Issuu on Google+

Bildet viser plasmakammeret i en LHD (Large Helical Device) p책 NIFS (National Institute for Fusion Science) i Japan. FOTO: NIFS.

FULLDISTRIBUSJON

1


FORSKNINGSDAGENE

Forskning: Veien til viten! Å rets tema for den nasjonale dugnaden, eller festivalen som den gjerne kalles, Forskningsdagene 2010 er forskningens verktøy, uttrykt som ”Veien til viten” i slagordsform. Gjerne det – veien til viten er lang, og den er uttrykk for et annet slagordpreget, veien blir til mens vi går.

For det er nettopp bevegelsen, ønsket om å komme videre, finne ut hva som ligger bak neste sving, under den andre steinen, bak horisonten, mellom linjene og under overflaten som er betegnende for alle former for forskning. Forskningen drives av vår nedarvede nysgjerrighet og vår hang til å forstå sammenhenger. Det hadde ikke gått oss så bra her i verden dersom vi alle hadde satt oss ned og sagt at nå – nå er alt såre vel, nå trenger vi ikke finne på mer, finne ut mer, lete etter nye ting eller ny kunnskap lenger. Det tror jeg ville vært starten på en meget rask undergang. Ikke så å forstå at enhver ny oppdagelse eller oppfinnelse per definisjon er av det gode, men fordi det er av det gode at vi opprettholder vår nysgjerrighets kapasitet, og at vi gir oss selv anledning til fortsatt leting. Det er for eksempel lett å glemme at for

Informasjonsavisen Forskningsdagene 2010 er utgitt av Høgskolen i Bodø i samarbeid med Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Narvik. Nordland fylkeskommune har bidratt til finansieringen av avisen. Ansvarlig redaktør: Rektor Pål A. Pedersen, HBO Redaksjon: Arne Finne, Høgskolen i Bodø (redaktør) Agnieszka B. Jarvoll, Høgskolen i Nesna Ole Petter Barø Høgset, Høgskolen i Narvik Opplag: 101.000 eks. Avisen distribueres til samtlige husstander i Nordland. Lay-out og produksjon: Avisa Nordland, Bodø Trykk: AN-Trykk, Bodø

2

ikke så lenge fantes verken epost, internett eller mobil telefon. Utvikling av moderne teknologi har forandret mye i vår hverdag. Disse er i dag også å regne som en del av forskerens verktøy.

Forskningsdagene har nå blitt arrangert over hele landet i 15 år, hvert år med et tema som forteller noe om hva det forskes på her til lands og i andre land. Viktige tema som miljø, klima, fornybar energi, bærekraft og mangfold. Årets tema kan dermed kanskje sies å være innadvendt, mot oss selv som forskere og de verktøy og hjelpemidler vi mener vi trenger for å fortsette forskningen. Det er imidlertid ikke til å komme forbi at uten noen former for verktøy står selv den dyktigste håndverker, enn si forsker, i knipe. Det at vi har lyst til å vise frem noen av de verktøyene og metodene vi bruker innenfor dagens moderne forskning er ikke så merkelig. Og det er viktig at alle får en anledning til å se hva forskningspenger går til, hvordan vi anvender de pengene vi får fra både vår eier – staten – og andre oppdragsgivere, for eksempel innenfor det private næringslivet. Som programmet for årets Forskningsdager viser er ikke

forskning noe som forbeholdes opphøyede professorer i mystiske laboratorier og med sydende reagensrør på alle kanter. Jo, det er forskning som foregår slik også, men på langt nær all. Nysgjerrigperdagen er et annet, og vel så viktig bilde av dagens og fremtidens forskning. Det er her spirene kan dyrkes og stimuleres, gjennom det arbeidet som gjøres av Nysgjerrigperarrangørene pirrer interessen og nye forskere kan dukke opp. Og der ser man også at det ikke nødvendigvis er de dyreste og flotteste maskinene som tiltrekker seg forskningsinnsats, eller som gjør den mulig.

Materialer, eller altså verktøy, som seigmenn, knappenåler, binderser eller andre småtterier som omgir oss kan gjerne brukes i forskning og demonstrasjon av vitenskapelige prinsipp. Dette er noe av det som gjør forskning så spennende og mangfoldig. Og forskning er samarbeid. Etter hvert som forskningen blir mer avansert – for den blir også det – øker også behovene for avanserte hjelpemidler, og slike kan ofte være dyre. Samarbeid forskningsinstitusjonene mellom blir derfor også stadig viktigere. Det at man, i fellesskap, kan anskaffe nødven-

dige hjelpemidler kan bli til fordel for alle parter. Det er dessuten hevet over tvil at samarbeid forskere imellom er særdeles fruktbart. Her er det slik at to pluss to gjerne kan bli både fem og seks. Komplekse sammenhenger krever komplekse løsninger, noe som ofte kan finnes i grenselandene mellom to eller flere fagområder. Det å tenke sammen, på løsninger som er til felles beste, vil alltid kunne gi bedre resultater for helheten enn om ”alle” forsøker å finne opp

hjulet – gang på gang. At hjulet er et av de viktigste verktøy vi har klart å finne opp, hersker det ikke så mye uenighet om. Nå gjelder det at vi sammen klarer å holde hjulene i gang. Det gjør vi best gjennom felles innsats – på både forsking og utdanning. Velkommen til årets Forskningsdager – i hele Nordland!

Arne Erik Holdø Rektor Høgskolen i Narvik

Forskningsdagene 2010 – Veien til viten Forskningsdagene er en nasjonal, årlig festival der alle typer forsknings- og kunnskapsbaserte institusjoner inviteres til å vise fram sin virksomhet for allmennheten på nye og spennende måter. Målsetningene for festivalen er å: u skape begeistring og forståelse for forskning u formidle hva forskningen og dens resultater betyr for oss i vårt daglige liv u vise sammenhengen mellom forskning, innovasjon og næringsliv u vekke interesse i mediene for forskning og forskningsresultater u bidra til rekruttering av unge til forskningsrelaterte yrker

Tema for årets Forskningsdager er forskningens verktøy. Utstyr, undring, vitenskapelig metode, tidsseriedata og den menneskelige hjerne selv. Alt dette er verktøy for forskningen. Om forskeren er professor eller femårig nysgjerrigper, samfunnsviter eller realist. Alle tar i bruk et eller flere verktøy i forskerprosessen - noen mer avanserte og kostbare enn andre. Med Forskningens verktøy som overordnet tema vil vi legge til rette for to ting; for det første en samlende overbygning for festivalen som alle fagmiljøer og alle

typer institusjoner/ organisasjoner kan knytte an til. Videre ønsker vi å bidra til den nasjonale satsingen på infrastruktur som skjer på flere plan, blant annet gjennom Forskningsmeldingen og

Forskningsrådets spesifikke satsing. Et felles løft er viktig for å oppgradere norsk forskningsinfrastruktur, for å holde tritt med andre land og gjøre norske institusjoner til attraktive samarbeidspartnere.


NORDNORSK FOTBALLHISTORIE

Dette er Bellmar Møllerskog, den legendariske keeperen på Narvik/Nor i mellomkrigsåra. Fotoet er fra den kjente banen "Frimerket" som lå i Gate 1 (E 6) der kinoen og rådhuset i Narvik ligger i dag. Navnet fikk banen etter sigende fra en Glimtspiller som kom til Narvik første gang og konstaterte at banen var liten og mer lik en likesidet firkant. "Det e jo berre et jævla frimerke", skal han ha uttalt. Kampen på "Frimerket" her er mellom Nor og Fart (Svolvær) i sine blå- og hvitstripete drakter. Nor var den eldste fotballklubben i landsdelen, stiftet i juni 1914, altså to (Narvik kommunale fotosamling.) år før Glimt.

Identitet, samhold og sterke følelser Nordnorsk fotballhistorie startet ikke akkurat da Sturla Solhaug stupheadet inn 1-0 mot Vard i cupfinalen 1975. Det bare virker sånn for mange av oss. Av Arne Finne Selv om tv-bildene kanskje var uklare, så står øyeblikket klart for mange: Bodø/Glimtspillerne foran tribunen på Ullevaal stadion, ”Å eg veit meg eit land” runger og noen hver tørker en tåre fra øyekroken. Der står de, Harald Berg, Arne Hanssen, Terje Mørkved, Sturla Solhaug og hele resten av gjengen – som Norgesmestere 1975. Det var ikke til å tro. Eller var det nettopp det? Til å tro, og en naturlig følge av en lang og seig strid for å bli betraktet som del av det ”gode fotballselskap” i landet. Utrolig nok var det ikke før i 1972 at de høye herrer (for dette dreide seg mest om herrer, og svært lite om damer) i fotballforbundet innså at også de ”visste seg eit land, langt der oppe mot nord”,

og at dette landet strengt tatt var en del av Norge, og burde bli det også fotballmessig. Og under kyndig ledelse av Terje Skarsfjord spilte Narvikklubben Mjølner ett år i toppdivisjonen. Slike historier og vurderinger, og mer til, blir det rik anledning til å høre på under foredraget ”Nordnorsk fotballhistorie – fotball som skapar av identitet og fellesskap” av historiker Steinar Aas onsdag 29. september i Bodø/Glimts lokaler på Aspmyra. Nevnte Arne Hanssen vil også være med – som han var i 1975 da han satte inn 2-0 målet. Og Steinar Aas er heller ingen hvemsomhelst i fotballsammenheng. Han spilte med Mini i Rønvika i Bodø, før sistnevnte tok overgang til Grand og senere Glimt. Han (Aas) vant skolecupen

med Saltvern barneskole i 1977, og var angrepsmakker med Ove Andreassen i Junkeren – også det i ”sin tid” – som det sømmer seg en historiker. Han er med andre ord en del av nordnorsk fotballhistorie selv, og til tross for 25 år som student og ansatt ved Universitetet i Tromsø fremdeles hardnakket Glimt-tilhenger. Om seg selv hevder Aas blant annet følgende: Som historikar har eg skrive første bind av Narviks historie (19021950), der den nordnorske fotballhistoria er sentral, fordi fotballen har vore så viktig for folk i dei nordnorske byane, gjennom rivalisering og kappestrid, men også ved det felles landsdelslaget som spelte kampar mot Nord-Sverige i mange år.

