Senit YF, FBI og HDP

Page 1

B

er

in

g

Bodil Svendsen Lars Arne Juel Einar Stølevik Ola Bøkseth Jermstad Peter van Marion

Prøv digital utgave av boka på www.smartbok.no Se gyldendal.no/senit for komplett oversikt.

Senit er en del av Skolestudio, et digitalt læringsmiljø for den videregående skole.

Bokmål

www.skolestudio.no

til

I Skolestudio, Gyldendals digitale læringsmiljø, er det egne elev- og lærerressurser som støtter verket.

PRODUKTUTVIKLING

Ku n

I Senit-serien finner du også en bok for naturfag på Vg1, studieforberedende utdanningsprogram og for påbygging.

EKSPONERINGSDESIGN HÅNDVERK, DESIGN OG

FRISØR, BLOMSTER, INTERIØR OG EKSPONERINGSDESIGN HÅNDVERK, DESIGN OG PRODUKTUTVIKLING

Senit YF er skrevet for naturfag på Vg1, yrkesfaglige studieretninger. Boka er en komplett alt-i-ett-bok, med lærestoff, utforskende aktiviteter, elevforsøk og oppgavesamling med fasit. Det er egne yrkesrettede kapitler for hver av de yrkesfaglige studieretningene

FRISØR, BLOMSTER, INTERIØR OG

vu

YF

rd

Naturfag YF

9 788205 532830

P110706_SENIT YF naturfag Vg1 FBI BM 532830 Frisør-blomst-interiør OMSLAG.indd 1

06.01.2021 09:23


rd

er in

Senit

g

Bodil Svendsen • Lars Arne Juel • Einar Stølevik • Ola Bøkseth Jermstad • Peter van Marion

vu

Naturfag YF Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign Håndverk, design og produktutvikling

Ku n

til

Bokmål


g

© Gyldendal Norsk Forlag AS 2020

er in

1. utgave, 1. opplag

Denne boka er en del av læreverket Senit. Læreverket dekker målene i læreplan for naturfag Vg1, Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign & Håndverk, design og produktutvikling (LK 20).

rd

Printed in Norway by Merkur Grafisk AS, 2020 ISBN: 9788205532830 Redaktør: Ragnhild Bach og Klaus Anders Karlson Bilderedaktør: NTB (Hege Røyert, Ingrid Ellingsen og Johanna Figur Waddington) Design: Carina Custovic-Mælen / 07 Media Sats og layout: Kjersti Faanes / 07 Media Omslagsdesign: Pete Saloutos / Image Source / Getty Images Logo: Nordic State (Guro Ringheim Bakke/Ellen-Cathrine Østli) Omslagsfoto: Miguel Navarro / DigitalVision / Getty Images

vu

Illustrasjoner: David Keeping: side 11, 13n, 15øv, 18, 19, 20ø, 33ø, 33n, 35ø, 35nh, 45, 48, 50, 55, 56n, 58, 62ø, 97øv, 97n, 98, 99ø, 99n, 100ø, 100n, 101, 102ø, 102m, 102n, 103n, 104ø, 104m, 104n, 105ø, 105m, 106ø, 107ø, 108øv, 116, 117n, 143ø, 143m, 143n, 145ø, 146 , 147, 149øv, 149nv, 149, 162, 165, 168, 189n, 197nv, 219, 226n Magnus Værness: side 36, 54n, 84, 132ø, 178, 211 Douglas R. Waddington: side 112n, 112m

til

Materialet i denne boka er beskyttet etter åndsverklovens bestemmelser. Enhver kopiering, avfotografering eller annen form for eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring av materialet i denne boka er kun tillatt dersom det finnes lovhjemmel eller er inngått særskilt avtale med Gyldendal Norsk Forlag AS.

Ku n

Virksomheter som har inngått avtale med Kopinor, kan kopiere, avfotografere osv. innenfor avtalens rammer (inntil 15 % av bokas sidetall). Det er ikke tillatt å kopiere fra arbeidsbøker (engangshefter). Utnytting i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: Gyldendal Undervisning Redaksjonen for videregående skole Postboks 6860 St. Olavs plass 0130 Oslo E-post: undervisning@gyldendal.no www.gyldendal.no/undervisning Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljø 2|


Dette læreverket er skrevet etter læreplanen i naturfag for yrkesfaglig utdanningsprogram. I boka finner du fagstoff og varierte oppgaver.

er in

I Senit bruker vi to «fortellerstemmer». I hovedteksten finner du det faglige lærestoffet forklart på en enkel og mest mulig direkte måte. I teksten som har blå ramme, knytter vi det faglige opp mot hverdagsopplevelser, nyere forskning og aktuelle samfunnsspørsmål.

g

Forord

Gjennom arbeidet med oppgavene, leseøvelser, ulike forsøk og aktiviteter vil du bli godt kjent med temaene og få en dypere naturfaglig forståelse inn mot ditt yrkesfaglige utdanningsprogram.

rd

Temasidene setter fagstoffet i sammenheng, for eksempel ved å trekke linjer mellom flere kapitler i boka. Temaene har en populærvitenskapelig vri og setter fokus på mangfoldet i naturfaget.

vu

Forsøkene i boka legger vekt på utforsking, gjerne ved bruk av programmering. I oppgavene med programmering viser boka bruk av koding og simulering. Boka har egne kurs som gir tips og råd om hvordan du skal jobbe med grunnleggende ferdigheter i naturfag. Det kan for eksempel være å risikovurdere et forsøk, vurdere kilder eller å skrive en naturfagsrapport.

til

Gjennom arbeidet med Senit skal du tilegne deg ferdigheter som kan hjelpe deg videre i studier og arbeidsliv. Vårt ønske er at læreboka skal være til hjelp i læringsarbeidet, og at den bidrar til å vekke interesse og glede underveis. Vi vil takke vår avdøde medforfatter, Peter Van Marion, for inspirasjon til arbeidet vårt med Senit gjennom tidligere utgivelser.

Ku n

Lykke til med naturfag!

Hilsen forfatterne

Bodil Svendsen, Lars Arne Juel, Einar Stølevik og Ola Bøkseth Jermstad

FORORD | 3


<forord1start>

HVORDAN BRUKE BOKA? UTHEVET TEKST ⊲ Fettsyrer En gruppe organiske stoffer som er de viktigste bestanddelene i fett og fettliknende stoffer

En diett som består av for eksempel mye bønner og linser, vil sørge for at veganere får i seg det de trenger av essensielle aminosyrer.

Figuren viser en forenklet skisse av mettet fett.

DYR URIN

BLÅTEKST

Tekstene med klammer tar opp ulike problemstillinger, eksempler og annet som er aktuelt innenfor temaet. Du må Fett som har umettede fettsyrer, kalles umettet fett. lese både denne og den vanlige teksten for å få dekket læreplanmålene.

Fettsyrer som har en dobbeltbinding mellom C-atomene, kalles umettede fettsyrer. Fettsyrer med mer enn én dobbeltbinding mellom C-atomene kalles flerumettede fettsyrer.

2 Hva slags mat inneholder mye proteiner?

4.5 Vitaminer

KROPPENS ENERGILAGRE

3 Hva skjer med proteiner som blir varmet opp? Når inntaket av næringsstoffer er større enn det kroppen trenger, lagres de i Hva menes essensielle kroppen.4Overskudd av med fettsyrer blir bruktaminosyrer? til å lage fett. Aminosyrer som er til overs, blir også omdannet til fett. Overskudd av glukose blir lagret som glykogen. Når kroppens glykogenlagre i lever og muskelceller er fylt opp, blir overskuddet omdannet til fett. Mesteparten av fettet lagrer vi under huden.

Vitaminer er næringsstoffer som ikke gir oss energi, men de er livsviktige stoffer som vi med få unntak må få i oss gjennom maten. Vitaminer trengs vanligvis bare i små mengder, men for lite av et vitamin kan føre til mangelsykdommer. For eksempel er mangel på vitamin A den viktigste årsaken til blindhet i verden. Mangel på vitamin D kan forårsake vekstforstyrrelser i skjelettet. Vitaminer kan være vannløselige eller fettløselige.

KONTROLLSPØRSMÅL

rd

4.4 Fett

Fett er en betegnelse vi bruker på ulike fettstoffer. Fett finnes i alle KROPPEN ENERGI I FLERE TRINNsom mennesket, levendeFORBRENNER organismer. levende organismer, HARMange DU PRØVD DETTE? megafettsyrer. Omega er den siste energi i form avlike fett. Å ha fett som energilagerNår er lurt, da fett Når vilagrer er fysisk aktive, bruker vi mye av kroppens energilagre. en muskel Hell vann og inneholder dobbelt så mye energi per gram sammenliknet olivenolje i et kjøkkenglass trenger energi raskt, bruker vi først muskelens lager avog glykogen.med Dette Dette bruker vi for å navngi omegafettsyrene. karbohydrater ogobserver proteiner. Fett dannes når alkoholen glyserol hva som skjer når glykogenlageret varer bare i ca. ett minutt. Ved mer langvarig muskelarbeid le antall karbonatomer fra enden av binder seg til tre fettsyrer. tilsettes litt Etter konditorfarge. henter vi energien fradet glukose i blodet. hvert som glukosen er brukt,

beltbindingen.

Gjennom disse oppgavene kan du sjekke om du har fått med men som Bruk vi ikke, deg det viktigste i teksten. dem som en rask repetisjon.

Figuren viser umettet fett. Legg merke Vitaminer er stoffer som cellene i kroppen trenger, til den store knekken fettsyrekjeden har eller bare i begrenset utstrekning, kan lage selv. ved dobbeltbindingen.

kansom du blir si om fyller leveren på med Hva glukose lagetpolariteten av glykogenlageret i leveren. til konditorfargen? Husk: Likt

VANNLØSELIGE VITAMINER

29 a Hva erKnekken de vannløselige vitaminene, Smør med mye umettet fett vil være 4.7 Fordøyelsen i hydrokarbonkjeden i den umettede fettsyren gjør at andre De vannløselige vitaminene, C-vitamin og B-vitaminer, blir skilt ut i urinen og mykere ved kjøleskaptemperatur. og i hvilke matvarer finner vi dem? fettmolekyler ikke kan komme så tett inntil. Det blir færre svake bindinger må derfor tilføres jevnlig med kosten. 37 Hva er fordøyelsessystemets oppgave i mellom fettmolekylene og større fleksibilitet. Umettet fett vil derfor ofte være b Hva erflytende deB-vitaminene fettløselige vitaminene, kroppen? er blant annet hjelpestoffer for enzymer, ogmye de spiller viktige ved romtemperatur. Vi kan kjenne igjen smør med umettet fett og i hvilke vi dem? omsetningen næringsstoffer i cellene. ved roller i at matvarer det vil værefinner mykt av ved kjøleskaptemperatur. 38 Hva gjør enzymer i kroppen? c Hvilke typer vitaminer erde det for B-vitaminene og finnes i flere former åttemulig vannløselige Vitamin B12 er ett av Hvilke deler består fordøyelsessystemet kroppen under å bygge opp etkobalaminer. lager av? Vitamin B12 er nødvendig for at kroppen39 skal samlenavnet av? produsere røde blodceller, og for dannelse av arvestoff og for nervesystemets

HAR DU PRØVD DETTE?

vu

NÆRINGSSTOFFER

OPPGAVER

Glykogenlageret ca. 200 gram og dekker halvt Fett er eni leveren kjemisk er forbindelse mellom glyseroletog tre døgns fettsyrer. elle fettsyrer. Det vil si at vi ikke kan lage 4.3 Proteiner løser likt normalforbruk av glukose. Når glykogenlageret er tomt, blir fettreservene tatt nnom maten. De essensielle fettsyrene er Det lagrede fettet blir spaltet i glyserol og fettsyrer. Glyserol omdannes i bruk. 14 Hva kroppen aminosyrer til? Fettsyremolekyler bestårbruker av en rekke C-atomer (10–22 stykker). og inngår i oppbyggingen av blant annet til glukose og kan av cellene. Fettsyrene og gir energi Fettsyrer medbrukes enkeltbindinger mellomforbrenner C-atomeneogså kalles 15bareLag en liste som viser hva kroppen til cellene. Nedbryting mettede fettsyrer.av fett tar noe tid og kan ikke dekke et energibehov som må dekkes raskt. bruker proteiner til. net i fet fisk, tran, rapsolje og linfrøolje. 16 Hvilke inneholder proteiner? Fett som består av barematvarer mettede fettsyrer, kalles mettet fett. ngder omega-3 reduserer risikoen for Tenk igjennom 17 Proteiner som kommer i kontakt med 132 | sterke syrer eller blir varmet opp, kan bli Generelt er det slik at fisk som lever langt mot nord, er spesielt rike på denaturert. Hvadeg skjer kjemisk med disse fremst i kornprodukter, planteoljer, margarin sunne omega-3-fettsyrer. Kan du tenke hvorfor det er en fordel for proteinene? Hvilken effekt har det på fisk i kaldt vann å ha mye av disse fettsyrene? ing av kolesterol i blodårene, er viktig for en egenskapene til proteiner? blodet skal kunne levre seg.

1821_Senit_YF_kap04.indd 132-133

18 Nevn noen veganske proteinkilder.

både omega-3 og omega-6. Men forholdet KONTROLLSPØRSMÅL 19 Hva skjer dersom vi får i oss mer også viktig. I et typisk amerikansk kosthold proteiner 1 Hva består et fettmolekyl av? enn kroppen trenger? ellom omega-3 og omega-6 om lag 1 : 20. I Hva er forskjellen mellom mettet og umettet fett? 6. Forholdet bør ligge nærmere 1 : 4. For2 de 4.4 Fett 3 Hva er herdet fett? Hva er hensikten med herding av fett? ise mer mat med omega-3-fettsyrer. Forklar hvorfor umettet fett er flytende 4 Hva er gode20 kilder for omega-3-fettsyrer? er den viktigste energikilden vår. Fettstoffer ved romtemperatur. av membraner i og rundt cellene, og de er 21 Hva bruker kroppen fett til?

NÆRINGSSTOFFER funksjon. 40 Lag en oversikt over hvor | i133 kroppen 30 Antioksidanter er viktige stoffer som nedbrytingen av ide blant annet blir tilsattC matvarer Vitaminet er nødvendigfor foråå kunne regulere kroppens opptak av jern. ⊲ Antioksidanter mat ulike Stoffer som kan skjer. forhindre at det næringsstoffene forlenge holdbarheten. Vitamin C og vitamin E fungerer som antioksidanter i cellene våre. oppstår skader på celler og i

TENK IGJENNOM

arvestoffet vårt 41 Tenk deg at du spiser en30.04.2020 fiskemiddag a Gi eksempler på ulike antioksidanter. 16:19 FETTLØSELIGE VITAMINER og drikker et glass saft. Forklar hva som b Hvilke matvarer inneholder mye Vitamin D er et fettløselig vitamin som lages i kroppen når sollys treffer skjer med fisken og saften i de ulike antioksidanter? huden. En viktig funksjon for vitamin D er å sikre nok opptak av kalsium fra delene av fordøyelsessystemet. c Hvilken rolle spiller antioksidanter tarmen, og tilstrekkelig med vitamin D fra barndommen har betydning for å 42 i cellene kunne våre?unngå beinskjørhet i eldre år. Vitamin D finnes bare i mat som fet fisk, Hva innebærer det at en person er laktoseintolerant? fiskerogn og lever. 31 Nevn eksempler på sykdommer som 43 Hva er den normale kropps­ Vitaminene A, D, og E er fettløselige og finnes bare i fettholdig kost. skyldes mangel på vitaminer. Fettløselige vitaminer kan bli lagret i fettet i kroppen, og vi kan altså bygge temperaturen?

til

OPPGAVER

24 Hva skjer når fett harskner?

Ku n egenskaper som gjør at

EG GE T

41821_Senit_YF_kap04.indd 136-137

TEMA

Egg har mange magi i det fungerer nesten som binder, matlaging. Egg hever, tykner, brukes finfordeler og blanker. Egg matvarer, derfor i mange retter og skyld, ikke bare for smaken sin konsistens god gi å for også men og tekstur og et bra utseende. egg, et Når vi koker eller steker i strekker proteinmolekylene seg eggehviten seg ut og hekter fast i hverandre. Derfor stivner vi for eggehviten. Dette kaller denaturering.

påvirker 2 Maten hønene spiser, i stor grad de næringsstoffene som er lagret i egget. Denne ved at egenskapen ble oppdaget ble syke personer med fiskeallergi av egg som var lagt av høner

27 Hva skjer i kroppen dersom vi spiser mer fett enn vi trenger?

4.5 Vitaminer

ALT DU TRENGER som kroppen vår ikke klarer av de ulike essensielle aminosyrene har proteiner Proteiner i egg har mange og hviten, og vi sier at egg finner vi i både plommen vedlikeholde og å produsere selv. Proteiner musklene våre, og for å er blant annet næring for nholdet i egg er av høy kvalitet. Proteiner proteiner fra mat. Proteinin trenger kroppen påfyll av trening, du kan bygge ny muskelmasse å tømme i seg rått egg etter trenger ingen så opp det samme uansett tilberedning, vårt brytes ned og bygges det. Visste du at skjelettet Egg skjelettet. av n like gjerne steke eller koke oppbygginge i proteiner i egg hjelper til egg, er C-vitamin. kontinuerlig? Vitamin D og vitaminet som mangler i A, B, E og K. Det eneste magnesium, inneholder i tillegg vitamin kalsium, natrium, kalium, og inneholder både jern, tross for at det Egg er også rikt på mineraler sunne umettete fettet, til har en høy andel av det fosfor, sink og selen. Egg fett og kolesterol. også inneholder litt mettet

EGG INNEHOLDER NESTEN

E FAKTA 5 EGGEND 1 Egg har fantastiske egenskaper mye av ved baking, men blod har kan de samme proteinene og egg! brukes i bakst i stedet for

26 I hvilke matvarer finner vi omega­6­ fettsyrer, og hvorfor er dette bra for oss? PROTEINENE GIR EGG MAGISKE EGENSKAPER

IKKE KAST EGGENE NÅR

matet med fisk!

3 Du får i deg hele dagsbehovet ett for vitamin B12 hvis du spiser egg!

DE GÅR UT PÅ DATO!

bakterien at eggene kan inneholde I noen land er det et problem egget, vil denne er salmonellabakterier i salmonella. Dersom det ca. 28 dager vil hver dag som går, og etter bakterien øke i antall for mageinfeksjon. så høy at det kan forårsake mengden bakterier være to på 28 dager for egg. Derfor er det satt en stemplingsda finne på eggekartongen. Datostemplingen kan vi men vi må ikke salmonella i eggene, I Norge har vi imidlertid bestemmelsene om likevel følge de internasjonale at de norske eggene kan datostempling. Det betyr toen hvis de spises lenge etter stemplingsda oppbevares i kjøleskap.

på egget, 4 Er du i tvil om alderen ved å kan du sjekke tilstanden opp til legge det i vann. Flyter det vannoverflaten, er det gammelt, er det men synker det til bunnen, fremdeles ferskt.

28 De fleste trenger ikke tilskudd av vitamin D om sommeren. Om vinteren er det derimot viktig å sikre seg at vi får i oss nok vitamin D.

omega-3-fettsyrer.

KOLESTEROL I EGG

på Kolesterol kan legge seg blodåre. åreveggene og tette en

hjerte- og i blodet vil øke risikoen for Vi vet at høyt kolesterol og dette er grunnen n inneholder kolesterol, karsykdommer. Eggeplomme egg. Vi vet nå at det til å begrense inntaket av til at vi tidligere ble rådet betydning for egg og annen mat, har minimal kolesterolet vi får gjennom mye mettet fett vi Det som betyr noe, er hvor kolesterolinnholdet i blodet. oppgaver er kolesterol selv. En av kolesterolets spiser. Kroppen vår lager mye fett, dannes det spiser vi om Det er slik at å frakte fett rundt i kroppen. selv for å frakte kolesterolet kroppen lager mer kolesterol i blodet. Det vi får i oss for helsen enn det lille kolesterolet mettet fett, er mye farligere inntaket av kolesterolnivået må vi begrense gjennom egg. For å senke høyt kolesterol, til å rådes de som har svært mettet fett i maten. Likevel uke. per egg til maksimalt to begrense inntaket av egg

Når fosteret er ferdig utviklet,

hakker det seg ut av egget.

30.04.2020 16:19

4|

160 |

41821_Senit_YF_kap04_OPPG.indd 160-161

54 Hva er aerob celleånding?

55 Når kroppen ikke greier å tilf oksygen til cellene i forhold t energibehovet, dannes det m

44 Hva kan skje med enzymer i kroppen dersom kroppstemperaturen blir for høy?

Hvordan virker melkesyre muskulaturen? Gi eksempler på aktivitete føre til at det dannes melk i muskulaturen.

Egget

56 Hvilke vitaminer finnes i egg?

NÆRINGSSTOFFER 137

33 Hva er de viktigste mineralene og sporstoffene i kosten vår?

de er tatt opp fra fordøyelseskanalen?

48 Hva skjer i leveren?

34 Hvorfor er det viktig at vi får i oss nok kalsium?

49 Hvorfor er det viktig at innholdet av glukose i blodet er på et jevnt nivå?

35 a Hva er jernmangelanemi?

50 Kan du forklare hvordan hormonene

TEMASIDER

30.04.2020 16:19

60 Nevn fire ulike dyrearter som egg.

61 Hva har egg til felles med ko i havet?

insulin ogviser glukagonulike virker sammen, I hvert kapittel er det et oppslag som innfallsvinkler og hvor de blir produsert i kroppen? 51 Kan du nevne noen årsaker til diabetes? til et tema. 36 Hvorfor tror du at det blir tilsatt vitamin D b Hvordan kan vi forebygge jernmangelanemi? i magre meieriprodukter?

egg, levde i vann. De geléaktige De første dyrene som la for ikke padder måtte legges i vann eggene til fisk, frosk og er faktisk en av evolusjonens å tørke ut. Det harde eggeskallet egg med landjorda, utviklet det seg genitrekk. Da dyrene inntok akvarium. kunne ligge i et trygt lite vanntette skall, slik at fosteret mot støt på vann og næring og beskyttet Det harde eggeskallet holdt oksygenet sørger 8000 porer for at hønseegget I er. og mikroorganism fraktes på samme måte kan karbondioksid kommer inn til fosteret, og det 3), som er (CaCO nat 95 % kalsiumkarbo ut. Eggeskall inneholder nat går i koraller og skalldyr. Kalsiumkarbo samme stoffet som vi finner vil i kontakt med syre. Eggeskallet i oppløsning når det kommer egget i eddikløsning. forsvinne dersom du legger

1.indb 144-145

Skriv opp reaksjonslikning denne prosessen. c Hvor skjer dette i kroppen

57 Hva er kolesterolets oppgave 45 Hvorfor har vi bakterier i tarmen? Gjennom arbeidet med oppgavene blir du bedre kjent med 58 Hva skjer med proteinene i e koker det og hva kalles denn 4.8 Hvor blir det av næringsstoffene? temaene og får en dypere faglig forståelse. Oppgaver merket prosessen? 46 Hva bruker kroppen energien i maten til? 59 Hvorfor har egg 28 dagers enn de andre. 4.6 Mineralermed sirkel, er litt mer utfordrende | 47 Hva skjer med næringsstoffene etter at stemplingsdato?

EGGESKALLET

144 |

41821_Senit_HO_Book

er 5 Hvis det kokte egget legge vanskelig å skrelle, kan du det i kaldt vann først.

a Hva trenger kroppen vitamin D til? b Hvorfor er tilskudd av vitamin D vanligvis unødvendig om sommeren? c Nevn eksempler på matslag som inneholder vitamin D.| 135 NÆRINGSSTOFFER

53 a Hva kaller vi prosessen d glukosemolekyler blir bru karbondioksid, vann og e

Gjennom små aktiviteter kan du se en sammenheng mellom b naturfaglige fenomener og det du leser om i læreboka.

oppmangelsykdom. et lager av disse vitaminene. 32 Skjørbuk er en Den forårsakes av mangel på vitamin C. Skjørbuk fører til blødninger, oppsvulmet og blodig tannkjøtt, dårlig appetitt, vekttap og trøtthet. Denne sykdommen forekom ofte hos sjøfolk på 1500­tallet. Hvorfor tror du det var slik?

23 Hva er herdet fett?

25 Hva betyr det at en fettsyre er essensiell?

4.9 Energi i cellene

Små undringsspørsmål som kan få deg til å se sammenhenga b med det du leser og ditt eget liv.

22 Tegn og forklar hvordan en mettet og en umettet fettsyre er bygd opp.

136 |

Stekemargarin består av mye mettet fett og er hardt ved kjøleskaptemperatur.

er

KONTROLLSPØRSMÅL

1 Hva er proteiner bygd opp av?

⊲ Veganer En person som kun spiser mat fra planterike og unngår alle former for matvarer av dyr. En veganer spiser ikke melkeprodukter eller egg.

in

Legg merke til oppbyggingen av fettsyrekjedene i mettet fett. De går jevnt i sikksakk uten store knekker. Dette gjør at andre fettsyremolekyler kan legge seg tett inntil, og vi får en tettpakket struktur med mange svake bindinger mellom kjedene. I slike tettpakkete strukturer blir det liten fleksibilitet og bevegelse mellom kjedene. Dette kan vi observere hvis vi kjenner på stekemargarin i kjøleskapet. Stekemargarin består av mye mettet fett og er hardt ved lav temperatur.

Når vi trener spesielt for å øke muskelmassen, må det være nok proteiner å ta av, slik at kroppen har nok av de aminosyrene som trengs for å bygge opp nye muskelfibre. Trening krever energi, og de fleste som trener, sørger for å få i seg nok mat til å dekke energibehovet. Da får de også i seg mer proteiner, nok til å kunne bygge opp de nye muskelfibrene. Å ta ekstra med proteiner i form av proteinpulver eller proteinshake er nesten alltid unødvendig. Dersom vi inntar mye proteiner, omdanner leveren overskuddet av aminosyrer til glukose og fett. Aminogruppene blir omdannet til urinstoff (urea), som kroppen skiller ut som urin.

Dette er noen eksempler på veganske proteinkilder.

g

Her finner du viktige forklaringer og definisjoner. Det som står i disse rammene er det viktig at du noterer deg og forstår.

Kjøtt, fisk og egg er viktige proteinkilder.

NÆRINGSSTOFFER | 145

07.05.2020 09:13

52 Forklar de tre begrepene; glukose, glykogen og glukagon


LES, SKRIV, DISKUTER

LES, SKRIV, DISKUTER

NATURVITENSKAP

FAKTUM 2 OPPVARMINGEN SKYLDES EN FORSTERK DRIVHUSEFFEKT n Hvordan vet vi det: Vi sjekker alle mulige grunner.

g

Her finner du blant annet egne lesetekster knyttet opp mot aktuelle naturfaglige temaer. Du kan velge å lese teksten og gjøre øvelsene alene eller sammen med andre. Leseøvelsene skal hjelpe deg til å se etter viktig informasjon i en tekst og gi deg øvelse i å lese ulike typer naturfaglige tekster. Du finner også oppgaver som gir deg øvelse i å skrive sammenhengende tekster i faget.

in

En grads oppvarming på hundre år er mye, og det må ha en gru er ikke magi, det styres av de samme naturlovene som vi stoler koker kaffe eller pusser tennene. Mulige grunner til oppvarming sterkere solstråling, endrede havstrømmer, mindre skyer – eller drivhuseffekt. Tusenvis av klimaforskere har jobbet med å sjekk og konklusjonen er klar: Alle endringer påvirker, men bare én fa siste hundre årene vært sterk nok til å varme jorda en grad: den drivhuseffekten. Bonus: Vi ser en oppvarming ved bakken, men oppe i atmosfæren. Der blir det kaldere. Dette er fingeravtrykke endring i drivhuseffekten. En endring i solstråling eller skyer vil annerledes.

Klimaforskningens ti «facts of life»

FAKTUM 3 DEN FORSTERKEDE DRIVHUSEFFEKTEN S VÅR BRUK AV FOSSILE BRENSLER

Forfatter: Bjørn Hallvard Samset, Klima, publisert 17.12.2016

Vi har alle rett til våre egne meninger om hvordan vi skal håndtere utfordringene som ligger i klimaendringene. Det vi ikke har rett til, er å lage våre egne fakta. Her er en liste med ti korte «facts of life» fra de siste tiårene med klimaforskning, og hvordan vi vet det.

Drivhuseffekten er klærne til jorda. Den holder igjen litt av varm bakken, akkurat som klærne dine holder igjen varmen fra kropp Drivhuseffekt får vi fra en rekke gasser, der vanndamp, CO2 og de tre viktigste. CO2-konsentrasjonen har økt med 40 % siden 1 endringen alene er mer enn nok til å forklare en grads tempera hvis vi for eksempel bruker istidene til å lære oss hvor følsom jo CO2-mengden. Men hvor kommer CO2-en fra? Naturen slipper s CO2 hvert år og tar det opp – men dette har den drevet med sid plantelivet begynte. De siste ti tusen årene har imidlertid konse vært så å si konstant. Dette vet vi fra luftbobler i isen på Sydpol eksempel. Det er først siden 1850 at den har økt, og mengden p hvor mye karbon vi har hentet opp i form av olje, kull og gass – I tillegg kan vi sjekke mengden radioaktive karbonatomer i atm Denne mengden endrer seg, akkurat som vi forventer hvis det karbon – som har en annen mengde radioaktivitet som har kom i atmosfæren. Det er vårt CO2 som forsterker drivhuseffekten.

FAKTUM 1 VERDEN ER BLITT ÉN GRAD VARMERE PÅ HUNDRE ÅR

n Hvordan vet vi det: Vi har målt!

Temperaturer har vært målt rundt omkring i verden i flere hundre år. Siden 1850 har vi hatt gode nok målinger til at vi kan finne ut hvor mye gjennomsnittstemperaturen endres. Vi prøver ikke å finne ut «hvor varmt» det er, men hvor mye temperaturen ved overflaten endres. Noen år er varme, noen kalde, men over tid – det vil si fra en trettiårsperiode til en annen – har det de siste hundre årene blitt varmere og varmere. Flere store forskergrupper verden rundt jobber med disse analysene, helt uavhengig av hverandre, og finner samme svar: Rundt 0,9 graders oppvarming siden 1850, og stort sett alt de siste hundre årene.

er

AKTIVITETER

28 |

37 Hvorfor er insekter så næringsrike?

30 Hva kan påvirke spiseatferden vår?

Det er ikke bærekraftig å spise rødt kjøtt fordi dyrene vi spiser er høyt oppe i næringskjeden.

31 Hva er en spiseforstyrrelse?

39 På hvilken måte er matproduksjonen avhengig av insekter?

32 Nevn ulike former for spiseforstyrrelser.

40 Hvordan smitter malaria?

33 På hvilken måte er spiseforstyrrelser et sammensatt problem?

41 Hva er honning laget av og hvorfor har den så lang holdbarhet?

34 Nevn eksempler på type nettsteder eller sosiale medier som kan påvirke selvbildet til ungdom på en negativ måte.

42 Hvordan får vi silke?

38 Hvorfor dør villbiene?

Jeg mener at det er bærekraftig når dyrene går på beite i skog og mark.

Det er mer bærekraftig å spise hvitt kjøtt enn rødt kjøtt.

Jeg spiser kjøtt fra andre områder i verden fordi da støtter jeg bønder i fattige land.

5.9 Hva er pålitelige informasjonskilder?

Praktisk arbeid er en viktig del av faget. Boka har flere ulike forsøk og øvelser. De fleste krever utstyr og må gjøres på skolen. 35 Hvorfor er det viktig å være kritisk til kilder om helse og livstil?

vu

36 Hvordan kan du vurdere om en kilde er pålitelig eller ikke?

Er det bærekraftig å spise kjøtt?

Lag spørsmål fra teksten

1

3

Se på figuren over. Hvilke av påstandene mener du er riktig? Begrunn svaret ditt.

2

Lag deg et tokolonnenotat der du skriver en kort forklaring på disse ordene fra teksten: Ord

Forklaring

Vegetarisk kosthold

Noen av forsøkene er knyttet til programmering. Her skal du bruke dataverktøyet microbit og programmerings­språket python for å løse oppgavene. På Skolestudio finner du forslag til koder på alle programmeringsforsøkene i boka. Dersom du syns det er vanskelig å lage kodene selv kan du bruke disse.

Lag en brosjyre 4

Vegansk kosthold Kraftfôr Animalsk protein Kortreist mat Artsmangfold Naturtyper

Lag spørsmål fra kapitlet der:

a svaret kan finnes direkte i teksten b svaret står flere steder i teksten c svaret ikke finnes direkte i teksten, men du finner viktig informasjon der d du ikke trenger å lese teksten for å vite svaret

Øv på ord

Lag en informasjonsbrosjyre som inneholder tips og råd for å ha et bærekraftig kosthold. Start med å sette opp noen viktige faglige ord fra temaet. Lag så en disposisjon for hvilke avsnitt du ønsker å ta med. I en brosjyre skal teksten være kort og bare inneholde de viktigste punktene. Ta med bilder, slik at brosjyren blir interessant å lese.

Kalorier Spiseforstyrrelse

KOSTHOLD OG LIVSSTIL | 195

til

194 |

41821_Senit_HO_Book 1.indb 194-195

07.05.2020 09:14

SLIK LAGER DU

NATURFAGRA

PPORT

Når du har gjenn omført et forsøk på naturfagrom vanlig å dokum met eller vært entere i en rappo på en ekskursjon, rt det du har gjort alle deler av forsøk er det og observert. Rappo et på en slik måte rten skal beskr gjennomførte det, at leseren kan ive gjenskape det og sammenlikn nøyaktig slik du e sine resultater med dine. I en naturfaglig rapport er det ikke bare result framgangsmåten, atene vi er interessert presentasjonen i, men like mye av resultatene ble som det ble. og dine vurderinger En naturfaglig rapport utform av hvorfor result es etter en beste atet mt struktur.

HENSIKT

Det første avsnitt et i rapporten skal være en innledning som gjør leseren interes sert i temaet du undersøkte. Her skal du svare på hvorfor du gjorde forsøket, og hva du ønsket å lære av det.

Bakerst i boka finner du små kurs som går i dybden på ulike arbeidsmetoder i naturfag. Her kan du få noen konkrete tips til hvordan du kan jobbe med faget.

