Page 1

Nr. 4. 2002

helse

i vest Informasjonsavis for Helse Vest

NĂĽr minuttene teller

Halverer risikoen etter infarkt s. 5 Tøffe tak for Helse Vest s. 6 Psykiske lidelser oppdages tidlig s. 8 Styrket kompetanse i akuttmedisin s. 10


Leiar hørt & lest

– Det er behov for store endringer og omstilling i sykehusene våre. Statsråd Dagfinn Høybråten på FFOs Erfaringskonferanse, Oslo, 3. desember 2002

I denne søte førjulstid

Eit unikt kreftprosjekt leia av Helse Førde kan betre oddsen for dei som utviklar kreft i levra. Forskarar i fem land i Europa vil nemleg prøve å påvise at det er ein samanheng mellom at dei med tjukk- og endetarmskreft seinare utviklar kreft i levra. Er det ein samanheng, kan desse pasientane få betre oppfølging, slik at kreften blir oppdaga på eit tidlegare tidspunkt. NRK Sogn og Fjordane 22. november 2002

Helsevesenet bruker til dels store beløp på behandling der effekten er lite dokumentert. Særlig innenfor kirurgi og diagnostikk tar sykehusene i bruk mange nye behandlingsmetoder uten at nytten av dette er særlig godtgjort. – Vi bruker store beløp på helse uten å diskutere nytten. Hver gang du sier ja til noe, sier du nei til noe annet, påpeker forsker Ivar Sønbø Kristiansen ved Senter for medisinsk metodevurdering, SINTEF Unimed. Aftenposten 12. november 2002

DESEMBER ER HER – og det tikkar mot slutten av det første driftsåret; eit år prega av oppstart, høgt tempo og mange viktige saker. Medarbeidarar i helseforetaka har hatt lange arbeidsøkter for at reforma skulle komme på plass på ein smidig måte. Motiverte medarbeidarar er ein føresetnad når vi arbeider med ei så viktig samfunnsoppgåve som vi gjer: Vi byggjer opp det framtidige helsetilbodet i regionen - eit tilbod som skal bli enda betre enn det er i dag. For det er målsetjinga. Reforma føreset at vi ser tilbodet i regionen under eitt. Vi i vest arbeider i tillegg under uhyre stramme økonomiske kår, noko som gjer det naudsynt å leite etter andre måtar å organisere oss på. Vi må sjå korleis vi på tenleg vis kan omfordele og omdisponere – stadig med pasienten for auge. Grunntanken er at basisfunksjonar skal finnast ved alle sjukehus medan spesialitetane blir samla på færre stader. Vi veit at det er ein klar samanheng mellom kvalitet og volum. Vi trur difor at pasientar heller reiser litt lenger, for å få den beste kvaliteten på tenestene. Med betydeleg betra kommunikasjonar er dette overkommeleg for dei fleste. Kvalitet og volum – desse viktige orda skal vi fylle med innhald ettersom endringsarbeidet i regionen tek form. Denne tankegangen kjem tydeleg fram i fleire av artiklane i denne utgåva. Helse Vest vil til dømes dei kommande månadene utgreie korleis vi kan gjere den såkalla PCI-metoden tilgjengeleg for alle hjarteinfarktpasientane i regionen. Forsking viser at denne metoden halverer talet på dødsfall, faren for nye infarkt og slag i akuttfasen. Skal vi få dette til på ein likeverdig måte, må vi sjå føre oss at denne pasientgruppa vert behandla på nokre få sjukehus i regionen, der vi samlar den ypperste kompetansen. I kombinasjon med dette må vi arbeide for at denne pasientgruppa får den aller beste prehospitale behandlinga - uansett kvar dei bur. Stadig fleire menneske treng psykiatrisk hjelp. Kvifor det er slik? Manglar vi nettverk? Er samfunnet blitt for komplisert? Er kvardagen for tøff? Vi har stilt spørsmålet: Korleis kan vi forebygge og fange opp desse pasientane tidleg? TIPS-prosjektet har interessante resultat. No nærmar jula seg med stormskritt. La kosen, varmen og freden stå i høgsetet. Eg takkar for følgjet dette hektiske året - og ønskjer deg ei god og fredeleg jule- og nyttårshelg.

Informasjonsdirektør

helse

i vest

Informasjonsavis for Helse Vest

Redaksjon

Kontakt oss:

Bjørg Sandal (ansvarlig redaktør) Heidi Bjørnevik

info@helse-vest.no

Helse Vest RHF, Postboks 303 Forus, 4066 STAVANGER.

Bidragsytere

Eirik Moe Grafisk Design, Stavanger

Kjetil Alsvik og S. Sigbjørnsen (foto) Morten Helliesen (tekst og foto)

Trykkeri

FORSIDEBILDE: – Hjertestarteren er et viktig arbeidsredskap under transport av pasienter til Stord sjukehus, sier Lars G. Nilsen og Anne-Gro Fiveland.

Tlf. 51 96 38 00

Utforming og tilrettelegging

Color Print, Sandnes

Opplag 25 ooo


Minutter kan skille liv fra død når hjertet rammes. Får pasienten diagnosen akutt hjerteinfarkt, kan ambulansepersonalet starte behandling allerede under transporten til sykehuset. Beate Nøkling og Lars G. Nilsen vet hvor viktig det er å starte behandlingen tidlig.

Når minuttene teller Det er tidlig ettermiddag idet telefonen ringer ved AMK (akuttmedisinsk kommunikasjonssentral) ved Stord sjukehus. En middelaldrende mann bosatt en snau times tid fra sykehuset klager over vedvarende og sterke smerter i brystet. Tiden er knapp, og i løpet av minutter er ambulansen på vei.