Det heile har handla om identitet og pasjon, sterke kjensler av tilhøring og utslag av heftig rivalisering mellom naboar. Gjennom fotballen kunne ein ta ut motsetningar og syne fellesskap knytt til bydel, sosial klasse, lokalsamfunn, region og/eller nasjon, og slik vise kor ein hører heime og kven

Her har vi historiker Aas (tv), saman med keeperkjempen Pat Jennings fra White Hart Lane i London. Jennings hadde lenge verdsrekorden i antall landskamper, med 119 for Nord-Irland. Han var i Tottenham mellom 1965-1977 I bakgrunn skimtes Martin Peters (th), verdensmester for England i 1966.

ein vil vere saman med i nederlag så vel som siger. Sånn er det nemlig – fotballen viser hvem vi er, eller kanskje heller hvem vi vil være. Fotballtilhengeren er ”hjemme” med laget, uansett. Stupheader Sturla Solhaug har uttalt i et intervju på forskning.no at han ikke kan huske at spillerne på Glimt fokuserte spesielt på den nordnorske patriotismen da Vard ble slått i 1975. Med den felles avsynging av Elias Blix’ nordnor-

ske ”nasjonalsang” i minne, kan man kanskje tillate seg å tvile litt på Solhaugs husk.

Onsdag 23. september kl 19.00 Sted: Bodø/Glimts lokaler på Aspmyra stadion (inngang mot kunstgresset)

3


SSIVILINGENIØRUTDANNINGEN I NARVIK 20 ÅR

Rune Grov gjorde en særdeles god jobb med at Narvik fikk tildelt sivilingeniørutdanningen. Utdanningen har nå 20-årsjubileum, og det markeres under årets Forskningsdager på Høgskolen i Narvik.

Sprek jubilant i Narvik Høsten 1990 ble de første sivilingeniørstudentene tatt opp i Narvik. - Etableringen av sivilingeniørutdanningen i Narvik var svært viktig for næringslivet i landsdelen, mener Rune Grov. Av Ole Petter Barø Høgset Rune Grov tok over som rektor for Narvik Ingeniørhøgskole i 1986. Den stillingen hadde han i tre år, og i løpet av de årene fikk skolen tildelt sivilingeniørutdanning i Nord-Norge. En utdanning som det på den tiden var skrikende behov for i nord. - Det viktigste for landsdelen var at det ble etablert en sivilingeniørutdanning i nord. På den måten kunne det nordnorske næringslivet få påfyll av godt skolert arbeidskraft. At ingeniørhøgskolen i Narvik ville komme styrket ut med en sivilingeniørutdanning kom i andre rekke. Det var NordNorges ve og vel som var det vik-

4

tigste, forsikrer den tidligere rektoren. Tromsø Det var ingen enkel oppgave å få denne utdanningen til Narvik. Men en engasjert og visjonær Rune Grov sto sentralt i arbeidet med å overbevise Stortinget om at Narvik var stedet til å huse en slik utdanning. - I lang tid hadde NTH monopol når det gjaldt sivilingeniørutdanning, men etter hvert ble det åpnet for at andre utdanningsinstitusjoner også kunne få drive med denne type utdanning. Det ble etter henvendelse fra oss foretatt en utredning av Høgskolestyret i Nord-Norge og

der ble konkludert at det var på sin plass at Narvik fikk sivilingeniørutdanning. I denne konklusjonen ble det også påpekt at landsdelen hadde et skrikende behov for sivilingeniører, sier Grov og utdyper; - Denne konklusjonen stilte Høgskolestyret seg bak og den ble sendt videre til departementet. På høsten i 1986 kom regjeringen ut med en stortingsmelding der de ønsket at sivilingeniørutdanningen skulle etableres i Tromsø og ikke Narvik, forklarer Grov. Fellesskapsfølelse Dermed måtte Narvik og Grov ut i nye slag for å få utdanningen til byen. Og da sto byens politikere sammen. - Etter at Tromsø ble foretrukket inviterte vi alle de politiske partiene i Narvik til et strategimøte. På det møtet fant vi ut hva vi skulle gjøre videre for å få gjennomslag. Alle partiene sto sammen og ville gjøre sin del. Det ble eksempelvis bestemt at alle lokalpartiene skulle invitere sine partifeller i Kirke-

og undervisningskomiteen til Narvik, og da skulle selvsagt dette spørsmålet luftes, sier Grov. Hovedstaden Også Rune Grov drev lobbyvirksomhet. Han var titt og ofte i hovedstaden for å snakke med rikspolitikerne. Og dette ga resultater. Høsten 1987 bestemte et enstemmig Storting at det skulle etableres sivilingeniørutdanning i Narvik. - Det var veldig tilfredsstillende da jeg fikk telefonen fra saksordføreren i Kirke- og undervisningsdepartementet kvelden før det skulle stemmes over forslaget. Da fikk jeg beskjed om at vi kom til å få utdanningen, sier 67 år gamle Rune Grov. I 1989 gikk Rune Grov av som rektor og konsentrerte seg om å bygge opp sivilingeniørutdanningen. Året etter ble altså de første studentene tatt opp. - Den gangen var det voldsomt mange som ønsket å studere hos oss. Vi tok opp 42 studenter, men det var nok over 400 som søkte plass hos oss, sier Grov. Fra opp-

starten i 1990 var sivilingeniørutdanningen lokalisert i et bygg i Teknologiparken, men etter at Høgskolen ble utvidet ble utdanningen flyttet dit. Bolkundervisning I oppstarten av sivilingeniørutdanningen var Narvik avhengig av hjelp fra NTH, og flere derfra gjorde en viktig og god jobb. Men på grunn av reiseavstander ble undervisningen lagt opp i bolker der hvert fagfelt ble gjennomført med ukesamlinger. - Vi hadde i oppstartsåret ikke bygd opp en organisasjon som på egen hånd kunne håndtere sivilingeniørutdanningen, og vi var avhengige av hjelp fra NTH. Det vi gjorde da var at fagfolkene som pendlet til Narvik gjennomførte sin undervisning på ukesbasis, og ikke spredt utover året. Denne undervisningsformen ble en stor suksess, og denne organiseringen er faktisk lik den dag i dag, sier Rune Grov.


KONFERANSE OM KVALITET I BARNEHAGEN

Den gode barnehagen Forskning viser at kvalitet på barnas tilbud i barnehagen påvirker, og er avgjørende for, deres utvikling. Temaet ”kvalitet i barnehagen” åpner for mange spørsmål som er viktige. Høgskolen i Nesna ønsker med denne konferansen en bred debatt rundt dette. Velkommen til en viktig konferanse! Av Agnieszka B. Jarvoll og Arna Meisfjord - Kvalitet i barnehagen er ikke noe entydig begrep som er definert en gang for alle, sier Anita Berg-Olsen. - Barnehagen som pedagogisk virksomhet har sin egenart og tradisjon som det er viktig å ivareta og videreutvikle. Slik som vektlegging av omsorg trivsel og læring gjennom opplevelser og lek. Barnehagen er også en viktig del av et utdanningsløp og det stilles derfor stadig nye krav til satsing på kvalitetsarbeid i barnehagen, understreker BergOlsen. Kvalitet over tid? De siste års arbeid for full barnehagedekning har i stor grad foku-

sert på kvantitet og i mindre grad på kvalitet. St. meld. 16 (2006) om tidlig innsats og St.meld, 41 (2008) om kvalitet i barnehagen, tar opp viktigheten av kvalitetsarbeid i barnehagen. - Dette fokuset blir underbygd av forsking som viser at nettopp kvalitet i barnehagen er avgjørende for barns trivsel og utvikling, påpeker utdanningsleder Signe Agnete Hansen. - Jeg tror at vi på denne konferansen kan få drøftet noen sentrale spørsmål angående kvalitet i barnehagen. For oss som høgskole er det interessant hvordan førskolelærerutdanningen skal legge til rette for kvalitet og faglig trygghet i profesjonsutøvelsen, sier utdanningslederen som selv skal holde et innlegg om sammenhengen mellom teori og praksis.

- Det er også viktig å sette fokus på hvordan ansatte i barnehager klarer å møte kvalitetskravene fra myndighetene. Velkommen til en viktig konferanse, legger Anita Berg- Olsen til.

Fredag 24. september kl 15.30 - 19.00 Sted: Høgskolen i Nesna auditoriet Det er førsteamanuensis Anita Berg-Olsen og utdanningsleder Signe Agnete Hansen som er ansvarlige for konferansen ved Høgskolen i Nesna.

Lån en forsker Av Agnieszka B. Jarvoll Vil din skole høre om ormer, sverd og vampyrer, bygge et insektshotell eller få vite mer om kulturelt entreprenørskap i skole og lokalsamfunn? Hvis dette høres interessant ut, så lån en forsker i uke 39! Nytt konsept Høgskolen i Nesna har i år lansert en ny ide for skoler i Helgelandsregoinen: Lån en forsker! Vår erfaring er at ikke alle skoler har mulighet til å kunne sende lærere på ulike arrangement, inkludert Forskningsdagene. Av den grunn har vi tenkt at Forskningsdagene skal kunne komme til dem. Lån en forsker er

et nytt tilbud som vi vil prøve i år. Vi tror at konseptet inviterer til en mer gjensidig dialog når vi møter ansatte i skolene der de er. 20 ulike tema I år har vi 20 ulike tema som skolene har kunnet velge mellom. Skolene får bestemme selv om de ønsker å låne forskeren til et ”lunsjmøte” eller til etter skoletid. Det skal ikke påføre skolene ekstraarbeid i form av planlegging eller utgifter. Det som er viktig er at skolene får en mulighet til faglig påfyll og blir bedre kjent med den forskningen som skjer ved Høgskolen i Nesna. Våre utsendte vil også ha god nytte av tilbakemeldinger fra skolene, så ta godt i

mot våre utsendte forskere! Ekstern støtte For å kunne realisere denne ideen har Høgskolen i Nesna vært så heldig og fått god støtte fra flere i regionen: Nesna kommune, Asylmottaket, Coop Nesna, Nesna Entreprenør og HelgelandsKraft. Høgskolen i Nesna benytter anledningen til å takke for denne hjelpen. Nettsider På høgskolens nettsider er det mulig å finne en oversikt over tema og forskere som er til utlån under årets Forskningsdager.

5


KONFERANSE SVALBARD

Paleontologen Jørn Hurum og co leter stadig etter dinosaurer på Svalbard. Denne har de ikke funnet ennå..

Hva gjør vi egentlig på Svalbard? Hvorfor står en gjeng presumptivt intelligente mennesker med baken i været og graver i den skrinne jorda på Svalbard? Hvorfor valfarter norske politikere for å markere revir på denne øygruppen langt ute i havet? Hva driver egentlig marinbiologene med når de påstår at millimeterstore organismer er som manna fra himmelen?

politikerne og forskerne som drar dit år etter år i realiteten ikke annet enn ”hjørnepissere” som markerer Norges geopolitiske interesser?

