Page 1


FORORD

Høsten 2010 startet opplæringsavdelingen i Rogaland fylkeskommune arbeidet med å lage en rammeplan for opplæring i mindre grupper. I den forbindelse ble det etablert to arbeidsgrupper. Arbeidsgruppene har bestått av lærere fra spesialundervisning i mindre grupper, Arbeidstrening og Hverdagslivstrening. I tillegg har avdelingsledere fra skolene, representanter fra PPT og seksjon opplæring i skole deltatt. Hensikten med en felles rammeplan for spesialundervisning i mindre grupper, Arbeidstrening og Hverdagslivstrening, er å kvalitetssikre elevenes opplæringstilbud, uavhengig av hvilken skole i Rogaland fylkeskommune eleven får sitt tilbud. Rammeplanen skal være et styringsdokument og et verktøy i planleggingen av undervisningstilbudet og utarbeiding av de individuelle opplæringsplanene. Som navnet tilsier, er planen en ramme, og skolene må selv operasjonalisere og bryte ned kompetanse målene i forhold til den enkelte elev.

Arbeidsgrupper Arbeidstrening: Torill Bruvoll, Karmsund vgs. Solbjørg Sætrevik, Karmsund vgs. Audny Fiskå, Strand vgs. Hildegunn Harboe, Øksnevad vgs. Solveig Rørtveit, Time vgs. Vivian Skretteberg, Bergeland vgs. Tone Fjermestad, Randaberg vgs.

Hverdagslivstrening: Liv Oddny Haaland, Dalane vgs. Marianne Röise Lygren, Time vgs. Stina Runestad, Strand vgs. Lidun Skår Johannessen, Åkrehamn vgs. Ole Magne Sæther, Karmsund vgs.

Skole : Linda Gilje, avdelingsleder Randaberg vgs Einar Hansen, avdelingsleder Åkrehamn vgs

Opplæringsavdelingen: Ellen Heber, PPT Reidun Angell, opplæring i skole

Idebank

De grønne boksene inneholder ideer og lenker til mer utfyllende informasjon og hjelpemateriell innenfor fagområdene.

1


Innholdsfortegnelse

Estetiske aktiviteter .................................... 33

FORORD........................................................ 1

FELLESFAG ............................................... 34

INNLEDNING ................................................ 3

Norsk ............................................................ 34

MÅLSETNING ............................................... 4

Natur og samfunnsorientering .................. 35

GENERELL DEL ........................................... 5

Kroppsøving ................................................ 36

STYRINGSDOKUMENTER ........................ 6

PROSJEKT TIL FORDYPNING ............... 37

INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN.......... 8

VURDERINGSFORMER .......................... 38

ORGANISERING OG OMFANG ................ 9

LÆRINGSPLAKATEN............................... 39

PRINSIPP FOR OPPLÆRINGEN ........... 10

RESSURSER ............................................. 40

SOSIAL KOMPETANSE ............................ 11

Læremidler i skolen ................................... 40

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER .... 13 Grunnleggende ferdigheter i Arbeidstrening ............................................. 14 Grunnleggende ferdigheter i Hverdagslivstrening .................................... 15 VURDERING ............................................... 16 DOKUMENTASJON ................................... 18 PROGRAMOMRÅDET FOR ARBEIDSTRENING ................................... 19 Innledning .................................................... 19 FELLES PROGRAMFAG FOR ARBEIDSTRENING ................................... 20 FELLESFAG ................................................ 22 Norsk ............................................................ 22 Matematikk .................................................. 24 Naturfag........................................................ 27 Kroppsøving ................................................ 28 Engelsk ......................................................... 29 PROGRAMOMRÅDET FOR HVERDAGSLIVSTRENING ...................... 30 Innledning .................................................... 30 FELLES PROGRAMFAG FOR HVERDAGSLIVSTRENING ...................... 31 Hverdagslivsaktiviteter ............................... 31 Kommunikasjon og sosial kompetanse ... 32

2


INNLEDNING

Bakgrunn for arbeidet All opplæring må ta utgangspunkt i elevenes funksjonsnivå, Læringsforutsetninger og utviklingsmuligheter og danne grunnlag for at eleven skal bli mest mulig selvhjulpen i hjem, arbeid/dagtilbud og fritid. Dersom eleven ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har han eller hun rett til spesialundervisning, jf. Opplæringslova § 5-1. Retten til spesialundervisning vil som regel innebære avvik eller fritak fra hele eller deler av fagplanene. Dette vil ofte føre til at undervisningen må organiseres annerledes. Opplæringstilbudene Arbeidstrening og Hverdagslivstrening er begge definert som spesialundervisning. Spesialundervisning i mindre grupper er et tilbud til elever i videregående opplæring som har omfattende tilpasningsbehov, og som trenger tett oppfølging. Felles for disse elevene er at de i tillegg er avhengige av gode relasjoner mellom lærer og elev. Innholdet i opplæringen vil avvike fra de ordinære læreplanene. Det er i stedet lagt vekt på opplæring innen områdene arbeid, bolig og fritid.

Dette gjelder også for elever med svært omfattende hjelpebehov som kan trenge hjelp til alt, fra på - og avkledning, hjelp i forbindelse med mat, toalettbesøk og annen trening i hverdagslivsaktiviter. Slike tiltak regnes som opplæring når de gis under skolens ansvar og ledelse og er en del av skolens opplæringsplan. Enkelte elever har like store sosiale utfordringer som faglige. Disse elevene vil ha behov for konkrete tiltak knyttet til sosiale mål. Slike tiltak vil gjerne være lengre fra kjernen i begrepet opplæring, men kan like fullt regnes som en del av videregående opplæring. Elevene som får tilpasset opplæring i mindre grupper, skal ha IOP/IODP i alle fag. Det blir gjort store avvik og bortvalg fra læreplanverket noe som fører til at det ikke er grunnlag for vurdering med karakter. Elevene har også rett til en individuell plan (IP). Den skal utarbeides av kommunen. Det bør være en ansvarsgruppe som ivaretar samordning av tjenester rundt eleven. Etter endt opplæring får elevene et kompetansebevis som dokumenterer den opplæringen de har hatt i videregående skole.

3


MÅLSETNING

Målgruppen

Rammeplanen

Elever med omfattende tilpasningsbehov tas inn i videregående skole til et særskilt prioritert utdanningsprogram.

Rammeplanen skal gi føringer for innholdet i opplæringen og er inndelt i tre hovedområder:

I Rogaland er dette organisert som spesialundervisning i mindre grupper, Arbeidstrening og Hverdagslivstrening, tilknyttet studiespesialiserende utdanningsprogram. Det fattes et enkeltvedtak både om inntak og rett til spesialundervisning. Enkeltvedtaket om rett til spesialundervisning setter rammene for innholdet i opplæringen til den enkelte elev. Elevene skal ha en individuell opplæringsplan (IOP) eller individuell deltakelsesplan (IODP). Opplæringen består av arbeidstrening og/eller hverdagslivstrening og blir gitt i egen /mindre gruppe som eneundervisning på alternativ opplæringsarena.

Programfag. Fellesfag. Prosjekt til fordypning. Grunnleggende ferdigheter, sosial kompetanse, mestring, elevmedvirkning og inkludering skal implementeres i alle fag. Kompetansemålene hentes fra rammeplanen. Det kan velges hele kompetansemål eller deler av kompetansemålene som læringsmål. Konkretisering av læringsmålene i IOP 'en vil være et resultat av den sakkyndige vurderingen og kartleggingen av elevenes styrke, vansker og behov. Læringsmålene/konkretiseringene i IOP 'en må være realistiske og målbare.

