OBOS-magasinet 2020

OBOSLIGAEN2020 Harde Mottak presenterer LSKs motstandere

Takk for at du leser Mottakets OBOS-magasin og husk å følge oss i sosiale medier!

@hardemottak Dersom du har mulighet, setter vi stor pris på om du betaler for magasinet ved å vippse et valgfritt beløp til LSK-Unified.

Vippsnummer: 39196

EVENTYRET OBOS? De færreste av oss er gamle nok til å huske sist Sportsklubben befant seg på et annet nivå enn det øverste, og som en følge av det er det nok mange som har lite eller ingen erfaring og kunnskap om hva OBOS-ligaen egentlig er. Ryktene forteller om en kokos-liga uten like, anlegg som hører bredden til, lag og spillere som er fysisk enorme, unge og talentfulle gutter på vei opp og den siste rasteplass for de på vei ned.

Og mens noen tror Sportsklubben skal vinne samtlige 30 kamper og at dette skal bli en gåtur i parken, mener andre at konkurransen er såpass drøy at man faktisk er nødt til å innse at man kommer til å forbli på dette nivået også i fremtiden.

I beste fall.

Men hvem spiller egentlig i OBOS-ligaen? Hvem er disse spillerne og lagene som skal gjeste Åråsen i løpet av sesongen, og hvem bør man se opp for? Har noen av lagene gjort noen merkbare signeringer, eller har de mistet nøkkelspillere foran årets sesong?

Harde Mottak har tatt en gjennomgang av samtlige lag, og gjort vårt beste for å forberede deg litt på hva som venter. Og selv om kunnskapen heller ikke hos oss er på topp, tror vi at vi i alle fall kan gjøre deg litt klokere – i alle fall på noen av lagene. Vi skal verken spå eller spekulere i utfall, bare gi deg et innblikk i de respektive lag. Tabelltips får de som har greie på dette ta seg av.

GRORUD IL Plassering i 2019: 1. plass i PostNordligaen avd 2 (Opprykk) Trener: Eirik Kjønø Hjemmebane: Grorud match kunstgress Grorud IL har vært et stabilt lag på øvre halvdel på nivå 3 siden opprykket dit i 2011, og lyktes i fjor endelig med å ta steget opp.

Store deler av æren for det får treneren Eirik Kjønø (29), som de seneste to årene har blitt kåret til «Årets unge trener i Norge». Flaks for ham da at laget er enda yngre, slik at han slipper konflikter med en rutinert spillertropp som kunne brukt alderen mot ham. For er det noe Grorud er, i tillegg til ekstremt ballbesittende, så er det ungt.

Grorud har vært flinke på å hente spillere fra Oslo og Akershus som akkurat har falt utenfor i klubben sin, og gitt de sjansen til å spille alagsfotball på et høyt nivå hos seg. Dette har de lyktes godt med, og klarte altså i fjor å ta steget opp til det nest øverste nivået. Er det noe jeg ikke er redd for at Grorud skal håndtere så er det baller og utstyr, laget har hele 4 materialforvaltere. Uvisst av hvilken grunn.

Foran årets sesong har de fortsatt den trenden, og har hentet inn blant annet Oscar Aga (19) med 36 aldersbestemte landskamper på en permanent overgang fra Stabæk. Aga tilbrakte høstsesongen på lån i fjor, og skal nå være spydspissen som skal skyte Grorud til ny kontrakt. Inn har også kommet Leo Cornic (19) fra en annen bydelsklubb i Oslo. I likhet med Aga har han vært en gjenganger på aldersbestemte landslag, og har foreløpig spilt med flagget på brystet 35 ganger.

Nøkkelspillere for Grorud forventes å være midtbanespiller Elias Hagen (før han forlater Grorud til fordel for Glimt senere i år), og vår egen Emil Ødegaard som nok må forvente en travlere tilværelse i år enn i fjor. I tillegg inneholder stallen flere andre kjente navn med tilknytning til LSK, blant annet er keeperduoen Mats Viken og Vegard Storsve i stallen, og Petter Mathias Olsen skal forhåpentligvis for Grorud være en kreativ kraft på midten. Spennende er også nykommer Christos Zaferis (17) som visstnok skal være på radaren til Leicester.

Kepperduo - Emil Gundelach Ă˜degaard og Mats Gulbrandsen Viken Foto: klubbens hjemmeside

HAM KAM Plassering i 2019: 10. plass Trener: Espen Olsen Hjemmebane: Briskeby

HamKam bør være et kjent navn for de fleste av oss, og har etter en turbulent periode der man måtte ta steget ned på nivå 3 endelig stabilisert seg på nivå 2 og har så smått begynt å se oppover og fremover igjen. Sesongoppkjøringen har dog ikke vært helt fri for kontroverser, og det blir spennende å se hvordan trenerbyttet fra i fjor slår ut. Gaute Helstrup forlot HamKam til fordel for divisjonskollega Tromsø så sent som i mai, og Espen Olsen gikk dermed ut av kontoret og ut på banen. Ikke ukjent terreng for Olsen dette, han har tidligere trent Strømmen og kjenner ligaen meget godt. Stilen endres nok noe i laget, for Helstrup er ekstremt ballbesittende – og selv om Olsen ikke akkurat forfekter lange baller og har lagt ned forbud mot tversoverpasninger så er han nok hakket mer direkte i stilen.

