Issuu on Google+

religion, livssyn og etikk for barnetrinnet

Vivos flertrinnsbøker er enkle å tilpasse til lokale årsplaner, kan lett tilrettelegges for hver enkelt elev og egner seg også for aldersblandede grupper. Elevene får god oversikt over det de skal lære, og det er enkelt å repetere. Vivo Fortellingsbok inneholder sentralt og spennende fortellingsstoff fra ulike religioner og livssyn. Fortellings­ boka er et viktig supplement til Vivo 5–7 Grunnbok, men kan også brukes på 1.–4. trinn.

Anne Borgersen

Ariane Schjelderup

Borgersen Schjelderup

Vivo 5–7 består av • grunnbok • fortellingsbok • arbeidsbok • lærerens bok • kopiperm • CD • nettsted www.gyldendal.no/vivo

John Harald Bondevik

Bondevik

Vivo Lærerens bok følger grunnboka side for side og gir praktisk støtte til bruk av de forskjellige komponentene.

Lærerens bok

Vivo har en oversiktlig struktur og layout. For å utnytte fleksibiliteten i læreplanen på beste måte er det felles bøker for 1.–2. trinn, 3.–4. trinn og 5.–7. trinn.

Lærerens bok


Innhold Generell del Vivo betyr «jeg lever» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . IV Oppbygging av Vivo 5–7 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . IV Tekster og bilder i Vivo 5–7 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . V Bildeinformasjon, Vivo fortellingsbok . . . . . . . . . . . VII Verktøykasse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . XI f.Kr./fvt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . XII Filosofi i Vivo 5–7 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . VII Grunnleggende ferdigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . XII Forslag til årsplaner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . XIV

Metodisk del Etikk og filosofi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Jødedommen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Kristendommen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 Islam . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 Livssyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200 Hinduismen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 234 Buddhismen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 268

Fasit arbeidsbok Bokmål og nynorsk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 304

II

Innhold


Israelsfolket var slaver i Egypt (del B side 64–66), pesach feires til minne om utferden fra Egypt, del A side 55.

Jødedommen

Jødedommen

Mål Kunnskapsløftet etter 7. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • forklare hva Tanak, Toraen og ­Talmud er og samtale om sentrale jødiske fortellinger • samtale om jødedom, jødisk ­livstolkning og etikk med vekt på gudsbilde, menneskesyn, tros­ bekjennelsen, aktuelle etiske ­utfordringer og utvalgte tekster • forklare jødisk kalender og ­tidsregning og beskrive jødiske høytider og sentrale ritualer • beskrive tempelet og synagogen og reflektere over deres betydning og bruk, og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage ­presentasjoner • presentere ulike uttrykk fra kunst og musikk knyttet til jødedommen

Gud lovet Abraham at han skulle få en slekt like tallrik som stjernene på himmelen, del B side 64.

Klagemuren i Jerusalem, en støttemur fra tempelet som ble ødelagt i år 70, del C side 72.

48

Sjofar, instru­ment som brukes i synagogen under nyttårsfeiringen rosh hashana, del C side 79.

Ressurser i andre komponenter

Synagogen brukes både som gudshus og som forsamlings­ lokale, del C side 76.

Tematisk sammenheng mellom de forskjellige komponentene i Vivo 5–7. VIVO FORTELLINGSBOK

VIVO 5–7, GRUNNBOK Side Emne

Tekst Abraham på Moriafjellet Josef – drømmetyderen Moses leder israelsfolket

46 49 54

Side

Abraham

64

Fedrehistorien (kristendom)

104

Israelsfolket ble slaver

64

Jakobs tolv sønner (kristendom)

104

Pesach

55

Løvhyttefesten

57

Israelsfolket Konger og profeter (kristendom) Underet med oljen

VIVO 5–7, ARBEIDSBOK

66−67 105

58

Høytider – hører til hanukka

72

Tempelet

77

Jødisk kunst

60

spiseregler/aktuelle etiske utfordringer

70

Jødedommens fortellinger

Redningen

62

Høytider – hører til purim

54−55

Vismannen Hillel

64

leveregler/aktuelle etiske utfordringer

52−53

Ord på vidvanke

66

leveregler/aktuelle etiske utfordringer

52−53

Den rike mannen og brødet

68

leveregler/aktuelle etiske utfordringer

52−53

Den fattige vandringsmannen

døden Anne Franks dagbok

48

Jødedommen

74

jødeforfølgelser

56−57

Oppgave Pesach – en jødisk høytid

Jødisk kalender Det aller viktigste i jødisk tro Viktige personer i jødenes fortellinger Toraen – loven Jødeforfølgelser Tempelet Synagogen Symboler i jødisk kunst

52−53 Ord og uttrykk fra jødedommen

59 68−69

Hva har du lært om jødedommen?


Steintavlene med budene inneholder leveregler. Moses fikk budene skrevet på steintavler (del B side 67). Lovtavler er et vanlig motiv i jødisk kunst, del C side 78, avbildet også side 72. Synagoge, del C side 73.

Etter jødisk tradisjon inne­ holder granat­ eplet 613 frø, like mange som det fins regler i loven (Toraen), del B side 62.

Den sjuarmete lysestaken som ble stjålet fra jødenes tempel (del C side 72), er et vanlig motiv i jødisk kunst, del C side 77.

Davidsstjernen er et jødisk symbol som fins blant annet i Israels flagg, del A side 51.

Gutter og menn må ha på seg kippa i syna­ gogen, del C side 76. Kosher kjøkken. Jøder som følger kosherreglene, har to adskilte oppvask­kummer, del A side 52–53.

22

Emne Høytider – pesach Israelittene ble frie fra Egypt

Side 54

Høytider

54

Én gud – shema

51

25

Fortellinger fra Toraen

26

Moses fikk leveregler fra Gud

67

Jødeforfølgelser

28

Templene

29

Synagogens arkitektur og interiør

74−75

30

Synagogen har jødiske symboler

74

Etter hele kapittelet jødedom

80

Etter hele kapittelet jødedom

Ma Nishtana

Spor Emne 10

Utdrag fra Kol Nidre

11

66−67

27

32−33

Tittel

VIVO 5-7, GRUNNBOK

66−67

23

Etter hele kapittelet jødedom

Menora er den sjuarmete lysestaken som skal ha stått i tempelet i Jerusalem, og som forsvant som en del av krigs­ byttet da romerne ødela tempelet. Nå er menoraen et viktig symbol for jødenes tro og for tempelet som ble ødelagt.

VIVO 5–7, CD 1

24

31

Denne siden kan brukes i forbindelse med oppstarten av temaet, men er også egnet til repetisjon etter gjennomgang av hele kapittelet eller deler av det. Ved oppstarten kan en spørre elevene om det er noen elementer de kjenner igjen, eller om de har noen tanker om hva som kan være forbindelsen til jøde­ dommen. Da får en samtidig repetert fra tidligere undervisning om religionen. Det er et poeng ikke å avsløre hva alle elementene er, men heller la elevene undre seg og bli nysgjerrige på hva ­dette har med religionen å gjøre.

Utsmykkete toraruller. Toraen er jødenes hel­ lige skrift (del B side 63), den fins i alle syna­ goger og utsmykkes med jødiske symboler eller avbildes i kunsten, del C side 74 og 76.

VIVO 5-7, GRUNNBOK Side

Kollasjen kan ­brukes på flere måter

68−69 72

Side

Høytider – pesach

55

Jødisk musikk – sang til påskemåltidet

79

Høytider – jom kippur

56

Jødisk musikk – i gudstjenesten

79

Shema

12

Hva er en jøde? – Én gud

Utdrag fra Anne Franks dagbok

13

Jødeforfølgelser

Shana Tova

14

Høytider – rosh hashana

56

Blåsing i sjofar

15

Jødisk musikk – i gudstjenesten

79

Høytider – rosh hashana og jom kippur

56

Høytider – sabbaten

54

Hevenu shalom aleichem

16

Jødedommen

51 68−69

49


Hva er en jøde?

A

Å leve som jøde

Her skal du lære om

Mål Kunnskapsløftet etter 7. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • samtale om jødedom, jødisk ­livstolkning og etikk med vekt på gudsbilde, menneskesyn, t­rosbekjennelsen (…) Forslag til delmål • Jeg kan nevne to land i verden der det bor mange jøder. • Jeg kan nevne en by i Norge der det fins en synagoge. • Jeg kan gjengi innholdet i den ­jødiske teksten som begynner med «Hør, Israel!». • Jeg kan bidra med innspill i en ­samtale om jødenes gudstro og om hvorfor jødene ser på seg selv som Guds utvalgte folk.

• • • •

hva en jøde tror på hvilke regler jødene har på kjøkkenet sabbaten og andre jødiske høytider jødiske ritualer

Hva er en jøde? En jøde tilhører det jødiske folket

Ingen andre land enn Israel har mer enn 2 % jøder. I USA bor det mer enn 5 millioner jøder, mens det i både Canada, Frankrike og Storbritannia bor mellom 250 000 og 500 000 jøder.

Å være jøde betyr først og fremst å tilhøre det jødiske folket og den jødiske religionen. Hovedregelen for å kunne kalle seg jøde er at du er født av en jødisk mor, men andre kan også bli jøde. I hele verden fins det omtrent 14 millioner jøder. Ca. 5 millioner av dem bor i Israel og ca. 5 millioner i USA.

Mange (50 – 100 %) En del (10 – 49 %) Få (0 – 9 %)

50

Fagstoff Å være jøde Hovedregelen for å kalle seg jøde – å være født av en jødisk mor – sier mye om at det å være jøde handler vel så mye om tilhørighet til et folk som ­tilhørighet til en religion. Jøder driver ikke misjonerende virk­ somhet. Men hvis noen selv kommer med et ønske om å bli jøde, er det mulig å konvertere. Tradisjonen sier at de tre første gangene en person ber om å få konvertere, skal han avvises. Dersom vedkommende etter dette fremdeles vil konvertere, må han studere jødedom­ men og jødisk historie, og overholde spiseregler, sabbatsregler og andre leveregler. Menn må omskjæres. Når rabbineren anser at personen er klar, kan han bli eksaminert. Hvis prøven blir bestått, regnes vedkommende som jøde og får alle de religiøse rettighetene og forpliktelsene som følger med. Mange velger seg også et hebraisk fornavn.

50

Jødedommen

JØDEDOMMEN

Av de omtrent 1300 jødene i Norge bor ca. 1100 i osloområdet, ca. 100 i trondheimsområdet, mens resten er spredt rundt i landet. Trosbekjennelsen Ordene som begynner med «Hør, ­Israel», er hentet fra Femte Mosebok, kapittel 6, vers 4–9. Det er denne ­teksten det henvises til når trosbe­ kjennelsen nevnes i et av læreplanens kompetansemål. Jødene selv kaller denne teksten shema, etter det første ordet i den hebraiske teksten: «Shema Jisrael, Adonaj Eloiheino, Adonaj Echad.» Til alle tider har jødene sagt fram shema som et bønnerop når de er blitt forfulgt, plaget eller drept. Det er én av grunnene til at denne teksten går som en rød tråd gjennom den jødiske ­tradisjonen. Å sammenfatte troen i en trosbe­ kjennelse er fremmed for mange jøder,

og jødedommen har heller ingen ­trosbekjennelse som brukes i stort ­omfang. Om en slik sammenfatning skulle trekkes fram, må det bli filosofen Moses ben Maimons tretten tros­ setninger. De står i kopipermen. Illustrasjoner Øverst side 50 Boksen som er festet i pannen, heter tefillin. Tefillin består av to små, svarte bokser med svarte skinnreimer. Før morgenbønnen på hverdager fester jødiske menn dem på seg, den ene boksen i pannen og den andre på ­armen. Inni boksene er det små papir­ biter med en håndskrevet bibeltekst som nevner påbudet om tefillin. En av tekstene lyder: «Du skal binde dem [ordene] som et tegn på din hånd, og de skal være som et pannebånd mellom dine øyne.» Å ta på seg tefillin er den første av de religiøse reglene en gutt må følge etter at han har feiret bar mitsva.


Ressurser i andre komponenter To synagoger i Norge I Norge bor det omtrent 1300 jøder. For en jøde er det godt å bo i nærheten av en synagoge og i nærheten av andre jøder. De fleste norske jødene bor enten i Oslo eller Trondheim, for det er de eneste byene i Norge som har synagoge.

synagoge – jødenes gudshus

Israel er en jødisk stat Jødene har en spesiell historie knyttet til landet Israel, som ble grunnlagt som en jødisk stat i 1948. Israel er det eneste landet i verden som kaller seg jødisk. Selv om Israel er en jødisk stat, bor det også kristne, muslimer og andre i landet.

Midt i det israelske flagget er den sekskantete stjernen, som er et jødisk symbol.

• Arbeidsbok, side 24. Det aller ­viktigste i jødisk tro. • CD 1, spor 12. Shema. Disse ordene blir ofte sagt eller mumlet av den enkelte, men her er en versjon der det blir sunget. • Kopiperm. Moses ben Maimons tretten trossetninger.

Én gud I jødenes hellige skrift står det en setning som er viktig for jødenes tro:

Flere aktiviteter

Hør Israel! Herren er vår Gud, Herren er én. Jødene tror at det fins én gud for alle mennesker. For å fortelle menneskene hvordan de skal leve, ga Gud jødene en lov som de skulle gi videre til alle mennesker. Derfor kaller de seg «Guds utvalgte folk». Men de tror ikke at de er viktigere eller mer verdifulle enn andre. Selv om de har fått en spesiell oppgave, mener de at alle folkeslag er Guds barn og kan bli lykkelige.

Synagogen i Oslo likner litt på en kirke. Over inngangen står det på hebraisk: «For mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk.» Den jødiske menigheten i Oslo har ca. 900 medlemmer.

DEL A: Å LEVE SOM JØDE

Kartet, side 50 Jødedommen er en liten religion, målt i antall jøder, det kommer tydelig fram av kartet. Men det fins flere land med ­mange tusen jøder. I USA bor det mer enn fem millioner jøder, omtrent samme antall som i Israel. Men prosentandelen blir svært ulik fordi det bor så mange flere mennesker i USA. Ingen andre land enn Israel har stor nok prosentandel jøder til at det blir synlig på kartet, som har samme kategoriseringer som resten av kartene i boka. Mer om lesing av kart på side VII. I Israel er det en stor andel jøder, men det bor også mange kristne og muslimer der. Samlokaliseringen er konfliktfylt, slik vi stadig hører om i ­media. Men det fins landsbyer der innbyggerne lever godt sammen på tvers av religionene. Flagget, side 51 Motivet på det israelske flagget er en

51

davidsstjerne på et jødisk bønneskjerf. Hvorfor davidsstjernen heter akkurat det, er usikkert. En legende sier at David hadde symbolet på skjoldet sitt. Davids­ stjernen ble tatt i bruk som et eget ­symbol for jødedommen på 1500-tallet, og som nasjonalt symbol på den første sionistkonferansen i 1897. Fordi jøder måtte bære stjernen på klærne under den andre verdenskrigen, fikk den en ny betydning: et tegn på jødenes lidelser og samtidig et tegn på håpet om å ­overleve.

Introduksjon til temaet • Be elevene skrive ned hvilke grupper de føler de tilhører, for eksempel «jenter», «saggere», «skatere» eller «nordmenn». Spør om det at de ­tilhører én gruppe, automatisk gjør at de tilhører en annen – eller ­omvendt: om de ved å tilhøre én kategori ikke kan tilhøre en annen.

• Be elevene lese teksten (se tips på side 000) og svare på repetisjons­ spørsmål 1–4, side 60. • Oppgave 10, side 61. • Oppgave 11, side 61. Det går også an å finne andre land, for å få en bedre oversikt over hele verden. For eksempel kan gruppene få i ­oppgave å finne data fra hvert sitt ­kontinent. Vær oppmerksom på mis­ forståelsen som lett kan komme av forskjellen på antall og prosentandel. • Oppgave 12, side 61. • Oppgave 13, side 61. • La elevene sammenlikne kartet på side 50 med et religionskart i et atlas, der alle religionene er vist på samme kart. Hva finner de ut? Gir kartene forskjellige inntrykk? Hvor­ for det? Hvorfor har Israel og USA ulik farge på kartet i grunnboka, når det er ca. 5 millioner jøder i begge landene? • Elevene tegner Israels flagg, enten i arbeidsbøker eller på ark som ­henges opp. • Les høyt shema på side 51. Legg vekt på ordene «Israel», «Gud» og «én». Skriv dem på tavla, og spør elevene hva disse ordene forteller om ­jødedommen, ut fra det lille de har lest og lært til nå.

Filosofisk samtale • Oppgave 15, side 61. Snakk sammen om hva som kan være grunner til å ha en slik boks med ord i pannen. (Oppgaven viser til bildet side 50.) • Oppgave 16, side 61.

Del A: å leve som jøde

51


Vivo magasin

VIVO MAGASIN NR. 2

TO OPPVASKMASKINER Av John Harald Bondevik

Kjøkkenet til Natti (9) er ikke som alle andre kjøkken i Norge. Nattis familie er jødisk og har kosherkjøkken med to sett glass og tallerkener, to skuffer med bestikk, to oppvaskkummer – og to oppvaskmaskiner.

Mål Kunnskapsløftet etter 7. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • samtale om jødedom, jødisk ­livstolkning og etikk med vekt på gudsbilde, menneskesyn, (…) ­aktuelle etiske utfordringer (…) Forslag til delmål • Jeg kan skrive tre regler som jøder må følge på kjøkkenet. • Jeg kan bidra med innspill i en ­samtale om hva som kan være ­vanskelig å få til når en skal lage mat etter de jødiske reglene. • Jeg kan nevne minst tre ting som er spesielt med Nattis kjøkken, og forklare hvorfor.

var kjøttmat, og her hvis det var melkemat, sier han, og peker først på den ene siden av vasken og så på den andre. Regler fra Gud I jødenes hellige tekst, Toraen, står det at kjøtt og melk ikke skal blandes. – Da vi jøder tok i mot læren fra Gud, aksepterte vi også reglene, sier mamma Pia. Men hun forteller videre at slett ikke alle jøder følger reglene så strengt. – De fleste jøder, i hvert fall i Norge, har ikke kosherkjøkken. – Hender det at dere glemmer dere, og legger ting feil sted? – Vi pleier å huske det. Men en gang tok jeg feil stekepanne, smiler mamma. – Da var kjøtt og melk blandet, så den måtte vi kaste, sier hun, og åpner skapet der stekepannene står. Det er to etasjer i skapet. Alt som skal brukes til kjøtt, står øverst, mens det som skal brukes til melk, står nederst. – Dette bestikket brukes til kjøttmat, påpeker Natti og Joel. – I den andre skuffen ligger bestikket som brukes når det er melk i maten.

– Her ligger bestikket vi bruker til kjøttmat, og her er det vi bruker til melkemat! Natti (9) viser fram kjøkkenet sitt til Vivo magasin, som er på besøk hjemme hos Natti og familien hans i Oslo.

Først vil vi vite hva et kosherkjøkken er. – Det er et kjøkken der en har kjøtt og melk forskjellige steder, sier Natti. Lillebror Joel (7) vil vise: – Når vi er ferdige med å spise, legger vi det her hvis det

Blanding av kjøtt og melk er ikke det eneste Natti må passe på. Det er flere typer kjøtt han ikke kan spise, for eksempel svinekjøtt. Alt han kan spise, er kosher. – Så hva gjør du hvis du er borte, for eksempel i bursdag, og får mat som ikke er kosher?

