Issuu on Google+

Nr. 1. 2003

helse

i vest Informasjonsavis for Helse Vest

Eksplosiv økning i antall krefttilfeller

Val av representantar for dei tilsette s. 5 – Fortsatt fullgodt tilbud i hele regionen s. 6 Apotekene ønsker høyere profil s. 8 Ja til fedmeoperasjonar s. 9


Leiar hørt & lest

HELSE FØRDE har like fullt eit problem. Kva ville ha skjedd med Transmedicarapporten dersom den frå først av hadde blitt gjort kjend for styret, utan alt bråket kring hemmeleghaldet? Helse Førde praktiserer, til liks med regionforetaket Helse Vest, ein kultur som stengjer ålmenta ute når avgjerdene blir tekne. Offentleggjeringa no var det einaste forsvarlege styret kunne gjere, men vil styret frå no av praktisere opne kanalar?

Mi eiga helse Etter det årlege etargildet er vi inne i årstida med høge målsettingar og – for mange – påfølgjande nedturar. Det nye i år er at helsa vår ikkje lenger er ei privatsak. Helse er i høgste grad blitt politikk. Og med rette! Aldri før har vi sett så skremande tal som no: Gjennomsnittsvekta aukar faretruande, røykevanane uroar oss kraftig og kreft vil ramme svært mange fleire i åra som kjem. Då er det forståeleg og rett at helsestyresmaktene set i verk tiltak for å sikre at kvar og ein av oss kjenner farane – og at dei motiverer oss til å endre vanane. For ein ting er sikkert: Vi har gode sjansar til å endre den negative utviklinga dersom vi gjer ein personeleg innsats og legg om livsstilen.

Firda, 17. januar 2003 NÅ KAN LEGER i Helse Sør bestille operasjon for pasienter bare ved å klikke seg inn på sykehusenes bestillingslister. Helse Sør presenterer denne uken Helsenett Sør, som er et elektronisk nett der sykehusene kan samarbeide og utveksle informasjon på en trygg måte. Med den nye tjenesten kan for eksempel fastlegen din bestille time på sykehuset via nettet mens du er til stede.

Frå studietida hugsar eg godt kor oppglødde vi var over at nye dører opna seg for kvinner. Frigjeringa som sikrar like rettar for menn og kvinner var og er naudsynt, men det er nedslåande dersom frigjeringa dreg med seg negative følgjer. Mange kvinner har teke etter menns vanar og åtferd, til dømes når det gjeld røyking. Dette ser vi konsekvensane av – ikkje minst fordi stadig fleire unge kvinner no får lungekreft. Det gjer inntrykk på meg når garva lækjarar, som har jobba lenge med kreftproblematikken, heiser det raude flagget og fortel om unge mødre som døyr frå barna sine – på grunn av lungekreft. Difor er det viktig at helse og livsstil er på dagsorden! Les kva krefteksperten seier i denne utgåva av Helse i vest.

Avisenes nyhetsbyrå, 21. januar 2003 MASSIV OPPSLUTNING om underskriftsaksjon skal få opp augene både til sjefane i Helse Vest og helseminister Dagfinn Høybråten. Nordfjordingane går no på barrikadane for sjukehuset sitt. - Enorm oppslutning. Og ikkje berre det. Folk er sinte og provoserte. Alle som ein stiller opp når vi kjem rundt. Dagfinn Høybråten skal verkeleg få sjå at nordfjordingane engasjerer seg for lokalsjukehuset sitt.

Vinterstormane har i det siste herja over delar av Vestlandet. Stormkasta merkar vi også i Helse Vest. Hovudgrunnen er ein fagrapport som Helse Vest gjorde offentleg i desember. Vi har fått brev, fråsegner og også motmeldingar der innbyggjarar, kommunar og fylke gjer uttrykk for meiningane sine. Ein av føresetnadene for helsereforma var at større einingar ville gjere det mogleg å utnytte ressursane på ein meir effektiv måte. Dette er eit av oppdraga Helse Vest har fått frå departementet. I tida framover vil både Helse Vest og helseforetaka vi eig, arbeide vidare med tilpassing av tenestetilbodet – eller funksjonsfordelinga - i regionen. For Helse Vest er det viktig at innbyggjarane får gi uttrykk for kva dei meiner om framlegga til endring – før endelege vedtak blir fatta. Sentralt i det vidare arbeidet står derfor ei høyring. Både kommunane, fylka og representantar for brukarane (brukarutval) blir inviterte til dialog. Eit omfattande, viktig og engasjerande arbeid er i gang.

Sunnmørsposten, 3. januar 2003 Informasjonsdirektør

helse

i vest

Informasjonsavis for Helse Vest

Redaksjon

Kontakt oss:

Bjørg Sandal (ansvarlig redaktør) Heidi Bjørnevik

info@helse-vest.no

Helse Vest RHF, Postboks 303 Forus, 4066 STAVANGER.

Bidragsytere

Eirik Moe Grafisk Design, Stavanger

Forsidebilde: Antall krefttilfeller vil øke eksplosivt de neste to tiårene.

Kjetil Alsvik (foto) Morten Helliesen (tekst og foto) Sigbjørn Sigbjørnsen (foto)

Redaksjonen avsluttet: 29. januar 2003.

Tlf. 51 96 38 00

Utforming og tilrettelegging Trykkeri Color Print, Sandnes

Opplag 21 ooo


Eksplosiv økning i antall krefttilfeller Norge står foran en dramatisk økning i antall krefttilfeller. I løpet av de to tiårene fra 2000 til 2020 vil hele 40 prosent flere av oss bli rammet av en eller annen form for kreft. En av de viktigste årsakene til den negative utviklingen er livsstil. Den enkelte kan gjøre mye for å unngå den alvorlige lidelsen. Ved siden av livsstil, er utviklingen i befolkningen en medvirkende årsak til den forventede økningen i antallet tilfeller. Det faktum at vi får stadig flere eldre mennesker i befolkningen, gir helsestellet nye utfordringer også innen behandlingen av kreft, opplyser avdelingsleder ved onkologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, professor Stener Kvinnsland.

jeg oppgitt når den ene etter den andre, ikke minst kjendiser, står fram og hevder individets rett til frihet, til å bestemme over seg selv og sitt nærmiljø osv. Jeg har selvsagt full forståelse for personlige rettigheter, men mener nok at vi må håndtere det helseproblemet røyking representerer på en langt mer offensiv måte enn kun å hevde individets frihet. Vi snakker tross alt om en sykdom som i de kommende tiårene vil ta livet av tusenvis av nordmenn, sier Kvinnsland.

Folk flest kan gjøre mye for å forebygge sykdommen

Hele 22.000 nordmenn rammes av kreft hvert år. Blant de gruppene som øker mest er lungekreft blant kvinner. Som en av landets fremste eksperter på sykdommen er ikke Stener Kvinnsland i tvil om tallenes tale. - Kvinnene røyker mer, og mange av dem har røykt lenge. Den toppen i antallet lungekrefttilfeller vi så hos menn for 10 år siden, vil vi se hos kvinner de neste to tiår. Selv om det i dag er dobbelt så mange menn som kvinner som rammes av denne formen for kreft, vil dette tallet etter hvert utjevnes.