Forvent dog ikke at HamKam-laget blir tut og kjør, dette blir et spillende lag som ønsker å holde ballen nede på bakken.

Marcus Pedersen er etter en rundreise på kontinentet og i diverse andre norske klubber tilbake på Hamar. Spørsmålet er hvordan det slår ut, for kontrakten feira han med ei fyllekule som endte bak rattet og til slutt et besøk hos politiet. Dette har da resultert i en fengselsdom, og selv om det er usikkert når denne trer i kraft så er dette selvsagt en forstyrrende faktor. Kamma har videre signert Steinar Strømnes fra Stabæk og håper på at han skal være en sårt tiltrengt forsvarssjef for de grønne og hvite. Ny målvakt er også på plass - Moldes Mathias Ranmark erstatter en mildt sagt varierende Lukasz Jarosinski på et sesonglangt lån.

Den største overgangen for HamKam er dog av negativ art, da Simen Bolkan Nordli pakka bagen og reiste til Jugendbyen. Den offensive spilleren leverte 12 mål og 4 målgivende pasninger i fjor, hvorav brorparten av disse i det som var en fantastisk høstsesong for hans del. Han skal bli vanskelig å erstatte, selv om HamKam nok har forhåpninger til at Emil Sildnes skal produsere mer enn han gjorde i fjor og at innlånte Ahmed Daghim fra FCKøbenhavn skal vise seg å være en offensiv kraft. Så blir det spennende å se hva Tobias Svendsen kan utrette.

Unggutten har vært sett på som et enormt talent i mange år, men Molde-gutten har ikke hatt hellet med seg verken i moderklubben eller på diverse utlån. Kanskje er dette den nye starten han trenger for å vise sitt virkelige nivå.

Den store profilen er i alle tilfeller Markus Solbakken, som selvsagt er sønn av sin noe mer berømte far. Midtbanespilleren har tatt store steg og er i ferd med å etablere seg som et av de mest spennende navnene i norsk fotball. Unggutten skrev nylig ny kontrakt med laget, og er forventet å gå en eget god sesong i møte.

Marcus Pedersen har kommet hemmat Foto: klubbens hjemmeside

PEDERSEN I ELITESERIEN: KAMPER

MÅL + MÅLGIVENDE

152

86

JERV Plassering i 2019: 12. plass Trener: Arne Sandstø Hjemmebane: Levermyr Stadion

Grimstadlaget tar fatt på sin 6. strake sesong på nivå 2, og etter en voldsom inntreden som endte med 2 strake sesonger med kvalifiseringsspill til Eliteserien så har de 3 siste årene vært vesentlig mer utfordrende med to 13. plasser og en 12. plass som resultat.

Trener Sandstø, antakelig best kjent for sitt famøse selvmål mot Falk i cupen i 1994, har eksperimentert med en noe annerledes fotball som en konsekvens av dette, og ser i år ut til å komme med en 3-4-3/5-4-1 heller enn sin 4-3-3 som han var best kjent for fra tida i Odd. Jerv har dog hatt en relativt tung oppkjøring resultatmessig, og det kan bli spennende å se om han fortsetter med dette dersom resultatene ikke forbedres ganske raskt. Laget spiller på gress, og fortjener selvsagt både støtte og anerkjennelse for det. Ellers er det lite å fortelle om laget som for inntil de seneste 5 årene aldri har vært høyere enn nivå 3 i norsk fotball.

Jerv hadde nok store forventninger til Daniel Arrocha før årets sesong, og midtstopperen som ble hentet fra Øygarden var forventet å være det store limet i et forsvar som i fjor slapp inn 54 mål (nest flest i divisjonen). Dessverre blir nok ikke det noe av, dansken forlot Åråsen i treningskampen med det som viste seg å være en korsbåndsskade. Dermed blir det sørlendingene Espen Knudsen og Simon Larsen som må lime igjen bakover.

Muligens får de selskap av John Olav Norheim som har kommet fra Strømmen. Han har bekledd en midtbanerolle i store deler av oppkjøringa, men trives nok best som stopper. Inn har også kommet Diego Campos, som ved første øyekast ser ut som en meget spennende tilvekst. Midtbanespilleren fra Costa Rica har erfaring fra Chicago Fire i MLS, og har et repertoar som tilsier at han skal kunne bli en håndfull for mange i OBOS-ligaen.

En håndfull er også Daniel Aase som er en artist med ballen og er en svært underholdende spiller å se på. Sammen med spissen Alexander Dang og nyervervelsen Pibe som ankommer fra Gibraltar må Aase levere fremover skal Jerv ta mye poeng. De får også hjelp fremover av Michael Badoo som også i år kommer på lån fra den danske klubben FC Midtjylland og antakelig vil bekle den ene vingplassen på Levermyr.

