Page 1

ÅRSBERETNING og REGNSKAP 2004 for Helgeland Avfallsforedling IKS

Årsmelding 2004

1


1.1 Innledning HELGELAND AVFALLSFOREDLING IKS , HAF, er et interkommunalt selskap opprettet den 4. mai 1994. Selskapet er eid av de 6 kommunene Hemnes, Lurøy, Nesna, Rana, Rødøy og Træna og ble opprinnelig etablert i h.h.t. kommunelovens § 27, men er seinere organisert med hjemmel i Lov om interkommunalt samarbeide (IKS) §40. Formålet er å ta seg av renovasjon og septikbehandling i eierkommunene samt å stå for driften av en felles fyllplass. Dette inkluderer også all administrasjon av eksisterende og nye ordninger i forbindelse med sortering av avfallet. Selskapet dekker i dag et område med totalt ca. 36.500 innbyggere.

Vedtak om etablering av HAF: I mars 1994 vedtok kommunestyrene i alle 6 HAF- kommunene interimsstyret forslag til : - Selskapsform, Renovasjonsforskrifter, Navn, Handlingsplan, Vedtekter og Samarbeidsavtale mellom kommunene. Vedtak om omorganisering av HAF: I mai 2002 vedtok representantskapet at selskapet skulle organiseres som interkommunalt selskap (IKS) og ny selskapsavtale ble godkjent av alle eierkommunene i løpet av 2002. Ansvarsandelen for de enkelte kommunen ble etter den nye organiseringen slik; Hemnes kommune

14,30 %

Træna kommune

9,52 %

Rana kommune

47,62 %

Lurøy kommune

9,52 %

9,52 %

Rødøy kommune

9,52 %

Nesna kommune

1.2 Formål «HAF skal være et selskap med høy kompetanse innen behandling av avfall, og skal til enhver tid være pådriver og utvikler av gode løsninger innen avfallsbehandling.» Formålet til selskapet er: 1. Å drive miljøvennlig avfallsbehandling i eierkommunene. 2. Å stå for innsamling og transport av de avfallstyper som egner seg for interkommunalt samarbeide etter avtale med kommunene. Det er forutsatt allmenn tvungen renovasjon i alle eierkommunene. 3. Å stå for gjenvinning og sortering av resirkulerbare avfallsprodukter og distribusjon og salg av slike produkter. 4. Å være et konsultativt organ for eierne i avfallsspørsmål og bidra til løsning av slike.

Årsmelding 2004

2


5. I den utstrekning selskapet har kapasitet kan det selge tjenester til andre. Avtale om salg av tjenester i henhold til dette punkt skal godkjennes av representantskapet. Representantskapet kan delegere slik myndighet til styret.

Ă…rsmelding 2004

3


1.3 Historikk 1991-2000 Samarbeide om renovasjonsløsninger for kommunene på Helgeland utredes. Det konkluderes med at det bør dannes to interkommunale avfallselskaper. HAF etableres som et selskap eid av de 6 nordligste Helgelandskommunene ; Hemnes, Lurøy, Nesna, Rana, Rødøy og Træna i juni 1994. Daglig leder, kontorleder og driftsleder tilsettes. Fra og med 1995 har HAF ansvaret for renovasjon og septiktømming i alle 6 medlemskommunene samt driften av Røssvollhei avfallsplass. Det søkes ny utslippstillatelse for Røssvollhei avfallsplass som forutsetter full utnyttelse av denne. Oppgraderingen av Røssvollhei avfallsplass utredes. Representantskapet øker investeringsbudsjettet slik at full utbygging av Røssvollhei avfallsplass kan gjennomføres og ber styret i HAF sørge for at Kildesorteringsplan og Plan for sluttbehandling av våtorganisk avfall utarbeides så snart som mulig. Optisk sortering velges som kildesorteringsløsning, og utdeling av plastdunker til erstatning for sekkestativer og gamle metalldunker gjennomføres. Ny renovasjonsforskrift vedtas og HAF utgir sin første informasjonsavis. Optibaganlegget settes i full drift og utsortering av matavfall i henhold til Fylkesmannens krav påbegynnes. Matavfall leveres til Innherred renovasjon for kompostering. Nye anbud for renovasjon lyses ut for hele HAF-området og deponigassanlegg for den gamle delen av deponiet settes i drift. Innledende drøftinger med andre selskaper med tanke på samarbeide om næringsavfall og løsninger for våtorganisk avfall.