Ku n

EN GOD

PROBLEMSTILLIN

G OG

HYPOTESE I dette avsnittet skal du skrive opp problemstillingen og eventuelt en eller flere hypote ser for forsøket ditt. En problemstillin g er et spørsmål som det er mulig å undersøke i praksis . Et eksempel på en problemstilling kan være: «Er saft fra appels iner surt, nøytra eller basisk?» Hypote lt sen er en påstan d som skal gi et mulig svar på problemstillingen. Et eksempel på en hypotese kan da være: «Saft fra appelsiner er surt.» Noen gange r gjør vi forsøk kun for om et tema. Med å lære mer for eksempel «Stude r løkceller i mikroskop» eller «Finn blodtypen din» er det ikke nødvendig med noen problemstillin g eller hypotese i rapporten din. TEORI

For å kunne forstå resultatene dine og tolkningene av dem er det noen ganger nødvendig at leseren har noen grunnl eggende forkun nskaper om temae I teoridelen skal t. du skrive kort om den viktigste teorien. Ta gjerne med figurer og forklaringer. 202 |

UTSTYR OG FRAM

GANG

SMÅTE Dette avsnittet er svært viktig i rapporten. Her du lage en detalje skal rt beskrivelse av hvordan du gjorde forsøket – steg for steg. Beskrivelsen skal være så detalje rt at noen andre skal kunne gjenta forsøket ditt og forhåpentlig få samme resultat. Det holder for eksem pel ikke bare å si at du har brukt matolje i et forsøk . Du må skrive hvilket merke og hvilken type matolj e som er brukt, slik at andre kan skaffe akkurat den samme matolj en. Det er viktig med en figur eller et bilde som viser hvordan du setter opp forsøk et ditt. Når du beskri ver framgangsmåten, skal du ikke si noe om resultatene, bare hvordan du gjenno mførte forsøket.

RESULTAT

Her skal du presen tere det du har observert forsøk

under et. Dersom det er mange observ asjoner, er det lurt å samle dataen e i en tabell eller i et diagram. Noen ganger fungerer det fint med punktl ister også. Du skal ikke tolke eller forklare resulta tene dine i dette avsnittet, du skal bare vise dem fram. Pass på å presentere dataen e i riktig rekkef ølge, slik de kom fram under forsøk et. Vis gjerne resulta tet fra et forsøk med bilder eller illustrasjoner. 110 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

Antall

Insekter

29 Hvordan virker appetittreguleringen i kroppen?

KOSTHOLD OG LIVSSTIL

5.8 Appetittregulering

AKTIVITETER

FORSØK

41821_Senit_HO_Book 1.indb 28-29

rd

KOSTHOLD OG LIVSSTIL

OPPGAVER

En aktivitet er en oppgave som du kan jobbe med alene eller i felleskap i klassen. Her skal du bruke ulike læringsstrategier for å forstå og huske lærestoffet bedre.

KURS

n Hvordan vet vi det: Vi sjekker alle bitene av drivhuseff

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Dager

Dager Antall 0 1 1 2 2 4 3 8 4 16 5 32 6 64 7 128 8 256 9 512

DISKUSJON

Dette er den viktigs te delen av rappor ten. Her skal du tolke og forklar e resultatene som du presenterte forrige avsnitt. i Når du skal forklar e hvorfor resulta ble som det ble, tet kan det være lurt å støtte seg til teorien innenfor temaet. Stemm er resultatet med du forventet at det det skulle bli? Dersom resulta tene ikke ble som forventet, bør du på om det ble gjort se noen feil da du gjorde forsøket eller under observ asjonen. Kan det ha vært feil på utstyret eller i kjemik aliene som ble brukt? Kan disse feilkildene forklar e at resultatet ikke ble som forven bør du skrive om tet, det.

KONKLUSJON/OP

PSUM

MERING I konklusjonen skal du ta med det viktigste fra ditt. Her skal du forsøket svare på om hypote sen din stemm eller ikke. Dersom er du ikke hadde en hypotese i forsøket, men bare ønsket å påvise noe eller lære mer om et tema, er det ikke nødve ndig med en konklusjonsdel. Da kan du oppsu mmere i stedet .

41821_Senit_HO_Bo

ok 1.indb 202-203

HVORDAN BRUKE BOKA? | 5

H

H h

H

H sk de

TE

Teo fors

UTS

Lag forsø

FRA Skriv Husk

RESU

Beskri gjerne skal du en over

DISKU

I diskusj Stemme feilkilder

KONKLU

I konklusj resultaten den. Har d med en ko


in

g

INNHOLD

Kapittel 2: Bærekraftig teknologi ................. 42

1.1 Naturvitenskapelig kunnskap...............................10 1.2 Hypoteser..................................................................11 1.3 Observasjoner.........................................................12 TEMA: Universet.......................................................... 14 1.4 Feil og feilkilder.......................................................16 1.5 Den vitenskapelige rapporten............................19 1.6 Variabler og sammenheng...................................19 1.7 Fakta, påstander og argumentasjon..................21 1.8 Modeller av virkeligheten....................................23 1.9 Naturvitenskap og kildekritikk...........................24 1.10 Risikovurderinger og avfallshåndtering.........25 Sammendrag.................................................................... 27 Les, skriv, diskuter..........................................................28 Oppgaver..........................................................................34 Aktiviteter.........................................................................36 Forsøk................................................................................38

2.1 Hva er bærekraftig utvikling?............................. 44 2.2 En plan for framtiden........................................... 46 2.3 Klimaet er i endring...............................................47 TEMA: Karbonfangst.................................................. 52 2.4 Bærekraftig forbruk og produksjon................. 54 2.5 Artsmangfoldet er truet...................................... 66 2.6 Bærekraftig interiør og design.......................... 70 Sammendrag.....................................................................74 Les, skriv, diskuter.......................................................... 76 Oppgaver..........................................................................82 Aktiviteter.........................................................................84 Forsøk................................................................................ 87

Ku n

til

vu

rd

er

Kapittel 1: Naturvitenskap.................................... 8

6|

Kapittel 3: Stoffer rundt oss.............................. 93 3.1 Materialer................................................................. 94 3.2 Oppbygging av stoffer........................................ 97 3.3 Syrer og baser......................................................109 TEMA: Farger............................................................... 112 3.4 Produkters livsløp.................................................114 3.5 Plast..........................................................................116 3.6 Klær og tekstiler....................................................119 3.7 Elektronisk utstyr..................................................122 3.8 Materialers miljøavtrykk.....................................124 Sammendrag.............................................................. 126 Les, skriv, diskuter.........................................................128 Oppgaver........................................................................ 130 Aktiviteter....................................................................... 132 Forsøk.............................................................................. 134


g in

Kapittel 5: Kosthold og livsstil........................186

5.1 Bærekraftig kosthold...........................................188 5.2 Bærekraftig matproduksjon..............................188 5.3 Hvilken mat er bærekraftig?..............................191 TEMA: Insekter...............................................................192 5.4 Helse og kosthold...............................................194 5.5 Helse og livsstil....................................................195 5.6 Energiforbruk i kroppen.....................................198 5.7 Fysisk aktivitet og trening..................................199 5.8 Appetittregulering...............................................201 5.9 Hva er pålitelige informasjonskilder?............203 Sammendrag.............................................................205 Les, skriv, diskuter....................................................206 Oppgaver....................................................................... 209 Aktiviteter........................................................................ 211 Forsøk.............................................................................. 214

Ku n

til

vu

rd

4.1 Næringsstoffer.......................................................142 4.2 Karbohydrater.......................................................142 4.3 Proteiner................................................................146 4.4 Fett..........................................................................148 4.5 Vitaminer................................................................153 4.6 Mineraler................................................................157 TEMA: Egget ..................................................................160 4.7 Fordøyelsen...........................................................162 4.8 Hvor blir det av næringsstoffene?...................164 4.9 Energi i cellene....................................................168 Sammendrag.............................................................. 170 Les, skriv, diskuter.........................................................172 Oppgaver.........................................................................176 Aktiviteter........................................................................178 Forsøk.............................................................................. 180

er

Kapittel 4: Næringsstoffer.................................140

Kurs Slik lager du en god naturfagrapport .................... 218 Slik bruker du kilder.................................................... 220 Slik gjør du risikovurderinger................................. 222 Slik jobber du med programmering...................... 226

Fasit ................................................................................ 230 Stikkord........................................................................ 245

INNHOLD | 7


8|

Ku n til er

rd

vu

g

in


g

NATURVITENSKAP

in

KAPITTEL 1

HVEM SKAL TA VALGENE?

er

Vitenskap er i langt større grad en måte å tenke på enn en ansamling av kunnskap.

Sitat fra Carl Sagan – astrofysiker

rd

Vi gjør stadig viktige valg, både i vårt eget liv og som samfunns­ medlemmer. Hva skal vi spise for å holde oss friske, og hva er det mest miljøvennlige kostholdet? Skal vi bygge flere vindkraftanlegg? Er det riktig å genmodifisere mat? Er det så farlig om vi utrydder en art eller to?

vu

Vi kan la andre velge for oss, eller vi kan aktivt påvirke hvilke ­avgjørelser som blir tatt. For å gjøre gode valg trenger vi kunnskap som setter oss i stand til å vurdere følgene av de valgene vi gjør. Det ­mangler sjelden gode råd fra andre enten det gjelder hvilken mat som er sunnest, eller om vi bør satse på vindkraft­anlegg. Målet er å være i stand til å se sammenhengene selv, slik at du kan gjøre riktige valg for livet ditt og for samfunnet vi er en del av.

Ku n

til

Vitenskapelig forskning går ut på å observere og å finne regelmessig­ heter, naturlover, årsaker, forklaringer og utviklingsforløp. Forskere nøyer seg ikke bare med å gjøre observasjoner, de ønsker også å finne ut om noe gjentar seg regelmessig, slik at de kan framstille dette i en modell eller formel.

KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

⊲ utforske en selvvalgt problemstilling knyttet til eget utdanningsprogram, presentere funn og argumentere for valg av metoder

⊲ risikovurdere egne forsøk og håndtere avfall fra disse på en forsvarlig måte

NATURVITENSKAP | 9


1.1 Naturvitenskapelig kunnskap

in

g

Vi vet av erfaring at maten holder seg friskere lenger når vi setter den i kjøleskapet. Vi vet at vi kan bli smittet når noen rundt oss er forkjølt. Dette er eksempler på kunnskap vi har skaffet oss gjennom erfaringer og opplevelser. Men mange nøyer seg ikke med det de har erfart, de vil vite mer. «Hvorfor er det slik? Hvordan kan det forklares?» Undringen er en viktig drivkraft i vår søken etter kunnskap. Teknologien i dag hadde ikke kunnet vokst frem uten menneskets undring og nysgjerrighet. «Vi lærer av å stå på skuldrene til giganter.»

Sitatet oppsummerer naturvitenskapelig arbeidsmetode. Eksisterende kunnskap og forståelse brukes som utgangspunkt for å få økt kunnskap. Gigantene er tidligere vitenskapsmenn som har funnet sammenhenger for hvordan naturen fungerer. Forskerne bygger sin kunnskap på tidligere forskning og videreutvikler slik forståelsen for å få enda dypere innsikt.

er

Albert Einstein er blant annet kjent for relativitetsteorien.

⊲ Empirisk forskning

Naturvitenskapelig metode bygger på ideen om at verden kan forstås ved hjelp av empiriske framgangsmåter. Det er en kreativ prosess som handler om å få fram ideer og å se sammenhenger. Naturvitenskapelig forskning foregår ved hjelp av datainnsamling, analyse og publisering.

Ku n

til

Når forskere har samlet inn data ved hjelp av systematiske observasjoner og undersøkelser.

vu

rd

Men undring og nysgjerrighet er ikke den eneste drivkraften i menneskets søken etter kunnskap. Forståelse om mikroorganismers vekst har satt oss i stand til å velge de beste oppbevaringsmåtene for mat og drikke. Kunnskap om kroppens immunforsvar har gjort det mulig å forstå hvordan vi kan unngå å bli syke. Den stadig voksende kunnskapen om de minste delene i alt som er rundt oss, atomer og molekyler, har ført til utviklingen av nye teknologier. Naturvitenskapelig metode er systematisk innhenting av informasjon som gjennom nøye undersøkelser og metoder inneholder et sett med prinsipper og kriterier for hvordan vi skal forstå observasjonene vi gjør.

10 |

I teorien er det helt klare grenser på hva som er naturvitenskap, og hva som ikke er det. Når noe presenteres som naturvitenskap, må man være sikker på at den naturvitenskapelige metoden har blitt brukt. Denne metoden er etterprøvbar, slik at andre forskere kan se om de får de samme resultatene. Dette er med på å sikre troverdigheten av forskningsfunn og sikre dem som en pålitelig kilde til kunnskap. Når kunnskaper blir endret, er det som oftest på bakgrunn av nye funn i et forskningsfelt.


HAR DU PRØVD DETTE? Stikk 12 små hull i bunnen på en tom halvliters brusflaske. Fyll flasken med vann og skru på toppen fort. Hva skjer med vannet i flasken? Om du nå skrur av toppen på flasken, hva skjer med vannet? Hvorfor skjer dette?

g

Undersøkelser er grunnlaget for all naturvitenskapelig tenkning. Vi kan for eksempel undersøke hva temperaturen har å si for hvor mye strøm et batteri kan levere, og vi kan undersøke hvordan kjøttmeisen finner mat om vinteren. Vi kan også undersøke om et nytt stoff som er utviklet til bruk i treningstøy, beholder sin varmeisolerende evne dersom det er fuktig.

in

Vi skal nå se nærmere på de ulike delene i naturvitenskapelig forskningsmetode.

1.2 Hypoteser

rd

er

Vi starter med å tenke ut mulige hypoteser eller antakelser vi har. Et eksempel på en hypotese kan være «Mat som står kjølig, holder seg frisk lenger enn mat som står i romtemperatur». For å finne ut om våre antagelser er riktige, må vi gjøre observasjoner. Stadige bekreftelser av en hypotese vil styrke teorien, men det er nok med bare én falsifisering før teorien må testes på nytt.

Ideer, eksisterende teorier

til

Verifisert teori

Det er falsifisering når en undersøkelse viser at en påstand ikke er riktig. Det motsatte av falsifisering er verifisering.

vu

En hypotese er en antakelse eller påstand om noe som vi kan teste.

⊲ Falsifisering

Hypoteser

Ku n

Observasjoner og eksperimenter

Verifisert

Falsifisert

Avkreftelse eller bekreftelse av hypoteser ved bruk av naturvitenskapelig metode.

NATURVITENSKAP | 11


1.3 Observasjoner SYSTEMATISKE OBSERVASJONER

g

I undersøkelsene vi gjør, er det viktig at vi sørger for systematiske observasjoner. Vi kan for eksempel filme en kjøttmeis mens den leter etter mat, og registrere nøyaktig hvor den finner maten.

in

For å finne ut om mat holder seg bedre ved lavere temperatur, kan vi sammenlikne en tomat som har ligget i kjøleskap, med en som har ligget på kjøkkenbenken i en uke.

er

Å gjøre observasjoner er det samme som å samle data gjennom målinger. Dataene vi samler i våre observasjoner, må systematiseres. Framstillinger i tabeller og diagrammer gjør det lettere å se sammenhenger i datamaterialet.

SPALLANZANI OG FLAGGERMUSENE

Ku n

til

vu

rd

Menneskene har lenge undret seg over at flaggermus kan manøvrere og fange insekter i stummende mørke. Den italienske naturforskeren Spallanzani observerte i 1793 at når han slapp flaggermus i et mørkt rom, unngikk flaggermusene alle hindringer og fløy aldri mot veggene. Spallanzani antok at flaggermusene hans brukte synet, og at de kunne se i svakt lys, så svakt at det ikke kunne oppfattes av det menneskelige øyet. Han laget derfor hetter av lystett stoff og bandt rundt hodene på dyrene. Nå klarte de ikke å unngå kollisjoner, selv i dagslys Spallanzani mente at eksperimentet hans viste at antakelsen hans var rett, at synet var avgjørende for flaggermusenes orientering under flukten. Men Spallanzani hadde gjort en feil. Flere år senere gjorde han to nye eksperimenter med flaggermus. I det ene dekket han bare øynene. Han observerte at dyrene navigerte like sikkert i mørket som før. I det neste eksperimentet satte han vokspropper i ørene på flaggermusene. Nå observerte han at de var helt hjelpeløse. Dermed kunne Spallanzani konkludere at flaggermusene orienterer seg i mørket ved hjelp av hørselen og ikke synet.

Flaggermusen bruker hørselen til å orientere seg i mørket. 12 |


Vi tenker oss et eksperiment der vi skal undersøke hvilken betydning næringstilgangen har for vannlopper. Vi bruker fire akvarier, med like mange vannlopper i hvert av dem. Næringsmengden i akvariene er forskjellig. Vi samler data og finner ut hvordan antallet individer utvikler seg i akvarier med ulike næringsmengder.

Vannlopper er små krepsdyr som lever i vann.

til

vu

rd

er

in

Det kan være vanskelig å telle alle vannloppene i akvariet. Det ville ta lang tid, og hvordan måtte det i så fall foregå i praksis? For å finne ut hvor mange vannlopper det er i akvariet, tar vi en vannprøve på for eksempel 100 milliliter. Vi teller antall individer i prøven. Hvis akvariet er 100 liter, kan vi gange antallet vi telte i prøven vår, med 1000. Da får vi et omtrentlig tall på mengden av vannlopper i akvariet. Men er vi sikre på at det antallet vi har kommet fram til ved å gange med 1000, ligger nær opp til det virkelige antallet vannlopper i akvariet? Hva om vannloppene klumper seg? Da får vi kanskje med oss for mange eller for få vannlopper i prøven. Vi må altså først forsikre oss om at prøven vi tar, er en god nok prøve. For å være sikker på at tilfeldighetene ikke spiller inn, kan vi ta flere vannprøver. Når vi tar gjennomsnittet fra flere prøver, kan vi redusere risikoen for at vi ved en tilfeldighet har fått et for lavt eller for høyt antall.

g

FLERE OBSERVASJONER GIR ET SIKRERE RESULTAT

Ku n

Vi finner antallet vannlopper i et akvarium ved å telle antallet individer i en vannprøve som vi kjenner størrelsen på.

KONTROLLSPØRSMÅL

1 Hva mener vi med sitatet «Vi lærer av å stå på skuldrene til giganter»? 2 Hvorfor er det nyttig å framstille samlede data i tabeller og diagrammer? 3 Hva er en hypotese?

4 Hvorfor gjør vi gjentatte testinger når vi undersøker noe? NATURVITENSKAP | 13


g

in

UNIVERSET

er

TEMA

UNIVERSET ER GIGANTISK

vu

rd

Vi vet ikke nøyaktig hvor stort universet er, ettersom vi ikke kan se ytterkanten av det – hvis en ytterkant eksisterer. Vi kan teoretisk sett se ca. 46 milliarder lysår i alle retninger. Det er dette som kalles det observerbare universet. Det ligger objekter lenger vekk enn 46 milliarder lysår også, men stråling fra disse objektene har ikke rukket å nå oss i løpet av den tiden universet har eksistert. Universet er alt rom vi kjenner til i all tid. Universet inneholder planeter, stjerner og galakser. De delene av universet vi mennesker kan observere, er 93 milliarder lysår i diameter.

NORSK NORDLYSFORSKER

Ku n

til

Professor Kristian Birkeland (1867–1917) la grunnlaget for mye av dagens forskning i rom- og solfysikk. Nordmannen var den første som skjønte at nordlyset hadde en sammenheng med de elektromagnetiske stormene fra sola. Han hadde en teori om at nordlyset skyldtes ladde partikler fra sola. Birkelands teori holder stikk den dag i dag. Nordlysteorien hans var på den tiden ikke mulige å bevise, og den møtte massiv kritikk. Først da det var mulig å gjøre målinger fra satellitter, ble nordlysteorien hans bekreftet.

Elektrisk ladde partikler sender ut lys i atmosfæren ved polene. Dette ser vi som nordlys. 14 |

For å bevise teorien sin bygde Birkeland en modell av jorda, som han så satte inn i en glassboks. Ved hjelp av elektrisitet laget Birkeland et magnetfelt rundt jordmodellen og undersøkte hva som skjedde når han tilførte ladde partikler. De ladde partiklene ble fanget inn av magnetfeltet til jordmodellen og ledet ned mot området rundt polene, akkurat slik som nordlyset gjør i virkeligheten. Mye av Birkelands forskning ble først bekreftet da romalderen begynte, mange tiår senere.


FAKTA 5 SVEVENDE 1 Fotavtrykkene etter astronautene på månen er der fremdeles, siden det ikke er vind og vann som påvirker støvet på månen. Man regner med at avtrykkene vil være der i minst 10 millioner år!

UNIVERSET UTVIDER SEG

3 Ett år på Neptun tar 165 jord-år å gjennomføre. Det betyr at siden planeten ble oppdaget i 1846, har det kun gått ett år!

er

Fotavtrykket fra de første menneskene på månen vil være der i 10 millioner år.

4 Det høyeste fjellet i universet er lokalisert på Mars og har fått navnet Olympus Mons. Det er 25 kilometer høyt, noe som tilsvarer tre ganger høyden på Mt. Everest!

rd

Helt siden universet ble dannet, for om lag 13,75 milliarder år siden, har det utvidet seg og blitt større og større. Ved å undersøke galaksenes plassering i forhold til hverandre oppdaget den amerikanske astronomen Edwin Hubble i 1929 at stort sett alle galakser fjerner seg fra oss. Jo lenger unna de er, jo raskere beveger de seg.

in

g

2 Når de første astronautene barberte seg i rommet, fløt de vektløse skjeggstubbene opp til taket. Det måtte utvikles en egen barbermaskin med innbygd støvsuger!

vu

Rommet mellom galaksene blir slik større og større. Det kan vi se fordi lyset fra andre galakser forskyves på vei til oss. Stjernene innenfor de enkelte galaksene har imidlertid noenlunde samme avstand fordi tyngdekraften holder dem på plass.

5 Lys fra fjerne stjerner og galakser trenger veldig lang tid for å nå oss, og det vi ser når vi kikker opp på himmelen, er objekter slik de så ut for hundre, tusen og til og med millioner av år siden! Når du ser på stjerne­ himmelen, ser du faktisk tilbake i tid!

INTERNASJONALT SAMARBEID I VERDENSROMMET

Ku n

til

Den internasjonale romstasjonen er den norske betegnelsen Nikolaus Kopernikus var den første som på ISS, The International Space Station, som er en permanent tegnet opp sola som bemannet romstasjon i lav bane rundt jorda. Her lever og sentrum i vårt jobber forskere fra hele verden. European Space Agency solsystem. (ESA) har sju sentre som deltar i ISS-­programmet. Mange av eksperimentene blir styrt fra bakken. Norske forskere er med og bidrar til forskning på ISS. På Norges tekniske og JORDA SOM naturvitenskapelige universitet, NTNU, har forskerne fokus UNIVERSETS SENTRUM på hvordan planter kan leve og vokse i lukkede systemer. For fem hundre år siden trodde forfedrene I verdensrommet er det svært viktig at vann og nærings­ våre at jorda var verdens sentrum, og at sola og stoffer kan resirkuleres. planetene kretset rundt oss. Det var før Nikolaus Nye løsninger for Kopernikus brukte planetenes baner til å vise oss at det matproduksjon slett ikke var slik. For mindre enn 90 år siden trodde i verdens­rommet vi at Melkeveien var hele universet. Så oppdaget kan gi ny kunnskap Edwin Hubble at det var ufattelig mye om matproduksjonen større. på landjorda også. NATURVITENSKAP | 15


1.4 Feil og feilkilder

⊲ Feilkilde

Feil eller unøyaktigheter som påvirker vår tolkning av resultatene i en undersøkelse.

Når vi gjør observasjoner, kan det oppstå feil. Det kan være en tilfeldig feil, for eksempel fordi vi teller feil eller leser av en feil verdi på et måleinstrument.

in

g

Når et instrument vi bruker, ikke er riktig innstilt, får vi en feil i alle målingene vi gjør. Vi snakker da om en systematisk feil. Risikoen for at det kan være unøyaktigheter og feil i undersøkelser, kan reduseres gjennom nøyaktighet og riktig bruk av måleinstrumenter.

MÅLEUSIKKERHET

er

Det er vanlig at vi i en undersøkelse har med en vurdering av mulige feilkilder og den betydningen de kan ha for resultatet. Det gir oss et grunnlag for å vite hvor sikre resultatene er. I undersøkelsen av vannlopper ville for eksempel en ujevn fordeling av vannloppene i akvariene være en mulig feilkilde.

rd

Selv om vi er sikre på at vi ikke har gjort feil, er det en viss usikkerhet i de dataene vi har samlet. Usikkerhet i målinger er ikke det samme som feil. Hvis den samme målingen gjentas mange ganger, er resultatet sikkert om vi får det samme svaret hver gang (forutsatt at vi måler det samme).

vu

Hvor stor usikkerhet vi kan akseptere, er avhengig av hva vi måler, og hva hensikten er. Måler vi avstanden fra jorda til månen og finner at usikkerheten dreier seg om noen centimeter, regner vi denne usikkerheten som svært liten. Men får vi en usikkerhet på flere centimeter når vi måler lengden av et bord, er usikkerheten altfor stor til at vi kan akseptere den.

til

Får vi et måleresultat som avviker mye fra de andre resultatene, kan det tyde på at vi har gjort en feil. Da bør vi kontrollere ved å gjøre flere målinger.

Ku n

8,6 eller 8,8? Den beste avlesningen her er 8,6.

16 |

Måleusikkerhet forteller hvor sikre vi kan være på at et måleresultat er helt riktig. Vi kan redusere måleusikkerheten ved å gjennomføre samme måling flere ganger.


I et forsøk kan vi observere effekt ved å bruke en prøve som er uendret gjennom forsøket. Dette kaller vi en kontrollprøve. Dersom vi skal undersøke om lavere temperatur påvirker hvor lenge en tomat holder seg frisk, kan vi legge en tomat i romtemperatur som en kontrollprøve og en tomat i kjøleskapet. Etter noen dager kan du observere effekten av å senke temperaturen ved å sammenlikne de to tomatene.

er

in

Dersom du vil undersøke hvilken effekt salt har på hvor fort jern ruster i vann, kan du lage to prøver: en kontrollprøve der en jernspiker står i et reagensrør med vann fra springen, og en prøve som også har vann fra springen, men nå heller du litt salt i vannet. Etter en ukes tid kan du observere effekten av saltet ved å sammenlikne de to prøvene.

HAR DU PRØVD DETTE? Ha vann i et glass til det er omtrent halv­­fullt. Rør inn 6 spiseskjeer salt, og hell forsiktig i mer rent vann før glasset er nesten fullt. Pass på å helle det rene vannet svært forsiktig i salt­løsningen, prøv å ikke blande løsningene. Putt et egg forsiktig i vannet. Hva ser du? Hvorfor skjer dette?

g

KONTROLLPRØVE

Å MÅLE MED SAMME MÅL

vu

rd

Tidligere var det vanlig å oppgi lengde eller avstand i fot. Det er fortsatt vanlig å bruke denne lengdeenheten for båter og for flyhøyde i luftfarten. Opprinnelig svarte en fot til lengden av foten til en voksen mann. En fot ble delt inn i tolv tommer. Men fotlengden varierer som kjent, og en fot var ingen sikker måleenhet. Derfor ble meter (m) innført som internasjonal enhet for lengde. Måleenheten fot ble da satt til 31,375 cm. Men i Storbritannia og USA ble det bestemt at en fot skulle være 30,48 cm. I en verden med stadig økende kontakt var det uholdbart å ha ulike lengder på samme enhet. For å gi sikrere og mer nøyaktige målinger er det nå innført internasjonale måleenheter for blant annet tid, masse og temperatur. Dette kaller vi SIsystemet.

Størrelse

til

SI-systemet bygger på det metriske målesystemet.

Internasjonal enhet

Forkortelse

meter

m

masse

kilogram

kg

tid

sekund

s

temperatur

kelvin

K

Ku n

lengde

Tenk igjennom

Vannets kokepunkt er lavere på høye fjell, slik som toppen av Mount Everest. Vil det samme gjelde for vannets frysepunkt?

NATURVITENSKAP | 17


TABBE

rd

Planlagt høyde: 226 km

er

in

g

11. desember 1998 ble romfartøyet Mars Climate Orbiter skutt opp fra Cape Canaveral i Florida. Romfartøyet skulle studere klimaet og forekomsten av vann og karbondioksid på overflaten av planeten Mars. 23. september 1999 var romfartøyet framme ved Mars, og kontrollsenteret startet rakettmotorene for å få fartøyet inn i riktig bane rundt planeten. Da gikk det fullstendig galt. Fartøyet kom inn i planetens atmosfære i altfor lav høyde og ble fullstendig ødelagt av friksjonen og påkjenningene i møtet med planetens atmosfære. Ingen kunne forstå hvordan dette kunne skje, fordi alt var blitt beregnet i minste detalj. Men årsaken var at en person hadde blandet sammen engelske enheter og de offisielle internasjonale enhetene i beregningene som skulle styre fartøyet i riktig bane.

vu

Faktisk høyde: 57 km

Mars

til

Mars Climate Orbiter kom for lavt inn i atmosfæren til Mars.

KONTROLLSPØRSMÅL

Ku n

1 Hva kan en feilkilde i et forsøk være?

18 |

2 Hvorfor bruker vi kontrollprøve i et eksperiment? 3 Hva mener vi med måleusikkerhet? 4 Hvorfor har vi innført SI-systemet?


1.6 Variabler og sammenheng

er

in

Når du skal presentere undersøkelsen din vitenskapelig, er det vanlig å skrive en rapport basert på det forsøket du har gjennomført. Rapporten skal kunne leses av alle med en tilsvarende faglig bakgrunn som din egen. Språket skal være kortfattet og presist med bruk av naturfaglige begreper anvendt i riktig sammenheng. Metodene som er brukt i forsøket, må være lette å forstå for andre og inneholde fullstendig informasjon, slik at forsøket kan gjentas på bakgrunn av det du har skrevet. Diskusjonsdelen skal være utdypende og beskrive eventuelle feilkilder. Dersom du har en hypotese med i forsøket, skal konklusjonen din gi svar på om hypotesen stemmer eller ikke.

g

1.5 Den vitenskapelige rapporten

⊲ Variabel

En variabel er en samle­betegnelse vi bruker for å betegne egenskaper som kan variere for en enhet.

rd

Dataene vi måler i en undersøkelse,, kaller vi variabler. Når en variabel viser en direkte sammenheng med en annen variabel, kan vi si at det er en sammenheng mellom de to variablene. Når den ene variabelen øker, så øker også den andre. For eksempel er det en sammenheng mellom høyde og vekt. Høye mennesker er ofte tyngre enn de som er lavere.

vu

Men selv om vi finner en sammenheng mellom to variabler, er det ikke alltid at den ene variabelen er årsaken til den andre. Før vi trekker en konklusjon, må vi se på hva variablene har til felles. Du har kanskje lest en slik avisoverskrift: «Folk som spiser sjokolade daglig, lever lengre.». Men det er ikke nødvendigvis sjokoladen som er årsaken. Kanskje er det mer sannsynlig at de som spiser sjokolade, har bedre økonomi og koser seg mer?

til

Hvis vi for eksempel ønsker å finne ut av hva som er årsak til mange tannlegebesøk, kan vi sammenlikne ulike variabler. Vi kan starte med å sammenlikne data som viser antall tannlegebesøk og hull i tennene.

Ku n

Antall hull i tennene

Sammenhengen kan da se slik ut:

Antall tannlegebesøk per pasient

Her ser vi antall tannlegebesøk på x-aksen og antall hull i tennene på y-aksen.

NATURVITENSKAP | 19


Sammenlikningen mellom antall tilfeller av hull i tennene og antall tannlegebesøk gir stor spredning i datapunktene. Det er altså ikke naturlig å konkludere med at tannlegebesøket er årsak til hullene.

vu

rd

er

Antall tannlegebesøk

Sammenhengen vil da se slik ut:

in

g

Vi må endre på variablene vi sammenlikner, for å se om det kan gi et bedre resultat. Vi bør endre på én variabel om gangen fordi det da blir enklere å se om det er akkurat denne variabelen som påvirker resultatet. Vi kan for eksempel velge å sammenlikne antall tannlegebesøk med antall tilfeller av tannpine. Da bytter vi ut variabelen om hull i tennene med tilfeller av tannpine.

Antall tilfeller av tannpine

Her ser vi antall tilfeller av tannpine på x-aksen og antall tannlegebesøk på y-aksen.

Ku n

til

Vi kan lese ut fra skjemaet at dataene er samlet og viser en rett stigende linje. Det er en tydelig sammenheng mellom disse variablene. Riktig konklusjon i denne undersøkelsen vil da være at det er tannpine som er årsaken til flere tannlegebesøk.

Tannpine gir flere tannlegebesøk. 20 |


1.7 Fakta, påstander og argumentasjon

in

En påstand er et utsagn om noe som kan være sant eller usant. Eksempler er: «Månen er større enn jorda», og «Helium er lettere enn luft». Dersom vi hevder at en påstand er sann, må vi argumentere for det. Å argumentere vil si at vi legger fram fakta og begrunner hvorfor vi mener at disse faktaene støtter opp under påstanden vår. Uten fakta og en nærmere begrunnelse er det ikke mulig å hevde at en påstand er sann. Den blir stående som bare en påstand.

g

PÅSTANDER

er

Å bruke naturfaglig argumentasjon betyr at vi støtter oss til fakta som stammer fra undersøkelser som bruker naturvitenskapelige metoder, enten det er undersøkelser vi har utført selv, eller undersøkelser andre har gjort.

VITENSKAPELIG DOKUMENTERT

rd

Når noe er blitt undersøkt vitenskapelig mange ganger og undersøkelsene har gitt samme resultat, kan vi si at det er vitenskapelig dokumentert. Det er da ikke lenger nødvendig å argumentere for påstanden.

vu

I reklame for blant annet helsebringende produkter kan vi finne mange eksempler på påståtte helseeffekter. Ofte dreier det seg om påstander som det ikke foreligger noe vitenskapelig dokumentasjon for.

Vitenskapelig dokumentasjon bygger på vitenskapelig metode.

TO TEORIER OM EVOLUSJON

til

Da Darwin la fram sitt forslag til hvordan liv på jorda hadde utviklet seg, var det andre forklaringsmodeller for evolusjon som eksisterte.

Ku n

Darwin mente at individer i en art med gener som var best tilpasset miljøet de levde i, ville ha størst sjanse for å leve så lenge at de fikk formert seg. Dermed ville de genene etter mange generasjoner bli dominerende i forhold til andre gener som ikke var så fordelaktige. En annen profilert forsker på den tiden var Jean-Baptiste Lamarck. Han mente at evolusjon foregikk ved at et individ lærte ting og endret seg i løpet av livet sitt, og at disse endringene ble ført videre til avkommet deres. Lamarck mente altså at tillærte egenskaper gikk i arv. Det mest berømte eksemplet på forskjellen mellom Darwins og Lamarcks syn på evolusjon er forklaringen på hvordan sjiraffen har fått så lang hals. Lamarck mente at sjiraffen lærte seg å strekke hals i løpet av livet sitt for å nå opp til blader høyt oppe, at denne lærdommen ble ført videre til avkommet, og at halsen dermed ble gradvis lengre. Han mente altså at miljøet formet genene til en organisme. NATURVITENSKAP | 21


g in er rd vu til

Darwins teori om giraffenes lange hals vant fram fordi det var flest bevis for at denne teorien stemte.