Ny playmaker – Diego Campos fra Costa Rica Foto: klubbens hjemmeside

Vi får inn en positiv og blid gutt, med erfaring fra øverste nivå i USA. Det er en spennende offensiv spiller som er god med ball, han er klok og har meget gode avslutningsferdigheter. Han kan bekle flere roller offensivt, og vi er veldig fornøyde med å ha kommet i mål med ham.

- ARNE SANDSTØ

KFUM Plassering i 2019: 4. plass Trener: Jørgen Isnes Hjemmebane: KFUM Arena

Kåffa tok OBOS-ligaen med storm i 2019, og gjennom leken og ballbesittende fotball tok det dem nesten helt opp til Eliteserien.

Laget spiller sine kamper på det som vanskelig kan omtales som noe annet enn en elendig kunstgressmatte på Ekeberg, og selv om det ikke nødvendigvis er til KFUM sin fordel vant de 10 av 15 hjemmekamper i fjor. Laget både scorer mye og holder tett litt for sjelden, og er et svært underholdene lag å se på. Når det flyter så er fotballen som spilles rett og slett en nytelse, og selv om det ble litt færre mål per kamp mot slutten av fjorårssesongen så forventes det at laget også i år skal skape mye sjanser gjennom sitt velutviklede pasning- og kombinasjonsspill.

Mye av årsaken til at det stoppet litt opp fremover i fjor var salget av Moses Mawa til Strømsgodset. Den råsterke og hurtige spissen rakk 10 mål på 15 kamper før han forsvant, og erstatteren David Tavakoli fra Skeid slet lenge med skader og fant ikke helt plassen sin i laget i de få kampene han var frisk. Antakelig er dette rettet opp i før årets sesong, og vi forventer at Tavakoli øker målsnittet drastisk fra fjoråret.

Overgangsvinduet har bydd på en del positivt og negativt for Kåffa.

Borte er fjorårskometen Lars Olden Larsen, som med sine 13 målpoeng var en positiv bidragsyter for Oslo-laget. Av nye har man forsterket backposisjonen med Christopher Lindquist fra Strømsgodset, og man har forsterket en allerede meget sterk midtbane med tidligere Skeid-spiller Mohammed Mahnin og Remi Svindland fra Moss. Inn har også kommet en spennende offensiv tilvekst i Alagie Sanyang og en ny back i Fredrik Dahl som skal erstatte Kristian Brix som har lagt skoene på hylla.

Det er ingen tvil om at den aller sterkeste lagdelen til KFUM er midtbanen, og da i særdeleshet den sentrale delen av denne. Med nyankomne Mahnin til å supplere ballsentralen Robin Rasch, rutinerte Daniel Fredheim Holm og den offensive ballvirtuosen Stian Sortevik så står ikke midtbanen til Kåffa tilbake for noen i denne ligaen. Sortevik leverte 18 målpoeng fra sin 10’er rolle i fjor og er, på sitt beste, ligaens fremste spiller etter vår mening. Det blir ikke engang spennende å se om han kan følge opp dette i 2020, til det er kvaliteten for stor hos mannen med 39 landskamper i Futsal.

Fremadstormende trener - Jørgen Isnes ledet Küffa til opprykkskvalik i fjor Foto: klubbens hjemmeside

KONGSVINGER Plassering i 2019: 5. plass Trener: Mika Lehkosuo Hjemmebane: Gjemselund

Er det én ting tidligere LSK-spiller, og nåværende sportssjef i Kongsvinger Toppfotball, Espen Nystuen er glad i så er det å bytte trenere. Siden Nystuen returnerte til Kongsvinger etter oppholdet på Åråsen i 2012 (den gang som spillende daglig leder) har 7 mann prøvd seg i trenerstolen på Gjemselund, og årets vinner av stolleken er Mika Lehkosuo. Finnen har vunnet en rekke serie- og cupmesterskap i sitt hjemland, og selv om han for de fleste er et ubeskrevet blad så vitner i alle fall merittlista om at dette er en mann som er vant til å vinne. Kongsvinger varierte voldsomt i 2019, og nøkkelen til å forbedre tabellposisjonen for deres del er rett og slett å bli mer stabilt gode. Det ble kun 14-4-12 i fjor, og det vitner om alt annet enn stabilitet. Det er rik historie på Gjemselund, og de fleste av oss kjenner godt til laget fra skogene i det som nå heter Innlandet.

Spørsmålet er om de nå er klare for å ta noen steg på tabellen og være med å kjempe helt til det siste om en plass i Eliteserien 2021.

Dersom dette skal være mulig må en del av deres nøkkelspillere fra 2019 fortsette stigningen i spillet sitt. Gjennom flere år har det vært stilt store forventninger til backen Fredrik Pålerud og midtbanespillerne Harald Holter og Mathias Gjerstrøm. Disse må heve seg ytterligere et hakk for å lede laget sammen med deres store stjerne Adem Güven. Güven er en målgarantist på dette nivået, og er en man alltid kan stole på. Sammen med Markus Aanesland, som er forventet å ta store steg i år, må han sørge for at målene kommer hyppigere enn i 2019 dersom Kongsvinger skal ha mulighet til å komme høyere på tabellen. Kun 37 mål ble det på Kongsvinger i 2019, desidert færrest av samtlige lag fra 11. plass og oppover, og han som scoret nest flest mål i fjor, Ibrahim, er nå i Mjøndalen.

