Issuu on Google+

B

Religion, livssyn og etikk for barnetrinnet

Vivo har en oversiktlig struktur og layout. For å utnytte fleksibiliteten i læreplanen på beste måte er det felles bøker for 1.–2. trinn, 3.–4. trinn og 5.–7. trinn.

Vivo Fortellingsbok inneholder sentralt og spennende fortellingsstoff fra ulike religioner og livssyn. Fortellings­ boka er et viktig supplement til Vivo 5–7 Grunnbok, men kan også brukes på 1.–4. trinn.

Grunnbok

Vivos flertrinnsbøker er enkle å tilpasse til lokale årsplaner, kan lett tilrettelegges for hver enkelt elev og egner seg også for aldersblandede grupper. Elevene får god oversikt over det de skal lære, og det er enkelt å repetere.

John Harald Bondevik

Anne Borgersen

Ariane Schjelderup

Vivo Lærerens bok følger grunnboka side for side og gir praktisk støtte til bruk av de forskjellige komponentene. Bondevik Borgersen Schjelderup

Vivo 5–7 består av • grunnbok • fortellingsbok • arbeidsbok • lærerens bok • kopiperm • CD • nettsted www.gyldendal.no/vivo

Grunnbok


Innhold Bli kjent med Vivo 5–7

4

Etikk og filosofi

6

A Etikk i familien B Verden vi lever i C Filosofi

8 22 36

Jødedommen

48

A Å leve som jøde B Jødedommens fortellinger C Synagogen og jødisk kunst

50 62 72

Kristendommen

82

A Å leve som kristen B Bibelen − Det gamle testamentet C Bibelen − Det nye testamentet D Kristendommens historie E Kirker og kristen kunst F Høytider og musikk

84 98 110 124 138 153

Islam A Å leve som muslim B Islams fortellinger C Moskeen og kunsten i islam

2

Innhold

166 168 180 190


Livssynshumanismen

200

A Ă… ha et humanistisk livssyn B Humanismens historie C Humanisme i kunsten

202 212 222

Hinduismen A Ă… leve som hindu B Hinduismens fortellinger C Tempelet og kunsten

Buddhismen

234 236 248 258

268

A Ă… leve som buddhist B Buddhismens fortellinger C Tempelet og kunsten

270 282 292

Stikkordregister

302

Kilder

304

Innhold

3


Hinduismen

234


A

Å leve som hindu

Her skal du lære om

• hva en hindu tror på • høytidskalender og fester • hverdagen til en hindu

Hva er en hindu? Hinduismen er den tredje største religionen i verden. Kristendommen og islam er større. I hele verden fins det nesten en milliard mennesker som er hinduer. På kartet ser du at de fleste bor i India og i landene rundt.

Hvorfor ønsker noen å tilbe bare én side av gud?

Mange (50 – 100 %) En del (10 – 49 %) Få (0 – 9 %)

236

Hinduismen

En hindu er en som tilhører religionen hinduisme. Hinduismen kommer fra India og er en av de eldste religionene i verden. For en hindu er India et hellig land, og der fins det både hellige fjell, hellige byer og hellige elver. Ganges er den aller helligste elva for en hindu.


Hva tror en hindu på? En hindu kan tilbe mange forskjellige guder og gudinner. Men de fleste hinduer tror at det egentlig fins bare én gud, og at den ene guden viser seg på forskjellige måter for menneskene. Denne ene guden kalles Brahman og er verdens sjel. Hinduismen er ikke en helt fastlagt religion. Den har ikke faste regler, og det er mange måter en hindu kan leve livet sitt på. Likevel er det mange ting som er felles for hinduer rundt om i verden, og det er derfor vi kan si at hinduismen er én religion.

Alt i verden henger sammen En hindu tror at alt i universet henger sammen, fra det minste lille frø i naturen til de store stjernene. Denne sammenhengen kalles dharma. Det går an å tenke at dharma er som et korthus. Hvis du tar vekk ett kort, vil hele huset ramle sammen. Menneskene må hjelpe til slik at denne sammenhengen ikke blir ødelagt. Alle mennesker har derfor oppgaver og plikter. Hvilken familie en hindu kommer fra, og hvor gammel en er, sier noe om hvilke plikter hinduen har.

Hinduer tror at alt i hele universet henger sammen. Denne sammenhengen kalles dharma.

Alt levende som dør, blir født på nytt

 KARMAS LOV

En hindu tror på gjenfødsel. Det betyr at hinduer tror at sjelen til alt som lever, blir født på nytt etter døden, enten som et lite barn eller som et annet levende vesen. De kaller denne evige sjelen for atman. Hinduer tenker på livet som en sirkel. Mennesker blir født, lever livet sitt og dør. Så blir sjelen født på nytt i en ny kropp. Alle levende vesener er en del av den evige rundgangen, og de fleste hinduer ønsker å slippe fri fra den.

En hindu ser på livet som en sirkel. Denne sirkelen kalles samsara.

Del a: Å leve som hindu

237


Gjenfødslene styres av en lov

Hvordan kan det være bedre å dø enn å leve? Eller omvendt?

Hinduer har ikke gravplasser. Den døde kroppen blir brent på bålet, og asken etter kroppen strør de i elva Ganges eller en annen hellig elv. I Norge blir kroppen til en død hindu kremert i et vanlig krematorium.

238

Hinduismen

En lov som kalles karmaloven, styrer gjenfødslene. Karma betyr handling, og hinduene tror at det livet de lever nå, har å gjøre med handlingene de gjorde i forrige liv. God karma kommer av gode handlinger og kan gjøre det neste livet godt. Dårlig karma kommer av onde handlinger og kan gi en dårlig gjenfødsel. Derfor strever hinduer for å leve slik at de får god karma.

