Issuu on Google+

Nr. 6, 2003

helse

i vest Informasjonsavis for Helse Vest

Fornøyde med travle liv s. 4

Taler brukernes sak i helseregionen s. 8 Rusomsorg s. 9 Kunnskap og mestring s. 10 Syketransport s. 14


Leiar hørt & lest

Heder og ære og 50.000 kroner går til renholdsavdelingen ved Kvinneklinikken i Helse Bergen for et arbeidsmiljøprosjekt for 55 årsverk. Avdelingsleder Elin Fjellbirkeland ønsket å gjøre arbeidet mer variert, gi arbeidstakerne større medbestemmelse og skape et bedre arbeidsmiljø. Det har fått synlige resultater gjennom sykefraværet, som er redusert fra 15,9 til 8,8 prosent.

Mykje lys og mykje varme SÅ ER JULEMÅNADEN HER IGJEN, og vi ser fram til den etterlengta feiringa, med fredeleg familieliv, mykje lys og mykje varme.

Hegnar Online, 27. november 2003

Mange vestlendingar må bu seg på ei jul under dyna. Ingenting tyder på at influensaen er på retur. Erfaringsvis kan ein influensaepidemi vare inntil to månadar. Så langt har vi berre gjort unna tre veker, og dermed kan årets influensa bite seg fast til langt ut i romjula. Bergens Tidende, 27. november 2003

Atter en gang trues Sandnes sykehus med nedleggelse. Det foreligger et forslag om å fjerne de to sengepostene med 44 senger. Det kan bety kroken på døra. Stavanger Aftenblad, 28. november 2003

Smugrøyking på sjukehusa blir ikkje eit større problem når det blir innført røykeforbod. Det meiner Jostein Melheim i brukargruppa som har kome med forslaget om forbod mot røyking på sjukehusa. NRK Sogn og Fjordane, 20. november 2003

Denne hausten har bydd på mange utfordringar. Ikkje minst uroar det oss at økonomien viser blodraude tal. Sjølv om det ikkje hjelper oss ut av den økonomiske knipa, er vi ikkje fri frå tanken om at ei meir rettferdig økonomisk fordeling regionane imellom ville gitt oss ein annleis situasjon. Pengane vi er lova kjem altfor seint - og er altfor få - samanlikna med det vest skulle hatt ekstra, ut frå objektive kriterier. Og no er dei første helseforetaka i gong med djuptgripande tiltak. Arbeidet med å modernisere, endre og tilpasse sjukehustenestene må halde fram. Vi må greie å sette pasienten høgare på dagsorden, vi må greie å legge om interne rutinar for å få til ein enda betre pasientflyt, vi må greie å samarbeide betre på tvers av avdelingar – for å nemne nokre av utfordringane. Mykje av dette heng saman med haldningar, tradisjonelle og innarbeidde arbeidsmåtar som må endrast for å nå måla for den moderne spesialisthelsetenesta. I desse dagar gjer vi oss også klar til å ta fatt på nye oppgåver. Frå nyttår får dei regionale helseforetaka ansvaret for rusfeltet; det gjer at dei rusmiddelavhengige får styrka helse- og behandlingstilbodet sitt. I tillegg overtar vi ansvaret for sjuketransporten. Jul er stress, høyrer vi. Om vi ikkje får gjort reint alle stader og om vi ikkje får baka alle sortane vi planla, er det viktigaste å skape ei lun og god atmosfære. Vi har altfor lett for å seie at vi er stressa. Stressbegrepet er nærast eit moteord. Men er det slik at stress er farleg for helsa vår? Helse i vest har snakka med nokre av dei som arbeider med stress til dagleg. Ro deg heller ned og nyt førjulstida. Kjenn på dei gode luktene i huset, nyt dei velkjende julesongane og planlegg gjeremåla som må til. Tenn mange lys, fyr i peisen og kos deg med førebuingane! På vegne av Helse Vest sender eg dei beste ønske om ei fin jul og eit inspirerande nytt år.

Informasjonsdirektør

helse

i vest

Informasjonsavis for Helse Vest

Redaksjon

Kontakt oss:

Bjørg Sandal (ansvarlig redaktør) Elisabeth Huse

info@helse-vest.no

Helse Vest RHF, Postboks 303 Forus, 4066 STAVANGER.

Bidragsytere

Eirik Moe Grafisk Design, Stavanger

Kjetil Alsvik (foto) Compartner AS (tekst)

Trykkeri

Tlf. 51 96 38 00

Utforming og tilrettelegging

Color Print, Sandnes

Opplag 2o ooo


– Økt fokus på kvalitet, men fortsatt mange utfordringer i regionen Styrket kvalitet på helsetilbudet. Det ser styreleder Mai Vik som regionens viktigste målsetting, snart to år etter at helsereformen ble iverksatt. Knappe ressurser betyr hardere prioritering. Det innebærer blant annet at helsetjenesten må bli enda tydeligere på hvilke pasienter og diagnoser man skal prioritere. Store utfordringer til tross. Det er en fornøyd styreleder som ser tilbake på de to første driftsårene etter reformen. Mai Vik mener Helse Vest og helseforetakene i regionen har markert seg positivt, ikke minst i nasjonal målestokk. Ledende innen kvalitet og forskning - Vi konstaterer at vi behandler flere pasienter enn tidligere og at ventetidene er redusert. Det er forhold som har vært høyt prioritert. Dessuten har vi fått en bred og god oversikt over kvaliteten på de tjenestene vi tilbyr. I dag er vi ledende innen kvalitetsarbeid, sier Mai Vik. Styrelederen trekker også fram forskningsarbeidet i regionen som en viktig og positiv del av satsingen. - Denne høsten gjennomførte vi en vellykket forskningskonferanse hvor vi delte ut priser for fremragende forskning. Under konferansen ble regionen framhevet som nasjonalt ledende innen forskning av representanter fra både Helsedepartementet, Norges Forskningsråd og utenlandske fagmiljøer, forteller Mai Vik. Samarbeid og kompetanse Styrelederen trekker fram et konstruktivt samarbeid med universitet og høgskoler i regionen som én av forklaringene på suksessen. - Vi er opptatt av at også forskning og utvikling er direkte knyttet til kvaliteten på tjenestene våre. Det handler blant annet om å rekruttere de dyktigste fagfolkene, framholder Vik, og viser til at Helse Vest er ledende innen områder som brannskade, akuttmedisin og behandling av sterkt overvektige personer. - Det hadde vi ikke vært uten kompetanse, sier hun. Rusomsorg – nytt ansvar Fra 1. januar 2004 overtar Helse Vest ansvaret for rusomsorgen i regionen. Med pasientstatus får rusmisbrukere utvidete rettigheter i forhold til behandling og hjelp. De regionale helseforetakene overtar

