Issuu on Google+

TEMA 2 bolig 31. desember 2013

50-tallet for alle penga

Vindafjordingen Stian Nybru har etablert seg med familie i Oslo. Han er hekta på 50-tallet. Alt fra inventar til biler og musikk er retro. Les også om kreativiteten hos møbeltapetsereren, Karmøys lille Kardemommeby og kvinnen som ser syn med ting andre vil kaste. boligseksjonen sidene 34-51 


side 34 trender

MØRK GRÅ: Trendspaner Stefan Nilsson synes grått er Foto: Scanpix perfekt på både kjøkken og bad. 

VARIG FARGE: Grått skal være en farge man ikke går så fort lei av, derfor er den perfekt på baderomsfliser.

GRÅ NØKKEL: Hjemme hos interiørdesigner Staffan Tollgard i London er det de grå innslagene som binder rommet sammen. 

Foto: Martin Pope (Telegraph)

Grått nytt år! Grått er det nye hvite, fastslår trendspaneren Stefan Nilsson.

G

rått er ikke bare trendy, det er også en av de fargene det er enklest å lykkes med i hjemmeinnredningen. Grått binder sammen andre farger og gjør hjemmet til en harmonisk enhet. – Grått er en super basisfarge i stedet for hvitt. Stadig flere har kjøpt seg fargesterke interiørgjenstander, og da passer det bra med en litt mørkere farge som binder alt sammen, sier Nilsson. Stefan Nilsson poengterer at grått er en beroligende farge. Hvis man vil innrede et harmonisk, stilrent rom, er grått et godt valg. Men det er også en fin farge for dem

som ønsker å roe ned et ellers livlig værelse. – Tidligere ville mange ha hvitt fordi det var lett å se hvor man måte gjøre rent. Grått er fint av motsatt grunn: Det skjuler støv og skitt. På et grått gulv blir hybelkaninene usynlige. Grått er en farge som passer til flere ulike stiler. I industritrenden er den selvsagt, i alt fra betonggrå nyanser til antrasittgrått. I historiske miljøer – som slottsinspirert 1700-tallsstil – er perlegrått ofte fargevalg nummer én. Og i baderom tror Stefan Nilsson at grått alltid vil være moderne. Det er en bra farge på både flisene og baderomsmøblene. Ettersom det er kostbart å pusse opp badet, kan det dessuten være ekstra smart å satse på en tidløs farge der.

– Grått er også vakkert i rustikke interiører. Med grått blir det rustikke framhevet, sier Nilsson. Hans egen favoritt er grått i kombinasjon med messing. – Kontrastene mellom varmt og kaldt gjør at begge nyansene framheves. Men selv med grått kan du gå i baret. Interiøret kan rett og slett bli litt trist, og i verste fall direkte kommunegrått. – Det blir lett kjedelig hvis du ikke tilfører aksentfarger. Men det er ikke vanskelig å pigge opp stemningen hvis du kjenner at noe mangler. Det kan holde å sette inn en krakk av naturfarget tre for at rommet skal bli mer levende, tipser trendspaneren. Hjemme hos Nilsson er det mye farger og mønstre. Men grått fyller likevel en viktig funksjon.

– Vi liker å ha det fargerikt. Men vi har ett rom der jeg tror vi alltid vil holde oss til det grå, nemlig kjøkkenet. Der vil jeg ha det varmt og koselig, og da skaper grått den rette basen.  Helena E. Källgren, NTB

HARMONI: Grå sofa og lysegrå tapet gir helhet.

●● her er grått gunstig ◗◗På soverommet, fordi det er beroligende.

◗◗På gulvet, fordi støv og skitt ikke synes så lett.

◗◗På veggene, fordi fargen kan matches med nesten alt.

◗◗På malte tremøbler og andre

tredetaljer fordi det ikke blir seende skittent ut så fort. ◗◗På badet, fordi man ikke blir så fort lei av fargen og dermed kan pusse opp sjeldnere. ◗◗På tekstiler i rom som trenger å tones ned på grunn av for mange farger, stiler og mønstre.


side 36/37 retro

tekst:

Jøran Grønstad

ROCKABILLY: Ingen tvil om hvilken tidsepoke som gjelder for vikedalsbuen Stian Nybru og kona Gina Aakre. Her poserer familien i Plymouth Savoy'en fra 1955 foran atriumhuset FOTO: PRIVAT deres i Groruddalen. Familien har en annen, litt mer fornuftig bil i tillegg. 

helt hekta på 50-tal Skal noe få plass hjemme hos Stian Nybru og Gina Aakre, må det ha 50-tallslook.

E HUSKER DU? Omtrent i alle hjem på 50- og 60 tallet.

n blåturkis Plymouth Savoy fra 1955 står parkert utenfor garasjeporten og gir et lite forvarsel om hva som er innenfor veggene i atriumhuset i Ammerudgrenda i Groruddalen. Her bor Stian Nybru fra Vikedal og kona Gina Aakre med døtrene Leonora og Henny. Og 50-tallet. – Det er en livsstil. Ikke bare møbler og interiør, men bil, klær, musikk … det meste,

egentlig, forteller Nybru og retter på sleiken. Interessen for 50-tallets USA startet hjemme i Vikedal med musikken faren hørte på da han var ung. Fascinasjonen tok nye steg i løpet av tre år med foto-studier i England. Der traff han også journaliststudenten Gina. For åtte år siden trakk jobbmulighetene paret til Oslo – det, og rockabillymiljøet som er i hovedstaden. – Vi liker stilen begge to, forsikrer Gina Aakre, men legger til at det er ektemannen som bruker mest tid på nettet for å lete og handle møbler og interiør. – Dessuten er dette noe vi deler med vennen våre. Mange har ikke helt samme stil,

men noe lignende. Vi er hjemme hos hverandre, sammenligner og blir inspirert.

