Page 1

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR テ郎ESYKEPLEIERE


INNHOLD

2

3 Historie 4 Forord 5 Funksjonsbeskrivelse 6 Forebyggende 8 Behandlende 10 Lindrende 11 Rehabiliterende 11 Undervisende 12 Forskning og fagutvikling 13 Administrative 14 Litteraturliste


FGØS-NSFS HISTORIE

Sykepleiere som arbeidet innen øyesykepleien savnet et faglig forum med bl.a kurstilbud og muligheter for diskusjon og utveksling av erfaringer. Et forum som ville stimulere til faglig vekst og utdanning for å møte tidens krav til funksjonsdyktighet i tråd med utviklingen innen spesialområdet. I forbindelse med ofthalmologdagene i Oslo ,1988 inviterte Pharmacia leder av den danske faggruppen for øyesykepleiere, Elisabeth Pries. Hennes mål med besøket var å treffe norske sykepleiere, stimulere til å danne tilsvarende faggruppe og formalisere nordisk samarbeid. Slik møttes Elisabeth Pries og Astrid Thorstad fra Rikshospitalet første gang. Flere norske sykepleiere var klar over at det eksisterte faggrupper i både Sverige og Danmark. Mens Astrid Thorstad forsøkte å følge opp Danmarks leders initiativ, foregikk tilsvarende prosesser i Fredrikstad og på Ullevål. Junet Schaft i Fredrikstad kontaktet Elisabeth Pries som igjen sørget for at kontakt ble opprettet. En liten gruppe møttes rundt langbordet hjemme hos Marianne Sæland våren 1992. Der ble det første faglige seminaret og stiftende generalforsamling planlagt. I Kabi Pharmacias lokaler i Nydalen i Oslo ble Faglig gruppe av øyesykepleiere, FGØS, stiftet 3. oktober 1992, i forbindelse med et todagers seminar med 62 norske sykepleiere til stede. Allerede i 1993 fikk vi egen logo, utformet av Dorthe Lise Dahl fra Rikshospitalet. Faggruppen ledes av et valgt styre på 6 medlemmer og 2 varamedlemmer. Styret har ca 5 møter årlig. Gruppens hovedformål er å sikre et forsvarlig sykepleietilbud gjennom fagutvikling, utdanning og forskning innen sykepleie til pasienter med øyelidelser. I april 1993 undertegnet FGØS en nordisk samarbeidsavtale med Danmark, Sverige og Finland. Årlig avholdes nordisk styremøte. Hvert land innehar presidentskapet i tre år. Dette videreføres ved avslutning av Nordisk kongress som arrangeres hvert 3. år. Alle år for øvrig arrangeres nasjonalt Faglig seminar i forbindelse med generalforsamlingen. Våre medlemmer deltar i de nordiske lands seminar og på Nordisk kongress til medlemspris. Vi har uformelt samarbeid med internasjonalt forum i forbindelse med ESCRS/ESONT-kongressen hvert år, der vi treffer sykepleiere fra mange land og diskuterer aktuelle problemstillinger.. I 2001 ble alle faggrupper integrert i NSF. Vedtekter ble justert i den forbindelse og navnet endret til FGØS-NSF. NSF yter også økonomisk støtte. Leder i FGØS-NSF har vært medlem av Sentralt fagforum siden 1993. Leder/nestleder får invitasjon til ”Landsmøte” med uttalerett.