Røykeproblemet spiser opp satsing på screening - Hva vet dere om årsaken til at så mange kvinner røyker? - Det kan jo synes som om en del kvinner ennå ikke har erkjent farene ved å røyke, alternativt at mange tar den sjanse det er å muligens ødelegge kroppen sin på denne måten. Det vi registrerer, er at stadig flere yngre kvinner rammes av kreft i lungene. Mange av disse har kanskje røykt siden de var 15-16 år, og rammes før de er 40, sier Kvinnsland som også trekker følgene av kvinners røyking videre til andre sykdommer. - Vi vet at røyking også spiller en rolle i utviklingen av livmorhalskreft. Nasjonalt har vi i dag et program for befolkningsundersøkelse (screening) for å oppdage denne kreftformen så tidlig som mulig. Dersom den negative utviklingen innen røyking blant kvinner fortsetter, er jeg redd røykerelatert sykdom vil spise opp den fordelen vi kunne ha fått gjennom dette programmet, framholder han.

Gode råd for forebygging Vel 30 prosent av alle krefttilfeller har en direkte årsak i røyking, mens 30-40 prosent skyldes kosthold. Cirka 10 prosent av tilfellene har sammenheng med kroniske infeksjoner, mens det i de resterende tilfellene er en rekke kjente årsaker

Stener Kvinnsland er bekymret for den dramatiske økningen i antall krefttilfeller som vil komme. En usunn livsstil er hovedårsaken til at stadig flere får kreft.

- Hvordan kan og bør samfunnet gripe røykeproblemet an? - Det er det selvsagt mange meninger om. Personlig blir NR.

1 2003 SIDE 3


som imidlertid hver for seg betyr relativt lite i større sammenheng. Når Stener Kvinnsland og hans kolleger er mer opptatt av røyking enn av kosthold, skyldes det at det er langt enklere å gjøre noe med røyking. - Røyk er enkelt å forholde seg til. Ved å slutte reduserer man raskt sjansen for å få kreft og andre sykdommer, sier Kvinnsland. Både når det gjelder kosthold og forbygging av kreft generelt, har den anerkjente professoren flere råd å gi. Ett av dem er å spise store mengder frukt og grønt, gjerne flere porsjoner hver dag, slik man ser det i middelhavslandene. Videre er det viktig hvor mange kalorier vi får i oss hver dag. Det samme gjelder sammensettingen av fett og sukker i maten. Sist men ikke minst er det viktig å holde et øye med kroppsvekten og gjerne øke den fysiske aktiviteten.

- Jeg er ikke alene om å bli frustrert når jeg ser unge mennesker, ikke minst kvinner, som røyker. Folk flest i dag vet hvor skadelig røyking er. Med det som utgangspunkt er det tragisk at man med åpne øyne utsetter seg for denne faren. Jeg er meget pessimistisk med tanke på utviklingen av antallet tilfeller spesielt i disse gruppene, i hvert fall de kommende årene. For øvrig ser vi framskritt på mange fronter, og det er viktig at vi opprettholder fokus på hele kjeden av tiltak som er nødvendig for å få til en god kreftomsorg også i årene som kommer. Jeg har tro på at nettopp vår helseregion kan komme langt innen dette området. En kreftplan for Helse Vest er i så måte både nyttig og nødvendig. Da vil vi se hvilke ressurser vi har, hvordan utviklingen innen regionen vil være og hvordan vi på en best mulig måte skal møte behovene, sier Stener Kvinnsland.

Foto: Finn Stokke

Sier altså Stener Kvinnsland, som har 30 års erfaring som lege. 54-åringen har stått sentralt i arbeidet i Den Norske Kreftforening, ved siden av arbeid ved blant annet Radiumhospitalet i Oslo og Regionsykehuset i Trondheim, før

han kom til Haukeland Universitetssykehus. Kvinnsland har også internasjonal erfaring innen området. Tungt medisinsk skyts mot kreft til tross, øker altså sykdommen sterkt i omfang. Det bekymrer både Kvinnsland og hans kolleger.

NR.

1 2003 SIDE 4


Slik kan du forebygge kreft:

Val av representantar for dei tilsette

1

Vær røykfri! Hvis du røyker, prøv å slutte. Du er mest utsatt for å bli avhengig av nikotin i ungdomsårene. Jo tidligere du begynner å røyke, jo større blir helseskadene.

2

Spis rikelig med frukt og grønnsaker Minst 3 porsjoner grønnsaker og 2 porsjoner frukt hver dag.

3

Spis mye brød og andre kornvarer og lite rødt kjøtt Spis mer fisk og fjørfe på bekostning av rødt kjøtt (storfe-, fåre- og svinekjøtt). Forebygg overvekt ved å spise lite fett og mye vegetabilsk mat.

4

Vær forsiktig med alkohol Drikker du alkohol, bør du drikke lite. Barn, ungdom og gravide skal ikke drikke alkohol.

5

Ta deg tid til å være fysisk aktiv Å bruke kroppen i arbeid eller fritid forebygger kreft.

6 7 8 9 10

Fredag 14. mars blir det val av representantar for dei tilsette til styra i helseforetaka. Det skal veljast representantar for dei tilsette både til styret i Helse Vest RHF og helseforetaka (Helse Førde, Helse Bergen, Helse Fonna, Helse Stavanger og Apotekene Vest). Alle medarbeidarar kan røyste både på representantar for dei tilsette til styret i helseforetaket dei jobbar i og på representantar for dei tilsette til styret i Helse Vest RHF. Gjennomføringa av valet er noko ulik i helseforetaka. Nokre stader blir det val ved personleg frammøte, men andre stader skal ein stemme per post. Kva for ein modell som gjeld der du jobber, står i brevet med kunngjering om val. Det er sendt til alle tilsette. Valet av representantar til styret i Helse Vest RHF skjer per post. Ved val per post vil stemmesetlar bli sende til alle medarbeidarar på førehand. Forskriftene i samband med valet finn du på internettsida www.helse-vest.no

Unngå overdreven soling Beskytt deg mot solen med klær og skygge. Pass på huden din og unngå solforbrenning. Barn og ungdom trenger særlig beskyttelse. Oppsøk lege hvis du har en føflekk som forandrer seg. Vis ansvar når du arbeider med kreftframkallende stoffer Følg arbeidsforskriftene som skal hindre at du utsettes for stoffer som kan være kreftframkallende. Gå til lege hvis du har sår som ikke vil gro Også i munnen, eller hvis du oppdager en kul på kroppen. Oppsøk også lege hvis du har langvarig hoste eller heshet, eller hvis du plutselig går ned i vekt uten spesiell årsak. Gå til lege hvis du merker forandringer i urin eller avføring Gå også til lege hvis du har unormale blødninger. Møt til kreftundersøkelse Møt fram når du blir invitert til befolkningsundersøkelse (screening) med tanke på å oppdage brystkreft, livmorhalskreft eller tykktarmskreft. Tidlig diagnose øker muligheten til helbredelse.