2001 Jan. Mai Juni Juli Okt.

Det avvikles et felles styreseminar med SHMIL for å diskutere mulige former for samarbeide med andre avfallsaktører. Det inngås intensjonsavtaler om samarbeide på områdene næringsrenovasjon og våtorganisk avfall. Det vedtas at HAF skal bli medeier i Retura AS. Avfallsplan for 2003-2007 oversendes eierkommunene for godkjennelse. Nye renovasjonsfirma overtar i Hemnes, Lurøy, Nesna ,Træna og Rana fra 1.juli. Deponigass tas i bruk som brensel til oppvarming av Optibaganlegget.

2002 Jan.

Ofoten Bilruter Miljøtransport AS løses fra renovasjonskontrakten i Rana og Renhold og Varme AS tar over . Det inngås avtale med IRIS i Bodø om levering av våtorganisk avfall.

Årsmelding 2004

4


Mars

HAF tegner seg som medeier i et nytt selskap som skal behandle våtorganisk avfall fra hele Midt-Norge. Strategiplan med langtidsbudsjett vedtas HAF inngår avtale om leie av kontorlokaler med Mo i Rana Næringspark

Mai

HAF omorganiseres ette lov om interkommunalt samarbeide.

Okt.

Det vedtas at HAF skal etablere et eget selskap for bedriftsrenovasjon.

2003 Mars.

Retura HAF AS stiftes. 100 % eid av HAF IKS. Overtar alle bedriftskunder som tidligere har vært en del av HAF IKS’s kundemasse. Eget regnskap for selskapet fra 1.1. 2003. Det utredes om det optiske kildesorteringssystemet skal utvides med flere fraksjoner, emballasjeplast og/eller lettkartong. Iverksettelse av utvidelse utsettes.

April

Søknad om videre drift av deponiet på Røssvollhei etter 2009 i h.h.t ny deponiforskrift.

Mai

Rapport fra skisseprosjekt for et lokalt forbrenningsanlegg for restavfall legges fram for styret.

Sept.

Styret vedtar å utred alternative løsninger for avfallsmottak i distriktene. Gjenbruksstasjoner og eller mobilt mottak.

Årsmelding 2004

5


1.4 Organisasjon 1.4.1 Representantskapet Eierkommunene vedtok i 2003 å organisere selskapet etter lov om interkommunalt samarbeide IKS. Representantskapet i HAF etter den nye organisasjonsmodellen av 25 representanter fordelt på 9 repr. fra Rana, 3 fra Hemnes og 2 fra hver av de andre kommunene, Lurøy, Nesna, Rødøy og Træna. Første konstituerende møte i representantskapet ble avholdt 4. mai 1994. I h.h.t. lov om interkommunalt samarbeide kan ikke samme person være medlem av både styre og representantskap i HAF, og dette må det tas hensyn til i valg av medlemmer til disse fora for ettertiden. I 2004 ble det avholdt 2 møter i Representantskapet med til sammen 15 saker til behandling.

1.4.2 Styret Styret i HAF består av 5 medlemmer med personlige varamenn valgt for 2 år av gangen. Rana har 2 medlemmer, Hemnes har 1, medlem, Nesna og Træna har 1 felles medlem og Lurøy og Rødøy har 1 felles medlem. Det er i 2004 avholdt 6 styremøter og 1 strategisamling over 2 dager og en befaring for å se på forbrenningsanlegg. Det er behandlet til sammen 34 saker .

1.4.3 Likestilling Selskapet har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn og har i sin policy innarbeidet forholdet rundt likestilling som tar sikte på at det ikke forekommer forskjellsbehandling grunnet kjønn i for eksempel lønn, avansement og rekruttering. Av selskapets 11 ansatte er 6 kvinner i styret er 4 menn og en kvinne.