52

Fagstoff På side VI står det om avissjangeren og bruken av Vivo magasin. Jødiske leveregler Jødedommen er en lovreligion med stor detaljrikdom i lover og regler for ulike deler av (hverdags)livet. I Toraen fins det 613 regler. Det er 248 påbud og 365 forbud. Noen jøder prøver å følge alle reglene hele tiden, mens det for andre jøder ikke er like viktig. Toraen inneholder både etiske og rituelle regler. For noen jøder er det etiske i Toraen viktigst, for andre er de rituelle forskriftene selve kjernen i jødedommen. For en jøde er det å følge reglene en sikkerhet for å leve riktig, slik at etikken ikke blir bare teori. Å holde loven blir en glede fordi etikken er ­knyttet til den opphøyde Gud, utenfor mennesket selv.

52

Jødedommen

Jødiske spiseregler Reglene for mat og tilberedning er ­detaljerte. I tillegg til at bare bestemte typer mat kan spises, er det regler for hva som kan spises sammen, og hvor mange timer det må gå mellom målti­ dene. Mat som kan spises både med kjøtt og med melk, kalles parve. Det gjelder frukt, grønnsaker, egg og spesi­ elt tilberedte parveprodukter. Disse produktene er ofte dyre, men de gjør matlagingen for en jøde betraktelig enklere. For at familien skal slippe å vurdere hvert enkelt produkt, fins det en kosher­ liste på hjemmesidene til Det mosaiske trossamfund i Oslo. Der står det en detaljert oversikt over godkjente tilset­ ningsstoffer, og ikke minst en lang liste over kosher matvarer innenfor en lang rekke kategorier, for eksempel barne­ mat, pizzabunner, kakedekor, ferdigmat og sprit og likør. Se http://www.dmt. oslo.no/kashrut/kosherlisten.html. Av

lista går det fram at rabbinerne har ulikt syn på om enkelte produkter er tillatt (kosher) eller urene (treif).

Introduksjon til temaet • Be elevene om å ta med seg hver sin matemballasje, eller ta med noen selv. La dem bruke reglene og listene på http://www.dmt.oslo.no/kashrut/ til å kontrollere hvilke av matvarene en jøde kan spise. Snakk om hvor altomfattende det er å følge de ­jødiske spisereglene, og om hvorfor så mange jøder likevel ønsker å ­følge dem. • Vis et kjøkkenplanleggingsprogram (f.eks. på ikea.no) med projektor. Spør hva elevene ville tatt hensyn til hvis de skulle planlegge et kjøkken (uten å si noe om jødedommen), og begynn å tegne eller forme. Kom så med dette innspillet: Vi har en jøde i familien. Hva må bli annerledes?


VIVO MAGASIN NR. 2

Kosher • Jødene tror at Gud har gitt dem nøyaktige regler for hva de kan gjøre. • Det kalles kosher, det som er tillatt i jødedommen.

– Ofte sier jeg at jeg ikke kan ta det. Men av og til spiser jeg det likevel. Mamma sier ikke noe på det. Velger selv – Vi forteller barna våre hva vi syns er riktig, men vi kontrollerer dem ikke, sier hun. – Joel er veldig opptatt av reglene, mens Natti ikke alltid er like nøye. – Jeg er glad jeg ikke er en gris, sier Joel. – For da kunne jeg ikke bodd i denne familien. – Jo, da. Du kunne bodd her. Men vi kunne ikke spist deg, kommer det fra pappa, som akkurat er kommet hjem.

Filosofisk samtale

• Det er 613 regler i jødenes hellige skrift, Toraen. • Det er mange regler for mat og matlaging.

Kosher kjøkken • Kjøttprodukter og melkeprodukter må ikke blandes. • Det er to sett med servise, redskap, oppvaskkummer osv. • Det må gå tre timer mellom spising av kjøttmat og spising av melkeprodukter.

To oppvaskkummer og to oppvaskbørster må til for at kjøtt og melk ikke skal bli blandet når en vasker opp.

• Frukt, grønnsaker, egg og fisk kan brukes med både kjøtt og melk.

Hva kan jøder spise? • Fugler og dyr som er slaktet på en spesiell måte • Kjøtt av dyr som selv ikke spiser kjøtt, som har kløvde hover og er drøvtyggere, for eksempel ku • Fugler som holdes som husdyr, for eksempel kylling og høne • Fisk og sjømat som har finner og skjell

Natti leser i en av de fem mosebøkene, der blant annet reglene for matlaging står. Lillebror Joel følger nysgjerrig med.

• Alt av frukt og grønnsaker • Egg og melk som kommer fra kosher dyr

Kilde: dmt.oslo.no. Natti trenger en boks til å ha noe mat med melk i. Da må han ta fra nederste etasje i skapet. I øverste etasje står bokser, kasseroller og stekepanner til kjøttmat.

Denne rømmen inneholder ikke melk og kan brukes til all slags mat. Flere slike produkter er laget for å gjøre det litt enklere å følge reglene. De kalles parve, og er merket med et eget symbol.

53

Ressurser i andre komponenter • Fortellingsbok, side 64. Vismannen Hillel. Om den viktigste regelen ­i­ ­jødisk etikk. Oppgaver side 77. ­Ekstra oppgave: Dramatiser ­fortel­lingen i klasserommet. La hele ­klassen være elevene i fortellingen. • Fortellingsbok, side 66. Ord på vidvanke. Om hvordan ord sprer seg. Oppgaver side 77. Aktivitet: La elev­ ene slippe en fjær, og se hvor langt den rekker. Eventuelt kan de skrive noe på den først, om mulig. • Fortellingsbok, side 68. Den rike mannen og brødet. Om en etisk ut­ fordring: å dele. Oppgaver side 77. Ekstra oppgave: Les 2/3 av teksten. Skriv en annen slutt på fortellingen. • Fortellingsbok, side 60. Den fattige vandringsmannen. ­Oppgaver side 77.

• La elevene danne en faktaring (se side IX) der de må si én jødisk regel hver.

Flere aktiviteter

• Jødedommen har mange regler. ­Trenger vi regler for alt vi kan gjøre? Når trenger vi regler, og når trenger vi det ikke? Alle elevene skriver ett eksempel på når vi trenger en regel, og ett eksempel på når vi ikke ­trenger en regel. Samtal med ­utgangspunkt i eksemplene. • I et kosherkjøkken må ikke kjøtt og melk blandes. Be elevene finne ­eksempler på noe de mener en ikke bør blande, og forklare hvorfor de mener at akkurat dette ikke bør ­blandes. • Spør om elevene har noen regler som de mener det alltid er viktig å følge. Hvorfor er det viktig å følge disse reglene? Hvis de skulle velge én regel som var den viktigste av alle, hvilken ville de velge? Hvilken regel er minst viktig? • Hvordan er mennesker som alltid følger normer og regler? Hvordan er mennesker som aldri følger noen regler? Hvordan hadde det vært i samfunnet dersom alle alltid – eller aldri – fulgte regler?

• Be elevene lese teksten (se tips på side VI) og svare på repetisjons­ spørsmål 5–8, side 60. • Oppgave 4, side 61. • Oppgave 6, side 61. Dette kan gjøres enten som en plantegning, sett oven­ fra, eller som en perspektivtegning, sett forfra. En kan kreve ulik nøyak­ tighet for å differensiere. Hvis det passer i forbindelse med mate­ matikkfaget, kan elevene tegne i en bestemt målestokk og bruke milli­ meterpapir. De kan også bruke et digitalt planleggingsprogram, for eksempel på ikea.no. Elevene viser fram tegningene for hverandre, og begrunner valgene som er gjort. • Oppgave 7, side 61. Elevene skal lage en fiktiv reportasje. Hvis noen har tilgang til digitalt utstyr, er det selvfølgelig en ekstra motivasjon. Reportasjene skal presenteres for de andre elevene.

Del A: å leve som jøde

53


Jødiske ­høy­tider

Jødiske høytider Høytidene skal hjelpe jødene å huske Høytidene er veldig viktige for jøder. Hver høytid hører sammen med en fortelling fra jødenes historie eller sier noe om hva jødene tror på. Når de hører fortellingene, lærer de om Gud og om hva som er viktig for jøder. I løpet av ett år har de hørt alle de viktigste historiene.

Temaet fortsetter på neste oppslag.

Mål

Sabbaten er den viktigste høytiden

Kunnskapsløftet etter 7. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • forklare jødisk kalender og ­tidsregning og beskrive jødiske høytider (…)

Jødene feirer den viktigste høytiden sin hver uke. Når sola går ned på fredag, er sabbaten i gang, og den varer til solnedgang på lørdag. Sabbaten feires både hjemme og i synagogen. I synagogen er det gudstjeneste. I hjemmene er sabbatsmåltidet det viktigste. Når barn og voksne setter seg til bords, er bordet pent pyntet med hvit duk og to stearinlys. Oppå den hvite duken ligger det alltid to fletteloffer under en mindre duk, i tillegg til annen god mat og vin. Før måltidet begynner, tenner moren i huset lysene, og faren velsigner brødet og vinen. Jødene feirer sabbat for å minnes at Gud skapte verden og alt som lever. Men på den sjuende dagen hvilte Gud. For jødene er lørdag den sjuende dagen i uka, og da skal også de hvile. Noen jøder følger reglene strengt, og kan ikke gjøre noe slags arbeid eller tenne ild på sabbaten. De kan verken skru på lyset, varme opp mat eller kjøre bil. For andre jøder er det ikke så viktig å følge alle disse reglene.

Forslag til delmål • Jeg kan fortelle når og hvordan jødene feirer sabbat. • Jeg kan fortelle hva pesach feires til minne om. • Jeg kan tegne et sederfat, og fortelle hva minst tre av matvarene på fatet symboliserer. • Jeg kan forklare hva som gjør at de jødiske høytidene kommer på ­samme årstid hvert år.

Fletteloffene er symboler på den maten Gud ga israelsfolket i ørkenen.

54

Fagstoff Jødisk tidsregning og høytidsfeiring På side 23 i arbeidsboka står det om den jødiske tidsregningen, som bygger på både en månekalender og en ­sol­kalender. «Jødens kalender er hans ­katekisme», er det sagt. Mosebøkene forklarer og beskriver ritualer for de store høytidene. Sabbaten På den sjuende dagen, etter å ha skapt verden, sluttet Gud å arbeide, står det i Toraen. Etter den tradisjonelle måten å regne dager på var lørdag den sjuende dagen. Derfor er lørdag jødenes hvile­ dag. Likevel spiser de sitt sabbatsmåltid og går i synagogen fredag kveld. Det er fordi jødene regner døgnet fra sol­ nedgang til solnedgang. De ortodokse jødene kan gjøre svært lite arbeid på sabbaten. Derfor gjør de forberedelsene i løpet av fredagen, før sabbaten

54

Jødedommen

JØDEDOMMEN

­ egynner. De mest ortodokse jødene vil b at sabbaten skal gi hvile til alle, og at det derfor ikke skal benyttes verken offentlig transport, tv eller radio denne dagen. Sabbatfeiring er også en kultu­ rell skikk for jøder, også for mange som ikke er religiøst aktive. Ordet sabbat kommer av det hebraiske schabbath, som betyr «å opphøre» eller «å hvile». Pesach Jødene feirer påske, eller pesach, til minne om israelsfolkets utgang fra Egypt. Det er den viktigste fortellingen i jødedommen. Da viste Gud sin omsorg for israelsfolket ved å få dem fri og ­sørge for mat og drikke i ørkenen. Pesach varer i sju dager for dem som bor i Israel, og i åtte dager for ­andre. Sedermåltidet spises den første kvelden av pesach. Mens de spiser den tradisjonsrike maten med symbolsk betydning, leses de sentrale fortellin­ gene om utferden fra Egypt. Alle rundt

bordet følger med på hva som skal sies, spises, drikkes og gjøres, i en liten bok kalt Haggada. Gangen i måltidet står blant annet på nettsiden http://www. dmt.oslo.no/joededommen/hellig­ dager/pesach.html. Det er også andre tradisjoner knyttet til pesach. Da jødene forlot Egypt, ­hadde de så dårlig tid at de ikke engang rakk å la brøddeigen heve seg. Under pesach markerer de dette ved at de bare spiser brød som ikke er gjæret (hevet). Helt spesifikt er regelen at «mat som er lagd av kornsortene hvete, rug, bygg, havre eller spelt, må være helt ferdig tilberedt innen 18 minutter etter at det er kommet i kontakt med vann». Hvis ikke kalles maten chametz, og slik mat er det ikke tillatt verken å spise eller å ha i huset under pesach. Morgenen før pesach går jødene rundt i huset og leter etter chametz, for eksempel brød og pasta, som de kvitter seg med. Ofte gjemmer foreldrene noen


De ortodokse jødene skal verken kjøre bil eller gå langt på sabbaten. Derfor bor de i nærheten av en synagoge, så de kan komme seg til gudstjenesten uten å bryte reglene.

ortodoks jøde – jøde som strengt følger reglene i de jødiske tekstene

Pesach er jødenes påske Jødene feirer påske, og det hebraiske ordet for påske er pesach. Pesach feires til minne om da Gud brukte Moses til å lede israelsfolket ut av Egypt, vekk fra slaveriet. Jøder tenker at da Gud hjalp israelsfolket fri og ga dem de ti bud og resten av loven, viste han at israelittene er Guds folk. Pesach-feiringen har mange tradisjoner. Når jødene spiser pesach-måltidet, har de bestemte deler av maten på et spesielt sederfat. Denne maten minner dem om at de arbeidet som slaver i Egypt før Gud førte dem ut av landet. Brødet skal ikke være hevet fordi israelittene ikke rakk å heve brøddeigen da de måtte skynde seg ut av Egypt.

hebraisk – språket som brukes i jødenes hellige tekster

Før pesach leter barna i huset etter rester av brød som er hevet. Og når brødet er funnet, blir det brent.

• Arbeidsbok, side 22. Pesach − en jødisk høytid. • Arbeidsbok, side 23. Jødisk kalender. • CD 1, spor 10. Ma Nishtana. ­Denne sangen synges alltid når ­påskemåltidet inntas (se side 79). • CD 1, spor 16. Hevenu Shalom alechem. Synges veldig ofte på sab­ baten, og tilhører den jødiske, folke­ lige kulturen. Tittelen betyr Vi har brakt fred til dere. • Kopiperm, arbeidsark. Jødisk ­tidsregning. • Kopiperm, arbeidsark. Pesach og påske. • Kopiperm. Tekster til sangene Ma Nishtana og Hevenu Shalom alechem. • Kopiperm. Oppskrift: Challe − ­sabbatsbrød.

Flere aktiviteter

DEL A: Å LEVE SOM JØDE

biter som barna må prøve å finne. Mel­ produktet jødene spiser under pesach, kalles matzah, og det etterlikner brødet jødene spiste under flukten fra Egypt. Det er ikke hevet og minner om flatbrød. Ordet pesach betyr «gå forbi». Det henspiller på den siste av de ti lande­ plagene og dødsengelen som gikk forbi de israelittiske hjemmene og sparte de israelittiske barna. Illustrasjoner Side 54 Når fletteloffene legges på det pyntede sabbatsbordet, dekkes de med en duk. Det symboliserer duggen som dekket maten (mannaen) som Gud ga israels­ folket i ørkenen. Side 55 I Israel er det vanlig å brenne restene av chametz – brød som er hevet – på store bål ute i gatene. Barna får være med.

55

Introduksjon til temaet • Ta med et fat, helst et som er inndelt i seks rom. Spør elevene om når vi bruker pent servise, og om det er spesielle måltider de gleder seg til i løpet av et år (jul, id, bursdag osv.). • Si at elevene skal forsøke å tenke seg hvordan det var å være slave i Egypt for over 3000 år siden. La dem dramatisere slitet og sette ord på hva de ønsker aller mest. • Ta fram en kalender. Spør hvorfor vi har ferier, høytider, måneder og år. Fortell hvorfor jødene har høytider (se fagstoffet), og gå over til noen av jødenes høytider.

Ressurser i andre komponenter • Fortellingsbok, side 54. Moses leder israelsfolket. Om Moses og bakgrun­ nen for pesachfeiringen. Oppgaver side 76.

• Be elevene lese teksten (se tips på side VI) og svare på repetisjons­ spørsmål 9, 11 og 12, side 60. • Repeter eller fortell fortellingen om utferden fra Egypt. Se side 66–67 og side 54–57 i fortellingsboka. • Lag et stort bord av pultene, eller bruk et egnet bord i klasserommet som alle kan sitte rundt. Vis et ­ordentlig sederfat eller et fat med seks markerte rom, og fortell om sedermåltidet. (Se lenken under fagstoff.) Med ordentlig mat vil dette bli ekstra effektfullt, men det krever mer forberedelser. • La elevene begynne på oppgave 2, side 61. Fortsettelsen er i forbindelse med neste oppslag. • Oppgave 3, side 61. Faktasetningene kan eventuelt brukes i en faktaring (se side IX), eller elevene kan skrive om noen av setningene slik at alle kan brukes til «fleip eller fakta» (se side VIII). • Oppgave 4, side 61. Søk for ­eksempel etter matzah, som er ­veldig enkelt å bake. Oppskriftene på Internett tar ikke alltid hensyn til regelen om at brødet skal være ferdig bakt i løpet av 18 minutter etter at vannet er blandet med melet, men det kan jo motivere eleven til å ­arbeide raskt.

Del A: å leve som jøde

55


Jødiske høytider

Rosh hashana er jødisk nyttår Den jødiske kalenderen følger månen, mens den vanligste kalenderen i Norge følger sola. Derfor flytter de jødiske høytidene litt på seg fra år til år, men ikke mye. En gang i september eller oktober hvert år feirer jødene nyttår – eller rosh hashana, som det heter på hebraisk. Rosh hashana er en fest. For å vise at de håper på et søtt og godt år, spiser jødene et eple som er dyppet i honning. Men festen er også litt alvorlig. Før jødene begynner å se framover i det nye året, er det meningen at de skal tenke igjennom hva de har gjort i året som gikk.

Temaet fortsetter fra forrige oppslag.

Mål Kunnskapsløftet etter 7. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • beskrive jødiske høytider (…)

Jom kippur er en dag for tilgivelse Hva annet enn mennesker kan en gjøre noe galt mot?

Forslag til delmål • Jeg kan nevne minst tre jødiske høytider. • Jeg kan si to faktasetninger om rosh hashana og tre faktasetninger om jom kippur. • Jeg kan tegne noe som beskriver hvordan jødene feirer løvhytte­ festen. • Jeg kan gjenfortelle fortellingen som hører til en av de jødiske ­høytidene. • Jeg kan fortelle om jødiske høytider ut fra mitt eget tankekart.

