Page 1

ÅRSBERETNING og REGNSKAP 2005 for Helgeland Avfallsforedling IKS


Innhold 1.1 INNLEDNING ................................................................................................................................................... 3 1.2 FORMÅL ......................................................................................................................................................... 3 1.3 HISTORIKK ..................................................................................................................................................... 4 1.4 ORGANISASJON .............................................................................................................................................. 6 1.4.1 Representantskapet................................................................................................................................ 6 1.4.2 Styret ............................................................................................................................................... 6 1.4.3 Likestilling ...................................................................................................................................... 6 1.4.4 Organisasjonskart ................................................................................................................................. 7 2. INNSAMLING, SORTERING OG GJENVINNING .................................................................................... 7 2.1 HUSHOLDNINGSRENOVASJON ........................................................................................................................ 7 2.2 SEPTIKTØMMING ............................................................................................................................................ 8 2.3 GJENBRUKSSTASJONENE OG MOBILE MOTTAK ............................................................................................... 8 2.4 RØSSVOLLHEI AVFALLSPLASS ........................................................................................................................ 8 2.4.1 Vekt og sorteringsområde ..................................................................................................................... 9 2.4.2 Optibaganlegg........................................................................................................................................ 9 2.4.3 Gassanlegg............................................................................................................................................. 9 2.4.4 Deponi.................................................................................................................................................... 9 2.5 MENGDER OG GJENVINNING ......................................................................................................................... 10 2.6 INFORMASJON .............................................................................................................................................. 10 3. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET .............................................................................................................. 11 3.1 ARBEIDSMILJØ OG SYKEFRAVÆR ................................................................................................................. 11 3.2 YTRE MILJØ .................................................................................................................................................. 11 3.2.1 Sigevann og påvirkning Langvassåga ................................................................................................ 11 3.2.2 Flygeavfall ........................................................................................................................................... 12 3.2.3 Fly / fugl .............................................................................................................................................. 12 3.2.4 Deponigass........................................................................................................................................... 12 4. UTSIKTENE FRAMOVER ........................................................................................................................... 14 5. REGNSKAP OG REVISORS BERETNING ............................................................................................... 15 5.1 REGNSKAPSKOMMENTARER ......................................................................................................................... 15 5.2 RESULTATREGNSKAP ................................................................................................................................... 16 5.3 BALANSE...................................................................................................................................................... 17 5.5 NOTER TIL REGNSKAPET .............................................................................................................................. 20 5.6 REVISORS BERETNING .................................................................................................................................. 23

2Årsmelding 2005


1.1 Innledning HELGELAND AVFALLSFOREDLING IKS, HAF, er et interkommunalt selskap opprettet den 4. mai 1994. Selskapet er eid av de 6 kommunene Hemnes, Lurøy, Nesna, Rana, Rødøy og Træna og ble opprinnelig etablert i h.h.t. kommunelovens § 27, men er seinere organisert med hjemmel i Lov om interkommunalt samarbeid (IKS) § 40. Formålet er å ta seg av renovasjon og septikbehandling i eierkommunene samt å stå for driften av en felles fyllplass. Dette inkluderer også all administrasjon av eksisterende og nye ordninger i forbindelse med sortering av avfallet. Selskapet dekker i dag et område med totalt ca. 36.500 innbyggere. Vedtak om etablering av HAF: I mars 1994 vedtok kommunestyrene i alle 6 HAF- kommunene interimsstyret forslag til: - Selskapsform, Renovasjonsforskrifter, Navn, Handlingsplan, Vedtekter og Samarbeidsavtale mellom kommunene. Vedtak om omorganisering av HAF: I mai 2002 vedtok representantskapet at selskapet skulle organiseres som interkommunalt selskap (IKS) og ny selskapsavtale ble godkjent av alle eierkommunene i løpet av 2002. Ansvarsandelen for de enkelte kommunen ble etter den nye organiseringen slik; Hemnes kommune

14,30 %

Træna kommune

9,52 %

Rana kommune

47,62 %

Lurøy kommune

9,52 %

Nesna kommune

9,52 %

Rødøy kommune

9,52 %

1.2 Formål «HAF skal være et selskap med høy kompetanse innen behandling av avfall, og skal til enhver tid være pådriver og utvikler av gode løsninger innen avfallsbehandling.» Formålet til selskapet er: 1. Å drive miljøvennlig avfallsbehandling i eierkommunene. 2. Å stå for innsamling og transport av de avfallstyper som egner seg for interkommunalt samarbeide etter avtale med kommunene. Det er forutsatt allmenn tvungen renovasjon i alle eierkommunene. 3. Å stå for gjenvinning og sortering av resirkulerbare avfallsprodukter og distribusjon og salg av slike produkter. 4. Å være et konsultativt organ for eierne i avfallsspørsmål og bidra til løsning av slike. 5. I den utstrekning selskapet har kapasitet kan det selge tjenester til andre. Avtale om salg av tjenester i henhold til dette punkt skal godkjennes av representantskapet. Representantskapet kan delegere slik myndighet til styret.

