledelse og arbeidsprosesser. Vi skal jobbe for at vi blir mer enhetlige og forutsigbare for våre samarbeidspartnere og oppdragsgivere og vi skal støtte prosjektene slik at de lykkes. Klarer vi å bidra til at prosjektet får et godt arbeidsgrunnlag før oppstart bygging og at man leverer riktige tekniske funksjoner til slutt har vi på mange måter gjort jobben vår. Ingen ønsker uforutsette problemstillinger på oppløpssiden når bygget nærmer seg overlevering! 5 team i avdelingen De fem teamene som avdelingen består av er : • Prosjekteringsledere • BIM-koordinatorer • Tekniske koordinatorer • Rådgivende ingeniører • Energi og miljø Å ha en prosjekteringsledelse og ansvarlig søker i eget hus er en klar fordel for HENT. På denne måten sikrer vi at prosjektering og søknad får riktig fokus, og vi kan sette inn trykket der det trengs. Våre prosjekteringsledere består av erfarne medarbeidere med både bygg- og teknisk bakgrunn. De aller mest erfarne prosjekteringslederne har naturlig nok ansvaret for våre største prosjekter. Vi klarer ikke å dekke opp alle prosjekt med egne ressurser, og har derfor knyttet til oss noen faste, eksterne prosjekteringsledere som kjenner HENT godt, og de gjør en fremdragende jobb. Vi har også forsterket ansvarlig søker-funksjonen i HENT med ytterligere en medarbeider som har erfaring fra offentlig byggesaksbehandling, og vi vil nå stå svært godt rustet til å håndtere denne oppgaven på en god måte. BIM står for bygningsinformasjonsmodell og er et digitalt modelleringssystem som koder alle bygningsdeler med HENT Magasinet / 02-2013

21


informasjon. Våre BIM-teknikere er fagfolk som har videreutdannet seg på teknisk fagskole og spesialisert seg innen BIM. Vi har et mål om at vi ved hjelp av BIM skal kunne bygge prosjektet vårt riktig digitalt først, for så å bygge det riktig fysisk på byggeplass. Det koster så lite å rette ”byggefeil” på PC’ en fremfor på byggeplass. Et godt arbeidsverktøy for prosjekteringslederne! En teknisk koordinator bidrar også i prosjekteringsfasen sammen med prosjekteringsleder slik at vi leverer tekniske anlegg i henhold til spesifikasjon fra oppdragsgiver. Teknisk koordinator er på mange måter prosjekteringslederen sin tekniske støtte og kan for eksempel gjennomføre særmøter og kvalitetssikring-gjennomganger underveis i prosjekteringen. Her er det tung faglig bakgrunn og erfaring som gjør dette mulig. En teknisk koordinator deltar i alle faser i prosjektet og er med å planlegge sluttfasen tidlig, noe som bidrar til bedre prosjektgjennomføring. Via erfaring blir prosjektgjennomføringen bedre og erfaringsutveksling fra relevante deltakere i prosjektet er en grunnregel i så måte. Systemutvikling – hva er dette? Her jobbes det med innovativ utvikling og forskning på løsninger som gir HENT god kontroll med interne og eksterne prosesser. HENT utvikler egen samarbeidsplattform som skal gi oss, våre kunder og samarbeidspartnere en forutsigbar og effektiv hverdag. Her utvikler vi også metodikk kalt ”Trimmet ferdigstillelse”. TF gir oss god kontroll med ferdigstillelse og KS gjennom hele prosjektet, og danner et godt grunnlag for systemtester, integrerte systemtester og storskalatester. Et eksempel på disse tre begrepene er testing av ventilasjonsaggregat. Ved systemtest testes om vifta går rett veg og om denne er koblet rett. Ved integrerte systemtester sjekkes samme vifte mot f eks brann og det testes om alle systemer fungerer hver for seg før det sjekkes om alt fungerer rett mot hverandre. Her må det verifiseres at anlegget fungerer etter alle tekniske forutsetninger. I en storskalatest foretas en utvidet test av ventilasjon mot rømningsveger, dører, røykluker osv og det er overordnet fokus på liv, helse og personsikkerhet. Målet er å foreta opplæring og systemutvikling for å få kunnskap og forståelse for sammenhengen av alle elementer i 22

