Page 1

Vivo har en oversiktlig struktur og layout. For best å utnytte fleksibiliteten i læreplanen er det felles bøker for 1.–2. trinn, 3.–4. trinn og 5.–7. trinn. Vivos flertrinnsbøker er enkle å tilpasse til lokale årsplaner, kan lett tilrettelegges for hver enkelt elev og egner seg også for aldersblandede grupper. Elevene får god oversikt over det de skal lære, og det er enkelt å repetere.

Anne Grete I. Husan

Kjerstin C. D. Jacobsen

Ariane Schjelderup

Husan Jacobsen Schjelderup

Vivo 1–2 består av • grunnbok • arbeidsbok • lærerens bok • kopiperm • CD • nettsted www.gyldendal.no/vivo

Elen Egeland

Egeland

Lærerens bok gir praktisk støtte og følger grunnboka side for side.

Lærerens bok

religion, livssyn og etikk for barnetrinnet

Lærerens bok


Innhold Generell del Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . IV Oppbygging av Vivo 1–2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . IV Vivo Fortellingsbok . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . VI Symbolene som er brukt i kapitlene . . . . . . . . . . . VIII Samarbeid mellom hjem og skole . . . . . . . . . . . . . VIII Arbeid med tekster og bilder i Vivo 1–2 . . . . . . . . . . IX f.Kr./fvt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . X Læreplan etter 4. årstrinn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . X Grunnleggende ferdigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . XII Filosofi i Vivo 1–2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . XIII Forslag til årsplaner 1. og 2. trinn . . . . . . . . . . . . . XVII

Metodisk del Etikk og filosofi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Jødedommen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Kristendommen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Islam . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Livssyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Hinduismen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Buddhismen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130

Fasit arbeidsbok Bokmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 Nynorsk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152

II

Innhold


Generell del

Generell del

III


Hva husker du? Kunst

hva husker du? Del A

1 hva er koranen? 2 hva heter den hellige bygningen

Mål Kunnskapsløftet etter 4. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til islam.

som muslimer ber i?

3 hva er veggene i moskeen pyntet med?

Del B

Fasit til Hva husker du? 1 2 3 4 5 6

4 hvor lenge varer ramadan? 5 hva heter høytiden som feires

Muslimenes hellige bok. Moské. Skrift fra Koranen. Én måned. Id al-fitr (lille id). Det får navn.

når ramadan er over?

6 hva skjer sju dager etter at et muslimsk barn er født?

I moskeen skal det ikke være bilder av mennesker eller dyr. I stedet er moskeene pyntet med arabisk skrift fra koranen og geometriske mønstre.

102

Oppsummering Bruk kapittelbildet på side 90–91 som en del av oppsummeringen. Hva husker elevene om de forskjellige elementene på kollasjen? Dere kan også lage et tanke­ kart om det elevene husker fra kapitlet. Oppsummeringsring: Elevene stiller seg i en stor ring. Hver elev sier en faktasetning fra kapitlet. La det gå på omgang rundt i ringen. Fortsett med nye omganger. Den som ikke vet mer, setter seg ned. Så går faktasetningene videre med dem som er igjen. Læreren er dommer som sier fra hvis noe er galt eller noe har vært sagt før. Etter hvert setter flere og flere elever seg ned. Hvem blir igjen til slutt? Hvor mange faktating klarte klassen å huske fra kapitlet? Fleip eller fakta. Læreren leser opp mange påstander fra kapitlet. Noen er rette, og noen er gale. Side 45 i arbeidsboka kan benyttes som en del av oppsummeringen av kapitlet.

102

Islam

Islam

Oppgaver i kopiperm som egner seg som en del av oppsummeringen: Kryssord om islam, quiz om islam, oppgave om å finne viktige ord fra kapitlet i rutenett og oppgaver til kapittelkollasjen side 90–91 i grunnboka.

Kunst i islam av Geir Winje I det følgende gis en oversikt over noen sentrale kunstuttrykk i islam, først og fremst slike vi kan observere i moskeene. Utvalg og avgrensninger er gjort med tanke på elevene på 1.–4. årstrinn. Kunstens hensikt Koranens status i islam gjør kalligrafi og resitasjon til sentrale kunstformer. En tydelig og vakker gjengivelse av Guds ord er et estetisk poeng. I tillegg ­oppsummeres islamsk estetikk ofte på følgende måte: Gud har skapt en harmonisk og vakker verden som bygger

på rasjonelle prinsipper. Kunst bygger på de samme prinsippene. Selv om en verken avbilder Gud eller verden, ­oppleves geometriske mønstre som rasjonelle, strukturerte, vakre og ­harmoniske. Når mennesker lar seg påvirke av slik kunst, blir de selv harmoniske, og dermed vennlige mot andre. Kunsten som presenteres i det følgende, har altså både en teologisk og en etisk ­funksjon. Kalligrafi Da islam spredte seg til stadig nye ­kulturområder i århundrene etter ­Muhammad, ble de eldste arabiske skrifttypene videreutviklet i møtet med nye skrifttyper. Vi kan i dag skille ­mellom to kalligrafiske hovedformer: For det første kufi og andre skrifter ­preget av rette linjer og vinkler, som i utgangspunktet egnet seg for rissing og hogging i stein så vel som nedtegning på pergament. For det andre yngre,


lasting (www.rlnett.no eller www.lu. hive.no/ansatte/gw/artikler.htm). I moskeene brukes ikke musikk i vanlig forstand, og det er uaktuelt med instrumenter. Skal elevene arbeide med musikalske uttrykk i denne sammenhengen, må de konsentrere seg om bønnerop (adhan) og resitasjon fra Koranen. Bønneropet består av setninger som kan oversettes med «Gud er stor! Jeg erklærer at det ikke er noen annen gud enn Gud! Jeg erklærer at Muhammad er hans sendebud! Skynd deg til bønn! Skynd deg til fremgang!» og som gjentas etter et visst mønster. Sangen eller resitasjonen smykkes med pauser, ­toner som trekkes ut, og annet. Som med kalligrafi er poenget med resitasjon at Koranens ord skal fremtre klart og vakkert. Imamer og andre som gjerne leder lesingen, «synger» derfor ordene, og ornamenterer dem ved å forlenge visse stavelser, variere tonehøyde og annet. Selv om både koran­ resitasjonen og bønnerop foregår på arabisk og i hovedsak følger de samme reglene over hele den islamske verden, er det også rom for lokale variasjoner.

ennesker d arabisk e.