En hindu vil komme ut av gjenfødslene Mange hinduer ønsker å unngå å bli født på ny. Derfor prøver de å bryte ut av rekken av gjenfødsler. Hinduer tror at menneskesjelen smelter sammen med hele verdens sjel når de bryter ut av gjenfødslene. Dette kaller de moksha. Hinduene kan nå moksha på mange måter, men det vanligste er ved å tilbe en gud eller en gudinne. De fleste hinduer som bor i Norge, tilber guder når de ønsker at sjelen deres skal smelte sammen med verdenssjelen.


Kasteløse mennesker må gjøre jobber som andre hinduer mener er urene.

Hinduer fødes inn i et klassesystem Hinduer er født inn i fire forskjellige klasser. Den øverste klassen er presteklassen, og den nest øverste er krigerklassen. I den tredje klassen finner vi bønder, kjøpmenn og håndverkere, og nederst er tjenerklassen. Disse klassene er igjen delt opp i tusenvis av grupper som kalles kaster. De forskjellige klassene har faste plikter de skal gjøre, og det er karmaen til et menneske som bestemmer hvilken klasse han eller hun blir født inn i. Men mange mennesker blir født utenfor de fire klassene. De regnes som urene og kalles kasteløse. Derfor må de ofte gjøre jobber som andre regner som skitne, for eksempel tømme søppel eller vaske toaletter. I India er det ikke lov å behandle de kasteløse annerledes enn andre mennesker, men det blir gjort likevel.

I det hellige skriftet Bhagavadgita står det at alle kan få slippe gjen­ fødsler hvis de gjør de daglige pliktene sine uten å være egoistiske.

Ikke skade andre! Det fins regler som gjelder for alle hinduer, og en av de viktigste er at de ikke skal skade andre. Å skade noen gir dårlig karma. Det er ikke bare andre mennesker en ikke skal skade. Regelen gjelder også dyr og planter fordi alt som lever, har sjel. Derfor mener mange hinduer at de ikke skal spise kjøtt. Andre mener at det er i orden å spise kjøtt, og at det ikke gir dårlig karma. For en hindu er det også viktig å snakke sant, være tålmodig og ha omtanke for alt som lever.

Del a: Å leve som hindu

239


Ritualer fra fødsel til død Å gjøre pudsja er å tilbe gudene pudsja – det å tilbe en gud

I en hindufamilie er barna ofte med og hjelper til under pudsja.

240

Hinduismen

Alle barn som er født i en hindufamilie, hører fortellinger om gudene fra de er små. De lærer også å gjøre pudsja. Å gjøre pudsja betyr å tilbe en gud. I mange hinduistiske hjem fins et eget alter med statuer eller bilder av de gudene familien tilber. Pudsja gjøres om morgenen, og det er ofte moren i huset som har ansvaret for det. Før hun gjør pudsja, må hun vaske seg. Deretter går hun inn i rommet der alteret er, og ringer med en bjelle for å fortelle gudene at pudsja skal begynne. Guden eller gudebildet blir vasket og kan få rene klær. Guden kan også få blomster, frukt, nøtter eller annen mat i gave. Etterpå tennes det lys foran guden. Det tar omtrent 20 minutter å gjøre pudsja. Etter at pudsja er ferdig, kan de som har vært med på tilbedelsen, spise maten de har ofret til gudene, eller gi den til fattige mennesker.


Mange fester gjennom livet Når et barn blir født, feires fødselen og at barnet får navn. Også første gang et barn blir tatt med ut, blir det holdt fest. Da bærer faren barnet sitt ut, slik at det får se sola. Når barnet er mellom to og fire år, blir det tatt med til en prest som gjør pudsja og klipper bort nesten alt håret på barnets hode. Hinduer tror at dette kan hjelpe barnet slik at det får et langt liv. Når guttene er mellom åtte og tolv år, holder hinduene en spesiell fest. Fra nå av kan guttene studere de hellige skriftene. De får en hellig tråd rundt skulderen, barberes på hodet og lærer seg hellige ord som de må si hver dag. Når jentene er mellom tre og fem år, får de hull i ørene. Hinduene tror at det beskytter dem mot sykdom. Noen hinduer holder fest når unge jenter får sin første menstruasjon, men ofte venter en med festen til hun gifter seg. For en hindu er det viktig å gifte seg, og det er foreldrenes ansvar å finne den de mener er den rette. Bryllupsfesten skal helst være stor og flott, og den kan vare i mange dager.

Den hellige tråden er tredelt og et tegn på at gutten kan studere hellige tekster.

Når en hindu dør, skal han helst brennes samme dag. Fordi slektningene som hjelper til, har vært i nærheten av den døde kroppen, må de gjøre faste handlinger for ikke å bli regnet som urene.

Bryllup er en viktig fest i hinduismen. Noen mener at mannen skal bestemme over den kvinnen han er gift med, mens andre mener at begge har like mye å si.

Del a: Å leve som hindu

241


VIVO Magasin nr. 6

Ber hver morgen og kveld Av John Harald Bondevik Når tvillingene Surekka og Suvetha (9) ber om tilgivelse, ber de til Ganesha. Skal de ha prøve på skolen, ber de til Sarasvati. Guden Murugan er den som kan passe på familien. Vanskelig? Ikke for disse jentene. vi av skoene. – Hvis vi glemmer det, må vi gjøre sånn 49 ganger, sier Suvetha og bøyer seg ned mot gulvet. – Nei, hundre! mener Surekka. Inne i rommet står et skrivebord, en seng og et skap. Det spesielle er plassert på ei hylle på veggen. Der står bildene og figurene av gudene. –  Der er Lakshmi. Og hun er penge­guden! Vil du se at den lyser? – Hva gjør dere når dere skal be? – Mamma eller pappa ringer med denne bjellen. Det er for at gudene skal komme. – Først ber vi til Ganesha, for han er den eldste guden. Vi sier unnskyld for ting vi har gjort feil, og så ber vi om det vi har lyst på, forteller Surekka, mens hun viser de riktige bevegelsene. Sammen med Suvetha forteller hun om mange guder og peker på bildene på hylla. Suvetha og Surekka avslutter gjerne bønnen med en stor klem til mamma og pappa.

