Page 1

sÆ Rt Ry k k i John Harald Bondevik

Anne Borgersen

Ariane Schjelderup

foRtellingsbok


om særtrykket Fortellingene i dette særtrykket kommer ikke i den samme rekkefølgen som de har i Fortellingsboka, men viser et representativt utvalg av ulike typer fortellinger og illustrasjoner. Vi har benyttet tre illustratører med hver sin tegnestil og foto for å skape variasjon i det visuelle uttrykket. Bakerst har vi tatt med ett av oppgaveoppslagene. Etter hvert kapittel i boka er det ett oppslag med oppgaver til alle tekstene i kapitlet. I dette særtrykket har vi tatt med 9 fortellinger og 2 dikt, slik at alle kapitlene i boka er representert. Dette er særtrykk av en korrektur, så eventuelle feil rettes opp før ferdig bok.

2

FoRoRD


Forord til læreren I alle kulturer og livssyn står fortellingene sentralt. Gjennom fortellingene kan vi sette oss inn i andre måter å oppleve oss selv og verden på og dermed øke vår forståelse. I denne boka har vi samlet sentralt og spennende fortellingsstoff fra ulike religioner og livssyn. Her fins både kjente fortellinger, nyskrevne eller nyoversatte fortellinger og utdrag fra tegneserier. Vivo Fortellingsbok er en del av læreverket Vivo og følger samme kapittelstruktur som Vivo Grunnbok. Men boka er fleksibel, og kan også brukes uavhengig av Vivo. Boka er lagt opp slik at elevene i 5.-7. klasse kan jobbe selvstendig eller i grupper med fortellingene og oppgavene som hører til. De fleste fortellingene er språklig bearbeidet for å treffe denne målgruppa best mulig. Yngre elever vil kunne ha større utbytte av høytlesning fra boka. Hver fortelling har en ingress som setter teksten inn i en sammenheng. Ingressen kan også fungere som en førlesningstekst. I tillegg er faktabokser, ordforklaringer og illustrasjoner med på å gjøre stoffet tilgjengelig og forståelig for elevene. Dersom en ønsker å ha en tematisk innfallsvinkel i undervisningen, kan oversikten bak i boka være til hjelp. Vi håper Vivo Fortellingsbok vil gi både gode opplevelser, forståelse og noe å undre seg over. Hilsen forfatterne

FoRoRD

3


Innhold Etikk og filosofi

Hodja og eselet Måneånden og den flinke jegeren Marie sånn Spretts travle dag Ta deg tid til en liten prat Tigeren, bramanen og sjakalen Kjærlighet og forelskelse Hva bestemmer du? Utlending utenpå - nordmann innvendig Gratispassasjeren Sett barna fri Noaidens sang Frøet Du ska itte trø i graset oppgaver

Jødedom

Abraham på Moriafjellet Josef – drømmetyderen Moses leder israelfolket Underet med oljen Den fattige vandringsmannen Redningen Vismannen Hillel ord på vidvanke Den rike mannen og brødet Anne Franks dagbok oppgaver

4

INNHoLD

9 10 12 14 15 18 19 22 24 26 28 33 36 41 41 42

45 46 49 54 58 60 62 64 66 68 74 76


Kristendom

Babels tårn To brødre, Esau og Jakob Saul vender seg mot David Sareptas krukke Jesaja blir kalt til profet Jesus blir født De tre vise menn – utdrag fra tegneserie Jairus datter Jesus og den rike mannen Det store gjestebudet Den barmhjertige samaritan Fornekter og disippel Peters oppgave Forfølger og apostel Maria Tre fattige søstre Lucia St Helena – hun som fant nesten alt hun lette etter! Pilegrimen Løven, heksa og klesskapet oppgaver

79 80 82 86 88 90 92 94 100 102 104 106 108 112 114 119 122 124 127 129 132 136

INNHoLD

5


Islam

Hajar og Ismail blir forlatt Ibrahim og Ismail Et hus for Allah Jesus blir født Muhammads nattreise Aisha og smykket Fatima og Ali Bilal, den første bønneutroperen Muhammads sykdom og død Muhammad og hunden Sulaymans dom Den spedalske, den skallede og den blinde oppgaver

Livssynshumanisme

Slaven Æsop Gårdshunden og ulven Leonardo da Vinci - en tusenkunstner Intervju med Leonardo da Vinci Moldvarpen olympe de Gouges Den lange saltmarsjen Pippi kommer i slagsmål Første varsel Så rart! Kineseren I begynnelsen var ingenting Tenkj om vi var venner oppgaver

6

INNHoLD

141 142 144 146 148 150 152 155 158 161 164 165 166 168

171 172 175 177 180 181 182 184 189 191 192 197 198 200 202


Hinduisme

Hvordan Ganges ble til Shiva og Parvati Hvordan Ganesha fikk elefanthode Den gode prinsen og den onde heksa Yashoda ser universet i Krishnas munn Da Krishna reddet elva Rama og Sita Lakshmi og den fattige kvinnen Shiva fikk piddu som belønning oppgaver

Buddhisme

205 206 208 211 218 222 224 227 230 234 236

Buddha som elefant Siddharta og svanen Den store kampen Møtet i hjorteparken De sultne åndene Morderen Angulimala Er Buddhas lære bare for menn? Kisagotami Sunita søppeltømmeren Kuan Yin oppgaver

239 240 244 246 249 252 254 259 262 264 268 270

Tematisk oversikt over tekstene

272

Kilder

274

INNHoLD

7


Filosofen Platon skrev dialoger. Det er samtaler der noen prøver å finne svar på filosofiske spørsmål. Teksten du skal lese her, er en myte fra en av dialogene hans. Myten gir en forklaring på hvorfor vi blir forelsket.