det tilbudet som fylkeskommunene før har hatt ansvar for. - Ved at dette området blir vårt ansvar, vil for eksempel fastlegene bli en langt viktigere del av apparatet i motsetning til dagens praksis hvor sosialkontorene garanterer og henviser. Rusmisbrukere får de samme rettighetene som alle andre pasienter, noe jeg mener er meget viktig. Utfordringene står i kø Mange positive enkeltforhold til tross, regionen står overfor utfordringer på en rekke områder. - Vi har mye å gjøre når det gjelder ventetider. Og vi kan ikke si oss fornøyd med det vi har fått til innen psykiatrien, og da særlig overfor barn og unge. At resultatene her ikke er gode nok, skyldes delvis stramme budsjetter og det faktum at det tar tid å omorganisere et tilbud. Innen psykiatrien sliter vi også med å rekruttere spesialistpersonell. For øvrig er samarbeidet mellom spesialistene og primærhelsetjenesten et eksempel på områder hvor det må satses enda mer, framholder hun. Utjevning av forskjeller Et annet viktig område hvor det fortsatt er mye ugjort, er på økonomisiden. Helse Vest har fått aksept for at virksomheten er underfinansiert i forhold til andre regioner. - Det er viktig for oss at vår eier og Stortinget erkjenner dette, sier Vik. Dette kan imidlertid ikke hindre at regionen går mot store underskudd de kommende årene. For 2003 er tallet noe over 300 millioner kroner. Selv om det jobbes kontinuerlig med å effektivisere driften, representerer økonomien hele tiden en svøpe.

Tydeligere prioritering - Vi nærmer oss et punkt hvor vi ikke lenger kan etterkomme etterspørselen etter alle former for spesialisttjenester. Som region må vi forholde oss til de økonomiske rammer vi har. Og da ligger det an til en debatt om prioritering, en diskusjon som knapt nok er kommet i gang. For å kunne prioritere på en best mulig måte, kreves det et tett samarbeid med fagmiljøene, slår Mai Vik fast. Ny måte å tenke på I likhet med den øvrige ledelsen i regionen er hun opptatt av å ha et så kompetent tilbud som mulig til de ulike pasientgruppene. Det krever en såkalt funksjonsfordeling, at noen sykehus blir enda tyngre innen sine spesialområder, mens andre nedprioriterer de områdene hvor de likevel ikke kan tilby de beste tjenestene. - Vi må bare erkjenne at ikke alle sykehus skal behandle kreftlidelser, hjertesykdom og andre tilstander som krever en meget spiss kompetanse. Oversiktene over tilbakefallsprosenten i ulike pasientgrupper skiller de ulike sykehusene fra hverandre. Institusjoner med mange behandlede pasienter har ofte en langt bedre statistikk innen dette området enn det mindre sykehus har. Dette må vi ta følgene av. Selv om dette er en ny måte å tenke på også for våre brukere, tror jeg folk flest er mer opptatt av å få best mulig behandling framfor til enhver tid kunne bli behandlet så nær hjemmet som mulig, sier Vik. Trekke i samme retning Styrelederen erkjenner at man fortsatt har en jobb å gjøre når det gjelder omdømme. Hun konstaterer for eksempel at mange innbyggere i regionen nærmest har mistet litt av troen på spesialisthelsetjenesten. - Vi må innrømme at vi ikke har fått klart fram vår måte å tenke og prioritere på. Vi har en stor utfordring i å vise at vi gjør de rette valgene. Ved siden av opinionen er det viktig at våre egne fagfolk støtter opp om våre felles prioriteringer. Også her har vi en utfordring. At organisasjonen trekker i én og samme retning, er en forutsetning for suksess, slår Mai Vik fast.

Mai Vik


Tema:

S S E R ST

Fornøyde med travle liv Hverdagen er travel for de tre femteklassingene ved Jåtten skole i Stavanger. Som barn flest deltar de på flere fritidsaktiviteter etter skoletid. I tillegg må skolearbeidet gjøres skikkelig.

Tiåringene Benedicte Eliassen, Vetle Nilsen Salthe og Maria Larsen synes hverdagen kan bli vel hektisk til tider. Når de stresser skikkelig,

Vondt i magen Maria Larsen spiller blant annet sjakk, og har deltatt i NM og andre turneringer. – Når jeg deltar i turneringer, får jeg av og til vondt i magen fordi jeg føler at jeg ikke har tid til å gjøre alt det jeg bør, sier Maria. Likevel trives hun svært godt når hun har mye å gjøre. Marias far, Tor K. Larsen, har også en travel hverdag.

merker de at kroppen gir beskjed. Foreldrene deres vedgår gjerne at hverdagen er hektisk, men stress kan også være positivt, mener de. NR.

5 2003 SIDE 4


At barn har voksne å snakke med, er viktig for å hindre at stresset overmanner hverdagen. Femteklassingene Benedicte Eliassen, Maria Larsen og Vetle Nilsen Salthe ved Jåtten skole i Stavanger har et godt og åpent forhold til lærer Monica Kvaløy Hjertvik.

– Når jeg ikke klarer å organisere alt jeg skal gjøre skikkelig, får jeg lett problemer med søvnen. Løsningen er å sortere hverdagen slik at jeg ikke tar på meg flere oppgaver enn jeg kan klare, sier Tor K. Larsen. Myte Larsen jobber til daglig som psykiater ved Rogaland psykiatriske sjukehus. I arbeidet sitt ser han at stress kan påvirke folks psykiske helse. – Men selv om mange i dag har travle dager, er det kanskje en myte at vi stresser mer nå enn før. Studier viser at for eksempel stammefolk i urskogen stresser mer enn vi gjør i Vesten. De aller fleste av oss lever nokså bedagelige liv. De som faller utenfor har NR.

ofte vanskeligheter med å organisere livet sitt. Stress er noe annet enn travelhet, stress oppstår når det blir så travelt at man må utsette det som egentlig burde vært gjort tidligere. Det hektiske livet vi lever disponerer for stress og krever ofte mer planlegging enn det vi er innstilt på. Hvor ofte sitter man bare rolig i en stol og leser en bok, eller tar med ungene på en dum kinofilm? Sannsynligvis altfor sjelden, sier Larsen. Morgenene verst De tre barna synes at morgenene er den mest hektiske tiden på døgnet. Fem minutter for mye i sengen fører til ekstra høy aktivitet for å nå skolen. – Når jeg har dårlig tid klarer jeg ikke å sitte i ro. Da må jeg

5 2003 SIDE 5


Tema:

S S E R T S

Femteklassingene Maria Larsen, til venstre, Benedicte Eliassen og Vetle Nilsen Salthe, er i aktivitet hele tiden. Å sitte for lenge i ro er kjedelig.