kursive håndskrifter med runde former og ofte hellende bokstaver, inspirert av persisk håndskrift. Særlig sistnevnte finnes i mange varianter. Begge skrifttypene brukes i manuskripter så vel som i utsmykning av vegger og annet. Ornamentikk Bildeforbudet er viktig i islam. Det ­begrunnes både i moseloven (2 Mos 20,4f) og Koranen (sure 6,74). I hovedsak finner vi derfor ornamenter fremfor figurativ kunst i tilknytning til kulten. Ornamentikken vokste frem som en matematisk disiplin. Geometriske figurer ble lenket sammen i bånd – i utgangspunktet trekanter og andre enkle former, men etter hvert kompliserte mønstre basert på mangekantete figurer og stiliserte blomsterformer. Elever som arbeider med dette, kan finne eksempler på speiling, symmetri og annet. Mens rene geometriske mønstre nederst på veggene ble satt sammen av

keramikkfliser, var det tidligere vanlig å bruke stukk (en blanding av gips, kalk og sand) i utformingen av kalligrafi og planteornamentikk høyere opp på veggene. I nyere tid brukes ofte fliser også ved utsmykning med planteornamenter og tekster, slik som i World Islamic Missions moské i Åkebergveien i Oslo. I plante­ ornamentikken (arabesker) fylles gjerne alle flater med stengler, blader og blomster, og det kan være vanskelig å se det geometriske mønsteret som ligger til grunn. Se for øvrig Winje: Guddommelig skjønnhet (Universitetsforlaget 2001) eller Naquib: Mosques in Norway (Novus 2001) for en grundigere oversikt. Musikk Musikk er viktig i alle kulturer, også innenfor islam. Fortellende sanger og musikk til høytid og hverdag varierer fra kulturområde til kulturområde. Se nettstedet Religionenes musikk på Internett for en oversikt, samt eksempler til ned-

Moské Som de andre kunstformene innenfor islam viser også moskéarkitekturen hvordan religionen betoner både enhet (mange kunstuttrykk er like) og mangfold (lokale variasjoner). Selv om moskeer er forskjellige, har de fellestrekk som minaret (tårn til bønnerop), quiblavegg (utsmykket vegg som markerer retningen mot Mekka), mihrab (nisje i quibla-veggen) og minbar (prekestol formet som en trapp – brukes gjerne under fredagsbønnen). I tillegg er det viktig med tilgang på vann (renselse før bønn) og atskilte rom eller områder for kvinner (se Winje: Moskeen, Aschehoug 2002). Når elever arbeider med moskeen, er det viktig at de får tak i dens funksjon. Den er ikke et tempel eller en kirke, men et sted der folk oppholder seg både for å be, diskutere og noen ganger spise sammen. De siste nettene i faste­ måneden ramadan er det mange som oppholder seg i moskeen og hører på eller deltar i koranresitasjon.

Islam

103


Livssyn

Fra humanistisk navnefest

Livssyn

Mål Kunnskapsløftet etter 4. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • lytte til og samtale om tekster og fortellinger som uttrykker et ­humanistisk livssyn • samtale om hvordan livssyns­ humanisme kommer til uttrykk gjennom leveregler og seremonier • gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til ­humanisme I Vivo 1–2 har vi brutt ned læreplanens mål til mer konkrete mål. Disse målene er beskrevet i veiledningen på de oppslagene de hører til. Husk at målformuleringene i læreplanen gjelder etter 4. trinn, det er derfor ikke alt i målformuleringene som behandles i Vivo 1–2.

Her skal du lære om

• humanisme • Human-Etisk Forbund • navnefest

Jenter som selger saft til inntekt for Redd Barna 104

Noen viktige historiske hendelser Fra 500-tallet fvt. Kinesiske og indiske filosofer setter menneskelivet i sentrum, ikke religiøs gudstro. Best kjent er ­Konfutse i Kina og Buddha i India.

384–322 fvt. Aristoteles er filosof og vitenskapsmann i Hellas. Han legger vekt på å nå frem til kunnskaper som er bygget på erfaring, grundige undersøkelser og logisk tenkning.

400-tallet fvt. Flere tenkere i Hellas er opptatt av å drøfte menneskelige problemer ved hjelp av fornuften, blant annet filosofene Protagoras og Sokrates og dikteren Evripedes.

104

Livssyn

415 Hypatia blir drept av noen fanatiske kristne. Hun har vært en ledende filosof og matematiker ved det store biblioteket i Alexandria i Egypt.

300 fvt.–200 Stoiske filosofer i den greskromerske verden sier at alle mennesker er like mye verdt. Grunnlaget for å tenke om rett og galt ligger i den felles menneskelige fornuften. Viktige romerske tenkere er Cicero, Seneca og keiser Mark Aurel.

Frimerkemotiv, tegnet av barn (se s. 111)

Frimerkemotiv, tegnet av barn (se s. 115)

1400- og 1500-tallet Humanistene i renessansen ser på verden og menneskene med nysgjerrighet og beundring – både kunstnere som italienerne ­Leonardo da Vinci og ­Michelangelo og tenkere som Pico della Mirandola (Italia) og Erasmus fra Rotterdam (Nederland).

1700-tallet Opplysningstidens tenkere vil fremme individets frihet og rettigheter, toleranse og ytringsfrihet. Sentrale navn er Voltaire og Diderot i Frankrike, Hume i Skottland, Kant i Tyskland og Jefferson i USA.

1100- og 1200-tallet Muslimske, jødiske og kristne tenkere i Spania legger vekt på kunnskap og fornuft, dialog og toleranse. Blant de fremste er muslimen Ibn Rushd (Averroes på latin), jøden Moses Maimonides og den kristne kongen Alfonso den vise.

1600 Filosofen Giordano Bruno blir dømt til døden og brent på et torg i Roma. Bruno hevder at verdensrommet er uendelig, og at Gud er verdenssjelen i naturen. Han får stor innflytelse på de humanistiske tenkerne Spinoza i Nederland og Goethe i Tyskland.


Barn

Presentasjon av kapitlet Kollasjen viser elementer som kommer igjen senere i kapitlet. Spør elevene på forhånd om de har noen tanker om det de ser på kollasjen. Noter ned alt elevene nevner. Dette kan du ta vare på og hente frem igjen når kapitlet skal oppsummeres. Begynn gjerne med åpne spørsmål: Hva ser dere på kollasjen? Er det noe dere kjenner igjen på kollasjen? Fortsett så med mer detaljerte spørsmål. Eksempler kan være: Hva gjør de to jentene nederst til venstre? Hva slags rød figur kan dere se på kollasjen? Hva tror dere de to tegningene handler om? Hva gjør kvinnen som holder et barn? Hvorfor bærer barnet nederst til høyre en plakat?

«Happy man», mye brukt symbol for humanistiske organisasjoner

1751–1772 Verdens første leksikon blir utgitt i Paris. Målet er å samle all kunnskap og dess­ uten kritisere kirken og staten. De franske opplysningsfilosofene står bak, med Diderot som redaktør.