Kjærlighet og forelskelse

myte – oppdiktet fortelling om skapelsen, guder og andre viktige hendinger

22

Det fortelles at en gang for lenge siden var menneskene dobbelt så store som nå. Det var før gudene delte dem i to. Menneskene hadde to ansikter, som vendte hver sin vei. Og de hadde fire armer og fire bein. Når de skulle gå, gikk de på samme måte som menneskene går i dag. Men når de fikk lyst på en springmarsj, kastet de beina rett til værs og slo hjul. Hu hei, som det gikk! De hadde jo til sammen åtte armer og bein, så de hadde god støtte under den ville farten. Trill runde var de, og rundt trillet de. Det var fordi de var i slekt med både sola, jorda og månen. Det fantes tre kjønn, ikke bare to: Det var menn, kvinner og mannkvinner. Mennene besto av to halve menn, og kvinnene besto av to halve kvinner. Mannkvinnene var, som dere vel forstår, både menn og kvinner samtidig. Menneskene var veldig sterke, og de var også veldig selvsikre. De ville derfor måle krefter med gudene. De begynte å stable fjell på fjell for å ta seg inn i himmelen og ta over gudenes plass. Gudene måtte stoppe menneskene! De snakket lenge sammen om hva de skulle gjøre. Ikke ville de drepe menneskene, for hvem skulle da ofre til gudene? Til slutt fikk guden Zevs en idé: «La oss dele menneskene i to. Da mister de styrken sin. Hvis de allikevel fortsetter med skurkestrekene sine, får vi dele dem i to enda en gang. Så får de hinke rundt på ett bein!»

Etikk og filosofi


Som sagt, så gjort: Zevs delte alle menneskene i to. Det ble mange halve menn, og mange halve kvinner – til sammen dobbelt så mange som de var før. Så ba han guden Apollon om å ta seg av alle halvdelene. Apollon helbredet sårsidene og snurpet huden sammen midt på magen. Det er der vi har navler. Så dreide han ansiktene rundt, slik at de vendte mot magen. Nå burde menneskene bli mindre selvsikre! Og det ble de. Men menneskene ble også fryktelig ensomme. Alle løp bort til den de var delt fra. De slynget armene rundt hverandre og prøvde fortvilet å vokse sammen igjen. De var så ensomme og ulykkelige at de ikke orket å spise engang. Derfor døde mange av sult. Og når et menneske døde, prøvde den andre halvdelen å finne et nytt menneske å vokse sammen med. Og slik fortsatte det, helt til det bare var noen få mennesker igjen. Zevs måtte hjelpe dem! Han plasserte kjønnsorganene på forsiden. Nå kunne menneskene få barn sammen når de holdt rundt hverandre og få glede av barna sine. Nå kunne de også finne hvile hos hverandre og vende styrket tilbake til dagliglivets gjøremål. Derfor hører alle mennesker sammen med et annet menneske, som de en gang for lenge siden var en del av. Alle prøver å finne igjen dette andre mennesket, enten det var kvinne eller mann. Og hvis du møter det mennesket som du hang sammen med en gang i tiden, da blir du forelsket. Dere orker ikke å skilles, selv ikke for et øyeblikk! Dere vet kanskje ikke helt hvorfor. Men hvis noen spør dere om dere kunne ønske å være sammen for alltid, så vil dere svare ja.

Grekerne trodde at mannen er skapt av sola og kvinnen av jorda. Mann­ kvinnen var forbun­ det med månen, siden månen har kontakt med både sola og månen.

Etikk og filosofi

23


Sladder og rykter sprer seg fort, enten de er sanne eller usanne. En jødisk leder, også kalt rabbiner, ville vise en ryktespreder hva som skjedde med ryktene han satte ut. Det gikk hardt ut over hodeputen til mannen – og skyldfølelsen hans.

Ord på vidvanke

å være løsmunnet – å snakke uten å tenke, å si ting som ikke burde vært sagt

anskuelig – som kan forstås enkelt og raskt

66

JøDEDoM

For lenge, lenge siden bodde det en mann i en liten by i øst-Europa. Han var viden kjent for å fare med sladder. Hans løsmunnethet hadde såret mange i den lille landsbyen. En av disse gikk til rabbineren for å søke rettferdighet. Rabbineren kalte de to mennene sammen. «Du har ødelagt mitt gode navn og rykte,» lød anklagen. «Det beklager jeg,» svarte mannen. «Jeg tar tilbake det jeg har sagt. Da blir alt bra.» «Du kan ikke ta tilbake ordene,» ropte den sårede. «Naturligvis kan jeg det!» svarte mannen. Rabbineren skjønte at mannen som sladret, ikke forsto rekkevidden av sine handlinger, så han bestemte seg for å gjøre noe anskuelig, noe som ofte har større virkning enn ord. «Hvis du virkelig ønsker å gjøre det godt igjen og bli tilgitt for sladringen din,» sa rabbineren, «må du komme på torget i morgen tidlig og ha med deg en dunpute.» Mannen ble svært overrasket og tenkte at det var da en mild straff. Tapet av en dunpute skulle han kunne leve med. Neste morgen kom han til torget med en pute under armen. «Her,» sa rabbineren og ga mannen en saks. «Klipp opp puten og la fjærene fly fritt – hver eneste en.»