Av Arne Finne

Journalist Arne O. Holm har mange år bak seg på Svalbard – bl.a. som redaktør av Svalbardposten, verdens nordligste avis. Nå arbeider Holm ved Nordområdesenteret ved Høgskolen i Bodø (HBO), ikke minst som sekretær for utenriksdepartementets Nordområdeutvalg. Hva er egentlig Svalbards geopolitiske rolle?

78 grader, 12 minutter nord, 15 grader, 38 minutter øst – Longyearbyen. Stedet har ikke fått navnet fordi året føles ekstra langt der oppe i polarmørket, men ble opprettet i 1906 av John Munroe Longyear, den største eieren i gruveselskapet Arctic Coal Company. Senere overtok Store Norske Spitsbergen Kulkompani både gruvene og Longyearbyen. Men hva gjør vi egentlig der oppe? Bortsett fra å grave frem kull – som strengt tatt virker som å være en nokså forurensende og lite

6

fremtidsrettet aktivitet. Nå skal det dog sies at gruvedriften i fjor bidro med 400 mill til statskassa, at selskapet er en av Nord-Norges største bedrifter, og dessuten bidrar til infrastruktur til forskere og andre som bare periodevis er på plass på øya. Men Svalbard har altså en sentral plass i norsk nordområdepolitikk, øygruppen har geopolitisk betydning. Er det bare storpolitiske hensyn som gjør at vi driver vår revirmarkering på Svalbard? Er de mange

Norges verdenskjente paleontolog, Jørn Hurum, graver årvisst i grunnen på Svalbard og kunne, for et par år siden, presentere en dinosaurus på størrelse med en solid buss. Senere har han presentert verden for ”Ida”, og dessuten fortsatt gravingen på Svalbard. Hva har Hurum funnet nå?

Ketil Eiane er professor ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur ved HBO og er stadig ute på dypt vann på jakt etter mikroskopiske undre i havet utenfor Svalbard. Hvorfor driver han på med det?

Og hva mener sosiolog og førsteamanuensis Allan Sande ved Fakultet for samfunnsvitenskap ved HBO om hvordan naturforvaltningen på Svalbard og Jan Mayen, et norsk ansvarsområde, praktiseres? Sande vil ta opp hvordan nasjonalparker på Spitsbergen og Jan Mayen brukes som nasjonale virkemidler for å oppnå nasjonal kontroll over naturressursene i Barentshavet.

Ensom forsker på vakt.

Alle disse, og kanskje flere, spørsmål forsøker vi å gi svar på gjennom Svalbarddagen under årets Forskningsdager i Nordland. I samarbeid med Norsk Luftfartsmuseum i Bodø tar HBO opp og belyser Svalbards mangefasetterte rolle og funksjon.

Mandag 27. september kl 12.00 - 15.00 Sted: Norsk Luftfartsmuseum Arr.: Høgskolen i Bodø i samarbeid med Norsk Luftfartsmuseum

Forskerne kommer.


KARTLEGGING AV GENER

I et spesialinnredet laboratorium ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur er et nytt instrument i gang med å gjøre jobben sin. Instrumentet, med ytre mål og framtoning som et middels klesskap, består av et kamera, en robot som håndterer kjemiske løsninger, og en kraftig datamaskin. Oppgaven er å kartlegge genetisk materiale, og teknologien i dette instrumentet representerer en ny tidsalder innenfor biologisk forskning.

Ny tidsalder innenfor biologisk forskning Av professor Truls Moum, Fakultet for biovitenskap og akvakultur ved HBO For å få et inntrykk av hvor omfattende arbeidet med å utforske gener kan være, kan vi ta et raskt historisk tilbakeblikk. Historiens største forskningsprosjekt ble startet i 1990. Forskerne satte seg som mål å kartlegge menneskets genom (genom = det totale arvematerialet i en organisme). Tretten år og ca 18 milliarder kroner senere hadde man nådd målet! Genstyrt adferd Hvorfor var man villig til å investere slike enorme ressurser i denne oppgaven? Mye av svaret ligger i medisinsk forskning. Vi antar at mer enn 4000 sykdommer er direkte knyttet til feil i enkeltgener. Det er genene våre som styrer kroppens funksjoner:

Vekst og utvikling, omsetningen av næringsstoffer, immunsystem og forplantning. Ja, til og med vår atferd er i forbausende stor grad styrt av genene. Vi vet også at mange sykdommer, for eksempel ulike kreftformer, skyldes en kombinasjon av miljøfaktorer og genetisk disposisjon. Med grunnleggende kunnskap om hva genene koder for, og hvilke forandringer i genene som er funksjonelt kritiske, vil vi etter hvert være i stand til å utvikle passende behandlingsformer for en rekke sykdommer. Gener og DNA Et gen er kjemisk sett et DNAmolekyl og DNA består av kun 4 basale byggesteiner (baser). Disse 4 basene er føyd sammen i tråder der to tråder til sammen utgjør den berømte dobbelspiralen. Det er rekkefølgen (sekvensen) av basene som utgjør den genetiske kodingen og kartlegging av denne

baserekkefølgen kalles derfor for DNA-sekvensering. På tross av den enorme variasjonen i livsformer består genene alltid av DNA og vi kan derfor anvende nøyaktig samme teknikk for å studere genene i alle levende organismer, fra bakterier til mennesker. Dramatisk og viktig utvikling Den britiske biokjemikeren Fredrick Sanger utviklet i 1980 en teknikk for å sekvensere DNA som har vært enerådende i 25 år. De siste 5 årene har det imidlertid skjedd en dramatisk utvikling av teknologien innenfor DNA-sekvensering. Dette skyldes både en utvikling av teknikken for deteksjon og digitalisering av data. DNA-sekvensering er fremdeles teknisk krevende, men har blitt ekstremt mye raskere og billigere. For å sette dette i perspektiv er det nok å nevne at man med den nye teknologien er i stand til å innhente data fra et humant

genom, tilsvarende det som ble utført i perioden 1990-2003, i løpet av 14 dager, for en kostnad på ca hundre tusen kroner. Ser genene i sammenheng Ved hjelp av den nye sekvenseringsteknologien er det nå realistisk å gjennomføre prosjekter som for kort tid siden var utenkelige. Mens man tidligere var begrenset til å se på enkeltgener, er det nå mulig samtidig å utforske alle genene (hele genomet) i en organisme. Man kan også studere hvordan ulike gener skrus av og på i ulike vevstyper, i ulike livsstadier, eller under endrede miljøbetingelser. Videre er det mulig å utforske den genetiske variasjonen som er til stede i naturlige bestander av ulike dyre- og plantearter. Moderne DNA-analyser gir oss kunnskap om de genetiske ressursene og eventuelle endringer

innenfor en bestemt art eller bestand, noe som er en forutsetning for å kunne forvalte disse dyrebare ressursene. Den nye teknologien vil derfor være en enorm drivkraft innenfor en rekke biologiske fagfelt som medisin, økologi, akvakultur, bioprospektering, immunologi, ernæring, forplantning, fysiologi og atferdsbiologi. Internasjonalt samarbeid Etableringen av den nye høyteknologiske plattformen ved Høgskolen i Bodø sørger for å sette institusjonen på kartet i forskningsverdenen. Dette bidrar til å gjøre Fakultet for biovitenskap og akvakultur til en interessant samarbeidspartner nasjonalt og internasjonalt og det vil inngå som en viktig del av fakultetets videre satsning på utdanning og forskning innenfor akvakultur, marin økologi og marin genomikk.

7


Ledig bolig for ville OM INSEKTHOTELL OG BIOLOGISK MANGFOLD.

Ved Høgskolen i Nesna har førsteamanuensis Unn Tveraabak og høgskolelektor Karin Stoll bygget et insekthotell. Insekthotellet er et kunstig habitat hvor ville bier kan finne reirplasser for egg og larver. Karin Stoll er aktuell i ”Lån en forsker”. Av Agnieszka B. Jarvoll - Vi har sett at det er ville bier som har vært innom hotellet og lagt egg, forteller Unn Tveraabak og Karin Stoll entusiastisk. I naturen bygger de ville biene reir på mange plasser - i hull i bakken, under steiner, i døde trær, murer eller i morkne trevegger. Vi har prøvd å tilpasse insekthotellet til dette formålet med ulike typer naturmaterialer. Arter forsvinner De ville biene er viktige og nyttige som bestøvere for frukt- og bærvekster. I hele Europa minker mangfoldet av villbier. Naturlandskapet forsvinner og i kulturlandskapet er det få yngleplasser for ville bier. Foreløpige resultater fra Sør-Norge viser at en rekke biearter ser ut til å ha

forsvunnet. I følge Artsdatabanken er det behov for mer kunnskap om villbier både nasjonalt og lokalt i Norge. - Det er interessant for oss å få vite mer om de ville biene her i NordNorge, sier Tveraabak og Stoll. For undervisning Målet med dette prosjektet er å utvikle et fagdidaktisk opplegg som våre studenter og grunnskolelærere kan bruke som modell for naturfagundervisning. Opplegget vil også kunne tilpasses barnehager. - Vi skal bygge et tilsvarende hotell i samarbeid med en barneskole. Det er viktig å spre kunnskap blant barna om hvorfor vi trenger ville bier. Kunnskap skaper interesse og interesse skaper bevaring av mangfoldet, sier Tveraabak og Stoll avslutningsvis.

Villbie på Nesna - kanskje på hotelljakt? Foto: Karin Stoll

Insekthotell har siden 1990 vært brukt av blant annet gartnere, miljøvernorganisasjoner og i naturfagundervisningen for å studere og bevare biologisk mangfold. Her ser vi Karin Stoll bygge et slikt insektshotell. Foto: Liv Unn Tveraabak

8

Insektshotellet ble ferdig i mai i år. Du kan finne det i Bjørnedalen i Nesna på en lun og solrik plass. Ved siden av insektst hotellet finner du en informasjonstavle med forklarende illustrasjoner.


bier!

Programvareutvikling for iPhone

Møt Christer André Hansen under Forskningsdagene 29. september! Foto: Anders Engan

Vil du vite mer om mobilapplikasjoner? Under tema forskning og utvikling på Helgeland kan du snakke om systemutvikling så mye du orker!