Årsmelding 2004

6


1.4.4 Organisasjonskart Representantskapet 25 delegater Leder; Steinar Joakimsen

Styret Leder; Svein Bogen Nestleder; Kjell-Idar Juvik fra 11/6 05 Anna_Lise Wold fra 11/6-05 Stig Frammarsvik Johan Svartis fra 11/6 -05

Daglig leder Geir Nerdal

Markedsansvarlig Trine O’Keeffe

Driftsleder

Informasjonsleder

Kontorleder

Ståle Lysfjord til 1/7- 04 Erik Michalsen fra 1/7- 04

Hilde B.Rønningsen

Ester Reppen

Fagarbeidere

Sekretærer Nina Haug

Tor Røssvassbukt Kenneth Rødahl Pål-Tore Bjerkli

Driftsoperatører Irene Jensen Oddbjørg Lysheim

2. Innsamling, sortering og gjenvinning 2.1 Husholdningsrenovasjon Mengden husholdningsavfall til Optibaganlegget var i 2004 lik mengden i 2003 og det samme gjaldt fordelingen mellom matavfall og restavfall. Mengden returpapir har økt noe fra 2003 til 2004. Forsøksordningen med henting av miljøfarlig avfall hos abonnentene i Hemnes og Nesna har ikke medført noen vesentlig økningen i mengder fra 2003 til 2004. Dette kan skyldes at ordningen enda er ny, og at vi ikke har funnet den rette måten å minne publikum på når boksene blir tømt. Erfaringene er likevel så positive totalt sett, at ordningen sannsynligvis blir innført i alle HAF-kommunene når prøveperioden er over.

Årsmelding 2004

7


2.2 Septiktømming Septiktømmingen har også i 2004 foregått uten vesentlige problemer selv om det enkelte steder fortsatt er dårlige forhold for avvanning og deponering av avvannet slam. All septiktømming i HAF området ble i 2004 utlyst på anbud og septiken blir fra årsskiftet 2004/2005 avvannet og tørrstoffet transportert til HAF’s laguneområde på Langvassheia fra alle de 5 kommunen som er med i ordningen.

2.3 Gjenbruksstasjonene og mobile mottak På Røssvollhei har mengden avfall til sorteringsområdet vært helt stabil fra 2003 til 2004 mens det fra gjenbruksstasjonene og fra de mobile innsamlingsrundene vår og høst, har vært en svak nedgang i mengder. Gjenbrukstasjonene i Korgen , Hemnesberget og Lovund har fungert godt i 2004 mens vi på Nesna og Sleneset har hatt visse problemer. På Nesna må vi se på alternativ sted for virksomheten noe utenom sentrum. Det vil altid medføre en viss tungtrafikk og mellomlagring av avfall i forbindelse med en Gjenbruksstasjon, og det er derfor ugunstig å være plassert så sentralt som på Nesna med slik virksomhet. På Sleneset har vi vært utsatt for flere tilfeller av hærverk siden oppstarten i 2002 og denne stasjonen kan dersom disse ødeleggelsene fortsetter bli lagt ned og erstattet av innsamlingsrundene vår og høst.

2.4 Røssvollhei avfallsplass Vi har i 2004 ikke gjennomført nye aktiviteter eller gjort større investeringer knyttet til drifta av avfallsplassen. Bortsett fra nytt fangnett til erstatning for det gamle som var ødelagt og med store hull og flenger har vi kun investert i diverse containere og dunker. I forbindelse med komplettering av søknaden om fortsatt drift av deponiet, som ble oversendt til Fylkesmannen i Nordland i 2003, er det gjort flere undersøkelser av grunnvann og sigevann. Røssvollhei avfallsplass består nå av følgende hovedenheter;     

Vekt og sorteringsområde Optibaganlegg Deponigassanlegg Deponi Målestasjon for sigevann

I tillegg til hovedenhetene har vi en betydelig lagerdrift og maskindrift.

Årsmelding 2004

8


2.4.1 Vekt og sorteringsområde Det er ikke gjennomført endringer av sorteringsområdet i 2004 ut over fornyelse av en del containere. Antallet besøkende og totale mengder avfall innveid over vekt til sorteringsområdet har vært relativt stabilt fra 2003 til 2004. Det vises for øvrig til avsnittet ”Mengder og gjenvinning”. Besøk av uønskede personer på området har avtatt og er ikke noe stort problem lenger.

