Page 1

B Kompetansemål for Barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / Opplæring i bedrift i programfaget yrkesutøvelse (Y)

Kompetansemål for Barne- og ungdomsarbeiderfag Vg2 i programfaget yrkesutøvelse (Y)

Oppvekst-serien skal bidra til trygge barne- og ungdomsarbeidere med solid fagkompetanse og forståelse av egen rolle.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne

Oppvekst-serien er: • Kommunikasjon og samhandling • Helsefremmende arbeid • Yrkesutøvelse • Idébok • Opplæringsbok Prøv Oppvekst-serien digitalt på www.smartbok.no

Bente Vetland er hovedforfatter av Gyldendals Oppvekstserie for barne- og ungdomsarbeiderfag. Hun er lærer ved Kristiansand katedral­ skole Gimle. Bente holder også kurs i vurdering, klasseledelse, elevsamtalen og elevoppfølging. Adrian Førde Andersson er ansatt på Fakultet for kunstfag ved Universitetet i Agder (UiA). Han har master i medievitenskap fra NTNU og har vært ph.d.-stipendiat ved UiA.

Hanne Enger Jenssen er veileder ved ­Avdeling for fagopplæring i Oslo. Hun har mange års erfaring fra arbeid med barn og unge. Hanne holder også kurs i veiledning

Bente Vetland Adrian Førde Andersson Helen Kolb Hansen Hanne Enger Jenssen Vibecke Møller Sissel Riis Eli Stålesen

Vibecke Møller underviser ved Jåttå vgs. Hun er førskolelærer med videreutdanning i småskolepedagogikk og spesialpedagogikk. Vibecke har dokketeaterforestillinger og ­holder foredrag om dokketeater og workshops om dokkelaging og animasjonsfilm. Sissel Riis underviser ved Jåttå vgs. Hun er ­førskolelærer og har grunnfag i drama. Sissel har vært styrer i 15 år og har eid og drevet egen barnehage og SFO. Hun er seminar­leder og foredragsholder i FAMLAB Norge. Eli Stålesen er leder av studenthelsetjenesten ved Studentsamskipnaden i Agder (SiA) og ­koordinator på Ressurssenter for tilrette­ legging, helse og mestring på UiA. Eli arbeider som psykoterapeut og holder kurs bl.a. i ­depresjonsmestring og mind­fulness.

Vetland • Andersson • Hansen Jenssen • Møller • Riis • Stålesen

Helen Kolb Hansen er minoritetsrådgiver for IMDi, der hun jobber forebyggende mot bl.a. tvangsekteskap, æresrelatert vold og kjønnslemlestelse. Hun er ergoterapeut med master i psykisk helse. I seks år jobbet hun i Afghani­ stan som psykisk helsearbeider.

og samtalemetodikk. Hun er bl.a. utdannet i ­fritidspedagogikk og er sertifisert coach.

OPPVEKST YRKESUTØVELSE

Oppvekst-serien er skrevet etter gjeldende læreplan i felles programfag Vg2 og Vg3 Barne- og ungdomsarbeiderfag.

VG2 OG VG3 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAG

Y1 planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere pedagogiske aktiviteter tilpasset alder, funksjonsnivå, kulturtilhørighet og livssituasjon Y2 bruke observasjon og motivasjon som redskaper i planleggingen og gjennomføringen av arbeidet Y3 gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling Y4 legge til rette for lek ut fra den betydningen lek har for barns læring, utvikling og sosialisering Y5 tilpasse leke-, idretts- og friluftsaktiviteter til ulike årstider, natur og miljø Y6 gjennomføre aktiviteter knyttet til kunst og kultur Y7 bidra til å bygge sosiale nettverk for barn og unge i samarbeid med deres foresatte Y8 følge gjeldende regelverk for taushetsplikt og personvern Y9 tilberede mat og måltider for barn og unge i tråd med gjeldende regelverk og retningslinjer for mat og måltider Y10 gjennomføre aktiviteter i tråd med universell utforming av produkter og tjenester Y11 utføre arbeidet i tråd med ergonomiske prinsipper og gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet Y12 bruke digitale verktøy, utøve kildekritikk og ta hensyn til personvern og opphavsrett Y13 utføre arbeidet i henhold til gjeldende regelverk og yrkesetiske retningslinjer

Yrkesutøvelse VG2

Ÿ VG3

Y1 drøfte hva profesjonell yrkesutøvelse innebærer i barne- og ungdomsarbeiderfaget Y2 drøfte barne- og ungdomsarbeideren som rollemodell for barn og unge Y3 gjøre rede for hva pedagogisk arbeid er, og drøfte hvilke holdninger som er viktige i pedagogisk arbeid Y4 forklare hvordan gjeldende regelverk, rammefaktorer og målsettinger for pedagogiske virksomheter har betydning for yrkesutøvelsen Y5 gjøre rede for hvordan oppvekstmiljøet påvirker utviklingsmulighetene for barn og unge Y6 drøfte hvordan barn og unges ulike kulturelle og religiøse bakgrunn kan være en ressurs i det pedagogiske arbeidet Y7 drøfte tiltak som kan fremme barn og unges evne til å vurdere medienes påvirkning Y8 gjøre rede for hva observasjon, planlegging og dokumentasjon kan bety i arbeidet med barn og unge Y9 drøfte hva motivasjon kan bety for læring og utvikling Y10 drøfte hva lek kan bety, og gi eksempler på tiltak som kan fremme lek og kreativitet tilpasset alder, modningsnivå og funksjonsevne Y11 planlegge og gjennomføre enkle aktiviteter for ulike grupper og begrunne valg av aktiviteter med utgangspunkt i utviklingspsykologi Y12 planlegge og gjennomføre enkle aktiviteter for barn og unge innen kultur og fysisk aktivitet Y13 lage enkle måltider for barn og unge som del av et pedagogisk arbeid Y14 gjøre rede for prinsippene for universell utforming Y15 gjøre rede for og anvende ergonomiske prinsipper i yrkesutøvelsen


© Gyldendal Norsk Forlag AS 2013 1. utgave 2007 2. utgave, 1. opplag 2013 Læreboka er skrevet etter gjeldende læreplan i felles programfag Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag og Vg3 Barne- og ungdomsarbeiderfag Printed in Norway by: 07 Gruppen, 2013 ISBN 978-82-05-43606-0 Forfattere: Hanne Enger Jenssen kapitlene 1 og 2 Bente Vetland kapitlene 3, 4, 5, 14 og 15 Ingrid Lund kapittel 3 (Atferdsutfordringer) Helen Kolb Hansen kapittel 6 Adrian Førde Andersson kapittel 7 Vibecke Møller og Sissel Riis kapitlene 8–12 Eli Stålesen kapittel 13 Redaktør: Randi Hushovd og Kari Raustøl Bilderedaktør: Anette Badendyck Design: Ida Nygaard Layout: Ida Nygaard Omslagsdesign: Hanne W. Broen Omslagsillustrasjon, omslagsbilde: Illustratør(er): Bilder, illustrasjoner:

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: Gyldendal Undervisning Redaksjonen for videregående skole Postboks 6860 St. Olavs plass 0130 Oslo E-post: undervisning@gyldendal.no www.gyldendal.no/undervisning Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo


Til deg som skal bli barne- og ungdomsarbeider! Du har nå startet på opplæringen som barne- og ungdomsarbeider. Det er et variert og samfunnsnyttig yrke. Som barne- og ungdomsarbeider skal du jobbe i nær kontakt med barn og unge gjennom blant annet pedagogiske aktiviteter, men også med foreldrene deres. Det krever både solid fagkompetanse og forståelse av egen rolle. Kompetansemålene i Vg2-læreplanen er nummerert. Det gir boka struktur – ett mål per kapittel. Vg2-målet og kapitlet har dermed samme nummer. Oppvekst Yrkesutøvelse tar utgangspunkt i kompetansemålene for programfaget yrkesutøvelse. Fra læreplanen

Vurdering for læring Å lære krever øvelse og innsats.

Før du begynner Refleksjon Egenvurdering og mål

Kapittelstart: • Fra læreplanen viser hvilke Vg2- og Vg3-kompetansemål kapitlet omhandler. • Vurdering for læring skal gi deg kontroll over egen læring og fremme læring. • Ved å tenke over hva du allerede kan om et tema, er det lettere å lære mer. • Om du tenker over hvordan erfaringene dine kan knyttes til temaet, blir det mer interessant. • Når du vet hva du mestrer og ikke, vet du hva du må jobbe mer med. • Planlegg hvordan du vil jobbe ut fra målet ditt om karakter for tema og fag.

Arbeidsmåter og rammer barnekultur = kultur som overleveres fra voksne til barn

Å være profesjonell handler om å ikke forskjellsbehandle.

Eksempel Ref leksjon

Underveis: • Vanskelige ord forklares underveis i teksten. Bak i boka finner du de samme ordene i en alfabetisk oversikt. • Oppsummeringene skal gi et utdrag av det du nettopp har lest. • Eksemplene fra arenaer som barnehage, SFO og klubb belyser teorien. • Når du reflekterer rundt stoffet mens du leser, lærer du bedre. • Øvelse gjør mester!

Øvelse

Kapittelslutt: • Med Test deg selv kan du sjekke om du kan sentrale fakta i kapitlet. • Når du vet hva du mestrer og ikke, vet du hva du må jobbe mer med. • Gjennom å diskutere og gjøre øvelser lærer du å anvende kunnskapen. • På Vg3-sidene er temaene praktisk rettet.

Test deg selv

Vurder kompetansen din

Diskusjon og øvelser i klassen

Vg3 Egenvurdering

Lykke til med opplæringen i et spennende og utfordrende yrke! April 2013, Bente Vetland, Adrian Førde Andersson, Helen Kolb Hansen, Hanne Enger Jenssen, Vibecke Møller, Sissel Riis og Eli Stålesen


Vurdering for læring – som skolestart og gjennom året Læring foregår i tre tidsspenn: Det lange tidsspennet Det mellomlange tidsspennet Det korte tidsspennet

Det lange tidsspennet For at din læring som elev eller praksiskandidat skal bli så effektiv som mulig, er det viktig at du helt fra skolestart har en idé om hvilken kompetanse du skal utvikle i programfagene dette skoleåret.

I elevsamtaler, lærlingssamtaler og fagsamtaler kan du sammen med medelever og faglærer eller veileder reflektere rundt hva du kan godt, hva du kan delvis, og hva du må jobbe mye med. For å gjøre gode egenvurderinger kreves det at du vet hvilke krav og forventninger som er nedfelt i læreplanen. Det er også nødvendig at du tenker gjennom hvilken måloppnåelse du vil jobbe for å oppnå, og hvordan du hver dag kan nærme deg dette målet gjennom innsats og øving. Kompetansen du som elev eller praksiskandidat skal oppnå, finner du i Vg2-læreplanens formål. Der står det blant annet at du som barne- og ungdomsarbeider skal kunne legge til rette for aktivitet, glede og livsutfoldelse for barn og unge. I tillegg skal du være en tydelig rollemodell, se hvert enkelt individ og være bevisst på de utfordringene barn og unge har i et flerkulturelt samfunn. Du skal også være fleksibel og kunne samarbeide, slik at barn og unge opplever utvikling og trivsel og får gode vilkår for å kunne lære. Du skal støtte barn på en slik måte at de selv kan verne om naturen og delta i kultur- og kvalitets­ opplevelser. Glede, lek, utforsking, læring og samhørighet skal prege barn og unges hverdag.