Om Artsdatabanken Artsdatabanken er en nasjonal kunnskapsbank for biologisk mangfold. Deres viktigste oppgave er å forsyne samfunnet med oppdatert og lett tilgjengelig informasjon om norske arter og naturtyper. For mer informasjon: Artsdatabanken.no

Om Habitat Naturlig tilholdssted for en dyreart. Det vil si det området der de fysiske og biologiske forholdene er best i samsvar med artens spesifikke krav til livsmiljø. Kilde: Språkrådet og Wikipedia

Mitt navn er Christer André Hansen. Jeg er født og oppvokst på et sted som heter Hauknes litt sør for Mo i Rana. I dag jobber jeg som systemutvikler ved Nasjonalbiblioteket avd. Mo i Rana.

teroppgaven. Det morsomme med iPhone plattformen er at hvem som helst kan utvikle applikasjoner og distribuere dem i AppStore. ”TV-Lista” ble lagt ut i AppStore i mars i år og koster 6 kr. Veldig artig!

iPhone programmering Under Forskningsdagene vil jeg blant annet presentere min masteroppgave. Masteroppgaven min gikk i korte trekk ut på å lage en bussapplikasjon som kan fortelle hvilken buss du skal ta basert på din nåværende posisjon og hvor du skal. Du trenger ikke vite hvilken rute du skal ta, når bussen går, hvor holdeplassene er lokalisert eller når du skal gå av bussen. Applikasjonen forteller alt!

Kom innom! På Forskningsdagen vil det være mulig for deg å komme innom for å se nærmere på applikasjonene jeg har utviklet. Jeg vil også svare så godt jeg kan på spørsmål rundt studiene jeg har gått og om iPhone programmering. Vi ses på Forskningsdagene!

På AppStore! I tillegg til bussapplikasjonen har jeg blant annet utviklet en TVguide som heter ”TV-Lista”. Denne applikasjonen var et hobbyprosjekt jeg hadde på siden av mas-

Hilsen Christer André Hansen.

Onsdag 29. september hele dagen Sted: Teaterkafeen Mo i Rana

Villbie

9


PROGRAM PROGRAM FOR BODØ Dato

Arrangement

Fredag 24. september

Rescearcher's Night Pubdebatt på Piccadilly Levedyktige sentra bedre enn utdøende utkant? Familiedag på Nordlandsmuséet Hvordan var det å være barn på 50-tallet? Åpen bukt åpen forskningsstasjon - opplev havbruksforskning på nært hold! Kaffe og vafler blir servert, og kanskje noe mer. Svalbard i sentrum - geopolitikk, natur og klima Jørn Hurum forteller om dinosaurfunn og Arne O. Holm om geopolitikk, med flere. Kurs i internasjonal politikk ved Den Norske Atlanterhavskomité Passer for lærere, åpent for alle interesserte. Påmelding til Ingrid.Aune@dnak.org First Lego Leauge Forskning og teknologi på å hjelpe mennesker til et bedre liv. Foredrag ved Lars Monsen og Tare Teksum fra ingen grenser. For inviterte elever. Kafédialog på høgskolen Verdier, identitet og kultur i det nye universitetet Barnevernkonferanse - samtaler med utsatte barn For barnevernstjenesten i fylket Nordnorsk fotballhistorie - Fotball som skaper av identitet og felleskap v/Steinar Ås, Arne Hanssen m.fl. Nysgjerrigper! Nysgjerrigperdagen er dagen da barn møter forskere og selv får oppleve forskning på nært hold. Kunnskapsparken Bodø AS arrangerer barneforskerdag for inviterte 6. klassinger. Vågan - urbant middelaldersamfunn og regionalt sentrum v/Merete Røskaft i samarbeid med Pensjonistuniversitetet i Bodø Forskningsformidling - hvem er problemet? Journalistene eller forskerene? Minikonsert med Magnus Eliassen. Innledere: kjønnsforsker Jørgen Lorentzen, journalist Stein Sneve, filosofiprofessor Ove Jacobsen. Forskningstorg på Bertnesdagan Høgskolen samarbeider blant annet med Nordlands museum, Nordlandsforskning, Nasjonalt senter for kunst og kultur, Nord-Norsk vitensenter med flere om spennende stands med aktiviteter som viser litt av den lokale forskningsaktiviteten.

Lørdag 25. september Søndag 26. september Mandag 27. september Mandag 27. september Mandag 27. september

Tirsdag 28. september Tirsdag 28. -29. september Onsdag 29. september Torsdag 30. september

Torsdag 30. september Fredag 1. oktober

Søndag 3. oktober

Hvor og når Piccadilly pub, kl 19.00 - 21.30 Nordlandsmuséet, Prinsensgt. 116, kl 11.00 - 14.00 Mørkvedbukta forskningsstasjon, kl 11.00 - 15.00 Luftfartsmuséet, kl 12.00 - 15.00 Høgskolen i Bodø, kl 08.30 - 14.10

Valnesfjord Helseportsenter, kl 10.00 - 14.00 Høgskolen i Bodø, kl 09.00 - 15.30 Radisson Blu Hotel, Bodø Bodø/Glimts lokaler på Aspmyra, kl 19.00

Høgskolen i Bodø, kl 09.00 - 14.00 Tusenhjemmet, kl 12.00 - 14.00

Høgskolen i Bodø, kl 10.00 - 13.00

Nordly Grendehus, kl 11.00 - 17.00

Les mer på www.hibo.no

PROGRAM FOR MO I RANA Dato

Arrangement

Hvor og når

Onsdag 29. september (hele arrangementet)

Innledning og presentasjon av deltakerne Kvalitetssikring og sveiseprosedyrer for offshore Molab v/siv. ing Dag Ove Antonsen Aluminiumproduksjon i Mosjøen Alcoa v/siv.ing Ellen Myrvold Industriell design som motor i utviklingsarbeid eksemplifisert med Easy Roller Mo Industriinkubator v/prosjektleder Kjetil Mørkved. Bjørnson i kamp for Europas undertrykte folk v/Sigbjørn Grindheim, Nasjonalbiblioteket Fortidens film – dagens opplevelse v/Inger Haagensen, Nasjonalbiblioteket Riktig medisin til riktig pasient og til riktig tid v/Hilde Solheim Nilsen, sykepleier v/Selfors sykehjem. Samarbeidsprosjekt mellom HBO og praksisfeltet Mo Industripark- et industrielt økosystem v/Marianne Steinmo og Siri Jacobsen Online - å lære sykepleie på nett v/førstelektor Grethe Dillern Sammen blir vi bedre v/ førstelektor Lisbeth Nerdal Hva betyr det å basere forskningen på praksis? v/Grete Halvorsen, Stipendiat Flying solo? ...om å lære sykepleie på sykehjem v/førstelektor Kirsten Frøysa og høgskolelektor Aase Møllersen Oppsummering og avslutning

Black Box kl 09.00 – 09.10

Les mer på www.hibo.no

10

Black Box kl 09.25 – 09.45 Black Box kl 10.00 – 10.20 Black Box kl 10.25– 10.45 Black Box kl 10.50 – 11.10 Black Box kl 11.15 – 11.35 Black Box kl 12.15 – 12.35 Black Box kl 12.40 – 13.00 Black Box kl 13.05 – 13.25 Black Box kl 13.50 – 14.10 Black Box kl 14.15 – 14.35 Black Box kl 14.40 – 15.00 Black Box kl 15.00 – 15.30

Programmet er et samarbeid mellom Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Nesna, Kunnskapsparken Helgeland, Nasjonalbiblioteket og Nordland Teater


PROGRAM FOR NESNA Dato

Arrangement

Hele uken

Lån en forsker! ”Lån en forsker” er et nytt tilbud til skolene på Helgeland under Forskningsdagene. Åpning av Forskningsdagene Lommesymfoni v/KammeRana Den gode barnehagen i spenningsfeltet mellom omsorg og formål Konferanse om kvalitet i barnehagen Smartboard - workshop v/koordinator Laila Matberg, informatikkseksjonen. IKT og læring v/førsteamanuensis Beata Godejord, førstelektor Hallstein Hegerholm fra informatikkseksjonen, Høgskolen i Nesna og stipendiat Przemyslaw Dudek, Universitetet i Szczecin Herming er læring v/ førsteamanuensis Nina Scott Frisch Forskning og utvikling på Helgeland Informasjonsteknologi i skolen v/dr.Elzbieta Perzycka, studenter fra Universitetet i Szczecin og barneskoledirektør Krystyna Gorecka, Szkola Podstawowa nr. 1 fra Choszczno, Polen Nysgjerrigpermetoden v/Trine Sandvær, ressurslærer fra Onøy/Lurøy skolen LIVE - Levende rollespill som undervisningsform i historieundervisningen v/førsteamanuensis Tor-Helge Allern Dans med Kreativt musikkarbeid for de minste v/studenter fra Høgskolen i Nesna

Torsdag 23. september Fredag 24. september Mandag 27. september Tirsdag 28. september

Tirsdag 28. september Onsdag 29. september Torsdag 30. september

Fredag 1. september Fredag 1. september Fredag 1. september

Hvor og når Helgeland. Hele uke 39 Høgskolen i Nesna - vrimleområdet i G-bygget, kl 12.00 – 13.00 Høgskolen i Nesna, auditorium, kl 09.00 – 15.30 Høgskolen i Nesna, studiested Mo i Rana, kl 10.00 – 13.00

Høgskolen i Nesna, kl 10.45 – 11.30 Høgskolen i Nesna, kl 12.15 – 13.00 Stand på Teaterkafe Mo i Rana, kl 09.00 – 16.00

Nesna barneskole, kl 14.00 - 15.15 Høgskolen i Nesna, studiested Nesna, kl 09.45 - 11.30 Høgskolen i Nesna, studiested Nesna, kl 12.15 – 13.00 Høgskolen i Nesna - studiested Nesna, vrimleområdet i G-bygget, kl 13.00

Les mer på www.hinesna.no

PROGRAM FOR NARVIK Dato

Arrangement

Tirsdag 28. september

Teknologidagen Velkommen Markering av 20-årsjubileum Sivilingeniørutdanningen i Narvik 20 år • Bakgrunn for opprettelsen • Historisk tilbakeblikk • Dagens aktivitet Hvor langt reiser ditt søppel? v/Wei Deng Solvang Energieffektive bygninger – et viktig bidrag til miljøet v/Bjørn Reidar Sørensen Fornybar energi i arktiske strøk – ising på vindturbiner v/Per Johan Nicklasson og Muhammad Virk Dataspill og virtuell virkelighet v/Arne Lakså og Børre Bang

Onsdag 29. september

Glassgata, kL 11.30-12.00

Auditorium 1, kl 12.00-13.00 Auditorium 1, kl 13.30-14.00 Auditorium 1, kl 14.00-14.30 Auditorium 1, kl 15.00-15.30 Auditorium 1, kl 15.30-16.00

Helsedagen Klient- og resultatstyrt praksis ved Ruspoliklinikken UNN v/Ann-Heidi Nebb og Rose-Marie Lejon Å leve med KOLS v/Sari Lindgren Utfordringer i Samhandlingsreformen v/Wivi-Ann Tingvoll Omsorg ved livets slutt. Hvordan vil du ha det? v/Ger Wackers Hjerneslag – en folkesykdom som rammer hele familien v/Gabriele Kitzmüller

Torsdag 30. september

Hvor og når

Grønn dag

Auditorium 4, kl 12.00-12.30 Auditorium 4, kl 12.30-13.00 Auditorium 4, kl 13.30-14.00 Auditorium 4, kl 14.00-14.30 Auditorium 4, kl 15.00-15.30 kl 08.30-15.00

Arrangement for inviterte elever. Les mer på www.hin.no

Med forbehold om endringer.