Spiller i rockabilly-band Stian arbeider som fotograf, Gina er journalist. Dessuten er Stian Nybru deltids fengselsbetjent og spiller i rockabillybandet The Lucky Bullets. Omtrent verdenskjent innen sjangeren, og da de kapret 3.-plassen i Melodi Grand Prix for noen år tilbake, ble det kjendisstatus og turnésommer i hjemlandet også. At de endte opp på Ammerud var nærmest en tilfeldighet. Leiligheten på Grünerløkka ble for liten da to ble til tre. Den lille


SKJENK: Laget på møbelfabrikk på Nesttun utenfor Bergen. Stian Nybru lette lenge etter en minimalistisk skjenk, og fant til slutt denne på Finn. – Damen som solgte den viste seg å komme

llet familien ønsket seg et rekkehus og begynte å gå på visninger. Mange visninger, i et stadig hetere boligmarked. – Vi var på 84 visninger i løpet av et år. Meklerne begynte å kjenne oss igjen. Omsider falt han og kona for Ammerudgrenda og atriumhusene med flatt tak som ligger som 200 lave klosser i Groruddalen. – Arkitekturen her er som en typisk amerikansk forstad på 60-tallet. Futuristisk, forteller Nybru.

Suksess med lapper i postkassen Men heller ikke der var det lett å komme innenfor. Etter tre kjøpsforsøk der hus-

!

Rockabilly er en livsstil. Stian nybru Fotograf og vikedalsbu med forkjærlighet for 50-tallet.

TYPISK 50-TALLET: Skålene er laget i VestTyskland og handlet i en bruktbutikk i Berlin.

ENTRÉ: Telefonbord, hattehylle og paraplystativ. Alt i teak. Og 50-talls speil.

drømmen ble tapt til OBOS-medlemmer, gikk Stian mer kreativt til verks. – Jeg fikk et tips om å legge lapper i postkassene til folk for å høre om noen hadde planer om å selge. Det bestemte jeg meg for å prøve. Så jeg gikk med lapper til alle atriumhusene her og puttet lapp i 235 postkasser. Han fikk bare ett svar. Det endte til gjengjeld med handel. Dermed var atriumhuset i boks. 150 kvadrat fordelt på to etasjer, med garasje. Alt omkranser en helt usjenert hage, eller atrium. I løpet av to år har ny peis blitt satt inn, vegger malt, møbler og interiør er gjennomført retro og familien har blitt til fire.

– Stilen vi har heter Mid-century modern. Designmøbler fra 50-tallet og litt inn på 60-tallet. Det er en ren og enkel stil. Minimalistisk. Mye teak. Vi er spesielt inspirert av skandinaviske designmøbler fra den tiden, forteller Stian. Kjøp av møbler og interiør foregår stort sett på nett – på Finn og eBay. – Men vi selger like mye som vi kjøper. Finner vi noe som er finere enn det vi har, bytter vi det ut. Det er en jakt som aldri tar slutt. For tiden er stilen ganske populær. Det er bra. Etterspørselen er stor og det er aldri noe problem å få solgt.  >>>


side 38/39 retro

FORELDRESOVEROMMET: Minstejenta Henny i mamma og pappas seng. Legg merke til gardinene. De er sydd av svigermor.

DET RUNDE SPISEBORD: Dansk design. Stolryggene går inn i bordet. Tar liten plass, men tre bein på stolene er ikke alltid praktisk.

PEIS: Det var ikke satt inn vedovn da Stian og Gina overtok boligen. Gina og Stian ville ha peiskos, og fikk murt opp denne i stua.

>>> – Det aller kjekkeste er når jeg kommer hjem med et møbel jeg har fått tak i og kan begynne å smøre det inn med teakolje, få det fint, slik som det var originalt, sier Stian Nybru. Pusset bord i 100 timer Spisebordet, dansk og designet av Hans Olsen, var malt hvitt da Nybru kjøpte det. – Jeg brukte nærmere 100 timer på å bli kvitt malingen og pusse det opp igjen. I tillegg laget jeg nye puter fra bunnen av, trukket med skai, slik de var originalt. Stolryggene går inn i bordet. Det er fascinerende, unikt og dessuten tar det lite plass. Han betalte 3.000 for spisebordet. Nå er verdien et sted mellom 30.000– 40.000 kroner for et strøkent eksemplar.

Design: Stian Nybru Vikedalsbuen har laget en del møbler selv også, som salongbordet i mahogni. – Det er inspirert av et servise vi har der det er bilde av et bord. Jeg tenkte at et slik bord ville jeg ha. Først tegnet jeg det, så fikk jeg fangene på snekkerverkstedet i fengse-

let der jeg jobber til å hjelpe meg litt. Hyll-i-hylle løsningen over sofaen er også tegnet, designet og laget av Nybru. – Det er stas med ting jeg har laget selv. Da vet jeg at det ikke er noe juks, men noe som kommer til å vare lenge. Begge trekker fram stringhyllene blant favorittgjenstandene. Laget på møbelfabrikken Ginas morfar hadde på Elverum og som nå henger både i stua på rommet til Leonora. Paret syns det teller litt å ha noe som ikke alle andre har. Men de har ikke noe imot kopier.

Miljøbevisste – Ser jeg noe som jeg liker, koster det som regel skjorta. Da kan jeg heller forsøke å lage det sjøl, eller finne en kopi. Lampa over salongbordet, for eksempel, er en reproduksjon. Originalen koster 7.000 kroner, vår kostet 2.000. Det er lite her som vi har kjøpt nytt. Sånn sett er vi litt miljøbevisste også. Det gir bedre samvittighet å gå på en bruktbutikk enn å gå på IKEA å kjøpe nytt hele tiden.

!

Ser jeg noe som jeg liker, koster det som regel skjorta. Stian Nybru

Blåturkisfargen går igjen på alt fra vegger til kaffekoppene. En positiv 50-tallsfarge, mener paret. – Jeg er absolutt ikke noe fan av hus som er helt hvite. Det blir kjedelig, sterilt og upersonlig. Vi har noen hvite vegger sjøl, men vi har farge på tingene. Det gir det hele et mer personlig preg, mer sjel.

– Atriet er midtpunktet I hagen, det 85 kvadratmeter atriet, har paret snekret ny terrasse, lagt betongheller, plantet bambus og satt opp to pelikaner. Dessuten har hagen blitt lyssatt slik at stemningen både ute og inne blir fin når mørket senker seg. – Det er faktisk hagen vi har gjort mest med, påpeker Gina Aakre. Atriet er midtpunktet i boligen. Alle vinduer peker ut mot det. Paret savner ikke mer utsyn, og i alle fall ikke mer innsyn. – Nå kan jeg valse rundt i bokseren uten å tenke på at noen sitter og følger med. Det blir litt mer lukket. Perfekt om sommeren da ungene kan være ute i hagen uten at vi


LAMPE: Skjermen er norskprodusert og kjøpt på Finn. Lampen er spesialbestilt fra USA.