Fremdeles overrasket gjorde mannen som han hadde fått beskjed om inntil hver eneste lille fjær fløy muntert rundt på torget. Noen falt straks til bakken, mens andre ble løftet opp av vinden og forsvant ut av syne. «Nå,» sa rabbineren, «hent hver eneste fjær, og putt dem tilbake i putetrekket.» Mannen så på ham som om han var gal. «Jeg kan da ikke finne alle de fjærene. Noen er her på torget, mens andre har fløyet langt av gårde. Noen har fløyet over bymuren, mens andre er forsvunnet inn i smugene. Det er en umulig oppgave å finne dem alle sammen!» «Like umulig som å ta tilbake alle ordene i ryktene du har spredd. Hvem vet hvor langt de har reist, og hvem som hører dem neste gang?» Endelig skjønte mannen konsekvensene av sine handlinger. Han ba virkelig om unnskyldning til alle han hadde såret, og han sa aldri et ondt ord om noen igjen.

JøDEDoM

67


Denne fortellingen fra Det gamle testamentet handler om Jesaja og hvordan han ble profet. Når israelittene ikke levde som Gud ville, brukte Gud profeter til å si i fra om det som var galt.

Jesaja blir kalt til profet

Paktens ark er gullskrinet som skal ha inneholdt steintavlene med de ti bud som Moses fikk av Gud.

seraf – en slags engel med vinger

90

KRISTENDoM

I gården utenfor det store tempelet i Jerusalem står det en ung prest som heter Jesaja. Det er mange folk omkring ham. Prestene synger, og lyden av trompeter høres. Gudstjenesten i tempelet er snart slutt. På alteret gløder det fremdeles i veden etter det store offerbålet. Foran seg har Jesaja den delen av tempelet som rommer Det aller helligste og paktens ark. Den unge presten Jesaja rører seg ikke. øynene hans er store og åpne, men samtidig er det som om han ikke ser det som er omkring ham. Ansiktet hans er helt hvitt, som om blodet har forlatt det. De som kjenner Jesaja, gløtter bort på ham og blir forskrekket. Hvorfor er han blitt så fjern og stille? Etter en stund faller Jesaja på kne, blikket hans er vendt mot noe som ingen andre enn Jesaja vet hva er. Etter en stund er det som om Jesaja våkner av en dyp søvn. «Hva er det med deg, Jesaja?» spør vennene hans. «Hvor ble du så stille?» Jesaja svarer dette: Jeg så noe som var mye større enn tempelet, for jeg så Gud Herren selv sitte på en høy, høy trone. Kongekappen hans var så stor at bare slepet av kappen fylte hele templet. og jeg så serafer, lysende vesener, som sto omkring ham. De hadde seks vinger hver, med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene og med to holdt de seg svevende.


Serafene ropte til hverandre med høye stemmer: «Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot, all jorden er full av hans herlighet!» Det var som om de store dørene i tempelet skulle riste løs fra hengslene da ropene drønnet, og hele huset ble fylt av røyk. Da jeg så og hørte dette, ble jeg livredd og falt ned på kne. «Det er ute med meg,» tenkte jeg, «for jeg er en mann med urene lepper, og øynene mine har sett Herren, hærskarenes Gud!» Da fløy en av serfaene bort til alteret. Den skinnende serafen hadde en tang i hånden, og med den tok han glo fra alterbålet. Så kom serafen bort til meg med gloen og holdt den fram slik at den rørte ved leppene mine. Det var varmt, men godt samtidig, og jeg brant meg ikke! «Se,» sa serafen, «denne gloen fra alteret har rørt ved leppene dine. Du er tilgitt og fri!». Så hørte jeg en høy røst: «Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?» Da reiste jeg meg opp og sa: «Se, her er jeg, send meg!» Jesaja snur seg langsomt og forlater tempelet. Han har fått en oppgave nå. Vennene, som ser ham gå, skjønner at Gud har kalt Jesaja til profet.

Herren Sebaot – hærskarenes herre

ha urene lepper – ha syndet, ha gjort noe galt

profet – person som forkynner Guds vilje

KRISTENDoM

91


Den katolske helgenen Nikolaus har en større plass i norsk julefeiring enn de fleste er klar over. Nikolaus ble erklært helgen, og ble dermed til Sankt Nikolaus. Nikolaus var svært gavmild, og mange mener at julenissen er en slags etterlikning av Nikolaus.

Tre fattige søstre

takknemlighetsgjeld – følelsen av å måtte gi noe tilbake

å gi seg til kjenne – å bli gjenkjent

I mange land har julenissen navn som kommer fra Nikolaus, for eksempel nederlandske Sinterklaas og engelske Santa Claus.

122

KRISTENDoM

I byen der Nikolaus virket, bodde det en syk og fattig enkemann. Han hadde vært rik, men så hadde han mistet nesten alt han eide. Nå var han svært bekymret for døtrene sine. Der de bodde, kunne ikke jenter forsørge seg selv, det var mennenes oppgave. Jenter måtte giftes bort. og skulle de få en ektefelle, måtte mannen «kjøpes»! Unge piker måtte ha en medgift – penger eller eiendom som skulle være deres bidrag til hjem og familieliv. Hvis denne faren skulle få giftet bort døtrene sine, burde han vært rik, men som det nå var, kunne de knapt holde liv i seg. Det var ikke rart at både han og de tre jentene hans var ulykkelige. Biskop Nikolaus fikk høre om disse vanskelighetene. Han bestemte seg for å hjelpe. og for at familien skulle slippe å stå i takknemlighetsgjeld til ham, ville han ikke gi seg til kjenne. En sen aften gikk han forbi rommet der familien bodde og så at vinduet stod åpent. Nettopp en slik anledning hadde han ventet på. Raskt slengte han inn en pose med gull! Posen var tung, så den smalt i gulvet. Faren og døtrene skvatt! De ble redde og trodde noen hadde kastet en stein inn til dem. Men da de oppdaget hva det var, ble de overveldet. De skyndte seg bort til vinduet, men kunne ikke se noen utenfor. «Vi får vente noen dager og høre om noen gjør krav på pengene,» mente faren. «Gjør ingen det, er dette nok til at du