HENT Magasinet / 02-2013

bygget. Et strømlinjeformet prosjekt skal leveres med kvalitet i alle ledd der alle tekniske installasjoner fungerer som de skal, alene og sammen. Skal man kunne utvikle seg er det viktig å se tilbake på prosjekter som har en god historie. Hva var det vi gjorde som vi må gjøre mer av i andre prosjekt, men også vurdering av hva kunne vi gjort ennå bedre. Målet er å ha en fornuftig erfaringsutveksling i etterkant og oppsummere sammen med alle ledd i organisasjonen. På hvilken måte samarbeider dere med de andre avdelingene i HENT, leder for teknisk avdeling John-Ivar Myhre? Vi treffes i faste møter for å avstemme både kompetanse- og ressursbehov i de ulike avdelinger og prosjekt. Regner vi på en ny jobb som har teknisk avanserte løsninger kan vi bli enige om at teknisk avdeling skal bistå. Det kan være at vi går inn med rådgivende ingeniør VVS sammen med en BIMkoordinator for å gjøre vurdering av kritiske områder i bygget slik at vi er sikre på at den løsning vi priser er gjennomførbar og at vi leverer i henhold til byggherrens beskrivelse. I tillegg har vi selvsagt tett dialog ut i prosjektene med de ressursene vi har der. Hvordan er samarbeidet på tvers av avdelingene? Teknisk avdeling er en relativt ny avdeling i HENT med fem definerte team. Vi har veldig stort fokus på at vi skal være én avdeling som gir støtte til kjernevirksomheten, og det er derfor viktig å ha en felles forståelse for målet med det vil holder på med og hvordan de fem teamene kan jobbe best sammen. Det bor mye kompetanse i den enkelte medarbeider som vi må utnytte. Skal vi få til det fordrer det at vi blir godt kjent, og det har et høyt fokus på samhandling og samspill i avdelingen. Hvordan hadde HENT vært uten teknisk avdeling? HENT er og har vært en veldreven entreprenørvirksomhet i lang tid, det ser man på resultatene selskapet har levert. Jeg tor likevel at prosjektene i dag og i fremtiden stiller ennå strengere krav til kompetanse og erfaring. Det at vi bygger opp et kompetansesenter i egen organisasjon gjør at vi i større grad tar vare på erfaringene og kompetansen og i tillegg videreutvikler våre systemer og modeller slik at vi blir enda bedre i neste prosjekt.


Vinduer og dører med historie Tekst og foto: F Bjerke Entreprenør AS

F Bjerke Entreprenør AS har levert og montert dører og vinduer til flere skoler i Oslo-området der HENT AS har vært vår kontraktspartner. F Bjerke Entreprenør AS har god kompetanse på dette området. Vår visjon er å være best på å levere vindus- og dørløsninger til bevaringsverdige bygg og være løsningsorientert på det ”umulige”. NØKKELORD: • VERNEDE OG FREDEDE BYGG • VINDUER OG DØRER MED HISTORIE. • BEVARE, REHABILITERE OG KOPIERE Vinduer og dører er viktige elementer i vernede fasader, og tilbakeføring til byggets opprinnelige utrykk er ett mål for vernemyndighetene.

Hersleb skole.

På Hersleb skole leverer vi innadslående kittfalsvinduer med U-verdier på 0,95w/M2k. Dette er bedre enn det Enova anbefaler som standard og 25% bedre enn kravene i TEK10. I tillegg har de meget høye lydreduksjons- og solskjermingskrav. Hersleb skole er på Byantikvarens Gul liste og som stiller strenge krav til bevaring og kopiering. Våre løsninger ble godkjent etter en god dialog med Oslo byantikvar. Leverandør til Majorstuen skole; kopier av inngangsdører.