Årsmelding 2005

3


1.3 Historikk 1991-2001 Samarbeide om renovasjonsløsninger for kommunene på Helgeland utredes. Det konkluderes med at det bør dannes to interkommunale avfallselskaper. HAF etableres som et selskap eid av de 6 nordligste Helgelandskommunene; Hemnes, Lurøy, Nesna, Rana, Rødøy og Træna i juni 1994. Daglig leder, kontorleder og driftsleder tilsettes. Fra og med 1995 har HAF ansvaret for renovasjon og septiktømming i alle 6 medlemskommunene samt driften av Røssvollhei avfallsplass. Det søkes ny utslippstillatelse for Røssvollhei avfallsplass som forutsetter full utnyttelse av denne. Oppgraderingen av Røssvollhei avfallsplass utredes. Representantskapet øker investeringsbudsjettet slik at full utbygging av Røssvollhei avfallsplass kan gjennomføres og ber styret i HAF sørge for at Kildesorteringsplan og Plan for sluttbehandling av våtorganisk avfall utarbeides så snart som mulig. Optisk sortering velges som kildesorteringsløsning, og utdeling av plastdunker til erstatning for sekkestativer og gamle metalldunker gjennomføres. Ny renovasjonsforskrift vedtas og HAF utgir sin første informasjonsavis. Optibaganlegget settes i full drift og utsortering av matavfall i henhold til Fylkesmannens krav påbegynnes. Matavfall leveres til Innherred renovasjon for kompostering. Andre kontraktsperiode for husholdningsrenovasjon starter 1. juli 2001 med nye renovasjonsentreprenører i alle kommunene unntatt Rødøy. Deponigassen tas i bruk som brensel til oppvarming av Optibaganlegget.

2002 Jan.

Ofoten Bilruter Miljøtransport AS løses fra renovasjonskontrakten i Rana og Renhold og Varme AS tar over. Det inngås avtale med IRIS i Bodø om levering av våtorganisk avfall.

Mars

HAF tegner seg som medeier i et nytt selskap som skal behandle våtorganisk avfall fra hele Midt-Norge. (Midt Norsk Kompost as, seinere Ecopro as) Strategiplan med langtidsbudsjett vedtas HAF inngår avtale om leie av kontorlokaler med Mo i Rana Næringspark

Mai

HAF omorganiseres etter lov om interkommunalt samarbeid.

Okt.

Det vedtas at HAF skal etablere et eget selskap for bedriftsrenovasjon.

4Årsmelding 2005


2003 Mars.

Retura HAF AS stiftes. 100 % eid av HAF IKS. Overtar alle bedriftskunder som tidligere har vært en del av HAF IKS’s kundemasse. Eget regnskap for selskapet fra 1.1. 2003. Styret vedtar at HAF deltar i en rettet emisjon i Midt – Norsk Kompost, forutsatt at selskapet sikres med leveranseavtaler fra deltakerne.

April

Søknad om videre drift av deponiet på Røssvollhei etter 2009 i h.h.t ny deponiforskrift.

Des.

Det utredes om det optiske kildesorteringssystemet skal utvides med flere fraksjoner, emballasjeplast og/eller lettkartong. Iverksettelse av utvidelse utsettes. Det vedtas å gjennomføre et skisseprosjekt for å utrede muligheten til forbrenning av restavfall lokalt.

2004 Febr.

Styret gir administrasjonen mandat til å starte en dialog med de private avfallsaktørene i området for å vurdere et tettere samarbeide evnt. medeierskap.

Mai

Videreføring av skisseprosjektet vedr. et forbrenningsanlegg vedtas Styret godkjenner at det opprettes en ny stilling som administrasjonsleder

Sept.

Det ytes et lån til Ecopro as på kr. 500.000,- som forutsettes konvertert til aksjekapital i forbindelse med planlagt emisjon i 2006.

Des.

Styret iverksetter en gjennomgang av vedtektene for Retura HAF as etter vedtak i representantskapet. Det vedtas å utarbeide konsekvensutredning for det planlagte forbrenningsanlegget.

Årsmelding 2005

5


1.4 Organisasjon 1.4.1 Representantskapet Eierkommunene vedtok i 2003 å organisere selskapet etter lov om interkommunalt samarbeide (IKS). Representantskapet i HAF består etter den nye organisasjonsmodellen av 21 representanter fordelt på 10 repr. fra Rana, 3 fra Hemnes og 2 fra hver av de andre kommunene, Lurøy, Nesna, Rødøy og Træna. Første konstituerende møte i representantskapet ble avholdt 4. mai 1994. I h.h.t. lov om interkommunalt samarbeid kan ikke samme person være medlem av både styre og representantskap i HAF, og dette må det tas hensyn til i valg av medlemmer til disse fora. I 2005 ble det avholdt 2 møter i Representantskapet med til sammen 14 saker til behandling.

1.4.2 Styret Styret i HAF består av 5 medlemmer med personlige varamenn valgt for 2 år av gangen. Rana har 2 medlemmer, Hemnes har 1 medlem, Nesna og Træna har 1 felles medlem, og Lurøy og Rødøy har 1 felles medlem. Det er i 2005 avholdt 6 styremøter hvorav et telefonmøte og 1 strategisamling over 2 dager. Det er behandlet til sammen 36 saker.

1.4.3 Likestilling Selskapet har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn og har i sin policy innarbeidet forholdet rundt likestilling som tar sikte på at det ikke forekommer forskjellsbehandling grunnet kjønn i for eksempel lønn, avansement og rekruttering. Av selskapets 12 ansatte er 5 kvinner. I styret er det 3 menn og 2 kvinner.