Sluttdokumentasjon er kompetansebevis. Mer er informasjon om opplæringstilbudene finnes på den enkelte skoles hjemmeside.

4


GENERELL DEL Retningslinjer for utforming av læreplaner Utdanningsdirektoratet har utarbeidet retningslinjer som beskriver prinsippene for LK06 og sentrale begreper og elementer i læreplanverket. Retningslinjene skal benyttes som verktøy og referanse for å utarbeide læreplaner for fag, inkludert bestemmelser for sluttvurderingen. Læreplaner for fag er forskrifter og inneholder forpliktende kompetansemål. Forskriftene beskriver nasjonale forventninger til hva eleven skal mestre i fagene etter avsluttet opplæring. Målformuleringene i læreplanene skal være egnet som grunnlag for dialog mellom alle som er involvert i opplæringen både elever, lærere, foresatte, skoleledere og skoleeiere. Gjeldende styringsdokumenter som meldinger og innstillinger til Stortinget, samt lover og forskrifter som omtaler læreplaner, skal legges til grunn når læreplaner for fag utformes.

Den lokale læreplanen, elevens arbeid og kompetanseutvikling underveis, skal være dokumentert i et vedlegg til elevens kompetansebevis.

Arbeid med lokale læreplaner

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en veiledning til lokalt arbeid med læreplaner. Her fins råd og eksempler på hvordan det lokale arbeidet med læreplaner kan systematiseres med utgangspunkt i læreplankategoriene • • • •

kompetansemål innhold arbeidsmåter vurdering.

Det er også utarbeidet retningslinjer for utforming av læreplaner.

Lokale læreplaner Skolen skal utarbeide lokale læreplaner i prosjekt til fordypning. Disse skal tilpasses elevens nivå og formålet med faget. De lokale læreplanene skal angi hva elevene skal kunne etter endt opplæring. De lokale læreplanene skal være formulert slik at de kan danne grunnlag for dialog mellom elever, lærere og andre samarbeidspartnere, som for eksempel lokalt arbeidsliv.

5


STYRINGSDOKUMENTER Gjeldende styringsdokumenter som meldinger og innstillinger til Stortinget og lover og forskrifter som omtaler læreplaner, skal legges til grunn i all planlegging av elevenes opplæring.

Spesialundervisning

Opplæringslova med forskrifter

Veilederen gir en samlet oversikt over bestemmelsene i Opplæringslova kapittel 5.

Opplæringslova regulerer retten og plikten til grunnskoleopplæringen og retten til videregående opplæring.

Områder Kapittel 1

Formål og virkeområder Retten til opplæring Kapittel 3

Videregående opplæring Kapittel 5

Spesialundervisning

Forskrift til opplæringsloven Forskrift til opplæringslova regulerer nærmere ulike sider ved opplæringen: Innholdet i opplæringen Vurderingsformer Retten til dokumentasjon Vilkår for inntak

Utdanningsdirektoratet har gitt ut «Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning.»

Områder Retten til opplæring Rett til spesialundervisning Saksgang knyttet til spesialundervisning Særlige bestemmelser knyttet til videregående opplæring og spesialundervisning

Rammeplan Rammeplan for spesialundervisning i mindre grupper skal sammen med nasjonale lover og forskrifter, være et styringsdokument for innholdet i opplæringstilbudene Arbeidstrening og Hverdagslivstrening i Rogaland fylkeskommune.

6


Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) De nasjonale læreplanene er forskrifter til Opplæringslova og består av følgende deler: Generell del. Prinsipper for opplæringen. Fag- og timefordeling i grunnopplæringen. Læreplaner for fag.

1

Læreplan i elevrådsarbeid Opplæringen i faget elevrådsarbeid omfatter alle elever.

Generell del Læreplanverkets generelle del er et nasjonalt styringsdokument som beskriver den verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige overbygningen for grunnopplæringen. Den generelle delen i læreplanverket er forankret i Opplæringslova § 1- 2 og henvender seg til: alle som har ansvar for planlegging og gjennomføring av opplæringen foreldre og foresatte samfunnet for øvrig.

Barnehagens rammeplan Områder

• • • • • • •

Læreplaner for fag Læreplanene for de ulike fagene inneholder en beskrivelse av: formål hovedområder grunnleggende ferdigheter kompetansemål bestemmelser for sluttvurdering.

Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form

I fag der det er mulig, er læreplanene gjennomgående for grunnskolen og videregående opplæring. Dette er gjort for å synliggjøre sammenheng, helhet og progresjon i grunnopplæringen.

1

Faget skal bidra til at elevene utvikler sin evne til å uttrykke selvstendige meninger og sin evne og vilje til å samarbeide.

7


INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN

Alle elever som har rett på spesialundervisning skal ha en individuell opplæringsplan (IOP), jfr. Opplæringslova § 5-5. For elever som har omfattende tilpasningsbehov, kan det være mest hensiktsmessig å utarbeide en individuell deltakelsesplan (IODP). Denne rammeplanen skal sammen med det nasjonale læreplanverket danne grunnlaget for arbeidet med IOP 'en eller IODP ’en. Det er stort sprik i funkjsonsnivået for elevene som får spesialundervisning i mindre grupper. Det medfører at ikke alle målene innenfor de ulike områdene i rammeplanen vil være aktuelle for alle elevene. For noen elever kan det være aktuelt å hente opplæringsmål fra flere nivå og områder i den lokale rammeplanen, fra læreplaner for fag og/eller fra Rammeplan for barnehagen. Alle opplæringsmålene skal nedfelles i IOP/IODP 'en og tilpasses den enkelte elev. Målene skal være relevante, realistiske og målbare.

Arbeid med IOP

Boken er utformet som et konkret hjelpemiddel i arbeid med IOP.

Arbeid med IOPD

Torshov kompetansesenter har laget en veileder i individuelle opplærings- og deltagelsesplaner (IODP), for å hjelpe pedagogiske team som arbeider med slike planer for elever med multifunksjonshemming.

Konkretiseringen av læringsmålene vil være et resultat av sakkyndig vurdering og kartlegging av den enkelte elevs styrke, vansker og behov. Elevens IOP/IODP skal evalueres to ganger i året, jf. Opplæringslova § 5-5. 2

Statped

2

Statleg spesialpedagogisk støttesystem

er et nettverk av spesialpedagogiske senter under Utdanningsdirektoratet

8


ORGANISERING OG OMFANG

Fag- og timefordeling for grunnskolen og videregående opplæring er gjort kjent i egne rundskriv og gir rammene for læreplanarbeidet. Det totale timetallet skal ikke være mindre enn det som fremgår av Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Dette gjelder også for elever som har rett til spesialundervisning etter Opplæringslova § 5-1.

Teamorganisering Personalet i Arbeidstrening og Hverdagslivstrening er som hovedregel organisert i team. Dette teamet kan bestå av pedagoger, miljøpersonalet og andre fagarbeidere. Personalet samarbeider tett med foresatte, PPT (pedagogisk psykologisk rådgivningstjeneste) og andre støttetjenester rundt eleven, og deltar på ansvarsgruppemøter.

Fag- og timefordeling Målet for opplæringen og planlagt sluttkompetanse for den enkelte elev må være utgangspunktet for fag- og timefordelingen. Det endelige opplæringstilbudet vil være avhengig av flere faktorer, som tidspunkt for både intern og ekstern arbeidstrening, bruk av spesialrom osv. Antall timer og progresjon i arbeidstreningen må tilpasses den enkelte elev. Det vil også være naturlig at det legges opp til tverrfaglig tilnærming til ulike tema/fag.