3


FORORD

4

Faglig gruppe av øyesykepleiere er en av Norsk sykepleierforbunds faggrupper, FGØS-NSF. Av den grunn var det naturlig å tydeliggjøre øyesykepleierens kompetanse, funksjon og ansvar gjennom en funksjonsbeskrivelse. Behovet ble også tydeligere etter etableringen av en videreutdanning i øyesykepleie i Norge, som medførte økt kompetanse og spesialisering innen feltet. Det var det sittende styret som i 2005 tok initiativet til å utarbeide funksjonsbeskrivelsen. Arbeidet ble startet i 2006 av en prosjektgruppe bestående av øyesykepleiere fra ulike arbeidssteder. Prosjektgruppa besto av: Astrid Thorstad, Høgskolen i Oslo, daværende leder i FGØS-NSF Elisabeth Fagelund Gjersøe, Sykehuset i Vestfold Katrine Holen, Ullevål universitetssykehus Anne - Kristine Gudmestad, St Olavs hospital Mette Haugen Nordvik, Førde sentralsjukehus Det ble søkt om og innvilget prosjektmidler fra NSF til arbeidet. Prosjektgruppa avsluttet sitt arbeid i 2008, og resultatet ble lagt frem og godkjent på generalforsamlingen til FGØS-NSF i 2008. Dette arbeidet kalles del 1, og var en beskrivelse av øyesykepleierens funksjonsområder. Det viste seg at en mer konkret beskrivelse av ansvarsområde og arbeidsoppgaver ville gjøre den mer brukervennlig. Arbeidet ble derfor tatt opp igjen i 2011. En arbeidsgruppe bestående av medlemmer i FGØS-NSF styret utarbeidet det som kalles del 2: Marion Regland Fosse, Sykehuset i Vestfold Elin Tesaker Tveøy, Ullevål universitetssykehus Emma Werning , Ullevål universitetssykehus Mette Haugen Nordvik, Førde sentralsjukehus, daværende leder i FGØS Hege Torunn Hvalen, Betanien hospital, Skien Arbeidet med ferdigstilling av hele øyesykepleierens funksjonsbeskrivelse ble sluttført i 2014, og arbeidet med layout og grafisk design ble utført av Holtskog.com.


FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR ØYESYKEPLEIEREN

Øyesykepleieren skal være proaktiv i å dele kunnskap og ferdigheter med kolleger og andre, gjennom undervisning og rådgivning, relatert til det å ivareta øyepasientens behov. Øyesykepleiere arbeider innen spesialisthelsetjenestens sengeposter, poliklinikker, dagkirurgiskeog operasjonsenheter, samt private øyeklinikker. De har spesifikk kunnskap innen forebygging, rehabilitering, behandling og sykepleie. Øyepasientens alder er fra 0 -100 år.

1. Kvalitetskrav

Øyesykepleieren har: a. Autorisasjon som sykepleier b. Videreutdanning i øyesykepleie på høgskolenivå tilsvarende 60 studiepoeng.

2. Plass i organisasjonen

a. Har et selvstendig sykepleiefaglig ansvar i forhold til sin kliniske yrkesutøvelse. b. Er direkte ansvarlig overfor nærmeste sykepleiefaglige leder. c. Har instruksjonsmyndighet i forhold til øyesykepleiefaglig ansvar.

3. Stillingens formål

Øyesykepleieren skal utøve øyesykepleie til akutt, kritisk og kronisk syke pasienter i alle aldre, og sikre at pasienten får et faglig forsvarlig behandlingstilbud i overensstemmelse med NSFs yrkesetiske retningslinjer, Lov om pasientrettigheter, Lov om helsepersonell og Lov om spesialisthelsetjenesten.

4. Funksjons og ansvarsområder

Øyesykepleieren skal ivareta pasientens autonomi og integritet

5


ØYESYKEPLEIERENS FOREBYGGENDE FUNKSJON

Øyesykepleieren skal

Øyesykepleieren har kunnskap om

identifisere helsesvikt, eller risiko for helsesvikt, på et tidlig stadium for deretter å iverksette tiltak for å forebygge videreutvikling av helsesvikt og eventuell sykdom

spesifikke symptomer og tilstander som oppstår i forbindelse med øyesykdom og behandling slik som blant annet nedsatt syn på nær/avstand, synsfeltdefekter, ulike smertetilstander, blendingsbesvær, dobbeltsyn, nedsatt mørkesyn/fargesyn/kontrastsyn, rødt øye, tåreflod, infeksjon, hevelse i eller omkring øyet, svimmelhet, uvelhet, metamorfopsier, skjeling, svarte prikker og lynglimt i synsfeltet helsesvikt og sykdom som kan forebygges/ reduseres ved å stimulere til egenomsorg gjennom individuell rådgivning tilpasset pasientens ressurser

observere og vurdere pasientens ressurser og dennes behov for øyesykepleie og medisinsk behandling

ulike tiltak for hjelp, oppfølgning eller endring av behandling (f. eks dryppeskjema, kontakte hjemmesykepleie, pårørende eller øyelege) tegn til manglende compliance

hjelpe pasienten med å redusere konsekvensene sykdommen har for funksjon og livskvalitet

fysiske, psykiske, sosiale og kulturelle omsorgsbehov som følge av forandret livssituasjon ved øyesykdommer kriseteorier, behandlingsfaser, mestringsstrategier, ulike kulturer, sosiale og psykososiale støtteordninger (f. eks NAV, synskontakt i kommunene, hjelpemiddelsentral og interesseorganisasjoner)