gjøre noe hele tiden, sier Maria Larsen – og får gjenkjennende nikk fra de to andre. Planlegger uken Vetle Nilsen Salthe synes tidvis det kan være vanskelig å få tid til alt skolearbeidet før fritidsaktivitetene venter. Benedicte Eliassen har klart å løse lekseproblemet. – Jeg prøver å gjøre leksene for hele uka på mandag. Da har jeg tid til å gjøre de kjekke tingene etterpå, sier hun. Hos familien Eliassen kan uken bli i overkant hektisk. Tre av fire søsken og moren, Laila Eliassen, bruker store deler av fritiden på hester. Benedicte spiller i tillegg fotball. Positivt stress – Hverdagen vår er nok veldig stresset, men vi har i stor grad lagt opp til det selv. Selv om vi har det travelt, kobler vi av når vi

er i stallen med hestene. Stresset er positivt, sier Laila Eliassen. Til tider merker hun at trøttheten kommer snikende. Løsningen er å gå i stallen for å lade batteriene. – Siden vi er så mye i fysisk aktivitet, merker vi heller ingenting til fysiske stressplager, sier Laila Eliassen. Gir seg selv tid Ingen av de tre barna synes vekslingen mellom fritid og skole er særlig slitsom. – Jeg er sjelden trøtt når jeg kommer hjem fra skolen, sier Vetle. Vetles mor, Elisabeth Salthe, ser at sønnen kan ha en travel hverdag. – Men stress kan være så mangt. I vår familie er vi bevisst på hva vi gjør. Selv om vi i blant føler at hverdagen kan bli litt vel hektisk, så sørger vi for å gi oss selv tid til å ta oss inn igjen, sier hun.

– Godt miljø hjelper mot stress En del barn og unge opplever det å leve opp til forventninger og krav fra skolen, vennegjengen eller foreldre Edvin Bru som svært krevende. Det er viktig å hjelpe barna til å mestre disse utfordringene. For å hindre at barn blir overmannet av stress i hverdagen, betyr det mye at de har et godt miljø rundt seg.

– Å ha noen å snakke med er en viktig buffer for å takle stress. Godt sosialt miljø, både på skolen og i fritiden, gjør at barn og unge takler vanskelige situasjoner bedre, sier professor Edvin Bru ved Senter for Atferdsforskning (SAF) ved Høgskolen i Stavanger. – Å stimulere barn og unges vilje og evne til å søke hjelp når de trenger det – og gjøre dem oppmerksomme på hvor det er mulig å få hjelp, er også viktig for å utvikle barn og unges ferdigheter til å mestre stress. Dette er en viktig NR.

oppgave for både foreldre og lærere, sier Bru. De som er mest stresset kan ha en tendens til bare å se det negative ved situasjoner de kommer opp i. Å hjelpe dem til å se at det finnes positive muligheter, kan også være en viktig strategi for dempe stress blant barn og unge. Likeledes kan det å oppøve evnen til å møte utfordringer på en strukturert og systematisk måte være viktig for å takle stress for noen. Mens andre må bli minnet på at de trenger atspredelse og avkobling.

5 2003 SIDE 6

Ifølge professor Holger Ursin ved Universitetet i Bergen opplever barn de samme stressymptomene som voksne. Ursin understreker at periodevis trøtthet, stive muskler og magetrøbbel ikke trenger å være farlig. – For at barn skal takle stress på en god måte må foreldrene passe på at barna har en bra livsstil med nok fysisk aktivitet, rette matvaner og god søvnhygiene. Samtidig er det viktig at barna opplever livet som meningsfullt, sier Ursin.


– Stress er sunt Folk trenger ikke frykte stress. Tvert imot er stress en nødvendig del av livet. Utfordringen er å takle problemene riktig. Professor Holger Ursin synes det blir fokusert altfor mye på negativt stress. Holger Ursin er professor dr. med. ved seksjon for fysiologisk psykologi ved Universitetet i Bergen. Han er prosjektkoordinator for Senter for stress, søvn og helse og han leder forskningsenheten i Nasjonalt ryggnettverk. Nødvendig å stresse Alle opplever at noe skjer med kroppen når vi for eksempel har det travelt med å få ting gjort innen en bestemt tidsfrist eller det skjer noe vi blir skremt av. Ursin påpeker at stressreaksjoner er sunne og nødvendige alarmreaksjoner, som finnes hos alle mennesker og dyr. – Når alarmen i kroppen går, må den være så ubehagelig at den får oss til å reagere. Forestillingen om at noe er farlig fordi det er ubehagelig, er feil, sier Ursin. Tar vare på oss Stress er en alarmreaksjon som setter i gang flere prosesser i kroppen. Alarmen skal få oss til å fokusere på det problemet vi står overfor. – Maskiner blir utsatt for slitasje ved bruk. Om en maskin står i ro, blir den ikke slitt ut. Kroppen vår kan ikke bli sterk av å hvile. Den er nødt til å bli belastet for å bli sterkere. Total utkobling fører bare til at vi blir slappere, sier Ursin. Hvil etter stress Samtidig er det slik at kroppen vår trenger å hvile etter at den har vært gjennom en belastning eller treningsøkt. – Vekslingen mellom nok aktivitet og nok hvile er svært viktig for at vi skal takle livet på en grei måte, sier Ursin. Hvis vi utsetter oss selv for mye belastning uten å sørge for skikkelig hvile, vil vi få negative reaksjoner. Søvnproblemer og muskellidelser er vanlige tegn på at vi ikke mestrer de utfordringene vi er utsatt for. Søvnhygiene – Mange tar ikke hensyn til at kroppen har behov for nok hvile. De forskyver også døgnrytmen ved å legge seg sent. Å ta igjen søvnmangelen ved å sove lenger de dagene man kan, hjelper ikke. Det eneste som skjer er at man påfører seg selv jet lag, sier Ursin. Opp og ned i livet Alle mennesker vil oppleve at livet ikke alltid er like lyst. At skole og jobb tapper oss for krefter. At forholdet til våre nærmeste lider eller at hverdagen er så hektisk at vi ikke klarer å ta oss inn, er helt naturlig. – Problemene for den enkelte oppstår først når han eller hun NR.

5 2003 SIDE 7

ikke klarer å mestre stresset. Da er det lettere å bli alvorlig plaget av muskelsmerter, konstant trøtthet eller problemer med mage og tarm. Men i lett grad er slike plager noe vi finner hos alle mennesker. Det er naturlige reaksjoner alle opplever, sier professoren. Ursin reagerer på at media ofte fokuserer på stress som negativt. – Oppslag som at 50 prosent av de som er i arbeid er trøtte etter jobb er med på å sykeliggjøre normale problemer. Det er ingenting galt med folk selv om de er trøtte i perioder, sier han. Håpløshet Om vi opplever hele livssituasjonen vår som håpløs, vil kroppen reagere på sin måte. – Alarmen går alltid når målene vi har i livet ikke stemmer med virkeligheten. Da er det om å gjøre å avstemme målene våre til den virkeligheten vi lever i, sier han. Å skifte jobb, flytte fra ektefelle eller samboer eller gjøre andre endringer i livssituasjonen, fjerne ikke alltid problemene. Sitter de dypt nok, følger de med uansett hvordan livet endrer seg. Hvis man har lært seg at man mestrer vanskelige problemer vil denne selvtilliten kunne hjelpe, selv i de vanskeligste situasjoner i livet. Livsstil betyr mye For å takle stresset må den enkelte av oss passe på at vi lever på en måte som gjør oss i stand til å møte nedturene på en god måte. – Ved å være i fysisk aktivitet, spise riktig og sørge for nok hvile, vil de aller fleste av oss takle et liv med stress, sier Ursin. Problemene oppstår når folk mister motet, og ikke ser hvordan de kan komme seg ut av situasjonen de er i. – Utfordringen er å fange opp dem som ikke tror det nytter med en livsstilsendring. De som føler at livet er ganske håpløst ser ingen nytte av å satse på ny livsstil. Det er ikke noe som hjelper dem likevel. I arbeidslivet er vi flinke til å gjøre friske mennesker friskere. Det er verre å få gjort noe med dem som virkelig sliter, sier Ursin. Holger Ursin