Surekka og Suvetha er 9 år gamle og går i femte klasse på Veitvet skole. De er hinduer. Vanligvis går de i samme slags klær som de andre barna i blokka, men når Vivo magasin kommer på besøk, har jentene pynta seg.

242

– Vi ber hver morgen og kveld, sier Surekka. – Men først må vi vaske oss, sier Suvetha før søsteren er ferdig. – Kom og se! Suvetha viser oss inn i «gudrommet». Det er et kontor­liknende rom ved siden av stua. Før vi går inn, tar

– Sarasvati er guden for lesing, skriving og arbeid. Henne ber vi til før kartleggingsprøver og nasjonale prøver. Ved siden av Sarasvati står bildet av Murugan. – Han er guden for familie. Ham ber jeg til hvis jeg vil ha en lillebror. – Ber du om det? – Ja, svarer Surekka tankefullt.


VIVO Magasin nr. 6

Mens vi prater, kommer storebror Aravind bærende på det ene etter det andre: en oljelampe, en banan med røkelse, en gudefigur – og alt vil både han og søstrene mer enn gjerne fortelle om. I en av skålene er det hvitt pulver. Suvetha tar litt av det i pannen. – Det er egentlig kubæsj, men det er ikke ekkelt. For bæsjen er brent og så malt til pulver. Noen av vennene våre sier æsj. Men for oss er kua hellig, og da er det bra å få dette på seg, sier hun, før bønnen får fortsette videre. – Vil du se en dans? Vi skal danse på kjøpesenteret i morgen, sier Surekka. Begge søstrene svinger

og bøyer seg på stuegulvet mens de synger på tamilsk. Hva de synger, vet ikke journalisten, men gudenavnene Krishna og Ganesha er i hvert fall med. Besøket er over, og Vivo magasin takker for seg. – Takk for at du kom! Du er alltid  velkommen tilbake! Vet du at Shiva skapte verden? Det er ham dansen vår er fra! Når Shiva slutter å svinge med foten sin, stopper verden, forteller Suvetha, før hun tar hånda opp for å stoppe munnen. Men smilet kan hun ikke skjule. Og snart er det kveld, og da er det tid for å be igjen, på ordentlig.

Suvetha smører hvitt pulver i panna og på halsen.

Surekka ber til de forskjellige gudene. Hver gud har sine ting å passe på, og Surekka vet hva hun kan be om til hver av dem. Her på Veitvet i Oslo bor Surreka og Suvetha. De viser fram litt av dansen de skal opptre med på kjøpesenteret neste morgen.

243


Høytider Hinduenes fester følger månen Rundt om i verden bruker menneskene forskjellige kalendre. Noen har en kalender som følger måneåret, mens andre følger solåret. I hinduismen følger festene eller høytidskalenderen månen. Det hinduistiske året er delt inn i 12 måneder, og den første måneden i hinduenes kalender er i mars eller april etter den kalenderen vi følger i Norge. Alle månedene er omtrent 29 og en halv dag lange, og den første dagen i måneden er nymånedagen. Mange religiøse fester holdes ofte på nymånedagen eller fullmånedagen, men noen holdes også rett før nymånen kommer til syne. I hinduismen er det ingen fast dag i uka som regnes som hellig.

Dashahara Hinduene feirer dashahara for å huske hvordan prins Rama vant over den onde demonen Ravana. De fyller store papp­figurer som skal forestille Ravana, med kinaputter. Så skyter de en brennende pil på pappdukkene, som brenner opp på et øyeblikk. Noen steder blir dukkene brent på store bål. Dashahara er også en fest for mor Ganges. Festen blir feiret i oktober.

244

Hinduismen


Divali I oktober eller november er det feiring av lysfesten divali. Festen er til minne om da prins Rama ble konge, og om de gangene Krishna har reddet verden fra ondskap. Derfor handler divali om hvordan det gode vinner over det onde. For å takke for at lyset snart kommer, tenner hinduer lys, sender divalikort og gir hverandre gaver. Divali er også en feiring av at guden Vishnu giftet seg med Lakshmi, gudinnen for lykke og rikdom. Mange hinduer åpner vinduene for å slippe henne inn mens det er divali. Lakshmi liker at både hus og folk er rene og pyntet til divali.

Holi Holi er en fest der hinduene feirer at våren og det nye året begynner. For å vise at et år er over, tenner de bål på holi­kvelden. Bålet skal også minne om da kongesønnen Prahlad lurte heksa Holika. Neste morgen er det en stor og morsom fest der de som er med, spruter farget vann eller kaster fargepulver på hverandre. Holi blir feiret i dagene før fullmåne, i februar eller mars.

Del a: Å leve som hindu

245


A

Å leve som hindu Sammendrag • En hindu tror at alt i universet henger sammen. Denne sammen­ hengen kalles dharma. • Alt levende som dør, blir født på nytt. Menneskene er fanget i et hjul som kalles samsara. • God karma kan gjøre det neste livet godt. • Hinduer blir født inn i et klassesystem som bestemmer hvilke plikter de skal ha. • En hindu skal ikke skade andre. • Når hinduer tilber gudene, kalles det å gjøre pudsja. • Hinduer feirer mange fester gjennom livet.

Husker du dette? Hva er en hindu? 1 Hvor mange hinduer fins det i verden? 2 Hvilket land kommer hinduismen fra?

11 Hvorfor ringer hinduene i en bjelle før de skal be?

Hva tror en hindu på?

12 Hvilke guder ber søstrene til?

5 Hva er gjenfødsel? 6 Nevn en regel som er viktig for alle hinduer.

Høytider 13 Hva slags kalender bruker hinduer?

