Magasinet HELSE nr 1 2019

HELSE Et magasin fra Helse Midt-Norge 01/2019

Felles pasientjournal for alle i Midt-Norge

NĂĽr Helseplattformen er klar fra 2021, blir samarbeidet i behandlingen av Iqra (7) og alle oss andre mye bedre.

Les mer om Helseplattformen i dette magasinet.

Magasinet Helse 1–2019

Innhold HELSEPLATTFORMENS

EFFEKTMÅL Tilgang til kontinuerlig oppdatert klinisk kunnskap basert på beste praksis

Høyere behandlingskvalitet og færre pasientskader

Alle spiller sammen for Iqras helse | s. 4

– Vil du at noe skal endres må du også bidra selv | s. 7

Pasientens journal i sentrum | s. 8 Helse Midt-Norge

Enkel tilgang til egen journal og stør mulighet til å påvirk eget behandlingsforløp

En praktisk visjonær | s. 12 Bedre samhandling i og mellom primærog spesialisthelsetjenesten

Bedre data- og informasjonsgrunnlag for forskning og innovasjon

Bedre styringsinformasjon som grunnlag for kvalitetsog forbedringsarbeid i daglig drift

Redusert tidsbruk på dokumentasjon og leting etter helseopplysninger

Tilfredsstille nasjonale krav og standarder

Slik bygges innføringsprosjektet opp | s. 14

Bli kjent med Epic Systems Corporation | s. 16

Helseplattformen, en journal for hele helsetjenesten | s. 20

Helseplattformens effektmål | s. 25

Kari Ulseth

Prosjektleder i Helseplattformen Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit, sed diam nonummy nibh euismod tincidunt ut laoreet dola aliquam erat volutpat. Foto: Helse Midt-Norge

29

Ser stor gevinst for fastlegene | s. 28

Bytter ut den gamle «bensinbilen» med splitter ny «Tesla» | s. 34

Får endelig en plass ved bordet | s. 31

Gjør oss rustet for fremtidens utfordringer | s. 38

Noen artikler finnes i lengre versjoner på helse-midt.no

Utgiver: Helse Midt-Norge RHF Wessels veg 75 7502 Stjørdal

2

Ansvarlig redaktør: Tor Harald Haukås kommunikasjonsdirektør

Redaksjon: Helse Midt-Norge Bennett Reklamebyrå AS Anna Lian

Utforming: Bennett Reklamebyrå AS

Trykk: Skipnes

Foto: Terje Visnes

Opplag: 20 000

helse-midt.no

Reduse tjeneste som gener

fun

Helse Midt-Norge

Leder

Bedre helsetjeneste – pasientenes helsetjenester Helseplattformen er ikke noe mål i seg selv. Helseplattformen er et program eller et virkemiddel for kontinuerlig endring og forbedring av helsetjenester for pasienter og pårørende i Helse Midt-Norge.

Vi som pasienter forventer at både spesialist- og kommunehelsetjenester har likeverdige, rettferdige og tilgjengelige tjenester med best tilgjengelige kvalitet når tjenester skal utføres. Vi forventer helhetlige regionale pasientforløp gjennom både helsetjenesten og støtteapparatene som er standardiserte på en måte som bidrar til at rett tilgjengelig informasjon er på plass når tjenestene skal utføres individuelt for hver enkelt pasient.

Det er nødvendig å koordinere informasjon om pasienter, faglig rett kunnskap, personell og pasienter på en måte som gjør at pasientforløpene kan oppleves kvalitetsmessige gode uten plunder og heft.

Mange pasienter har flere og krevende lidelser, mange er «storbrukere» og mange er sterkt avhengige av at pårørende (omgivelsene) er en del av innholdet i pasientforløpene. Spesialisthelsetjenesten, fastlegene og kommunehelsetjenesten er ofte partnere i pasientforløpene og dette krever samhandling – ikke bare i vekslingsfelt – men sømløst gjennom helhetlige regionale pasientforløp.

For å kunne bidra til helhetlige regionale pasientforløp må helsetjenestene være utrustet med utstyr, personell og andre virkemidler som gjør at dette skal kunne gjennomføres. En meget viktig del av dagens utstyr i spesialisthelsetjenesten er ikke godt nok verken for dagens eller morgendagens helsetjenester – forventningene som pasientene har kan ikke løses godt nok – det må endring til.

Anskaffelse i Helseplattformen er et meget nødvendig virkemiddel for å utvikle pasientenes helsetjenester i Helse Midt-Norge for dagens og morgendagens muligheter for endring og forbedring. Vi som pasienter forventer helhet og kvalitet og er meget tilfreds med at kommuner, fastleger og andre aktuelle partnere skal kunne delta med de løsninger Helseplattformen inneholder.

Det er krevende å få innholdet i Helseplattformen på plass, men det er meget nødvendig. For å oppnå forbedring er det naturlig og forståelig at det vil være en forbigående innkjøringsfase med litt plunder og heft for både tjenesteyter og tjenestemottaker – det må kunne aksepteres.

Men – skal innbyggere med behov for «sammenhengende» helsetjenester få rett og likeverdig behandling på rett sted til rett tid må kommuner, fastleger, avtalespesialister og private tilbydere delta i dette opplegget som har overskriften «Helseplattformen – pasientens helsetjeneste».

Snorre Ness Leder i Regionalt brukerforum

Leder

Lagspill og banehalvdeler Det er seks år siden et samlet Storting sluttet opp om visjonen «Én innbygger – én journal». Stortingsmeldingen med dette navnet ga utgangspunkt for et arbeid som har pågått i Helse Midt-Norge siden. Nå har vi tegnet avtale med leverandøren Epic om en felles journalløsning for hele helsetjenesten i vår region. Det er en viktig milepæl og samtidig et startskudd.

Vi har samarbeidet tett med kommuner, fastleger og sykehus om kravspesifikasjonen for Helseplattformen. Det skal vi fortsette med, for i dette lagspillet er det ikke hvilken banehalvdel du hører hjemme på som er avgjørende. Vi som arbeider i helsetjenesten skal være på lag med deg som er pasient. Denne utgaven av magasinet HELSE handler nettopp dette. God lesing!

For det er nå byggearbeidet starter. Vi trenger lagspillet mellom teknologer og helsepersonell for å sette opp systemet slik at det blir tjenlig for vår norske helsehverdag. Samspillet som utøves daglig mellom fastlege, sykehus og pasient vil bli understøttet av et felles system som skal fjerne det som oppleves som plunder og heft.

De siste årene har bedre organisering av behandlingsforløp (eller pakkeforløp) bidratt til å gi økt forutsigbarhet og kvalitet for pasienten.

Helseplattformen gir oss et verktøy for å gjøre dette enda bedre framover.

Nå vil prøvesvar, medisinlister og dokumentasjon med mer følge den enkelte pasient og være tilgjengelig i sanntid for alle som skal ha tilgang.

Det vil være et kvalitetsløft for helsetjenesten.

Stig Arild Slørdahl Adm.dir. – Helse Midt-Norge RHF

3

Magasinet Helse 1–2019

Alle spiller sammen for Iqras helse

Iqra er på grunn av en medfødt sykdom avhengig av pustehjelp. Oppfølgingen krever et velsmurt samarbeid mellom kommune og sykehus, og med nye verktøy skal dette bli enda bedre. For både ansatte, pasienter og pårørende. Her får Iqra pleie av Marit Ludvigsen og Hege Johanne Pedersen.

4

Helse Midt-Norge

Når Iqra (7) legger seg i senga si hjemme på Fossegrenda har hun alltid en sykepleier hos seg hele natten. Det krever et tett og velsmurt samarbeid mellom kommunen, sykehuset og hjemmet.

Trondheim kommune og Avdeling Barn intensiv på St. Olavs hospital har lenge samarbeidet godt om barna som trenger tett medisinsk oppfølging i hjemmet. Men begge parter er skjønt enige om at det de får til er på tross av, og ikke på grunn av, dagens journalsystem. Det håper de Helseplattformen vil endre på.

Mangler gode verktøy – I dag har vi mange utfordringer med ulike elektroniske og papirbaserte systemer der sykehus, kommune og fastlege har hver sine systemer. De gir oss svært liten støtte til samhandling, forteller Marit Ludvigsen som har vært barnesykepleier på barneintensiven på St. Olavs hospital siden 2006.

Sammen med sin avdelingsleder, Randi Salvesen, og avdelingsleder for Helseteamet for barn og unge i Trondheim kommune, Brita Strand, beskriver hun hvordan dagens situasjon kommer til kort når det gjelder samhandling mellom sykehus og kommune.

– I dag har vi et godt samarbeid mellom oss, men det er på tross av systemet. For vi har verken et dokumentasjonsverktøy eller journalsystem som støtter denne prosessen, forteller Ludvigsen.

Barnesykepleier på barneintensiven på St. Olavs hospital Marit Ludvigsen, avdelingsleder Randi Salvesen og avdelingsleder for Helseteamet for barn og unge i Trondheim kommune, Brita Strand.

En av dem er Iqra (7) som på grunn av en medfødt sykdom har vært avhengig av pustestøtte siden hun ble født. De første to årene av livet sitt tilbragte hun derfor på St. Olavs hospital, men siden har hun heldigvis stort sett kunnet bo hjemme.

– Vi er veldig fornøyde med den hjelpen vi har fått og hvordan det blir lagt til rette for oss. For Iqra er det veldig fint å kunne bo hjemme med oss og søsknene sine. Det gjør hele familielivet bedre for alle sammen, forteller pappa Mahad Ali Hassan.

Prisgitt sykehuset og helseteamet

Utrygg informasjonsflyt Mange manuelle overføringer av informasjon mellom systemene utgjør en risiko for at viktige opplysninger forsvinner eller blir oversett.

– I dag må våre sykepleiere inn i flere elektroniske systemer og i tillegg se over flere papirskjema for å få oversikt over en pasient. Og vi vet at de har mange av de samme utfordringene hos helseteamet i kommunen også, sier Ludvigsen og får støtte av Strand i kommunens helseteam for barn og unge: – For vår del er vi avhengig av å få oppdatert og riktig informasjon for å gjøre en god og sikker jobb. Vi snakker selvsagt sammen, men det kan skje mye på kveld og helg, og da er vi prisgitt at foreldrene oppdaterer oss, sier Strand, og legger til:

Han forteller at det var litt uvant i starten å ha sykepleiere inne i hjemmet hver natt, men at de raskt ble vant til ordningen.

– De er profesjonelle og hyggelige og Iqra liker dem alle sammen, så det går veldig bra. Iqra er en glad jente som setter pris på å bo hjemme og å gå på skole. Det hadde vi ikke klart uten sykehuset og helseteamet i kommunen, understreker Hassan.

– På sykehuset er det helsepersonellet som er på hjemmebane og pasienten er «på besøk», men for oss i kommunen som jobber i private hjem er det motsatt. Mange av disse familiene har kommunale sykepleiere inne i huset sitt store deler av døgnet og da er det avgjørende at samarbeidet flyter godt, understreker Brita Strand.

Helseplattformen må tilpasses barn

– Men vi kan ikke ta en muntlig medisinforordning fra foreldrene for eksempel, det må vi ha dokumentert fra lege. I slike tilfeller ville det hjulpet oss veldig med en oppdatering i en felles journal slik Helseplattformen legger opp til.

Kontinuerlig natteovervåkning Spesielt utsatt er pasientgruppen som er avhengig av pustestøtte i hjemmet i form av hjemmerespirator eller langtids mekanisk ventilasjon.

I Trondheim er det til enhver tid omlag ti barn som trenger kontinuerlig natteovervåkning av helsepersonell i hjemmet.

Og det er der Helseplattformen vil gi dem bedre verktøy til å kunne kommunisere i sanntid og sikre at alle har samme informasjon uavhengig av om du er sykepleier på sykehus eller i kommunen, fastlege eller forelder.

Og kanskje viktigst av alt, et verktøy som er tilpasset pasientene det gjelder, nemlig barn. Det har avdelingsleder ved barneintensiven, Randi Salvesen, savnet siden hun startet her i 2006.

– Da vi innførte elektronisk intensivjournal i 2013 var den i hovedsak tilpasset voksne, og vi møtte ingen forståelse for at den ikke passet for barn.

Det kan også være årsaken til at noen nå er skeptiske til Helseplattformen, sier Salvesen.

5

Magasinet Helse 1–2019

Erfaringene de gjorde seg den gangen samt oppstarten av Helseplattformen, ble bakgrunnen for en mastergrad i helseinformatikk som barnesykepleier Marit Ludvigsen fullførte i 2017.