Ref leksjon Hva må du mestre for at du skal medvirke til en hverdag i barnehage, skole, SFO eller klubb som har de kjennetegnene som du nettopp har lest om? Hvilke kunnskaper tror du at du må tilegne deg? Hvilke holdninger må du ha i møte med barn og unge? Å utvikle kompetanse er som å vandre i en læringslabyrint. Dersom du vet hva du skal lære, er det lettere for deg å finne veien til målet. Å forstå hva som er viktig kompetanse i faget, åpner opp for at du gjennom hele opplæringen kan vurdere din egen faglige utvikling og spørre om hjelp når du trenger det.

Når du har besvart de tre foregående spørsmålene, kan du sammen med lærer/veileder og medelever forsøke å finne fram til tre hovedkompetanser dere skal utvikle gjennom skoleåret som venter. Dersom voksenrollen er en hovedkompetanse, kan dere lage et tankekart om hva dere mener med voksenrollen i møte med barn og unge.


Når dere har kommet fram til tre hoved­ kompetanser dere sammen skal jobbe med å nå, kan du vurdere din egen langsiktige utvikling gjennom skoleåret, uavhengig av hvilket kompetansemål dere for tiden jobber med. Ved å bla gjennom bøkene vil du få en oversikt over hvilke temaer dere skal ha dette året. Du kan gjennom skoleåret og i etterkant av oppgaver og prøver stille deg følgende spørsmål: Hvor skal jeg (hovedkompetansene)? Hvor er jeg? Hva er neste skritt? Hvordan skal jeg komme dit?

Det mellomlange tidsspennet Det mellomlange tidsspennet varer så lenge det tar å gjennomgå et kompetansemål. Av og til kan du jobbe med to kompetansemål parallelt. For å få godt læringsutbytte i det mellomlange tidsspennet kan du jobbe slik: Diskuter i forkant av undervisningsperioden hvordan hver enkelt kan motiveres til innsats. Kanskje kan læreren fortelle en historie, kanskje kan en elev lage en konkurranse, spille musikk, vise en filmsnutt osv. Skriv ned på tavla hva klassen allerede kan om det dere skal lære. Læreren sorterer klassens innsikt og supplerer den. Skriv stikkord om hva du selv kan. Hva kan du mye om? Hva kan du mindre om? Bla igjennom kapitlet og skriv ned stikkord om hva du tror kompetansemålet skal handle om dette året. Start sammen med læreren en prosess på hva som skal til for å oppnå høy grad av måloppnåelse ved slutten av perioden.

Etter at den vanlige undervisningen har startet opp, gjør du jevnlige stopp der du vurderer hva du kan godt, og hva du må øve mer på. Diskuter med læreren eller veilederen din hvordan du best kan vise din oppnådde kompetanse. Det ligger mye læring i om læreren bruker god tid på å gjennomgå formelle prøver, tester og arbeidsoppgaver. Du som elev eller praksiskandidat får faglig respons fra læreren, men ikke karakter. Med utgangspunkt i din egen gjennomlesning av det du har skrevet, lærerens muntlige eller skriftlige tilbakemeldinger, og repetisjon av kjennetegn til måloppnåelse, setter du karakter på ditt eget produkt. Når du vet karakteren, kan du forsøke å gi deg selv råd om hvordan du skal jobbe i neste temaperiode. Dette arbeidet kan du gjøre med utgangspunkt i lærerens tilbakemelding og framovermelding.

Det korte tidsspennet Det korte tidsspennet er hver enkelt skoletime eller undervisningsøkt. En måte som gir effektiv læring, er: Ved oppstart av timen kan du og medelevene dine fortelle hverandre om hvor dere er i boka, og hva dere lærte sist, og formulere ett spørsmål som dere skal diskutere. Dere trenger fem minutter i små grupper (2–3 elever) til dette, og minst to av gruppene skal dele det dere snakket om, i fellesskapet etterpå. Lærer tydeliggjør målet for timen, og hva elevene skal ha lært når timen er slutt. Lærer stiller åpne spørsmål til klassen gjennom timen. Vent med å rekke opp hånda i fem sekunder, slik at alle får tenkt. Dette gir økt oppmerksomhet, refleksjon og læring. Timen avsluttes med å oppsummere om målene for timen ble nådd. Skriv ned hva du har lært, og hvilke spørsmål du lurer på. Del dette i klassen.


Innhold 1 Profesjonell yrkesutøvelse 10 Hva betyr profesjonell? 12 Faglært eller ufaglært 14 I møte med barn og unge 15 I barnehagen 15 I skolen 18 På SFO 19 I fritidsklubben 21 I bolig 24 Profesjonell arbeidstaker 25 Medarbeider og kollega 27 Medmenneske 28 Kollega 30 Fagarbeider 30 Viktige bestemmelser 31 Vg3 Profesjonell yrkesutøvelse 36 2 Du er en rollemodell 38 Hva betyr rollemodell? 40 Hvordan bli en god rollemodell? 43 Hva innebærer det å være rollemodell? 44 Én person – mange roller 44 En viktig brikke i sosialiseringsprosessen 47 Voksenrollen 48 En språklig rollemodell 56 Sikkerhet 56 Likeverd og likestilling 57 Kropp og identitet 60 Vg3 Rollemodell 64

3 Pedagogisk arbeid 66 Pedagogikk 68 Hva er pedagogikk? 68 Læring 70 Oppdragelse eller pedagogikk? 74 Refleksjon rundt egne valg 75 En pedagogisk tilnærming til valg 75 Metodevalg i pedagogiske institusjoner 79 Møte med barn under 2 år 80 Møte med barn 2–5 år 83 Møte med skolebarna 85 Møte med ungdommer 85 Utfordrende atferd hos barn og unge 95 Når blir atferdsutfordring en atferdsvanske? 96 Forekomsten av atferdsproblemer 98 Voksne som tar ansvar i møte med atferd som utfordrer 100 Vg3 Pedagogisk arbeid 106 4 Regelverk, ramme­faktorer og målsettinger 108 Hva er regelverk, rammefaktorer og målsettinger? 110 Regelverk 110 Rammefaktorer 110 Målsettinger 111 Å jobbe i overensstemmelse med lovverket 112 Barnehageloven 114 § 1 Formål 114 § 2 Barnehagens innhold 117 Rammeplan for barnehager 118 Opplæringsloven 127 § 1–1 Formålskapitlet 128 Den generelle delen av læreplanen 131 Klubbvirksomhet 137 Folkehelseloven 138 Vg3 Regelverk 140


5 Oppvekst 142 Barn og unges utvikling i oppvekstmiljøet 144 Familien 145 Barnehage og skole 147 Fritids- og lokalmiljø 149 Beskyttelsesfaktorer og risikofaktorer 151 Barns egen personlighet 154 Foreldrekompetanse 156 Muligheter i nærmiljøet 158 Storsamfunnet skal sikre god oppvekst for alle barn og unge 158 Vg3 Oppvekst 164 6 Kultur og religion 166 Norge – et mangfoldig land 168 Hvordan er kultur bygd opp? 173 Det universelle 173 Det kollektive 175 Det individuelle 182 Synet på kultur 183 Kan noe være riktig eller galt når det gjelder kultur? 183 Kan vi vurdere en kulturell praksis som riktig eller gal? 183 Religion og livssyn 185 Hva er religion eller livssyn? 185 Forskjellige uttrykk av samme religion 187 Ditt møte med andres religion 188 Verdikonflikter 190 Religion og flerkulturell bakgrunn som en ressurs 190 Vg3 Kultur og religion 194

7 Medier 196 Hva er medier? 198 Sjanger 198 Interaktive medier og toveiskommunikasjon 200 Bruk av medier 200 Internett som informasjonskanal 203 Nyheter 203 Underholdning 204 Sosiale medier 207 Mediesjonglering 210 Mediene påvirker kulturen vår og livene våre 211 Medier og barne- og ungdomsarbeid 214 Samtale og diskusjon – snakk om mediene 214 Diskuter fiksjon, fakta og virkemiddel 215 Kunnskap og deltakelse – engasjer deg i mediebruken 216 Arrangere medieaktiviteter 217 Tilgang til medieteknologi 217 Nettvett og personvern 219 Opphavsrett 221 Regler og begrensninger for medier og tidsbruk 222 Vg3 Medier 228 8 Observasjon, plan­legging og dokumentasjon 230 Observasjon 232 Hvorfor observere? 232 Hva kan du som barne- og ungdomsarbeider observere? 232 Faser i observasjonsarbeidet 235 Påvirkningsfaktorer og feilkilder i observasjonsarbeidet 241 Observasjonsmetoder 242 Planlegging 252 Dokumentasjon 258 Hvorfor dokumentere? 258 Vg3 Observasjon, planlegging og dokumentasjon 262


Innhold 9 Motivasjon 264 Hva er motivasjon? 266 Kjenn barnet og ungdommen du jobber med 268 Motivasjon og engasjement smitter 269 Indre motivasjon 269 Ytre motivasjon 272 Motivasjonsfaktorer 279 Kommunikasjon – meningsfylt sosialt samspill 279 Nysgjerrighet, overraskelse og fascinasjon 280 Tillit – en følelse av kompetanse 282 Utfordring – noe å jobbe mot 282 Kontroll og selvbestemmelse 283 Lek – sensorisk glede og lekenhet 285 Motivasjonsteorier 286 Maslows behovspyramide 286 Å være i flytsonen 286 LØFT 287 Du – en motivator 289 Vg3 Motivasjon 292 294 10 Lek og kreativitet Lek 296 Hva leken betyr for læring og utvikling 296 Hva leken betyr for sosialiseringsprosessen 298 Utvikling av kreativitet hos barn og unge 299 Former for lek 301 Tiltak som kan fremme lek og kreativitet 319 Vg3 Lek og kreativitet 326

328 11 Planlegging og gjennomføring Planlegging av aktiviteter 330 Hvordan planlegge – de ulike faktorene 332 Mål = hvorfor 333 Innhold = hva 334 Deltakernes forutsetninger 336 Rammefaktorer 336 Arbeidsmetoder = hvordan 336 Vurdering 337 Planleggings­dokument 338 Aktivitetsplan for barnehagen 338 Aktivitetsplan for SFO 340 Utviklingspsykologi 342 Fysisk og motorisk utvikling 342 Emosjonell og sosial utvikling 346 Tanke- og språkutvikling 352 Vg3 Planlegging og gjennomføring 356

12 Planlegging og gjennom­føring av kulturelle og fysiske aktiviteter Kulturelle aktiviteter Hva er kulturell aktivitet? Planlegging av dramaaktiviteter Planlegging av formingsaktiviteter Formingsideer – todimensjonale Formingsideer – tredimensjonale Planlegging av litteratur og medier Fysisk aktivitet Mål for fysiske aktiviteter Planlegging av fysiske aktiviteter Vg3 Kulturelle og fysiske aktiviteter