1776 og 1789 Den amerikanske uavhengighetserklæringen og den franske erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter slår fast at alle mennesker har en del rettigheter som staten ikke må ta fra dem.

1806–1873 Den britiske filosofen John Stuart Mill vil fremme demokrati, ytringsfrihet og kvinnefrigjøring. All moral bør bygge på menneskenes behov for lykke og velferd.

1791–1792 Kampen for kvinnenes rettigheter blir innledet med skrifter av Olympe de Gouges i Frankrike og Mary Wollstonecraft i Storbritannia.

Mennesker som sier meningen sin

1859 Den britiske naturforskeren Charles Darwin gir ut boka Om artenes opprinnelse. Den legger grunnlaget for et nytt syn på mennesket, og den gir gode argumenter mot de gamle religiøse ideene om skapelsen.

Fra 1870-årene Fritenkerne vil bygge på vitenskap og fornuft og tar avstand fra kristendommen. De er oftest forskere, tenkere og diktere. Eksempler i Norge er Bjørnstjerne Bjørnson og Fridtjof Nansen.

1872–1970 Bertrand Russell i Storbritannia er matematiker, humanistisk filosof, forfatter, fredsforkjemper og en skarp religionskritiker.

1952 Det humanistiske verdensforbund, en organisasjon for alle livssynshumanister, blir stiftet i Amsterdam.

1900–1940 Arbeid for seksualopplysning, ugifte mødres stilling og retten til abort blir satt i gang av flere kvinnelige humanister, blant annet Katti Anker Møller og Elise Ottesen-Jensen i Norden.

1956 Human-Etisk Forbund i Norge blir stiftet, med Kristian Horn som leder. Forbundet blir etter hvert den sterkeste livssynshumanistiske organisasjonen i verden.

1948 FNs verdenserklæring om menneskerettigheter blir vedtatt, med til sammen 30 punkter. Eleanor Roosevelt fra USA leder arbeidet med erklæringen, som gir en humanistisk plattform på tvers av religioner og livssyn.

Livssyn

105


Menneskene har like stor verdi

A

huManisMe Menneskene har like stor verdi

Mål Kunnskapsløftet etter 4. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • lytte til og samtale om tekster og fortellinger som uttrykker et ­humanistisk livssyn • samtale om hvordan livssyns­ humanisme kommer til uttrykk gjennom leveregler og seremonier

For humanister har aLLe mennesker Like stor verdi.

alle mennesker er like mye verd, sier humanister. de er derfor opptatt av å kjempe mot urettferdighet, for eksempel mobbing.

Konkrete mål i Vivo 1–2 Elevene skal kunne si noe om hva som er viktig for humanister.

106

Bakgrunnsstoff Ordet humanisme kommer fra et ord som betyr «menneskelig». Humanister tenker at hvert menneske er verdifullt, og at de arbeider for at alle skal ha det godt og få leve i fred. Bruker vi ordet humanist på denne måten, kan de personene vi snakker om, være både religiøse og ikke-religiøse. Å være humanist kan også bety at en har et humanistisk livssyn. Den som har et slikt livssyn, kan kalles livssynshumanist. I dette kapitlet handler det om livssynshumanismen. Livssynshumanister tror at mennesket har blitt til som en del av naturens utvikling. Derfor er menneskets bevissthet knyttet til kroppen og kjemiske prosesser i hjernen. Mennesket har derfor ikke noe bevisst liv etter døden. Livet nå blir dermed det sentrale. I humanismen blir hvert menneske verdifullt nettopp fordi det har en bevissthet. Bevisstheten gir mennesket

106

Livssyn

Livssyn

mulighet til å erkjenne ulike sinnstilstander som håp, frykt, ønsker, følelser og minner. Mennesket kan vurdere og reflektere over dem. Fornuften er en betingelse for vår evne til å gjøre valg og trekke ut kunnskap basert på bevissthetens tanker, opplevelser og refleksjoner. Humanister tror at mennesket har et ansvar for å bruke sine evner og sin fornuft til å skape et godt liv for alle som lever nå og i kommende generasjoner. Vitenskap og forskning spiller derfor en svært viktig rolle. Vitenskapen kan brukes til å løse en del av de problemene som menneskene har. For eksempel gjennom å finne nye medisiner eller mer miljøvennlige drivstoff. Vitenskapen må alltid brukes i samråd med fornuften og til det beste for alle mennesker. Humanister mener ikke at fornuften er ufeilbarlig. Etter hvert som mennesket får kjennskap til ny kunnskap, må det som er vedtatt, etterprøves. Det som noen trodde var riktig til én tid, kan ved

senere forskning vise seg å ikke stemme. Humanismen innebærer underforstått et kritisk forhold til vedtatte dogmer og læresetninger. Ifølge humanismens verdigrunnlag kan ikke noe aksepteres som ikke kan etterprøves med den menneskelige fornuft og kunnskap.

Presentasjon av tema • Samtale: Hva menes med at alle mennesker har like stor verdi, at alle er verdifulle? La elevene komme med forslag. Lærer noterer eventuelt på tavla. Klassen kan så diskutere de forslagene som kommer opp. Er det slik i verden i dag at alle mennesker er like verdifulle? Snakk om fattige, kjendiser, rike sportsutøvere … • Samtale: Hva synes dere er urettferdig? Elevene kan komme med forslag, enten alene eller etter å ha snakket flere sammen. Her vil det sikkert være forskjellige ting som


stopp! ikke mobb! (refreng) stopp! ikke mobb! dette her er kameraten min. ikke finn på noe tull.

Hvorfor har mennesker verdi?

vennen min er god som gull. nå vil jeg bare si ifra. en for alle – alle for en. så nå vil jeg slå fast svart på hvitt:

her er mobbefritt! Frode Skålevik

• • 1 hva synes dere vi kan gjøre for at alle skal ha det så godt som mulig?

2 hvorfor er mobbing urettferdig?

• deL a: humanisme

kommer opp, alt fra storebror som får være lenger oppe, til fattigdom i verden. Still spørsmål ved det som kommer opp. Er det elevene sier, virkelig alltid urettferdig? • Se på sangteksten side 107. Temaet kan også innledes med at dere hører sangen på CD-en som hører til Vivo 1–2. Sangen finnes også i full tekstversjon i kopipermen.