7 Hva betyr det å gjøre pudsja?

14 Hvor mange dager er det i en måned i den hinduistiske kalenderen?

8 Hva slags fest holdes for gutter mellom åtte og tolv år?

15 Skriv tre hinduistiske fester du vet navnet på.

Ritualer fra fødsel til død

9 Hvorfor får jentene hull i ørene?

Hinduismen

10 Hva gjør Surekka og Suvetha før de går inn i rommet der gudebildene står?

3 Hva er Brahman?

4 Hva er dharma?

246

Vivo magasin: Ber hver morgen og kveld


Oppgaver

1 Skriv fem faktasetninger om hva en hindu tror på.

2 Les side 237–239 nøye og lag en ordliste over ord du mener er viktige når du vil forklare hinduistisk tro.

3 Lag en oversikt som viser hvordan hinduer gjør pudsja hjemme. Du kan tegne, skrive eller gjøre begge deler. Tenk på at noen skal lære om pudsja når de ser oversikten din.

4 Les om høytider på side 244–245. Noter opplysninger om de ulike festene.

5 Se på kollasjen på side 234–235. Kjenner du igjen noe av det du har lest i del A om å leve som hindu? Skriv noen punkter om det.

6 Søk etter bilder av divalilamper på Internett. Tegn den du liker best.

7 Lag en divalilampe i trolldeig eller leire. Bruk tegningen din fra oppgave 6 som utgangspunkt. Pass på at det blir plass til et telys inne i lampen.

8 Søk på Internett etter divalikort (diwali cards). Prøv å lage ditt eget. Skriv «god divali» eller «divali mobarak» på kortet. Mobarak betyr «god» på språket panjabi.

9 Tenk at du er TV-reporter og kommer hjem til Surekka og Suvetha for å lage TV-reportasje. Hva ville du ha spurt om, og hva ville du ha sagt i reportasjen? Skriv et manus og øv deg på å si det.

10 Søk på Internett og finn ut når divali skal feires neste gang.

11 Slå opp i en almanakk eller bruk Internett og finn ut når neste fullmåne og neste nymåne er.

12 Hvor mange dager varer det hinduistiske året?

13 Se på kartet på side 236. Skriv navnet på de tre landene som har størst andel hinduer. I hvilken verdensdel er hinduismen mest utbredt?

14 Velg en av de hinduistiske festene og bruk datamaskin for å presentere festen for andre. Lag en tekst eller en lysbildepresentasjon.

15 Lag en liste med fem handlinger som du tror vil gi god karma, og fem handlinger som du tror vil gi dårlig karma. Sammenlikn med en annen elev. Finn forskjeller og likheter.

16 Hvis du visste at du skulle leve flere liv: Hvordan ville det påvirke livet du lever nå?

17 a Er den som gjør gode handlinger, alltid et godt menneske? b Hva gjør en handling god? c Hva gjør et menneske godt?

18 Hva er forskjellen på å be til og å tilbe?

Del a: Å leve som hindu

247


B

Hinduismens fortellinger

Her skal du lære om

• hinduenes hellige tekster • guden Shiva • guden Vishnu • prins Rama • Gudinnen

Hinduismens hellige tekster Vedaskriftene er eldst Hinduismen har mange hellige tekster. De eldste ble skrevet ned for ca. 3000 år siden og kalles vedaskriftene. Veda kommer fra et ord som betyr «vite». Vedaene er egentlig enda eldre enn 3000 år fordi de ble lært utenat og fortalt fra person til person i lang tid før de ble skrevet ned. Vedaskriftene blir brukt når hinduer tilber gudene, og de forteller hvilke oppgaver prestene har.

1750–500 fvt. Klasseinndelingen ble innført med prester øverst og tjenere nederst

200 fvt.–400 evt. Fortellingen Ramayana som handler om prins Rama, ble skrevet ned

TIDSLINJE ÅR

1500–1000 fvt. Vedaene ble skrevet ned

248

Hinduismen

500 De første hindutemplene ble bygd

1950-tallet Hinduismen sprer seg til hele verden

0

500–400 fvt. Buddhismen skiller lag med hinduismen

300–600 Flere gudefortellinger blir skrevet ned

1970-tallet Hinduer flytter til Norge


Mahabharata er viktig for hinduer I det store diktet Mahabharata kan hinduer lese om tilbedelse og tro. Mahabharata har også en berømt fortelling om soldaten Arjuna som snakker med vognføreren sin før et stort slag. Vognføreren er guden Krishna.

Ramayana forteller om prins Rama Ramayana er mange hinduers favorittdikt. Det handler om prins Ramas liv og hvordan han kjempet mot den onde demonen Ravana og til slutt ble en rettferdig konge. Diktet om Rama ble skrevet for mer enn 2000 år siden.

Puranaene handler om gudene I tekstene som kalles puranaene, står det om mange av de hinduistiske gudene. Her fins det fortellinger om Vishnu, om da Krishna var barn, om Shivas kjærester og om da Ganesha ble født.

Mange hinduer tror at elefantguden Ganesha skrev ned de over 100 000 versene i Mahabharata. Noen mener at han brakk av en støttann for å ha noe å skrive med.

Hinduer leser ofte høyt fra Ramayana i templene. Diktet blir lest med en fast rytme.

Del B: Hinduismens fortellinger

249


Shiva skaper, bevarer og ødelegger

asket – menneske som lever alene, spiser lite og tenker mye på religiøse spørsmål

Guden Shiva kan vise seg på flere måter. Han er en gud som både skaper, bevarer og ødelegger verden, og han kan være både asket og familiemann. De som tilber Shiva, ser på ham som den øverste guden, og de tilber alle de forskjellige sidene ved ham.

Da Shiva brente kjærlighetsguden til aske Guden Indra ville lure asketen Shiva til å gifte seg med Parvati. For ham og de andre gudene var det viktig at Shiva giftet seg og fikk en sønn, fordi det var bestemt at sønnen hans skulle drepe en ond demon. For å få Shiva til å oppdage Parvatis skjønnhet fikk Indra hjelp av kjærlighetsguden Kama. En dag la kjærlighetsguden merke til at den vakre Parvati la en blomsterkrans rundt Shivas hals. Da så Kama sitt snitt til å sende en kjærlighetspil mot Shiva. Pilen traff Shiva, og da oppdaget han med en gang hvilken vakker kvinne Parvati var. Parvati rødmet og følte seg plutselig så rar. Men Shiva fant raskt ut at det var Kama som fikk ham til å miste kontrollen over følelsene sine, og han ble fryktelig rasende. Dermed sendte Shiva et blikk mot Kama som forvandlet ham til aske. Så dro Shiva vekk uten å se mer på Parvati. Du kan lese mer om Shiva og Parvati i fortellingsboka.

