Page 1

Utgave 1· Årgang 10 - 2012

ELSA Norges medlemsmagasin.

bloc magazine Ulovlig kapitalflukt fra U-land.

Aktiviteter i det norske ELSA

Advokatetikk over grensene

Har advokaten en rolle?

nettverket

ved Jan Rino Austdal

ved Håkon A. Guldbrandsen

Hva skjer i de lokale gruppene

Grenser for internasjonaliseringen?

Per Christiansens syn på tilfellet EU


Redaktørens ord Kjære Bloc- leser: Du har nå åpnet ELSAs medlemsmagasin Bloc. Jag håper bladet faller i smak hos alle som leser det, både aktive eller ikke-aktive medlemmer av ELSA.

Elise Andreassen VP Marketing ELSA Norway

Temaet for årets Bloc er "juss og jurister i et globalt samfunn". Flere og flere studenter velger å studere i utlandet og vurderer en internasjonal karriere. Internasjonale rettskilder og problemstillinger blir også stadig mer aktuelle i en norsk kontekst. Siden interessen for internasjonal juss stadig øker håper jeg alle vil finne en lærerik artikkel å lese.

Du vil dermed finne reisebrev fra Palermo, hvor ELSA gruppene fra 42 land ble samlet til møte i høst. I tillegg er det et reisebrev fra en student som var trainee i Europarådet gjennom ELSAs traineeprogram STEP, samt oppdateringer fra de lokale gruppene. Jeg håper du blir litt bedre kjent med ELSA, og alt det flotte ELSA kan tilby deg etter å ha lest Bloc. Videre håper jeg du blir inspirert til å delta sammen med oss i det kommende året. Til slutt vil jeg takke annonsørene og bidragsyterne. Uten hjelp fra dere hadde bladet aldri blitt til!

Bloc skal ikke bare være lærerikt, men også gøy og avslappende å lese.

Lovavdelingen

Praktikantopphold i Lovavdelingen Lovavdelingen er et juridisk ekspertorgan for regjeringen og departementene. Avdelingen har et særlig ansvar for sentrale lover og den tekniske kvaliteten i lovverket, samt at vi er faglig sekretariat for Justisdepartementets politiske ledelse. Lovavdelingens medarbeidere deltar ofte i internasjonale fora innenfor avdelingens fagområder, herunder forhandlinger om internasjonale avtaler. Vil du: - delta i rettsutviklingen? - jobbe i grenseland mellom juss og politikk? - jobbe med prinsipielle juridiske problemstillinger innenfor offentlig rett, privatrett, strafferett og prosess? - jobbe sammen med andre dyktige jurister?

Lovavdelingen engasjerer studenter for fire til seks ukers praktikantopphold. For deg som er student er et praktikantopphold en fin anledning til å utvikle faglige ferdigheter og til å bli kjent med avdelingen. Søkere bør ha avlagt eksamen på tredje avdeling eller tilsvarende, med gode eksamensresultater. Søknader om praktikantopphold sendes lovavdelingen@jd.dep.no og vil behandles fortløpende. Du kan lese mer om avdelingen og praktikantordningen på www.lovavdelingen.no. Har du spørsmål, kan du sende epost til adressen ovenfor eller kontakte forværelset i Lovavdelingen på tlf. 22 24 53 63/62.

NAME OF MAGAZINE


Innhold

ICM - Palermo En uke i Italia, s.27

ELSA nettverket Hva skjer på lokalt nivå i ELSA? S. 18

Reisebrev fra en STEP- trainee Et uforglemmelig opphold i Brussel s. 25

Redaktørens ord

2

Presidenten har ordet

5

Juss og jurister i et globalt samfunn

6

"Grenser for internasjonaliseringen? Tilfellet EU"

6

Advokatetikk over grensene

9

Ulovlig kapitalflukt fra utviklingsland. Har advokaten en rolle?

12

Intervjuer

14

Intervju med Anne Hukkelaas Gaustad

14

Intervju med medlem fra Liisa Oravisto fra ELSA International Board

16

ELSA nettverket i Norge

18

ELSA Oslo

18

ELSA Bergen

20

ELSA Tromsø

22

STEP

24

Hva er STEP?

24

Reisebrev fra en STEP-trainee

25

ELSA International

27

ICM Palermo - 400 ELSAere på Sicilia for å gjøre ELSA bedre

27

Events calender

29


4

NAME OF MAGAZINE


Presidentens ord

Kjære leser,

Helene Frich Hanøy President ELSA Norge

Jeg sitter nå som avtroppende president i ELSA Norge og kan se tilbake på fire innholdsrike år i ELSA som jeg aldri ville vært foruten. Du som nå sitter med Bloc i hendene dine vet kanskje lite om hva ELSA er eller så er du kanskje aktivt medlem i ELSA og lurer på hva mer vi kan tilby. Her skal jeg kort si noe om hva ELSA er og hva ELSA kan være for deg.

ELSA er verdens største uavhengige organisasjon for jusstudenter med ca 32 000 medlemmer i 41 europeiske land. Som jusstudent ved de juridiske fakulteter i Oslo, Bergen og Tromsø er du automatisk medlem, og kan nytte deg av det vi kan tilby. Det som skiller ELSA fra andre studentorganisasjoner ved landets juridiske fakulteter er at vi er del av et stort internasjonalt nettverk og dermed kan tilby våre medlemmer et bredt spekter av faglige og sosiale aktiviteter over hele Europa. Dersom du, som jusstudent, utnytter ditt medlemskap i ELSA til det fulle vil du kunne sitte igjen med venner fra hele Europa, verdifull organisasjons- og lederskapserfaring, arbeidserfaring fra STEP-traineeship i utlandet, relevant lærdom fra faglige arrangementer og prosedyrekonkurranser samt et vell av gode minner!

ELSA Norge avholder landsmøte to ganger i året og ELSA International holder International Council Meeting like ofte. På disse møtene er alle ELSA-medlemmer velkomne til å delta og slik være med å bestemme hvor organisasjonen går videre.

"Visste du at du allerede som førsteårs-student kan søke traineeships i utlandet gjennom STEP?" Det siste året har ELSA Norge arbeidet med å bedre synliggjøre ELSA som en internasjonal jusstudentorganisasjon. Visste du at du allerede som førsteårsjusstudent kan søke på traineeships i utlandet gjennom STEP? Eller delta i den internasjonale prosedyrekonkurransen om WTO-rett, EMC2? Eller delta i ELSAs delegasjoner til konferanser i FN-organer som UNESCO og UNCITRAL? Det er så mange muligheter at man fort blir frustrert over at døgnet bare har 24 timer og året bare 365 dager! Nå er det vår og min styreperiode i ELSA Norge går mot slutten. Det har vært et fantastisk innholdsrikt år og det har vært en stor fornøyelse å følge med på aktiviteten i lokalgruppene. Jeg vil derfor, på vegne av landsstyret, takke alle aktive ELSAere for det viktige arbeidet dere gjør!

På bakgrunn av dette vil jeg anbefale alle jusstudenter å ta kontakt med sin lokalgruppe i Oslo, Bergen eller Tromsø og engasjere seg i ELSA. På lokalt nivå kan du være med å arrangere studieturer, prosedyrekonkurranser, seminar, foredrag, arbeidslivsdager, aktiviteter for utvekslingsstudenter med mer. Dersom du ønsker å engasjere deg dypere i organisasjonen kan du delta på generalforsamlingene som finner sted hvert semester på ditt fakultet og eksempelvis stille til verv i lokalstyret.

NAMEmagazine OF MAGAZINE BLOC

Beste hilsen, Helene Frich Hanøy President, ELSA Norge 2011/2012

5


Juss og jurister i et globalt samfunn

Internasjonaliseringen av jussen

"Grenser for internasjonaliseringen av jussen? Tilfellet EU" Av EFTA- dommer og professor Per Christiansen

Per Christiansen Dommer EFTA domstolen

Temaet ”internasjonalisering av jussen” kan forstås på ulike måter, men én rimelig presisering er nok ”den påvirkning folkerettslige regler har i nasjonale rettssystemer”. Den europeiske union (”EU”) er det mest betydelige eksempel i praksis på en slik internasjonalisering av jussen, riktignok i en regional sammenheng. Mine kommentarer er derfor særlig knyttet til EU. Tittelen peker på spørsmålet omom det er ”grenser for integrasjonen i EU?”. det er ”grenser for integrasjonen i EU?”.

I dualistiske stater, som for eksempel Norge, spiller såkalt del- eller sektormonisme en rolle. I norsk rett er det for eksempel fastsatt i straffeloven § 1 at norsk straffelovgivning gjelder med de begrensninger som følger av folkeretten. Folkerett gis prioritet i norsk rett også i andre sammenhenger. Dette – og mer til – gjør at den prinsipielle forskjell mellom dualistiske og monistiske rettssystemer ikke nødvendigvis alltid får stor praktisk betydning.