Bearbeiding av tema Samtale • Humanister sier at alle mennesker har like stor verdi. Hva betyr det? • Hva synes du er urettferdig? • Hva er egentlig rettferdighet? • Hva er mobbing? • Hva er forskjellen på erting/plaging og mobbing? • Hvorfor tror dere at noen mobber? • Er det alltid rettferdig å behandle mennesker likt? Samtale om at vi er

andre elevene kommer med forslag til hva hver enkelt elev er flink til og kan. Lærer skriver det opp på arket. For elever som skriver selv, kan et ark til hver enkelt elev sendes rundt i en gruppe eller i klassen. De andre skal skrive positive egenskaper til hver person. Elevene pynter sitt eget ark og får det med hjem for å henge opp hjemme. Snakk sammen først, slik at klassen gjør dette på en ordentlig og positiv måte for alle. Lag en tegning som viser noe av det du synes er urettferdig. La elevene komme med forslag til hva de kan gjøre for å glede andre, både langt borte og i nærmiljøet. Hvis mulig, gjennomfør noen av ­forslagene (besøke aldershjem, ­samle inn penger til en god sak …). Arbeidsbok side 46. Vivo Fortellingsbok: Så rart av Inger Hagerup. Kopiperm: Brettebok med tegninger elevene kan fargelegge og skrive tekster til, samt oppgave til sangen Stopp! Ikke mobb!. Sang: Stopp! Ikke mobb! (CD og kopiperm)

107

forskjellige og noen ganger må behandles forskjellig. Bruk gjerne kopiark 78 som utgangspunkt for samtale. Aktiviteter/videre arbeid • Lytt til og øv på sangen Stopp! Ikke mobb! på CD-en som hører til Vivo 1–2. Sangen er hentet fra musikalen Stopp! Ikke mobb! som er skrevet av Helle Ingunn Aaneland og Frode Skålevik. Du kan lese mer om den på www. stopp-ikkemobb.com. Selve musikalen passer nok bedre fra 4.–5. klasse av, men sangen Stopp! Ikke mobb! egner seg også godt på 1.–2. trinn. Tekst til hele sangen finnes i kopipermen. • Lag én eller flere enkle dramatiseringer som har mobbing som tema. Kanskje kan dramatiseringene og sangen vises for andre elever og/ eller foresatte? • Lag positive plakater til hverandre. Del ut et ark der elevene skriver/det står: «Navn er verdifulle fordi …». De

Illustrasjoner • Side 106: Foto av mange barn. Forslag til samtale: Hvor mange barn er det på bildet? Hvor mange jenter? Hvor mange gutter? Er alle mennesker like verdifulle? Hvorfor? • Side 107: Illustrasjonsfoto til sangen. Forslag til samtale: Hva tror du skjer på bildet? Lag en historie som passer til bildet, enten muntlig, skriftlig, felles i klassen, parvis eller individuelt. Filosofisk samtale • Filosofen: Arbeid sammen for å finne en forklaring på følgende: Hva vil det si at noe har verdi? Hvordan kan vi finne ut hvor mye noe er verdt? Gå sammen i grupper. Hver gruppe lager et svar på spørsmålet. Presenter svarene i plenum. Er noen av svarene like? På hvilken måte? Skiller noen svar seg ut? Hvordan? Hvilket svar synes elevene er best? Begrunn. • Spørsmål 2 egner seg som utgangspunkt for filosofisk samtale. • Hvordan vet vi at noe er urettferdig?

Del A: Humanisme

107


Rett og galt

rett og galt humanister sier at mennesker kan

Mål

Finne ut hva som er rett og gaLt,

Kunnskapsløftet etter 4. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • lytte til og samtale om tekster og fortellinger som uttrykker et ­humanistisk livssyn • samtale om hvordan livssyns­ humanisme kommer til uttrykk gjennom leveregler og seremonier

Fordi vi kan tenke og FøLe.

Konkrete mål i Vivo 1–2 Elevene skal kunne • samtale om hvordan humanister mener vi kan finne ut hva som er rett og galt • samtale om hvorfor humanister mener at vi trenger regler

barn hjelper barn.

108

Bakgrunnsstoff Livssynshumanister mener at hvert ­enkelt menneske må ta utgangspunkt i seg selv for å finne ut om noe er rett eller galt. De tar avstand fra religiøse forestillinger om en guddom og auto­ rative skrifter som forteller hva som er det beste for menneskene. M ­ ennesket har en fri vilje. Mennesket er selv i stand til å finne ut hva som er rett og galt. Ved å bruke fornuften og tenke over konsekvensene av sine valg har ­menneskene i seg selv en iboende ­mulighet til å ta selvstendige valg. Hva er konsekvensene av det jeg gjør? Livssynshumanister er likevel opptatt av at slike valg ikke alene kan baseres på fornuften. Menneskets erfaring og følelser må også spille inn. Det er med følelsene vi kan sette oss inn i situasjonen til andre mennesker. Slik kan mennesket kjenne seg igjen i og identifisere seg med hva andre føler og tenker. Hva ville jeg at noen skulle

108

Livssyn

Livssyn

gjort mot meg? Ved hjelp av fornuften og følelsene kan mennesket ifølge livssynshumanismen skille mellom rett og galt. Mennesket har ikke bare rett til å leve i henhold til et slikt skille, men et ansvar som medmenneske for å gjøre det. Det enkelte menneske har også rett til beskyttelse. Derfor trenger samfunnet normer og regler for mellommenneskelig adferd.

Presentasjon av tema • Fortellingen om Pippi som kommer i slagsmål, i Vivo Fortellingsbok kan brukes som en introduksjon til temaet. Samtalespørsmål: Hva gjorde guttene mot Ville? Hva syntes Pippi om det Bengt og de andre guttene gjorde? Hva kan du gjøre for å hjelpe en som blir plaget? Kjenner dere ­regler som skal hindre at noen opp­fører seg slik som Bengt

og gjengen? • Førlesing: Se på bilder og overskrifter i grunnboka. Hva tror dere dette oppslaget handler om? • Lærer spiller rolle: Kommer inn i klasserommet og bryter mange av klassereglene. Tygger tyggegummi, forstyrrer andre, roper etc. Snakk sammen om hvordan det var.

Bearbeiding av tema Samtale • Hvorfor mener humanister at vi på egen hånd kan finne ut hva som er rett og galt? • Hvordan kan tankene hjelpe til med å finne ut hva som er rett og galt? • Kan følelsene våre være med på å fortelle oss hva som er rett og galt? • Hvorfor kan det være slik at vi av og til gjør gale ting, selv om vi vet at det er feil? • Trenger vi regler? Hvorfor?


• Kopiperm: Brettebok elevene kan fargelegge og skrive tekster til ­(handler om å stjele), oppgaver om rettferdighet og urettferdighet samt oppgaver om regler hjemme. • Arbeidsbok side 47. • Sang: Vi rekker våre hender (kopiperm)

mennesker kan bruke tankene og følelsene til å finne ut hva som er riktig å gjøre. men likevel kan vi gjøre dumme ting. derfor trenger vi regler.