Bakover var det rimelig solid i fjor, men borte fra den gang er den eksentriske og meget gode sisteskansen Ali Ahamada som endte opp i Brann. Ahamada er erstattet av Saku-Pekka Sahlgren som kommer fra Sandnes Ulf. Ny er også Victor Grodås som er forventet å gå inn å forsterke et allerede godt defensivt lag. Ellers er mye av laget likt fra i fjor, og det har vært rolige forhold på Gjemselund i forsesongen.

Kanskje taler det godt for Kongsvinger, som kan bygge videre på det som tross alt var en ganske positiv fjorårssesong. Utfordringen er å få flere til å bidra med scoringer, Güven kan ikke bære hele laget alene i hver eneste kamp gjennom 30 serierunder.

Seier i generalprøven – Kongsvinger slo LSK 3-1 i årets siste treningskamp Foto: klubbens hjemmeside

RANHEIM Plassering i 2019: 16. plass i Eliteserien (Nedrykk) Trener: Svein Maalen Hjemmebane: Extra Arena Ranheim trenger i utgangspunktet ingen gedigen analyse, det er en stram 4-3-3 i «Rosenborg-stil» som spilles i Ranheimsfjæra, og flere av spillerne er kjente og «kjære» for oss som har fulgt Eliteserien de siste årene. Men det man skal være klar over er at dette er langt fra det samme laget som begeistret en hel nasjon i 2018-sesongen.

Underveis de siste to sesongene har nøkkelspillere som Fonn Witry, Eggen Rismark, Løkberg og Storflor forlatt skuta, og foran årets sesong valgte også Ola Solbakken, Alexander Foosnæs og Ivar Furu å søke lykken et annet sted. Dette er selvsagt tunge frafall for en så liten klubb, og selv om det tilsynelatende er utømmelig med talenter å finne i Trøndelag så må det på et eller annet tidspunkt tømmes også her.

De mange frafallene betyr selvsagt ikke at Ranheim nå er et sjanseløst og profilløst lag, for det er det på ingen måte. De har fortsatt Even Barli, OBOS-ligaens antakelig beste sisteskanse, i mål – og midtbanen ledes stadig av den glimrende Mads Reginiussen. Ta med at gode spillere som Magnus Blakstad, Erik Tønne, Adria Matea Lopez og Michael Karlsen fortsatt er i stallen så forstår man at dette er seriøs utfordrer til alle lag med ambisjoner om opprykk.

Ranheim har ingen store overganger inn, mest merkbart er det at Sivert Solli og Sondre Sørløkk returnerer fra utlån i Stjørdals/Blink.

Med det sagt, det har kommet inn noen (for oss) ukjente spillere fra mindre klubber i regionen som Nardo og Orkla, og det ville vel ikke overraske noen dersom disse viser seg å levere langt over forventingene.

Trøndersk 433– Svein Maalen er mannen bak eventyret Ranheim Foto: klubbens hjemmeside

RAUFOSS Plassering i 2019: 11. plass Trener: Christian Johnsen Hjemmebane: Nammo Stadion

Reddet plassen med bravur i sin første sesong på nivå 2 siden 2016 i fjor, Raufoss – men det skyldes først og fremst en meget god vårsesong. På høsten ble det mager poengfangst, og laget tok kun 2 seire på de siste 12 kampene. Oppgaven for Christian Johnsen blir nå å snu dette og hente nok poeng til å sikre seg en ny sesong på nivået i 2021, for ambisjonsnivået er neppe høyere enn det på Raufoss. Mye av årsaken til at det gikk så galt på slutten av fjorårssesongen var nok sammensatt, men sammen med litt «lufta ut av ballongen»-syndrom kan nok mye av dette tilskrives Mikkel Maigaard sin avgang. Dansken var glimrende for Raufoss i fjor, og scoret 9 mål og assisterte 3 på de 15 kampene han rakk før Strømsgodset fant det fornuftig å hente ham til Marienlyst.

Foran årets sesong har det vært relativt stille på overgangsfronten, og sant å si er det vanskelig å se at noen av nykommerne skal kunne heve dette laget voldsomt. Mannen med det eminente navnet Lee Rochester Sørensen har ankommet fra Roskilde i Danmark, og vi får håpe han ikke er altfor glad i festivaler. Ellers er det et par lånespillere fra Eliteserie-klubber som i beste fall er unge og urutinerte, selv på dette nivået. Det er faktisk fristende å si at Raufoss er ytterligere svekket etter vinterens overganger, både spissen Anton Henningson, som i en årrekke har vært synonym med klubben og forsvarsspilleren Parfait Bizoza (Aalesund) har forlatt klubben.