Vel framme hos pasienten får ambulansepersonellet mer informasjon om personen, eventuelle sykdommer, hans allmenntilstand osv. Raskt og effektivt tas han inn i ambulansen hvor en hjertestarter med EKG (elektrokardiogram) kobles til. Via mobiltelefon (GSM) overføres data om hjertets arbeid og tilstand til sykehuset på Stord, hvor vakthavende lege raskt og med stor sikkerhet kan ta stilling til om det her er snakk om et akutt hjerteinfarkt.

Stord sjukehus har tatt i bruk prehospital trombolyse og dermed styrket hjertetilbudet vesentlig

utstyret i ambulansen gi nødvendig og akutt hjelp for å få hjertet i gang igjen. Og idet ambulansen kjører opp foran sykehuset er lege og øvrig team klar til å ta over. Mens man tidligere kunne bruke inntil 50 minutter på å stille diagnose og klargjøre medikamenter før sykehusbehandlingen kom i gang, er pasientens EKG og tilstand nå allerede kjent, og den videre behandling fortsetter umiddelbart.

Begrenser skadene Er det diagnosen, gir legen instruks til ambulansepersonalet om å klargjøre hjertemedikamentet Metalyse, som gis i sprøyteform til pasienten. Dermed er behandlingen allerede i gang, og skadene på pasientens hjerte kan begrenses. Skulle mannen bli dårligere under transporten og i verste fall få hjertestans, vil NR.

Minutter kan skille liv fra død når hjertet rammes, slik eksemplet ovenfor viser. Får pasienten diagnosen akutt hjerteinfarkt, kan ambulansepersonalet starte behandlingen allerede under transporten til sykehuset. Dermed kan skadene begrenses, og pasientens leveutsikter og livskvalitet bedres betydelig.

4 2002 SIDE 3


sykehuset som gjør alle medisinske vurderinger av pasient og tilstand, og som slik sett har det faglige ansvaret for pasienten. Prehospital trombolyse er ikke et nytt fenomen. Sykehusene har i vel 15 år hatt medikamenter som kan injiseres i pasientens blodårer og dermed bidra til å løse opp blodproppen som forårsaker et hjerteinfarkt. Det har imidlertid vært faglig krevende å bruke medikamentene av andre enn kvalifisert helsepersonell, ikke minst på grunn av bivirkninger osv. Også medikamentet som brukes ved prehospital trombolyse i dag, Metalyse, kan gi ulike virkninger og må derfor brukes i samsvar med strenge retningslinjer. Helheten for pasienten viktigst I distriktene er det ikke uvanlig at det går i snitt 6-8 timer fra pasienten kjenner de første symptomene på akutt hjerteinfarkt og til pasienten er under behandling ved det lokale sykehuset. Dette tidsperspektivet er dramatisk når man vet at de seks første timene etter at et infarkt rammer, er kritiske for pasienten med tanke på skader på hjertet og når det gjelder utsikter til overlevelse. I nærområdet til Stord sjukehus er det ikke uvanlig at en ambulansetur fra et fjerntliggende område og inn til sykehuset tar inntil et par timer, og det er altså denne tiden som nå kan brukes langt mer effektivt enn tidligere. Selv om fokuset i disse dager er på distriktets ambulanser og mulighetene for å starte hjertebehandlingen før pasienten kommer til sykehuset, er klinikkleder Hans Olav Fadnes og AMK-leder Anne-Gro Fiveland opptatt av at satsingen på Stord fokuserer på hele behandlingskjeden for pasienten.

– Elektrokardiogram (EKG) gir god kontroll over pasientens hjertetilstand under transporten til sykehuset, sier klinikkleder Hans Olav Fadnes ved Stord sjukehus.

Stord først ut Det er såkalt prehospital trombolyse som muliggjør den effektive og tidlige behandlingen av pasienter med akutt hjerteinfarkt i nærområdet til Stord sjukehus. Sykehuset, som dekker et distrikt med cirka 50.000 innbyggere, er det første i Helseregion Vest som gir slik behandling. Erfaringene og kunnskapene fra Stord er verdifulle, og vil komme til nytte ved andre sykehus både i og utenfor regionen. Prehospital trombolyse kan vise seg å bli svært viktig ved behandling av hjertepasienter i distriktene. Metoden kan i praksis gå hånd i hånd med de større sykehusenes tilbud om såkalt PCI-behandling, som består av utblokking av den tette blodåren som forårsaker et hjerteinfarkt. Trombolyse innebærer at pasienten får injisert medikamentet. I beste fall - og ikke ulikt PCI - løser dette opp blodproppen som har forårsaket det akutte hjerteinfarktet. Dermed kan blodet igjen strømme uhindret gjennom årene. Mange dør før de kommer til sykehus Akutt hjerteinfarkt er en meget alvorlig sykdom med høy dødelighet. En stor del av pasientene dør før de kommer til sykehus, mens dødeligheten av infarkt blant pasienter som allerede er innlagt, er på cirka 15 prosent. – Dette understreker hvor viktig det er å komme i gang med behandlingen så raskt som mulig, sier klinikkleder Hans Olav Fadnes ved Stord sjukehus. Sammen med AMK-leder og konsulent i ambulansetjenesten ved sykehuset, Anne-Gro Fiveland, har han stått sentralt i arbeidet med å utvikle tilbudet om prehospital trombolyse. Fadnes og Fiveland har vært drivkrefter i arbeidet med å styrke ambulansepersonellets kunnskaper om hjertelidelser og innledende behandling av slike. De understreker at det til enhver tid er vakthavende lege ved NR.