HEBRAISK shabbat pesach rosh hashana jom kippur sukkot

56

Fagstoff Veldig mye av jødisk praksis, tro og fortellinger er knyttet til høytider. Ikke alle høytidene har fått plass i grunn­ boka. Hanukka og purim er omtalt i Vivo 3–4. Løvhyttefesten – sukkot Når jødene feirer sukkot, minnes de ørkenvandringen på vei fra Egypt til det landet Gud hadde lovet dem. Feiringen er omtalt i Tanak, jødenes bibel. Sukkot var opprinnelig en innhøstingsfest, men etter hvert ble markeringen av historien om Guds beskyttelse i ørkenen ­viktigere. Mange seremonier og tradisjoner er knyttet til sukkot. Allerede dagen etter jom kippur begynner byggingen av løv­ hytta. En bruker gjerne treplater eller greiner til veggene, men murstein er også tillatt. Taket må være lagd av noe som vokser fra jorda, og det skal være så tykt at det holder det meste av sol­

56

Jødedommen

Ti dager etter nyttårsfesten kommer jom kippur. Da er synagogen full av mennesker, også av folk som ikke pleier å komme ellers i året. Jom kippur er den alvorligste dagen i året. I dagene siden nyttår skal jødene ha tenkt gjennom hva de gjorde i året som gikk, og i gudstjenesten på jom kippur ber de bønner der de tilstår at de har gjort gale ting, og ber Gud om tilgivelse. Hvis det er noen mennesker de har gjort noe galt mot, skal de ordne opp i det før jom kippur. Da må de først be personen om tilgivelse og deretter prøve å rette opp feilen. På jom kippur er mange jøder kledd i hvitt. Det skal vise at de er rene etter å ha blitt tilgitt.

NORSK

– – – – –

sabbat påske nyttår forsoningsdagen løvhyttefesten

JØDEDOMMEN

lyset ute. Likevel må det være mulig å skimte både sollyset og stjerneskinnet gjennom det, for hytta skal gi preg av å være et midlertidig bosted, slik israels­ folket bodde under ørkenvandringen. Siste dag av løvhyttefesten feires simhat Tora. I løpet av ett år har de lest gjennom hele Toraen i synagogen, og så begynner de forfra igjen. På gudstjenes­ ten bæres torarullene inn i prosesjon mens menigheten synger og danser. Illustrasjoner Side 57 Løvhyttene på bildet er funksjonelle hytter som familiene både kan spise og sove i under løvhyttefesten i Jerusalem, om været tillater det. Veggene blir ­gjerne pyntet med blomster og jødiske symboler. Noen henger opp frukt og grønnsaker i taket for å minne om at løvhyttefesten også er en innhøstings­ fest. Ikke alle lager fullstendige hytter. Andre steder bygger de deler av en

­ ytte, eller de bare pynter med løv, h ­greiner, frukt og grønnsaker inne.

Introduksjon til temaet • Ta med noen epler og litt honning. La elevene smake eple dyppet i hon­ ning. Snakk om hvordan det smaker, og om symbolikken rundt at jødene spiser dette når de feirer nyttår. • Spør om noen har gjort noe galt det siste året. Snakk om hva som skal til for at en skal komme seg videre og glemme det som ligger bak, og kom etter hvert inn på hvordan jødene ber om tilgivelse når det er jom kippur.

Ressurser i andre komponenter • Fortellingsbok, side 54. Moses leder israelsfolket. Løvhyttefesten handler om utvandringen fra Egypt. Oppgaver side 76.


Barna liker løvhyttefesten Bare fem dager etter jom kippur begynner løvhyttefesten, sukkot. Da forteller jødene om hvordan Gud beskyttet israelsfolket på vandringen fra Egypt til det landet Gud hadde lovet dem. I jødenes hellige tekster står det blant annet: «Slik skal deres etterfølgere vite at jeg lot israelittene bo i hytter da jeg førte dem ut av Egypt.» Derfor bygger jødene hytter både i synagogen og i hjemmene når de feirer løvhyttefesten. Hyttene skal ha greiner og løv på taket. I alle de sju dagene løvhyttefesten varer, spiser jødene måltidene sine i hytta, som gjerne er bygd ute på terrassen. Hvis været er fint, er det mange som overnatter i hytta.

Det er løvhyttefest i Jerusalem i Israel. Familiene har bygd hytter på terrassene, og her både spiser og sover de. Når festen er over etter en uke, rives hyttene ned igjen.

Filosofisk samtale

DEL A: Å LEVE SOM JØDE

• Fortellingsbok, side 58. Underet med oljen. Hører til høytiden hanukka. Oppgaver side 76. (Hanukka er om­ talt i Vivo 3–4, side 60.) • Fortellingsbok, side 62. Redningen. Hører til høytiden purim, som ikke er omtalt i grunnboka. Oppgaver side 77. Ekstra aktivitet: Lag rytme­ instrumenter, for eksempel av en flaske med småstein i. Les teksten og bråk med instrumentet hver gang Hamans navn nevnes. • CD 1, spor 11. Utdrag fra Kol nidre. Kol nidre er en bønn om tilgivelse. Denne markerer begynnelsen på gudstjenesten den kvelden jom kip­ pur begynner. • CD 1, spor 14. Shanah Tova. Denne sangen synges mye av barn i forbin­ delse med rosh hashana. • CD 1, spor 15. Blåsing i sjofar. Dette er lyden av sjofar, hornet som brukes i gudstjenesten på rosh hashana og jom kippur.

­klasserommet i en periode. • Oppgave 8, side 61. Her kan en ­bruke pinner, barnåler, blader og liknende. Om vinteren, hvis det er snø, er ikke det så lett. En snøhule vil ikke gi samme inntrykk. Da kan et alter­nativ være å lage en løvhytte i papp. • La elevene bruke tom pappemballa­ sje til å bygge en løvhytte rundt ­pulter eller et bord i klasserommet. Noen kan få sitte i hytta når de ­spiser. • Elevene lager ordkort (se side IX) fra side 54–57, om jødiske høytider. • Elevene repeterer ord og begreper ved å bruke ordkortene på ­hver­andre. • Oppgave 2, side 61. Hvis tankekartet ble påbegynt på forrige oppslag, kan elevene fortsette på det. La dem øve på å fortelle om høytidene ut fra deres eget tankekart.

57

• Kopiperm, arbeidsark. Hanukkaspill (to ark). • Kopiperm, arbeidsark. Jødiske ­høytider.

Flere aktiviteter • Be elevene lese teksten (se tips på side VI) og svare på repetisjons­ spørsmål 10, 13 og 14, side 60. • Hver elev velger seg ut én av høy­ tidene pesach, sukkot (løvhytte­ festen), shavuot (pinse), hanukka eller purim, og øver seg på å gjenfor­ telle fortellingen som hører til. ­Pesach, sukkot og shavuot har alle tilknytning til utferden fra Egypt. Elevene må dele tekstene mellom seg, eller få hjelp til å gjøre det. • Oppgave 14, side 61. Høytids­ kalenderen kan for eksempel tegnes i skriveboka eller lages digitalt. En annen mulighet er å lage den på en plakat som kan henge i

• Filosofen, side 56: Be elevene ­komme med forslag, og skriv dem på tavla. Hjelp hverandre med å forklare hvorfor og hvordan mennesket kan gjøre galt mot disse eksemplene. • Kan vi begynne et nytt år når vi vil? Hvorfor, eller hvorfor ikke? • Hva kan være en god grunn til å ­tenke gjennom året som har gått? • Kan vi forandre på noe som er forbi? Kan det å få tilgivelse eller å tilgi være en måte å forandre fortiden på? • Høytidene hjelper jødene til å huske viktige fortellinger og hva de tror på. Spør elevene hva som hjelper dem til å huske det de syns er viktig i livet.

Del A: å leve som jøde

57


Jødiske ritualer

Jødiske ritualer fra fødsel til død Gutter blir omskåret

Mål Kunnskapsløftet etter 7. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • beskrive (…) sentrale ritualer Forslag til delmål • Jeg kan fortelle hva omskjæring er, og hvorfor jødiske gutter blir om­ skåret. • Jeg kan si tre faktasetninger om hva bar mitsva og bat hajil er. • Jeg kan bidra i en samtale om ­kvinners og menns oppgaver i ­menigheten. • Jeg kan tegne et jødisk gravsted som viser hva jødene legger på graven, og forklare hvorfor.

Jødiske barn får ofte navn etter personer det står om i Tanak, jødenes bibel. Noen vanlige jentenavn er Rebekka, Ester, Sara og Rut. Noen vanlige guttenavn er Isak, Jakob, David og Samuel.

Når guttene feirer bar mitsva, leser de høyt fra Toraen.

58

Fagstoff Omskjæring og opplæring Omskjæringen av guttebarn regnes som en av fedrenes viktigste plikter overfor sine sønner, og som en pakt mellom jødene og Gud. En guttebaby blir om­ skåret bare hvis han er ved god helse, ellers utsettes ritualet til han er frisk nok. Omskjæring av jenter er strengt forbudt innen jødedommen. Jentene får navn på den første sabbatsguds­ tjenesten etter fødselen. Da kommer ­foreldrene i synagogen og sier navnet. Jødiske barn går ofte på religiøse skoler i tillegg til vanlig skole. Der får de opplæring i jødisk tro og p ­ raksis. Bar mitsva, bat mitsva og bat hajil Bar mitsva betyr «pliktens sønn». I til­ legg til at gutten nå regnes som klar til å følge de jødiske budene og lovene, regnes han nå med blant de ti mennene som må være til stede for at en skal kunne holde gudstjeneste.

58

Jødedommen

«I slekt etter slekt skal hvert guttebarn hos dere omskjæres når det er åtte dager gammelt,» står det i Toraen, jødenes hellige skrift. Når barnet omskjæres, blir huden ytterst på penis skåret bort. Det er en liten operasjon, og såret gror fort. Samme dag får gutten navnet sitt. Jødiske jenter får også navn når de er en uke gamle, men blir ikke omskåret. Når barnet har fått navn, er det vanlig med en fest.

Fest når barnet blir voksen Når en jødisk gutt er 13 år og én dag gammel, regnes han som voksen. Det betyr ikke at han er klar til å gifte seg eller flytte hjemmefra, men at han er klar til å følge jødiske lover og regler. Før guttene fyller 13 år, går de på religionsskole og lærer om jødisk tro og leveregler. De lærer også hebraisk, og på den første gudstjenesten etter at en gutt har fylt 13 år, kommer han fram og leser på hebraisk fra de jødiske tekstene. Denne festen heter bar mitsva.

JØDEDOMMEN

Bat hajil, som betyr «verdifull datter», er den viktigste feiringen for jentene. Også bat mitsva markeres i synagogen. Bat mitsva betyr «pliktens datter». I ­ortodokse menigheter, som de i Norge, deltar ikke jentene i gudstjenesten slik guttene gjør. Derfor leser ikke jentene fra Toraen når de blir bat mitsva, slik guttene gjør. Men i Norge er det ordnet slik at jentene kommer fram og leser en ­forberedt tekst om dagens toraavsnitt etter at gudstjenesten er ferdig. I reform­ menigheter i andre land gjør jentene akkurat det samme som guttene. Mann og kvinne Jøder legger selv vekt på likeverd for menn og kvinner, trass i at de har ­forskjellige oppgaver både i synagogen og i hjemmet. Ekteskapsinngåelse er viktig, blant annet fordi familien regnes som den grunnleggende enheten i ­jødedommens rituelle liv.

For å kunne gifte seg må begge par­ ter gi sitt samtykke. I forbindelse med selve vielsen er det mange tradisjoner og ritualer som følges. Noen dager før vielsen tar bruden et rituelt renselses­ bad. På selve bryllupsdagen skal bru­ den og brudgommen faste til vielsen er over. Selve vielsen kan foregå hvor som helst, men i Norge er synagogen det vanligste stedet. Bruden blir ført fram av både mor og svigermor, mens brud­ gommen føres fram av far og svigerfar. Før vielsen har brudgommen selv lagt sløret foran brudens ansikt, for at han ikke skal bli lurt til å gifte seg med feil kvinne, slik Jakob ble, ifølge Første ­Mosebok, kapittel 29. Etter vielsen kan ekteparet bryte fasten, og brud og brudgom går til et eget, privat rom. Dette symboliserer at mannen tar kvinnen med til et nytt, felles hjem. Deretter fortsetter festen. Ekteskap mellom jøder og ikke-jøder er prinsipielt ikke godtatt, men utenfor


Flere aktiviteter Jødiske jenter regnes som voksne når de er 12 år og én dag gamle. Da kan de feire bat mitsva. Men den store feiringen for jentene heter bat hajil, og den feires når de er rundt 15 år. Før feiringen lærer jenta hvordan hun lager jødisk mat og driver et jødisk kjøkken og hjem. Hun lærer også om jødisk tro og jødiske regler. På festdagen holder hun et foredrag i synagogen om det hun har lært.

Mann og kvinne hører sammen Kvinner og menn har forskjellige oppgaver i hjemmet, mener jødene. De tror at kvinner og menn trenger hverandre og sammen viser alt det flotte Gud har skapt. Derfor er ekteskapet mellom mann og kvinne den beste måten for jøder å leve på. Noen jøder mener også at de har plikt til å gifte seg og få barn, hvis de kan. I ortodokse jødiske menigheter, slik som i Norge, kan ikke kvinner gjøre de samme oppgavene eller sitte på samme sted i synagogen som menn. Men mange andre menigheter i Europa, USA og Canada gjør ikke forskjell på kvinner og menn.

Når det er bryllup i synagogen, tramper brudgommen på et glass for å minnes tempelet som en gang ble ødelagt.

plikt – noe en må

gravlund – sted der døde mennesker begraves

Begravelsen er lik for fattig og rik En jøde som er død, skal begraves så raskt som mulig, og helst innen 24 timer etter dødsfallet. Begravelsen er enkel, for det skal ikke være forskjell på fattige og rike. Den døde legges i en trekiste uten pynt og utskjæringer og begraves på en egen jødisk gravlund. Jødene tror at de lever videre etter døden, men de er ikke veldig opptatt av hvor eller hvordan. De er mer opptatt av livet på jorda. Når jødene besøker et gravsted, legger de ofte igjen en liten stein. Blomster hører sammen med glede, tenker jødene. Derfor bruker de blomster til fest, og ikke i begravelser eller på graven.

Gravsteinen er til minne om Margot og søsteren Anne Frank som levde under den andre verdenskrigen. Les mer om Anne Frank i fortellingsboka.

DEL A: Å LEVE SOM JØDE

Israel er dette i praksis greit. Skilsmisse bør unngås, men er likevel akseptert. En del skilsmissegrunner er beskrevet i moseloven. Etter døden Begravelsen skal skje så raskt som mulig på en jødisk gravlund. Det er ulike oppfatninger blant jøder om hva som skjer etter døden. Ortodoks jødedom er preget av troen på de dødes opp­ standelse. En vanlig oppfatning er at sjelen lever videre etter døden og skal gjenforenes med kroppen når Messias kommer. Ikke-ortodoks jødedom, ­derimot, legger vekt på tanken om ­sjelens ­udødelighet. Det er ikke snakk om ­verken fortapelse eller helvete innen jødedommen. Illustrasjoner Øverst side 59 Glassknusingen symboliserer tempelet som ble ødelagt – et skår i gleden.

59

Nederst side 59 Margot og Anne Frank ble begravd i en massegrav i Bergen-Belsen, og ingen vet eksakt hvor. Gravsteinen på bildet er derfor å regne som en minnegravstein.

Introduksjon til temaet • Ta med et gammelt glass, legg det under et håndkle og tramp på det. Spør om noen vet hvilket jødisk ritual dette er en del av. • Vis bildet av gravsteinen på side 59 fra www.gyldendal.no/vivo, gjerne med projektor. Spør elevene hva som er det første de legger merke til på bildet.

Ressurser i andre komponenter

• Be elevene lese teksten (se tips på side VI) og svare på repetisjons­ spørsmål 15–18, side 60. • Oppgave 9, side 61. Elevene framfø­ rer diktene for hverandre. • Elevene lager en digital presentasjon av et av de jødiske ritualene. De kan finne mer informasjon på Internett. Presentasjonene vises for hele ­klassen. • Elevene tegner et jødisk gravsted med steiner, ikke blomster. • La elevene tegne eller male en livs­ fase eller et ritual (fødsel, navngi­ ving, religionsskole, bar mitsva, bat mitsva, bat hajil, bryllup, oppgaver i synagogen, begravelse, etter døden). Tegningene og maleriene skal hen­ ges opp i klasserommet i rekkefølge, slik at det blir en jødisk livsløpslinje. Det jentene har lagd, plasseres over linja, og det guttene har lagd, under linja. Snakk eventuelt med elevene om hvorvidt det er stor forskjell på livet til en jødisk jente eller kvinne og en jødisk gutt eller mann.

Filosofisk samtale • Ifølge jødedommen har kvinner og menn forskjellige oppgaver. Betyr forskjeller mellom menn og kvinner at de bør gjøre forskjellige ting? ­Hvilke? Betyr forskjellene at vi tenker eller føler forskjellig? Er det bra at vi er forskjellige, eller hadde det vært bedre om kvinner og menn var like? • Elevene skal lage tre lister. På den ene lista skriver de det som er ­spesielt for kvinner, på den andre det som er spesielt for menn, og på den tredje det som er likt. De skal begrunne plasseringene. • Oppgave 17, side 61. • Oppgave 18, side 61. • Hva kan være en grunn til å begrave noen så fort som mulig? Kan elevene finne noen grunner for at en bør ­vente? • Er en begravelse alltid trist? Hvorfor? For hvem?

• Fortellingsbok, side 68. Den rike mannen og brødet. Døden som tema. Oppgaver side 77.

Del A: å leve som jøde

59


Sammendrag og oppgaver del A

A

Å leve som jøde Sammendrag • Å være jøde er å tilhøre det jødiske folket og den jødiske religionen. • I Toraen fins det 613 regler som jødene skal følge. • De jødiske høytidene skal hjelpe jødene til å huske viktige fortellinger og annet de tror på.

Repetisjonsbilder

• Sabbat og pesach er de viktigste jødiske høytidene.

1 Jødiske gutter med kippa, side 53 2 Fletteloff, sabbaten, side 54 3 Gatebål der brød som er hevet, blir brent før pesach, side 55 4 Gutt på sykkel, fra løvhyttefesten, side 57 5 To gutter med tefillin i panna, bar mitsva, side 58

• Når jødiske barn regnes som voksne, er det fest i synagogen.

Husker du dette? Hva er en jøde?

Jødiske høytider

1 Hva er en jøde? 2 Hvor i verden bor det flest jøder? 3 Hvilket land er det eneste som regner seg som en jødisk stat? 4 Hvor mange guder tror jødene på?

Vivo magasin: To oppvaskmaskiner

6 Hva kalles mat som er tillatt for jøder? 7 Hvor står reglene om matlaging som jødene følger? 8 Nevn tre av reglene som gjelder for matlaging.

Aktiviteter og repetisjon • Oppgave 5, side 61. Hva hører til del A? Samtal om oppgaven. • La elevene lage sine egne sammen­ drag før de ser på det i boka. • Elevene sammenlikner sammen­ dragene. Hva er forskjellig? Hvorfor? • Elevene arbeider hver for seg med repetisjonsspørsmålene. • Arranger en spørrekonkurranse i ­klassen med repetisjons­ spørsmålene. • La elevene lage spørsmål der ­sammendragssetningene er svar. • Elevene finner ut hvor i del A bildene på siden er hentet fra. • Snakk sammen om bildene ved ­sammendraget, og be elevene lage setninger som passer til. • Elevene føyer til to nye punkter i ­sammendraget. • Til hvert punkt i sammendraget ­skriver de to nøkkelord.