Kilde: Den Norske Kreftforening – www.kreft.no NR.

1 2003 SIDE 5


– Fortsatt fullgodt tilbud i hele regionen πEt løftebrudd i forhold til det som ble sagt da helsereformen ble innført. πPolitikere i Sogn og Fjordane som trodde utspillet var en spøk. πFakkeltog og sterke reaksjoner i lokalmiljøet på Voss. πSamlet oppslutning mot reduksjon av helsetilbudet på Stord samt nei til sentralisering. Det kom mange sterke reaksjoner etter at en arbeidsgruppe i Helse Vest før jul la fram en rapport om en mulig funksjonsfordeling innen det akuttmedisinske tilbudet i regionen.

Ikke uventet har forslagene til organisering av akuttjenesten i regionen vakt engasjement. – En viktig del av den høringen som gjennomføres er nettopp å få distriktenes reaksjoner på bordet. Derfor er alle synspunkter og meninger svært viktige, sier Herlof Nilssen.

- Vi hadde ventet reaksjoner, og det er et sunnhetstegn at lokalmiljøene kommer på banen på denne måten. Synspunktene vil da også bli tatt med i den videre vurderingen, og vi inviterer nå helseforetakene til å organisere det akutte helsetilbudet innenfor de rammevilkårene som blir fastsatt av styret i Helse Vest, sier administrerende direktør Herlof Nilssen i Helse Vest.

– Forståelse for engasjement i distriktene. Nå begynner detaljarbeidet med funksjonsfordeling.

Nilssen understreker at rapporten som ble presentert av arbeidsutvalget var et forslag, ikke et endelig vedtak. Blant de områdene som er vurdert er tilbudet til fødende, samt akuttberedskap innen kirurgi og medisin. Han vil ikke spå noe om sakens endelige utfall. NR.

Stram famdriftsplan Når det for eksempel gjelder tilbudet til fødende, har arbeidsgruppen forholdt seg til retningslinjer gitt av Nasjonalt råd for fødselsomsorg. Det er dette rådet som har utarbeidet kriterier for fødeavdelinger og fødestuer, basert på fødselstall i et distrikt. Kriteriene for når et distrikt får en fødestue, et noe enklere tilbud til de fødende, og når den oppgraderes til en fødeavdeling, er et av stridsspørsmålene i framlegget til ny organisering av helsetilbudet i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Arbeidsgruppas arbeid og rapport ble behandlet av en prosjektgruppe og en styringsgruppe i Helse Vest i slutten av

1 2003 SIDE 6


januar og begynnelsen av februar. 17. februar skal så rammene for det videre arbeid med funksjonsfordelingen opp i styret i Helse Vest. Da avklares prinsippene for hvordan akuttilbudet i regionen skal organiseres. Disse overordna prinsippene vil så danne grunnlaget for det videre arbeidet i helseforetakene. Her skal de overordna prinsippene tilpasses de lokale forholdene. Når dette arbeidet er gjort, vil helseforetakene sende instillingen ut på høring. Fylkeskommunene, kommunene og brukerorganisasjonene vil bli hørt. Det vil også bli arrangert dialog med høringsinstansene. - Vi er med andre ord inne i en bred og omfattende prosess. Det er det lagt opp til nettopp fordi vi vet hvor følsomt dette er for regionen. Når Helse Vest 17. februar vedtar prinsippene for hvordan akuttilbudet skal organiseres, blir det opp til det enkelte foretaket å tilpasse forholdene til sitt område. Helseforetakene må vurdere forslagene til omorganisering i distriktet opp mot faktiske lokale forhold og behov. Helse Vest-styret vil så endelig behandle saken i sitt siste møte før sommeren, sier Herlof Nilssen. Kan fortsatt stole på beredskapen - Forstår du at folk i distriktene føler seg overkjørt, og at mange oppfatter forslaget fra Helse Vest som en sanering av tilbudet? - Det er ikke vanskelig å forstå at en sak som dette engasjerer. Vår utfordring er imidlertid et pålegg fra vår statlige eier som sier at vi skal vurdere akuttberedskapen i regionen. Det er vi i gang med, og rapporten som ble presentert for ikke lenge siden er en del av dette arbeidet. Vi har flere eksempler, blant annet fra Lofoten, hvor man er svært godt fornøyd med omlegging fra fødeavdeling til fødestue. I likhet med noen distrikter i vår region har man der relativt sett lave fødselstall, og man innså behovet for å gjøre en vurdering av hvordan ressursene skulle brukes. Det finnes også andre områder der man har gjennomført tilsvarende endringer som de utvalget foreslår. Det er mange eksempler på ordninger som fungerer godt, og der ressursene samlet blir nyttet bedre. Det er viktig å ha et åpent sinn og en konstruktiv holdning når slike vurderinger og spørsmål reises, framholder Helse Vest-direktøren. - Men dere lover altså at ingen skal bli skadelidende som følge av omorganiseringen i regionen? - Folk i Helse Vest kan selvsagt fortsatt stole på at man har et godt og sikkert tilbud, samt en beredskap som til enhver tid yter den hjelp man trenger, sier Herlof Nilssen.

Oppgaver og økonomi for helseforetakene er vedtatt Styret i Helse Vest RHF vedtok i januarmøtet styringsdokumentene fra Helse Vest til de fem helseforetakene. Styringsdokumentet er det årlige styringssignalet fra eieren Helse Vest RHF, hvor både oppgaver og økonomi for 2003 fastsettes. I dokumentene blir det skissert hvilke oppgaver helseforetakene skal prioritere i 2003. I styringsdokumentet til helseforetakene understrekes det at de skal videreføre aktivitetsnivået fra 2002. Økonomien i helseforetakene skal være i balanse senest i 2004. Helse Vest krever at tiltakene som iverksettes for å oppnå driftsbalanse skal skje i følgende rekkefølge: 1. Samordning og forenkling av stabsfunksjoner. 2. Funksjonsfordeling og strukturelle tiltak som gjør det mulig å yte samme tjenester med mindre ressurser. 3. Endring i pasienttilbudet. Det er et klart mål å redusere ventetidene for behandling ved sykehusene ytterligere. Helse Vest forventer en betydelig reduksjon i ventetiden for de pasientene som har ventet lengst. Ventetider over ett år er ikke akseptabelt. Psykisk helsevern og arbeidet mot kreft er særlig prioriterte områder. Helse Vest RHF mottok ved nyttår sitt styringsdokument fra Helsedepartementet. Her skisserer Helsedepartementet hvilke oppgaver og rammer Helse Vest blir gitt for 2003. Styringsdokumentet er det årlige styringssignalet fra departementet til de fem regionale helseforetakene. Hvert regionforetak omarbeider og tilpasser styringsdokumentet til de helseforetakene regionforetaket eier. Du kan hente ned styringsdokumentene fra Helse Vests internettsider: http://www.helse-vest.no/sw848.asp (De ligger som vedlegg til styresak 009/03).