6Årsmelding 2005


1.4.4 Organisasjonskart Representantskapet 21 delegater Leder; Steinar Joakimsen

Styret Leder; Stig Frammarsvik fra 3/6 -05 Nestleder; Kjell-Idar Juvik Anne-Lise Wold Johan Svartis Wenche H. Nilssen fra 3/6-05

Daglig leder Geir Nerdal

Bedriftskontakt Trine O’Keeffe

Driftsleder

Informasjonsleder

Administrasjonsleder

Erik Michalsen

Hilde B. Rønningsen

Henrik Johansen fra 1/8 -05

Fagarbeidere

Kontorleder

Tor Røssvassbukt Kenneth Rødahl Pål-Tore Bjerkli Thore Hansen

Ester Reppen

Sekretærer Nina Haug

Driftsoperatører Oddbjørg Lysheim

2. Innsamling, sortering og gjenvinning 2.1 Husholdningsrenovasjon Mengden husholdningsavfall til Optibaganlegget har økt med ca 1 % fra 2004 til 2005. Fordelingen mellom matavfall og restavfall holder seg også jevn. Mengden returpapir har økt med nesten 9 % fra 2004 til 2005. Forsøksordningen med henting av miljøfarlig avfall hos abonnentene i Hemnes og Nesna er videreført i 2005. Vi har i 2005 hatt en økning på nesten 30% innsamlet mengde i forhold til 2004, og dette skyldes nok at abonnentene har fått egen påminnelse i posten i forkant av hver henting. Ordningen vil sannsynligvis bli innført i alle HAF-kommunene fra høsten 2006.

Årsmelding 2005

7


2.2 Septiktømming Septiktømmingen har også i 2005 foregått uten vesentlige problemer. Enkelte steder er det likevel fortsatt litt klager i forbindelse med oppstillingsplass for avvanning. Fra og med 2005 ble alt slam i alle 5 HAF-kommunene avvannet og transportert inn som tørrstoff til laguneområde på Langvasshei. Denne ordningen har fungert bra, og misnøyen og problemene rundt deponering av slam i distriktene er nå borte.

2.3 Gjenbruksstasjonene og mobile mottak Fra gjenbruksstasjonene har vi sett en markert økning i mengdene som et samlet inn. Samlet for alle gjenbruksstasjonene har det vært en er det en økning på ca. 25 vekt %. Fra de mobile innsamlingsrunder vår og høst har det for første gang ikke vært tilstrekkelig med en tur (lastebil+ stor tilhenger) enkelte plasser. Dette gjelder spesielt EE- runden på høsten, og mengdene er med andre ord stigende også her. Gjenbrukstasjonene i Korgen, Hemnesberget, Nesna, Sleneset og Lovund har fungert bra i 2005. Gjennom lovverket er vi nå pålagt å ta imot flere typer gratisfraksjoner (blant annet asbest/eternitt, trykkimpregnert material), og dette medfører utvidet plassbehov. Pr. 31.12.05 var vi ennå ikke helt à jour med dette, men til våren 2006 skal alle mottak være klar for å ta imot disse fraksjonene. Når det gjelder mottaksstasjonene generelt, er en oppgradering/standardheving nødvendig. I 2006 skal det settes opp en plan for oppgradering evt. omorganisering av gjenbruksstasjonene.

2.4 Røssvollhei avfallsplass Røssvollhei avfallsplass består nå av følgende hovedenheter:     

Vekt og sorteringsområde Optibaganlegg Deponigassanlegg Deponi Målestasjon for sigevann

I tillegg til hovedenhetene har vi en betydelig lagerdrift og maskindrift. På Røssvollhei ser det ut til at trenden med reduserte mengder nå har snudd. På sorteringsområdet har det vært en betydelig økning i mengdene fra 2004 til 2005. For betalfraksjonene (restavfall, treverk og metall) har det vært en økning på over 20 vekt %, mens det for gratisfraksjoner (EE-avfall, asbest, trykkimpregnert) også er relativt store økninger i innsamlet mengde.

8Årsmelding 2005


2.4.1 Vekt og sorteringsområde Vi har i 2005 gjennomført en større oppgradering med asfaltering og tilrettelegging på blant annet gratisområdet, deponiområdet og arealet for containerlagring. Flere gratisfraksjoner har gitt behov for større areal før innveiing, samt at det av driftsmessige årsaker lenge har vært behov for å få asfalt på de øvrige arealene. På containersida har vi gjort relativt store investeringer på innkjøpssida, samt at vi også har fått utført en god del vedlikehold på en noe nedslitt containerpark.

2.4.2 Optibaganlegg Driftserfaringene med Optibaganlegget har vært gode også i 2005, og vi har ikke hatt driftsstans pga. tekniske problemer eller frysing som vi opplevde vinteren 2003. Totalt er det kjørt inn 5890 tonn avfall til anlegget. Av denne mengden er det sortert ut 1908 tonn matavfall (32 %) mens ca 1800 tonn er gått til deponi og ca 2200 til forbrenning. Den totale mengden avfall til anlegget har gått opp med vel 100 tonn fra 2004 til 2005. Siste serviceinspeksjon på Optibagen viser at det snart er nødvendig med en større vedlikeholdsstans på anlegget. Transportband og drivverk etc. er nå blitt 5 år gamle, og i løpet av 2006/begynnelsen av 2007 vil vi måtte gjennomføre dette vedlikeholdsarbeidet.