Det betyr i praksis at beredskapen og tilbudet spenner fra eventuell bistand med hjertestartere, via ambulansetransporten og behandling ved Stord sjukehus til eventuell utblokking av blodårer ved Haukeland Universitetssykehus. Skulle behandlingen med prehospital trombolyse mot formodning ikke gi det ønskede resultat, kan det nemlig være at pasientens tilstand vurderes som så alvorlig at vedkommende sendes direkte videre til Bergen med ambulansehelikopter. Sikker metode, tror på gode resultater Ved Stord sjukehus har man ennå ikke data som gir et dekkende svar på hvor mange som reddes gjennom tilbudet om trombolyse før de kommer til sykehuset. Behandlingsformen er imidlertid etablert og trygg, og sykehusledelsen har stor forventninger til hva man kan oppnå overfor hjertepasienter i sykehusets distrikt. – Det svakeste ledd i behandlingen av hjertepasienter har lenge vært det som skjer før pasienten kommer til sykehus. Dette har vi nå gjort noe med. Vi både tror og håper vi skal kunne redde flere liv ved hjerteinfarkt, samt redusere skadene hos dem som rammes av denne alvorlige tilstanden, sier klinikkleder Hans Olav Fadnes.

HJERTESAKER I TALL 2001: 2001:

Nærmere 5000 mennesker ble hjerteoperert i Norge. Hjerteoperasjoner per 100 000 innbyggere: Sogn og Fjordane: 168. Hordaland: 86. Rogaland: 67.

Fra 2000 til 2001: Nærmere 500 flere pasienter blir hjerteoperert i Norge. 1995: Ca 3000 hjerteblokkinger i Norge. 2001: Over 7000 hjerteblokkinger i Norge.

4 2002 SIDE 4


Utblokking av blodårer halverer risikoen etter infarkt Utblokking av blodårer halverer risikoen for død, nytt infarkt og hjerneslag i akuttfasen etter et hjerteinfarkt. Det er konklusjonen i en utredning i regi av Senter for Medisinsk Metodevurdering. I utredningen har man gjennomgått tilgjengelig informasjon og data om såkalt hjerteblokking. Denne gir svært positiv og lovende informasjon om hjertepasienters muligheter for å overleve og utsikter for bedret livskvalitet dersom slik blokking tas i bruk. I dag tilbys hjerteblokking ved Haukeland Universitetssykehus og Sentralsjukehuset i Rogaland. For helseregionen sett under ett, det vil si Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, vil 800 infarktpasienter årlig kunne ha nytte av denne behandlingen.

oversikt over hvilke faglige, organisatoriske og økonomiske forutsetninger som må til for at vi kan tilby en slik behandling til alle pasientene i denne kategorien i vår region, sier Bryne. Ved utblokking går legene inn i pasientens blodårer og blokker ut blodproppen som har forårsaket hjerteinfarktet. Skal denne behandlingen være effektiv, må pasienten komme til sykehus innen tre timer etter at symptomene på infarkt inntraff. Denne tiden kan forlenges dersom pasienten blir behandlet med trombolyse, altså medikamenter som løser opp blodproppen, slik sykehuset på Stord praktiserer (se foregående reportasje).

– Effekten av denne metoden er så god at vi umiddelbart starter et utredningsarbeid for å kartlegge hva som må til for at vi her i vest skal kunne tilby denne typen behandling til alle våre pasienter i denne kategorien, sier Helge Bryne, viseadministrerende direktør i Helse Vest.

Årlig rammes nær 4000 nordmenn av det som betegnes som alvorlig hjerteinfarkt. Den beste behandling disse kan få er utblokking, en behandling som også går under betegnelsen PCI (perkutan coronar intervensjon).

- Målet for Helse Vest er at pasienter i hele regionen skal kunne nyte godt av et slikt tilbud. Gjennom utredningen skaffer vi oss

Professor Jan Erik Norderhaug ved Haukeland Universitetssykehus er engasjert til å lede utredningsarbeidet for helse Vest.

Måler pasientenes erfaringer

Månedlige ventetidstall Fra januar blir det målinger på ventetid ved sykehusene hver måned. Tidligere kom dataene hver fjerde måned.

Hvilke erfaringer har pasientene med poliklinikkene? Dette ønsker Helse Vest og helseforetakene å finne ut av ved hjelp av en PasOpp-undersøkelse. – Vårt utgangspunkt er at vi stadig kan forbedre oss. Svarene fra pasientene i denne undersøkelsen vil derfor være nyttige i kvalitetsarbeidet i regionen, sier rådgiver Hilde Rudlang i Helse Vest. Hun er koordinator for undersøkelsen PasOpp (pasientopplevelser i norske sykehus) i vår region. Undersøkelsen som skal kartlegge pasientenes opplevelser med Hilde Rudlang poliklinikkene i Helse Vest finner sted i januar /februar. De som er pasienter ved poliklinikkene i siste halvdel av januar vil bli spurt om å være med på undersøkelsen. – Jeg vil oppfordre alle medarbeidere til å motivere pasientene til å svare på spørreskjemaet. Alle medarbeidere vil få informasjon om undersøkelsen, slik at de er forberedt når undersøkelsen starter, sier Rudlang. – Vi planlegger også en PasOpp-undersøkelse for psykiatriske pasienter i første halvdel av 2003, forteller Rudlang. Helse Vest er den første helseregionen som gjennomfører regionsdekkende undersøkelser på pasienterfaringer innen både somatikk og psykiatri.

NR.

– Dette betyr at vi kan følge utviklingen tettere enn før, sier seniorrådgiver Ingvill Skogseth i Helse Vest. – Jo ferskere tall vi har, jo mer reelt blir bildet av ventetidene. Dette vil gjøre det enklere for pasientene å benytte sin rett til fritt sykehusvalg. – I tillegg blir det lettere for både helseforetakens ledelse og styrer å være oppdaterte på den aktuelle situasjonen. For at helseforetakene skal kunne bruke tallene som styringsverktøy, er det et krav at de er ferske, sier hun. Det er SINTEF Unimed som publiserer ventelistedataene, men hovedtallene vil også bli lagt ut på Helse Vests internettside www.helse-vest.no. Sykehusene har fått informasjon om den månedlige rapporteringen fra SINTEF Unimed. – Rapporteringen vil ikke føre til merarbeid for sykehusene. Det er snakk om å overføre data en gang i måneden istedenfor en gang hver fjerde måned, opplyser Ingvill Skogseth.