Parvati betyr «fjellets datter», og det er Himalaya som er faren hennes. I Himalaya­fjellene bor gudene. Shiva viser seg på mange måter. Her er han avbildet som en asket som har trukket seg vekk fra samfunnet. Det flokete håret hans er et bilde på elva Ganges som flommer utover jorda.

250

Hinduismen


Vishnu bevarer Mange hinduer tilber guden Vishnu. Det er han som passer på at verden og universet ikke blir ødelagt, og han kjemper mot all ondskap. Vishnu har kommet ned til jorda for å redde den mange ganger. Av og til har han kommet som dyr, andre ganger som menneske. Når en av gudene i hinduismen stiger ned på jorda, kalles han avatar. Det store og populære diktet som heter Ramayana, forteller om den gangen Vishnu kom til jorda som prinsen Rama.

Ram betyr «gud» på flere av de språkene som snakkes i India.

avatar – gud som kommer ned til jorda

Vishnu med avatarene sine rundt seg. Noen av de mest kjente er prins Rama med bue, skilpadden og Buddha. Til høyre ser du Krishna med fløyten.

Del B: Hinduismens fortellinger

251


Vishnu som prins Rama Prins Rama blir født i et rikt land

seremoni – høytidelig handling der en gjør bestemte bevegelser og sier bestemte ord

Slik ser det ut ved elva i den hellige byen Ayodhya.

252

Hinduismen

En gang for lenge siden fantes det et rikt kongerike. I den vakre byen Ayodhya var det slott, palasser og skinnende tårn, og rundt byen fantes det jorder der det ble dyrket nok mat til alle. Menneskene som bodde i byen, var snille, gode og fornøyde med livet sitt fordi kongen som styrte landet, var god og rettferdig. Den gode kongen hadde én stor sorg i livet sitt: Han fikk ingen sønn med noen av dronningene sine. Men så en dag fikk han vite at hvis han holdt en spesiell seremoni, ville han få sønner. Seremonien ble holdt, og etter en tid fødte dronningene hans fire sønner. I hele kongeriket ble det stor glede over prinsene. Den eldste dronningen fikk sønnen Rama, som ble kongens favorittsønn.


Rama og Sita gifter seg Årene gikk, og de fire prinsene vokste opp og ble vakre, unge menn som var gode bueskyttere og krigere. Den eldste sønnen, Rama, skulle bli konge, og hele folket elsket ham fordi han var så snill og klok. Sammen med broren sin, Lakshmana, reiste han rundt og hjalp dem som bodde i landet. Det var på en av reisene sine at han møtte den vakre Sita, som han giftet seg med. De to var veldig forelsket, og de hadde det godt sammen.

Rama må forlate landet Den gamle kongen ville gjerne at Rama skulle bli kronet til konge. Men en av kongens koner ville at en av de andre sønnene, nemlig hennes egen sønn, Bharata, skulle få kronen på hodet. Hun fikk den gamle kongen til å tro at han hadde lovet at denne sønnen skulle bli konge. Rama elsket faren sin og ville hjelpe ham med å holde løftet han hadde gitt. Derfor dro han vekk fra kongeriket sammen med Sita og broren Lakshmana for å leve i skogen. Menneskene i Ayodhya var knust av sorg da de dro. Bharata ville ikke ta imot kronen fordi han mente han var feil mann, og han dro ut i skogen for å overtale Rama til å bli konge, men Rama sto på sitt.

Rama, Sita og Lakshmana i skogen I skogen levde Rama, Sita og Lakshmana godt. De bygde hytter av løv og gress ved en elv der det vokste frukt og blomster langs bredden. Eneboere og hellige menn som bodde i skogen, tok godt imot dem, og Rama og Lakshmana hjalp dem med å jage vekk onde ånder som bodde der. Du kan lese mer om prins Rama i fortellingsboka.

Sita, Rama og Lakshmana levde et godt liv i skogen. På bakken ligger Ramas bue. Den er kjennetegnet hans.

Del B: Hinduismens fortellinger

253


Gudinnen I hinduismen fins det flere gudinner. Mange hinduer ser på disse gudinnene som ulike sider ved den samme Gudinnen. De som tilber Gudinnen, kalles shakti-tilhengere. Den store Gudinnen kan vise seg som mange forskjellige gudinner. Når hun viser seg som Lakshmi og Parvati, kan hun være god og fruktbar, mens hun kan være både mektig og ødeleggende når hun viser seg som Kali eller Durga. Av og til er hun sammen med en mannlig gud og blir tilbedt sammen med ham. Når gudinnen viser seg som Durga, er hun ofte alene eller sammen med ridedyret sitt, som er en løve eller en tiger.

Lakshmi er gudinnen for lykke, rikdom og fruktbarhet. Hun kan være kona til Vishnu eller bli tilbedt alene. Lakshmi sitter ofte i en lotusblomst, og huden hennes er gyllen.

254

Hinduismen

Gudinnen Kali gir og tar liv, og hun beskytter og ødelegger. Mange armer forteller om stor makt, og den røde tunga viser at hun tørster etter blod.


Durga er en sterk kvinne. Vi kan kjenne henne igjen fordi hun rir på en løve eller en tiger og har åtte armer som bærer våpen.