2.4.2 Optibag-anlegg Driftserfaringene med Optibaganlegget har vært gode i 2004 og vi har ikke hatt driftsstans pga. tekniske problemer eller frysing som vi opplevde vinteren 2003. Totalt er det kjørt inn 5820 tonn avfall til anlegget. Av denne mengden er det sortert ut 1898 tonn matavfall ( (32,6 %) mens resten er gått til deponi (3665 tonn) og til forbrenning (106 tonn). Den totale mengden avfall til anlegget har gått ned med vel 100 tonn fra 2003 til 2004.

2.4.3 Gassanlegg Gassanlegget har i 2004 fungert tilfredsstillende og vi har derfor greid å utnytte gassen til oppvarming av sorteringsanlegget relativt godt. Gassproduksjonen og metaninnholdet i gassen har vært bra og det utredes derfor nærmere om det skal investeres i gassmotorer for å produsere elektrisk kraft for salg og/eller internt bruk.

2.4.4 Deponi Til deponiet er det tilført 8266 tonn avfall og ca. 3600 tonn dekkmasse og veggrus. Totalt er det etter profilering beregnet en innfylling i deponiet på ca 11000 m3 masse. Dette er i tråd med de prognoser som er utarbeidet i Avfallsplanen. I 2004 har vi hatt ett branntilløp på fyllingen uten at det førte til skade på ansatte eller materiell. Det har ikke vært vesentlige driftsproblemer ved deponiet i 2004 og det er ikke påvist rotter eller andre skadedyr på deponiet eller i noen av de bygningene som vi disponerer.

2.5 Mengder og gjenvinning Gjenvinningsgraden gikk noe ned i 2004. i forhold til 2003 og vi endte på ca. 40% gjenvinning. Dette skyldes bl.a. at det i 2003 ble levert treverk mottatt til avfallsplassen i både 2002 og 2003 dvs. to års produksjon. Totale mengder avfall mottatt til HAF ser ut til å ha stabilisert seg. En stadig større mengde avfall fra bedrifter sorteres av andre aktører som kun leverer restavfallet videre til deponi mens de utsorterte fraksjonen går til gjenvinning utenom HAF’s system og statistikk.

Årsmelding 2004

9


2.6 Informasjon HAF gir årlig ut to utgaver av kundeavisen Grønt Hjørne. Tømmekalenderen gis ut en gang i året og innholder tømmetider for avfall/papir, eventuelle endringer i forbindelse med helligdager og alle miljøstasjonenes plassering i kommunene. Vedlegg til faktura kan benyttes to ganger årlig. Hjemmesiden oppdateres kontinuerlig med tømmetider, priser, sorteringstips og nyheter. 2004 var året for kampanjen mot farlig avfall. Høstens utgave av kundefokus Grønt Hjørne ble dedikert farlig avfall; konkurranse på farlig avfall, hva er farlig avfall, hvor kan du levere dette, hvordan samles dette inn og hva skjer videre med det farlige avfallet. På vårparten ble det kjørt en kampanje for å heve kvaliteten på avfallet som skal gjennom sorteringsanlegget. I dette inngikk blant annet at kundene ble gjort oppmerksom på at farlig avfall som EE-avfall ikke skal kastes i dunken, men leveres gratis inn til forhandler eller Gjenbruksstasjon. HAF bruker nå reklame byrå for å spisse sitt budskap bedre og nå flere. Dette betyr at man i mindre grad enn før bruker pekefinger og heller satser på engasjement og forståelse i sin informasjon. Et ledd i dette var å øke antall omvisninger på Røssvollhei avfallsmottak. I løpet av 2004 har HAF tatt i mot litt over 400 barn og voksne. Under omvisningene ble ferdige produkter laget av råstoffer som samles inn, vist frem. Dette videreføres i 2005 hvor målet er at 600 personer skal ha vært på omvisning.