4 2002 SIDE 5


Tøffe tak for Helse Vest i 2002 – og utfordringene står fortsatt i kø – Tidlig i år sa vi at dersom vi klarer å gjennomføre 2002 uten at pasientene får en dårligere behandling som følge av omorganiseringen, da har vi langt på vei nådd målet om en smidig overgang. Idet året ebber ut kan vi slå fast at brukerne våre, så langt vi kjenner til, ikke har merket særlig mye til den omfattende prosessen som foregår i helseregionens kulisser. I så måte er vi fornøyd. I tillegg har helseforetakene effektivisert for 200 millioner kroner, noe vi er godt fornøyd med et første driftsår. Men mange utfordringer gjenstår. Administrerende direktør i Helse Vest, Herlof Nilssen, oppsummerer 2002 og ser tilbake på det regionale helseforetakets jomfrutur. Det betyr ikke at han, den øvrige staben i RHF’et eller det enkelte helseforetaket i Stavanger, Fonna, Bergen eller Førde kan puste lettet ut. Tvert imot står regionen foran formidable utfordringer de neste årene, utfordringer som spenner fra Herlof Nilssen interne, organisatoriske forhold til de aller viktigste eksterne: Et best mulig helsetilbud til pasientene i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Helse Vest-sjefen er likevel trygg på at prosessen er i gode hender. Det tilskriver han blant annet styrene som er etablert ved de ulike helseforetakene, og som allerede har gitt seg i kast med utfordringene i det enkelte distrikt.

Ytterligere reduserte ventetider Når det gjelder ventetidene, er det hovedsakelig Helse Bergen og Helse Stavanger som fortsatt har større utfordringer. Situasjonen er noe mer avklart i Helse Fonna og Helse Førde, opplyser Nilssen. Men så vel Bergen som Stavanger viser en utvikling i positiv retning. I perioden fra 1. januar til 30. april var ventetiden ved Helse Bergen i snitt 97 dager. I de følgende månedene, fra 1. mai til 31. august, var denne tiden redusert til 79 dager. Det tilsvarende tallet for Helse Stavanger viser en ventetid som i snitt er redusert fra 97 til 88 dager. Utsiktene til å få disse tallene redusert ytterligere er gode. – Hva er årsaken til at ventetiden nå går ned?

– Mest krevende i 2002? Nilssen smaker på problemstillingen og spørsmålet før han formulerer et svar. Året som snart er slutt har vært fullt av utfordringer. Men noen saker har vært viktigere enn andre. Kortsiktig har reduserte ventetider, fokus NR.

på korridorpasienter og økonomisk kontroll ved helseforetakene vært blant de viktigste.

– For det første har vi nå et sterkere fokus på temaet enn før. Folk er kort sagt med opptatt av dette. Dernest er produksjonen – effektiviteten – ved de ulike sykehusene styrket. I tillegg har vi fått fjernet en del feiloppførte navn fra ventelistene. Noen av dem er rett og slett behandlet uten at

4 2002 SIDE 6


dette er registrert, andre igjen kan ha vært på feil liste, sier Nilssen. – Er det realistisk å tro at ventetiden nærmest kan fjernes? – Vi tror vi på sikt kan gjøre mye mer for å korte ned ventetiden. Fra 2003 vil vi gjennom vårt styringsdokument få en klarere målstyring av dette arbeidet. Dessuten vil man fra neste år ha en bedre og mer samlet oversikt over ventetidene på nasjonalt plan. Og etter hvert vil vi også sette i drift et nasjonalt bestillingssystem, der pasient og lege sammen kan bestille behandling til et fastsatt tidspunkt. Det er vanskelig å si når dette systemet blir klart, men det jobbes hardt og målrettet for å få realisert det. Alt i alt betyr dette at vi fortsatt har store ambisjoner når det gjelder denne saken, sier Helse Vest-sjefen. Korridorpasienter er det enkelte foretaks ansvar Den andre viktige, pasientrelaterte saken er utfordringene knyttet til korridorpasienter. Styret i Helse Vest har gjort et ambisiøst vedtak som sier at korridorpasienter skal være en saga blott. Hovedregelen er derfor at vi i vest ikke skal ha korridorpasienter, og at det enkelte sykehus skal ha en god grunn dersom enkelte pasienter fortsatt må legges på gangen. – Ansvaret for dette ligger på det enkelte foretak. Det er snakk om å finne bedre praktiske løsninger der man blant annet utnytter rom- og avdelingskapasitet. Det er imidlertid ikke mulig å garantere at vi aldri mer ser korridorpasienter. Til det er ikke kapasiteten ved det enkelte sykehus høy nok. Men hovedregelen er klar og retningen er satt, sier Herlof Nilssen.

Ledergruppa i Helse Vest RHF kan se tilbake på et hektisk år med mange utfordringer. Fra venstre: Åsmund Norheim, Helge Bryne, Bjørg Sandal, Herlof Nilssen og Hilde Christiansen. (Per Karlsen var ikke til stede da bildet ble tatt).

Helse Vest-ledelsen er glad for at Stortinget har gitt de regionale foretakene noe mer økonomisk pusterom ved at man har fått anledning til å drive med underskudd i både 2003 og 2004. Men etter den tid settes kniven mot strupen, og plusstallene skal fram. – Målsettingen vår er å kunne fokusere på de økonomiske forholdene uten at pasientene skal merke det eller bli skadelidende. Dette er en klar føring fra Helse Vest, men svært utfordrende å få til.

Helse Vest-ledelsen tror pasientenes mulighet til å velge hvilket sykehus de vil bli behandlet ved etter hvert vil skape en positiv og brukerorientert konkurranse tilbudene imellom.

