Page 1

Vinduer


Tekst: Gry Marte Osmoen Haagensen. 2010

2

2


Siden før du kom hit og bygde huset – stod furua der og sendte sola ned i jorda du sku grave i

Nå ser ho deg der du trekker tråder inn og ut av døra noen ganger krum i ryggen tråder av travelhet og gjennomsiktige dager noen ganger med blikket mot krona hennes og et bukk mot den høye porten ho er ho ser høytidene i vinduet ditt det gule skjæret av ro kommer og går mens alle de du elsker så høgt sliter merker i dørstokken din Den krumme arma si har ho lagt over taket ditt – du kan kjenne varmen fra bjelken tvers gjennom livet


Foto: Ida Rønningen. Trondheim – Norge. 2017

4

4


Foto: Ida Rønningen. Trondheim – Norge. 2016

6

6


Foto: Ida Rønningen. Oslo – Norge. 2017

8

8


Foto: Ida Rønningen. Trondheim – Norge. 2016

10

10


Tekst: Gry Marte Osmoen Haagensen. 2010

12

12


det va da ho slokka fjernsynet, drog gardina vekk fra vindauget - og kikka ut at ho skjønte hva livet handla om


Foto: Ida Rønningen. Trondheim – Norge. 2016

14

14


Foto: Ida Rønningen. Zürich – Sveits. 2017

16

16


Foto: Ida Rønningen. Dubai – Forente arabiske emirater. 2014

18

18


Foto: Ida Rønningen. Trondheim – Norge. 2013

20

20


Foto: Ida Rønningen. Doha – Qatar. 2015

22

22


Tekst: Gry Marte Osmoen Haagensen. 2010

24

24


du vet det ikke selv en gang at du er et nypussa vindu og jeg er nemlig i tvil

om jeg vil klare holde deg sĂŚrlig blank sĂŚrlig lenge


Foto: Ida Rønningen. Trondheim – Norge. 2016

26

26


Foto: Ida Rønningen. Doha – Qatar. 2015

28

28


Foto: Ida Rønningen. Stockholm – Sverige. 2016

30

30


Foto: Ida Rønningen. Åre – Sverige. 2016

32

32


Tekst: Gry Marte Osmoen Haagensen. 2010

34

34


Hvor ble det av tida? Da jeg var student var 17.mai-toget som pløyde forbi hybelen min en seig pine.

Nå henger jeg ut vinduet med unger på armen, med saft i glasset og ketchup på bunaden.


Foto: Ida Rønningen. Kristiansand – Norge. 2017

36

36


Foto: Ida Rønningen. Tromsø – Norge. 2009

38

38


Foto: Ida Rønningen. Oetz – Østerrike. 2017

40

40


Foto: Ida Rønningen. Al Zubarah – Qatar. 2015

42

42


Tekst: Gry Marte Osmoen Haagensen. 2010

44

44


en skulle vært et vindu i noen hus åpna opp for lys når de krangla sendt vårvarmen inn når det var

som kaldest


Foto: Erik Haagensen. Os i Østerdaken – Norge. 2017

46

46


Foto: Ida Rønningen. Oslo – Norge. 2015

48

48


Foto: Ida Rønningen. Trondheim – Norge. 2016

50

50


Foto: Gry Marte Osmoen Haagensen Stokkøya – Norge. 2015

52

52


Tekst: Gry Marte Osmoen Haagensen. 2010

54

54


våren kjem lydløst kulda lukker vinduene sine mens du mjukne stille i panne og rygg

det kryp en varme fram fra

og legg seg te å søv på tunet

vinterens fang


Foto: Anne-Mari Osmoen Haagensen Os – Norge. 2015

56

56


Foto: Erik Haagensen. Tynset – Norge. 2017

58

58


Foto: Erik Haagensen. Tynset – Norge. 2017

60

60


Tekst: Gry Marte Osmoen Haagensen. 2010

62

62


En gang var oppvasken aldri tatt Fordi ingen kom SĂĽ kom det dager med skitne smĂĽfingre pĂĽ nymalt Lady Supermatt og gledesrop

som pingpongballer mellom vegger og vindu og naboens rop om Stillhet! for svingende.