– Mitt engasjement handler om å sikre at slike systemer må fungere trygt for barn, for de er ikke små voksne. Vi må sørge for at valgene vi setter opp når det for eksempel gjelder forordning av legemidler eller dokumentasjon av vekst og utvikling, er tilpasset barn. Vi har opplevd at vi ikke kunne skrive inn vekt i kilo med mer enn én desimal, og det fungerer dårlig om vi skal registrere vektendring hos små babyer, forklarer Ludvigsen, som er utlånt til Helseplattformen deler av tiden for å bidra med innspill til den endelige løsningen som kommer.

– Det er mange som har gjort lignende erfaringer i andre land når det gjelder barn, og heldigvis kan vi ta med oss disse inn i arbeidet vårt. I tillegg til at jeg selvsagt vil ta med våre egne erfaringer og behov inn i Helseplattformen for å sikre at barnas perspektiv blir ivaretatt, understreker Ludvigsen.

Slutter ikke å snakke sammen Avdelingsleder Randi Salvesen er veldig glad for å ha en av sine ansatte så tett på prosessene når det skal anskaffes et så omfattende dokumentasjonsverktøy og journalsystem.

– Det gjør det enda lettere å ta imot og å være mer nysgjerrig på det som kommer. Jeg føler meg veldig trygg på at barn kommer til å bli godt ivaretatt i det nye systemet, sier Salvesen.

– For sykepleierne våre som er på nattevakt hjemme hos en pasient vil det i alle fall bli fantastisk å bli oppdatert i sanntid fordi alle har tilgang til korrekt og oppdatert informasjon samtidig, sier Brita Strand i kommunens helseteam for barn og unge, og legger til: – Men selv om vi får Helseplattformen, og den fungerer godt, så skal vi ikke slutte å snakke sammen. Det går i alle fall ikke an når vi jobber med barn.

De to første årene av sitt liv bodde Iqra på St. Olavs hospital. Hun er fremdeles jevnlig innom for oppfølging.

Her sammen med barnelege ved St. Olavs hospital Janicke Marita Syltern, helsesykepleier Hege Johanne Pedersen og sykepleier Marte Anzjøn.

6

Helse Midt-Norge

– Vil du at noe skal endres må du også bidra selv – Jeg var ganske skeptisk. Norge har ingen god tradisjon for å klare å gjennomføre store IT-prosjekter, og i tillegg fikk jeg inntrykk av at det skulle egenutvikles. Men så ble jeg utskremt til en workshop og etterpå så jeg at de innspillene vi kom med faktisk ble tatt til etterretning. Da skjønte jeg at vi ble tatt på alvor, sier Krogh.

Nærhet til arbeidshverdagen For mange av innspillene han og kollegene kom med i workshopene de deltok i, fant han igjen i kravspesifikasjonen.

Barnelege Kurt Østhuus Krogh.

Først var han skeptisk, så ble han nysgjerrig. Så bestemte overlege Kurt Krogh seg for å bli med og lage det arbeidsverktøyet han selv lenge har etterlyst.

– Jeg har vært veldig opptatt av å ha verktøy som fungerer, og jeg har mast mye på dem som har ansvaret for IT-løsningene opp gjennom årene, innrømmer Kurt Østhuus Krogh. Ønsker å påvirke Han har vært overlege ved barneklinikken ved St. Olavs hospital i Trondheim siden 2003, men det siste året har han vært frikjøpt deler av tiden for å jobbe med Helseplattformen. Nå går han «all in» og skal jobbe 100 % med innføringsfasen av prosjektet.

– Vi leger er veldig flinke til å si fra om det som ikke fungerer, men også flinke til å forvente at noen fikser det for oss, men den eneste måten å få endret noe er å være med å påvirke selv.

Selv om han nå jobber med å få med andre med i troen på det nye systemet, innrømmer han at han selv ikke akkurat hoppet av glede første gangen han hørte om Helseplattformen.

– Det er tydelig at de jobbet godt for å få inn innspill fra fagpersonell og administrasjon, og det er utrolig viktig. Det er også en av grunnene til at jeg til nå har beholdt en del av stillingen på klinikken, slik at jeg ikke mister nærheten til arbeidshverdagen og de behovene som faktisk er der.

Det at han faktisk skjønner hvor skoen trykker er viktig når Krogh som en del av den nye jobben skal motivere, rekruttere og informere kolleger om Helseplattformen. Enn så lenge føler han at han har troverdighet, ikke bare som kliniker, men også som en som selv har vært kritisk og kravstor til dagens systemer i lang tid.

Nøkkelen er engasjement – Vi bruker mye tid på å være ute og informere om den nye løsningen, for å få folk med.

Hvis folk involverer seg, så lykkes vi. Det er helt avgjørende, sier Krogh som innrømmer at han selv også har hodet litt på blokka her.

– Jeg føler litt på det. Det enkleste hadde vært å gå tilbake til klinikken og vente på det nye systemet, for så å klage på det som ikke ble bra nok.

Det er et komplekst prosjekt og mye kan gå galt. Men det er snakk om noe som vil prege arbeidsdagen vår de neste 20 årene og da kan vi ikke bare sette oss tilbake. Nøkkelen til å lykkes er å få med engasjerte personer fra helsetjenesten som kan være med og bestemme hvordan vi kan ta i bruk løsningen, sier han.

7

Magasinet Helse 1–2019

En felles løsning med pasientens journal i sentrum Pü de neste sidene treffer du noen av fagfolkene fra hele helsetjenesten i Midt-Norge som bygger Helseplattformen.

8

Spesialisthelsetjenesten

Kommunale helsetjenester

Fastlege

Pleie og omsorg

Helse Midt-Norge

Hvilke forventninger har du til Helseplattformen?

At vi sitter igjen med en plattform som understøtter våre arbeidsprosesser, ikke motsatt slik vi ofte ser i dag.

Tori H. Almaas Ergoterapeut Trondheim kommune, innføringsleder Jeg forventer at alle de vedtatte effektmålene nås, og har spesielt høye forventninger til at vi skal få bedre styringsinformasjon som grunnlag for kvalitets- og forbedringsarbeid.

Sveinung Aune Seniorrådgiver Helseplattformen AS

At den blir et stort positivt fremskritt for både ansatte i helsetjenesten og brukerne av helsetjenesten.

Willy Eidissen Partner i EY, assisterende prosjektdirektør Forventning om at vi klarer å nå de definerte effektmålene for Helseplattformen og med det skape en bedre helsetjeneste for innbyggerne i Midt-Norge.

Marie Fuglesang Delprosjektleder i Helseplattformen

Forventer et intuitivt verktøy tilpasset brukerens behov.

Karoline Grøv Konsulent

Bedre samarbeid mellom helsetjenestene som igjen fører til bedre tjenester for brukere/pasienter.

Helseplattformen blir en arena der vi jobber sammen for å bygge framtidens journal.

Heidi Hembre Berg Sykepleier, fagleder, avdelingsleder og prosjektleder pasientforløp

Hilmar A. Hagen Lokal innføringsleder i Helse Nord-Trøndelag

Fagpersonell vil sette utrolig stor pris på oppdatert informasjon om deres pasient i sanntid.

Enkel tilgang til informasjon om pasient for alle aktører.

Lene Brekken Førstesekretær i Trondheim kommune

Soudabeh Khodambashi Virksomhetsarkitekt

Forventer en enklere hverdag, bedre oversikt og god informasjonsflyt.

Jeg forventer at Helseplattformen blir et kjempeløft for bedret pasientsikkerhet, og vil bidra til bedre kvalitet på helsetjenestene.

Mona Daldorff Legesekretær/Administrasjon – ledelse

Jeg forventer at Helseplattformen vil legge til rette for en bedre og tettere samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenestene.

Morten Dalsvåg Arkitekt, Spesialergoterapeut

Marianne Mohrsen Sykepleier

At Helseplattformen blir et brukervennlig, helthetlig og fremtidsrettet pasientjournalsystem.

Monica Ramberg IT-konsulent

Møt oss på www.helseplattformen.no

9

Magasinet Helse 1–2019

Hvilke forventninger har du til Helseplattformen?

Jeg forventer at når Helseplattformen er på plass så skal pasienten kunne føle at samhandlingen er på topp.

May­Liss Rognskog Sykepleier

Tung involvering fra linjeorganisasjoner både hva gjelder helsepersonell og ledelse, samt en effektiv og forankret beslutningsstruktur som sikrer at riktige beslutninger tas til riktig tid.

Kamilla Krohg Aune Konsulent/Siviløkonom

Bedre helhetlig tjeneste til brukerne.

Fag og Teknologi sammen i harmoni.

Laila Tuset Fysioterapeut

Øystein Bjarkøy DWH-Developer

Forventer at prosjektet blir spennende, artig, utfordrende og til tider krevende.

Fagmiljøene må engasjere i oppsett og tilpasning av Helseplattformen, slik at det kan bli et verktøy som støtter arbeidsprosessene i en klinisk hverdag.

Kari Ulseth Prosjektleder i Helseplattformen

10

Hva tror du blir det viktigste for å lykkes med innføringen av Helseplattformen?

Lisbeth Valentiner Dahlhaug Spesialsykepleier/arkitekt

At det skal bli et bra arbeidsverktøy for fagfolk, og at pasienten blir mer involvert i sin egen helse og behandling.

At ein lyttar til dei ulike faggruppene om kva som er viktig i eit fagprogram for dei.

Hege Vasskog Sykepleier

Gry Dragsund­Vike Sjukepleiar, seksjonsleiar

Jeg forventer at Helseplattformen vil gi helsepersonell i Midt-Norge et godt arbeidsverktøy til beste for innbyggerne i regionen.

Vi må ta inn over oss at dette er det største organisasjonsutviklingsog kulturendringsprosjektet nord for Dovre noensinne!

Liv Johanne Wekre Farmasøyt

Tor Erling Evjen Enhetsleder i helse og velferd

At pasientene får en opplevelse av at helsepersonell deler informasjon (og slipper å gjenta samme informasjon flere ganger).

Kommunikasjon ut til dataeiere og ikke minst involvering med brukermiljøene som skal ta imot systemet.

Rannveig Woll IT-ingeniør

Arnstein Mikal Fuglstad Senior IT-Konsulent

Helse Midt-Norge

At det ikke favnes for bredt, og at man har gode endringsagenter. Dvs. god opplæring av nøkkelpersoner.

At ikke alt for mange ledelsestrinn har lyst til å sette sitt personlige stempel på løsningen.

Olav Grønli IKT-leder

Kurt Østhuus Krogh Overlege St. Olavs hospital

Bred involvering av ALLE fagmiljøer.

Informasjon og inkludering med utgangspunkt i «what’s in it for me».

Kenth Hallbäck Fagsjef helse og velferd

Trude Strand Kvernvik Prosjektleder, sykepleier og legesekretær

Få et engasjement blandt våre helsearbeidere som skal ta i bruk løsningen!

Vi er avhengige av å jobbe godt i egen organisasjon for å lykkes med innføring av Helseplattformen.

Ellen Annette Hegstad Prosjektleder i Helseplattformen

Mona Landsverk Kommunalsjef

At fagfolk som skal serve journaler har superbrukere å spørre om systemet «klikker», og det bør det ikkje gjere.

Vi må ha engasjerte medarbeidere, rikelig med fagkompetanse, og ikke minst må IT og medisinfaget snakke godt sammen.

Eli Kristin Johansen Fagleder helsestasjon og skolehelsetjenesten

Engasjert involvering av dyktige fagfolk fra ulike yrkesgrupper for et godt oppsett og innføring av journalsystemet.

Trond Jacobsen Lokal innføringsprosjektleder St. Olav

God opplæring av alle ansatte, slik at ansatte føler et eierforhold til helseplattformen.

Solveig Kleven Sykepleier, Enhetsleder Forvaltningskontor At sluttbrukerne, altså helsepersonell, er involvert og engasjerte i oppsettet av løsningen og er aktive brukere med innspill til endring og forbedring etter innføringen.

Nina Kongshaug Overlege St. Olavs hospital

Kim Arne Lindstrøm Arkitekt

Helsepersonell må få eierskap til løsningen.

Tone M. Selnes Lorentzen Tjenesteansvarlig for Journalsystemer i Hemit.

God kommunikasjon mellom leverandør og brukerne av systemet, samt tilpasninger til norske forhold.

Eivind Gussiås Løkseth Systemutvikler

Skape eierskap og engasjement for prosjektet og løsningen hos alle aktører.

Anne­Lise Sagen Major Lokal innføringsprosjektleder Helse Møre og Romsdal

Møt oss på www.helseplattformen.no

11

Magasinet Helse 1–2019

En praktisk visjonær Hun har loset første fase av Helseplattformen trygt i havn, men da kontrakten ble signert og feiret 20. mars var direktør Torbjørg Vanvik forlengst igang med å planlegge innføringsprosjektet.

åpenbart ikke ble understøttet av dagens IT-løsninger, forteller hun. Etter å ha brukt litt tid på å bli bedre kjent med helsevesenet, begynte hun raskt å se mulighetene for endring og forbedring.