– Mange oppfatter fokuset på økonomi som svært sterkt og til dels negativt. Har du forståelse for dette?

– Vi regner med at vi i løpet av neste år vil få et nasjonalt, felles rangeringssystem. Målet er at pasientene selv skal velge behandlingssted. Dette er et ledd i det viktige arbeidet med å bevisstgjøre brukerne våre. Vi tror dette også vil ha en positiv effekt sykehusene imellom ved at det etter hvert vil bli en kamp om pasienter. Dermed må kvalitet og service i sentrum, framholder Nilssen. Fortsatt økonomisk hestekur Økonomisk sett er årets lønnsoppgjør og kostnadene knyttet til pensjon blant de forholdene som har vært viktigst i 2002. Begge saker har betydd økte og uforutsatte utgifter og tilsvarende svekket resultat. Helseforetakene i regionen må forberede seg på 2-3 tøffe år i tiden framover hva økonomi angår, for hestekuren som er i gang er på langt nær over. 2006 vil trolig være første år vi kan nærme oss en normal driftssituasjon.

– Isolert sett, ja. Men skal vi følge opp det pålegg vi har fått fra vår eier, staten, har vi ikke noe annet å gjøre enn å få skikk på økonomien. Dessuten har dette i praksis stor betydning for pasientene også. Skal vi sikre et optimalt helsetilbud, må vi ha en økonomi som fungerer, sier Nilssen. På vei mot enighet om rollefordeling På tjenestesiden er funksjonsfordelingen ved de ulike helseforetakene den viktigste og mest omstridte saken i helseregionen. Herlof Nilssen innrømmer at dette er en krevende prosess, og ser ikke bort fra at både 2003 og 2004 vil gå med til å utrede hvordan de ulike sykehus skal dele spisskompetanse seg imellom. – Også dette er en sak hvor det overordnede hensynet til pasientene står i sentrum. Men jeg forstår at man ved de ulike sykehus og i de enkelte distrikt kjemper for sitt. Utfordringen blir likevel å finne ut hvordan vi sammen skal kunne gi et best mulig tilbud, sier Nilssen. – Hva er øverst på dagsorden akkurat nå?

28

25 19 14 6

6 <1

Helse Bergen

Helse Fonna

3

Helse Førde

Helse Stavanger

Utvikling i gjennomsnittlig antall korridorpasienter per dag. Daglig gjennomsnitt 1. januar – 31. mai. Daglig gjennomsnitt i uke 38. NR.

– Organisatorisk vil jeg si at rollefordelingen mellom det regionale helseforetaket og de enkelte foretaket er noe av det vi fokuserer sterkest på for tiden. Dette er en prosess hvor ulike interesser naturlig nok møtes, og hvor en rekke sterke personligheter gjør seg gjeldende. Denne rollefordelingen er både krevende og spennende, og jeg tror vi etter hvert nærmer oss en omforent enighet om hvordan dette forholdet skal være. Her som ellers er det ett perspektiv jeg mener er viktigst, nemlig hensynet til hva som er best for brukerne våre – for pasientene. Det må hele tiden stå i sentrum for vår oppmerksomhet, sier Herlof Nilssen. 4 2002 SIDE 7


– Det er ikke slik noen synes å tro, at schizofreni er en håpløs tilstand. Vi vet at en tredjedel av pasientene har gode sjanser til å fungere tilnærmet normalt både sosialt og arbeidsmessig med denne lidelsen, sier Tor K. Larsen ved Rogaland psykiatriske sjukehus.

Oppdages psykiske lidelser tidlig, er de enklere å behandle Arbeid for tidlig oppdagelse og behandling av psykose og schizofreni ved Rogaland psykiatriske sjukehus (RPS) vekker oppsikt internasjonalt. Ny kunnskap kan endre psykiatriens holdning til – og tilbud overfor – noen av våre alvorligste psykiske lidelser. TIPS står for ”tidlig intervensjon ved psykoser”. Navnet i seg selv beskriver nettopp hva som skiller satsingen i Rogaland fra det som har vært praksis innen psykiatrien for øvrig. Ved å redusere tiden fra symptomer på psykose til diagnosen stilles og behandling igangsettes, tror fagfolkene ved RPS at man kan gjøre sykdomsforløpet mildere for den aktuelle pasienten. Det vil også gjøre det lettere å fungere sosialt, i jobb osv.

Hva og undervisning. Han er også 1.amanuensis II ved Universitetet i Bergen, samt kan fagfolk og stipendiat ved Universitetet i Oslo. Han hver enkelt av oss tror undersøkelsen vil avdekke at tidlig gjøre for å forebygge intervensjon har stor betydning for helseproblemer? pasientene, men avventer de endelige I denne utgaven ser vi resultatene. Utgangspunktet for TIPS-prosjektet var nærmere på en studie som ble gjennomført i 1993-94, psykisk helse.

Lang tid før behandling Sentralt i TIPS-prosjektet står 1. amanuensis dr.med Tor K. Larsen. Han er for tiden i gang med et prosjekt der man følger opp pasienter som har vært behandlet i forbindelse med første gangs psykoser inkludert schizofreni. I en fem års oppfølgingsstudie ønsker man å finne ut i hvor stor grad tidlig intervensjon er viktig, og hvordan dette eventuelt har påvirket sykdomsforløpet og evnen til å vende tilbake til hverdagen. Larsen er tilknyttet akuttmottaket ved Rogaland psykiatriske sjukehus som overlege ved enheten for kvalitetssikring, forskning NR.

hvor man så på hvordan pasienter i Rogaland med førstegangs psykoser kom til behandling. Man viste at det i snitt gikk 26 uker før pasientene ble ”oppdaget”.