som er eldst kan gifte deg.» Han svingte posen i luften, mens et lite håp ble tent i øynene på den eldste datteren. Som vel var, kom ingen og krevde gullet, og det ble feiret bryllup. Men de to neste døtrene var like lei seg som før. De ba nok til Gud om en løsning, men kunne ikke tro at det skulle komme gullposer inn av vinduet flere ganger. Men så var det akkurat det det gjorde. Biskop Nikolaus ville fortsatt hjelpe og kastet inn en gullpose til. Da ble det glede, og så ble det giftermål for nummer to Da den tredje posen landet på gulvet, ble det slutt på hemmeligheten. Både faren og den yngste datteren håpet jo at underet skulle skje for tredje gang. Da ville de gjerne se sin velgjører, slik at de kunne få takket. Derfor skiftet de på å holde vakt. Slik ble biskopen gjenkjent, og denne legenden kan fortelles over hele verden.

Minnedagen for Sankt Nikolaus er 6. desember. På grunn av Nikolaus sin gavmildhet feires dagen flere steder i verden med at barna får gaver.

velgjører – person som bruker egne penger for å hjelpe en annen

KRISTENDoM

123


Hvorfor skal muslimene be fem ganger om dagen? Fortellingen om Muhammads nattreise, som er hentet fra Koranen, gir svaret på det. I fortellingen får du høre om profetene Ibrahim, Musa og Isa. Det er de arabiske navnene for Abraham, Moses og Jesus. Jibril er arabisk for Gabriel.

Muhammads nattreise En natt lå Profeten og sov i nærheten av den hellige moskeen i Mekka. Da kom engelen Jibril og vekket ham for å ta ham med på en utrolig reise. Jibril førte Profeten til porten inn til moskeen. Der sto det et fantastisk dyr som het Buraq. Det var hvitt som snø, med hestekropp og to store vinger på ryggen. Jibril løftet Profeten opp på ryggen til Buraq, og så fór de av sted over himmelen, helt til Jerusalem. Der møtte de Ibrahim, Musa og de profetene som hadde kommet før Muhammad. Muhammad ledet dem alle i bønn. Så fikk Muhammad to begre av Jibril. Det ene var fullt av vin, og det andre var fullt av melk. Muhammad drakk melken, men vinen rørte han ikke. Jibril sa: «Du er rettledet, Muhammad, og det vil også ditt folk være». Men reisen var ennå ikke over. Jibril viste Muhammad en vakker stige av sølv og gull og ba ham om å klatre opp. oppover og oppover klatret de, helt til himmelens port. Der sto det tolv tusen engler på vakt. «Er dette den sanne Profeten?» spurte en engel. «Det er det», svarte Jibril. Sammen gikk de inn gjennom porten og gjennom de sju himlene. I hver himmel møtte Muhammad profeter som hadde kommet før ham. Blant dem var Adam, Isa, Musa og Ibrahim. I hver himmel fikk Jibril det sammen spørsmålet:

Buraq – Lynet

150

ISLAM


«Hvem er dette, Jibril?» «Muhammad, Profeten», svarte Jibril. Til slutt nådde de den sjuende himmelen, og Profeten gikk inn i Paradiset. Der gikk han fram foran Guds trone, inn i Allahs strålende nærvær. Allah ga Muhammad et påbud om at alle muslimer skulle be femti ganger om dagen. På veien tilbake møtte Muhammad Musa igjen. «Hvor mange ganger må du be?» spurte Musa. «Femti ganger om dagen», sa Profeten. «Bønn er en tung byrde», sa Musa. «og folk er svake og late. Gå tilbake til Herren og spør om han ikke kan sette tallet lavere.» og Muhammad gikk tilbake til den høyeste himmelen og ba Allah om å redusere antall bønner. Ti bønner ble fjernet. Men Musa gjentok stadig rådet sitt, og Muhammad måtte gå tilbake mange ganger og be Allah om å redusere antall bønner enda mer. Snart var det fjernet så mange bønner at det bare var fem igjen. Muhammad kunne ikke gå tilbake og be om færre enn det. «Alle som trofast sier fram bønnene sine fem ganger om dagen, skal ha samme belønning som om det var femti,» sa Muhammad. og så, mens det ennå var natt, steg Muhammad opp på Buraq og fløy tilbake til Mekka. Det sies at senga hans fremdeles var varm, akkurat slik den var da han dro.

ISLAM

151


Fem ganger om dagen blir det kalt til bønn i moskeene. I arabiske land ropes det ut gjennom høye tårn, som oftest med høyttalere. I Norge er ikke det så vanlig. Den som skal kalle de andre til bønn, må ha en klar og høy stemme, slik som Bilal. Han var slave, men fikk etter hvert en svært viktig oppgave av Muhammad.

Bilal, den første bønneutroperen

Når Bilal ropte én, én, var det for å si at det bare fantes én gud; Allah.