Vil sikre eit inkluderande arbeidsliv Styret i Helse Vest RHF vedtok i desember å underteikne ei rammeavtale med Trydeetatens arbeidslivssenter om inkluderande arbeidsliv. – Helse Vest går inn på denne avtala fordi vi ønskjer å jobbe aktivt for å få ned sjukefråveret. Avtala har tre målsetjingar: Sjukefråveret skal reduserast, talet på personar som i dag fell utanfor arbeidslivet som følge av sjukdom eller funksjonshemming skal reduserast og gjennomsnittsalderen for dei som går ut av Mai Vik, styreleiar i Helse Vest RHF arbeidslivet skal aukast, seier Mai Vik, styreleiar i Helse Vest RHF. Tanken er at alle dei fem helseforetaka i Helse Vest skal underteikne avtala om inkluderande arbeidsliv. Vel 20 000 tilsette i regionen vil dermed få glede av ei slik avtale. NR.

1 2003 SIDE 7


SCANPIX/Anders Wiklund

Apotekene ønsker høyere profil i sykehusene Apotekene Vest HF vil ut i helseforetakene. Får administrerende direktør Johan Fredrik Bøschen Sandal og hans folk det som de vil, kommer apotekets fagfolk i framtida til å drive en mye mer omfattende virksomhet, blant annet innen rådgiving og legemiddelhåndtering innad i sykehusene. Apotekene Vest har i dag fire virksomhetsområder: Produksjon, sykehusekspedisjon, publikumsekspedisjon (vanlig apotekvirksomhet) og farmasøytisk rådgiving og tilsyn.

helseforetak etter hvert vil synes er interessant, sier Bøschen Sandal.

Foto: Info.avd. Helse Bergen.

Kostbar feilmedisinering - Hva har man å hente kvalitativt ved å styrke kompetansen rundt håndtering av legemidler?

Her produseres ulike legemidler, blant annet spesialtilpassede preparater. Ved siden av dette driver man åpne apotek ved de største sykehusene i regionen, Johan Fredrik Bøschen det vil si i Førde, Bergen, Haugesund Sandal og Stavanger. Ikke minst overfor pasienter kan personellet ved disse apotekene gi gode råd. Allerede i gang i Haugesund Apotekene kan også ta ansvaret for å administrere de legemidler som brukes ved de ulike sykehusavdelingene, og driver dessuten rådgiving overfor medisinsk fagpersonell. - For eksempel har medisinsk og kirurgisk avdeling ved sykehuset i Haugesund valgt å sette ut administrasjon av medisinlageret til sykehusapoteket. Dette tror vi også andre NR.

- Det er det selvsagt vanskelig å si noe eksakt om. Men vi vet at feilmedisinering årlig koster det norske samfunn nærmere 500 millioner kroner, og at det fører til mange innleggelser ved sykehusene. Generelt har vi store utfordringer ved at vi har et betydelig underskudd på folk innen yrkesgruppen farmasi. Så her må vi satse mer på rekruttering, sier Sandal som opplyser at helseforetaket nå gjennomfører et prosjekt i Helse Vest-regi hvor man blant annet fokuserer på hvilke farmasøytiske tjenester det er behov for, og hvordan bruken av fagressursene skal prioriteres. Apotekene Vest HF sysselsetter i dag cirka 180 personer, fordelt på 140 årsverk. Medarbeiderne er fordelt med 8 personer i foretaket (sammen med sykehusapoteket ved Haukeland), 14 personer i Førde, 83 i Bergen, 28 i Haugesund og 47 i Stavanger. Apotekene omsatte i 2002 for cirka 350 millioner kroner.

1 2003 SIDE 8


Ja til fedmeoperasjonar Nyleg kom svaret frå Senter for Medisinsk Metodevurdering (SMM): Resultata i samband med fedmeoperasjonar er tilfredsstillande. Dermed er kirurgisk behandling av ekstrem fedme å sjå på som etablert behandling, også i Norge.

Foto: Anne Brit Rygg

Med denne konklusjonen som utgangspunkt ønskjer Helse Vest å etablere fedmeoperasjonane som behandlingsform. Behandlinga blir lagd til Helse Førde. Styret i Helse Vest RHF skal på styremøtet i februar vurdere å gi tilbodet formell status som regionfunksjon. Det vil i så fall seie at all behandling av dette slaget i regionen skal gå føre seg i Helse Førde. Leif Kapstad, administrerande Fedmeoperasjonar er ei direktør i Helse Førde høgspesialistert behandlingsform ved ekstrem overvekt. Det er ei omfattande behandling som krev tett oppfølging av pasienten både før og etter inngrepet. Dessutan er det ein betydeleg risiko for komplikasjonar ved slike operasjonar. Helse Vest ba derfor SMM om å vurdere det medisinske grunnlaget for kirurgisk behandling av sjukleg fedme. - Dette er eit svært godt døme på korleis vi i framtida skal gå fram for å klargjere om nye og høgspesialiserte funksjonar skal etablerast, seier viseadministrerande direktør i Helse Vest RHF, Helge Bryne. - Resultatet i denne saka er dessutan ei fjør i hatten for fagmiljøet i Helse Førde, seier han.

Administrerande direktør i Helse Førde, Leif Kapstad, er glad for Helse Vest si avgjerd. - Dette er ei gladmelding for Helse Førde, kirurgisk avdeling ved Førde sentralsjukehus og alle dei som har engasjert seg for å gi pasientane dette tilbodet. Helse Vest har handtert saka på ein god og rask måte, meiner Kapstad. Utprøvande behandling Denne behandlingsforma har til no hatt status som utprøvande behandling i Noreg. Helse Vest har difor vore tilbakehaldne med å hjelpe til med finansiering av desse operasjonane – før ein uavhengig instans kunne seie at denne behandlingsforma har gode og dokumenterte resultat over tid. Det er bakgrunnen for at Helse Vest i haust vende seg til Senter for Medisinsk Metodevurdering og ba dei om ei fagleg og vitskapleg vurdering av resultata av fedmeoperasjonene. Finansiering Finansieringa av operasjonane har også vore eit sentralt spørsmål. Kostnadene ved operasjonane er langt høgare enn det som blir dekka av staten. Etter at SMM no har dokumentert resultata i samband med denne behandlingsforma, vil Helse Vest bere meirkostnadene med desse operasjonane i ein overgangsperiode. Samstundes vil Helse Vest halde fram diskusjonen om finansieringa med Helsedepartementet slik at staten i framtida kan bere ein større del av dei reelle kostnadene.

Nominert til pris Helse Stavanger v/ TIPS (tidlig intervensjon og behandling av psykose) er en av fem nominerte til «Det nytter»-prisen. Prisen går til enkeltpersoner, grupper, organisasjoner, kommuner eller institusjoner som har vært nyskapende i sitt arbeid innenfor helse- og sosialsektoren. Juryen legger vekt på brukerorientering, samarbeid over nivå-, etats- og faggrenser samt effektiv utnyttelse av ressursene når vinneren skal plukkes ut. De nominerte er Lørenskog kommune, Sykehuset Buskerud, Sykehuset Østfold, Øvre Eiker kommune og Helse Stavanger. Det kom inn 80 søknader til prisen i år. Prisen er på 100.000 kroner og deles ut av helseminister Dagfinn Høybråten 18. mars.