Fag- og timefordeling

er en oversikt over fordeling av det samlede timetallet for fagene på barne- og ungdomstrinnet med utfyllende bestemmelser.

Timetall er fastsatt som minstetimetall som den enkelte elev har rett til å få, og som skoleeier har plikt til å gi.

Forslag til progresjon og omfang av fag

Fag

1. år/årstimer

2. år/årstimer

3. år/årstimer

Fellesfag

400 årstimer

400 årstimer

200 årstimer

Programfag /PTF

441 årstimer

441 årstimer

641 årstimer

Omfang

841 årstimer

841 årstimer

841 årstimer

Opplæringstilbudet i mindre gruppe skal ha et omfang på 841årstimer (30 t/u i 38 uker) per skoleår

9


PRINSIPP FOR OPPLÆRINGEN

Prinsippene gjelder for alle fag og alle trinn i grunnskolen og videregående opplæring og inkluderer også “Læringsplakaten“. Prinsippene sammenfatter og utdyper bestemmelsene i opplæringsloven og i forskrift til loven, inkludert Generell del.

Prinsippene generelt • Likeverd og like muligheter • Inkluderende læringsmiljø • Tilpasset opplæring

Prinsippene skal bidra til å tydeliggjøre skoleeiers ansvar for at opplæringen er i samsvar med lov og forskrift, i tråd med menneskerettighetene og tilpasset lokale og individuelle forutsetninger og behov. Prinsippene skal inngå i grunnlaget for videreutvikling av kvaliteten i grunnopplæringen og for systematisk vurdering av skole og lærebedrift. Skolen skal bygge på og ivareta mangfoldet i elevenes bakgrunn og forutsetninger. Opplæringen skal fremme elevenes allsidige utvikling, kunnskapene og ferdighetene deres. Skolen skal ha ambisjoner på elevenes vegne, gi dem utfordringer og mål å strekke seg etter. Samtidig skal skolen og lærebedriften ta hensyn til elevenes ulike forutsetninger og progresjon, slik at alle kan oppleve gleden ved å mestre og å nå sine mål. Sammen med skolens og lærebedriftens ledelse skal lærere og instruktører fremme et godt læringsmiljø for alle. (Læreplanverkets generelle del)

3

3

Læringsplakaten

Se vedlegg – læringsplakaten

10


SOSIAL KOMPETANSE

Sosial kompetanse er vesentlig for å få innpass i arbeidslivet og for å kunne fungere godt i fritiden. Utvikling av sosial kompetanse må derfor prioriteres høyt innen tilpasset opplæring.

Utvikling av sosial kompetanse Følgende forhold synes særlig viktige når man skal legge til rette for utvikling av sosial kompetanse hos elever (Nordahl 2005): relasjoner mellom elever og lærere relasjoner mellom elever og elevroller sosial og faglig læring sosial kompetanse i naturlige situasjoner lærerens evne til å lede grupper av elever samarbeid med foreldre.

Formål Formålet med sosial kompetanse er å øke læring og trivsel, mestre ulike sosiale miljøer og kunne etablere og vedlikeholde relasjoner. Sosial kompetanse er ikke definert som eget fag, derfor presenteres kompetansemål- områdene her: ansvarlighet selvhevdelse selvkontroll samarbeid empati.

Veileder

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en veileder for utvikling av sosial kompetanse i tråd med føringene Kunnskapsløftet.

relasjon elev elevrolle relasjon elev lærer

sosial læring utvikling av sosial kompetanse

samarbeid med foresatte

faglig læring situasjonsbetinget

Enkelte elever har like store sosiale vansker som faglige, og vil trenge langt tettere oppfølging enn andre. Arbeidet med sosial kompetanse skal være gjennomgående i all opplæring.

4

4

Manifest mot mobbing 2011-2014 Årlige kampanjer mot mobbing.

11


Kompetansemål Ansvarlighet:

vise respekt for andres eiendeler og arbeid å utføre gitte arbeidsoppgaver kunne være punktlig Selvhevdelse:

kunne uttrykke egne meninger kunne uttrykke egne ønsker kunne be om hjelp

Alternativt innhold For elever med behov som forutsetter et alternativt innhold i større deler av opplæringen, kan målene også være knyttet til grunnleggende ferdigheter på områder som: •

Selvkontroll:

kunne vente på tur kunne utsette egne behov kunne tilpasse seg fellesskapet og ta hensyn til andre Samarbeid:

kunne følge regler og beskjeder og endre aktivitet uten å protestere kunne utføre gitte arbeidsoppgaver i fellesskap kunne hjelpe andre kunne ta initiativ til samarbeid

• •

• •

egenomsorg – å kunne ta vare på seg selv, kropp og helse kommunikasjon – å kunne gjøre seg forstått og forstå andre nærhet og samhørighet – å ha kontakt med og tilhørighet til andre mennesker verdsatte sosial roller praktiske ferdigheter.

Vurdering av sosial kompetanse Fire nivå

Empati:

kunne vise omtanke og respekt for andres følelser og synspunkter kunne se en situasjon fra ulike perspektiv

sjelden/nesten aldri av og til ofte som regel

Læringsmiljø

Alle elever har rett til et godt og inkluderende læringsmiljø. Det et er utarbeidet materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet.

12


GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER

Grunnleggende ferdigheter er viktige redskaper for læring og utvikling i skole, arbeids- og samfunnsliv. De er også viktige for elevers personlige utvikling og allmenndannelse.

Målsetting

Målet må alltid være å hente fram potensialet i eleven og skape progresjon i de ulike ferdighetene. Relevante forventninger til de grunnleggende ferdighetene må være knyttet til den enkelte elevs funksjonsnivå.

Betegnelsen grunnleggende ferdigheter innebærer at disse ferdighetene anses som grunnleggende for læring og utvikling i alle fag.

Rammeverk

Utdanningsdirektoratet har utviklet et rammeverk for de fem grunnleggende ferdighetene

De fem grunnleggende ferdighetene er definert som

muntlige ferdigheter å kunne utrykke seg skriftlig å kunne lese å kunne regne digitale ferdigheter

å kunne uttrykke seg muntlig å kunne utrykke seg skriftlig å kunne lese å kunne regne å kunne bruke digitale verktøy. De grunnleggende ferdighetene er integrert i de ulike kompetansemålene. De skal være en del av elevens fagkompetanse og skal bidra til videre utvikling av denne kompetansen. Valget av kompetansemål, operasjonaliseringen av kompetansemålene til læringsmål og valg av arbeidsmåter og innhold i hvert undervisningsopplegg avgjør hvilke grunnleggende ferdigheter som er relevante. I arbeidet med de grunnleggende ferdighetene må både oppgavene og metodene tilpasses elevgruppen og skal så langt det lar seg gjøre, integreres i alle undervisningsopplegg for elevene.

5

Endringer i betegnelsene for grunnleggende ferdigheter.

5

Betegnelsen "å kunne uttrykke seg muntlig" er endret til "muntlige ferdigheter" og betegnelsen "å kunne bruke digitale verktøy" til "digitale ferdigheter. Endringene gjøres gjeldende høsten 2013

13


Grunnleggende ferdigheter i Arbeidstrening I Arbeidstrening kan de fem grunnleggende ferdighetene forstås slik: Muntlige ferdigheter

Elevene skal bygge opp en muntlig kompetanse fra det første ordet man sier i en gruppe, til å holde foredrag for en hel forsamling; fra å reprodusere kunnskap, til å uttrykke egne meninger og refleksjoner gjennom å begrunne og argumentere.