«Hvorfor har de ikke arbeidsverktøy som henger sammen med resten av helsetjenesten og som enklere gir tilgang til nødvendig informasjon «her og nå»?

– Det sporet har jeg en tendens til å komme inn på uansett hvilken bransje jeg jobber i, og det er noe jeg er genuint opptatt av å jobbe med.

Digital nysgjerrighet

12

Det var et av spørsmålene Torbjørg Vanvik (58) satt igjen med etter å ha hospitert på St. Olavs hospital i 2011. Økonomen fra Vanvikan var nyansatt direktør for eierstyring i Helse Midt-Norge og kom fra ti år i bank- og forsikringsbransjen. Møtet med innsida av helsevesenet overrasket henne.

I tillegg har Vanvik en digital nysgjerrighet som kanskje var medvirkende årsak til at hun som en av to ansatte i SINTEF fikk en PC for å teste digitale verktøy midt på 80-tallet. Følelsen da hun oppdaget at hun kunne få unna fem dagers jobb på én dag sitter fortsatt i.

– Jeg er heldig og hadde ikke hatt så mye med systemet å gjøre som pasient. Jeg trodde, som så mange andre, at fastlege, sykehus og andre deler av helsevesenet hang sammen. Det gjorde det ikke. Jeg opplevde at det ambisjonsnivået Helse Midt-Norge hadde for utvikling av helsetjenesten

– Jeg husker at jeg trykte F9, hentet en kopp kaffe og da jeg kom tilbake sto maskina fortsatt og regnet. Likevel syntes jeg at det var et fantastisk fremskritt, og jeg tenkte, jøss, dette kommer til å bety en revolusjon.

Helse Midt-Norge

Det viktigste er at vi skal ha en likeverdig helsetjeneste uavhengig av hvilke ressurser du som menneske stiller med.

Og det fikk hun rett i. I løpet av den perioden hun jobbet i bank- og forsikringsbransjen var det nærmest en digital revolusjon hvor mange tjenester ble flyttet over på kunden. Kunden ble en langt mer deltakende og aktiv part i kundeforholdet.

– Det er forskjell på å være i en kunde- kontra en pasientsituasjon, men som menneske ønsker du å være delaktig og behandles som likeverdig.

Helsetjenesten er nå på full fart i samme retning når det gjelder å myndiggjøre pasienten.

Torbjørg Vanvik (58) Prosjektdirektør for Helseplattformen Gift, to voksne barn Leder arbeidet med å innføre en ny felles journalløsning for fastleger, sykehus og helsearbeidere i kommunene – Helseplattformen. Den skal være klar i 2021 og vil involvere 720 000 innbyggere i 84 kommuner, 7 sykehus og over 40 000 helsearbeidere i Midt-Norge.

flytter beslutningene om arbeidsverktøyet mye nærmere helsearbeideren og klinikeren selv.

Og en mer tilbaketrukket rolle passer henne kanskje bra. Selv om hun beskrives som en tydelig sjef som er flink til å se sine ansatte, er hun slett ikke så glad i oppmerksomhet rundt sin egen person.

– Jeg vipper nok på grensa til introvert, ler Vanvik før hun sammenligner sin egen rolle med en gartner som fjerner ugresset for å la hovedpersonene i hagen blomstre.

Krevende aktørbilde I 2012 kom stortingsmeldingen «Én innbygger én journal». Helse Midt-Norge ble pekt på som en egnet region for å teste ut det nasjonale målbildet om at hver innbygger skal kunne forholde seg til en enkelt journal. Det gjorde det enklere for styret i Helse Midt-Norge å ta avgjørelsen om å sette i gang arbeidet med det vi nå kjenner som Helseplattformen.

– Jeg liker veldig godt å se medarbeidere lykkes, spesielt med å få til ting sammen. Jeg er også fornøyd med at vi har fått opp et godt og kompetent team som greier å tilrettelegge for det faktiske innholdet i jobben – og for at folk kan nå målene sine, sier hun.

– Vi gikk mange runder på hvor omfattende løsningen skulle være, men vi var klare på at den skulle ha et pasientfokus, og da måtte vi tenke samarbeid på tvers av institusjonene. Det er nok også det som har vært mest utfordrende så langt. Å få så mange forskjellige aktører innen helse til å jobbe sammen mot felles mål, med ulike oppdrag og ulik arbeidskultur, har krevd mye tid og kapasitet.

– Hva er visjonen din for Helseplattformen?

I mars signerte Helseplattformen kontrakten med Epic Systems Corporation om levering av en felles løsning for pasientjournal til hele helsetjenesten i Midt-Norge. Med det var anskaffelsesprosjektet vel i havn, men det har ikke vært brukt mye tid på å dvele ved det. Prosjektet har for lengst gått over i fase to, nå skal innføringen planlegges og gjennomføres.

Kun en fasilitator – Jeg er ikke en sånn sjef som ser meg mye tilbake, sier Vanvik. Når jeg ser at vi kommer til å nå målet, så er jeg allerede på vei til neste, smiler hun.

Og nå er neste mål å komme i havn med innføringsprosjektet. Og i den fasen er hun tydelig på at det er fagfolkene sin tur til å skinne.

– Nå skal vi bygge opp en helhetlig løsning som henger godt sammen, en god grunnmur. Men det er viktig å understreke at vi i prosjektet er en fasilitator.

Nå skal vi trekke oss mer tilbake og fagfolkene skal inn og bestemme hvordan løsningen skal settes opp. Det er selve grunntanken til Epic, at vi

Likeverdig helsetjeneste

– Det viktigste er at vi skal ha en likeverdig helsetjeneste uavhengig av hvilke ressurser du som menneske stiller med. Det høres kanskje litt svulstig ut, men for meg så handler det om at folk som er på sykehus, kanskje i en fortvilet situasjon, skal slippe å måtte være sitt eget arkiv og selv holde orden på all informasjon. Det kan gå hardest utover dem som i utgangspunktet ikke er så vant til å hevde sin rett, og det er ikke ok, sier Vanvik, og legger til: – Det er den ene delen av visjonen. Den andre er at kjempedyktige helsearbeidere av alle slag skal ha verktøy som understøtter arbeidet deres.

Og nå rykker enda flere av disse kjempedyktige helsearbeiderne inn i Helseplattformen for å sørge for akkurat det. Organisasjonen går fra omlag 70 til rundt 300 ansatte, og for å kunne huse alle flytter de snart fra Ranheimsveien til Piren. At fallhøyden er stor, og at noen vil bruke de mulighetene de finner for å kritisere innføringen av Helseplattformen, er hun ikke spesielt bekymret for.

– Så lenge vi har sørget for å ha nødvendig kompetanse i prosjektet, at fagfolk av alle slag har tatt beslutningen om hvordan denne løsningen skal bli og vi setter av nok tid til testing og opplæring så vet jeg at vi har gjort vårt beste. Da er jeg rolig på den normale støyen som alltid vil komme ved innføringen av en stor IT-løsning, smiler hun.

13

Magasinet Helse 1–2019

Slik bygges innføringsprosjektet opp Det nye aksjeselskapet Helseplattformen AS har ansvaret for å gjennomføre innføringsprosjektet for Epics journalløsning i sykehus og kommuner fra høsten 2021. Nå bemannes både selskapet og prosjektet.

opp og tilpasse den, og de som styrer. I noen tilfeller vil også brukerutvalg og andre representanter for pasientorganisasjoner tas med på råd.

All erfaring tilsier at store IT-innføringer er svært krevende, uansett hvor god programvaren er. Mange mennesker skal lære å håndtere nytt verktøy, mange integrasjoner skal på plass, og i Helseplattformens tilfelle er det også ulike kulturer som skal samhandle mer enn før. Derfor legges det stor vekt på å bygge opp et godt innføringsprosjekt.

Sentrale i arbeidet med å sette opp løsningen er fageksperter og løsningsbyggere (applikasjonsanalytikere).

Fagekspertene er representanter fra hvert sitt område og skal sørge for det helsefaglige innholdet som skal bygges inn. Løsningsbyggere skal legge inn arbeidsprosesser og innhold i løsningen.

Nå er kontrakt skrevet med leverandøren Epic, og detaljene planlegges i samarbeid med dem. Men helt siden anskaffelsen ble påbegynt har det vært et mål å komme tidlig i gang med forberedelsene til innføring.

Det som skal bygges er en felles løsning. Derfor skal fagressurser fra hele regionen delta i arbeidet, og det stilles store krav til mulighet for digitale møterom for å begrense pendling der det er mulig.

Noe av innholdet i Epics innføringsmetode bør justeres for å fungere optimalt i møtet med norsk helsetjeneste. Noen tilpasninger og tillegg kommer fra prosjektets side, der man blant annet har ønsket å styrke enkelte roller og legge til mer tid på enkelte prosesser.

Kommunene har gjort et omfattende arbeid med å bygge opp en felles struktur de ikke hadde fra før. Når over 80 kommuner skal ha samme løsning må representasjonen være god. Konsensusgrupper settes sammen av helsepersonell fra kommune. Fra disse gruppene skal det rekrutteres fageksperter.

Epic kommer med sitt «foundation system», som er plattformen med alt det grunnleggende innholdet i journalløsningen. På den skal det bygges et stort antall applikasjoner og integrasjoner. Med applikasjoner menes for eksempel programvaren som skal støtte arbeidsprosessene på en sengepost, i et kreftforløp, på en fireårskontroll av barn eller en utredning av migrene.

Med integrasjoner menes hvordan systemet henger sammen med andre systemer, for eksempel for utskriving av medisiner, rapportering til nasjonale registre og så videre. Hvordan dette skal settes opp må de som skal bruke verktøyet være med og avgjøre.

Bestemme sammen Hvordan skal helsepersonell fra helt ulike områder – fra helsestasjon og sykehjem i en liten kommune til høyt spesialiserte avdelinger ved et universitetssykehus og alt imellom – samarbeide og bli enige om oppsettet av én felles løsning?

En ny beslutningsstruktur er etablert på tvers av sykehus og kommuner for å håndtere avgjørelsene som skal tas om oppsettet underveis. Her inngår representanter for de som skal bruke løsningen, de som skal bygge den

14

Med innføringen kommer også en rekke nye oppgaver og roller.

Fagekspertene skal rapportere til et kommunalt beslutningsteam av enhets- og avdelingsledere. Avgjørelser som ikke kan tas her, løftes opp til en felles beslutningsgruppe der både Trondheim kommune, opsjonskommunene, fastleger og IKT-ressurser er representert sammen med spesialisthelsetjenesten. Slik skal avgjørelsene tas om hvordan den felles løsningen skal være.

Bygge, teste, trene I løpet av prosjektperioden skal systemet og de mange spesialistmodulene og applikasjonene settes opp og konfigureres. Applikasjons-analytikerne står for byggingen, og må ha tilgang til helsefaglig innhold styrt av fagekspertene.

Når en modul eller applikasjon er bygget, skal den testes og godkjennes før den kan markeres som ferdig.

I kontrakten med Epic er det grundig beskrevet hva som skal til for at noe er ferdig godkjent. Det er også stilt krav til nivået på opplæring i bruk av løsningen. Instruktører skal læres opp og godkjennes av Epic før de kan undervise andre.

Helse Midt-Norge

Sveinung Aune

Prosjektleder Rapportering i Helseplattformen

Ellen Annette Hegstad

Prosjektleder Applikasjoner i Helseplattformen

Når løsningen tas i bruk ved St.Olavs hospital, i Trondheim kommune og ved to fastlegekontor høsten 2021, er den også ferdig til bruk ved de andre helseforetakene og kommunene. Men det er lagt inn tid til justeringer.

Etter utrulling ved store IT-prosjekter er det vanlig at feil oppdages og må rettes. Opplæringsressursene skal kanaliseres videre til neste foretak, og individuelle tilpasninger skal gjøres. Så kommer utrulling i Helse Nord-Trøndelag og Helse Møre og Romsdal med omliggende kommuner.

Lærdom fra andre prosjekter Erfaringer fra innføringen i Danmark, der to helseregioner har samme leverandør og har støtt på en del problemer, har fått Helseplattformen til å ta en del forholdsregler, blant annet: •

Nøkkelpersoner fra anskaffelsesprosjektet er rekruttert inn i innføringsprosjektet. Disse har både arbeidet med krav til løsningen og gransket og evaluert Epics tilbud gjennom to år og har god kunnskap om løsningen.

•

Det er satt av 11 ½ måned lengre tid til innføring enn det som har vært vanlig hos andre av Epics kunder.

•

I arbeidet med kontrakten er det gjort grundig arbeid med å definere hva som anses som ferdig testet og klart til å settes i produksjon.

•

Det er satt av flere ressurspersoner enn det som er praksis i lignende prosjekter, blant annet innenfor informasjonsforvaltning, altså hvordan det medisinske faginnholdet skal legges inn og forvaltes videre.

