Page 1

Side 

NR. 2 - Juni 2007

NR. 2 - Juni 2007

KUNDEAVIS FRA ENVINA, FOSEN RENOVASJON OG HAMOS FORVALTNING

Kjøpefesten sender avfallsmengdene til himmels – men vi er best i Europa på gjenvinning av EL-produkter

EE-avfall får nytt liv på Melhus Side 2

Kun sekker med riktig merking tas med Side 4

Ny vinner i kartonglotteriet Side 5

Mælan skolekorps rydder returpunkt Side 5

Side 2

God utvikling for plastsekken Side 6

Bogøyvær får bedre renovasjon Side 6

Åpningstider på torg og stasjoner Side 7

Avfallsbørsen Side 8

Barnas hjørne Side 8

Inneholder viktig informasjon om avfall Forvaltning IKS


Side 

NR. 2 - Juni 2007

”EE-avfall...alt som det har gått strøm igjennom.”

Sommerhilsen I den andre utgaven av Grønt Blad er det min tur å gi en kommentar. Fosen Renovasjon takker for de positive tilbake­meldingene vi har fått på Grønt blad. Etter de signaler som er gitt fra både Envina og Hamos er det også der positivt mot­ tatt med en informasjonsavis som dekker en større region. Vi har bestemt oss for å prøve dette i et år og vil deretter se på hva vi gjør videre. Et sentralt tema i denne utga­ ven av Grønt blad er småelek­ tro. Det kjøpes stadig flere og flere gjenstander så som mobil­ telefoner, mp3-spillere og mange andre elektriske/elektroniske ”duppedingser”. Dessverre har mye av dette svært kort levetid. Heldigvis er det i Norge gode systemer for å få dette levert tilbake etter at det er ødelagt på en slik måte at det blir rett behandlet og til minst mulig miljøbelastning. Det er viktig at vi som forbrukere orienterer oss og virkelig leverer dette utstyret der det er lagt til rette for mottak. Alle butikker som selger tilsvarende utstyr plikter å ta imot og dernest har avfalls­ selskapene mottaksordninger på sine gjenbrukstasjoner, gjen­ brukstorg og miljøtorg. Sommeren er her og vi må nyte de få månedene vi har med sommer i Midt-Norge. Erfaringsmessig produseres det litt ekstra med søppel i sommer­månedene. Vi henstiller til at alle tar hensyn og forlater returpunkt, hytte­ containere og lignende i en for­ fatning som de selv ønsker at den var når de kom. Vi skal gjøre det vi kan for å holde det ryd­ dig og trivelig på disse stedene i sommer. Hjelp oss å holde orden – ha en god sommer.

Kjell Roar Larsen Daglig leder Fosen Renovasjon

Ansvarlig utgivere av Grønt Blad: Envina IKS, Fosen Renovasjon IKS og Hamos Forvaltning IKS Ansvarlig redaktør: Kjell Roar Larsen Tekst og layout: Dobbel J reklamebyrå Trykk: ST-Trykk AS

Hva er egentlig EE-avfall? EE-avfall er en forkortelse for elektrisk og elektronisk avfall. For å gjøre det enkelt kan man si at det er alt som det har gått strøm igjennom. Fra husholdningene leveres det store ting som kjøleskap, komfyrer og TVer, samt småting som elektriske tannbørster, mobiler, ­brødristere, lampetter, varmeovner, batteridrevne leker o.l. Disse småtingene omtales ofte som småelektrisk. Er det så nøye da?

Hva kan jeg gjøre?

Mange av de elektriske apparatene vi omgir oss med er små miljøbomber! Her finnes det både tungmetaller som bly og kvikksølv og miljøgifter som PCB og brommerte flamme­ hemmere. Selv svært små mengder av denne typen forurensning kan gjøre stor skade på mennesker og natur. Derfor er det svært viktig at alt EE-avfall leveres enten til butikk eller til kommunens innsamlings­ ordning, slik at det kan behandles på en forsvarlig måte.

Kast riktig Benytt de innsamlingsordninger som finnes for EE-avfall, lever til butikk eller kommunalt mottak.

”...vi omgir oss med er små miljøbomber!”

Dropp billigdisken Styr unna billigdisken når du skal handle. Markedet flommer over av billige elektriske og elektroniske produkter, men dessverre står ofte kvaliteten i stil med prisen. Mange av disse produktene går i stykker ganske raskt og ender opp som avfall. Det blir dyrt å stadig måtte kjøpe nytt og samtidig skapes unødvendig mye avfall. Vårt råd er å kjøpe skikkelig kvalitet, i lengden blir dette både bil­ ligere og mye bedre for miljøet!