358 360 360 362 370 370 374 374 379 379 380 388


389 13 Å lage enkle måltider Måltidet som pedagogisk arena 392 Lage enkle måltider 392 Pedagogisk arbeid 392 Planlegging av måltidet 395 Å lage måltider 395 Aktivitetsplanen i Hva–Hvordan–Hvorfor-skjema 400 Kornmåltider i barnehage, i skole eller på SFO 402 Varm mat 407 Enkle måltider på klubben 412 Vg3 Å lage enkle måltider 416 418 14 Universell utforming Hva er universell utforming? 420 Bra for alle, nødvendig for noen 420 Universell utforming og inkludering 421 Sju prinsipper for universell utforming 421 Inkludering 425 Likeverdig opplæring 425 Inkluderende opplæring 426 Fra integrering til inkludering 427 Relasjonskompetanse 429 Spesialpedagogikk 431 Hva er spesialpedagogikk? 431 Finnes det «normale»? 431 Å være hovedperson i eget liv 432 Å bygge på ressursene til hver enkelt 434 Bevegelse som utfordring 435 Utfordringer ved nedsatt orienteringsevne 439 Utfordringer ved nedsatt kognitiv funksjon 440 Barn og unge med nedsatt tåleevne for miljøpåvirkninger 442 Vg3 Universell utforming 444

446 15 Ergonomiske prinsipper Hva er ergonomi? 448 Ta vare på din egen kropp og helse 450 Holdninger til å beskytte deg selv 450 Egentrening 450 Ergonomiske prinsipper 451 Bruk kroppen riktig 451 Hjelpemiddelsentralen 454 Vg3 Ergonomiske prinsipper 456 Kilder 458 Ordforklaringer 461 Stikkord 464


328

Planlegging og 11 gjennomføring

KAPITTEL

Fra læreplanen Vg2 Y11 Eleven skal kunne planlegge og gjennomføre enkle aktiviteter for ulike grupper og begrunne valg av aktiviteter med utgangspunkt i utviklingspsykologi. Vg3 Y1 Lærlingen skal kunne planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere pedagogiske aktiviteter tilpasset alder, funksjonsnivå, kulturtilhørighet og livssituasjon. Vg3 Y3 Lærlingen skal kunne gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.

Barnehage og skole er pedagogiske virksomheter som styres etter mål for både utvikling og læring. Dette krever planlegging, dokumentasjon og vurdering. Ved å planlegge kan du til en viss grad styre framtidens aktiviteter, og måle resultatet av arbeidet med barn og unge. Planarbeid er også viktig for foreldre, slik at det blir sammenheng i barn og unges liv i barnehage, skole og hjem. I dette kapitlet skal du lære å bruke ulike planleggingsverktøy og kunne knytte dette opp mot barn og unges utvikling.


329 Før du begynner ✔ Hva kan klassen om planlegging av aktiviteter? Oppsummer på tavla. ✔ Hva kan du selv om planlegging av aktiviteter? Skriv stikkord. Hva kan du mye om? Hva kan du mindre om? ✔ Bla gjennom kapitlet og skriv ned hva du tror det vil handle om. ✔ Velg et tema innenfor planlegging av aktiviteter som du har lyst til å lære litt ekstra om.

Refleksjon 1 Hva bruker du å planlegge? 2 Hva kan klassen planlegge? 3 Hva syns du det er viktig å planlegge i forbindelse med skolearbeidet ditt? 4 Hva er fordelen med å ha en plan for arbeidet og for fritiden din? 5 Hvorfor bør du planlegge aktiviteter som du skal gjøre sammen med barn og unge? 6 Hva legger du i begrepet utviklingspsykologi? 7 Hvorfor er det en nødvendig del av planleggingsarbeidet å kjenne til barn og unges utvikling? 8 Hva syns du en plan må inneholde? 9 Hvorfor tror du det er viktig å begrunne hvilke aktiviteter du velger? 10 Hvorfor er det viktig å vurdere planen din?

Vurdering for læring Du lager bedre planer jo bedre du kjenner dem du skal planlegge for, og desto mer kunnskap du har om barn og unges utvikling.

Egenvurdering og mål ✔ Hvilken karakter ønsker du å få i temaet planlegging og gjennomføring av aktiviteter? ✔ Hvordan vil du vise læreren din det du kan?

Arbeidsmåter og rammer ✔ Hvilke arbeidsmåter vil du bruke for å lære om planlegging og gjennomføring av aktiviteter? ✔ Hvor mye må du jobbe for å få den karakteren du ønsker deg? ✔ Når har du tid til å jobbe med temaet? ✔ Skal du arbeide alene eller sammen med andre?

«Gode planer er som små lykter man setter ut foran seg, så veien blir lysere, lettere å finne og beriker det nuet man alltid befinner seg i.» Kilde: Kari Reine


330

OPPVEKST • Yrkesutøvelse

Planlegging av aktiviteter pedagogisk arbeid = planlegging, gjenomføring, vurdering og dokumentasjon av aktiviteter for å oppnå læring og utvikling

Å planlegge pedagogisk er annerledes enn å planlegge det du skal gjøre hjemme. Planlegging er en viktig del av det pedagogiske arbeidet, og målet er å sikre at framtiden blir slik vi ønsker. Aktiviteter og rutinesituasjoner planlegges for å avklare hva som skal gjøres, hvem som skal ha ansvaret, og at det er tilrettelagt slik at aktiviteter og rutiner gjennomføres på best mulig måte. I pedagogiske institusjoner som barnehage og skole er det lovpålagt å planlegge aktivitetene dere ønsker å gjennomføre. Foreldrene skal også være delaktige i planleggingen. Når foreldrene vet hva som skal skje, kan de motivere barn og unge i forkant. I pedagogisk arbeid kreves at du har et mål med aktivitetene. Målene skal begrunnes faglig, ta hensyn til barn og unges utvikling og modning, og aktivitetene skal være utviklende og lærerike for barn og unge. Ved å planlegge aktivitetene er det lettere å få et best mulig og variert innhold. Som barne- og ungdomsarbeider er det først og fremst enkle aktiviteter du vil få ansvar for å planlegge og gjennomføre. Det kan for eksempel være matlaging, påkledning, legging, toalettrening, formingsaktivitet, dramalek, samlingsstund, lesestund, fysisk aktivitet, musikkstund, uteaktivitet, utelek, leksehjelp eller å drive kafé på klubben.

Ref leksjon Som barne- og ungdomsarbeider skal du planlegge en fysisk aktivitet, som skal styrke den motoriske utviklingen for en barnegruppe på 3 år. Hva må du ta hensyn til i planleggingen?


11 • Planlegging og gjennomføring

331 331


332

OPPVEKST • Yrkesutøvelse

Hvordan planlegge – de ulike faktorene En plan må ta hensyn til barn og unges modningsnivå, personlighet og interesser.

Når du planlegger, må du ta hensyn til mange faktorer. Hovedfokuset skal være på målet med aktiviteten og på dem som skal delta. Planen skal tilføre nye kunnskaper, ferdigheter og holdninger, men også gode opplevelser. Planen styres av lov om barnehager, Rammeplanen, Kunnskapsløftet, ulike læreplanverk og lokalt tilpassede planer. Du må planlegge både med hjerte og hode, det vil si at du alltid skal tenke at planen skal være til beste for barn og unge. For å kunne lage gode planer er det derfor et krav at du kjenner til barn og unges utvikling og modningsnivå. Du må også ta hensyn til hver enkelts personlighet og gruppen som helhet. Dette får du ved å observere dem og ved å tilegne deg kunnskaper i utviklingspsykologi.

Den didaktiske relasjonsmodellen Mål Hvorfor, hva skal læres av kunnskaper, ferdigheter, ­holdninger

Vurdering Kontroll og ­observasjon av mål­oppnåelse

Deltaker­forutsetninger Barn og unges forut­ setninger, deres utvikling, modning, personalets kompetanse og interesser

Innhold Hva skal gjøres, tema for aktiviteten

Arbeidsmetoder Hvordan gjennom­ føres aktiviteten Rammefaktorer Lover, rammeplaner, læreplaner, økonomi, tid, rom, organisering, antall voksne, hjelpemidler


11 • Planlegging og gjennomføring

Den didaktiske relasjonsmodellen er en av mange verktøy du kan bruke for å planlegge aktiviteter. I denne modellen er mål, innhold, arbeidsmetoder, deltakerforutsetninger, rammefaktorer og vurdering tett bundet sammen. Alle disse faktorene er avgjørende for god planlegging, de er likeverdige og påvirker hverandre. Hvis du for eksempel har planlagt en aketur, er rammefaktorene forandret hvis snøen er borte når du kommer om morgenen. Før vi skal planlegge, trenger vi å undersøke. Hva vil vi gjøre? Og for hvem? Hvordan er denne gruppen av voksne og barn? Det betyr at vi må vite litt om deltakerne vi planlegger for (deltakernes forutsetninger, barnas alder, de voksnes ferdigheter). Vi planlegger hva vi vil gjøre (mål), og hvordan vi vil gjøre det (arbeidsmetoder). Hva har vi av tilgjengelig materiell, tid, rom, voksne, økonomi (rammefaktorer)? Det er viktig at dette arbeidet baserer seg på tidlige vurderinger (som observasjoner), lover og regler.

Øvelse Planlegg en formingsstund for 3-åringer der du bruker den didaktiske relasjonsmodellen.

Mål = hvorfor Mål sier noe om hva vi vil oppnå, og hvorfor vi ønsker det. Målet kan deles i tre: Kunnskapsmål: Hva skal barna lære, og hvorfor (for eksempel navnet på et treslag fordi det er et kompetansemål i første klasse)? Ferdighetsmål: Hvilke ferdigheter skal de øve på eller oppnå, og hvorfor (for eksempel klatre i trær for å få bedre motorikk)? Holdningsmål: Hva skal de oppleve eller kjenne, og hvorfor (for eksempel gleden av å bevege seg for å få bedre fysisk og psykisk helse)? Målet for aktiviteten må avklares før du går i gang med planleggingsarbeidet. Målet kan være satt ut fra ukeplanen i barnehagen eller en månedsplan for SFO. Du må ha tenkt igjennom hva du ønsker å oppnå med planen din, og ut fra det må du sette deg mål. Du tar da utgangspunkt i barnas forutsetninger og de voksnes kompetanse. Når du begrunner målet, må du tenke over hva du vil at barn og unge skal lære, oppleve, forstå, beherske, erfare, gjennomføre, tenke over og kjenne til. I tillegg må du klare å begrunne dette ut fra barn og unges utvikling og modningsnivå. Du må derfor kunne se sammenhengen mellom praktiske aktiviteter og utviklingspsykologi.

333

didaktikk = undervisningslære relasjon = forhold mellom personer


334

OPPVEKST • Yrkesutøvelse

Eksempel

Du jobber i SFO, og dere har planlagt å ha en fest for å bli bedre kjent og styrke det sosiale fellesskapet. Du har fått i oppgave å komme med forslag til en plan for festen. Det første du bestemmer deg for å gjøre, er å spørre barna om hva slags fest de har lyst å ha. Noen av barna sier at de vil ha en gøyal fest. Du spør da hva de mener med gøyal, og barna får komme med forslag til aktiviteter og mat. Eksempel på MÅL: Vi skal lage en gøyal fest. Etterpå kan vi måle: Ble det en gøyal fest? Ble barna bedre kjent? Barn og unge kan på forhånd være med og fortelle hva de legger i hva en gøyal fest er, og du kan planlegge ut fra dette.

