__MAIN_TEXT__

Page 1

H책kon Thelin Folk


Torgeir Rebolledo Pedersen

THELIN DEN TYNNE MANNEN MED DEN BREDE BASSEN elin den tynne mannen med den brede bassen elin den tynne mannen med det høye håret den tynne mannen med det sjangerbrede sinnet symfoniorkestral bassist kammerorkestral bassist fribassist elin en vennlig og tenksom ramp i trinnløs tramp i konvensjonsklaveret


skytebassen skytebasen i forventningsbruddet strengeplukker strengeslapper strengestryker elin en vennlig pøbeljulebass the double man with his double bass contrabajo por el cante alto contrabajo por el cante jondo tolkemusikalsk crescendo folkemusikalsk flamenco pr. arco pr. pizzicato toneplukker tonestryker høy sang dyp sarg dyp sang motstryks medstryks kisteklang gamle slageres og sluggeres da capo og varsomt gjenoppstrøkne kjærtegn basfiol bassgeige contrabajo contrabbasso


du kontrabass av slekten gambe du brede bass du kunne ikke fått en bedre mann å la deg stryke og å plukke på enn han elin den tynne mannen med det høye håret og det sjangerbrede sinnet du kunne ikke fått en bedre mann å få musikk med

THELIN THE THIN MAN WITH THE BROAD BASS elin the thin man with the broad bass elin the thin man with the lofty locks


the thin man with the genre wide mind symphonic orchestral bassist chamber orchestral bassist free bassist î “elin an amiable thoughtful rogue in strideless step to convention's pianoforte the shooting bass shooting range in expectation's breach string plucker string slapper string stroker î “elin an amiable basstard the double man with his double bass contrabajo por el cante alto contrabajo por el cante jondo rendition musical crescendo tradition musical flamenco


per arco per pizzicato tone plucker tone stroker high song deep grief deep song counter stroke confluent stroke coďŹƒn chime golden oldies and fisticus da capo and careful revitalized caress basfiol bassgeige contrabajo contrabbasso thou contrabass of kindred viol thou broad bass you could not have felt a caress more virtuous to stroke and pluck than his î “elin the thin man with lofty locks and that genre wide mind you could not have felt a caress more virtuous to honour music by English version by Simon Dancaster


OTTAR KåSA Fela er spelemannens songrøyst, og kvar fele har sin eigen song. Feler kan vera sta eller velviljuge, milde eller temperamentsfulle, kvasse eller mjuke, høgmælte eller lågmælte, ljose- eller mørkmælte; men spelemannen kan aldri tvinge fela til å bli noko anna enn det ho er. Fela må synge slik ho sjølv vil, og når fele og spelemann vil det same, veks dei saman: Dei delar plass i ein større heilskap, der spelemannen lèt instrumentet bli ein del av seg sjølv og sitt uttrykk. e fiddle is the fiddler’s singing voice, and each fiddle has its own song. Fiddles can be stubborn or agreeable, mild or temperamental, sharp or soft, loud or low-voiced, light or dark; but the fiddler can never force the fiddle to become something other than what it is. e fiddle must sing in its own way, and when fiddle and fiddler aspire to the same aim, they grow together: ey share a place in a greater whole, in which the fiddler allows the instrument to become a part of himself and his mode of expression.


INgFRID BREIE NYHuS

TRADERINg Tradisjon er fortid og fremtid. Flere folkemusikere snakker om at de, når de skal spille eller synge en tradisjonell låt, søker etter å trekke sitt eget selv tilbake. Jeg har hørt det beskrevet som å flytte ansiktet tilbake til en annen maske, en bakenforliggende maske, som ligger et nivå bak ens eget dagligdagse, fremtredende ansikt. Disse folkemusikerne opplever at de på den måten finner en stemme, en holdning som kan inngå i en helhet av alle de gamle stemmene, alle de som kom før en, de som har båret tradisjonen sakte fremover. Stemmen tar plass i noe som er større enn seg selv. Den bakenforliggende masken har spillet av alle de gamle stemmene, men den har også sprekker, der det personlige slår gjennom, individets egne ansiktstrekk blir synlige. Det særegne, det som representerer bare dette mennesket i dag, flettes sammen med det nedarvede.