Formasjoner av mattelekser og dugnadslister fyller tomrommet der Ingenting pleide sitte


Foto: Erik Haagensen. Tynset – Norge. 2017

64

64


Foto: Ida Rønningen. Trondheim – Norge. 2013

66

66


Foto: Ida Rønningen. Trondheim – Norge. 2013

68

68


Foto: Gry Marte Osmoen Haagensen Oppdal – Norge. 2017

70

70


Tekst: Gry Marte Osmoen Haagensen. 2017

72

72


Du er min Hendrix Men aller mest Cave der du trøtt og vakker drikker den brennvarme kaffen din fra trælete never into my arms

det er en sånn lat lørdagsmorgen uten kall I had a dream, Joe sola slækker i vinduskarmen God is in the house


Foto: Erik Haagensen. Tynset – Norge. 2017

74

74


Foto: Erik Haagensen. Tynset – Norge. 2017

76

76


Foto: Erik Haagensen. Stokkøya – Norge. 2017

78

78


Foto: Erik Haagensen. Oslo – Norge. 2017

80

80


Tekst: Gry Marte Osmoen Haagensen. 2017

82

82


Gi meg en vinduspussnuss


Foto: Ida Rønningen. Trondheim – Norge. 2013

84

84


Foto: Erik Haagensen. Tynset – Norge. 2017

86

86


Foto: Gry Marte Osmoen Haagensen New York City – USA. 2014

88

88


Foto: Erik Haagensen. Doha – Qatar. 2015

90

90


AndrĂŠ Korsaksel, antikvar teknisk bygningsvern Byantikvaren i Oslo. 2006

92

92


Vinduer er bygningsdeler som er utsatt for store fukt- og temperaturpåkjenninger. De fleste vinduer produsert før 1940 var spesielt sortert for å tåle dette. Trevirket i eldre vinduer er som regel tettvokst kjerneved av furu. Virket ble spesielt valgt ut med tanke på naturlig motstand mot råte og vridninger ved fuktendringer.

Med industriell framstilling av vinduer fra 1950-tallet til i dag er denne sorteringen av kvalitetsvirke stort sett bortfalt. Derfor er eldre vinduer ofte av langt bedre kvalitet enn nye fabrikkframstilte vinduer.

Levetiden til et 100 år gammelt vindu vil med normalt vedlikehold vare minst 100 år til. Til sammenligning oppgis det fra produsent at nye vinduer har en levetid på ca. 20-30 år.


Foto: Gry Marte Osmoen Haagensen Stokkøya – Norge. 2015

94

94


Foto: Erik Haagensen. Røros – Norge. 2017

96

96


Foto: Erik Haagensen. Baroniet Rosendal – Norge. 2015

98

98


Foto: Erik Haagensen. Tynset – Norge. 2017

100

100


Tekst: Erik Haagensen. 2017

102

102


Denne lille tassen veier kanskje ikke mer enn 15 gram, men har overlevd hele vinteren – kulde , snø ! Helt fantastisk og godt tilpasset til det strenge miljøet, men ...

vinterhager er rene dødsfeller for krabaten. Tror den kan fly tvers gjennom det klare og glatte vindusglasset. Det gikk ikke i det hele tatt det var bare kald og stiv fjærball som lå der.

I ærbødighet for dens iherdige kamp – kanskje gjennom flere vintre la jeg den forsiktig og respektfullt på en bar lyngflekk.


Foto: Erik Haagensen. Tynset – Norge. 2017

104

104


Foto: Gry Marte Osmoen Haagensen St. Jeanette – Frankrike. 2016

106

106


Foto: Erik Haagensen. Røros – Norge. 2017

108

108


Foto: Erik Haagensen. Røros – Norge. 2017

110

110


Tekst: Erik Haagensen. 2017

112

112


Hele den lange vinteren stod hytta tom. I mai kom menneskene - rydda og gjorde klart for sommeren. Fjerna spindelvev og muslort,

børsta vekk tørre skall av døde fluer i fra vinduskarmene. Fjerna bevis på en kamp for føde og tilværelse - på liv og død ! Fjerna bevis på aktiviteter

på et helt annet nivå enn beboelse en sommersesong. Hvem sa hytta hadde stått tom ?


Foto: Anne-Mari Osmoen Rissa – Norge. 2015

114

114


Foto: Erik Haagensen. Tynset – Norge. 2015

116

116


Foto: Erik Haagensen. Tynset – Norge. 2017

118

118


Foto: Erik Haagensen. Røros – Norge. 2017

120

120


Tekst: Erik Haagensen. 2017

122

122


Har du noengang fundert på hvorfor et hus har flere vinduer enn dører ? Det er for at det skal holde seg og menneskene som bor der friskere !

Dører slipper inn og ut det meste.

Vinduer åpnes for å slippe ut det vonde lukt, røyk, melankoli og tungsinn ...

... og for å slippe inn det gode lys, sol, frisk luft, nye tanker og optimisme... DERFOR er det fleste vinduer !


Foto: Erik Haagensen. Tynset – Norge. 2017

124

124


Foto: Erik Haagensen. Heddal – Norge. 2017

126

126


Foto: Erik Haagensen. Dala-Floda – Sverige. 2016

128

128


Foto: Erik Haagensen. Baroniet Rosendal – Norge. 2015

130

130


Tekst: Erik Haagensen. 2017

132

132


«Kom inn og få nystekte vafler!» Slagvinduet hadde nettopp slått hardt mot ytterveggen, ropet fra mor kom mjukt og lokkende, og ungene tumlet inn – sølete, våte – og lykkelige.