6


Øyesykepleieren skal

Øyesykepleieren har kunnskap om

informere om og begrense komplikasjoner/ skader knyttet til undersøkelser og behandling, samt avverge at nye problem oppstår

blendings- og akkomodasjonsbesvær etter dilatasjon av pupillen, og bivirkninger av legemidler som brukes ved undersøkelser og behandling (f. eks rødt øye, smerter, kvalme, redusert syn og skyggefornemmelser) funksjon, kontroll og vedlikehold av medisinskteknisk utstyr, og kan bruke det på en forsvarlig og hensiktsmessig måte hygieniske prinsipper

bidra til at synshemmede pasienter blir ivaretatt i trygge og tilrettelagte miljøer

hvordan trygge omgivelser kan sikres ved f. eks talende heiser, merking av trappeavsatser, og tydelig skilting ved bruk av farger og kontraster

opplyse befolkningen om forebygging av øyeskader og behandling av øyelidelser

informasjonsformidling via f. eks nettsider og pasientbrosjyrer, mulighet for samarbeid med Lærings- og mestringssentre og interesseorganisasjoner i form av stands, kurs etc.

opplyse myndighetene angående tilrettelegging av omgivelsene for synshemmede

kanaler for å påvirke politiske organer i utformingen av lover og forskrifter (f. eks i samarbeid med FGØS-NSF/Blindeforbundet), samt melder fra når lover og forskrifter ikke følges

7


ØYESYKEPLEIERENS BEHANDLENDE FUNKSJON

Øyesykepleieren skal

Øyesykepleieren har kunnskap om

utøve øyesykepleie på grunnlag av kunnskaper, ferdigheter og holdninger ut fra pasientens opplevelser, ressurser og behov i tråd med NSFs yrkesetiske retningslinjer

ulike sykdomstilstander og behandlingsmuligheter

vurdere, prioritere og iverksette sykepleietiltak og kontinuerlig evaluere sykepleiepraksis i samarbeid med pasient og pårørende ut fra pasientens forutsetninger

utarbeiding av veiledende behandlingsplan i samarbeid med pasient og pårørende

verbal og nonverbal kommunikasjon, og kan observere og tolke pasientens fysiske og psykiske situasjoner og forutsetninger

organisering og planlegging av selvstendige pasientkonsultasjoner klinisk observasjon, vurdering og dokumentasjon

yte kompenserende hjelp ved svikt i pasientens egenomsorg/funksjonsevne (grad av synshemming/ pasientens ressurser) vurdere pasientens egne ressurser og ut fra dette iverksette tiltak for å bevare og opprettholde tilnærmet normal funksjon hos pasienten

ulike verktøy for å kartlegge pasientens grad av synshemming normale krisereaksjoner og mestringsstrategier smertelindring administrering og hygiene ved bruk av øyedråper, dryppeteknikk og hjelpemidler hvordan man kan støtte og inspirere pasient og pårørende til økt funksjonsnivå

administrere medisinsk behandling etter instruks eller delegering fra ansvarlig lege

sikre at nødvendig medisinsk behandling gjennomføres på en forsvarlig måte for pasienten

8

diagnostiske og behandlende legemidler som øyedråper, intravenøse injeksjoner og infusjoner, intravitreale injeksjoner, legemidler ved forhøyet øyetrykk, lokal behandling og lindring av ulike tilstander i øyet normalverdier slik at eventuelle feilmålinger kan utelukkes (f. eks ved IOP)