Når du begrunner valg av aktiviteter ut ifra disse faktorene, vil det være lettere å finne ut om du har nådd målet for planen. Da ser du tydelig om du tar hensyn til barns modning og utvikling, og om du har målet i fokus. Dette kan du se på eksemplet vist i skjemaet som Hva, Hvordan og Hvorfor seinere i kapitlet. Målene fungerer best hvis de er målbare. Et huskeord for utarbeiding av mål er SMARTE mål. Målene må være: S – spesifikke (konkrete, forståelige for alle deltakerne) M – målbare A – aksepterte (alle må ønske å jobbe mot målet) R– realistiske (være mulige å nå) T – tidsavgrensede (når skal målet være nådd) E – evaluerte (vurdert)

Innhold = hva Når du planlegger innhold, skal du tenke over hva du vil gjøre, de praktiske aktivitetene, og du må kunne se sammenhengen mellom disse aktivitene og utviklingspsykologi. I tillegg har barnehage og skole overordnede planer som bestemmer innholdet. Hvis du for eksempel skal ha en samlingsstund, må du ut fra målet bestemme deg for hvilke aktiviteter du skal ha i samlingen.

Eksempel

Du skal ha en samlingsstund. Barna skal lære om dyra på bondegården, hva de spiser, og hva dyra gir oss.


11 • Planlegging og gjennomføring

La barna være med på å sette mål for aktivitetene.

335 335


336

OPPVEKST • Yrkesutøvelse

Deltakerforutsetninger Vi må vite hvilke forutsetninger både barna og de voksne har før vi begynner planleggingsarbeidet. Vi må vite alder, funksjonsnivå og modning på barna. Det kan du lese mer om under temaet «Utviklingspsykologi» i dette kapitlet. I tillegg er det viktig å ha kunnskap om hvilke kulturelle, fysiske og psykiske hensyn vi må ta, hvilke interesser, kunnskaper, ferdigheter og holdninger barna har, og hvor godt de kjenner hverandre. I dagens samfunn har barn og unge ulik kulturtilhørighet, og dette er det viktig å ha kunnskap om når du skal planlegge, og for å få brukt dette som en ressurs. Barn og unge har forskjellige livssituasjoner som du også må ta hensyn til i planleggingen din. Ta hensyn til at barn og unge er forskjellige og har ulike behov.

Personalets forutsetninger for aktivitetene må også være kjent. Ved å kartlegge personalets evner og egenskaper kan man utnytte deres ulike kvaliteter i planleggingen. Kartleggingen kan gjøres på et planleggingsmøte. Det er nå lovpålagt å ta alle deltakerne (barn, personale og foreldre) med i planleggingen. Det skaper iver og motivasjon, noe som er viktig for å oppnå det du ønsker.

Rammefaktorer Rammefaktorer som vi må ta hensyn til i planleggingsarbeidet, er lovverk: Er det barnehageloven, Rammeplan for barnehagen eller Kunnskapsløftet som er det styrende dokumentet? Er det en kommunal plan? Hva står i institusjonens visjon og i årsplanen? Dette er noe du tar med i planleggingen. Hvis for eksempel barnehagen har fysisk aktivitet som satsingsområde, vil de ansatte prøve å planlegge slik at det gjennomsyrer aktivitetene det året. Andre viktige rammefaktorer er tid (hvor mye tid har vi), rom (hvor skal aktiviteten foregå), økonomi og antall barn og voksne.

Arbeidsmetoder = hvordan arbeidsmetoder = hvordan, gjennomføring

Når du gjennomfører aktiviteter, må du ta noen valg om hvordan du vil utføre aktiviteten. Vil du bruke drama, musikk, forming, litteratur, film, fysisk aktivitet, natur, matlaging, samlingsstund, tur eller noe annet? Det er avgjørende å forberede aktivitetene. Barna må vite hva som skal skje, her og nå og i framtiden, for eksempel i overgangen fra en aktivitet til en annen. I planleggingsdokumentet må det også komme fram hvem som gjør hva. Det blir en del av gjennomføringen. Utstyr må være klart på forhånd, slik at dere kan gjennomføre aktiviteten uten avbrytelser, og sikkerheten må være ivaretatt. I gjennomføringen av aktiviteten må den voksne være en leder som er trygg, empatisk og tydelig, og som viser respekt og motiverer gjennom aktiv deltakelse, glede og humor. Du må være fysisk og psykisk til stede i aktiviteten. Det betyr at du må være lydhør for barnas behov og innspill.


11 • Planlegging og gjennomføring

Det er også viktig å gi konkrete og tydelige beskjeder ut ifra alder og modning. Barna må forstå hva de skal gjøre, og de må kjenne reglene. Det kan være å avgrense et område når dere er på tur, avklare spilleregler i aktiviteten, eller klargjøre hva de får velge og ikke velge. Når du gjennomfører enkle aktiviteter for større barn, er brukermedvirkningen avgjørende for resultatet. Barna vil gjerne bestemme selv, og de har mange meninger du må ta hensyn til. Du skal ikke spørre barna om de vil være med på en lek, dersom du har bestemt at alle skal være med.

337

De voksne skal ha kontroll på situasjonen, se helheten og ivareta hver enkelt deltaker.

Ref leksjon Tenk gjennom hvilke ferdigheter du må øve på når du skal lede og gjennomføre aktiviteter for barn og unge.

Øvelse Gjennomfør en planlagt aktivitet i en barnehage eller SFO.

Vurdering Etter gjennomføringen vurderer vi resultatet for å kvalitetssikre og forbedre planleggingen. Vurdering er også viktig informasjon for at barn og unge skal oppleve utvikling og framdrift. Du skal også tenke over hvilke holdninger og verdier du har i arbeidet ditt, og vurdere det ut fra den aktiviteten du nå har gjennomført. Tenk alltid over hva du kan bli bedre til. Når du vurderer, må du forsøke å finne ut hvordan planen ble gjennomført. Du må da finne ut om du nådde målet du hadde satt for aktiviteten. Det kan du gjøre ved å observere barn og unge før, under og etter at aktiviteten er gjennomført. Du kan i etterkant finne ut om målet er nådd, gjennom å gi barn og unge oppgaver som å leke, tegne, filme, fotografere, skrive, fortelle, svare på oppgaver, samtale, lage utstilling, lage collage eller blogge om det de har lært og opplevd. Personalet bør også bestemme et tidspunkt for å vurdere planen. En måte å vurdere på kan være slik: Hva gikk bra?

Hvorfor gikk det bra?

Hva gikk ikke så bra?

Hvorfor gikk det ikke så bra?

Hva kan du gjøre til neste gang? Hva har du lært?


338

OPPVEKST • Yrkesutøvelse

Den didaktiske relasjonsmodellen er et godt utgangspunkt for å lage pedagogiske planer.

Planleggings­ dokument Planer lager du på ulike måter ut fra om det er en årsplan, periodeplan, månedsplan, ukeplan, dagsplan eller aktivitetsplan. Faktorer fra den didaktiske relasjonsmodellen er med i alle planer. Når du har en god plan, har du alle forutsetninger for å oppnå en fin aktivitet. Her får du to ulike eksempler på hvordan du kan planlegge enkle aktiviteter i barnehage og i SFO. Vi kaller dette et Hva–Hvordan–Hvorfor-skjema.

Aktivitetsplan for barnehagen Mål: Barna skal få kjennskap til tekst og språk gjennom eventyrfortelling og sang. • Utviklingsområder: Tanke og språk, sosial og emosjonell utvikling • Kunnskapsmål: Barna skal kjenne igjen eventyr som fortelling • Ferdighetsmål: Barna skal bruke språket ved å fortelle og synge • Holdningsmål: Barna skal oppleve glede og tilhørighet gjennom å høre eventyr, dette styrker den kulturelle og åndelige helsen Innhold: • Tema: Eventyr • Aktivitet: Samlingsstund om eventyret Askeladden og de gode hjelperne Deltakerforutsetninger: Barna har hatt om bildebøker, og skal nå begynne med nytt tema om eventyr. Barna kjenner til dramametoden «lærer i rolle» og er glade i å dramatisere og kle seg ut. De voksne liker å gjøre litteratur levende gjennom drama Rammefaktorer: Barnehagen har språk, tekst og kommunikasjon som mål denne høsten. • Sted: Tirilltoppen barnehage, eventyrplassen • Varighet: 30 minutter • Antall barn: 18 • Alder: 3–5 år • Antall voksne: 3


11 • Planlegging og gjennomføring

Hva = innhold, det som skal gjøres

Hvordan = metoden, måten aktivitetene blir gjennomført på

Hvorfor = mål og begrunnelser ut ifra mål og behovene hos barn og unge

Samle barna i eventyrrommet ved hjelp av eventyr­ sangen: «Ja, kom alle sammen bli med» Ansvar: Berit

Synger samlings­sangen «Ja, kom alle sammen» mens Berit går rundt på avdelingen

Barna vet at denne sangen betyr at det er samling, og at de da skal gå til plassene sine. Det blir brukt sang for å gi en språklig utvikling. Barna skal få en opplevelse av fellesskap og samtidig føle seg som et eget individ. Dette dekker behovet for anerkjennelse og tilhørighet i Maslows behovspyramide (se side 100).

Få besøk av «eventyrforfatterne Asbjørnsen og Moe» Ansvar: Anne og Jon

«Lærer i rolle»-metoden, se kap 12. Anne og Jon er utkledd som Asbjørnsen og Moe: De kommer i barnehagen når det skal fortelles eventyr.

Gjennom «lærer i rolle»-metoden krydres eventyrstunden. Barn i denne alderen trenger konkrete virkemidler. Ved å vise ulike effekter settes tankeprosessen i sving hos barna. De får ifølge Piaget (se side 100) en persepsjon (tolkning av sanseinntrykk) som stimulerer til videre tenkning.

Fortelle eventyret «Askeladden og de gode hjelperne». Ansvar: «Asbjørnsen og Moe»

Anne forteller, og barna gjør bevegelser og lyder som passer. De er hjelperne til Askeladden.

Gjennom dramatisering får barna øve seg på å gå inn i roller. Drama skaper glede, humor og lyst til videre lek. Dette eventyret har mange hørt hjemme. Når de også får høre det i barnehagen, skaper dette trygghet og tilhørighet (Maslow). I denne alderen er barna også opptatt av gjentakelser.

Snakke om eventyret når det er ferdig. Ansvar: «Asbjørnsen og Moe»

Jon stiller spørsmål til ungene om hva som skjedde i eventyret, ved hjelp av å vise bildene fra eventyret. Han spør også litt om hvilke følelser figurene i eventyret hadde, for eksempel sult, frykt, mot, sinne.

Ved å repetere får barna anledning til å tenke på det de har hørt. De minste barna er i en ordsamlingsperiode, de mellomstore er i en eksperimentfase og har en blomstringsperiode der språket er fargerikt og fantasifullt. Barna forteller og får sette ord på det de har hørt og opplevd, ved å svare på spørsmål og snakke om følelser.

Avslutning: «Asbjørnsen og Moe» tar farvel med barna

De forteller at de må videre til andre barn og fortelle nye eventyr, og vinker til barna. Barna vinker tilbake.

Barna forstår at eventyrstunden er over, og at noe annet skal skje. De lærer høflighet ved å si farvel når noen går. Dette er en del av vår kulturelle identitet.