Ku n

Darwin på sin side mente at sjiraffer med gener for lang hals fikk tilgang til mer næring. De hadde større sjanse til å overleve og formere seg, og genene for lang hals ble dermed over mange generasjoner mer dominerende, slik at sjiraffene fikk stadig lengre hals.

22 |

Darwins teori vant fram, da det var flest bevis som støttet denne teorien, blant annet funn av fossiler. Det er i dag ingen i vitenskapelige miljøer som tviler på Darwins evolusjonsteori. Det er imidlertid interessant at det er mye som tyder på at miljøet faktisk kan være med på å slå av eller på gener til individer, og at dette i hvert fall til en viss grad kan gå i arv. Vitenskapen som omhandler dette kalles epigenetikk.


Når vi studerer naturen, oppdager vi hvor sammensatt ting kan være, og hvor vanskelig det er å forstå alt. Vil vi danne oss et bilde av den sammensatte virkeligheten, kan en modell være til hjelp. Modeller er alltid en forenkling av virkeligheten. I en modell kan vi utelate detaljer som ikke er relevante, eller som vi ikke er sikre på. Modeller har derfor begrensninger. Mange av figurene og beskrivelsene i denne boka er modeller av virkeligheten.

rd

er

in

Digitale simuleringer av naturfaglige fenomener bruker også modeller. Digitale simuleringer brukes i mange sammenhenger. Noe vi alle har et forhold til, er været, og for å kunne gi værprognoser bruker man ofte digitale simuleringer. Detaljerte prognoser med temperatur, nedbør, sol, vind og skyer kan lages takket være erfaringer fra observasjoner som er lagret og analysert over lang tid. Den samme framgangsmåten brukes også når andre prognoser lages. Dataprogram simulerer hva som kommer til å skje, på bakgrunn av data fra tidligere erfaringer og den informasjonen som mates inn. Det er lettere å oppfatte informasjon om vindstyrke og retning i en animasjon enn samme informasjon gitt i tabeller, tekst og tale.

g

1.8 Modeller av virkeligheten

vu

En type modeller som har fått mye oppmerksomhet, er klimamodeller. En klimamodell er en matematisk modell der alle eller de viktigste faktorene som påvirker klimaet, er innarbeidet. Den skal stemme med fortidens klima­ endringer, og den skal fortelle hva som kommer til å skje med klimaet i framtiden under gitte omstendigheter. Vi kan endre faktorer som CO2konsentrasjonen i atmosfæren eller strålingsintensiteten fra sola, og modellen forteller oss hvordan dette vil påvirke klimaet. En klimamodell kan altså hjelpe oss til å forstå hvordan menneskets påvirkning kan slå ut på klimaet i framtiden.

til

Problemet er at vi fortsatt ikke vet alt om hvordan de enkelte faktorene virker inn på klimaet, og det er derfor en viss usikkerhet knyttet til de prognosene vi lager ved hjelp av klimamodeller.

Ku n

Den uenigheten vi kan se mellom enkelte klimaforskere, handler ofte om hvor stor usikkerheten på prognosene er. Storm og Yr bruker ulike værmodeller. Derfor kan værvarslene de gir, noen ganger bli ulike.

Her ser vi en modell av jordkloden (øverst) og av et menneskehjerte (nederst). I naturfag bruker vi ofte modeller for å forklare virkeligheten.

⊲ Prognose

Et varsel på hvordan noe vil utvikle seg framover i tid.

NATURVITENSKAP | 23


DAGENS VÆRVARSEL

er

in

g

Ved hjelp av klimamodeller kan forskere lage prognoser for utviklingen av klimaet i en bestemt tidsperiode, for eksempel i de nærmeste femti årene. Værmodeller er meteorologenes redskap når de skal lage prognoser for hvordan været utvikler seg de nærmeste timene og dagene. For å kunne si noe om atmo­ sfærens tilstand i timene og dagene som følger, trenger meteorologene mest mulig informasjon om atmosfærens tilstand i øyeblikket. Ferske data om hvordan tilstanden er, blir hentet fra målestasjoner spredt rundt hele kloden. Dataene blir matet inn i værmodeller, som er kompliserte matematiske data­programmer som kan behandle store datamengder. For å lage et værvarsel blir data kjørt i flere ulike værmodeller. Dersom prognosene de ulike modellene gir, stemmer godt overens med været i øyeblikket og med hverandre, har vi et ganske sikkert værvarsel. Stemmer modellenes prognoser dårlig overens, må meteorologene justere og foreta egne vurderinger av værsituasjonen. Da hender det også av og til at værvarselet ikke helt stemmer med hvordan været faktisk blir.

rd

KONTROLLSPØRSMÅL

1 Hva er en variabel? Værvarslet kan noen ganger variere ut fra hvilke data som er brukt, og meteorologenes egne vurderinger.

2 Hva er viktig når du skal argumentere for en påstand? 3 Hvordan kan vi vite at noe er vitenskapelig dokumentert?

vu

4 Når bruker vi modeller i naturfag? 5 Hva er en prognose?

1.9 Naturvitenskap og kildekritikk KRITISK HOLDNING

Ku n

til

Som tenkende mennesker bør vi ha en kritisk holdning til alle ideer og oppfatninger, også våre egne. Vi bør finne fram til de beste argumentene og prøve å endre våre meninger og overbevisninger når det viser seg at vi tar feil. Kritisk tenkning er ikke synonymt med å tro blindt på vitenskapen, men den er god å støtte seg til, rett og slett fordi den har en tendens til å ta mindre feil enn alternative kilder.

Hvilken kilde velger du å stole på? 24 |


Når du ser nyheter på TV eller leser noe på internett, bør du vurdere om det som blir sagt eller skrevet, er sant. Hvem og hvilken kilde velger du å stole på? På internett kan alle dele informasjon og meninger. På mange blogger og diskusjonssider finnes det påstander som kan være helt feil, men uten at de som har skrevet det, har forstått at det er galt.

in

Det å være kritisk til en kilde betyr at vi vurderer avsenderen av et budskap og undersøker om informasjonen er vitenskapelig bevist. Kilder som ikke baserer seg på vitenskapelige bevis, er mindre troverdige.

g

KILDEKRITIKK

er

Kildekritikk er en metode som benyttes både for å vurdere avsenderen av informasjon og troverdigheten til informasjonen. I vår hverdag kan vi dele kildekritikk inn i tre ulike hovedområder:

I dagligtale brukes kildekritikk gjerne om evne til å skille seriøse fra useriøse informasjonskilder eller evne til å utvise sunn kritisk sans til informasjon.

I forskning er kildekritikk en metode for hvordan man systematisk vurderer kilder ut fra hvem som har skapt kilden og til hvilket formål, ofte ved å sammenlikne hva man vet fra andre kilder.

I journalistikk er kildekritikkbegrepet blitt innført om det å vise kritisk sans til hvordan kilder forsøker å påvirke budskapet. KONTROLLSPØRSMÅL

vu

rd

til

1 Hvordan kan vi vurdere påliteligheten av en kilde? 2 Hvordan brukes kildekritikk i forskningen?

1.10 Risikovurderinger og avfallshåndtering

Ku n

Når vi skal gjøre et eksperiment som inneholder bruk av utstyr eller kjemikaler, må vi gjennomføre en risikovurdering av det vi planlegger å gjøre, slik at vi kan velge å la være å gjøre eksperimentet eller sette i verk tiltak som minker risikoen for eksperimentet.

⊲ Risikoidentifisering

Oversikt over mulige hendelser som kan ha konsekvenser som ikke er i samsvar med dine mål eller ønsker i et eksperiment.

Her skal vi se på hvordan vi gjør en risikovurdering av et eksperiment der vi antenner metallet magnesium. Det første vi gjør når vi skal risikovurdere denne aktiviteten, er å identifisere mulige kilder til risikoen og områder som kan bli berørt. Det kaller vi risikoidentifisering. Utstyret vi bruker, er magnesiumbånd, klype, fyrstikker, vernebriller, gassbrenner og glasskål. Forsøket utføres ved å holde magnesiumbåndet i flammen fra gassbrenneren. NATURVITENSKAP | 25


I dette forsøket kan kilder til risiko være gassbrenner og magnesiumbånd. Magnesium er et metall som ved antennelse gir fra seg et skarpt lys, og det blir røyk. Reaksjonen skjer raskt, og vi får dannet magnesiumoksid, som vi kan se som hvit aske.

⊲ Risikoanalyse

En forståelse av risikoene ved et eksperiment.

⊲ Risikoevaluering

Oversikt over hvilke risikoer som må håndteres, prioritering av dem og i tillegg svar på hvordan avfall skal håndteres.

in

g

Det andre steget i risikovurderingen er en risikoanalyse. Risikoanalyse handler om å få en forståelse av risikoen ved å gjøre dette forsøket. I en risikoanalyse skal du se på hva som kan skje, og hvilke konsekvenser det kan få. Du skal også se på hvor sannsynlig det er at dette skjer. I praksis vil en uønsket hendelse kunne ha mange forløp og få mange ulike konsekvenser.

er

Risikoanalysen ved gjennomføring av dette forsøket er å vurdere fare­ momentene. En mulig hendelse kan være at det brennende magnesium­ båndet eller flammen fra gassbrenneren antenner andre gjenstander i nærheten. Hvis vi tenker på helse, kan det sterke lyset gi synsskader ved direkte eksponering, og den sterke varmeutviklingen kan forårsake brannskade. I tillegg vil det bli røykutvikling som kan irritere luftveiene.

vu

rd

Det tredje steget i risikovurderingen er risikoevaluering. Formålet med risikoevalueringen er å bestemme hvilke av risikoene som det er viktig å ta hensyn til. Her kan det være nyttig å lage en prioritert rekkefølge av mulige risikoer og hvordan de skal håndteres. Dette gjelder også håndtering av farlig avfall.

til

En risikoevaluering av dette eksperimentet vil være at det er trygt å gjennomføre så lenge det blir tatt hensyn til at det er en åpen flamme i forsøket, at lysutviklingen er sterk, og at det utvikles røyk. Utstyret vi bruker, må derfor ikke være brennbart, ingen må se direkte på flammen, verne­ brillene må være på under hele forsøket, og det må være avtrekk i rommet eller forsøket gjøres utendørs. Avfallet blir magnesiumoksid, som ikke utgjør noen trussel for miljøet og kan kastes i vanlig restavfall. Rester av magnesiumbåndet kan kastes i brennbart avfall. KONTROLLSPØRSMÅL

Ku n

1 Hva er de tre stegene i risikovurdering?

26 |

2 Gi eksempel på et forsøk der det vil være hensiktsmessig å risikovurdere hva som skjer. 3 Hva mener vi med avfallshåndtering?


SAMMENDRAG ⊲ Vi skaffer oss kunnskap gjennom erfaringer og opplevelser. forståelsen for å få enda dypere innsikt.

⊲ Naturvitenskapelig metode er systematisk innhenting av informasjon gjennom nøye undersøkelser og metoder.

er

⊲ Undersøkelser er grunnlaget for naturvitenskapelig tenkning.

in

⊲ Forskerne bygger sin kunnskap på tidligere forskning og videreutvikler slik

g

NATURVITENSKAP

⊲ En hypotese er en antakelse eller påstand om noe som vi kan teste. ⊲ Å observere er å samle data gjennom målinger.

rd

⊲ Måleusikkerhet sier noe om hvor sikre vi kan være på at et måleresultat er riktig.

⊲ Når en variabel viser en direkte sammenheng med en annen variabel, kan vi si at det er en sammenheng mellom de to variablene.

vu

⊲ En påstand er et utsagn om noe som kan være sant eller usant.

⊲ Vitenskapelig dokumentert er når noe er blitt undersøkt vitenskapelig mange ganger, og undersøkelsene har gitt samme resultat.

⊲ Modeller er en forenkling av virkeligheten.

⊲ Det å være kildekritisk betyr at vi vurderer avsenderen av et budskap

til

og undersøker om informasjonen er vitenskapelig bevist.

⊲ Risikovurdering av et eksperiment innebærer at vi ser på mulige hendelser

Ku n

som kan oppstå under et forsøk eller feltarbeid, og vurderer dette opp mot helse, miljø og sikkerhet.

HVA HAR JEG LÆRT?

Bruk det du har lært i dette kapitlet, og det du kan fra før til å lage et tankekart over temaet «Naturvitenskap». Sammendraget kan være til god hjelp.

NATURVITENSKAP | 27


LES, SKRIV, DISKUTER

rd

er

in

g

NATURVITENSKAP

vu

Klimaforskningens ti «facts of life» Forfatter: Bjørn Hallvard Samset, Klima, publisert 17.12.2016

til

Vi har alle rett til våre egne meninger om hvordan vi skal håndtere utfordringene som ligger i klimaendringene. Det vi ikke har rett til, er å lage våre egne fakta. Her er en liste med ti korte «facts of life» fra de siste tiårene med klimaforskning, og hvordan vi vet det.

FAKTUM 1 VERDEN ER BLITT ÉN GRAD VARMERE PÅ HUNDRE ÅR

Ku n

n Hvordan vet vi det: Vi har målt!

28 |

Temperaturer har vært målt rundt omkring i verden i flere hundre år. Siden 1850 har vi hatt gode nok målinger til at vi kan finne ut hvor mye gjennomsnittstemperaturen endres. Vi prøver ikke å finne ut «hvor varmt» det er, men hvor mye temperaturen ved overflaten endres. Noen år er varme, noen kalde, men over tid – det vil si fra en trettiårsperiode til en annen – har det de siste hundre årene blitt varmere og varmere. Flere store forskergrupper verden rundt jobber med disse analysene, helt uavhengig av hverandre, og finner samme svar: Rundt 0,9 graders oppvarming siden 1850, og stort sett alt de siste hundre årene.


in

n Hvordan vet vi det: Vi sjekker alle mulige grunner.

g

FAKTUM 2 O PPVARMINGEN SKYLDES EN FORSTERKET DRIVHUSEFFEKT

rd

er

En grads oppvarming på hundre år er mye, og det må ha en grunn. Klimaet er ikke magi, det styres av de samme naturlovene som vi stoler på når vi koker kaffe eller pusser tennene. Mulige grunner til oppvarming kan være sterkere solstråling, endrede havstrømmer, mindre skyer – eller en endret drivhuseffekt. Tusenvis av klimaforskere har jobbet med å sjekke alle disse, og konklusjonen er klar: Alle endringer påvirker, men bare én faktor har de siste hundre årene vært sterk nok til å varme jorda en grad: den forsterkede drivhuseffekten. Bonus: Vi ser en oppvarming ved bakken, men ikke høyere oppe i atmosfæren. Der blir det kaldere. Dette er fingeravtrykket til en endring i drivhuseffekten. En endring i solstråling eller skyer vil arte seg annerledes.

vu

FAKTUM 3 D EN FORSTERKEDE DRIVHUSEFFEKTEN SKYLDES VÅR BRUK AV FOSSILE BRENSLER n Hvordan vet vi det: Vi sjekker alle bitene av drivhuseffekten.

Ku n

til

Drivhuseffekten er klærne til jorda. Den holder igjen litt av varmen fra bakken, akkurat som klærne dine holder igjen varmen fra kroppen. Drivhuseffekt får vi fra en rekke gasser, der vanndamp, CO2 og metan er de tre viktigste. CO2-konsentrasjonen har økt med 40 % siden 1850. Denne endringen alene er mer enn nok til å forklare en grads temperaturøkning, hvis vi for eksempel bruker istidene til å lære oss hvor følsom jorda er for CO2-mengden. Men hvor kommer CO2-en fra? Naturen slipper selv ut mye CO2 hvert år og tar det opp – men dette har den drevet med siden plantelivet begynte. De siste ti tusen årene har imidlertid konsentrasjonen vært så å si konstant. Dette vet vi fra luftbobler i isen på Sydpolen, for eksempel. Det er først siden 1850 at den har økt, og mengden passer med hvor mye karbon vi har hentet opp i form av olje, kull og gass – og brent. I tillegg kan vi sjekke mengden radioaktive karbonatomer i atmosfæren. Denne mengden endrer seg, akkurat som vi forventer hvis det er fossilt karbon – som har en annen mengde radioaktivitet som har kommet opp i atmosfæren. Det er vårt CO2 som forsterker drivhuseffekten.

NATURVITENSKAP | 29


FAKTUM 4 DET ER IKKE BARE TEMPERATUR SOM ENDRES n Hvordan vet vi det: Vi måler klimasystemet fra topp til bunn.

er

in

g

I dag har vi måleapparater som ser på jorda ovenfra (satellitter), fra inne i atmosfæren (ballonger, fly), på overflaten (termometre, regnmålere, værstasjoner), nedover i havene (selvgående bøyer, målinger fra skip) og mer til. Klimaendringene er ikke bare global oppvarming. Så å si ALT er i endring. Temperaturen endres gjennom hele atmosfæren. Regnmønstrene endrer seg. Havet blir varmere – og det varmes ovenfra og ned. Isbreer smelter, og isen på Grønland blir raskt mindre. Noen deler av Antarktis krymper også. Vi har flere tørkeperioder, sterkere hetebølger, mer ekstremregn. Havet stiger stadig raskere. Alt dette er MÅLT. Ikke gjettet på. Klimaet endrer seg, fra topp til bunn.

FAKTUM 5 V I VET HVA SOM MÅ TIL FOR Å BEGRENSE ENDRINGENE

rd

n Hvordan vet vi det: Klimaet styres av grunnleggende fysikk og kjemi.

til

vu

Vi vet at klimaet endres, og hvorfor. Vi har også beregninger som er i stand til å gjenskape utviklingen til klimaet fra 1850 og fram til i dag. Ikke år for år, så klart, men for perioder på 30 år eller lenger. Dermed er det mulig å beregne hovedtrekkene for klimaet hundre år fram i tid, hvis vi gjetter på hvor mye mer vi endrer drivhuseffekten med utslippene våre. Alt bygger på enkel fysikk og kjemi og har stort sett vært kjent siden 1850. Dette er ikke nytt. At «vi må få ned utslippene», er de fleste enige om i dag, men forsk­ ningen går lenger. Vi kan si akkurat hvor mye vi må redusere for å – for eksempel –begrense videre oppvarming til nok en grad (altså «togradersmålet»).

FAKTUM 6 DET ER VARMERE NÅ ENN PÅ TUSENVIS AV ÅR

Ku n

n Hvordan vet vi det: Vi bruker is, pollen, sedimenter og annet som har ligget der i tusener av år.

30 |

I ti tusen år, helt siden forrige istid, har klimaet vært relativt stabilt – for jorda som helhet. Mindre områder, som for eksempel Europa, har hatt mange varmeog kuldeperioder i denne tiden, men for jorda som gjennomsnitt har forholdene vært ganske like. Dette vet vi fordi naturen hele tiden setter igjen spor. Vi hadde ikke termometre for ti tusen år siden. Derimot fantes det pollen som landet på bakken. Smådyr levde i jorda, døde og ble fanget i sedimenter. Snø falt på de store ismassivene og ble fanget der. I dag kan vi grave det opp og ut fra hva vi vet om naturen, beregne hva temperaturen var i tidligere tider. I Europa hadde vi ikke bare én, men flere varmeperioder i middelalderen, for eksempel – men disse finner vi ikke andre steder i verden. Det samme gjelder den såkalte «lille istiden». De var lokale. Dagens globale oppvarming er GLOBAL.


FAKTUM 7 K LIMAENDRINGENE SKAPER PROBLEMER FOR SAMFUNNET

rd

er

in

«Er det så ille med litt oppvarming, da?» Ja, det er det. En grad høres lite ut, men husk at forskjellen mellom i dag og forrige istid bare er fire grader. Vi er sju milliarder mennesker på jorda, og alle skal ha mat. Denne maten må dyrkes. Mønstrene for hvilken mat vi dyrker hvor, er mer enn hundre år gamle. Vi har tilpasset oss det klimaet vi har hatt i tusener av år, men nå endrer det seg. Vi er ikke forberedt på å måtte dyrke annen mat og på andre steder. Vi er ikke forberedt på ekstreme hetebølger. Vi er ikke forberedt på ekstrem flom i kystområder fordi havet har steget. Vi er ikke forberedt på ekstremregn etter ekstremregn. Fram til nå har vi kunnet stole på at selv om det kom noen dårlige år, så ville ting bedre seg. Heretter vil de ikke det. Ikke bare er endringene permanente, de vil bli sterkere. Vi må tilpasse oss, og det er vi ikke spesielt gode til.

g

n Hvordan vet vi det: Vi teller antall mennesker på jorda, og hvor mye vi spiser.

FAKTUM 8 N ATURLIGE VARIASJONER ER VIKTIGE, MEN DOMINERER IKKE PÅ LANG SIKT

vu

n Hvordan vet vi det: Vi måler alt som endres, og beregner effekten.

Ku n

til

En forsterket drivhuseffekt er ikke det eneste som påvirker klimaet. Sola er alltid en faktor, havstrømmer endrer seg, og mengden skyer varierer fra år til år. Tidlig på 2000-tallet var Stillehavet i en ekstra kald fase, for eksempel, og mye av den ekstra energien som ble lagret på grunn av forsterket drivhuseffekt, havnet i havene. (Dit går for øvrig 90 % av energien hvert eneste år, så det er ikke spesielt dramatisk at havene tar litt ekstra i noen år.) I 2014 snudde denne trenden for alvor, og siden det har vi hatt voldsomme temperaturrekorder igjen. Slike naturlige variasjoner vil vi alltid ha. Forskere har de siste 10–20 årene klart å sammenlikne hvor sterke de naturlige svingningene er i forhold til de menneskeskapte. Mens begge er viktige, er det ingen tvil lenger om at det er de menneskeskapte som dominerer – over tid. Hvor varmt blir det neste år? Det er vanskelig å si. Hvor varm blir perioden 2020–2030? Garantert enda varmere enn i dag.

NATURVITENSKAP | 31


FAKTUM 9 VI HAR FORURENSET OSS TIL ET KALDERE KLIMA n Hvordan vet vi det: Vi måler mengden sulfat og sot i atmosfæren.

er

in

g

Husker du «sur nedbør»? Det var en konsekvens av at vi slapp sulfatforbindelser ut i atmosfæren fra industri og transport i stor skala. En ekstra effekt av sulfat er at det blokkerer litt av sollyset. Dermed får vi global avkjøling! Effekten er ikke så sterk som den økte drivhuseffekten og varer også mye kortere, men siden 1950-tallet har sulfat og andre aerosoler (små partikler som påvirker sollys) vært med på bremse global oppvarming litt. I Vesten har vi ryddet opp i sur nedbør. Nå gjør Asia det samme. Og hva tror du skjer når den avkjølende effekten blir borte? Dette er en del av helhetsbildet når forskere forsøker å forstå klimaet de siste hundre årene – og hvordan det kan bli i framtiden.

FAKTUM 10 VI KOMMER OSS GJENNOM DETTE

n Hvordan vet vi det: Klimaendringer er ikke dommedag.

til

vu

rd

Ord som «klimahysteri» og «skremselspropaganda» dukker ofte opp i klima­diskusjoner. Advarslene fra forskere er alvorlige, men det er også viktig å få fram at forskningen ikke forutsier et hollywoodsk dommedagsscenario. Vi er her fortsatt om både 100 og 200 år, og selv om samfunnet vil ha gjennomgått store endringer, så er de forhåpentligvis til det bedre. Det budskapet vi forskere forsøker å nå fram med, er at samfunnet er såpass følsomt for endringer at klimaendringene vil plage oss. Jo tidligere vi klarer å slutte å forsterke drivhuseffekten, desto mindre blir endringene, og desto mindre vil vi måtte tilpasse oss. Klimasaken handler, i bunn og grunn, om mat, sikkerhet og økonomi. Klimaet kommer sannsynligvis ikke og tar deg, særlig ikke her i heldige Norge, men det kan fort påvirke lommeboka di.

Oppgaver til teksten

Ku n

Se etter forskjellig informasjon i teksten.

32 |

1 Les gjennom teksten og merk deg alle setninger som forteller hvordan klimaforskere jobber, og hvilke verktøy de bruker. 2 Les gjennom teksten en gang til og merk deg alle setninger som sier noe om hva forskerne har observert.

Hvilke av disse setningene er tydelig omtalt i teksten? 1 Verden er blitt en grad varmere på hundre år. 2 Alle er enige om at det haster å få ned utslippene av CO2. 3 Klimasaken handler, i bunn og grunn, om mat, sikkerhet og økonomi.


Hvilke av disse setningene kan støttes av informasjonen i teksten? Begrunn valgene dine.

2 Forskere vet ikke så mye om temperaturen på jorda før termometeret ble oppfunnet.

Bruk informasjon fra teksten og det du kan fra før. Hvilke av påstan­dene nedenfor synes du virker fornuftige? Begrunn valgene dine.

er

1 Det er naturlige faktorer som solinnstråling, havstrømmer og skyer i atmosfæren som påvirker nåtidens klimaendringer mest.

in

3 Havet fungerer som en lagerplass for ekstra energi i atmosfæren.

g

1 Utslipp av sulfat og sot fra industri og trafikk har bidratt til å bremse temperaturøkningen på jorda.

2 Økt drivhuseffekt vil føre til større forskjeller mellom fattige og rike land.

Diskuter

rd

Det er registrert en økende mengde CO2 i atmosfæren. Samtidig har vi registreringer på en økende gjennomsnittstemperatur på jorda.

400

vu

CO2-konsentrasjon i atmosfæren (ppm)

420

380 360 340 320

til

300 1980 1984 1988 1992 1996 2000 2004 2008 2012 2016

0,75 0,50

NASA Goddard Institue for Space Studies Met Office Hadley Centre/Climate Research Unit NOAA National Climatic Data Center Japanese Meteorological Agency

Ku n

Årlig temperaturavvik (°C)

Figuren viser CO2-målinger i atmosfæren siden 1980 og fram til 2018.

0,25

0

–0,25 –0,50 –0,75

1890

1910

1930

1950

1970

1990

2010

Figuren viser temperaturmålinger tatt fire ulike steder på jorda fra 1890 til 2010.

Diskuter med en medelev om du tror de to registreringene er et tilfeldig sammentreff eller viser en sammenheng. NATURVITENSKAP | 33


1.5 Feil og feilkilder

1

12 Hvilken feilkilde hadde det første eksperimentet Spallanzani gjorde da han ville finne ut hvordan flaggermus navigerer?

Hvorfor er naturvitenskapelig kunnskap viktig i dagens samfunn?

2 Hva mener vi med empirisk kunnskap? 3 Gi et eksempel på at valg basert på kunnskap er bedre enn valg basert på magefølelse.

g

13 Nevn tre feilkilder som kan oppstå når du gjør et forsøk i naturfag.

in

14 Hva er måleusikkerhet?

1.3 Hypoteser

15 Når bør du gjøre flere målinger i et forsøk?

4 Hva bruker vi hypoteser til i naturfag? 5 Hva betyr det at vi verifiserer en teori? 6 Når må en teori testes på nytt?

rd

7 Forklar påstanden: «Det er kun falsifisering av en teori som bringer vitenskapen videre.»

16 Naturfagsalen på Charlottenlund videregående skole er ca. 69 m2. Elevene i klasse 1B målte naturfagsalen og regnet ut arealet. De fikk disse resultatene: 69,1 m2 – 69,5 m2 – 69,2 m2 – 68,9 m2 – 69,8 m2

er

NATURVITENSKAP

OPPGAVER

1.1 Naturvitenskapelig kunnskap

1.4 Observasjoner

8 Hva mener vi med systematiske observasjoner?

17 Hva er en kontrollprøve?

vu

9 Hvordan bruker vi observasjoner i naturfag?

Regn ut gjennomsnittet av resultatene og måleusikkerheten i undersøkelsen. Diskuter årsakene til at elevene fikk ulike resultater.

10 Hvordan vil du gå fram for å finne ut hvor mange vannlopper det er i et akvarium som rommer 100 liter?

til

11 Fire elevgrupper skal forsøke å finne ut hvor mange vannlopper det er i et akvarium. Akvariet rommer 200 liter. Tabellen nedenfor viser hvordan gruppene gikk fram, og hvilke resultater de fant. Kommenter arbeidet til hver av gruppene.

19 Nevn et eksempel på et forsøk der du ville brukt kontrollprøve. 20 Skriv 15 fot med en internasjonal måleenhet. 21 Hvorfor er SI systemet viktig? 22 Hvilke enheter har SI-systemet på lengde, masse, tid og temperatur?

Antall prøver

Prøvestørrelse

Antall individer i prøven(e)

Beregning av antall individer i akvariet

I

Prøver fra ulike steder i akvariet

3

200 ml

40, 72, 47

(40 + 72 + 47) : 3 = 53 53 · 1000 = 53 000

II

Prøver fra ulike steder i akvariet

5

100 ml

31, 28, 18, 40, 22

(31 + 28 + 18 + 40 + 22) : 5 = 27,8 27,8 · 2000 = 55 600

III

Prøver fra overflaten

5

100 ml

35, 41, 30, 40, 38

(35 + 41 + 30 + 40 + 38) : 5 = 36,8 36,8 · 2000 = 73 600

IV

Prøver fra ulike steder i akvariet

5

100 ml

34, 20, 29, 41, 17

(34 + 20 + 29 + 41 + 17) : 5 = 28,2 28,2 · 200 = 5640

Ku n

Framgangsmåte

Gruppe

34 |

18 Hvorfor bruker vi noen ganger kontrollprøve i et forsøk?


1.10 Naturvitenskap og kildekritikk

23 Hvorfor skriver vi rapport etter et forsøk?

32 Når bruker vi kildekritikk?

24 På hvilken måte er hypotese og konklusjon knyttet sammen?

33 Nevn en kilde som du synes er troverdig.

25 Hvordan skal språket være i en naturfagsrapport?

1.11 Risikovurdering og avfallshåndtering

Antall hull i tennene

27 Se på figuren. Hva viser dette diagrammet?

in

26 Når kan vi si at dataene vi måler, har en sammenheng?

34 Klaus skal gjøre et forsøk der han skal undersøke hvordan magnesium brenner. Hvilke kilder til risiko kan det være i dette forsøket? 35 Lag en risikoanalyse av forsøket «Varm drikk i kopp».

er

1.7 Variabler og sammenheng

g

1.6 Den vitenskapelige rapporten

Universet

36 Hva oppdaget Nikolaus Kopernikus?

rd

37 Hvilken norsk forsker studerte nordlyset, og hva var hans teori? 38 Når ble Birkelands teori om nordlyset bekreftet? 39 Hva må til for at mennesker skal kunne bo på en annen planet enn jorda? 40 Hvordan tror du forskning på universet kan gi oss kunnskap som vi har bruk for på jorda?

vu

Antall tannlegebesøk per pasient

1.8 Fakta, påstander og argumentasjon 28 Hva betyr det å bruke naturfaglig argumentasjon?

til

29 Når kan vi si at noe er vitenskapelig dokumentert?

1.9 Modeller av virkeligheten

30 Under ser du noen mye brukte modeller i naturfag. Hva viser de?

Ku n

31 Når er det hensiktsmessig å bruke modeller?

Merkur

Jorda

Jupiter

Munnhule

Spiserør Lever Magesekk

Bukspyttkjertel Tykktarm Tynntarm

NATURVITENSKAP | 35


in

g

NATURVITENSKAP

er rd

AKTIVITETER

Temperaturmålinger over lang tid tyder på at det er global oppvarming.

Det er global oppvarming fordi vi får så mye fint og varmt vær på sommeren.

Det er ikke global oppvarming når vi har så mange snørike og kalde vintre.

Riktig eller galt?

1

4 Hvilke påstander mener du er riktige? Begrunn svaret ditt.

vu

Er det global oppvarming?

Se på figuren over. Hvilke av påstandene mener du er riktig? Begrunn svaret ditt.

Lag en hypotese

til

2 På månen er det ikke luft, men månen har gravitasjon, slik som på jorda, bare mindre. Astronauten Greg Scott gjorde i 1972 et eksperiment på månen. Han slapp en fjær og en golfball samtidig mot bakken. Lag en hypotese på hva du tror kommer til å skje.

Ku n

3 Sett en tom brusboks av aluminium på gulvet. La en medelev stå med en fot på boksen med hele sin tyngde. Lag deg en hypotese om hva du tror skjer dersom du slår midt på boksen med en linjal (mens personen fortsatt står på boksen). Forklar resultatet ditt.

36 |

Det er ikke global oppvarming når gjennomsnittstemperaturen bare har gått opp 1Cº.

a I forskning ser vi ofte etter om noe gjentar seg slik at vi kan framstille det i en modell eller formel.

b Lamarcks evolusjonsteori var den som ble mest anerkjent.

c En hypotese er en antagelse om hva vi tror kommer til å skje i et forsøk.

d En kontrollprøve skal være uforandret gjennom hele forsøket.

e En prognose forteller oss om fortiden.

f Vi bruker kildekritikk kun i naturfag.

g Professor Kristian Birkeland forsket på nordlyset.


Øv på ord

Lag spørsmål og svar fra teksten

5 Lag deg et tokolonnenotat der du skriver en kort forklaring på disse ordene fra teksten:

6 Lag spørsmål og svar fra kapitlet der:

Forklaring

b svaret står flere steder i teksten.

c svaret ikke finnes direkte i teksten, men du finner viktig informasjon der

d du ikke trenger å lese teksten for å vite svaret

Empiriske data

in

Hypotese

g

Ord

a svaret kan finnes direkte i teksten

Se sammenhenger i naturfag

Verifisering

7 Les temasiden om universet i dette kapitlet. Bruk det du kan fra før eller finner i andre kilder, og lag deg et tankekart over alle emner du kan knytte til temaet. Se om du kan finne flere emner enn det som er vist på temasiden. Fyll på med flere «svevende fakta» om universet.

er

Falsifisering

Feilkilde

Fyll ut

vu

rd

En variabel

8 Noen ord har falt ut av teksten. Kan du sette dem på riktig plass? undersøkelser, problemstilling, påstand, verifisert, forsker, systematisk, hypotese, forskningsinstitusjoner, falsifisert Forskning er en grundig og … under­søkelse for å finne ny forståelse og øke kunnskapen. En person som driver med forskning, kalles en … Alle kan drive med forskning, men som oftest tenker man på vitenskapelig ansatte på universiteter eller … Ordet forskning brukes ofte sammen med vitenskap. Staten betaler som oftest for forskningen i et land, men organisasjoner og private selskaper bidrar også til å betale for forskning. Flere bedrifter har egne forskere ansatt for å forske.

Et forskningsprosjekt starter som oftest med noe vi ønsker å finne svar på: Det kaller vi en … Det vi tror kommer til å skje, kaller vi en … Den er formulert som en … Det er vanlig å teste om hypotesen stemmer eller ikke, ved å gjøre … Når hypotesen blir bekreftet, sier vi at den er … Dersom hypotesen viser seg å være feil, sier vi at den er …

Ku n

til

NATURVITENSKAP | 37


er

in

g

FORSØK

1

Måleusikkerhet

I dette forsøket skal vi se på usikkerheten i målinger. Hva er vekten til steinen?

rd

UTSTYR Stein (ca. 100 gram)

Fremgangsmåte

Måleglass (ca. 1 liter)

1 Vei steinen.

Vekt

vu

2 Finn volumet av steinen ved å undersøke hvor mye vann den fortrenger i måleglasset. Formelen for tetthet er: Tetthet = vekt (kg) / volum (dm3). Husk at 1 dm3 = 1 liter.