å statuere et eksempel – å straffe hardt for å advare andre rep – tau

158

ISLAM

Bilal var en vakker, svart handelsmann. Når han sto på torget og solgte varer, hørtes det på lang avstand. Den kraftige og dype stemmen hans hørtes lang vei og tiltrakk folks oppmerksomhet. Stadig var han på handelsreiser, og hadde han kunnet arbeide for seg selv, ville han nok blitt veldig rik. Men Bilal var en slave. Alt han tjente, gikk til eieren hans. Han fikk verken bestemme hvor han skulle bo, eller hva han skulle gjøre. Eieren bestemte alt. En gang Bilal var på en handelsreise, ble han kjent med Abu Bakr. Abu Bakr fortalte ham om Muhammad og hans budskap om én Gud. Bilal lyttet. Dette var helt nye tanker for ham. Som slave måtte han tilbe de gudene som eieren tilba, og de hadde form som statuer. I dagene som kom, tenkte Bilal over det Abu Bakr hadde sagt. Snart ble han en dypt overbevist muslim. Da Bilals eier skjønte hva som var skjedd, ble han sint og redd. Hvis flere slaver gjorde som Bilal, kunne det ende i fullt opprør og kaos. Her måtte det statueres et eksempel, tenkte han. Samme dag kledde han Bilal i filler, lenket ham fast og pisket ham med et rep. Bilal svarte med å gjenta «ahad, ahad» – én, én. Da plasserte eieren ham ute i den stekende sola, og la en tung stein på brystet hans. Men heller ikke det hjalp. Bilal svarte som før: «Ahad, ahad.»


Da Abu Bakr så den nye vennen sin bli torturert for sin tro slik, ble han helt fra seg. Han gikk til Bilals eier og ba om å få kjøpe Bilal fri. Etter flere forsøk fikk han lov. Bilal ble en fri mann og fulgte med Abu Bakr til Medina. I Medina var det mye nytt for Bilal. Han begynte å gå i moskeen. For å finne ut når tiden var inne til bønn, fulgte han solas gang over himmelen. Bilal syntes ikke dette var så lett. Etter hvert forsto han at de andre muslimene heller ikke syntes det. Da var det en som foreslo å lage noe som kunne varsle at det var bønnetid. På den måten kunne folket kalles sammen til bønn. De andre muslimene syntes det var en god idé. I dagene som kom, snakket de om mulige løsninger. En dag kom en mann og fortalte at han hadde hatt en drøm. Der ble han bedt om å kalle til bønn ved å si et spesielt bønnerop. Da Profeten hørte om drømmen, tenkte han at mannens drøm måtte være sann. Han hadde tidligere hørt den sterke og vakre stemmen til Bilal. Nå ba han Bilal om å framføre bønneropet. Bilal ropte adhan – bønneropet, slik at hele byen hørte det og kom til moskeen. Profeten, som var imam, stilte seg fremst. Bak ham stilte mennene seg opp i rekker. Så fulgte rekker med de større barna, og til sist sto kvinnene.

imam – leder i moskeen

ISLAM

159


Æsop er slave i Iadmons hus, og her liker han seg godt. Æsop vil gjerne fortsette å være slave hos Iadmon og kona hans, og derfor forteller han fabler for å underholde dem. Selv om fablene hans ofte handler om dyr, planter, sola og vinden, forsøker han å si oss noe viktig om menneskene og hvordan vi lever.

Slaven Æsop Noen dager senere vil Iadmon trene. «Alle menn som føler ansvar for sitt hus, må styrke kroppen sin,» sier han. «I disse urolige tider kan man fort bli nødt til

briks – en sovebenk som sitter fast i veggen

172

å slåss.» Han vil at Æsop skal være med og ber ham ta med et linhåndkle og en flaske med velduftende olje. De går til en stor og åpen slette i utkanten av byen. Æsop gjør store øyne. For hele området er fullt av gutter og menn som holder på med forskjellige øvelser, og alle er nakne. De løper, kaster diskos, bokser og bryter med hverandre, hiver spyd og driver med ballspill. Noen sitter bare og prater under trærne. Iadmon legger seg ned på en briks i skyggen fra et tre. Først vil han masseres og gnis med håndkledet, så musklene blir gode og varme. Deretter må Æsop smøre inn kroppen hans med olje. Så går Iadmon ut på sportsplassen. Iadmon begynner med å løpe. Etterpå må Æsop drysse sand på herren, for nå vil Iadmon bryte. Når Iadmon er ferdig, er hele mannen dekket av olje, støv og svette. Så kommer det Iadmon liker aller best. Først fjerner Æsop all skitten

LIVSSYNSHUMANISME


på huden hans med en skrape. Så heller Æsop vann over hele kroppen hans og vasker ham ren. Etter dette blir han nok en gang smurt inn med velluktende olje. Iadmon ligger på briksen og sukker av velvære. Æsop ser på den velfødde og velpleide herren. Han skulle gjerne ha byttet med Iadmon. Blir han noen gang en fri mann, vil han gå til dette stedet. Bli vasket og stelt og massert med duftende oljer … Iadmon treffer venner og elever og blir sittende og prate. Han ber Æsop gå hjem og forberede et måltid. Han vil gjerne invitere vennene på bønner, tørket fisk, oliven, ost, nøtter, vin og brød.

Æsop skal ha levd for omtrent 2500 år siden. Det eneste vi vet om ham, er at han skal ha vært slave og levd på den greske øya Samos.

velfødd – en litt tykk kropp

LIVSSYNSHUMANISME

173


egoisme – å tenke mer på seg selv enn på andre snarrådighet – å tenke raskt, være lur