STUA: Stilen til Gina Aakre og Stian Nybru heter Mid-Century Modern. Det skal være designmøbler fra 50-tallet. Men det må ikke være originaler. Sofaen er for eksempel nye, men har den rette 50-tallslooken.

trenger bekymre oss for at de ikke kan løpe ut på veien eller andre steder. Gina og Stian har en rekke oppussingsprosjekter på lista. Større vindu i stua, kanskje et takvindu. Resten av kjelleren skal graves ut. Dessuten skal badet pusses opp – 50-tallsaktig, selvsagt.

!

BAR- OG BOKSKAP: På den ene siden er det barskap. Om man vil kan flaskene dyttes inn og da kommer bøkene fram.

Det er faktisk hagen vi har gjort mest med. Gina Aakre

LAGET SELV: Sofabordet har Stian tegnet og, med fangehjelp, laget selv.


side 40/41

Byggeskikkpris

Krossnes: Boligfeltet Krossnes ligger på Vormedal i Karmøy kommune, vest for Vormedalsvegen og sør for krysset ved Tuastadvegen. 

Foto: Harald Nordbakken

Full gass i Karmøys «l er småbarnsfamilier. Ungene kjenner hverHer tar folk vare på hveranandre. Det ligger ingen bilvei mot lekeplasdre. Arkitekten kaller det en sen. Triller en ball over hekken, så må de liten Kardemommeby. Bygge- ikke løpe blant fremmede biler og trafikk. De 13 eneboligene på feltet Krossnes på skikkprisen ble en snakkis på Vormedal i Karmøy kommune er bygd rundt denne lekeplassen. I tillegg er det lekeplassen til byggefeltet noen flerleilighetsboliger knyttet til feltet. som var det første i landet som ble knyttet til et gassnett. Samlingspunkt Lillian Haug Sortland

lillian.haug.sortland@h-avis.no

Skjermet: Feltet ligger skjermet fra hovedveien.

F

or det er nettopp på lekeplassen beboerne har de gode samtalene. Her steker de lapper og har med kaffe og saft. Gjerne en gang i uken. Mange

Ellen Sofie Selle Jacobsen, som er leder i velforeningen, forteller at de aller fleste husene har oversikt over plassen. Foreldrene opplever det som trygt å sende barna ut dit. – Lekeplassen er det store samlingspunktet. Her har vi grøtfest og andre markeringer. Vi kan møtes til formiddagskaffe og planlegge neste dugnad. Det er et fint miljø på feltet, forteller hun.

Og sier med det at det er en fornøyelse og være leder i velforeningen. Hun og mannen Werner Jacobsen er egentlig ferskinger på Krossnesfeltet. De har bodd der i to år. Andre har hatt adresse Krossnesvegen helt siden feltet ble etablert. – Her bor en blanding av eldre og unge. Mange er flinke til å ta initiativ til samlinger. Det er moro. Og her hjelper alle hverandre. Plenklipperen går på rundgang. De spøkte om prisen da det ble kjent at dette boligfeltet var en av de ti nominerte til Karmøy kommunes byggeskikkpris. Først ble de overrasket. Senere synes de likevel ikke det var så rart. – Her har vi et harmonisk bomiljø. Synd at ikke flere felt i nærheten er bygd på samme måten, mener Britt Elin Sælevik-Jansen


juryens begrunnelse

◗◗Byggeskikkprisen for 2013 til byggefeltet Krossnes på Vormedal. ◗◗Ved tildelingen ønsker Karmøy kommune å sette fokus på de kvaliteter som kan oppnås ved en lav og tett boligbebyggelse både funksjonelt, estetisk og sosialt ved kvalifisert planlegging og utførelse.

◗◗Skårland AS (nå Optimera AS) har stått for boligprosjektet. De har gitt prosjekterings- og

arkitektoppgaven til Sjo Fasting Arkitekter AS. Selve byggeoppdragene ble fordelt på flere mindre lokale byggfirma. Denne produksjonsmåten samt små variasjoner på arkitektens byggetegninger har gjort at ingen av de 13 boligene er helt like. ◗◗I prinsippet ligger boligene midt på tomtene. Men de er forskjøvet i forhold til hverandre, og garasjene er ulikt plassert på tomtene. Midt i anlegget er en svakt kupert lekeplass med samlingsskur. Plassen gir særlige muligheter til nabokontakt. Formuttrykket til bygningene refererer til lokal klassisistisk tradisjon. Husene har rektangulær form i halvannen etasje med saltak. Visuelt står trekonstruksjonene direkte på bakken. Proporsjonene, de store røde takflatene, de knappe takutstikkene, og den hvite veggfargen er andre virkemidler som suverent er brukt for å oppnå lokal tilhørighet. Over tid har hagevegetasjonen i anlegget vokst til. Ulike typer hekker dominerer, hindrer innsyn, og avgrenser private soner på tomtene. Man aner press på rammene for estetikken. Slik er flere garasjebygg oppført større og mer dominerende enn opprinnelig planlagt. ◗◗Den påfallende variasjonsrikdommen gjør likevel anlegget mer robust mot individuelle omforminger enn tilsvarende felt med fullstendig enhetlig bebyggelse. ◗◗Krossnesfeltet demonstrerer tydelig hvor enkelt og økonomisk man kan skape tradisjonspreget bebyggelse, og hvordan man kan organisere et byggefelt for å oppnå god miljøeffekt. DE ANDRE SOM VAR NOMINERT:

◗◗Nybygg bolig/sjøhus i Stongveien 186, Åkrehamn.

Eier: Leif Arne og Årstein Sjøen, arkitekt: Kristen Vedøy.

◗◗Lekepark i nordre Ferkingstadvei. ◗◗Nybygg bolig/naust i Peder Skeieveien 34, Avaldsnes. Eier: Kjell Ole Pedersen, arkitekt: Hereid Hus AS

◗◗Nybygg Forretning/helse i Kaigaten 25 i Skudeneshavn.

Eier: Karmøy elektromarked AS og Helsebygg AS, arkitekt Petter J. Rasmussen AS.

◗◗Nybygg kontor i Helganesveien 59, Avaldsnes.

Eier: Caiano Eiendom AS, arkitekt: Opus arkitekter AS, Haugesund

◗◗Nybygg bolig i Sundveien 328, Kopervik.