"Det interessante spørsmålet er imidlertid hvor disse grensene går"

Svaret på om det fins grenser for internasjonaliseringen av jussen er åpenbart ja. Det interessante spørsI utviklingen av moderne statsdannelser har nasjonal rett mål er imidlertid hvor disse grenser går. Etter norsk vært en del av statenes selvforståelse og identitet. Folkeretten rett kan det blant annet pekes på at Grunnloven § 1 har utviklet seg ut fra et behov for å regulere bruken av makt bestemmer at Norge er ”et frit, selvstændigt, udeleligt mellom statene og etter hvert for å bidra til fredelige forhold og uafhændeligt Rige”. I Grunnloven § 93 heter det mellom statene. I det tradisjonelle folkerettssystem er statene blant annet at ”Beføielser der efter denne Grundlov er hovedaktørene. I den moderne folkerett har imidlertid ellers tilligge Statens Myndigheder”, for eksempel også individer og foretak blitt anerkjent som selvstendige lovgivende og dømmende myndighet, skal kunne aktører. utøves av en internasjonal organisasjon som Norge er medlem av når dette skjer ”paa et saglig begrænset Dualistiske rettssystemer ser nasjonal rett og folkerett som Omraade”. Myndighet til å forandre Grunnloven kan prinsipielt atskilte rettssystemer. Folkeretten påvirker derfor imidlertid ikke overføres. Også andre stater har fornasjonal rett direkte bare når en traktatregel gjøres til en del fatningsprinsipper og -regler som begrenser adgangen av det nasjonale rettssystem, det vil si ved egne vedtak om for statene til å overføre suverenitet til andre. dette av statsmyndighetene. De monistiske rettssystemer ser den nasjonale rett og folkeretten som deler av ett, allment Grensene for en internasjonalisering av jussen, eller rettssystem. Når reglene er egnet for det vil traktatregler som for integrasjonen i EU, inngår hyppig i den polidenne stat er bundet av få direkte virkning i det nasjonale tiske debatt, men kommer sjeldnere på spissen som rettsystem uten noe vedtak om gjennomføring i nasjonal rett. rettsspørsmål.

6

magazine NAME OF BLOC MAGAZINE


Juss og jurister i et globalt samfunn Etter folkeretten har statene vid adgang til å overføre myndighet til andre uten å miste sin karakter av å være en stat i folkerettssamfunnet. Suverenitetsdogmet er grunnleggende i folkeretten, men dets konkrete innhold må tillempes under hensyn til samtidens behov. Det er likevel ikke folkeretten som i praksis setter grenser for internasjonaliseringen av jussen. Det er det statene selv som gjør etter sin forfatningsrett og praksis. Spørsmålet om grensene for integrasjonen i EU er for tiden aktuelt. Dette har for så vidt sammenheng med EUs dynamiske utvikling, som etter hvert har ført til en betydelig rettslig integrasjon mellom medlemsstatene. Spørsmålet er imidlertid påtrengende i begynnelsen av 2012 i lys av krav om overføring av budsjettmyndighet som vilkår for økonomisk krisehjelp for å redde stater i eurosonen fra statsbankerott. Av stor interesse for slike vurderinger er situasjonen i Tyskland. Blant grunnene til dét er at Tyskland er én av de nødvendige medlemsstater i EU, at tysk forfatningsrett av historiske årsaker er eksplisitt når det gjelder målet om europeisk integrasjon og at Tysklands forfatningsdomstol har uttalt seg om kompetansespørsmålet i flere saker, blant annet om tysk ratifikasjon av Lisboatraktaten.1 Om tysk ratifikasjon av Lisboa-traktaten var i strid med grunnloven knyttet domstolen til en bedømmelse av hvordan det tyske demokrati er ment å virke. Den pekte på at demokratiet først og fremst virker gjennom en egnet offentlig debatt om sentrale politiske mål samt regelmessig konkurranse mellom regjering og opposisjon i valg om det politiske lederskap. Den offentlige debatt skal gjøre de politiske alternativer synlige, også i enkeltsaker, slik at folkemeningen kan få uttrykk gjennom partier og offentlige ytringer.2 Dette kan også ses i lys av spørsmålet om det kan oppstå en konflikt mellom styre ved et folkeflertall (demokrati) og de krav som følger av rettsstatstanken (”rule of law”), eller mellom ”folkevalgte politikere” og ”oppnevnte dommere”. 1 I en avgjørelse fra 30 juni 2009. Avgjørelsen er tilgjengelig også på engelsk på domstolens hjemmeside – se http://www.bundesverfassungsgericht.de/entscheidungen/es20090630_2bve000208en.html. 2 Forfatningsdomstolen uttrykte det slik: ”… Demokratie lebt zuerst von und in einer funktionsfähigen öffentlichen Meinung, die sich auf zentrale politische Richtungsbestimmungen und die periodische Vergabe von politischen Spitzenämtern im Wettbewerb von Regierung und Opposition konzentriert. Diese öffentliche Meinung macht für Wahlen und Abstimmungen erst die Alternativen sichtbar und ruft diese auch für einzelne Sachentscheidungen fortlaufend in Erinnerung, damit die politische Willensbildung des Volkes über die für alle Bürger zur Mitwirkung geöffneten Parteien und im öffentlichen Informationsraum beständig präsent und wirksam bleiben. …” (paragraf 250).

BLOC NAMEmagazine OF MAGAZINE

Mange har pekt på at det skjer en for vidtgående rettsliggjøring, ikke minst ved en internasjonalisering av jussen. I denne sammenheng bør en imidlertid huske at folkevalgte politikere i et demokrati har mulighet til å endre lovgivning og grunnlov og til å tre ut av traktatforhold. Domstolene blir i sin dømmende virksomhet bundet av dette. Det betyr at folkeviljen, representert ved de valgte politikere, alltid vil veie tyngst i en tenkelig konflikt.

"Folkevalgte politikere i et demokrati har mulighet til å endre lovgivning og grunnlov og til å tre ut av traktakforhold." I likhet med nasjonal lovgivning er begrensninger i utøvelsen av statsmakt ved internasjonale avtalerforankret i et flertall i nasjonalforsamlingene. Rettsstatstanken virkeliggjøres ved at valgte politikere begrenser sin handlefrihet i respekt for mer grunnleggende og varige verdier enn den verdi det er at skiftende flertall i en nasjonalforsamling til en hver tid kan stå fritt til å treffe et hvert vedtak. Frivillige begrensninger av myndighetenes handlefrihet understøtter den legitimitet utøvelse av statsmakt må ha hos egne borgere i et demokrati. Men innenfor vår kulturkrets spiller også andre staters oppfatninger og internasjonal opinion en stadig sterkere rolle i denne sammenheng. Kjerneområdene for den demokratiske statsmakt knyttet Den tyske forfatningsdomstol blant annet til statsborgerskap, til eneretten til bruk av sivil og militær makt, til statsinntekter (beskatning) og -utgifter (velferdsstat) herunder låneopptak, til frihetsberøvelse i strafferettspleien og psykisk helsevern og til sentrale kulturverdier slik som språk, familie og utdanning, ytrings-, presse- og forsamlingsfrihet samt religiøs tro og livssyn.3 De grenser som her er omtalt gjelder etter tysk forfatningsrett, men vil nok kunne gi inspirasjon også for andre demokratiske stater. 3 Forfatningsdomstolen uttrykte det slik: ”… Zu wesentlichen Bereichen demokratischer Gestaltung gehören unter anderem die Staatsbürgerschaft, das zivile und militärische Gewaltmonopol, Einnahmen und Ausgaben einschließlich der Kreditaufnahme sowie die für die Grundrechtsverwirklichung maßgeblichen Eingriffstatbestände, vor allem bei intensiven Grundrechtseingriffen wie dem Freiheitsentzug in der Strafrechtsp lege oder bei Unterbringungsmaßnahmen. Zu diesen bedeutsamen Sachbereichen gehören auch kulturelle Fragen wie die Verfügung über die Sprache, die Gestaltung der Familien- und Bildungsverhältnisse, die Ordnung der Meinungs-, Presse- und Versammlungsfreiheit oder der Umgang mit dem religiösen oder weltanschaulichen Bekenntnis.” (paragraf 249).

7


Juss og jurister i et globalt samfunn Forfatningsdomstolen beskriver i dommen kjerneområdene noe mer, men omtalen er likevel generell. Formuleringene kan vel forstås som påpekninger av samfunnsområder hvor de nasjonale myndigheter – av hensyn til demokratiet – må vise varsomhet med å overlate beslutningsmyndighet til andre, for eksempel til EU-organer. Franskmannen Jean Monnet (1888-1979) regnes som en av EUs ”fedre”. Han sto bak ”Schuman-erklæringen”, lagt frem 9. mai 1950, om dannelsen av Det europeiske kull- og stålfellesskap. I erklæringen heter det blant annet at ”Europe will not be made all at once, or according to a single plan. It will be built through concrete achievements which first create a de facto solidarity”. Dette er betegnet som “fellesskapsmetoden” eller “Monnet-metoden”. Den går ut på at integrasjon bør skje i små og teknisk pregede skritt, særlig i form av lovharmonisering mellom medlemsstatene. Slike skritt vil etter hvert føre til en faktisk solidaritet mellom medlemsstatene. Dermed skapes en god sirkel av små skritt – nyttige virkninger – faktisk solidaritet – flere små skritt, og så videre. Man får en “snøballeffekt”, med behov for ytterligere integrasjon.

"Man kan kanskje i et historisk perspektiv si at EU er offer for sin egen suksess"

Det er også dette man kan anta ligger under Den tyske forfatningsdomstols påpekninger av grensene for hva Forbundsregjeringen kan beslutte i samarbeid med andre EUstater, uten konkrete vedtak i Forbundsdagen. Dersom avgivelse av statsmakt, for eksempel i budsjettpolitikken, ikke lar seg gjennomføre på grunn av demokratisk motstand eller andre forhold, kan det bli vanskelig for de aktuelle stater å fortsette i eurosonen. Dette er mest prekært for eurostater med stor gjeld, i sær Hellas. Det er grenser for internasjonalisering av jussen, men disse grenser kan ikke fastlegges en gang for alle. Tvert om må grensene trekkes opp i samsvar med den fremherskende oppfatning i samfunnet, slik den kommer til uttrykk i et levende demokrati. Etter min mening har folkevalgte politikere en stor oppgave i å vise det lederskap som er nødvendig i et demokrati for å gjøre det mulig å skyve grensene for internasjonaliseringen av jussen videre. Ikke alle vil imidlertid være enige i dette syn. Det er for tidlig å ha noen bestemt oppfatning av om grensene for integrasjonen i EU er nådd eller ikke. Det er et sterkt objektivt behov for ytterligere integrasjon. Dette viser seg tydelig i finans- og gjeldskrisen. På lengre sikt vil fremveksten av Kina, India, Brasil, Indonesia og andre stater i internasjonal politikk og økonomi utfordre europeiske interesser og idealer. Det er vanskelig å forstå at disse utfordringer bedre kan møtes av de europeiske stater hver for seg enn samlet gjennom et sterkere og mer integrert EU.