2.4.3 Gassanlegg Gassanlegget har i 2005 fungert tilfredsstillende, bortsette fra at fyrkjelen i Optibagen har vært noe ustabil. Dette har medført at vi har brukt noe mer fyringsolje enn ønskelig. Metaninnholdet i gassen har vært bra, og gassmengdene for 2005 er nær doblet i forhold til 2004. Anbudet for innkjøp av gassmotor for å produsere elektrisk kraft av gassen er gjort klart, og vil bli utlyst i begynnelsen av 2006.

2.4.4 Deponi Til deponiet er det tilført ca. 8500tonn avfall og i overkant av 3000 tonn dekkmasse og veggrus. Totalt er det etter profilering beregnet en innfylling i deponiet på ca 10 000 m3 masse. Dette er i tråd med de prognoser som er utarbeidet i Avfallsplanen. På høsten havarert motoren på vår Tana kompaktormaskin. Dette medførte både driftstekniske problemer på deponiet og uforutsette kostnader på i overkant av 300.000,-. Vi har i 2005 ikke hatt branntilløp på fyllinga. Utover dette har det ikke vært vesentlige driftsproblemer ved deponiet i 2005, og det er ikke påvist rotter eller andre skadedyr på deponiet eller i noen av de bygningene som vi disponerer. I forbindelse med komplettering av søknaden til Fylkesmannen om fortsatt drift av deponiet, fikk HAF i 2005 godkjent søknaden om fritak for dobbel bunntetting på deponiet. I praksis betyr dette at miljørisikovurderingen som er gjort i forbindelse med deponidriften viser at vi har kontroll med utslippene fra deponiet, og at HAF er innvilget lav sats på sluttbehandlingsavgiften

Årsmelding 2005

9


2.5 Mengder og gjenvinning Som følge av at vi i 2005 sendte i overkant av 2000 tonn avfall til forbrenning i Umeå, har gjenvinningsgraden gått opp fra 45 % i 2004 til 56 % i 2005. Det er hovedsakelig restavfallet fra husholdninger som er sendt til forbrenningsanlegget i Umeå. HAF har målsetting om at mengden til forbrenning skal økes til nærmere 3000 tonn i 2006. En stadig større mengde avfall fra bedrifter sorteres av andre aktører som kun leverer restavfallet videre til deponi, mens de utsorterte fraksjonen går til gjenvinning utenom HAF’s system og statistikk.

2.6 Informasjon HAF gir årlig ut to utgaver av kundeavisen Grønt Hjørne. Tømmekalenderen gis ut en gang i året og innholder tømmetider for avfall/papir, eventuelle endringer i forbindelse med helligdager og alle miljøstasjonenes plassering i kommunene. Vedlegg til faktura kan benyttes to ganger årlig. Hjemmesiden oppdateres kontinuerlig med tømmetider, priser, sorteringstips og nyheter. 2005 var året for kampanjen ”Hold Norge rent”. Vårens utgave av kundefokus Grønt Hjørne fokuserte på Hold Norge Rent med artikler og intervjuer. I tillegg ble det sendt ut brev til alle grunnskoler i HAF området med tilbud om å delta i ryddekonkurranse ved å rapportere inn ”fangsten” til et nettsted. Flere kommuner har selv et oppegående tilbud til grunnskolene om henting av avfallet som plukkes under vår aksjoner. HAF tilbød også grunnskoler i kommuner hvor de ikke hadde dette tilbudet, henting av avfallet og svartsekker til dette bruket. Felles for alle grunnskoler er at avfallet fra slike aksjoner mottas vederlagsfritt på Røssvollhei. Innsamling hos husstander av grovavfall, farlig avfall, elektrisk/elektronisk avfall og tøy ble informert om ved oppslag på nærbutikker/brev. Oppslutningen var som tidligere år bra med unntak av Nesnaøyene på innsamling av grovavfall. Dette bunner nok i at lokalutvalgene ikke lenger dekker kostnaden der. Mengden innsamlet farlig avfall ved hjelp av rødbokser gikk opp både i Nesna og Hemnes etter at HAF erstattet annonsering i avisen med et varselkort hjem til husstanden. Målsetningen på antall barn og voksne til omvisning på Røssvollhei var 600 for året 2005. HAF kom ganske nært med sine 556 personer. Under omvisningene ble blant annet ferdige produkter laget av råstoffer som samles inn, vist frem. HAFs storsatsning for året 2005 var avfallshåndboka som ble distribuert til alle husstander sammen med tømmekalender og julepapirsekk. Andre avfallsselskap som har gitt ut slike håndbøker har en høyere kvalitet på det innsamlede avfallet enn landsgjennomsnittet. For å øke interessen av å beholde boka trykte HAF et loddnummer på baksiden av hver bok. HAF vil i 2006 og 2007 månedlig trekke vinnernumre som premieres.