11


LIVET MED SYKDOM

Sari Lindgren driver på mange måter nybrottsarbeid, når hun i tiden fremover vil finne ut hvordan mennesker lever med KOLS.

Forsker på KOLS I år 2020 er det stor sannsynlighet for at KOLS vil bli den tredje største dødsårsaken i verden. Av Ole Petter Barø Høgset KOLS, som står for kronisk obstruktiv lungesykdom, har de senere år gjort store byks som dødsårsak på statistikken. Men den voldsomme økningen av KOLS-tilfeller kommer ikke til å avta i fart. Arbeid Og det er på dette feltet at Sari Lindgren ved HiN gjennomfører sin doktorgradsavhandling. Siden sommeren 2009 har hun forsket på hvordan mennesker med KOLS lever med sykdommen. Stipendiatarbeidet vil bli avsluttet

12

i 2013. Dette arbeidet er på mange måter nybrottsarbeid. Det finnes forskning om sykdommen KOLS, men lite med fokus på hvordan man lever med den. - Jeg har ikke noen endelige konklusjoner på dette tidspunktet. Det er for tidlig i forskningen, sier Lindgren, men letter litt på sløret; - Mange med moderat KOLS sier at de lever relativt godt med sykdommen, samtidig som tyngre arbeid blir utfordrende. For eksempel blir det å vaske hus, støvsuge, klippe plenen, måke snø vanskelige oppgaver å gjennomføre. For de som lever med alvorlig KOLS blir det store

utfordringer i hverdagen etter hvert. Bare det å stelle seg kan bli for krevende. Dermed blir det også tungt for mange å komme seg ut av hjemmet. Det kan fort føre til at mange føler seg isolerte, sier Sari Lindgren.

og hjelpeapparatet, sier Lindgren. I dette arbeidet vil det bli benyttet informanter i tre ulike kategorier. De som har tidlig og moderat KOLS, de med langt fremskreden KOLS og pårørende, forklarer Lindgren.

Doktorgrad Sari Lindgren intervjuer en rekke personer rundt omkring i NordNorge som har KOLS i en eller annen grad for å samle inn data som hun igjen kan analysere og komme til resultater. - Jeg ønsker å belyse hva det kan bety i menneskers liv å være i et slikt sykdomsforløp, og hvordan helsepersonell på best mulig måte kan forstå og møte disse personer. Hvordan det kan være å leve sammen med noen som lever med KOLS. Hvilke utfordringer har de i hverdagen, og hvilke erfaringer har de fra helsevesenet

Bredt omfang Allerede i dag tror man at 7-14 prosent av befolkningen i Norden er rammet av en eller annen grad av lungesykdommen KOLS, og det er økende. I Norge har sannsynligvis 600 000-700 000 den kronisk obstruktive lungesykdommen, som ofte viser seg for første gang rundt 45-årsalderen. Det er en udiskutabel sammenheng mellom antall røyk man inhalerer og KOLS. Mellom 80 og 90 prosent av alle som har sykdommen, har røyket over lengre tid.

Kan stoppes - Uansett hvor langt man er kommet i KOLS-forløpet nytter det å kutte røykingen. Da kan man stoppe sykdommen i å forverre seg, sier hun og utdyper; - Hvis man først har fått KOLS, så har man den for alltid. Det er en irreversibel prosess. Men man kan stoppe den før den setter alt for store begrensninger for deg selv, forklarer doktorgradstipendiaten. Det viktigste er egentlig å få ut informasjon til befolkningen, og særlig til ungdommer, om hvor alvorlige konsekvenser røykingen kan få. Røyking vil også øke risikoen både for kreft, hjerteinfarkt og slag, avslutter Sari Lindgren.


LIVET MED SYKDOM

Hvert år rammes cirka 15 000 nordmenn av hjerneslag. (Foto: Tommy Høgset.)

I gode og vonde dager - Et hjerneslag rammer hele familien, ikke bare den slagrammede. Av Ole Petter Barø Høgset I det ene øyeblikket ligger verden for dine føtter. I det neste får du hjerneslag og du må leve med følgene resten av ditt liv. - Ti prosent av slagrammede er personer under 60 år, forklarer høgskolelektor og doktorgradstipendiat Gabriele Kitzmüller ved Høgskolen i Narvik. Høgskolelektor Kitzmüller arbeider med et doktorgradsprosjekt som handler om hvordan er det å leve med funksjonshemninger etter slag for pasienter og deres familie. Og det er mange som blir rammet. Man regner med at så mange som 15 000 personer i landet får hjerneslag hvert år, og 60 000 personer i Norge lever med følgene av et hjerneslag.

I de neste 25 år regner vi med en dobling i antall tilfeller fordi vi vil få flere eldre. - Et hjerneslag kan eksempelvis gi varige lammelser, språkvansker og nedsatt funksjonsevne. I tillegg til synlige skader, følger mange usynlige lidelser som depresjon, konsentrasjons- og hukommelsessvikt, irritabilitet og utmattelse med på lasset. Da er det ganske naturlig at både barn, partnere og andre nære blir preget av situasjonen, forklarer Kitzmüller, og utdyper; - Ofte får barn et større ansvar hjemme etter at en av foreldrene har fått hjerneslag. Det viser seg at noen av barna endrer atferd eller får problemer på skolen og noen forlater redet i tidlig alder for å få avstand fra problemene, sier Kitzmüller. Belastningen på

ektefellen, som ofte får betydelige og langvarige omsorgsoppgaver, kan bli stor og det viser seg at samlivsbrudd er vanlig, særlig hos yngre par. Risikogruppe Risikoen for å få hjerneslag stiger med alderen og er høyere ved høyt blodtrykk, røyking, overvekt, lite fysisk aktivitet, aldersdiabetes, høyt kolesterol, hjertesykdom og høyt alkoholforbruk. - Et aktivt liv uten røyk og uten større mengder alkohol og et sunt kosthold er en god kombinasjon. Da blir risikoen for å få et hjerneslag mindre. Men det er flere variabler som spiller inn. Arvelige disposisjoner og medfødte misdannelser i hjernens blodkar gjør at enkelte er mer utsatt, selv om de lever et sunt og aktivt liv, forklarer høgskolelektoren. Hurtig behandling Hvis man har fått et hjerneslag er det ekstremt viktig at man får

behandling på et sykehus snarest mulig. Cirka 85 prosent av tilfellene skyldes en blodpropp i et blodkar som forsyner hjernen med blod. Mange av disse tilfellene kan behandles med et medikament som løser opp blodproppen. Det er viktig at dette medikamentet gis i løpet av de første 3-4 timer etter at symptomene oppstår. Slik kan skadeomfanget begrenses, og i beste fall forhindrer man varig funksjonshemming. Det er derfor veldig viktig at alle kjenner til symptomene på et hjerneslag og sørger for å få den rammede med blålys til sykehuset, sier høgskolelektoren. Lammelser, talevansker, skjevheter i ansiktet eller uvanlig kraftig hodepine er et alvorlig faresignal og det er ingen tid å spille. Hjelp fra det offentlige I arbeidet med doktorgradsavhandlingen har Kitzmüller vært i kontakt med en rekke familier der

en har blitt rammet av hjerneslag. Mange av familiene føler at de ikke får god nok hjelp fra det offentlige når skaden er skjedd. Og når en i familien blir slagrammet er det ikke bare den skadede som lider. Hele familien blir preget av det som har skjedd og trenger informasjon, støtte og veiledning for å finne veien videre. - I løpet av sekunder kan livet bli snudd opp ned. Det viser seg at svært mange må slutte i arbeidslivet, eller går drastisk ned i stillingsbrøk. Også den friske ektefellen må ofte redusere sin stilling for å ta vare på sin syke partner. Dette gjør at man får et helt annet økonomisk utgangspunkt, og det er ekstra ille at det offentlige ikke støtter mer opp. De fleste familiene opplever at de må gå kanossagang for å få det de har krav på. De føler heller ikke at de får krisehjelp, selv om hele familien befinner seg i en alvorlig livskrise, sier Gabriele Kitzmüller.

13


UNG FORSKNING

Nysjerrighet er en dyd Det er visstnok blitt hevdet at det i stor grad er nysgjerrigheten som skiller mennesket fra resten av dyreverdenen, og dersom det medfører en snev av riktighet, så kan det se ut til at jo yngre vi er, desto fjernere fra dyrene. Av Arne Finne ”Nysgjerrigper” er blitt et positivt begrep, og et tilbakevendende arrangement under Forskningsdagene. Årets ”Nysgjerrigper” er det femte i rekken, i regi av Kunnskapsparken Bodø AS, Høgskolen i Bodø og Nysgjerigper, som igjen sorterer under Norges forskningsråd. - I år er det 6 klassinger fra Støver, Hunstad og Mørkvedmarka som er invitert til å delta på en dag med masse spennende forskning, forteller ansvarlig i Kunnskapsparken, Malin Johansen. - På denne dagen, som er torsdag 30. september, kommer en rekke lokale samarbeidspartnere til å stille opp for å gi elevene en forskningsbasert og annerledes skoledag. Her blir det blant annet marin biologi, kjemi, fysikk, blodtrykks- og pulsmålinger, innføring i DNA og masse annet, sier Johansen. Forskerrekruttering Forskningsrådet jobber blant annet for å rekruttere til forskeryrket, og Nysgjerrigper er Forskningsrådets tiltak for barn og

unge. Spennende formidling og konkrete aktiviteter er kanskje det beste virkemidlet for å få barn og unge engasjert og interessert. Nysgjerrigper har flere aktiviteter som virkemidler for å nå målet: Nysgjerrigperbladet For å fortelle om noe av alt det spennende som gjøres av forskere, utgis bladet 4 ganger i året. Her kan du lese om store oppdagere, arkeologi, verdensrommet, rare dyr, kupromp og mye mer. Du kan lære hvordan du kan lage din egen soft-is, eller gjennomføre andre spennende eksperimenter. Nettstedet nysgjerrigper.no På www.nysgjerrigper.no kan du lese om spennende forskning, finne oppskrifter på gøyale eksperimenter og prøve kule multimediapresentasjoner. Dersom du holder på med et prosjektarbeid på skolen, kan du lete etter nyttig forskningsstoff i vårt arkiv. Eller kanskje du har fått i lekse å skrive om dinosaurer. Da kan du søke på dinosaur og lese mer om dette på nettstedet vårt.