60

Jødedommen

10 Nevn tre av de jødiske høytidene. 11 Hvorfor feirer jødene påske? 12 Hva er et sederfat? 13 Hvorfor dypper jødene et eple i honning når de feirer nyttår? 14 Hvordan feirer jødene løvhyttefesten?

5 Hvorfor har Nattis familie to av alt på kjøkkenet?

60

9 Hva skal høytidene hjelpe jødene til?

Jødiske ritualer fra fødsel til død 15 Hva er omskjæring? 16 Hva er bar mitsva og bat hajil? 17 Hvorfor mener jødene det er best at mann og kvinne gifter seg? 18 Hvorfor brukes ikke blomster i jødiske begravelser?

JØDEDOMMEN

• Elevene finner fram ordkortene de har lagd til del A, eventuelt lager de flere til de temaene som ikke har fått ordkort. Ordkortene bruker de til å høre hverandre om begreper i ­denne delen. • Elevene bruker repetisjons­ spørsmålene, finner svar og lager «memory»-kort (se kopipermen) der spørsmål og svar utgjør par. Så ­spiller de. • Elevene (eller læreren) lager fleipeller-fakta-oppgaver (se side VIII) og spiller «fleip eller fakta».

Fasitsvar Husker du dette? 1 En som tilhører det jødiske folket og/eller den jødiske religionen. 2 I Israel. Også høyt antall i USA. 3 Israel. 4 En.

5 Fordi de ikke skal blande kjøtt­ produkter og melkeprodukter. 6 Kosher. 7 I Toraen (Mosebøkene). 8 For eksempel skal ikke melkepro­ dukter og kjøttprodukter blandes, det må gå tre timer mellom måltider med kjøttmat og måltider med melke­produkter, fugler kan spises bare hvis de holdes som husdyr og slaktes på en spesiell måte, og bare dyr som selv ikke spiser kjøtt, kan spises. Se side 53. 9 Å huske de jødiske fortellingene og tradisjonene, og å lære om Gud og jødisk tro. 10 For eksempel rosh hashana, jom kippur, sukkot, hanukka, purim, pesach og shavuot. 11 Til minne om utferden fra Egypt. 12 Et fat jødene bruker når de spiser pesachmåltidet. På fatet ligger mat­ varer som minner dem om deler av fortellingen om utferden fra Egypt.


6

Oppgaver

1 Å drive et kosherkjøkken er dyrere enn å drive et vanlig norsk kjøkken. Prøv å tenke deg hvorfor, og skriv noen grunner til det.

2 Lag et tankekart om jødiske høytider. 3 Skriv fem faktasetninger om sabbaten. 4 Søk etter «jødiske oppskrifter» på Internett.

10 Se på kartet og bildeteksten på side 50.

Gud skapte himmelen og jorda …

Gudstjeneste, sabbats­ måltid.

Jødisk nyttår

Gud sa til Moses at israelsfolket skulle feire den første dagen i den sjuende måneden, omtrent når de høstet avlingen.

Eple dyppet i honning. Tenke gjennom året som gikk.

Løvhytte­ festen

Gud sa til Moses: –Dere skal bo i løvhytter i sju dager. –Slik skal dere huske at jeg lot israelit­ tene bo i hytter da jeg førte dem ut av Egypt.

Bygger løv­hytter der de gjerne spiser og sover i sju dager.

Pesach

Moses ledet israelsfolket ut fra Egypt.

Når jødene spiser fest­ måltidet i denne høyti­ den, har de maten på et spesielt fat, sederfatet.

Skriv fire faktasetninger om det du finner ut.

11 Bruk tabellen på gyldendal.no/vivo, som viser landene i verden med flest jøder. Lag et søylediagram med disse opplysningene. Tegn eller bruk datamaskin.

12 Tabellen du brukte i oppgave 11, viser at

Skriv av en av oppskriftene, og prøv å lage denne retten. Skriv hvordan arbeidet gikk.

det er omtrent like mange jøder i Israel og USA. Likevel har landene forskjellige farger på kartet på side 50. Forklar hvorfor.

5 Se på bildene på side 48–49. Hva kjenner

13 Tegn et kart over Israel og Israels naboland.

du igjen fra del A om å leve som jøde? Skriv noen punkter om det.

Sabbat

Tegn inn de største byene i Israel. Bruk et atlas til å finne opplysningene du trenger.

14 Bruk Internett og andre kilder til å lage din egen jødiske høytidskalender for neste år.

6 Tenk deg at ditt eget kjøkken skulle gjøres om til et kosherkjøkken. Tegn kjøkkenet slik du ville hatt det.

7 Lag en tv-reportasje på omtrent fem minutter fra kjøkkenet til Nattis familie. Ta med faktakunnskap og still spørsmål til familiemedlemmene.

15 Tenk deg at du skulle hatt en papirlapp med viktige ord festet til pannen. Hva skulle det stått på lappen?

16 Israel har et jødisk symbol i flagget sitt. Kan du komme på andre land som har religiøse symboler i flagget? Syns du det er greit at et land har religiøse symboler i flagget?

8 Lag en løvhytte i miniatyr av materialer du

17 De jødiske menighetene i Norge mener at

finner ute. Sett inn små menneskefigurer av papp, Lego eller noe annet. Ta gjerne et bilde av hytta og lim det inn i boka di eller legg det ut på Internett.

kvinner og menn har like stor verdi, men at de har forskjellige plikter og rettigheter, både i synagogen og hjemme. Skriv noen setninger om hva du syns om dette. Hvem gjør hva hjemme hos deg?

9 Skriv et dikt eller en sang som det kunne passe å bruke under feiringen av bar mitsva eller bat mitsva.

18 Hva syns du passer best på en grav, blomster eller steiner? Grunngi svaret ditt.

DEL A: Å LEVE SOM JØDE

13 For å vise at de håper på et søtt og godt år. 14 De bygger en hytte ute eller inne, pynter med blomster og jødiske symboler, og henger opp frukt og grønnsaker. De spiser i hytta, og kanskje sover de der. 15 Et tegn på pakten mellom Gud og israelsfolket. Når jødiske gutter er åtte dager gamle, blir forhuden på penis fjernet. 16 En jødisk gutt blir bar mitsva når han er 13 år og én dag gammel. Da får han alle rettigheter og plikter som en voksen jødisk mann har i synagogen. Bat hajil er en fest som holdes når ei jødisk jente er ca. 15 år. Da forteller hun om jødisk tro, hushold og regler i synagogen. 17 Fordi mann og kvinne utfyller ­hverandre og trenger hverandre. 18 Fordi blomster forbindes med glede.

61

Delprøve jødedommen del A (se Kopiperm) 1 Israel. 2 Ring rundt Israel på kartet. 3 I Oslo og Trondheim. 4 Fordi de må skille det som brukes til melkeprodukter, fra det som brukes til kjøttprodukter. 5 For eksempel: Tre timer mellom måltider med melkemat og måltider med kjøttmat. Fugler og dyr må slak­ tes på en spesiell måte. Kylling og høne kan spises, i tillegg til frukt og grønt, fisk, sjømat, egg og melk fra kosher dyr.

7 For å minnes at israelsfolket ikke rakk å heve brøddeigen da de måtte skynde seg ut av Egypt. 8 På den første gudstjenesten etter at gutten fyller 13 år, kommer han fram i synagogen og leser på hebraisk fra de jødiske tekstene. 9 Jentenes feiring når de er ca. 15 år. Jentene har lært blant annet om jødisk tro, jødiske regler og det å ha ansvar for et jødisk kjøkken og hjem. På festdagen holder de et foredrag om dette i synagogen. 10 En stein.

Filosofisk samtale • Hvis det er én Gud for alle mennes­ ker, gjelder det også for de mennes­ kene som ikke tror på Gud? • Jødene tror at de er utvalgt, fordi de har inngått en pakt med Gud. Hva betyr det å ha en pakt med noen? Kjenner elevene andre ord for pakt? Er det viktig å holde en pakt? Er det alltid viktig?

Del A: å leve som jøde

61


Jødenes hellige tekster

B

Her skal du lære om

Mål Kunnskapsløftet etter 7. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • forklare hva Tanak, Toraen og ­Talmud er (…) • presentere ulike uttrykk fra kunst og musikk knyttet til jødedommen Forslag til delmål • Jeg kan navnene på jødenes hellige skrifter. • Jeg kan forklare forskjellen mellom Tanak, Toraen og Talmud. • Jeg kan fortelle hva en torarull er. • Jeg kan tegne eller forklare hvordan en torarull ser ut.

Fagstoff Toraen På torarullene er de fem Mosebøkene skrevet på hebraisk. Det kalles den skriftlige Toraen. Loven og Læren er andre navn som forteller mye om ­innholdet. Noen av fortellingene som står i ­Første Mosebok, er skapelses­ fortellingen, fortellingene om de første menneskene, Kain og Abel, Noahs ark, Babels tårn, Abraham, Isak, Jakob og Jakobs sønner. I de neste fire Mose­ bøkene står blant annet fortellingene om flukten fra Egypt, ørkenvandringen gjennom førti år og budene. De ti bud er mest kjent, men Toraen er full av andre bud om hvordan mennes­ kene skal leve med hverandre, og hvor­ dan jødene skulle leve ut sin gudstro. Torarullene er alltid skrevet på ­hebraisk, slik ortodokse jøder tror inn­ holdet ble overlevert ordrett til Moses. Hebraisk leses fra høyre mot venstre.

Jødedommen

• hva som er jødenes hellige tekster • hvordan Abraham fikk en sønn og en stor slekt • da Moses og israelittene ble fri fra Egypt • jødeforfølgelser

Jødenes hellige tekster Ifølge jødisk tradisjon inneholder granateplet 613 frø, like mange som det fins regler i Toraen. Derfor er Toraen ofte pyntet med bilde av et granateple.

62

62

Jødedommens fortellinger

Toraen er den viktigste jødiske teksten Ifølge gammel jødisk tradisjon fortalte Gud Moses alt som skulle stå i Toraen. Det skjedde på fjellet Sinai for mer enn 3000 år siden. Toraen består av fem bøker som kalles Mosebøkene. Der står det blant annet at Gud skapte verden, hvordan israelittene kom fri fra slaveriet i Egypt, og hvordan Gud er. For jødene er det viktig at ordene i Toraen kommer fra Gud selv. I Toraen sier Gud hva han gjorde for israelsfolket, og hva han ønsker for menneskene. Toraen i synagogen er håndskrevet på flotte skinnruller, men hjemme kan jødene ha bøker som inneholder Mosebøkene med trykt skrift. For å vise respekt for Guds ord, og for at den fine skriften ikke skal ødelegges av fingersvette, skal ingen ta i torarullen. Derfor må de som skal lese i den, bruke en pekepinne slik at de ikke rører rullen med hendene. Torarullene er laget av skinn, og er skrevet med vakker, hebraisk skrift og små kroner over bokstavene. De ligger i fine skrin eller i fløyelsstoff. Ved alle jødiske gudstjenester blir det lest fra Toraen, og i løpet av et år har jødene lest seg gjennom hele teksten i Toraen.

JØDEDOMMEN

Hele teksten fra de fem Mosebøkene kan stå på én rull. På hver sabbatsguds­ tjeneste leses det litt fra rullen, som rulles mer og mer over fra den ene ­stangen til den andre. I løpet av et helt år blir hele Toraen lest. Tanak Tekster fra resten av Tanak blir også lest på gudstjenestene, men ikke kronolo­ gisk, slik som fra Torarullene. Noen av tekstene leses til bestemte høytider i året. Omfanget av Tanak ble trolig be­ stemt for omkring 2000 år siden. Det er bare Mosebøkene de ortodokse jødene regner for å være ordrett overlevert fra Gud. Talmud Talmud er en skriftsamling i flere bind, mye mer omfangsrik enn Tanak. Talmud inneholder det som Moses skal ha fått høre av Gud, og som ikke står i Toraen.

Dette kalles den muntlige Toraen, og den inneholder forklaringer, fortellinger og bud som utfyller Mosebøkene. ­Ortodokse jøder tror at også Talmud ble overlevert ordrett fra Gud til Moses. I Talmud står den muntlige Toraen midt på sidene, mens kommentarer til den står rundt. Talmud består av svært ulike typer tekster: bibelfortellinger og prekener, lover og ritualer, teologi, naturviten­ skap, astronomi og astrologi, handel og håndverk, historie og geografi, medisin og magi, alvor og humor. Illustrasjoner Side 62 Øverst på siden leser en gutt i en trykt utgave av tekstene i Toraen. Tekstene trykkes i bøker, gjerne med oversettel­ ser og forklaringer fra rabbinere. Da kalles boka humash. Humash fins i dag (2010) ikke på norsk. Norske familier har gjerne en dansk utgave.


for jødene. Del granateplet i to og vis halvdelene. Eventuelt kan elevene telle frøene. • La elevene danne en faktaring (se side IX) om jødenes hellige skrifter.

Tanak er jødenes bibel Jødenes bibel, som Toraen er en del av, heter Tanak. Tanak består av de samme 39 bøkene som Det gamle testamentet i de kristnes bibel. Likevel har jøder og kristne ulike tanker om hva som er det viktigste i bøkene, og hva noen av fortellingene betyr. For jødene er Tanak også en slags historiebok som forteller de viktigste historiene fra israelsfolkets historie. Noen av fortellingene blir alltid lest til spesielle jødiske høytider.

Hva er lettest å huske: det vi hører, eller det vi leser?

Filosofisk samtale • Filosofen, side 63: Bruk konkrete eksempler. Spør elevene om de ­husker hva de har i lekser, hvis de vet at de bare får det forklart muntlig. Husker de leksene bedre når de får dem skriftlig, eller er det lettere å glemme dem når de vet at de har dem skrevet ned? • I Toraen står det om hvordan Gud er. Finn eksempler på hva mennesket kan lære om Gud i Tanak. Er det noe vi ikke kan lære eller forstå om Gud (hvis det fins en Gud)? Har elevene eksempler på noe vi ikke kan lære eller forstå om andre mennesker, eller om oss selv? • Torarullene er vakkert dekorert, og de blir beskyttet slik at de ikke blir øde­ lagt. Har elevene andre eksempler på noe vi steller med og tar vare på? Hvorfor steller vi pent med disse tingene? Gjør vi det av samme grunn som jødene steller pent med tora­ rullene?

Jødene tror ikke at Jesus var Guds sønn. Derfor er ikke Det nye testamentet med i jødenes hellige tekster.

Talmud var muntlige fortellinger Mange jøder tror at Moses fikk høre mer fra Gud på Sinaifjellet enn det som står i de fem Mosebøkene. I mange år ble dette fortalt fra person til person, fra slekt til slekt. Men da tempelet ble ødelagt i år 70, forsvant mange av dem som husket tekstene. For å være sikre på å beholde ordene fra Gud valgte noen å skrive dem ned. Denne tekstsamlingen heter Talmud, og den hører med til jødenes hellige tekster.

Torarullene er laget av skinn. De er pyntet med jødiske symboler og kan for eksempel ha gull- eller sølvhåndtak.

DEL B: JØDEDOMMENS FORTELLINGER

Side 63 Torarullene regnes som hellige, og ingen får røre selve rullen. Etuiet er nesten som et slott å regne: Toraen represente­ rer Gud, kongen som bor i slottet. Det forklarer også symbolikken i at etuiene og håndtakene ofte er utsmykket med kroner. Andre symboler på etuiene er for eksempel davidsstjerner, lysestaker, steintavler, skrift og granateple.

Introduksjon til temaet • Ta med et granateple. Be elevene gjette hvor mange frø det er inni, før de åpner grunnboka. Fortell hva jødisk tradisjon sa om det. • Skriv en stor T på tavla. La den stå der litt for seg selv mens elevene begynner å undre. Skriv så «ora», «anak» og «almud» ved siden av. La det bli litt stille. Gå over til å snakke om jødenes hellige skrifter.

63

Ressurser i andre komponenter • Kopiperm, arbeidsark. Glassmaleri av torarull. «Glassmaleriene» henges opp i vinduene i klasserommet.

Flere aktiviteter • Be elevene lese teksten (se tips på side VI) og svare på repetisjons­ spørsmål 1–5, side 70. • Oppgave 1, side 71. Elevene bruker kortene til å høre hverandre i hva ordene betyr, eller de lager en ­konkurranse. • Oppgave 5, side 71. • Oppgave 8, side 71. Elevene viser presentasjonene for hverandre. • Be elevene se på flere bilder av tora­ ruller på Internett. Hva kjennetegner rullene og utsmykningene? • Ta fram granateplet igjen. Repeter hva jødene trodde om det. Snakk om hvorfor lovene og reglene er viktige

Del B: jødedommens fortellinger

63


Fortellinger fra Toraen

Fortellinger fra Toraen Abraham ble stamfar for israelsfolket

Temaet fortsetter på neste oppslag. stamfar – mann som alle i en slekt stammer fra

Mål Kunnskapsløftet etter 7. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • samtale om sentrale jødiske ­fortellinger • samtale om jødedom, jødisk livstolk­ ning og etikk med vekt på gudsbilde, menneskesyn (…) og utvalgte tekster Forslag til delmål • Jeg kan fortelle om livet til Sara og Abraham gjennom dramatisering eller samtale. • Jeg kan bidra med innspill i en sam­ tale om fortellingen om Abraham. • Jeg kan gjenfortelle litt av ­fortellingen om Josef. • Jeg kan bidra med innspill i en ­samtale om hvordan israelsfolket ble slaver i Egypt.

trellkvinne – slave, kvinne som måtte arbeide for en annen

etterkommere – barn, barnebarn, oldebarn, tippoldebarn og så videre.

Israelsfolket ble slaver Det er fortellinger om Abraham både i jødenes Tanak, i de kristnes bibel og i muslimenes koran. I Koranen heter han Ibrahim.

64

Fagstoff Ifølge jødiske tradisjoner var Abraham en velstående nomade. Han reiste rundt med store flokker av kveg og geiter. Han var oppgitt over alle de hedenske gudene i hjemlandet, og da Gud kalte ham til å dra bort fra sitt land, sin slekt og sin fars hus, gjorde Abraham det. Slik ble han den første Gud viste seg for. Allerede da begynte ferden mot det lovede land, landet som Gud lovet ­Abraham og folket hans. Men ferden ble lang, og skulle etter hvert vise seg å gå via Egypt, der israelsfolket ble slaver. Abraham og Sara fikk sønnen Isak. Isak og Rebekka fikk Jakob, som sammen med Rakel fikk Josef. Josef står det om i fortellingsboka. Abraham hadde også en annen sønn, Ismael, som fikk mange etter­ kommere. Ifølge tradisjonen kommer araberne fra Ismaels slekt, og på den måten ble Abraham også stamfar for muslimer.