”Den som ikke får informasjon kan ikke ta ansvar. Den som får informasjon kan ikke unngå å ta ansvar”. (Janne Carlzon)

Årsmelding 2004

10


3. Helse, miljø og sikkerhet 3.1 Arbeidsmiljø og sykefravær Styret anser arbeidsmiljøet i selskapet som godt. Syke- og skadestatistikken meget tilfredsstillende, noe som bl.a. skyldes bevisst satsing på å tilrettelegge arbeidsforholdene best mulig etter hvert som vi har investert i nytt utstyr, maskiner og bygninger. Grunnen til det relativt høye sykefraværet i 2001 var en arbeidstaker med en langtidssykemelding. Vi kan ikke relatere dette fraværet til vedkommendes arbeidssituasjon. Med få ansatte gir slike langtidssykemeldinger relativt dramatiske utslag. Korttidsfravær er svært lavt i HAFsystemet. 2000

2001

2002

2003 2004

Sykefraværet i HAF:

3,67

4,16

3,13

2,52

1,31

Skader med fravær i HAF

1

0

0

0

0

3.2 Ytre miljø 3.2.1 Sigevann og påvirkning Langvassåga Mengder sigevann måles kontinuerlig i avløpskum ved Røssvollhei avfallsplass Figuren nedenfor viser mengder sigevann til Langvassåga i 2004

MOLAB tar på oppdrag fra HAF prøver av sigevann 4 ganger pr år. Prøvene analyseres på de mest vanlige tungmetaller samt KOF, Klorid, Nitrogen, Ammonium og Bor. I tillegg har vi i 2004 gjennomført en miljørisikovurdering. Konklusjonen i rapporten fra denne undersøkelsen er følgende: 

    

Fjellgrunn og løsmasser tilfredsstiller ikke deponiforskriftens krav til hydraulisk konduktivitet, men deponiet ligger i et område med innadrettet grunnvannsstrøm og den hydrauliske gradienten vil derfor hindre forurensing av grunnvann. Det er kontroll med 95% av sigevannet. Deponiet er effektivt avskåret fra innstrømmende fremmedvann Det er ikke registrert påvirkning av resipienten Sigevannet er moderat giftig i konsentrert form Det er grunnlag for å søke om refusjon av innbetalt høy avgift Det er grunnlag for drift etter 2009

Årsmelding 2004

11


3.2.2 Flygeavfall Flygeavfall består hovedsakelig av plastfolie i ulike former samt isopor. Flygeavfall representerer et forsøplingsproblem for de umiddelbare omgivelser til Røssvollhei avfallsplass. Avfallplass ligger eksponert for vinder fra øst og vest. Spesielt østlige vindretninger drar en del lett avfall fra deponiområdet og frem mot Langvassåga. For å redusere problemet med flygeavfall har Helgeland avfallsforedling gjennomført følgende tiltak i 2004; 1. 2. 3. 4.

Investert i nytt fangnett mot Langvassåga Delt inn deponiområdet med flere mindre nettvegger Idrettslag og skoleklasser plukket flygeavfall i nærmiljøet til avfallsplassen i mai / juni Hver uke i sommerhalvåret ble det av driftspersonalet plukket flygeavfall i umiddelbar nærhet av avfallsplassen 5. Ekstra forbruk av dekkmasse i sommerhalvåret Flygeavfall vil med dagens driftsform være en kontinuerlig driftsutfordring. Med de tiltak som gjennomført i 2004 vurderes situasjonen som akseptabel, men

3.2.3 Fly / fugl Åpne avfallsplasser som Røssvollhei avfallsplass virker tiltrekkende på matsøkende fugl, særlig måker og visse kråkefugler som ravn og kråke. I den grad avfallsplassen ligger nær opp til en flyplass som på Røssvollhei vil store konsentrasjoner av måker og kråkefugl representere et problem for lufttrafikken. I " Veiledende retningslinjer for deponering av kommunalt avfall i fylling" (TA 533; 1986) er det anbefalt en minsteavstand på 7 km mellom avfallsfylling og flyplass. På Røssvollhei er avstanden 700 meter Problemet med mye fugl på avfallsplassen er i hovedsak knyttet til sommerhalvåret når Langvassåga er isfri. I 2004 er det gjennomført følgende tiltak for å redusere konsentrasjonen av fugl ved Røssvollhei avfallsplass; 1. Reduksjon i areal åpen fylling. Det er et kontinuerlig arbeidsmål å holde areal åpen fylling så lite som mulig. Dette gjøres både for å redusere mattilgangen for fuglene og for å redusere mengden flygeavfall. 2. Tiltak for å redusere bestanden direkte. I perioder med jakttid på gråmåke og svartbak er det blitt gjennomført avskyting av måker i områdene mellom flyplassen og deponiet 3. Innendørs mellomlagring av containere med restavfall som skal til forbrenning På slutten av året sendte vi en del restavfall fra Optibaganlegget til forbrenning i Sverige. Tidligere ble disse lagret utendørs og vi fikk økte problemer med både flygeavfall og fugl som dro rundt papir og plast med matrester på. Disse problemene er vesentlig redusert ved at vi nå lagrer disse containerne innendørs i den store lagerhallen. HAF har ikke mottatt klager fra Luftfartsverket i 2004, men har hatt henvendelser fra Skonseng og Røssvoll Bøgdalag som ikke er fornøyd med måten vi driver deponiet på.