Det gamle og det nye, det allmenne og det subjektive, fellesgodset og det unikt personlige – de snakker gjennom én og samme stemme. Tradisjon handler om fortid og fremtid. Den avhenger av at stadig nye forsøk gjøres med det materialet tiden har båret. De nye forsøkene, og dermed også retningen inn i fremtiden, formes av hvordan vi musikere velger å balansere dobbeltheten av det gamle og våre egne trekk. Vi kan bære det nedarvede videre, til et sted hvor repetisjonen i seg selv er det viktigste. Eller, vi kan la repetisjonen bare skimtes som en reminisens, og det nye får utfolde seg. Det gamle og kjente kan få være med på nye forsøk. Det gamle og kjente kan få se ut gjennom friskt blikk, leke med uprøvde betoninger, lete i ubeskrevne omgivelser.


PLAYINg TRADITION Tradition is past and future. Many folk musicians say that they would like to hold back their own self when playing or singing a traditional tune. I have heard this being described as a moving from one’s exterior face to an underlying mask within, a mask that is a sub-layer to one’s every day, prevailing features. ese folk musicians experience that through this they find a voice, a position that can integrate into the entirety of ancient voices – all those voices that have preceded one’s own, those that have carefully carried the tradition forward. One’s voice resides in something larger than oneself. e underlying mask resounds with all these old voices, but at the same time there are cracks, the personal breaks through, the individual’s own features become visible. e individual, that which represents this single human being, fuses with the inherited.


e old and the new, the universal and the subjective, common goods and the uniquely personal – they talk through one and the same voice. Tradition concerns the past and the future. It is dependent on constantly renewed projections to the material time has carried. e new projections, and thus directions into the future, are shaped by how we, as musicians, choose to balance the duality of the old and of our own traits. We can carry the inherited to a place where repetition itself is the most important - or we can keep repetition as a reminiscence, and let the new unfold. e old and known are embodied in new projections. e old and known can look out through a fresh set of eyes, play with untested accentuations, search in undescribed surroundings.


uNNI LøVLID

KVILESTEINEN Eg sit ved kvilesteinen der gamlevegen går, og tanken sviv attende, eg minnest farne år. Det var langs denne vegen vi køyrde og vi bar, og frakta det vi trengde til einbølt grend og gard. Så mange gjennom åra har kvilt med børa her, no er dei fleste borte og vegen knapt vi ser. Av alle dei som gjekk her, er mange, mange gløymt, og snart er kvilesteinen i lyng og mose gøymt.

Lars Almklov, vers 1 og 5 fra diktet Kvilesteinen fra diktsamlinga Langs ferdavegen. Vatne Fotosats, Volda, 1987. Tone etter Marta Seljeset Frøland, Hornindal.


THE RESTINg STONE I sit by the resting stone where the old road winds, and thoughts trail back, I recall past years. It was along this road we drove and bore, and carried all we required to humble hamlet and farm. So many through the years have rested with burden here, now most are gone and we can hardly spy the road. Of all those who walked here, many, many are gone, and soon the resting stone, covered in moss and heather, forgotten.

Lars Almklov, verses 1 and 5 from the poem Kvilesteinen from the collection of poems Langs ferdavegen. Vatne Fotosats, Volda, 1987. English version by Simon Dancaster. Melody from Marta Seljeset Frøland, Hornindal.