Vernet bolig på Kampen, Oslo.

Leverandør til Nordpolen skole, Oslo; kopidører og rehabilitering av eksisterende vindus- og dørfasader. F Bjerke Entreprenør AS er en løsningsleverandør av dører og vinduer til bevaringsverdige fasader. Vi leverer, monterer og rehabiliterer. Vi setter vår ære i å være punktlige, tilstedeværende til en hver tid, pliktoppfyllende, holde orden og – ha GODT HUMØR

Før rehabilitering.

www.bjerkeent.no

Kopiering av samme vindu.

Tlf: +47 400 16 406

E-post: post@bjerkeent.no


Majorstuen skole Tekst og foto: Per Edward Schee

Kort om prosjektet Prosjektet gjennomføres innen eksisterende bygnings samlede bruttoareal på ca. 11 531 kvm, samt 590 kvm tekniske rom/avfallsbod. Utvendige boder/murer utgjør ca 252 kvm. Bygget er strippet komplett innvendig og bygges opp iht UBFs kravspesifikasjoner så langt det er mulig, med komplett nytt elektrisk og VVS teknisk anlegg. Eksisterende bygningsmasse har et sammensatt arkitektonisk utrykk og byggetekniske løsninger som følge av forskjellig byggeår. Bygget er vernet iht Byantikvarens /BYA) Gul liste, som begrenser fasademessige inngrep. Utomhusområdet skal oppgraderes og det etableres et nytt ventilasjonsrom/ hus utenfor bygningskroppen. Arbeidet med utvendig rehabilitering/ klimaskjerm (rehabilitering av tak og fasade, samt drenering) pågikk da HENT satte i gang. Skolen er plassert i et av Norges med kjente kryss, Majorstukrysset. Colosseum kino er også en av de nærmeste naboene. T banen og Frognerparken ligger også i umiddelbar nærhet. HENT sine organisatoriske valg HENT har valgt å tilby en stor og erfaren prosjektorganisasjon som vil ivareta prosjektets størrelse og kompleksitet. Den tilbudte organisasjonen har god erfaring fra tilsvarende oppdrag, både i form av skole-, rehabiliterings- og samspillsprosjekter. Stein Johnsen er ankeret i prosjektet 24

HENT Magasinet / 02-2013

i sin lederposisjon. Med seg har han Bjørn Kjelsrud som nestkommanderende. Historikk og intensjoner Innenfor dagens tomt og bygningsmasse skal det tilrettelegges for en 1-10 skole for maksimum 960 elever. Alle funksjoner skal lokaliseres i eksisterende bygning. Eksisterende bygningsmasse har et sammensatt arkitektonisk uttrykk og byggtekniske løsninger som følge av forskjellige byggeår. Imidlertid framstår anlegget som et komplett bygg rent arkitektonisk. Grunnet verneinteresser er fasademessige inngrep og endringer begrenset til det aller nødvendigste for å oppfylle krav til universell utforming, dagslys og brannrømming. I forkant av ombyggingsprosjektet er det gjennomført et klimaskjermprosjekt som ivaretar oppgradering av tak, fasader, vinduer og drenering. Skolen karakteriseres før HENT startet av klasserom som nås via mørke og dels trange korridorer. Klasserommene ble nådd via fire trapperom, og trafikkarealene var utydelige og dels uoversiktlige. I totalprosjektet har en av hovedoppgavene vært å omorganisere elevarealene slik at strukturene for de enkelte årstrinn er tydelige og lett tilgjengelige, samtidig som korridorer og gangarealer omdisponeres og i størst mulig grad inngår i undervisningsarealer.