174

Etter en stund kommer Iadmon og gjestene hans hjem. De er friske og opplagte etter treningen og gleder seg til maten. Under måltidet ber Iadmon Æsop fortelle fabelen om haren og de to pinnsvinene. Gjestene er begeistret for historien. De ler og klapper. «Ta den om gjetergutten som ropte ulv også,» ber Iadmon. Æsop gjør som herren vil. Gjestene liker denne fortellingen også. Iadmon spør Æsop om flere fabler. Æsop forteller så levende han kan om løver, mus, frosker og kråker. Han brøler, piper, kvekker og kraer, hopper omkring og flakser med vinger og gjør all verdens merkelige passende grimaser og fakter. Det er tydelig at Iadmon og de andre mennene både morer og hygger seg. Men det er egentlig rart, tenker Æsop, at ingen av mennene gjør tegn til å forstå at alle disse små fortellingene om dyr faktisk handler om dem selv. For selv om fablene er om dyr, er det menneskene han beskriver. Historiene handler om hevn, svik, løgn, misunnelse, maktmisbruk, grådighet, gjerrighet og egoisme, om snarrådighet, trofasthet og hjelpsomhet. og de er fulle av livsvisdom – som disse mennene kunne lære mye av om de bare hadde fått øye på den. Men kanskje undervurderer han dem. Kanskje skjuler mennene en innsikt bak latteren, og kanskje tar de den frem når de blir alene. Det er ikke godt å si. Akkurat nå vil de i hvert fall ikke annet enn å le og more seg. Stemningen rundt bordet er blitt høy. «Han er fantastisk denne slaven din, Iadmon!» utbryter en. «Hvor har du funnet ham?» «På markedet,» sier Iadmon og kroer seg. «For en gangs skyld har jeg vært virkelig heldig!»

LIVSSYNSHUMANISME


Første varsel Underlig at jeg er jeg. Men det er jeg jo. Og her går jeg på en vei i to lauparsko. Mine sko og mine ben, mine mine tær. Det er rart å være én og å være her. Jeg er liksom innerst i ingenting og alt. Det er som å stupe i noe svart og kaldt. Eller er jeg ikke jeg? Hvem er det som går på en sølet skolevei og er åtte år? Inger Hagerup

Så rart! Så rart å være flaggermus og flakse rundt fra hus til hus og gå til sengs i trærne. Men er det noen som forstår hvordan den kan få sove når den henger etter tærne? Så rart å være edderkopp med nøste i sin egen kropp og spinne alle dage. Men hvordan kan den gjemme på så mange kilometer tråd i slik en liten mage? Inger Hagerup

LIVSSYNSHUMANISME

191


Det fins mange fortellinger om Krishna, den blå guden. Krishna er egentlig guden Vishnu som har kommet ned til jorda. I denne historien redder han landsbyen sin fra en farlig slange.

Da Krishna reddet elva

Krishna er egentlig guden Vishnu som har steget ned til jorda for å kjempe for de gode kref kreftene og mot de onde kreftene.

224

HINDUISME

Da Krishna ble født, var livet hans i fare. Den onde onkelen hans, kong Kamsa, hadde sverget at han skulle drepe ham. Han var redd for at Krishna en dag skulle ta fra ham tronen. En mørk natt krøp faren til Krishna ut av slottet og tok den lille sønnen sin med seg til en gjeter som het Nanda. Nanda bodde ved bredden av elva Yamuna sammen med kona si. De elsket Krishna og passet godt på ham, så den rasende onkelen ikke fikk tak i ham. Krishna var svært glad i rampestreker, og han lurte ofte vennene sine. Men han gjorde også mange gode gjerninger. Han var jo også guden Vishnu i en av hans forkledninger. En vakker sommerdag gikk Krishna og gjetervennene hans langs elvebredden med kuene sine. Det var en varm dag, og de var tørste. Derfor stoppet de ved vannet for å drikke. Men straks vannet rørte ved leppene til kuene og gjeterne, falt de døde om. Et forferdelig, femhodet monster, slangen Kaliya, hadde slått seg ned i elva. Vannet var snart fullt av den dødelige giften som dryppet fra de fem settene med gifttenner. Krishna gjenoppvekket vennene sine med et blikk og en berøring. «Hva i all verden var det som skjedde?» spurte de da de våknet. Da Krishna fortalte dem det, ble de fulle av sorg. «Men hva skal vi gjøre?» stønnet de. «Uten elva har vi ikke noe å drikke. og ikke noe vann til kuene.»


HINDUISME

225


Når hinduer feirer lysfesten divali, leser de fortellinger om hvordan Krishna har reddet mennesker og dyr fra onde makter.

226

HINDUISME

«Ikke vær engstelige», sa Krishna. «Jeg skal redde dere.» Krishna gikk nedover langs elva og fant den aller dypeste og mørkeste kulpen. Det var her Kaliya bodde. Vannet freste og kokte av Kaliyas gift og sendte ut livsfarlige gasser. Fuglene falt døde til jorda hvis de fløy over stedet, og all fisken var død. Den forferdelige slangen var ikke å se, men Krishna visste at han lå og ventet. Krishna klatret opp i toppen på et veldig høyt tre, klappet i hendene og stupte ut i vannet. Da Krishna kom svømmende over kulpen, ålet slangen seg ut av hulen sin. Han var rasende fordi han var blitt forstyrret. Nå kveilet han seg rundt den blå guden, og han var så sterk at han kunne knuse folk. Så klemte han til. En stund holdt Krishna seg helt i ro. og så, da slangen slakket grepet et øyeblikk, kjempet han seg fri og hoppet opp på hodene til slangen. Der begynte Krishna å danse. Han danset først på ett hode, så på et annet, mens han trampet, sparket og hoppet. Kaliya hveste sint, men styrken hans var forsvunnet. Hodene ble presset sammen av føttene til Krishna, og det kjentes som om noen slo på dem med en hammer. Plutselig stanset Krishna. Kaliya hev etter pusten og ristet på de verkende hodene. Men den onde slangen hadde fått en lærepenge. Han bøyde alle de fem hodene for Krishna og bønnfalt den blå guden om nåde. «Jeg skal spare deg», sa Krishna, «på én betingelse. Du må gi elven tilbake til kuene og gjeterne og aldri komme tilbake hit. Du må dra langt bort, til havet.» Slangen var glad til. Han snudde og svømte av sted nedover elva på den lange reisen mot havet. og straks ble elva rein og klar igjen, slik at kuene og gjeterne kunne drikke av vannet.