”Vårt råd er å kjøpe skikkelig kvalitet”

EE-avfall får nytt liv på Melhus Elektriske og elektroniske produkter som leveres i Midt-Norge slipper å dra på langtur for å gjenvinnes. På Øysand i Melhus kommune ligger et av verdens mest moderne anlegg for gjenvinning av EE-avfall og kuldemøbler. Firmaet heter WEEE Recycling AS og er helt i forkant av den miljøtekniske utviklingen. Over 90 % gjenvinnes

Tonnevis med kasserte kjøleskap, PCer, mobiler, vaffeljern og brød­ ristere kommer inn til WEEE Recycling sitt anlegg. Her demonteres avfallet av engasjerte og kompetente hender og etter at jobben er gjort er skrapet blitt til nyttige råvarer. Hele 90 % av avfallet kan gjenvinnes på en eller annen måte og bedriften har som målsetting å høyne gjen­ vinningsgraden ytterligere. Kontroll på de skumle sakene

inneholder betydelige mengder helseog miljøskadelige stoffer som bl.a. bly, kvikksølv, kadmium, flamme­ hemmende midler, ozonreduserende gasser, drivhusgasser og PCB. Selv i små konsentrasjoner kan disse produktene forårsake store skader. Derfor er det svært viktig at disse miljøfiendtlige stoffene ikke havner på avveie. En viktig oppgave for WEEE Recycling AS er å fjerne komponen­ ter som inneholder farlige stoffer og sende disse til en miljømessig forsvarlig sluttbehandling.

Eies av norske avfallsaktører

WEEE Recycling AS ble etablert i 2003 og eies av Børstad Transport AS (20%), Innherred Renovasjon

Elektriske og elektroniske produkter­

”En viktig oppgave for WEEE Recycling AS er å fjerne komponenter som inneholder farlige stoffer...”

Foto: Elretur

IKS (20%), Trondheim Renholdsverk AS (20%), Østbø AS (20%), Norsk Metallretur AS (10%), HAMOS (5%) og SHMIL (5%).


Side 

NR. 2 - Juni 2007

Dersom vi regner om de tonnene Elretur samlet inn i 2006 til kubikkmeter, samlet Elretur inn EE-avfall tilsvarende 3,8 ganger slottet i Oslo.

Illustrasjonsfoto: Elretur

Kort levetid for EL-produkter – vi kaster som aldri før Heldigvis er vi også best i Europa på å levere EE-avfallet på riktig sted. Enorme mengder elektrisk og elektronisk avfall leveres inn til gjenvinning. I 2006 stoppet vekta på over 68 000 tonn, hele 14,7 kilo pr innbygger. Avfallsmengden henger sammen med forbruket

– Vi speiler kjøpefesten, forteller direktør Hans Løken i returselskapet

Elretur AS. – Salget av elektriske og elektroniske produkter går så det suser, hvilket betyr at mengdene EE-avfall vi samler inn gjennom vårt landsdekkende retursystem øker for hvert eneste år. Dessuten er det flere og flere som tenker på miljøet når det gjelder retur av EE-avfall, og det vises igjen i våre innsamlede mengder. EE-avfall inneholder mange miljøfarlige stoffer som det er viktig å miljøsanere på rett vis. Stadig flere

blir også oppmerksomme på at de kan levere denne type avfall gratis til kommunens miljøstasjoner eller i butikker som selger slike produkter, fortsetter Hans Løken. På topp i Europa

kastet hver av oss i gjennomsnitt nærmere 15 kilo EE-avfall. Gjennom et helt liv vil hver og en av oss kaste 1,2 tonn med elektrisk og elektro­ nisk avfall, forteller Guro Kjørsvik Husby, markeds- og informasjonssjef i Elretur AS.

– Da vi startet vår innsamling av elektrisk og elektronisk avfall i 2000 samlet vi i gjennomsnitt inn ca 6 kilo EE-avfall per person. I dag er dette tallet mer enn doblet – i 2006

Sammenlignet med resten av Europa har Norge absolutt høyeste inn­ samlingstall for avfall. Kravet i EU er 4 kilo innsamlet EE-avfall per

3 på ferja

Hva gjør du når du skal kaste småelektro?

Roger Næss Småelektro er farlig avfall, så det leverer jeg enten til Ella Miljøbil eller til gjenbrukstorget. Jeg leverer ikke slik avfall så ofte, for eksempel gir jeg bort gamle mobiltelefoner i stedet for å kaste dem.

”EE-avfall inneholder mange miljøfarlige stoffer som det er viktig å miljøsanere på rett vis.”

