Foto: Vivian Husa
Figur 4. Fine soner med spiraltang, blæretang, grisetang, sagtang og fingertare ved Solesnes i Hardangerfjorden.
Planktonmengde og artssammensetning overvåkes ukentlig langs norskekysten i regi av Mattilsynet gjennom overvåkingsprogrammet for skadelige alger. Det er stor variasjon i planteplanktonbiomassen og artssammensetningen i løpet av året og mellom årene, og det registreres også betydelige ulikheter innenfor små geografiske områder. For planteplankton generelt er det ikke registrert dramatiske endringer i løpet av overvåkingsperioden, selv om det er sett endringer i enkelte regioner.
Siden mengden av påvekstalger ikke var tallfestet i undersøkelsene fra 1950-tallet, er det vanskelig å vurdere om dette representerer en forandring fra 1950-tallet. Det ble observert en høyere artsrikdom i Hardangerfjorden nå enn tidligere. Den økte artsrikdommen skyldes at det ble funnet en god del arter i fjorden som ikke ble registrert der på 1950-tallet og at mange varmekjære arter nå er mer utbredt i fjorden (figur 4).
Makroalgeundersøkelser
Nedre voksegrense for sukkertare og noen andre utvalgte makroalger inngår som en miljøindikator i overvåkingen som planlegges som en del av gjennomføringen av Vannforskriften (gjelder foreløpig bare for Skagerrak). Dersom nedre voksegrense for tarevegetasjon endrer seg og blir grunnere, kan det være en indikasjon på at miljøkvaliteten i området er i ferd med å bli dårligere. Mens sukkertarevegetasjonen i Skagerrak fremdeles er i en dårlig tilstand, er det tydelige tegn på at tilstanden er i ferd med å bli bedre på Vestlandet. Overvåkingsprosjektet i Rogaland melder om fin sukkertare på mange stasjoner undersøkt sommeren 2010 og 2011. Nedre voksegrense for tarevegetasjon (20–25 m) i Rogaland indikerer god miljøkvalitet. I Hardangerfjorden er nedre voksegrense for tare bestemt av kråkebollebeiting, og en finner sjelden tare under fem meters dyp unntatt i ytre deler av fjorden. Slik var det også på 1950-tallet. Det er imidlertid vanskelig å bruke sukkertare som miljøindikator, siden endringene i forekomsten kan skyldes andre faktorer enn næringsanrikning, slik som kråkebollebeiting og klimaendringer.
EPIGRAPH-prosjektet foretok også en større undersøkelse av makroalgevegetasjonen i Hardangerfjorden i 2008/2009 for å se om denne hadde endret seg siden forrige under søkelse i 1955–1960. Det ble gjort undersøkelser fra fjæra og ned til 30–40 meter på 26 stasjoner i hele fjordens lengde. Geografisk utbredelse og forekomst av tang og tare på stasjonene var tilnærmet uforandret. Det ble funnet relativt mye påvekst (spesielt rødalger) på sagtang på noen stasjoner rundt Varaldsøy i 2008–2009, og sagtang og tare var også ganske overgrodd av mosdyr. I sidefjordene Sørfjorden og Maurangerfjorden ble det i 2008 funnet relativt mye grønnalger i fjæra på noen stasjoner, men dette ble ikke observert i 2009. Dominans av grønnalger kan være et tegn på eutrofiering. Noen områder utenom de regulære stasjonene ble undersøkt, og spesielt ved Mundheim ble det lokalt observert mye tang som var sterkt overgrodd av tynne trådformede alger, i tillegg var den svært nedslammet. Også i sidefjordene Sørfjorden og Maurangerfjorden kunne tangvegetasjonen virke overgrodd og nedslammet på noen stasjoner.
34
h a v f o r s k n i n g s r a p p o r t e n | a k v a k u l t u r
Sukkertare som miljøindikator?