3 Bruk opplysningene om vekt og volum og regn ut hva tettheten til steinen er. 4 Sammenlikn resultatet med resten av klassen.

til

⊲ Hva vil du si om usikkerhet rundt målinger etter å ha gjort dette forsøket?

Ku n

2

UTSTYR

Termometer

Varm drikke i kopp

Du har fått i oppgave å arrangere en fotballturnering. Under denne fotballturneringen skal det selges varme drikker. Før du kjøper inn kopper, bestemmer du deg for å undersøke hvilke kopper du bør kjøpe. Du ønsker at koppene skal holde drikken varm lengst mulig.

Varmt vann

Ulike kopper (pappbeger, isoporbeger, plastkopp e.l.)

38 |

Fremgangsmåte 1 Lag en hypotese på hvilken av koppene du tror er mest varmeisolerende. 2 Bestem en framgangsmåte og gjennomfør undersøkelsen. 3 Presenter resultatet ditt og lag en faglig forklaring


Knuser egget?

I dette forsøket skal du undersøke egenskapene til en ikke-newtonsk væske.

3 UTSTYR

Framgangsmåte

Vann

En bolle eller en annen beholder

in

2 Hell litt vann i melet og rør forsiktig. Prøv deg fram til du har fått en tykk, men bevegelig konsistens. (Tips: Dersom løsningen minner om pannekakerøre, er den for tynn. Da må du røre inn mer mel.)

g

150 gram med maisennamel

1 Mål opp 150 gram med maisennamel og ha det i en bolle.

3 Rør i løsningen med en skje eller med fingeren din.

En skje eller annet røreutstyr En brødpose

⊲ Hva kjenner du?

er

Ukokt egg med helt skall

4 Slå med lett hånd på løsningen. ⊲ Hva skjer?

rd

Nå skal du undersøke mer om egenskapene til en ikke-newtonsk væske.

5 Legg forsiktig egget i en brødpose, og hell maisennaløsningen i posen. Knyt godt igjen. (Bruk gjerne en pose til utenpå for å unngå at det lekker fra posen.)

vu

6 Hva tror du skjer med egget når du slipper posen fra 1 meter og ned på et gulv? Lag en hypotese. 7 Gjennomfør forsøket og dokumenter resultatet.

⊲ Hvilke egenskaper har en ikke-newtonsk væske?

Ku n

til

⊲ F oreslå bruksområder eller produkter der det kan være lurt å bruke ikke-newtonske væsker.

NATURVITENSKAP | 39


4

Værhane I dette forsøket skal du bygge en værhane som kan måle og loggføre vindretningen gjennom en dag.

UTSTYR En tom flaske

Framgangsmåte

Laminert papp

1 Sett flaska i blomsterpotta slik at den står stabilt.

Saks

2 Klipp ut en figur til værhanen fra den laminerte pappen.

in

Teip

g

Stemmer målingene med værmeldingene for dagen du har målt?

En blomsterpotte

To blomsterpinner En microbit med batteri­pakning

er

3 Lag et lite hull i toppen på flaska og stikk den ene blomsterpinnen gjennom. 4 Fest den andre blomsterpinnen vinkelrett på den første, og fest værhanen i den vannrette blomsterpinnen.

rd

5 Teip microbiten til værhanen, og sjekk at den måler riktige verdier når du roterer værhanen. I Skolestudio finner du et kodeforslag til dette forsøket.

6 Start målingene og la værhanen stå gjennom en dag.

5 UTSTYR

vu

7 Hent målingene over til datamaskinen og sammenlikn verdiene gjennom dagen med lokale værmeldinger.

Plastfolie Varmeskap

Tre microbit med batteripakning Teip

Ku n

Kjøleskap

I Skolestudio finner du et kodeforslag til dette forsøket.

40 |

I dette forsøket skal du undersøke forskjell i bakterievekst i en agarskål ved ulike temperaturer. Forsøket kan for eksempel gjennomføres i et kjøleskap, i rom­temperatur og i et varmeskap med kroppstemperatur.

til

Tre agarskåler

Bakterievekst

Framgangsmåte 1 Fest teip rundt fingeren på en slik måte at den klebrige siden peker bort fra huden din. 2 Ta på (for eksempel) mobiltelefonen din med teipen og ta deretter nedi en av agarskålene. 3 Gjenta dette for de to andre agarskålene. 4 Skriv «varmeskap» på den ene, «kjøleskap» på den andre og «romtemperatur» på den tredje agarskålen, og plasser dem slik de er merket. 5 Start koden på hver av de tre microbitene og plasser en microbit sammen med hver agarskål. 6 La skålene stå i noen dager før du henter dem ut og undersøker resultatet. 7 Hent målingene fra de tre microbitene, slik at du kan finne gjennom­snitts­ temperaturen for hvert av forsøkene og se på avvikene i målingene.


6

Flaskerakett I dette forsøket skal du bygge en flaskerakett og loggføre akselerasjonen idet den skytes opp.

UTSTYR

I hvilken del av oppskytningen måler akselerometeret høyest verdi? Hva måler akselerometeret når raketten er i fritt fall nedover?

Teip

g

En 1,5-litersflaske

En 0,5-litersflaske

Framgangsmåte

Bobleplast

En kork til å fylle toppen av flaska med

in

1 Tilpass korken så den kan settes inn i toppen av 1,5-litersflaska, og sjekk at den sitter godt fast. 2 Stikk nålenippelen gjennom korken.

Vann

er

3 Del 0,5-liters flaska på midten og legg microbiten med batteri i bobleplast inni den ene halvdelen.

En nippelnål fra sykkelpumpe eller ballpumpe

4 Teip halvdelen med microbit på bunnen av 1,5-litersflaska.

rd

5 Fyll omtrent 0,5 L vann i 1,5-litersflaska, og finn et passende oppskytningssted.

En oppskytingsrampe, for eksempel stativ til en gassbrenner En sykkelpumpe To microbit med batteripakning

6 Fest korken godt og koble sykkelpumpa på nålenippelen.

7 Start koden via radiosignal samtidig som du pumper sykkelpumpa hurtig.

Ku n

til

vu

8 Etter at flaskeraketten har landet igjen, kan du hente koden over på en datamaskin og lage et plot som viser akselerasjonsverdiene gjennom oppskytningen.

I Skolestudio finner du et kodeforslag til dette forsøket.

NATURVITENSKAP | 41


42 |

Ku n til er

rd

vu

g

in


in

g

BÆREKRAFTIG TEKNOLOGI

er

KAPITTEL 2

KAN TEKNOLOGI VÆRE BÆREKRAFTIG?

rd

Gjennom forskning, informasjonsdeling, oppfinnelser og en god porsjon flaks har våre forfedre kurert alvorlige sykdommer og revolusjonert måten vi kan benytte landområder på til å dyrke mat eller bo.

vu

Vi har utviklet teknologi som gjør at vi kan masseprodusere klær, elektronikk og transportmidler. Vi har funnet nye måter å handle med hverandre på over hele jorda, som har gjort at mennesker i store deler av verden kan leve et liv med høy forventet levealder. Men den raske utviklingen har også ført til mange utfordringer for helse og miljø.

Ku n

til

Bærekraftig produksjon er et viktig tema som mange næringer har fokus på, og som forbrukerne burde være opptatt av. Kan teknologi legge til rette for at yrker som frisør eller blomster-, interiør- og ­eksponeringsdesigner kan være bærekraftige, samtidig som behovet hos kundene imøtekommes?

KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

⊲ utforske og presentere teknologi knyttet til eget utdannings­ program, samt vurdere den i et bærekraftsperspektiv

BÆREKRAFTIG TEKNOLOGI | 43


FØR OG NÅ

g

Det er kanskje vanskelig å tenke seg hvordan verden var uten internett, mobiltelefon og datamaskin. Foreldrene og besteforeldrene dine husker det. For 20–40 år siden måtte de sende brev i posten hvis de skulle skrive til noen. Om det skulle ringes, måtte folk være hjemme fordi den gangen var fastmontert hustelefon vanlig.

er

in

Internett ble utviklet av forskere som ønsket å få en rask måte å dele informasjon og forskningsresultater på. Via nettsider og e-post kan vi i dag ta kontakt med hverandre på et øyeblikk, uansett hvor vi er i verden. Ved hjelp av sosiale medier kan vi snakke med venner og kjente. I tillegg kommer vi lett i kontakt med ukjente mennesker som kanskje deler samme interesse som oss.

rd

Den viktigste drivkraften til teknologisk utvikling de siste tiårene har vært alle oppfinnelsene og de nye ideene innenfor elektronikk og datateknologi. I tillegg har det vært store gjennombrudd i utviklingen av kunstig intelligens og måter å kommunisere og samarbeide digitalt på. Teknologisk utvikling skjer når:

⊲ det er et sosialt behov for å løse et problem

vu

⊲ de rette ferdighetene er til stede

⊲ sterke sosiale grupper i samfunnet forstår ideen, tar den alvorlig og stiller ressurser til rådighet

Tenk igjennom

til

Har du tenkt på at ingen har hatt tilgang på mer kunnskap om verden rundt seg enn akkurat den generasjonen du tilhører?

Ku n

⊲ Bæreevne En grense for hvor mange individer av en art som kan leve på samme område over tid.

44 |

2.1 Hva er bærekraftig utvikling? Den teknologiske utviklingen menneskeheten har skapt, har ført til at antall mennesker på jorda har vokst i et enormt tempo. Siden 1970 er vi nesten blitt dobbelt så mange. Kurven som viser befolkningsutviklingen, stiger bratt, og mange spør seg når den vil flate ut. Flere steder på jorda lever folk uten å kunne dekke de mest grunnleggende behovene sine. Barn blir født i fattigdom og sult og uten tilgang på rent drikkevann. Vi kan derfor lure på om disse stedene har gått over bæreevnen. Bæreevnen til jordkloden er det svært komplisert å finne ut av. Hvor mange er det plass til? Hvor mange er det mat til? I dag har vi ikke noe godt svar på disse spørsmålene.


8000 f.Kr. Eldre Steinalder

6000 f.Kr. Yngre Steinalder

4000 f.Kr.

2000 f.Kr. Bronsealderen

g in

Svartedauen

1000 2000 2100 e.Kr. e.Kr. e.Kr. Jernalderen

er

Antall mennesker (milliarder)

?

10 9 8 7 6 5 4 3 2 1

Middel- Ny tid alderen

rd

Befolkningsutviklingen i verden de siste 2000 årene. Kilde: KF/Store norske leksikon

vu

Vi har et ansvar for at utviklingen ikke ødelegger livsmiljøet vårt. Og den må heller ikke ødelegge livsmiljøet for de generasjonene som kommer etter oss. Begrepet «en bærekraftig utviklinge først brukt i 1987 i rapporten «Vår felles framtid», som skulle se på løsninger av fattigdoms- og miljøproblemer på jorda.

⊲ Et bærekraftig samfunn Et samfunn som bruker og fordeler ressursene på en slik måte at neste generasjon i samfunnet vil ha like gode vilkår som generasjonen før hadde.

En bærekraftig utvikling av samfunnet er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter for å dekke sine behov.

til

Brundtland-rapporten

Bærekraftig utvikling handler om å gi alle mennesker en mulighet til utvikling og til å dekke sine grunnleggende behov.

Ku n

KONTROLLSPØRSMÅL

1 Gi en forklaring på hva det betyr at teknologi er «bærekraftig». 2 Hva legger vi i begreper jordas bæreevne?

3 Når kom begrepet «bærekraftig utvikling» først i bruk?

BÆREKRAFTIG TEKNOLOGI | 45


2.2 En plan for framtiden

g

For å styre forbruket vårt til et bærekraftig nivå er det gjort flere politiske vedtak. Et av de viktigste kom i 2015, da FN vedtok en liste på 17 mål som alle medlemslandene forplikter seg til å samarbeide for å nå. Målene skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn.

in

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

er

Gjennom internett har mennesker over hele verden tilgang på kunnskap om rusmidler, vaksinering, god hygiene, bruk av prevensjon og sunt kosthold.

Vi nærmer oss sakte, men sikkert mange av bærekraftsmålene, blant annet på grunn av ny teknologi. Men det er fremdeles en lang vei å gå for å nå alle målene.

rd

KONTROLLSPØRSMÅL

1 Hvor langt tidsperspektiv ble satt for å oppfylle bærekraftsmålene?

Ku n

til

vu

2 Hvilke tre hoveddeler finner vi innenfor bærekraftig utvikling?

FNs bærekraftsmål reflekterer de tre hoveddelene i bærekraftig utvikling: økonomi, sosiale forhold og klima og miljø.

46 |


g in er rd vu til

2.3 Klimaet er i endring

Ku n

FNs bærekraftsmål 13 «Å handle raskt for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem» betyr at vi må finne lokale og globale løsninger for å stoppe klimaendringene.

STOPPE KLIMAENDRINGENE

JORDAS ATMOSFÆRE OG KLIMA

Alle levende organismer bidrar til at livet opprettholdes på jorda. Planter har evnen til å omdanne CO2 og solenergi til glukose og oksygen, mens andre organismer forbrenner glukosen som plantene har lagret, og dermed frigir karbondioksid (CO2) igjen. Et mylder av bakterier, sopp, alger, biller, dyr og mennesker er med i de viktige livsprosessene. Klimaet på jorda er det som gjør livet mulig. Klima er det gjennomsnittlige været på jorda over lang tid, og det reguleres av den viktige drivhuseffekten.

BÆREKRAFTIG TEKNOLOGI | 47


Drivhuseffekten Vi kan sammenligne jordas atmosfære med glasset i et drivhus. Mye av energien fra sola kommer som varmestråling (infrarød stråling). Likevel er det ikke denne strålingen som gjør at det blir varmt inne i et drivhus når sola skinner. Infrarød stråling har lang bølgelengde og slipper ikke så lett gjennom glass. Det synlige lyset fra sola har kortere bølgelengder og slipper derfor mye lettere inn gjennom glasset. Noe av solstrålingen som kommer inn i drivhuset, blir reflektert av gjenstander i drivhuset og går ut igjen gjennom glasset. Men solstrålene som ikke blir reflektert, avgir det meste av energien sin som langbølget varmeenergi når de treffer jord, planter og andre gjenstander i drivhuset. Alt som blir varmet opp i drivhuset, sender ut infrarød stråling. Det meste av denne langbølgede varmestrålingen kan imidlertid ikke slippe ut igjen gjennom glasset. I stedet blir glasset varmet opp av varme­ strålingen fra planter, jord og gjenstander inne i drivhuset. Det varme glasset sender ut varmestråling, noe blir sendt ut på utsiden, og noe blir sendt tilbake på innsiden. Det blir gradvis varmere inne i drivhuset fordi det er mer energi som kommer inn enn det som slippes ut.

⊲ Infrarødt lys Lys med bølgelengder som er litt lengre enn synlig lys. Kalles ofte varmestråling.

g

⊲ Absorbere Å ta opp eller suge til seg.

vu

⊲ Drivhusgass En gass som bidrar til drivhuseffekten på jorda. Viktige drivhusgasser er vanndamp (H2O), karbondioksid (CO2) og metan (CH4).

rd

er

in

⊲ Karbondioksid En fargeløs gass i atmosfæren som er viktig for klimaet på jorda og for plantenes fotosyntese. Den kjemiske formelen er CO2.

Ku n

r sse ga us ivh dr

48 |

Atm osf ær em e

Langbølget varmestråling sendes ut fra jordas overflate. En del av varmestrålingen absorberes av drivhusgassene. Drivhusgassene sender varmestråling tilbake til jorda

d

til

Stråling fra sola varmer opp jordas overflate

Noe kortbølget stråling reflekteres fra atmosfæren og jorda

Illustrasjon på atmosfærens energibalanse. Drivhusgassene i atmosfæren fungerer som glasstaket i et drivhus; sollyset slippes inn, men den langbølgede varmestrålingen slippes bare delvis ut igjen.


g

er

Drivhuseffekten på jorda er naturlig og skyldes drivhusgasser i atmosfæren som virker som glasstaket i et drivhus.

in

Jordoverflaten blir varmet opp av stråling fra sola. Den oppvarmede jordoverflaten sender ut varmestråling som varmer opp gasser som finnes i atmosfæren. Når disse gassene blir varmet opp, sender de varmestråling tilbake til jorda. Gassene virker som glasstaket i et drivhus, og vi kaller dem derfor drivhusgasser. De viktigste drivhusgassene er vanndamp, karbondioksid og metan. Takket være varmestrålingen som drivhusgassene sender tilbake til jorda, er gjennomsnittstemperaturen på jordoverflaten omtrent +15 °C. Uten denne naturlige drivhuseffekten ville gjennomsnittstemperaturen ha vært omtrent –18 °C.

Klimaet blir varmere

rd

Jorda har en lang og dramatisk historie, og vi vet at de ulike gassene i atmosfæren har endret seg mye gjennom de milliarder av år jorda har eksistert. I de siste millioner år har imidlertid sammensetningen av atmosfæren vært mer eller mindre uforandret, men svingninger i konsentrasjonen av karbondioksid har forekommet.

vu

Klimaet på jorda har også endret seg mange ganger over lange tidsperioder. Det har vært perioder med varmt klima og perioder med kaldt klima (istider). Klimaet er blant annet påvirket av hvor mye innstråling jorda mottar fra sola. Innstrålingen har variert gjennom tidene fordi det er variasjoner i avstanden mellom jorda og sola.

til

Dagens klimamodeller viser hvordan klimaet på jorda endrer seg over tid, og hvilke faktorer som virker inn på endringene. Klimamodellene viser at variasjoner i innstråling fra sola alene ikke kan forklare dagens globale oppvarming.

Tenk igjennom

⊲ Vær Variasjoner i temperatur og nedbør over korte tidsrom. ⊲ Klima Gjennomsnittsværet over lang tid. ⊲ Klimamodell En matematisk modell der et utvalg av de viktigste faktorene som påvirker klimaet, er inn­ arbeidet. Modellen tar hensyn til fortidens klimaendringer, og forteller hva som vil skje med klimaet i framtiden under gitte omstendigheter. ⊲ Global oppvarming Forsterket drivhuseffekt på grunn av menneskelig aktivitet, og dette fører til at jordas atmosfære blir varmere. Bruk av fossile brensler har ført til flere klimagasser i atmosfæren.

Ku n

Enkeltepisoder med spesielle værsituasjoner blir noen ganger knyttet direkte til klimaendringer. Vi kan av og til ha en kald, snørik maidag i Tromsø eller få en varmerekord på Svalbard. Hva tenker du om det?

BÆREKRAFTIG TEKNOLOGI | 49


HVORDAN VET VI AT KLIMAENDRINGER SKJER?

g

Det vi vet med sikkerhet i dag, er at karbondioksidkonsentrasjonen i atmosfæren har nådd det høyeste nivået på over 800 000 år. Vi vet også med sikkerhet at den globale temperaturen stiger. Vi ser at vær- og klimamønstre endrer seg, og at sommerisen i Arktis er i ferd med å smelte. Siden 1958 har forskere overvåket CO2-konsentrasjonen i atmosfæren nær toppen av vulkanen Mauna Loa på Hawaii.

er

in

Keeling-kurven er en graf som viser hvordan CO2-konsentrasjon har endret seg i denne perioden, basert på disse målingene. Målingene blir gjort ved at man tar luftprøver og måler hvordan infrarødt lys blir stoppet når det sendes gjennom prøvene. Konsentrasjonen av CO2 blir beregnet ut fra hvor mye lys som blir absorbert. Det er de samme absorberende egenskapene som måles i disse luftprøvene, som gjør at CO2 er en drivhusgass, og som skaper et varmere klima.

410 400 390 380 370

til

CO2-konsentrasjon (ppm)

vu

rd

Året 2018 var det fjerde varmeste året som er målt på jorda, ifølge data fra amerikanske National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA). Forskere fra NASA og det britiske Met Office kom til samme konklusjon. Den globale gjennomsnittstemperaturen var 1,05 °C høyere enn i førindustriell tid. Denne statistikken gjelder kombinert temperatur over land og ved havoverflaten. Verdien er beregnet ut fra millioner av enkeltmålinger.

360 350 340

Ku n

330

50 |

320 310

1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015

Keeling-kurven viser målinger av CO2-konsentrasjonen i atmosfæren.


Hvilke mekanismer klimaendringene vil sette i gang, og hvor fort endringene vil skje, kan vi ikke si med sikkerhet. Det som er sikkert, er at vi må begrense den menneskelige påvirkningen. Ifølge FNs klimapanel skyldes mye av klimaendringene etter 1960 forbrenning av olje, kull og gass. Dette er et globalt problem.

in

Karbonet i olje, kull og gass er det samme karbonet som for mange millioner år siden ble tatt opp i planter fra atmosfæren gjennom fotosyntesen. Når vi nå forbrenner olje, kull og gass, blir dette karbonet ført tilbake til lufta som karbondioksid.

Olje/kull/gass + O2 (g) ➞ CO2 (g) + H2O (aq)

er

Reaksjonen kan uttrykkes slik:

⊲ Fossilt brensel Olje, kull og gass som er laget ved at døde planter og dyr fra langt tilbake i tid er blitt liggende i høyt trykk og høy temperatur under jordskorpa.

vu

rd

Mengden av karbondioksid som blir frigjort ved forbrenning av fossilt brensel, er den samme mengden som for lenge siden forsvant ut av systemet. Dette tapet hadde den gangen en lite merkbar effekt fordi det skjedde over så lang tid. Nå blir det frigjort store mengder karbondioksid på kort tid. Forbrenningen av olje, kull og gass blir anslått til å utgjøre 4 prosent av den totale mengden karbondioksid som alle nålevende organismer til sammen per år tilfører atmosfæren. Denne andelen kan virke ubetydelig, men det er stor enighet blant forskere om at utslippet av karbondioksid fra fossilt brensel har en merkbar effekt på konsentrasjonen av karbondioksid i atmosfæren. KONTROLLSPØRSMÅL

g

Årsaker til klimaendringene

1 Hvordan virker drivhuseffekten på jorda? 2 Nevn noen viktige drivhusgasser.

Ku n

til

3 Forklar hva global oppvarming er.

BÆREKRAFTIG TEKNOLOGI | 51


in

g

KARBON­FANGST

CO2 står som selve symbolet på menneskelig forbruk og industriell produksjon. Gassene fra sement­fabrikkpiper, eksosrør og forbrenningsanlegg er årsaken til at vi står overfor vår tids største miljøutfordringer.

rd

er

TEMA

HVA ER KARBONFANGST OG KARBONLAGRING?

Ku n

til

vu

Med karbon mener vi egentlig klimagassen CO2, som vi slipper ut når vi brenner olje, kull og gass, og når vi produserer sement. Karbonfangst og karbonlagring er en teknologi som kan fange, transportere og lagre CO2 trygt under jordskorpa. Derfor har mange begynt å omtale prosessen som karbonretur. Planen er å lagre CO2-gassen i undergrunnen der karbonet kom fra. Gamle og stabile oljereservoarer som kan forsegles, er gode steder å gjøre dette. Uten denne løsningen mener mange at det ikke er mulig å klare å holde den globale oppvarmingen til under to grader, sammenliknet med utslipp før den industrielle revolusjonen. Stadig flere forskere mener at vi bør justere ned målet til 1,5 grad for å være på den sikre siden. Vi må altså redusere utslippene våre enda mer, samtidig som vi fanger og lagrer klimagassen CO2. Det må gjøres for å unngå at vi får en klimakrise med irreversible konsekvenser.

52 |

Vi trenger olje og gass i fram­tiden. Vi må derfor ta i bruk teknologi for fangst og lagring av CO2. Uten en slik løsning får vi ikke redusert utslippene våre raskt nok, mener forskere.


OM CO 5 FAKTA

2

BIOLOGISK CO2-FANGST

1 CO2 er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak.

g

2 Karbondioksid var en av de første gassene som fikk et navn. På 1600-tallet observerte kjemikeren Jan Baptista van Helmont at massen av trekull ble redusert under forbrenning. Massen av den gjenværende asken var mindre enn det kullet som ble brukt. Van Helmonts tolkning var at resten av kullet hadde blitt omgjort til et usynlig stoff som han kalte gass.

in

Det er to måter å redusere mengden CO2 i atmosfæren på. Vi kan slippe ut mindre CO2, og vi kan fjerne CO2 fra atmosfæren og lagre denne gassen. Trær kan gjøre begge deler. Skog har en nøkkelrolle i å regulere klimaet, fordi trær gjennom foto­syntesen absorberer CO2 fra atmosfæren og lagrer karbon som tre og organisk materiale i jord.

Skogen binder mye CO2 i fotosyntesen.

MONGSTAD REISER SEG

rd

er

I havet er det omtrent 50 ganger mer karbon enn i atmosfæren. Havet fungerer som et stort karbonlager og absorberer omtrent en tredjedel av den frigitte mengden karbondioksid fra menneskelig aktivitet. Men ved økende oppløsning av karbondioksid blir saltvannet surere, og dette kan påvirke dannelsen av skjell hos mange organismer i havet.

Ku n

til

vu

Tidligere statsminister Jens Stoltenberg mente teknologisenteret på Mongstad skulle bli en ny månelanding, da han holdt sin nyttårstale i 2007. Minnene fra det havarerte storprosjektet på Mongstad begynner nå å bli fjern historie. Det ble aldri noe rensing og lagring av alle CO2-utslippene fra gasskraftverket på Mongstad, det såkalte «fullskalaprosjektet». I stedet ble det krass kritikk fra Riksrevisjonen og lange høringer i Stortinget om alt som hadde gått galt. En massiv mediedekning levnet liten tvil om at dette måtte regnes som en gedigen fiasko. Men steg for steg har teknologisenteret på Mongstad reist seg i støvet etter at fullskalaprosjektet krasjlandet. Det er mange små testanlegg rundt i verden, men Mongstad-anlegget er unikt på grunn av sin industrielle størrelse, med en rensekapasitet på hele 100 000 tonn CO2.

3 Permafrost dekker 20–25 prosent av landoverflaten på den nordlige halvkula. Man regner med at permafrostbeltet lagrer opptil 1600 gigatonn karbon, først og fremst i form av organisk materiale.

4 Vi kan ikke slippe ut mer enn 420 gigatonn CO2 etter 2018 hvis vi skal nå 1,5-gradersmålet i Parisavtalen. Til sammenligning tilsvarer kull-, olje- og gass­ reservene våre over ti ganger så mye: 4400 gigatonn CO2. Av dette er 1300 gigatonn olje og gass. 5 Vi regner med at de årlige kostnadene for rensing av all CO2 fra sement- og metallproduksjon vil bli på rundt 5000 milliarder kroner. Fordelt på alle verdens innbyggere er dette 650 kroner i året i snitt. I land med store utslipp per innbygger, som Norge og USA, kan kostnaden bli større. I land med lave utslipp, som India, Indonesia og Filippinene, kan beløpet bli mye lavere.

BÆREKRAFTIG TEKNOLOGI | 53


2.4 Bærekraftig forbruk og produksjon BÆREKRAFTIG FORBRUK FNs bærekraftsmål 12 «Å sikre bærekraftig forbruks- og produksjons­ mønstre» handler om å gjøre mer med mindre ressurser.

g

ANSVARLIG FORBRUK OG PRODUKSJON

er

in

Vi vet at mengden karbondioksid vi slipper ut i atmosfæren, henger sammen med hvor stort energiforbruk vi har. Bærekraftig forbruk og produksjon handler derfor om å minske ressursbruken, miljøødeleggelsene og drivhusgassutslippet når produkter lages, brukes og kastes. Over tid kan det føre til reduksjon i klimaendringer og økt livskvalitet. Det å være forbruker vil si at du bruker varer eller tjenester. Du er en forbruker når du kjøper mat og klær, og når du reiser. Alle varer du bruker, har en historie i fire deler: råvare, produksjon, bruk og avfall. Det er ditt ansvar som forbruker å sette deg inn i hvilke produkter som er best for deg og miljøet.

rd

For å bli en mer miljøvennlig forbruker kan det være til stor hjelp å stille seg selv disse fire spørsmålene:

vu

Er det skadelig for miljøet å bruke den?

Er produksjonen skadelig for miljøet?

Ku n

til

Er avfallet miljøfarlig når vi kaster den?

Hvilke råvarer brukes for å lage den?

54 |

I dag forbruker vi mye mer enn hva som er bærekraftig for jorda. For eksempel går en tredjedel av maten som blir produsert, bort – den blir ikke spist. For å nå bærekraftsmålene betyr det at hver enkelt forbruker må endre livsstil for å sikre gode levekår for nåværende og framtidige generasjoner. Dette innebærer å minske ressursbruk, miljøskader og klimagassutslipp både som samfunn og som enkeltperson.


Fra råvare til avfall Livsløpsanalyse er en analyse for å vurdere hvor stor miljøbelastning et produkt har gjennom hele sitt liv fra det er en råvare til det blir en form for avfall.

g

Utslipp til miljøet; mange effekter

Utvinning, foredling av råvarer

Produksjon

Transport

er

Transport

in

Inputs

Prosessering

rd

Ved en livsløpsanalyse av ulike matprodukter ser vi på utslipp ved produksjon, høsting, transport og framstilling.

Fra avfall til ressurs

til

vu

Som ansvarlige forbrukere må vi tenke på muligheten til å gjenbruke produkter vi har kjøpt, eller reparere det som er ødelagt, slik at vi reduserer mengden avfall. Innføringen av mobilteknologi og apper har gjort det enklere for oss å gjøre bærekraftige valg. Flere bakerier, kafeer og restauranter har for eksempel tatt i bruk apper for å selge matvarer som er igjen på slutten av dagen, til redusert pris. Dette er positivt for lommeboka, og det bidrar til at mindre mat må kastes. Når vi bruker nettsteder som markedsfører brukte varer, i stedet for at vi kjøper nytt, er vi med på å redusere utslipp av klimagasser ved at vi reduserer etterspørselen etter ny produksjon. I tillegg bruker stadig flere av oss digitale løsninger som sammenligner ulike produkter med hensyn på produksjon og energibruk, slik at vi kan gjøre bærekraftige valg.

Ku n

Gjenvinning og kildesortering For å sikre oss at varene vi kjøper, ikke skader naturen etter at vi er ferdige med dem, er det viktig å ha et bevisst forhold til hvor vi gjør av avfall og søppel. Avfallet vårt er en stadig voksende ressurs ifølge Statistisk sentralbyrå. Hver nordmann kastet i snitt 433 kilo husholdningsavfall i 2016, og dette tallet øker årlig. Litt over halvparten av avfallet som kastes, blir sortert ut for så å bli gjenvunnet.

⊲ Gjenvinning Brukes som en fellesbetegnelse for både materialgjenvinning og energiutnyttelse.

Tenk igjennom

Hvor mange poser restavfall kaster dere hjemme hos deg hver uke? Hvor mange kilo tror du det kan bli i løpet av et år? BÆREKRAFTIG TEKNOLOGI | 55


g in er

Norske TOMRA er verdensledende på gjenvinning av emballasje som plastflasker og bokser.

rd

Gjenvinning handler om å bruke avfall til å produsere nye varer. Sortert avfall blir sendt til fabrikker som bruker det som råvare i produksjon av nye varer, for eksempel kan plast gjenbrukes til nye formål. Vi sorterer husholdningsavfallet i plast, papir, matavfall, glass/metall og restavfall.

vu

I dag gjøres mye av sorteringen av maskiner, og det kommer stadig mer avansert teknologi som gjør jobben enklere. Maskiner som bruker stråling og måleinstrumenter, kan skanne samlebånd fulle av søppel og sørge for at riktig avfall havner på riktig sted.Etter hvert som teknologien utvikles, vil vi kunne resirkulere mer og mer av avfallet vårt.

Ku n

til

Kildesortering av avfall gjør det mulig å skille ut avfall som skal til materialgjenvinning. Når du har sortert ut alt du kan gjenvinne, sitter du igjen med restavfall. Eksempler på dette er bomull, plaster, støvsugerposer, penner og gummi. Selv om ikke restavfallet kan gjenvinnes til nytt råstoff, brukes det til energiutnyttelse og kan blant annet erstatte olje til fjernvarmeanlegg.

De fleste husholdninger i Norge kildesorterer avfallet sitt.

Brannsikkert sted 56 |


g in er

Plast kan gjenvinnes til ulike produkter.

Urban gruvedrift

vu

rd

Det er mye avfall som kan omdannes, enten til energi eller til råstoff for å lage nye produkter. På den måten holder vi avfallet, eller ressursene, i et kretsløp, og vi trenger ikke hente ut nye ressurser fra naturen. Ved å resirkulere glass sparer vi råstoffene stein og sand, og vi sparer skogen ved å resirkulere papir. Ved å gjenvinne plast sparer vi olje. Målet er å kunne gjenvinne så mye som mulig, og av husholdningsavfallet til nordmenn er det i dag 38 prosent som går til materialgjenvinning. Det betyr at vi fortsatt kaster verdifulle råvarer som kunne vært resirkulert.

til

Utvinning av metaller bidrar til at regnskog forsvinner, krever mye energi og gir store miljøutslipp. For å drive bærekraftig produksjon av metaller er vi derfor helt avhengige av å gjenvinne ressurser. I elektriske produkter finnes det store mengder verdifulle og sjeldne metaller, og det hentes mer gull ut av ett tonn elektrisk avfall enn det som kommer fra ett tonn malm fra en gullgruve.

Ku n

Urban gruvedrift er begrepet som brukes om prosessen der man utvinner råmaterialer fra brukte produkter, bygninger og avfall. Bruken av urban gruvedrift bidrar til at det blir mindre behov for tradisjonell gruvedrift der CO2-utslippene er store. I Norge er vi ganske gode til å kildesortere, men vi kan bli bedre. Selv om papir er noe av det enkleste å sortere, kaster hver og en av oss nesten 12 kilo papir i restavfallet hvert år. Vi kaster også hver femte plastpose vi tar med hjem fra matbutikken! Å tenke på gjenvinning handler om å være en smart forbruker.

Urban gruvedrift handler om å gjenbruke ressurser fra elektronisk utstyr.

Tenk igjennom

Framstilling av metaller fra malm er svært energikrevende. Når du gjenvinner en brusboks, sparer du nok energi til å bruke en PC i ti timer. BÆREKRAFTIG TEKNOLOGI | 57


g in er

rd

Forbrenningsanlegg med forbrenningskammer og fjernvarmeanlegg.