Jorun Stenvik Dybfest Slikt avfall bruker jeg å levere tilbake til butikken eller jeg bruker kommunens innsamlingsordning. Jeg bor i et borettslag der vi får veldig god informasjon om avfall og jeg kaster aldri slikt avfall som restavfall.

innbygger, i Norge samles det inn nesten 4 ganger så mye! – Årsaken til at vi har såpass gode resultater har sammenheng med at Norge var tidlig ute med å lage et system for innsamling av EE-avfall. Faktisk har Norge, sammen med Sveits og Nederland, vært foregangsland for returordninger for EE-avfall i Europa, sier Hans Løken, direktør i Elretur AS.

”... jeg kaster aldri slikt avfall som restavfall.” Jorun Stenvik Dybfest

Suna A. Dahl Småting som mobiler og slikt har nok en tendens til å bli liggende lagret, mens større ting kaster vi på gjenbrukstorget.


Side 

NR. 2 - Juni 2007

Klæbu • Melhus • Midtre-Gauldal

Gratis kompostjord

Envinadamene minner om ny adresse og nytt telefonnummer

- ett bilhengerlass pr husstand

ENVINA: I forbindelse med flytting til Varmbovegen har Envina fått ny adresse og nytt telefonnummer.

ENVINA: Hageavfall som leveres inn til våre anlegg blir kvernet og kompostert og kommer til nytte igjen som jordforbedringsmiddel. Vi har nå produsert et parti prima kompostjord som vi nå vil gi bort gratis til våre abonnenter. Jorda er siktet og iblandet sandjord og er lagd av rent hageavfall.

Ny adresse: Envina IKS Varmbovegen 7224 Melhus

Kompostjord kan hentes hos vårt hovedlager på Varmbo Miljøstasjon i Melhus og på Støren Miljøstasjon.

Nytt telefonnummer: 72 85 35 60 Faks: 72 85 35 62 Åse og Nina er to muntre og hyggelige damer, alltid klare til å yte service.

Kun sekker med riktig merke tas med ENVINA: Det er bare avfallsekker merket med kommunal renovasjon som kan brukes til å levere ekstra avfall. Gamle sekker merket med Klæbu kommune må ikke benyttes.

Nordmenn dårlige på å slette informasjon fra elektroniske produkter 1 av 3 nordmenn kan ikke slette data. Nesten en av tre nordmenn vet ikke hva det vil si å slette informasjon fra elektronisk utstyr, og av de som vet hva det er, sletter 75 prosent dataen ufullstendig. Kun 45 prosent oppgir at man bør slette informasjon fra en datamaskin før man kvitter seg med den. Dette viser en undersøkelse Norstat har gjort for returselskapet Elretur og Elektronikkbransjen.

Det finnes tydeligvis en god del av de gamle ekstrasekkene ennå, men disse må ikke benyttes for å sette ut ekstra avfall. Bruken av sekkene er knyttet til det året de er kjøpt og gamle sekker vil ikke bli tatt med av renova­ sjonsbilen.

Riktig merkede ekstrasekker kan kjøpes på rådhuset. Dersom det er et problem med for lite plass i søppeldunken kan større beholder bestilles hos Envina. Slik skal sekkene for ekstra avfall se ut, tydelig merket med kommunal renovasjon. Andre typer sekker vil ikke bli tatt med.


Side 

NR. 2 - Juni 2007

Bjugn • Rissa • Ørland • Åfjord

så har vi fått tips om å tilsette litt fiskavfall. Eller man kan lure seg til å tisse en skvett oppi komposten. Da skal det visst bli liv i leieren. Foreløpig er det bare fisk som har havnet i familiens kompostbinge og nedbrytingsprosessen synes å fungerer som den skal. Noe for alle

Ikke noe griseri Det ble ingen gris på familien Vaarheim Kjelsli, men kompostbingen gjør samme nytten. I stedet for feit juleribbe får Marit og Roald god kompostjord til hagen.

Hjemmekomposteringen går som en lek

– Så vidt jeg kan forstå så passer kompostering for alle, mener Marit. – Vi er på ingen måte fan­ taster, men ønsker å bidra til en fornuftig avfallshåndtering. Og dette er en enkel måte å gjøre det på, fortsetter hun og kan fortelle at hun gleder seg til å begynne å nyttegjøre seg kompostjorda i hagen. Marit sitter i styret i Fosen Renovasjon og håper det er mulig å få enda flere med på hjemme­ kompostering. Hun tror at mer fokus og et godt kurstilbud vil få enda flere interessert. – Det er litt å spare på renovasjonsgebyret, men det er neppe det viktigste for

Det som ble til overs Et soddspann fylles fort opp med diverse matrester. Lille Meier bidrar med skorper fra barnehagen.

folk. Det viktigste er nok at avfallet kommer til nytte. I tillegg er det spennende å følge med på livet i bingen. Også regner jeg med hagen skal bli enda mer frodig, smiler Marit og kikker utover et allerede bugnende tulipanbed.

