Issuu on Google+

CAMPUS VESTFOLD

Mulighetsstudie for Høgskolen i Buskerud og Vestfold 28. November 2013


Prosjektdata Oppdragsgiver: Bidragsytere: Rapporttittel: Utgave/dato: Arkivreferanse: Lagringsnavn:

Høgskolen i Buskerud og Vestfold Horten Kommune, Statsbygg, Opplysningsvesenets Fond, Horten Industripark og Fylkeskommunen i Vestfold Vestfold Campus mulighetsstudie 28.11.2013 / [Revisjonsdato 03.03.2014] 532671 rapport

Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll:

Illustrert rapport Sissel Engblom, Øyvind Dalen Anett Holbøll, Geir Nummedal og Tellef Dannevig Sigrid Stokke

Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema:

532671- Vestfold Campus Mulighetsstudie Mulighetsstudie for ny høyskole og tettstedsutvikling (Tilbud: 013509 - Vestfold Campus Mulighetsstudie ) Sissel Engblom Plan og urbanisme Konsept og mulighetsstudier

Asplan Viak AS www.asplanviak.no


Forord Asplan Viak har vært engasjert av Høgskolen i Buskerud og Vestfold til å utføre en overordnet mulighetsstudie for Campus Vestfold.

Mulighetsstudien er basert på kunnskapsgrunnlag fra samarbeidsprosjektet for Campus Vestfold CUP (Campus Utviklings Plan) ledet av Statsbygg med målsetning om en konkurransedyktig høyskole. Mulighetsstudien bygger videre på stedsanalysen utført av Asplan Viak Tønsberg v/ Sigrid Stokke, Horten Kommunes langsiktige planer for utvikling av Borre og ikke minst Jernbaneverkets alternativer for ny trase gjennom Vestfold. Målsetningen for mulighetsstudien er å vise hvordan Campus Vestfold kan utvikles fysisk til et konkurransedyktig og attraktivt nav i regionen som en bærekraftig generator for utvikling. Mulighetsstudien har blitt utført juni – november 2013. I løpet av prosessen er det blitt gjennomført møter med en samarbeidsgruppe som har bestått av Statsbygg, Opplysningsvesenets Fond og Horten Kommune. Det har blitt gjennomført befaringer i området og en felles faglig studietur til komparative europeiske referanseprosjekter; Ulm Universitet i Tyskland og ETH Zürich i Sveits.

Hos Asplan Viak har Arkitekt Sissel Engblom vært oppdragsleder for teamet; Øyvind Dalen (analyse), Geir Nummedal ( landskap), Tellef Dannevig ( 3D), Eirik Møller (arkitektur), Anett Holbøll (urbanisme). Christian Joys har vært rådgiver for eiendomsutvikling. Sandvika 28.11.2013

Sissel Engblom Hans Baalerud Oppdragsleder Kvalitetssikrer


SIDE 7

INNHOLD MULIGHETSSTUDIE DEL I

Visjonen om en bærekraftig Campus

DEL II Analyse av dagens situasjon

INNHOLD ANALYSE

DEL III Faglig anbefalt strategi 11

12 14 16 18 22 24 34

37

38 39 39

DEL IV Konsepter og illustrering av Campus området 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7.

Verdikartlegging Anbefalt løsning for mobilitet Ideen om en stein og en kjede Hovedgrep - Kjeden Konsept for høyskolen: Campusgaten Illustrasjoner Illustrert plan for campusområdet 1:7500

DEL V Arealoppstilling og etappevis utbygging 1. Arealoppstillinger 2. Etappekart 3. Prinsipp for utvikling av bebyggelse