EU-samarbeidet omfattet opprinnelig seks stater. Antallet er utvidet til 27 stater i dag. Men EU har samtidig fordypet samarbeidet. Resultatet er at EU blant annet har et omfattende indre marked og en felles valuta. Man kan kanskje i et historisk perspektiv si at EU er et offer for sin egen suksess: Monnet-metoden har vært så virkningsfull at integrasjonen nå nærmer seg kjerneområdene i medlemsstatenes statsmakt. Dermed oppstår sterkere spenninger i samarbeidet enn før. Den engelske ukeavis The Economist ga høsten 2011 en kommentar til disse spørsmål under tittelen ”The end of Monnet”.1 Påpekningen var at integrasjonen i EU nå kan ha nådd en grense. Forfatteren pekte særlig på at Monnet-metoden fremmedgjør velgerne. Dette skyldes det ”demokratiske underskudd” i EU. Dette underskudd oppstår prinsipielt som en følge av at demokratisk forankret statsmakt i medlemsstatene, typisk lovgivningskompetanse, overføres til EU-organer med en svakere demokratisk forankring. 1 8

Ved kommentatoren Charlemagne i utgaven 3 september 2011. magazine NAME OF BLOC MAGAZINE


Juss og jurister i et globalt samfunn

Internasjonaliseringen av jussen

Advokatetikk over grensene Av advokatfullmektig MNA Jan Rino Austdal, Advokatforeningen En utvikling preget av større integrasjon mellom land og verdensdeler, gir landets advokater nye utfordringer i å måtte forholde seg til ulike rettssystemer og fremmede regler. Også bransjeregler om forholdet mellom advokater, forholdet til klienten og domstolen – advokatetikken - er i utgangspunktet nasjonalt begrenset. De grunnleggende prinsippene for advokaters opptreden er imidlertid grenseløse.

Konstitusjonelt er advokaten en del av rettsapparatet som den tredje statsmakt, og advokatvirksomhet bør derfor i minst mulig grad begrenses av den utøvende eller lovgivende myndighet.

En jurist med fremragende faglige kvalifikasjoner og høy spisskompetanse, men som mangler etiske idealer vil aldri bli betegnet som en god jurist. Advokatetikken er for rettssystemet det som ”fair play” er for fotballen. Det sørger for at kampen skjer på banen, at aktørene kjenner sin rolle i spillet, respekterer dommeren og bekjemper motstanderen med redelige midler. På samme måte som fotballspillerne har trent på å ta ballen fremfor å ta motspilleren, vil en tillitvekkende advokat ha innebygde reflekser mot profesjonsetiske brudd, interessekonflikter og uærlighet. Refleksene kommer ikke av seg selv, men av systematisk bevisstgjøring og refleksjon før kampstart.

Tross deres forskriftsstatus kan Jan Rino Austdal de profesjonsetiske normene Advokalfullmektig likevel ikke fullt ut håndheves Advokatforeningen av domstolene, jf. Rt. 2000 s. 1948. Saken gjaldt om hvorvidt en advokat fra et firma som tidligere hadde hatt et oppdrag for en klient, kunne opptre for klientens motpart i rettstvist med tilknytning til samme forhold. Dette er regulert i Regler for god advokatskikk (RGA) punkt 3.2.4 om interessekonflikter. Høyesterett fant at domstolen ikke kunne avskjære advokaten fra å representere i oppdraget, selv om et slikt oppdrag skulle være i strid med RGA. Under henvisning til at dette er bransjens egne normer, som håndheves av bransjens egne disiplinærorganer, ville domstolen ikke ta stilling til disse reglene. Imidlertid er det klart at domstolen kan prøve gyldigheten av disiplinærbeslutninger som tar stilling til Regler for god advokatskikk, riktignok med en viss tilbakeholdenhet, jf. RG 2008 s. 9.

"Advokatetikken er for rettsystemet det som "fair play" er for fotballen" I Norge er bransjens etiske normer gjort til juridiske normer. Det følger av domstolloven § 224 at advokatvirksomhet skal utføres i samsvar med god advokatskikk, herunder at det skal skje grundig, samvittighetsfullt, hurtig og i overensstemmelse med hva berettigede hensyn til klientenes tarv tilsier. De nærmere bestemmelser om advokaters profesjonsetikk er i Norge utformet av Advokatforeningen og uten ytterligere politisk behandling vedtatt som del av advokatforskriften. Reglene gjelder dermed alle advokater og –fullmektiger, også de få som ikke er medlem i Advokatforeningen. Det hører med til advokatens rolle som uavhengig aktør at disse reglene ikke bestemmes av myndighetene.

BLOC NAMEmagazine OF MAGAZINE

Klienter, kollegaer og andre som har rettslig interesse i en avgjørelse, kan sende klage på en advokat til Advokatforeningens disiplinærutvalg. En beslutning kan videre påklages til det offentlige organet Disiplinærnemnden, som er bredt sammensatt. Klagen kan enten dreie seg om opptreden i strid med god advokatskikk, eller at salærkravet fra advokaten er urimelig høyt. Disiplinærmyndighetenes reaksjon kan være en ripe i lakken, i form av meddelelse av ”kritikk, irettesettelse eller advarsel” avhengig av forholdets alvorlighetsgrad.

9


Juss og jurister i et globalt samfunn For salærklager kan disiplinærmyndighetene sette ned advokatens rettmessige salær til et ”rimelig” nivå. Advokatens ”rulleblad” over disiplinære reaksjoner for de siste fem år er offentlig tilgjengelig for enhver. Graverende forhold kan rapporteres inn til Advokatbevillingsnemnden med forslag om tilbakekall av advokatbevilling. I 2010 fikk 15 advokater tilbakekalt sin bevilling, mest grunnet fristoversittelser. Internasjonalt er Regler for god advokatskikk harmonisert med den europeiske advokatorganisasjonen Conseil des barreaux européens (CCBE) sitt etiske regelverk. Organisasjonen omfatter EUs medlemsstater i tillegg til noen flere, med til sammen rundt 1 million europeiske advokater under paraplyen. I tillegg til at medlemslandene har forpliktet seg til å ha et regelverk i samsvar med CCBEs prinsipper, følger det av Regler for god advokatskikk punkt 6.1 at advokater som i sin virksomhet går utenfor norsk jurisdiksjon og inn i et EØS-område, er forpliktet til å følge CCBEs Code of conduct. I tillegg til Code of conduct har CCBE også vedtatt et ti-punkts charter, som beskriver hvilke prinsipper all europeisk advokatetikk bør basere seg på. Her følger en oversikt: Prinsipp a) – advokatens uavhengighet, og advokatens frihet til å forsvare klienten: En advokat må være fristilt, både politisk, økonomisk og intellektuelt, i sitt virke som rådgiver og representant for klienten. Det betyr at advokaten må stå fritt i forhold til staten og andre interessergrupper og interesser, herunder egne forretningsforbindelser. Advokaten må også stå fritt i forhold til sin egen klient dersom han eller hun skal ha tillit hos tredjeparter og i retten. I Sverige og flere andre land har man strukket prinsippet så langt at det ikke er tillatt for advokater å være ansatt i et ikke-advokatfirma, altså som bedriftsadvokat. Da må de i så fall melde seg ut av Advokatsamfundet og kalle seg bedriftsjurist (bolagsjurist).

Uten trygghet for fortrolig behandling, blir det ingen tillit. Charteret understreker at dette prinsippet er tosidig – fortrolig behandling er ikke bare advokatens plikt – det er også klientens grunnleggende menneskerett. Advokatens taushet består også når oppdraget er fullført og klienten er død. Over hele Europa blir advokatens taushetsplikt utfordret av EUs direktiver om hvitvasking, som i visse tilfelle påbyr advokater å rapportere egne klienter til Økokrim. Tilsvarende meldeplikter har i Canada blitt underkjent som grunnlovsstridige på bakgrunn av taushetsplikten. Prinsipp c) – å unngå interessekonflikt mellom forskjellige klienter og mellom klient og advokat: En advokat kan ikke representere to klienter i samme sak dersom det er fare for motstridende interesser dem imellom. En advokat må også avstå fra å representere en ny klient dersom advokaten har fått fortrolige opplysninger fra en annen eller tidligere klient og disse opplysningene kan tenkes å misbrukes i saken. Dersom det oppstår en interessekonflikt i løpet av oppdragstiden, må advokaten forsøke å avslutte oppdraget uten å avsløre noen betroelser. Interessekonfliktreglene kan føre advokaten inn i klassiske dilemmaer mellom økonomisk inntjening og profesjonell integritet; konsekvensen av en etisk høyverdig handlemåte kan nettopp være å måtte avvise nye klienter på grunn av tidligere klientforhold som man ikke lenger har inntekter fra. Prinsipp d) – advokatyrkets heder og verdighet, og den enkelte advokats integritet og anseelse:

Om advokaten skal ha tillit hos klienter, tredjeparter, domstolene og staten, må han eller hun vise seg tilliten verdig. Det bør derfor være naturlig for en advokat å søke tilhørighet i en felles profesjon. Konsekvensen av profesjonstilhørigheten er at advokaten ikke bør gjøre noe som skader eget eller profesjonens omdømme. Advokaten må ikke være perfekt, men kan verken i sin advokatpraksis eller i privatlivet opptre uverdig og på en slik måte at profesjonen kan komme i miskreditt. Slike normer er til enhver Prinsipp b) – advokatens rett og plikt til å holde klientens tid under utvikling og er utpreget skjønnsmessige, men de klare tilfellene av uverdig opptreden sanksjoneres av disisaker fortrolig plinærmyndighetene. Advokatforeningen kan også velge å Det er helt fundamentalt i advokatens virke at hans ekskludere medlemmer ved uverdig opptreden. Det skjedklient kan fortelle alt av interesse – de mest intime per- de blant annet da to advokater i 2011 ble dømt for forsøk sonlige opplysninger, eller forretningshemmeligheter på grovt heleri. De beholdt bevillingen til å drive som adav svært stor verdi. vokat, men ble ekskludert fra foreningen.