Eier: Ingebjørg Gjervan og Didrik Vea, arkitekt: Ingebjørg Gjervan

◗◗Restaurering i Torfæusgaten 4, Kopervik. Eier: Øystein Djønne og Silje Høie ◗◗Ombygging i Severin Larsensvei 12, Kopervik. Eier: Leon Dale, arkitekt: Leon Dale ◗◗Restaurering i Hovedgaten 45, Kopervik. Eier: Elisabeth Torkelsen og Arild Tønnesen

lapper populært: Lederen i velforeningen, Ellen Sofie Selle Jacobsen steker vafler på en stor takke. Den overbygde bua har beboerne bygd selv. Den brukes flittig.

lille Kardemommeby» da vi møter mange av beboerne til en drøs – nettopp på lekeplassen. Fra utsiden ser boligene forholdsvis like ut. De er rektangulære og bygd i halvannen etasje. Husene har store, røde saltak og alle er hvite. Garasjene er plassert sånn at de skjermer mot naboen.

Gassfeltet – Utad ser boligene ganske like ut. Men innvendig er de veldig forskjellige, blant annet rominndeling, forteller Ellen Sofie Selle Jacobsen. Britt Elin Sælevik-Jansen forteller at noen kjøpte nøkkelferdige boliger, andre valgte løsninger innvendig selv. – Vi var med i hele prosessen. Det er vi veldig fornøyd med, sier hun. Krossnes blir kalt for gassfeltet. Det var et

!

Her har vi et harmonisk bomiljø. Britt Elin SælevikJansen

pilotprosjekt i Gasnor og det første i landet som ble knyttet til et gassnett. Alle husene har vannboren varme og inntak for gass rett i husveggen. De aller fleste har gasspeis. Da daværende olje- og energiminister Einar Steensnæs tok det første spadestikket på feltet i april 2002, ble han møtt av demonstranter. De som bor der i dag er veldig godt for nøyd med gass som oppvarming. – Jeg var klar på at jeg ikke skulle bo på et byggefelt. Men her føler vi at vi kan trekke oss tilbake, samtidig som vi kan ha et godt fellesskap når vi vil. Det er supert, sier Ellen Sofie Selle Jacobsen. Husene har mellom 145 og 156 kvadratmeter bruksareal. De siste boligene som er solgt på feltet

har gått for rundt tre millioner kroner, avhengig av størrelse og planløsning. Beboerne stiller opp på to dugnader i året. Da møter rundt 30 personer. De har fakkeltog på nyttårsaften og markerer sankthans. Velforeningen har også en egen facbookside der de er flinke til å informere hverandre. I romjulen var det grøtfest på lekeplassen. I enden av lekeplassen har de bygd en bu med tak. Den heter selvsagt Krossbua.

>>>


... full gass gere bør tenke mer på at huset kanskje skal stå i hundre år i vårt klima, enn å tenke trender.

>>> For å gi byggeskikkprisen

til feltet har juryen lagt vekt på kvalitetene som kan oppnås ved en lav og tett boligbebyggelse. Boligene ligger egentlig midt på tomtene. Men de er forskjøvet i forhold til hverandre og garasjene er ulikt plassert på tomtene. Noe av det som trekkes fram som særegent med feltet er den rektangulære formen på bygningene. Alle husene er i halvannen etasje med saltak. De store. røde takflatene, de knappe takutstikkene og den hvite veggfargen er andre virkemidler som er brukt for å oppnå lokal tilhørighet, skriver juryen.

En rød strek

Stolte vinnere Både arkitektfirmaet Sjo-Fasting og byggvaredistributøren Optimera er stolte over å ha fått byggeskikkprisen. Prisen mottok de under ordførerens nyttårsvisitt på rådhuset i Karmøy i går ettermiddag. Sivilarkitekt og partner Dag Brantenberg Fasting har stor sans for måten Optimera jobber på. – Optimera kaller seg tilrette-

Full fart: Endre og Benjamin Sørensen i full fart på lekeplassen. Foto: Harald Nordbakken leggere og utvikler boligprosjekter i samarbeid med mange leverandører. – Visjonen rundt et felt som Krossnes er at det skal ha en identitet og gjøre alle som har noe med prosjektet å gjøre for-

nøyd. Alt fra grunneier som selger, utbygger, offentlige instanser og kjøpere. Feltet har en viss tetthet og det er mange hensyn å ta. Dag Fasting karakteriserer feltet som en liten Kardemom-

me by – et tett, koselig felt. – Nå har vi vært inne i en mer kontinental periode og mye minimalisme. Jeg tror pendelen vil svinge. Folk vil ha varmere farger, mener han. Dag Fasting mener boligbyg-

Bent Eddie Lie, som leder tomteutviklingsvirksomheten i Optimera, sier de ikke driver med bygging selv, men er er vareleverandør og utbygger. – Vi samarbeider nært med grunneiere, myndigheter og lokale byggefirma når vi utvikler områdene våre. Prosessene kan ta 4–8 år, mens vanligst er 10–12 år eller mer. Vi opplever ikke minst at grunneiere verdsetter dette, fordi de ønsker å kunne stå inne for prosjektene som utvikles på deres grunn. Dette er en viktig premiss for arbeidet vårt, sier Lie. Optimera er et landsdekkende firma, som har lokalkontor på Frakkagjerd i Tysvær. Tomteutviklingsenheten har sitt hovedkontor i Sandnes. – Vi har i mange år jobbet for å lage gode bomiljø. Det skal gå en rød strek gjennom hele planleggingen. Husene hører sammen, sier Lie, som er stolt av å ha fått firmaets første byggeskikkpris. Se også side 4–5


bolig

Fra skisse til hage

1. Kunden viser hvilke problemer/utfordringer som finnes i hagen. Designeren kommer med forslag til hva man kan gjøre. Desingeren leverer anbud. 2. Blir anbudet godkjent, skal hagen måles slik at alle avstander på skissen stemmer. 3. Den første skissen tegnes. 4. Skissen presenteres og endringer gjøres. Deretter skrives en arbeidsbeskrivelse av hvordan hagen skal bygges, inkludert materialvalg. 5. Alle plantene tegnes inn på et plantekart, her gir skalaen 1:50 et god oversikt.

Designerens tips

*Basseng: Skal du ha en duk over bassenget, velg en grå, svart eller hvit. *Bed-komposisjon: Studer blomstenes forskjellige former. Kombiner formene. *Naturmaterialer: Unngå trykkimpregnerte materialer, de er giftige. Bruk gjerne naturstein, det ser levende og vakkert ut. *Belysning: Lampene skal belyse noe utvalgt, Grønne vekster med et blåaktig lys og høstfarger med et varmhvitt. *Avskjerming:Uteplassen kan rammes inn av pergola med herdige druer eller hekk.