Det etableres en tydelig hovedinngang i forbindelse med det foreslåtte gjennomslaget i bygningen. Nær hovedinngang ligger bibliotek, kantine og administrasjon/resepsjon. Området karakteriseres som prosjektets øyensten, her spares det ikke på noe. Skolen skal tilrettelegges for universell utforming, noe som bl.a. betyr nye innganger fra indre skolegård, utvidelser av eksisterende dører og etablering av nye heiser til hvert trapperom. I tillegg skal det etableres adkomst til skolen via Colosseum torg. Her anlegges også økonomiadkomst. Kravet til universell utforming vil ha stort fokus i dette prosjektet. Dette er en utfordring som løses i god dialog med byggherren. Alle tekniske anlegg skal erstattes av nye. Prosjektet rammesøkes etter TEK10, med avvik når det bl.a. gjelder energikrav, og følger av jordskjelvberegninger. Et av de mest utfordrende områdene er det nedgravde tekniske rommet i ytre skolegård. Her har grunnforholdene vært av en slik art at det er benyttet kalksementpeler, strekkpeler og spunt. Tiltakene skal sikre henholdsvis at kvikkleiren stabiliseres, at grunnvannsstanden ikke får rommet til å flyte opp og byggegropen ikke fylles med masser.

utfordrende buldrevegg for å gi barn i alle aldre noe å bryne seg på. Har skal det både være overheng og mulighet for å endre plasseringen av takene. Fremdrift med Safran Det er lagt betydelig innsats i å få til trimmet bygging ved hjelp av Safran. Dette gir anleggsleder Ole Christian Antonsen en kontinuerlig status på prosjektets fremdrift i form av S-kurver og timeverk. Dette har vært en viktig bidragsyter til at man har den grad av kontroll vi finner på Majorstuen. Sjelden kan et prosjekt si med så stor sikkerhet hvordan fremdriften ligger an. Null feil Stein Johnsen og resten av gjengen på Majorstuen skal levere et prosjekt med null feil. Dette krever god kommunikasjon og koordinasjon av både underentreprenører og interne ressurser. Det blir spennende å følge denne viktige prosessen videre ettersom dette neppe blir siste gang vi stifter bekjentskap med dette kravet.

Utomhusarealet er begrenset av tomtestørrelsen, derfor er det lagt betydelige ressurser i å få mye ut av det lille man har. Flere av lekeapparatene har tilkoblet strøm for datastyring. I den ene skolegården skal det i tillegg lages en HENT Magasinet / 02-2013

25


Det kommer til å bli helt magisk *

Kilde: Niels Torp, 2013

Tekst: Lars Chr Christensen og Henrik Bakke

At det nye hotellet i Tromsø - Clarion Hotel The Edge - kommer til prege byens silhuett er det ikke tvil om. Når Ishavskatedralen ligger et steinkast over sundet, er det vel ikke rart at hotellet har fått tilnavnet Halvbroren. For HENT har også hotellet vært et spennende prosjekt hvor vi har videreutviklet mange grep for bruk av modell i prosjektet. Med prosjektleder Kaj Jacobsen og PRL Georg Gjessen i bresjen har prosjektet 26

HENT Magasinet / 02-2013

vært flink til å bruke digitale modeller eller BIM i gjennomføringen også, og det har nesten blitt slik at flere har stilt seg spørsmål om vi hadde klart å utvikle et så sammensatt og komplisert prosjekt uten aktiv bruk av BIM. * Overskrift i en artikkel i Nordlys nettutgaven publisert 7/22013