Skal Raufoss sikre seg fornyet kontrakt er de avhengig av at nøkkelspillere som Solomon Owusu, Ryan Doghman og Snorre Strand Nilsen leverer på et høyt nivå. Videre kan det være verdt å merke seg midtstopper Marius Alm, den store midtstopperen tok steg gjennom fjorårssesongen og kan se ut til å være en «late bloomer». Nevnes bør selvsagt også Ikhsan Fandi– spissen har 8 mål på 18 landskamper for Singapore og kan potensielt bli en attraksjon.

Uavgjort i generalprøven – Raufoss holdt Ham Kam til 2-2

Foto: klubbens hjemmeside

SANDNES ULF Plassering i 2019: 9. plass Trener: Steffen Landro Hjemmebane: Sandnes Stadion

Bengt Sæternes sin tid er over etter 5 relativt magre år i Sandnes, og inn som erstatter er Steffen Landro kommet. Bergenseren har levert vanvittig godt med Nest-Sotra, nå Øygarden, de siste to årene og skal nå forsøke å føre Ulf oppover på tabellen. 34-åringen er en dedikert og intens fyr, med klare meninger og klar stemme, og denne overgangen er kanskje den aller mest spennende før innvielsen av Ulf sin nye arena. Dessverre for Landro har det foreløpig sett ganske mørkt ut, treningskampene har vært mildt sagt elendige, og det ser ut som det er mye å jobbe med før sesongen sparkes i gang for alvor.

Den store ledestjerna i Sandnes er spissen Kent Håvard Eriksen.

«Kentemann» har tidligere banket inn mål for blant annet FU/VO, men har siden 2014 ikledd seg lyseblått. I fjor ble det 14 mål på mannen fra Skarnes, kun 3 spillere var bedre i hele ligaen. En annen nøkkelspiller er midtbanespiller og serveringsgeneral Ingvald Halgunset, som i fjor noterte seg for 11 målgivende pasninger. Den 194 centimeter høye midtbanespilleren er et skue på banen, har en meget god venstrefot og var en åpenbaring etter overgangen til Ulf fra Vidar foran fjorårssesongen.

Det har vært stor aktivitet på overgangsmarkedet for Ulf før sesongen, og særlig merkbart er avgangene til spissen Kachi, som har forlatt Vestlandet til fordel for Odd, og den lokale forsvarsspilleren Axel Kryger som inneværende sesong skal spille for Sogndal. Begge disse var toneangivende i et ordinært lag forrige sesong, og det er vanskelig å se for seg at dette ikke skal være negativt for Ulf. Inn er det kommet en rekke spillere, men særlig André Sødlund fra Odd er det forventninger til. Vingen var meget god for Sandefjord for en stund tilbake, men har fått til svært lite de siste par årene. Ellers er Johannes Nunes Godoy, en temposterk ving hentet fra Skeid, Magnus Grødem er hentet på lån fra danske Vejle og forsvarsspilleren Espen Hammer Berger har byttet ut Sør Arena med Øster Hus Arena.

Sistnevnte var en meget kostbar signering for Start, men har strengt tatt ikke vist noen verdens ting som tilsier at summen han ble hentet for den gangen var forsvarlig. Han er sikkert revansjesugen, og det skal bli spennende å se om han kan finne tilbake til formen fra tiden i Levanger.

Ny Stadion – Sandnes Ulf flyttet inn på sine nye arena i år Foto: klubbens hjemmeside

SOGNDAL Plassering i 2019: 6. plass Trener: Eirik Bakke Hjemmebane: Fosshaugane Campus

Laget fra Saftbygda er på mange måter norsk fotballs aller vakreste eventyr, der de har sitt stadionanlegg liggende i nydelige omgivelser i ei lita bygd på Vestlandet. Og dette mener jeg ikke ironisk, har du ikke vært i Sogndal skal du dra dit. Det er en vakker plass, og at laget fra bygda med 4000 innbyggere skal kunne ha et lag som kjører heis mellom Norges to øverste divisjoner er egentlig naturstridig. Som regel forsvinner de beste spillerne fra Sogndal etter en god sesong eller to, akkurat som de vokser seg for store for klubben. Synd, men samtidig en nødvendighet for en så liten klubb som Sogndal å selge det er ikke inntektsgrunnlag for å holde på spillerne når de blir gode nok til å komme seg videre.

Sesongen i år er intet unntak, og en rekke spillere har forlatt klubben før årets sesong. Midtbanespiller Joachim Soltvedt (S08), forsvarsspiller Ulrik Fredriksen (FKH) og keeper Mathias Dyngeland (Elfsborg, Sverige) topper lista, som også inkluderer kjente navn som Eirik Schulze og Steffen Ernemann. Kombinert med at man i løpet av fjorårssesongen mistet Martin Ramsland, Ole Amund Sveen og Sigurd Haugen så forstår man at det nødvendigvis må bli en del nye fjes som må dra lasset for Sogndal i 2020.

En det stilles store forventninger til er midtbanespiller Sivert Mannsverk. 18-åringen fra Øvre Årdal markerte seg kraftig allerede i fjor, og er en juvel som ofte er å finne i diverse u-landslagstropper.

Forvent at han tar ytterligere steg i år, og forsvinner etter sesongen.