Årsmelding 2004

12


3.2.4 Deponigass Etter pålegg fra Fylkesmannen i Nordland bygget HAF i 2000 et deponigassanlegg som i første omgang tok hånd og metangass fra den gamle delen av Røssvollhei Avfallsplass, men som i 2003 ble utvidet med 6 brønner lagt ned i den nye deponidelen. Bakgrunnen for pålegget fra Fylkesmannen i Nordland er nasjonale målsettinger om reduksjon i utslipp av klimagasser. Sammenlignet med CO2 har metan (CH4) en drivhuseffekt som er 21 ganger sterkere. Sagt med andre ord så har 1 tonn metangass samme drivhuseffekt som 21 tonn CO2. Brenning av 1 tonn metangass gir 1 tonn CO2. Dette betyr at utvinning og brenning av 1 tonn metangass fra deponiet (gass som ellers ville ha gått ut i atmosfæren) reduserer drivhuseffekten tilsvarende 20 tonn CO2-ekvivalenter. Deponigassen benyttes til oppvarming av OPTIBAG-anlegget og HAF har nå planer om å utnytte overskuddet av gass til å produsere elektrisk kraft. Miljøregnskap deponigassanlegg år 2004

Metan utvunnet fra deponi CO2-utslipp fra brenning av metan Reduserte bruk av fyringsolje CO2-regnskap for deponigassanlegg

Tonn metan (CH4) CO2-ekvivalenter (tonn) 46 -966 46 Ca. 18 tonn -920

Hvis vi forutsetter en miljøavgift på kr.200,- (antydet nivå på CO2-avgift) pr. tonn CO2 representerer deponigass-anlegget en besparelse for HAF på kr 184.000,- i 2004. I tillegg kommer besparelsene i forbruk av fyringsolje på ca. kr. 55.000,-.

Årsmelding 2004

13


4.Utsiktene framover I 2004 har det vi ikke gjort store endringer driftsmessig. Nye fraksjonere, emballasjeplast og lettkartong er vurdert tatt inn i vårt optiske kildesorteringssystem. Ut fra miljø- og kostnadsmessige vurderinger, er det foreløpig ikke satt i gang utsortering av flere fraksjoner fra husholdningsavfallet. Saken vil imidlertid bli tatt opp til ny vurdering dersom det skjer endringer i rammebetingelser, gjenvinningsløsninger og/eller økonomiske betingelser fra materialselskapene. Gjenvinningsgraden har i 2004 vært noe lavere en året før, og vi endte om med en gjenvinningsprosent på ca. 45%. I 2005 har vi lagt opp til å sende mesteparten av restavfallet fra det optiske sorteringsanlegget til forbrenning med energigjenvinning i Sverige, noe som vil virke positivt inn på gjenvinningsgraden for selskapet. Rammebetingelsene for deponi er i stadig endring. Vi har i 2004 brukt store ressurser på en risiko-og miljøundersøkelse for deponiet på Røssvollhei. Konklusjonen er at vi har god kontroll på utslippene fra fyllingen, men at sigevannet inneholder enkelte miljøfarlige stoffer. Vi må derfor ta stilling til om det skal investeres i renseanlegg, enten vi blir pålagt det av myndighetene eller ikke. I tillegg til å være en del av søknaden om videre drift av deponiet, er undersøkelsen brukt i søknad om laveste nivå for den statlige sluttbehandlingsavgifta. Signalene fra myndigheten er at vi vil få positivt svar på denne siste søknaden, men endelig tilbakemelding får vi ikke før i mai/juni 2005. For å forberede et alternativ til deponering av restavfallet, som vi i dag deponerer/sender til forbrenning i Sverige, har vi startet arbeidet med å utrede et eget forbrenningsanlegg . Dette anlegget skal, dersom det blir realisert, ta hånd om eget avfall eventuelt også restavfall fra andre avfallsselskaper. Et skisseprosjekt er gjennomført og styret i selskapet skal i neste omgang ta stilling til om det skal settes i gang et forprosjekt for å få belyst alternativ teknologi, miljøforhold, evnt. plassering , og ikke minst økonomien i et slikt anlegg. For at leveringsprisen for restavfall til et slikt anlegg skal bli konkurransedyktig er vi helt avhengig av å få avsetning for energien som produseres. Gjenbruks- og miljøstasjonene vi har rundt i de 6 eierkommunen har behov for fornyelse og oppgradering, Som et alternativ eller som et supplement til disse, utreder vi mobile løsninger for mottak av alle typer avfall. Sist, men ikke minst fortsetter vi satsningen på å invitere skoler og barnehager på besøk til oss. Det siste året har vi økt antall besøkende betraktelig noe som etter vår mening er det viktigste bidraget for å bygge opp en positiv holdning og forståelse hos publikum for det arbeidet vi driver med.