HØSTFARGER: De høstfargede buskene står vakkert til bergknausene i bakhagen. Foto: Marika Delin

Hage som nyttårsforsett Et nytt år venter i hagen. Drar du med deg problemer fra fjoråret og året før? Da kan en hagedesigner hjelpe deg med en ny start.

D

u drar til hagesenteret, impulskjøper vekster i dyre dommer og stapper dem ned i jorden der de får plass. Effekten blir ikke helt som på bildene i hagebøkene. Lyder det kjent? Marika Delin har arbeidet som hagedesigner siden årtusenskiftet, og har merket seg at interessen for en godt planlagt hage har økt kraftig de siste årene.

– Folk er blitt mer villige til å investere i hjemmemiljøet sitt, både for å få det hyggelig selv og fordi de vet at det øker verdien på eiendommen, sier hun. – I starten kan det kjennes tøft med investeringskostnadene. Men på sikt vil man få en veldig fin og lettstelt hage, sier hun. Vanligvis tar kundene kontakt for at hun skal planlegge hele hagen, men det hender også at oppdraget bare er å tegne en stort bed. Og ofte treffer hun kunder som bare vil ha en times konsultasjon. Hageeierne varierer – fra dem som bare kan litt til de meget kunnskapsrike. De sistnevnte vil kanskje planlegge noen bed selv, men trenger hjelp med helheten i hagen.

FØR: Rekkehusets bakside var en trist oppbevaringsplass uten struktur.

ETTER: Baksiden er lun med god uteplass.I tillegg med detaljer som en rød stige og fuglebad.

– Hageplanlegging handler mye om en logisk «infrastruktur», ikke bare vakker beplantning. Hvordan man beveger seg rundt i en hage og hvor man helst oppholder seg, er viktige ting å ta med i betraktning. Det er dette jeg begynner med, forteller Delin.

Et vanlig strukturproblem skapes når tomter deles opp. Plutselig kan husets forside vende feil vei, og gjester får problemer med å finne inngangen. – Da kan man bruke belysning, materialer og vekster som viser vei, sier Delin.

Andre ønsker er å fornye gamle hager der beplantningen er gjengrodd, eller å skape helt nye hager i nybygde områder. På den første skissen som leveres av en hagedesigner, er det ofte de store trekkene som er tegnet opp, uten forslag til vekster. Neste skritt er å lage en skisse for vekstene. Før du kontakter en hagedesigner er det bra om du har tenkt over hvordan og når du vanligvis bruker hagen. – Det er lurt at familien i fellesskap har funnet ut hva de vil, slik at hagedesigneren ikke må delta i tautrekkingsprosessen, sier Delin.For å lykkes med hagen er det viktig at man tar hensyn til stedets og husets karakter. Sandra Holms (NTB Tema)


side 44/45 Gjenbruk

Lite nytt: Sofaene har hun fått av en kompis som skulle kjøpe nye. Spisebord og stoler er et gammelt kupp fra ABR-senteret. Lampen over bordet arv fra oldefaren. Veronica Ulvik kjøper puter og småting på IKEA, men ellers er leiligheten i Haugesund resultat av 16 år med skattejakt. foto: harald norbakken

Et hjem av funnet og Hvorfor kjøpe nytt, når det finnes så mye mye bra brukt? Veronica Ulvik lever som hun lærer. Omgitt av mange års konsentrert møbelhistorie.

mye innimellom, og ønsker seg nye ting også. Sønnen min på 10 år er veldig giret. Veronica Ulvik har alltid valgt brukt framfor nytt har hun kunnet. – Det handler ikke om penger. Dette er en livsstil og et forbrukervalg, vi gjør det ikke fordi vi er fattigluser, som jeg av og til må forklare, smiler hun.

Elisiv Hauge Nilsen

Får mye

S

Et resultat av engasjementet til Veronica er at hun gjennom årene har fått mye fra andre som heller vil gi bort enn å kaste ting. – Det er bra at ting blir flyttet rundt mellom folk. Da blir behovet for å produsere nye ting redusert, og det er bra. Hun er glad for at retro er blitt populært, og at det er en bevissthet om at gamle ting fint kan få helt nytt liv.

elisiv.hauge.nilsen@h-avis.no

Nytt hjem: Julestaken fra 60-tallet er en gave.

engene familien sover i er nye. Det samme er ipad'er og datamaskiner. – Og så har jeg vel noen nye gryter. Men ellers har det meste i den vel 150 kvadratmeter store leiligheten en fortid. – Datteren min på 16 synes det blir litt

– Jeg håper bare det ikke blir glemt når trenden eventuelt går over. Et av funnene hun er aller mest fornøyd med er det malte skapet som står ved siden av spisebordet. – Jeg betalte ti kroner. Da var det umalt, og med knuste glassdører. Nå har skapet fått ny lysegrå drakt. Glasset i dørene mangler fortsatt. – Jeg liker det uten glass. det er en arbeidshylle, kjapt å hente ting inn og ut.

Går som en klokke På kjøkkenet sørger Grepa-komfyren fra tidlig 50-tall for varmt vann til te og middager til alle som gjennom de siste åtte årene har kommet på besøk. Et kupp til 200 kroner. – Den fungerer nesten irriterende bra.


Rommet under trappen: Veronica Ulvik har laget det som en utstillingsplass. – Til vanlig har jeg skoene mine her. Den røde stjernen fant jeg på Fretex til 25 kroner.

g fått Stekeovnen er litt liten, og den har bare tre plater, sier Veronica Ulvik, som til daglig driver Skapåbar sammen med samboeren Jørgen Dankel i Haugesund sentrum. Tidligere jobbet hun på Cafe Moody. Det har betydd mye liv i leiligheten. – Band som har hatt behov for overnatting, blant annet. Vi bruker hjemmet vårt, sier hun. Ingenting her er bare til pynt. Leiligheten deler hun med to barn, samboer og hund, i tillegg til jevnt med gjester. Det setter sine spor. Dermed er spisegruppen, som var rimelig strøken den gang hun plukket den med seg, nå preget av mye hverdagsbruk. Og lite møbelpolitur. – Nei, jeg polerer ingenting. Hehe. Innerst i stuen pryder et annet kupp en hel vegg. Hylleseksjonene «Veggen De-

!