Årsmelding 2005 10


3. Helse, miljø og sikkerhet 3.1 Arbeidsmiljø og sykefravær Styret anser arbeidsmiljøet i selskapet som godt. Syke- og skadestatistikken er meget tilfredsstillende, noe som bl.a. skyldes bevisst satsing på å tilrettelegge arbeidsforholdene best mulig etter hvert som vi har investert i nytt utstyr, maskiner og bygninger. 2001 Sykefravær i HAF (i %) Skader med fravær i HAF

2002

2003

2004

4,16

3,13

2,52

1,31

0

0

0

0

2005 1,90 0

3.2 Ytre miljø 3.2.1 Sigevann og påvirkning Langvassåga Mengder sigevann måles kontinuerlig i avløpskum ved Røssvollhei avfallsplass. Mengden vann som slippes ut i Langvassåga varierer ganske betydelig fra år til år og fra måned til måned. I 2005 ble det sluppet ut ca. 23 000 m3 sigevann, mens det for 2004 var ca 40 000 m3. MOLAB tar på oppdrag fra HAF prøver av sigevann. Prøvene analyseres på de mest vanlige tungmetaller samt KOF, Klorid, Nitrogen, Ammonium og Bor. Gjennom prosjektet Indre Ranfjord i regi av fylkesmannen, ble det foretatt målinger av PAHkonsentrasjoner i sigevann og øvrige utslippskilder til Ranfjorden. Undersøkelsen viser at sigevannsutslippet ikke er en målbar kilde til PAH-forekomstene i Ranfjorden. Miljørisikovurderingen som ble gjennomført i 2004 konkluderte med at: 

    

Fjellgrunn og løsmasser tilfredsstiller ikke deponiforskriftens krav til hydraulisk konduktivitet, men deponiet ligger i et område med innadrettet grunnvannsstrøm og den hydrauliske gradienten vil derfor hindre forurensing av grunnvann. Det er kontroll med 95 % av sigevannet. Deponiet er effektivt avskåret fra innstrømmende fremmedvann Det er ikke registrert påvirkning av resipienten Sigevannet er moderat giftig i konsentrert form Det er grunnlag for å søke om refusjon av innbetalt høy avgift Det er grunnlag for drift etter 2009

Årsmelding 2005

11


3.2.2 Flygeavfall Flygeavfall består hovedsakelig av plastfolie i ulike former samt isopor. Flygeavfall representerer et forsøplingsproblem for de umiddelbare omgivelser til Røssvollhei avfallsplass. Avfallplassen ligger eksponert for vinder fra øst og vest. Spesielt østlige vindretninger drar en del lett avfall fra deponiområdet og frem mot Langvassåga. Flygeavfall vil etter hvert som nivået på fyllingen stiger bli et økende problem. Ytterligere tiltak for å redusere flygeavfallet vil måtte vurderes i løpet av 2006, blant annet nytt fangnett mot vest/nordvest samt bruk av en betraktelig større mengde dekkmasse. Med de tiltak som ble gjennomført i 2004 (fangnett mot Langvassåga) vurderes situasjonen som akseptabel, men det vil fortsatt være behov for å bruke betydelige ressurser på å plukke flygeavfall både inne på området på Røssvollhei samt utenfor området og langs elva.

3.2.3 Fly / fugl Åpne avfallsplasser som Røssvollhei avfallsplass virker tiltrekkende på matsøkende fugl, særlig måker og visse kråkefugler som ravn og kråke. I den grad avfallsplassen ligger nær opp til en flyplass som på Røssvollhei vil store konsentrasjoner av måker og kråkefugl representere et problem for lufttrafikken. I " Veiledende retningslinjer for deponering av kommunalt avfall i fylling" (TA 533; 1986) er det anbefalt en minsteavstand på 7 km mellom avfallsfylling og flyplass. På Røssvollhei er avstanden 700 meter. Problemet med mye fugl på avfallsplassen er i hovedsak knyttet til sommerhalvåret når Langvassåga er isfri, men i vinter har mengden kråkefugl vært ekstra stor. I 2004 ble det gjennomført flere tiltak for å redusere konsentrasjonen av fugl ved Røssvollhei avfallsplass (reduksjon i areal åpen fylling, avskytning/fellefangst, innendørs mellomlagring av containere med restavfall som skal til forbrenning). I 2005 er disse tiltakene fulgt opp, samt at det har vært leid inn folk til å drive mer aktiv fellefangst. HAF har ikke mottatt klager fra Luftfartsverket i 2005, men har også i 2005 hatt henvendelser fra Skonseng og Røssvoll Bøgdalag som ikke er fornøyd med måten vi driver deponiet på.

3.2.4 Deponigass Etter pålegg fra Fylkesmannen i Nordland bygget HAF i 2000 et deponigassanlegg som i første omgang tok hånd og metangass fra den gamle delen av Røssvollhei Avfallsplass, men som i 2003 ble utvidet med 6 brønner lagt ned i den nye deponidelen. Bakgrunnen for pålegget fra Fylkesmannen i Nordland er nasjonale målsettinger om reduksjon i utslipp av klimagasser. Sammenlignet med CO2 har metan (CH4) en drivhuseffekt som er 21 ganger sterkere. Sagt med andre ord så har 1 tonn metangass samme drivhuseffekt som 21 tonn CO2. Brenning av 1 tonn metangass gir 1 tonn CO2. Dette betyr at utvinning og brenning av 1 tonn metangass fra deponiet (gass som ellers ville ha gått ut i atmosfæren) reduserer drivhuseffekten tilsvarende 20 tonn CO2-ekvivalenter.