Å kunne regne

Det er ikke alltid like enkelt å integrere regning i alle undervisningsopplegg. Læreren må være bevisst på hvilke grunnleggende ferdigheter hvert undervisningsopplegg kan spille på og trekke fram de ferdighetene som faller naturlig i enhver sammenheng. Der hvor det er naturlig, bør matematiske begreper og regning integreres. Digitale ferdigheter

Å kunne uttrykke seg skriftlig

Elevene skal utvikle sine skriftlige ferdigheter fra å stave enkeltord og formulere enkle setninger, til å kunne skrive både skjønnlitterære tekster og sakprosatekster, først og fremst på hovedmålet. Elevene skal etter hvert bli sikre både på innhold, form, språk. Å kunne lese

Leseferdigheter er sentrale i alle fag. Elevene skal utvikle ferdighetene fra å kunne trekke sammen bokstaver til ord, til å bli funksjonelle lesere som kan lese og tolke alle typer tekster, fra romaner til tabeller og bruksanvisninger.

6

handler om alt fra å betjene digitale hjelpemidler som mp3-spillere, mobiltelefoner og pc, til å kunne beherske presentasjonsverktøy, redigeringsprogrammer, kildebruk og opphavsrett.

Veiledning

Vox har utarbeidet læreplaner, metoder og kartleggings-verktøy som kan være gode hjelpemidler i målvalgsarbeidet.

Vox

6

Kunnskapsdepartementet har etablert et nasjonalt fagorgan som har ansvar for voksenopplæring – Vox.

14


Grunnleggende ferdigheter i Hverdagslivstrening I Hverdagslivstrening kan de fem grunnleggende ferdigheter forstås slik: Muntlige ferdigheter

Barnehagens Rammeplan

Å kunne utrykke seg muntlig innebærer å kommunisere med tale, kroppsspråk, tegn eller IKT.

Temahefter

Ikt I Barnehagen Å kunne uttrykke seg skriftlig

Å kunne uttrykke seg skriftlig innebærer å uttrykke seg med skrift, tegn, symbol, bilde eller konkreter. Å kunne lese

Å kunne lese innebærer å forstå og nyttiggjøre seg skriftspråk, tegn, bilde, symbol eller konkreter. Å kunne regne.

Å kunne regne innebærer å forstå og/eller kjenne igjen enkle matematiske begreper, tall og mengder.

Språklig og kulturelt mangfold

Digitale ferdigheter

Å kunne bruke digitale verktøy innebærer å bruke disse som kommunikasjonsmiddel og som læremiddel/hjelpemiddel i hverdagen.

15


VURDERING

Individuell vurdering

Orden og oppførsel

I følge Opplæringslova har alle elever rett til individuell vurdering. Dette gjelder både underveisvurdering og sluttvurdering.

Alle elever i videregående skole skal ha vurdering i orden og oppførsel.

Underveisvurdering Underveisvurdering er all vurdering i grunnskolen fra 1. trinn og fram til sluttvurdering på 10. trinn og på hvert trinn i videregående opplæring. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og som grunnlag for å tilpasse opplæringen til elevens evner og ferdigheter. Elever med IOP skal ha både underveisvurdering og veiledning i samsvar med sin individuelle opplæringsplan. Hensikten med underveisvurdering er å hjelpe elevene videre i læringsprosessen. Underveisvurderingen blir derfor kalt ”vurdering for læring”.

Sluttvurdering Sluttvurdering skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av opplæringen i faget.

Dialog om utvikling

Vurdering av orden og oppførsel er et viktig element i utviklingen av sosial kompetanse og bygging av positive relasjoner mellom elever og lærer – elev. Vurderingen skal bidra til at elevene utvikler sosiale ferdigheter og lærer hvordan man bør opptre i et sosialt felleskap. I vurderingen skal det tas hensyn til elevenes forutsetninger, ut fra en vurdering av hva som vil være god orden og oppførsel på bakgrunn av elevens vansker. Dette betyr at vurdering av elevens orden og oppførsel må sees i sammenheng med målene for utvikling av elevens sosiale kompetanse nedfelt i IOP ’en. Vurdering av orden og oppførsel graderes i god nokså god lite god Ved fare for nedsettelse av karakteren i orden og oppførsel skal det gis skriftlig varsel.

Gjennom dialog om utvikling har elev, lærere og foresatte mulighet til å samtale om elevens utvikling både faglig og sosialt.

16


Kompetansemål

Måloppnåelse

Kompetansemålene beskriver hva eleven skal mestre etter endt opplæring. Elever vil i ulik grad nå de fastsatte kompetansemålene.

I vurdering av måloppnåelse kan følgende kriterier benyttes:

Konkretisering av kompetansemål er skolens ansvar. Kompetansemålene gir lokal handlefrihet når det gjelder å velge innholdet i opplæringen, hvordan opplæringen skal organiseres, og hvilke arbeidsmåter som skal brukes.

grad av selvstendighet og grad av kvalitet som igjen deles i tre kompetansenivå lav middels høy.

Vurderingskriterier

Annen vurdering

Vurderingskriteriene skal ta utgangspunkt i kompetansemålene for det enkelte fag/opplæringsområde.

For elever hvor det ikke er aktuelt å vurdere med grad av selvstendighet og kvalitet benyttes

Sluttvurdering skal gi informasjon om kompetansenivået til eleven i de ulike fagene ved avslutningen av opplæringen og skal gis i form av et kompetansebevis.

deltatt ikke deltatt.

Veiledere i vurdering

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledere til vurderingsarbeidet for grunnskolen og videregående skole

7

7

Vurdering av måloppnåelse

Se vedlegg - vurderingsformer

17


DOKUMENTASJON

Kompetansebevis Alle elever i videregående skole har rett på dokumentasjon på gjennomgått opplæring For elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og omfattende avvik fra læreplanene for fag, vil det ikke foreligge vurderingsgrunnlag etter Forskrift til Opplæringslova § 3-3.

Kompetansebevis

Utdanningsdirektoratet har fastsatt formular for kompetansebevis som skal benyttes som dokumentasjon på gjennomgått videregående opplæring, jf. Forskrift til Opplæringslova § 3-38.

Disse elevene vil likevel få dokumentert sin kompetanse gjennom et kompetansebevis. Kompetansebeviset skal være en dokumentasjon av all gjennomgått videregående opplæring som ikke kvalifiserer for vitnemål eller fag-/ svennebrev. I vedlegg til kompetansebeviset skal elevens kompetanse etter endt opplæring dokumenteres. Her skal det føres opp hvilken opplæring eleven har fått, jf. forskriftene § 3-46, og hvilke av de individuelle målene som er nådd. Fravær føres som ordinært på 1., 2. og 3. år. Dersom eleven har hatt utvidet opplæringstid etter reglene i Opplæringslova § 3-1 femte ledd, skal fravær også føres på 4. år og/eventuelt 5. år.

8

Kompetansebevis, vedlegg til kompetansebevis. 8

Se vedlegg – kompetansebevis og eksempler på vedlegg til kompetansebevis

18


PROGRAMOMRÅDET FOR ARBEIDSTRENING

Innledning Rammeplan for programområdet Arbeidstrening tar utgangspunkt i LK06.

Arbeidslivsfaget

Arbeidslivsfaget skal knyttes til arbeidsoppgaver fra de ni yrkesfaglige utdanningsprogrammene i videregående opplæring, men tilpasses ungdomstrinnets nivå.

Opplæringstilbudet er beregnet på elever med generelle, sammensatte og/eller spesifikke lærevansker som har behov for individuelt tilrettelagt opplæring.