Illustrasjoner • Side 108: Hva gjør jentene på bildet? Hva synes dere om det de gjør? Har dere vært med på noe lignende? Har dere forslag til hvordan dere kan hjelpe andre? etc. Se også side 107. Her kan dere også lage mange matematikkoppgaver. Hvor mye koster ett glass saft? Hvor mye koster to glass? Hvor mange penger samler jentene inn dersom de selger 10 glass saft? Hvor mange glass må de selge for å tjene 100 kroner? etc. • Side 109: Eksempel på hvordan klasseregler kan se ut. Ligner de på deres klasseregler, eller er det mye som er forskjellig? Hva er likt? Hva er ulikt?

K la s s e r eg le r Vi er snille mot hverandre. Vi snakker pent til hverandre. Vi rekker opp hånda hvis vi sk al si noe. Vi gir beskjed til en voksen hvis noe dumt skjer. Vi behandler leker og utst yr pent.

1 hva sier humanister at vi kan bruke tankene og følelsene våre til?

deL a: humanisme

• Hvordan hadde det vært dersom vi ikke hadde noen regler? • Hva slags regler synes du er viktige? Aktiviteter/videre arbeid • Arbeid med samtalespørsmål på side 109, samt spørsmål 2 og 3 side 114. • Arbeid videre med/repeter gjensidighetsregelen på side 18 i grunnboka. Dette er en viktig regel for humanister, og en regel som finnes i en eller annen form i nær alle religioner og livssyn. • Gruppeoppgave: De tre viktigste reglene på skolen vår. Lek at dere er rektorer på skolen, og at skolen bare skal ha tre regler. Bli enige om hvilke tre regler dere synes skolen skal ha. • Les klassereglene på side 109 og sammenlign dem med de reglene dere har i klassen. Husker elevene reglene? Hvordan hadde det vært dersom dere ikke hadde disse ­reglene? Elevene kan også tegne

109

eller skrive klassereglene i egen skrivebok. Hvor flink er de til å følge reglene? Hver elev kan vurdere seg selv med smilefjes, strek eller surt fjes for hver regel. Hvis dere ikke har gjort det, lag plakat med klasseregler på. Finnes det regler andre steder enn på skolen? • Hvilke regler synes dere er viktige? Elevene forklarer regler og hvorfor de synes sitt forslag er viktig. Skriv gjerne opp på tavla. Som en avslutning av arbeidet, del gjerne forslagene inn i kategorier, f.eks. regler hjemme, regler på skolen, regler i samfunnet. • Tegne-/skriveoppgave: Lag en tegning eller skriv en fortelling om noen som merker på følelsene sine at de er i ferd med å gjøre noe galt. Eller lag en tegning eller skriv en fortelling om noen som bruker tankene sine for å finne ut at noe er galt.

Filosofisk samtale • Ta utgangspunkt i konkrete eksempler på noe som kan virke urettferdig (dette kan elevene hjelpe til med). En hund som blir slått, et fattig barn noen har sett på TV, en tigger, noen som måtte ta straffen for noe de ikke hadde gjort. Hvordan vet du når noe er galt? Hvordan kan du finne ut hva du kan gjøre? Er det tankene eller følelsene som forteller oss om noe er urettferdig? Er det tankene eller ­følelsene som kan fortelle oss hva som kan være riktig å gjøre? Snakk sammen om hva dere kan gjøre for å bøte på urettferdigheten i eksemplene deres. • Hvis mennesket kan finne ut hva som er rett og galt: Hvorfor gjør vi allikevel gale ting? Hvordan kan regler hjelpe oss, slik at vi ikke gjør gale ting? Ta utgangspunkt i eksempler på regler, for eksempel klassereglene i grunnboka, og snakk sammen om hvordan hver av disse reglene kan hjelpe oss i konkrete situasjoner.

Del A: Humanisme

109


Human-Etisk Forbund

B

huMan-etisk Forbund huMan-etisk Forbund

Mål Kunnskapsløftet etter 4. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • lytte til og samtale om tekster og fortellinger som uttrykker et ­humanistisk livssyn • samtale om hvordan livssyns­ humanisme kommer til uttrykk gjennom leveregler og seremonier

mange humanister i norge er med i human-etisk Forbund.

dette er symbolet til human-etisk Forbund. hva synes du det ser ut som?

Konkrete mål i Vivo 1–2 Elevene skal kunne • fortelle om Human-Etisk Forbund • kjenne igjen symbolet for HumanEtisk Forbund

de fleste mener at mennesker skal få si meningene sine.

110

Bakgrunnsstoff Initiativtager til Human-Etisk Forbund var Kristian Horn. Han reagerte på hvordan kirken, ifølge hans egen mening, monopoliserte alt som hadde med etikk og moral å gjøre. Han så hvordan vitenskapelige tenkemåter kunne danne grunnlaget for et livssyn. Han var først med på å starte «Foreningen for borgerlig konfirmasjon» som senere utviklet seg til Human-Etisk Forbund, dannet i 1956. Den første dagen meldte det seg inn 245 personer, i dag er det over 74 000 medlemmer (2009). Det humanistiske verdensforbundet, Humanist and Ethical Union, hadde blitt opprettet fire år tidligere. Kristian Horn var leder for HumanEtisk Forbund de første 20 årene. Fra 1966 opprettet organisasjonen, som hadde base i Oslo, lokale lag rundt omkring i landet. Nå finnes det ca. 140 lokallag og fylkeslag (2009). De lokale lagene arrangerer blant annet seremo-

110

Livssyn

Livssyn

nier, sosiale treff og tar opp spørsmål angående livssynsrettigheter i sitt ­geografiske område. Human-Etisk Forbund blir styrt av et hovedstyre. Den daglige driften styres av en generalsekretær. Hvert år arrangeres det et landsmøte der hovedlinjene i organisasjonens politikk fastsettes. På landsmøtet møtes hovedstyret, generalsekretær og representanter fra de ulike fylkeslagene. Forbundet arbeider for å videre­ utvikle humanismen og at alle kan ­praktisere sitt humanistiske livssyn. På nettstedet www.human.no definerer Human-Etisk Forbund sitt livssyn slik: • Humanismen er et livssyn som setter mennesket i sentrum og fremhever den enkeltes menneskeverd, ­selvstendighet, ukrenkelighet og iboende verdighet. • Humanister anser at moralske verdier har sin basis i menneskets natur og erfaringer, og at de har forståelse

og omsorg for andre som grunnlag. Vi har en naturlig evne til å leve oss inn i andres situasjon som kommer til uttrykk gjennom vår samvittighet, og som gjør oss til moralske vesener. • Humanismens menneskesyn kommer til uttrykk i FNs menneskerettighetserklæring: «Alle mennesker er født frie og like i verdighet og rettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot ­hverandre i brorskapets ånd.» • Humanismens virkelighetsforståelse, etikk og menneskesyn er basert på fornuft og erfaring, rasjonell og kritisk tenkning, empati og medmenneskelighet. Sentralt i humanismen er at mennesker alltid skal behandles som mål i seg selv. I Norge er dette livs­ synet også kjent som humanetikk. • Humanismen er uten forestillinger om guder eller andre overnaturlige makter, men understreker verdien av respekt for andre menneskers livs-