10

magazine NAME OF BLOC MAGAZINE


Juss og jurister i et globalt samfunn Prinsipp e) – lojalitet overfor klienten: Lojalitet overfor klienten er helt fundamentalt i advokatens virke. Klienten må kunne stole på advokaten som sin rådgiver og representant. Prinsippet har nær sammenheng med kravet om uavhengighet, taushetsplikt mv. Samtidig som advokatens oppgave ligger i å fremme klientens interesser med handlekraft og faglig tyngde, må advokaten gjøre det klart for klienten at advokaten ikke kan gå på akkord med sine profesjonsforpliktelser for å fremme en uetterrettelig sak på vegne av klienten. Prinsipp f ) – rett og rimelig behandling av klienten ved beregning av salær: Klienten skal få full redegjørelse om advokatens beregning av salær, som skal være rettferdig og rimelig, i samsvar med kontraktslovgivning med mer. Salærberegningen vil ofte kunne behandles av disiplinærmyndighetene i advokatens land, slik som i Norge. Særregler i CCBEs regelverk innebærer blant annet at den amerikanske varianten contingency fee – salær basert på en andel av for eksempel tilkjent erstatningssum i saken – ikke er tillatt i Europa. Imidlertid gjelder det ikke noe forbud mot salæravtaler basert på ”no cure, no pay”, hvor klienten bare betaler ved vellykket resultat. Prinsipp g) – advokatens faglige kunnskap og dyktighet: Det advokaten tilbyr er sin fagkunnskap og dyktighet. Med stadig økende regelproduksjon nasjonalt og internasjonalt – ikke minst innen EU – er behovet for etterutdanning for advokater åpenbart. Det understrekes derfor i charteret at advokater ikke må påta seg saker man ikke har tilstrekkelig kompetanse til å håndtere. Advokatforeningen i Norge var tidlig ute med å kreve 80 kurstimer i løpet av femårs perioder for sine medlemmer. De siste årene har flere advokatorganisasjoner i Europa og andre profesjoner følger etter med tilsvarende medlemskrav. Prinsipp h) – respekt overfor kolleger: At vanskelige saker kan løses på en sivilisert måte forutsetter at advokatene behandler hverandre med respekt og høflighet. Det styrker trolig også allmennhetens tillit til bransjen at advokater er ærlige og oppriktige, har gode hensikter og ikke fører hverandre bak lyset.

BLOC NAMEmagazine OF MAGAZINE

Reglene er et uttrykk for det nivå man forventer av advokaters debatt og konflikthåndtering; et minstenivå er at advokatene er saklige og unngår personangrep eller nedlatende betegnelser om hverandre. Prinsipp i) – respekt for rettsstatens prinsipper og en god rettspleie: En del av advokatrollen går ut på å bidra til et godt og effektivt rettssystem. Advokaten beskrives ofte som „rettens tjener“ eller som „rettferdighetens redskap“. En advokat må aldri forsettlig gi domstolen uriktige eller villedende opplysninger, og bør heller ikke lyve for tredjepersoner. Tvistelovens regler om edisjonsplikt medfører også en viss plikt til å fremme bevis som taler til motpartens fordel, jf. tvisteloven § 5-3. Isolert sett kan slike regler synes å være i konflikt med klientens interesser, og dette kan skape dilemmaer for pliktoppfyllende advokater. I et lengre perspektiv er imidlertid klientens beste partsrepresentant den advokat som nyter tillit hos domstolene og tredjeparter som en betrodd mellommann, og som oppriktig fremmer klientens interesser innenfor rammene av loven og domstolen. Prinsipp j) – selvregulering innad i profesjonen: De fleste juridiske yrker i Europa har en kombinasjon av statlig regulering og selvregulering. CCBE fremmer prinsippet om at bransjen selv bør være bransjens primære regulator, for å være sikret uavhengighet. På det prinsipielle plan har Advokatforeningen påpekt at Norge utfordres av dette prinsippet, i og med at det er to offentlige organ, Tilsynsrådet for advokatvirksomhet og Advokatbevillingsnemnden, som gir og tar advokatbevilling. Fra mindre demokratiske land i Asia og Afrika oppleves myndighetenes fratakelse av advokaters advokatbevilling som politisk motiverte handlinger for å fjerne myndighetskritiske røster. Selv om det ikke er det, vil mistanken om det kunne henge ved og svekke allmennhetens tillit til systemet. En prinsipielt riktig organisering av advokatprofesjonen er derfor av betydning. Kilde: http://www.advokatforeningen.no/Etiske-regler/ Internasjonale-regler/CCBEs-etiske-regler-norsk/.

11


Juss og jurister i et globalt samfunn

Internasjonaliseringen av jussen

Ulovlig kapitalflukt fra utviklingsland. Har advokaten en rolle? Av seniorrådgiver i Utenriksdepartementet Håkon Arald Guldbrandsen Hva er ulovlig kapitalflyt? Ulovlig kapitalflyt er penger som krysser landegrenser og enten er opptjent, overført eller brukt på ulovlig måte. De stammer fra korrupsjon, kriminelle aktiviteter som narkotikaog menneskehandel Håkon A. Guldbrandsen og kommersielle Seniorrådgiver i skatteunndragelser. Målet Utenriksdepartementet er å tjene penger og skjule dem, og enten midlene skal brukes til egen berikelse eller terrorfinansiering, blir de samme mekanismene for pengeflytting brukt. Konservative anslag viser at ti ganger så mye penger går ulovlig ut av utviklingsland sammenlignet med hva som kommer inn i form av bistand. Den største delen av dette er skatteunndragelser gjennomført av flernasjonale selskaper. Dette er et av de absolutt viktigste hindrene for fattigdomsbekjempelse i verden i dag.

"Konservative anslag viser at så mye som ti ganger så mye penger går ulovlig ut av utviklingslag sammenlignet med hva som kommer inn i form av bistand" Hvordan gjennomføres disse skatteunndragelsene? 60 % av verdenshandelen går i dag gjennom flernasjonale selskaper, og 50 % av dette går internt i de samme selskapene. Selskapene skal prise varer de selger internt som om det var to ikke-relaterte selskaper som handlet med hverandre. Dette kalles for armlengdeprinsippet.

12

Systemet åpner for at selskapene internt kan feilprise varer og tjenester og overføre fortjenesten til andre jurisdiksjoner der selskapet er registrert. Dette foregår i stort monn i dag, og er en grunn til at halvparten av verdenshandelen nå er innom skatteparadis og lukkede jurisdiksjoner. Resultatet er at mange av verdens største selskaper betaler svært liten skatt. Dette undergraver skatteprovenyet i rike land, men er spesielt skadelig for utviklingsland. Disse er ofte avhengige av skatteinntekter fra et fåtall skatteytere, gjerne innenfor råvareindustrien, noe som ofte beskrives som ressursforbannelsen. Hva er det skatteparadisene kan tilby selskapene? Det er over 60 land eller jurisdiksjoner som kan beskrives som skatteparadiser. Det typiske ved slike jurisdiksjoner er at de har lav eller ingen skatt. Men viktigere er det at de kan tilby hemmelighold for utenlandske selskaper. Skillet mellom innenlandske og utenlandske selskaper er nødvendig for at landet skal sikre seg skatteinntekter fra egne selskaper. De utenlandske som skulle skatte til andre land nyter derimot godt av diskrimineringen ved at det ofte verken er regnskapsplikt eller krav om åpenhet om eierforhold i disse selskapene. Straffesanksjonert taushetsplikt sikrer også mot innsyn utenfra. Tax Justice Network har en egen indeks som rangerer hvor viktig de enkelte skatteparadisene er i forhold til størrelse og graden av hemmelighold. Hva slags problemer skaper skatteparadisene? Gjennom det finansielle hemmeligholdet bidrar de til finanskrisen og ubalanse i verdensøkonomien. Ved å holde midler skjult for allmennheten undergraves også demokratiet og muligheten for å sikre rettferdig fordeling. De forrykker konkurransen, straffer god og premierer dårlig forretningsskikk og leder til usunne investeringer.

magazine NAME OF BLOC MAGAZINE


Juss og jurister i et globalt samfunn

Hva kan gjøres? Det mest effektive våpenet mot dette hemmeligholdet er finansiell åpenhet. Norge arbeider internasjonalt for dette gjennom Task Force on Financial Integrity and Economic Development http://www.financialtaskforce.org/ som har fem prioriteringer. 1) Innføring av land for land-rapportering for flernasjonale selskper, 2) krav om identifisering av reelt eierskap til selskaper, 3) automatisk utveksling av skatterelatert informasjon mellom land, 4) harmonisering og strengere straffebud mot hvitvasking og 5) tiltak mot feilprising internt i selskaper. Et spørsmål er også om Norge bør ta initiativ til en ny konvensjon mot skadevoldende hemmelighold som land påfører hverandre. Statssekretær Ingrid Fiskaa i UD ble nylig innvalgt i et høynivåpanel ledet av den tidligere presidenten i Sør-Afrika Thabo Mbeki mot ulovlig kapitalflyt ut av Afrika.