Taler brukernes sak i helseregionen – Mange pasienter ankommer sykehuset med én diagnose. Der får de behandling for den sykdommen de ble lagt inn for, og blir så sendt hjem. Dette skjer selv om pasienten kanskje har flere diagnoser. Med bedre samarbeid internt på sykehusene kunne pasienten fått behandling for alt når han eller hun først var innlagt, sier Mällberg. Utvalget antar at man dermed kunne redusert antallet gjeninnleggelser og svingdørspasienter. Trygghet ved ankomst Medlemmene i det regionale brukerutvalget ønsker også at det blir gjort så mye som mulig for at pasientene skal oppleve trygge rammer når de ankommer helseinstitusjonene. Mällberg viser til at mennesker som blir innlagt på sykehus ofte er i en vanskelig livssituasjon. – Ved flere av foretakene i regionen er det for eksempel veldig trangt i mottakelsen. Ofte ligger det køer med pasienter på gangen. Da er det viktig at pasientene blir møtt av erfarne leger, påpeker Mällberg. Hun mener også at erfarne leger i mottakene kan være med på å hindre at noen blir lagt inn på sykehus uten egentlig å ha behov for det.

Ingrid Mällberg

Bedre samarbeid mellom sykehusavdelingene. Pasientene skal bli godt mottatt ved sykehusene. Og utenlandske legers norskkunnskaper. Det er blant sakene Helse Vests regionale brukerutvalg har vært opptatt av i år. Fot at de som kommer i kontakt med sykehusene i helseregionen skal bli møtt på best mulig måte, ble det regionale brukerutvalget opprettet for halvannet år siden. Utvalget består av seks representanter fra Funksjonshemmede Fellesorgansiasjon (FFO) og to fra Samarbeidsforum for funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO). Medlemmene kommer fra alle de tre fylkene i Helseregion Vest. Talerør Brukerutvalgets oppgave er å være brukernes talerør. Utvalget spiller en viktig i rolle i å gi ledelsen og styret i det regionale helseforetaket innblikk i hva som opptar brukerne. – Vi har et veldig vidt mandat. Vår oppgave er i stor grad å være talerør for regionens vel 900 000 innbyggere, sier leder Ingrid Mällberg i det regionale brukerutvalget. Utvalget brukte noe tid det første halvåret til å finne ut hvordan det skulle arbeide. I 2003 har utvalget jobbet etter kjørereglene det kom fram til. Mange saker Året har vært hektisk for utvalgsmedlemmene. – Mye tid går med til å sette seg inn i saker. Sakene vi leverer fra oss må være grundig gjennomarbeidet, sier Mällberg. Flere viktige saker har stått på utvalgets agenda. Ikke minst har utvalget vært opptatt av at funksjonsfordelingen i helseregionen skulle bli til beste for innbyggerne. Samarbeid En annen av sakene utvalget har prioritert er å arbeide for bedre samarbeid mellom avdelingene på sykehusene. NR.

Språkproblemer Flere brukere har meldt tilbake til brukerutvalget at de føler seg usikre når de treffer leger som ikke snakker så godt norsk. – Når folk er i sårbare situasjoner, er det viktig at de slipper å slite med å gjøre seg forstått og med å forstå hva legene sier. Derfor er det viktig at de utenlandske legene i helseregionen har gode norskkunnskaper, sier Mällberg. Gode erfaringer I starten var utvalgsmedlemmene litt bekymret for hvordan arbeidet deres ville bli siden ingen fra administrasjonen hadde fast plass i utvalget. – Det viste seg å ikke være et problem i det hele tatt. Hver gang vi har behov for orientering fra Helse Vest, stiller de opp på møtene våre, sier lederen. For å ha muligheten til å påvirke viktige saker, har Mällberg og de andre i utvalget kommet fram til at de må inn så tidlig som mulig inn i pågående prosesser i Helse Vest. – Å komme inn i saker så tidlig som mulig fører til bedre resultater for alle parter, sier hun. For medlemmene i utvalget er det også viktig å ha kontakt med de forskjellige organisasjonene for funksjonshemmede og kronisk syke, både for å få og for å gi korrekt informasjon. – Sykehusreformen er en kjempeutfordring for alle impliserte, hevder Mällberg. Hun er også svært opptatt av at ansattes arbeidsforhold må bli bedre og gi mer tid til omsorg for pasientene i en travel hverdag.

Nær 90 søknadar om tilskot til helsefremjande arbeid Helse Vest har fått inn nærare 90 søknadar om støtte frå brukarorganisasjonar etter at søknadsfristen gjekk ut 1. desember. Helse Vest deler årleg ut midlar til brukarorganisasjonane og reknar samarbeidet med desse som avgjerande for å vidareutvikle helse- og sosialtenestene. Brukarorganisasjonane driv eit viktig arbeid overfor medlemmene sine, og set i verk tiltak for medlemmene som kanskje elles ikkje ville blitt utført. Dei driv òg eit viktig helseopplysingsarbeid for innbyggjarane. Søknadane vil bli behandla i løpet av desember.

5 2003 SIDE 8


Noen fakta om rusomsorgen Rusreform I innebærer at de regionale helseforetakene overtar oppgaver og ansvar som fylkeskommunene i dag ivaretar med hjemmel i lov om sosiale tjenester. Det gjelder tjenester som har karakter av spesialiserte helsetjenester, avrusning, utredning og kartlegging av behandlingsbehov, spesialisert helsefaglig behandling. I tillegg får de regionale helseforetakene ansvar for å sørge for institusjonsplasser som kan ta imot rusmisbrukere på tvang. Rusreform II omhandler de øvrige fylkeskommunale rusverntjenestene – de spesialiserte sosiale tjenestene.

Helse Vest skal sikre rusmiddelavhengige et bedre tilbud Fra 1. januar 2004 får Helse Vest ansvar for rusomsorgen. Målet er å sikre de rusmiddelavhengige et helhetlig helse- og behandlingstilbud.