• mariam marukian, jente 13 år, armenia (2007)

human-etisk Forbund vil at mennesker skal få tro og mene det de vil. medlemmer

humanister sier at menneskene selv må finne ut hvordan de skal leve gode liv.

i human-etisk Forbund mener at det ikke finnes noen gud. de sier at menneskene selv kan finne ut hvordan de skal leve gode liv. •

«­ Happy man» eller figurer som ligner, er en del av en større tegning. Se for eksempel tegningen på side 114. Kan også gjøres som gruppearbeid. Humanister er opptatt av at alle skal få lov til å si meningene sine. Elevene kan tegne barn som demonstrerer. Hva står det på plakatene? ­Elevene tegner eller skriver. Hvordan ville din plakat se ut dersom du skulle si hva du mente om noe? Lag plakater. Lag et tankekart om Human-Etisk Forbund. Oppgaven kan gjøres sammen på tavla eller enkeltvis/ parvis. Elevene kan skrive eller tegne ord som har med HEF å gjøre. ­Tankekartet kan siden brukes som utgangspunkt for å skrive fakta­ setninger om HEF, avhengig av ­elevenes nivå og ferdigheter. Kopiperm: Rett eller galt om ­humanister?

1 hva er human-etisk Forbund? 2 si noe human-etisk Forbund er opptatt av.

Hva vil det si å leve gode liv?

deL b: human-etisk Forbund

synsvalg og toleranse for innholdet i deres livssyn. Humanister kjemper for livssynsfrihet, som også inkluderer retten til frihet fra religion.

Presentasjon av tema Samtale: Hvilke klubber/organisasjoner er elevene med i? Fotballag, svømmeklubb, kor etc. Hva har de som er med i en klubb, felles? Det finnes også foreninger som folk er med i fordi de tror på det samme. De har det samme livssynet eller den samme religionen. HumanEtisk Forbund er en organisasjon for dem som er livssynshumanister. De tror ikke på en gud eller et liv etter døden. Mange organisasjoner har sitt eget symbol eller merke. Se på side 110. Hva tror dere symbolet for Human-Etisk Forbund er? Hva ser det ut som? Se «Illustrasjoner» under.

111

Bearbeiding av tema Samtale • Hva er et forbund? • Hvem er medlemmer av Human-Etisk Forbund? • Hva slags symbol bruker HumanEtisk Forbund? • Hva står det på plakaten på side 110? Hva betyr det som står der? • Har dere gått i demonstrasjonstog noen ganger? • Er det noen saker dere kunne tenke dere å demonstrere for/mot? Aktiviteter/videre arbeid • Tegn/mal eller sy i filt en egen «Happy man». Den trenger ikke å være lik den i boka. Kanskje har elevene forslag til andre symboler som kunne ha vært brukt? • Hvis det er snø ute, kan elevene gå ut og lage sine egne «Happy man» i snøen (snøengler). • Elevene kan lage tegninger der

Illustrasjoner • Side 110: Symbolet for Human-Etisk Forbund. Symbolet brukes også som symbol for andre humanistiske ­organisasjoner rundt omkring i ­verden, om enn i litt ulik utførelse. • Side 111: Tegningen er laget i 2007 av 13-åringen Mariam Marukian fra Armenia. Hun var én av seks vinnere i en konkurranse om å lage tegninger til FN-frimerker. Tegningene skulle handle om hvordan vi kan få slutt på fattigdommen i verden. Tegningen på side 114 var også en av dem som vant. Filosofisk samtale • Filosofen: Gi elevene tid til å tenke ut et svar på spørsmålet, og skrive ned stikkord eller tegne. Ha en samtale med utgangspunkt i svarene. Er ­svarene like eller forskjellige? Hva er likt, og hva er forskjellig? Handler for eksempel noen av svarene om materielle goder mens andre svar dreier seg om mer sosiale eller psykologiske sider ved det å leve? • Kan noen nekte deg å tenke det du vil? Hvis ikke: Hva kan de nekte deg, som har med tanker å gjøre? • Hvis mennesket selv kan finne ut hvordan det kan leve godt: Kan det allikevel være en fin ting å tro på en gud?

Del b: Human-etisk forbund

111


Humanistisk navnefest

huManistisk navneFest når barnet har Fått eget navn,

Mål

k a n d e t Feires med en navneFest.

Kunnskapsløftet etter 4. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • lytte til og samtale om tekster og fortellinger som uttrykker et ­humanistisk livssyn • samtale om hvordan livssyns­ humanisme kommer til uttrykk gjennom leveregler og seremonier

Feiring av navnefest.

LykkeLiten (1. vers) da «Lykkeliten» kom til verden, var alle himlens stjerner tent, de blinket: «Lykke til på ferden», som til en gammel, god bekjent. og sommernatten var så stille, men både trær og blomster små, de sto og hvisket om den lille, som i sin lyse vugge lå.

Konkrete mål i Vivo 1–2 Elevene skal kunne samtale om den humanistiske seremonien navnefest.

Frimann Dahl Clasen

112

Bakgrunnsstoff Human-Etisk Forbund tilbyr humanistiske seremonier ved viktige milepæler i livet, slik som navnefest, konfirmasjon, vigsel og gravferd. Seremoniene, unntatt humanistisk vigsel, er for alle som ønsker dette. Ved humanistisk vigsel må minst én av dem som skal vies, være medlem. Seremoniene er ment som verdige markeringer som reflekterer et ikke-religiøst humanistisk livssyn. De regnes derfor ikke som livssynsnøytrale. Enda mer stoff om seremoniene kan leses på nettsidene til Human-Etisk Forbund, www.human.no. Humanistisk navnefest Humanistisk navnefest er en feiring av barnet, der det ønskes velkommen og navnet blir «offentlig» kjent. Familie og venner samles gjerne i f.eks. et samfunnshus eller lignende lokale. Her er det kulturelle innslag som sang, dikt­ lesing eller musikk. Det holdes en tale,