339

Hjelpemidler = utstyret for å gjennom­føre aktiviteten

Utkledningstøy, sekk, gråstein, skjerf, utklipp av bein, ved

Vurdering: Hva gikk bra?

Hvorfor gikk det bra?

Hva gikk ikke så bra?

Hvorfor gikk det ikke så bra?

Hva kan du gjøre til neste gang? Hva har du lært?


340

OPPVEKST • Yrkesutøvelse

Aktivitetsplan for SFO Mål: Barna skal oppleve glede med bevegelse og fysisk aktivitet i et sosialt fellesskap • Utviklingsområder: Fysisk og motorisk, tanke og språk, sosial og emosjonell utvikling. • Kunnskapsmål: Barna skal kunne reglene for ulike bevegelsesleker • Ferdighetsmål: Barna skal mestre enkle bevegelsesleker i en stor gruppe • Holdningsmål: Barna skal oppleve at det er verdifullt for den psykiske og fysiske helsa å være aktiv i lek sammen med andre Innhold: • Tema: «Løp med kroppen, sammen er vi toppen!» • Bevegelsesleker i gymsalen: «Haien kommer», «Rødt lys» og «Stiv heks» Deltakerforutsetninger: Barna liker å være i gymsalen og er i en alder der de trenger mye fysisk aktivitet. Rammefaktorer: SFO har psykisk og fysisk helse som et overordnet mål • Sted: Gymsalen på Knausen skole • Varighet: 30 minutter • Antall barn: 20 • Alder: 7 år • Antall voksne: 2 (en barne- og ungdomsarbeider og en assistent)


11 • Planlegging og gjennomføring

Hva

Hvordan

Hvorfor

Hjelpemidler

Samle barna i garderoben på SFO Ansvar: Amalie, barne- og ungdoms­ arbeider (BUA)

BUA ringer i bjellen og sier at alle som vil være med i gymsalen, må sette seg i garderoben.

Barna vet at bjellen betyr informasjon, og at de selv kan velge om de vil være med. Frivillighet gjør at barna må være bevisste på egne valg.

Bjelle Navnekasse

Gi info om dagens gymaktiviteter Ansvar: BUA

BUA forteller om lekene som er planlagt, og litt om hva lekene fremmer hos barna.

Barna får anledning til å tenke over hvorfor det er viktig med bevegelsesleker, slik at de får gode holdninger til fysisk aktivitet.

Et av barna foreslår en lek Ansvar: BUA

BUA trekker ett av barnas navn fra «navnekassen», og dette barnet får foreslå en lek.

Brukermedvirkning. Barna velger ut ifra sitt modningsnivå og interesse, noe som stimulerer til økt selvbevissthet. Viktig for den psykiske helsen.

Gå samlet til gymsalen

Barnet som har fått velge lek, får også gå først og låse opp gymsalen. De andre stiller seg to og to.

Barna har faste rutiner for hvordan de forflytter seg. Dette er forutsigbart for barna, og de opplever trygghet og samhørighet. Styrker den emosjonelle utviklingen.

1 Haien kommer 2 Stiv heks Alle lekene ledes av BUA

1 «Haien kommer». BUA forsikrer seg om at alle kan reglene og velger hvem som skal være hai. Deler barna inn i grupper, og de får velge hvilken fisk de vil være. 2 «Stiv heks» Den siste som vant «Haien kommer», velger hvem som skal være «heks».

1 Denne leken styrker gruppefølelsen og barnas konkurranseinstinkt på en trygg måte. Spenning og glede i samvær med andre. 2 «Stiv heks» fremmer barns empati og sosiale utvikling gjennom at de må hjelpe hverandre fri. De lærer prososiale handlinger. Alle lekene styrker den motoriske utviklingen og den sosiale kompetansen.

Avslutning ledes av BUA. BUA velger musikk

Barna tøyer ut musklene og legger seg ned på golvet og gjør avspenningsøvelser til rolig musikk.

Barna får lære hvordan de kan ta vare på kroppen sin ved å tøye ut og ha avspenningsøvelser. Dette gir holdninger til å ta vare på kroppen sin og være sammen om en fin opplevelse. Barna vet at gymøkta er over, og at de skal gå tilbake til avdelingen.

Rolig musikk (for eksempel Grieg)

341


342

OPPVEKST • Yrkesutøvelse

Utviklingspsykologi utvikling = endring som skjer hos mennesker psykologi = vitenskapen om mennesket imitering = kopiering av atferd, modell-læring identifise­ ring = å gjøre til sitt eget

Barnet utvikler stadig nye og flere funksjoner og ferdigheter gjennom imitering og identifisering. Dette er læring. I tillegg skjer det en utvikling som bestemmes av arv. Dette kalles modning. Arv og miljø går hånd i hånd, og det kan noen ganger være vanskelig å definere hva som er hva. Utviklingspsykologi er endring i atferd og egenskaper som skjer gjennom alder og modning. Modning skjer gjennom stadier som er bestemt av arv: Modningen bestemmer tidspunktet for når barnet kan sitte, krabbe og gå. Også utviklingen av hjernen og sanseapparatet bestemmes av modning (språk, tanke, oppfatte og forstå sammenhenger). I samspill med barn blir det viktig å legge til rette for utviklingen, slik at læringen skjer når barnet er modent for forandringer. Gjennom støtte og motivasjon vil barnet prøve og feile, og gjennom erfaringer og trening vil barnet oppleve mestring. For eksempel: Et barn lager tilfeldige lyder, som «ma, ma, ma». Den voksne lytter, gjentar lydene og setter dem i en sammenheng: «Ja, her er mamma.» Mamma smiler og viser at hun setter pris på barnets ord, ved at hun gir positive tilbakemeldinger. Dette gjør at barnet vil fortsette å prøve nye ord. Etter hvert som barnet vokser, blir ferdighetene stadig bedre og tilpasset omgivelsene. Barnet kopler sammen en egenskap eller ferdighet med en annen. Som barne- og ungdomsarbeider skal du ofte velge aktiviteter for barn og unge i ulike aldre. Da kan det være greit å ha en oversikt over hvordan barnet utvikler seg. I pedagogisk arbeid deler vi barnets utvikling inn i utviklingsområder, og disse tar vi hensyn til i planleggingsarbeidet: • fysisk og motorisk utvikling • emosjonell og sosial utvikling • tanke- og språkutvikling

Fysisk og motorisk utvikling Fysisk utvikling handler om utviklingen av kroppen, mens motorisk utvikling innebærer evnen til bevegelse og kontroll av kroppens bevegelser. Den fysiske og motoriske utviklingen påvirker barnets øvrige utviklingsområder. Ved økt motorisk mestring får barn flere ord og begreper, de forstår sammenhenger, og de knytter nye sosiale bånd, som igjen påvirker følelsene deres. Ingenting er mer naturlig for små barn enn å bevege seg. Også større barn og unge samles ofte til fysiske aktiviteter. Disse aktivitetene krever visse motoriske ferdigheter som det må stimuleres til og legges til rette for. Når barn leker sammen, er det språket som forklarer aktiviteten og binder barna sammen i aktiviteten. Derfor er det viktig at du som barne- og ungdomsarbeider kjenner til den fysiske utviklingen og vet hva som er en naturlig utvikling av de motoriske ferdighetene. og hvordan språket kan være en naturlig del av den motoriske aktiviteten. Dersom et barn aldri meddeler seg til de andre barna under lek, kan det få konsekvenser for den videre utviklingen av vennskap. Det kan igjen få konsekvenser for hvordan barnet opplever seg selv som en del av et fellesskap med andre.

0–2 år Når et barn er nyfødt, er bevegelsene styrt av reflekser, for eksempel sugerefleksen og griperefleksen. En refleks er en ikke-viljestyrt bevegelse. Gjennom refleksene skaffer barnet seg erfaringer om verden, og disse erfaringene danner grunnlaget for barnets tenkning og den videre motoriske utviklingen. Refleksene avtar når barnet er 4–5 måneder, og de viljestyrte bevegelsene overtar. Vi deler ofte inn barnets motoriske utvikling i finmotorikk og grovmotorikk.


11 • Planlegging og gjennomføring

343 343


344

OPPVEKST • Yrkesutøvelse

Finmotorikk handler om de små musklene i hendene, i føttene og i ansiktet. Gripeevnen er grunnleggende for barnets første opplevelser med omverdenen. I starten er grepet refleksstyrt, siden mer og mer viljestyrt. Gjennom grepet kjenner barnet forskjellen på å holde i en hånd, holde i sutten eller holde i noe som lager lyd. I 1–2-månedersalderen kan barnet aktivt strekke armen for å forsøke å nå gjenstander like ved barnet, men det er først fra 5-månedersalderen at barnet kan gripe aktivt og målrettet. Barnet griper i starten med et tverrhåndgrep, det vil si med alle fingrene, bortsett fra tommelen. Først i 7-månedersalderen kan barnet ved hjelp av pinsettgrep plukke opp små ting fra golvet og pusle med puslespill med gripeknott. Det aktive grepet gjør også at barn putter alt de får i hendene, til munnen. Gjennom sanseorganene rundt munnen lærer barna verden å kjenne. Ting får navn, og verden henger etter hvert sammen. Barn vil nå plukke opp og slippe ned ting de får i hendene. På den måten oppdager de gradvis konsekvenser av handlinger. Når barnet bruker pinsettgrepet, er hele armen med i bevegelsen. Etter hvert utvikler håndbevegelsene seg, slik at barn i 2-årsalderen håndterer skjeen bedre når de spiser, og de kan ofte tegne rette streker og sirkler. Grovmotorikk handler om de store muskelgruppene, og beskriver hvordan barnet utvikler seg fra å ligge til å sitte og til sist stå og gå. Når barnet er ca. 1 måned, løfter det hodet fra underlaget når det ligger på magen. Dette er det første tydelige tegnet på at den grovmotoriske utviklingen er i gang. Hodet til barnet er stort sammenliknet med kroppens totale lengde. Når barnet er ca. 2 måneder, kan det ikke bare løfte hodet, men det får også med seg resten av overkroppen. Barnet ligger nå på magen og støtter seg på albuene sine. Dette gjør noe med barnets opplevelse av miljøet rundt seg. Barnet får nå et helt annet utsiktspunkt enn det hadde tidligere.

Når barnet er ca. 4 måneder, begynner det å rulle aktivt fra siden til ryggen og etter hvert fra ryggen til siden. Når det er ca. 7 måneder gammelt, setter det seg opp. En måned seinere begynner barnet å krabbe, og det reiser seg opp med støtte i 8–9-månedersalderen. 11 måneder gammelt kan barnet stå alene, og når det runder ett år, kan det som regel gå alene. Nå kan barnet bevege seg fritt omkring, snu seg og stanse. Det å bevege seg er i seg selv en frydefull opplevelse for barnet. Ved bråstopp mister det gjerne balansen, og det resulterer ofte i et fall. Ankelleddene er i starten stive, noe som er synlig i barnets gange. Fra 1-årsalderen beveger barnet seg med bred gange og ofte armene opp for å holde balansen. Kroppsbeherskelsen øker, og mot 2-årsalderen mestrer barnet etter hvert å løpe, klatre, gå i trapper, danse og snurre rundt.