DEL I

VISJONEN OM EN BÆREKRAFTIG CAMPUS


VISJONEN OM EN BÆREKRAFTIG CAMPUS Campus i et stort perspektiv Det finnes knapt en kommune i Norge som ikke har en formulert målsetning om by- og tettstedsutvikling basert på kunnskapsnæringer. Konkurransen på Østlandet er særdeles hard for å tiltrekke seg fremtidsrettet næringsetableringer, nye ressurssterke innbyggere og utdanningsmiljøer på høyt nivå. Hva er en Campus? I likhet med en by er en campus en levende organisme som utvikles over tid. Dette kan skje fristilt fra og oftest i høyere tempo enn norske byer ettersom vekst i studieplasser forholder seg til en nasjonal og global befolkningsvekst og samfunnsendringene utover lokalmiljøet. Det er i hovedtrekk to campusmodeller; campus som integrert del av en bystruktur og campus som autonom nav. I beste fall vil resultatet over tid resultere i en kombinasjon av begge for å sikre campus utviklingsarealer og samtidig bidra til en bærekraftig urbanisme. I arbeidet med mulighetsstudien er det blitt drøftet referanser fra utlandet for å se hvordan man har lykkes med etablering av nye campus på et overordnet fysisk nivå. Høgskolen i Vestfold er et etablert undervisningssted 4 km fra Horten sentrum. Tilsvarende avstander gjelder Brunnshög forskningspark utenfor Lund, Ulm forskningspark utenfor Ulm sentrum, samt EHT Campus utenfor Zürich. Til tross for svært ulike skolemiljøer og løsninger, har det vært nyttig å studere hvordan samspill mellom næring, forskning og boliger basert på god kollektivdekning er avgjørende for attraktivitet og bærekraft.

En moderne Campus mangler en tradisjonsrik historisk forankring til stedet, men har i kraft av sin størrelse en unik mulighet til å fungere som en generator for attraktiv vekst. Universiteter og høyskoler som konkurrerer på nasjonalt og globalt nivå om de beste lærerkrefter, studenter og forskere må nødvendigvis være svært attraktive utover selve det faglige tilbudet. Et fysisk attraktivt nærmiljø, godt kollektivtilbud og mangfold av boliger for en moderne livsstil er avgjørende premisser.

PROFESSORBYEN

- Attraktiv utvikling langs kysten - Bærekraftig stasjonsby - Utvikling på lang sikt 8

DEL I

Visjonen om en bærekraftig Campus

Visjonen for Campus Vestfold er en attraktiv universitetsby ved Vestfoldkysten med Borre som professorby og i tilknytning til Horten og Åsgårdsstrand.

Bærekraftig utvikling av Campus Vestfold Utviklingen av Campus Vestfold er således langt mer enn tilrettelegging av arealer for nye høyskolebygg; det er en generator for et attraktivt nav i Vestfold. Lokalt er det mulighet for å knytte opp utviklingen til bebygde områder, kysten og skinnegående kollektivtransport.

Borresamfunnet med høyskolen er et historisk knutepunkt og møtested i Vestfold. I dag utgjør dette et utbygd tettsted med kunnskapsbaserte arbeidsplasser, internasjonale studieplasser og etablerte boligområder med tilhørende sosial infrastruktur. Lokalisering av Vestfoldbanen med en togstasjon på Bakkenteigen ,vil kunne baseres på et allerede velfungerende og sammensatt samfunn ved kysten mellom Horten og Åsgårdstrand og sikre en bærekraftig helhetlig utvikling. Videre vil en togforbindelse her være helt avgjørende for premissene for næringsutviklingen fremover. Tog er avgjørende for å tiltrekke seg kunnskapsbasert næring i tilknytning til forskningsmiljøer. Uten næringslivet vil høyskolen og forskningsmiljøene på Høgskolen Vestfold ha større utfordringer med å hevde seg i den nasjonale konkurransen om de beste ressursene og studentene. Gjennom ”Analyse og mulighetsstudie for Høgskolen i Buskerud og Vestfold” undersøkes det hvilke muligheter og potensialer en ny togstasjon på Bakkenteigen vil føre med seg for en bærekraftig utvikling av høyskolen til et fullverdig campus.

En etablering av togstasjon på Bakkenteigen ses som et springbrett for bærekraftig utvikling av Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Borre og Horten Kommune.


WHAT IS A CAMPUS?

The spatial context

The academic body

The social context Islands

Central park + fingerframe

Box + pocketparks + fingers

(Ulm)

(USA / Kristiansand)

(ETH)

Ulm Forskningspark, Tydelig entreplass forran hovedbygget til Universitetet

Ulm Forskningspark, Intern gang- og sykkelforbindelse uten for lunsjcafeen

ETH Campus utenfor Zurich, Høy kvalitet på arkitektur og forbindelse mellom enkeltbygg

ETH Campus utenfor Zurich, Tiltalende og attraktive uterom mellom bygningene

DEL I

Visjonen om en bærekraftig Campus

9


DEL IV KONSEPTER OG ILLUSTRERING AV CAMPUSOMRÅDET 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7.