64

Jødedommen

I Toraen står det fortellinger om Abraham, en mann som jødene tror levde for ca. 3800 år siden. Jødene tror at Gud valgte Abraham til å bli stamfar for det som skulle bli israelsfolket – «Guds utvalgte folk». Det fins mange fortellinger om Abraham. En av de mest kjente og viktigste for jødene handler om at Gud lovet Abraham at han skulle få en kjempestor slekt, med flere mennesker enn det fins stjerner på himmelen. Men da måtte han jo få barn, og det var ikke så lett for Abraham og kona Sara: «Tell stjernene, hvis du greier det. Så mange mennesker skal det bli i slekten din,» sa Gud til Abraham. Men tiden gikk, og Abraham og Sara fikk ingen barn. «Vi må hjelpe Gud,» tenkte de. For at Abraham skulle få en slekt, sa Sara at han kunne gifte seg og få barn med Saras trellkvinne Hagar. Og Hagar og Abraham fikk sønnen Ismael. Senere, da Abraham var 99 år, snakket Gud til ham igjen: «Jeg vil velsigne Sara, og gi dere en sønn.» Da satte Abraham seg rett ned på bakken: «Kan en mann som er hundre år, få barn? Og kan Sara, som er nitti år, føde?» lo han. «Om ett år skal dere få en sønn, og dere skal kalle ham Isak,» svarte Gud. Og omtrent ett år senere fødte Sara en gutt og kalte ham Isak. Isak fikk en stor familie og mange etterkommere. Slik ble Abraham stamfar for israelsfolket.

Josef, et av Isaks barnebarn, ble populær hos kongen i Egypt, særlig fordi Josef kunne tyde drømmene hans. Kongen, som også ble kalt farao, lot derfor Josef og hele slekten hans leve godt i Egypt. Men så kom det en ny farao, som ikke kjente til Josef. Den nye kongen ble redd for israelsfolket siden de var så mange. Derfor gjorde han dem til slaver, og det var de i 430 år. Den aller viktigste fortellingen for jødene handler om hvordan Gud brukte Moses til å hjelpe israelsfolket ut av slaveriet i Egypt.

JØDEDOMMEN

Mange av fortellingene og perso­ nene i de hellige skriftene er like i jøde­ dommen, kristendommen og islam. Det er fordi både kristendommen og islam har utviklet seg fra jødedommen. Derfor likner noen av levereglene og noen av tankene om hva som er rett og galt, på hverandre i disse tre religionene. Illustrasjoner Side 65 Fra den tyske tanakutgaven er det zoo­ met inn på åtte småbilder (fra den øver­ ste til høyre og videre rundt med klok­ ka): 1 Isak velsigner Jakob i stedet for Esau. 2 Abraham er villig til å ofre Isak. 3 Josef forteller brødrene hvem han er. 4 Moses får loven fra Gud på Sinaifjel­ let. 5 Israelittene arbeider hardt i Egypt. 6 Moses deler vannet i Sivsjøen (Røde­ havet) når israelittene flykter fra Egypt. 7 Faraos datter finner Moses. 8 Farao drømmer om sju fete og sju magre kuer – en drøm Josef tydet. Alle disse fortel­

lingene står i fortellingsboka. Legg for øvrig merke til kronologien i bildene. De leses fra høyre til venstre, slik en også leser hebraisk.

Introduksjon til temaet • Hvis det er mørkt om kvelden på den årstiden når klassen har om dette, får elevene i oppgave å telle stjer­ nene en kveld. Spør i begynnelsen av timen om dette oppslaget hvor man­ ge de telte, før de går over til å lese om en som fikk et løfte knyttet til antall stjerner på himmelen. • Dramatiser for elevene: Kom inn i klasserommet med et laken eller annet tøystykke rundt deg. Avhengig av hvilket kjønn du er, sier du at du er Sara, Abrahams kone, eller at du er Abraham, mannen til Sara. Fortell om fortvilelsen over at dere ikke får barn.


Filosofisk samtale • Be elevene svare på følgende: Tenk deg at du skal bli stammor eller stamfar. Hva ønsker du for etterkom­ merne dine? Sammenlikn svarene i plenum, og snakk sammen om dem. • Jødene ble holdt som slaver. ­Hvorfor kan noen ønske å gjøre ­andre mennesker til slaver? • Be elevene finne argumenter for og imot slaveri.

Første side i en tanakutgave fra 1300-tallet, utgitt i Tyskland. Den viser bilder fra 46 av fortellingene i Tanak.

DEL B: JØDEDOMMENS FORTELLINGER

Ressurser i andre komponenter • Fortellingsbok, side 46. Abraham på Moriafjellet. Om Abraham og Isak. Oppgaver side 76. • Fortellingsbok, side 49. Josef − drømmetyderen. Om Josef. Oppgaver side 76. • Fortellingsbok, side 144. Ibrahim og Ismail. Ibrahim er det arabiske navnet for Abraham. Dette er ­muslimenes versjon av fortellingen. Den muslimske, den jødiske og den kristne fortellingen har ulike detaljer, og legger vekt på ulike ting i ­fortellingen.

Flere aktiviteter • Be elevene lese teksten (se tips på side VI) og svare på repetisjons­ spørsmål 6–8, side 70. • Oppgave 6, side 71. Spør først elev­ ene om noen av dem skriver eller har

65

skrevet dagbok. Få fram tips om hvordan en dagbokside er. Den be­ gynner gjerne med «Kjære dagbok», inneholder subjektive tanker, oppfat­ ninger og følelser, og tar ikke hensyn til hva andre mener, fordi ingen ­andre skal lese den. Begynn på oppgave 9, side 71. ­Elevene kan lage hver sin, eller de kan lage en felles i større format. Vis filmen Josef – drømmetyderen. Den er lagd av Disney, og er av sam­ me type som den mer kjente Prinsen av Egypt, som handler om Moses. Spør om elevene forstår hvilke ­fortellinger de forstørrede bildene på side 65 er fra. Oppgaven kan også spares til elevene har hørt flere av fortellingene. Klassen dramatiserer hendelser i ­Saras og Abrahams liv. Grupper kan få tildelt hver sin hendelse.

Del B: jødedommens fortellinger

65


Fortellinger fra Toraen

Gud straffet Egypt ti ganger Mens israelsfolket var i Egypt, for ca. 3300 år siden, måtte de arbeide hardt, bære stein og bygge enorme palasser. Mange ganger var Moses og broren Aron hos farao for å be ham slippe israelsfolket fri. Men farao sa nei, igjen og igjen, selv om Gud sendte en ny straff over Egypt for hver gang. Én gang ble alt vannet i elvene til blod, slik at fiskene døde og ingen kunne drikke vannet. Neste gang ble landet fullt av frosker, som la seg i sengene, vannmuggene, brødfatene, ovnene og overalt. Ikke engang da det ble helt mørkt i tre dager, og da gresshoppesvermer spiste alt som var av gress og planter, lot farao israelsfolket dra. Som den tiende plagen lot Gud den eldste sønnen i hver egyptisk familie dø. Da faraos egen sønn døde, sa han til Moses og Aron: «Gjør dere klar og dra bort fra mitt land!»

Temaet fortsetter fra forrige oppslag.

Mål Kunnskapsløftet etter 7. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • samtale om sentrale jødiske ­fortellinger • samtale om jødedom, jødisk livstolk­ ning og etikk med vekt på gudsbilde, menneskesyn (…) og utvalgte tekster Forslag til delmål • Jeg kan fortelle om Moses’ liv ved å delta i en samtale eller en ­dramatisering. • Jeg kan bidra med innspill i en ­samtale om utferden fra Egypt. • Jeg kan gjenfortelle litt av ­fortellingen om Moses. • Jeg kan bidra med innspill i en ­samtale om hvorfor israelsfolket ble sinte på Moses.

Israelittene ble frie Moses, Aron og hele israelsfolket gjorde seg klar til å forlate Egypt. I Toraen står det at Gud gjorde det slik at egypterne ga israelittene en del gull, sølv og klær. Så la israelsfolket ut på vandring gjennom ørkenen, mot det landet de var lovet. I førti år gikk de i ørkenen.

Den nye faraoen lot israelsfolket arbeide hardt, og de var nyttige slaver. Men etter hvert ble de mange, og farao følte seg truet. Derfor beordret han jordmødrene, som hjalp israelsfolkets kvinner under fødslene, om å drepe alle guttebabyer som ble født. Jordmødrene gjorde ikke dette fordi de fryktet hva Gud da ville gjøre. De løy for farao om hvorfor de ikke greide å drepe barna. Da bestemte farao i stedet at alle guttebarn som ble født av israelittene, skulle kastes i N­ilen. Men ett barn ble lagt i en kiste på vannet og funnet av faraos datter, og fikk etter hvert vokse opp på slottet. Det var Moses. Han ble prins i Egypt, men måtte hele tiden bære på minnet om at han egentlig tilhørte israelsfolket – slavene. Etter å ha slått i hjel en egyptisk slavedriver måtte Moses flykte fra farao. Gjennom en brennende tornebusk talte Gud til ham. Gud sa at Moses skulle dra

66

Jødedommen

ca. 1200–1900-tallet Jødeforfølgelser i Europa

1948 Israel ble e opprettett som en jødisk k stat

TIDSLINJE ÅR 0

ca. 1700–1300 fvt. t. Israelsfolket var slaver i Egypt

66

Fagstoff

ca. 1300 fvt. ten Moses og resten av israelsfolkett bl ble ffrii ffra Egypt og fikk Toraen fra Gud

ca. 1800 fvt. Abraham, Isak

586 fvt. Tempelet ble ødelagt av jødenes fiender

70 Det nye tempelet ble ødelagt av romerne

1851 Jøder fikk adgang til Norge

1938–1945 Mer enn 6 millioner jøder ble drept av nazistene

JØDEDOMMEN

tilbake til farao og overtale ham til å slippe israelsfolket fri. Men farao sa nei. Da sendte Gud så grusomme landepla­ ger over Egypt at hele folket ble satt ut av spill. For hver gang farao nektet å frigi israelittene, kom en ny plage. Da farao til slutt ga etter, la israels­ folket ut på vandring igjen, mot det lovede landet. De krysset Sivsjøen (­Rødehavet), slik det fortelles i fortel­ lingsboka. Senere mottok Moses de ti bud på Sinaifjellet. I kristen tradisjon er det overleveringen av de ti bud som har vært vektlagt. I jødisk tradisjon er det viktigere at Moses fikk hele læren eller loven av Gud. Hele Toraen ble fortalt til Moses på Sinaifjellet. En rask studie av jødenes ti bud avslører at jødisk tradisjon og kristen tradisjon opererer med ulike sett av de ti bud. Tekstene i de hellige skriftene er nesten identiske. Det er utvalget av ord og grupperingen av tekstene som utgjør forskjellen. De kristne slo sammen de to

første budene, om å ha andre guder og om å lage seg bilder av Gud og avguder. For at det fremdeles skulle være ti bud, delte de opp det siste budet, om ­begjær, i to bud. Utferden fra Egypt er den viktigste hendelsen i israelittenes historie. Den viktigste personen er Moses. Det er han som har gitt navnet til den jødiske ­menigheten i Oslo: Det mosaiske ­trossamfund. Illustrasjoner Side 66 Tidslinja er ikke uttømmende, men skal gi et raskt innblikk i jødenes historie og tro fra Abraham til i dag. I arbeid med tidslinja må det påpekes at det ikke er en korrekt tallinje. Det er ikke riktig avstand mellom hendelsene med tanke på tid. Men rekkefølgen er riktig, og hendelsene er viktige.


Flere ganger ble de sinte på Moses og Gud. «Fantes det ikke graver i Egypt, siden du har ført oss ut i ørkenen for å dø?» sa de en gang. En annen gang sa de: «Nå har du og guden din ført oss ut i ørkenen, for at hele denne folkemengden skal dø av sult!» Men Gud ga dem mat og passet på dem hele tiden, står det i Toraen.

sene plasseres på riktig tidspunkt. • Lag en felles, stor tidslinje i klasse­ rommet. Sett av plass til å få med hendelser som kommer i neste del, om templer og synagoger, fram til år 70. • Oppgave 2, side 71. • Oppgave 7, side 71. Dette skal være en fiktiv radioreportasje, men noen elever kan trolig nokså enkelt lage reportasjen på en datamaskin. • Oppgave 10, side 71.

Hvorfor kan vi bli sinte på noen som passer på oss?

Moses fikk de ti bud og andre leveregler I løpet av de førti årene israelsfolket vandret gjennom ørkenen, fortalte Gud Moses hvordan israelsfolket skulle leve. Disse reglene, som Gud ga til Moses, står i Toraen. Mange av tekstene forklarer nøyaktig hva som skal gjøres på ulike tider av året, mens andre tekster er leveregler som gjelder hele tiden. I fortellingsboka kan du lese om hvordan Moses fikk de ti bud, som er de mest kjente reglene han fikk.

I tillegg til levereglene fortalte Gud til Moses hvordan høytidene skal feires. Den dag i dag følger jødene disse ritualene som står i Toraen.

Filosofisk samtale

Moses får overlevert loven fra Gud. Dette glassmaleriet er fra en synagoge i Jerusalem.

DEL B: JØDEDOMMENS FORTELLINGER

Introduksjon til temaet • Ta med tre lakener eller tøystykker. Fortell historien mens elevene dra­ matiserer. Ta tøystykker rundt dem som skal være Moses, Aron og farao. Farao kan sitte på en stol oppå et bord, og gjerne ha en krone på ho­ det. Noen elever kan være israelsfol­ ket, og andre kan dramatisere de ti landeplagene. (Se fortellingsboka eller søk på Internett etter en full­ stendig liste over landeplagene.)

Ressurser i andre komponenter • Fortellingsbok, side 54. Moses leder israelsfolket. Om Moses som ledet israelsfolket ut av Egypt. Oppgaver side 76. Ekstra oppgave: Tenk deg at du var i ørkenen da noen av israelit­ tene ble sinte på Moses. Hva tror du de sa, og hva tror du Moses svarte? Lag en dramatisering.

67

• Arbeidsbok, side 22. Pesach − en jødisk høytid. Pesach feires til minne om utgangen fra Egypt. • Arbeidsbok, side 25. Viktige perso­ ner i jødenes fortellinger. Om viktige personer i Toraen. • Arbeidsbok, side 26. Toraen − loven. • Kopiperm, arbeidsark. Ti ­landeplager. • Kopiperm, arbeidsark. Fortellinger fra Toraen.

• Filosofen, side 67: Be elevene om forslag til forklaringer, og skriv dem på tavla. La elevene vurdere forkla­ ringene mot konkrete eksempler, for eksempel barn som blir sinte på foreldrene sine, eller en katt som klorer eieren sin. Hva er den (de) beste forklaringen(e) på hvorfor ­jødene er sinte på Gud? • Oppgave 11, side 71. • Oppgave 12, side 71. • Gud sendte straffer. La elevene vur­ dere hver av straffene. Er det viten­ skapelig sannsynlig at dette kan ha skjedd? Hvorfor, eller hvorfor ikke? Svarene skal begrunnes. • Kan det noen ganger være bra å tro noe vi ikke kan forklare, eller noe som virker usannsynlig?

Flere aktiviteter • Be elevene lese teksten (se tips på side VI) og svare på repetisjons­ spørsmål 9 og 10, side 70. • Spør om elevene kjenner igjen noen hendelser de har hørt om på de for­ størrede bildene på side 65. • Oppgave 9, side 71. Vær oppmerk­ som på ulikheten mellom tidslinja på side 66 og elevenes egne tidslinjer. På elevenes tidslinjer skal hendel­

Del B: jødedommens fortellinger

67


Jødefor­følgelser Jødeforfølgelser Jøder var utestengt fra Norge

Mål Kunnskapsløftet etter 7. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • samtale om sentrale jødiske fortel­ linger • samtale om jødedom, (…) aktuelle etiske utfordringer og utvalgte ­tekster Forslag til delmål • Jeg kan nevne minst to måter jøder har blitt undertrykt på, til ulike tider og på forskjellige steder. • Jeg kan bidra med innspill i en ­samtale om jødehat i verden. • Jeg kan bidra med innspill i en ­samtale om jødeforfølgelser under den andre verdenskrigen. • Jeg kan bidra med innspill i en ­samtale om jødeforfølgelser og annen form for mobbing og rasisme som foregår i dag.

jødeparagrafen – kallenavnet på den delen av Grunnloven som gjorde det forbudt for jøder å komme til Norge

Under den andre verdenskrigen ble det påbudt for jøder å gå med en gul davidsstjerne på klærne.

antisemittisme – jødehat

Jødeparagrafen Jødeparagrafen henviser til § 2 i Grunn­ loven, som fra 1814 til 1851 lød slik: «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende seg til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.» Det er den siste setningen i paragrafen som har gitt den tilnavnet jødeparagrafen. Jødehat Undertrykking og trakassering av jøder kan kalles både antisemittisme og ra­ sisme. Samtidig må det sies at ikke alt negativt som sies om jøder, er anti­ semittisme. Noen er negative til staten Israel på grunn av politikken og krig­ føringen deres. (Et kortfattet innblikk i konflikten mellom israelere og palesti­ nere finner en på http://www.seeto.no/

68

Jødedommen

Jødehat Etter at kristendommen hadde blitt en stor religion med makt i samfunnet, var en del kristne sinte på jødene. Det ble vanlig å beskylde jødene for å ha drept Jesus. I Europa i middelalderen mente mange at jødene var grådige og ikke til å stole på. Etter hvert ble jøder forfulgt og drept i flere land. De ble også tvunget til å bo i egne områder, og de fikk bare ha noen bestemte yrker. På slutten av 1800-tallet ble jødene særlig hardt forfulgt i Russland og ØstEuropa, og mange jøder måtte flykte derfra. På denne tiden ble det gitt ut en bok som noen sa de hadde funnet hos jødene. Der sto det at jødene hadde laget en plan for å ta makten i hele verden. Boka førte til mye hat mot jødene. Senere er det bevist at denne planen var falsk, for den var i virkeligheten laget av jødehatere. I første halvdel av 1900-tallet ble jøder i USA nektet å være medlem i klubber og foreninger, og de fikk ikke samme utdanning som andre. Slikt hat mot jøder kalles antisemittisme.

Jøder ble drept under den andre verdenskrigen

Hitler gjorde det forbudt for jøder å ha fødselsdag samme dag som han selv, 20. april.

68

Fagstoff

Rundt år 1000 ble Norge et kristent land, og ikke-kristne ble utestengt fra landet. Norge fikk sin egen grunnlov 17. mai 1814, og der sto det at jøder ikke hadde adgang til landet. Denne såkalte jødeparagrafen ble stående i Grunnloven helt til 1851.

Under den andre verdenskrigen (1939–1945) ble jødehatet i Europa tydeligere enn noen gang. Adolf Hitler, lederen for nazistene, mente at den viktigste kampen var å utrydde svake og verdiløse mennesker. Han sa blant annet: «Hvis Tyskland hvert år fikk én million barn og samtidig kvittet seg med 700 000 til 800 000 av de svakeste, ville vi nok bli sterkere og sterkere for hvert år.» Hitler så på jødene som en av de verdiløse gruppene, og brukte all makt han hadde, til å utrydde dem. Rundt seks millioner jøder ble drept av nazistene under den andre verdenskrigen.