2–6 år Vi kaller gjerne alderen 2–3 år for den eksperimentelle perioden. Selv om barnet ikke går helt støtt ennå, begynner det å eksperimentere med andre bevegelser, som å klatre i trapper og opp på stoler og bord. I tillegg har det glede av å snurre rundt, hoppe og danse. For 2-åringene er hendene sentrale når de tilegner seg forståelse av verden rundt seg. Barna kan nå bygge enkle tårn med klosser, og de kan bla ett ark om gangen i bøker med tykke ark. 2-åringene kan gjenkjennes på medbevegelser. Dette kan vi se når barnet holder en kopp med den ene armen. Da følger den andre armen med i bevegelsen opp til munnen. De bruker også tunga til medbevegelse. Tunga går inn og ut og er medvirkende til at barnet lykkes i de motoriske bevegelsene. 3-åringene beveger seg friere og med større presisjon. Det betyr at de liker å løpe over større flater. De kan bråstoppe uten å falle, og de skifter gjerne retning mens de løper. 3-åringene er ikke lenger avhengige av medbevegelser. Nå kan armer og bein bevege seg uavhengig av hverandre. Dette gjør at 3-åringene kan sykle på trehjulssykkel. Finmotorisk behersker barnet å


11 • Planlegging og gjennomføring

bygge med flere klosser og kan bygge både i høyden og i bredden. 4–5-åringer er kjent for å overdrive. Dette ser vi også igjen i deres måter å bevege seg på. De går ikke bare rett fram mot et mål, men tar «snarveier» under en grein, rundt en stein, over en høyde osv. Motorikken er nå så utviklet at barna forsøker seg på aktiviteter de tidligere ikke har forsøkt, og det ofte med stort mot. Barn i denne alderen kan beskrives som trygge og med stor presisjon og smidighet. Finmotorikken er så godt utviklet at 4–5-åringen kan klippe etter en strek, selv om nøyaktigheten kan variere. I tillegg kan barnet nå gjøre seg nytte av store spader og tyngre materialer. Rundt 5-årsalderen er ankelleddet blitt mykere, noe som resulterer i at barna kan bruke hele foten når de løper eller hopper. Barn i førskolealder har delbevegelser, mens barn i skolealder har totalbevegelser. Det vil si at førskolebarn kan løpe med en ball i hånda, og så kaste ballen etter at de har stanset, mens skolebarn kan løpe og kaste samtidig.

6–12 år Perioden 6–12 år kjennetegnes av at barnet går fra å ha klossete bevegelser rundt 6-årsalderen til å få smidige og kontrollerte bevegelser mot slutten av denne perioden. 6-årsalderen er preget av barnets behov for strekkbevegelse. Det kan vi se når en 6-åring sitter på en stol. Barnet vil raskt sige ut på stolen og støtte seg oppe ved nakken. På den måten får barnet en strekk i hoftepartiet. Denne trangen til å strekke seg gjør det vanskelig for noen barn å sitte stille over lengre tid. Ved 7-årsalderen avtar den lubne barnekroppen, og barnet får et mer markert ansikt. Barn i denne alderen har et mål for bevegelsene sine. De løper for å komme til et mål eller for å oppnå så god tid som mulig. De løper eller hopper også for å finne ut hvor flinke de er sammenliknet med de andre. Bevegelsene er automatiserte, det vil si at barna kan bevege seg samtidig som de tenker på noe annet. Jo mer meningsfull barn syns aktiviteten er, desto høyere intensitet har de.

6–12 år er alderen der barn starter med idrett. Barnet behersker spesialiserte bevegelser og kan derfor oppnå gode resultater i fotball, håndball, turn osv. Norges idrettsforbund anbefaler breddeidrett gjennom hele denne perioden. Jo bredere bevegelseserfaring barnet får, desto større er muligheten for at barnet vil opprettholde en aktiv hverdag som voksen.

12–18 år Denne perioden preges av fysiske forandringer både hos gutter og jenter. Jenter ligger vanligvis omtrent to år foran gutter i sin kroppslige modning. Det vil si at jenter raskere oppnår sin endelige høyde enn guttene, noe som skaper store forskjeller blant jevnaldrende. I tillegg er det store individuelle forskjeller. Noen kommer i kjønnsmodningen tidlig, og derfor kan omverdenen oppfatte dem som eldre enn de er. En jente på 13 år kan se ut som om hun er 16, mens en gutt på 15 som ikke har kommet i stemmeskiftet, og som ikke har startet sin siste lengdevekst, kan bli tatt for å være 12 år. Både det å være tidlig og det å være sein i sin utvikling kan by på utfordringer for den unge. I forebyggende helsearbeid kan du lese mer om kjønnsmodning og hva det å forandre seg både i kropp og følelser kan bety for de unge. Men også tidlig tenåringsalder kan forbindes med klossethet. De unge kan plutselig velte glass eller snuble, selv om de får karakteren 6 i faget kroppsøving.

Øvelse Bruk et planleggingsskjema og velg en aktivitet for en av aldersgruppene over. Vis i planleggingsskjemaet at du kjenner barn i aktuell aldergruppe, og hvordan alderstypiske trekk for fysisk og motorisk utvikling påvirker blant annet valg av metoder, omfanget av aktiviteten, antall voksne osv.

345


346

OPPVEKST • Yrkesutøvelse

Emosjonell og sosial utvikling Barns språklige og personlige utvikling henger også sammen med den emosjonelle og sosiale utviklingen. En emosjon er en følelse som gir en kroppslig opplevelse, for eksempel når du er flau og rødmer, eller når du er nervøs og svetter i hendene. Den emosjonelle utviklingen handler om hvordan barnets følelser forandrer seg.

Erik H. Eriksons faseinndeling Alder

Fase

0–2 år

Grunnleggende tillit eller mistillit

2–3 år

Selvstendighet eller tvil

3–6 år

Initiativ eller skyldfølelse

Den sosiale utviklingen handler om hvordan barnets kontakt med andre forandrer seg. Videre i dette kapitlet skal du få eksempler på hvordan disse utviklingsområdene er avhengige av hverandre og sammen medvirker til barnets personlighetsutvikling.

6–12 år

Arbeidslyst eller mindreverdighet

12–18 år

Identitet eller identitetsforvirring

Unge voksne

Intimitet eller isolasjon

Mennesket utvikler seg mye de første leveårene. Det barn erfarer i sine første leveår, er grunnleggende for det mennesket bringer med seg resten av livet. Derfor er det viktig at du som barne- og ungdomsarbeider ser hvert barn og forsøker å møte det der det er, med sine behov for støtte, kontakt og anerkjennelse.

Voksne

Utvikling eller stagnasjon

Alderdom

Integritet eller fortvilelse

Fordi følelser, selvbilde og selvoppfatning utvikles i samhandling med andre mennesker, er det grunnleggende at du som barne- og ungdomsarbeider forstår din betydning for de barna du møter. Like viktig er det at du forstår den betydningen foreldrene og andre foresatte har for barn og unges utvikling, og den rollen jevnaldrende spiller. For at barn og unge skal få et så godt tilbud i barnehagen, på skolen, på SFO og i klubben som mulig, er det viktig at du møter både barn og foreldre med den ydmykheten, åpenheten og rausheten som skal til for at du oppnår tillit og tilknytning til enkeltpersoner. Vi skal nå ta for oss fasene som omhandler emosjonell utvikling i alderen 0–18 år. Teorien om barnets utvikling som du nå har lest, kommer fra en psykolog ved navn Erikson. Tabellen viser de ulike stadiene i teorien hans.

Selvrealisering Personlig, åndelig Anerkjennelse og respekt Selvaktelse, status Sosiale behov: Tilhørighet, kjærlighet Trygghetsbehov: Sikkerhet, beskyttelse Fysiologiske behov: Sult, tørst, søvn osv.

Abraham Maslows behovspyramide Både Maslow og Erikson peker på behov vi mennesker har for mestring og gode opplevelser i oss selv for å kunne utvikle oss som mennesker i relasjon til andre. Skal du forstå utvikling, må du derfor vite noe om de behovene som er drivkreftene for at mennesket utvikler seg. Et barn trenger trygghet (Maslow) og tillit (Erikson) for å fungere i en gruppe. Et barn som ikke føler trygghet og tillit, vil kanskje ikke tørre å leke med andre eller utforske nye ting. Derfor starter vi for eksempel en samlingsstund med en sang alle barna kjenner, og som skaper trygghet. Vi etablerer faste dagsrytmer i barnehagen og bruker en kommunikasjonsform som gjør at barna opplever trygghet og tillit, anerkjennelse og respekt.


La barna få øve seg mest mulig på egen hånd, og gi dem opp­ muntring og støtte!

11 • Planlegging og gjennomføring

347 347


348

OPPVEKST • Yrkesutøvelse

Når et barn er i selvstendighetsalderen ved 2–3 år, er det viktig at barnet blir støttet i sin iver etter å klare ting selv. Hvis vi alltid retter på barnet, vil det tvile på seg selv. I planleggingsarbeidet legger vi for eksempel til rette for at barnet får dekke bord, kle på seg og gå på toalettet selv. Det er viktig å gi barnet anledning til å få øve seg på ulike ferdigheter, selv om det kan ta lang tid.

Eksempel

Per er 3 år og har nettopp klart å ta på seg utedressen selv. Av og til tar dette lang tid. De voksne maser på ham for å skynde seg, og de vil helst hjelpe ham. Per reagerer med sinne fordi han vil klare det selv, selv om det tar sin tid.

Når barn viser initiativ, må vi anerkjenne, støtte og oppmuntre. Da vil de etter hvert utvikle arbeidslyst og god selvtillit på arbeidsoppgavene. Hvis barn opplever anerkjennelse, sosial tilhørighet og respekt (Maslow), vil de utvikle en god selvfølelse. De føler seg betydningsfulle og tør å ta utfordringer og være i kreative prosesser. Det krever mot å være kreativ, for det innebærer jo å komme med noe nytt som en ikke vet hvordan andre vil reagere på.

0–2 år 0–2 år er alderen der barnet tilegner seg en grunnleggende tillit eller mistillit til omgivelsene. Det er først og fremst barnets erfaringer knyttet til nærhet, stell, mat, omsorg og stimulering i møte med foreldrene sine og andre omsorgspersoner som avgjør hvilke grunnleggende følelser barnet tilegner seg. Dersom barnet blir møtt av foreldre som er omsorgsfulle, lærer barnet at livet er stabilt og forutsigbart. Barnet etablerer på den måten en grunnleggende tillit til seg selv og omgivelsene, noe som vil påvirke det positivt i den videre utviklingen. Et barn som opplever foreldre som ikke møter det med omsorg, står i fare for å lære at livet er ustabilt og uforutsigbart. Uforutsigbarhet skaper utrygghet. Utrygghet kan gi mistillit til omgivelsene og til seg selv.

Tillit og mistillit er grunnleggende holdninger i et menneskes personlighet, og kan prege barnets innstilling til seg selv og til menneskene rundt seg videre i livet. Ingen barn utvikler bare tillit eller bare mistillit, men en grunnfølelse vil prege barnets videre utvikling overfor menneskene rundt seg. Et barn som opplever voksne rundt seg som ser det, snakker til det og bekrefter dets språklige initiativ, vil fortsette med sin førspråklige ytring i tillit til at menneskene rundt det er til å stole på. Når barnet kommer i barnehagen, er det viktig at du som barne- og ungdomsarbeider støtter både barnet og foreldrene. Det er alltid foreldrene som spiller den viktigste rollen i barnets liv, men som barne- og ungdomsarbeider kan du gi barnet verdifulle erfaringer som støtter opp under den grunnleggende tilliten. Det kan du gjøre ved å gi barnet omsorg, være forutsigbar, være sterkt til stede i samspillsituasjoner og ta ansvaret for å skape en god og trygg relasjon.