Øyesykepleieren skal

Øyesykepleieren har kunnskap om

utføre undersøkelser, anvende avansert medisinskteknisk utstyr, og sikre at slikt utstyr brukes på en faglig, forsvarlig og hensiktsmessig måte i pasientbehandlingen

blant annet visustesting, refraksjonering, tensjonsmåling, manuell og datastyrt perimetri, fundusfotografering, fluorescineangiografi (FA), indocyanine green angiografi (ICG), lee-screen, fargesynsundersøkelser, akselengdemålinger (IOL-master, A-scan), topografi, OCT, pachymetri, phacomaskin, diatermi, mikroskop kalibrering av medisinskteknisk utstyr

avdekke risikomomenter som er knyttet til undersøkelsene

blant annet faren for anafylaktisk sjokk ved FA / ICG, corneaerosjon ved applanasjonstonometri, blendings og akkomodasjonsbesvær etter undersøkelser

tilrettelegge og assistere ved de vanligste øyekirurgiske inngrep, undersøkelser og medisinsk behandling, på en målrettet, hensiktsmessig og sikker måte

øyets anatomi, fysiologi, hensikt og mål med behandlingen

mestre håndtering av øyekirurgiske instrumenter og føre forsvarlig kontroll av disse

hvordan instrumentene skal behandles ved vask, autoklavering og sterilisering og hvordan man følger hygieniske og sterile prinsipper

sikre kontinuitet i pasientens behandling gjennom kontinuerlig dokumentasjon i pasientjournalen

journaldokumentasjon og IT-sikkerhet ved håndtering og lagring av digitale undersøkelsesresultat

avdelingens gjeldende prosedyrer og retningslinjer

krav til dokumentasjonens innhold: hva som er utført, når og av hvem, og om noe uforutsett har oppstått under behandlingen, jfr. Helsepersonelloven kapittel 8,§ 39-47 forholde seg til gjeldende lovverk, anvende faglige etiske retningslinjer, og handle forsvarlig innen eget kompetanseområde

gjeldende lovverk (Spesialisthelsetjenesteloven, Helsepersonelloven og Pasientrettighetsloven) og NSFs yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere

9


ØYESYKEPLEIERENS LINDRENDE FUNKSJON

Øyesykepleieren skal

Øyesykepleieren har kunnskap om

begrense omfang og grad av belastning pasient og pårørende vil kunne oppleve i forbindelse med sykdom, skade og behandling

hvordan man øker pasientens kompetanse om sin sykdom f. eks gjennom informasjon og oppfølgingsrutiner de kommunale synskontakters funksjon og kartleggingsrolle ved behov for hjelpemidler i hjemmet ulike interesseorganisasjoner som f.eks Blindeforbundet, Glaucomforeningen og kommunale hjelpetjenester

redusere ubehag, angst, utrygghet, smerte og lidelse som oppstår gjennom sykdomsforløp og behandling

metoder for kartlegging av pasientens behov gjennom nonverbal og verbal kommunikasjon krisereaksjoner hvordan man viser empati for pasientens situasjon og ivaretar pasientens behov

hjelpe pasienten til å anvende egne ressurser og krefter i mestring av livssituasjoner

metoder for kartlegging av pasientens ressurser og støtteapparat for å kunne sette inn nødvendige tiltak mestringsstrategier hvordan man ivaretar pasientens autonomi og integritet Pasientrettighetsloven

10


ØYESYKEPLEIERENS REHABILITERENDE FUNKSJON

Øyesykepleieren skal

Øyesykepleieren har kunnskap om

vurdere pasientens ressurser og iverksette tiltak for å bevare og opprettholde pasientens normale funksjon

tiltak som undervisning, veiledning, motivering og tilrettelegging av pasientens miljø og ADL (aktiviteter i dagliglivet) hjelpeinstanser og tilgjengelige hjelpemidler

ØYESYKEPLEIERENS UNDERVISENDE FUNKSJON

se pårørende som en ressurs i samsvar med pasienten

relasjonsteorier

Øyesykepleieren skal

Øyesykepleieren har kunnskap om

undervise og veilede pasienter, pårørende, studenter, egen faggruppe og annet helsepersonell gjennom formidling av relevant kunnskap

undervisningsmetoder og veiledningsteknikker for å kunne tilpasse mottakers individuelle behov

verdien av å inkludere pårørende i behandlings og rehabiliterings-opplegget

hvordan undervisning kan organiseres, f.eks i samarbeid med Lærings- og mestringssentre og interesseorganisasjoner