Forbrenning av avfall

vu

Vi kan senke strømforbruket ved å bruke avfall til oppvarming. Når avfallet går til forbrenning i et forbrenningsanlegg, er det mulig å gjenvinne noe av energien i avfallet. Energien vi gjenvinner, er den varmen vi kan hente ut når vi brenner avfallet. Den produserte varmen kan brukes til å varme opp vann, som så blir sendt ut i et fjernvarmenett til oppvarming av bygg.

til

Avfallsforbrenning foregår for det meste i store kommunale anlegg og ved sykehus. I store anlegg er det høy temperatur, og det er installert effektive renseanlegg. Utslippene av helseskadelige stoffer er derfor små. Fra mindre forbrenningsanlegg med lavere temperaturer og utilstrekkelig rensing kan det slippes ut sterke syrer i tillegg til metaller og organiske stoffer.

Ku n

VANN OG VARMEKAPASITET

58 |

På grunn av hydrogenbindingene holdes vannmolekylene godt sammen. Dette gir vann et høyt kokepunkt. Det trengs mye energi for å bryte hydrogenbindingene mellom molekylene. Hydrogenbindingene bidrar derfor til at vann har høy varmekapasitet. Vann kan både frakte og lagre varme. I fjernvarmeanlegg blir det varme vannet sendt til brukeren gjennom et enkelt rørsystem. Overskuddsvarme fra for eksempel industriprosesser kan på denne måten gå direkte til brukeren.


MILJØFARLIG AVFALL

in

Mesteparten av avfallet blir omgjort til verdifulle råvarer. Nordmenn gjør en kjempeinnsats med å levere EE-avfall hvert år. Innsatsen reduserer forurensing av naturen og har stor økonomisk verdi fordi råvarene selges og brukes på nytt. Dette er noen eksempler på at det allerede er mange som jobber aktivt i en global dugnad.

⊲ Deponere avfall Avfallet samles til oppbevaring på et forsvarlig sted.

g

Miljøfarlig avfall er avfall som inneholder stoffer som er skadelige for miljø og helse. Eksempler er maling, sprøytespisser, sparepærer, sterke rengjøringsmidler og plantevernmidler. Miljøfarlig avfall må ikke blandes med avfall som skal deponeres eller gå til forbrenning.

er

Tenk igjennom

Ku n

til

vu

rd

Hvor mange mobiltelefoner har du hatt i ditt liv? Hvor mange blir det hvis hvert eneste menneske på jorda skulle hatt samme forbruk?

Returselskapene samler hvert år inn over hundre tusen tonn elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall).

BÆREKRAFTIG TEKNOLOGI | 59


g in er

rd

Litium er et verdifullt grunnstoff som brukes i moderne batterier.

Batterier inneholder miljøskadelige stoffer

til

vu

I den moderne verden bruker vi stadig mer elektronikk som drives av batterier. Batterier som inneholder giftstoffer som kvikksølv, kadmium og bly, bruker vi i mindre grad nå. De mer miljøvennlige batteritypene som inneholder litium og kobolt, har fått en del kritikk fordi disse grunnstoffene utvinnes ved gruvedrift som har store utslipp og dårlige vilkår for arbeiderne. Litiumionebatterier brukes i PC-er, smarttelefoner, nettbrett og elbiler. Nyere forskning viser at deler av disse batteriene kan gjenvinnes slik at vi kan gjenbruke ressursene blant annet i elbilbatterier. Men i framtiden trenger vi enda bedre løsninger for hvordan vi kan lagre elektrisk strøm på en miljøvennlig måte.

Tenk igjennom

Ku n

Hva kan du gjøre for å være en mer miljøvennlig forbruker?

60 |

KONTROLLSPØRSMÅL

1 Hvordan kan du være en bærekraftig forbruker? 2 På hvilken måte blir avfallet sortert i Norge? 3 Hva er urban gruvedrift? 4 Gi en forklaring på begrepet gjenvinning.


BÆREKRAFTIG PRODUKSJON FNs bærekraftsmål 7 «Ren energi for alle» skal sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris for alle. Produksjon av energi

Ikke-fornybare energikilder

vu

rd

er

Verdens energibehov øker stadig, og ren energi står sentralt dersom vi skal klare å redusere klimaendringene og samtidig sikre produksjon av mat og varer.

in

Forskning viser til at skal vi kunne bremse klimaendringene, må vi stanse utslipp av drivhusgasser, og særlig gjelder det gassen karbondioksid (CO2) som kommer fra energiproduksjon med fossilt brensel.

g

REN ENERGI FOR ALLE

til

Når vi forbruker olje, kull og gass, er energikilden solenergi som en gang ble bundet opp i plantene via fotosyntesen. For at organisk materiale skal bli dannet til olje, kull og gass, må det helt spesielle geologiske forhold til, og det tar ekstremt lang tid. Derfor omtaler vi disse energikildene som ikke-fornybare. Fornybare energikilder

Ku n

Fornybare energikilder er begrepet vi bruker om energikildene som kan fornyes i løpet av en livstid. Energien som tilføres fra sola, skaper vind og bølger som kan utnyttes til å lage strøm.

⊲ Ikke-fornybare energikilder Energikilder som er lagret i naturen, og som ikke fornyes etter at de er brukt opp. Eksempler på dette er olje, kull og gass.

⊲ Fornybare energikilder Energikilder som kan fornyes i løpet av en livstid. Eksempler på dette er sola, vann, vind og bølger.

Tenk igjennom

Energimengden fra sola som blir absorbert av jorda på én time, er like stor som verdens samlede energiforbruk på et helt år. Hvorfor er det da slik at vi stadig snakker om energikrise her på jorda?

BÆREKRAFTIG TEKNOLOGI | 61


Snø

Kondensasjon i skyer

Regn

Fordamping

g

Fordamping Bekk

in

Ferskvann

Havet

er

Grunnvann

Energien fra sola driver vannets kretsløp, som igjen skaper grunnlaget for mange av de fornybare energikildene.

rd

Vannets kretsløp

vu

Energien i solstrålene gjør at vann fordamper. Når vanndampen stiger opp i øvre luftlag, blir den kaldere. Vanndampen samler seg som vanndråper og faller ned som nedbør i form av regn og snø. Nedbøren på bakken samler seg i bekker, elver og innsjøer, og vannet renner til slutt ut i havet. Vannkraft

Ku n

til

I Norge bruker vi stort sett vannkraft til å produsere energi. Dette gir lite utslipp av CO2 og regnes som en bærekraftig teknologi, selv om vannkraften kan ha store negative konsekvenser for livet i elvene som demmes opp. Mange land har ikke denne muligheten til å bruke vannkraft. Tilgang på ferskvann er en knapp ressurs, og det vannet som er tilgjengelig, må brukes til jordbruk og industri eller som drikkevann.

En demning er et vannreservoar som kan brukes til produksjon av elektrisk strøm. 62 |


g in er

rd

Operaen i Oslo. Store deler av veggen er dekket med solceller.

Solenergi

til

vu

Sola bidrar med enorme energimengder, og dette kan utnyttes gjennom solcellepaneler. Solcellepaneler gir ingen utslipp av CO2, men kan være plasskrevende. Solcelleteknologi kan brukes overalt i verden, men er mest effektivt i land som har store ubrukte arealer og mange soldager. I Norge er vi langt framme når det gjelder forskning på og utvikling av solcelleteknologi. Da Den Norske Opera ble bygd i Oslo, ble det lagt inn solcellepaneler i glassveggene på sørsiden av bygget, der sola skinner mest. Solcellene gir strøm og virker som solskjermer samtidig. Operahuset har et stort energi­ behov og bruker energi fra solcellene til å varme opp eller avkjøle huset. Vindenergi

Ku n

Vind er en ressurs som det finnes mye av på jorda. I Norge bygges det vindturbinparker særlig langs kysten og ute i havet. Vindturbiner gir lite utslipp av CO2 og regnes som en bærekraftig teknologi, selv om også denne teknologien kan ha store negative konsekvenser, blant annet for dyrelivet. For eksempel kan fuglene kollidere med vindturbinbladene og dø.

Det er fordeler og ulemper med all energiproduksjon, og det forskes stadig for å finne gode bærekraftige løsninger som kan dekke verdens energibehov.

Vindturbiner kan føre til store endringer i naturen. BÆREKRAFTIG TEKNOLOGI | 63


PRODUKSJON AV MAT

in

g

I nyere tid har det kommet teknologi som hjelper oss med å gjøre matproduksjon mer effektiv. Det kan være teknologi som gjør at vi kan produsere mer mat på mindre areal, slik at vi kan la større deler av naturen være urørt. Klarer vi å få matproduksjonen til å bli mindre energikrevende, kan vi spare miljøet for store utslipp av klimagasser.

rd

er

Mye av matproduksjonen i verden er kjøtt og fisk. Ofte brukes fôret vi dyrker, til å avle opp dyrene vi spiser, i stedet for at vi bruker landbruks­arealene til å dyrke mat for mennesker. Mye av energien i maten som vi gir til husdyrene, går tapt og går ikke til kjøtt som vi kan spise senere. I Norge bruker vi fiskefôr fra planter når vi avler opp oppdrettslaks. Om vinteren når dyr ikke går på beite, får de ofte kraftfôr eller høy som er dyrket på en åker. Denne måten å produsere kjøtt på fører til et stort energiforbruk og gir store utslipp.

Imidlertid kan beite og oppdrett av dyr være svært positivt i områder der vi ikke klarer å dyrke jorda på annen måte. Dyr som går på utmarksbeite, spiser planter som ikke hadde blitt brukt i matproduksjon for mennesker, og da vil vi heller ikke tape energi i overgangen fra planteføde til kjøtt. At dyr beiter i utmark, kan også bidra til å spre frøene fra ulike planter, og det er bra for det biologiske mangfoldet i naturen.

Ku n

til

vu

Høyhuset i Linköping der man dyrker kål i høyden.

Mat som baserer seg på plantekost, er bærekraftig fordi det er langt nede i næringskjeden.

64 |


in

DDT ble framstilt allerede på midten av 1800-tallet. I 1939 oppdaget sveitseren Paul Hermann Müller at stoffet var et svært effektivt insektdrepende middel. Müller fikk nobelprisen i kjemi for denne oppdagelsen i 1948. DDT ble sett på som et «vidundermiddel» og ble brukt i produksjon av grønnsaker og frukt i Amerika og i Europa. DDT ble også brukt i kampen mot malaria fordi stoffet var svært effektivt mot mygg. I enkelte områder ble malaria faktisk helt utryddet på grunn av DDT-bruken.

g

FRA VIDUNDERMIDDEL TIL KATASTROFE

rd

er

Men mygg og andre insekter ble fort motstandsdyktige mot DDT. Det førte til at malariaen kom tilbake. På 1960-tallet begynte forskere å finne rester av DDT i pingvinene i Antarktis og i selene i Arktis. Dette er steder som er langt borte fra der stoffene var blitt sluppet ut. Etter hvert forsto forskere at alle dyr og mennesker på jorda hadde DDT i kroppen. DDT binder seg til fettvevet og blir derfor med oppover i næringskjeden. Etter hvert kom det mange eksempler på hvor giftig dette stoffet er. Antall havørner sank dramatisk i Skottland og i Skandinavia. Årsaken var at DDT hindret utskillelsen av kalk hos fuglene, slik at skallet på eggene de la, ble svært tynt. Eggene ble knust under vekten av de rugende fuglene.

Ku n

til

vu

DDT er nå forbudt i den vestlige delen av verden, men mange land i Afrika og Asia bruker fortsatt stoffet som insektdrepende middel.

KONTROLLSPØRSMÅL

1 Nevn eksempler på bærekraftig energiproduksjon. 2 Hva har fossile energikilder og solceller til felles?

3 Hvorfor bør vi spise mat som er langt nede i næringskjeden?

BÆREKRAFTIG TEKNOLOGI | 65


er

in

g

⊲ Biologisk mangfold Antallet med ulike arter i et område. Et stort biologisk mang­fold vil si at det er mange ulike arter som lever på samme sted.

rd

I Singapore er det rom for at plantelivet kan vokse.

2.5 Artsmangfoldet er truet

vu

BÆREKRAFTIGE BYER OG SAMFUNN

FNs bærekraftsmål 11 «Å gjøre byer trygge og bærekraftige» handler om å skape et bærekraftig samfunn i byene.

GRØNNE BYER

Ku n

til

Veksten av storbyer rundt om i verden har ført til at vill natur forsvinner og arter utryddes. I et forsøk på å redde mangfoldet i naturen har mange byer begynt å tenke «grønt». Singapore er, sammen med flere andre land og byer i Asia, ledende når det gjelder å tenke grønt i byer. «Grønne byer» handler om å bygge slik at det er masse rom også for planteliv. Det kan hjelpe mange arter som står i fare etter hvert som mennesker tar opp mer og mer av landområdene på jorda. Slike tiltak hjelper for eksempel humler og honningbier, som er avhengige av vill natur for å samle nektar. Insekter er viktige faktorer for at planter skal kunne spre pollen og vokse videre nye steder. Å tenke grønt i byer kan derfor bety at vi bevarer det biologiske mangfoldet på jorda bedre. I Norge har vi også gradvis begynt å tenke mer grønne arealer. Blant annet er det en femtedel av gressbakken i Slottsparken som får vokse fritt. Flere byer i Norge planlegger hageanlegg på toppen av bygninger som bygges, for å ta vare på det biologiske mangfoldet.

Taket på Clarion hotell i Oslo er beplantet. 66 |


BEVARING AV PLANTEARTER

in

Global frøbevaring i Norge

LIV PÅ LAND

g

FNs bærekraftsmål 15 «Å beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, sikre bærekraftig skogforvaltning, bekjempe ørkenspredning, stanse og reversere landforringelse samt stanse tap av artsmangfold» er særlig rettet mot å bygge opp igjen mye av naturområdene som er blitt ødelagt av mennesker.

⊲ Pollen Antallet med ulike arter i et område. Blomsterstøv som inneholder arvematerialet til hannplantene. Det spres til hunnplantene for kjønnet formering ved hjelp av vind, vann eller insekter.

vu

rd

er

Svalbard globale frøhvelv ble bygd for å bevare ulike plantearter på jorda dersom det skulle skje en katastrofe. Det finnes frø fra over 4000 plantearter i hvelvet. Bygningen er designet for å motstå naturkatastrofer som jordskjelv og å tåle strømbrudd over lengre tid. Flere slike løsninger kan hjelpe oss med å bevare plantemangfoldet på jorda.

Frøhvelvet på Svalbard ligger plassert inne i fjellet.

til

Droner kan plante trær

Ku n

Etter hvert som droneteknologi er blitt tilgjengelig, er det utviklet droner som kan hjelpe med å sette frø. En enkelt drone kan plante tusenvis av trær daglig og gir oss mulighet til å bygge opp igjen naturområder som er lite framkommelige for mennesker og kjøretøy. Dersom biepopulasjoner på jorda fortsetter å krympe, er det ikke utenkelig at vi må benytte droner for å hjelpe blomster, trær og planter med å spre pollen.

Droner kan bidra til planteproduksjon i framtiden. BÆREKRAFTIG TEKNOLOGI | 67


VÅTMARKSOMRÅDER

⊲ Våtmark Natur som delvis eller fullstendig er dekket av vann gjennom hele eller deler av året.

I flere blomsterforretninger selges torv som er høstet fra myr, som plantejord. Myr er en type våtmark, og myrområder utgjør en viktig del av natur­ mangfoldet i Norge. Stadig flere myrområder forsvinner som følge av utbygging og på grunn av høsting av torv. Torv dannes ved at organisk materiale som mose, gress og løv blir liggende i områder som er mettet med vann. Vannet gjør at mikroorganismer ikke får tilgang på oksygen. Derfor brytes ikke det organiske materialet ned på vanlig måte, men blir omdannet til torv. Det tar tusenvis av år før et tykt torvlag blir til.

in

g

⊲ Laserskanning En metode for å analysere formen på et område som man kan bruke til å lage en tredimensjonal datamodell av objektet man analyserer.

er

Våtmarker har et rikt plante- og dyreliv, og de er svært populære landings­ plasser for trekkfugler på vei nordover eller sørover. Når tallet på våtmarker reduseres, kan vi risikere at det blir færre fugler. Myrer er i tillegg voksested for mange moser, planter og insekter, og disse forsvinner når torva graves opp.

rd

Myrområder er en viktig buffer mot flom og oversvømmelse. Når vi ødelegger myrområder, ødelegger vi også områdets evne til å holde på vann. Dette øker blant annet risikoen for flom. Et varmere klima vil gi flere flommer i framtiden, det er derfor viktig å bevare myrområder.

vu

Torv utvinnes ved å grave opp det øverste laget av et myrområde.

Teknologi kan også bidra til å motvirke skadevirkningene av flom. Det forskes blant annet på laserteknologi som kan kartlegge flomutsatte områder, slik at det kan gjøre oss i stand til å reagere tidligere dersom endringene i vannstanden tyder på fare for flom.

LIVET I HAVET

Ku n

til

LIV UNDER VANN

FNs bærekraftsmål 14 «Bevare og bruke havet og de marine ressursene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling» handler om at vi er avhengige av havet for å kunne leve på jorda. Det er derfor viktig å bevare livet i havet og forvalte ressursene på en bærekraftig måte. I havmiljøet er det fokus på å stanse overfiske og forsuring, bevare korallrev og samle opp plastavfall.

For å bidra til en bærekraftig fiskeforvaltning bør du unngå å kjøpe fersk villfisk fanget i gytesesongen. 68 |


in

g Havet blir surere

er

Skalldyr og koraller er svært utsatt når havvannet blir surere.

rd

Når karbondioksidkonsentrasjonen i atmosfæren øker, vil havvannet ta opp mer av karbondioksidet. I havet blir karbondioksid til karbonsyre, og dette gjør havvannet surere flere steder på jorda. Leveforholdene til organismer med kalkrike skall, som for eksempel krepsdyr og korallrev, har blitt vanskeligere fordi kalk løser seg opp i surt vann.

vu

Plast

HAR DU PRØVD DETTE? La et egg ligge i et glass med eddik i to dager. Hva skjer med skallet? Hvorfor skjer dette?

til

Hvert år havner over åtte millioner tonn plast i havet, enten direkte eller gjennom elver som renner ut i havet. Mesteparten av plasten synker til havbunnen, og noe blir liggende på overflaten som øyer av plast med enorm utstrekning. Det er anslått at 100 millioner dyr dør per år som følge av plast. Plastsøppel i havet fungerer i tillegg som haik for fremmede arter. Når fremmede arter tilføres nye steder, forstyrres økosystemet. I Norge har vi forholdsvis gode måter å håndtere plastavfall på, enten ved resirkulering eller ved forbrenning, men det er mange nasjoner som fortsatt mangler et godt mottak for plast.

Ku n

I havforskningen har det vært en rivende utvikling. Sommeren 2019 ble det lansert en ny teknologi som skal samle plast i verdenshavene, slik at den kan resirkuleres på land. KONTROLLSPØRSMÅL

Plasten i verdenshavene skal samles opp med ny teknologi.

1 Hvorfor er det etablert et globalt frøhvelv på Svalbard? 2 Hva kan vi gjøre for å bevare artsmangfoldet i byer? 3 Hvorfor er det viktig å bevare våtmarksområder? 4 Hvilke teknologiske løsninger kan bidra til å sikre oss mot flom?

5 Gi eksempler på noen miljøutfordringer i havet. BÆREKRAFTIG TEKNOLOGI | 69


2.6 Bærekraftig interiør og design KORTREISTE EKSTRADELER 3D-printing er en produksjonsteknikk der tredimensjonale objekter bygges opp lag for lag ved hjelp av et skriverhode. 3D-print er ikke blant de hurtigste produksjonsteknikkene, men den er svært fleksibel. Derfor brukes det spesielt mye til å lage prototyper, modeller og gjenstander som produseres i små kvanta. Det å kunne produsere deler på stedet der de trengs, er bra for miljøet. Det er fordi produksjonsmidlene våre har fram til nå vært avhengige av ressurser som fører med seg økte utslipp av skadelige klimagasser. Det gjelder spesielt karbondioksid på grunn av transport.

in

g

⊲ 3D-printing En maskin som bygger faste objekter lag på lag med utgangspunkt i en tredimensjonal digital modell.

er

Prosessen styres av et dataprogram og foregår i 3D-printere. Fordelen med 3D-printing er at man ut fra 3D-datafilen kan lage en fysisk del nokså raskt og kostnadsgunstig. 3D-printing skiller seg fra andre typer produksjon ved at den ikke benytter noen form for kutting eller drilling. En 3D-printer kan bruke mange forskjellige materialer, men mest brukt er plast.

Ku n

til

vu

rd

3D-print brukes i dag i produktutvikling og industridesign, i arkitektur og design, i modellbygging, i ortopedi og når det skal lages tekniske hjelpemidler eller maskindeler.

Bydelsdesign laget ved hjelp av 3D-print.

70 |


in

Kortreiste ekstradeler kan være tekniske deler som trengs til maskineri. Eksempler kan være skruer, beholdere, prøvemodeller og lignende som er produsert i nærheten av en forbruker. Dette er mulig om du bruker 3D-teknologi. Kortreiste ekstradeler er med på å redusere utslipp av klimagasser og andre skadevirkninger av veitransport.

g

3D-printing har vært i bruk i byggenæringen i mange år, hovedsakelig for å lage arkitekturmodeller og prototyper av bygninger. 3D-printing gjør det mulig å bygge konstruksjoner i utilgjengelige omgivelser, for eksempel på Mars. Bruk av 3D-printing kan gjøre det mulig å skreddersy bygninger til det lokale klimaet uten ekstra kostnader.

er

NEDBRYTBARE PRODUKTER

3D printing kan brukes til å lage ekstradeler på byggeplassen.

Ku n

til

vu

rd

Mange produkter har i dag et stort klimaavtrykk og brytes ned til miljøfarlig avfall etter endt bruk. I blomsternæringen brukes stikkmasse til å lage blomsterdekorasjoner. Tidligere har det vært vanlig å bruke plastbasert stikkmasse som blomsterskum. En utfordring med plastbaserte stikkmasser er at de over tid fører til utslipp av mikroplast i naturen. Blomsterskum basert på basalt, som er en lavabergart, er nedbrytbart og er et bærekraftig alternativ. Basalt forekommer flere steder sør i Norge.

Nedbrytbart blomsterskum til å lage blomsterdekorasjoner.

BÆREKRAFTIG TEKNOLOGI | 71


g in er rd

vu

Komposterbar blomsterpotte som brytes ned i jorda.

Det kommer stadig nye og komposterbare produkter på markedet som kan erstatte nåværende produkter. Eksempler på dette kan være bæreposer laget av stivelse, eller blomsterpotter av maisstivelse og torvmasse. Ved å bruke mindre plast blir behovet for utvinning av råolje mindre, og dermed tilføres det mindre CO2 til karbonkretsløpet.

Ku n

til

Kompostering er navnet på nedbrytningsprosessen av organisk avfall som planter gjennomgår for å bli til jord, der mikroorganismer som sopp, meitemark og bakterier omdanner organiske materialer til jord. Kompostering er en aerob prosess, som betyr at den trenger tilførsel av oksygen, og den deles gjerne i kategoriene varm og kald.

72 |

Ved kald kompostering samles plante- og hageavfall sammen i en binge på et skyggefullt sted med tilstrekkelig fukt slik at det organiske materialet kan brytes ned. Varm kompost må isoleres godt, slik at temperaturen inne i komposthaugen kan holdes stabilt høyt. Nedbrytningen skjer kjappere når temperaturen er høyere, og for varm kompost tar nedbrytningen fra 3 til 5 måneder.


ENERGIEFFEKTIVE HUS

Nullutslippshus

er

in

Nullutslippsbygg er et svært energieffektivt bygg som bruker miljøvennlig teknologi til oppvarming. Det kan være solcellepanel, varmepumpeløsninger, jordvarme, fjernvarme eller varmelagring. Energioverskuddet fra denne teknologien kan i tillegg forsyne huset med elektrisk energi til andre formål. Det gjør at nullutslippshus kompenserer for det totale klimagassutslippet huset har bidratt til i utbyggingsperioden. Utslippet går i null.

g

Energieffektivisering i hus bidrar til mindre utslipp av karbondioksid fordi forbruket av energi til oppvarming går ned. Vi har ulike kategorier av energieffektive hus. De har alle til felles at de har bærekraftige løsninger med lavt energibehov.

rd

Passivhus

til

vu

Begrepet passivhus betyr at det i hovedsak benyttes løsninger som ikke krever tilførsel av energi for å bevare varmen i huset. Passivhus har fått stor utbredelse og suksess i en rekke europeiske land. Et passivhus er bygd med materialer som har høy kvalitet og lang levetid, det har et godt inneklima og et ekstremt lavt energibehov. Det lave energibehovet kommer blant annet av det ekstra tykke isolasjonslaget i veggene, isolerende vinduer og gjenvinning av ventilasjonsluft. Passivhus bruker svært lite energi på oppvarming fordi det bevarer og resirkulerer varmeenergien.

Passivhus resirkulerer energien.

Ku n

KONTROLLSPØRSMÅL

1 Hvordan brukes 3D-printing innenfor design og arkitektur? 2 Hvorfor er det bærekraftig å velge komposterbare produkter i blomsternæringen? 3 Gi eksempler på tiltak som kan gjøre et hus mer energieffektivt. 4 Hva er et passivhus?

BÆREKRAFTIG TEKNOLOGI | 73


SAMMENDRAG BÆREKRAFTIG TEKNOLOGI

g

⊲ Så lenge mennesker har levd på jorda, har de påvirket miljøet rundt seg. ⊲ Mennesket høster av naturressursene, erstatter naturlige miljøer med

in

kunstige miljøer og slipper ut avfallsstoffer i vann, jord og luft.

⊲ En bærekraftig utvikling av samfunnet er en utvikling som imøtekommer

dagens behov uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter for å dekke sine behov. sivilsamfunn.

er

⊲ FNs 17 bærekraftsmål er en felles global retning for land, næringsliv og

⊲ FNs bærekraftsmål dreier seg blant annet om forbruk, produksjon, sult,

rd

fattigdom, menneskelig påvirkning på miljøet og miljøutfordringer.

⊲ Drivhusgasser absorberer varmestråling fra jordas overflate. CO2 er en slik gass.

⊲ Drivhusgasser som CO2 bidrar til økt drivhuseffekt som fører til et varmere

vu

klima på jorda og mer ekstremvær.

⊲ Forbrenning av fossile brensler som olje, kull og naturgass frigjør CO2. ⊲ For å kunne gjøre gode miljøvalg når du velger produkter, må du vurdere hele livsløpet til produktene – fra råvarer til produksjon, bruk og avfall.

⊲ Gjenvinning innebærer at vi kan nyttiggjøre avfall til å produsere nye produkter uten å ta av naturens ressurser.

til

⊲ Urban gruvedrift brukes til å gjenvinne verdifulle metaller fra avfallet vårt. ⊲ Forbrenning av søppel kan brukes til oppvarming av vann gjennom

Ku n

fjernvarmeanlegg og spare strømforbruk ved å erstatte elektrisk oppvarming med vannbåren oppvarming.

74 |

⊲ Apper som forteller kunder hvor de kan finne varer som holder på å gå ut på dato, eller som lar utsalgssteder gi tilbud på matretter som snart skal kastes, kan bidra til å redusere matsvinn.

⊲ Fornybar energi kommer fra energikilder som kan fornyes i løpet av en livstid, mens ikke-fornybare energikilder tar det mye lengre tid å fornye.


⊲ Mye av næringen i plantebasert kost går tapt når den brukes til dyrefôr. dyrking.

⊲ Grønt kosthold kan redusere utslipp av klimagasser som er knyttet til

er

matproduksjon, og øker effektiviteten i selve produksjonen.

in

⊲ Dyr som går på utmarksbeite, får næring fra områder som ikke brukes til

g

⊲ Vannkraft, solenergi og vindkraft er eksempler på fornybare energikilder.

⊲ Grønne byer, som er byer med fokus på grøntområder i byplanleggingen, bidrar til å bevare det biologiske mangfoldet på jorda. annet kornarter.

rd

⊲ Frøhvelvet på Svalbard er et tiltak for å bevare artsmangfold av blant

⊲ Høsting av torv gjør at myrområder graves opp, og fører til økt risiko for blant annet flom og tap av artsmangfold.

⊲ Høyere nivå med karbondioksid i lufta fører til at havet blir surere, og det

vu

truer krepsdyr og korallrev.

⊲ Plastavfall i naturen er en trussel mot alt liv, og plast som brytes ned til mikroplast, samles opp i ulike organismer.

⊲ 3D-printing er en teknologi som gir oss mulighet til å bygge konstruksjoner i utilgjengelige omgivelser.

⊲ Kompostering og komposterbare produkter reduserer mengden av

til

miljøskadelig avfall og gjør at vi kan gjenvinne næringsstoffer fra produktene til å dyrke råvarer til nye produkter.

⊲ Energieffektive hus er bygd for å minimere energiforbruket og gjenbruke

Ku n

varmeenergi eller produsere energi til eget forbruk.

HVA HAR JEG LÆRT?

Bruk det du har lært i dette kapitlet, og det du kan fra før til å lage et tankekart over temaet «Bærekraftig teknologi». Sammendraget kan være til god hjelp.

BÆREKRAFTIG TEKNOLOGI | 75


LES, SKRIV, DISKUTER

rd

er

in

g

BÆREKRAFTIG TEKNOLOGI

vu

Del skjermen med andre i stedet for å sitte i din egen boble. Da skjærer du ned på dataforbruket, sier forskere.

Slik bruker du internett med god klimasamvittighet Anne Sophie Thingsted, journalist, videnskab.dk, publisert 22. juni 2019

Ku n

til

Samlet sett slipper internett ut like mye CO2 som flytrafikken, men ikke alle nettaktiviteter er like klimabelastende

76 |

Tenk deg om neste gang det klør i fingrene etter å sende kattevideoer til alle vennene dine, lyder rådet fra forskere. Internett slipper ut like mye CO2 som flytrafikken, og antallet apparater koblet til internett forventes å femdobles fra 15 milliarder i 2015 til 75 milliarder i 2025. Så hvis vi skal holde energiforbruket nede, må vi handle. Og det er ikke nok bare å endre vaner på Facebook.

Hvis vi endrer vaner på tvers av alle plattformer, som Facebook, YouTube, Netflix og HBO, medfører det lavere CO2-utslipp, sier Toke Haunstrup Christensen. Han er forsker ved Aalborg universitet. Hvis du allerede har kuttet ned på rødt kjøtt og lange flyreiser, er denne artikkelen noe for deg. Her gir forskerne tips om hvordan du kan bli mer klimavennlig på nettet.


Du får detaljene etter hvert, men først kommer en oppsummering:

g

Mindre strømming Bruk grønne it-selskaper Vurder om du virkelig trenger den høyeste oppløsningen Unngå å kjøpe den nyeste smart-tv-en Skru av mobil og pc når du sover Slå av automatiske oppdateringer og autoplay Se serier sammen

in

⊲ ⊲ ⊲ ⊲ ⊲ ⊲ ⊲

KUTT FORTNITE OG SERIEMARATON

er

Jo mer data vi bruker på internett, jo større blir energiforbruket. Så vi kan kutte CO2-utslipp ved å bruke mindre data, mener forskerne vi har snakket med. Det er ganske opplagt.

STØTT DE GRØNNE IT-SELSKAPENE

rd

Hvor mye energi du bruker, er direkte avhengig av mengden data du sender og mottar. Derfor er særlig strømming og nettspill (som Fortnite og World of Warcraft) ille. Det som betyr mye for CO2-utslippene, er strømming og også videoer på sosiale medier og YouTube.

SJEKK OPPLØSNINGEN

vu

Hvor mye av energiforbruket på nettet som kommer fra fossile kilder, er avhengig av hvilken tjeneste du bruker. Både Fortnite og Netflix bruker Amazon-servere, som er kjent for å bruke fossilt drivstoff. Men hvis du er avhengig av Fortnite eller House of Cards, er det heldigvis måter du kan skjære ned CO2-utslippene på likevel.

til

Det hjelper også å se video i litt lavere oppløsning. Lavere oppløsning kan spare mye av datatrafikken og dermed energiforbruket. På Netflix kan du velge oppløsning selv under innstillinger. Velger du lav kvalitet, bruker du opptil 0,3 gigabyte per time. Ultra HD bruker 7 GB i timen, framgår det av hjemmesiden til Netflix.

Ku n

Tips: Hold øye med dataforbruket på telefonen ved å sjekke forbruket i «innstillinger» før og etter at du har avspilt video ved en gitt oppløsning.

VURDER OM DU TRENGER 4K-TV Slik reduserer du dataforbruket:

⊲ ⊲ ⊲ ⊲ ⊲ ⊲

Send bilder i lavere oppløsning. Komprimer filer slik at de tar mindre plass. Unngå å sende unødvendige e-poster, særlig til mange mottakere. Slett de e-postene du ikke trenger. Si opp abonnementet på nyhetsbrev du ikke leser. Bruk spesifikke søkeord når du søker på nettet. BÆREKRAFTIG TEKNOLOGI | 77


g

Rådet om å unngå den høyeste oppløsningen gjelder også hvis du skal kjøpe ny tv. Flere og flere har et apparat som er koblet til nettet, og bruker det til å strømme fra Netflix eller YouTube. Selgerne vil at du skal kjøpe den raskeste og dyreste modellen, men hvis du nøyer deg med full HD i stedet for 4K, bruker du mye mindre data.

SKRU AV MOBIL, PC OG TV

in

Skru av mobilen om natta, er et annet råd. Da stopper datatrafikken når du sover. Ellers kan telefonen ligge og oppdatere automatisk. Når apper oppdateres automatisk, sender de data mellom mobilen og et datasenter et eller annet sted i verden.

er

Det gir også mening å skru av datamaskiner og andre elektroniske apparater når du ikke bruker dem. Det vil monne godt hvis du husker på å skru av de større elektroniske apparatene.

rd

SLÅ AV AUTOMATISKE OPPDATERINGER OG AUTOPLAY

Du kan også unngå at Gmail og Facebook hele tiden surrer mens mobilen tappes for strøm, selv om alle appene er av. Det gjør du ved å skru av automatiske oppdateringer på telefonen, sier flere av forskerne.

vu

Det gjelder ikke bare telefonen:

til

Det hjelper å slå av autoplay på nettsider som Facebook, CNN og så videre. Autoplay er en funksjon som får video til å spille av automatisk. Hvis du har lagt merke til at du begynner å se ting du ikke ville ha sett hvis de ikke hadde startet automatisk, kan du slå av de automatiske avspillingene på både på Facebook og Netflix. Det samme er imidlertid som regel ikke tilfellet på sider som automatisk spiller av reklamevideoer.

Ku n

SE PÅ TV SAMMEN

78 |

Det siste rådet er å invitere folk hjem. Kollektivt internettbruk er mer datavennlig. Det er bedre å se Game of Thrones sammen enn at fire venner sitter og ser det hver for seg. Det krever selvfølgelig at de ikke tar bilen for å møtes. Og det vil også hjelpe hvis familier ser på ting sammen. Ofte sitter folk og ser på ulike ting.