2–3 år Neste livsfase handler om barnets utvikling av selvstendighet (autonomi) på den ene siden og tvil på den andre. Å utvikle selvstendighet ved å få passe store utfordringer gir barnet en trygghet på seg selv som person og en følelse av at det kan mestre livet og de mulighetene som livet representerer. Dette er alderen der barn sier: «Jeg kan selv!», «Nei», eller «Jeg vil». Motsatsen til selvstendighet er tvil. Dersom barn ikke har voksne rundt seg som gir dem tilpassede oppgaver, kan de gå på for mange nederlag. Barn kan i løsrivelsesfasen oppleve at det de trodde de kunne mestre, mestrer de ikke. Dersom du overprøver barns ytring om å ta ansvar selv, kan de miste nødvendige erfaringer. Å frata ansvar kan både være at du tar fra dem muligheten for å prøve selv, eller at du lar dem oppleve opplagte nederlag. Begge disse måtene å møte barn på kan gi dem en følelse av tvil.


11 • Planlegging og gjennomføring

Som barne- og ungdomsarbeider er det din jobb å se barna, forstå deres behov for selvstendighet og legge til rette for at de vinner gode erfaringer. Du kan for eksempel la dem få åpne døra inn til eventyrrommet selv i stedet for at du gjør det, eller du kan la dem spise selv i stedet for å mate dem. Det er uendelig mange situasjoner i de daglige rutinene som kan utvikle barnets selvstendighet, men dersom du lar barn få mer ansvar enn de er modne for, vil de oppleve nederlag. Det motsatte av selvstendige barn er uselvstendige og avhengige barn. Barn trenger at du som barneog ungdomsarbeider øver dem opp til selvstendighet, til barn som utvikler tro på seg selv og sin egen kompetanse. For å lykkes i dette prosjektet er språket viktig. I en situasjon der et barn vil mer enn det kan mestre, kan du forklare hvilken ansvarsfordeling som kan være fornuftig mellom deg og barnet. Renslighetstreningen er en av de situasjonene der barnet skal utvikle selvstendighet og ikke tvil. Her er det viktig at du og barnet snakker sammen om hvilken hjelp barnet trenger, og hva barnet kan ta ansvar for selv.

3–6 år I alderen 3–6 år utvikles barnets initiativ og samvittighet. Dersom et barn ikke lykkes med initiativet, kan det utvikle skyldfølelse. Kanskje er dette den fasen i livet der mennesket er mest kreativt og viser mest initiativ. Det er nesten ikke én oppgave som ikke frister barn i denne alderen. De setter ustoppelig i gang leker av ulike slag, og de påtar seg oppgaver som i øyeblikket kan se fristende ut.

Det kommer en lastebil med ved til barne­hagen. Lastebilen tipper av all veden i en haug utenfor barnehagen. For et barn på 5 år kan oppgaven med å få veden i hus virke både fristende og overkommelig. Det kan være vanskelig for barnet å overskue rekkevidden av en oppgave. Det har imidlertid behov for at du verdsetter barnets initiativ og trekker det med i oppgaven, men at dere er flere som deler ansvaret for at jobben blir gjort. Et barn som blir stående alene med for store oppgaver, vil kunne føle skyld og skam. «Tenk at jeg trodde at jeg kunne …» Årsaken til skyldfølelsen er at barn samtidig utvikler samvittighet og begynner å forstå forskjellen mellom rett og galt. Dette er normer som barnet først og fremst lærer av foreldrene sine, men også av de voksne i barnehagen. Samtidig er dette alderen der barn skal prøve ut de voksnes verden, for eksempel gjennom rollelek. I barns ønske om å prøve ut livet ligger følelsen av skyld som en mulighet. Dersom et barn opplever at konflikten blir for stor mellom de erfaringene det gjør i lek og aktiviteter, og hva det tror de voksne som det er glad i, vil sette pris på, kan skyldfølelsen oppstå. Hvis barn opplever at faren for å gjøre feil er større enn muligheten for å lykkes, kan de bli forsiktige og tilbakeholdne med å vise initiativ. De kan bli svært lydige og «veltilpasset» i redsel for å gjøre feil. Også når det gjelder barns initiativ, er det viktig at du snakker med dem om erfaringene de skaffer seg. Det er viktig at barn forstår at det å gjøre feil ikke er farlig, og at det er når vi prøver, at vi utvikler oss og lever. Det at et barn kan komme til deg og snakke om det som ble feil, viser at det har en grunnleggende tillit til deg, og vet at du både er raus og klok. Når et barn viser skyldfølelse, trenger det de gode spørsmålene fra deg som barne- og ungdomsarbeider. De gode spørsmålene er de som ikke nedvurderer barnet,

Eksempel

Tvil kan føles som en oppgitthet som gjør at de ikke våger å prøve på det de vil. Andre barn kan utvikle en følelse som gir dem et overdrevent behov for å vite sikkert at handlingen går greit. Da har barnet utviklet et overdrevent behov for kontroll.

349


350

OPPVEKST • Yrkesutøvelse

men gjør at det selv finner løsninger som det kan bruke som en rettesnor videre i livet. Dersom barnehagealderen munner ut i at barnet har etablert grunnleggende følelser som tillit, selvstendighet og initiativ, er grunnlaget for den videre personlighetsutviklingen god.

6–12 år Alderen 6–12 år kjennetegnes av at barnet går på skolen og møter økte forventninger på mange av livets områder, og for alvor tar steget ut i livet. Denne perioden handler om arbeidslyst og kreativitet om de mestrer, og mindreverdighetsfølelse om de ikke mestrer. Barn går som regel til sin første skoledag med forventninger om å lære å lese, skrive og regne. De har ransel på ryggen, og motet er ofte stort. Erfaringene de skaffer seg i møtet med skolen og medelevene sine, kan påvirke deres videre personlige utvikling.

Eksempel

Første skoledag. «I dag kjørte jeg og mamma til skolen. Da vi kom opp i skolegården, ble vi ropt opp, og jeg ble sist. Så stilte vi oss på rekke og rad, og så gikk vi inn i klasserommet. Så sa læreren vår at vi måtte være stille. Så satte hun på en blomstersang og delte ut blomster til alle i klassen. Etterpå hørte vi litt mer på sangen. Så skulle vi begynne å gå opp til læreren med blomstene. Så fikk vi et kritt og tegnet. Det var et fint, svært hjerte på tavla med alle navnene rundt, og så tegnet vi strek fra navnet og inn i hjertet. Vi tegnet oss selv. Så var det friminutt. Da lekte jeg med min fadder. I et friminutt gikk jeg og fadderen min og noen flere rundt hele skolen. I de andre timene spiste vi. Jeg hadde glemt melk, så mamma måtte kjøpe til meg. Læreren leste i Fiffi og Foffo. Det var gøy. Trulle hadde tre ting i kassa si på L: lommelykt, løve og lue. Og vi fikk lekser.» Gutt, 6 år

Skolealderen er tiden for å sammenlikne seg med de andre. Hvem er raskest til å løpe, hvem tegner finest, og hvem kan lese, skrive og regne? Barn sammenlikner seg med hverandre. Skolen stiller krav, og barnet vil få en følelse av mestring eller ikke. Uttrykket «jeg er det jeg lærer» kan illustrere det barnet føler nå. Du som barne- og ungdomsarbeider skal gi hvert enkelt barn en trygghet på at det er mer enn resultatene viser. Barn trenger å være trygge på at de er nok i kraft av seg selv. Et barn har behov for å føle at det er verdifullt uten å prestere, og kjenne på gleden i at du liker å være sammen med det fordi det er seg selv og ingen andre. Når et barn føler denne tryggheten, kan også møtet med skolens krav bli lettere. Trygghet gjør også at barnet våger å jobbe hardt for å oppnå resultater på skolen. Som barne- og ungdomsarbeider kan du snakke med barn og ta dem på alvor der de er i sin faglige og personlige utvikling. På den måten blir mulighetene større for at barnet kan utvikle kompetanse og ferdigheter til å fungere på ulike områder i livet.

12–18 år Ungdomstiden preges ofte av usikkerhet. Ungdom lurer på hvem de er, identiteten sin, og hva de skal gjøre med livet sitt. Unge mennesker møter puberteten og ungdomstiden med de erfaringene de har høstet gjennom tidligere livsfaser. Ungdom som føler tillit til seg selv og omgivelsene, har selvstendighet, arbeidslyst og initiativ. De er trygge på sin kompetanse og kreativitet, og har et godt utgangspunkt for å takle denne fasen i livet. Ungdom som føler skyld, underlegenhet og mistillit til andre og til seg selv, har et dårligere utgangspunkt. Begynnelsen på ungdomstiden preges også av fysiske forandringer og hormonelle svingninger. Unge mennesker skal forholde seg til seg selv og kroppen sin, samtidig som seksualiteten, sammen med sosiale spenninger, i større grad preger følelseslivet deres. De voksnes verden kommer stadig nærmere med alle krav og forventninger som dette medfører.


11 • Planlegging og gjennomføring

351 351


352

OPPVEKST • Yrkesutøvelse

Utfordringene knyttet til denne livsfasen er at ungdom på den ene siden søker å oppnå en identitet, mens de på den annen side kan komme til å føle mye forvirring, spesielt identitets­ forvirring. For unge menneskers personlighets­ utvikling er det grunnleggende å oppnå en viss trygghet på hvem de er. Når de kjenner trygghet på egen identitet, vil framtiden virke mindre truende. Ungdom som føler mye forvirring, vil ofte søke jevnaldrende som kan tilby en identitet knyttet til bestemte kulturer eller ideologier.

Ref leksjon senso­ motorisk = har med sanser og bevegelser å gjøre persepsjon = oppfatte og tolke sanseinntrykk preoperasjonell = i stand til å tenke før de handler

Hvordan kan du bruke Eriksons teori som begrunnelser i planleggingsarbeidet ditt? Hvordan kan du bruke Maslows teori i arbeidet ditt med barn og unge?

Øvelse Bruk et planleggingsskjema og velg en aktivitet for en av aldersgruppene over. Vis i planleggingsskjemaet at du kjenner barn i aktuell aldergruppe, og hvordan alderstypiske trekk for emosjonell og sosial utvikling påvirker blant annet valg av metoder, aktivitetens omfang, voksentetthet osv.

Tanke- og språkutvikling handler om tankeprosessene og hvordan vi behandler og tolker den informasjonen vi får fra verden omkring oss. Informasjonen vi får, blir tolket og får mening gjennom sansingen, språket, tankeprosessen og problemløsningen. Vi setter sammen den nye kunnskapen med de kunnskapene og erfaringene vi allerede har, slik at det blir forståelig, og ny kunnskap har oppstått. Les mer om språk- og tankeutvikling i boka Kommunikasjon og samhandling. Et barn lærer ordet «skje» av å imitere mamma. Hver gang barnet skal spise med et redskap, sier barnet ordet skje. Nå sier mor: «Nei, dette er en gaffel.» Barnet lærer så at det er forskjell på skje og gaffel, og setter sammen den nye kunnskapen med den gamle. Så lærer barnet ordet kniv, og til slutt samleordet bestikk. Jean J. Piaget er kjent for sin stadieteori om tenkningens utvikling (den kognitive utviklingen). Nedenfor nevner vi kort de stadiene han opererer med.