Fortellingen om da Durga ble skapt En gang var det krig mellom noen av gudene og flere onde ånder. En av de onde åndene, demonen Mahisha, var sterkere enn noen annen. Han så ut som en bøffel og ødela alt på sin vei. Gudene klarte ikke å stoppe Mahisha, for han hadde blitt lovet at det bare var en kvinne som kunne ta livet av ham. Derfor dro gudene til Shiva, Vishnu og Brahma for å be om hjelp mot den fæle bøffelen. Da de tre gudene fikk høre om ødeleggelsene som Mahisha hadde gjort, ble de så sinte at raseriet strømmet ut av ansiktet deres som lysstråler og ble til en lysende kvinne­skikkelse. Den lysende skikkelsen var gudinnen Durga. Hodet hennes var lagd av Shivas kraft og armene av Vishnus kraft, mens resten av kroppen kom av kraften fra de andre gudene. Durga fikk Shivas trefork, Vishnus kastevåpen og Indras tordenkile som våpen, og hun ble sterkere enn noen av dem. Med et stort brøl dro hun for å knuse den onde bøffelånden. Det ble et stort slag mellom Mahishas og Durgas krigere, men til slutt seiret Durga ved å kappe hodet av den onde bøffelen. De andre gudene var takknemlige for det Durga hadde gjort, og de hyllet henne fordi hun reddet dem fra den onde demonen.

Del B: Hinduismens fortellinger

255


B

Hinduismens fortellinger Sammendrag • De eldste hinduistiske tekstene er vedaene, som ble skrevet ned for 3000 år siden. • Puranaene inneholder fortellinger om gudene. • Shiva kan både bevare og ødelegge verden. • Guden Vishnu har flere ganger kommet ned til jorda for å redde den. Han har kommet blant annet som Rama og Krishna. • Det store diktet Ramayana handler om prins Rama. • Gudinnen kan vise seg på mange måter. Hun kan være både god og ødeleggende.

Husker du dette? Hinduismens hellige tekster 1 Nevn navn på minst tre hinduistiske tekster. 2 Hva heter den eldste hinduistiske teksten? 3 I hvilken tekst står det om prins Rama?

Shiva skaper, bevarer og ødelegger 4 På hvilke måter kan Shiva vise seg? 5 Hva er en asket? 6 Hvorfor ville Indra at Shiva skulle gifte seg? 7 Hvem er Kama? 8 Hva betyr navnet Parvati?

Vishnu bevarer 9 Hva er Ramayana? 10 Hva er en avatar?

Vishnu som prins Rama 11 Hvem giftet prins Rama seg med? 12 Hvorfor måtte Rama reise fra den vakre byen Ayodhya? 13 Hvem dro Rama sammen med ut i skogen?

Gudinnen 14 Hvordan kan Gudinnen vise seg? 15 Skriv ned navnet på tre hinduistiske gudinner. 16 Hvem er Durga? 17 Hvordan ble Durga skapt?

256

Hinduismen


Oppgaver

1 Les om hinduismens tekster og noter nøkkelord mens du leser.

2 Lag fem spørsmål til fortellingen om Shiva. 3 Se på bildet på side 251. Skriv med dine egne ord om minst to av de gangene Vishnu har kommet til jorda for å redde den. Lag gjerne tegninger til det du skriver.

4 Finn to grunner til at prins Rama burde bli i kongeriket sitt, og to grunner til at han burde dra ut i skogen.

5 Se på kollasjen på side 234–235. Hva kjenner du igjen av det du har lest om i del B om hinduismens fortellinger? Skriv noen punkter om det.

6 Lag en tegning av hvordan du tror det så ut i og rundt Ayodhya da Rama ble født.

7 Lag en tegneserie som forteller om Ramas liv.

8 Lag en dramatisering av scenen der Kama skyter en kjærlighetspil mot Shiva.

9 Lag et papirdukketeater fra fortellingen om da Durga ble skapt.

10 Mal et bilde av en av Vishnus avatarer.

11 Søk på Internett etter Mahabharata eller Ramayana. Skriv ned noen punkter om det du finner ut.

12 Finn India på et kart og lag en kartskisse av landet. Tegn inn elva Ganges, Himalayafjellene og den hellige byen Ayodhya på kartskissen din.

13 Søk på Internett etter opplysninger og bilder fra Ayodhya. Lim inn et bilde i kladdeboka di, og skriv tre faktasetninger om byen.

14 Bruk datamaskinen og lag en presentasjon av hinduismens hellige tekster. Finn informasjon i Vivo, på Internett eller i andre bøker. Du velger selv om du vil lage en lysbilde­ presentasjon, en fagtekst eller en plakat.

15 Hvorfor ville ikke Shiva miste kontrollen over følelsene sine, tror du?

16 Hva tror du Rama tenkte da han fikk høre at kongen ville la en annen bli konge?

17 Vishnu redder verden fra ondskap. a Fins det ondskap i verden? b Hvis ondskap fins: Hva er ondskap, hvor kommer den fra, og hva gjør den?

18 Kan verden trenge en gud til å redde den iblant? Trenger den å reddes nå?

Del B: Hinduismens fortellinger

257


C

Tempelet og kunsten

Her skal du lære om

• hvordan et hinduistisk tempel er bygd • hva et tempel brukes til • hvordan du kan kjenne igjen noen av de hinduistiske gudene • musikk og hellig lyd

Gudene bor i templene

Templene i Nord-India har runde kupler og kan se ut som slott. Den høyeste kuppelen er bygd over det rommet der den viktigste guden er plassert. Bildet er fra Khajuraho.

258

Hinduismen

Til tempelet kommer hinduer for å tilbe og ofre til gudene og ikke minst for å se gudene og bli sett av dem. Det er viktig for hinduer å tilbe gudene sine, derfor er templene også viktige. Men hinduer er ikke nødt til å ofre i tempelet for å være gode hinduer. De kan også gjøre det hjemme.


De fleste hindutempler i verden fins i India fordi det er her de fleste hinduer bor. De aller første hindutemplene ble bygd for mer enn 1500 år siden, og gamle skrifter forteller om hvordan et tempel skal bygges. Derfor likner mange hindutempler på hverandre. Likevel er templene litt forskjellige siden de er bygd på forskjellige tidspunkt og på forskjellige steder. Et hindutempel er et sted der det bor én eller flere guder. Noen hinduer tenker at gudene er til stede inne i statuene, mens andre mener at statuene bare er bilder av gudene. Når hinduer kommer til et tempel, kommer de på besøk til den guden som bor der.