JØDEDOMMEN

gem/servlet/getGemObject?id=9366.) I 2006 ble det avfyrt flere skudd mot synagogen i Oslo, blant annet mot da­ vidsstjernen over inngangspartiet. I de senere årene er det avdekket flere for­ søk på angrep mot synagogene, både i Oslo og i Trondheim, blant annet i form av ruteknusing og ildspåsettelse. I 2010 ble det avdekket utbredt jødehat og jødehets blant ungdom i Oslo, særlig blant unge muslimer. Jødene under den andre verdenskrigen Det var i konsentrasjonsleirene de fleste jødene ble drept under den andre ver­ denskrigen. Jøder fra hele Europa ble sendt dit. Ved ankomsten ble de sortert; de sterkeste og mest arbeidsdyktige mennene ble sendt til tvangsarbeid, resten til gasskamrene. Gasskamrene liknet dusjrom. Før jødene gikk inn i «dusjene», kledde de av seg, og mange ble barbert på hodet. Noen ble glade da de trodde de skulle få seg en dusj etter

en lang reise. Men ut fra rørene strøm­ met det gass, og panikken bredte seg før alle lå livløse på gulvet. Det avklip­ pede håret ble brukt til putefyll, mens andre tok i bruk klærne. Trass i at det var bygd mange krematorier i konsentra­ sjonsleirene, var det ikke kapasitet nok til å bli kvitt alle likene – opptil 9000 om dagen på det meste. Flere likbål brant derfor konstant. Ingen vet nøyaktig hvor mange som ble drept i konsentrasjonsleirene, fordi mange ble sendt rett i gasskamrene uten å bli registrert, men rundt 6 milli­ oner jøder og rundt 5 millioner andre er et kvalifisert overslag. Rundt 750 norske jøder ble sendt til leirene, og bare rundt 20 overlevde og kom tilbake. Illustrasjoner Side 68 Det var i Tyskland påbudet om å gå med davidsstjerne (jødestjerne) kom, i september 1941. Norske jøder ble ikke


Nazistenes forsøk på å utrydde jøder, funksjonshemmede og andre grupper som de ikke likte, kalles holocaust. I Norge var det rundt 2000 jøder da den andre verdenskrigen begynte. Nesten halvparten av dem ble drept av nazistene. Den andre halvparten greide å flykte til Sverige.

Jødiske familier ble tvunget ut av husene sine og sendt i konsentrasjonsleirer. Der måtte de arbeide svært hardt, og mange ble drept.

Jødeforfølgelser i dag Også i vårt tusenår fins det antisemittisme, ikke bare blant små og store nazistiske grupper, men blant ledere i flere land. I 2005 skrev 20 medlemmer i den russiske nasjonalforsamlingen under på et brev der de forlangte at det skulle bli forbudt med jødiske grupper i Russland. Samme år sa Irans president i en tale at jødeutryddelsene under den andre verdenskrigen aldri hadde skjedd.

nasjonalforsamling – de som bestemmer i landet, for eksempel Stortinget i Norge

DEL B: JØDEDOMMENS FORTELLINGER

pålagt å gå med jødestjerne på klærne, men fikk i stedet en stor, rød J stemplet i passet. Side 69 Dette kjente bildet er tatt 19. april 1943. Det viser en gruppe jøder fra Warszawa som blir eskortert av tyske soldater.

Introduksjon til temaet • Vis bildet fra side 69 med projektor, eller se sammen på bildet i boka. Spør elevene hva de tror skjer, snakk om følelser og ansiktsuttrykk hos noen av personene, også soldatene. • Begynn på et felles VØL-skjema om jødeforfølgelser og jødehat. Her er det ekstra viktig å få fram ikke bare det elevene vet, men også ting de har hørt, eller tror de har hørt – for å oppklare misforståelser. Det er viktig å la alt komme fram, selv om det er feil, slik at misforståelsene ikke får

69

leve videre. Heng skjemaet opp i klasserommet.

Ressurser i andre komponenter • Fortellingsbok, side 74. Anne Franks dagbok. • Arbeidsbok, side 27. Jødeforfølgel­ ser. • CD 1, spor 13. Utdrag fra Anne Franks dagbok. Innlest tekst. • Kopiperm, arbeidsark. Jødefor­ følgelser − tidslinje.

Flere aktiviteter • Be elevene lese teksten (se tips på side VI) og svare på repetisjons­ spørsmål 11–15, side 70. • Gjør endringer i VØL-skjemaet under­ veis, etter hvert som elevene finner ut at det de trodde eller visste, ikke stemmer (helt).

• Gå inn på www.annefrank.org. Der fins både lydklipp, filmer og tekster om Anne Franks liv. En kan blant annet bevege seg digitalt rundt i huset der Anne Frank og familien gjemte seg, og se animasjon av hvor­ dan døra inn til dem var gjemt bak en bokhylle. Fordi nettstedet er engelsk, kan det være lurt å kikke på deler av stoffet i fellesskap før elevene slip­ pes løs alene. • Fremdeles forsøker mange å overbe­ vise verden om at holocaust er en bløff, og at massedrap av jøder ikke har skjedd. La elevene søke på Inter­ nett etter «holocaust bløff» eller liknende søkeord, eller gå direkte til http://www.solkorset.org/jodene/ holocaust1.xml. Be dem lese inn­ legg, og snakk om hva slike utsagn kan ha å si for dem som selv har opplevd konsentrasjonsleirene, eller har familie som har opplevd det. Dette kan også være en anledning til å diskutere ytringsfrihet. • Elevene lager ordkort fra side 64–67 (se side IX). • La elevene repetere ord og begreper ved å bruke ordkortene på hver­ andre. • Bruk opplysningene i teksten til å regne ut hvor mange jøder som over­ levde den andre verdenskrigen i Norge. • Elevene tegner hver sin davidsstjerne som den på side 68. Utenfor hver av de seks taggene skriver de én opp­ lysning om hvordan jøder har blitt undertrykt eller trakassert gjennom tidene.

Filosofisk samtale • Oppgave 13, side 71. • Oppgave 14, side 71. • Jødehat: Hva er hat, og hvorfor hater vi? Er det mulig ikke å hate noe(n)? Hva kan vi gjøre hvis vi hater noe(n)? • Først i 1851 fikk jøder adgang til Norge. Hva tenker elevene om dette? Hva kunne være en grunn til å nekte jøder adgang til Norge? Hva kan være en grunn til at jøder skal ha adgang? • Bør alle mennesker som vil det, ­kunne bosette seg i Norge? Hvorfor, eller hvorfor ikke?

Del B: jødedommens fortellinger

69


Sammendrag og oppgaver del B

B

Jødedommens fortellinger Sammendrag • Jødenes hellige tekster er Toraen, Tanak og Talmud. • Abraham er jødenes stamfar. • Moses er den viktigste personen i jødedommen.

Repetisjonsbilder

• Jødene tror at Gud ledet dem ut fra slaveriet i Egypt og ga Toraen til dem for at de skulle gi den videre til alle mennesker.

1 Utsmykning på en torarull, side 63 2 Granateplefrø, side 62 3 Tegninger og hebraisk tekst fra en tanakutgave, side 65 4 Hender, glassmaleri, Moses får overlevert loven, side 67 5 Gutt med løftede hender, side 69

• Jødene har blitt forfulgt og opplever fremdeles jødehat.

Husker du dette? Jødenes hellige tekster 1 Hva heter jødenes hellige tekster? 2 Hvilken av de hellige tekstene forteller om da israelittene slapp ut av Egypt? 3 Hvordan har jødene fått Toraen, ifølge jødisk tradisjon? 4 Hvorfor kan torarullene være pyntet med granatepler? 5 Hvilken bok kan også kalles jødenes historiebok?

Fortellinger fra Toraen 6 Hvordan reagerte Abraham da Gud sa at han skulle få en sønn? 7 Hvor gammel var Abraham da han fikk sønnen Isak?

9 Nevn tre av plagene som kom over Egypt, da farao ikke ville slippe israelsfolket fri. 10 Hvor lenge vandret israelittene i ørkenen før de kom fram til det landet de var lovet?

Jødeforfølgelser 11 Hva sto det i jødeparagrafen? 12 Når ble jødeparagrafen fjernet fra den norske Grunnloven? 13 Nevn to eksempler på hvordan jøder har blitt rasistisk behandlet. 14 Hvorfor ville Hitler utrydde jødene? 15 Omtrent hvor mange jøder ble drept under den andre verdenskrigen?

8 Hvor lenge var israelsfolket slaver i Egypt?

70

Aktiviteter og repetisjon • Oppgave 4, side 71. Hva hører til del B? Samtal om oppgaven. • La elevene lage sine egne sammen­ drag før de ser på det i boka. • Elevene sammenlikner sammendra­ gene. Hva er forskjellig? Hvorfor? • Elevene arbeider hver for seg med repetisjonsspørsmålene. • Arranger en spørrekonkurranse i klas­ sen med repetisjonsspørsmålene. • La elevene lage spørsmål der ­sammendragssetningene er svar. • Elevene finner ut hvor i del B bildene på side 70 er hentet fra. • Snakk sammen om bildene ved ­sammendraget, og be elevene lage setninger som passer til. • Elevene føyer til to nye punkter i ­sammendraget. • Til hvert punkt i sammendraget ­skriver de to nøkkelord.

70

Jødedommen

JØDEDOMMEN

• Elevene finner fram ordkortene de har lagd til del B, eventuelt lager de flere til de temaene som ikke har fått ordkort. Ordkortene bruker de til å høre hverandre om begreper i denne delen. • Elevene bruker repetisjonsspørsmå­ lene, finner svar og lager «memory»kort (se kopipermen) der spørsmål og svar utgjør par. Så s­ piller de. • Elevene (eller læreren) lager fleipeller-fakta-oppgaver (se side VIII) og spiller «fleip eller fakta».

Ressurser i andre komponenter • Fortellingsbok, side 60. Den fattige vandringsmannen. Oppgaver side 77. • Fortellingsbok, side 88. Sareptas krukke. Elia er en sentral person i jødedommen.

• Kopiperm, arbeidsark. Fortellinger fra Toraen.

Fasitsvar Husker du dette? 1 Toraen, Tanak og Talmud. 2 Toraen (men også Tanak, siden ­Toraen er en del av Tanak). 3 Den ble overlevert muntlig fra Gud til Moses. 4 Fordi en jødisk tradisjon sier at gra­ nateplet inneholder 613 frø, like mange som det er regler i Toraen. 5 Tanak. 6 Han satte seg ned på bakken og lo. 7 100 år. 8 I 430 år. 9 Minst tre av disse plagene: Vannet ble til blod, frosker, mygg, fluer, pest på kveget, smertefulle byller, hagl og uvær, gresshoppesverm, mørke over Egypt, de førstefødte døde.


Filosofisk samtale • Jødene opplever seg som Guds folk. Hva er et folk, og hva betyr det å tilhøre et folk? La elevene vurdere følgende tilfeller (gjerne flere): Til­ hører en kristen «det kristne folket», en ateist «det ateistiske folket», en vegetarianer «det vegetarianske folket», en nordmann «det norske folket», et barn «barnefolket», ei ­jente «jentefolket»? Svarene skal begrunnes. Hva er forskjellene eller likhetene mellom disse forskjellige formene for folk? • Hva kan det bety at noe er Guds? • Jødene er blitt forfulgt i store deler av sin historie. Er det noen som blir forfulgt i vårt samfunn? Kan alle ­tenke, mene, tro, se ut, kle seg og gjøre som de vil?

Oppgaver

1 Les side 62–63 og noter ord du ikke kjenner fra før. Skriv ordene på hvert sitt kort. På baksiden av hvert kort skriver du en forklaring.

2 Søk og les om de ti landeplagene på Internett eller i en annen kilde. Hvilken landeplage syns du virker som den verste? Grunngi svaret ditt.

3 Noter nøkkelord mens du leser sidene om jødeforfølgelser. Bruk nøkkelordene til å lage en kort fagtekst om jødeforfølgelser.

4 Se på bildene på side 48–49. Hva kjenner du igjen fra del B om jødedommens fortellinger ? Skriv noen punkter om det.

5 Tegn en torarull som er pakket inn i vakkert stoff. Tegn på symboler og pynt som er viktige i jødedommen. Du kan finne tips til symboler på side 62–63 og 74–78.

6 Tenk deg at du er Hagar, Saras trellkvinne. Skriv dagbok fra den dagen du fikk vite at du og Abraham skulle gifte dere, fra den dagen du fødte Ismael, og fra den dagen Sara fødte Isak.

7 Lat som om det fantes radio for 3300 år siden. Lag en radioreportasje fra Egypt da en av de ti landeplagene kom.

8 Lag en digital presentasjon av jødedommens hellige tekster. Finn bilder og opplysninger i Vivo og på Internett.

9 Les side 64–67 med fortellinger fra Toraen. Bruk opplysningene du finner, til å lage en tidslinje der du tegner inn flest mulig av hendelsene på omtrent riktig tid.

10 Da israelsfolket dro fra Egypt, gikk de gjennom Suezbukta innerst i Rødehavet. Se i et atlas og finn ut a hvilken halvøy og hvilken ørken de kom til da. b hva de høyeste fjelltoppene på denne halvøya heter, og hvor høye de er.

11 Jødene tror at Moses fikk de ti bud av Gud, risset inn i stein. Hvorfor ble de skrevet i stein og ikke et annet materiale?

12 For jøder er historien viktig. a Er det alltid bra å huske på slikt som har skjedd før? b Finn eksempler på noe det kan være bra å huske, og eksempler på noe det kan være en fordel å glemme.

13 Ville verden blitt bedre om vi kvittet oss med alle syke og svake mennesker?

14 Hvem kan bestemme hvem som er sterke, og hvem som er svake mennesker?

DEL B: JØDEDOMMENS FORTELLINGER

10 40 år. 11 At jøder ikke hadde adgang til ­Norge. 12 1851. 13 For eksempel at de ikke fikk adgang til Norge, at de har vært utestengt fra klubber og foreninger, og at de ble nektet utdanning. 14 Fordi han så på jødene som verdi­ løse og svake mennesker. 15 Ca. 6 millioner.

71

7 Han fikk hele loven, Toraen. 8 Eksempler: I Europa ble jødene forfulgt og drept, de måtte bo på egne steder og kunne bare ha ­bestemte yrker. 9 Rundt seks millioner. 10 Eksempler: Irans president sa i 2005 at jødeutryddelsene aldri hadde skjedd. Skyting mot synagogen i Oslo.

Delprøve jødedommen del B (se Kopiperm) 1 Fordi granateplet etter jødisk ­tradisjon inneholder 613 frø, like mange som det fins regler i Toraen. 2 Toraen, Tanak og Talmud. 3 Tegning. 4 De fikk oppleve å få et barn da Sara var hundre år. 5 Fordi han tolket faraos drømmer. 6 Moses.

Del B: jødedommens fortellinger

71


Templene og synagogen Temaet fortsetter på neste oppslag.

C

Synagogen og jødisk kunst

Her skal du lære om

Mål Kunnskapsløftet etter 7. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • beskrive tempelet og synagogen og reflektere over deres betydning og bruk, og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage ­presentasjoner Forslag til delmål • Jeg kan tegne en skisse av det ­jødiske tempelet, og vise hvor ­paktkisten ble oppbevart.

• • • •

jødenes tempel synagogen jødisk kunst jødisk musikk

Templene

Da romerne rev tempelet for ca. 2000 år siden, tok de med seg mange hellige ting, slik som den sjuarmete lysestaken av gull. Kunsten er nesten 2000 år gammel og fra Roma i Italia.

Etter flukten fra Egypt vandret jødene i ørkenen. De bar med seg et stort telt som de kunne be og ofre til Gud i. Jødene vandret gjennom ørkenen i førti år, til de kom til det landet Gud hadde lovet dem. I det nye landet bygde kong Salomo et stort tempel som skulle likne på teltet. Tempelet hadde skattkamre med gull og sølv, og det ble plyndret flere ganger før jødenes fiender ødela det i 586 fvt. I Jerusalem bygde kong Herodes senere et nytt, vakkert tempel. Det var jødenes viktigste bygg helt til romerne ødela det i år 70. Det eneste som står igjen av det store tempelet nå, er en av murene. Den kalles ofte Klagemuren.

Delmål til temaet om synagogen står på side 74.

72

Fagstoff Templene Teltet som var israelsfolkets helligdom under ørkenvandringen, kalles taberna­ klet. Det bar de med seg gjennom ørke­ nen. Etter jødisk tradisjon var det Moses og Aron som ledet arbeidet med å lage tabernaklet. I teltet oppbevarte de blant annet paktkisten, et skrin der stein­ tavlene Moses hadde fått fra Gud, lå. Tempelet som kong Salomo bygde på 900-tallet før vår tidsregning, kalles Det første tempelet eller Salomos tem­ pel. Det var av stein, og var kledd med gull på innsiden. Tempelet hadde sam­ me form og samme rom som taberna­ klet israelsfolket hadde båret rundt i ørkenen. Se beskrivelsen i arbeidsboka. I tempelet arbeidet det mange prester. Noen ledet bønner og ofringer, andre sang og spilte instrumenter. Ofringen foregikk slik at folk kom med mat og vin, som ble båret fram i tempelet. Ofringen ble gjennomført som en takk, eller som

72

Jødedommen

JØDEDOMMEN

en botshandling. Det første tempelet sto i ca. 400 år, før det ble revet av fiender. Det er omtalt i Første Kongebok. Det andre tempelet ble påbegynt flere tiår etter at det første var revet, på 500-tallet før vår tidsregning. Statt­ holder Serubabel bygde det, men i det første århundret før vår tidsregning valgte kong Herodes å bygge det om og gjøre det mer storslått. Derfor blir det også kalt Herodes’ tempel. Tempelet hadde flere forgårder. Den ytterste var for ikke-israelitter, og de fikk ikke gå innenfor den. Den neste var kvinnenes forgård, og deretter kom forgården for menn som ikke arbeidet i tempelet. Innenfor der lå prestenes forgård. ­Tempelet er omtalt i boka Esra. Også dette tempelet ble lagt i ruiner, da r­omerne ødela hele byen i år 70. Og ­etter det har det ikke vært noe ­tempel i Jerusalem.

Klagemuren Klagemuren var en av støttemurene nedenfor selve tempelet, ikke en av veggene. Jødene selv kaller muren Vest­ muren. Jøder går gjerne til Vestmuren for å be, og det blir jevnlig holdt guds­ tjenester på området foran muren. Synagogen Se neste oppslag. Illustrasjoner Øverst side 72 Bildet viser stein­tavlene over inngangen til synagogen i Oslo. Steintavlene sym­ boliserer loven Moses fikk overlevert fra Gud, og er et viktig motiv i jødisk kunst. Nederst side 72 Bildet viser et utsnitt fra Titusbuen i Roma, og vi ser romerne komme hjem med gjenstander fra tempelet i Jerusa­ lem. Titusbuen ble oppført av keiser Domitian til ære for broren Titus og faren


• Oppgaver om synagogen kommer i de neste oppslagene.

Synagogen Synagogen er jødenes gudshus. De første synagogene ble bygd for omtrent 2500 år siden. På den tiden var mange jøder tvunget til å være i Babylon. Siden de ikke kunne dra til tempelet, møtte de hverandre i synagogen for å be og være sammen.

Filosofisk samtale

Synagogen i Trondheim er den nordligste i verden.