Helse Stavanger v/ TIPS-prosjektet, som var omtalt i forrige utgave av Helse i vest, er nominert til ”Det nytter”-prisen.

NR.

1 2003 SIDE 9


PASIENTOMBUDENE får mange henvendelser, selv om det er mye som fungerer svært bra ved sykehusene og institusjonene. – Vi ser særlig at kommunikasjon mellom helsepersonell og mennesker i krise kan være vanskelig, sier fra venstre Ove Mjåtveit (Sogn og Fjordane), Kari Nesfossen (psykiatri, Hordaland), Grethe Brundtland (somatikk, Hordaland) og Gro Snortheimsmoen Bergfjord (Rogaland).

Jobber for rettighetene til pasient og pårørende De fire pasientombudene i helseregion Vest kan nevne forstått. Her snakker vi om hvordan – Klager mange eksempler på dårlig samhandling mellom informasjonen er utformet, språkbruk, på manglende informahelsepersonell og pasienter og pårørende. Ove Mjåtveit og måten man kommuniserer og sjon og kommunikasjon (Sogn og Fjordane), Kari Nesfossen (Hordaland, informerer på. Dessuten er det viktig er en gjenganger hos oss. psykiatri), Grethe Brundtland (Hordaland, somatikk) å huske at informasjon er èn ting, Vi har for eksempel møtt og Gro Snortheimsmoen Bergfjord (Rogaland) møtes kommunikasjon en annen. Pasienten pårørende som ikke har skjønt må få lov å stille spørsmål og ikke jevnlig for å diskutere felles problemstillinger. at pasienten har fått De fire understreker likevel at mye er svært bra ved bare bli tatt for gitt. Helsepersonell må lindrende, og ikke kurativ norske sykehus. åpne opp for dialog, mener behandling. - Vi får inn de negative sakene. Men de fleste går det pasientombudene. tross alt bra med. Svært mye er veldig bra ved sykehusene og institusjonene, sier de. – Et problemområde vi stadig hører om, er taushetsplikten. Vi har respekt for den lovpålagte Vanskelig kommunikasjon taushetsplikten, men dessverre dekker mange helsearbeidere seg bak Mange henvender seg til pasientombudene i løpet av et år. De får denne og avviser pasienter og pårørende. Dette fører til at påikke bare inn klager, men også spørsmål. Mange av henvendelsene rørende blir satt til side og ikke sett som den ressursen de er. Dette dreier seg om informasjon. blir i sin tur oppfattet som respektløst og ekskluderende. Pårørende – Helsepersonellet har hovedansvaret for at informasjonen blir ønsker ofte å gi informasjon om pasienten, men blir ikke hørt. NR.

1 2003 SIDE 10


– Hvordan kan helsepersonell kommunisere på en god måte? – Sykehusansatte må bruke forståelige ord. De kan gjerne gjøre det også skriftlig. For eksempel kan skriftlig materiell inneholde diagnose, medisinering, hva pasienten selv kan gjøre for å bli frisk og så videre. Dessuten er det viktig å huske at mennesker i krise kanskje ikke oppfatter det man sier. Man bør gjenta informasjonen, helt til man har fortått at pasienten oppfatter budskapet. – Dessverre ser det ut til at helsepersonellet ikke forstår lovverket som går på pasientrettigheter godt nok. Det er et stort materiale å sette seg inn i. Spørsmålet er om ledelsen ved sykehusene har gjort nok for å kommunisere dette ned i organisasjonene sine, undrer de fire. Pasientens valg – Pasienten har fått en ny rolle. Medvirkning og innflytelse betyr også at man er medansvarlig. Det er ikke alltid like lett for pasienten, som ofte ønsker at helsepersonell skal bestemme. Det er jo de som har den faglige kunnskapen. Poenget er likevel at pasienten har et reelt valg. Det å be helsepersonell om å ta en avgjørelse, er også et bevisst valg. – Helsepersonell må i tillegg tenke pasientrettigheter i forhold til loven. Pasientene har rett til medvirkning og til å ta valg som krever mye informasjon. Vi har dessverre ikke sett så mye endringer på dette punktet etter loven trådte i kraft i 2001. – Hva kan medarbeiderne på sykehus gjøre? – De med direkte pasientkontakt må ta seg tid til å prate. Tilgjengelighet og tilstedeværelse er viktige stikkord. – Hvordan skal man få til dette i en hektisk hverdag? – Rutinene som hver enkelt jobber under sier noe om bedriftskulturen ved sykehuset eller institusjonen. Og kulturen kommer ovenfra. Ledelsen må være klar på hvilken politikk den ønsker å formilde. Det er altså ledelsen som må legge til rette for at medarbeiderne skal gjøre en god jobb. Det må være et ønsket initiativ fra ledelsens side. – Det er heller ikke til å stikke under en stol at det er stor forskjell i egnethet blant helsepersonell. Noen er bedre egnet i jobben enn andre. Likevel må sykehusledelsen sette fokus på omsorg og medmenneskelighet, slik at alle blir opptatt av og bevisste på problemstillingen. – Hva bør gjøres på sykehusene og i institusjonene for å bedre pasientens kår? – Rutinene bør legges om, slik at helsepersonellet kan bli mer tilgjengelige og tilstedeværende. Dessuten bør de bruke pasienten og de pårørende som ressurs, det vil også spare mye tid. Be pasient og pårørende om informasjon! For pasienten føles det krenkende å måtte fortelle hele livshistorien til en ny lege hver gang det er visitt. Legene bør gjøre noe så enkelt som å lese journalen før han møter pasienten. Det handler om å være

litt forberedt og dermed møte pasienten med respekt. Ikke et kasus Ulike grupper kontakter pasientombudene. Rundt 75 prosent er pasienter, 20 prosent er pårørende, mens resten er helsepersonell. – Pasientombudet skal være et lavterskeltilbud. Vi ser likevel at det er en viss terskel for å ta kontakt. Mange trenger et ekstra puff fra andre for å oppsøke oss. Blant de som tar kontakt er alderssammensetningen som befolkningen ellers, bortsett fra at de eldre er underrepresentert. Kjønnsmessig fordeler de seg som brukerne av helsetjenester for øvrig. Pasientombudet for psykiatri i Hordaland, Kari Nesfossen, legger til: – I psykiatrien er utviklingen at en større andel av pårørende tar kontakt. Kjente mennesker har gitt ansikt til psykiske lidelser, noe som har ført til større åpenhet. I dag kommer for eksempel flere blomsterbud til de psykiatriske sykehusene enn tidligere. Dette er en svært positiv utvikling, mener hun. – Hva klager folk på? – Vi får klager på den medisinske kvaliteten, dette gjelder både reelle feilbehandlinger og pasienter som mener seg feilbehandlet. Klagene retter seg også mot sykehusenes system og organisering, særlig stilles det spørsmål ved de vanntette skottene som synes å eksistere mellom avdelingene i sykehusene. Oppførselsklager forekommer også. – Vi ser dessuten eksempler på det som oppleves å være overdrevet faglig stolthet. Det hender at spesialister ikke vil sende pasienter med vanskelige eller uavklarte diagnoser til andre spesialister. Det samme synes å gjelde mellom de forskjellige sykehusene. Vi etterlyser litt ydmykhet. Helsepersonell burde spørre seg: Finnes det kanskje andre fagfolk som kan bidra til beste for pasienten? Helse Vest har en stor jobb å gjøre for å endre den eksisterende kulturen. – I tillegg ser vi at det å beklage sitter langt inn hos mange. Helsepersonell ville stått seg godt på å beklage dersom de har gjort en feil. Får pasienter og pårørende en beklagelse, er saken ofte ute av verden. – Hvilke ønsker har dere for framtida på pasientens vegne? – Først og fremst må folk få hjelp når de trenger det, og de skal bli møtt på en god måte. Når man går inn i pasientrollen, blir man veldig sårbar. Vi må derfor huske på det menneskelige aspektet ved å være pasient. Pasienten er ikke bare et kasus, og skal heller ikke bli tingliggjort. – Vi ønsker også at sykehusene i større grad ser på tilbakemeldingene vi får fra pasientene i kvalitetssikringsarbeidet. De må se nøye på hvordan feil kan skje, og hva som kan gjøres for at feilen ikke blir gjentatt, sier de fire pasientombudene. NR.