Spennende, mildt sagt, er også angriperen Akor Jerome Adams. Den fysisk sterke nigerianeren er ei kruttpakke og har et potensiale få kan matche i denne divisjonen, og vil i år få selskap i frontleddet av Endré Kupen, som har lyst å vise seg frem etter et skademareritt under tiden i Glimt. Sammen med tidligere nevnte Axel Kryger og målvakt Renze Fij (Øygarden) er Kupen den mest spennende nyankomne spilleren i et Sogndal-lag som til tross for en del tunge avganger har et spennende lag med konkurranse i alle ledd – også i forsvaret der Harde Mottak-favoritten Stefan Antonijevic skal få slite med å starte enormt mange kamper i 2020.

Imponerende forsesong – Sogndal har imponert i treningskampene

Foto: klubbens hjemmeside

STJØRDALS-BLINK Plassering i 2019: 1. plass i PostNordligaen avd 1 (Opprykk) Trener: Roar Vikvang Hjemmebane: Nye Blinkbanen I 2018 var Stjørdals-Blink marginer unna å rykke ned til NTligaen, året etter feiret de opprykk til OBOS-ligaen. En eventyrhistorie på mange måter, og en gedigen overraskelse for alle som følger 2. divisjon tett. SB er som trønderlag flest, det er primært lokale spillere som dundrer i vei i en velkjent 4-3-3. Samarbeidet med Ranheim er tett, og sagt litt flåsete har SB operert som en slags farmer-klubb for de blå fra Ranheimsfjæra. Før årets sesong har 3 mann ankommet fra Ranheim, og 4 mann har forlatt SB til fordel for Ranheim (3 av disse etter lån). Det er ikke veldig vanskelig å forstå hvordan dette vil se ut også fremover, og å spille mot SB vil antakelig være kliss likt å spille mot Ranheim.

Det var særlig det defensive som var glimrende hos SB i fjor, og laget endte sesongen med færre enn et baklengsmål per kamp i serien. Én av nøkkelspillerne da var Robert Williams, men han er ikke lenger med og skal neste år spille for Ranheim (selvsagt). Borte er også de toneangivende lånespillerne Sondre Sørløkk, Jakob Tromsdal og Sivert Solli, som alle altså returnerer til… Ranheim.

Mats Lillebo, tidligere Ranheim (jepp), ble dog igjen i Stjørdal og blir en nøkkelspiller for SB i år som i fjor. Den gang endte han på 23 seriescoringer, og SB er helt avhengige av at han og angrepskollega Sondre Stokke fortsetter å levere varene fremover, for at laget skal opprettholde den enorme defensive statistikken er vanskelig å tro helt på. Williams sin overgang er omtalt, og kanskje blir det tidligere LSK-spiller Arne Holter som erstatter unggutten. Holter kommer fra Nardo og skal kombinere fotballsatsingen med studier.

Opprykk – Roar Vikvanng tok over i 2018 og ledet klubben til opprykk i 2019

Foto: lokalavisa

STRØMMEN Plassering i 2019: 13. plass Trener: Ole Martin Nesselquist Hjemmebane: Strømmen Stadion

Laget fra plassen med kjøpesenteret går løs på sin 11. sesong på rad i den nest øverste divisjonen, og tradisjonen tro gjøres det med samme virkemiddel som i alle de foregående sesongene – utskifting av mer eller mindre hele stallen. Trener Nesselquist har vært på handletur, og hentet inn en rekke kjente og ukjente spillere til klubben, muligens på bekostning av folk som hadde begynt å føle noe for klubben. Økonomien til Strømmen tilsier at de sjelden kan signere spillere for mer enn et år a gangen, og sånn sett er det kanskje forståelig at det blir som dette år etter år etter år, men klubbfølelse er det neppe enkelt å skape. 13 ut og 14 inn er fasiten denne gangen, dersom jeg har talt riktig. 27 overganger, altså. Det er voldsomme tall.

Av de mest merkbare overgangene er John Olav Norheim (Jerv) nevnt, men også Anders Dieserud, Øystein Vestvatn og Mathias Blårud vil merkes for gråtrøyene. Disse tre var blant de få med litt fartstid i klubben, og vil nok savnes i miljøet. Savnes vil definitivt målene til Sivert Gussiås bli, med sine 12 fulltreffere ble han den desiderte toppscoreren i 2019. Neste mann på lista hadde 2 mål, hvilket forteller det meste om hvilken enorm betydning han hadde for at Strømmen til slutt berga plassen etter en kronglete sesong.

Som sagt har 14 nye spillere ankommet Strømmen Stadion, og det å nevne alle er håpløst. Følg ekstra med på Morten Bjørlo som kommer fra Egersund og spesielt Youssef Chaib som kommer fra Kvik Halden. Sistnevnte kan bli en attraksjon, han har et ekstremt toppnivå og kan tidvis være umulig å stoppe. Spenning knyttes det også til Lasse Nordås som kom fra Sportsklubben før sesongen, han har hatt en rivende utvikling gjennom vinteren og banker på døra for en startplass. Dersom ikke Kjell Rune Sellin skjerper seg betydelig fra fjoråret kan Nordås fort spille langt mer enn hva man trodde i vinter.