• Be elevene forklare med egne ord hva et tempel og en synagoge er. Lag to kolonner på tavla, og skriv kjenne­ tegn på hvert av dem. Hva er likt, og hva er forskjellig? Spør hva som gjør både templer og synagoger annerle­ des enn for eksempel en vanlig bolig, et samfunnshus eller et kjøpesenter. • Hvorfor kan et tempel eller en ­synagoge være viktig? • Synagogene likner ofte på andre bygninger i det landet de er i. Kan det si oss noe om jøder og/eller ­jødedommen? I tilfelle hva? Elevene skal begrunne svarene.

Synagogen er bygd som et rektangel Synagoger kan være forskjellige fordi det ikke fins regler for hvordan de skal se ut utenpå, men det er vanlig at gulvet er formet som et rektangel. Den ene kortsiden av rektangelet skal vende mot Jerusalem. Noen synagoger er bygd for å minne om tempelet, men ofte likner synagoger på bygninger i det landet der de bygges.

Synagoger som ligger i land med mange muslimer, kan minne om moskeer. Her fra Djerba i Tunisia.

Synagoger som ligger i land med mange kristne mennesker, kan minne om kirker. Fra Praha i Tsjekkia.

DEL C: SYNAGOGEN OG JØDISK KUNST

Vespasian, og sto ferdig i år 81. Titus og Vespasian hadde beseiret jødene, som hadde gjort opprør mot det romerske herredømmet i det nå­værende Israel. Etter seieren plyndret romerne tempe­ let. Relieffets motiv er krigsbyttet som bæres bort av romerske soldater. Blant krigsbyttet fins blant annet alteret, sølv­ trompeter og den sjuarmete lysestaken.

Introduksjon til temaet • Vis bildet nederst på side 72 med projektor, eller bruk boka. Spør elev­ ene hva de ser på bildet, og hva de tror foregår. Ser de noen kjente ele­ menter der?

Ressurser i andre komponenter • Fortellingsbok, side 58. Underet med oljen. Oppgaver side 76. • Arbeidsbok, side 28. Tempelet.

73

Flere aktiviteter • Be elevene lese teksten (se tips på side VI) og svare på repetisjons­ spørsmål 1–5, side 80. • La elevene bygge tempelet i papp. De kan søke på Internett etter «temple Jerusalem» for å se tegninger og bilder de kan bygge etter. De kan også lese om Salomos tempel på http://no.wikipedia.org/wiki/ Tempelet_i_Jerusalem for å finne flere detaljer. • Oppgave 11, side 81. Hvis elevene begynte på en felles tidslinje i klas­ serommet i forbindelse med fortel­ linger fra Toraen i del B, fortsetter de med opplysninger fra side 72–73. • Oppgave 12, side 81. • Elevene lager ordkort (se side IX) med nye eller viktige ord fra sidene. • Ordkortene kan brukes i en konkur­ ranse mellom gutter og jenter. Hold opp et kort, og la en fra laget forklare ordet eller begrepet på kortet.

Del C: Synagogen og jødisk kunst

73


Synagogen Synagogen har mange jødiske symboler

Temaet fortsetter fra forrige oppslag.

Mål Kunnskapsløftet etter 7. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • beskrive (…) synagogen og reflek­ tere over [dens] betydning og bruk, og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner • presentere ulike uttrykk fra kunst (…) knyttet til jødedommen Forslag til delmål • Jeg kan tegne en skisse av en ­synagoge. • På skissen av synagogen kan jeg plassere minst fire gjenstander som er viktige for jødene, og forklare hva de brukes til. • Jeg kan fortelle om synagogen ut fra mine egne nøkkelord eller mitt eget tankekart. • Jeg kan framføre en digital presenta­ sjon om synagoger.

Hvis du ville be til en gud, hvor ville du helst gjøre det?

I alle synagoger er det et toraskap, en lampe som alltid brenner, og en lesepult.

74

Fagstoff De første synagogene De første synagogene ble bygd for ca. 2500 år siden av jøder som ikke fikk reise til tempelet. Akkurat hvordan ­synagogene så ut, vet en ikke sikkert. Men det er funnet rester etter synagoger som er ca. 2000 år gamle. Utvendig så de ut omtrent som vanlige hus, men innvendig var det ofte bare ett stort rom. Det var for mennene. Noen steder var det et eget rom eller galleri for kvinnene. Synagogene var gjerne pyntet med skrift og mønstre. Synagoger i dag I dag har synagogene mange likheter med de første synagogene. Det er ingen faste regler for eksteriøret, og bygnin­ gene likner derfor ofte på andre guds­ hus i samme region. Innvendig er det fremdeles vanlig med ett stort rom, der mennene samles til gudstjeneste. I ­Norge fins det to synagoger, den ene

74

Jødedommen

I en synagoge står skapet med torarullene helt innerst i rommet. Toraskapet står på den veggen som vender mot Jerusalem, og er det helligste stedet i synagogen. Foran torarullene i synagogen i Oslo er det et forheng av fløyel som er pyntet med kongekroner og davidsstjerner. Davidsstjernen er to trekanter som er lagt oppå hverandre. Stjernen skal minne om David, som var konge i Israel for 3000 år siden, og kongekronen forteller at Gud er kongen som hersker over den verden han har skapt. Alle synagoger har en lampe ved siden av eller foran toraskapet. Den skal alltid brenne og minne om den sjuarmete lysestaken i tempelet i Jerusalem, der lysene aldri skulle slukne. En tredje ting som fins i alle synagoger, er en plattform med en pult. Torarullene ligger på denne pulten når jødene leser fra dem under gudstjenesten. Synagoger kan være pyntet med vakker skrift. Slik skrift kalles kalligrafi, og ordene i jødisk kalligrafi er hentet fra Tanak. Ofte har veggene eller gulvet flotte mønstre med planter eller geometriske figurer. Det forteller jødene at Gud har skapt alt som lever. Slike mønstre kalles ornamentikk.

JØDEDOMMEN

i Trondheim og den andre i Oslo. På side 51 er det bilde av synagogen i Oslo, som ved første øyekast likner på en kirke. I denne synagogen har hver fami­ lie sine faste plasser på de forreste radene. I et lite, låsbart skap i benken legger de fra seg bønnebøker og andre ting de vil ha når de er der. Kvinnene sitter på galleriet fordi deres religiøse plikter er knyttet til hjemmet og ikke til synagogen. En mer moderne forklaring på plasseringen i synagogen er at kvin­ nene er opphøyd og nærmere Gud. Synagogen i Trondheim likner utven­ dig ganske mye på ikke-religiøse bygg rundt den. Under den andre verdens­ krigen flyttet tyske soldater inn i den. Benkene ble kastet ut, og lysekronene ble brukt som blink. Etter krigen var det mye å reparere, men i dag er synagogen i bruk, og i samme bygning er det blant annet et jødisk museum. Skissen på side 75 og teksten på side 74 forteller mye om interiøret og de

viktigste objektene i en synagoge. I til­ legg til davidsstjernen, kongekronen, lysestakene og kalligrafien er lovtavlene et svært vanlig symbol i synagogene. Som regel er det skåret ut to tavler over toraskapet. Men også på selve torarul­ lene, eller for eksempel i glassmalerier, kan lovtavlene være et motiv. På ­synagogen i Oslo er det to steintavler helt oppe ved taket over inngangen. (Se bildet på forrige oppslag.) Illustrasjoner Side 75 Her er det et bilde av en kippa. Noen ortodokse jødiske menn går alltid med kippa for å vise respekt for Gud. Andre jødiske menn, og gutter, gjør det når de leser fra de hellige skriftene, og når de er i synagogen. (Se nederste bilde til høyre på side 53.) I synagogen er det vanlig at alle gutter og menn, både ­jøder og besøkende, har på seg kippa. Jødene har sine egne kippaer, mens


Hanukka-stake

Davidsstjerne

Galleri for kvinner

Skap med toraruller Lampen som alltid brenner

Lovtavlene

• • Lesepult

Kippaer for besøkende gutter og menn

Filosofisk samtale

Den sjuarmete lysestaken som kunst

DEL C: SYNAGOGEN OG JØDISK KUNST

for eksempel besøkende skoleklasser får låne slike i synagogen. Jenter og kvinner bruker ikke hodeplagg.

Introduksjon til temaet • Ta med en lue, en caps eller et annet hodeplagg. Spør om elevene noen gang har fått beskjed om å ta av seg lua eller capsen (f.eks. i kirken, i klasserommet, hjemme i stua eller på besøk). Spør om de vet hvorfor, og kom inn på at dette ofte handler om respekt og høflighet. Fortell at i ­jødenes gudshus er det omvendt; der viser gutter og menn respekt for Gud nettopp ved å ha hodeplagget på.

www.dmt.oslo.no og www.dmt.­ trondheim.no. Oppgave 1, side 80. Oppgaven kan begrenses til bare å omfatte interiør og symboler, som det står om i dette oppslaget, eller en kan utvide den og inkludere arkitektur, eksteriør og betydning og bruk, som det står om henholdsvis på siden før og siden etter dette oppslaget. Elevene forteller om synagogen ut fra nøkkelordene eller tankekartet, i små eller store grupper. Oppgave 2, side 81. I stedet for å lage en liste kan elevene skrive på ordkort (se side IX). Oppgave 6, side 81. Elevene forteller hverandre om skissene sine, i par eller i grupper. Oppgave 13, side 81. Oppgave 9, side 81 kan gjøres her, eller en kan vente med den til sidene om jødisk kunst.

75

Ressurser i andre komponenter • Arbeidsbok, side 29. Synagogen. • Arbeidsbok, side 30. Symboler i jø­ disk kunst. • Kopiperm, arbeidsark. Finn feil i ­synagogen.

Flere aktiviteter

• Filosofen, side 74: Skriv elevenes forslag til svar på tavla, med ­begrunnelser. Klassen sammenlikner forslagene. • Be elevene foreslå steder der de ikke ville be til en gud, og forklare hvorfor. • Bruk et venndiagram til å utforske forholdet mellom Gud og en konge. • Kalligrafi: Hva kan være en grunn til å ville pynte med bokstaver? Hva kan være en grunn til å ville pynte med ornamenter? • Spør elevene hva som er penest: ordentlige bilder, ornamenter eller bokstaver, og be dem forklare ­hvorfor de syns det. Hva kan gjøre bokstaver pene(re)?

• Be elevene lese teksten (se tips på side VI) og svare på repetisjons­ spørsmål 6, side 80. • Elevene lager ordkort (se side IX) med nye eller viktige ord fra sidene. • Hvis skolen ligger i nærheten av Oslo eller Trondheim, kan klassen dra på besøk til synagogen. Her kan de se de ulike gjenstandene selv, få høre mer om skikker blant jøder og i ­synagogene, og stille spørsmål til jøder som kan svare ut fra egen ­erfaring. Kontaktinformasjon fins på

Del C: Synagogen og jødisk kunst

75


Synagogen og ­jødisk kunst Mål

Tekstlesing og bønn er det viktigste i gudstjenesten

hebraisk – språket som Tanak er skrevet på, jødenes språk

Kunnskapsløftet etter 7. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • reflektere over synagogens betyd­ ning og bruk, og nytte digitale verk­ tøy til å søke informasjon og lage presentasjoner • presentere ulike uttrykk fra kunst (…) knyttet til jødedommen

I synagogen kan det være gudstjeneste hver dag, men gudstjenesten på sabbaten er den viktigste. I en jødisk gudstjeneste må det være minst ti menn på over 13 år til stede. Lederen for gudstjenesten står vendt mot Jerusalem og leser og synger bønner på hebraisk. De som er i synagogen, følger med i bønnebøkene sine. Under gudstjenesten blir torarullen tatt ut av skapet og lagt på bordet slik at noen kan lese høyt fra den. Toralesing er det viktigste som skjer i gudstjenesten. Når tekstesingen er over, blir torarullen løftet opp slik at alle kan se den. I synagogen i Oslo får barna være med fram til toraskapet for å se når rullen blir satt på plass.

Synagogen er et møtested

Jøder over hele verden bruker synagogene som møtested, også når det ikke er gudstjenester. Her ser vi en jødisk menighet i India.

For jøder rundt om i verden har det vært viktig å ha en synagoge der de kan møte andre jøder. Her kan de spise og snakke sammen. De kan også studere de hellige tekstene der. Derfor kalles synagogen i noen land skole. Mange synagoger har kontorer, barnehage og gamlehjem like i nærheten. Vegg i vegg med synagogen i Oslo er det et jødisk samfunnshus. Der møtes jøder til korøvelse, hyggestund, folkedans eller undervisning for barn og voksne.

Forslag til delmål Synagogens bruk og betydning • Jeg kan fortelle om noe av det som skjer på en jødisk gudstjeneste. • Jeg kan framføre en digital presen­ tasjon om hva en synagoge brukes til, og hvilken betydning den har for jødene. Jødisk kunst Se neste oppslag. 76

Fagstoff Gudstjenesten Gudstjenesten lørdag morgen og for­ middag kan vare i flere timer. Men det er ikke forventet at det er stille i synago­ gen hele tiden. Mange sitter og små­ prater i benkeradene. Kantoren leder gudstjenesten. Han synger bønnene og leder allsangen. Hvis menigheten har et kor, er det kantoren som leder det. Høydepunktet i gudstjenesten er lesingen fra Toraen. Torarullene bæres høytidelig ned fra toraskapet og legges på lesepulten. Den som leser, bruker en yad, en pekehånd, for ikke å berøre teksten. Det leses på hebraisk, språket Moses fikk Toraen overlevert på. Også bønnene i gudstjenesten synges på hebraisk, noe alle jøder i hele verden har felles. Når torarullene bæres opp igjen i toraskapet, er det noen steder vanlig at barna får være med opp. En mer fullstendig beskrivelse av gangen i gudstjenesten fins på www.dmt.oslo.

76

Jødedommen

JØDEDOMMEN

no/joededommen/hverdagen/tefilia. html. I ortodokse menigheter, som de to i Norge, teller bare menn med blant de ti som må være samlet for å holde ­gudstjeneste. I reformmenigheter andre steder i verden telles også kvinner med. Der sitter kvinner og menn sammen i synagogen. Synagogens betydning og bruk Akkurat som sjømannskirkene rundt om i verden ofte fungerer som et møtested for nordmenn, eller som et slags skandi­ navisk kultursenter, er synagogene et møtested for jøder. Særlig i tider med motgang eller tydelig jødehets i samfun­ net har det vært viktig for jøder å ha et sted å møtes, også utenom gudstjenes­ ten. I Trondheim rommer huset med synagogen også et jødisk museum, og slik blir synagogene med tilstøtende rom og bygg viktige for både den j­ødiske identiteten og historie­virkeligheten.

Jødisk kunst – bildeforbudet Bildeforbudet i det andre av de ti bud har i stor grad påvirket den jødiske kunsthistorien. («Du skal ikke gjøre deg noe utskåret bilde eller noen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden.») ­Samtidig må det nevnes at bildeforbudet har vært tolket, og blir tolket, forskjellig i ulike miljøer til ulike tider. Noen har godtatt todimensjonale bilder, men ikke skulpturer. Noen har ment at forbudet gjelder overalt, mens mange mener det gjelder bare i synagogen. Det har også vært ulik praksis i forhold til om for­ budet gjelder bare gudebilder eller også bilder av andre skapte vesener. Lysestakene Både den sjuarmete og den åttearmete lysestaken er sentrale i jødisk kunst. Historien bak den sjuarmete lysestaken står i grunnboka. Rundt år 400 bestem­


• Spør elevene om det er noe de syns en ikke skal vise fram på bilder – og hvorfor. • Ta med en sjuarmet lysestake, men ikke vis den fram med en gang. Si at du har tatt med en gjenstand som er det viktigste symbolet i jødedom­ men, men at gjenstanden ikke fins i synagogene. La elevene gjette hva det er.

Jødisk kunst Det andre av jødenes ti bud sier: «Du skal ikke lage deg noe gudebilde, eller noe slags bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorda eller i vannet under jorda.» Noen jøder mener dette betyr at de ikke kan ha bilder av verken døde eller levende ting, mens andre jøder ikke følger budet så strengt. Mange jøder syns bilder av ting er greit, men ikke bilder av Gud. I synagogene er det heller ikke vanlig med bilder av mennesker eller dyr. Mye jødisk kunst er derfor bilder eller utsmykning av viktige gjenstander, for eksempel toraruller og lysestaker.

I synagogene fins en åttearmet lysestake som jødene bruker når de feirer hanukka. Hvorfor den har åtte armer, kan du lese om i fortellingsboka.

Ressurser i andre komponenter

Lysestaken forteller om jødedommen En lysestake med sju armer fins i mye jødisk kunst. I Tanak står det at Gud ga Moses beskjed om at det skulle lages en lysestake i gull til det store teltet i ørkenen. Lysestaken skulle ha sju armer, og den ble kalt menora. Menoraen sto i tempelet i Jerusalem da det var ferdig bygd, men da romerne ødela tempelet, tok de med seg lysestaken. I jødisk kunst er menoraen et viktig symbol fordi den forteller om jødenes tro og det ødelagte tempelet. I synagogene er det aldri sjuarmete lysestaker, men det er ofte bilder av dem. I synagogen i Oslo er det bilde av menoraen på hver side av toraskapet.

• Fortellingsbok, side 58. Underet med oljen. Om menoraen. • Kopiperm, arbeidsark. Tankekart om synagogen.

Flere aktiviteter

Den sjuarmete lysestaken minner jødene om tempelet som ble ødelagt. Menoraen er et viktig symbol på jødedommen.

DEL C: SYNAGOGEN OG JØDISK KUNST

te jødiske rabbinere at lysestaken ikke skulle tennes mer i synagogene, ikke før Messias kommer tilbake og tempelet bygges på nytt. For jødene er det viktig­ ste med staken at den er utformet slik de fikk beskjed om fra Gud. Men de sju armene står også for de sju ukedagene. Hanukkastaken er åttearmet. Ha­ nukka er en av jødenes høytider, også kalt lysfesten. Hele hanukkafortellingen står i fortellingsboka. Den handler om at jødene hadde en ild i tempelet som skulle brenne for alltid. En gang var det bare igjen nok olje til én dag, men like­ vel brant den i åtte dager – helt til de fikk lagd ny olje. Derfor bruker jødene en åttearmet lysestake når de feirer hanukka. I midten av lysestaken er det som oftest en holder for et niende lys, tjenerlyset, som en bruker til å tenne de åtte andre med. Det å lage slike hanuk­ kastaker er en egen form for kunst, og det fins kunstnere som arbeider bare med det. Hanukka feires over åtte da­

77

ger, og for hver dag tennes ett ekstra lys i hanukkastaken. Det står mer om jødisk kunst på neste oppslag. Illustrasjoner Side 76 Den jødiske menigheten feirer 75-års­ jubileum for synagogen i Ahmedabad. Menigheten var en gang stor, men etter at mange familier emigrerte til Israel rundt 1970–1980, var det mindre enn to hundre igjen. Side 77 Detalj fra en synagoge på Vestbredden.

Introduksjon til temaet • Lag en flytende overgang fra synago­ ger til jødisk kunst, i og med at mye av kunsten brukes i synagoger, og bildeforbudet handler blant annet om synagogene.