1 2003 SIDE 11

Pasientombudene π

Pasientombudene tar i mot henvendelser og klager fra pasienter og pårørende tilknyttet den offentlige spesialisthelsetjenesten. Ombudet gir informasjon, råd og veiledning og kan uttale seg om saker og foreslå forbedringer.

π

Før pasientrettighetsloven trådte i kraft i 2001, var det en frivillig ordning å ha pasientombud i fylkeskommunen. I helseregion Vest har Hordaland og Rogaland hatt pasientombud siden 1993, mens pasientombudet i Sogn og Fjordane har vært på plass siden 1998. Nå er det minst ett pasientombud i hvert fylke landet rundt.

π

Ombudene har ulik bakgrunn, og både jurister, medisinere, sjukepleiere, sosionomer, prester og diakoner er representert.

π

Antall henvendelser til pasientombudene i 2002: Sogn og Fjordane:

176 Hordaland – psykiatri:

157 Hordaland – somatikk:

494 Rogaland:

693


Pasientene godt fornøyd Pasientene ved helseforetak og institusjoner i regionen er stort sett fornøyd med tilbudet og behandlingen de har fått. Beste karakter får sykepleietjenesten og omsorgen for de pårørende, viser den store undersøkelsen av pasientopplevelser – PasOpp. Minst fornøyd er brukerne med organiseringen av helsetilbudet, samt med oppfølgingen fra sykehusets eller institusjonens side etter utskriving, slår undersøkelsen, for øvrig Norges største i sitt slag, fast. – Denne informasjonen gir oss ny og meget viktig kunnskap om tilbudet og hvordan det oppfattes hos vår viktigste målgruppe, brukerne. Resultatene inngår i det videre Helge Bryne kvalitetsarbeidet i regionen, hvor brukernes oppfatninger vil være en viktige faktor, sier viseadministrerende direktør i Helse Vest, Helge Bryne. Vil bli brukt internt og eksternt Helse Vest–ledelsen ser undersøkelsen som viktig av to årsaker. Den vil være en referanse innad, når de ulike foretak skal vurdere sine tjenester opp mot hverandre. I tillegg vil den ha betydning eksternt, ikke minst når brukerne med utgangspunkt i retten til fritt sykehusvalg ønsker å vurdere ulike tilbud, gjerne på kryss og tvers av regiongrensene. Så langt har undersøkelsen omfattet pasienter ved somatiske sykehus. Nå utvides den til også å omfatte pasienter som er innlagt ved psykiatriske institusjoner, samt polikliniske dagpasienter ved de samme institusjonene. Helge Bryne medgir at fornøyde pasienter vil være en stadig viktigere suksessfaktor for helseforetak som ønsker å konkurrere

om pasientenes gunst. De nasjonale myndighetene vil trolig allerede i løpet av 2003 lansere et enkelt system for kvalitetsmåling, eller rangering, av ulike institusjoner og foretak. Ulike kriterier – Det blir viktigere og viktigere å ha tilfredse brukere. Mye av markedsføringen her går fra munn til munn, og folk flest blir mer og mer profesjonelle i sine krav og forventninger til helsestellet, sier Helge Bryne. Undersøkelsen er utført av Stiftelse for helsetjenesteforskning (HELTEF) for Helse Vest RHF og helseforetakene i regionen. Den omfatter samtlige somatiske sykehus. Cirka 5200 pasienter fikk spørreskjemaet i løpet av en periode på noen uker i fjor høst. Svarprosenten i undersøkelsen var 52. Pasientene fikk spørsmål som dekket mange områder: generell tilfredshet, kommunikasjon og informasjon, legemidler, informasjon om undersøkelser, sykepleietjenesten, legetjenesten, sykehus og utstyr, organisering, ivaretakelse av pårørende og informasjon om tiden etter utskrivelse fra sykehuset.

Private

8,7

Helse Førde HF

8,6

Helse Bergen HF

8,6

Helse Fonna HF

8,5

Helse Stavanger HF

8,5

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Gjennomssnittsscore for hvert helseforetak på indeks for generell tilfredshet. Verdiintervall fra 1-10 hvor 10 er høyest.

Forslag til ny finansieringsmodell Hagen-utvalet la før jul fram eit forslag til ny finansieringsordning for spesialisthelsetenesta. Innstillinga legg blant anna opp til at all finansiering skal kanaliserast gjennom dei regionale helseforetaka. Utvalet foreslår at regionane blir gitt full fridom i val av avtalemodellar og finansiering av eigne foretak, samt private sjukehus og spesialistar. Fleirtalet i utvalet tilrår i hovudsak rammefinansiering av dei regionale helseforetaka, medan eit mindretal går inn for å vidareføre dagens ordning med kombinasjonen av ramme- og stykkprisfinansiering. Instillinga frå Hagen-utvalet er sendt på høyring. Høyringsfristen er 15. mars. Innstillinga og høyringsuttalane vil danne grunnlaget for forslag til endringar i finansieringssystemet for spesialisthelsetenesta. I følgje Helsedepartementet tar ein sikte på framlegg i Stortingsproposisjon nr. 1 (2003–2004) for budsjetterminen 2004. Du finn meir informasjon og innstillinga til Hagen-utvalet på Helsedepartementets internettside: www.odin.dep.no/hd/

NR.

1 2003 SIDE 12


Her sparer helseforetakene penger: STRØM Ny, felles strømleverandør er Statoil. Avtalen gjelder fra januar i år. Avtalen reduserer kostnadene i forvaltningsleddet med 30 prosent. TELEFONI Helse Vest har gått ut på anbudsrunde sammen med Helse Sør og Helse Øst. Beregninger viser at vår region vil kunne spare fire millioner kroner årlig ved å knytte til seg èn leverandør både på tellerskritt og overføring. Målet på sikt er å få både tele– og datasystemer på samme nett. Dette vil redusere kostnadene betydelig. POSTGANG Forhandlinger med Posten om ulike posttjenester er i gang. Det er noe usikkert hvor mye penger som kan spares, men i dag er det svært mange aktører på markedet som leverer pakker i konkurranse med Posten.