Dette er en livsstil, og et forbrukervalg. Ikke pengemangel. Veronica Ulvik

luxe», tegnet av Torbjørn Afdal for Bruksbo lå umontert på en bruktbutikk i sentrum – Jeg visste faktisk ikke at de skulle passe så bra inn. Tror ikke butikkeieren helt visste hva han solgte.

Reddet fra Årabrot Ved siden av bor pianoet som også er en gave. – Det var på vei til Årabrot da vi fikk det. Rundt i leiligheten står små skatter, nesten alle med en egen historie. – Adventsstaken fra 60-tallet er fra besteforeldrene til en venn, vi ryddet ut av huset deres. Det samme er 70-tallsteaterplakaten fra Stavanger. Mye av blomsterpottene har jeg kjøpt eller fått. Hun driver bruktbutikk i baren sin. På loftet hjemme har hun et eget rom hun kan

samle brukt i. – Akkurat nå er det mye klær. Men også en del lamper og møbler. Tidligere i høst jaktet jeg på lampeskjermer. Har en haug med lampeføtter. Å få tak i skjermer er mye vanskeligere. Har fortsatt ikke nok. Brukt tøy er også noe av det som er mest populært i butikken. – Vintagetøy, absolutt, men vanlig brukt tøy også, til jenter. Jenter elsker å kunne gjøre et kupp, ikke sant, smiler hun. Selv leter hun ikke aktivt etter nytt gammelt. – Jeg er ikke mye i butikker eller på loppemarkeder generelt. Kanskje et par turer i året. Men siden jeg har butikken har jeg litt bedre samvittighet hvis det dukker opp nye godbiter. Kan bytte ut, og sende andre ting videre da.  >>>


side 46 Gjenbruk

Julegave: Den solide gulvvasen kom fra en venn som vet at Veronica Ulvik er glad i vaser.

Jul: I anledning årstiden er vasen med lerkekvister pyntet.

Skatter: Seksjonene fra «Veggen deluxe» fra Bruksbo fant Veronica umontert og nedpakket i en bruktbutikk i Haugesund, for 500 kroner. På nett går seksjonene for helt andre priser.

Tikker og går: Ingen mikro og ingen vannkoker. Grepa-komfyren leverer varene hver dag. Og kostet eieren 200 kroner for åtte år siden.

>>>

På kaminen står det en stor grønn vase med lerkekvister i. I anledning årstiden er den pyntet med julekuler og hjerter. I vinduene henger det stjerner. Men et juletre skal ikke inn i stuen til Veronica Ulvik. – For en idé. Å hogge et tre bare fordi det er jul. Hvis jeg absolutt måtte ha juletre en gang får jeg grave opp et og plante det igjen. Men jeg synes det er fint som vi har det nå. Viktigere er vinylspilleren, arv fra far, som står på sidebordet ved sofaen. – Den bruker vi masse. Kjekt med vinyllyden. På kjøkkenet har hun kvittet seg med alt hun synes er unødvendig, inklusiv mikroen. Ikke skal det inn noen ny heller. Er det noe annet som neppe kommer over dørterskelen? – De typiske 90-tallsfargene, med vinrødt og mørkeblått og gult. Og aldri skotskrutede ting. Selv om de er brukte. Jeg liker jo fine ting, er glad i god design. Jeg faller gjerne for danske ting. Men jeg leter ikke etter møbler og ting fra spesielle designere. Er lite opptatt av hvor ting kommer fra.

favoritten: Skapet til ti kroner. – Jeg liker det uten glass i dørene. Praktisk i hverdagen.


side 47 gode Tips

Uff, jeg sølte på duken

D

et er nyttårsaften. Mange har dekket fine selskapsbord. I dag ser alt flott ut. I morgen er kanskje duken full av talg, rødvinsflekker og sausrester. Sofaen har heller ikke sluppet klar. Det finnes råd. Forbrukerrådet har i mange år gitt ut brosjyre om flekkfjerning. Men sjekk først om du har liggende brukerveiledning fra stedet du kjøpte møbelet, teppet eller duken. Eller at materialet er merket. Følg disse rådene først. I forbrukerrådets brosjyre står blant annet følgende råd: • Før du velger flekkfjerningsmiddel og framgangsmåte: Les all merking på tøyet nøye. Det gjelder både fiberinnhold, vedlikehold og tilleggsopplysninger. • Fjern flekken så fort som mulig. Om nødvendig vask tekstilet hvis det er vaskbart. Noen flekker går IKKE bort i vask og må fjernes FØR vask. • Studer bruksanvisningen til flekkfjerningsmiddelet. Hvis du er usikker på hva tekstilen tåler, eller hvis du har

erfaring med at flekken er vanskelig å fjerne, overlat jobben til et renseri. Søk gjerne råd hos fagfolk. ikke minst når det gjelder skinn. Det kan for eksempel være renserier som har skinnrensing som spesialitet. Her er likevel noen tips:

Frukt, rødvin, saft og colaflekker: Stoffer som kan kokvaskes: På ny flekk er tipset å spyle kokende vann gjennom flekken før den har tørket. Bruk enzymholdig vaskemiddel. På gammel flekk er anbefalingen å bløte flekken med glyserol og vaske bort med lunkent vann etter ti minutter.

Kaffe og te Stoffer som tåler vann: Skyll først med kaldt vann hvis kaffen eller teen inneholdt melk eller fløte. Spyl deretter med så varmt vann som stoffet tåler. Behandles videre på samme måten som frukt- og rødvinsflekker.

Melk: Hell lunkent vann gjennom flekken, el-

Før festen: Et festpyntet bord er et flott skue. foto: Scanpix ler vask med enzymholdig vaskemiddel.

Øl: Gni med rent, lunkent vann.

Fett: Behandle vaskbare stoffer med flytende oppvaskmiddel eller håndrensepasta. Skyll med varmt vann. Fukt med white-spirit og sug opp løsningsmiddelet med ren klut eller papir. Gjenta behandlingen om nødvendig. Brukes flekkpasta må du følge bruksanvisningen, skriver forbrukerrådet.

Saus: Behandles på samme måte som fettflekk.

Stearin: Kjøl med isbiter i en plastpost eller legg plagget i fryseboksen. Brekk bort så

mye som mulig. Stearinrester fjernes ved å fukte med white-spirit. Eventuell fargerest kan fjernes med sprit.