Black Lives Matter – de ikoniske grårøde draktene med viktig budskap

Foto: klubbens hjemmeside

TROMSØ Plassering i 2019: 15. plass i Eliteserien (Nedrykk) Trener: Gaute Helstrup Hjemmebane: Alfheim Stadion Det har vært en rotete oppkjøring i nord der man etter mye om og men kvittet seg med trener Simo Valakari. Lenge så det ut til at finnen skulle fortsette i sitt virke, men i mai troppet Gaute Helstrup opp på Alfheim, klar til å ta over klubben han antakelig har ønsket å trene i en årrekke. Overgangen fra den ekstreme, og tidvis naivt ballbesittende, stilen til Valakari bør med andre ord ikke bli altfor stor da Helstrup også er glad i å ha ball. For Tromsø sin del får man dog håpe at naiviteten begrenses noe, det var tidvis sjanseløst å se enkelte av Tromsø-spillerne behandle ball bakerst.

Det er ikke kun på trenerfronten det har vært utskiftinger i Tromsø, og mest omtalt er nok avgangen til Morten Gamst Pedersen som ikke fikk fornyet sin kontrakt. «Gutan» har også kvitta seg med nøkkelspillere som Onni Valakari, Robert Taylor og Marcus Holmgren Pedersen før årets sesong, samt evig skadeplagede Runar Espejord som skal prøve å få fart på karrieren i Nederland. Ellers har Tromsø beholdt en stor del av stallen, og det er både bredde og topp i alle ledd i laget.

Det er å forvente at kjente TIL-spillere som Kent-Are Antonsen, Simen Wangberg og Daniel Berntsen også i år skal være fremtredende, og det stilles som alltid store forhåpninger til Mikael Ingebrigtsen, som dersom han holder seg skadefri er et solid offensivt våpen. En sentral rolle får også Ruben Yttergård Jensen som etter en del år i andre klubber er tilbake på Alfheim, og det er spenning knyttet til Eric Kitolano (Ull/Kisa). Den store oppturen for Isberget kom dog relativt nylig, da Fitim Azemi plutselig ville spille i Tromsø allikevel. Antakelig er dette nøkkelbrikka i det som for noen dager siden så ut som et solid lag med nok bredde, men som manglet den virkelige toppspissen som kunne skyte dem opp til Eliteserien igjen. Nå har de det også.

100ĂĽrs jubilant - Simen Wangberg i ĂĽrets drakt Foto: klubbens hjemmeside

ULL/KISA Plassering i 2019: 8. plass Trener: Trond Fredriksen Hjemmebane: UKI Arena

Ull/Kisa var i 2017 og 2018 et ekstremt offensivt lag, ofte sprudlende og engasjerende og med mer fokus på å score mål enn å holde buret rent. Ikke at fjoråret var helt krise, det ble 47 scoringer begge veier i kampene deres, men 8 av de i rett mål kom i bortekampen mot Tromsdalen. Trond Fredriksen høsta neppe mye heder og ære for de øvrige 39 scoringene på de resterende 29 kampene, og for treneren handler det om å engasjere i 2020. For det å trekke mye folk til UKI arena har vist seg å være vanskelig, og selv i sesonger der laget har scora over 60 mål har Jessheim-folket valgt andre underholdningstilbud. Dette er selvsagt en hemsko for klubben, som er avhengig av mer engasjement rundt seg for å opprettholde satsingen.

Det er dog vanskelig å se at det skal bli voldsomt mye mer engasjerende fotball på UKI i år, for borte fra i fjor er toppscorer Kristoffer Normann Hansen og midtbanespiller Eric Kitolano som hadde 4 mål og 5 assists. Disse to spilte viktige roller i fjor, og er tilsynelatende på ingen måte erstattet. Ingen av nykommerne til Kisa er utpregede målscorere, og på seniornivå har verken Sander Werni eller Ole Breistøl levert mål tidligere. Selv om Werni er meget spennende blir det derfor opp til Mesut Can (Skeid) å bidra med mål blant de nyankomne, hvilket han har bevist tidligere at han er kapabel til. Ny er også Stian Ringstad. Og mer har jeg ikke lyst til å si om akkurat det.

En mulig livslinje offensivt er Sebastian Remme Berge, men at han skal bøtte inn mål er vanskelig å tro. Martin Trøen er operert og mister hele sesongen og kan heller ikke regnes med. Kisa må derfor antakelig lene seg på en sterk defensiv, og sisteskansen Stefan Hagerup, som ironisk nok scorer litt mål på dødball, får en nøkkelrolle. Det gjør også midtstoppertrioen Morten Sundli, Steffen Jenssen (ny fra Notodden) og Espen Garnås som etter to meget sterke sesonger leverte noe under forventet i fjor. Finner Garnås tilbake til sitt normale nivå kan Kisa bli vanskelig å bryte ned, for midtbanetrioen med Christian Aas, Sverre Økland og Sverre Torp er alle sitt defensive ansvar bevisste.