Snarvei til behandling Det var sjeflege Jan Olav Johannessen som tok initiativ til prosjektet, som resulterte i Larsens doktorgradsavhandling fra 1999. Funnene som ble gjort bekreftet internasjonale studier. Regelen var at mennesker som utviklet psykose for første gang, ofte gikk i 1-2 år med symptomer uten at de kom til behandling.

4 2002 SIDE 8


intervensjon ved de andre stedene. De første resultatene fra prosjektet er allerede publisert i det prestisjetunge tidsskriftet American Journal of Psychiatry, og viser at man i de to første årene av TIPS (199798) kommer betydelig tidligere til med behandling enn i 1993-94. Nå er imidlertid de første resultatene fra den parallelle kontrollstudien (Rogaland mot kontrollsektorene i Oslo og Danmark) ferdig bearbeidet. De foreløpige resultatene er oppløftende. Varighet av ubehandlet psykose er 4 uker i Rogaland og 16 uker i kontrollsektorene. Det er en klar sammenheng mellom det å bli tidlig behandlet og det å ha mindre symptomer og bedre sosial funksjon.

TIPS-prosjektet ble startet som en videreføring av denne studien, og fordi stadig flere fagfolk innen psykiatrien i Rogaland etterlyste en raskere respons overfor denne pasientgruppen. – Vi organiserte tilbudet med utgangspunkt i akuttenkning. Målsettingen var at personer med visse symptomer skulle være sikret utredning i løpet av 24 timer. For å håndtere dette ble det etablert team for å ta hånd om pasientene. En viktig strategi var å gjøre de såkalte oppdagelsesteamene og deres funksjon kjent for alle som kunne være aktuelle henvisere til prosjektet. Vi ønsket å skape en snarvei til behandling for dem som kunne ha en førstegangs psykose. Forskningen fra 1993-94 hadde vist at foreldre, lærere og allmennleger kunne være sentrale personer i arbeidet med å oppdage personer med vansker. Vi gikk derfor bredt ut til befolkningen generelt; skoler, lærere, primærhelsetjenesten osv for å informere om schizofreni og psykose. Målsettingen var å få flere raskere inn til behandling, altså forkorte tiden fra en tilstand inntreffer til behandlingen igangsettes. I dag opererer vi med et snitt på fire uker før behandlingen kommer i gang, hvilket ikke minst skyldes den økte bevisstheten omkring dette, sier Tor K. Larsen. Gir bedre behandlingsforløp TIPS-prosjektet ble etablert i 1997, og er et prosjekt som ved siden av Rogaland psykiatriske sjukehus omfatter Haugesund sjukehus, Ullevål sektor i Oslo og amtssykehuset Fjorden i Roskilde i Danmark. Dette er en såkalt parallell sammenlignende studie med tidlig intervensjon i Rogaland (Stavanger og Haugesund), og med ordinær

– Enkelt sagt mener vi det å komme til behandling på et tidlig stadium gir et bedre behandlingsforløp, sier Tor K. Larsen. Han medgir at det kan synes oppsiktsvekkende at man framhever et slikt poeng all den tid nettopp tidlig behandling er viktig ved en rekke lidelser, så vel psykiske som somatiske. Samtidig understreker han at mytene knyttet til psykiatrien, og da kanskje særlig psykose og schizofreni, har vært mange. Det er derfor et mål å endre både holdning og oppfatning i og utenfor psykiatrien. Nyter stor anerkjennelse – Det er ikke slik noen synes å tro, at schizofreni er en håpløs tilstand. Vi vet at 1/3 av pasientene har gode sjanser til å fungere tilnærmet normalt både sosialt og arbeidsmessig med denne lidelsen. Både i forhold til disse og overfor alle de andre som rammes, er det viktig å fokusere dette sentrale området innen psykiatrien. Det bør være slutt på den tiden hvor legen gjerne skriver ut Valium og gir beskjed om at pasienten skal se tiden an og heller komme tilbake om en stund hvis forholdene ikke har bedret seg, sier Tor K. Larsen. Han kan for øvrig ikke skryte nok av sine kolleger i oppdagelsesteamet. Disse er nå en integrert del av virksomheten ved akuttposten AMC2 ved Rogaland psykiatriske sjukehus. Fagmiljøet innen psykiatrien i Rogaland nyter etter hvert stor anerkjennelse for arbeidet med schizofreni og psykose. Ved siden av høy aktivitet med foredrag og seminarvirksomhet, står TIPS-prosjektet bak artikler i tidsskrift og bøker. Ved siden av fagfolkene tilknyttet Rogaland psykiatriske sjukehus driver også Psykopp – Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning - en omfattende virksomhet med utgangspunkt i Stavanger. Som det ligger i navnet er informasjon om psykiske lidelser en viktig del av Psykopps arbeid. NR.

4 2002 SIDE 9

Myter og fakta om schizofreni ● Schizofreni er ikke en mystisk sykdom med spaltet sinn eller liknende, men en mer langvarig psykosetilstand. Psykose er definert gjennom særlig tre typer symptomer: Alvorlige tankeforstyrrelser; hallusinasjoner og vrangforestillinger. Noen pasienter med schizofreni har kun ett av disse symptomene, andre kan ha flere. Symptomene skal ha vært tilstede i minst én måned. ● I hvor stor grad pasienten plages av lidelsen varierer fra person til person. Tankeforstyrrelsene kjennetegnes ved at personen har alvorlige problemer med tankene. I noen tilfeller opplever pasienten det som om andre leser hva han eller hun tenker. Tidvis oppleves tilstanden som om man selv ikke har kontroll over egen tankevirksomhet. ● Hallusinasjoner består først og fremst i opplevelser knyttet til hørsel, syn og kropp. Noen pasienter hører stemmer, andre har spesielle synsopplevelser mens andre igjen eksempelvis kan føle at kroppen deres bestråles eller utsettes for påvirkning eller forandringer. ● Vrangforestillinger er ideer om seg selv eller verden som er vesentlig forskjellige fra slik folk flest oppfatter det. Vanlige vrangforestillinger er ideer om at man er forfulgt, overvåket eller at man har spesielle evner utover det normale. ● Mennesker med schizofrenilignende lidelser utgjør en stor gruppe innen psykiatrien i den forstand at de krever omfattende behandling og oppfølging. Noen beregninger tyder på at schizofreni kanskje er den lidelsen som det er dyrest å behandle om man regner alle direkte og indirekte kostnader. Årlig vil cirka 17 per 100.000 mennesker rammes av en såkalt schizofrenilignende tilstand.