Årsmelding 2005 12


Deponigassen benyttes til oppvarming av OPTIBAG-anlegget og HAF har nå planer om å utnytte overskuddet av gass til å produsere elektrisk kraft. Miljøregnskap deponigassanlegg år 2005

Metan utvunnet fra deponi CO2-utslipp fra brenning av metan Reduserte bruk av fyringsolje CO2-regnskap for deponigassanlegg

Tonn metan (CH4) CO2-ekvivalenter (tonn) 200 -4000 200 Ca. 15 tonn -3800

Hvis vi forutsetter en miljøavgift på kr.200,- (antydet nivå på CO2-avgift) pr. tonn CO2 representerer deponigass-anlegget en besparelse for HAF på kr 800.000,- i 2005. I tillegg kommer besparelsene i forbruk av fyringsolje på ca. kr. 40.000,-.

Årsmelding 2005

13


4. Utsiktene framover Avfallsbransjen er fortsatt en bransje i rivende utvikling. Rammebetingelsene blir etter hvert mer og mer forutsigbare, men arbeidet med å utvikle og velge de beste løsningene for sluttbehandling, er fortsatt en stor utfordring. HAF har allerede valgt løsning på det våtorganiske avfallet gjennom satsingen på Ecopro AS. Etter flere år med kraftig ekspansjon og investeringer har vi i 2005 startet en større jobb for å oppgradere og fornye en del av det utstyret vi har utplassert rundt om i kommunene. Mye gjenstår enda, men arbeidet er nå godt i gang og etter hvert skal standarden på utstyret igjen være på et akseptabelt nivå. En plan for oppgradering av miljøstasjonene er laget, og vi er i gang med å gjennomføre denne. I tillegg skal drift og beliggenhet for alle gjenbruksstasjonene evalueres som grunnlag for en plan om oppgradering/omlegging av disse. Gjenvinningsgraden ble i 2005 noe høyere enn året før og vi endte på 56 % gjenvinning. Det nasjonale målet for gjenvinning er 80 % innen 2010. Denne målsettingen, i tillegg til det bebudede forbud mot deponering av nedbrytbart avfall etter 2009, gjør det aktuelt å forsere planleggingen av et forbrenningsanlegg for avfall lokalt. I 2005 er det gjennomført møter med aktuelle avfallsleverandører som har vært meget positive, og vi arbeider nå videre med et anlegg dimensjonert for 30-35 000 årstonn. Den store utfordringen for å sikre en konkurransedyktig behandlingspris for avfall, er fortsatt å oppnå gode avtaler på leveranser av energi. Det er gjennomført flere møter med aktuelle kjøpere av energi som har vært positive. Prosjektet går i 2006 inn i en ny fase med utarbeidelse av konsekvensutredning, utslippssøknad og anbudsforespørsler. Parallelt med dette arbeidet skal finansiering og eierskap utredes. Ressursbehovet i prosjektet begynner etter hvert å bli så stort at det i løpet av 2006 sannsynligvis vil bli tilsatt en egen prosjektleder på full tid.

Årsmelding 2005 14


5. Regnskap og revisors beretning 5.1 Regnskapskommentarer Det framlagte resultatregnskapet og balansen med tilhørende noter gir etter styrets oppfatning et rettvisende bilde av selskapets resultat, eiendeler, gjeld og finansielle stilling i 2005. Det har ikke inntruffet forhold etter regnskapsårets utgang som ikke er tatt hensyn til i årsoppgjøret og som er viktig for å bedømme selskapets resultat og stilling. I samsvar med regnskapslovens § 3-3 bekreftes det at forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet. Som deponieier har HAF IKS i følge Forurensningsloven ansvar for etterdrift av deponigassanlegg og sigevannsanlegg samt generell rydding og vedlikehold i inntil 30 år etter avslutning av deponiet. I tillegg kommer avslutningskostnader i henhold til myndighetenes krav. Fremtidige forpliktelser i denne forbindelse er ikke avklart pr. dato, men mulige konsekvenser for selskapet er beskrevet i note 8 til årsregnskapet. Ved utgangen av regnskapsåret hadde selskapet totalt tilsatt 11 personer fordelt på 10,2 årsverk samt en praksisplass. Lønn og godtgjørelser til daglig leder var i 2005 kr 550 000,- samt fri bil og telefon. Honorarer til Representantskapet og Styret er utbetalt med kr 144 000,- inkl. møtegodtgjørelse. Styret foreslår at årets overskudd kr 2 435 789,- overføres egenkapitalen. Resultatet for 2005 er ca. 1,9 mill. kroner bedre enn budsjettert, og 1,66 mill bedre enn i 2004. Årsaken til avviket er i hovedsak knyttet til at selskapet fikk innvilget godkjenning på Røssvollhei som kvalifiserte til lavere deponiavgift til staten enn forutsatt i budsjett. Driftsinntektene var 36,654 mill kr., 2,9 % lavere enn budsjettert. Driftsutgiftene før avskrivning var totalt på 29,631 mill. kr, 6,7 % lavere enn budsjettert. Ordinære avskrivninger var 4,347 mill. kr, 10,0 % lavere enn budsjettert mens finanskostnadene var 0,504 mill kr, 41,8 % lavere enn budsjett. Årets overskudd ble 2,436 mill. kr, mot 0,771 mill. kr i 2004.