Følgende institusjoner blir omfattet av rusreformen i Helseregion Vest: ● Askøy behandlingssenter, Askøy ● Bergensklinikkene, Bergen ● Flonikollektivet, Radøy ● Kalfarkollektivet, Bergen ● Haugaland A-senter, Haugesund ● Rogaland A-senter, Stavanger ● Duedalen rehabiliteringssenter, Finnøy ● FA-BO, Stavanger ● Basissenteret Blå Kors, Sandnes ● LAR Rogaland (legemiddelassistert rehabilitering), Stavanger Det arbeides i tillegg med å opprette en institusjon i Nord-Rogaland for rusmisbrukere mellom 17 og 23 år. Helse Vest har også mulighet for å tre inn i enkelte andre typer samarbeid fylkeskommunene har per i dag.

Hans Stenby

Det er Stortinget som har bestemt at de regionale helseforetakene skal overta fylkeskommunens ansvar for rusfeltet. Ved å samle tilbudet til de rusmiddelavhengige i helseregionen, håper politikerne at tilbudet til denne gruppen blir bedre.

To reformer I løpet av året har Stortinget behandlet Rusreform I og Rusreform II. Rusreform I innebærer at de regionale helseforetakene får et utvidet ansvar for spesialiserte helsetjenester til rusmiddelavhengige. – Opprinnelig ønsket regjeringen at kommunene skulle overta de spesialiserte sosiale tjenestene. Flertallet på Stortinget ønsket at også denne delen av rusomsorgen skulle legges innunder de regionale helseforetakene. 11. november vedtok Stortinget Rusreform II – og ga dermed de regionale helseforetakene ansvaret for disse tjenestene også, sier plansjef Hans Stenby i Helse Vest. Rusreformen benyttes nå som felles begrep for begge delene av reformen. Bedre for misbrukerne Bakgrunnen for rusreformen er at myndighetene har sett at det erfaringsmessig har vært vanskelig for rusmiddelavhengige å få tilgang til helsetjenestene. – Ved å gi ansvaret for rusomsorgen til de regionale helseforetakene får vi et mer helhetlig hjelpe- og behandlingstilbud til de som trenger det, sier Stenby. I debatten i Odelstinget om reformene sa helseminister Dagfinn Høybråten at ” Nå vil også kommunehelsetjenesten og fastlegene få et NR.

5 2003 SIDE 9

større ansvar, blant annet ved å kunne henvise til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk. Det vil bety at de medisinske aspekter vektlegges mer ved henvisninger. Samtidig er også sosialtjenesten sikret henvisningsadgang på lik linje med kommunehelsetjenesten.” Samordning For at reformen skal fungere som planlagt, blir det nå arbeidet med å få til en god samordning av tjenestene i helseregionen. I første omgang trer Helse Vest inn i alle avtaler fylkeskommunene har med private behandlingsinstitusjoner. – I vår region er ni av ti behandlingsinstitusjoner private. Den eneste offentlig eide er Flonikollektivet på Radøy utenfor Bergen. Flonikollektivet blir lagt inn under Helse Bergen fra årsskiftet, opplyser Stenby. Tettere samarbeid 1. januar 2004 er like rundt hjørnet. Derfor vil det ta noe tid før endringene i rusreformene vil sette seg. I Helse Vest er det satt i gang et utviklingsprosjekt der både helseforetakene og rusverninstitusjonene er representert. Utviklingsprosjektet skal komme fram til en best mulig funksjonsfordeling mellom tiltakene. Samtidig er det en forutsetning at samhandlingen mellom rusvernet, de somatiske og psykiatriske tjenestene og kommunene blir best mulig for brukerne. – Kommunene har et basisansvar i rusomsorgen. Etter endt behandling skal brukerne tilbake til hjemstedet sitt. Derfor er det viktig at vi finner gode løsninger i samarbeid med kommunen, sier Stenby.


jobb. Alt av sosiale aktiviteter var historie og det eneste jeg tok meg tid til var å besøke foreldrene mine, forteller hun. Bedre livskvalitet Kols kjennetegnes ved at lungefunksjonen er varig nedsatt som følge av forandringer i luftveiene. Symptomer på sykdommen er blant annet pustevansker, hoste og slimdannelse. Røyking er hovedårsaken til sykdommen. Fra å gå i full jobb ble Helene sykemeldt etter at hun ble diagnostisert med kols. Etter at det verste sjokket har lagt seg, er det sorgprosessen som nå går sin gang. - Jeg gikk rett i kjelleren da jeg fikk diagnosen. Likevel har det vært positivt å få avklart hva som feilte meg. Nå har jeg i det minste en diagnose jeg kan forholde meg til, sier hun. Som kolspasient har hun hatt stor nytte av kols-skolen ved lærings- og mestringssenteret i Helse Fonna. - Det har vært fint å komme her og se at jeg tross alt er heldig og har det bedre enn mange andre som lider av samme sykdom. Gjennom kurset har jeg dessuten fått god trening, ny kunnskap og bedre livskvalitet. Jeg har faktisk klart å øke lungekapasiteten min litt, forteller hun.

– Treningen og det sosiale har gitt meg mest. Og selvfølgelig kunnskapen, den gjør meg tryggere. Nå vet jeg at det ikke er farlig å bli andpusten, sier Helene Jacobsen Netland om kols-skolen. Hun var aldri i tvil om å ta kurset. – Dette er en sykdom hvor en må gjøre mye selv, sier 45-åringen.

Kunnskap og mestring gir bedre livskvalitet

Fortjener all ros Helene Jacobsen Netland kan ikke få fullrost de som jobber ved Lærings- og mestringssenteret. - Alle er så positive og dyktige. De kan gi svar på alt og har alltid tid - i motsetning til på et travelt sykehus. Jeg har aldri følt meg avvist på noen måte. Nei, de fortjener all ros, skryter hun. I tillegg til kols-skolen har hun også deltatt på røykeavvenningskurs i regi av LMS-et. - Jeg klarte ikke å stumpe røyken umiddelbart selv om jeg fikk denne diagnosen. Datteren min på 21 var rasende for det, og jeg ville jo slutte selv også. Det gikk ikke selv etter røykeavvenningskurset, men nå har jeg vært røykfri en uke. Jeg tar en dag om gangen, forteller 45-åringen. Hun håper at hun snart skal være i stand til å begynne å arbeide igjen. - Helst vil jeg jobbe 100 prosent som før, men jeg begynner uansett i aktiv sykmelding og så får jeg heller øke på i samråd med legen, sier Helene Jacobsen Netland.

I mars tok livet til Helene Jacobsen Netland en dramatisk vending. Dagen før 45-årsdagen sin fikk hun beskjed om at hun led av kols (kronisk obstruktiv lungesykdom) og at hun aldri ville bli frisk igjen. - Du har jo pust som en fugleunge, sa legen til Helene Jacobsen Netland etter å ha målt lungekapasiteten hennes til 30 prosent. Da hadde hun vært inn og ut hos fastlegen de siste to-tre årene uten å få svar på hva som var galt. - Jeg visste jo at noe ikke stemte. Jeg hadde gått ned i vekt og var konstant trøtt. Hver dag sov jeg mellom to og tre timer etter NR.