Gule flekker på hvit duk: Lag en grøt av perboratholdig vaskemiddel, gni på flekkene og kok duken i rent vann. Skyll godt.

Bek: Smør fett eller olje på flekken. La ligge en stund. Skrap så av. Gjenta til det ikke løsner mer fast stoff. Flekkresten fjernes med white-spirit, håndrensepasta eller vaskemiddelløsning. Håndrensepasta og vaskemiddel må skylles bort. For øvrig. Hjelpemidler til flekkfjerning kan du blant annet kjøpe i dagligvareforretninger, hobbyforretninger, hos fargehandlere, møbelhandlere, apotek.



Lillian Haug Sortland


side 48/49 blir som nye

tekst:

Lillian Haug Sortland

foto:

Alfred Aase

Klar til levering: Gunnvor Langeland (til venstre) har fått trukket om denne sofaen som hun har arvet fra oldeforeldrene. Både hun og møbeltapetserer Gunn Iren Sørgård er fornøyd med resultatet.

Bare kreativiteten s Bare fantasien – og lommeboken – setter grenser for hva du kan gjøre med gamle møbler og innredning i hus, bil og båt. Gunn Iren Sørgård elsker kreative kunder som gir henne noe å gruble på.

Herskapelig: Denne stolen har fått nytt liv.

D

amene som jobber i møbeltapetsererbedriften på Norheim liker utfordringer. Men sier nei til oppgaver som er totalt umulig å få til.

Særlig damer i alderen 40 og oppover er veldig bevisste på hvordan de vil ha det. Haugesunds Avis har tatt turen til Galleri Møbelstoff på Norheim i Karmøy. Her treffer vi Gunnvor Langeland. Hun har gledet seg til å hente hjem en spesiell sofa som stammer fra oldeforeldrene. Den har hun fått trukket om og lagt mye sjel og penger i. Langeland ønsket et moderne snitt på sofaen og samtidig framheve den spesielle fasongen. Etter å ha sjekket ut en rekke mønstre hos møbeltapetsereren, falt hun for flettet kunstlær til ryggen og en skinnlignende overflate på setet. – Jeg så etter en gyllen, brun farge som

kan passe inn sammen med det andre stuemøblementet. Sofaen skal stå sammen med et spisebord i tre og svarte spisestuestoler, forteller hun. Under sofaen skal Gunnvor Langeland ha et sennepsgult teppe som skal ta opp fargene i møblene.

Kunstlær Møbeltapetserer Gunn Iren Sørgård viser stolt fram sofaen og forteller at de har laget båndene rundt trekket selv. Det er blitt flott. De har vekslet mellom store og små pyntespikere for å gjøre det litt røft. Hun forteller at de har satt på plate og skumplast med forskjellig fasthet for å stabilisere se-


Hadde bare lyst: Denne er ikke restaurert på oppdrag. Damene på møbeltapetsererverkstedet fikk lyst til å restaurere denne lille sofaen etter egne ideer.

Pyntespikere: Nytt bånd og pyntespikere gir sofaen et røft preg.

ørneføtter: Disse ørneføttene ble tatt fra en sofa som skulle kastes.

setter grenser tet. Dette er en rimeligere løsning enn å restaurere fjører. Det flettede kunstlærmønsteret er dyrt. Det koster rundt 2.500 kroner løpemeteren. Selve setetrekket er forholdsvis billig: 300 kroner løpemeteren. Rundt 30 timer er brukt for å sette i stand denne sofaen. – Jeg forstår at folk synes det er kostbart å trekke om møbler. Men det er et håndverk. Restaureringen av denne sofaen har kostet noen tusen kroner, ja, sier Gunn Iren Sørgård. Hun ønsker ikke å gå ut med prisen. Men kunden er fornøyd og mener det er verdt det. Sørgård forteller at kunstlæret som er

!

Jeg forstår at folk synes det er dyrt å trekke om møbler. Gunn Iren Sørgård

brukt i akkurat denne sofaen har en slitestyrke på 100.000 martindale. Martindale er betegnelsen på metoden som brukes for å teste slitestyrke i tekstiler. Den har vært møbelindustriens standard i mange år. Gjennom bruk av maskinkraft måles antall omdreininger som stoffet tåler før det svekkes gjennom løse tråder eller hull. Fra 25.000 martindale og oppover kan stoffet betegnes som hardbruksstoff.

Lilla Et annet sted i lokalet står en stor sofa med mønster som går i lilla. – Den tilhører en dame som har pusset

opp huset sitt. Denne sofaen skal stå i et stort rom med peis og eikepanel. Mønsteret i sofaen tar opp fargene i tapetet i rommet. Prioriteringen er gjennomtenkt. Damen har gjort et tøft valg, mener Sørgård. I fabrikklokalet viser hun oss også designerstoff fra finske Mariomekko som en kunde har kommet inn med. Kunden ønsker å lage et bilde av stoffet. Det skal henge på en vegg og også fungere som lyddemper. Like bortenfor står en sengegavl med kraftig plate som har fått nytt trekk. Knappene er trukket med samme stoff som sengegavlen. >>>


erfaren: Anne Fosen har jobbet med møbeltapetsering siden slutten av 90-tallet.

Før: Mange stoler ser sånn ut når de komme inn til møbeltapetsereren.

! Du blir ærefull når du ser sånne møbler. Gunn Iren Sørgård Møbeltapetserer

Gjennomtenkt: Denne sofaen i lilla skal passe i et stort rom med peis og eikepanel. Eieren har vært klar på hvordan hun vil ha det.

>>> Etter funkisbølgen opplever Gunn Iren Sørgård også at mange spør om hjelp til spesialtilpassede møbler. Damene i Galleri Møbelstoff får mange spennende oppdrag. Et av dem var bestilling til en arkitekttegnet sofa i en hytte på Haukeli. Den 5 x 7 meter lange sofaen var bygd som moduler. Eierne ønsket at den kunne endres på etter behov. Møbeltapetsererne laget alle putene etter mål. – Det var en kjekk jobb. Hun nevner også et oppdrag der de skulle restaurere en salonggruppe på Stord med solide ben på 15 x 15 cm og utskjæringer. – Du blir ærefull når du ser sånne møbler. Kvaliteten på møbler som er mer enn 20 år gamle er ofte langt høyere enn mye av det vi får kjøpt i dag. Solid i alt fra rammer og skum til heltre tvers gjennom. Før brukte de også mye eik innvendig i møbler.