STRØMMING SPISER MER DATA Strømming baserer seg på individuell kommunikasjon. Det er mer energikrevende enn gammeldags radio og tv. Ved tradisjonell tv mottar ulike apparater det samme signalet. Energien ved å overføre signalet blir altså bare brukt én gang.


USEITSMARTLY

START MED DE UNGE

er

in

Hvis vi skal ha folk til å endre vanene sine, er det verdt å starte med de unge. Et forskningsprosjekt undersøkte hva personer mellom 16 og 20 år vet om konsekvensene av dataforbruket sitt, og hva de tenker om det. Det er den gruppen som bruker data aller mest, og de etablerer vaner som følger dem i mange år. Prosjektet kom fram til at det ligger bestemte drivkrefter bak det store forbruket.

g

Rådet om å skru av skjermer og strømme i fellesskap er faktisk tenkt ut av 114 ungdommer. I EU-forskningsprosjektet UseITSmartly ble unge mennesker fra Nederland, Danmark, Tyskland, Østerrike og Norge intervjuet. Målet var å høre ideer om å redusere energiforbruket fra databruk.

Drivkreftene var:

rd

⊲ Når man går på skolen eller tar en utdanning, er man avhengig av datamaskin og internett.

⊲ De unge bruker data for å kommunisere med venner, særlig via sosiale medier.

vu

⊲ Apper er utviklet til hele tiden å påkalle seg oppmerksomhet ved hjelp av varsler.

Dessuten jobber app-utviklerne for å holde på oppmerksomheten vår. Vi må både opplyse folk om problemet og stille krav til produsentene.

Hvilke av disse setningene er tydelig omtalt i teksten?

Oppgaver til teksten

til

1 Strømming bruker mindre energi enn gammeldagse radioer og tv-er. 2 Jo mer data vi bruker på internett, jo større blir energiforbruket. 3 Ungdommene vet ikke hvor store energiutslipp dataforbruket forårsaker.

Hvilke av disse setningene kan støttes av informasjonen i teksten?

Ku n

1 Bilder med høy oppløsning bruker ikke så mye data når de sendes over internett. 2 Oppdateringer på mobiltelefonen om natta utgjør en viss brannfare. 3 Det reduserer energibruken når hele familien ser på tv samtidig.

Bruk informasjon fra teksten og det du kan fra før. Hvilke av påstandene nedenfor synes du virker fornuftige? Begrunn valgene dine.

1 Vi kommer til å bruke mer datatrafikk i framtiden enn vi gjør nå. 2 Vi kan stole på at dataprodusentene tenker på energibruk når de utvikler ny teknologi. 3 Det er lite vi som forbrukere kan gjøre for å redusere databruken. BÆREKRAFTIG TEKNOLOGI | 79


Bruk av sprøytemidler EFFEKTIV MOT UGRESS

er

in

g

Roundup-midler er sprøytemidler som brukes til å fjerne ugress i hager, åkere og planteenger verden over. De inneholder virkemidlet glyfosat, som tas opp i plantene gjennom bladene og stilken og fører til at plantene dør. Glyfosaten reduserer plantens evne til å lage viktige proteiner. Resultatet blir at celle­ veggen svekkes. Planten blir mer utsatt for sykdommer, får mindre klorofyll i bladene og produserer mindre vitaminer og færre hormoner. Planter er helt avhengig av disse faktorene for å leve, og det gjør glyfosat til et svært effektivt sprøytemiddel mot alle slags planter. Når det sprøytes med glyfosat i en åker, påvirker det bare planter, ikke dyr og insekter. Men nyere forskning viser at glyfosat kan ha en effekt på meitemark.

MEITEMARKEN BLIR PÅVIRKET

Ku n

til

vu

rd

I norsk landbruksjord finnes stort sett gråmeitemark, som utgjør mesteparten av meitemarkbestanden i norske åkere, og stormeitemark, som finnes i jord der plantene vokser over flere år. I forsøk med sprøyting av planter i jord med glyfosat gjorde ikke sprøytingen utslag i antall meitemark. Derimot viste forsøkene at stormeitemark la mindre avføring på overflaten der det var sprøytet, enn der det ikke var sprøytet med glyfosat. Avføringen til meitemarkene inneholder næringsstoffer fra det døde plantematerialet som meitemarkene spiser og bryter ned. Mindre mengder avføring betyr at små næringsstoffer fra døde planter ikke gjøres tilgjengelig for nye planter. Forskere har observert store forskjeller i antall egg som blir produsert og klekket, mellom blomsterpotter som var sprøytet med glyfosat, og de pottene som ikke var sprøytet. Det ble både lagt og klekket færre egg, noe som kan tyde på at selv om glyfosat ikke virker direkte skadelig på meitemarkene, kan det påvirke populasjonen i negativ retning over tid.

80 |


er in

Målrettet sprøyting kan ta livet av ugress som konkurrerer med nytteplantene om næringsstoffene i jorda. Bruk av sprøytemidler fører til at næringsstoffer i plantene som dør, tilføres jordsmonnet. Det gjør næringsstoffene tilgjengelige for nytteplantene, slik at de kan vokse raskere. Meitemark er nedbrytere som bidrar til å frigjøre næring fra de døde plantene og føre den videre til planter som vokser. Når de smyger seg gjennom jorda, bidrar de til å gjøre jords­ monnet porøst, og det bringer organisk materiale fra overflaten ned til dypere lag i jorda. Den porøse jorda gir røttene bedre mulighet til å vokse, og det organiske materialet gir næringsstoffer til plantene. Når glyfosat brukes på høsten, blir næringsstoffene tilført jorda på et tidspunkt der det ikke er planter til å ta opp næringsstoffene. De skylles da ut med jordvannet. Overdreven bruk av sprøytemidler eller bruk av sprøytemidler på høsten kan derfor redusere næringsinnholdet og kvaliteten på jordsmonnet.

g

VIKTIGE NÆRINGSSTOFFER VASKES UT

rd

Kilde: forskning.no

Se etter forskjellig informasjon i teksten

Oppgaver til teksten

Diskuter saken

vu

1 Les teksten og merk deg setningene som handler om hvordan meitemarken lever og hvordan den påvirker jordsmonnet. 2 Les teksten en gang til og merk deg setninger som handler om hvordan glyfosat virker på planter og på meitemarker.

til

Hva betyr sprøytemidler for landbruket i framtiden? Diskuter med en medelev i klassen, eller i en tekst.

Ku n

TIPS: I en diskusjon kan det være lurt å starte med et konkret spørsmål, for eksempel: «Er det bærekraftig å bruke glyfosat i landbruket?» For å kunne diskutere dette er det lurt å sette opp noen argumenter som forklarer både fordeler og ulemper ved bruk av glyfosat. Gode argumenter er de som svarer på spørsmålet, og som har forklaringer som er vitenskapelig dokumentert. For å finne gode argumenter og forklaringer kan du både bruke teksten over og andre trygge kilder som har en pålitelig avsender.

BÆREKRAFTIG TEKNOLOGI | 81


2 Hva mener vi med at en teknologi er bærekraftig? 3 Ny teknologi kan bidra til mindre utslipp av klimagasser. Finn eksempler på dette. 4 Hva betyr det at et område har nådd sin bæreevne?

2.2 En plan for framtiden 5 Hva var hensikten med å opprette FNs bærekraftsmål?

2.4 Bærekraftig forbruk og produksjon 12 Hvorfor er gjenvinning viktig for å redusere utslipp av CO2?

13 Gjør en livsløpsanalyse av en bomullsgenser. Start med å undersøke hvilke råvarer som brukes. Hva skjer i produksjonen av genseren, og hvordan håndteres genseren som avfall? 14 Hvorfor er det en fordel at vi alle bidrar med kildesortering, gjenvinning og gjenbruk?

15 Gi eksempler på råvarene vi resirkulerer når vi panter plastflasker.

rd

6 I mange deler av verden er det nå lavere dødelighet enn før. Hva tror du kan være årsaken til at dødeligheten er blitt lavere? 7 Gi eksempler på hvordan tilgang på kunnskap bidrar til en bærekraftig utvikling.

16 Hvordan kan vi utnytte avfall som en positiv kilde til energi? 17 Hva kan du gjøre for å begrense dine egne CO2-utslipp?

vu

2.3 Klimaet er i endring

11 Hva regner du som den viktigste miljøutfordringen der du bor?

g

Hvilken gass er det vi slipper ut for mye av gjennom trafikk og industri?

in

1

10 Hva er konsekvensene av å bruke fossile brensel som energikilde?

er

BÆREKRAFTIG TEKNOLOGI

OPPGAVER

2.1 Hva er bærekraftig utvikling?

8 Hvorfor er det viktig å skille mellom drivhuseffekt og menneskeskapt global oppvarming når man snakker om klimaet på jorda?

til

9 Hvilke av setningene nedenfor beskriver klimaet i Norge? a «De første ukene i mai i år var det snø og sludd i Norge så langt sør som til Dombås.» b «I desember 2000 satte Tafjord i Møre og Romsdal varmerekord i desember med 15,0 °C.»

Ku n

c «Siden starten av 1900-tallet har gjennomsnittstemperaturen i Norge økt, og nå ligger den rundt 1,5 °C høyere enn den var da.»

d «Den høyest målte nedbørsmengden i nåværende Vestland fylke var 5596 mm på Brekke i 1990.»

82 |

18 Forklar hvordan urban gruvedrift kan bidra til bærekraftig produksjon. 19 Det er behov for mat til en stadig økende befolkning på jorda. Hva tror du må til for å unngå at mennesker sulter i framtiden? 20 Er det bærekraftig å ha dyr på utmarksbeite? 21 Hva skiller fornybare og ikke-fornybare energikilder? 22 Hvordan kan vi utnytte solenergi i energiproduksjon? 23 Hvilke fordeler og ulemper ser du ved bruk av vannkraft som energikilde? 24 DDT var et effektivt insektmiddel. Hvorfor bruker vi ikke dette lenger?


2.5 Artsmangfoldet er truet

2.6 Bærekraftig interiør og design

25 Gi eksempler på hvordan en storby kan bli grønnere.

34 Hvilke bruksområder har 3D-printing?

29 Hvorfor er det viktig å bevare plantemangfoldet? 30 Hvilke funksjoner har et våtmarksområde? 31 Nevn noen miljøutfordringer i havet. 32 Hvordan påvirker et stadig surere hav livet i havet?

g

38 Hva menes med varmegjenvinning?

39 Hvordan fungerer et nullutslippshus?

Karbonfangst

40 Hva er karbonfangst?

41 Hvordan kan skogen og havet bidra til å binde karbon fra atmosfæren? 42 Hvilken rolle spiller permafrosten i karbonkretsløpet?

Ku n

til

vu

33 Hvilke fordeler og ulemper gir bruk av plast?

37 Hvilke ressurser kan vi gjenbruke ved å drive med kompostering?

in

28 Hvorfor er det bygd et globalt frøhvelv på Svalbard?

36 Forklar begrepet kompostering.

er

27 Hvordan ser man for seg at teknologi kan hjelpe oss i framtiden med oppgaver som frøspredning om biepopulasjonene stadig går nedover?

35 Undersøk hvilke avfallsstoffer man slipper ut i naturen ved bruk av vanlig blomsterskum.

rd

26 Hvordan kan man legge til rette for bærekraftig beplantning i byene?

BÆREKRAFTIG TEKNOLOGI | 83


BÆREKRAFTIG TEKNOLOGI

er

in

g

AKTIVITETER

1

Se på figuren over. Hvilke av påstandene mener du er riktig? Begrunn svaret ditt.

Tenkeskriving

Riktig eller galt?

rd

Er gjenvinning av papir bra for miljøet?

vu

2 Bruk omtrent 5 minutter på helt fritt å skrive ned tankene og ideene dine om hvordan teknologi kan bidra til mindre miljøforurensning. Det er ingen regler for rettskriving, struktur eller tegnsetting. Skriv også ned spørsmål du kommer på underveis.

4 Hvilke påstander mener du er riktige? Begrunn svaret ditt. a Bærekraftig utvikling handler om at alle mennesker skal få dekket sine behov uten at vi bruker opp ressursene på jorda. b Stort sett alt avfallet vi kaster, blir resirkulert.

til

Lag spørsmål fra teksten

3 Lag spørsmål fra kapitlet der:

a svaret kan finnes direkte i teksten

b svaret står flere steder i teksten

Ku n

c svaret ikke finnes direkte i teksten, men du finner viktig informasjon der d du ikke trenger å lese teksten for å vite svaret

84 |

c CO2 er en brennbar gass. d 100 millioner dyr dør hvert år på grunn av plastforurensning. e Dyr som beiter i utmark, har samme klimaavtrykk som andre husdyr. f Den eneste måten å redde miljøet på er å redusere forbruket. g Avfallsforbrenning er ikke bra for miljøet. h Nullutslippshus har ikke behov for oppvarming. i Torv har god evne til å holde på vann. j Ved å bruke mer plast blir behovet for råolje mindre.


Skriv en historie

5 Les temasiden om karbonfangst i dette kapitlet. Bruk det du kan fra før eller finner i andre kilder, og lag deg et tankekart over alle emner du kan knytte til temaet. Se om du kan finne flere emner enn det som er vist på temasiden. Fyll på med flere «fakta om plast».

8 Lag en historie om en plastposes liv helt fra den blir produsert, til den ender opp som søppel. Hvor ble den laget? Hva ble den brukt til underveis? Hvor endte den til slutt opp? På søppeldynga eller i havet? Kanskje den ble resirkulert til et nytt produkt? Start med å skrive opp noen stikkord for hvilke hendelser du vil ha med i historien din. Skriv en innledning, tre avsnitt og en avslutning.

Se på likheter og ulikheter

in

vu

7 Venndiagram brukes for å se på likheter og ulikheter mellom to begreper eller emner. Likhetene mellom de to inngår i begge sirklene, mens ulikhetene settes inn i hver sin sirkel. Bruk venndiagram til å se på likheter og ulikheter med fossile brensler og solceller.

er

6 Pecha Kucha er en muntlig presentasjonsform der du skal bruke bilder til å fortelle om et tema. Det spesielle med Pecha Kucha ligger i begrensningene. Du kan bare vise 20 bilder og ikke snakke lenger enn i 20 sekunder om hvert bilde. Pecha Kuchametoden brukes til å dele kreative ideer og prosjekter. Lag en Pecha Kucha om hvordan interiør og/eller design i et hus kan gjøres bærekraftig.

rd

Presenter

g

Se sammenhenger i naturfag

Solceller

Ku n

til

Fossile brensler

BÆREKRAFTIG TEKNOLOGI | 85


9 Hvilket ord passer ikke sammen med de andre? a karbondioksid – vanndamp – oksygen – metangass b 3D-printing – kompostering – varmegjenvinning – solceller

g

c lys – vann – karbondioksid – metangass d vind – olje – naturgass – brunkull

Fyll ut

in

BÆREKRAFTIG TEKNOLOGI

10 Noen ord har falt ut av teksten. Kan du sette dem på riktig plass? klimagassutslipp, resirkuleres, helse og miljø, avfall, produsert, miljøvennlig, forbrukerne, kortreist, miljøgift, råvare

er

AKTIVITETER

Hva skal ut?

rd

Ved en livsløpsanalyse av ulike produkter ser vi på hvilken … den er laget av. Vi må spørre oss om det er en begrenset ressurs på jorda, og om det er skadelig for … å bruke den. Et stoff som er skadelig for livet i naturen, kaller vi en … Videre skal vi finne ut hvordan produktet blir … Er dette en miljøvennlig produksjon eller ikke? For å avgjøre det kan vi for eksempel se på om det er mye … i produksjonen. Hvis det kreves mye energi å produsere varen, er den som oftest ikke …

vu

Når så produktet skal ut i butikkene, bør vi se på om den må transporteres langt for å komme ut til … Dersom produktet må transporteres langt, vil det være mye CO2-utslipp. Et produkt som kan selges i lokalmiljøet, kaller vi en … vare.

Ku n

til

Til slutt vil produktet bli … Da må vi stille oss spørsmålet: Kan det …, eller blir det til restavfall?

86 |


in

g

FORSØK

1

Undersøk insekter og småkryp

er

I denne aktiviteten skal du studere insekter og småkryp i nærmiljøet.

UTSTYR

Framgangsmåte

Insektshåv

vu

rd

1 Bruk håv, pinsett eller insektsfeller til å fange ulike insekter og småkryp. 2 Legg insektene i en liten beholder med sprit, eller studer dem på stedet uten å fange dem. 3 Bruk oppslagsverk og bestem hvilke arter du har funnet. 4 Tell beina og finn ut om det er et insekt eller et annet småkryp. Insekter har alltid seks bein, og edderkoppdyr har åtte bein. Noen småkryp har flere enn åtte bein, slik som for eksempel en skolopender.

Pinsett

Beholder med lokk Sprit (kan sløyfes) Feltlupe eller elektronisk lupe Felthåndbøker, plansjer eller artsdatabanken.no/ insekter

til

⊲ Hvorfor trenger vi småkrypene? ⊲ Hva tror du skjer med dem når vi erstatter viltvoksende enger og skogs­ områder med byer, veier, parkeringsplasser, boligfelt og landbruk? ⊲ Hvilke konsekvenser kan dette ha for artsmangfoldet av planter og dyr på jorda? ⊲ Foreslå tiltak for å opprette eller bevare viktige leveområder for småkrypene.

Ulike insektsfeller

Ku n

TIPS: Mange insekter og småkryp sitter stille i småbusker eller i tett gress. Noen finner du litt høyere opp i trærne, og noen kryper på bakken. Du finner flest insekter på villblomster og der vegetasjonen får vokse fritt.

BÆREKRAFTIG TEKNOLOGI | 87


2

Solcelle

UTSTYR Solcelle(r) Elektrisk motor med propell

g

I dette forsøket undersøker vi hvordan ulike faktorer virker inn på hvor mye strøm en solcelle produserer. I den første delen av forsøket får du en nøyaktig oppskrift på hvordan du skal gå fram. I den andre delen bruker du din erfaring fra første del, og du planlegger fremgangsmåten selv.

Framgangsmåte del 1

Amperemeter eller multimeter

in

Undersøk hvordan avstanden mellom solcelle og lyskilde påvirker produksjonen av strøm?

Halogenlampe (50–100 W) eller en kraftig spotlyslampe, overheadprojektor eller liknende Ledninger

Måling nr. 1

Avstanden mellom solcelle og lyskilde

Strømstyrke

Strømstyrke med «skyer»

vu

2

rd

er

1 Koble solcellene til den elektriske motoren med propell. 2 Koble amperemeteret, eventuelt multimeteret, inn i kretsen mellom solcellen og motoren. 3 Sett solcellen rett foran lyskilden, slik at solcellen blir truffet vinkelrett av det sterke lyset. 4 Varier avstanden mellom lyskilden og solcellen og mål strømstyrken ved tre ulike avstander. Noter resultatene i en tabell som vist nedenfor.

3

Undersøk hvilken påvirkning skyer har på produksjonen av strøm i solcellen, ved å dempe innstrålingen.

til

5 Legg et tynt lag med papir eller annet materiale mellom lyskilden og solcellen. 6 Undersøk ulike papirtykkelser mellom lyskilden og solcellen. Noter resultatene i en tabell.

Ku n

⊲ Hvilken konklusjon kan du trekke fra dette forsøket? ⊲ Hvilke feilkilder har forsøket?

88 |

Framgangsmåte del 2 Det er viktig å undersøke bare én faktor om gangen for å kunne si noe om dens påvirkning. Eksempler på variabler du kan undersøke betydningen av, er: ⊲ lysinnstrålingsvinkel ⊲ lystype (sol, overhead, spotlys, lysrør) ⊲ antall solceller (seriekoblet og parallellkoblet)

1 Velg én faktor som du vil undersøke. Beskriv fremgangsmåten du vil bruke 2 Gjennomfør forsøket og presenter resultatet i en tabell og som en graf.


3

I vann som inneholder råtnende plantemateriale, er det et yrende liv. Bakterier, encellede dyr (flimmerdyr) og enkle flercellede dyr er vanlige. Hensikten med denne øvelsen er å observere enkle livsformer og se hvordan sammensetningen av organismer endrer seg over tid.

UTSTYR Stort begerglass Tørt gress eller halm

g

Artsmangfold i vanndråpe

Vann fra en dam eller et akvarium

Forberedelse 1 Legg litt halm eller tørt gress i et stort begerglass eller glasskar. Fyll på med vann fra en dam til glasset er nesten fullt.

Objektglass Dekkglass

Dråpeteller

er

2 Legg på et lokk, men la det være en liten åpning.

Mikroskop

in

Framgangsmåte

3 Sett glasset eller karet på et lyst sted i romtemperatur. Unngå direkte sollys. 4 Etter en uke har det dannet seg en grå hinne på vannet.

vu

rd

Undersøkelse 5 Legg en dråpe fra den grå overflatehinnen på et objektglass, og legg et dekkglass oppå. 6 Se på organismene i vanndråpen gjennom mikroskopet. Begynn med den minste forstørrelsen. 7 Studer livet i vanndråpene som du suger opp fra det råtnende plantematerialet på bunnen av glasset. 8 Gjenta undersøkelsen med ca. en ukes mellomrom, og observer hvordan noen organismer øker i antall, mens andre avtar.

Ku n

til

TIPS: Du kan se mange forskjellige flimmerdyr. Det største av dem er tøffeldyret. Noen flimmerdyr er frittlevende, andre er festet til planterester eller annet underlag. Med den største forstørrelsen kan du også se bakterier.

BÆREKRAFTIG TEKNOLOGI | 89


4

Solfanger

UTSTYR To 1,5-litersflasker To microbit med batteripakning

g

I dette forsøket skal du lage to enkle solfangere og loggføre temperaturendringen i solfangeren gjennom en dag. Den ene solfangeren skal ha hvit bakgrunn, og den andre skal ha svart bakgrunn.

Framgangsmåte

1 Fjern toppen fra de to flaskene og fest den svarte bakgrunnen på den ene flaska og den hvite bakgrunnen på den andre flaska med teip. 2 Forsegle microbitene i plastfolie og teip. 3 Start koden som måler temperatur, legg en microbit i hver flaske og forsegl toppen av flaskene med plastfolie. 4 Sett flaskene utendørs i sollys og la dem stå gjennom dagen. 5 Hent temperaturmålingene og plott temperaturene opp mot hverandre.

Plastfolie

in

Svart papp Hvitt papir Teip

rd

er

Vann

⊲ Hvor store blir temperaturforskjellene gjennom en dag? ⊲ Blir det temperaturforskjeller på dager der det er overskyet?

UTSTYR

Begerglass (100 ml) Spatelskje BTB

Ku n

Karbonat Saltsyre

90 |

Karbonatlikevekten

Liv i vann fungerer best når pH er mellom 6 og 8. Blir det surere eller mer basisk, er det mange organismer som får vanskeligheter.

til

5

vu

I Skolestudio finner du et kodeforslag til dette forsøket.

Framgangsmåte

1 Fyll et 100 ml begerglass halvfullt med vann. 2 Tilsett tre dråper BTB. Indikatoren BTB er gul i sur løsning, grønn i nøytral løsning og blå i basisk løsning. ⊲ Er vannet surt eller basisk? -

3 Tilsett en spatelspiss med karbonat (CO32 ) i form av natriumkarbonat til vannet. ⊲ Hva skjedde med fargen på vannet og pH-verdien?

4 Tilsett saltsyre (HCl) til du får fargeendring til gul. ⊲ Hva skjer med karbonatlikevekten ved tilsetting av syre? ⊲ Hvordan kan utslipp av CO2 påvirke pH-verdien i vann?


6

Vindturbin I dette forsøket skal du bygge din egen lille vindturbin som du kan måle generert spenning fra og få til å drive en lysdiode.

UTSTYR

g

En microbit med batteripakning

Et breakout board Et koblingsbrett

in

En liten DC-motor med rotasjonselement Ett eller flere vifteblader

En terminalkontakt

er

To 2,2 kΩ motstander

To male-to-female pins En male-to-male pin

vu

Framgangsmåte

rd

En lysdiode

Ku n

til

1 Koble microbiten i breakout boarden. 2 Fest en male-to-female pin fra pin0 på breakout board og rad 7 på koblingsbrettet. 3 Koble en av motstandene fra rad 7 til rad 21 på koblingsbrettet. 4 Koble den andre mostanden fra rad 7 til rad 14 på koblingsbrettet. 5 Fest terminalkontakten mellom rad 14 og rad 16. 6 Koble en male-to-male pin fra rad 16 til rad 21. 7 Koble en male-to-female pin fra rad 21 til 0V ( jord) på breakout boardet. 8 Skru ledningene fra DC-motoren fast i terminalkontakten. 9 Start Mu og koble microbiten til datamaskinen. Velg REPL og Plotter på menyen i Mu. 10 Trykk reset-knappen på microbiten. Nå kan du blåse på vifta og undersøke hvor store verdier microbiten kan måle i plottet i Mu. 11 Koble en lysdiode inn i kretsen og undersøk om den genererte spenningen er nok til å få den til å lyse.

⊲ Hvor mye spenning klarer vindturbinen å generere? ⊲ Hvor mange lysdioder klarer vindturbinen å drive?

I Skolestudio finner du et kodeforslag til dette forsøket.

BÆREKRAFTIG TEKNOLOGI | 91


92 |

Ku n til er

rd

vu

g

in


g

STOFFER RUNDT OSS

in

er

MILJØVENNLIG?

KAPITTEL 3

rd

Å finne ut om et produkt er miljøvennlig, kan da ikke være så vanskelig? Utfordringen er at for å finne ut om det er miljøvennlig eller ikke, må vi se på hele livsløpet til produktet fra det lages til det er brutt ned. Her er det mye vi må tenke på. Det er viktig å se på helheten når vi vurderer et produkt. Alle mulige miljøproblemer og gevinster må tas med i beregningen.

vu

Sammenligner vi to datamaskiner, kan vi for eksempel ha fokus på hvor store CO2-utslipp produksjonen, bruken og avfallshåndteringen gir. Da er det ikke sikkert at den datamaskinen med det laveste CO2-utslippet ved bruk, er den mest miljøvennlige allikevel.

Ku n

til

En viktig bestanddel i oppladbare batterier er metallet kobolt. Utvinning av kobolt fører til store lokale miljøproblemer som vannforurensning og avskoging, i tillegg til at det er påvist brudd på menneskerettighetene for arbeidere i kolboltgruvene. Er elektriske biler med batterier som inneholder kobolt, miljøvennlige selv om bilene er utslippsfrie når vi bruker dem?

KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

⊲ undersøke og vurdere livsløpet til ulike produkter i et bærekraftsperspektiv

⊲ utforske egenskaper og reaksjoner til noen stoffer og stoffblandinger som er relevante for eget utdanningsprogram

⊲ undersøke egenskapene til ulike materialer og overflate­ behandlinger og vurdere bruk av disse i et bærekraftsperspektiv

STOFFER RUNDT OSS | 93


3.1 Materialer

in

OVERFLATEBEHANDLING OG HMS

g

Gjennom tidene har menneskene utviklet en rekke ulike materialer med forskjellige egenskaper. Materialene brukes til framstilling av produkter, konstruksjoner og byggverk. De kan brukes på mange ulike områder. De kan brukes som de er, som komponenter, som blandingsmaterialer eller som tilsetninger til andre stoffer.

rd

polering, sliping og pussing rengjøring og rensing sandblåsing maling og lakkering beising og påføring av andre typer belegg

Til overflatebehandling brukes det ulike kjemiske stoffer, metoder og produkter som kan gi helseskade. Metoden som brukes, er for eksempel avgjørende for hva som frigjøres av støv, dråper og andre stoffer man kan puste inn. Overflatebehandling med bruk av høyt trykk som ved sandblåsing, spyling og rensing fører til særlig risiko for helseskade, da det dannes mange små partikler som kan pustes inn.

til

vu

⊲ ⊲ ⊲ ⊲ ⊲

er

Overflatebehandling av materialer kan være forbehandling, behandling og etterbehandling. Forbehandling av materialer er svært viktig for et godt sluttresultat. Forbehandling består ofte av rengjøringsprosesser som fjerning av fett, smuss, rust/korrosjon og salter. Metodene som brukes, kan være

Ku n

Impregnering er en type overflatebehandling som gjør tekstiler og treverk vannavstøtende.

94 |

Ved forskjellige typer rengjøringsprosesser som rensing og avfetting brukes det ofte konsentrerte væsker som organiske løsemidler, syrer og baser.


Hvis det er mulig, bør vi bruke syrer eller baser i stedet for organiske løsemidler. Helsefaren er mindre ved bruk av syrer og baser hvis vi tar forholdsregler mot etsefaren vi utsetter oss for.

in

Utslipp av skadelige stoffer til miljøet i etterkant av overflatebehandlingen må minimeres. Helse- og utslippsrisiko ved bruk av skadelige stoffer gjør det viktig å ta HMS (Helse, Miljø og Sikkerhet) på alvor. Det finnes mange forskrifter, lover og regler som regulerer HMS ved en arbeidsplass.

g

Organiske løsemidler er fettløselige. Det gjør at hvis de kommer inn i kroppen, kan de lagres i fettvev og komme inn til hjernen. Løsemiddelskader kan ikke reverseres, så det er viktig at eksponeringen til slike stoffer er liten.

⊲ Risikovurdering Vurdere fare og risiko i tilknytning til et arbeid. Målet er at ingen utsettes for helsefare. ⊲ Organiske løsemidler Samlebetegnelse for karbonforbindelser som løser opp olje, fett, voks og plast. Det kan bli høye konsentrasjoner i lufta ved dårlig utlufting.

Ku n

til

vu

rd

er

En arbeidsgiver skal legge til rette for god HMS, samtidig som arbeidstakerne plikter å følge HMS-regler. Du må ha et bevisst forhold til utstyr, kjemikalier og prosesser på arbeidsplassen. Du bør foreta en risikovurdering der du tenker igjennom om det er noe som er uheldig eller farlig og kan forbedres. En god praksis er for eksempel å prøve å bytte ut giftige kjemikalier med kjemikalier som er mindre giftige.

Som arbeidstaker må du bruke riktig verneutstyr og melde fra hvis noe ikke er i tråd med HMS-reglene. Bruk av verneutstyr som vernesko, briller og masker minsker skaderisiko på både kort og lang sikt.

STOFFER RUNDT OSS | 95


SIKKERHETSDATABLAD ALGEFJERNER - KONSENTRAT Revisjonsdato: 12.04.2017

AVSNITT 1: IDENTIFIKASJON AV STOFFET/STOFFBLANDINGEN OG SELSKAPET/FORETAKET Kjemikaliets navn Produkttype

ALGEFJERNER - KONSENTRAT B15120 DESINFEKSJONSMIDDEL OG ØVRIGE BIOCIDPRODUKTER FOR PRIVAT ANVENDING OG FOR ANVENDING INNEN DEN OFFENTLIG HELSE OG SYKEPLEIE (PT2)

Artikkel-nr

116

Erstatter sikkerhetsdatablad fra

07.11.2013 2.0

Utgave nummer Produktkoder

Anvendelser som frarådes

Desinfeksjonsmiddel. Fjerner grønnalger, mose- og soppvekster fra alle overflater.

E-post Ansvarlig

Norenco Norge AS Teglverksveien 99 3057 Solbergelva Norge Telefon: +47 66 99 55 33 Fax: +47 66 99 55 32 http://www.norenco.no/ Norenco@norenco.no

er

Ikke kjent

1.3 Opplysning om leverandør av sikkerhetsdatabladet Produsent/leverandør

Utarbeidet av

Norenco Norge AS Sensor Chemcontrol AS

1.4 Nødtelefonnummer

Giftinformasjonen: +47 22 59 13 00.

AVSNITT 2: FAREIDENTIFIKASJON 2.1 Klassifisering av stoffet eller blandingen

Aquatic Acute 1; H400: Meget giftig for vannmiljøet. Eye Dam 1; H318: Alvorlig øyeskade. Skin Corr 1B; H314: Etsende for huden.

rd

Klassifisering i henhold til 1272/2008EC

in

NOBB nr. 46181826 NRF nr. 9815583

1.2 Relevante identifiserte bruksområder for stoffet eller stoffblandingen og bruk som frarådes Anvendelse / bruksområde

g

1.1 Produktidentifikator

2.2 Merkningselementer Piktogram

Varselord Faresetninger Sikkerhetssetninger

Fare

H400 Meget giftig for liv i vann. H314 Gir alvorlige etseskader på hud og øyne.

Generelle P101 Dersom det er nødvendig med legehjelp, ha produktets beholder eller etikett for hånden. P102 Oppbevares utilgjengelig for barn.

vu

Forebygging P280 Benytt vernehansker/ verneklær/ vernebriller/ ansiktsskjerm.

Databladet er utarbeidet med Sensor-chemdoc 8.6e lisensert til Sensor Chemcontrol AS

Side 1 (6)

til

Ved bruk av kjemikalier skal det være tilgjengelig sikkerhetsdatablader som beskriver farer og egenskaper ved stoffene som benyttes. Sikkerhetsdata­ bladene kan finnes digitalt eller være tilgjengelige på papir.

Tenk igjennom

Ku n

Har du noen gang jobbet med produkter eller utført et arbeid der HMS ikke var tilstrekkelig ivaretatt?

Betydningen av alle faresymbolene finner du i kurset om risikovurdering bakerst i boken.

96 |

KONTROLLSPØRSMÅL

1 Hvilke metoder bruker vi i forbehandling av materialer? 2 Gi eksempler på stoffer som vi bruker til avfetting. 3 Hva er ditt ansvar som arbeidstaker i forbindelse med HMS? 4 Hva vil det si å foreta en risikovurdering?


Alle stoffer må nødvendigvis være bygd opp av noe, og lenge trodde man den minste byggesteinen var atomer. Atom er gresk og betyr udelelig. Man trodde at atomene ikke kunne deles opp i mindre deler. I dag vet vi at dette ikke er riktig.

Kvark

Kjerne Kjerne med protoner og nøytroner

Nøytron

Kvark

rd

Atom

er

Elektron Proton

⊲ Nukleon Kommer av det engelske ordet nucleus som betyr kjerne.

in

Atomene har en kjerne med protoner og nøytroner. Protoner og nøytroner kalles kjernepartikler eller nukleoner. Rundt kjernen beveger det seg elektroner med høy hastighet.

g

3.2 Oppbygging av stoffer

vu

Atomer består av protoner, nøytroner og elektroner. Disse kan faktisk deles i enda mindre deler, for eksempel kvarker.

Atomer er så små at ingen noen gang har sett de enkelte delene som bygger opp atomet, men gjennom forsøk har man funnet ut hvordan atomene må være oppbygd.

Bildet er tatt med elektronmikroskop og viser en nanopartikkel av gull der vi ser gullatomene som små kuler.

til

For å forklare hvordan atomene er oppbygd, bruker man modeller. Modeller er forenklinger av virkeligheten og er mye brukt for å forklare fenomener i naturfagene.