Pasientsikkerhet og brukertilfredshet spilte en viktig rolle under vår dialog med Midt-Norge, sier Epics kommunikasjonssjef Meghan Roh. – Nå skal vi arbeide tett sammen med helsepersonell i Helse Midt-Norge og kommunene de neste to årene for å bygge, teste, trene og forberede organisasjonene før vi tar systemet i bruk.

Øyvind Høyland

Prosjektleder Applikasjonsstøtte i Helseplattformen

Hilde Grimnes Olsen

Prosjektleder Informasjonsforvaltning i Helseplattformen

Kari Ulseth Hvis du skanner disse kodene kan du lese mer om hvordan Epic scorer i internasjonale klassifiseringer sammenlignet med andre leverandører.

Prosjektleder Utvikling og kravoppfølging i Helseplattformen

15

Magasinet Helse 1–2019

Bli kjent med

Epic Systems Corporation Ærverdige King’s Cross jernbanestasjon i London. Sentral i Harry Potter-filmene – er gjenskapt som en av bygningene på Epics campus.

Han var barnelege og hun var dataspesialist. I 1979 startet ekteparet Judy og Gordon Faulkner programvare­selskapet for å «hjelpe folk å bli friske, hjelpe folk å holde seg friske og å hjelpe fremtidige generasjoner til bedre helse».

I dag har selskapet ca 9800 medarbeidere. Epic Systems Corporation leverer teknologien bak pasientjournaler og pasientadministrasjon til store og små aktører innen helsetjeneste verden over. Flere ledende sykehus, helse- og utdanningsinstitusjoner i USA bruker teknologien, og den er i bruk eller under innføring i blant annet Nederland, Australia, Storbritannia, Danmark og Finland. Nå vil Epic også bli en del av helsetjenesten i Midt-Norge gjennom kontrakten som er inngått om levering av én felles pasientjournal for hele regionen.

og behandlingen pasienten mottar i alle møter med helsepersonell.

Foundation utvikles stadig, basert på nye retningslinjer internasjonalt og «beste praksis»-erfaringer fra fagområdene.

Moduler for spesialiserte fagområder har en felles database, og er dermed en integrert del av helheten. Med fagområder menes for eksempel akuttmedisin, anestesi, revmatologi, nevrologi, kreftmedisin, hudsykdommer øre-nese-hals og så videre.

Epics mantra er at teknologien alltid skal sette pasienten i sentrum.

Målet er mindre tidsbruk til å dokumentere behandling og lete etter dokumentasjon om behandling, og mer tid til faktisk å utføre behandlingen.

At alle opplysninger om pasientens helse er samlet i ett system, skal redusere risikoen for feilbehandling og gi helsepersonell mulighet til å se hele pasienten og forstå hele sykdomsbildet.

En helhetlig løsning Veksten i det utviklingsdrevne selskapet har vært organisk og foregått uten oppkjøp av andre bedrifter og programvare helt siden starten da Judy Faulkner utviklet prototypen. Systemet og programvaren består av en «foundation» – Epics standard-plattform – som er bygget rundt pasienten

16

Judy Faulkner. Hun grunnla dataselskapet Epic sammen med mannen Gordon, som er barnelege, i 1979. Hun leder fortsatt et av verdens største teknologiselskap, 75 år gammel.

Helse Midt-Norge

I tillegg brukes spesialiserte arbeidsflater i løsningen som er tilpasset brukergrupper som hjemmesykepleie, poliklinikk, sykepleier på sengepost osv. Applikasjoner for pasientadministrasjon, styring av sengeposter, timebestilling og kommunal saksbehandling sørger for kommunikasjon mellom de ulike områdene.

«Cogito» er analyse- og rapporteringsmodulen som skal gi rapporter som f.eks viser ventetider, ledig kapasitet og andre indikatorer som helsetjenesten er pålagt å rapportere på. I tillegg gjøres uttrekk og gjenbruk av data til læring og forskning enklere. Epic-løsningen inneholder også applikasjoner som gjør løsningen tilgjengelig på bærbare enheter som smarttelefoner.

Alle ulike behandlingsforløp en pasient får utført, dokumenteres fortsatt på samme sted, i én journal. Legene kan legge inn diagnoser og bestillinger, og sykepleierne kan dokumentere prøvesvar og pleietiltak, i én og samme løsning. Arbeidsflaten og tilgangen er tilpasset den enkeltes tjenstlige behov og rolle i behandlingen.

Hele pasientens medisinske historie finnes i journalen. Med gode regler for hva som skal være synlig og ikke i den daglige arbeidsprosessen, skal arbeidsflaten likevel være ryddig, relevant og lett å finne fram i.

Pasientportalen «MyChart» skal på samme måte gjøre det lett for pasienten å forstå hva som skjer, sende og motta beskjeder, få prøvesvar, be om å få fornyet en resept eller flytte en avtale.

Disse verktøyene inngår i kontrakten som er inngått mellom Helse Midt-Norge og Epic og vil etter språklig og helsefaglig tilpasning tas i bruk i regionen i løpet av de kommende årene. Når og i hvilken grad alle mulighetene tas i bruk, gjenstår å bestemme. Åpner for innovasjon Epics verktøy tar mål av seg til å støtte helsepersonells arbeidsoppgaver, men også å bidra til forbedring av pasientbehandling og helsetilbud gjennom ny teknologi. Flere sykehus og institusjoner som bruker løsningen rapporterer nå redusert dødelighet av sepsis og færre sykehusinfeksjoner, etter å ha tatt i bruk nyutviklede algoritmer – dels utviklet gjennom ny teknologi som maskinlæring. Andre nyvinninger er algoritmer som screener nybakte mødre for tegn til fødselsdepresjon og gir varsler for pasienter med økt selvmordsrisiko. Dette kan du lese mer om på selskapets nettsider.

Epic-brukere kan også tilpasse og videreutvikle løsningen selv. Erfaring og nyvinninger fra kunder blant annet ved ledende sykehus i USA og Storbritannia vil bli bygget inn i foundation-programvaren og dermed bli tilgjengelig for brukere også i Norge. I tillegg åpnes for tredjepartsløninger som kan integreres med systemet, f.eks gjennom den såkalte «App Orchard» (frukthage). Den som har en god idé får dermed muligheten til å nå et enormt marked blant Epics mange kunder rundt i verden.

Visepresident Ellen White i Epic og daværende styreleder Nils Kvernmo i Helseplattformen AS signerer kontrakten.

Brukes i mange land Epic er en av verdens største leverandører av programvare til sykehus og andre helsetjenester. Her er noen av kundene: Johns Hopkins Medicine, Baltimore Mayo Clinic, Minnesota Yale New Haven/Yale Medical Group, Connecticut New York City Health and Hospitals Legacy Health, Portland Standford Health care and University Health Care Alliance Ohio Health Cleveland Clinic, Ohio Kaiser Permanente, flere sykehus i USA og Canada Cedars­Sinai Health System, California The Royal Children’s Hospital, Australia Amsterdam UMC, Nederland Radboudumc universitetssykehus og Ziekenhuis St Jansdal, Nederland London University College Hospitals, London Great Ormond Street Children’s hospital, London Cambridge University Hospitals, England American University of Beirut Medical Center, Libanon Sykehusene i Region Hovedstaden og Region Sjælland, Danmark Peijjas sykehus og omliggende kommuner, Finland Helsinki Universitetssykehus og omliggende kommuner, Finland Vantaa sykehus, Finland • Dubai Health Authority … og mange fler. Les mer på www.epic.com.

• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

17

Magasinet Helse 1–2019

Flytter til Trondheim Brynn Bailey er ansatt som Epics innføringsleder i Midt-Norge.

Med seg på laget får hun innføringsdirektør Katie Larson og rundt 40 IT-medarbeidere fra Epic som skal samarbeide med fagfolkene fra helsetjenesten i Midt-Norge fra august. Innføringslederen skal jobbe tett med prosjektledelsen og er nærmeste leder for programvare-utviklerne.

Hva tenker du om å ta fatt på oppgaven?

The Farm. En del av campus med nesten 1000 kontorplasser som ser ut som en klassisk amerikansk bondegård med låve, uthus og stall.

Europeiske utfordringer På vei inn i det europeiske ehelse-markedet har Epic støtt på en del utfordringer både av kulturell og teknisk art i Storbritannia så vel som Danmark, mens innføringen skal ha gått svært greit i Nederland. Innføring av store endringer på IT-området går sjelden problemfritt, men i Danmark har problemene vært så omfattende at riksrevisjonen har sett på saken.

Konklusjonen var blant annet at forberedelsene ikke hadde vært gode nok i de to danske helseregionene. Den fyldige rapporten er publisert på Helseplattformens nettsider og grundig gjennomgått for læring i det midtnorske prosjektet. Både Epic og Helseplattformen sier at flere grep er tatt både i kontrakt og planlegging for å sikre seg mot lignende hendelser.

Original bedriftskultur Programmererne fra Epic som arbeider med å lage IKT-verktøy for helsetjenesten må sette seg godt inn i kundenes behov gjennom besøk og hospitering. Det første studiebesøket til Trondheim kommune ble gjennomført allerede rett etter påske og flere sykehusbesøk er på trappene.

– Jeg har ikke tall på hvor mange bleke programmerere som har besvimt i operasjonsstuer, sier Epics salgsleder Kate Cubick.

I sin gigantiske campus i Verona utenfor Madison, Wisconsin bygger selskapet sin sterke identitet og bedriftskultur. Hit skal de lokke de beste og mest kreative IT-hodene i konkurranse med aktører som Microsoft og Google. De fantasifulle bygningene, innredet med hvert sitt fargerike tema, er utformet av arkitektene bak Disneyland. De gir uttrykk for sin satsing på bærekraft med et stort anlegg for vannbåren varme og avkjøling, 6000 solcellepanel og seks store vindturbiner. Den store eiendommen inneholder også landbruksareal som dyrkes av lokale bønder.

– Jeg tror det blir utrolig spennende å være en del av dette historiske prosjektet og sammen med ledelse og ansatte bygge en godt integrert, brukervennlig pasientjournal for folk i regionen. Jeg føler meg også heldig som har fått mulighet til å jobbe med et prosjekt utenfor USA, og ser fram til å lære mye sammen med dere, sier Brynn Bailey.

Dere skal installere et amerikansk system. Hvordan vil det kunne tilpasses det norske, og hvordan skal dere jobbe for en smidig overgang?

– Gjennom partnerskap! Epics team har med seg en innføringsmetodikk som har fungert godt i prosjekter rundt om i verden, og vi vil inngå et partnerskap med Helseplattformens team og innholdseksperter i regionen når vi skal designe og konfigurere (sette sammen) systemet for å møte brukernes behov. Vi har allerede startet denne designprosessen.

Utviklere fra Epics hovedkvarter i Verona, (Wisconsin), har begynt å «skygge» og snakke med brukere, og har planer for flere turer før sommerferien. Dette tette samarbeidet skal sikre at vi tilpasser systemet godt, og vi er begeistret for at vi allerede har kommet i gang, sier Brynn, som er utdannet innen organisasjon og prosjektledelse og har erfaring fra flere Epic-prosjekter.

Og nå skal du flytte til Trondheim, hva tror du om det?

– Jeg er veldig spent! Av det jeg har sett, er jeg veldig imponert over hvor pent det er her, at det er så mye som foregår, og hvor vennlige og imøtekommende alle har vært, sier Brynn, og fortsetter; Jeg liker å løpe og gå på tur. Både i Madison og i Cleveland, hvor jeg vokste opp, er det flatt, så jeg gleder meg til å utforske nytt terreng.

Jeg gleder meg også til å utforske mer av byen og ikke minst prøve den berømte sykkelheisen.

Grunnleggeren Judy Faulkner er i dag 75 år og leder fortsatt selskapet mens mannen praktiserer som barnelege. Epic er i dag et av verdens ledende teknologiselskap og knytter sine brukere sammen i «The Epic Community», hvor de deler kunnskap og lærer av hverandre. De leverer i dag pasientjournal til rundt 250 millioner mennesker.

Epics innføringsleder i Midt-Norge Brynn Bailey

18

Helse Midt-Norge

Får innsikt i norsk helsetjeneste Akkurat nå er det egenbetaling av tjenester som er tema. Utviklerne fra Epic stiller spørsmål og noterer flittig. Formidlingen tar utgangspunkt i den store plakaten i rommet som beskriver arbeidsflyten.

Godt orientert fra før – De er veldig godt orientert fra før, og det er helt klart at de skjønner hva vi har behov for, sier Linda Evensen.

Sammen med Janne Kvernland, også delprosjektleder i Helseplattformen, har hun laget programmet for besøket. De står også for mye av undervisningen sammen med saksbehandlere fra Trondheim kommune. I løpet av besøket skal de gjennom hele prosessen, fra vedtak om en tjeneste til tjenesten blir planlagt og utført.