Årets Nysgjerrigper Hvert år arrangeres Årets Nysgjerrigper, som er barnas forskningskonkurranse. Hvis du lurer på noe, så kan du ta det opp i klassen eller med læreren din. Kanskje finner dere ut at dere vil utforske spørsmålet nærmere og levere inn et prosjektarbeid til Årets Nysgjerrigper. Grupper på to eller flere elever fra barneskolen kan delta i konkurransen. Alle deltakere mottar diplomer og juryens tilbakemelding, mens ti prosjekter vinner priser.

I skrivende stund er følgende deltagere og temaer klare for årets Nysgjerrigperdag: HIBO v/Fakultet for biovitenskap og akvakultur – havets dyr HIBO v/Profesjonshøgskolen – blodtrykk og pulsmåling Nysgjerrigper (forskningsrådet) – artsbestemmelse av meitemark Bodin VGS v/Realfag – biologi, kjemi og fysikk Bodin VGS v/maritime fagskolen – maritim simulator Kunnskapsparken Bodø – forskerfabrikk (DNA) Salten Havbruk - fiskeopdrett Salten Politidistrikt - kriminaltekniske undersøkelser Bayer - blodsukkermåling før og etter sukkerinntak Nordlandssykehuset v/Blodbanken - blodtyping

Senter for kreativitet -Ved Kunst- og kultursenteret er vi like opptatt av prosessen som av det endelige resultatet, av hvordan man kan anvende kunsten og kulturelle uttrykk i undervisningen på alle nivå. Av Arne Finne Det siste halve året har Kunst- og kultursenteret, som det gjerne kalles i dagligspråket, blant annet hatt gående et samarbeidsprosjekt med Skivik barnehage i Bodø, og resultatet av dette samarbeidet skal vises frem under årets Forskningsdager – nærmere bestemt på Bertnesdagan søndag 3. oktober. - Kunst og kultursenteret skal ha en egen stand under Forskningsdagene i år – på Bertnesdagan – og der legger vi

14

opp til forskjellige aktiviteter, sier Cathrine Jenssen. – Vi legger opp til en utstilling som utvikler seg underveis i arrangementet, barna kan delta i blant annet maling av t-skjorter, tegning og maling i andre former, og det hele skal henges opp slik at utstillingen blir til mens vi er der. I tillegg til dette barnekunstprosjektet skal det nasjonale senteret presentere sine egne forskningsog utviklingsprosjekter. Som det ligger i navnet arbeider senteret i kontakt med hele utdanningssek-

toren – fra barnehagene til høyere utdanning. Alt med sikte på å være pådriver for, og rådgiver innenfor, anvendelse av kunstuttrykk og ulike kulturformer i undervisningen. - Slik deltagelse under Forskningsdagene er verdifullt for oss. Vi får videreutviklet samarbeidet med Høgskolen i Bodø (der det nasjonale senteret har sine lokaler) og med Forskningsdagene, i tillegg til at vi kan få lage levende aktivitet for ungene. Det siste er jo noe av det viktigste vi driver med, presiserer Cathrine Jenssen.

Søndag 3. oktober hele dagen Sted: Nordly Grendehus


LÆRINGSPROSESSER

Herming er læring

Verktøy og fellesskap Høgskolen i Nesna er langt fremme i utviklingen og bruken av IKT i opplæringen, og under Forskningsdagene skal det blant annet presenteres erfaringer fra internasjonalisering av IKT og læring.

Løpeildeffekten: To jenter i 5. klasse sitter ved siden av hverandre og tegner etter samme modell, på samme måte… de hermer.

Nina Scott Frisch fra Høgskolen i Nesna har foretatt en sammenligning av formelle og uformelle undervisnings- og læringsprosesser i tegning ved Vega skole. Av Agnieszka B. Jarvoll Funnene i avhandlingen er vurdert av professor emeritus Brent Wilson, School of Visual Arts, Penn State University. Wilson, som de fleste lærerstudenter kjenner fra ”Kunst og håndverk – hva og hvorfor”. I dag regnes han blant de mest betydningsfulle barne-

tegningsforskerne på den internasjonale arena. - Han så forskningen min som viktig, og det er en oppmuntring til videre jobbing, forteller Frisch smilende. Viktige funn Avhandlingen tar for seg spenningene og flyten mellom formell og uformell læring og undervis-

ning av visuelt kontrollerte tegneprosesser. Visuelt kontrollerte tegneprosesser forstås som å tegne etter en modell. Det vil si å tegne gjenstander, andres tegninger og bilder, og å bruke andres tegneadferd som modell. Et viktig funn er bevis på at kunnskap og ferdigheter i tegning som er lært på den formelle arenaen, i dette tilfelle i tegnetimer ved Vega skole, dukker opp som tegnespor i tegninger på den uformelle arenaen, dvs. i tegninger laget på fritiden. En viktig faktor for at denne overføringen finner sted er høy faglig kompetanse, dvs. et godt integrert og varig samarbeid blant pedagoger og kunstnere på den skolefaglige arenaen. Dette skaper i tillegg et godt læringsmiljø. Godt over halvparten av de innsamlede tegningene laget av 61 barn på Vega i Nord Norge viser spor av visuelt kontrollert tegning. Løpeildeffekten, dvs. at et barn tegner etter et annet barn og at dette sprer seg som en løpeild, er

en viktig læringsstrategi på den uformelle arenaen. Løpeildeffekten overføres til den formelle arena og smelter sammen med tegning av den gitte modellen i undervisningen. Det er et ”vi” som uttrykkes gjennom løpeildeffekten. Vennskap og sosial tilknytning kommer fram ved å tegne det samme, på samme måte. Ovenfor en voksen knyttet til den formelle arena uttrykker barna en tilnærmet skam over å innrømme at de lærer å tegne av hverandre – at de hermer. - Men å herme er jo å lære, og det er bra!, sier Frisch.

Tirsdag 28. september kl 12.15 - 13.00 Sted: Høgskolen i Nesna

Fakta Eksemplarisk tegneundervisning i visuelt kontrollert tegning kjennetegnes ved god dialog og samarbeidende tegneprosesser, dvs. å tegne i felleskap på en tegning. Å tegne det en ser, visuelt kontrollert tegning, er en sentral del av 9 til 12 åringenes uformelle tegneaktivitet. Barn lærer å tegne av hverandre ved å se på hverandres tegneadferd og tegninger.

Beata Godejord er førsteamanuensis i mediepedagogikk. Førsteamanuensis Beata Godejord og førstelektor Hallstein Hegerholm arbeider begge med IKT (informasjonsog kommunikasjonsteknologi) og læring ved Høgskolen i Nesna. Bruk av teknologien er viktig både når det gjelder desentrale studier, fleksible studier og ikke minst i internasjonalt samarbeid.

Hallstein Hegerholm er førstelektor i pedagogisk informasjonsvitenskap.

Presentasjonen bygger på erfaringer i forhold til samarbeid med Universitetet i Szczecin, Polen. Beata Godejord tar for seg utvikling av en internasjonal modul i studiet, hvor studenter fra ulike land utvikler blogg som verktøy i læringsprosessen. Hallstein Hegerholm oppsummerer digitale mapper som verktøy for studentarbeid i et internasjonalt samarbeid.

Ekspertise verdsettes av barn i denne aldersgruppen – å lære av noen som kan. En utstilling av tegningene brukt som datagrunnlag finnes utstilt på denne nettadressen: The Vega files - www .scottfrisch.org. Avhandlingen kan bestilles hos Tapir bokhandel ved NTNU. Den 23. april forsvarte Nina Scott Frisch, ansatt ved Høgskolen i Nesna, sin avhandling ”To see the visually controlled” ved pedagogisk institutt, NTNU i Trondheim. Møt henne under Forskningsdagene!

Tirsdag 28. september kl 10.45 - 11.30 Sted: Høgskolen i Nesna

15


GIR HONNØRORDENE INNHOLD

-Verdier er mer enn bunnlinjen -Vi ønsker å se om vi, i fellesskap, kan bidra til å finne innhold til de gode verdimålene som ligger i strategien for etablering av Universitetet i Nordland. Derfor inviterer vi til bred og åpen dialog. Av Arne Finne Det sier lederen av profesjonsetisk nettverk ved Høgskolen i Bodø (HBO), Fritz Leo Breivik. Etikknettverket inviterer dermed til det de kaller en dialog-café

under Forskningsdagene, en åpen dialog der alle er hjertelig velkomne. -I dokumentene som beskriver HBOs visjon heter det blant annet at Universitetet i Nordland skal

Fra fjordårets dialogkafe på Kjerringøy bygge på verdiene åpenhet og nærhet, integritet og nytte, langsiktighet og fleksibilitet og endelig internasjonal orientering og lokal forankring. Dette er gode verdier, presiserer Breivik. -Vi ønsker at denne kafédialogen skal bidra til å konkretisere innholdet, skape større forståelse og bevissthet om hva disse formuleringene skal eller kan inneholde. Ikke slik å forstå at vi tror eller mener at vi skal fastslå dette,

Mat er langt mer enn fôr -Det er ikke likegyldig hva vi putter i oss, det er de fleste etter hvert klar over. Men at det er viktig også hvordan vi putter maten i oss, det er ikke like selvsagt for mange, sier førstelektor Bente Rød Larsen ved Høgskolen i Bodø, og inviterer til smaksfest under Forskningsdagene. Av Arne Finne - Smak handler om det meste hvordan vi er skapt, hvordan vi er oppdratt, hvilke erfaringer og kunnskaper vi har, men også om hvordan den maten vi putter i oss er blitt til. Når vi synes de nordnorske jordbærene og gulrøttene er de beste, så kan det ha litt med patriotisme å gjøre. Men det har også sammenheng med hvordan bl.a. midnattsola og jordsmonnet påvirker plantekvaliteten, forteller Rød Larsen. Førstelektoren ved Fakultet for samfunnsvitenskap ved høgskolen er blant annet ansvarlig for den delen av Riksantikvarens verdiskapingsprogram som har