FOSEN: Roald Kjelsli og Marit Vaarheim fra Hasselvika hadde lenge gått å snakket om at det hadde vært greit med en gris som kunne nyttegjøre seg alt matavfallet. Men i stedet for en matglad purke falt valget på en Kompost Bjørn. Dette er en kompostbinge for varmkompostering, en prosess som effektivt gjør om matrester til god kompostjord. Overraskende mye matavfall

Enkelt å kompostere

– Vi er en familie på seks, med barn fra 3,5 til 17 år, så det er klart det blir en del matavfall. Og nå når vi har begynt å sortere det ut ser jeg at det er enda mer enn jeg trodde, forteller Marit. – Vi merker det på restavfallsdunken. Der har det plut­ selig blitt god plass, skyter Roald inn og er godt fornøyd med at han slipper å hoppe oppi dunken for å få plass til den siste posen.

Familien Vaarheim Kjelsli har bare et par måneders erfaring og regner seg som nybegynnere i komposterings­sammenheng, men synes ikke det er vanskelig. På kjøkkenbenken gjør et sodd­ spann nytten som mellomlager for epleskrotter, skalker og potet­ skrell. Marit kan avsløre at når ny kjøkken­innredning skal på plass så skal den være med egen løs­ ning for kompostbøtta. Men nå

i starten synes hun det er greit at bøtta står fremme, så blir den ikke så lett glemt. Familieaktivitet

Hele familien har engasjert seg i komposteringen og barna er raske til å varsle fra om noe gjøres feil. – Jeg har også to brødre som har drevet en del med kompostering, så er det noe vi lurer på så er de raskt ute med gode råd, sier Roald. – Dersom det blir litt slapt i bingen

Til nytte og glede Snart skal kompostjorda bidra til enda bedre vekstvilkår for hagens mange vekster.

Ingen unoter på returpunktet

Lang bretteinnsats kronet med hell

FOSEN: På returpunktet i Sørfjorden kostes det taktfast. Her er det Mælan skolekorps som har ansvar for å holde det ryddig og i orden, en jobb som det ikke blåses en lang marsj i!

FOSEN: Gratulerer som vinner i Returkartonglotteriet! Det var det glade budskapet Fosen Renovasjon kunne overbringe til Jorun Børø Sagmyr fra Råkvåg for litt siden. En av Joruns drikkekartong­ kubber er trukket ut i det nasjo­ nale kartonglotteriet og gevin­ sten er på hele 10 000 kroner. Jorun kan fortelle at hun har brettet kartonger jevnt og trutt helt siden ordningen startet og at hun alltid har sørget for å få med navnet.

Det siste halvåret er det Anne Karin Dinsen som har vært skolekorpsets frivillige og hun synes det går greit. – Det virker som om de fleste er flinke til ordne opp etter seg. Det er bra, for ellers ville det gått ut over meg, smiler Anne Karin. En gang i uka er hun på plass for å sjekke. I tillegg til å sørge for orden bestiller hun også ekstratømming om det skulle være fullt. For innsatsen får skolekorpset 5 200,- kroner i året. Dette er penger som kommer godt med når turer og aktiviteter skal gjennomføres. Fosen Renovasjon har totalt 21 returpunkt på forskjel­ lige steder. Alle blir holdt i orden av forskjellige lag og foreninger. Det er kulturetatene i de forskjellige kom­ munene som har fordelt oppdragene. Om det er flere organisasjoner som har lyst til å holde returpunktene rene og fine så kan de kontakte Fosen Renovasjon. For tiden er alle returpunktene fordelt, men interes­ serte vil bli satt opp på en liste og får overta dersom noen faller ifra.

Svinger seg for skolekorpset Anne Karin Dinsen finner frem kosten mest til ære for fotografen. Folk flest er flinke til selv å holde returpunktet i orden.

– Det er nok ikke alle som ­s kriver navnet sitt, men jeg har i hvert fall tipset noen av de jeg kjenner, så det blir nok flere kartongkubber med navn på etter hvert, mener Jorun. På spørsmål om hva pengene skal brukes til kommer svaret kon­ tant. – Nye markiser. Det skulle blir omtrent akkurat!