Linda Evensen og Epic-ansatte: Kailee Rubin, Prerana Laddha, Tim Baeder, Ben Sommer og Rob Trachtman.

Epic gjennomfører studiebesøk i mange deler av kommune­ helsetjenesten og sykehusene for å lære om norsk praksis.

De første besøkene er allerede gjennomført. Denne gjengen fordyper seg i kommunal saksbehandling.​ Vi treffer dem på et møterom på helse- og velferdskontoret på Falkenborg.

Delprosjektleder for administrative systemer i Helseplattformen, Linda Evensen, orienterer om saksbehandlingsprosesssen.

– Måten vi betaler for helsetjenester på er en av de største forskjellene mellom USA og Norge. Derfor planlegger vi også en tur innom legevakta for å vise hvordan vi betaler for helsehjelp der og hos fastlegen, sier Evensen.

Flere detaljer Kailee Rubin leder den amerikanske delegasjonen fra Epic. Hun sier de har mye å lære, men at besøket også bekrefter mye av det de har fått med seg gjennom dialogen i anskaffelsesfasen. Så derfor har det ikke vært noen store overraskelser, sier hun.

– Besøket her i Trondheim har to formål. Det ene er å få enda flere detaljer i arbeidsflyten og vite mer om ønsker for framtida. Så er vi også opptatt av å dele det vi lærer om helsetjenesten i Norge med våre kolleger med tanke på framtidige prosjekter, sier Kailee Rubin.

Finsk økosystem for innovasjon I Finland pågår et prosjekt som har mange likhetstrekk med Helseplattformen. Apotti, som er navnet på det finske prosjektet, har et enda større omfang og inkluderer også sosialtjenester.

Apotti startet innføringen ved det første sykehuset, Peijas sør i Finland, i november.

Som teknologinasjon har finnene store ambisjoner om å legge til rette for innovasjon i forbindelse med innføringen av et nytt helsedatasystem.

Apottis økosystem skal stimulere og tilrettelegge for samarbeid for å bygge IT-tjenestene i sosial- og helsetjeneste. De jobber for å skape «en felles, iterativ innovasjonskultur med gode møteplasser», står det på prosjektets nettside.

Koordinator Jari Renko forklarer at Apotti utvikler sitt eget økosystem for innovasjon basert på flere teknologier, blant annet Epics åpne grensesnitt.

Det har vært stor interesse for dette i Finland.

Det nye «frukthage»-konseptet til Epic vokser fort, og her kan innovatører skape og dele programvare som integreres med Epic-løsningen.

Dermed blir de tilgjengelige for et globalt helseteknologi-marked.

Vi kommer til å støtte mer av dette arbeidet så snart Apotti-prosjektet har fullført noen flere av sine kjerneoppgaver – å innføre systemet i våre ulike sykehus og klinikker.

Det viktigste med utviklingsarbeidet er at vi oppnår brukervennlige verktøy for helse og sosialtjeneste og et godt verktør for innbygger og pasient, sier Jari Renko.

Koordinator Jari Renko

19

Én journal for hele helsetjenesten i Midt-Norge

Napp ut og heng opp!

FORBEREDELSE

FORBEREDELSE

FORBEREDELSE

2019 FORBEREDELSE

FORBEREDELSESFASE · Detaljplanlegge prosjektet · Bygge prosjektteam og beslutningsstrukturer · Lære Epic om norsk helsetjeneste · Ferdigstille kartlegging av eksisterende systemer · Forberede flytting av data · Mobilisere fageksperter fra driftsorganisasjonene · Rekruttere deltakere i prosjektet · Oversetting fra engelsk til norsk · Starte utvikling av særnorsk funksjonalitet · Opplæring av prosjektledelse

FORBEREDELSE FORBEREDELSE

2020 OPPSETT AV LØSNING

SPESIFISERING

SPESIFISERING

OPPSETT AV LØSNING

UTVIKLINGSFASE

· Opplæring og sertifisering av prosjektteam

· Standardisering av helsefaglig innhold

· Oppsett besluttes i samspill mellom fageksperter og prosjekt

· Design av arbeidsflyt

· Overordnede styrende prinsipper besluttet

· Innledende design av arbeidsflyt · Beslutte omfang av integrasjoner · Teknisk plattform klargjort for installasjon

SPESIFISERING

OPPSETT AV LØSNING

SPESIFISERINGSFASE

· Brukermedvirkning i arbeid med pasientportal

SPESIFISERING

OPPSETT AV LØSNING

· Planlegging av testfasen · Planlegge opplæringsaktiviteter · Superbrukere identifisert · Samarbeid med nasjonale myndigheter om pasientportal, kodeverk, terminologi og legemidler

2021

OPPSETT AV LØSNING

· Detaljplan for sluttbrukeropplæring

· Avsluttende testing og godkjenning

· Ferdigstilling av opplæringsmateriell

· Planlegging og forberedelse av produksjonssetting

PRODUKSJONSSETTING

· Test av arbeidsflyt, integrasjoner og konverterte data

DRIFT

TEST- OG GODKJENNINGSFASE

OPPLÆRING

OPPSETT AV LØSNING

OPPL

· Sluttb

AKSEPTANSETEST

AKSEPTANSETEST

· Gene arbeid

OPPLÆRING AKSEPTANSETEST

AKSEPTANSETEST

OPPLÆRING

2022 DRIFT

PRODUKSJONSSETTING · Utrulling

brukeropplæring

· Feilretting

eralprøver for teknisk oppsett og dsprosesser

· Optimalisering og stabilisering

PRODUKSJONSSETTING

OPPLÆRING

PRODUKSJONSSETTING

DRIFT

PRODUKSJONSSETTING OG DRIFT

OPPLÆRING

LÆRINGSFASE

Innbyggerne i Midt-Norge har fått en ny pasientportal og opplever en mer helhetlig helsetjeneste

HELSEPLATTFORMENS

EFFEKTMÅL Høyere behandlingskvalitet og færre pasientskader

Økt effektivitet og bedre ressursbruk

Tilgang til kontinuerlig oppdatert klinisk kunnskap basert på beste praksis

Enkel tilgang til egen journal og større mulighet til å påvirke eget behandlingsforløp

Bedre samhandling i og mellom primærog spesialisthelsetjenesten

Bedre data- og informasjonsgrunnlag for forskning og innovasjon Innbyggerne i Midt-Norge skal gis mulighet til å bo lengre i egen bolig

Bedre styringsinformasjon som grunnlag for kvalitetsog forbedringsarbeid i daglig drift

Redusert tidsbruk på dokumentasjon og leting etter helseopplysninger

Tilfredsstille nasjonale krav og standarder

Redusert behov for offentlig tjenesteyting ved at tjenester som tilbys gjennom generiske forløp ivaretar en helhetlig funksjonsvurdering

Magasinet Helse 1–2019

Hva tror du blir det viktigste for å lykkes med innføringen av Helseplattformen?

Tillit mellom fagmiljø og mellom organisasjoner.

Ivar Myrstad Fysioterapeut/Helseinformatiker

Omfattende involvering av operasjonelt personell gjennom innføringsprosjektet.

Simen Ørndal Nilsen Siviløkonom

Wenche Singstad Intensivsykepleier

Pågangsmot og innsats. Hver enkelt ansatt, leder og styrende organ på sykehus, i kommune eller for fastlege er ansvarlig for Helseplattformens suksess.

Jomar Staverløkk Sykepleier Helesarbeiderne og brukerne må involveres i oppsett og innføring på en slik måte at løsningen underbygger arbeidsflyt og god praksis og at brukerne kjenner at de eier løsningen.

Marte Walstad Kommuneoverlege, tidligere fastlege

God planlegging, fortsatt involvering av fagpersonell i prosessen og knallhardt arbeid.

At systemet er godt testet, «barnesykdommer» er fjernet før det åpnes opp for at dette kan tas i bruk.

Kjetil Nytun Rådgiver/konsulent

Jan Roger Wold Virksomhetsleder Helse

Involvering og motivering, slik at alle tar ansvar for at vi sammen skal lykkes med dette.

Forankring, forankring, forankring.

Hilde Grimnes Olsen Prosjektleder

Det er også viktig med riktig og tilstrekkelig informasjon til involverte parter, til riktig tid, slik at man begrenser usikkerhet og misforståelser.

Marit A. Pettersen Prosjektleder

God deltagelse fra linjeorganisasjonen og god opplæring.

Marit Olstad Røe Sykepleier, avdelingsleder

26

Deltakelse fra fagmiljøene når løsningen skal settes opp/tilpasses.

Samt viktig med god og nok opplæring før løsningen tas i bruk.

Torkil Østraat Prosjektmedarbeider

Det viktigste for å lykkes med innføring er å gi god opplæring, teste nøye og finjustere og tilpasse sånn at HP oppleves som nyttig og enkel for alle som skal bruke det.

Kjersti Årnes Konsulent Jeg tror det viktigste for å lykkes med innføringen er at alle blir med.

Elise B. Vesterhus Sykepleier og lederutdannet

Helse Midt-Norge

Hva er det viktigste vi oppnår med Helseplattformen?

Samhandling mellom helse og pasient slik at en ikke trenger å fortelle hva som er problemet flere ganger.

Trine­Alice Elvheim Konsulent/Arkivar Det viktigste er at vi får en felles journalløsning, som gjør at vi har mulighet til å se hele pasientens helsesituasjon og dermed kunne gi bedre helsetjenester til den enkelte.

Linda Evensen Jurist i Trondheim kommune Løsningen vi anskaffer vil være mer fremtidsrettet og bærekraftig enn det vi har av nåværende systemer.

Lasse Folkvord Fastlege. Spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin

Bedre helsetjenester.

Solveig Høyvik Garten Økonom

Pasient tjenester og kvalitet i systemstøtten for behandling.

Paul Gjervan Høgskoleutdannet, tidligere jobbet for DNB

Økt pasientsikkerhet og bedre kvalitet.

Ann Mari Grønli Enhetsleder pleie- og omsorgstjenesten

Jeg håper Helseplattformen bidrar til å lette den hektiske arbeidshverdagen for helsepersonellet i regionen.

Janne Kvernland Sykepleier, delprosjektleder i Helseplattformen

Helseplattformen vil gi fremtidens pasient en helhetlig, sammenhengende helsetjeneste, et unikt samarbeid mellom kommuner og sykehus i Midt-Norge.

Elin Myhre Spesialsykepleier i Verdal Kommune

Et bedre og mer samlet journalsystem, enklere hverdag for både ansatte og pasienter.

Henning Nielsen IT-konsulent

Bedre samhandling omkring hver enkelt pasient i og med at alle involverte har tilgang i samme dokumentasjonssystem.

Janne M Haugan Rotmo Intensivsykepleier

Å plassere pasienten i sentrum. Øyvind Røset Informasjonssikkerhetsrådgiver

Kun en journal å forholde seg til for «alle» innbyggere og helsepersonell i MidtNorge, som vil øke behandlingskvaliteten og redusere risikoen for pasientskader!

Signe Rånes Intensivsykepleier

Helsetjenesten blir med helhetlig og sømløs.

At pasienten kan oppleve en mer helhetlig helsetjeneste og at HP kan bidra til større grad av brukermedvirkning.

Marianne Holden Sykepleier og avdelingsleder helse

Ena Zvizdic Fysioterapeut og IT

Møt oss på www.helseplattformen.no

27

Magasinet Helse 1–2019

Ser stor gevinst for

FASTLEGENE

Han er kanskje ikke helt som andre fastleger.

Men at Helse­plattformen vil gjøre hverdagen lettere for alle hans kolleger, det er Bjarne Storset (67) overbevist om.

Allerede på midten av 80-tallet innså han at helsevesenet måtte bli digitalt etter at den gamle kommunelegen introduserte han til regneark og tekstbehandling på PC.

Kommuneoverlegen i Tingvoll er nok litt over snittet digitalt interessert, og lar gjerne entusiasmen smitte over på både pasienter og kolleger i nordmørsbygda.

– Da skjønte jeg at dette var framtida og dro ut og kjøpte meg en PC til 35 000 kroner. Den hadde en harddisk på 20 megabyte, ler han.

Digitale muligheter

Kommuneoverlegens digitale interesse var nok en avgjørende årsak til at Tingvoll legesenter fikk elektronisk pasientjournal allerede i 1989, som det første kommunale legesenteret i Møre og Romsdal.

Etter snart 35 år som fastlege i Tingvoll er 67-åringen på hils med alle på den lokale kafeen. Dit har han i dag invitert med seg en av sine pasienter, Soodabe Sarkheil (34), på lunsj for å fortelle om Helseplattformen.

Og selv om det er mindre forhold på et sted som Tingvoll der «alle kjenner alle», er det nok ikke vanlig praksis å lunsje med pasientene. Men samtidig er nok fastlege Storset også en lege litt utenom det vanlige.