16

snarere yte et bidrag til refleksjon, understreker Fritz Breivik. -Verdiskaping og bærekraft er svært sentrale begreper både ved HBO og i andre institusjoner, og verdiskaping er mer enn en positiv bunnlinje. Det kan være uttrykk for positive bidrag i lokalsamfunnet, det kan være bidrag til bærekraft i så vel natur som kultur. Vi ønsker jo ikke at Universitetet i Nordland bare skal bli en slags ”avansert yrkesskole”

– der innholdet defineres kun av det øyeblikkelige behov i landsdelens næringsliv, sier Breivik, og legger til at initiativet fra etikknettverket er svært godt mottatt av høgskoleledelsen

Tirsdag 28. september hele dagen Sted: Høgskolen i Bodø, Auditorium 14 og kantineområdet ved biblioteket

Dialogkafeen Dialogkafeen legges opp i to deler, der første del av dagen er satt av til inspirerende og faglige foredrag av flere etterspurte foredragsholdere. Professor emeritus Gunnar Skirbekk har i en årrekke vært sentral i norsk filosofi- og verdidebatt. Han har en imponerende produksjon av bøker, artikler og inserater bak seg på et utall områder, der verdispørsmål, etikk og rettferdighet er tilbakevendende tema.

Foto: Slowfood Lofoten

med tradisjonsfisk å gjøre. Og hun er medlem av ”Slow foodbevegelsen”, et internasjonalt nettverk for folk som synes at mat er mer enn bare fôr. - For det er det jo så absolutt, sier Bente Rød Larsen, koordinator for det som tilbys publikum på Forskningsdagenes forskertorg under ”Bertnesdagan”, søndag 3. oktober. Vel å merke det som har med mattradisjoner, fenomenet smak og den generelle matvaresituasjonen å gjøre. - Mat er en utrolig viktig del av kulturen, livsstilen, og det er ingen tvil om at tradisjoner påvirker matkultur og smaken vår, og smak er jo så mangt det også, ikke sant? Selv om Rød Larsen ikke har menyen klar ennå, kan hun love at det skal

bli flere gode smaksopplevelser for publikum under Bertnesdagan. Smaksfesten under Forskningsdagene på Bertnesdagan er et samarbeid mellom Bioforsk, Nordlandsforskning og Fakultet for samfunnsvitenskap ved Høgskolen i Bodø. Nordlandsforskning (Elisabet Ljunggren) og Bioforsk Nord (Ingunn Øvsthus) vil presentere forskningsprosjektene Arktisk lam og Økt bruk av økologiske grønnsaker ved optimalisering av kvaliteten.

Søndag 3. oktober hele dagen Sted: Nordly Grendehus

Stabsprest i forsvaret, forsker og forfatter Paul Otto Brunstad har i de senere år gjort seg stadig mer gjeldende i samfunnsdebatten, ikke minst innfor områder som omhandler lederskap.

Hans Herlof Grelland er professor i kvantefysikk og filosofi ved Universitetet i Agder og har særlig interessert seg for kvantefysikk og relativitetsteori, og da særlig filosofiske aspekter og tolkningsspørsmål, følelsenes filosofi og eksistensfilosofi.

Disse tre skal legge grunnlaget for deltakernes egne tanker og ideer – som skal utveksles ved kafébordene etter foredragene.


AVFALL PÅ TUR

At gammelt avfall får nytt liv gjennom resirkulering er en miljømessig fin ting, men det er også viktig at transporten av dette avfallet blir gjort på en mest mulig miljøvennlig måte.

Hvor langt reiser ditt søppel? Det spørsmålet står sentralt når førsteamanuensis Wei Deng Solvang ved Høgskolen i Narvik forsker på avfallslogistikk i Nord-Norge.

Nord-Norge transporteres i dag over lange avstander for å komme seg til anlegg hvor resirkuleringen gjennomføres. Da er det viktig at transporten blir gjort mest mulig miljøvennlig, sier førsteamanuensis Solvang

portavstandene kan forsvares økonomisk og i forhold til miljø. Kostnadseffektive og ressurssnåle logistikk- og transportløsninger blir derfor stadig viktigere, slik at miljøproblemer tilknyttet transport kan reduseres.

Av Ole Petter Barø Høgset

Miljøvennlig Nord-Norge er tynt befolket og mange næringsvirksomheter er lokalisert i typiske utkantstrøk med store geografiske avstander til de etablerte gjenvinningsanleggene. Dette gjør at enkelte avfallstyper må transporteres over store avstander, og det må stilles krav til avfallsvolum før de lange trans-

Økning I følge nasjonal statistikk har avfallsmengden fra 1995 økt med over 30 prosent årlig. Det betyr at utfordringene vi står overfor når det gjelder avfallsbiten vil eskalere etter hvert som tiden går. - Målet med dette forprosjektet er å kartlegge dagens avfallsstrømmer og logistikkløsning i Nord-

Logistikk er et viktig moment i avfallshandteringen. Mengdene avfall fra husholdning og næringsvirksomhet i Norge har økt betydelig i løpet av de senere år, og i 2007 økte avfallsmengdene for første gang mer enn brutto nasjonal produkt (BNP). I alt ble det

generert 10,7 millioner tonn avfall i Norge i 2007. En økning av avfallsgjenvinningen, sammen med en økende tendens til sentralisering av gjenvinningsvirksomhetene, medfører en økende handtering og transport av avfallet. Dette har andre konsekvenser enn avfallet i seg selv. - En stor mengde av avfallet i

Norge og identifisere utfordringer samt potensiell problemstilling i fremtiden. Etter forprosjektet har vi planer om å søke videre finansiering for å gå dypere inn i disse områdene. En logistikkløsning som fungerer i dag trenger ikke være god nok om ti år, sier Wei Deng Solvang. Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd og har lokale samarbeidspartnere gjennom Transportutvikling og HRS.

17


ÅPEN BUKT

Bukta -med begge hender Like årvisst som påske, 17.mai, julaften og bursdager er Høgskolen i Bodøs arrangement ”Åpen bukt” i Mørkvedbukta. Og om man ikke har bukta og begge endene, så har man i alle fall Bukta i begge hendene. Av Arne Finne Mørkvedbukta er Høgskolens senter for nesten alt som har med maritimitet å gjøre, og hit strømmer små og store når de har og får anledning. I alle år har man kunnet ta storkveita nærmere i øyesyn, man har møtt lubne kråkeboller, sett og plukket på merkelig tang og tare og ikke minst: Det har blitt servert fiskesuppe! Gammel ferskfisk? Det blir det i år også. Selvsagt. I tillegg kan besøkende i år prøvesmake på torsk. Hvor dårlig blir den av å ligge en uke – eller lenger? Nye regler tilsier jo at fisken skal merkes med fangstdato, og publikum ved ”Åpen bukt” får teste hvordan fersk, ukegammel og enda eldre torsk smaker. Så blir man oppfordret til å svare på et enkelt spørreskjema om smaksforskjellene. Et av høgskolens prioriterte forskningsområder innenfor havbruk er nemlig sjømatkvalitet. Fiskens indre Det blir også anledning til å studere fiskens indre organer nærmere. Storlaksen åpnes med innvoller og det hele med publikum til stede – alt i beste vitenskapelige orden. Her blir det konkurranse mellom ungene, om å tippe, eller kanskje fastslå, navn på de forskjellige organene i laksens indre.

18

Og som om dette ikke var mer enn nok, blir det også konkurranse om å tippe vekt på fremvist fisk. Det er ikke alltid like enkelt, men moro lell. Alt dette, og mer til altså, i Mørkvedbukta, Høgskolen i Bodøs forskningsstasjon for marinbiologi og akvakultur. Foredrag og vafler I de forskjellige lokalene blir det hengt opp informasjonsplakater og bilder av alskens sjødyr og fiskearter, og hele dagen er forskerne til stede for å svare på mulige og umulige spørsmål fra liten og stor. I kafeen, der den nevnte fiskesuppa venter, serveres det også vafler, kaffe og annen drikke samt korte populærvitenskapelige foredrag. Med andre ord: Her blir det liv!

Søndag 26. september kl. 11.00 - 15.00 Sted: Mørkvedbukta forskningsstasjon, Mørkved


KVELDSDEBATT OG FORSKERTORG

Levedyktige sentra eller utdøende utkant? I anledning Researchers' Night, tar lokale og nasjonale forskere pulsen på Nordland. Hvordan kan man i fellesskap løse regionale utfordringer? Skal man redde utdøende utkantstrøk eller er det bedre å fokusere på levedyktige sentra? Bakgrunnen for debatten er en rekke regionale utfordringer knyttet til lavt utdanningsnivå, få kunnskapsarbeidsplasser, høy grad av fraflytning - både til lokale og nasjonale sentra. På toppen av dette eksisterer det en pågående ”konflikt” mellom Bodø og flere andre byer/tettsteder i fylket. Sjargongen er at Bodø sørger for seg og sine, og under dekke av sentralisering og effektivisering blant annet ”karer til seg” alt av nye og eksisterende arbeidsplasser og offentlige institusjoner.

Dette har toppet seg i kjølvannet av Nordlandsutredningen og den fremtidige etableringen av Universitetet i Nordland. Høgskolen i Bodø ønsker med dette å skape en debatt om fremtidens Nordland. Vi ønsker å invitere fagfolk og politikere til å drøfte fremtidsscenarioer og skape dialog og debatt rundt følgende problemstillinger: Hva må til for å sikre vekst og sysselsetting i hele landsdelen, og hvem og hvordan skal man løse de utfordringer fylket står ovenfor?

Hvor er Nordland om 50 år? I panelet sitter: • • • •

Kjetil Sørlie (NIBR/SSB): Demograf og nasjonal ekspert på flyttemønster Edel Storelvmo: Direktør i Futurum og tidligere rektor ved Høgskolen i Narvik Erlend Bullvåg (HiBO/Hhb) Økonom med spisskompetan se på entreprenørskap Arne Brinchmann (HiBO): Sosiolog og prorektor ved Høgskolen i Bodø

Alle paneldeltakere får 10 min til innledning. Etter en liten pause åpnes det for debatt og spørsmål fra publikum. Stedet er superkoselige Piccadilly pub, tradisjonsrikt vannhull, kjent fra tidligere debatter, operapub og kunstutstillinger. Lokalet er intimt,

Foto: ab24

med en scene i midten, og egner seg svært godt til konserter og debatter. Debatten ledes av forskningsjournalist Arne Finne.