SARAH LuDWIg-SIMKIN

ATLAS Ein geliebtes gebiet, ein Terrain. Eine entfernte Landschaft mit Verwandtem, aus der Ferne betrachtet. Ihre Hebungen und Senkungen, sicher verwahrt in Kopf und Herz – ihr Klang, ihr geruch, ihr geschmack Tag für Tag aufs Neue kartographiert. Ich betrete eine Welt, betrachte von Weitem eine Heimat – aus der Nähe, eine Fremde. geliebte Landschaft. Was, sagst Du, bedeutet Tele-mark? Ich betrete Deine Welt. geliebter Korpus. Ohne Kompass. Erfahre Deine Höhen, deine Tiefen. Ertaste griff für griff eine Topographie deiner Stimmungen. Trollstemming, ljøsblått, gorrlaus...


ATLAS Et elsket område, et terreng. Et landskap langt borte, betraktet fra avstand. Sine hevinger og senkninger, trygt oppbevart i hode og hjerte – lyden, lukten, smaken kartlagt, på nytt hver dag. Jeg går inn i en verden, jeg ser fra det erne et hjemsted, fra det nære det ukjente. Elskede landskap. Hva, sier du, betyr Tele-mark? Jeg trer inn i din verden, kjæreste ‘korpus’. uten kompass. utforsker dine høyder, dine dybder. Fatter, grep for grep, en topografi av stemninger. Trollstemming, ljøsblått, gorrlaus…


ATLAS A beloved area, a terrain. A distant landscape, viewed from afar. Its rises and falls safely preserved in head and heart – its sound, its smell, its taste mapped, anew every day. I enter a world, I see from a distance a homeland – up close the unknown. Beloved landscape. What, say you, means Tele-mark? I enter your world. Beloved corpus. Without compass. Explore your highs, your lows. grasp, grip by grip, a topography of your tempers. Trolltuning, ljøsblått, gorrlaus…


TORgEIR REBOLLEDO PEDERSEN

IKAROS I MIKROKOSMOS Så skygge Høste sol Høste hurraer finere enn flagg I det små Som Ikaros i Mikrokosmos Skape presedens for større verk Kan blinde finne korn Kan døve finne daggry Ikaros i Mikrokosmos Han som gjette bladlus for det brede blad og kom på villstrå


I det villstrå vil jeg vaie i det villstrå vil jeg frø og i det villspir vil jeg gale: Sola er det drops som smaker Senit Fra diktsamlingen Regnestykke for en sky. Forlaget Oktober, 2000.

IcARuS IN MIcROcOSM Sow shadow Harvest sun Reap hurrahs Finer than flags In minutiae Like Icarus in Microcosm create precedent For greater deeds can the blind find corn can the deaf find dawn


Icarus in Microcosm He who shepards aphid For the broad leaf And clutches at straws From this straw I will sway from this straw I will seed and from this shoot I will howl: î “e sun is the pastille Tasting of zenith From the collection of poems Regnestykke for en sky. Forlaget Oktober, 2000. English version by Simon Dancaster.


cREDITS cover painting by Helge Røed Music recorded in Hoff church, østre Toten on the 3rd-4th April and 26th-27th September 2013 Voice tracks recorded at various locations Produced by Håkon elin Recorded, mixed and mastered by cato Langnes and Håkon elin Mixed and mastered at Studio Nordheim, NOTAM, Oslo Executive producer Kristian Skaarbrevik cover design by geir Esben østbye Photos by Arne Svalastoga, Bjørnar øvrebø, Filipe Ferraria, Håkon elin, Ingvil Skeie Ljones and Sarah Ludwig-Simkin


Atterklang 2015 www.atterklang.com kristian@atterklang.com www.haakonthelin.com haakon.thelin@gmail.com Distributed by Musikkoperatørene AS Released with support from Kulturrådet, Fond for lyd og bilde, Fond for utøvende kunstnere and NOTAM

A warm and grateful thanks to cato, Sarah, Helge, unni, Torgeir, Simon, Ingfrid, Ottar and geir Esben


Profile for Håkon Thelin

CD booklet Håkon Thelin Folk  

Folk is a solo recording with bass player Håkon Thelin, released by Atterklang in 2015.

CD booklet Håkon Thelin Folk  

Folk is a solo recording with bass player Håkon Thelin, released by Atterklang in 2015.

Advertisement