28

– Jeg har aldri vært interessert i data for teknologiens del, men for hvilke muligheter det kan gi oss i hverdagen. Vi trenger et teknologisk løft som vi kan møte 2030 med og digitalisering av helsetjenestene er en viktig del av løsningen på helseutfordringene Norge står overfor, understreker han.

Helse Midt-Norge

Soodabe Sarkheil er pasient, Bjarne Storset er fastlege og kommuneoverlege. De vil på hver sin måte merke forskjellen når det innføres en felles pasientjournal for innbyggerne i Midt-Norge.

– Som lege er du navet i hjulet når det gjelder samhandling rundt pasienten.

I dag må vi forholde oss til en rekke systemer, og jeg ser en stor gevinst i å optimalisere og samhandle i én plattform, sier han og kommer med et eksempel: – I dag ringer vi ofte sykehuset for å få informasjon om pasienten.

Sykehuslegen er kanskje i operasjon eller går visitt og er vanskelig å få tak i, og vi kan bruke en halvtime i løpet av en dag på å få tak i rette vedkommende. Ofte gjelder det bare et enkelt spørsmål som krever et kort svar, og der vil Helseplattformen legge til rette for at vi kan kommunisere langt mer effektivt.

Ser fram til bedre informasjonsflyt For Soodabe Sarkheil er kontrasten mellom storbyen Teheran, der hun vokste opp, og Tingvoll veldig stor. Som pasient i en liten kommune er hun fornøyd med nærheten, og ikke minst tilgjengeligheten, til legen sin.

Stor gevinst for fastlegene For det er ingen tvil om at helsevesenet står overfor en stor endring i årene som kommer. Vi lever stadig lenger, men kan ikke regne med at bemanningen øker tilsvarende behovet. Det betyr at vi er nødt til å endre måten vi jobber på – og da er Helseplattformen en stor del av løsninga.

– En fastlege i dag har omlag dobbelt så mange konsultasjoner per år enn på 80-tallet. Samtidig får vi stadig flere krav og oppgaver. Når vi i tillegg har mange fastlegehjemler som står ledig blir presset på dem som er på jobb stort. Slik er det alle steder nå, forteller Storset.

Han ser en stor gevinst, både for han som fastlege og for pasienten, når Helseplattformen innføres om to-tre år.

– Det som er fint er at fastlegen kjenner meg og min historie, men jeg skulle ønske at han også hadde tilgang til alle mine helseopplysninger.

Hvis jeg for eksempel har vært hos nevrolog tar det lang tid før legen min får informasjon fra den undersøkelsen slik det er i dag, sier hun og legger til: – I tillegg er det positivt at jeg kan få tilgang til mine egne helseopplysninger.

En gang jeg hadde time til spesialist ble datteren min syk så jeg ikke kunne møte. Da var det vanskelig å finne ut hvem jeg skulle ringe og varsle.

Det hadde vært lettere i et slikt system som Helseplattformen, sier hun.

Det er Storset enig i.

– Helseplattformen vil også gjøre det mye bedre for pasienten. De kan selv gå inn og endre timer for eksempel, og de kan også lese sin egen journal og se at det som står der er korrekt. Det gir en ekstra trygghet både for oss og pasienten, sier han.

29

Magasinet Helse 1–2019

Faglig påfyll Selv om han har nådd en alder der mange av kollegene hans sier takk for seg i arbeidslivet er Storset fortsatt like opptatt av å bidra til å forme fremtidens legehverdag. I tillegg til flere faglige styre- og komiteverv har han også vært involvert i arbeidet med Helseplattformen gjennom en helsefaglig referansegruppe som har fulgt prosjektet tett.

– Jeg har alltid vært bevisst på at jeg ikke vil være fastlege fem dager i uka i hele karrieren, og derfor har jeg engasjert meg på forskjellige måter.

Det har gitt meg faglig påfyll og inspirasjon, samtidig som jeg føler at jeg også har mye å bidra med som lege og allmennpraktiker i slike sammenhenger.

For det er slike som Storset og hans kolleger som faktisk skal møte pasientene fra dag til dag og som skal bistå med store og mindre utfordringer som dukker opp gjennom et liv. Og det er ikke bare systemene og helsevesenet som endrer seg. Det har også pasientene gjort.

– Da mine foreldre gikk til legen på 70-tallet så stilte de ikke spørsmål ved det doktoren sa, de bare godtok det. Dagens pasienter har høyere forventninger og ønsker å være mer involverte, og de googler. De har mer kunnskap og krever nok også mer enn tidligere.

Men fremtidens helsevesen vil nok også kreve mer av pasienten, og da ser også Storset igjen mulighetene som ligger i det digitale.

– Å sende inn egen vekt og blodtrykk digitalt er jo noe av det pasienten kan gjøre selv for eksempel. Og med den nyeste klokka fra Apple kan måle både puls og få varsel ved hjerteflimmer. Samtidig er det viktig at vi ikke får for mye informasjon også, så her må vi klare å sette opp filter slik at vi unngår overdiagnostisering, understreker han.

For på tross av at fremtida er digital ser han fortsatt verdien av å møte pasientene ansikt til ansikt. Ikke minst over et stykke sjokoladekake og en kopp kaffe, selv om det er unntaket, altså.

Dagens løsninger gir et fragmentert bilde av en pasients journal. Med Helseplattformen vil alt relevant helsepersonell få oppdateringer i sanntid. Det vil lette hverdagen for både ansatte og pasienter/brukere og det vil øke pasientsikkerheten.

30

Helse Midt-Norge

Får endelig en plass ved bordet Marte Walstad Kommuneoverlege i Trondheim

Hun har selv jobbet som fastlege i Trondheim i 25 år og vet hvor skoen trykker. Nå håper kommuneoverlegen i Trondheim at en kombinasjon av forelskelse og fristelse skal lokke fastlegene til Helseplattformen – og en bedre arbeidshverdag.

Beslutningsstøtte og informasjonsdeling I tillegg vil Helseplattformen gi legene tilgang på verktøy som beslutnings­ støtte og kunnskapsstøtte som gir informasjon om den siste forskningen på et område eller hva som er anbefalt behandlingsforløp.

– Jeg tror nok mange fastleger føler at de ikke har hatt noen medbestemmelse over hvilke oppgaver de skal gjøre og hva sykehuset skal gjøre, og det har kanskje vært litt for enkelt for sykehusleger å sende oppgaver videre til fastlegene, sier kommuneoverlege Marte Walstad, og legger til:

– For fastlegene som skal dekke et svært bredt fagområde er dette en ekstra sikkerhet som kan hjelpe dem å ta riktige beslutninger. I tillegg vil det at flere får tilgang til den samme informasjonen, også pasienten selv, bidra til økt trygghet ved at denne informasjonen blir kvalitetssikret av flere, sier Walstad.

– Nå som Helseplattformen skal innføres blir fastlegene invitert med og de får endelig en plass ved bordet. Da oppfordrer jeg dem til å gripe muligheten til å si hvordan de vil ha det, sier kommuneoverlegen.

I mars ble kontrakten med Epic som skal levere selve løsningen underskrevet, og nå begynner jobben med å skreddersy funksjonene til dem som skal bruke den. Det inkluderer også fastlegene.

Presset og usikker arbeidshverdag Som sin kollega på Tingvoll har også hun merket hvordan fastlegenes hverdag har endret seg drastisk de siste årene. I tillegg til økte krav og oppgaver dekker fasttillegget per pasient stadig mindre av fastlegens faste utgifter. Det betyr at fastlegene må jobbe mer for å opprettholde den samme inntekten som tidligere.

– Helseplattformen rekrutterer nå fastleger til å bli med i beslutningsstrukturen og delta i arbeidet med å tilpasse løsningen til fastlegene. I tillegg ønsker Epic at to fastlegekontor i Trondheim skal bli med og teste ut løsningen.

– Det er nok mye mindre attraktivt å være fastlege i dag enn tidligere.

Folk orker ikke å jobbe til 18–19 hver dag og likevel gå i minus, slik som enkelte fastlegekontor gjør i dag. Ønsket om å bedre fastlegenes arbeidshverdag, og å sikre dem tryggere rammer, har vært noe av motivasjonen når kommuneoverlegen de siste årene har jobbet inn mot Helseplattformen som medisinsk fagsjef for kommunene.

Walstad er overbevist om at det nye journalsystemet vil være en stor fordel også for dem.

– I dag er det fastlegene som har den beste journalløsninga, men det er først og fremst et dokumentasjonssystem. Nå får de et arbeidsverktøy som kan støtte dem gjennom arbeidsflyten, sier hun, og forklarer: – Med det nye systemet får legene informasjon i sanntid. Det betyr at de enkelt kan slå opp og se resultatet av blodprøven pasienten tok på sykehuset dagen før. Fastlegene slipper å bruke mye tid på å svare omsorgstjenestene på hvilke medisiner pasienten bruker siden informasjonen vil bli tilgjengelig for alle parter. Å svare ut dialogmeldinger som legene nå sitter med utover ettermiddagene, vil de ikke behøve å bruke tid på i den nye løsningen, forklarer Walstad.

Satser på forelskelse og fristelse Skal Helseplattformen lykkes er det alfa omega å få med seg fastlegene og kommunene, og derfor er Walstad opptatt av at inngangsbilletten ikke blir for høy.

– De fleste av fastlegene er jo næringsdrivende, så det er ingen andre som kan bestemme om de skal velge dette systemet til slutt. Derfor må vi satse på en forelskelse- og fristelsesmodell. Det nye systemet må være minst like bra som det de har og det må ikke koste mer.

For skal Helseplattformen lykkes er vi avhengige av at alle er på samme lag for å kunne utløse de gevinstene som ligger der. Da må vi ikke kun tenke på hva som er best for min fag- og yrkesgruppe, men heller begynne å tenke som et kollektiv, mener kommuneoverlegen.

– Vi kan ikke regne dette hjem på hver enkelt aktør, men vi må se på hva vi vinner som helhet, og ikke minst på hva pasienten vinner. Det viktigste er at pasienten ikke skal behøve å merke at de går fra den ene helsetjenesteaktøren til den andre og at de kjenner seg trygge over alt, understreker Walstad.

31

Magasinet Helse 1–2019

Grethe Aasved

Administrerende direktør, St. Olavs hospital

Administrerende direktør, Helse Nord-Trøndelag

Pasientens journal

Viktig kvalitetsløft

Innføring av Helseplattformen var en av mine motivasjoner for å si ja til direktørstillingen ved St. Olavs hospital.

Helseplattformen er etter min vurdering det største kvalitetsprosjektet som gjennomføres i Helse Midt-Norge noen gang. Vi er i ferd med å anskaffe oss en ny journalløsning i Helse Midt-Norge, en felles journal for spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten, fastlegene og andre private aktører. En journalløsning som blant annet skal sikre en enda høyere grad av pasientsikkerhet og kvalitet i pasientbehandlingen.

Å være med å utvikle og ta i bruk en helt ny og moderne journalløsning gir stor mening. Vi skal innføre et system som gjør det enklere og bedre; både for pasienter og for helsepersonell. Å lykkes med dette er ikke bare viktig for regionen, men for hele det norske helsevesen.

I dag er det vanskelig for pasienter og helsepersonell å få rask tilgang til all informasjon de trenger. Nå skal vi over på en plattform der kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten bruker samme journalløsning. Det er åpenbart at dette er viktig, både hva angår pasientsikkerhet og ressursbruk. I tillegg skal løsningen tilby en egen pasientportal. At det nå legges til rette for at pasientene kan bli mer involvert i egen helse er noe av det aller viktigste og i tråd med forventningene og samfunnsutviklingen. Med en mye mer strukturert løsning, gir det nye verktøyet betydelig bedre grunnlag for kvalitetsforbedring og forskning, og dermed enda bedre diagnostikk og behandling.

Det er store forventninger til at Helseplattformen vil bli en moderne og fremtidsrettet journal, men det er viktig at vi er klar over – og forbereder oss på – at veien dit vil bli krevende. Vi skal nå i gang med å sette opp løsningen, der mange dyktige helsearbeidere fra både spesialisthelsetjenesten og fra kommunene skal samarbeide, og der også brukere og pasienter skal involveres. Det viktigste vi gjør nå er å planlegge for at driften skal påvirkes minst mulig og at det legges stor vekt på opplæring. Innføring av et nytt verktøy som dette kan aldri gå smertefritt, og i begynnelsen vil mange oppleve det som tungvindt og komplisert siden det påvirker innarbeidede arbeidsrutiner i hverdagen.

Men det er stort engasjement i fagmiljøet på St. Olav, og det lover godt.

Mitt ønske er at man vil oppleve én helsetjeneste som kommuniserer og samhandler godt mellom de ulike nivåene i behandlingskjeden, til beste for pasientene.