Mo i Rana / Bodø den 19.mai 2006

Stig Frammarsvik Styreleder

Kjell-Idar Juvik nestleder

Anne-Lise Wold styremedlem

Johan Svartis styremedlem

Wenche H. Nilssen styremedlem

Geir Nerdal daglig leder

Årsmelding 2005

15


5.2 Resultatregnskap

Noter DRIFTSINNTEKTER Inntekter renovasjon Tippavgifter og salgsinntekter, avfall Inntekter septik Øvrige inntekter og tilskudd Sum driftsinntekter

2005 Regnskap

2004 Regnskap

24 729 688 8 099 205 2 671 858 1 153 202 36 653 953

22 720 006 8 824 699 3.018 924 267 523 34 831 152

651 480 5 408 142 16 283 868 4 346 754 - 216 1 127 388 6 160 612 33 978 028 2 675 925

708 931 3 887 634 14 912 314 4 077751 23 406 4 171396 5 571 246 33 352 678 1 478 474

Annen renteinntekt Annen finansinntekt/gevinst salg aktiva Annen rentekostnad Sum finansposter ÅRSRESULTAT

208 136 55 600 503 872 - 240 136 2 435 789

207 659 2 850 917 957 - 707 448 771 026

DISPONERING AV RESULTAT Overført annen egenkapital

2 435 789

771 026

DRIFTSUTGIFTER Varekjøp Lønn og andre personalkostnader Transport og fraktkostnader, drift Avskrivning Tap på fordringer Statlig sluttbehandlingsavgift Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat

3, 4, 5 1

5

FINANSINNTEKTER/UTGIFTER

Årsmelding 2005 16


5.3 Balanse Noter EIENDELER Anleggsmidler Varige driftsmidler Bygninger og faste installasjoner Maskiner og inventar Uteanlegg Anlegg under utførelse Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Aksjer, eierandel andre selskaper

17 735 238 3 071 033 9 141 972 665 770 30 614 013

18 640 508 3 318 241 9 518 353 239.443 31 716 545

1

2 524 100

2 444 900

33 138 113

34 161 445

387 837

331 585

1 615 838 500 000 1 687 464 3 803 302 3 846 441

1 973 459

8 037 580

7 219 000

41 175 694

41 380 445

Omløpsmidler Varebeholdning

Sum omløpsmidler SUM EIENDELER

Årsmelding 2005

2004

1 1 1 1

Sum anleggsmidler

Fordringer Kundefordringer Lån til Ecopro AS Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l.

2005

1 9 6

1 396 158 3 369 617 3 517 798

17


Noter Egenkapital og gjeld Egenkapital Opptjent egenkapital Overført resultat Egenkapital, fri Sum egenkapital

2005

2004

7 7

2 435 789 11 637 132 14 072 921

771 026 10 866 105 11 637 132

8

0 0

0 0

2

21 482 994 21 482 994

24 182 994 24 182 994

4 038 388 676 421 904 970 5 619 779

3 924 427 752 516 883 376 5 560 319

Sum gjeld

27 102 773

29 743 313

SUM egenkapital og gjeld

41 175 694

41 380 445

Gjeld Avsetning for forpliktelser Avsetning for etterdrift Sum avsetning for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Rentebærende langsiktig gjeld Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld

Mo i Rana/Bodø den 19. mai 2006

Stig Frammarsvik Styreleder

Kjell Idar Juvik nestleder

Anne Lise Wold styremedlem

Johan Svartis

Wenche Hegdal Nilssen

Geir Nerdal

styremedlem

styremedlem

daglig leder

Årsmelding 2005 18


5.4 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Driftsinntekter Inntektsføring for abonnementstjenester skjer fortløpende ved fakturering. Andre tjenester faktureres ved levering samt inntektsføres fortløpende. b) Omløpsmidler/Kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og antatt virkelig verdi. c) Anleggsmidler og avskrivninger Anleggsmidler omfatter eiendeler bestemt til varig eie og bruk. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Varige driftsmidler er oppført i balansen til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger. De ordinære avskrivningene er lineære og fastsettes ut fra en vurdering av de enkelte driftsmidlers økonomiske levetid. d) Varer Varer er vurdert til det laveste av gjennomsnittlig anskaffelseskost og netto salgsverdi. e) Fordringer Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. f) Garantiansvar Som sikkerhet for låneopptak står eierkommunene som garantist, med andel lik eierandel i selskapet.

Årsmelding 2005

19


5.5 Noter til regnskapet Note 1

Anleggsmidler Total aksjekapital 1 750 000 10 000 000 3 113 000 100 000

Aksjer i andre selskaper: Recom as 1) Ecopro as Retura as Retura HAF as 1)

Antall aksjer 67 1 747 96 100

Kostpris/ Pålydende Bokført verdi 500 65 600 1 000 1 747 300 1 000 211 000 1 000 500 000

Eierandel (%) 1,9 17,47 3,08 100

Ecopro as er gitt et ansvarlig lån fra HAF IKS, konvertibelt til aksjekapital, stort kr 500 000.