"For de som har uærlige hensikter kan det ekstra laget av hemmelighold som advokaters taushetsplikt representerer, være nyttig å benytte seg av." Så, hvorfor skrive om dette i et fagblad for jusstudenter? Advokater legger til rette for internasjonale finanstransaksjoner og selskapsdannelser i skatteparadiser. Det er ikke alltid fagkompetansen som gjør advokater attraktive å bruke, men også det faktum at de har taushetsplikt. For de som har uærlige hensikter kan det ekstra laget av hemmelighold som advokaters taushetsplikt representerer, være nyttig å benytte seg av. Det er viktig at advokater er oppmerksomme på dette. Rt. 2010 s. 1638 beskriver en sak hvor et advokatfirma overførte midler fra klientkontoen til en konto i et skatteparadis. Økokrim mente det var grunn til å tro at midlene stammet fra kriminell virksomhet, og ville ha utlevert navnet på kontoinnehaver. Advokatfirmaet fikk medhold i Høyesterett om at de med hjemmel i taushetsplikten kunne nekte å oppgi kontoinnehaverens navn. Dommen er blitt kritisert for å strekke advokaters taushetsplikt for langt, og utover det kjerneområdet for advokatvirksomhet som taushetsplikten opprinnelig var ment å beskytte. Spørsmål om innskrenking av advokaters taushetsplikt er nå under vurdering i Justisdepartementet.

BLOC NAMEmagazine OF MAGAZINE

”Fiksjonsindustrien” er et ord som brukes i diskusjonen om skatteplanlegging og skatteunndragelser. Med uttrykket menes bruken av instrumenter og legale konstruksjoner som ikke benyttes for å løse forretningsmessige problem, men for andre formål som for eksempel å spare skatt. Å bidra til hvitvasking eller skatteunndragelser er straffbart bla. i henhold til straffeloven § 3-17.

"Advokater skal av eget tiltak melde fra om transaksjoner de finner mistenksomme. Tallet på slike inntapporteringer er overraskende lavt." Dette gjelder ikke bare handlinger som er gjennomført med forsett, men også uaktsomhet. Advokater skal av eget tiltak melde fra om transaksjoner de finner mistenksomme. Tallet på slike innrapporteringer er overraskende lavt. Men like viktig som straffesanksjonerte forbud er at fiksjonsindustrien er med på å redusere inntekter fra skatt som vi alle er avhengige av. For utviklingsland er dette særlig vitalt med økte lidelser og fattigdom som resultat. Advokater skal ”fremme rett og hindre urett”. Dette bør være retningsgivende for hvilken side jusstudenter velger å havne på i valg av fremtidig yrkeskarriere. Lykke til!

13


Intervjuer

Intervju med Anne H. Gaustad

En advokatfullmektig med en spesiell og spennende bakgrunn Anne Hukkelaas Gaustad jobber for tiden som advokatfullmektig hos ELSAs hovedsponsor Schjødt. Hennes bakgrunn er litt annerledes enn det som er vanlig hos jussstudenter. Anne har en bred internasjonal erfaring, både gjennom studier og jobb. Studiene gjennomførte hun på to kontinenter, og tre forskjellige land. Den spennende bakgrunnen til Anne gjorde at vi ble nysgjerrige på den unge og vellykkede advokatfullektigen. Her er et innblikk i Annes historie.

Hvor studerte du jus, og hvilket rettsområde har du tatt master i?

Anne H. Gaustad Advokatfullmektig Schjødt

Jeg har en 5-årig jus grad fra Université Panthéon-Assas Paris II. De tre første årene tok jeg en dobbel grad i fransk og engelsk rett, samtidig som jeg spesialiserte meg i engelsk og fransk kontraktsrett, fransk offentlig rett, EU-rett og folkerett.

"De første tre årene tok jeg en dobbel grad i fransk og engelsk rett, samtidig som jeg spesialiserte meg i engelsk og fransk kontraktsrett, fransk offentlig rett, EU-rett og folkerett." Jeg tilbrakte mitt fjerde år som utvekslingsstudent ved Oxford University, og femte år var en spesialisert og ganske akademisk rettet mastergrad i folkerett, herunder generell folkerettslig teori, juridisk teori rundt internasjonale organisasjoner, statlig erstatningsansvar og internasjonal voldgift (investeringsvoldgift og kommersiell voldgift). Jeg har også et Graduate Diploma in Law fra College of Law i London, hvor jeg tok tre tilleggsfag for å få anerkjent mine studier ved Oxford University som en Graduate Diploma in Law. I tillegg fikk jeg tildelt et Fulbright stipend for å ta en LL.M. i internasjonal rett ved New York University School of Law. 14

Jeg avsluttet mine studier ved å avlegge advokateksamen i New York, og har derfor advokatbevilling i staten New York. Hva gjorde at du valgte å studere i et annet land? Jeg gikk på fransk lycée hele videregående skole, noe som er en av de beste avgjørelsene jeg noensinne har tatt, da både den faglige kvaliteten og kravene til elevene er svært høye og forbereder godt til høyere studier. Fransk videregående skole legger liten vekt på politikk og samfunnsfag, og mer vekt på klassiske fag, slik at jeg hadde et klart ønske om å lære mer om det politiske systemet og franske samfunnsproblemstillinger. Det var imidlertid litt tilfeldig at jeg begynte å studere i Frankrike. Da jeg skulle begynne å studere hadde jeg søkt på universiteter i hhv Tel Aviv, Brussel og Genève. Høye studieavgifter i Tel Aviv, samt at det franske jusstudiet de to første årene kombinerer politikk, internasjonale relasjoner og juss, mulighet for utveksling til Oxford University, samt en stor forkjærlighet for Paris, gjorde at det til slutt ble Paris. Da jeg skulle ta min LL.M. var jeg aldri i tvil om at det var ved NYU jeg ønsket å studere folkerett. Dette fordi NYU har et eksepsjonelt godt LL.M. program i folkerett, ligger nært alle store internasjonale institusjoner i New York, og har svært gode forbindelser og samarbeid både med internasjonale organisasjoner og private selskaper. Hva var fordelene og ulempene ved å studere i dette landet? Det franske jusstudiet er svært krevende de første trefire årene, med tre-fire obligatoriske innleveringer i magazine NAME OF BLOC MAGAZINE


Intervjuer uken, tentamener annenhver uke, og 8-10 eksamener per semester. Undervisningen er i liten grad basert på sokratisk metode, og det er derfor lite utveksling mellom studenter og de som underviser. Konkurransen er knallhard, over 50% av studentmassen elimineres hvert år. Selv om jeg savnet en mer interaktiv undervisningsstil, er en av fordelene at man får innføring i svært mange ulike fag, både politisk rettede og rent juridiske, og man tilegner seg en svært god arbeidsdisiplin. Har du ytterligere erfaring fra andre land enn Norge? F. eks. jobb i andre land?

Etter at man har mottatt autorisasjon, har man samme vilkår for å bli advokat som alle andre norsk utdannede jurister (dvs. bestått advokatkurs, tre saker og to års erfaring). Hva gjorde at du valgte å komme tilbake til Norge? Jeg hadde vært ute i Frankrike, England, Nederland og USA i nesten 14 år og følte ikke lenger at jeg kjente det norske samfunnet godt nok. Jeg ønsket å arbeide som advokat her for å få bedre kjennskap til norske økonomi og samfunn, norske problemstillinger, viktige norske klienter og saker. I tillegg er det norske arbeidsmarkedet unikt i verden når det gjelder hvor gode arbeidsforhold og arbeidstid man her får som advokat. I tillegg får norske advokatfullmektigere betydelig mer ansvar enn sine kolleger i andre land. Jeg tror man vokser mye på å få mye ansvar tidlig.

Jeg har arbeidet som trainee i Shearman & Sterling LLPs avdeling for internasjonal voldgift i Paris. I tillegg jobbet jeg som juridisk assistent ved aktoratet ved Den internasjonale strafferettsdomstolen i Haag i 8 måneder før jeg flyttet til New York. Etter endte studier jobbet jeg som fullmektig i Wilmer Cutler Pickering Hale & Dorr LLPs avdeling for internasjonal voldgift i London. Disse var alle Har du noen erfaringer fra ELSA? svært lærerike og interessante erfaringer, hvor man gener- Jeg var aktiv medlem i ELSA ila mine tre første studieår elt arbeider mye mer enn man gjør i Norge. – og jobbet særlig med tilrettelegging og organisering av aktiviteter for utvekslingsstudentene. I tillegg bidro jeg Føler du selv at erfaringen fra andre land har hjulpet med organisering av seminarer og konferanser, samt anddin karriere? Vil du anbefale andre å studere/jobbe i re akademiske tiltak. andre land? Definitivt. Som utenlandsstudent utfordres du på en helt annen måte enn hvis du studerer hjemme. Både faglig og personlig. Du vil hele tiden måtte tilpasse deg et nytt system, et annet levesett, andre verdier og tankemåter. Den viktigste lærdomen er imidlertid at man ser sitt eget land i et nytt lys. Jeg vil på det sterkeste anbefale å ta deler eller hele utdanningen ute.