Verdikartlegging Anbefalt løsning for mobilitet Ideen om en stein og en kjede Hovedgrep - Kjeden Konsept for Campusgaten Illustrert plan for campusområdet 1:7500 Miljøbilder


1. VERDIKARTLEGGING Følgende kartlegging viser de elementer og kvaliteter som anses verdifulle for den videre utviklingen av campus og nærområdet, basert på stedet særegenhet og etablerte strukturer. Utviklingsområdet for Campus utgjør i dag et større skogsområde på en landskapshylle, med utsikt over Oslofjorden. Campuset har en flott beliggenhet omkranset av og tangerer til verdifulle frilufts- og kulturvernområder. Det er et forbedringpotensiale i bearbeidning av skogkanten som i dag fremstår hardt skåret som en skarp kant ut mot bebyggelsen på Høgskolen. Utvikling av Campus nordover har gode premisser for samspill med dagens tettbebygde områder og attraktive nærområder. Som vist på det øverste terrengsnittet ligger Høgskolen i dag i en forsenkning på innsiden av hovedveien, hvilket gjør at det er lite kontakt med havet. Utviklingsområdet løfter seg derimot mot nord og gir således bedre forutsetning for fjordutsikt.

Landskapstrekk

D C B A

Områdeavgrensning ”Landskapshylla” Verne-/kulturminneområde

Borreparken - kulturminneområde

Terrengsnitt Snitt A

Dyrket mark 50m

Vernegrense

Jernbane

Snitt B

50m

Fogdeskogen

Vernegrense

”Landskapshylla”

Jernbane

Snitt C

Løvskog

Adelstjern - naturreservat

50m 50m

Vernegrense

Jernbane

Snitt D

Skogen Munch elsket (i) 50m

Den røde rammen viser utviklingsområdet, som følger en “landskapshylle”. Sammen med bekkeløp og skog anses dette som verdifulle potensialer for utvikling av området. 12

DEL IV Konsepter og illustrering av Campus området

50m

Terrenget faller ca 72 m fra ”landskapshylla” der høyskolen ligger i dag og ned til kysten.

Jernbane


Avstand i bil fra Høyskoletorget: - til Borre ca 1,7 km - til havet ca 1,3 km - til Åsgårdstrand ca 3,8 km - til Horten ca 6,5 km - til Tønsberg ca 13,5 km - til Torp flyplass ca 36,8 km - til Oslo ca 97 km

Områdeavgrensning Ny toglinje over bakken Ny toglinje i terreng Ny toglinje i tunnel Bussforbindelse Sykkelvei Stier og viktige forbindelser

Mobilitet i dag

Viktige funksjoner og målpunkter Midgard Historiske senter

9

Rv 1

Borreparken - kulturminneområde

Borre Kirke Eldreboliger

Områdeavgrensning

. I. A

vei

Ungdomskole Butikk/bensinstasjon Barnehage Idrettshall

ns rse

e

Glø

Områdeavgrensning

Småbåthavn

eie Ra v

rg

ien

e ev

n

Strand

Kyststien

Fogdeskogen

Forskningsparken

Adelstjern - naturreservat

Idrettsbygget

Høyskoletorget Tunet

Strand

Studentboliger Skogen Munch elsket (i)

Kartet viser dagens hovedstrukturer, samt fremtidig jernbanetrase gjennom Borre. Campus er i dag forbundet med buss som går mellom Tønsberg og Horten langs Raveien Fv. 325. Området har i dag et nettverk av veletablerte gang- og sykkelstier som knytter Borre og Høgskolen til kystlinjen og skogen. Dette anses som verdifult å basere fremtidig mobilitet på.

Kartet viser en oversikt over eksiterende sosial infrastruktur som ligger langs en hovedakse gjennom Borre, dagens utbygde høyskoleområde, samt målpunkter for friluft og rekreasjon. DEL IV Konsepter og illustrering av Campus området

13


2. ANBEFALT LØSNING FOR MOBILITET

Diskuterte løsninger

Ny vei Kollektiv forbindelse Sykkel-/gangvei

1

2

3

4

- Ny toglinje vil fungere som barriere mellom Borre og Campusområdet

- Kan området betjenes av to mindre stikkveier eller blir dekningen av området for lav?