Fysioterapeut Unni Syre underviser kols-pasienter i ulike pusteteknikker.

5 2003 SIDE 10


Hjelp til selvhjelp Ved lærings- og mestringssenteret (LMS) i Helse Fonna har de kommet langt i arbeidet med å bedre de kroniske pasientenes mestringsevne og gi dem økt livskvalitet. Arbeidet har også økonomisk verdi. egenmestring og brukermedvirkning er sentralt, forteller Margrete Bø Jørgensen.

Margrete Bø Jørgensen - Det hele begynte med lungepasientene, sier Margrete Bø Jørgensen. Hun er funksjonsleder ved Helse Fonnas lærings- og mestringssenter og har vært primus motor for senteret siden det startet opp som et prosjekt i 1997. - Mange av dem ble innlagt på ny flere ganger i året og vi fant ut at de trengte litt ekstra veiledning. Derfor begynte vi med lungehabilitering i medisinsk avdeling. Like etter utvidet vi tilbudet til diabetikere og pasienter med hjertesvikt, forteller Margrete Bø Jørgensen. Ypperste kompetanse Høsten 2001 flyttet LMS-et fra medisinsk avdeling og inn i egne lokaler i det ærverdige, gamle sykehushotellet like ved Haugesund sjukehus. - Det er ideelt for et LMS å ligge nært fagmiljøet ved et sykehus, samtidig som det er atskilt. Da møter pasienten en annen ro og stemning enn ved et sykehus, men får likevel et tilbud fra den ypperste kompetansen i området, sier Margrete Bø Jørgensen. Fra den spede begynnelsen har senteret utviklet seg til å kunne tilby kurs og temamøter til pasienter og pårørende innen en rekke kroniske lidelser eller funksjonshemminger. - Vårt motto er at planlegging og gjennomføring av læringsopplegg best gjøres i samarbeid mellom tverrfaglig helsepersonell og erfarne brukere. Fokus på pasientens

Pasientene blomstrer Hun understreker at arbeidet med å lære opp pasienter og pårørende er løftet etter at det har kommet innunder de fire hovedoppgavene til sykehus og institusjoner i Helseregion Vest - sammen med pasientbehandling, forskning og utdanning. - Jeg føler meg utrolig privilegert som har fått være med på å bygge opp dette pionérprosjektet. LMS-et er ikke bare nytt på Vestlandet, det er nytt i helsevesenet. Takket være dyktige medarbeidere og en ledelse som har hatt tro på arbeidet, har vi fått til dette, sier funksjonslederen. Hun har arbeidet ved Haugesund sjukehus i 36 år og ser for seg å tilbringe resten av sitt yrkesaktive liv ved lærings- og mestringssenteret. – Det er inspirerende å se pasienter som blomstrer i den tiden de er hos oss. Det er det mest givende ved å jobbe her, forteller Margrete Bø Jørgensen. Fulle av inntrykk Hun framhever at det å lære opp pasienter og pårørende er besparende for sykehusene. - Dette er god samfunnsøkonomi. Vi reduserer antallet kostbare gjeninnleggelser ved sykehusene. Dermed går også ventetidene nedover. I tillegg reduseres sykefraværet fordi mange blir friske nok til å jobbe dersom de lærer seg til å mestre sykdommen på best mulig måte, reklamerer LMS-sjefen. Hun understreker at den korte innleggelsestiden ved sykehusene gjør arbeidet deres helt nødvendig. – Pasientene får ikke tid til å lære alt de trenger på ett eller to døgn. Når de da kommer hjem er de så fulle av inntrykk at de spør seg selv ”Hvordan var det nå dette var igjen?”. PS. Lærings- og mestringssenteret i Helse Fonna var lenge det eneste tilbudet av sitt slag på hele Vestlandet. Nå er tilsvarende sentre under utvikling i Helse Bergen og Helse Førde. I Stavanger ble et nytt LMS offisielt åpnet 13. oktober i år. NR.

5 2003 SIDE 11

Fakta om Helse Fonnas læringsog mestringssenter: ● Senteret tilbyr blant annet

astmaskole for både barn og voksne, diabetes- og hjertesviktpoliklinikk, hjerteskole, lungerehabilitering (kols-skole), diabetes- og nyresviktskole, røykeavvenningskurs, temamøter og veiledning for personer med kronisk sykdom. ● LMS-et har blant annet

sykepleiere, fysioterapeut og ernæringsfysiolog knyttet til seg i deltidsstillinger. Alle disse har også tilknytning til enhetene der faget utføres. ● Når det er nødvendig

benyttes også annen fagkompetanse fra Haugesund sjukehus i kursopplegg og temamøter. Senteret tilbyr også opplæring i helsepedagogikk til helsepersonell. ● LMS-et driver

”Familieprosjektet” med midler fra Sosial- og helsedirektoratet. Målet er å bidra til at familier som har barn med funksjonshemming eller kronisk sykdom, skal mestre hverdagen. ● 1. januar 2003 fikk lærings-

og mestringssenteret ansvaret for håndtering (ta i mot og innvilge søknader samt gi opplæring i bruk ) av behandlingshjelpemidler. For mer informasjon se www.mestringssenteret.no


Meiningsfullt arbeid - lita tid Medarbeidarar ved sjukehusa og institusjonane i Helseregion Vest føler dei har eit meiningsfullt arbeid og høg kompetanse i forhold til jobben dei gjer. Mangel på tid og forholdet mellom administrasjon og fagpersonell oppfattast som mindre positivt. Det viser resultata frå medarbeidarundersøkinga, der alle helseforetaka deltok med unntak av Helse Fonna. Resultata er presentert for leiinga og dei tillitsvalde i helseforetaka. Rogalandsforskning (RF), som har gjennomført undersøkinga, arbeider for tida Hilde med å setje saman Christiansen endelege analysar av situasjonen i kvart helseforetak. Desse skal vere klare før årsskiftet. Positivt og negativt Det er mange trekk som går igjen i dei ulike foretaka. Blant dei positive resultata scorar kor meiningsfullt arbeidet

oppfattast svært høgt, med knappe 90 poeng på ein skala frå 0 til 100. Eit anna punkt som kjem bra ut er personleg utvikling, med drygt 80 av 100 poeng. Dei kritiske punkta er mellom anna forholdet mellom leiinga og fagpersonellet samt bemanningssituasjonen. Når det gjeld det siste punktet opplyser halvparten av dei spurde at dei ”opplever stress av og til på grunn av for lite personell”. Konkrete tiltak - Kartlegging av arbeidsforholda i regionen er ein viktig reiskap i organisasjonsutviklinga, seier personalNR.