112

Livssyn

Livssyn

og barnet får en navnetavle til minne om markeringen. På www.human.no finnes en ­oversikt over sanger som kan brukes ved denne seremonien. Humanistisk konfirmasjon Humanistisk konfirmasjon er et kurs for ungdom i 14–15-årsalderen. Kurset tar for seg temaer som for eksempel livssyn, humanisme, menneskerettigheter og etiske problemstillinger. Kurset ­avsluttes med en felles høytidelig ­seremoni på et humanistisk grunnlag. Her er det taler og kulturinnslag som for eksempel sang, musikk og dans, samt utdeling av kursbevis. Mange velger å ha en markering i hjemmet etter seremonien med middag, taler og gaver til konfirmanten. Humanistisk vigsel En humanistisk vigsel er en høytidelig seremoni for å feire at to mennesker har

valgt hverandre. Her bekrefter paret den juridiske og etiske avtalen de har inngått med hverandre og samfunnet. Minst én av dem som skal vigsles, må være medlem i Human-Etisk Forbund. Paret velger selv sted og program for vigselen, med f.eks. musikk, sang og/ eller diktlesing. Human-Etisk Forbund har egne sertifiserte vigslere som er godkjent av fylkesmannen. Denne ­personen har ansvar for å godkjenne programmet. Vigsleren holder også en personlig tale til brudeparet og erklærer dem som ektefeller. Humanistisk gravferd Humanistisk gravferd er en seremoni på humanistisk grunnlag til minne om den avdøde. Seremonien holdes uten representanter fra kirken eller religiøse ritualer. En representant fra Human-Etisk Forbund kan veilede i forbindelse med program for gravferden og holder en personlig rettet tale. Musikk, tale, dikt og


navnefesten feires fordi et barn er født og har fått eget navn. på navnefesten ønskes

barnet velkommen til livet. barnet får gaver og en navnetavle som minne.

noen spiller musikk, synger eller leser dikt. en sang som er vanlig å synge, er Lykkeliten.

1 hvorfor feires navnefester? 2 hva skjer på en navnefest?

Sara Alex Maria Ivan Thea Markus Emma

• •

deL b: human-etisk Forbund

kransepålegging er ofte en del av seremonien. Alle begravelsesbyråer skal kunne bistå ved humanistiske gravferder.

Presentasjon av tema • Samtale: Før arbeidet med humanistisk navnefest begynner, kan dere snakke sammen om at det er vanlig å markere navngiving i de fleste livssyn/religioner. Det er også tema i de andre kapitlene i denne boka (jødedommen side 42–43, kristendommen side 80–81, islam side 100– 101, hinduismen side 126–127, buddhismen side 138–139). • Klassen kan høre og synge Lykkeliten. Sangen er med på Vivo 1–2 CD og står også i full versjon i kopipermen. Snakk gjerne om sangen. Hva handler den om? Synes dere den passer som sang når noen får navn? Kan dere andre sanger som også kan passe i en markering av at noen får navn?

113

Bearbeiding av tema Samtale • Har noen vært med på humanistisk navnefest, eller navnemarkering/dåp i en eller flere religioner? • Hvorfor tror dere at det er vanlig å markere/feire at et barn har fått navn? • Er det andre begivenheter i livet det er vanlig å markere? (For eksempel bursdager, bryllup) Aktiviteter/videre arbeid • Arbeid med samtalespørsmål på side 113, samt spørsmål 6 side 114. • I Vivo 1–2 er humanistisk navnefest tema. I Vivo 3–4 nevnes alle seremoniene i grunnboka, men lærer kan godt presentere de fire seremoniene allerede på 1.–2. trinn. Det er laget egne kopiark til hver seremoni i kopipermen. • Sangen Lykkeliten finnes i full versjon i kopipermen, og finnes også på Vivo 1–2 CD. Denne kan synges i klassen.

Andre sanger som synges ved humanistisk navnefest: Morgendagens søsken, Den første løvetann, Du skal få en dag i mårå, Den fyrste song. Fullstendig liste over sanger finnes på www.human.no (Musikk som brukes i humanistisk navnefest). Der står også komponister og forfattere. Tegn et lite barn som har navnefest, og navnetavla til barnet. Du kan selv bestemme hva barnet skal hete. I lekse: Finn ut hvorfor du fikk ­akkurat det navnet som ble ditt. Tren på å fortelle det høyt for en annen. Elevene forteller for hverandre høyt i klassen eller i små grupper. Elevene kan også lage en tegning eller ta med et bilde av hvordan de så ut da de fikk navnet sitt. Elevene kan skrive av Lykkeliten i skriveboka og pynte til. Kopiperm: Korte tekster og oppgaver om de andre humanistiske seremoniene: humanistisk konfirmasjon, ­humanistisk vigsel og humanistisk gravferd. Arbeidsbok side 51.

Illustrasjoner • Side 112: Foto fra feiring av humanistisk navnefest, samt navnetavle som deles ut ved humanistisk navnefest. • Side 113: Foto som skal illustrere at humanistisk navnefest er en fest, en glede. Forslag til spørsmål: Hvilke navn står på ballongen? Kjenner du noen som heter akkurat dette? Finn navn som begynner med de samme bokstavene. Hvor mange kan dere finne? Filosofisk samtale • Hva kan være en grunn til å feire at noen har fått et eget navn? Be om forslag til forklaringer, og skriv på tavla. Synes elevene det er gode forslag? Hvordan hadde det vært dersom alle hadde samme navn? Hadde det vært en grunn til å feire at noen fikk navn da? Hvorfor/hvorfor ikke? • Når vi ønsker et barn velkommen til livet, er det noe tilsvarende det å ønske noen velkommen hjem til seg? Hva er likt, og hva er forskjellig? ­Ønsker vi velkommen til døden når vi har begravelse? Hvorfor/­ hvorfor ikke?

Del b: Human-etisk forbund

113


Hva husker du? Kunst

hva husker du? Del A

1 hva mener humanister om

Mål

mennesker?

Kunnskapsløftet etter 4. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til ­humanismen.

2 hvorfor mener humanister at vi kan finne ut hva som er rett eller galt?

3 hvorfor trenger vi regler? Del B

4 hva heter forbundet som

Fasit til Hva husker du?

mange humanister i norge er medlemmer av?

5 hva mener medlemmene av

1 At de har like stor verdi. 2 Fordi vi kan tenke og føle. 3 Fordi vi kan gjøre dumme ting, selv om vi vet at det er galt. 4 Human-Etisk Forbund. 5 At det ikke finnes noen gud. 6 En navnetavle.

human-etisk Forbund om gud?

6 hva får barn til minne om navnefesten sin?

tegningen er laget i 2007 av 11-åringen rufaro duri fra Zimbabwe. han var én av seks vinnere i en konkurranse om å lage tegninger til Fn-frimerker om fattigdom.