14

DEL III Faglig anbefalt strategi

Knutepunkt

- Vil en vei langs jernbanen forsterke barriereeffekten?

- For å mindske barriereeffekten kan veien trekkes inn mot Borre, mens det etableres en gangvei gjennom Campus

5

- Det vil være viktig for Campus-området å få veien opp gjennom området for å sikre god tilgjengelighet og synlighet


n ve ie

n ve ie Ra

9

Rv 1

Ra

9

Rv 1

Nytt mobilitetskonsept

Kollektiv transport: adkomst og tilgjengelighet

For å understøtte bærekraften og attraktiviteten i området foreslås det at det legges en ny vei gjennom hele Campus-området. På denne måten samles aktiviteten i Campus-området til en vei med miljøgatepreg - Campus får sin pulsåre. Veien gjennom området bør knyttes til Raveien, Rv 19, Borre og togstasjonen for å sikre god tilgjengelighet både lokalt og regionalt.

- Langs Raveien vil det gå en ekspressbuss mellom Horten og Tønsberg med stopp på den nye togstasjonen. - For å betjene Campus-området bør det gå en buss gjennom hele området og ned til Fogdeveien/Gannestadveien for å styrke det sentrale området i Borre som et lokalsenter.

Strømsø Busstasjon Arkitekt: C.F. Møllers Tegnestue + Kristiansen & Bernhardt Arkitekter

Jernbanestasjon i Bern Arkitekt: Büro Smarch Architekten DEL IV Konsepter og illustrering av Campus området

15


3. IDEEN OM EN STEIN OG EN KJEDE

Ideen om en stein Edvard Munch levde mye av sitt liv i Åsgårdstrand og området rundt Borre – skogen og kysten. Mange av hans bilder viser oss opplevelser ikke bare av de menneskelige intriger som utspilte seg her i hans samtid, men opplevelsen av landskapet; det horisontale preget mellom ra-ryggen som reiser seg i vest og den myke linjeføringen av kysten i øst. Den langgrunne stranden med sine karakteristiske stener strødd ut i vannet og det langstrakte landskapet er kjente motiv på verdensbasis. Med dette som utgangspunkt lanseres ideen om Campus Vestfold som en stein som har landet på en hylle og som underordner seg landskapet. For at utbyggingen her ikke skal konkurrere med Horten eller Åsgårdsstrand legges det ikke opp til et eller flere vertikale signalbygg. Derimot skal campusen kunne utvikle seg som en horisontal og helhetlig campus struktur langs en intern akse på landskapshylla som lyser opp i mørket mot hovedveiene og havet. En Soria Moria for kunnskap og innovativ teknologi.

Edvard Munch: Melankoli III 1902 Tresnitt Munch-museet MM G 606 (Woll G 203) © Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO 2014 Foto © Munch-museet

16

DEL IV Konsepter og illustrering av Campus området


Ideen om en kjede Vestfold Campus skal utvikles over tid med en bredde av kompetanseområder, men det er et innovasjonsfelt som skiller seg ut i norsk sammenheng; senter for mikroog nanoteknologi. Strukturen på det fremtidige campus området er basert på en ide fra nanoteknologien; campus som et strukturelt levende organisme kjedet romlig sammen. Dette gestaltes med en romlig kjede med enheter som henger sammen med en større ring som knytter campus til nærmiljøet. Volumene på campus kan adderes og endres over tid – en fleksibel utviklingsstruktur langs en hovedakse, i motsetning til et rigid urbant grid. Ettersom campus utviklingen vil skje over tid legges det opp til fleksibilitet i program og muligheter for utvidelse/ sammenslåing av arealer.

Den romlige ringen eller loopen er tenkt som en serie med torg og møteplasser som er knutepunkter for aktiviteter og mingel på tverrs av undervisning/forskning/næring/ lokalsamfunn. På denne måten samles dynamikken til en hovedpulsåre som sikrer interaksjon og aktive levende byrom.