Fredag 24. september kl 19.00 - 21.30 Sted: Piccadilly pub

Forskningstorget under Bertnesdagan Også i år kommer Forskningsdagene til å gjøre seg sterkt gjeldene under Bertnesdagan. Flere vitenskapelige miljøer og institusjoner skal demonstrere ulike sider av det de arbeider med til daglig. Fakultet for biovitenskap og akvakultur ved Høgskolen i Bodø skal vise frem leppefisk, mulig andre sjødyr, og endel postere som viser pågående forskning. Fra Profesjonshøgskolen ved Høgskolen i Bodø skal Thomas Dillern fra idrett ha med seg diverse utstyr for å måle spenst, puls etc. Det er også mulig at Kari Eldal stiller med spill-prosjektet (interaktiv lærer-undervisning). Fakultet for samfunnsvitenskap ved Høgskolen i Bodø har tema "Smak" og kommer til å ha en bred presentasjon av smak, utdanning av smak, smakprøver

av arktisk lam, ulike grønnsaker (kjenner vi forskjell på øklogiske, langreiste og kortreiste gulrøtter?), rødseiprosjekt og lokal matservering. (Se også egen artikkel i avisen).

Barnehage. Formingsaktiviteter for barn: Mal din egen T-skjorte, mal på staffeli, tegne/malebord. (Se egen artikkel i avisen). Nordlandsforskning vil vise fram sitt "no fence" prosjekt, GPS-merking av reinsdyr, der de demonstrerer utstyr og hvordan det virker på skjermen. Legemiddelfirma Bayer vil måle blodsukker og informere om diabetes.

Fra Handelshøgskolen ved Høgskolen i Bodø skal Nordområdesenteret vise tema fra nordområdene. I tillegg vil de prøve å vise fram reiselivsforskning, muligens i samarbeid med Nordlandsforskning.

Nordnorsk vitensenter presenterer tema: De første instrumentene. Fortidens forskere var også oppfinnere. De vitenskapelige instrumentene de trengte i arbeidet sitt, fantes ikke. Oppfinnelsen av nye instrumenter har ofte brakt vitenskapen kvantesprang framover.

Nasjonaltsenter for kunst og kultur i utdanningen skal ha egen infostand, utstilling av et kunstprosjekt i samarbeid med Skivika

Med teleskopet så Gallileo Gallilei månene til andre planeter og beviste det heliosentriske verdensbildet. Fraunhofer gav oss

spektrometeret, som for eksempel gjorde det mulig å bestemme hva stjernene er laget av. Anton van Leuwenhoek så, med sitt mikroskop, detaljer i celler som var usynlig for det nakne øyet. Disse ga oss kunnskap om det store universet og mikrokosmos. Mange andre har funnet opp andre viktige instrumenter. En oppfinnelse med ukjent opphav, abakusen, gjør det mulig for et menneske å regne fortere enn en kalkulator!

Nordnorsk vitensenter vil lære de fremmøtte å lage kopier av historiske instrumenter som abakus, kvadrant og spektroskop. De har også med teleskop og luper som man får lære prinsippene til, og å bruke.

Søndag 3. oktober hele dagen Sted: Nordly Grendehus

19


ODD ERIKSEN - FYLKESRÅD

Høy aktivitet på en rekke områder – behov for mer samarbeid Høgskolene i Nordland er på rett på vei, med god aktivitet på en rekke områder. Men utfordringene er mange. Dette gjelder både med hensyn til rekruttering av nye studenter og i konkurransen om forskningsmidler. Jeg er klar over at neonlysene i de større byene har en sterkt forlokkende karakter i forhold til unge utdanningssøkende, og at unge velger studiested også ut fra andre grunner enn egenskaper ved utdanningsinstitusjonen. For å sikre rekrutteringen til studier i Nordland har høgskolene vist store kreative evner og pågangsmot, blant annet ved å tenke internasjonalt. Det foregår et målrettet arbeid mot en rekke land i ulike deler av verden både med hensyn til utdannings- og forskningssamarbeid. Selv om Nordland ikke markerer seg som et stort forskningsfylke er det helt klart områder der institusjonene markerer seg. Høgskolen i Narvik med sin satsing på kaldt klima og arktisk teknologi, Høgskolen i Bodø med satsing på innovasjon og entreprenørskap og Høgskolen på Nesna med pedagogisk forskning er eksempler på dette. Listen kan gjøres atskillig lenger. Dette er resultater av lang-

siktige satsinger som også skjer i tett samarbeid med forskningsinstitutter som Norut Narvik, Bioforsk og Nordlandsforskning. Et godt forhold til samfunnet rundt institusjonene er av avgjørende betydning for at høgskolene skal være etterspurte samarbeidspartnere. Aktivitetene som planlegges under forskningsdagene i høst er gode eksempler på dette. Forskere fra Høgskolen i Nesna vil dra ut i skolene, i Narvik er Grønn dag en aktivitet som involverer både næringsliv og andre samarbeidspartnere og Høgskolen i Bodø vil ha ulike aktiviteter både i Bodø og Mo i Rana. Forholdet er avhengig av at institusjonene leverer relevante utdanningstilbud og driver med forskning som det er bruk for i bedriftene og i samfunnet for øvrig. Overføring og utvikling av ny kunnskap må ikke stoppes av fylkes- eller landegrenser. De som er best til å krysse grenser har de største sjansene til å lykkes. Distribusjon av utdanningstilbud gjennom desentraliserte tilbud og tilbud som er basert på fjernundervisning er nødvendig for å nå bedrifter og personer i hele fyl-

ket. Utvikling av gode studiesteder må skje både ved høgskolene og rundt ved ulike studiesentra i fylket . Her ligger det an til et samarbeid med videregående skoler og andre aktører. Samtidig mener jeg at vi kan komme enda lenger hvis instititusjonene samarbeider enda bedre. Selv om Nordlandsutvalget, som la frem utredningen ”Ta hele Nordland i bruk”, ikke nådde helt i mål, kom de med en del anbefalinger som bør ligge til grunn for å utvikle relevante utdanningstilbud til Nordlands befolkning. Samarbeid i fylket, over fylkesgrensene og internasjonalt er nødvendig for å realisere forskningsprosjekter på et høyt kvalitativt nivå. Både nasjonalt og internasjonalt er det stor konkurranse om forskningsmidler. For i det hele tatt å komme i betraktning i konkurransen om midler må det ligge et samarbeid i bunnen. Høgskolen i Bodø nådde i sommer en viktig milepæl i arbeidet med å bli universitet ved at NOKUT sin fagkomité konkluderte med at Høgskolen i Bodø tilfredsstiller kriteriene for å kunne bli universitet. Jeg tror at etablering av et univer-

sitet i Bodø vil gi ytterligere drakraft for å øke forskningsaktiviteten i fylket. De øvrige høgskolene vil uten tvil ha stor nytte av å samarbeide med det fremtidige universitetet .

Med vennlig hilsen

Fylkesrådsleder Odd Eriksen

Forskningsdagene speiler Helgeland Forskningsdagene i Rana er i 2010 et kreativt samarbeid mellom Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Nesna, Kunnskapsparken Helgeland, Rana kommunale studentråd, Nasjonalbiblioteket og Nordland Teater. Av Tone Øvermo Bruun Samarbeidet gjenspeiles i programmet for Forskningsdagene 2010, som skal presenteres i Nordland Teaters lokaler den 29. september, og samarbeidet er også med på å speile et spenstig Helgeland og et spenstig helgelandsk næringsliv i offentlig og privat virksomhet. Stor variasjon Helgeland som region kjennetegnes av et variert næringsliv med, blant annet, en sterk industritradisjon. Molab i Mo i Rana, er et av landets største industrilaboratorium, vil orientere om sin kvalitetssikring av sveiseprosedyrer for offshore-virksomheter, mens aluminiumsverket Alcoa i Mosjøen skal fortelle om hvordan det er å

20

drive aluminiumsproduksjon langt mot nord. Industriell design som motor for utviklingsarbeid er også en del av satsningsområdene på Helgeland, rullestolen Easy Roller er et eksempel på dette.

Vår felles arv Helgeland er også stor på kunnskapsbedrifter og kunnskapsbasert næringsliv. Nasjonalbiblioteket er en viktig kunnskapsbedrift som også driver med forskning og formidling. I år er det 100 år siden Bjørnstjerne Bjørnson døde, og dikteren og samfunnsdebattantens kamp for Europas undertrykte folk vil bli presentert sammen med Nasjonalbibliotekets arbeid for å gjøre historien om hans engasjement kjent. Å ta vare på norsk filmarv er en annen av Nasjonalbibliotekets oppgaver, og i foredraget Fortidens film - dagens opplevelse vil det bli fortalt om hvordan denne delen av vår viktige kulturarv blir sikret for ettertiden. Nettbaserte studier Høgskolene i Nesna og Bodø er to nordlandske utdanningsinstitusjoner som er lokalisert med egne studiesteder i Rana, og som her tilbyr utdanninger innenfor IKT og informasjonsteknologi, sykepleie, sosionom og økonomi og ledelse. Både blant studenter og ansatte drives det forsknings- og utviklingsarbeid, og vi vil presentere forsknings- og utviklingsarbeider

som strekker seg fra en av landets få nettbaserte sykepleierutdanninger som har blitt utviklet i Rana, via masteroppgaven ved Høgskolen i Bodø/Handelshøgskolen i Bodø om Mo Industripark som et industrielt økosystem og til noen av samarbeidsprosjektene mellom praksisfeltet og Høgskolen i Bodø, for eksempel Riktig medisin til riktig pasient og til riktig tid. Hot iPhone app Foruten foredragene i BlackBox vil det være utstillinger i Teaterkafeen. Christer Hansen som

nå er ansatt som systemutvikler ved Nasjonalbiblioteket, var tidligere bachelorstudent i informatikk ved Høgskolen i Nesna. Han skal presentere sin masteroppgave som omhandler iPhone-applikasjoner, som er noe av det ”hotteste” innenfor systemutvikling. Studenter fra bachelor i informasjonsteknologi vil presentere prosjektet ”fra kilobyte til terabyte” – et historisk perspektiv på lagringskapasitet og design.


Forskningsavisa 2010