Kilde: Niels Torp, 2013

Et nytt signatur bygg HENT bygger Clarion Hotel The Edge i Tromsø. Hotellet vil bli et flott landemerke plassert på den gamle margarinfabrikktomta ved Skarven. The Egde, som vil bli på ca. 14 500 kvm fordelt på 13 etasjer, vil få en flott fasade som henvender seg mot havneområdet og Tromsøysundet og åpne for publikumsrettet bruk av Postgården med tilknytning til sentrum og ”Strandgatakvartalet”. Med en konferansesal med plass til 1000 personer vil det nye hotellet åpne for muligheter til å arrangere store arrangement som kongresser og konserter i Tromsø med en helt annen kapasitet enn tidligere. Hotellet vil ha i underkant av 300 rom og en romslig restaurant hvor både gjester og byens befolkning kan nyte atmosfære, utsikt og god mat. Modeller for kvalitetssikring av prosjekteirngsarbeidet Prosjektet har aktivt benyttet seg av en tverrfaglig koordineringsmodell i åpenBIM som hjelpemiddel i prosjekteringsarbeidet. Denne modellen sammenstiller modeller fra ARK, RIB, RIV og RIE. Ut fra erfaringer i andre prosjekter er denne koordineringsmodellen verdifull for å kvalitetssikre prosjekteringsarbeidet og spesielt i et prosjekt som The Edge med til dels kompleks geometri. Tilgangen på modell er også verdifull i forhold til å «forstå prosjektet» bedre. Ut fra vanlige 2D tegninger er det ikke alltid helt enkelt å forstå hvordan et bygg som The Egde er utformet. HENT har som entreprenør aktivt benyttet seg av denne sammenstilte modellen til innsyn og kvalitetssikring av prosjekteringsarbeidet.

Nøkkelinfo Clarion Hotel The Edge Eiere: AS Pellerin og Aspelin Ramm Eiendom AS Entreprenør: HENT AS Arkitekt: Niels Torp Arkitekter, Oslo Interiørarkitekt: Schmidt Hammer Lassen, Aarhus Operatør: Clarion, Nordic Choice Hotels https://www.facebook.com/ClarionHotelTheEdge Byggingen ble startet i august 2012 og hoteller skal etter planen åpne i mai 2014

Nøkkelinfo om bygget • • • • • •

ca. 14 500 kvm 293 rom og suiter fordelt på 13 etasjer Kongressenter på 1800 kvadratmeter. Konferansesal med kapasitet til 1000 personer. Restaurant, lobbybar, skybar etc. Energiklasse A

Miljøanalyser Hotellet har ambisjon om smart og effektiv energibruk. Det har gjort at vi har tatt i bruk BIM til miljøanalyser også. Vi har blant annet gjort fasadestudier i forhold til temperatur og solinnfall og vi har gjort arealberegning for energisimulering. Koordineringsmodellen har ikke bare blitt benyttet i prosjekteringsarbeidet, den har også vært til stor nytte under bygging eller produksjon. Kilde: Niels Torp, 2013 HENT Magasinet / 02-2013

27


«Mye billigere å bygge feil på pc’en enn å oppdage dem ute å byggeplass» Det vi har erfart gjennom ganske mange prosjekter, er at «det er mye billigere å bygge feil på pc’en enn å oppdage dem under produksjon å byggeplass». På pc’en går en ombygging kanskje på minutter, mens en korreksjon/ ombygging på byggeplass kan ta dager å rette opp og koste både penger og fremdrift. Med andre ord lønner det seg betydelig å «oppdage feil» i den tverrfaglige koordineringsmodellen på pc’en, fremfor å oppdage feil på byggeplassen og måtte korrigere disse ved riving eller ombygging. Vi kan snakke faktorer på både 10 000 og 100 000 i forskjell.

Utsnitt av utsparingstegning med grube- og slisseanvisning for prefabrikerte kabiner. Kilde: HENT 2013