DEL IV Konsepter og illustrering av Campus området

17


4. HOVEDGREP - KJEDEN Kjeden kobler sammen stedets historie og identitet

Kjeden styrker og forbinder møteplasser i området

Med utgangspunkt i eksisterende og potensielle møtesteder ved Campus, i Borre og langs kysten, etableres Kjeden som en forbindelse for fotgjengere og syklister. Kjeden vil skape en sterkere sammenheng mellom det eksisterende og nye campusområdet, den vil kunne styrke et lokalt senterområde i Borre og den vil gjøre kysten mere tilgjengelig og attraktiv.

Kjeden knytter seg til verdifulle rekreative områder og historisk viktige steder, som Fogdeskogen, Borreparken, kyststien og ”Skogen Munch elsket”. På denne måten sammenkobler Kjeden stedets historie og identitet, med et fremtidsrettet campusområde.

Biblioteket som møteplass

Foto: benz1 Rekreasjon og kulturarv ved Midtgard Historiske senter

Borre kirke som møteplass

Høgskolens hjerte - Høyskoletorget

Kysten med sine karakteristiske bølgende linjer Foto: eveng Fogdeskogen og Adalstjern som en herlighetsverdi

Muligheter for Borretorget med matbutikk, bensinstasjon og barnehage

Aktivitetsplass ved Ungdomsskolen 18

DEL IV Konsepter og illustrering av Campus området

Foto: andersbr Kyststien Edvard Munch: Dans på stranden 1899-1900 Olje på lerret 99 x 96 cm Nasjonalgalleriet, Praha (Woll M 460) © Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO 2014 Foto © Munch-museet

Edvard Munch: Dans på stranden 1899-1900


Kjeden sammenkobler kunnskap, kultur og natur Midtgard Historiske senter

Borre Vikingpark - kulturminneområde

Borre Kirke

Aktivitetsplassen Sildreplassen Borretorget

Strandbadet Utsiktsplassen

Næringstorget

Fogdeskogen

Forskertorget

Kite- og kajakklubben

Adelstjern - naturreservat

Høyskoletorget Badeklubben

Campustunet

Kyststien

Skogen Munch elsket (i)

DEL IV Konsepter og illustrering av Campus området

19


4. HOVEDGREP - KJEDEN Attraktive møteplasser Aktivitetsplassen Aktivitetsplassen sammenbinder skolen og idrettshallen, som hver i sær bidrar til aktivitet og liv hele dagen.

Inspirsjonsbilder til Næringstorget og Forskningstorget

Utsiktsplassen Fra utsiktsplassen er det fritt utsyn over Borre mot kirken, Borre Vikingparken og fjorden.

Sildreplassen

Beplantning og bebyggelse, SEB, København Arkitekt: Lundgaard & Tranberg + SLA

Uformelle møter ved Torvehallerne, København Arkitekt: Arkitekturværkstedet

Mathallen, Oslo Arkitekt: LPO Arkitekter

Helt mot nord ligger Sildreplassen som et lokalt møtested som tar opp i seg landskapets karakter. Terrengfallet utnyttes til lokalovervannshåndtering og fremheves gjennom blå elementer.

Næringstorget I nær tilknyttning til stasjonen ligger Næringstorget med restaurant, mathall, hotell og konferansefasiliteter.

Forskertorget Grønt på Solbjerg plads, Frederiksberg Arkitekt: SLA

Belysning på Solbjerg plads, Frederiksberg Arkitekt: SLA

Utvekslingsplatform - eksempelvis en sirkulær, eksperimentell videoinstallasjon laget av Gehl Architects

Forskertorget skal etableres som en utvekslingsplatform, i tilknyttning til SimSamlab, hvor ulike faligrettninger og bransjer kan være synlige gjennom eksempelvis utstilling eller workshop. I tillegg vil det være funksjoner som bokcafe, matbutikk og bokhandel.

Høyskoletorget

Belysning på Solbjerg plads, Frederiksberg Arkitekt: SLA

20

DEL IV Konsepter og illustrering av Campus området

Regnvannsoppsamling i byrom ved Bo01, Malmø

Uformelle møter ved Tietgenkollegiet, København Arkitekt: Lundgaard & Tranberg

Høyskoletorget skal bevare sin karakter som studentenes torg med nær tilknyttning til aktiviteter og studier på høyskole, hvor cafeen og biblioteket er viktige møteplasser.


Borre Vikingpark - kulturminneområde

Borre kirke På kirkegården er det fredfult, tid til en pause og ettertanke.