Den sensomotoriske perioden (0–2 år) Barnet opplever og forstår (tenker) ved hjelp av sansene og bevegelsene. Med konkrete bevegelser samler barna på sanseinntrykk (putte i munnen, dunke, riste) og ta etter (gripe, åle, krype). De forstår verden gjennom persepsjon. Ta hensyn til at barna i denne alderen liker bevegelser, de kan ikke sitte lenge rolig i en samlingsstund. Hyller må være festet, og leker må plasseres på en måte som er hensiktsmessig for alderen.

Det pre-operasjonelle stadiet (2–6 år) Barna blir gradvis mindre avhengige av konkrete sanse- og bevegelsesopplevelser når de skal forstå og tenke. De blir mindre avhengige av berøring for å oppfatte omgivelsene. Synet blir viktigere, og de lærer best gjennom konkrete opplevelser.

Eksempel

Som barne- og ungdomsarbeider er det viktig at du er klar over hvilke utfordringer unge mennesker i denne livsfasen har. På klubben kan det kanskje etableres jente- og guttegrupper og temakvelder, eller ungdommene kan sette opp teaterstykker som tar opp problemer knyttet til denne livsfasen. Jo mer ungdom får mulighet til å reflektere og snakke om hva de tenker om livet og om framtiden, desto større mulighet har de til å ta valg og bearbeide tidligere erfaringer.

Tanke- og språkutvikling


11 • Planlegging og gjennomføring

Filosofiske spørsmål opptar ofte tankene til ungdommene.

353 353


354

OPPVEKST • Yrkesutøvelse

Barn utvikler evnen til å tenke ved hjelp av symboler som indre bilder. De gir døde ting liv, særlig ved hjelp av språket, som er det mest sentrale i denne utviklingsperioden. Evnen til å beskrive gjenstander, finne svar på det de lurer på (nysgjerrighet), innrette seg, vente på tur og leke rollelek er også sentralt i denne alderen. Når du planlegger for denne alderen, må du derfor alltid være konkret. Du må ha gjenstander barna kan se. De må få bruke fantasien, og du må ta hensyn til nysgjerrigheten deres. Hvis aktiviteten blir for vanskelig, mister de både motivasjon og arbeidslyst (jf. Erikson). konkret ­operasjonell = evne til å forstå sammenhenger og tenke tilbake (reversibelt)

Det konkret operasjonelle stadiet (6–12 år) Barnas evne til å tenke logisk og planmessig utvikler seg. Barnet tenker systematisk – fra begynnelse til slutt. Barnet klarer å tenke nåtid, fortid og framtid, kan forstå klokka, dager og måneder, og om en avstand er kort og lang. De kan tenke bakover, og kan fortelle vitser og historier. Barnet er fortsatt avhengig av konkrete handlinger eller gjenstander, de teller, for eksempel på fingrene. Barna kan nå sette seg inn i hvordan andre opplever ting, tenker og føler (empati). De kan skille mellom underordnede og overordnede begreper, for eksempel at epler og pærer er frukt, og at kniv og gaffel er bestikk. Barna husker regler og normer, og de har en stor rettferdighetssans. Når du skal planlegge for denne gruppen, må det fortsatt være konkret, men de er opptatt av å lære. I denne alderen er det spennende å jobbe med å utvikle holdninger, og de kan selv være med og planlegge, noe de har stor glede av.

formal­ operasjonell = evne til abstrakt og generell tenkning abstrakt = noe vi ikke kan se, høre eller ta på

Det formaloperasjonelle stadiet (12–18 år) Ungdommen kan tenke logisk, også i abstrakte situasjoner og i filosofiske og religiøse spørsmål og verdier, for eksempel: Hva skjer etter døden, hvorfor er det urettferdighet i verden, og hva er meningen med livet? De kan oppfatte geografiske rom og historiske tidsepoker, for eksempel Sørlandet, verdenskriger, romantikken og industrialismen.

Når du planlegger for denne gruppen, kan du bruke alle planleggingsverktøy. Her er det viktig at du er kreativ og prøver ut nye ting, og gruppen kan absolutt bidra. Barna har mange inntrykk i hverdagen, og de blir etter hvert mer fysisk passive. Du som barne- og ungdomsarbeider kan være med og planlegge gode opplevelser.

Øvelse Bruk et planleggingsskjema og velg en aktivitet for en av aldersgruppene over. Vis i planleggingsskjemaet at du kjenner barn i aktuell aldergruppe, og hvordan alderstypiske trekk for tanke- og språkutvikling påvirker blant annet valg av metoder, aktivitetens omfang, voksentetthet osv.


11 • Planlegging og gjennomføring

Test deg selv 1 Hva bør en plan inneholde? 2 Forklar de ulike måltypene: holdningsmål, ferdighetsmål og kunnskapsmål. Gi eksempler på hvert av målene. 3 Hvilke rammefaktorer må du ta hensyn til når du planlegger? 4 Hvordan ser den didaktiske planleggingsmodellen ut? Gi et eksempel på en enkel aktivitet der du bruker modellen som verktøy. 5 Hvorfor er det å planlegge viktig i en pedagogisk institusjon? 6 Hvorfor er det viktig å ha kunnskap om barn og unges utvikling når du planlegger? 7 Hva må du legge vekt på når gjennomfører aktiviteter med barn og unge? 8 Hvorfor er det viktig å vurdere en plan? Og hvordan skal du vurdere? 9 Hva menes med begrepene fysisk og motorisk utvikling? 10 Hva menes med emosjonell og sosial utvikling? 11 Hva menes med tanke- og språkutvikling?

Vurder kompetansen din 1 Lag et sammendrag av det viktigste du har lært i kapitlet om planlegging, og forklar med eksempler hvordan denne kunnskapen vil påvirke deg i ditt arbeid med barn og unge. 2 Finn fram til nye ord og uttrykk, og forklar dem med egne ord. 3 Planlegg en samlingsstund for barn 0–3 år med utgangspunkt i Maslows behovsteori. 4 Lag en ukeplan for SFO. Ta utgangspunkt i den didaktiske relasjonsmodellen.

Diskusjon og øvelser i klassen 1 Hvorfor er det viktig å ha et mål med planleggingen? 2 Sammenlikn 4-årsplaner fra barnehager. Se på satsningsområder, likheter og forskjeller. 3 Planlegg og gjennomfør en uteaktivitet for barnehagebarn, alder 3–5 år. Begrunn aktiviteten med utgangspunkt i Piagets faser. Vurder aktiviteten etter gjennomføringen. 4 Planlegg og gjennomfør et karneval på SFO. Begrunn karnevalet ut ifra Eriksons teori. Vurder aktiviteten etter gjennomføringen.

355


356

OPPVEKST • Yrkesutøvelse

Vg3 Planlegging Vg3 Y1 Lærlingen skal kunne planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere pedagogiske aktiviteter tilpasset alder, funksjonsnivå, kulturtilhørighet og livssituasjon. Vg3 Y3 Lærlingen skal kunne gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling. Du har nå tilegnet deg kunnskaper om barns og unges utvikling og hvordan du kan planlegge og vurdere pedagogiske aktiviteter. Du skal også kunne tilrettelegge for aktiviteter som stimulerer barn og unge både språklig, intellektuelt, emosjonelt og motorisk. Det vil si at du har respekt for enkeltindividet og har forståelse for hvor viktig det er å ha god kunnskap om barns og unges utvikling. Når du planlegger, må du begrunne valg av aktiviteter med utgangspunkt i det du vet om barn og unge. Disse kunnskapene kan du tilegne deg gjennom å lese utviklingsspykologi og gjennom observasjon og samtaler med barn og unge. Teorien du har om barn og unge, må du ta hensyn til i praksis. Du må kunne anvende kunnskapen din for å begrunne aktivitetene du vil bruke for å fremme utviklingen hos barn og unge. Du må også øve deg i å formulere mål på en slik måte at de er realistiske og oppnåelige.

Kulturtilhørighet I vårt sammensatte samfunn vil du som barne- og ungdomsarbeider møte barn og unge fra ulike kulturer. Mange barn og unge opplever å delta i ulike kulturer, da de har én kultur hjemme og en annen kultur i barnehage, skole og SFO og ute blant vennene sine. Nyere forskning viser at innvandrerungdom generelt er fornøyd med livet sitt, og at de ønsker å bli integrert i storsamfunnet. De ønsker å beherske språket og

ta del i norsk kultur. Samtidig viser også undersøkelser at de på fritiden holder seg mest mulig til venner med samme etniske bakgrunn. Utfordringen blir å kunne møte dem med respekt for deres kultur og samtidig gi dem anledning til å delta i kulturen utenfor hjemmet. Det kan derfor være krevende å lage planer som kan komme barn og unge til gode både i pedagogiske institusjoner og hjemme. Når du skal planlegge, kan det være svært nyttig å vite mest mulig om ulike kulturer, og du bør trekke inn barn og unge mest mulig i planleggingen for å få kunnskaper til å ivareta dem på en best mulig måte.

Ref leksjon Du jobber som barne- og ungdomsarbeider i en klubb med flere grupper av innvandrerungdommer som holder seg mest for seg selv. Hvordan kan du knytte ungdommene mer sammen med andre gruppene og med de etnisk norske ungdommene?

Livssituasjon Som barne- og ungdomsarbeider vil du møte barn og unge med ulike livssituasjoner. Mange barn og unge opplever skilsmisser og nye steforeldre og stesøsken, andre vokser opp i hjem med rus og vold, sykdom og økonomiske problemer. Du vil oppleve at disse barna og unge har ulike behov og trenger å bli sett på forskjellig måte. Dette må du ta hensyn til når du planlegger, og du må sørge for at alle blir ivaretatt på best mulig måte. Vurdering og dokumentasjon av planer vil kvalitetssikre arbeidet ditt og er viktige verktøy i det pedagogiske arbeidet ditt. Du kan lese mer om dette i kapittel 8.


11 • Planlegging og gjennomføring

357

Egenvurdering Kryss av fra 1 til 6, der 1 er svært dårlig og 6 er svært bra. Hvor god kunnskap har du om barns utvikling? Hvor flink er du til å gjennomføre ulike aktiviteter for barn og unge? Hvor god er du til å lage en plan med begrunnelser ut fra barn og unges utvikling? Hvor bevisst er du på å vurdere planene du har gjennomført? Hvor god er du til å dokumentere pedagogiske aktiviteter? Hvor god kunnskap har du om andre kulturer? Hvor bevisst er du på å ta hensyn til ulike kulturer i planene dine? Hvor bevisst er du på at barn og unge har ulik livssituasjon? Hva vil du ha mer innsikt i innenfor planlegging og gjennomføring, og hvordan vil du skaffe deg denne innsikten?

Hva vil du øve mer på i tiden som kommer?

1

2

3

4

5

6

Oppvekst. Yrkesutovelse ny utgave  

Midlertidig bla i boka. Oppvekst.

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you