Brettet seg til gevinst Jorun Børø Sagmyr er den heldige vinner av 10 000 kartonglotterikroner.


Side 

NR. 2 - Juni 2007

Hemne • Agdenes • Meldal • Orkdal • Skaun • Snillfjord • Rindal • Hitra • Frøya

Forvaltning IKS

God utvikling for plastsekken HAMOS: Stadig mer plastemballasje finner veien ned i plastsekken. Siden starten i februar har mengden innsamlet plast fra husholdningene økt betraktelig og nærmer seg nå 20 tonn i måneden. Fornøyd med resultatet

Husk at plasten må være ren

Matemballasje er også plast

– Dette er vi meget godt fornøyd med, uttaler driftsleder Gunnar Slupphaug i HAMOS. – Vi har som mål å bli blant de beste i landet også på plastinnsamling og ser at vi allerede er på god vei. Det er ingen tvil om at miljøengasjementet er stort blant våre kunder og at sor­ teringen fungerer bra rundt om i de tusen hjem.

Plastemballasjen som kastes i plast­ sekken må være ren. Dette er viktig både med tanke på gjenvinningen av plasten og for å unngå at skade­ dyr og fugler ødelegger sekkene. – Skyll gjerne, men bruk fornuften, er Slupphaugs råd. – Plast som er svært tilgriset kan kastes som restavfall. Plasten blir da gjenvunnet som energi.

HAMOS har mottatt en del hen­ vendelser om plastemballasjen som maten fra kommunenes hjemme­ tjeneste kommer i. – Dette er plast­ avfall som skal i sekken. Men husk å skylle den ren, understreker Slupphaug. Ønske fra renovatøren. Knyt sammen plastsekken og klem sløyfeknuten under lokket.

Er det noe du lurer på? På våre internettsider www.hamos.no finner du mye informasjon om både plast og annet avfall.

Her havner plasten Husholdningsplast som tidligere ble kjemisk gjenvunnet i Tyskland, sendes nå til Swerec AB i Skåne. Her og hos datter­selskapet i Danmark blir alt gjenvunnet til nytt plastråstoff. Bedriften benytter seg av avansert teknologi i sorteringen. Viseadministrerende direktør Jörgen Sabel i Swerec besøkte nylig Norge og Emballasjereturdagen på Gardermoen. Han kunne fortelle om store teknologiske framskritt i gjenvinningsindustrien. For bare to år siden ble all plasten ved Swerec sortert manuelt. Dette var veldig arbeidskrevende og fysisk belastende for de ansatte ved fabrikken. – Vi hadde problemer med å rekruttere folk til det manuelle sorterings­arbeidet, og måtte redu­ sere arbeidstiden og iverksette kostbare arbeidsmiljøtiltak, for­ teller Sabel.

Vanskelig å skille

Resultatet var heller ikke det beste – av innlevert emballasje ble bare vel 50 prosent sortert ut og gjen­ vunnet. Utfordringen særlig med flasker og kanner er at de består av ulike plasttyper som kan være van­ skelig å skille med det blotte øye. Vektforskjellen er også minimal. For å gjøre det ekstra komplisert, består ofte korken og flasken av ulike plasttyper. – Etter å ha brukt fem år og mange millioner kroner, fant vi løsningen. Vi er det første anlegget i Europa som klarer å sortere PP- og HDPE-

Slamtømming på Hitra og i Rennebu

plast automatisk, forteller Sabel. Først blir flaskene kappet opp i 15 millimeters biter, som deret­ ter vaskes i kaldt vann. Restene av sjampo og vaskemidler i flas­ kene gjør det unødvendig å tilsette andre rensemidler – bare litt skum­ dempende i blant. Hemmeligheten

Deretter føres de små plastbitene over i det aller helligste – en tank med en spesiell væske hvor PPplasten flyter opp og HDPEplasten synker. – På denne måten klarer vi å sor­ tere mer enn 2,5 tonn per time. Renheten er over 98 prosent, det vil si at sluttproduktet har svært høy kvalitet og kan brukes til alle typer plastproduksjon, sier Sabel. 70 prosent av husholdnings­plasten fra Norge er folie. Swerec er i ferd

HAMOS: HAMOS har overtatt tømmingen av slam fra privat- og fritidsboliger på Hitra og i Rennebu. Kontakt oss på vår kundetelefon 72 48 37 00 for spørsmål eller bestilling av ekstratømming.