Borretorget På Borretorget møtes mann planlagt eller uplanlagt i forbindelse med daglige innkjøp eller henting av barn. Utformingen av torget muliggjør opphold, lek og for eksempel skating.

Strandbadet

Strandbadet er et møtesetd for båtinterreserte og strandløver. Her vil det være seiladser og mulighet for mat og drikke.

Fogdeskogen

Kite- og kajakklubben I kite- og kajakklubben er det både utstyrshotell og utleie, samt introkurs og planlagte turer.

Adelstjern - naturreservat

Badeklubben Med badetrapp, omkledningsmuligheter og badstu kan fjorden benyttes tilbad hele året.

Campustunet

På Campustunet er det plass til ro og fordypning, særlig for doktorgradstudier, og det er mulighet for overnatting for forskere og gjester ved høyskolen.

Skogen Munch elsket (i) Diverse bilder hentet fra internett

DEL IV Konsepter og illustrering av Campus området

21


5. KONSEPT FOR HØYSKOLEN: CAMPUSGATEN

Hovedpulsåre som samler aktiviteter på «landskapshylla»

Definering av møteplasser

Campusgaten - pulsåre med møtesteder

Campus baseres på en romlig struktur som en hovedpulsåre som samler aktivitet på tvers av undervisning, forskning, næring, bolig og rekreasjon. Aktivitetene samles på torg med forskjellig karakter.

Referanse: Grimshaw & Partner, North Carolina Research Triangle

Skogens fingre somsom strekker seg inn Skogens fingre strekker segpåinn på hylla som glidende overgang til torgene hylla som glidende overgang til torgene

Grønne fingre trekkes inn i Campusområdet Fogdeskogen trekkes som transparente bånd ned mot torgene og sammenkobler på den måten campusområdet og skogen. Dette fremhever plasseringen av Campus på landskapshylla tett knyttet til den værnede Fogdeskogen. Utbygging nordover på landskapshylla vil sikre det fremtidige campus utsikt og bedre synlighet. For at utbyggingen ikke skal bli for dominant i landskapet sett fra havet og Borre, trekkes skogen frem mellom bebyggelsen for å skape en visuell balanse.

Referanse: SLA, Solbjerg Plads på Frederiksberg

Skogens fingre som strekker seg inn på hylla som glidende overgang til torgene 22

DEL IV Konsepter og illustrering av Campus området


Grønne og blå elementer som en del av et urbant miljø på torgene

Campus kluster-felt for fleksibelt og overlappende program

Blå elementer i byrommet

En kjede av rom og volumer

Bekkeløp og overflatevann samles som blå akser gjennom området i form av åpne kanaler og oppsamling i fordrøyningsbassenger. Ved å etablere lokal overvannshåndtering på denne måten kombineres tekniske løsninger med med gode byromskvaliteter.

Campus utgjør en romlig kjede med definerte rom og ytbyggingsfelter mellom disse.

Referanse: Brunnshøg, Lund, landskap av Sydväst Arkitektur & landskap

Referanse: Google

Campus kluster felt for fleksibelt og overlappende program

DEL IV Konsepter og illustrering av Campus området

23


6. ILLUSTRASJONER

Campus sett fra nord

24

DEL IV Konsepter og illustrering av Campus området

Campus Vestfold sett fra nord med de nye utviklingsarealene foran i bildet og dagens høyskole i bakkant. Den fremtidige togstasjonen vil bli plassert i kjernen av utviklingsområdet mellom campus og Borre, med god tilknyttning til bussforbindelse på Raveien. Campus utvikles langs Campusgaten med volumer i klynger som gir fleksibilitet i forhold til program og kobling mellom funksjoner. Skogen strekker seg som grønne fingre på tvers av området ned gjennom Borre og ut til fjorden.


DEL IV Konsepter og illustrering av Campus omr책det

25


Campus sett fra vest mot fjorden i øst Campus Vestfold sett mot fjorden med den opplyste Kjeden som forbinder det nye området med Borre, kysten og de omkringliggende friområdene. Skogen Munch elsket (i) ses til høyre i bildet ved kyststien, og Borre Vikingpark ses til venstre.