Hvorfor kan noen ønske å bli sett av en gud? Når kan det være fint ikke å bli sett?

Slik er hindutempelet bygd Tempelet kan se ut som et slott eller et fjell Tempelet der gudene bor, kan se ut som et kongelig slott. Prestene i tempelet er gudenes tjenere som gir dem mat og passer på at de får ro. I gamle indiske skrifter står det om et hellig fjell som ligger midt i verden. Fjellet heter Meru, og det er her gudene bor. Derfor kan templene også se ut som fjell. De skal minne om det hellige fjellet der gudene bor. På grunn av dette er nesten alle indiske templer bygd i stein. Å gå inn i tempelet er nesten som å gå inn i en hule i et fjell. Denne hulen er tempelets helligste rom, og det er her guden bor. Hulen ligger rett under det som ser ut som et fjell fra utsiden. Grunnflaten i hindutempelet er firkantet fordi det skal minne om verden og de fire himmel­retningene: nord, sør, øst og vest.

Sørindiske templer kan minne om pyramider eller fjell, og det er tårnet over porten som er den høyeste delen av tempelet. Her ser vi et tempel fra Thanjavur i Sør-India.

Del C: tempelet og kunsten

259


Inne i et hindutempel De som kommer til tempelet, viser respekt for det hellige huset ved å ta av seg på beina før de går inn.

Det er mange guder i et tempel

meditere – konsentrere seg for å samle tankene, få ro inni seg eller bli kjent med seg selv

Hinduer gjør pudjsa i tempelet på Ammerud i Oslo.

260

Hinduismen

Både i og utenfor tempelet er det guder en kan tilbe, men den viktigste guden står i et eget rom inne i tempelet. Når hinduer kommer til tempelet, ringer de med en bjelle for å fortelle guden at de har kommet. Så går de inn og kneler eller står med bøyd hode foran den guden de skal be til, for å vise at de vil være gudens tjener. Deretter går de rundt det innerste og helligste stedet. Høyre side av kroppen skal vende inn mot gudestatuen. Siden er de med på pudsja, der de synger, ber, mediterer og ofrer frukt og blomster. I alle hindutempler er det prester. De har ansvaret for å passe på gudene og gjøre pudsja. De kjenner også de hellige skriftene og kan lære andre om religionen.


Den eller de viktigste gudene i tempelet

Rom der en kan tilbe gudene

Durga

Gang rundt det viktigste rommet Ganesha

Hindu som tilber Durga

Sko

Del C: tempelet og kunsten

261


Gudene har kjennetegn

Vishnu

LAkshmi

Vishnu er guden som bevarer verden. Ridedyret hans, Garuda, er halvt ørn og halvt menneske. Vishnu har en konkylie som tegn på den hellige lyden OM og på skapelse. Gullklubben hans viser kunnskap og at han bevarer verden. Lakshmi er gudinne for fruktbarhet, lykke og rikdom, og hun er Vishnus kone. Hun står i en lotus og har gyllen hud. Gull og penger strømmer ut av hendene hennes. Ridedyret hennes er en elefant.

Rama

Vishnu har også kommet til jorda som prins Rama. Han kan kjennes igjen på buen han bærer. Ofte ser vi Hanuman, apeguden, i nærheten av Rama.

262

Hinduismen

Krishna

Guden Vishnu kommer ned til verden når den må reddes. En gang kom han som guden Krishna. Fløyten er Krishnas kjennetegn.


Parvati

Shiva

Gudinnen Parvati er datter av det hellige Himalaya-fjellet. Parvati har kraft til å skape, og hun er snill og god. Hun er gudinne for hjemmet, familien og ekteskapet. Hun er gift med guden Shiva. Han har oksen Nandi som ridedyr. Trefork og tromme er noen av kjennetegnene hans. Lingaen, skulpturen som står til venstre for ham, er et tegn på fruktbarhet.

Ganesha

Murugan

Ganesha har elefant­hode og er sønnen til Shiva og Parvati. Det store hodet hans viser at han er klok, og de store ørene viser at han hører alle bønner. En rotte er Ganeshas ridedyr.

Murugan er Shivas sønn, og en gang vant han over en fæl demon. Han bærer et spyd, og ridedyret hans er en påfugl. Murugan kan også kalles Skanda, Kumara eller Kartikeyya.

Del C: tempelet og kunsten

263


Shivas kjennetegn Shiva er en gud som kan se snill og farlig ut på en gang. Det er fordi han er en gud som skaper, ødelegger og bevarer verden. Hvis han er familiemann, kan vi se ham sammen med Parvati, Ganesha og Murugan. Hvis Shiva er asket, er han alene i skogen. Ofte sitter han på et tigerskinn, er svært tynn og har floker i håret. På noen bilder av Shiva ser vi at han har en svart eller mørkeblå flekk på halsen. Merket fikk han en gang han tømte et giftbeger for å redde verden.

Shiva er dansens herre

I Shivas hår renner elva Ganges.

Shiva har et tredje øye som kan sette fyr på fiendene.

Trommen ser ut som et timeglass og slår rytmen for livet og for ødeleggelse.

Ilden viser liv og varme, men også ødeleggelse.

Håndbevegelsen viser at han gir beskyttelse og hjelp. Håndbevegelsen viser at han tilbyr en gave.

Ringen rundt Shiva er samsara.

De som tror, kan få beskyttelse under Shivas fot.

264

Hinduismen

Shiva tråkker på en demon.