Buddha er i byen han ble født i, Kapilavastu. Da kommer stemoren hans, enkedronning Prajapati, på besøk for å spørre om noe viktig.

Er Buddhas lære bare for menn? «Mester! Dronning Prajapati er her, og hun vil gjerne snakke med deg.» En ung munk bøyde seg høflig for Buddha, som satt under et tre i parken og snakket med Ananda. «Hun er alltid velkommen», smilte Buddha. Prajapati kom bort, hilste på ham og satte seg ned ved siden av ham. «Jeg har et ønske, men jeg vet ikke om jeg tør si det», sa hun. «Du skal da ikke være redd for å si hva du tenker, du som har vært som en mor for meg», svarte Buddha vennlig. «Når du forklarer hvordan vi kan leve et godt og lykkelig liv og bli fri fra alt som er vondt, syns jeg det høres godt og riktig ut», sa hun. «Men det er vanskelig å trene når jeg bor på slottet. Det vet du jo selv. Det er vanskelig å få fred til å tenke og øve innsikt og konsentrasjon. Derfor vil jeg så gjerne kle meg i gul kappe og følge deg! La meg få bli nonne!» Buddha ble sittende og tenke. Det var ikke lett å være munk, heller. Munkene måtte leve i fattigdom og være forberedt på å greie seg både uten hus og uten mat om nødvendig, og de måtte følge strenge regler. Ville en kvinne holde ut å leve slik? Og en av reglene som munkene måtte holde, var jo også at de ikke skulle ha noe med kvinner å gjøre. De kunne ikke ha noen kjæreste eller kone hvis de ville være munker. Hvordan skulle det gå med munkene om det kom kvinner blant dem?

Prajapati er Buddhas stemor og enke etter Buddhas far som var konge.

Buddhas slekt kalles Shakya, og det rike kongedømmet til Shakya-slekten lå i fjellene mellom det som i dag er India og Nepal. Hovedstaden i landet het Kapilavastu.

BuDDHISME

259


Ananda er en munk som var Buddhas fetter og en av de nærmeste hjelperne hans.

260

BUDDHISME

«Dessverre, Prajapati. Det går nok ikke. Jeg må nok skuffe deg og svare nei», sa Buddha. Hun spurte en gang til, men fikk samme svar. Trist og skuffet gikk hun hjem igjen. Ananda så ut som han hadde vært på nippet til å si noe, flere ganger. Men han tok seg i det og sa ikke et ord. Han bare reiste seg og gikk en tur for seg selv. Noen mente at han gikk samme vei som Prajapati. Var det tilfeldig, tro? Eller var det tilfeldig at noen mente de hadde snakket lavt sammen der de gikk, og at begge skulle ha smilt og nikket til hverandre da de skiltes? En tid senere forlot Buddha Kapilavastu, og vandret landeveien til Vaishali. Der ble han boende i huset med det spisse taket i kanten av Storskogen. I mellomtiden raket Prajapati av seg håret, akkurat som en munk, og kledde seg i gul kappe. Det samme gjorde Yashodhara og noen andre shakya-kvinner som også hadde hørt Buddha. Sammen tok de fatt på landeveien til Vaishali.


Da de kom til huset med det spisse taket, stanset de nedenfor terrassen, slitne og støvete etter reisen. Ananda kom ut, og fikk se dem. «Hvorfor står du her», spurte han, «og hva er i veien?» Prajapati greide ikke å holde tårene tilbake lenger. «Det er fordi Mesteren ikke vil ha med kvinner!» hikstet hun. «Vent her, så skal jeg snakke med ham», sa Ananda, og gikk inn til Buddha. Han fortalte at Prajapati sto utenfor, og sa: «Det ville bra om kvinner kunne få lov til å bli nonner og trene seg i din lære, slik mennene kan», sa han. «Jeg har jo allerede svart nei på dette spørsmålet», mente Buddha. «Hmmm … jeg får visst heller spørre på en annen måte», tenkte Ananda for seg selv. Høyt sa han: «Er kvinnene dummere enn mennene, Mester? Mener du kanskje at de ikke kan komme like langt som oss, at det ikke hjelper noe for dem å bli nonner?» «Nei, naturligvis ikke, Ananda! Kvinner er like kloke og dyktige som menn, og kvinner kan komme like langt som vi kan!» svarte Buddha. «Men da kan jeg ikke forstå hvorfor de ikke kan bli nonner, Mester. og g tenk på Prajapati som har vært som en mor for deg, som var så snill mot deg da du var liten! Hvordan kan du si nei til det hun ber deg om?» Buddha visste når han måtte gi seg. «Nåvel, da får jeg svare ja», smilte han. «Men si til henne først at reglene er strenge. Det må hun vite før hun lover å bli nonne», sa han. Ananda gikk ut og fortalte hvordan det hadde gått. «Jeg er like glad for reglene som en annen ville ha vært for å få et halsband med perler og diamanter!» jublet Prajapati. Hun, Yashodhara og de andre shakyakvinnene ble de første nonnene, og de grunnla et nonne-fellesskap. Fra da av fantes det et munke-fellesskap og et nonne fellesskap, slik at Buddhas Sangha var åpen både for menn og kvinner.

Yashodhara er den vakre kvinnen Siddhartha var gift med før han ble en buddha.

BUDDHISME

261


Etikk og filosofi – oppgaver Hodja og eselet (s. 00–00) 1 Nasreddin Hodja levde for ca. 700 år siden. Kan du regne deg tilbake når omtrent det var? 2 Hvorfor dro Hodja og sønnen til markedet, og hva skjedde på hjemveien? 3 Hvorfor er det noen ganger slik at uansett hva man gjør, så er noen misfornøyd?