"Som utenlandsstudent utfordres du på en helt annen måte enn hvis du studerer hjemme. Både faglig og personlig."

Hva synes du om ELSA? En spennende og fremtidsrettet studentorganisasjon som gir deg muligheter til å komme i kontakt med mennesker, studiesteder og bedrifter på tvers av landegrensene. Synes også at den europeiske dimensjonen er spennende og bør utvikles videre. Europa er et lite kontinent, likevel blir jeg ofte overrasket over hvor lite man kjenner hverandre og hverandres samfunn og juridiske systemer. I ELSA har vi det vi kaller et «beste ELSA minne». Det er som navnet tilsier det beste minnet vi har i ELSA sammenheng. Et slikt minne kan være alt fra en god kake en i ELSA har baket, eller en forelesning som var meget bra. Har du et slikt minne?

Er det enkelt å få godkjent jussutdannelse fra utlandet i Norge? Måtte du ta noen tester eller eksamener for å En av de første foredragene jeg var med på å organisere bli godkjent? var et samarbeid mellom ELSA og Amnesty International. To studenter på min alder var blitt torturert av Ben Jeg kunne enten ha søkt om konvertering på grunnlag Ali‘s folk ved innenriksministeriet i Tunis fordi de hadde av min amerikanske bevilling. I det tilfellet ville jeg ha organisert en fredelig demonstrasjon mot en grunnlovsstmåtte avlegge konverteringseksamener. Dersom man har ridig økning i studieavgiften, fortalte om sine opplevelser. master i rettsvitenskap fra et annet EØS land kan man Det gjorde et sterkt inntrykk. I tillegg husker jeg særlig søke tilsynsrådet for Advokatvirksomhet om godkjenning at vi organiserte en Hannukah/jule-ramadan-fest for alle av utenlandsk utdanning og autorisasjon som fullmektig. utenlandsstudentene i desember et år – det ble en stor For meg tok det kun et par uker å motta autorisasjonen, multikulturell suksess! BLOC NAMEmagazine OF MAGAZINE

15


Intervjuer

Interview with Liisa Oravisto

Moot court competitions in ELSA Liisa Oravisto is the Director for Moot Court competitions of ELSA International. The ELSA Moot Court Competition (EMC²) is a simulated hearing in the World Trade Organization (WTO) dispute settlement system. The Competition provides students with the opportunity to put theory into practice, thereby complimenting their formal legal education. In the summer of 2012 ELSA is launching for the first time ever the Human Rights Moot Court Competition in cooperation with The Council of Europe.

Why did you decide to become the director for the Moot Court Competition in the International Board?

Liisa Oravisto Director for Moot Court competition ELSA Internatioanl

For me ELSA has always been about Human Rights, something that really inspired me in ELSA. When I got the chance, there was no question about it. I just had to do it.

How is life in the ELSA-House? Busy, and a lot of fun. A lot of people who are working hard and dedicated for ELSA. The feeling of working together is amazing. Brussels is also the European capitol, giving lots of opportunities. Why did ELSA choose to organize the new competition on Human Rights?

Can you give Norwegian students three reasons for participating in EMC2 or the new HR- competition? My list could continue forever. Professional experience, both on working together as a team and topic knowledge, travel, opportunities to travel all over Europe and the world. When it comes to Human Rights Moot Court Competition, Human Rights is becoming more and more important as a topic. Do you know how much time the participants, in average, spend preparing for a Moot Court Competition? It takes quite a lot of time. It also depends on how much background one has in WTO law. Some students have taken it as a subject, while others have no previous experience with WTO law. That is not necessarily a problem, many do fine despite this. But it might take some extra preparation time.

It had been an idea for quite some time actually. Human Rights has always been very important for ELSA, and we have good traditions with Moot Court Competitions. We also cooperate with the Council of Europe. In my opinion this is something that no one else can do as well as us.

16

magazine NAME OF BLOC MAGAZINE


ELSA nettverket

Hva skjer i ELSA Oslo?

Lunsjseminarer og utvekslingskvelder

Dina Camilla Brask VP Marketing ELSA Oslo

Da det nye styret trådte sammen i august i fjor, var vi alle enige om at vi skulle bli ennå bedre i det vi er best i. ELSA er den internasjonale studentforeningen ved vårt fakultet, og vår fremste satsing skal derfor være å gi studentene internasjonal erfaring og kunnskap.

For ELSA Oslo har det vært viktig å holde arrangementer med både nasjonale og internasjonale studenter som målgruppe. På denne måten blir ELSA den organisasjonen som gir muligheter til å skaffe internasjonale nettverk. Fadderukene blir her en viktig inngangsport; disse ble gjennomført med stor suksess både i august og januar. ELSA Oslo har det siste året hatt et tett samarbeid med vår hovedsponsor; Advokatfirmaet Schjødt. Dette er et firma med klar internasjonal profil, noe som har passet godt med ELSA Oslos satsning på arrangementer med internasjonale aspekter. Nytt av året er at Schjødt og ELSA Oslo har inngått et samarbeid om ”Lunsjseminarer” i Schjødts lokaler. Det første seminaret er allerede avholdt, og temaet var her EU- og EØS-rett. Vi har også flere nye og spennende samarbeidsprosjekter under planlegging.

I november arrangerte vi den såkalte ”Utvekslingskvelden”, hvor norske studenter fikk anledning til å snakke med studenter fra de fleste land som Universitetet i Oslo har utvekslingsavtaler med. Advokater fra Schjødt kom og holdt et foredrag om fordelene med internasjonal erfaring i arbeidslivet, og kvelden ble alt i alt svært vellykket.

"Vårt tilhold i Norges hovedstad gir oss et bredt spekter av spennende institusjoner vi har mulighet til å besøke. Vårt tilhold i Norges hovedstad gir oss et bredt spekter av spennende institusjoner vi har mulighet til å besøke. Av de vi har besøkt, kan nevnes Høyesterett, Stortinget, Nobels fressenter og grunnlovsbygningen på Eidsvoll. Oppleggene har vært både sosiale og lærerike, alle knyttet til jussen på en eller annen måte.

Styret i ELSA Oslo 2011/2012 Bildet er tatt under ELSAs landsmøte i Oslo høsten 2011.

BLOC NAMEmagazine OF MAGAZINE

17


ELSA nettverket

Ulike turer har også vært en viktig del av vårt tilbud til studentene. Tradisjon tro avholder vi en lengre studietur til utlandet i august. I fjor gikk turen til Shanghai, Guangzhou og Hong Kong, mens årets reisemål blir New York og Washington DC. I inneværende semester står også noen korte helgeturer for døren, bl.a. hyttetur til Juristforeningens hytte i Lommedalen, og cruise til København

"Oppleggene har vært både sosiale og lærerike, alle knyttet til jussen på en eller annen måte". ELSA-entusiasmen er på topp i ELSA Oslo, og vi gleder oss til å ta fatt på nye prosjekter som kommer opp i løpet av semesteret.

Traineeopphold ved EFTA-domstolen i Luxembourg. Det norske kabinett ved EFTA-domstolen tilbyr nyutdannede jurister eller jurister I siste fase av studiet et interessant og lærerikt opphold ved en internasjonal domstol. Spesialisering innenfor EU-/EØS-rett er ønskelig. Oppholdets varighet er fra 2-4 måneder, med mulighet for forlengelse. Det er en forutsetning at kandidaten behersker skriftlig og muntlig engelsk på et høyt nivå, da engelsk er arbeidsspråket ved domstolen. Språkkunnskaper i fransk og/eller tysk er en fordel. Traineer vil motta et månedlig stipend på 2500 euro. De må selv dekke utgifter til bolig, men domstolen kan være behjelpelig med a finne en bolig (leilighet, rom i en leilighet e.l.). For ytterligere informasjon om traineeprogrammet henvises det til hjemmesiden til EFTA-domstolen, Rules on the EFTA Court Traineeship Programme. Det kan også tas kontakt med juridisk utreder i det norske kabinett, Thomas Christian Poulsen, på telefon +352 421 08 303. Søknadsfristen er 1. juli 2012. 18

magazine NAME OF BLOC MAGAZINE


ELSA nettverket

Hva skjer i ELSA Bergen?

Nasjonal prosedyrekonkurranse Det er fredag 20. januar 2012. Jeg er på vei til ut til Dragefjellet, hvor det Juridiske Fakultetet i Bergen holder til. Idet jeg kommer inn gjennom dørene blir jeg møtt av en hyggelig ung dame som ønsker meg velkommen. Hun peker meg i retningen av auditorium 2. På Amalie Haugstad veien inn ser jeg deltakerne som ELSA Bergen går igjennom programmet sitt en siste gang. Jeg legger merke til den anspente stemningen som ligger i luften. Det er mye som står på spill i kveld. Jeg finner meg en plass i auditoriet. Det har allerede samlet seg noen mennesker og alle snakker i lavt toneleie. Jeg legger merke til dommerpanelet i programmet. Her er ingenting lagt til tilfeldighetene. Noen få minutter over fem kommer den samme unge kvinnen inn gjennom dørene og bak henne kommer dommerne. Det er klart for finale i den nasjonale prosedyrekonkurransen.