5 2003 SIDE 12

og organisasjonsdirektør Hilde Christiansen i Helse Vest RHF. Ho opplyser at det vil bli sett i verk konkrete tiltak som resultat av funna i medarbeidarundersøkinga. Det vil skje i løpet av første halvår 2004. – Vi skal drøfte dette nærare med leiinga og dei tillitsvalde i kvart helseforetak før vi avgjer kva som skal gjerast, seier Hilde Christiansen. Medarbeidarundersøkinga blei gjennomført i sommar. 15 520 medarbeidarar fekk tilsendt spørreskjema i posten. 5 805 av desse har svart, noko som gir ein svarprosent på 37,4.


Utdrag frå resultata: ● Undersøkinga viser at muligheita for læring og utvikling i helseforetaka er særs stor. Nærare 90 prosent av dei spurde svarte at dei i nokon eller stor grad har eit variert arbeid, ein jobb som krev initiativ, dei lærer nye ting og har muligheit for å bruke evnene sine. ● 90 prosent seier seg godt tilfreds med jobben. Av dei ulike yrkesgruppene er hjelpepleiarar og fysioterapeutar (95 prosent) mest tilfredse. Bioingeniørar og psykologar er noko mindre tilfreds. ● 14 prosent av dei spurde opplyser at dei arbeider utanom stillinga i helseforetaket. Psykologane arbeider i størst grad utanom helseforetaket (40 prosent) følgd av legane (29 prosent), ergofysioterapeutar (22 prosent) og sjukepleiarar (12 prosent). ● Heiltidstilsette legar arbeider i gjennomsnitt 48 timar per veke inkludert alt overtidsarbeid mens psykologar og tilsette i administrasjonen har nest lengst arbeidstid med 40 timer. ● Blant menn arbeider 87 prosent heiltid mot 60 prosent av kvinnene. 8 prosent av dei heiltidstilsette ønskjer redusert stilling. Denne delen er nokså likt fordelt mellom kjønna og inga yrkesgruppe peiker seg spesielt ut.

Illustrasjonsbilete

Norske pleiarar dei mest nøgde i Europa Pleiepersonellet i Helse Vest er mest tilfreds med jobben sin samanlikna med pleiarar i ni andre europeiske land. Dei arbeider òg færrast timar per veke og færrast helger i månaden. Det viser ei fersk europeisk undersøking.

Av dei som deltok i medarbeidarundersøkinga utgjorde sjukepleiarar, jordmødrer, hjelpepleiarar og barnepleiarar knapt halvparten. Svara til denne gruppa er brukt som Noreg sitt bidrag i ei samanlikning med tilsvarande yrkesgrupper i det EU-finansierte NEXT-prosjektet (Nurses Early Exit Study). Noreg og Nederland godt ut I prosjektet deltek ti europeiske land, Belgia, Danmark, Finland, Storbritannia, Italia, Noreg, Nederland, Tyskland, Polen og Slovakia. Over 30 000 sjukepleiarar og hjelpepleiarar har svart på spørsmål om til dømes kor mykje dei jobbar, kor nøgde dei er med arbeidet og om dei ønskjer å NR.

slutte. Generelt sett kjem Noreg saman med Nederland svært godt ut når det gjeld indikatorar på arbeidsforhold og helse. Minst ønske om å slutte Samanlikna med dei andre europeiske landa er Noreg saman med Nederland og Belgia det landet der ønsket om å slutte i pleiaryrket er lågast. Av tilsette i pleiaryrka i Noreg opplyser 12 prosent at dei fleire gonger per månad tenkjer på å slutte i pleiaryrket og begynne med noko anna. Tilsvarande tal for dei ti europeiske landa samla er 16 prosent. Når det gjeld løn er dei franske, belgiske, danske og nederlandske pleiarane mest nøgde, følgde av Storbritannia

5 2003 SIDE 13

og Tyskland. Noreg er blant landa med kortast gjennomsnittleg arbeidstid. Pleiepersonellet i Nederland jobbar i gjennomsnitt 25 timar per veke. For Noreg er talet 27 timar. Resultata viser òg at norsk pleiepersonale jobbar færrast helgar per månad. 65 prosent nøgde med jobben Kor nøgd ein er med jobben er i denne undersøkinga rekna som eit gjennomsnitt av fleire spørsmål om ulike sider ved trivsel. Noreg og Nederland kjem best ut i Europa. 65 prosent av det norske pleiepersonalet og 57 prosent av dei nederlandske svarer at dei er tilfredse med jobben.


Hvordan bestille syketransport? Syketransport skal i utgangspunktet foregå med rutegående transportmiddel. Er det medisinske grunner for det, kan behandler (lege, psykolog eller annet helsepersonell) rekvirere dør-til-dør-transport, altså drosje. Dette skjer ved at pasienten får en rekvisisjon for transporten. Fra nyttår vil det bli opprettet et såkalt kjørekontor i hvert helseforetak. Dette kontoret vil være åpent hverdager mellom klokken 8.00 og 15.00. Kjørekontorene i landet har ett felles telefonnummer: 810 33 710, men pasienter som ringer dette nummeret vil automatisk bli koblet videre til sitt lokale kjørekontor. Pasienten oppgir rekvisisjonsnummeret til kjørekontoret, hvor han skal reise fra og til, samt hvilken tid han må være hos behandler (sykehuset). Pasienten vil da få et tidspunkt for når drosjen ankommer avreisestedet og han vil få vite om han skal dele taxi med andre pasienter. Når det gjelder returen fra sykehuset bestilles syketransport som oftest fra den enkelte avdeling.

Helse Vest får ansvar for syketransport

Deling av taxi Ønsket om å samordne pasienttransporten kan resultere i at pasienter i økende grad må dele taxi til og fra sykehuset dersom det er praktisk mulig. Pasientene må også være forberedt på at det kan bli noe venting i de tilfellene hvor det er hensiktsmessig å dele transport med andre pasienter. Når man kjører selv Bestillingsprosedyren er i grove trekk den samme dersom det gjelder bestilling av annen transport, for eksempel båt og tog. Bestilling av fly skal skje via telefonnummer 815 33 610, som er et nasjonalt telefonnummer for bestilling av syketransport med fly. Dersom pasienten velger å ordne transport selv, kan han få refundert kostnadene i ettertid ved å framlegge dokumentasjon på reisen. Da må pasienten imidlertid ta kontakt med trygdekontoret i sin kommune. Her vil han kun få refundert billigste reisemåte etter faste satser. NB! Endringene som her er skissert får ingen konsekvenser for ambulansetjenesten i helseregionen.

Fra 1. januar 2004 overtar Helse Vest ansvaret for syketransporten i Helseregion Vest. Dette medfører ingen vesentlige endringer for pasienten eller andre som bestiller pasienttransport til og fra sykehuset. Tidligere var det i hovedsak kjørekontorene tilknyttet fylkestrygdekontorene som håndterte syketransportordningen. Bakgrunnen for overføringen til de regionale helseforetakene kan sammenfattes i tre punkter: ● Hensynet til at den som utløser en utgift selv skal ha kostnadsansvaret (altså sykehusene). ● Ønske om å stimulere til å gi behandling nær pasienten når dette er til hans beste. ● Kostnadseffektivisering ved økt utnyttelse av samordningsgevinster. NR.