Aktivitetene på dette oppslaget, med unntak av spørsmål 7 side 80, h ­ andler om jødisk kunst. Oppgaver om synago­ gen er lagt til de to fore­gående oppsla­ gene. • Be elevene lese teksten (se tips på side VI) og svare på repetisjons­ spørsmål 7–9, side 80 i grunnboka. • Oppgave 3, side 81. Elevene leser setningene sine for hverandre. • Oppgave 9, side 81 passer godt her, hvis ikke den ble gjort i forbindelse med sidene om synagogen. • Oppgave 14, side 81. Her er det ­viktig å vise synagogens sosiale, kulturelle og undervisningsrettede funksjon. • Elevene bruker plastilin og former en gjenstand som er sentral i jødedom­ men. De kan gjerne se på http:// www-bib.hive.no/cgi-bin/krl-arte­ facts.pl?rel=j&sort= for å få tips til gjenstander.

Filosofisk samtale • • • •

Oppgave 16, side 81. Oppgave 17, side 81. Oppgave 18, side 81. Flere forslag til filosofiske samtale­ temaer i forbindelse med synagogen fins i forrige oppslag. • Flere forslag til filosofiske samtale­ temaer i forbindelse med jødisk kunst fins i neste oppslag.

Del C: Synagogen og jødisk kunst

77


Jødisk kunst og musikk Temaet kunst fortsetter fra forrige side.

Kunsten forteller om jødenes historie

motiv – det som det er bilde av, tema for et kunstverk

Mål

Marc Chagall malte jødenes stamfedre

Kunnskapsløftet etter 7. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • presentere ulike uttrykk fra kunst og musikk knyttet til jødedommen Forslag til delmål • Jeg kan forklare hvorfor det er ­uvanlig med bilder av Gud, ­mennesker og dyr i synagogen. • Jeg kan male et bilde med motiv som passer for jødisk kunst, og fortelle hva motivet har med ­jødedommen å gjøre. • Jeg kan fortelle om den sjuarmete og den åttearmete lysestaken. • Jeg kan nevne to høytider som ­jødene bruker musikk til. • Jeg kan skille lyden av bukkehorn fra lyden av andre instrumenter.

Marc Chagall var en berømt jødisk kunstner som ønsket å gi en gave til det jødiske folket. Gaven var 12 fargerike glassmalerier til vinduene i en synagoge i Jerusalem. Hvert glassmaleri forteller om en av Jakobs sønner. Sønnene ble stamfedre for hver sin stamme i Israel.

På grunn av jødenes bildeforbud er det ikke vanlig med bilder av mennesker i synagogene. Derfor fikk figurene i Chagalls kunstverk tre, fire eller seks fingre, så han kunne si at det ikke var mennesker.

Dette glassmaleriet av Chagall, fra 1961, forteller om Jakobs sønn Jissakar. I en av mosebøkene står det blant annet: «Jissakar er et sterkbygd esel».

78

Fagstoff Jødisk kunst (forts.) Historien er viktig i jødisk kunst og ­litteratur, både historien som står ­nedskrevet i de hellige skriftene, og historien til det jødiske folket i tiden etter at de hellige skriftene var avsluttet. Kunstverket som dekker hele den ene veggen på samfunnshuset som er bygd i tilknytning til synagogen i Oslo, er et eksempel på det. Det ser ut som deler av veggen er revet bort, et bilde på ­jødene som ble drept under den andre verdenskrigen. Der veggen er revet bort, er det en liten lampe for hver norske jøde som aldri kom tilbake fra konsentrasjons­leirene. Jødisk musikk Tanak beskriver bruk av musikk i ­tempelet, særlig knyttet til høytidene. Harpe, bukkehorn, trompet, tromme, fløyte og cymbal er blant instrumentene som er nevnt. I Salmenes bok står flere

78

Mye av den jødiske bildekunsten er bilder fra jødenes historie. Historien om da israelsfolket slapp fri fra Egypt, er et vanlig tema. Andre fortellinger om Moses er også populære motiv i jødisk kunst. I tillegg til bibelhistorien er jødenes nyere historie viktig for en del jødiske kunstnere. Under den andre verdenskrigen ble mange jøder drept av nazistene. Kunsten utenfor synagogen i Oslo har dette som tema.

Jødedommen

JØDEDOMMEN

av tekstene som ble brukt, og noen ganger er det også angitt hvordan ­musikken skal framføres. Vekselsang mellom menigheten og en forsanger eller et kor var mye brukt. Fremdeles er vekselsang nokså vanlig i synagogen, etter at en bibel­ tekst er lest. De som har hørt gregori­ ansk kirkemusikk, vil kunne oppdage likheter. Skalaene er annerledes enn vi er vant med fra annen europeisk ­musikk, og rytmen følger ikke et be­ stemt mønster. De viktigste røttene til den gregorianske musikken er nemlig nettopp de gamle sangene fra jødenes gudstjenester i synagoger i Midtøsten. I dag benyttes også mer vanlige ­allsanger i synagogene. Det kan diskuteres om resitasjon av tekstene fra Toraen skal regnes som musikk. Om det kalles det ene eller det andre, er kanskje ikke så viktig. Men denne syngende lesingen av de hellige tekstene er i alle fall en fast del av en­

hver jødisk gudstjeneste. Enkelte av tekstene framføres unisont, for eksem­ pel shema, som er omtalt på side 51. Stemmen har vært, og er, det ­viktigste instrumentet i synagogen. Men andre instrumenter har også vært tillatt, selv om de ikke benyttes så mye. Akkurat som det er forskjell på menig­ hetene når det gjelder teologi, etikk og forståelse av bud og leveregler, er det forskjeller i bruken av ulike musikksjan­ gre. Det skyldes både kulturforskjeller og ulik tolkning av loven. Illustrasjoner Side 78 Fra synagogen i Hadassa-sykehuset i Jerusalem. Chagalls glassmalerier er omdiskutert, særlig blant ortodokse jøder. I glassmaleriene er det litt ab­ strakte bilder av mennesker og dyr, noe som egentlig rammes av bildeforbudet. Selv om mange ortodokse jøder har et anstrengt forhold til Chagall, ble han


bygd esel som ligger mellom kløv­ kurvene. Han så at det var godt å ­hvile, og at landet var fagert. Da bøyde han nakken under byrden og ble en ufri trell.» Be elevene se om de kan ­finne noe i bildet på side 78 som illustrerer noe fra teksten. • Oppgave 7, side 81. • Oppgave 15, side 81. • Oppgave 8, side 81. Her kan elevene søke på Internett og skrive ut bilder, eller tegne og male selv. Kunsten utenfor synagogen i Oslo er et godt tips.

Jødisk musikk Teksten er det viktigste i musikken Gjennom tidene har ulike typer musikk vært brukt i synagogene. Det har gjerne vært musikkstiler som var populære på den tiden og det stedet der musikken ble brukt. All slags musikk kan brukes i synagogene, men det er alltid teksten som er viktigst. Tekstene handler om jødiske fortellinger og jødisk tro. Tekstene fra Toraen, som alltid blir lest under gudstjenestene, blir lest med melodi. Det heter resitasjon, og ikke alle syns det kan kalles musikk. Melodien på resitasjonen må passe til teksten. Teksten endres ikke for å passe til en spesiell melodi. I tillegg til Toraen brukes ofte tekstene i jødenes bønnebok.

Når jødene feirer jødisk nyttår, brukes bukkehornet i gudstjenesten.

Egen sang til påskemåltidet Når jødene spiser påskemåltid i hjemmene, er alltid den yngste ved bordet ekstra spent. For han eller hun skal være den som begynner å synge en bestemt sang, som begynner slik: «Hvorfor er denne kvelden annerledes enn andre kvelder?» Sangen står i boka Haggada, og der står det også tekster og andre sanger som jødene synger og leser under måltidet.

Sang, musikk og dans er en viktig del av mange jødiske fester og høytider.

Side 79 • La noen av elevene gå sammen i grupper og lære seg en av de jødiske sangene som fins på Vivo-cd-en. Inviter noen elever fra et lavere trinn og framfør sangene for dem. • Oppgave 10, side 81.

Filosofisk samtale Den yngste rundt bordet får lov å begynne den spesielle sangen til pesachmåltidet. Ofte blir flere av barna med og synger.

DEL C: SYNAGOGEN OG JØDISK KUNST

valgt ut til å være med på å utsmykke Knesset (den israelske nasjonal-­ forsamlingen). Side 79 Det eneste instrumentet som har en fast rituell plass i synagogen, er en sjofar. Hornet kan være fra alle dyr som er kosher, altså drøvtyggere med kløvd fot, men bukkehorn er det vanligste. Under nyttårsfeiringen brukes hornet til å mar­ kere at det nye året har begynt, mens det under jom kippur brukes til å mar­ kere at fasten er over.

Introduksjon til temaet • Jødisk kunst er allerede introdusert, og nå skal jødisk musikk introduse­ res. Spill av lyden av en sjofar fra Vivo-cd-en. Be elevene assosiere fritt rundt det de hører, og skrive hva de assosierer med denne lyden. Se videre under aktiviteter.

79

Ressurser i andre komponenter • CD 1, spor 10. Ma Nishtana. Sangen det står om på side 79. • CD 1, spor 11. Utdrag fra Kol nidre. Kol nidre er en bønn om tilgivelse. Denne markerer gudstjenesten den kvelden jom kippur begynner. • CD 1, spor 15. Lyden av sjofar. • Kopiperm. Tekst og oversettelse av sangen Ma Nishtana. • Kopiperm, arbeidsark. Glassmaleri av torarull.

• Oppgave 19, side 81. • Kunsten forteller om jødenes ­historie, og menoraen minner om det ødelagte tempelet. Når kan det være riktig eller viktig å minnes noe som er ødelagt eller borte? • Teksten er viktig i jødisk musikk. Blir en tekst annerledes når en synger den eller setter musikk til den? I ­tilfelle, på hvilken måte? Hvordan kan det skje? Bruk eksempler på tekst og musikk for å utforske dette. La elevene lese sangtekster høyt, uten musikk, og prøve å synge ­tekster de finner.

Flere aktiviteter • Be elevene lese teksten (se tips på side VI) og svare på repetisjons­ spørsmål 10–13, side 80. Side 78 • Oppgave 4, side 81. • Les følgende tekst fra Mosebøkene noen ganger: «Jissakar er et sterk­

Del C: Synagogen og jødisk kunst

79


Sammendrag og oppgaver del C

C

Synagogen og jødisk kunst Sammendrag • Det store tempelet i Jerusalem ble ødelagt av romerne for nesten 2000 år siden. • Synagogen er bygd som et rektangel, og veggen med toraskapet vender mot Jerusalem.

Repetisjonsbilder

• I alle synagoger er det et toraskap, en lesepult og en lampe som alltid brenner.

1 Sjuarmet lysestake fra relieffet, side 72, 2 Mann som leser, side 73 3 Gutt som klapper, side 76 4 Mosaikk, side 77 5 Detalj fra glassmaleri, side 78

• Synagogen er bygd for gudstjenester med tekstlesing og bønn, men den kan også være et møtested. • Den sjuarmete lysestaken er et viktig symbol i jødisk kunst. • Jødiske symboler og jødisk kunst og musikk forteller om Gud, Guds lover og jødenes historie.

Husker du dette? Templene

Jødisk kunst

1 Hva var det jødene bar med seg gjennom ørkenen? 2 Hvem bygde det første tempelet? 3 Hvem ødela det siste tempelet?

Synagogen 4 Når ble de første synagogene bygd? 5 Hvordan ser en synagoge ut utenpå? 6 Hvor i synagogen er torarullene?

8 Hvor er det lettest å se jødisk kunst? 9 Hvordan så menoraen ut? 10 Nevn minst to ting som er vanlige å se i jødisk kunst.

Jødisk musikk 11 Hva er det viktigste i jødisk musikk? 12 Når spiller jødene på et bukkehorn i synagogen? 13 Hvilken spesiell oppgave har den yngste rundt bordet ved påskemåltidet?

7 Hva brukes en synagoge til?

80

Aktiviteter og repetisjon • Oppgave 5, side 81. Hva hører til del C? Samtal om oppgaven. • La elevene lage sine egne sammen­ drag før de ser på det i boka. • Elevene sammenlikner sammendra­ gene. Hva er forskjellig? Hvorfor? • Elevene arbeider hver for seg med repetisjonsspørsmålene. • Arranger en spørrekonkurranse i klas­ sen med repetisjonsspørsmålene. • La elevene lage spørsmål der sam­ mendragssetningene er svar. • Elevene finner ut hvor i del C bildene på side 80 er hentet fra. • Snakk sammen om bildene ved ­sammendraget, og be elevene lage setninger som passer til. • Elevene føyer til to nye punkter i ­sammendraget. • Til hvert punkt i sammendraget ­skriver de to nøkkelord.

80

Jødedommen

JØDEDOMMEN

• Elevene finner fram ordkortene de har lagd til del C, eventuelt lager de flere til de temaene som ikke har fått ordkort. Ordkortene bruker de til å høre hverandre om begreper i denne delen. • Elevene bruker repetisjonsspørsmå­ lene, finner svar og lager «memory»kort (se kopipermen) der spørsmål og svar utgjør par. Så s­ piller de. • Elevene (eller læreren) lager fleipeller-fakta-oppgaver (se side VIII) og spiller «fleip eller fakta».

Ressurser i andre komponenter • Arbeidsbok, side 30. Symboler i jødisk kunst. Etter temaene ­synagogen og jødisk kunst. • Etter at elevene har vært gjennom hele kapittelet om jødedommen: • Arbeidsbok, side 31. På kryss og tvers i jødedommen. • Arbeidsbok, side 32−33. Hva har du lært om jødedommen? • Kopiperm, arbeidsark. Ord fra jøde­ dommen.


4 I en synagoge: gudstjeneste og ­andre samlinger som for eksempel barnekor, hyggestunder, under­ visning, feiringer. 5 Romerne røvet den sjuarmete meno­ raen av gull fra tempelet. Siden har ikke jødene hatt menora i synago­ gen, bare som bildekunst. 6 Utsmykning av viktige gjenstander. Bilder fra viktige hendelser i jødenes historie. 7 Det var bildeforbud i synagogene og derfor ikke vanlig med bilder av mennesker. Chagall sa at figurene med fire og seks fingre ikke var ­mennesker. 8 Teksten. 9 Den yngste ved bordet.

Oppgaver

1 Les om synagogen. Noter nøkkelord eller lag et tankekart for å oppsummere det du leste.

2 Lag en liste over ting som fins i synagogen. 3 Skriv tre faktasetninger om menoraen. 4 Se på glassmaleriet på side 78. Finner du hender med for mange eller for få fingre?

5 Se på kollasjen på side 48–49. Hva kjenner du igjen fra del C om synagogen og jødisk kunst? Skriv noen punkter om det.

11 Lag en tidslinje med opplysninger du finner på side 72–73.

12 Jødenes tempel sto i Jerusalem. Se i et atlas. Hvilke tre verdensdeler ligger i nærheten av Jerusalem?

13 Lag en digital presentasjon som viser hvordan synagoger i Norge og andre steder ser ut utenpå og inni.

14 Lag en digital presentasjon som viser hva en synagoge brukes til.

15 Let på Internett etter bilder av Marc Chagall som forteller om jødedommen. Lag et digitalt dokument som viser bildene, og skriv en kort tekst om hvert bilde.

6 Tegn en skisse som viser en synagoge. Skriv på opplysninger som forteller hva du har tegnet.

7 Mal et bilde fra en av jødedommens fortellinger.

8 Lag en veggplakat som viser to eller tre jødiske kunstverk.

9 Velg to symboler fra jødedommen og tegn eller lim bilder av dem på et ark. Forklar med dine egne ord hva symbolene forteller.

10 Lag din egen sang om noe fra jødenes fortellinger eller jødisk tro. Bruk en melodi som er populær akkurat nå.

16 Jødene drar til synagogen for å be. a Trenger vi spesielle steder for å gjøre forskjellige ting? b Er det noe vi kan gjøre hvor som helst, uansett? menneskene gikk til et gudshus for å be hver dag? Hvis du svarer ja: Hva ville ha vært forskjellig?

Husker du dette? 1 Et stort telt som de kunne be og ofre til Gud i. 2 Kong Salomo. 3 Romerne. 4 For omtrent 2500 år siden. 5 Den likner ofte på andre (religiøse) bygg i samme land. 6 I et skap helt innerst i rommet, på den veggen som vender mot Jerusalem. 7 Først og fremst til gudstjenester, men også som møtested og kultur­ hus for jøder, med for eksempel barnehage. 8 I synagogene. 9 Den var av gull, med sju armer. 10 Jødiske symboler (lysestake, tora­ rull, kongekrone, davidsstjerne, lovtavler osv.) og motiv fra jødenes historie (bibelhistorie, holocaust). 11 Tekstene.

• Åpent tema: Be elevene foreslå spørsmål om jødedommen som de kunne tenke seg å snakke om i klas­ sen. Stem over forslagene for å finne ut hvilket spørsmål flest elever har lyst til å vite mer om. Begynn gjerne samtalen med at den som foreslo spørsmålet, sier litt om sine tanker.

18 I 2005 ble det skutt mot synagogen i Oslo. Hva viser en ved å skyte mot andre?

19 Syns du alle musikkstiler passer til alvorlige tekster? Grunngi svaret ditt.

DEL C: SYNAGOGEN OG JØDISK KUNST

Fasitsvar

Filosofisk samtale

17 Ville samfunnet bli annerledes hvis alle

81

12 Når det er jødisk nyttår (og når det er jom kippur, men det står ikke i grunnboka). 13 Å begynne sangen. Delprøve jødedommen del C (se Kopiperm) 1 Eksempler: Toraruller, skap til torar­ ullene, en lampe som alltid lyser, menoraen som kunst, hanukka-sta­ ke, lesepult, davidsstjerne, lovtavler som kunst, pekepinne (yad). 2 Davidsstjernen, lovtavlene og ­lysestaken. 3 Davidsstjernen skal minne om ­David som var konge i Israel for 3000 år siden. Lovtavlene symboliserer de ti bud og hele loven som Moses fikk av Gud på Sinaifjellet. Kongekronen forteller at Gud er kongen som ­hersker over den ­verden han har skapt.

Del C: Synagogen og jødisk kunst

81


religion, livssyn og etikk for barnetrinnet

Vivos flertrinnsbøker er enkle å tilpasse til lokale årsplaner, kan lett tilrettelegges for hver enkelt elev og egner seg også for aldersblandede grupper. Elevene får god oversikt over det de skal lære, og det er enkelt å repetere. Vivo Fortellingsbok inneholder sentralt og spennende fortellingsstoff fra ulike religioner og livssyn. Fortellings­ boka er et viktig supplement til Vivo 5–7 Grunnbok, men kan også brukes på 1.–4. trinn.

Anne Borgersen

Ariane Schjelderup

Borgersen Schjelderup

Vivo 5–7 består av • grunnbok • fortellingsbok • arbeidsbok • lærerens bok • kopiperm • CD • nettsted www.gyldendal.no/vivo

John Harald Bondevik

Bondevik

Vivo Lærerens bok følger grunnboka side for side og gir praktisk støtte til bruk av de forskjellige komponentene.

Lærerens bok

Vivo har en oversiktlig struktur og layout. For å utnytte fleksibiliteten i læreplanen på beste måte er det felles bøker for 1.–2. trinn, 3.–4. trinn og 5.–7. trinn.

Lærerens bok


Vivo 5-7 Lærerens bok