Hva er et kompetansesenter? I vår region har vi 11 nasjonale og seks regionale kompetansesentra. Kompetansesentrene skal ivareta, bygge opp og formidle kompetanse innen et område. Sentrene har et særskilt ansvar for å drive forskning, videreutvikle fagfeltet, drive veiledning og undervisning både i grunnutdanningene, videreutdanninger og etterutdanninger.

Fra åpningen av det regionale kompetansesenteret i akuttmedisin i Stavanger.

Styrket kompetanse i akuttmedisin Det regionale kompetansesenteret for akuttmedisin ble høytidelig åpnet i november. Senteret er lagt til Sentralsjukehuset i Rogaland. Det skal samordne det faglige samarbeidet innen ambulanse- og medisinsk nødmeldetjeneste i regionen.

Dessuten skal senteret sikre at kompetansen blir bygget opp, ivaretatt og formidlet innen helseregionen. Sentret vil arbeide nært med det tilsvarende kompetansesenteret på nasjonalt nivå i Oslo. På åpningsdagen ønsket administrerende direktør i Helse Stavanger, Erik Tjemsland, velkommen. I tillegg til historiske tilbakeblikk om utviklingen av akuttmedisinen, ble det en virtuell omvisning i kompetansesenterets lokaler. Styreleder i Helse Vest, Mai Vik, overrakte blomster og et bilde til det nye kompetansesenteret. – Etableringen av kompetansesenteret her i Stavanger er et resultat av årelangt og møysommelig arbeid. Det er bygd opp et prehospitalt akuttmedisinsk tilbud som er helt i front også i et internasjonalt perspektiv, sa Helse Vests styreleder Mai Vik ved åpningen. – Det er avgjørende at også dette kompetansesenteret blir et senter for hele helseforetaksgruppen og for hele vår region. Dette gjelder både innen forskning, utviklingsarbeid og opplæring. Det å etablere gode nettverk vil være en sentral aktivitet for at senteret skal lykkes, sa styrelederen. Etableringen av det regionale kompetansesenteret er gjort mulig med betydelig økonomisk støtte fra Norsk Luftambulanse. NR.

Viktige oppgaver er å: - følge nasjonal og internasjonal faglig utvikling innen fagfeltet - etablere nødvendige nasjonale faglige standarder - bidra til og delta i forsknings- og utviklingsarbeid innen fagfeltet - etablere og kvalitetssikre registre innen fagfeltet - sikre nasjonal kompetanseoppbygging og spredning av kompetanse - rådgi og faglig støtte andre sykehus eller andre kliniske institusjoner - delta i undervisning, både i grunnutdanning, videreutdanning og evt. etterutdanning - gi faglig støtte til forskningsaktivitet ved andre sykehus eller andre kliniske institusjoner - være en rådgivende instans Under finner du listen over de nasjonale og regionale kompetansesentrene i Helse Vest. Vi gjør oppmerksom på at flere fagmiljøer i tillegg har søknader inne om å få etablere kompetansesentra.

Nasjonale kompetansesenter Funksjon Helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Hjemmerespiratorbehandling Hyperbar medisin Multippel sklerose Nefropatologi Porfyrisykdommer Tropesykdommer (sammen med Ullevål sykehus) Vestibulære sykdommer Gastroenterologisk ultrasonografi Nasjonalt kompetansesenter for ryggsykdommer (forskning) Nasjonalt kompetansesenter i funksjonell magnetisk resonans avbilding (FMRI)

Helseforetak Helse Bergen Helse Bergen Helse Bergen Helse Bergen Helse Bergen Helse Bergen Helse Bergen Helse Bergen Helse Bergen Helse Bergen

Helse Bergen (i samarbeid med St. Olavs Hospital i Trondheim)

Regionale kompetansesenter Funksjon Akuttmedisin Lindrende behandling

Helseforetak Helse Stavanger Helse Bergen (i samarbeid med Haraldsplass diakonale sykehus)

Genterapi Arvelig kreft – Helse Bergen Klinisk forskning – Helse Bergen Sykehushygiene

4 2002 SIDE 10

Helse Bergen Helse Bergen Helse Bergen Helse Bergen


Profil – Syke mennesker krever en annen kundebehandling enn friske. De som er syke kan være nærtagende og noen har også kort lunte. Likevel ser vi ofte at de som har flest plager har størst tålmodighet, forteller Mari Ann Wiig Johannessen.