Helse Vest regner med å spare i overkant av 20 millioner kroner årlig på strømavtalen med Statoil Norge. Avtalen innebærer at alle sjukehusene og de tilhørende institusjonene i helseregionen skal benytte Statoil Norge som strømleverandør. – Avtalen er et svært godt eksempel på hvordan vi kan spare penger på å tenke regionalt istedenfor lokalt, sier administrerende direktør i Helse Vest, Herlof Nilssen (t.h.). Markedssjef BjørnChristian Syse i Statoil Norge (i midten) var glad for å kunne skrive under kontrakten med en av landets største strømforbrukere. Til venstre: Knut H. Hansen, pressetalsmann i Statoil Norge.

Felles innkjøp gir store gevinster Store enheter kan forhandle om gode priser i markedet. Det er bakgrunnen for at helseforetakene og Helse Vest RHF i løpet av kort tid klarer å spare store summer på felles innkjøpsavtaler. – Vi drar lasset sammen. Dermed får vi store gevinster, sier konserncontroller Lars Johan Frøyland i Helse Vest. Han koordinerer arbeidet med innkjøpsavtalene. – Innenfor hvert område trenger vi ulik kompetanse, derfor har vi Lars Johan Frøyland opprettet egne brukergrupper. Disse består av fagfolk fra helseforetakene og Helse Vest. Sammen kan vi gå ut på markedet og forhandle fram svært gode avtaler for hele regionen, sier Frøyland. NR.

FORSIKRING Forsikringsmegler er valgt, oppdraget gikk til anerkjente Willis AS. De skal blant annet kartlegge bygg, inventar og skadehistorikk på personell i alle helseforetak. Besparelsen knyttet til meglerdelen er anslått til cirka to millioner kroner første år (2003). HOTELL Helse Vest har gått ut på anbudsrunde i samarbeid med Helse Sør og Helse Øst for å forhandle fram en avtale om hotellovernattinger. Det forhandles nå med de store hotellkjedene, og målet er at de gunstige prisene også skal gjelde for alle ansatte i regionen på private reiser. VEDLIKEHOLD PÅ MEDISINSKTEKNISK UTSTYR Alle service- og vedlikeholdsavtaler ved sykehusene er i ferd med å bli kartlagt. I første omgang er målet å få like avtaler for likt utstyr i alle helseforetakene. Tidligere har det vært til dels store forskjeller i avtalepris. REISEBYRÅ Ansatte i Helse Vest RHF har fått personlig kredittkort, noe som sparer gebyr, papirkostnader og administrasjon. På sikt er det tanken at alle ansatte i regionen skal knytte arbeidsreiser til et slikt personlig kredittkort.

1 2003 SIDE 13

LØNNSYSTEM Det er framforhandlet ny felles avtale med IBM vedrørende lønnssystemet NLP. Helse Førde alene sparer over 700 000 kroner per år med den nye avtalen. IT Det skal inngås avtale med IT–miljøene om leveranser av hardware. En gruppe som jobber for en felles avtale for regionen er etablert.


Vel fem millionar til brukarane

Populær nettstad

Helse Vest deler ut meir enn fem millionar kroner til brukar- og pasientorganisasjonar i år. 87 organisasjonar har no fått melding om at dei får økonomisk støtte for 2003. Midlane skal gå til drift eller spesielle prosjekt som organisasjonane driv. Informasjonsdirektør Bjørg Sandal Bjørg Sandal i Helse Vest gjev denne grunnen for kvifor Helse Vest støttar arbeidet: – Brukarorganisasjonane driv eit viktig arbeid der dei set i verk tiltak for medlemmene som kanskje elles ikkje ville verte utført. Dei driv òg eit viktig helseopplysingsarbeid for innbyggjarane, seier ho. Helse Vest fekk inn 127 søknader frå organsiasjonar i heile regionen. Pengane blei fordelte etter avtalte kriterium, i tråd med råd frå det regionale brukarutvalet. Du finn tildelingskriteria, lista over kva for organisasjonar som fekk støtte og kor mykje pengar dei fekk på internettsidene til Helse Vest: helse-vest.no/sw844.asp

– At så mange personar er inne på nettsidene våre kvar månad, tek vi som eit klårt uttrykk for at mange er interesserte i det vi arbeider med – og at dei finn det dei leitar etter. Dette seier Bjørg Sandal, informasjonsdirektør i Helse Vest, som er godt nøgd med at nettstaden er blitt så populær på så kort tid. Å etablere gode, informative og oversiktlege nettsider var ei prioritert oppgåve heilt frå starten av. I slutten av mai vart www.helse–vest.no lansert, og kvar månad har talet på besøkande stege. I juni var det 5400 personar som var inne på sidene, i juli 6900, i august 13 500, i september 18 600, i oktober 19 300, i november 20 000 medan talet for desember var 19 600. Også talet på personar som abonnerer på dei elektroniske nyheitene frå Helse Vest har auka. Ved årsskiftet var det ca. 400 personar som har teikna abonnement på pressemeldingar / nyheiter frå Helse Vest. – Tenestene er gratis og tilgjengelege for alle, seier Sandal, som oppfordrar dei som er interesserte i å abonnere på elektroniske nyheiter om å gå inn på internettsidene og klikke på sirkelen “Abonner på nyheter”. Då kan du registrere deg som abonnent.

Nasjonalt søvnsenter til Haukeland Helsedepartementet har bestemt at et nytt nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer skal legges til Haukeland Universitetssykehus. Senteret er tenkt som et tverrfaglig samarbeid mellom flere avdelinger som arbeider med søvnrelaterte sykdommer. – Dette blir i høyeste grad tverrfaglig, sier Håvard Skeidsvoll, seksjonsoverlege på Nevrologisk avdeling. – Vi har allerede i dag et godt samarbeid mellom alle avdelinger som arbeider med søvnrelaterte tilstander og sykdommer, og når vi nå får en mulighet til å få en formell tilknytting, blir dette veldig bra. Særlig spennende blir det å se hvordan vi kan greie å få synergieffekter ut av et samarbeid mellom den kliniske virksomheten og basalforskningen, sier Skeidsvoll.

Åpner for direkte henvisning til private

Nasjonalt kompetansesenter til Stavanger Helsedepartementet har godkjent etableringen av et nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser ved Helse Stavanger HF. Dermed vil behandlingstilbudet for pasienter med Parkinsons sykdom, tremor og dystoni bli styrket. Senteret skal spille en avgjørende rolle i utviklingen av et bedre behandlingstilbud for sykdomsgrupper som Parkinsons sykdom, tremor (skjelvinger) og dystoni (ufrivillige bevegelser). I tillegg skal senteret drive forskning og formidling av informasjon om bevegelsesforstyrrelser for å fremme et bedre og riktigere pasienttilbud i hele landet.

NR.