De det gjelder får brev

En representant for HAMOS far­

ter i disse dager land og strand for å sikre at det komposteres og at komposteringsprosessen fungerer. Alle dette gjelder får tilsendt et brev på forhånd og har anledning til å være med når HAMOS kommer på besøk. Utmerket kompostjord

Omtrent 1000 hustander har inngått komposteringsavtale med HAMOS. Dette reduserer renova­

sjonsgebyret med ca 240 kroner, men den viktigste motivasjonen er nok at kompostering resulte­ rer i utmerket kompostjord til å gjødsle hagen med. For å få lov til å kompostere må man inngå avtale med HAMOS, kjøpe eller bygge seg en kompostbinge og gjennomføre et kompostkurs. De som har godkjente gjødselkjellere i drift kan om de ønsker bruke disse til kompostering.

rart i de fargete posene. – Vi er veldig tilfredse med vår nye samarbeidspartner, og føler oss trygge på at all plastemballasje fra husholdningene som kildesorteres i Norge nå blir gjenvunnet på beste måte, sier regionsjef Svein Erik Rødvik i Emballasjeretur. Artikkelen er hentet fra nyhetsbrevet Tur Retur.

Bogøyvær får bedre renovasjon HAMOS: Selv på den ytterste, nøgne ø finner HAMOS gode løsninger. Utenfor Frøya finner vi kystperlen Bogøy­ vær, der både fast­boende og hytte­eiere nå kan se frem til en bedre renovasjons­ ordning. Containere på kaia

Løsningen kommer på plass til sommerferien og består av kaiplasserte containere for restavfall og for papp og papir. Fulle containere sendes med hurtigbåten til Mausundvær for

Komposten følges opp HAMOS: Kompostbingene i Hemne og Agdenes kan vente seg besøk i løpet av sommeren. Hensikten med besøket er å gi de som komposterer en god oppfølging og sikre at komposteringen foregår i henhold til inngått avtale.

med å bygge opp en egen hall for håndtering av folieplasten, som deretter skal videresendes til datter­ selskapet Danrec i Danmark. De første lassene med plastembal­ lasje fra norske husholdninger er allerede trygt fremme hos Swerec i Sør-Sverige. Sabels erfaring er at sorteringen er overlegent best i de klare, perforerte sekkene. Optibagsystemet er han noe mer skeptisk til, da det ofte skjuler seg mye

omlasting. Derifra går ferden videre til Hitra og etter hvert til Trondheim. Alle skal ha et tilbud

Med 12 fastboende og 22 fri­ tidsabonnement gjør ikke Bogøyvær så mye ut av seg i den store sammenhengen, men avfall blir det jo, uansett hvor man holder til. Løsningen på Bogøyvær har kommet til etter et iniativ fra Frøya kommune og lokale hytteeiere og HAMOS håper den vil bli benyttet og fungere godt.


Side 

NR. 2 - Juni 2007

Lever avfall til våre torg og stasjoner

Dette kan du levere: Innleveres gebyrfritt (gjelder kun private husholdninger)

Gebyrbelagt innlevering

Hvitevarer

Komfyrer, vaske­maskiner, tørketromler, støvsugere o.l.

Kildesortering gjør det mulig å utnytte avfall som ­ råstoff til nye produkter. På denne måten sparer vi både energi og miljø. Torgene og stasjonene tar imot utslitte sykler, møbler, kjøleskap og annet grovavfall. I tillegg kan du levere glass og pent brukte klær til returpunkt plassert ved butikker o.l.

Oppvarming/ventilasjon/belysning

Lysrør, sparelyspærer, varmeovner, vifter, varmtvannsberedere, etc. Brukbare klær

Klærne må være rengjort og innpakket. Glass/Metall­­emballasje

Hermetikkbokser og lignende, lettere metall­emballasje, klart og farget glass. Skyll bort eventuelle matrester.

3

Kan også leveres til forhandler

3

Kan også leveres til forhandler

3

Kan også leveres til returpunkt

3

Kan også leveres til returpunkt

Papp/papir

Aviser, ukeblad, bøker, tidsskrift, bølgepapp, kartong o.l. Ikke matpapir og stertk tilgriset papir.

Her finner du oss Åfjord

Metall

Takplater, takrenner, badekar, vedovner, sykler, plenklippere (tømt for olje og bensin). Impregnert trevirke

Terassebord, hagetrapper, trebrygger.

Bjugn Ørland

Kjøl/frys Hitra

Kjøleskap, frysere, kjøleanlegg.

Rissa

Brunevarer Agdenes

Radio, TV, video, datamaskiner, mobil­telefoner, etc.