Måneånden og den flinke jegeren (s. 00–00) 4 Hvem var Moyang Kapir, og hva skjedde med ham? 5 Hvilke regler for god oppførsel tror du Måneånden hadde i sekken? Skriv noen av reglene ned på en plakat og lag tegninger til. 6 Når er det greit å holde noe hemmelig, og når er det ikke så greit? Finn eksempler.

Marie sånn (s. 00–00) 7 Hva tror du diktet handler om? 8 Lag et lite dikt om deg selv. 9 Marie tenker at hun ikke kan finne opp seg selv. Betyr dette at det ikke går an å forandre seg? Finn eksempler på noe du kan forandre ved deg selv, og noe du ikke kan forandre.

42

oPPGAVER

Spretts travle dag

(s. 00–00)

10 Hvem er med i fortellingen, og hvor er de? 11 Hvorfor vile Ugla at Sprett skulle lese hva som sto på beskjeden? 12 Når blir det lett misforståelser: Når vi skriver meldinger eller når vi snakker sammen? Begrunn svaret ditt. 13 Lag en eller flere tegninger til fortellingen.

ta deg tid til en liten prat

(s. 00–00)

14 Skriv et leserinnlegg til avisen med tittel «Hvorfor har vi ikke tid til å snakke sammen?». 15 Sett opp teksten som en dialog mellom Tussi og Sprett. Framfør dialogen. 16 Hvordan bør en god samtale være?

tigeren, bramanen og sjakalen (s. 00–00) 17 Hvorfor ville ikke bramanen slippe tigeren ut av buret i begynnelsen av fortellingen? 18 Hvem var de tre som bramanen rådførte seg med underveis? 19 Lag et skuespill av denne fortellingen. De som er med: bramanen, tigeren, treet, bøffelen, veien, sjakalen og en forteller. 20 Beskriv de tre ulike mennesketypene som fins i fortellingen. 21 Hvorfor ble menneskene så ensomme?


kjærlighet og forelskelse

(s. 00–00)

22 Hvorfor er det ofte slik at vi liker bedre å være sammen med noen mennesker enn med andre? 23 Lag din egen tegning av en av mennesketypene.

Hva bestemmer du?

(s. 00–00)

24 Skriv et kort sammendrag av hvert innlegg. 25 Hva slags informasjon om dere selv er det greit å legge ut på nettet, og hva kan være problematisk å legge ut? 26 Lag en liste over fordeler og ulemper ved å bruke mobiltelefon.

utlending utenpå – nordmann innvendig

(s. 00–00)

35 Hvorfor startet Craig organisasjonen Free The Children? 36 Les mer om Craig Kielberger og organisasjonen hans på Internett: www.freethechildren.com. Lag et tankekart over informasjonen du finner. 37 Lag en liste over arbeid som du mener barn ikke bør gjøre. Er det noen typer arbeid som det er greit at barn gjør? Hvorfor? 38 Søk på Internett og finn ut hvilke land der Free The Children har skoleprosjekter. Lag en kort presentasjon av et av prosjektene.

Noaidens sang (s. 00–00) 39 Hvilke personer i fortellingen er for, og hvem er imot at det skal bli gruvedrift på vidda?

(s. 00–00)

27 Hva er det å være «norsk», og hva det vil si å være «utlending» ifølge leserinnlegget? 28 Lag en tegning eller skriv et dikt om tankene du fikk da du leste teksten. 29 Skriv et svar på dette leserinnlegget.

Gratispassasjeren

Sett barna fri

40 Johan er den eneste som kjenner til det gamle fribrevet. Hva handlet brevet om? 41 Finn sameflagget på Internett, og tegn det. Finn ut hva fargene og mønstrene betyr. 42 Hvilke andre urfolk i verden kjenner du til? Velg ett urfolk og lag en plakat med tekst og bilder.

(s. 00–00)

30 Hvorfor skulle Mikael og bestefar reise med bussen? 31 Hvorfor ville ikke bestefaren vise billetten sin? 32 Bestefar følte at han ble diskriminert på bussen. Hva syns du? Begrunn svaret ditt. 33 Hvorfor klappet den hyggelige unge mannen? 34 Lag en tegneserie om noe av det som skjer i fortellingen.

Frøet og Du ska itte trø i graset

(s. 00–00)

43 Les begge diktene. Snakk sammen om hva hvert dikt handler om. 44 Lag en tegning til ett av diktene. 45 Skriv ditt eget dikt eller en kort artikkel om noe i naturen. 46 Skriv en liste over ting i naturen du bør respektere. Forklar hvorfor en bør respektere disse.

ETIKK oG FILoSoFI

43


Religion, livssyn og etikk foR baRnetRinnet

Vivo Fortellingsbok inneholder sentralt og spennende fortellingsstoff fra ulike religioner og livssyn. Boka er et viktig supplement til Vivo 5–7 Grunnbok og RLE-undervisningen. Vivo Fortellingsbok er fleksibel i bruk og kan fungere godt til høytlesning for 1.–4. trinn. Den kan også brukes uavhengig av læreverket Vivo. Læreverket Vivo har flertrinnsbøker for 1.–2. klasse, 3.–4. klasse og 5.–7. klasse. Vivo 5–7 består av • grunnbok • fortellingsbok • arbeidsbok • lærerens bok • CD • nettsted www.gyldendal.no/vivo

Særtrykk a aV korrektur

Vivo, Fortellingsbok  

Fortellingsboka er et viktig supplement til grunnboka 5–7, men kan også fungere som høytlesning på 1.–4. trinn, eller uavhengig av læreverk...

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you