5 2003 SIDE 14

Kjørekontorene:

810 33 710 Kl. 8.00 – 15.00


Foto: Vegard Valde

Profil - Jobben er en viktig del av livet. Den skaper identitet, sier overlege Kjell Waage. Men det kan bli for mye av det gode.

Hjertets mann i Fonna Han bestemte seg for å bli lege da han gikk på gymnaset. Men det er tilfeldigheter som gjør at han har endt opp som hjertespesialist. – Jeg vurderte en stund å bli øyespesialist. Men så var jeg med i en hjerterelatert forskningsstudie og da var det gjort, jeg ville bli kardiolog, forteller Waage. Driver hjerteovervåkningen I dag er han den eneste fast ansatte hjertespesialisten i Helse Fonna. Han driver hjerteovervåkningen og opererer alle pacemaker-pasientene i Helse Fonna. - Jeg jobber for det meste pasientrettet og lite med administrasjon. Jeg utfører hjerteundersøkelser av innlagte og polikliniske pasienter for eksempel ved hjelp av ultralyd. Dessuten har jeg en del undervisning av yngre leger, legestudenter og sykepleiere, forteller hjertespesialisten.

Navn: Kjell Waage Alder: 58 år Stilling: Overlege ved hjerteovervåkningen Arbeidssted: Medisinsk klinikk, Haugesund sjukehus

Mange sterke opplevelser I jobben sin treffer Kjell Waage mennesker som går gjennom noen av sine tøffeste faser i livet. - Det er mange ganger imponerende å se hva som bor i folk og hvordan de takler motgang. - Hvordan takler du det dersom noe går galt? - Man har mange sterke opplevelser i en sånn jobb og det er alltid tøft å miste en pasient. Men vi kan yte god hjelp selv til kritisk syke og døende pasienter. Det er viktig at en selv og avdelingen gjør sitt beste. Og vi lærer jo å bearbeide den typen hendelser i jobben. - Blir du bekymret for eget hjerte og egen helse når du daglig jobber med hjertesyke pasienter? - Ja, jeg er bekymret. Arbeidet tar så mye tid at det blir for lite tid til å ta vare på egen helse. Jeg har jogget i alle år, men nå er det altfor sjelden at jeg får tid til en løpetur. Tøft for de ferskeste Det er egentlig tre kardiologstillinger ved medisinsk klinikk. Bare Waages er besatt. På en god dag er han hjemme fra jobb klokken 18.00. - Jeg har en utfordrende og variert jobb. Og det er hyggelig å kunne hjelpe pasienter. Men det er en reell fare for å brenne ut NR.

når en har det så travelt som vi har det her, sier han. Han er bekymret for rekrutteringssituasjonen så lenge arbeidsforholdene er som de er. - 95 prosent av de pasientene vi får inn ved medisinsk klinikk er akutte. Det kan være tøft for de ferskeste legene. Særlig siden vi er så få. Arbeidspresset kan bli så stort at legene skremmes til andre sykehusavdelinger. For unge leger som har barn i barnehage og må gå halv fire, er ikke dette tilfredsstillende arbeidsforhold, framholder Kjell Waage. Må satse lokalt Han mener sykehusledelsen må satse mer på rekruttering. Og da spesielt på å spesialistutdanne assistentleger som har forankring i lokalmiljøet og sykehuset. - Da er sjansene størst for at de vil komme tilbake og jobbe hos oss - selv etter tre år i Bergen og Oslo. Indremedisin er et spennende og variert fag. Når arbeidsforholdene er greie, blir vi en attraktiv arbeidsplass, mener 58-åringen. Han forteller at det til tross for hektiske dager er et veldig godt arbeidsmiljø på medisinsk klinikk. - Vi har gode relasjoner. Folk føler omsorg for hverandre. Det er en god blanding av medarbeidere som har vært her i mange år, og nyere ansikter.

5 2003 SIDE 15


B

PORTO BETALT VED INNLEVERINGEN P.P.

BLAD

NORGE

Returadresse: Helse Vest RHF Postboks 303 Forus, 4066 STAVANGER

Foto: Fotohuset Centrum a/s

Smykke

Høsten ved Slettebøvannet (2002), Harald Sørensen. I venterommet til voksenpsykiatrisk poliklinikk, Dalane Psykiatriske Senter, finner vi dette akvarell-maleriet. Bildet ble kjøpt inn i forbindelse med åpningen av senteret 1. november i år, og er således ett av de nyeste utsmykningsverkene presentert i denne spalten. Bildets sikre komposisjon og avstemte fargebruk viser hvilken dreven akvarellmaler Harald Sørensen er. Motivene hans er ofte hentet fra kulturlandskap, enten de er fra Dalane, Jæren eller Sørlandet. Skissene blir gjerne til utendørs, mens den siste finishen gjøres i atelieret. Motivet på bildet er hentet fra kunstnerens hjemby, Egersund, og viser en høstscene i byens turområde, Slettebøvannet. Sørensen har lang fartstid som tegner og akvarellmaler og har blant annet laget postkort for Amnesty International i Eigersund i 24 år.

Pasientane får utvida rettar Tysdag 2. desember vedtok Stortinget endringar i lova om pasientrettar. Endringane skal sikre at pasientane får helsehjelp i rett tid, medverke til riktig prioritering av pasientane, gi pasientane meir innverknad og dessutan betre utnyttinga av kapasiteten i den samla helsetenesta. Samtidig skal det frie sjukehusvalet utvidast til å gjelde private sjukehus som har avtale med regionale helseføretak. Lovendringane medfører at spesialisthelsetenesta i samråd med pasienten får plikt til å setje ein frist for når helsehjelp

skal vere gitt til dei pasientane som har rett til nødvendig helsehjelp, det vil seie dei alvorlegast sjuke pasientane. Fristen skal fastsetjast individuelt, på medisinskfagleg grunnlag. Dersom ein pasient ikkje får helsehjelp frå den offentlige spesialisthelsetenesta innan den fastsette fristen, skal pasienten ha krav på helsehjelp frå ein privat aktør eller i utlandet for det offentlege si rekning. Pasienten og tilvisande lege skal informerast om at pasienten har rett til nødvendig helsehjelp og om den fastsette

fristen. Når det gjeld pasientar som har rettar og som ikkje kan få nødvendig helsehjelp fordi det ikkje finst eit godt medisinsk tilbod i Noreg, skal dei ha rett til helsehjelp frå tenesteytar i utlandet. Det er fleire avtalemessige og administrative endringar som må på plass før lovendringane kan tre i kraft. Det er difor enno uklart når dei nye reglane let seg gjennomføre i praksis. Nærare informasjon følgjer i neste utgåve av Helse i vest.


06_2003_Helseivest_web