Musikk og hellig lyd Lyden OM er hellig for en hindu I hinduismen fins det en hellig lyd. Det er lyden OM, og den uttales omtrent som au-o-m. Hinduene kan si lyden OM inni seg eller synge den høyt. OM er et mantra i hinduismen. Det betyr at hinduene tror at lyden kan gi kraft, eller at de kommer i kontakt med gud når de sier lyden. På bilder holder guden Vishnu ofte en konkylie, og ut av konkylien kommer det hellig lyd. Guders navn kan også være hellig lyd, og noen hinduer bruker navnet Rama som mantra.

mantra – lyd som gir kraft eller kontakt med en gud

Det viktigste instrumentet er stemmen For en hindu er stemmen det viktigste instrumentet. De som går på skole for å lære musikk, lærer først og fremst å bruke stemmen riktig, og mange instru­ menter er laget for at lyden skal likne sangstemmen. Hinduer som tilber Rama og Krishna, synger når de tilber gudene sine, og det store diktet om Ramas liv blir ofte sunget i stedet for å bli lest.

Lyden OM skrives på denne måten på det hellige språket sanskrit. Det er også det vanligste tegnet for hinduisme.

Sarasvati er en av hinduismens viktigste gudinner. Hun spiller på et instrument som kalles veena.

Del C: tempelet og kunsten

265


C

Tempelet og kunsten Sammendrag • Hinduer kommer til tempelet for å tilbe gudene og for å se og bli sett av dem. • Et tempel ser gjerne ut som et slott eller et fjell. • Det innerste av tempelet kan se ut som en hule. Hovedguden i tempelet bor i hulen. • Fløyten er Krishnas kjennetegn. • Shiva er dansens herre. • Lyden OM er hellig for en hindu, den er et mantra. Navn kan også være hellig lyd. • Noen hinduer synger når de tilber.

Husker du dette? Gudene bor i templene 1 I hvilket land i verden er det flest hindutempler? 2 Når begynte en å bygge de første hindutemplene?

Slik er hindutempelet bygd

Gudene har kjennetegn 9 Hvordan kan vi kjenne igjen guden Vishnu? 10 Hva heter Vishnus kone?

4 Hvorfor er nesten alle templer bygd i stein?

11 Hvordan kan vi kjenne igjen guden Shiva?

5 Hvorfor er hindutempelet firkantet?

12 Hvem er Murugan?

6 Hvorfor ringes det med en bjelle når noen kommer til tempelet?

Hinduismen

8 Hvilke oppgaver kan en prest i hinduismen ha?

3 Fortell hva et tempel kan likne.

Inne i et tempel

266

7 Hvor er det helligste stedet i et hindutempel?

Musikk og hellig lyd 13 Hva er OM? 14 Hva er et mantra? 15 Hvilket instrument spiller Sarasvati på?


Oppgaver

1 Bruk 10 minutter på å lese om hindutempelet. Noter nøkkelord eller lag små tegninger mens du leser.

2 Lag en liste med punkter som forteller hvilke ritualer en hindu gjør når han eller hun besøker et tempel.

3 Lytt til en cd med lyd fra hinduistisk tilbedelse. Hvilken lyd blir gjentatt?

4 Les om musikk og hellig lyd på side 265. Lag fem spørsmål til det du leste.

5 Se på kollasjen på side 234–235. Hva kjenner du igjen av det du har lest om i del C om tempelet og kunsten? Skriv noen punkter om det.

6 Tegn en skisse av et tempel. Skriv tekst på tegningen som forklarer hva du har tegnet. Tenk på at den som ser tegningen din, skal lære noe om hvordan et hindutempel er bygd.

7 Bygg et hindutempel i lego eller plastilin. Lag små skilt som viser hva de ulike rommene skal inneholde.

8 Velg én av gudene som er beskrevet i boka. Tegn en tegning av guden og skriv på tegningen hva som er gudens kjennetegn, og hvilke gjenstander som er spesielle for denne guden.

10 Bruk datamaskinen til å lage en presentasjon av et hindutempel. Du velger selv om du vil lage en fagtekst, en lysbildepresentasjon eller en plakat.

11 Les om guder og gudinner i hinduismen i Vivo, på Internett eller i andre bøker. a Velg én av dem og noter nøkkelord mens du leser. Husk å notere hvor du finner informasjonen. b Bruk datamaskinen til å lage en informasjonsplakat eller et lysbildeforedrag om den guden du valgte.

12 Bruk Internett og finn ut hvor i Norge det er hindutempler. Velg ett av templene og skriv en kort tekst om det.

13 Hvis du skulle velge en gjenstand som fortalte noe viktig om deg, hva skulle det være?

14 Hinduene har guder som kan ødelegge. Er det mulig å leve et liv uten å ødelegge noe?

15 OM er en hellig lyd for hinduer og kan gi kraft. a Hvordan kan en lyd gi kraft? b Er det kraft i musikk? c Hvis en lyd har kraft, hva har den kraft til å gjøre?

9 Tegn symbolet for OM. Skriv tre setninger under som forklarer hva dette er.

Del C: tempelet og kunsten

267


B

Religion, livssyn og etikk for barnetrinnet

Vivo har en oversiktlig struktur og layout. For å utnytte fleksibiliteten i læreplanen på beste måte er det felles bøker for 1.–2. trinn, 3.–4. trinn og 5.–7. trinn.

Vivo Fortellingsbok inneholder sentralt og spennende fortellingsstoff fra ulike religioner og livssyn. Fortellings­ boka er et viktig supplement til Vivo 5–7 Grunnbok, men kan også brukes på 1.–4. trinn.

Grunnbok

Vivos flertrinnsbøker er enkle å tilpasse til lokale årsplaner, kan lett tilrettelegges for hver enkelt elev og egner seg også for aldersblandede grupper. Elevene får god oversikt over det de skal lære, og det er enkelt å repetere.

John Harald Bondevik

Anne Borgersen

Ariane Schjelderup

Vivo Lærerens bok følger grunnboka side for side og gir praktisk støtte til bruk av de forskjellige komponentene. Bondevik Borgersen Schjelderup

Vivo 5–7 består av • grunnbok • fortellingsbok • arbeidsbok • lærerens bok • kopiperm • CD • nettsted www.gyldendal.no/vivo

Grunnbok


Vivo 3-4