Snillfjord Skaun

Hemne

Malingsrester, løsemidler, lakk, oljeskvetter, kjemi­­kalier, batterier m.m. Lever, om mulig, i orginalemballasjen. Plast­emballasje

Plastposer, plast­­­folie, plastbegre, plast­­kanner, plastflasker, landbruksplast o.l. Ikke tilgriset plast (f.eks. matrester).

Orkdal Lundamo

Drikkekartong

Melkekartonger, juicebokser, kartonger for syltetøy, refill for vaskepulver o.l. Skyll bort evt. rester.

Hølonda Meldal

3

Kan også leveres til forhandler

Farlig avfall

Hegstadmoen Varmbo

Rindal

3

Kan også leveres til forhandler

Støren

Hageavfall

Kvister, gress, løv o.l. Ikke større stubber og røtter. Sørg for å plukke ut eventuelle steiner. NB: Gebyrbelagt på Envinas stasjoner. PCB

PCB-holdige vinduer

Gebyrbelagt innlevering for næringsliv. Rene masser (kun Orkdal)

Stein, murstein, jord, betongrester etc. Asbest- og eternittplater

Levering av asbest- og eternittplater må avtales på forhånd. NB: Kan ikke leveres på Envinas stasjoner. Rent trevirke

Sponplater, paller, rivnings­avfall, for­skalings­­­materiell, etc. Restavfall

Madrasser, møbler, campingmøbler, gulvtepper o.l. Skotøy, impregnert trevirke, servanter.

Åpningstider og telefonnummer

Korsvegen miljøstasjon Tel: 48 14 24 08 annenhver tirsdag i oddetallsuker kl 12 – 19 Lundamo miljøstasjon Tel: 48 14 24 08 onsdag kl 12 – 19 Varmbo miljøstasjon Tel: 48 14 24 08 tirsdag, torsdag kl 12 – 19, 1. lørdag hver mnd. kl 10 – 14 Støren miljøstasjon Tel: 48 14 24 08 mandag kl 14 – 20 Hegstadmoen gjenvinningsstasjon (kun for innbyggere i Klæbu) Tel: 952 63 897 man, ons kl 7 – 19, tirs, tors, fre 7 – 15,lør kl 10-14

Åfjord gjenbruksstasjon (Monstad) Tel: 73 85 85 90 1. okt. - 31. mars tors kl. 14.00 - 18.00 1. april - 30. september tirs, tors kl. 14.00 - 18.00

Rissa gjenbruksstasjon (Ålmo) Tel: 73 85 85 90 1. okt. - 31. mars tors kl. 14.00 - 18.00 1. april - 30. september tirs, tors kl. 14.00 - 18.00

Ørland gjenbruksstasjon (Kråka) Tel: 73 85 85 90 1. okt. - 31. mars tors kl. 14.00 - 18.00 1. april - 30. september tirs, tors kl. 14.00 - 18.00

Bjugn gjenbruksstasjon (Myran) Tel: 73 85 85 90 1. okt. - 31. mars tirs kl. 14.00 - 18.00 1. april - 30. september tirs, tors kl. 14.00 - 18.00

Forvaltning IKS Hemne (Kyrksæterøra) Tel: 72 45 32 33 tirs 9 - 19, fre 9 - 16 1. mai - 1. sept: lør 10 - 14 Snillfjord (Krokstadøra) Tel: 994 18 610 1. april - 1. okt: tirs 12 – 19 2. okt - 31. mars: annenhver tirsdag 12 - 19 (partallsuker) Agdenes (Lensvik) Tel: 416 15 563 man 12 - 19 Orkdal (Grønøra) Tel: 72 48 12 66 man, tirs, ons, fre 8 - 16, tors 8 - 19, lør 9 - 14

Meldal (Rundmyra) Tel: 72 49 44 17 ons 10 - 16, tors 12 - 19 Rindal – Tel: 994 16 400 man 12 - 19, fre 10 - 16 Skaun (Børsa) Tel: 959 20 710 tirs 12 - 19, fre 10 - 16 Hitra (Aurdalen) Tel: 72 44 35 45 tirs, ons, fre 9 - 15, tors 11 - 18 1. mai - 1. sept: lør 10 - 14 Hitra/Frøya (Gjenbrukstorget Rulle) man - tors 14 - 18. Se tømme­ kalender eller www.hamos.no for besøkssteder og -dager.


70 60 Side 

F NR. 2 - Juni 2007

50

Avfallsbørsen

D

40

Hvem er best på 30 kildesortering?

Avallsbørsen er en uhøytidlig konkurranse mellom2 0 Envina, Fosen Renovasjon og HAMOS. I hvert nummer av Grønt Blad plukkes det ut en avfallstype og 10 innsamlingsresultatene sammenlignes.