32

Torbjørn Aas

Det har vært en lang prosess knyttet til anskaffelse, men slik jeg ser det har det blitt gjort en grundig og god jobb av de som har jobbet i prosjektet.

Veien videre blir å se på hvordan journalløsningen skal bygges, noe vi skal gjøre sammen med leverandøren. Her skal også Helse Nord-Trøndelag bidra sterkt. Derfor er vi i gang med å se på hvilket personell som kan arbeide med dette i tiden framover. Det er ulike roller og funksjoner som skal bemannes og ulike oppgaver som skal løses. Vi må benytte denne anledningen til å påvirke og utvikle systemer og prosesser for hvordan vi skal jobbe i framtiden – med mål om økt pasientsikkerhet og økt kvalitet.

I tillegg vet vi at journalløsningen innebærer at vi må jobbe på en annen måte i framtiden. Vi må utnytte mulighetene som ligger i løsningen slik at ressursene i Helse Nord-Trøndelag brukes på en måte som gir mest mulig helse for innbyggerne. Vi skal utnytte Helseplattformen til å forbedre kvaliteten på de helsetjenestene vi yter. Derfor er det helt og absolutt avgjørende at det kliniske miljøet er med på å beslutter hvilke løsninger som blir valgt.

I tillegg må løsningene være brukervennlig, slik at vi unngår unødvendig dobbeltarbeid og reduserer «plunder og heft».

Det er mye arbeid som gjenstår før løsningen er implementert i Helse NordTrøndelag. Ikke minst er det en omfattende prosess knyttet til opplæring av alle som skal bruke løsningen. Alt dette jobbes det med i prosjektet, og vi har startet arbeidet med å se på hvordan vi skal gjøre dette hos oss.

Vi går inn i en krevende, men en spennende tid. Jeg tror journalløsningen i Helseplattformen blir viktig og nødvendig for at vi skal klare å løse de utfordringene vi står ovenfor i framtiden. Helseplattformen er et fundament for å kunne utvikle kvaliteten på helsetilbudet til alle i Midt-Norge.

Helse Midt-Norge

Helge Garåsen

Kommunaldirektør for helse og velferd, Trondheim kommune

Torstein Hole

Fagdirektør, Helse Møre og Romsdal.

Det gode samhandlingsverktøyet

Vil gje betre pasientbehandling

Som kommunaldirektør for helse og velferd gjennom flere år har jeg arbeidet med forbedringer av samhandlingen i helsevesenet. Det å gå fra faks via elektroniske meldinger til nå å kunne dele sanntids informasjon vil være et kjempeløft for samhandlingen i regionen. Trondheim kommune har vært med hele veien, fra den spede start til der vi er nå.

Med ein ny felles pasientjournal vil befolkninga i Midt-Norge få betre og tryggare helsetenester enn dei får i dag. Ein av dei største gevinstane ved Helseplattformen er felles oppdatert informasjon om pasientar på tvers av kommunar, fastlegar, sjukehus og avtalespesialister.

Jeg opplever at det er stor entusiasme i organisasjonen, mange ønsker seg et nytt verktøy.

Arbeidet med Helseplattformen henger godt sammen med kommunens øvrige strategier for å møte framtidas utfordringer innenfor helse- og velferdsområdet.

Trondheim kommune er godt i gang med forberedelsene, både internt i kommunen og sammen med de andre opsjonskommunene.

Vi har etablert en egen prosjektorganisasjon som har kartlagt alle arbeidsprosessene, identifisert tidstyver og analysert hvor vi tror vi vil få gevinster med nytt verktøysett. Sammen med de andre kommunene er allerede fire pasientforløp standardisert og skal danne grunnlag for det arbeidet vi nå står foran i samarbeidet med leverandøren for å tilpasse løsningen.

Det er viktig at løsningen støtter opp under arbeidsprosessene. Epicløsningen er omfattende og åpner for mange muligheter. Vi må bli tydelige på at vi ikke kan gjøre alt på en gang, og vi må være trygge på hva som er viktigst å få på plass først. Vi må bruke tiden de neste to årene for å sikre at løsningen dekker de kommunale behovene best mulig. Det blir en krevende periode hvor vi skal sikre god medvirkning og innflytelse fra flinke fagfolk i kommunen inn i tilpasningen sammen med dyktige folk fra spesialisthelsetjenesten.

Helsetjenesten er overmoden for å få et nytt verktøy.

Mitt ønske er at vi får på plass en faglig god og økonomisk forsvarlig løsning slik at alle kommuner og fastleger blir med. Vi har trua.

Helseplattformen vil endre kvardagen for sjukehustilsette som jobbar med fleire gamle it-system for å løyse ulike oppgåve. I ny pasientjournal blir alle relevante opplysningar om pasienten frå fastlegen, poliklinikken og røntgenbesøket samla og gjort tilgjengeleg for tilsette. På den måten styrkar vi samhandlinga og kan gi ei betre heilskapleg pasientbehandling.

Ny pasientjournal vil også bidra til å styrke kvar enkelt organisasjon ved å leggje til rette for auka verdiskaping og innovasjon. Digitaliseringa av helsesektoren gjer at vi kan løyse ting på nye måtar der sjukehusteknologi blir ein føresetnad for å sikre framtidsretta og berekraftige helsetenester.

Det er viktig å ha realistiske forventningar og ambisjonar når vi skal innføre og ta i bruk Helseplattformen og arbeidet vil krevje mykje tolmod, tid og ressursar av alle som jobbar i helsetenestene.

Eit skifte av system er likevel heilt nødvendig da systema som vi nyttar i dag er overmodne for utskifting. Dei gamle systema understøttar ikkje arbeidsflyt og heilskaplege pasientforløp og dei manglar i stor grad funksjonalitet for å sikre gode vedtak og kvalitetsforbetring.

Dei to neste åra skal vi i Helse Møre og Romsdal bidra i eit stort dugnadsprosjekt med å byggje og tilpasse den nye løysinga til midt-norske forhold slik at ho understøttar pasientforløpa og arbeidsprosessane våre. Det skal fattast mange vedtak der både fagmiljøa og vi som leiarar vil bli utfordra for å verte samde. For å lukkast i innføringa av Helseplattformen er vi avhengig av å sikre involvering av riktig kompetanse og samarbeid mellom helsepersonell og leiarar på tvers av omsorgsnivå, geografi og organisasjonar.

Suksess avhenger også av at vi setter av god tid til nødvendig opplæring av tilsette og sikrer at vi får nytte oss av den verdifulle kompetansen og erfaringane hjå fagfolka som har jobba godt med anskaffinga av Helseplattformen.

33

Magasinet Helse 1–2019

Bytter ut den gamle «bensinbilen»

med splitter ny «Tesla»

Ny lab-hverdag: Ansatte på laboratorier i Midt-Norge vil få en helt ny hverdag når det innføres nytt laboratoriedatasystem i løpet av det neste året, sier prosjektleder for HMN LAB Hans Roar Sandberg og Melissa Nicole Hunter, prosjektleder hos Epic.

34

Helse Midt-Norge

Andreas Austgulen Westin Overlege ved Avdeling for klinisk farmakologi ved St. Olavs hospital

Laboratoriene er hjertet i sykehusene. Når de snart får nytt laboratorie­datasystem, vil hjertet jobbe enda mer effektivt – og bane vei for innføringen av Helseplattformen.

Alle sykehusene i Midt-Norge skal få nytt felles laboratoriedatasystem.

St. Olavs hospital allerede til høsten, resten av sykehusene til neste år.

Det nye systemet gir bedre funksjonalitet og en mer moderne arbeidsflyt, med mulighet til å jobbe på tvers av sykehusene og hverandres spesialiteter – noe som gir økt kvalitet og pasientsikkerhet.

– Laboratoriedatasystem er ganske krevende. Det er mye som skal ivaretas, mer enn bare dokumentbehandling, sier Andreas Austgulen Westin.

Vil endre hverdagen Westin er til vanlig overlege ved Avdeling for klinisk farmakologi ved St. Olavs hospital, men er lånt ut til prosjektet som laboratoriemedisinsk rådgiver.

I tillegg har han et særskilt ansvar for standardisering av klinisk innhold.

– Fram til i dag har vi hatt samme system og leverandør, men lokale installasjoner på hvert sted. Vi har hatt full råderett over egne data. Hvert laboratorium har kunnet sette opp egne regler og bestemt selv hva vi kaller analysene og hva de innebefatter. Det har gitt stor autonomi og korte beslutningskjeder, men det betyr også at ting divergerer og gjøres ulikt, sier Westin.

Når man går over til felles plattform, må det lages regler for beslutninger i systemet.

– Vi har mange felles interesser her. Nytt system vil kanskje oppleves mer tungvint for noen, men for fellesskapet og pasienten vil det bli bedre, sier Westin, som mener systemet har potensiale til å endre hverdagen på laboratoriene fullstendig. – Men vi må finne ut hvordan vi skal gjøre det på en best mulig måte, legger han til.

– Vi går fra manuelt gir til automat, fra kartbok til navigasjonssystem.

Egentlig bytter vi ikke ut én gammel bil med en ny, men vi har veldig mange gamle biler som skal inn i den ene nye, sier Tryggestad. Hun mener den nye bilen er fantastisk bra, men den stiller også en del krav til brukerne.

– Vi kan ikke kjøre den gamle veien, vi må legge opp en ny felles rute.

Hvis vi skal innom både Støren, Oppdal og Molde, må vi legge opp kjøreruten slik at den blir fornuftig, sier hun.

Det nye systemet vil bidra til et stort kvalitetsløft og føre til effektivisering.

Det nåværende datasystemet har vært en begrensende faktor i mange år, mener Westin.

– IT-messig er vi i dag i steinalderen. Når vi farmakologer fortolker legemiddelanalyser – for eksempel om man bør øke eller senke dosen av et legemiddel – bruker vi håndkalkulator og manuell inntasting.

Det gir mange feilkilder. Det er knapt et prøvesvar fra oss som ikke har vært vurdert av en bioingeniør eller lege. 90 prosent av dette kan automatiseres og frigjøre arbeidstid og ressurser. Ikke minst vil det øke kvaliteten på arbeidet, sier Westin.

Mange gevinster Med bedre samhandling vil det åpne seg mange muligheter. Resultatet av en prøve som tas i Molde og analyseres i Trondheim, vil være tilgjengelig alle steder samtidig. Det gjelder også endringer av prøvesvaret i etterkant.

WW– Flyten i laboratorietjenestene vil bli helt annerledes og langt mer effektiv. Med Helseplattformen blir denne verdenen enda større. Eksempelvis vil vi få tilgang til å se hvilke legemidler pasienten bruker. Skal denne informasjonen legges inn manuelt av rekvirenten, blir det fort feil, eller det blir ikke gjort. Når det blir mulig å utveksle informasjon automatisk, blir kvaliteten veldig mye bedre, sier Westin.

I det hele tatt er det så mange gevinster med overgangen at prosjektet har et eget gevinstteam og en gevinstrealiseringsplan, forteller Tryggestad.

Legger opp ny kjørerute Når prosjektgruppa har vært ute og presentert systemet for sykehusene, har de sammenlignet det med å gå fra en gammel bensinbil til en splitter ny Tesla, forteller Hildegun Tryggestad, en av prosjektlederne i HMN LAB.

35

Magasinet Helse 1–2019

Hun ramser opp: – Raskere svar ved økt bruk av automasjon og bedre arbeidsflyt, økt/enklere tilgang til beslutningsstøtte ved laboratoriet, utvidet svarfunksjonalitet som gir mer utfyllende og presise svar. Frigjøring av tid ved reduksjon av manuelle arbeidsrutiner, bedre dokumentasjon, bedre tilgangsstyring og sporbarhet som øker informasjonssikkerheten, og en mer moderne teknisk plattform gir økt fleksibilitet og utviklingsmuligheter.

Mindre risiko for Helseplattformen Selv om både HMN LAB og Helseplattformen har endt opp med samme leverandør, er det viktig å påpeke at det er to ulike anskaffelser, sier leder for prosjektet Hans Roar Sandberg.

– Hele anskaffelsesprosessen, inkludert forhandling og evaluering, har vært gjort separat. At vi valgte Epic er ikke påvirket av Helseplattformens arbeid, eller omvendt. Først nå som Helseplattformen har en formell kontrakt med selskapet, kan vi se på områder der vi overlapper, sier Sandberg.

Systemene skal etter hvert over på samme tekniske plattform, men det nye laboratoriedatasystemet vil tas i bruk før Helseplattformens innføring av ny pasientjournal. Det betyr at prosjektet må ta hensyn til dagens journalsystemer, og samtidig tenke integrasjon med et fremtidig system.

– Vi skal til slutt inn i det samme «huset». Vi holder på å ferdigstille grunnmuren og legger opp rør og strøm, men vi kommer bare til å ta i bruk ett rom. Helseplattformen skal ta i bruk resten av huset, sier Sandberg.