114

Oppsummering Bruk kapittelbildet på side 104–105 som en del av oppsummeringen. Hva husker elevene om de forskjellige ­elementene på kollasjen? Dere kan også lage et tankekart om det elevene husker fra kapitlet. Oppsummeringsring: Elevene stiller seg i en stor ring. Hver elev sier en faktasetning fra kapitlet. La det gå på omgang rundt i ringen. Fortsett med nye omganger. Den som ikke vet mer, setter seg ned. Så går faktasetningene videre med dem som er igjen. Læreren er dommer som sier fra hvis noe er galt eller noe har vært sagt før. Etter hvert setter flere og flere elever seg ned. Hvem blir igjen til slutt? Hvor mange faktating klarte klassen å huske fra kapitlet? Noen må telle. Gi ros til klassen. Lag et tankekart om det dere har lært. Fleip eller fakta. Læreren leser opp mange påstander fra kapitlet. Noen er rette, og noen er gale.

114

Livssyn

Livssyn

Oppgaver i kopiperm som egner seg som en del av oppsummeringen: Oppgaver til kapittelkollasjen side 104–105 i grunnboka.

Kunst som gjenspeiler humanismen av Geir Winje I det følgende gis noen eksempler på «ulike kunst- og musikkuttrykk som gjenspeiler humanisme», som det heter i læreplanen for RLE. I motsetning til religionenes kunst kan vi ikke like entydig snakke om «humanismens kunst». Vi kan imidlertid peke på kunst som innfrir minst ett av følgende kriterier: 1) Kunst som reflekterer humanismens fremvekst gjennom historien, 2) kunst som formidler ideer eller verdier som korresponderer med humanistiske ideer og verdier, 3) kunst som tas i bruk i ritualer og annet innenfor livssyns­ humanismen.

Kunstens hensikt Om vi avgrenser oss til disse tre kriteriene, kan vi enkelt si at kunst som er aktuell i forbindelse med undervisning om humanistisk livssyn på 1.–4. årstrinn i RLE, opprinnelig har hatt ulike hensikter. Mye av den aktuelle kunsten er kirkekunst, men vi finner også ­eksempler på mer ikke-religiøs kunst. Samtidig kan f.eks. en del buddhistisk kunst koples på humanismen, siden den noen ganger tydelig tematiserer mennesket og dets muligheter. Kunst som trekkes frem i det følgende, kan samtidig tillegges én, felles hensikt, nemlig å vise hvor godt og verdifullt mennesket er. Bilde og skulptur Det er vanlig å ta utgangspunkt i antikken når en skal presentere humanismens røtter. Gammel gresk og romersk kunst egner seg i den forbindelse, blant annet på grunn av det naturalistiske


Musikk I likhet med bildekunst kan «musikk som gjenspeiler humanisme» være så mangt. Sanger og musikkstykker som oppleves kommuniserende og menneskelige, som ikke virker manipulerende, men fremmer en forståelse av mennesket som autonomt og potensielt godt, kan trekkes frem her. Noen sanger, som Brechts «Fredssang», kan entydig forstås som humanistiske. Andre sanger, f.eks. «Vi har ei tulle med øyne blå», som ofte synges ved humanistisk navnefest, kan også inngå i en humanistisk sangkrets. Rent historisk kan vi si at musikk, i likhet med bildekunst, gradvis har frigjort seg fra religion i tiden etter renessansen.

preget som innebærer at menneskekroppen tilskrives en estetisk verdi (jf. Protagoras, som er kjent for setningen: «Mennesket er alle tings målestokk»). De antikke idealene tas opp og videreføres i tidlig buddhistisk kunst så vel som i europeisk renessansekunst. Leonardos portretter gir eksempler på hvordan mennesket tillegges en form for individualitet, som vi ikke finner i kristen middelalderkunst, der mennesket ­snarere fremstilles som type. Gjennom den senere kunsthistorien – frem til 19.–20. århundre – kan vi følge humanismen som ett av mange spor, ofte kombinert med andre «ismer», så som naturalisme, sosialisme eller kristendom. I kunst med humanistiske innslag kritiseres f.eks. skjev fordeling av goder, sverdmisjon og religiøs og politisk maktmisbruk. Ett av mange eksempler er Goyas 3. mai 1808 (fra 1814), der sympatien ligger hos spanske sivilister som henrettes av franske soldater.

I tiden etter Darwin har store deler av kulturlivet beveget seg i en mer ateistisk retning, og den humanistiske impulsen har i mindre grad inngått i en religiøs kontekst. Som i litteratur og andre kulturuttrykk gjenspeiles dette også i bildekunst. Særlig på 1930-tallet fremstår mye humanistisk kunst med en tydelig profil. Det henger sammen med kampen som ble ført mot samtidens totalitære regimer. Ett av mange eksempler – også dette spansk – er Picassos Guernica (1937). I nyere tid kan vi også ane en front mot mer postmoderne og pessimistiske kulturstrømninger (se kapittel 1.7 i Winje: Valg og vurdering av kunstbilder i KRL på www-bib.hive.no/tekster/­ hveskrift/rapport/2003–02/rapport2 –2003.pdf). Bilder som er tatt i bruk i forbindelse med livssyklusritualer i regi av Human-Etisk Forbund, er blant andre Munchs Solen (1914–16) og Ekelands Frihetens søstre (1956).

Hus En humanistisk arkitektur kan defineres på flere måter (se Aas: Humanisme via arkitektur på www.rlnett.no/art/index. php?vis=55&nid=1). Blant annet kan en med humanistisk arkitektur sikte til praktbygg som ikke er knyttet til religion. Stortingsbygningen anskueliggjør f.eks. demokratiske idealer, mens ­universitetsbygningen signaliserer den status forskning og rasjonelt arbeid tillegges innenfor humanismen. På den annen side kan en trekke frem ­bygninger som er tilpasset mennesket og menneskets behov, altså bygninger som ikke nødvendigvis er storslagne. Elevene kan i forbindelse med arbeid med humanismen f.eks. besøke eller se bilder av ulike hus fra forskjellige ­kulturer og delta i en samtale om ­menneskets behov og verdighet knyttet til boforhold.

Livssyn

115


Vivo har en oversiktlig struktur og layout. For best å utnytte fleksibiliteten i læreplanen er det felles bøker for 1.–2. trinn, 3.–4. trinn og 5.–7. trinn. Vivos flertrinnsbøker er enkle å tilpasse til lokale årsplaner, kan lett tilrettelegges for hver enkelt elev og egner seg også for aldersblandede grupper. Elevene får god oversikt over det de skal lære, og det er enkelt å repetere.

Anne Grete I. Husan

Kjerstin C. D. Jacobsen

Ariane Schjelderup

Husan Jacobsen Schjelderup

Vivo 1–2 består av • grunnbok • arbeidsbok • lærerens bok • kopiperm • CD • nettsted www.gyldendal.no/vivo

Elen Egeland

Egeland

Lærerens bok gir praktisk støtte og følger grunnboka side for side.

Lærerens bok

religion, livssyn og etikk for barnetrinnet

Lærerens bok

Vivo 1-2 Lærerens bok  

RLE-verk for barnetrinnet. Flertrinnsbøker.

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you