Vi sammenligner:

C B

SMÅELEKTRO

A

Hvor kastes batteriene?

0

Småelektro som mobiltelefoner, hårfønere, radioer, datamaskiner og bormaskiner inneholder farlige miljøgifter. Det er viktig for miljøet at dette avfallet sorteres ut og behandles på en forsvarlig måte. Mer informasjon om EEavfall finner du på side 2 og 3. Visste du dette: • I 1999 ble Norge første land i verden som innførte en nasjonal ordning for innsamling, gjenvinning og spesialbehandling av kasserte elek­ triske og elektroniske produkter. • I 2005 ble det solgt 2,35 millioner nye mobiltelefoner i Norge. • Produksjon av én mobiltelefon genererer ca. 75 kilo søppel. • De fleste elektriske og elektroniske produkter, inkludert mobiltelefoner, har en reklamasjonstid på fem år. Det betyr at du kan kreve gratis reparasjon av produktet i fem år etter at du kjøpte det, forutsatt normal bruk. • EE-produkter som skal kastes kan leveres i butikker som selger samme type produkter. Butikken plikter å ta i mot, uavhengig av merke og hvor produkter opprinnelig ble kjøpt. Avfallet kan også leveres til våre miljøtorg og gjenvinnings­ stasjoner. • Hvert år oppstår omkring 144.000 tonn EE-avfall i Norge. Mellom 1500 og 2000 tonn av dette avfal­ let består av miljøfarlige stoffer.

Janpr innbygger Innsamlet mengde Feb

r EE-avfall (Tallene gjelder 2006 omhandler Elreturs varegruppeM 4.a Annet Juninkl. småapparaterer). Jul

8 7 6

VINNER!

5 4

Disse batteriene kastes i vanlig søppel: • Vanlige engangs (alkaliske) batterier og brunsteinsbatterier. Slike batterier brukes ofte i lommelykter, radioapparater, leketøy og kameraer. De inneholder ikke miljøgifter. Alkaliske batterier er de vanligste. De er ofte merket ”Alkaline”. • Litiumbatterier. Til denne gruppen hører spesialbatterier til kameraer samt det firkantede batteriet som ofte brukes i røykvarslere. Inneholder ikke miljøgifter. Er ofte merket med Lithium.

3 2 1 0 Kg

Envina

Fosen Renovasjon

Hamos

Denne runden går til Envina sine kunder Tallenes tale er klar, det er Envina sine kunder som har vært flittigst til å levere inn småelektro. De har levert 8,5 % mer enn fosningene og hele 28 % mer enn HAMOS sine kunder. Selv om det er bra å levere inn mye EE-avfall er det viktig å huske på å bruke ting så lenge som mulig og heller reparere enn å kjøpe nytt. Forrige runde: Papp/papir Vinner: HAMOS

Kilde: www.gronnhverdag.no

Disse batteriene er EE-avfall og skal leveres inn: • Knappcellebatterier. Et kjennetegn for disse er at de er sølvfargede, og formet som tykke knapper. Noen inneholder blant annet kvikksølv. • Alle oppladbare batterier. Noen av disse inneholder miljøgifter, og går dessuten til materialgjenvinning. Detter gjelder også batterier til mobiltelefoner etc. • Bilbatterier. Disse inneholder blant annet bly. De kan leveres gratis til forhandler, for eksempel bensinstasjoner. • Innebygde batterier i leker, sko, klær og lignende.

Barnas hjørne KRYSSORD

Løsningsord

1. Godt å spise i varmen 2. Hovedstaden i Sverige 3. Betegnelse for 1000 meter 4. Viktig å ha på sykkelen 5. Norsk barnefilm fra Lofoten 6. Fotball-lag fra Trondheim 7. Varm drikke for voksne 8. Godt å sove i ute i naturen 9. Artig å hoppe på 10. Land med mye pasta og pizza

Tegn en renovatør og vinn MP3-spiller fra Creative Hvordan ser ”søppelmannen” din ut? Send inn din tegning til redaksjonen og bli med på vår loddtrekning. Husk å merke tegningen med ditt eget navn, alder og telefon­nummer. Premie: MP3-spiller fra Creative verdt ca kr. 600,-. Tegningen blir i tillegg trykt i neste nummer av Grønt blad. Tegningen sendes til: Dobbel J, Kjøpmannsgt. 8, 7013 Trondheim innen 1. august -07.

Løsningsordet er: Sommerferie.

/gb_nr2_2007  

http://www.hamos.no/images/gront_blad/gb_nr2_2007.pdf

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you