Konflikt mel

Saksing av sjakter mellom etasjer. Kilde: HENT 2013

Arealberegn

Vi skal nå se litt på ett eksempel på produksjonsorientert bruk av modellen; hvordan badekabiner har vært håndtert ved hjelp av BIM og åpenBIM. Digital prøvebygging = prøve montasje av badekabiner for å avdekke prosjekteringsfeil og mulige produksjons utfordringer På grunn av strenge fremdriftskrav må HENT som entreprenør se seg om etter grep for å sikre effektiv fremdrift. Og ett av bidragene er å bruke prefabrikerte baderom. Med en kompleks geometri som på The Edge er det en ekstra utfordring å kvalitetssikre at det planarbeidet som er utført virkelig er riktig. For å kvalitetssikre baderoms leveranse besluttet derfor HENT å utføre en «prøvemontasje». Det første vi gjorde var å bytte ut ARK’s ganske grove badekabiner med en mer detaljert utgave. Dermed fikk vi bedre oversikt over grensesnitt mellom badekabin og tekniske installasjoner, rørføringer og bygget. Baderomsleverandøren var enda ikke kommet inn i BIM verden, så HENT valgte å bruke sine egne digital håndverkere til å bygge en modell av de ulike baderomstypene ut fra tegningsunderlag fra kabinleverandøren. Gjennom dette oppdaget vi mange problemstillinger som vi fikk ryddet av banen før badekabinene ankom byggeplass. Opplæring er viktig HENT mener det er åpenbart nyttig for alle parter i prosjektet fra byggherre, prosjekteringsgruppen til entreprenører å bruke Solibri Model Checker i sitt arbeid både til innsyn og kvalitetssikring. I den forbindelse er det viktig å ikke glemme av behovet for opplæring. Vi har kjørt flere kurs i modellbruk i prosjektet. Ved å investere i opplæring kan en høste vesentlig mer effekt av BIM og åpenBIM bruk i prosjekter. 28

HENT Magasinet / 02-2013

Enkel illustrasjonsmodell i google earth. Kilde: HENT 2013


llom badekabin og fagverkssystem. Kilde: HENT 2013

ning som grunnlag for energisimulering med simien. Kilde: HENT 2013

Kilde: SHL, 2013 HENT Magasinet / 02-2013

29


30

HENT Magasinet / 02-2013


Øystein Nordskog Tekst og foto: Eva Gamst Straume

På HENT sitt Oslokontor finner du Øystein Nordskog, en blid telemarking som, selv om han er fersk i HENT-sammenheng, har full kontroll i teknisk avdeling. Øystein er NK i avdelingen og teamleder for prosjekteringsledelse med til sammen 10 prosjekteringsledere og 2 som driver med byggesøknader. Dette er medarbeidere som har tilholdssted i både Oslo og Trondheim og Øystein betegner alle som svært dyktige og hyggelige kolleger. Øystein startet i HENT 1. november 2012 etter det man trygt kan kalle godt påtrykk fra John Ivar Myhre som er leder av teknisk avdeling. De kjente hverandre fra tidligere og hvem lar et godt arbeidsemne gå løs for HENT? Med bred og allsidig erfaring og beina godt plantet på jorda, har aldri Øystein vært redd for utfordringer. Etter noen år med økonomiutdanning jobbet han er periode i sin onkels rørleggerbedrift, der han også tok fagbrev. Men etter en tid som rørlegger og etablering av familie kom planene om bygging av eget hus og det var gjennom denne prosessen at det videre yrkeslivet tok en ny vending. Da husplanene var i gang ble mye av jobben gjort selv og prosjekteringsinstinktene våknet til liv. Med kompetanse innen økonomi og administrasjon var veien kort til egen virksomhet. Det endte med at han i hjembygda Seljord ble medeier og daglig leder i et arkitektkontor med fire ansatte. Etter 10 år med prosjektering har det naturlig nok blitt bred erfaring innen ulike typer byggeprosjekter. Da en av Øysteins kompanjonger gikk bort i fjor, falt det seg naturlig å tenke nytt og det var da valget falt på HENT, først i en 60 % stilling for å kunne avvikle sine prosjekter på en ryddig måte, men siden årsskiftet har det vært fullt fokus på nye utfordringer. Beskriv HENT, Øystein; Jeg trives veldig godt her, flott arbeidsmiljø og utfordrende oppgaver! Her er det mulighet for å påvirke egen arbeidssituasjon tross hektisk hverdag samt å kunne tilføre stillingen noe nytt ut i fra tidligere arbeidserfaring. Det var noe av dette jeg hørte om da John Ivar snakket meg over til HENT, og det stemmer også. Arbeidsmetodikken passer meg veldig godt, her er det gode folk i alle ledd og alle samarbeider for å få til et godt prosjekt. Utrolig spennende å få være med å videreutvikle teknisk avdeling slik at vi lykkes med satsningen! Øystein både passer godt inn i og liker HENT-kulturen, den er hektisk, det tas raske beslutninger, han kan få være med å påvirke, får ansvar og blir vist tillit og samtidig får utfordrende arbeidsoppgaver. ”Hent er i utvikling og jeg ser en spennende framtid her”. De to prosjektene det er mest fokus på nå er Mustad Nord og Solvik bo- og behandlingssenter, som han er prosjekteringsleder for. Begge har sine utfordringer og han er glad for å ha med seg Jarle Skjulsvik som assistent for å holde unna arbeidsoppgavene. Blant sine kolleger er Øystein godt likt, han er ryddig og liker å ha orden i sakene. Omgjengelig er også et ord som nevnes, elsker utfordringer og lar seg ikke stresse opp. Øystein har hatt Bø i Telemark som sitt hjemsted de siste 8 årene, og med knappe to timers togtur til Lysaker er det en grei løsning. Lange ukedager på kontoret og pendlerbosted kort veg fra jobb, kompenseres av og til med utvidet helg, noe som ikke minst de tre barn på 8, 10 og 15 år synes godt om. Han har tidligere vært fotballtrener for to av barna og prøver også nå å følge de opp som best han kan. Som ekte telemarking er natur, friluft og sport en interesse som kommer godt med etter en hektisk uke, og da er det særlig trening med rulleski og sykling i sommerhalvåret og langrenn om vinteren som gjelder. Så det er ikke bare for HENT at Øystein tar tak! HENT Magasinet / 02-2013