Faget skal gi elevene kunnskap om krav til yrkesutøvelse og yrkesutøvere, praktisk trening og innsikt i hvordan arbeidslivet fungerer.

Hovedmål for opplæringen Det sentrale målet i opplæringstilbudet er gjennom arbeidstrening, trening på daglige gjøremål og teori, å legge til rette for framtidig arbeid eller dagtilbud. Opplæringen skal legge vekt på mestring gjennom å gi den enkelte elev både praktiske og sosiale utfordringer etter evner og forutsetninger, jf. Opplæringslova § 1- 3. En viktig del av opplæringen er kombinasjon av skole med arbeidstrening og utplassering i bedrift. Som en del av opplæringstilbudet kan eleven også inngå opplæringsavtale med arbeidsplass. Alternativene utplassering i vernet bedrift eller tilrettelagt arbeidsplass må vurderes etter behov og tilgjengelighet. Elevene bør likevel, så langt det er mulig, delta i skolens fellesarrangementer. Praktisk arbeidstrening det første skoleåret blir hovedsakelig organisert internt på skolen. Intern arbeidstrening kan være aktuelt for noen elever allerede i løpet av det første skoleåret.

9

Arbeidslivsfag .

9

Veilederen til læreplanen i arbeidslivsfag sier noe om hvordan læreplanen kan tolkes. Den har en rekke eksempler på undervisningsopplegg, maler

19


FELLES PROGRAMFAG FOR ARBEIDSTRENING

Formål Formålet med programfaget er å legge til rette for og forberede eleven til et fremtidig arbeids- eller dagtilbud. Opplæringen skal ta sikte på at eleven skal oppnå jobbkompetanse eller mulighet for å tegne opplæringsavtale. Med utgangspunkt i praktisk rettet opplæring skal eleven få kunnskap om hvordan det er å være i et arbeid og hvilke krav som stilles i arbeidslivet. Dette gjelder både faglige, arbeidsmessige og sosiale kvalifikasjoner. Opplæringen må også ha fokus på å videreutvikle elevens kompetanse innen et fagfelt og evne til selvinnsikt i egen kompetanse.

Grunnleggende ferdigheter Å kunne utrykke seg muntlig i arbeidstrening er å ha evne til å lytte, tale og forstå innholdet i en samtale. Å kunne uttrykke seg skriftlig i arbeids-trening innebærer å beskrive, forklare og dokumentere arbeidsoppgaver. Å kunne regne i arbeidstrening er å utvide begrepsforståelsen for å kunne løse oppgaver i arbeidslivet. Å kunne lese i arbeidstrening handler om å kunne forstå og følge en arbeids-instruks og tilegne seg ny kunnskap og innsikt. Å kunne bruke digitale verktøy i arbeidstrening handler om å finne, dele, dokumentere, rapportere og publisere informasjon.

Sentralt i opplæringen står elevens muligheter for å kunne ta ansvar for seg selv og egen læring.

Kompetansemål for muntlig kommunikasjon og digital kompetanse

Vox har utarbeidet kompetansemål for muntlig kommunikasjon og digital kompetanse.

og vurdering i arbeidslivsfag for 8. trinn. Den vil bli revidert med nye eksempler for 9. og 10. trinn.

20


Kompetansemål Når elevene har fått opplæring i tråd med rammeplanen, er målet at de skal ha opparbeidet følgende kompetanse i programfaget Arbeidstrening:

Praksisnær opplæring for unge voksne

Yrkesutøvelse Mål for opplæringen er at elevene skal kunne planlegge å gjennomføre ulike arbeidsoppgaver i henhold til arbeidsplassens krav om kvalitet og effektivitet forholde seg til regler og rutiner ved arbeidsplassen.

Kommunikasjon og samhandling Målet for opplæringen er at elevene skal kunne: kommunisere i arbeidslivet på en sosialt akseptert måte samhandle med andre og være aktiv og positiv i arbeidsmiljøet.

Læringsmapper for arbeidslivet

Veiledningen gir en generell innføring i det teorigrunnlaget en læringsmappe baserer seg på, og viser hvordan du kan bygge opp en læringsmappe i praksis.

10

Læringsmappe

11

Helse- og oppvekstfag

11

10

Læringsmappe for arbeidslivet

En læringsmappe er en fleksibel læringsressurs for praksisnær opplæring i lesing, skriving, muntlig kommunikasjon, regning og data.

Helse- og sosialfag bytter navn til helse- og oppvekstfag fra og med høsten 2012. Det nye navnet gir en mer presis beskrivelse av innholdet i faget, fordi utdanningsprogrammet ikke tilbyr eget fagbrev innenfor sosiale fag.

21


FELLESFAG

Norsk Formål Formål med norskfaget er at elevene skal kunne bruke språket i kommunikasjon med andre, både muntlig og skriftlig. Gjennom aktiv bruk av språket skal elevene kunne delta i arbeidslivet kulturlivet samfunnslivet.

Grunnleggende ferdigheter Muntlige ferdigheter i norskfaget er å ha evne til å lytte, tale og forstå innholdet i en muntlig kommunikasjon.

Lesing og skriving

Vox har utarbeidet kompetansemål for arbeid med lesing og skriving. Kompetansemålene for lesing og skriving er utformet med tanke på de behov voksne har for lese- og skrivekompetanse på ulike arenaer. Det er tatt utgangspunkt i hvordan lese- og skriveferdigheter normalt utvikles, slik at kompetansemålene skal gi en god rettledning ved utforming av lese- og skrivekurs.

Å kunne skrive i norskfaget er en måte å utvikle og strukturere idéer og tanker på. Skriving er også kommunikasjon og en metode for å lære. Å kunne regne i norskfaget er å utvide begrepsforståelsen for å kunne løse problemer i arbeid og fritid. Å kunne lese i norskfaget omfatter å kunne finne informasjon i ulike tekster, å lære fag, oppleve å forstå resonnementer og fremstillinger. Digitale ferdigheter i norskfaget er å støtte og utvikle elevenes muntlige og skriftlige kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner.

12

Gjennomgang av læreplaner

12

Læreplanene i engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag e blir gjennomgått, for å tydeliggjøre progresjonen i de grunnleggende ferdighetene gjennom hele opplæringsløpet.

22


Kompetansemål Når elevene har fått opplæring i tråd med rammeplanen er målet at de skal ha opparbeidet følgende kompetanse i norskfaget og kunne uttrykke meninger og delta i samtaler og diskusjoner om ulike tema, bl.a. innen nyheter, litteratur, film og teater gjennomføre enkle presentasjoner lese og uttrykke innhold i tekster skrive enkle tekster i ulike sjangre bruke digitale verktøy til å arkivere, systematisere, presentere og publisere eget arbeid hente informasjon og bruke tekster fra internett, bibliotek og andre medier på en kritisk måte.

Veiledning Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledning til læreplan i norsk.

Språklige minoriteter

Det er utarbeidet læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter og en veileder til læreplanen. Veiledningene gir konkrete råd om og eksempler på hvordan du kan arbeide med læreplanene.

Det er utarbeidet kartleggingsverktøy i tilknytning til læreplanen som kan være til hjelp i vurdering av elevens kompetanse i norskfaget.

Områder

Skriftlige tekster Sammensatte tekster Grunnleggende ferdigheter Vurdering Tilpasset opplæring

23


Matematikk Formål Formålet med matematikk er å kunne systematisere erfaringer, beskrive og forstå sammenhenger i naturen og i samfunnet. Faget må være mest mulig praktisk rettet og knyttet til elevens hverdag.