Atomer er bygd opp av protoner, nøytroner og elektroner.

Ku n

For å forstå hvorfor og hvordan stoffer reagerer med hverandre, er det viktig å ha kontroll på hvilken ladning de ulike partiklene har som bygger opp atomer. Protoner har positiv ladning (+), mens nøytronene er nøytrale og uten ladning. Elektronene er negativt ladd (–). En viktig regel i kjemien er at motsatte ladninger tiltrekker hverandre, mens like ladninger frastøter hverandre. Elektroner (–) tiltrekkes av protoner (+). Elektroner som kommer i nærheten av hverandre, vil frastøte hverandre.

Proton Elektron Nøytron Forenklet modell av et heliumatom.

STOFFER RUNDT OSS | 97


Antall protoner i kjernen bestemmer hvilket grunnstoff det er. Alle atomer som kun har ett proton i kjernen, er hydrogenatomer (H), mens atomer med for eksempel 8 protoner i kjernen er oksygenatomer (O). Før grunnstoffer har reagert med hverandre, vil de ha like mange negative elektroner svirrende rundt kjernen som de har positive protoner i kjernen. Atomene er da nøytrale og uten ladning.

g

8+

in

I et grunnstoff vil alle atomene ha like mange protoner i kjernen. Det kan være enklere å holde kontroll på antall elektroner i elektronskallene hvis de tegnes som par.

er

Det er i dag kjent 118 ulike grunnstoffer. Disse er organisert på en systematisk måte i grunnstoffenes periodesystem. Måten periodesystemet er satt opp på, gir oss mye viktig informasjon om de enkelte grunnstoffene. Ut fra plasseringen i periodesystemet kan vi forutse egenskaper til grunnstoffene og hvordan de reagerer.

vu

rd

I periodesystemet er grunnstoffene satt i rekkefølge etter hvor mange protoner de har i kjernen. Dette gir atomnummeret til grunnstoffet. De grunnstoffene som står under hverandre i periodesystemet, har like mange elektroner i det ytterste elektronskallet. Vi sier at de står i samme gruppe. Grunnstoffer som står i samme vannrette rekke, har like mange elektronskall og står i samme periode.

Antall protoner i kjernen gir atomnummeret til grunnstoffet. Grunnstoffer som har like mange elektroner i ytterste elektronskall, står i samme gruppe. Grunnstoffer som har like mange elektronskall, står i samme periode.

Ku n

til

Årsaken til at atomer reagerer med hverandre og danner kjemiske forbindelser, er at de prøver å få 8 elektroner i det ytterste elektronskallet. Dette kalles åtteregelen (eller oktettregelen). For de to minste atomene hydrogen (H) og helium (He) er åtteregelen oppfylt med to elektroner i det eneste elektronskallet de har.

98 |

Atomer med åtte elektroner i ytterste elektronskall har en lavere energitilstand enn de som ikke har åtte elektroner i ytterste skall. Grunnstoffene vil derfor ofte automatisk reagere med hverandre for å oppfylle åtteregelen. Siden grunnstoffer som står under hverandre i periodesystemet, har like mange elektroner i sitt ytterste elektronskall, vil de reagere likt med andre forbindelser for å få oppfylt åtteregelen. De har dermed ganske like kjemiske egenskaper.

Åtteregelen: Atomer med åtte elektroner i ytterste skall er mest stabile. Atomer gir fra seg eller tar opp elektroner for å få oppfylt åtteregelen.


Periodesystem

for de 20 første grunnstoffene I

II

III

IV

V

VI

VII

VIII

Hovedgruppe

1

2

13

14

15

16

17

18

Gruppe

Atomnummer = protontall

1

1 H

1

He

Hydrogen

3

Beryllium 1 28 12 2

Na

Natrium

4

2 8 8 1

K

Mg

Magnesium 19 28 20 8 2

Bor

2 8 3

6 25 C

7 26 N

Helium 9 28 10

8 27 O

F

Karbon Nitrogen Oksygen Fluor 13 28 14 28 15 28 16 28 Al

4

Si

Aluminium Silisium

5

P

Fosfor

6

7

S

Svovel

Ne

Neon 17 28 8

Cl

Klor

18

Ar

Argon

Ca

Kalsium

rd

Kalium

B

Mg

+

til

+

vu

Grunnstoffene som står under hverandre helt til venstre i periodesystemet, står i gruppe 1 og har alle ett elektron i sitt ytterste elektronskall. Gir de bort dette elektronet, kommer de inn til skallet under, som da er fullt med 8 elektroner. Atomer som står i gruppe 2, vil avgi de to elektronene de har i ytterste skall, for å oppfylle åtteregelen, mens atomer i gruppe 16 har 6 elektroner i ytterste skall og vil ta opp 2 elektroner.

+

O

Mg2+

+

O2–

Figuren viser reaksjonen mellom magnesium (gruppe 2) og oksygen (gruppe 16).

Ku n

Periode

Be

Litium

2 8 1

5 24

2 3

er

Li

4

in

3 22

2 1

2

2

2

g

Elektronfordeling

IONER

I reaksjonen ovenfor dannes det atomer med ladning: Mg2+ og O2-. I disse atomene er det ikke like mange protoner (+) i kjernen som elektroner (–) rundt. Atomer med ladning kalles ioner. Mg2+ har 12 protoner (+) i kjernen, mens det bare er 10 elektroner igjen etter at det er avgitt to elektroner til oksygen. Ionet har da et overskudd på to plussladninger og skrives Mg2+. Oksygenatomet, som har 8 protoner (+) i kjernen før det reagerer, får to elektroner (–) fra magnesium. Oksygenatomet har nå 8 protoner og 10 elektroner og har dermed et overskudd på to elektroner. Dette ionet skrives O2-.

⊲ Ion Et molekyl som har tatt opp eller avgitt elektroner. Det har dermed ulikt antall elektroner og protoner og får en ladning.

STOFFER RUNDT OSS | 99


STERKE BINDINGER

g

Vi skiller mellom sterke og svake kjemiske bindinger. Sterke bindinger er bindinger mellom atomer eller ioner innad i et stoff. Vi har tre typer sterke bindinger: elektronparbinding (også kalt kovalent binding), ionebinding og metallbinding. Elektronparbinding

er

in

Hvis det er liten forskjell i evnen til å tiltrekke seg elektroner mellom atomene som reagerer, vil atomene dele på elektroner i elektronparbindinger for å oppfylle åtteregelen. Forbindelsene som dannes, kalles molekyler. Figuren viser elektronparbindingene i hydrogengass (H2) og metan (CH4).

H

H

H2

H

rd

H

H

C

vu

Hydrogengass

H CH4 Metangass

Ku n

til

I metangass vil hydrogen og karbon være bundet til hverandre gjennom upolar elektronparbinding.

H (+)

: Cl (–)

I saltsyre (HCl) er det polar elektronparbinding.

100 |

I hydrogengass har de to hydrogenatomene lik evne til å tiltrekke seg elektroner, så vi kan tenke oss at elektronene vil være midt mellom atomene. I metan vil forskjellen i evne til å tiltrekke seg elektroner være liten. Bindingene regnes også som vanlige upolare elektronparbindinger. I saltsyre (HCl) er derimot evnen til å tiltrekke seg elektroner større. Da vil elektronene være klart mer trukket over mot klor og danne en negativ del der (negativ pol). Det vil være færre elektroner ved hydrogen, som blir mer positiv (positiv pol). Bindingen kalles en polar elektronparbinding.

I en elektronparbinding deles elektronene mellom atomer for at de skal få oppfylt åtteregelen. I en polar elektronparbinding er elektronene forskjøvet mot det atomet som er best til å trekke til seg elektroner. Det blir da dannet en positiv og en negativ pol.


H O H

O

H

Enkeltbinding

O

N

O

N N

N

er

H

in

g

Hvis to atomer deler ett elektronpar for å få oppfylt åtteregelen, kalles bindingen en enkeltbinding. Deler atomene to elektronpar, har vi en dobbeltbinding, og hvis to atomer deler tre elektronpar, kalles bindingen trippelbinding.

Dobbeltbinding

Trippelbinding

rd

I hydrogengass finner vi enkeltbinding mellom molekylene, i oksygengass er det dobbeltbinding, og i nitrogengass er det trippelbinding.

Ionebinding

vu

Hvis forskjellen i evnen til å tiltrekke seg elektroner er stor mellom to atomer som reagerer med hverandre, vil elektronene hoppe helt over til atomet som har best evne til å tiltrekke seg elektroner. Da dannes det ioner.

til

I eksemplet der magnesium reagerer med oksygen, er oksygen mye bedre til å tiltrekke seg elektroner. Når magnesium reagerer med oksygen, for eksempel når magnesium brenner, hopper derfor elektronene helt over fra magnesiumatomet til oksygenatomet. Begge atomene får oppfylt åtteregelen, og ionene Mg2+ og O2- dannes.

Ku n

Hvis forskjellen i evnen til å tiltrekke seg elektroner er stor, hopper elektronene helt over til det atomet som har best evne til å tiltrekke seg elektroner. Da dannes det ioner som tiltrekkes av hverandre. Disse danner ionebindinger med hverandre.

Det er aldri sånn at det bare er ett atom som reagerer med ett annet atom i kjemiske reaksjoner. Det er som regel milliarder av atomer som reagerer samtidig. Det kan være lett å glemme at atomene er så utrolig små, når man prøver å forstå hva som skjer i kjemiske reaksjoner. 18 ml vann inneholder faktisk så mange som 6,022 · 1023 vannmolekyler!

STOFFER RUNDT OSS | 101


Figuren viser en modell av en saltkrystall av magnesiumoksid (MgO).

g

Det som skjer når det er dannet en mengde Mg2+ og O2–-ioner i eksemplet ovenfor, er at ionene blir tiltrukket av ioner med motsatt ladning. Det fører til at ionene legger seg annenhver pluss og minus i en ionekrystall. Vi sier da at vi har fått dannet et salt. Saltet som dannes av magnesiumionene og oksygenionene, er MgO, som heter magnesiumoksid.

Tenk igjennom

er

in

Hvorfor ordner ionene seg i en saltkrystall med annethvert positivt og negativt ion helt automatisk når salt dannes i naturen? Hva vil skje hvis to negative eller positive ioner blir liggende ved siden av hverandre?

Metallbinding

rd

Den siste typen sterke bindinger, er metallbinding. Alle grunnstoffene med lilla farge i periodesystemet er metaller. Grupper (1–18)

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10 11 12 13 14 15 16 17 18

vu

Perioder (1–7)

1

2

3 4 5 6 7

Halvmetaller

Ikke-metaller

til

Metaller

Metallene i periodesystemet er de som er merket med lilla farge.

e– 2+

e–

e– e– e– e– e– 2+ 2+ 2+ 2+ e– – e – – e e e– 2+ 2+ e– 2+

Ku n e–

e–

e–

Figuren viser et metall med ioner med 2+ ladning, for eksempel magnesium (Mg). Alle magnesium­ atomene har avgitt elektronene i sitt ytterste elektronskall til en felles elektronsky.

102 |

Metallene kan du kjenne igjen ved at de har metallglans. I metallbindinger er det en litt spesiell type binding. I en bit metall vil alle de milliarder av atomer avgi elektronene i ytterste skall til en sky av elektroner som er felles for hele metallbiten. Elektronene er ikke lenger bundet til et enkelt atom og kan bevege seg fritt langs metallbiten. Mellom de positive ionene i metallet og den negative elektronskyen vil det bli tiltrekningskrefter, og det er disse som holder metallet sammen. Det at den felles elektronskyen kan bevege seg fritt i metallet, er forklaringen på hvorfor metaller er så gode ledere for elektrisk strøm. Elektrisk strøm defineres ofte som elektroner på vandring. Plast på sin side har nesten ingen frie elektroner og leder dermed strøm svært dårlig. Plast er derfor en god isolator.


En bit av metallet kobber som vi finner i ledninger, består av kobberatomer som ligger tett sammen med en felles elektronsky.

in

SVAKE BINDINGER

g

Alle atomene i et metall avgir sine ytterelektroner til en felles elektronsky. Mellom de positive ionene i metallet og den negative elektronskyen vil det bli tiltrekningskrefter som vi kaller metallbinding.

Kobbertråder med isolerende plast rundt.

rd

er

Svake kjemiske bindinger er bindinger mellom molekyler. Det er ulike typer svake bindinger, men alle de svake bindingene er mye svakere enn de sterke bindingene. De svake bindingene dannes ved at positivt og negativt ladde deler på ulike molekyler tiltrekkes av hverandre. De negative delene har altså mange elektroner, mens de positive delene har færre elektroner på sin side av elektronparbindingen. Helt enkelt kan vi si at jo sterkere ladningene er, desto sterkere blir tiltrekningen, og de svake bindingene blir sterkere.

LØSELIGHET

For å forstå hvordan svake bindinger fungerer, er det viktig å ha klart for seg hva polare molekyler er.

vu

Noen stoffer løser seg lett i vann, mens andre stoffer som olje og fett løser seg svært dårlig i vann. Årsaken til at for eksempel bordsalt løser seg lett i vann, er at begge stoffene er polare. Polare molekyler har noen deler av molekylene med stor tetthet av elektroner (negativ del) og andre deler med lite elektroner (positiv del). De har altså poler og kalles derfor dipoler.

til

Det er en enkel regel som kan benyttes her: Likt løser likt. Polare stoffer vil løse andre stoffer som er polare, mens upolare stoffer vil løse andre upolare stoffer. Vann er et polart stoff

Ku n

Oksygenatomet trekker til seg elektroner bedre enn hydrogen og vil bli en negativ pol. Det blir færre elektroner rundt hydrogenatomene, som da blir positiv del i molekylet (hydrogen har jo fortsatt protoner (+) i kjernen). Vann har dermed to poler (+ og –) og er en dipol. Vann er veldig små molekyler med ganske store positive og negative ladninger. Da blir det svært mange bindinger mellom negative deler på ett vannmolekyl og positive deler på et annet vannmolekyl. Dette kaller vi hydrogenbindinger.

– O

+

H

H

+

Vannmolekylet har to ulike ladninger og kalles derfor en dipol.

STOFFER RUNDT OSS | 103


g

Vann er nødvendig for alt liv. Vann er den kjemiske forbindelsen det er mest av på jorda. Vann kan opptre som væske, gass eller i fast form som is. I motsetning til de fleste andre stoffer tar vann mest plass i fast form som is. Dette kan du se hvis du legger en flaske med vann i fryseren. Isen som dannes, kan ødelegge flaska. Den samme effekten har vi i naturen, der vann som fryser i bergsprekker, kan føre til at steinen sprekker opp og forvitrer.

in

Årsaken til at vann tar så stor plass som is, er at vannmolekylene legger seg i et svært ordnet mønster der ett vannmolekyl har fire hydrogenbindinger til andre vannmolekyler. I denne strukturen er det mye tomrom mellom vannmolekylene.

Det er hydrogenbindinger (stiplet) mellom vannmolekyler.

rd

er

Når is varmes opp, vil vannmolekylene begynne å vibrere så mye at hydrogenbindingene brytes og vannmolekylene begynner å bevege seg i forhold til hverandre, der hydrogenbindinger hele tiden brytes og dannes. I væske vil vann ha 2–3 hydrogenbindinger, og molekylene vil være mye nærmere hverandre enn i is. Vann i væskeform tar dermed mindre plass enn is. Ved 4 °C er avstanden mellom vannmolekylene minst. Siden vi ved 4 °C har vannmolekylene så tett inntil hverandre, veier vann mest ved denne temperaturen.

Tenk igjennom

vu

I is er det mye tomrom mellom vannmolekylene.

Når bordsalt løses i vann, ser det ut som det forsvinner. Men hva skjer egentlig?

Oppløsning av salter

til

Hvis vanlig bordsalt (NaCl) helles i en kasserolle med vann, ser ut som om saltet forsvinner. Men smaker du på vannet, vil du kjenne saltsmaken, så det er tydelig at saltet er der. Hva skjer egentlig når saltet løses? Til venstre ser du en figur av en saltkrystall av bordsalt (NaCl – natriumklorid) før det løses.

Ku n

Cl– Na+ NaCl danner et saltgitter.

⊲ Hydrofil Hydro betyr vann. Fil betyr å elske. Hydrofil betyr vannelskende. ⊲ Hydrofob Fob betyr å hate. Hydrofob betyr vannhatende.

104 |

I reaksjonen som danner bordsalt, har kloratomene helt trukket til seg ytterelektronene til natriumatomene, og det er blitt dannet Cl–-ioner og Na+-ioner. Disse har motsatt ladning og vil danne et saltgitter der positive ioner er omgitt av negative ioner og motsatt. Siden vann er et polart molekyl, vil vann være et godt løsemiddel for andre polare stoffer. Polare stoffer kalles hydrofile. Upolare stoffer vil ikke tiltrekke seg de polare vannmolekylene. Slike stoffer kaller vi hydrofobe. Molekyler som inneholder oksygen og nitrogen, vil ha negativ del (pol) rundt oksygen- og nitrogenatomene (mange elektroner) og positiv del (pol) ved karbon og hydrogen (færre elektroner). Jo mer O og N det er i forhold til C og H, desto mer polart blir molekylet.


g in

Na+

H2O

er

Cl–

Vann løser saltet ved at vannmolekylene snur enden med den motsatte ladningen inn mot ionene i saltet og drar ionene ut av saltkrystallen. Vannmolekylene legger seg rundt ionene, og de oppløste ionene blir da hydratiserte (omringet av vann).

rd

Fett og olje er upolare

HAR DU PRØVD DETTE? Hell like mye vann og oliven­ olje i et glass og observer hva som skjer når du tilsetter litt konditorfarge.

til

vu

Har du noen gang lurt på hvorfor fett og olje løses dårlig i vann? Olje og fett består hovedsakelig av karbon og hydrogen. De er omtrent like gode til å tiltrekke seg elektroner og vil ikke ha noen særlig forskyvning av elektronene sine og blir upolare. Olje og fett er dermed upolare.

Ku n

Figuren viser strukturformelen til fett.

Vann og andre polare stoffer vil ikke virke som gode løsemidler for slike upolare stoffer. Skal upolare stoffer løses, må vi bruke løsemidler som også er upolare. Skal du løse opp en fettflekk på en genser, kan et upolart stoff som bensin være et alternativ. Husk: Likt løser likt. Du trenger ikke lære deg strukturformlene til molekylene som er vist i figuren, men legg merke til hvordan karbon og hydrogen dominerer i molekylene. Hoveddelen av molekylene er upolare, og dette er årsaken til at de løses så dårlig i det polare vannet.

Hårvoks består av lange fettmolekyler.

STOFFER RUNDT OSS | 105


Vaskemidler HAR DU PRØVD DETTE? Ta en bolle med litt vann og dryss kanel på vannet. Tilsett en dråpe vaskemiddel på midten og observer hva som skjer.

g

Vaskemidler av ulike typer brukes til rengjøring. Såpe skal løse opp vannløselige stoffer, samtidig som også fettflekker og andre upolare stoff skal løses. Hvordan stemmer dette med at likt løser likt? Jo, såpe har ganske store molekyler som har en polar ende og en upolar ende.

Hydrofil del

er

in

Hydrofob del

Ku n

til

vu

rd

Såpemolekylet har en lang upolar ende til venstre (hydrofob del) og en polar ende til høyre (hydrofil del).

106 |

Vaskemidler gjør at fett løser seg i vann.


Såpe Avløp

Såpen legger seg rundt en del av fettmolekylet slik at det blir vannløselig.

er

Fett

in

g

Fettet er omsluttet av det vannløselige såpemolekylet slik at det kan skylles ut i avløpet.

Såpe deler opp fettmolekylene.

rd

Så hva skjer når såpa løser opp en fettflekk? Den upolare delen av såpemolekylet, som hater vann, vil løse seg i fettflekken som jo også er upolar. Når dette skjer med mange såpemolekyler samtidig, vil det graves ut små fettdeler. De polare delene av såpemolekylene vil være ut mot vannet. Dette gjør at det løses godt i vann.

Ku n

til

vu

Frisører arbeider til daglig med hårprodukter som inneholder mange ulike kjemikalier. Produktene har vært regulert som kosmetikk. Dette ivaretar kundene på en god måte, men frisørene som er i befatning med stoffene til daglig, eksponeres i langt større grad.

Det brukes mange forskjellige kjemikalier i en frisørsalong. Det er derfor viktig med god ventilasjon. STOFFER RUNDT OSS | 107


g

Frisører er mer utsatt for eksem, astma og kols enn gjennomsnitts­ befolkningen. Mange slutter som frisører i løpet av de første årene i yrket på grunn av slike plager. Dette kommer i tillegg til muskel- og skjelettplager der arbeidsstillingen også spiller en stor rolle. Mange frisørsalonger velger nå hårprodukter etter hvilke kjemiske stoffer de inneholder. Det er likevel viktig at frisørene er nøye med å bruke hansker og punktavsug.

in

Emulgatorer

Kremer og hudlotioner består som regel av en upolar fettfase og en polar vannfase som er blandet sammen av stoff som kan løses i begge fasene. Fettelskende del

Vannelskende del

vu

Emulgator med polar del ut mot det polare vannet. Den upolare delen av emulgatoren løser seg i fettet.

rd

er

Fett

til

Håndkrem er en emulgator.

Ku n

Disse stoffene kalles emulgatorer og ligner mye på såpemolekyler. Emulgatorene har en hydrofob, fettelskende del som løser seg i fettfasen, og en hydrofil del som vender ut mot vannfasen.

Emulgatorblanding er små bobler av fett blandet i vann.

108 |

De bitte små fettpartiklene med polar overflate løser seg godt i vannfasen, og kremen ser jevn ut for oss. De færreste ville vel brukt en krem der fettfasen fløt på vannfasen.

Emulgatorer brukes til å blande sammen vannløselige stoffer (polare) og fettløselige stoffer (upolare), da de løser seg i begge.


3.3 Syrer og baser

⊲ pH skala En skala fra 1-14 som viser hvor surt eller basisk et stoff er.

g

Vi omgir oss med både sure og basiske stoffer. For å finne ut om et stoff er surt eller basisk, kan vi måle hvilken pH stoffet har. pH er et mål for surhetsgraden til et stoff. Hvis et stoff har pH = 7, er stoffet nøytralt, hvis pH er under 7, er det surt, og hvis det er over 7, er det basisk.

in

Mange vaskemidler er basiske. Et kjennetegn ved baser er at de kjennes glatte ut, og dette stemmer bra med vaskemidler.

er

Mange tror at det bare er syrer som etser og er farlige, men baser kan være like farlige. Faktisk er det slik at baser kan være verre å få på huden enn syrer. Ved alvorlige brannskader dannes det basiske stoffer i den forkullede huden, og det kan man dø av. Kroppene våre er mindre gode til å håndtere basiske stoffer enn sure. Vi har jo blant annet magesyre i magen. Den viktigste funksjonen til magesyren er å drepe mikroorganismer før de kommer videre inn i tynntarmen. Baser er vi derimot ikke så mye i kontakt med i naturen. Evolusjonen har ført til at mennesket er bedre tilpasset syrer enn baser.

Magesyre

Eplesaft

Kaffe

Tomatjuice

Vann

Melk

Bakepulver

Egg

Håndsåpe

Salmiakk

Klor

Natriumhydroksid (lut)

Ku n

til

Sitronsaft

vu

rd

⊲ Evolusjon Arter tilpasser seg det miljøet de lever i gjennom flere generasjoner.

SYRE

NØYTRAL

BASE

Syrer inngår i mange matvarer, bær og frukt. Baser inngår i mange vaskemidler og blekestoffer, men ikke så mye i mat.

STOFFER RUNDT OSS | 109


rd

er

in

g

⊲ pH indikator Et kjemisk stoff som endrer farge etter hvor sur eller basisk løsningen er.

Rødkål får ulik farge avhengig av hvor surt det er (pH 1–14).

vu

Noen stoffer endrer farge ved en bestemt pH-verdi, slike stoffer kalles pH-indikatorer. Mange pH-indikatorer er naturlige stoffer som vi finner i planter. Rødkål er et eksempel på en pH-indikator. Ved å se på fargen til noen planter kan vi få en indikasjon på om de er i et surt eller et basisk miljø. Blåveis blir for eksempel mørkeblå i basisk miljø, mens den får en mer rosa farge i surt miljø.

Blåveis blir mørkeblå i basisk jord, mens den får en mer rosa farge i sur jord.

KALK

Ku n

til

Kalk er en mye brukt forbindelse i form av kalkmaling og lesket kalk. Kalk er kalsiumkarbonat (CaCO3). Det er en basisk forbindelse som i vannløsning kan gi etseskader om den skulle komme på øyne eller hud. Kalk brukes sammen med andre leirforbindelser i keramikk og porselen.

I jordbruket tilføres det med jevne mellomrom kalk for å holde pH i jorda på et riktig nivå.

110 |

Når vi lager lesket kalk, varmes kalsiumkarbonat opp til over 800 °C. Da spaltes kalsiumkarbonat til kalsiumoksid. Ved tilsetting av vann til kalsiumoksid dannes det lesket kalk, som også heter kalsiumhydroksid. Denne prosessen utvikler så mye varme at blandingen kan koke. Kalsiumhydroksid er en av de billigste basene og brukes i mange prosesser, for eksempel i fargerier og til å få bedre og mer basisk jord som planter liker. På skolelaboratoriet brukes kalsiumhydroksid (kalkvann) til påvisning av karbondioksid.


g in rd

er BLEKEMIDLER

vu

Bleking av hår krever basiske stoffer.

Kjemiske produkter som brukes til å fjerne farge fra stoffer, kalles blekemidler.

til

Tidligere ble det brukt mange blekemidler som inneholder klor, som natrium­ hypokloritt, NaClO. På grunn av miljøutfordringer blir blekemidler med klor i stor grad erstattet av andre mer miljøvennlige stoffer.

Ku n

Et eksempel på et mer miljøvennlig stoff som kan brukes, er hydrogen­ peroksid, H2O2. Hydrogenperoksid brukes til bleking av papir, hår, fjær og horn. I frisøryrket brukes hydrogenperoksid sammen med andre hårblekingsmidler for å få ønsket effekt. KONTROLLSPØRSMÅL

1 Hvorfor er vann et godt løsemiddel for mange salter? 2 Hvilke ulike former kan vann opptre i?

3 Hva menes med at likt løser likt? 4 Hva kan kalk brukes til?

STOFFER RUNDT OSS | 111


in

g

FARGER

er

TEMA HVA ER FARGER?

vu

rd

Vi har følgende hovedfarger: rød, oransje, gul, grønn, blå, indigo og fiolett. Huskeregelen er ROGGBIF, som kommer fra forbokstavene i navnet på fargene. Sola sender ut hvitt lys, som er en blanding av alle fargene. En hvit genser vil reflektere alle fargene og vil se hvit ut for oss. En rød genser reflekterer rød farge, mens de andre fargene blir tatt opp i genseren. En svart genser vil ikke reflektere noe av lyset og ser derfor svart ut. Dette er årsaken til at svart ikke regnes som en farge. Hvilken farge vil du velge på T-skjorta en fin sommerdag for ikke å bli så varm?

HVORDAN SER VI FARGER?

Ku n

til

I øyet har vi to typer sanseceller som reagerer på lys. Vi ser farger på grunn av noen celler i øynene som kalles tapper. Tappene reagerer på lys og sender signaler til hjernen. Vi har også noen mer lysømfintlige celler i øynene som kalles staver. De gir oss ikke farger, men er årsaken til at vi kan se gråtoner selv om det er svært lite lys. Navnene har sansecellene fått rett og slett på grunn av at de ser ut som staver og tapper

Stav

Netthinne

Lys

Synsnerve

Tapp

I øyet har vi to ulike typer sanseceller. Stavene registrerer lys og mørke, og tappene registrerer fargene. Tappene trenger mye lys for å virke, derfor klarer vi ikke å se farger når det er mørkt.

LYSET HAR ULIK BØLGELENGDE Vi ser farger fordi lyset har forskjellig bølgelengde. Når lyset går inn i øyet og treffer staver og tapper, registreres det og sendes med synsnerven til hjernen. Fiolett er fargen som har de korteste bølgelengdene som tappene kan registrere. Fargen med de lengste bølgelengdene som tappene registrerer, er rød. Korte bølgelengder har mer energi enn lange, så fiolett lys er mer energirikt enn rødt lys.

Bølgelengde

Rødt lys

Fiolett lys

Farger er lys med ulik bølgelengde. 112 |


FAKTA 5 FARGERIKE

2 Mygg liker mørke farger. Særlig er den blå fargen en favoritt.

in

3 Mange fargeblinde personer kan se bedre om natten enn mennesker med normalt fargesyn. De kan se forskjeller på grå/kaki bedre, noe som fører til at de også ser kamuflasjefarger bedre.

er

Vet du hvordan du finner regnbuen når det er sol og regn samtidig? Still deg med ryggen mot sola. Da vil regnbuen være rett foran deg. Tror du det er en skatt i enden av regnbuen?

g

1 Rød er den første fargen en baby kan se. Årsaken er at rød er fargen med den lengste bølgelengden.

HVILKE FARGER HAR REGNBUEN?

4 Okser tiltrekkes ikke av fargen rød. Oksene er faktisk fargeblinde, men tiltrekkes av bevegelse.

HVORFOR ENDRER NOEN BLADER FARGE PÅ HØSTEN?

vu

rd

Hvis det er sol samtidig som det regner, vil det bli dannet en regnbue. Årsaken er at de ulike bølgelengdene til lyset (fargene) går gjennom regndråpene ulikt. Lys med de korteste bølgelengdene avbøyes (brytes) mer enn lys med lengre bølgelengde. Brytning av lysbølgene fra sola er også årsaken til at himmelen ser blå ut, og at solnedgangen kan se ekstra rød ut på steder med mye luftforurensning.

Ku n

til

Plantene er grønne på grunn av klorofyllet der det skjer fotosyntese. Årsaken til den grønne fargen er at plantene ikke klarer å bruke energien i det grønne lyset i fotosyntesen. Dette lyset reflekteres derfor ut fra klorofyllet, og plantene ser grønne ut. Det er mye klorofyll i bladene, og den grønne fargen dominerer over andre fargestoffer som finnes der. På høsten vil klorofyllet brytes ned når det ikke er så mye sol lenger. Da vil andre farger i bladet bli synlige.

Ser du firfislen på stammen?

5 Blant mennesker i verden er blå den mest populære fargen, etterfulgt av lilla. I plantenes og dyrenes verden finnes nesten ikke ekte blått pigment. Blå farge oppnås ofte ved at andre farger kombineres. Ett av noen svært få unntak er noen sommer­fugler som produserer blått pigment.

FARGER SOM KAMUFLASJE Mange dyr bruker farger for å gå i ett med omgivelsene. Rovdyr har kamuflasjefarger for å kunne snike seg inn på byttedyr, og byttedyr har kamuflasjefarger for ikke så lett å bli oppdaget av rovdyr.

Sebra, tiger og leopard er eksempler på dyr som bruker farger og kropps­ tegninger for ikke å bli oppdaget. Mønstrene på dyrene gjør at det ikke er så lett å se omrisset av dem. De blir dermed vanskeligere å oppdage i naturen, og det blir vanskeligere å skille det enkelte dyret fra andre i en flokk. STOFFER RUNDT OSS | 113


3.4 Produkters livsløp

in

g

Vi må redusere miljøpåvirkningen gjennom å endre måten vi produserer og bruker varer på. De senere årene har det vokst fram en miljøvennlig måte å se på et produkts livsløp på, der man prøver å se verdi i alle faser et produkt går gjennom fra produksjon til avfall. Ved produksjon prøver man å bruke så lite råstoff som mulig og redusere avfallet og utslippene. Energibruken rundt produktet holdes så lavt som mulig i hele livsløpet. Avfallet når produktet kastes, ses på som en ressurs. Produktet skal kunne gjenbrukes eller gjenvinnes. Dette kaller vi sirkulær økonomi.

rd

er

I sirkulær økonomi ser man livsløpet til et produkt i et bærekraftig perspektiv fra produksjon til avfall.

Legge til rette for salg av resirkulerte materialer

vu

Bygge bedrifter som resirkulerer produkter

Innsamling og bearbeiding

Ku n

til

Legge til rette for resirkulering

114 |

Ha gode innsamlingsordninger

Lage mer miljøvennlige produkter

Produksjon og kjøp

Sirkulær økonomi Redusere avfall

Bruk og forbruk Bruke et produkt på flere måter Legge til rette for gjenbruk

De ulike fasene i en sirkulærøkonomi framstilles som en sirkel.


in

I sirkulærøkonomi blir avfall sett på som en ressurs. Da blir det viktig å designe produktet med tanke på gjenvinning eller gjenbruk. Et annet alternativ er energigjenvinning der avfallet brennes. Energien som frigjøres når avfallet brennes, kan for eksempel brukes til oppvarming av vann i et fjernvarmeanlegg. Motsatsen til dette er en bruk-og-kast-økonomi. Her ser man på livsløpet til et produkt som en rett linje. Man har ubegrenset med produksjonsmaterialer og kaster avfallet etter endt livsløp. Faktorer som påvirker bærekraften til et materiale: ⊲ Er råvarene fornybare eller ikke?

er

⊲ Hvor energieffektiv er produksjonen? ⊲ I hvilken grad kan produktet resirkuleres og gjenvinnes?

g

AVFALL SOM RESSURS

⊲ Inneholder produktet stoffer som er helseskadelige eller miljøskadelige?

rd

BÆREKRAFTIG DESIGN

KONTROLLSPØRSMÅL

vu

Stadig flere har nå fokus på å utvikle bærekraftige produkter. Dette kalles bærekraftig design. Man prøver å bruke fornybare ressurser som ikke påvirker miljøet så mye. Man kan bruke råvarer som krever lite energibruk, gir lite avfall og er fornybare, i tillegg til at de er giftfrie.

1 Hva menes med sirkulær økonomi?

2 Hvilke faktorer påvirker bærekraften til et materiale?

Ku n

til

3 Hva menes med bærekraftig design?

Et eksempel på at et bærekraftig fokus kan ha betydning, er utstyrleverandøren Puma, som byttet ut skoeskene med bærenett. STOFFER RUNDT OSS | 115


3.5 Plast

in

g

I denne delen skal vi se nærmere på oppbygningen av ulike typer plast og hvilke egenskaper dette gir. Plast er laget av hydrokarboner. Hydrokarboner er stoffer som bare består av grunnstoffene hydrogen (H) og karbon (C). Bensin, olje og mange typer plast er rene hydrokarboner. I noen plasttyper er noen hydrogenatomer byttet ut med andre grunnstoffer som gir plasten andre egenskaper. Plast løser seg dårlig i vann. Årsaken til dette er at karbon og hydrogen er omtrent like gode til å tiltrekke seg elektroner, og plasten er dermed upolar. Plastmolekylene vil ikke tiltrekke seg de polare vannmolekylene og blander seg dermed ikke med vann. Bruk av plastmaterialer har økt mye de senere årene, og det ser ut til at forbruket av plast vil fortsette å øke i tiden framover. I produksjon av plast brukes det fossile energikilder som bidrar til økt utslipp av karbondioksid. Plast egner seg bra som emballasje, da den er tett. Dette fører til økt holdbarhet til matvarer og andre produkter som er pakket i plast. I tillegg leder ikke plast strøm og er dermed en god isolator. Plast brukes derfor som isolasjon rundt metallet i strømledninger. Plast korroderer ikke og leder heller ikke varme.

vu

Plast

rd

er

HAR DU PRØVD DETTE? Skrell en bit av skallet til en appelsin og brett skallet slik at saften fra skallet spruter i flammen til et stearinlys. Hva skjer? Hvorfor skjer dette?