"Prosedyrekonkurransen er en konkurranse for rettsvitenskapstudenter ved Universitetet i Bergen, Oslo og Tromsø". Prosedyrekonkurransen er en konkurranse for rettsvitenskapsstudenter ved Universitetet i Bergen, Oslo og Tromsø. Deltakerne deltar i en fiktiv rettssak som organiseres av ELSAs lokalgrupper ved de ulike fakultetene. Kveldens finalelag har kjempet gjennom delsfinaler og semifinaler, for å så vinne den endelige finalen på sitt fakultet. Semifinalene og den lokale finalen finner som regel sted før jul, slik at den nasjonale finalen kan ta plass rett etter nyttår.

BLOC NAMEmagazine OF MAGAZINE

Ved det juridiske fakultet i Bergen pleier rundt fire lag å melde seg på konkurransen. Disse lagene møter hverandre og konkurrerer om å prosedere best. Deltakerne har forberedt seg i en uke før selve prosedyren går av staben og det ligger mye hardt arbeid i hvert eneste argument ettersom oppgaven er skrevet for å gi lagene en utfordring. Oppgaven skrives som regel av en professor ved fakultetet som har god og bred faglig kvalifikasjoner. Deltakerne er også pliktig til å levere inn en detaljert disposisjon for å vise hvordan de planlegger å legge opp akkurat sin prosedyre. Når lagene så møtes prosederer de som om det var tale om en ekte rettsak og en ekte domstol. Dette gjør de foran motparten og et dommerpanel satt sammen av anerkjente advokater eller høyesterettsdommer. Dette er personer med svært god kompetanse og erfaring innen prosedyre.

19


ELSA nettverket

Dommerne vektlegger naturligvis faglig kompetanse og argumenter med god holdbarhet og vekt. Men dommerne skal også vurdere deltakernes overbevisningsevne gjennom prosedyren. En deltakers talent til å formulere seg muntlig og saklig kan også være svært relevant for resultatet. Dommerne får også muligheten til å stille spørsmål som deltakerne ikke kjenner til på forhånd. Spørsmålene er som regel en stor utfordring for lagene og deltakerne blir evaluert etter håndteringsevne og faglig kompetanse til å svare for seg.

Ved ELSA Bergen er prosedyrekonkurransen en av de viktigste og mest populære akademiske arrangementene som finner sted på fakultetet. Det krevet mye arbeid og det er mange frivillige som står bak dette krevende arrangementet. Her kan blant annet nevnes Academic Acitivites, som er en av ELSAs mange undergrupper.

Det laget som vinner finalen i prosedyrekonkurransen fra sitt fakultet, får delta i den nasjonale finalen. Her skal alle tre vinnerlagene prosedere mot hverandre og alle lagene skal prosedere saksøker og saksøktes side. Dette er en utrolig god mulighet til å evaluere lagenes ulike ferdigheter og kompetanse innen for et av jussens viktigste fagfelt.

Grunnen til det store engasjementet rundt denne konkurransen er at det gir gode muligheter for studenter som er interessert i en advokatkarriere å få prøve seg på fagfeltet. Deltakerne får virkelig utprøvd sine prosedyreferdigheter, samt at ELSA tilbyr veiledning av advokatfirmaer. Disse firmaene kan tilbyr gode og verdifulle traineeships som kan føre til eventuelle ansettelsesforhold i fremtiden. Prosedyrekonkurransen er derfor et springbrett til den store advokatverden og med alle de mulighetene den bringer med seg.

I årets nasjonale finale var det Tromsø som stakk av med seieren.

"Grunnen til det store engasjementet rundt denne konkurransen er at det gir gode muligheter for studenter som er interessert i en advokatkarriere å få prøve seg på fagfeltet".

Det seirende laget, Daniel Ingebrigtsen og Blerande Thagi

20

magazine NAME OF BLOC MAGAZINE


ELSA nettverket

Hva skjer i ELSA Tromsø?

En lokalgruppe i vekst I Tromsø er det to studentorganisasjoner på det juridiske fakultet; Juristforeningen, og ELSA. Tradisjonen tro har Juristforeningen stått for de fleste sosiale aktivitetene på fakultetet, mens ELSA har tatt seg av de faglige og karriererelaterte aktivitetene. Dette har for så vidt vært en grei ordning som har fungert bra på de fleste områder. En ting som ELSA imidlertid har tapt på dette, er omdømme blant studentmassen.

ELSA TROMSØS SATSNINGSOMRÅDER PROSEDYREKONKURRANSEN Den årlige prosedyrekonkurransen er et av ELSA Tromsøs mest besøkte arrangement. Åtte lag kjemper om heder og ære, og en plass i den nasjonale finalen. Spenningen er på topp gjennom hele høstsemesteret. ARBEIDSIVSDAGEN ALD er det største studentdrevne arrangementet som finner sted på fakultetet i løpet av året, både i besøkstall og i omsetning. I 2012 foretok vi noen endringer fra året før som førte til rekordoppmøte. Og enda bedre skal det bli neste år! SEMINAR & FOREDRAG I løpet av året som har gått har vi arrangert flere kurs og seminarer, herunder i prosedyreteknikk, metode og andre pensumrelevante tema. STUDIETURER Vi arrangerer 2-4 studieturer hvert år. Noen i samarbeid med, og for medlemmer av både ELSA Oslo og - Bergen, andre kun for ELSA Tromsøs medlemmer. I år gikk turene til New York, London, Brussel & Luxemburg. STEP Har du lyst på et traineeopphold i utlandet i løpet av studietiden din? Vi over doblet søkemassen til utvekslingsoppholdene våre i år, og har et ønske om å gjøre det enda bedre i året som kommer! BLOC NAMEmagazine OF MAGAZINE

Signe Govasmark VP Gen. sek. ELSA Tromsø

Selv om Arbeidslivsdagen og prosedyrekonkurransen er kjente arrangementer med stort engasjement fra studentenes side, så kan de ikke i markedsføringsverdi overfor studentene måle seg med slalomturer, fotballturneringer, nyttårsball og temafester.

"Vi bestemte oss dermed tidlig på høsten for at i år var året for å virkelig sette ELSA på kartet". Vi bestemte oss dermed tidlig på høsten for at i år var året for å virkelig sette ELSA på kartet. Vi startet det hele med et rekrutteringsmøte med over 70 deltakere, hvor over 30 har fulgt oss som undergruppemedlemmer siden. De har jobbet med STEP, studieturene våre, Arbeidslivsdagen, prosedyrekonkurransen og andre arrangement gjennom året. Aldri før har ELSA Tromsø hatt så mange og så flinke undergruppemedlemmer, og vi håper flere av dem har tenkt å stille til valg nå til våren. Vi har forsøkt å gjøre ELSA kjent som en organisasjon som ikke bare driver med faglig påfyll, men også en del sosiale aktiviteter, blant annet gjennom litt løsere program på studieturene våre, månedlige quiz, samt andre ting som frokostseminar og å lodde ut premier blant de oppmøtte på diverse arrangementer.

Styret i ELSA Tromsø 2011/2012 21


ELSA nettverket

Videre har vi jobbet en del med det punktet ELSA Tromsø har hatt størst utfordringer med tidligere, nemlig internasjonalisering. Etter at fakultetet bestemte seg for å avvikle sitt engasjement i Nordisk Prosedyrekonkurranse bestemte styret seg for at dette var et tilbud vi ville videreføre for studentene. En gruppe studenter får i denne konkurransen delta i en prosedyrekonkurranse som holdes hver sommer mellom forskjellige universiteter i Skandinavia. Studentene kan i tillegg søke om å få deltakelsen i konkurransen godkjent som et valgfag på 15 studiepoeng.

Vi hadde også oppe til vurdering å arrangere et internasjonalt møte i ELSA, KAM/SAM, men det lot seg dessverre ikke gjøre pga. budsjett og kort søknadsfrist. Vi håper høstens styre tar denne ballen videre. Vi gleder oss veldig til å se hva det nye styret vil få til i året som kommer. Når det gjelder STEP, har søknadstilfanget tradisjonelt vært dårlig til ELSAs internasjonale utvekslingsprogram rundt om i Europa og verden. Vi bestemte oss for at dette var noe som måtte endres på. Programmet gir tross alt en mulighet til å skaffe seg helt unike erfaringer, som studentene ikke har tilgang til andre steder. Årets VP STEP har gjort en kjempejobb for å gjøre utvekslingsprogrammet mer kjent blant studentene.

22

Resultatet ble et mangedobblet antall søkere. Dette er noe vi er veldig fornøyde med, og håper å kunne videreføre, og gjøre enda bedre til neste år.

Da vi startet på våre styreverv i høst hadde vi store planer for året vi hadde i vente. Selv om noen av målene var preget av å være urealistiske og blåøyde, satt av et høvelig ferskt styre, kan vi, nå som våren snart er her, se tilbake på året som har gått med stolthet, vel vitende om at vi har nådd de aller fleste av målene vi satte oss.

"Selv om noen av målene var preget av å være blåøyde og urealistiske, satt av et høvelig ferskt styre, kan vi nå, når våren er her, se tilbake på året som har gått med stolthet".

'

Vi gleder oss veldig til å se hva det nye styret vil få til i året som kommer.

magazine NAME OF BLOC MAGAZINE


STEP

Reisebrev fra en STEP trainee

Reisebrev fra Europarådet En student fra Tromsø var så heldig å få et traineeopphold hos Europarådet igjennom STEP. Hun har skrevet litt om hvordan hennes opplevelse var.

Line-Johanna Hanøy Trainee gjennom STEP

Då eg nesten var ferdig utdanna slo det meg at eg i løpet av studietida aldri hadde søkt på eit einaste traineeship gjennom ELSA (også kalla STEP traineeship). Studiekameratane mine opp gjennom åra hadde kome seg til både Rovaniemi og Istanbul på denne måten, så kvifor skulle eg la ein slik sjanse gå i frå meg?