Type anleggsmiddel Anskaffelseskost 1.1.05 Tilgang Avgang Anskaffelseskost 31.12.05 Akkumulerte avskrivninger 1.1.05 Ordinære avskrivninger Tilbakeførte avskrivninger Akkumulerte avskrivninger 31.12.05 Balanseført verdi pr. 31.12.05

Maskiner Bygninger Uteanlegg Anlegg under Inventar faste inst. inkl. gjerde utførelse1)

A

B A-B

6 985 732 589 554 1 548 809 6 026 477 3 667 491 812 363 1 524 409 2 955 445 3 071 032

28 243 183 16 681 388 1 741 671 511 069 911 928 0 29 072 926 17 192 457 9 602 675 7 163 035 2 646 941 887 450 911 928 0 11 337 688 8 050 485 17 735 238 9 141 972

239 443 426 327 0 665 770 0 0 0 0 665 770

Sum 52 149 746 3 268 621 2 460 737 52 957 630 20 433 201 4 346 754 2 436 377 22 343 618 30 614 012

1)

Posten anlegg under utførelse er: Forprosjekt avfallsforbrenningsanlegg (tilsagn om tilskudd så langt på 250 000) Forprosjekt el. Produksjon på deponigass

585 143 80 626

Tilganger gjennom året er aktivert og står som tilgang under respektive anleggsmiddel

Note 2

Fordringer og gjeld

Grunnlag i saldo fra 31/12: Alle tall i hele 1000 Fordringer med forfall senere enn ett år Langsiktig gjeld med forfall senere enn 5 år

2005 0 7983

2004 0 10 683

All langsiktig gjeld gjelder låneopptak hos Kommunekreditt. Garantiansvar: Innenfor låneramme på 40 millioner godkjent av Fylkesmannen og eierkommunene. Eierkommunene hefter for andel lik eierandel i selskapet i henhold til firmaattesten.

Note 3

Pensjonsmidler

Virksomheten har etablert en kollektiv tjenestepensjonsforsikring som omfatter alle ansatte, totalt 12 personer. De ansatte blir trukket 2 % av brutto lønn til pensjonsordningen. Pensjonsordningen er en kollektiv livrente med rett til pensjon ved fylte 65 år. Innbetaling til pensjonsordningen utgjorde i perioden kr 461 247,-. Andel av premien gjeldende daglig leder utgjør kr 88 618,-. Kostnad til AFP er inne for første gang for HAF, og utgjør kr 146 429,-.

Årsmelding 2005 20


Note 4

Lønnskostnader

Lønnskostnader

(Alle tall i 1000)

2005

2004

4471

3 112

Arbeidsgiveravgift

350

253

Pensjonskostnader

462

392

125 5408

131 3 888

Lønn

Andre lønnsrelaterte ytelser Sum

Gjennomsnittlig antall ansatte har i løpet av 2005 vært 12 stk. Inkludert i lønnskostnadene er adm. av datterselskapet Retura AS.

Note 5

Ytelser/godtgjørelser til daglig leder, styret og revisor (Alle tall i 1000)

Personer

Daglig leder - annen godtgjørelse, inkl. bilordning Styre Revisor, revisjon Revisor, rådgivning

Note 6

(alle tall i 1000)

550 95 144 19 13

522 5 157 33 9

2005 373 310

2004 366 303

Egenkapital

Egenkapital pr. 31.12.2004 Årets resultat Egenkapital pr. 31.12.2005 Se også note 8

Note 8

2004

Bundne midler

Skattetrekksmidler Skyldig skattetrekk pr. 31.12.

Note 7

2005

11 637 132 2 435 789 14 072 921

Avsetninger for Fremtidige forpliktelser – Oppryddingskostnader

HAF har ansvaret for driften av deponiet på Røssvollhei Avfallsplass. Selskapet har godkjennelse fra Fylkesmannen i Nordland for deponering og driften på dette området. Da kravene til slike deponier stadig innskjerpes, kan konsekvensen bli at HAF må avslutte deponiet tidligere enn planlagt i 2009. I forbindelse med avslutning og etterdrift av deponiet vil det sannsynligvis påløpe store utgifter til opprydding, tilsyn m.v. Norsk Regnskaps Standard nr. 13 (NRS 13) omhandler blant annet regnskapsmessig behandling av slike usikre forpliktelser. Standarden omhandler blant annet periodiseringer og fremtidige oppryddings-/ og fjerningsutgifter. Regnskapsstandarden gjelder i utgangspunktet alle foretak. Små foretak, jfr. regnskapsloven § 1-6, som også HAF defineres som, kan imidlertid velge en enklere periodisering enn det som ellers følger etter grunnleggende regnskapsprinsipper. Dette har også konsekvenser for regnskapsføringen av de ovennevnte forpliktelsene. Små foretak kan fravike sammenstillingsprinsippet når det gjelder ugifter til vedlikehold, fjerning og opprydding. Dette medfører at utgiftene regnskapsføres i den periode vedlikehold, fjerning mv. utføres. Jfr. NRS God Regnskaps-

Årsmelding 2005

21


skikk for små foretak. Da kravene som vil bli stilt, og regelverket rundt fremtidig forpliktelser som nevnt over fortsatt er uklare, har HAF valgt ikke å kvantifisere denne forpliktelsen per 31.12.05. Dette som følge av usikkerheten omkring forpliktelsens størrelse. Det er imidlertid klart at store deler av den opparbeidede frie egenkapitalen vil gå med til å dekke en slik fremtidig forpliktelse. Jfr. Note 7. Selskapet arbeider med å beregne størrelsen på forpliktelsen og vil implementere dette i regnskapet så snart forutsetningene er tilstede i tilstrekkelig grad.

Note 9 Andre kortsiktige fordringer (alle tall i 1000)

Til gode mva termin 6/05 Til gode mellomregning Retura haf as Andre kortsiktige fordringer Sum

Årsmelding 2005 22

1 078 464 146 1 688


5.6 Revisors beretning

Ă…rsmelding 2005

23

HAF - Årsberetning 2005  
Advertisement