Ny mann inn – Stian Ringstad er tilbake pü Romerike, men klubben er ny Foto: klubbens hjemmeside

ØYGARDEN Plassering i 2019: 7. plass Trener: Bryant Lazaro Hjemmebane: Ågotnes Stadion

Nest-Sotra har altså skiftet navn til Øygarden, og det er ikke den eneste endringen som er blitt gjort før sesongen. Borte er som tidligere nevnt trener Steffen Landro, og det er vanskelig å anta noe annet enn at det er en enorm svekkelse for laget fra Sotra. Landro har levert enormt, og laget har levert langt over forventet de siste to årene i OBOS. Inn har kommet Bryant Lazaro, som egentlig ble ansatt som assistenttrener, men som til slutt endte som hovedtrener fordi de ikke fikk tak i noen andre. Det er ikke akkurat spesielt gunstig, og det kan bli spennende å se hvordan det slår ut. Øygarden spiller på Ågotnes, som er en bane på et forblåst og regnfullt sted, og tapte kun 3 hjemmekamper i fjor. Det blir tungt å reise dit, også fordi Øygarden har et ekstremt stort og fysisk lag – hele 7 mann i troppen er over 190 centimeter høye!

Det er ikke bare trener Landro som forsvant etter fjoråret, også førstemålvakt Renze Fij og fjorårskometen Mads Berg Sande (midtbanespiller, FKH) har forlatt klubben. Disse spilte begge sentrale roller for Øygarden i fjor, og sammen med Marcus Mehnert (tilbake til Brann etter lån), Daniel Arrocha (Jerv) og Kristoffer Stephensen (MIF) er dette tunge folk å erstatte for Øygarden. De har dog forsøkt, og vår egen Charles Ezeh skal sammen med Anthony Ikedi (FKH) sørge for enda mer høyde på Ågotnes. Klubben har også lånt inn Aune Heggebø fra Brann igjen, og Peter Godly Michael har kommet på lån fra Vif for å erstatte scoringene til Jo Sondre Aas og nevnte Mehnert fra i fjor.

Skal Øygarden spille OBOS-liga i 2021 må nok flere av nysigneringene slå til samtidig. Man er også nødt til at nøkkelspillere fra i fjor som Bjarte Haugsdal og Peter Nergaard leverer gode sesonger. Det er store spørsmålstegn rundt det defensive, der keeperplassen og forsvaret ser ut til å mangle bredde i det som blir en kort og intensiv sesong. Treningskampene har vært svært varierende, og de har gått på et par solide blemmer i oppkjøringa.

Legende – tidligere Liverpool-keeper Bruce Grobbelaar er i trenerteamet Foto: skjermdump

ÅSANE Plassering i 2019: 2. plass i PostNordligaen avd 2 (Opprykk via kvalik) Trener: Morten Røssland/Sindre Tjelmeland Hjemmebane: Myrdal gress Åsane er tilbake på nivå to etter et ettårig opphold på nivå 3.

Opprykket ble sikret etter å ha slått Notodden 5-3 sammenlagt over 2 kamper, og det er et helt annet Åsane som kommer tilbake til OBOSligaen enn det som forlot den samme divisjonen etter 2018sesongen. Åsane er nå et ungt lag, primært bestående av bergensere.

De spiller en ballbesittende og underholdende fotball, og ligner sånn sett mye på de to øvrige nyopprykkede lagene. Spørsmålet er i hvilken grad Åsane kan fortsette med denne typen fotball på nivået over der de var i fjor. Treningskampene vitner om at de ikke har tenkt til å legge om stilen, Åsane har bøtta inn mål og har tatt et par solide skalper gjennom vinteren - blant annet ble Brann slått 1-0. Åsane har forhold seg relativt rolig på overgangsmarkedet gjennom vinteren, og det er stort sett de samme guttene som skal spille i år som i fjor – med et merkbart unntak. Ole Martin Kolskogen har bytta ut oransje med rødt, og spiller nå for Brann. Kolskogen var en meget viktig brikke som midtstopper for Åsane i fjor og kan vanskelig erstattes. Kristoffer Bidne er en som skal prøve, Bidne forlater Sotra til fordel for Åsane. Ny er også Jonas Fredriksen som kommer fra Sogndal. U-landslagsspilleren er tilbake i Bergen, han spilte tidligere for Brann.

Blant nøkkelspillere ellers må nevnes Håkon Lorentzen, som i fjor var lagets toppscorer med 14 mål. Lorentzen har erfaring fra både Eliteserien og OBOS-ligaen, og blir en særdeles viktig mann for Åsane.

Viktig var det også at Ole Didrik Blomberg forlenget med klubben.

Fjoråret ble gjennombruddet for midtbanespilleren, og det gjenstår å se om han kan vise tilsvarende utvikling fremover. Da blir han en nøkkelspiller her. Stian Nygard kan også få en nøkkelrolle, den offensive midtbanespilleren bidrar normalt med en del målpoeng for Åsane og vil ha en fremtredende rolle også i 2020.

Martyrer på Myrdal gress – Åsane er tilbake på nivå 2 Foto: klubbens hjemmeside

hardemottak.com hardemottak@gmail.com @hardemottak