31


P

LT OR

TA

PO

EN NOR

GE

ST

. P. P

Returadresse: HENT AS Vestre Rosten 79 7075 Tiller

E TO B

KARTET Tromsø

NYSALG // // // // // // // // // // // //

Malvik videregående skole Rema 1000 - Ørsta Tokerud skole - Oslo Retura Heggstadmoen - Trondheim Sunnas sykehjem - Sunnas HOBOS - Malvik Volda Rådhus Stavanger UiS Coop - Meråker Verftstomta - Trondheim Libra kjøpesenter - Ørlandet Quality Hotel Edvard Grieg - Bergen

UNDER BYGGING

Stjørdal Trondheim Ålesund

Hamar

Bergen Oslo

Stavanger

// // // // // // // // // // // // // // // // // // // // // // // // // // //

Clarion Hotel Energy - Stavanger Hurtigbåtterminal Brattøra - Trondheim Solvik bo- og behandlingssenter - Bærum Fornebuporten - Oslo OBS! Bygg Syd - Trondheim Sluppenveien - Trondheim Anton Alvestad - Ålesund Heimdalshallen - Trondheim Ystnesgt - Ålesund Rammeavtale Forsvaret - Trondheim Fabritius bilanlegg Rosten - Trondheim Mustad bilanlegg - Oslo TØH Ny Campus - Trondheim Nore Neset ungdomsskole - Bergen Hersleb vgs - Oslo Sogn studentby - Oslo Gunnerusgt - Trondheim Kvislabakken barnehage - Stjørdal Lerkendal Nytt hotell, kongressenter og kontor - Trondheim Clarion Hotel - Tromsø Majorstua skole - Oslo Bodø videregående skole - Bodø Nørvasund skole, Ålesund Nedre Melhus Omsorgssenter - Melhus Nordlandssykehuset HF - Bodø Tynset videregående skole - Tynset Akershus festning - Oslo

FERDIGSTILT // // // //

Vestby kjøpesenter - Vestby Maxbo Proff - Ålesund Mølladammen Næringspark - Lommedalen Bærum Rema Kroppanmarka - Trondheim

HENT Magasinet 02 2013