Grunnleggende ferdigheter Muntlige ferdigheter i matematikkfaget, er å stille spørsmål, gjøre seg opp en mening, argumentere og forklare en tankegang. Å kunne skrive i matematikkfaget innebærer å løse problemer ved hjelp av matematiske symboler og begreper. Å kunne regne i matematikkfaget er å kjenne til og bruke ulike regneoperasjoner.

Veileder

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledninger til læreplanen i matematikk. Veiledningene viser eksempler på hvordan lærere kan arbeide med læreplanen, tolke den og legge opp undervisningen slik at elevene i størst mulig grad kan oppnå kompetansen som er beskrevet i kompetansemålene i læreplanen. Områder Tall og algebra Tilpasset opplæring og tallforståelse Grunnleggende ferdigheter

Å kunne lese i matematikkfaget er å tolke og dra nytte av tekster med matematisk innhold og med innhold fra hverdags- og arbeidsliv. Digitale ferdigheter i matematikkfaget er å utforske, systematisere, visualisere og publisere informasjon.

13

Matematikk og naturfag kompetansemålsett for yrkesfag

13

Læreplanene i naturfag og matematikk fellesfag er publisert med egne kompetansemålsett for yrkesfag. Omtalen av fag og rekkefølgen av hovedområder i alle de tre planene i fellesfaget matematikk er korrigert. Det er ingen innholdsmessige endringer.

24


Kompetansemål

Statistikk

Når elevene har fått opplæring i tråd med rammeplanen, er målet at de skal ha opparbeidet følgende kompetanse i matematikkfaget innenfor et eller flere av områdene:

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: samle, sortere, notere og illustrere enkle data med tellestreker, tabeller og søylediagram planlegge og samle inn data i forbindelse med observasjoner og spørreundersøkelser.

Tall

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: utvide tallbegrep/-forståelse kjenne til og bruke de fire regneartene kjenne til og bruke enkel brøk, prosentregning og desimaltall i praktiske sammenhenger. Geometri

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: navnet på ulike geometriske figurer og kjenne igjen disse tegne enkle geometriske figurer.

Hverdagsmatematikk

Vox har utarbeidet kompetansemål for hverdagsmatematikk som retter seg inn mot å mestre situasjoner hvor tallforståelse, måleferdighet og tallbehandling inngår. Begrepet hverdagsmatematikk er valgt for å synliggjøre den praktiske vinklingen.

Målinger

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: digital og analog tidsangivelse kjenne til kalenderens oppdeling foreta praktisk bruk av mål, vekt og lengde. Økonomi

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: kjenne igjen norske penger og vite pengenes verdi gjøre overslag, regne praktiske oppgaver og vurdere resultater av egne kjøp og betalinger ha kunnskap om personlig økonomi og bruk av ulike betalings- og banktjenester ha kunnskap om annen valuta, og kunne sammenligne med verdien av norske kroner.

25


Samfunnsfag

Formål

Kompetansemål

Formål med samfunnsfag er at elevene skal få en forståelse av samfunnet de bor i.

Når elevene har fått opplæring i tråd med rammeplanen er målet at de skal ha opparbeidet følgende kompetanse innenfor et eller flere av områdene i samfunnsfaget.

Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i samfunnsfag innebærer å fortelle om hendelser fra fortid og nåtid. Å kunne lese i samfunnsfag innebærer å kunne sette seg inn i og tolke tekster både fra fortid og nåtid for å kunne forstå og delta aktivt i samfunnet. Å kunne regne i samfunnsfag innebærer å gjøre undersøkelser med telling, bruke målestokk på kart og regne med tid. Å kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfag innebærer å kunne utarbeide, presentere og publisere egne produkt.

Historie Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: bruke begrepene fortid, nåtid og framtid om seg selv og familien gjenkjenne historiske spor i sitt eget lokalmiljø og undersøke lokale samlinger og minnesmerker.

Geografi Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: navnsette og plassere hjemstedet, hjemkommunen, hjemfylket og landet på et kart planlegge og presentere reiser til aktuelle steder ved hjelp av kart og internett.

Veiledninger

Samfunnskunnskap

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledning til læreplan i samfunnsfag

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: samtale om oppgavene til familien og om ulike familieformer beskrive ulike roller i sin egen hverdag kjenne til begrepet elevdemokrati og hvordan dette praktiseres på egen skole samtale om toleranse samtale om hvordan man kan møte ulike kulturer gjøre rede for politiske institusjoner i Norge følge enkle regler for nettvett kjenne til enkle forbrukerrettigheter.

Vox har utarbeidet ressursperm i samfunnsfag

26


Naturfag Formål

Kompetansemål

Formålet med naturfag er at elevene skal få kjennskap til og utvikle en forståelse for naturen og for den rollen naturen spiller i hverdagen. Faget skal også gi elevene grunnleggende kunnskaper om menneskekroppen.

Når elevene har fått opplæring i tråd med rammeplanen er målet at de skal ha opparbeidet følgende kompetanse innenfor et eller flere av temaene i naturfaget.

Grunnleggende ferdigheter

Oppleve og utforske naturen

Å kunne utrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag handler om å kunne formidle opplevelser og observasjoner.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: kjenne til årstidenes påvirkning på naturen kjenne igjen enkelte planter og dyrearter kjenne til og praktisere kildesortering kjenne til og praktisere forsvarlig framferd i naturen presentere og publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy.

Å kunne regne i naturfag handler om å kunne eksperimentere med mengder og tall. Å kunne lese i naturfag handler om å samle informasjon og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster. Å kunne bruke digitale verktøy i naturfag innebærer å kunne innhente informasjon og presentere og publisere egne produkt.

Veileder

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledninger til læreplan i naturfag Områder

Tilpasset opplæring Vurdering Tolkning av læreplanen i naturfag Hva er naturfag

Kropp og helse Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: ha kunnskap om menneskekroppens oppbygning og funksjon ha kunnskap om hygiene og kostholdets betydning for egen helse ha kunnskap om hva som skjer i puberteten ha kunnskap om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering kjenne til hvordan bruk av rusmidler kan føre til helseskader kjenne til egne muligheter og begrensninger.

27


Kroppsøving Formål

Kompetansemål

Formålet med faget kroppsøving er at faget skal bidra til å oppleve glede ved å være i fysisk aktivitet og fremme god helse. Faget skal også medvirke til at elevene får naturopplevelser og innsikt i å kunne bruke naturen til idrett og friluftsliv på en miljøvennlig måte.

Når elevene har fått opplæring i tråd med rammeplanen er målet at de skal ha opparbeidet følgende kompetanse innenfor ett eller flere av områdene i kroppsøvingsfaget:

Grunnleggende ferdigheter Å kunne utrykke seg muntlig og skriftlig i kroppsøving handler om å kunne formidle inntrykk og opplevelser fra ulike aktiviteter. Å kunne lese i kroppsøving handler om å kunne hente, tolke og forstå informasjon fra fagspesifikke tekster. Å kunne regne i kroppsøving handler om å kunne måle avstand og tid. Å kunne bruke digitale verktøy i kroppsøving handler om å hente inn informasjon for å planlegge, dokumentere og rapportere aktiviteter.

Veiledning

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledning til læreplanen i kroppsøving. Områder

Aktiviteter i ulike bevegelsesmiljø Trafikkopplæring Idrettsaktivitet og dans Friluftsliv Trening og livsstil Idrett og dans

Aktivitet i ulike bevegelsesmiljø Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: bruke grunnleggende bevegelser i varierte miljø og i tilrettelagte aktiviteter være med i aktiviteter som utfordrer hele sanseapparatet og koordinasjonen være med i ulike sangleker og enkle danser fra ulike kulturer.