Årsmelding 2004

14


5. Regnskap og revisors beretning 5.1 Regnskapskommentarer Det framlagte resultatregnskapet og balansen med tilhørende noter gir etter styrets oppfatning et tilfredsstillende uttrykk for resultatet i 2004 og den økonomiske stillingen ved årsskiftet. Det har ikke inntruffet forhold etter regnskapsårets utgang som ikke er tatt hensyn til i årsoppgjøret og som er viktig for å bedømme selskapets resultat og stilling. Forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet. Som deponieier har HAF IKS i følge Forurensningsloven ansvar for etterdrift av deponigassanlegg og sigevannsanlegg samt generell rydding og vedlikehold i inntil 30 år etter avslutning av deponiet. I tillegg kommer kostnader til selve avslutningen i h.h.t. myndighetenes krav. Fremtidige forpliktelser i denne forbindelse er ikke avklart pr. dato, men mulige konsekvenser for selskapet er beskrevet i note 8 til årsregnskapet. Ved utgangen av regnskapsåret hadde selskapet totalt tilsatt 11 personer fordelt på 10,2 årsverk samt 1 praksisplass. Lønn og godtgjørelser til daglig leder er kr 521.613,- samt fri telefon. Honorarer til Representantskapet og Styret er utbetalt med kr 156.550,- inkl. møtegodtgjørelse. Styret foreslår at årets overskudd kr 771.026,- overføres egenkapitalen. Resultatet for 2004 er ca. 0,264 mill. kroner dårligere enn budsjettert. Årsaken til avviket er i hovedsak noe høyere driftskostnader enn budsjettert. Spesielt er det utgifter i forbindelse med miljørisikovurderingen som har medført høyere kostnader en forutsatt. I tillegg har kostnader til energi blitt høyere en budsjettert pga. driftsproblemer med den gassfyrte kjelen i Optibaganlegget. Driftsinntektene var 34,831 mill kr, 0,01 % høyere enn budsjettert. Driftsutgiftene før avskrivning var totalt på 29,276 mill. kr, 2,03 % høyere enn budsjettert. Ordinære avskrivninger var 4,078 mill. kr, 1,55 % lavere enn budsjettert mens finanskostnadene var 0,918 mill kr, 27,4 % lavere enn budsjett. Årets overskudd ble dermed 0,771 mill. kr, mot underskudd i 2003 med 0,110 mill.

kr. Mo den 13.mai 2005

Svein Bogen Styreleder

Kjell-Idar Juvik nestleder

Anne-Lise Wold styremedlem

Johan Svartis

Stig Frammarsvik

Geir Nerdal

styremedlem

styremedlem

daglig leder

Årsmelding 2004

15

HAF - Årsberetning 2004  
Advertisement