Hva er vel bedre enn nystekte duftende vafler og en kopp varm sjokolade ? Ved kjøkkenbordet - en litt kald og regnfull sommerdag. «Vi fant ei død mus – helt sant!!» Smør og jordbærsyltetøy.

Sølete fotspor tørkes opp og klær henges til tørk. Lykke for alle.


Foto: Erik Haagensen. Tynset – Norge. 2017

134

134


Foto: Erik Haagensen. Os – Norge. 2017

136

136


Foto: Erik Haagensen. Tynset – Norge. 2017

138

138


Foto: Erik Haagensen. Doha – Qatar. 2017

140

140


Tekst: Erik Haagensen. 2017

142

142


Slitne, våte og kalde kommer vi ned fra fjellet og inn i bjørkeskauen. Vi finner ljørbua og gjør opp ild. I ljørbua finnes det ikke vinduer. Tunge, mørke vegger, tjukke furustokker farga av røyk - sot - varme fra åra som nå gir varme og lys i rommet. Hele bua er fylt med en dis med røyk, kraftig lukt av brent furu og bjørk. Vi sitter alvorlig på benker langs veggene og holder rundt varme kaffekopper. Plutselig kommer en kraftig ljoren i taket. Står som en skinnende påle Fra jordgølvet, skrått opp og

lysstråle inn gjennom midt blant oss. liksom ut gjennom denne åpningen i taket.

Alle kikker opp på dette vidunderlige lysspillet så ser vi på hverandre ... og smiler. Det regner ikke mer!


Foto: Erik Haagensen. Tynset – Norge. 2017

144

144


Foto: Erik Haagensen. Tynset – Norge. 2017

146

146


Foto: Erik Haagensen. Os – Norge. 2017

148

148


Foto: Gry Marte Osmoen Haagensen Stokkøya – Norge. 2015

150

150


Tekst: Erik Haagensen. 2017

152

152


det kan forklares som bølger eller partikler, oppstått i fra elementærpartikler som prøver å finne en slags ro ved å bevege seg fra en tilstand til en annen og må kvitte seg med noe energi - strømmer fra et sted til et annet, spretter som en ball i mellom flater helt til det treffer vårt øye og stanser mot netthinnen.

sender en slags gnist som forplanter seg med en kjemisk-elektrisk reaksjon til den når vår hjerne - og tolkes hvilken rolle spiller dette når vi betrakter lyset som strømmer mjukt inn gjennom vindusglasset,

da betyr det ingenting . . .

lyser opp florlette gardiner med mønster, speiler en kaffekopp i en lakkert bordplate?


Foto: Erik Haagensen. Trondheim – Norge. 2015

154

154


Foto: Erik Haagensen. Tynset – Norge. 2017

156

156


Foto: Erik Haagensen. Djura – Sverige. 2016

158

158


Foto: Gry Marte Osmoen Haagensen Mellom Støren og Ålen – Norge. 2012

160

160


Tekst: Erik Haagensen. 2017

162

162


tjsekketi-tjsekk, tjsekketi-tjsekk, tjsekketi-tjsokk, tjsekketi .... stålhjulene lager en svak, men helt umiskjennelig lyd ved møtet mot skinnene og varierer - skjøtene - pensene - bruene – tunnelene

landskap, mennesker, bygninger, daler og fjell suser forbi vinduet, alltid noe nytt å observere Hvor langt er vi kommet? Er vi snart fremme?

men det spiller ingen rolle ...

ikke akkuret nå

tjsekketi-tjsekk, tjsekketi-tjsekk, tjsekketi-tjsokk, tjsekketi ....


Foto: Erik Haagensen. Tynset – Norge. 2017

164

164


Foto: Gry Marte Osmoen Haagensen St Jeanette – Frankrike. 2016.

166

166


Foto: Erik Haagensen. Tynset – Norge. 2017

168

168


Foto: Gry Marte Osmoen Haagensen Åndalsnes – Norge. 2016

170

170


Tekst: Erik Haagensen. 2017

172

172


bare i den mørke natten er vinduene husets øyne . . .


Foto: Ida Rønningen. Trondheim – Norge. 2017

174

174


«Vinduer» Utgivelse, design, sats og innbinding: Erik Haagensen

Tekster: Gry Marte Osmoen Haagensen Erik Haagensen.1. opplag, 1 eks.

Foto: Ida Rønningen, Gry Marte Osmoen Haagensen Erik Haagensen Anne-Mari Haagensen

Papir: Scandia 2000, 115gr Ivory Utgave 1, opplag 1 Skrift: Bodoni MT

Os i Østerdalen 2017

176

176

Vinduer nbb 2018  

Content of book delivered to the exhibition "Nordic Bookbinding 2018"

Vinduer nbb 2018  

Content of book delivered to the exhibition "Nordic Bookbinding 2018"

Advertisement