Det viste seg at ELSA hadde eit STEP traineeship i Europarådet i Strasbourg, og eg bestemte meg for å søkje på dette. Strasbourg var ein by som fanga interessa mi. Ikkje hadde eg vore der før, og i tillegg ville min rustne fransk nyte godt av ei slik erfaring. På søknadsskjemaet skulle ein krysse av for kor i Europarådet ein helst ville vere. Det var stort sett berre Menneskerettsdomstolen eg hadde kjennskap til frå før, så avkryssinga blei ei lita utfordring. Gleda var stor den dagen eg fekk tilbod om å vere trainee i komitéen for likestilling- og ikkje-diskriminering i Parlamentarikarforsamlinga, og eg takka sjølvsagt ja til det. For det første har eg alltid hatt interesse for det temaet og for det andre så hadde eg minimal kunnskap om korleis Europarådet arbeida på dette feltet.

24

Vel framme i Strasbourg viste det seg at eg tilfeldigvis skulle bu i kollektiv med ei italiensk jente som også hadde fått traineeship gjennom ELSA. Saman tok me oss gjennom sikkerheitskontrollen og fann fram til avtalt møtestad i det massive bygget der Parlamentarikarsamlinga haldt til den første dagen. Dagens høgdepunkt skjedde i løpet av den første halvtimen, då me møtte Generalsekretær Torbjørn Jagland på veg inn i heisen.

"Dagens høgdepunkt skjedde i løpet av den første halvtimen, då me møtte Generalsekretær Torbjørn Jagland på veg inn i heisen".

magazine NAME OF BLOC MAGAZINE


STEP

Gangane i bygget var lange i tillegg til at mange såg identiske ut, så dei første to vekene gjekk eg meg vill svært ofte og det hendte at eg måtte spørje om vegen til kontoret. I alt var me fem trainees som delte to kontor og som var utplasserte i ulike komitéar. Me blei raskt ein fast lunsj- og kaffipause gjeng.

Andre arbeidsoppgåver eg hadde i løpet av traineeshipet mitt var å lage statistikk over kjønnsrepresentasjonen av kvinner og menn i dei ulike komitéane i Parlamentarikarforsamlinga. I tillegg gjorde eg undersøkjingar om dei ulike foreldrepermisjonssystema i Europarådet sine medlemsland, då dette var temaet for ein ny rapport som komitéen skulle utferdige.

Det var sju personar som arbeida i Sekretariatet til likestillings- og ikkje-diskrimineringskomitéen, og det var desse som gav meg arbeidsoppgåver. Sekretariatet hadde ansvar for både administrative og materielle oppgåver knytta til likestillings- og ikkje-diskrimineringskomitéen sitt mandat.

"Etter et flott oppleving i Europarådet kan eg ikkje gjera noko anna enn å oppmode andre til å søkje på traineeship gjennom ELSA!". Etter ei flott oppleving i Europarådet kan eg ikkje gjere noko anna enn å oppmode andre til å søkje på traineeship gjennom ELSA!

Sjølve komitéen var samansett av parlamentsmedlem frå dei ulike medlemslanda og dei møttes om lag fire ganger årleg, forutan dei fire årlege sesjonane i Parlamentarikarforsamlinga. Det blei heldt ein sesjon i Parlamentarikarforsamlinga i løpet av traineeshipet mitt, og det var veldig spennande å få ta del i både debattar og komitémøter den veka sesjonen varte. Eit av høgdepunkta var å få oppleve Michelle Bachelet frå UN Women. Arbeidsoppgåvene sekretariatet gav meg var veldig varierte. Under Parlamentarikarforsamlinga sin sesjon hadde eg ansvar for å lage plakatar på engelsk og fransk til eit møte som skulle haldast om æresdrap, og eg stod også på stand og informerte om Europarådet sin konvensjon sin konvensjon om førebyggjing og bekjemping av vald mot kvinner og vald i nære relasjonar.

BLOC NAMEmagazine OF MAGAZINE

25


Nesten alt

du trenger til studiestart!

26

NAME OF MAGAZINE


ELSA International

Reisebrev fra Palermo

ICM - 400 ELSAere på Sicilia for å gjøre ELSA bedre" Hva er ICM? - International Council Meeting (ICM) er det høyeste organet i ELSA International og avholdes i oktober/november og i mars/april hvert år.

To ganger i året avholdes International Council Meeting (ICM) som er ELSA Internationals høyeste organ. Høsten 2011 ble møtet avholdt i Palermo, på solfylte Sicilia i Italia. ELSA Norge var representert med seks delegater. Ingen av oss hadde tidligere vært på ICM, men vi hadde alle hørt mye om det. Nå skulle det oppleves!

Helene Frich Hanøy President ELSA Norge

For oppleves må det. Ingen artikkel, bildeserie eller filmopptak kan beskrive hvordan det føles når ca 400 jusstudenter fra hele Europa er samlet på ett hotell for en hel uke for å bli kjent med og forbedre denne fantastiske organisasjonen vi er en del av.

Jeg kan imidlertid si litt om rammene for møtet og om enkelte konkrete saker som ble tatt opp under ICM Palermo. Det er stort sett ELSA-faglig program hele dagen og sosialt program om kvelden og utover nettene. Møtet varer i syv dager og består av tre plenum-sesjoner hvor det gis diverse presentasjoner og hvor vedtak fattes. Resten av dagene tilbringes i workshop sammen med de som jobber med samme ansvarsområde som deg (president, økonomiansvarlig osv.). Her deler man erfaringer, diskuterer felles utfordringer og forbereder saker til plenum. Det avholdes også ”training”, dvs. organisatorisk eller faglig opplæring. I tillegg avholdes vanligvis en konferanse om et aktuelt juridisk tema. I Palermo handlet denne om internasjonal korrupsjon.

BLOC NAMEmagazine OF MAGAZINE

- Her samles ELSAmedlemmer fra hele Europa i en uke for å diskutere felles utfordringer og dele erfaringer, samt fatte viktige beslutninger for organisasjonen og dens utvikling. - På vår-ICM velges nytt styre i ELSA International. - Hver nasjonalgruppe har ni plasser i sin delegasjon og plassene er åpne for alle som er medlemmer i ELSA. Ta kontakt med det til enhver tid sittende landsstyre som kan gi informasjon om påmelding (i god tid før). - Høsten 2011 ble ICM avholdt i Palermo, Italia. Våren 2012 ble det avholdt på Algarvekysten i Portugal.

27


ELSA International Det sosiale programmet spenner fra temafester og galla ball til ELSA-vision contest (ELSAS svar på Eurovision). Man har dermed rikelig med tid til å bli kjent med de andre medlemmene i tillegg til alt det ELSA-faglige påfyllet man får i løpet av uken.

Våren 2012 ble ICM avholdt i Albufeira på Algarvekysten i Portugal. På vårens ICM avholdes det valg av nytt styre i ELSA International. Det er spennende å se hvem som tar over ELSA-huset i Brussel. Alle medlemmer av ELSA kan stille til valg, så om du har vært aktiv i ELSA en stund og ønsker et år helt utenom det vanlige i Brussel, er dette noe du bør vurdere.

"Ønsker du et år helt utenom det vanlige i Brussel, er dette noe du bør vurdere"

"Wig party" i Palermo! Workshopene er preget av temaer som er av sentral betydning innen de ulike ansvarsområdene. Vi diskuterte alt fra fundraising, til kontakt med ELSA alumni. Videre hadde vi en gjennomgang av nettportalen ELSA Online. ELSA Online har vært planlagt i flere år men er enda ikke oppe og går. Det internasjonale styret kunne imidlertid forsikre oss om at de jobbet med saken, men at den neppe ville bli klar i løpet av inneværende styreperiode. En annen spennende sak som ble tatt opp i workshop og plenum er ELSAs nye prosedyrekonkurranse om menneskerettigheter som vil arrangeres for første gang i år 2012/2013. Konkurransen avholdes i samarbeid med Europarådet og vil etter planen finne sted i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strassbourg. Premien vil være traineeship i EMD!

Videre søker ELSA UK om medlemskap og man vil vurdere en permanent utvidelse av det internasjonale styret med en egen Vice President Moot Court Competitions (prosedyrekonkurranser). Dette er bare noen av de spennende sakene som skal behandles og vi i den norske delegasjonen gleder oss allerede. I den kommende styreperioden 2012/2013 vil ICM avholdes i Georgia og Tyskland.

Bli med på ICM du óg og få en uforglemmelig opplevelse!

En annen av de sentrale sakene under ICM Palermo var opptak av nye medlemmer, ELSA France og ELSA Azerbaijan. Begge nasjonalgruppene har tidligere hatt observatørstatus og fristet nå å få fullverdig medlemskap. De ble begge stemt inn med god margin. Dette løftet stemningen og humøret på alle som var til stede under avslutningsplenum på (sedvanlig) overtid natt til søndag før avreise.

28

magazine NAME OF BLOC MAGAZINE


Karriere i oljehovedstaden?

Som det fremste advokatfirmaet i Stavangerområdet arbeider vi med store og svært spennende saker innen Norges viktigste og mest fremgangsrike næring. For å imøtekomme en stadig økende oppdragsmengde trenger vi flere dyktige og engasjerte medarbeidere innen fagområdene transaksjoner, olje og gass samt prosedyre. Både vårens og høstens kandidater er velkomne til å søke. Les mer om karrieremuligheter på schjodt.no. Søknad sendes til anho@schjodt.no

30

NAME OF MAGAZINE

Bloc Magazine  

ELSA Norges medlemsmagasin

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you