Cadillac og svartemarja 50- og 60-tallsstoler er det mange som vil trekke om. Nå kommer gjerne flere unge innom etter å ha kjøpt en gammel stol på loppemarked som de vil pusse opp. Eller et Ikea-møbel som de vil gjøre noe ekstra ut av. De har restaurert en gammel cadilac. Begynte med stålrammen i setet og gikk løs på innredningen etterpå. Den gamle svartemarja til politiet fikk også nennsom behandling hos damene. – En jernramme og en sekk med innmat fra setene var det vi fikk levert til oss. Der lå også det gamle trekket. Vi fikk rekonstruert setene og bygd opp igjen setene i samme

desingerstoff: En kunde kom med dette designerstoffet fra Mariomekko.

plass: Store arbeidsbenker må til for å jobbe med møblene.

stil, forteller Sørgård.

og styreleder i Galleri Møbelstoff. Møbeltapetserer Anne Fosen har jobbet der siden Hauske konfeksjon la ned på slutten av 90-tallet. Nylig ble det også ansatt en egen interiørkonsulent.

Skipsrederfamilier For noen år siden fikk de også oppdraget med å trekke om en god del av møblene i rederiforeningen i Haugesund. De gjør også en jobb på store båter mens de ligger i dokk. Det er ikke uvanlig. Sørgård legger ikke skjul på at mange kunder er fra skipsrederfamilier i regionen. Det er heller ingen overraskelse at damer er mest opptatt av omtrekking av møbler, mens mennene fører ordet når det er snakk om bil eller båt. Bedriften på Norheim består nå av tre damer: Gunn Iren Sørgård, som er daglig leder

Vil skape noe De har av og til også lyst til å skape noe selv, noe som kundene ikke har bestilt. En liten sofa har nettopp fått et nytt liv. De hentet ørneføtter fra en gammel sofa som skulle kastes. Den ble til nye ben på den lille sofaen. Anne Fosen sydde trekkene, Gunn Iren Sørgård trakk om sofaen. Da vi er innom er Anne Fosen i arbeid med å sette hengslene på en gammel øre-


Betraktning

Lillian Haug Sortland Nyhetsleder

tema: Bolig og interiør bakgrunn: Kreative boligeiere

Deler ideer med andre V

Politibil: Setene i svartemarja til politiet ble restaurert på Norheim.

viktig redskap: En symaskin er alltid for hånden.

lappstol. En bred, god benk å jobbe på gir arbeidsrom. I samme lokalet står tre symaskiner på rekke og rad. Gunn Iren Sørgård er egentlig utdannet innen økonomi og markedsføring. Møbeltapetseringen begynte som en hobby før hun etablerte bedriften på slutten av 90-tallet. – Geskjeften har ikke vært noen gullgruve. Men jeg jobber med dette fordi det er moro, sier hun. Hun reiser på noen messer og tar ut stoffer. Har hun tid, arrangerer hun også et par kurs i året. Så langt har de vært holdt i Kvinnherad der en gruppe damer er ivrige kursdeltakere.

Det er ikke så mange møbeltapetserere i denne regionen lenger. Den andre mest kjente er Tøgersen i Haugesund. Det er også noen enkeltforetak i Suldal og Odda og inntil nylig var det også møbeltapetserer i Ølen. Ellers er det noen få andre som tar oppdrag. Eteka i Sveio har spesialisert seg mye på store presenninger og plasthaller.

Se video på htv.no

i har ulik smak. Innreder boligene våre forskjellig. Heldigvis. Lommeboken har selvsagt mye å bety. Det kommer vi ikke utenom. Men med litt fantasi, kreativitet, praktiske evner, skapertrang og ikke minst tid kan vi få til mye, uten at det trenger å koste dyrt. Trender skifter. Form, farge og stil endrer seg. Mange velger en tidløs, klassisk stil, som kan leve lenge. Andre våger å satse på farger, og endrer etter humør og alder. I boligseksjonen i avisen og på h-avis.no møter vi folk i alle aldre som tar imot i hjemmene sine for å dele ideer og interesser. Gjennom disse reportasjene kan du bli inspirert. Kanskje bare en liten detalj skal til for at du får en ny idé selv. Denne gangen har vi blant annet besøkt en møbeltapetserer. Den lilla sofaen til venstre på siden her har fått nytt liv. En gammel sofa som sannsynligvis blir et sprekt og fargerikt innslag i hjemmet den skal stå i. Flere av de vi har intervjuet sier at måten de innreder på er blitt en livsstil. Vi har truffet vikedalsbuen Stian Nybru som ikke kan få nok av 50-tallet. Både han og kona er inspirert av skandinaviske designmøbler fra den tiden. De kjøper møbler de liker. Finner de noe som er finere, så selger de det de har og kjøper nytt. Kanskje bare Nybru er en fargerik person. en liten detalj Mange husker ham kanskje fra skal til for at du den norske melodifestivalen får en ny idé Grand Prix for noen år siden da han og bandet kapret tredjeplasselv. sen – selvsagt med gammel rockabillymusikk. Veronica Ulvik har valgt en annen tilnærming til sin interiørinteresse. – Hvorfor kjøpe nytt når det finnes så mye mye bra brukt, mener hun. Veronica Ulvik gjør seg nytte av det andre ønsker å kaste. Hos henne får det nytt liv. Retro er blitt populært. Både Veronica Ulvik og Kimberly Frøiland, som vi intervjuet i forrige boligmagasin, er glade for at det nå er blitt større bevissthet om å ta vare på gamle ting og at disse fint kan få helt nytt liv i det moderne hjem. Har du gode ideer som du vil dele med andre, eller vet om noen som andre burde få lese om, så ta gjerne kontakt. Det kan være gode innredningstips, noen som har fått noe kjekt ut av et enkelt rom, kreative fargeløsninger, en hageplett. Om det nå er i enebolig, blokk, hytte eller båt. Eller bor du i «Lykkliga gatan» der bomiljøet kan gi ny inspirasjon til andre? I denne regionen er det et stort antall bolig- og interiørbloggere. Vi har mange interiørbutikker. Du trenger ikke reise ut av distriktet for å få tak i det du har lyst på eller få ideer til å friske opp hjem og hage. Det er egentlig bare fantasien og lysten som setter grenser. Ta kontakt enten med undertegnede eller tips oss på tips@h-avis.no eller på tipstelefonen 52722222


Boligmagasinet desember 2013