26

DEL IV Konsepter og illustrering av Campus området


DEL IV Konsepter og illustrering av Campus omr책det

27


Campus sett fra sør mot Fogdeskogen Campus Vestfold sett fra fjorden som en samling med volumer på landskapshyllen. Kjeden som forbinder campusområdet med nærmiljøet, blir til en pulserende campusgate hvor torgene fungerer som møteplasser og hovedarena for utveksling også på kveldstid.

28

DEL IV Konsepter og illustrering av Campus området


DEL IV Konsepter og illustrering av Campus omr책det

29


Forskningstorget På forskningstorget blandes formelle arrangementer med det uformelle møtet mellom studenter. Grønne og blå elementer fra skogen trekkes gjennom området til torgene med utsikt over fjorden.

30

DEL IV Konsepter og illustrering av Campus området


DEL IV Konsepter og illustrering av Campus omr책det

31


Campusgaten Campusgaten utformes som shared space hvor det er god tilgjengelighet for gående, syklister og lokalt bussnett. Campusgaten er tenkt som en pulsåre som samler aktiviteter, entresituasjoner og service med uformelle møter og rekreasjonsmuligheter. Campus er tilgjengelig med bil, men parkeringen samles i parkeringshus ved nord- og sydentreene, samt ved togstasjonen.

32

DEL IV Konsepter og illustrering av Campus området


DEL IV Konsepter og illustrering av Campus omr책det

33


7. ILLUSTRERT PLAN FOR CAMPUSOMRÅDET 1:7500

34

DEL IV Konsepter og illustrering av Campus området


Rv. 19 Sandeveien Adkomst fra sandeveien

Tonsåsen boligområde

Grunnskole Barnehage

Aktivitetsplassen Skole Idrettshall

Borretorget

Parkering Campus Nord Campus- / næringsklynge IV UTSIKTSPLASSEN

Campu sgaten

Campus- / næringsklynge III

SILDREPLASSEN Campus- / næringsklynge II NÆRINGSTORGET

JERNBANESTASJON Kiss & Ride Kjøreadkomst stasjon

Fogdeskogen

Fv. 325 Ravei en

Campus- / næringsklynge I

Cam

FORSKNINGSSTORGET Parkering under dekke

Adalstjern

aten pusg

Campussyd

Idrettsparken

Parkeringshus Flerbrukshall

HØYSKOLETORGET

Parkeringslund

Campustunet

Studentbyen

DEL IV Konsepter og illustrering av Campus området

35


DEL V AREALOPPSTILLING OG ETAPPEVIS UTBYGGING 1. 2. 3.

Arealoppstillinger Etappekart Prinsipp for utvikling av bebyggelse


1. AREALOPPSTILLING

Campus/Næring

= 199.000 m2

Campus/Forskning

= 70.000 m2

Campus/Skole

= 27.000 m2

Studentboliger

=

Boliger (Borre)

= 53.000 m2

Boliger (Tonsåsen)

= 300-500 boenheter

38

6.800 m2

DEL V Arealoppstilling og etappevis utbygging


2 + 3. ETAPPEUTVIKLING OG PRINSIPP FOR UTVIKLING AV BEBYGGELSE

Etappeutvikling av Campusområdet

Prinsipp for utvikling av bebyggelse

1 - Skape torgene Torgene skapes som det første ved at bebyggelsen rundt definerer rommet.

Etappe 3b - Campus nord - reserveareal til utvikling på lang sikt, mulig bolig- eller næringsfelt

2 - Skape gatene Videre skapes gatene ved at det fortettes rundt disse.

Etappe 3a - Campus nord

- reserveareal til utvikling på lang sikt

Etappe 2 - Campus Midt

- stasjonetablering - stasjonsby med campusmix

Etappe 4 - Landskapslokket Etappe 1 - Campus Syd

- fortette dagens høyskoleområde med campusmix - bygge infrastruktur, parkeringshus - forberede grunn nordover - etablere Skrivetunet

- etablere landskap og idrettsanlegg og flerbrukshall etter ferdigstilling av jernbane - studentboliger i sør

3 - Skape parkrom Parkrommene defineres ved at det fortettes rundt disse.

4 - Fylle ut kluster-felt Som det siste fylles det ut i det øvrige området og det vil være mulig å forbinde de ulike volumene med gangbroer Over tid vil det være fleksibilitet i programendring.

DEL V Arealoppstilling og etappevis utbygging

39



Campus Vestfold 2040 -mulighetsstudie