I løpet av våren endres praksisen med at pasienter må henvises til private aktører via offentlige sykehus. Endringen betyr at fastleger, spesialister og sykehus kan henvise pasienter direkte til private spesialister og klinikker/ sykehus. Kravet er at den private aktøren har avtale med Helse Vest. Gjertrud Jacobsen – Grunnen til at Helse Vest inngår avtaler med private aktører, er at vi ønsker å få ventetidene ytterligere ned. Derfor øker vi kapasiteten på de fagområdene der vi har lange ventelister. Dette gjelder for eksempel øye og øre–nese–hals, sier rådgiver Gjertrud Jacobsen i Helse Vest. Helse Vest har invitert til anbudskonkurranse innen dagkirurgi og sykehusinnleggelser. Tilbudsdokumenter fra ulike private anbydere gjennomgås nå. Så snart avtalene er inngått, åpner Helse Vest for direkte henvisning til de private aktørene. Avtalene gjelder for ett år. Helse Vest har, før de nye avtalene inngås, avtaler med 11 private spesialister og tre private klinikker og sykehus.

1 2003 SIDE 14


Profil – Vi ser gode resultat av arbeidet vårt med barn som har autisme. De tilfellene som oppdages tidlig, for eksempel i tre–års alderen, kan noen ganger nærme seg det som er normalt språk for jevnaldrende ved skolestart. Ved hjelp av testing kan vi måle de gode resultatene, sier psykologspesialist Ståle Itland.

Han er en ledende fagperson innen arbeidet med barn og ungdom med autisme, Ståle Itland. Han har jobbet med dette fagfeltet ved Førde sentralsjukehus siden 1994. Under og etter studietiden opparbeidet han seg praksis ved å arbeide på institusjoner for psykisk utviklingshemmede, før han begynte i Aetat i 1989. I 1994 kom han til Førde sentralsjukehus. Barn med autisme har ofte også psykisk utviklingshemning. Autisme viser seg ved at barnet har dårlig eller manglende språk. I tillegg har det dårlig evne til kontakt og lek med andre. Barnet har også et spesielt reaksjonsmønster. For eksempel kan det reagere med sinne og fortvilelse når det må forholde seg til forandringer. Ofte har barn med autisme det som kan virke som spesielle interesser: De vil for eksempel heller kose med harde gjenstander istedenfor myke teddybjørner. Fagfolk regner med at èn av tusen kan ha en form for autisme. Det første psykologen gjør når et barn blir henvist, er å intervjue foreldrene. – Intervjuet er omfattende, og vi snakker om hvordan barnet var som spedbarn, hvordan det gjør seg forstått, og hvordan det leker. Deretter gir vi barnet små oppgaver for å teste evnene. Alle oppgaver er tilpasset alder. For de minste barna, som kanskje bare er sju eller åtte måneder gamle, kan det dreie seg om å plukke opp eller fokusere på en gjenstand, forteller Itland. På bakgrunn av testingen og intervjuet med foreldrene, kan psykologen anbefale hvilke tiltak som vil passe for barnet. Resultatene blir best dersom tilfellene oppdages tidlig. – Både PPT (pedagogisk–psykologisk tjeneste) og helsestasjonene er blitt flinke til å henvise barn som har tegn på utviklingshemning. Vi kan dermed sette i gang tiltak tidlig. Mye av vår tid går med på å reise rundt i fylket for å rettlede assistenter og pedagoger i barnehager og skoler, sier Itland. NR.

Foto: Olav Reiakvam

– Optimisme og pågangsmot viktig når man skal jobbe med barn med funksjonshemninger

Navn: Alder: Yrke: Arbeidssted:

Ståle Itland 49 Psykologspesialist i habilitering Førde sentralsjukehus, avdeling for barnehabilitering

Ved avdeling for barnehabilitering legges det vekt på tverrfaglig samarbeid. Både lege, psykolog, vernepleier, ergoterapeut, fysioterapeut, sosionom og sykepleier arbeider ved avdelingen. – Det er svært tilfredsstillende å jobbe tverrfaglig. Vi er en liten avdeling som jobber med helse og livskvalitet. Her bidrar alle til helheten. Vi arbeider innen et prioritert område, selv om vi ikke får så mye oppmerksomhet, sier Itland. Han mener at optimisme og pågangsmot er viktige egenskaper når man skal jobbe med barn med funksjonshemninger. Når man arbeider ambulerende er det dessuten viktig å trives i bil, og man må synes det er greit å jobbe lange dager. Etter hvert opparbeider man seg erfaring og ser hva unger blir glade for og hva som får dem til å sitte rolig. Det er viktig når man skal teste evnenivået, og også når man skal lære dem å snakke. – Jeg har nok lært meg en del ting som de fleste andre psykologer ikke trenger å vite. For eksempel hvor gøy ungene synes det er med såpebobler og ballonger, sier psykologspesialisten.

1 2003 SIDE 15


B - Blad

Returadresse: Helse Vest RHF Postboks 303 Forus 4066 STAVANGER

Smykke 39 millionar til forsking

– Vi har ein omfattande forskingsaktivitet i helseregionen. Dette er ein avgjerande føresetnad for å betre kvaliteten på helsetenestene og vere konkurransedyktige, seier viseadministrerande direktør Helge Bryne i Helse Vest. Han er svært nøgd med at det kom inn heile 162 søknader. Tilsette i helseforetaka søkte blant anna om støtte til klinisk forsking, doktorgradsstipend og vitskaplege prosjekt. 78 søknader blei innvilga, og desse er fordelt på heile regionen. Du kan finne ut kven som har fått midlar og summen dei har fått på denne internettadressa: http://www.haukeland.no/fou/ tildeling.htm

Herheim Foto, Voss

Midlar til forsking for 2003 er fordelt i Helse Vest. Samarbeidsorganet mellom Universitetet i Bergen og Helse Vest fordelte 39 millionar kroner like før jul.

Brureteppe, Voss sjukehus. Vove av Ragna Dolve. Teppet er ei gåve til sjukehuset frå Voss Helselag i 1964. Veveteknikken vert kalla skilbragd, og er rekna for å vera avansert samanlikna med annan åklevevnad. Særmerkt er at botnveven er i leret (lin eller bomull), og mønsterinnslaga i tunt farga ullgarn. Historiske funn viser at denne type vev er gamal, på Voss truleg over 200 år. Bakgrunnen for dette brureteppet er eit gamalt teppe (ukjent opphav) med mønster i ruter. Teppet vart rekonstruert i 1960–åra, og er i dag modell for dei brureteppa som vert vovne på Voss. Fargane er dei same som i bunaden: raudt, grønt, mørkblått og litt gult. Skilbragdteppet har vore, og er, ein prydtekstil. Slike teppe vart tekne fram når det til dømes var bryllaup eller barnedåp. I den tida det var ridande bryllaup, måtte ein ha to brureteppe; eit i salen til brura og eit til brudgommen. Seinare då kjerrevegane kom, skulle brureteppet liggja i kjerrestolen. I kyrkja vart teppa lagde på vigslestolane. TEKST: Ingebjørg Seim.


01_2003_Helseivest_web