Friluftsliv Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: delta i fotturer i ulendt terreng planlegge, gjennomføre og dokumentere ulike turer ved hjelp av digitale verktøy ha kunnskap om førstehjelp ha kunnskap om hvilket yttertøy en trenger for ulike aktiviteter ute.

Trening og livsstil Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: mestre personlig hygiene og av- og påkledning videreutvikle ferdigheter i individuelle idretter og lagidretter kjenne til sammenhenger mellom fysisk aktivitet, livsstil og helse. 14

Ny revidert læreplan i kroppsøving

14

Kunnskapsdepartementet har fastsatt læreplanen i kroppsøving 13. juni 2012. Den skal brukes fra og med skoleåret 2012/2013.

28


Engelsk Kompetansemål Formål Formålet med faget er å gi elevene kunnskap og trygghet slik at de vil og kan bruke språket. Faget skal også gi elevene kjennskap til hverdagsliv og kultur i ulike engelsktalende land.

Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig i engelsk er sentralt i utviklingen av språkkompetanse. Muntlige ferdigheter innebærer å kunne lytte til, forstå og uttrykke engelsk tale. Å kunne lese i engelsk er en del av den praktiske språkkompetansen og innebærer at en kan lese enkle tekster og forstå hva de betyr. Å kunne regne i engelsk innebærer at en kan bruke regnekompetansen på norsk med uttrykk fra dagliglivets matematikk på engelsk. Digitale ferdigheter i engelsk åpner for flere læringsarenaer i faget. Engelskspråklig kompetanse er i mange tilfeller en forutsetning for å kunne ta i bruk digitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy medvirke til utvikling av engelsk språkkompetanse.

Når elevene har fått opplæring i tråd med rammeplanen er målet at de skal ha opparbeidet følgende kompetanse i engelsk:

Språkopplæring Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: lytte til, lese og skrive enkle engelske tekster gi eksempler på engelske ord og uttrykk ut fra egne interesser.

Kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: forstå enkel tale delta i samtaler om hverdagslige og kjente tema og situasjoner hilse, stille spørsmål og svare på enkle muntlige spørsmål forstå enkle instruksjoner gitt på engelsk bruke tall i kommunikasjon skrive korte beskjeder og enkle tekster bruke digitalt verktøy til å skaffe seg kompetanse i engelsk.

Kultur Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: utvalgte engelske sanger, rim og regler.

Veileder

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledning til læreplan i engelsk. Veilederen inneholder eksempler som viser hvordan lærere og elever kan arbeide med Kunnskapsløftets kompetansemål for engelskfaget gjennom konkrete undervisnings- og læringsopplegg og -aktiviteter.

29


PROGRAMOMRÅDET FOR HVERDAGSLIVSTRENING

Innledning Rammeplan for programområdet Hverdagslivstrening tar utgangspunkt i læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06). Opplæringstilbudet er rettet mot elever med omfattende hjelpebehov. Elevene har ulik grad av funksjonshemminger og store sammensatte- og/eller spesifikke lærevansker.

Hovedmål for opplæringen Trening i hverdagslivets aktiviteter vil ligge utenfor det vi legger i begrepet opplæring for ordinære elever. Selv om aktiviteten regnes som helseog omsorgstiltak i andre sammenhenger vil den imidlertid regnes som opplæring i opplæringslovens forstand. Opplæringen skal ta utgangspunkt i den enkelte elev og legge grunnlaget for at eleven blir mest mulig selvhjulpen i hjem, arbeid eller dagtilbud og fritid. Kommunikasjon og sosial kompetanse er derfor en viktig del av opplæringen. For noen elever med omfattende hjelpebehov vil en del av opplæringen ha til hensikt å gi livskvalitet her og nå, med fokus på elevens deltakelse og opplevelse i ulike situasjoner.

Statped.no

Her finnes mye ressursmateriell som handler om multifunksjonshemming og Kommunikasjon Kroppen Læringsmiljø Læringslandskap Faglig miljø Lover og regelverk

Hefte Elever med svært store og sammensatte lærevansker

Målet vil være at eleven i størst mulig grad skal kunne påvirke sin hverdag og kunne ta egne valg.

30


FELLES PROGRAMFAG FOR HVERDAGSLIVSTRENING

Hverdagslivsaktiviteter Formål med faget Formålet med programfaget Hverdagslivsaktiviteter er å utvikle eleven sin evne og vilje til å delta mest mulig selvstendig i framtidig bosituasjon.

Kompetansemål/deltakermål

Ressurshefter

Torshov kompetansesenter har utarbeidet ressurs- og ideheftene

Støttemateriell for god praksis Brytere

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: gi utrykk for basale behov være mest mulig selvstendig ved måltid bruke sansene i forbindelse med matlaging delta i enkel matlaging, tilbereding og opprydding forstå oppskrifter ved bruk av digitale verktøy eller andre kommunikasjonshjelpemidler være selvstendig i egne hygienerutiner delta aktivt i av- og påkledning delta aktivt i vask og stell av tøy delta i planlegging og gjennomføring av innkjøp delta i planlegging og gjennomføring av sosiale sammenkomster og høytidsrelaterte aktiviteter.

Veiledning

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledning til læreplanen for mat og helse.

31


Kommunikasjon og sosial kompetanse Formål med faget Faget kommunikasjon og sosial kompetanse skal bidra til å gi eleven best mulig forutsetninger for en aktiv kontakt med omgivelsene.

Barnehagens Rammeplan

Sosial kompetanse er en forutsetning for å erfare samhørighet med andre personer og for å etablere og opprettholde vennskap. Den enkelte elevs kommunikasjonsform og utviklingsnivå må være utgangspunktet for arbeidet i faget.

Kompetansemål/deltakermål: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: vise akseptabel atferd i ulike situasjoner mestre hensiktsmessige kommunikasjonsferdigheter- og former delta i sosialt samspill med jevnaldrende og voksne ta kontakt, holde fast på og avslutte kommunikasjon med personer i omgivelsene samhandle med andre i turtaking, lek, dramatisering og samtale lytte og gi respons til andre i samtaler, under framføringer og ved høytlesing bruke sosiale medier bruke supplerende kommunikasjonshjelpemidler i kommunikasjon med andre.

"Mer" "ja" "få"

Det er utarbeidet mange gode bøker og hefter om kommunikasjon blant annet fra Torshov kompetansesenter.

Heftet inneholder praktiske ideer, beskriver mulige framgangsmåter og inspirerer til opplæring i enkle alternative uttrykksformer.

32


Estetiske aktiviteter Formål med faget Estetiske aktiviteter skal gi eleven opplevelser og motivere til egenaktivitet og skaperglede. Gjennom innhold og aktivitetsformer som søker å møte elevens uttrykksevne, kan faget medvirke til innlevelse, utfoldelse og deltakelse.

Kompetansemål/deltakermål Mål for opplæringen er at eleven skal: oppleve et mangfold av lyd, rytme, sang, musikk, smak, lukt, bevegelse, berøring og synsinntrykk være åpen og mottakelig for ulike sanseinntrykk delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleker og danser framføre sang, spill, dans og drama i samhandling med andre spille på ulike instrumenter oppleve ulike kunst- og håndverkformer eksperimentere med ulike farger, former og materialer bruke måling og telling som hjelpemidler i kunst og håndverk kunne bruke IKT i estetiske fag.

Læreplaner

Kunst – og håndverk Musikk

33


FELLESFAG

Norsk Formål Norsk er et fag der en arbeider med et bredt spekter av muntlige, skriftlige og sammensatte tekster gjennom ulike medier, slik at både skrift, symboler, lyd og bilde inkluderes.