11


ØYESYKEPLEIERENS FORSKNING OG FAGUTVIKLINGSFUNKSJON

12

Øyesykepleieren skal

Øyesykepleieren har kunnskap om

stimulere seg selv og andre til forskning og fagutvikling med mål om å utvikle og vedlikeholde øyesykepleiefaglig kvalitet innenfor etiske forsvarlige retningslinjer

forskningsresultater, erfaringsbasert og evidensbasert sykepleie og anvender denne kunnskapen for å utvikle og opprettholde kvaliteten i sykepleiepraksisen

bidra i utprøving av nytt medisinskteknisk utstyr

ulike leverandører og produsenter og holder seg oppdatert om hvilket utstyr som til enhver tid finnes på markedet

delta i utarbeiding og gjennomføring av kvalitetssikringsrutiner

arbeidsfeltets kvalitetsindikatorer, f.eks. prosedyrer og retningslinjer innen sykepleie og oftalmologi, og melderv avvik gjennom gjeldende avvikssystemer


ØYESYKEPLEIERENS ADMINISTRATIVE FUNKSJON

Øyesykepleieren skal

Øyesykepleieren har kunnskap om

kunne samarbeide i et tverrfaglig team og administrere sitt arbeid som en del av en større enhet

hvordan informasjon og dokumentasjon skal følge pasienten i behandlingsforløpet

delegere arbeidsoppgaver i samsvar med personalets kompetanse

andre faggruppers ansvarsområder

koordinere pasientens behandling og undersøkelser

hvordan man oppnår god arbeidsfordeling og riktig timeoppsett for optimal pasientflyt

erkjenne medansvar for forsvarlig ressursbruk innen gitte økonomiske rammer, tilkjennegi økonomiske behov og arbeide for at kvaliteten på øyesykepleien utvikles

kostnadseffektivitet og hvordan ressurser utnyttes optimalt ved å bevisstgjøre de ansatte på økonomiske utfordringer

følge retningslinjer for meldeplikt av avvik

kvalitetssikringsrutiner i organisasjonens avvikssystem (personalskade/uhell, pasientskade/uhell og organisatoriske forhold) og melder avvik her

bidra til et godt arbeidsmiljø

psykologi og konflikthåndtering

hvordan økonomiske midler prioriteres i forhold til kurs/fagutvikling og at man gjennom diskusjon kan være med å påvirke disse

kollegers arbeidsoppgaver tilrettelegging av et godt ergonomisk arbeidsmiljø og betydningen av felles møtearenaer for å opprettholde et godt sosialt miljø være lojal overfor ledelsen og virksomhetens overordnede målsetting

virksomhetens overordnede mål og implementerer dette i sitt daglige arbeid hvordan konflikter tas opp tjenestevei innenfor gjeldende retningslinjer, lover og forskrifter

13


LITTERATURLISTE

Høgskolen i Oslo: Undervisningsplan. Videreutdanning i øyesykepleie. 2003. Høvding, G.: Oftalmologi. Nordisk lærebok og atlas. John Grieg as. 13. utgave. Bergen 2000. Granum, V.: Praktisk pasientundervisning. Fagbokforlaget. Bergen 2003. Hopen, I. og Vifladt, E.: Helsepedagogikk – et virkemiddel for læring og mestring. Nasjonal kompetansesenter for læring og mestring av kronisk sykdom. Aker sykehus HF – 2002. Helse og omsorgsdepartementet: Lov om pasient og brukerrettigheter. 02/071999, sist endret 24.06 2011. Helse og omsorgsdepartementet: Lov om helsepersonell m.v. 02/071999. Riksföreningen för ögonsjukvård och Svensk sjuksköterskeförening: Kompetensbeskrivning . Legitimerad sjuksköterska med spesialisering inom ögonsjukvård. 2009. Funksjonsbeskrivelse for intensivsykepleiere i Norge 2002.

14


www.holtskog.com

www.nsf.no/faggrupper/oyesykepleiere

Profile for Halvor Holtskog

Funksjonsbeskrivelse for øyesykepleiere  

Faglig gruppe av øyesykepleiere NSF

Funksjonsbeskrivelse for øyesykepleiere  

Faglig gruppe av øyesykepleiere NSF

Advertisement