36

At prosjektene skal benytte samme plattform, gjør at arbeidet med koordineringene i innføringsfasen blir større – men gevinstene vokser tilsvarende, mener Sandberg. – Det er en stor risikoreduserende faktor for Helseplattformen at HMN LAB går først og lærer og utveksler erfaringer både underveis og ved innføring, sier han.

Globalt nettverk av laboratorier Siden i fjor sommer har HMN LAB jobbet med konfigurering av det nye systemet, og de er nå så vidt kommet i gang med testing.

Prosjektleder hos Epic, Melissa Nicole Hunter, sier det nye laboratorie­ systemet legger opp til automatiserte prosesser og vil koble laboratoriene sammen – med hverandre og med resten av verden.

– Bioingeniørene vil alltid vite status for en prøve, og hva som skjer videre.

I tillegg vil laboratoriene befinne seg på en global plattform med et fellesskap som strekker seg over hele verden. De vil kunne dele beste praksis, stemme om fremtidige utviklingsforbedringer, og ha et system som fortsetter å vokse etter hvert som laboratorievirksomheten endres, sier Hunter.

Det nye systemet vil også bety mindre papir og færre telefoner for å få statusoppdateringer, sier hun. Og så snart Helseplattformen er på plass, vil integreringen fungere enda bedre. – Da vil laboratoriene kunne se oppdatert informasjon i sanntid i pasientens journal, som igjen påvirker hvordan de jobber med prøvene, sier Hunter.

Helse Midt-Norge

Fakta Helse Midt-Norge LAB (HMN LAB) • Helse Midt-Norge har siden høsten 2016 arbeidet med anskaffelsen av et nytt felles laboratoriedatasystem for sykehusene i regionen.

• Systemet skal understøtte en kostnadseffektiv drift og ha bedre funksjonalitet og integrasjons­muligheter, noe som gir økt kvalitet og pasient­sikkerhet.

• Arbeidet med anskaffelsen er organisert i et eget prosjekt, HMN LAB, med deltakere fra Helse Midt-Norge IT (Hemit) og helseforetakene.

Prosjektleder er Hans Roar Sandberg.

• Anskaffelsen har vært delt i to områder, LIMS (Laboratory Information Management System) og CG (Clinical Genetic).

• I april 2018 inngikk Helse Midt-Norge kontrakt med leverandørene Epic Systems Corporation (for området LIMS) og Genial Genetic Solutions Ltd (for området CG).

• HMN LAB og Helseplattformen deler lokaler i Radmanns­bygget i Ranheimsvegen 10. De to vil samarbeide tett fremover.

Kilde: helse-midt.no

HMN LAB i tall: Antall foretak tilknyttet prosjektet: 3 Antall laboratorier: 21 Antall fagdisipliner: 5 Antall analyser årlig: Ca. 20 millioner

85 prosent er positive Etter forslag fra leverandøren er St. Olavs’ tre sykehus først ute med å få det nye systemet. Det skal være oppe og gå 30. november.

– St. Olavs er den største og mest kompliserte aktøren, så det er best å starte der og supplere etterpå. Vi setter opp et rammeverk som ivaretar det meste av det som gjøres i regionen, og så gjør vi tilføyelser og tilpasninger i neste runde, sier Westin.

Prosjektet har kjørt jevnlige inforunder og endringsworkshoper på sykehusene, og forventningene er store. En spørreundersøkelse viser at hele 85 prosent er positive – i stor eller i svært stor grad – til det nye systemet.

– Det er svært høyt til å være et endringsprosjekt. Det er bra at folk er endringsvillige, men da er det viktig at vi også innfrir forventningene. Derfor må vi ut og informere, slik at forventningene blir realistiske, sier Tryggestad.

– Laboratoriene er hjertet i sykehusene. Nå får vi en veldig konfigurerbar, åpen og moderne løsning, men det er vi som prosjekt og organisasjon som har ansvar for opplæring og å bygge og styre løsningen på en måte som er best for oss, sier Westin.

Samlet kontraktsverdi, inkludert vedlikehold: 140 millioner kroner Oppstartdato Epic:

Antall prosjektdeltakere: Ca. 50 (ca. 20 stk. fra helseforetakene)

30. november 2019 for St. Olavs hospital (tre sykehus) og 6. juni 2020 for Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag (seks sykehus)

Antall system som byttes ut: Ca. 8

Oppstartdato iGene: Ca. 16. september 2019

Antall ansatte i lab: Ca. 1000

Deler av dagens laboratoriedatasystem er fra 1991. Å få et nytt system vil være som å gå fra gammel bensinbil til splitter ny Tesla, mener Andreas Westin, Hans Roar Sandberg og HildegunnTryggestad.

Antall nye system (og installasjoner): 3

Antall installasjoner av system: Over 40

Kilde: HMN LAB

Analysevirksomhet i de seks laboratoriefagene i Norge: • Medisinsk biokjemi: Analyserer størsteparten av kroppsegne komponenter som benyttes til diagnostikk og monitorering av sykdomstilstander.

• Immunologi og transfusjonsmedisin: Analyser av immunsystemets funksjon og hematologisk kreftsykdom. I tillegg analyser knyttet til blodprodukter, celleterapi og transplantasjon.

• Medisinsk mikrobiologi: Tar for seg mikro­organismer som kan forårsake sykdom hos mennesker og den immunologiske responsen som oppstår ved slik sykdom.

• Patologi: Stiller kreftdiagnoser og andre diagnoser på celler og vevsprøver.

• Klinisk farmakologi: Analyserer kroppsfremmede stoffer, hovedsakelig legemidler og rusmidler.

• Medisinsk genetikk: Klinisk og laboratoriemessig utredning av foster, enkeltpasienter og familier hvor det er mistanke om arvelig sykdom, samt genetisk rådgivning der dette er påvist.

Kilde: Andreas Westin

37

Magasinet Helse 1–2019

Gunhild Garmo Hov

Hanne Margrethe Flaa

Overlege, avd. for medisinsk biokjemi, St. Olavs hospital/førsteamanuensis, fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU.

Bioingeniør/IKT koordinator, Helse Nord-Trøndelag (HNT).

Rolle HMN LAB: Fagekspert.

– Det nye systemet vil bidra til bedre arbeidsflyt, bedre beslutningsstøtte for rekvirenter og økt standardisering innad i helseregionen.

Det er viktig med en god overgangsfase i perioden hvor nytt laboratoriedatasystem skal kommunisere med dagens journalløsning, i påvente av Helseplattformen.

Rolle HMN LAB: Endringsleder for HNT, Beaker-analyst og fagekspert.

– Jeg forventer et mer helhetlig system der regionen og laboratoriene må samarbeide mye tettere. Tett involvering av flere før endringer implementeres blir viktig, og vedlikehold av systemene må nok gjøres på en litt annen måte.

– Gjør oss rustet for

fremtidens utfordringer Forventningene til nytt laboratoriedatasystem er skyhøye. HMN LAB vil gi et fremtidsrettet og fleksibelt system, i stand til å snakke på tvers av regionen, mener noen av dem som har bidratt inn i prosjektet.

38

Siri Beate Nergård Valle

Ann Helen Aakernes

Bioingeniør med bakgrunn i klinisk mikrobiologi, St. Olavs hospital.

Bioingeniør/kvalitetsrådgiver, Helse Møre og Romsdal (HMR).

Rolle HMN LAB: Cutover koordinator og application analyst i Beaker Team.

Rolle HMN LAB: Endringsleder, HMR.

– Jeg har forventninger om en bedre arbeidshverdag for oss bioingeniører, med et system som gjør oss rustet for fremtidens utfordringer i diagnostikken. For å lykkes med innføringen bør alle sluttbrukere involveres og få eierskap til Beaker.

– Jeg tro vi vil få et mer fremtidsrettet og fleksibelt system med moderne grensesnitt, som øker mulighetene for standardisering, bedre dokumentasjon og sporbarhet i regionen.

Grundig opplæring i forkant og god tilgang på ressurser de to første ukene etter oppstart vil bli avgjørende for å lykkes.

Bodil Bundgård

Bjørnar Bolsø Thoresen

Bioingeniør ved avd. for immunologi og transfusjonsmedisin, St. Olavs hospital, seksjon Orkdal.

Fagbioingeniør Medisinsk biokjemi, Helse Møre og Romsdal avd. for diagnostikk, Kristiansund sykehus.

Rolle HMN LAB: Fagekspert.

Rolle HMN LAB: Kravspec og fagekspert.

– Det nye systemet vil gi oss mange flere muligheter, større brukervennlighet og enklere vedlikehold og drift. Det blir nyttig å få alle de forskjellige programmene i én løsning. Før innføring blir det viktig å kartlegge og beskrive endringer i arbeidsflyt, og ikke minst en positiv innstilling.

– HMN LAB vil forenkle samhandlingen med andre sykehus, standardisere analysenavn og referanseområder, og bidra til en mer effektiv laboratoriedrift og et mer framtidsrettet system.

Det er viktig at vi får nok tid til testing før oppstart.

Helse Midt-Norge

Marianne Wiig

Fredrik Jørgensen

Bioingeniør/kvalitetskoordinator, avd. for medisinsk mikrobiologi, St. Olavs hospital.

Bioingeniør, St. Olavs hospital, Klinikk for laboratoriemedisin.

Rolle HMN LAB: Endringsleder for St. Olavs hospital.

– Vi vil få et pasientsikkert, brukervennlig og fremtidsrettet system med pasienten i fokus. Det vil gi økt kvalitet og mye beslutningsstøtte. At systemet er regionalt vil gi samhandling på tvers, noe som er positivt både for pasient og rekvirent.

For å lykkes trenger vi dedikerte medarbeidere som er endringsvillige – og det har vi.

Rolle HMN LAB: Lab Application Analyst.

– Det nye systemet er mer fleksibelt og vil kunne håndtere flere oppgaver samtidig. Vi vil få et LIMS som er i stand til å snakke på tvers av en standardisert region, med et system som kan skreddersys til ulike behov. Kontinuerlig samhandling og avklaring med sluttbrukere blir viktig i innføringsfasen.

Stine Storvig Normann Bioingeniør, St. Olavs hospital.

Rolle HMN LAB: Opplæringsansvarlig.

– Systemet vil gi en mer sømløs arbeidsflyt og bedre standardisering både på tvers av laboratorier og mellom de forskjellige foretakene.

Det vil gi bedre elektronisk dokumentasjon av hva som er gjort med en prøve og økt sikkerhet i prøvesvarene.

Fabian Åhrberg

Hans­Johnny Schjelderup Nilsen

Overlege, klinisk mikrobiologi, Helse Møre og Romsdal.

Overlege, spesialist i medisinsk mikrobiologi, St. Olavs hospital.

Rolle HMN LAB: Fagekspert.

Rolle HMN LAB: Gevinstansvarlig og fagekspert.

– Mine forventninger er ganske lave, det meste som kommer er en oppgradering. Jeg håper vi lykkes med en mer forenklet og mer strømlinjeformet rutine, men jeg tror datatilgang for kvalitetsarbeid, statistikk med mer er mer realistisk.

– Jeg forventer et system som bidrar til den moderniserte laboratoriedriften vi har i dag, med sikker databehandling, god oversikt og dokumentasjon over hva som er gjort med prøvene, og en videreføring av god kvalitet på analysesvar.

Det vil gi bedre arbeidsverktøy – som igjen bidrar til å understøtte fremragende pasientbehandling.

Rune Bang Leistad

Kjetil Landsem

Kjemiker, PhD, avd. for klinisk farmakologi, St. Olavs hospital.

Seksjonsleder, avd. for Laboratoriemedisin, Helse Nord-Trøndelag (HNT).

Rolle HMN LAB: Gruppeleder for instrumentintegrasjoner, ansvar for oppkobling og testing av alle instrumenter.

Rolle HMN LAB: Endringskoordinator, HNT.

– Jeg forventer en sikker, moderne løsning som bidrar til bedre pasientbehandling og som gir en bedre arbeidshverdag, blant annet gjennom flere og bedre instrumentoppkoblinger. Prosjektet vil bidra til forbedret samarbeid og kommunikasjon på tvers av fylkesgrensene, med økt fokus på standardisering.

– Vi vil få et verktøy som sikrer fortsatt gode laboratorietjenester til sykehusene og eksterne rekvirenter, bedre sporbarhet på prøver og analyser, enklere systemvedlikehold med masterdata, og mer effektiv ressursbruk i laboratoriene. Det vil gi større harmonisering mellom laboratoriene i regionen. Det blir viktig at vi klarer å tenke og handle regionalt i stedet for lokalt.

39

Fra 2021 innføres Helseplattformen Lær mer om prosjektet, og møt de som bygger løsningen, i dette magasinet.

Gå til midten og napp ut!

www.helseplattformen.no