Rammeplan for barnehagen Språklig miljø og språkstimulering

Faget skal gi rom for opplevelse og refleksjon. Faget skal også ut fra den enkelte elevs evner og forutsetninger legge til rette for utvikling av språk- og begrepsforståelse.

Kompetansemål/deltakermål Mål for opplæringen er at eleven skal: erfare og få kjennskap til tekster, bildebøker, lydbøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sanger, filmer og teater leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer kunne samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og turtaking delta i bruk av sang, musikk, drama og bilde i framføringer og presentasjoner kunne bruke digitale hjelpemidler til lesing, skriving og presentasjon kunne bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing kunne finne materiell på et bibliotek.

Hefte

Med tilpassede spill siktes det til lystbetonte samhandlingsaktiviteter med to eller flere deltagere, hvor alle har en oppgave innenfor en strukturert ramme. Spillene utformes med spilleregler som har basis i den enkeltes interesser, ferdigheter og muligheter.

34


Natur og samfunnsorientering Formål Natur- og samfunnsorientering skal gi eleven opplevelser og styrke elevens forståelse av rom, tid, kvalitet, kvantitet og årsak og virkning. Faget skal også gi eleven kjennskap til levesett i Norge og andre land, kroppen vår, planter og dyr, landskap, årstider og vær.

Kompetansemål/deltakermål Mål for opplæringen er at eleven skal: kjenne til ulike aktuelle kulturtilbud i kommunen kjenne til temaer som for eksempel vennskap, menneskeverd, rettferdighet og barn i andre land, ut fra egne forutsetninger kunne erfare og ha kjennskap til dagsrytme, rekkefølger, klokka og årets inndeling utvikle bevissthet om kroppen, sansene og egen identitet kunne bruke ulike sanser ved aktiviteter ute og inne gjenkjenne og/eller ha forventning til tilbakevendende situasjoner og temaer i undervisningen utvikle kunnskap om og få erfaring med ulike manuelle og elektriske redskaper, digitale verktøy og bruken av disse i ulike situasjoner kunne utforske og lære å kjenne skolens nærmiljø, og få erfaring med rom, retning og avstand både innendørs og utendørs utvikle en forståelse av årsak og virkning ved å eksperimentere i nærmiljøet erfare og utforske naturen ved alle årstider og i allslags vær eksperimentere med mengdeforståelse og talloppfatning

Temahefter

Rammeplan for barnehagen – temahefter

35


Kroppsøving Formål Kroppsøving skal medvirke til at eleven opplever glede, inspirasjon og selvinnsikt i det å være i bevegelse og fysisk aktivitet i samhandling med andre. Opplæringen skal ta sikte på å utvikle positive holdninger til egen kropp og egne aktivitetsmuligheter. Faget skal bidra til å opprettholde og styrke elevens fysiske funksjonsnivå.

Veiledere

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledere til læreplan i kroppsøving innen områdene: Fysisk aktivitet i skolen Aktivitets og læringsmiljø Motorisk utvikling Tilpasset opplæring Svømme og livredningsopplæring

Kompetansemål/deltakermål Mål for opplæringen er at eleven skal: kunne gjøre erfaringer med hvordan egen kropp fungerer utnytte sitt eget bevegelsespotensial vedlikeholde og bedre kondisjon, styrke, bevegelighet, balanse og koordinasjon styrke psykisk og fysisk utvikling gjennom grovmotoriske og finmotoriske aktiviteter inne og ute og i ulike terreng styrke sosial kompetanse gjennom å delta i ulike spill og aktiviteter oppleve glede og motivasjon med å drive med fysisk aktivitet mestre personlig hygiene etter fysisk aktivitet

Daglig fysisk aktivitet i skolen Aktivitetsbanken

36


PROSJEKT TIL FORDYPNING

Formål Prosjekt til fordypning skal medvirke til å gi eleven erfaring i aktiviteter som relateres til framtidig dag-/arbeidstilbud og fritid. Elevens interesser, forutsetninger og behov skal være utgangspunktet for innholdet i faget. Skolen skal utarbeide lokale læreplaner i prosjekt til fordypning.

Veileder

Utdanningsdirektoratet har laget en veileder for prosjekt til fordypning:

Kompetansemål: Mål for opplæringen er at eleven skal: kunne utnytte sine sterke sider i opplæring mot et framtidig dageller arbeidstilbud bli bevisst egne muligheter og begrensninger kunne mestre aktiviteter på skolen som tilsvarer aktiviteter og arbeidsoppgaver i et dagtilbud kunne utføre aktiviteter og arbeidsoppgaver ved utplassering på framtidig dagtilbud kunne videreutvikle særinteresser og styrke egne fritidsmuligheter erfare andre utdanningsprogram eller andre arenaer utenfor skolen kunne videreutvikle sin IKTkompetanse

Valgfag

Fra og med skoleåret 2012/2013 blir det innført valgfag på ungdomstrinnet for elever på 8. trinn. Design og redesign Forskning i praksis Fysisk aktivitet og helse Internasjonalt samarbeid Medier og informasjon Produksjon av varer og tjenester Sal og scene Teknologi i praksis

Områder Forslag til områder i Prosjekt til fordypning • • • • • •

Hverdagslivsaktiviteter Estetiske fag Mat og helse Friluftsliv Fordypning i fellesfag Fordypning i programfag

15

15

Valgfag på ungdomstrinnet

Det kommer syv nye valgfag fra 2013/2014.

37


VURDERINGSFORMER

Mål/Vurderingsbegreper

Kommentarer

Kompetansemål

Kompetansemålene er overordnede mål for opplæringen innen et fag eller område

Læringsmål/konkretiseringer

Læringsmål sier noe om hva eleven skal ha lært etter gjennomført opplæring

Det er tre ulike måter å vurdere grad av måloppnåelse på.

Vurdering

Det er elevens læringsutbytte som skal vurderes i forhold til oppsatte læringsmål.

Grad av kvalitet

Annen vurdering

Det er 3 ulike vurderingsmetoder.

Vurderingskriterier Vurdering for læring

Fremovermelding

ID

ID

D

Lav

Middels

Høy

Bruk de vurderingskodene som er aktuelle.

Lav

Middels

Selvsten dig Høy

Grad av selvstendighet

Vurderingskriteriene skal nedfelles i IOP og skal skje i samsvar med retningslinjer for vurdering

Vurdering er å fortelle hva som er status og gi en fremovermelding. Hva har eleven tilegnet seg av kunnskap? Hva må eleven gjøre/lære for å få økt selvstendighet/kvalitet?

38


LÆRINGSPLAKATEN

39


RESSURSER

Læremidler i skolen

Dataspill i skolen

Informasjon om læremidler for grunnopplæringen, veiledninger og vurderinger finnes på Utdanningsdirektoratets nettsider.

Medietilsynet og Spillforeningen har utviklet den norske siden

Det finnes også lenker til digitale læremidler på ulike nettsteder for utdanningssektoren. På skolenettet finner du digitale læremidler for en rekke fag og temaer i grunnopplæringen, og lenker til nettsteder med læringsressurser innenfor for ulike.

www.dataspilliskolen.no – en pedagogisk vei inn i underholdningens verden. Det er utarbeidet læremidler i forbindelse med

På utdanningsportalen Utdanning.no finnes en database over digitale læremidler for hele utdanningsløpet.

Nyttige lenker Lesesenteret Skrivesenteret Matematikksenteret Fremmedspråksenteret

Nasjonale digitale læringsarenaer

40

Spesialundervisning i vgs - RFK  

Tipasset opplæring i RFK

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you