– Man må først og fremst like å prate med kundene Mari Ann er ledende apotektekniker ved Sjukehusapoteket i Stavanger. Hun jobber i publikumsavdelingen, altså der kundene betjenes. I tillegg har apoteket en produksjonsavdeling og en ekspedisjonsavdeling for sykehuset. Mari Ann er en av 47 ansatte ved Sjukehusapoteket i Stavanger. Hvordan ser arbeidsdagen din ut? – En stor del av dagen går med til kundebehandling. Vi gir råd og veiledning om reseptfrie legemidler og handelsvarer, for eksempel plaster, vitaminer, hudkremer og lignende. I tillegg registrerer vi resepter, gjør klar medisiner og leverer dem ut. Vi samarbeider nært med farmasøyten, som kontrollerer reseptbelagte varer før vi deler dem ut. Vi veileder også kundene i bruk av reseptbelagte varer, men da konfererer vi alltid med farmasøyten først, sier Mari Ann. Som ledende apotektekniker har hun blant annet ansvaret for opplæringen av nyansatte. I tillegg fordeler hun arbeidet på de seks som er på jobb i publikumsseksjonen. Mange er ikke klar over at sykehusapotekene selger varer til alle. Tidligere leverte apotekene kun til sykehusavdelinger, ansatte, pasienter og pårørende. – Slik er det ikke nå. Alle er i utgangspunktet velkomne til å handle hos oss. Varesortimentet er som ved andre apotek, og vi har vanlig åpningstid på hverdagene, forteller Mari Ann. Hun understreker likevel at de viktigste kundene er de som er knyttet opp mot sykehuset. For å bli apotektekniker må man i dag ta tre-årig videregående utdannelse. Mari Ann gikk i sin tid på yrkesskolen, før hun startet yrkeskarrieren i 1980. Tretten år senere kom hun til sykehusapoteket. Hva skal til for å bli en god apotektekniker? – Man må først og fremst like å prate med kundene. Videre er det et krav at man har kunnskaper om produktene man selger. I tillegg er det viktig å ha den rette serviceinstillingen og være lojal både mot arbeidsgiver og kjeden som apoteket har avtale med. NR.

Navn: Mari Ann Wiig Johannessen Alder: 43 Yrke: Ledende apotektekniker Arbeidssted: Sjukehusapoteket i Stavanger

– Merker du at sykehusapoteket er en del av helseforetaket Apotekene Vest? – Å ja. Vi samarbeider godt med de andre sykehusapotekene i helseforetaket. Jeg er for eksempel med i en arbeidsgruppe for publikumsavdelingene i sykehusapotekene. Vi skal samordne praktiseringen av regelverket, slik at vi har like rutiner ved alle apotekene. Målet er at vi skal jobbe etter de samme faglige standarder ved alle apotekene i foretaket. Dessuten hjelper vi hverandre med bestilling av spesielt medisinsk utstyr. Vi har i det hele tatt fått et samarbeid vi ikke har hatt før med sykehusapotekene i Haugesund, Bergen og Førde. – Kan du nevne spesielle episoder som har gjort inntrykk på deg? – Det er så mange små episoder! For eksempel gjør det et sterkt inntrykk å treffe barn som går på sterke medisiner, eller å lese dødsannonsen etter kunder vi har blitt kjent med gjennom flere år. Vi har kunder med spesielle behov, og vi møter store utfordringer nesten hver dag. Likevel stortrives jeg i jobben. Arbeidet er variert, og vi får mange positive tilbakemeldinger fra fornøyde kunder, sier Mari Ann.

4 2002 SIDE 11


B - Blad

Returadresse: Helse Vest RHF Postboks 303 Forus 4066 STAVANGER

Smykke Ny strålemaskin til Bergen Helse Vest har fått tildelt en stålemaskin over statsbudsjettet. Helsedepartementet har bestemt at maskinen skal til Haukeland Universitetssykehus. Dette er den åttende strålemaskinen i vår region. Haukeland Universitetssykehus har fra før fem strålemaskiner, mens Sentralsjukehuset i Rogaland har to. Den nye strålemaskinen ved vil trolig være operativ om et års tid.

Møteplan for styret i Helse Vest RHF 2003

Møte med Stortingsbenkane – Vi hadde eit informativt og konstruktivt møte der Helse Vest presenterte status på arbeidet vårt og skisserte utfordringane vi ser framfor oss. Møtet var prega av god dialog, ikkje minst fordi representantane viste stor interesse for dette politikkområdet og av den grunn hadde mange spørsmål. Vi oppfatta at møtet var konstruktivt og nyttig for begge partar, seier informasjonsdirektør Bjørg Sandal. Alle partia utanom FrP var til stades på møtet. Frå Helse Vest deltok følgjande: Styreleiar Mai Vik, administrerande direktør Herlof Nilssen, informasjonsdirektør Bjørg Sandal og viseadministrerande direktør Helge Bryne.

Foto: Arthur Halseide

Møteplanen for våren er klar for styret i Helse Vest RHF. Møtedatoene er: Onsdag 22. januar i Stavanger Torsdag 27. februar i Bergen Tirsdag 1. april i Stavanger Mandag 28. april i Førde Mandag 26. mai i Stavanger Mandag 16. juni / Tirsdag 17. juni (styremøte og seminar) i Selje Olav Nygaard: Landskap, Haugesund sjukehus. Olav Nygaard ble født i Haugesund i 1938. Han har hatt flere separautstillinger og har deltatt i kollektivutstillinger over hele landet, også i utlandet, siden 1961. Bildene hans er innkjøpt til mange offentlige samlinger i Norge. Det sies om Olav Nygaard at han ikke maler naturen, men naturopplevelsen. Etter en lang og samvittighetsfull arbeidsprosess framstår bildene hans som avbildninger av hans egen subjektivitet. Kombinasjonen av komposisjon og malerkunst resulterer i landskap som portretterer en menneskelig reaksjon på den nordiske naturens krefter. Bildet, som henger sentralt på Haugesund sjukehus, viser et typisk landskap i det området Helse Fonna skal betjene.

Presseklipp på Helse Vests internettsider Klippene oppdateres kontinuerlig av en elektronisk medieovervåker, som søker i alle nettaviser og andre aktuelle nettsteder. Klippene omhandler Helse Vest og helseforetakene i vår region. Du finner presseklippene på følgende adresse: http://www.helse-vest.no/sw810.asp

04_2002_Helseivest_web  

i Når minuttene teller Nr. 4. 2002 Halverer risikoen etter infarkt s. 5 Tøffe tak for Helse Vest s. 6 Psykiske lidelser oppdages tidlig s. 8...

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you