Motorolje

til

Bensin

Ku n

Figuren viser at noen hydrokarboner, som plast, består av svært lange kjeder, og at andre lettere hydrokarboner, slik som bensin, består av korte kjeder.

116 |

HVA BRUKER VI PLAST TIL? Plast tåler mye og er billig å produsere. Det brukes i produksjon av flasker, søppeldunker, rør, emballasje og bobleplast, hagemøbler, kofferter, mobiltelefoner, tekstiler, støtfangere, kredittkort, blodpost, regntøy, vinduskarmer, skosåler, rulleskøytehjul, vernebriller, hjelmer og mye mer. Bruken av plast bidrar til å redusere matsvinn fordi holdbarheten blir mye bedre av å pakke mat i plastemballasje. Da koronaepidemien kom til Norge i 2020, kjøpte flere forbrukere bevisst matvarer som var pakket i plast, av hensyn til smittevern. Plast kan både gjenbrukes og gjenvinnes.


NEDBRYTING AV PLAST

in

g

Nedbryting av plast tar enormt lang tid. Det vil ta minst 500 år før plasten brytes ned. Det betyr at all plast som kastes i naturen, blir liggende der svært lenge. Plastavfall i naturen skaper store problemer for dyre- og planteliv, både ved at dyr og fugler kan sette seg fast i det, og ved at de kan ha spist plast som fyller magesekken, slik de ikke får i seg viktige næringsstoffer. Mye plast havner i vassdragene og ender til slutt i havet. En del av plasten flyter, men det meste synker til havbunnen.

Avis

2–4 uker 6 uker 2 måneder

Pappeske

2 måneder

Melkekartong

3 måneder

Bomullsskjorte

vu

Epleskrott

rd

Papirserviett

Plast forsvinner ikke, men blir til små mikroplastbiter i naturen

er

All plast i naturen brytes sakte ned i mindre og mindre biter, helt til det blir så smått at vi ikke ser plasten lenger. Denne plasten kalles mikroplast. Det er uheldig om det samler seg mye mikroplast i levende organismer.

2–5 måneder 1–3 år

Ullsokk

1–5 år

Sigarettsneip

1–5 år

til

Kryssfinér

Plastpose

10–20 år

50 år

Bøye av skumplast

50 år

Ku n

Isoporkopp

Metallboks

50 år

Aluminiumsboks

Drikkeholder i plast

200 år 400 år

Engangsbleie

450 år

Plastflaske

450 år

Fisketråd

600 år

Plast bruker svært lang tid på å brytes ned i naturen. STOFFER RUNDT OSS | 117


TERMOPLAST OG HERDEPLAST

⊲ Termo Varme.

Plast deles inn i hovedtypene termoplast og herdeplast. I termoplast er det ikke så sterke krefter som holder kjedene i plasten sammen. Ved oppvarming kan derfor termoplasten formes.

er

in

g

I herdeplast er det så sterke bindinger mellom kjedene i plasten at den ikke kan formes etter at den er dannet. Prøver man å varme den opp, vil den ikke mykne, men til slutt vil den gå over til gasser. Limet Araldit er et eksempel på en herdeplast.

vu

rd

Mobildeksel er et eksempel på termoplast.

Limet Araldit gir en herdeplast når det brukes.

Plast som er myk ved romtemperatur, er tilsatt stoffer som legger seg mellom molekylene i plasten. Dette gjør at plastmolekylene beveger seg lettere i forhold til hverandre, og plasten blir myk. Disse stoffene kalles derfor myknere. Et eksempel på en mykner er ftalater. Myknerne er ikke bundet til plasten og kan derfor gå ut av plasten til miljøet rundt. Ftalatene er vist å ha hormonhermende egenskaper.

Ku n

til

⊲ Hormonhermer Et stoff som ligner på kjønnshormoner. Hormonhermere kan påvirke organismer som får dem i seg, ved at de for eksempel får lavere fruktbarhet.

Det er påvist ftalater i badeender som barn leker med.

118 |

På grunn av miljøproblemene knyttet til plast er det mye fokus på å begrense plastbruken så mye som mulig. Til emballering er det utviklet tynnere plast som er like sterk som den gamle plasten. Plasten som brukes, bør også i størst mulig grad kunne gjenbrukes eller gjenvinnes. KONTROLLSPØRSMÅL

1 Hva brukes plast til? 2 Hvilke miljøproblemer er knyttet til plast? 3 Hva menes med termoplast?


g in rd

3.6 Klær og tekstiler

er

På en bomullsplantasje brukes det enorme mengder vann.

Livsløpet til klær og tekstiler har stor innvirkning på miljøet. Mange i dagens samfunn har en bruk-og-kast-mentalitet der de kjøper store mengder klær som de bare bruker en kort tid. Masseproduserte klær av lav kvalitet har stort miljøavtrykk.

vu

Produksjon av klær fører ofte til forurensninger, dårlige arbeidsforhold og stort forbruk av vann. I produksjon av 1 kg bomull kan det gå med 10 000 liter vann. Mange steder i verden er det mangel på vann.

til

Bomullsplanten er en miljøversting på verdensbasis. Det brukes enorme arealer på produksjon av bomull. På bomullsplantasjer bruker man store mengder sprøytemidler mot insektangrep og plantesykdommer. Slik tekstilproduksjon er derfor ikke bærekraftig.

NATURFIBER OG KUNSTFIBER

Ku n

I klær skiller vi mellom naturfiber og kunstfiber. Naturfiber kommer fra dyr eller planter. Eksempler på naturfibre er bomull, lin og hamp. Kunstfiber er kunstig framstilt. Eksempler på kunstfiber er nylon, akryl, polyester og viskose. Viskose er cellulose som er kjemisk behandlet og er brukt i kunstsilke. I motsetning til mange av de andre kunst­ fibrene er viskose nedbrytbart i naturen.

Fuskepels lages ofte av akryl, som er kunstig framstilt.

STOFFER RUNDT OSS | 119


g in er rd vu til

Man regner med at det trengs rundt 5000 silkeormer for å produsere nok silke til en kimono.

Ku n

SILKE

Kokong av silkemøll.

120 |

Silke har lenge vært en luksustekstil. Mye tyder på at de første silkeproduktene ble laget i Kina for nesten 5000 år siden. Hvordan lages så den ettertraktede silken? En spesiell type avlet silkemøll blir benyttet. Livsløpet til møllen er paring, egglegging, silkeorm, puppe av silke, ny møll. Silkeormene lager silken til kokongene sine når de skal forpuppe seg. I kokongen blir silkeormen omdannet til møll. Silken lages av store mengder kokonger som bearbeides til silke. Silketråden er en proteintråd. Tråden får derfor spesielle egenskaper, blant annet bidrar hydrogenbindingene mellom silketrådene til at silken er svært sterk og holdbar. De forpuppede silkeormene drepes i produksjonsprosessen med varmt vann. Noen dyreverngrupper mener dette er dyreplageri, og anbefaler at man ikke kjøper silke.


Vannforbruket som skal til for å produsere en T-skjorte av bomull, er 1400 liter. I tillegg til enorme mengder vann er det mye kjemikalier som går med til tekstilproduksjon. Hver enkelt av oss kaster hele 7,5 kilo klær og tekstiler i restavfallet hvert år. Vi kan med fordel bli flinkere til å sortere ut tekstiler for å spare miljøet for den ekstra belastningen. Dette er materialer som enten kan gjenvinnes eller gjenbrukes.

er

in

Mange ønsker å skape sin egen stil. Med redesign mener vi bruk av brukte ting på nye måter. Redesign av møbler og klær er blitt en egen næring. Det er trendy å være miljøbevisst.

g

GJENBRUK OG REDESIGN

vu

rd

I redesign brukes gamle fremfor nye materialer.

til

Skal vi komme i mål med alle bærekraftsmålene, må alle bidra. Det betyr at hver enkelt av oss bør vurdere hva vi kan bidra med av mulige endringer i livet vårt, slik at vi forbruker minst mulig.

Ku n

Gjenbruk og redesign gjør at vi ikke har behov for å kjøpe like mye nytt, og det kan redusere den totale miljøbelastningen. KONTROLLSPØRSMÅL

1 Hvordan kan produksjon av klær påvirke miljøet? 2 Hva er forskjellen mellom naturfiber og kunstfiber? 3 Hvordan lages silke?

4 Hva er fordelene med gjenbruk og redesign?

STOFFER RUNDT OSS | 121


3.7 Elektronisk utstyr

g

Elektronisk utstyr består av store mengder materialer som må produseres. En mobiltelefon består for eksempel av mye silikon, plast, jern, kobber og bly. Framstilling av disse materialene krever energi. Gjenvinning av materialer fra gamle produkter krever mye mindre energi enn å produsere nye. Det er derfor viktig å ha gode innsamlingsordninger for elektroniske produkter.

ALUMINIUM

er

in

Det er store forskjeller på hvor mye energi elektroniske produkter innenfor samme kategori bruker. Som forbruker bør man være bevisst på dette og velge energigjerrige produkter. To materialer som er i bruk i mange produkter, er aluminium og stål.

Aluminium er et lettmetall og brukes ofte i konstruksjoner der lav vekt er viktig. Eksempler på dette er biler og fly. Det er det vanligste metallet på jorda (litt mer enn jern). Og akkurat som jern finnes også aluminium bare i form av forbindelser med oksygen, da det er svært reaktivt.

⊲ Lettmetall Metaller med lav tetthet. Eksempler på lettmetaller er aluminium, magnesium og titan.

rd

⊲ Uedle metaller Metaller som reagerer svær lett med oksygenet i luft eller i vann. Eksempler på uedle metaller er aluminium, bly, jern, kalsium, magnesium, natrium og sink.

vu

Aluminium framstilles fra aluminiumoksid (Al2O3), som det finnes mye av i mineralet bauksitt. Framstillingen av ren aluminium krever mye energi. I Norge har vi mye tilgjengelig vannkraft. Vi har derfor mange smelteverk som brukes til framstilling av uedle metaller, slik som aluminium. Aluminium har vært foretrukket materiale i fly. I de sist utviklede flymodellene er det derimot brukt karbonfiber, som er et enda lettere materiale. Aluminium brukes mye i biler og brusbokser.

Ku n

til

Datamaskiner lages blant annet av resirkulert aluminium. Det krever mye mer energi å framstille ny aluminium enn å resirkulere den. Å bruke resirkulert aluminium er derfor billigere for produsenten og mer miljøvennlig.

Noen datamaskiner har deksel laget av 100 prosent resirkulert aluminium. 122 |


in

g

Andre deler av produkter lages også av resirkulerte materialer som tinn og tre. Produktene lages også med tanke på at de skal bruke så lite energi som mulig. Det brukes minst mulig miljøfarlige materialer. Det er viktig at mobilen eller PC-en har god holdbarhet, at den kan repareres, og at det er gjenbruks- og resirkuleringsordninger.

vu

Stål er brukt som hovedmateriale i en rekke kjente byggverk. I produksjon av stål brukes mye energi. Dette fører til store utslipp av karbondioksid, så karbonavtrykket i stålproduksjon er stort.

rd

Stål er en blanding av jern og noen prosent karbon samt andre tilsetningsstoffer, altså en legering. Stål har hatt enorm betydning for utviklingen av det moderne samfunnet. Vanlig stål med jern og karbon ruster lett, så det blandes ofte inn andre metaller for å hindre rusting. Da kalles det rustfritt stål. Avhengig av hva jernet tilsettes, får stålet ulike egenskaper. Stål er dermed egnet i mange sammenhenger og er i bruk på mange områder.

er

STÅL

Eiffeltårnet i Paris ble bygd til Verdens­utstillingen i Paris i 1889. Det består av omtrent 7000 tonn stål.

til

EDLE METALLER

Ku n

Noen metaller reagerer og går i oppløsning i naturen, mens med andre skjer det ingen ting. Vi vet at jern ruster, men gull og sølv kan vi finne i ren form i gull- og sølvgruver. Årsaken til dette er at metallene har ulik evne til å trekke til seg og holde på elektroner. Metallene som er bedre til å holde på elektroner enn oksygengass og vann, og som ikke løses i fortynnede syrer, kaller vi edle metaller. Gull og sølv er svært gode til å holde på elektronene sine. Du kan miste en gullring i en elv. Hvis du finner den 20 år etter, vil den være god som ny. De fire metallene som regnes som helt edle, er gull, sølv, platina og palladium.

Gull er et edelt metall og reagerer ikke med omgivelsene. Smykker av gull vil derfor holde seg blanke.

Edle metaller reagerer ikke med stoffer i luft og brytes ikke ned i naturen. Eksempler er gull, sølv og platina.

STOFFER RUNDT OSS | 123


g in er

rd

Spiret på Nidarosdomen består av kobber som gjennom årene har fått et grønt belegg. Dette kaller vi irr.

vu

Andre metaller, som aluminium og kobber, reagerer med stoffer i naturen, men ved reaksjonen lages det et beskyttende belegg som hindrer videre reaksjon. Kobber reagerer med stoffer i lufta og danner et grønt, beskyttende belegg som kalles irr. KONTROLLSPØRSMÅL

1 Gi eksempler på materialer som brukes i produksjon av elektroniske produkter.

2 Hvilke fordelaktige egenskaper har aluminium?

til

3 Hva vil det si at karbonavtrykket til stål er stort?

Ku n

4 Hva menes med edle metaller?

124 |

3.8 Materialers miljøavtrykk For å hjelpe forbrukere til å velge materialer og produkter som har et bærekraftig livsløp, er det utviklet en rekke merkeordninger som skal hjelpe oss med å velge miljømerkede produkter. Noen eksempler er vist nedenfor. For å sikre at du blir mindre utsatt for miljøgifter, kan du se etter merker som garanterer et lavest mulig innhold av helse- og miljøbelastende kjemikalier. Svanemerket, EU-blomsten og NAAF-merket (Astma- og allergiforbundet) er de viktigste på forbruksprodukter. Når det gjelder matvarer, kan du se etter Ø-merket, som er en garanti for at matvarer er økologisk dyrket, og dermed at de inneholder mindre sprøytemiddelrester enn konvensjonelt dyrket mat.


Ø-merket er en garanti for at maten er dyrket økologisk.

rd

NAAF-merket viser at det er et astma- og allergivennlig produkt.

vu

Elektroniske produkter

g

Denne logoen viser at produktet har en miljøvennlig livssyklus.

En Fairtrade-logo viser at de som har produsert varen, ivaretar arbeidernes rettigheter.

in

Ecocert-merket finnes på hudpleie­­ artikler og kosmetikk og garanterer at råvarene er økologisk dyrket.

er

EU-blomsten viser at produktet tilfreds­stiller en rekke strenge helse- og miljøkrav.

Det er mange typer miljømerking vi kan se etter på elektroniske produkter.

Fairetrade

til

Et eksempel på miljømerking er Svanemerket, som er en nordisk miljø­ merkeordning. Svanemerket vurderer hele livssyklusen til et produkt. For å kunne bruke Svanemerket må produktet tilfredsstille miljøkrav på en rekke områder i produktets livsløp.

Ku n

Varer med Fairtrade-merket viser at de som har produsert råvaren, har fått tilstrekkelig betalt, og at arbeidsforholdene har vært trygge. Dette er særlig viktig for bønder og arbeidere i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Fairtrade stiller i tillegg krav til at produksjonen skal være miljøvennlig og bærekraftig. I tillegg til å velge miljømerkede produkter kan vi som forbrukere kjøpe brukt i stedet for nytt. Da får produktene lengre levetid, og miljøbelastningen blir mindre. KONTROLLSPØRSMÅL

Fairtrade er en merkeordning for rettferdig handel. Fairtrade styrker rettighetene til bønder og arbeidere.

1 Hva vil det si at et produkt er miljømerket? 2 Gi eksempler på miljømerking, og forklar hva merkingen betyr. 3 Hva innebærer det at et produkt er merket med Svanemerket?

STOFFER RUNDT OSS | 125


SAMMENDRAG

STOFFER RUNDT OSS

g

⊲ Overflatebehandling av materialer kan være forbehandling, behandling og etterbehandling.

in

⊲ Overflatebehandling med bruk av høyt trykk, som ved sandblåsing, spyling og rensing, medfører særlig risiko for helseskade, da det dannes mange små partikler som kan pustes inn.

⊲ Organiske løsemidler er fettløselige. Det gjør at hvis de kommer inn

er

i kroppen, kan de lagres i fettvev og komme inn til hjernen.

⊲ Risikovurdering vil si å vurdere fare og risiko i tilknytning til et arbeid. Målet er at ingen utsettes for helsefare.

rd

⊲ Atomer er bygd opp av protoner, nøytroner og elektroner. ⊲ Ulike ladninger tiltrekker hverandre, mens like ladninger vil frastøte hverandre.

vu

⊲ I et grunnstoff vil alle atomene ha like mange protoner i kjernen. ⊲ Antall protoner i kjernen gir atomnummeret til grunnstoffet. ⊲ Åtteregel: Atomer med åtte elektroner i ytterste skall er mest stabile. Atomer gir fra seg eller tar opp elektroner for å få oppfylt åtteregelen.

⊲ Ion er et ladd molekyl som har tatt opp eller avgitt elektroner. Det har dermed ulikt antall elektroner og protoner og får en ladning.

⊲ Sterke bindinger er bindinger mellom atomer eller ioner innad i et stoff. Vi har tre typer sterke bindinger: elektronparbinding, ionebinding og metallbinding.

til

⊲ I en elektronparbinding deles elektronene mellom atomer for at de skal

Ku n

få oppfylt åtteregelen. I en polar elektronparbinding er elektronene forskjøvet mot det atomet som er best til å trekke til seg elektroner. Det blir da dannet en positiv og en negativ pol.

126 |

⊲ Ioner med ulik ladning tiltrekkes av hverandre og danner ionebinding. ⊲ Alle atomene i et metall avgir sine ytterelektroner til en felles elektronsky. Dette gjør at metaller kan lede strøm.

⊲ Svake kjemiske bindinger er bindinger mellom molekyler. ⊲ Likt løser likt. Polare stoffer løser andre polare stoffer, mens ikke-polare stoffer løser andre ikke-polare stoffer.

⊲ Vann er nødvendig for alt liv. Vann er den kjemiske forbindelsen det er mest av på jorda. Vann kan opptre som væske, gass eller i fast form.

⊲ Olje og fett er upolare molekyler som hovedsakelig består av karbon og hydrogen.


noe som gjør at den kan løse opp både polare og upolare stoffer.

in

⊲ Emulgatorene har en hydrofob, fettelskende del, som løser seg i fettfasen,

g

⊲ Såpe er ganske store molekyler som har en polar ende og en upolar ende,

og en hydrofil del, som vender ut mot vannfasen.

⊲ Syrer inngår i mange matvarer, bær og frukt. Baser inngår i mange vaske­ midler, men ikke så mye i mat.

er

⊲ Kalk er kalsiumkarbonat. Kalk brukes sammen med andre leirforbindelser i keramikk og porselen, i fargerier og som jordforbedring

⊲ Kjemiske produkter som brukes til å fjerne farge fra stoffer, kalles blekemidler.

rd

⊲ I sirkulærøkonomi ser vi livsløpet til et produkt i et bærekraftig perspektiv fra produksjon til avfall. Motsatsen til sirkulærøkonomi er bruk-og-kastøkonomi.

⊲ Livsløpet til klær og tekstiler har stor innvirkning på miljøet. Masseproduserte klær av lav kvalitet har stort miljøavtrykk.

vu

⊲ Hydrokarboner er stoffer som bare består av grunnstoffene hydrogen (H) og karbon (C). Bensin, olje og mange typer plast er hydrokarboner. Plast egner seg bra som emballasje, da den er tett.

Plast deles inn i hovedtypene termoplast og herdeplast. Bomullsplanten er en miljøversting på verdensbasis.

Naturfiber kommer fra dyr eller planter. Kunstfiber er kunstig framstilt.

til

⊲ ⊲ ⊲ ⊲ ⊲

Silke får vi fra silkeormen, som spinner silketråden til kokonger der larven utvikler seg til møll.

⊲ Gjenbruk og redesign gjør at vi ikke har behov for å kjøpe like mye nytt. ⊲ Gjenvinning av materialer fra gamle produkter krever mye mindre energi

Ku n

enn å produsere nye.

⊲ Aluminium er et lettmetall og brukes ofte der lav vekt er viktig. ⊲ I produksjon av stål brukes mye energi, så karbonavtrykket er stort. ⊲ Edle metaller reagerer ikke med stoffer i luft og brytes ikke ned i naturen. Eksempler er gull, sølv og platina.

⊲ Miljømerking skal hjelpe forbrukere til å velge materialer og produkter som har et bærekraftig livsløp.

HVA HAR JEG LÆRT?

Bruk det du har lært i dette kapitlet, og det du kan fra før til å lage et tankekart over temaet «Stoffer rundt oss». Sammendraget kan være til god hjelp. STOFFER RUNDT OSS | 127


LES, SKRIV, DISKUTER

rd

er

in

g

STOFFER RUNDT OSS

vu

Vann er ikke bare vann

til

Når vi ser på vann, tenker vi ofte at dette flytende stoffet består av H2Omolekyler – og det stemmer jo. Men det er ikke bare H2O som befinner seg i vannet. Vann er et godt løsemiddel, og mange andre molekyler finnes løst i vannmassen. To av de stoffene som vi finner i vann, er gassene oksygen (O2) og karbondioksid (CO2).

Ku n

Når vi drikker brus, får vi i oss store mengder CO2. CO2 tilført i vann fører til dannelsen av en syre som vi kaller karbonsyre. CO2 gjør at brus ikke oppleves så søtt selv om det er mye sukker i den. CO2 senker i tillegg pH-verdien i brusen, slik at tennene blir skadet. Men den brusende følelsen i munnen når CO2 forlater vannet og blir til gass, liker nok de fleste av oss.

128 |

Det er særlig to ting som avgjør hvor mye CO2 som løses i vannet: mengden av CO2 i lufta og temperaturen i vannet. Når du heller varm brus i glasset ditt på sommeren, har du sikkert sett at det bruser mer enn når du heller kjøle­ skaps­kald brus i glasset. Jo mer gass det er i lufta, desto mer av gassen løses i vannet. Evnen vann har til å løse gasser, har både mennesker og dyr utnyttet. Fisk og andre organismer som lever i vann, henter O2 fra vannet for å bruke det i energiomsetningen i kroppen. Mange fiskearter i varmere strøk har utviklet seg til å kunne hente luftbobler fra atmosfæren og på den måten få nok O2. Her i Norden finner vi nesten ingen slike fiskearter.


Se etter forskjellig informasjon i teksten 1 Les gjennom teksten og merk deg alle setninger som omtaler hva som skjer når CO2 løses i vannet.

1 Fisk trives best i varmt vann. 2 Når vi drikker brus, drikker vi store mengder CO2. 3 Karbondioksid og oksygen er to like gasser.

er

Hvilke av disse setningene er tydelig omtalt i teksten?

in

2 Les gjennom teksten og merk deg alle setninger som omtaler hvordan fisk henter O2.

g

Oppgaver til teksten

rd

4 Vann er et godt løsemiddel, og mange andre molekyler finnes løst i vannmassen.

Hvilke av disse setningene kan støttes av informasjonen i teksten? 1 Utenfor Norges kyst er det veldig mange ulike fiskearter.

vu

2 Når gassen CO2 blander seg med vann, blir vannet surere. 3 Brus skader tennene fordi det er mye sukker i den. 4 Kjøleskapskald brus kan binde mer karbondioksid.

Bruk informasjon fra teksten og det du kan fra før. Hvilke av påstandene nedenfor synes du virker fornuftige? Begrunn valgene dine.

til

1 Fiskeartene i nord trenger mer oksygen i sin energiomsetning enn tropiske fisker. 2 Klimaendringer vil føre til at havet blir surere.

Svar på spørsmålene

Ku n

1 Hvordan påvirker temperaturen vannets evne til å holde på gasser? 2 Hva tror du skjer med CO2-konsentrasjonen i atmosfæren når temperaturen i verdenshavene stiger?

Diskuter

Skriv en tekst der du drøfter hvilke konsekvenser klimaendringer kan få for livet i havet utenfor norskekysten.

STOFFER RUNDT OSS | 129


1

20 Forklar hvordan atomstørrelsen til grunnstoffene som står i samme periode, endrer seg mot høyre i perioden. Hvorfor skjer denne endringen?

Hvilke typer overflatebehandling av materialer har vi?

2 Hva er det viktig å få fjernet i forbehandlingen av materialer?

21 Hvorfor danner atomer elektronparbindinger?

g

3 Hvilke metoder brukes ved forbehandling av materialer?

22 Hva er en metallbinding?

4 Hvilke typer helsefare kan overflatebehandling føre til?

6 Hva menes med HMS?

24 Gi et eksempel på et polart stoff og et eksempel på et upolart stoff. 25 Hva er hydrogenbindinger?

a Hvorfor tar vann mest plass når det er is? b Hva vil skje hvis du legger en flaske full med vann i fryseren?

rd

7 Gi eksempler på informasjon som vi finner på et sikkerhetsdatablad.

in

5 Hvorfor bør man ved overflatebehandling om mulig erstatte organiske løsemidler med syrer og baser?

23 Hva vil det si at det er svake bindinger mellom molekyler?

er

STOFFER RUNDT OSS

OPPGAVER

3.1 Materialer

3.2 Oppbygging av stoffer

26 Hva menes med hydrofil og hydrofob?

8 Hvilke partikler finner vi i kjernen til et atom, og hvilken ladning har disse partiklene?

27 Vil du bruke vann eller bensin til å løse opp en fettflekk? Begrunn svaret. 28 Hvorfor har såpemolekyler både en polar del og en upolar del?

10 Hva menes med at like ladninger frastøter hverandre?

29 Forklar hva som skjer når såpe løser opp en fettflekk.

11 Hva bestemmer atomnummeret til et grunnstoff?

30 Hvilke sykdommer og plager er frisører mer utsatt for enn gjennomsnittsbefolkningen?

vu

9 Forklar hva som menes med ladning.

til

12 Hva er navnene på grunnstoffene med disse kjemiske tegnene: H, C, N, O, Na, P, S, Cl, K, Ca?

13 Forklar oppbyggingen av periodesystemet i grupper og perioder.

Ku n

14 Hva bestemmer rekkefølgen til grunnstoffene i periodesystemet? 15 Hva menes med åtteregelen?

a Forklar hvordan en emulgator kan få delt opp en fettklump i mange mindre deler som så blander seg med vann. b En hudkrem består av en vannfase og en fettfase. Hva ville skjedd hvis hudkremen ikke hadde inneholdt en emulgator?

16 Nevn eksempler på to grunnstoffer som gir bort ett elektron for å oppfylle åtteregelen.

3.3 Syrer og baser

17 Hva er et ion?

32 Gi eksempler på noen basiske stoffer.

18 Hvilken ladning får magnesium når det danner et ion?

33 Hvordan kjennes basiske stoffer ofte ut?

19 Hvordan kan gruppenummeret til et grunnstoff hjelpe oss til å finne ut hvor mange elektroner et grunnstoff har i ytterste elektronskall?

130 |

31 Hvordan er en emulgator bygd opp?

34 Nevn minst tre matvarer som inneholder syrer. 35 Mange bær og frukt inneholder syrer. Finn minst tre.


36 Hvorfor er det naturlig at mennesket er bedre tilpasset sure stoffer enn basiske?

3.7 Elektronisk utstyr

37 Hva er kalk?

53 Gi eksempler på materialer som brukes i mobiltelefoner.

38 Gi et eksempel på et miljøvennlig blekemiddel som ikke inneholder klor.

54 Er aluminium et lettmetall eller et tungmetall? 56 Hva er stål laget av?

39 Hva menes med livsløpet til et produkt?

57 Gi eksempler på edle metaller.

41 Hva er forskjellen mellom sirkulær økonomi og bruk-og-kast-økonomi? 42 Hvilke faktorer påvirker hvor bærekraftig et materiale er?

3.8 Materialers miljøavtrykk

58 Hva er poenget med alle de ulike miljømerkeordningene?

59 Hva vil det si at et produkt har Fairtrademerket?

43 Gi et eksempel på bærekraftig design.

44 Gi minst tre eksempler på hydrokarboner. 45 Forklar om plast er polart eller upolart. 47 Hva er utfordringer ved bruk av plast?

48 Forklar forskjellen mellom termoplast og herdeplast.

3.6 Klær og tekstiler

60 Hvilke hovedfarger har vi, og hva er huskeregelen? 61 Hvilken oppgave har tappene i øynene våre? 62 Hvordan kommer fargene i en regnbue fram?

vu

46 Hvilke bruksområder har plast?

rd

Farger

3.5 Plast

er

40 Hvordan kan de ulike fasene et produkt går gjennom, ha verdi?

in

3.4 Produkters livsløp

g

55 Hvorfor er det lurt å resirkulere metaller?

63 Gi eksempler på dyr med kamuflasjefarger.

til

49 Hvorfor blir produksjon av bomullsklær ofte trukket fram som en miljøversting?

50 Gi eksempler på materialer av kunstfiber. 51 Hva lages silke av?

Ku n

52 Hva menes med gjenbruk og redesign?

STOFFER RUNDT OSS | 131


Det er mulig å få stoffer med ulik polaritet til å løses i hverandre, men da må vi tilsette et annet stoff.

in

g

Jeg tror det betyr at stoffer som ser like ut, løses i hverandre.

Jeg tror det betyr at stoffer med lik polaritet løses i hverandre.

Hva menes med at likt løser likt? Se på figuren. Hvilke påstander mener du er riktige? Begrunn svaret ditt.

Øv på ord

Atom Molekyl

3 I utgangspunktet har vi to typer av løsemidler: polare og upolare. I naturen gjelder «likt løser likt»-prinsippet.

vu

2 Lag et tokolonnenotat der du skriver en kort forklaring på disse ordene fra teksten: Ord

Undersøk

rd

1

er

STOFFER RUNDT OSS

AKTIVITETER

Hvis stoffer med like egenskaper blandes, løses de lett i hverandre.

Forklaring

a Gi eksempler på et polart og et upolart løsemiddel. b Hva mener vi med at likt løser likt? c På markedet finnes det to typer maling: vannbasert maling og oljebasert maling. Hvordan vil du gå fram for å fjerne malingsflekker på huden i de to tilfellene?

Polart molekyl

til

Løselighet Hydrofob

Sirkulærøkonomi

Et produkts livsløp Karbonavtrykk

Ku n

Bærekraftig forbruk Hydrokarbon Mikroplast

Termoplast

Riktig eller galt? 4 Hvilke påstander mener du er riktige. Begrunn svaret ditt. a Polare molekyler har en ujevn fordeling av elektroner. b Bindingen mellom O og H i vann er et eksempel på en hydrogenbinding. c Vann er et godt løsemiddel for salter. d Vannmolekylene spaltes når vann fordamper. e Polare molekyler er hydrofobe.

Bærekraftig design Kunstfiber

Se sammenhenger i naturfag

Kalking

5 Les temasiden om farger i dette kapitlet. Bruk det du kan fra før eller finner i andre kilder, og lag deg et tankekart over alle emner du kan knytte til temaet.

Redesign Silke

132 |


Lag spørsmål fra teksten 8 Lag spørsmål fra kapitlet der: a svaret kan finnes direkte i teksten. b svaret står flere steder i teksten. c svaret ikke finnes direkte i teksten, men du finner viktig informasjon der. d du ikke trenger å lese teksten for å vite svaret.

Kunstfiber

Ku n

til

Naturfiber

vu

7 Venndiagram brukes for å se på likheter og ulikheter mellom to begreper eller emner. Likhetene mellom de to inngår i begge sirklene, mens ulikhetene settes inn i hver sin sirkel. Bruk venndiagram til å se på likheter og ulikheter i egenskapene til naturfiber og kunstfiber.

9 Oppsøk matbutikker og/eller parfymerier og let etter produkter med miljømerkene som er vist nedenfor. Ta bilder av produktene du finner, og lag en presentasjon. På presentasjonen skal det forklares hva de ulike merkene står for, og på hvilke produkter man finner dem.

er

Se på likheter og ulikheter

Undersøk

rd

6 Bruk omtrent 5 minutter på helt fritt å skrive ned tankene og ideene dine om produkters livsløp. Hvordan er produktene produsert? Hvordan brukes de, og hva skjer med dem når de blir avfall? Det er ingen regler for rettskriving, struktur eller tegnsetting. Skriv også ned spørsmål du har underveis.

g

Skriv det du tenker

in

Se om du kan finne flere emner enn det som er vist på temasiden. Fyll på med flere «fargeglade fakta».

Fyll ut

10 Noen ord har falt ut av teksten. Kan du sette dem på riktig plass? frastøte, likt, negativ, polare, tiltrekke, upolare, positiv I naturen vil motsatte ladninger … hverandre, mens like ladninger vil … hverandre. Polare molekyler har deler av molekylene med stor tetthet av elektroner. Dette blir … pol. Der det ikke er så mange elektroner, blir det positiv pol. Polare stoffer vil løse … stoffer, mens upolare stoffer vil løse … stoffer. Regelen er enkel: … løser likt.

STOFFER RUNDT OSS | 133


1

er

Hvor blir saltet av?

in

g

FORSØK

I dette forsøket skal du løse salt i vann og se om du kan få gjendannet saltet. UTSTYR

Framgangsmåte

0,1 g natriumklorid, NaCl

rd

1 Vei inn ca. 0,1 gram vanlig bordsalt (NaCl). 2 Mål opp 10 ml vann og hell det i begerglasset. 3 Løs saltet i vannet ved å røre rundt med skjeen eller rørepinnen.

Begerglass (100 ml) Vekt Målesylinder (10 ml)

⊲ Hvor er det blitt av saltet?

Skje/rørepinne

vu

4 La begerglasset stå noen dager.

til

⊲ Hva skjer når vannet fordamper?

2

UTSTYR

Ku n

Kanel

Zalo (eller et annet vaskemiddel) Petriskål

Kamera (mobil)

134 |

Overflatespenning I dette forsøket skal du undersøke egenskaper til vann.

Framgangsmåte 1 2 3 4

Fyll litt vann i en petriskål. Strø litt kanel på vannet. Film når det blir tilsatt 1 dråpe Zalo midt i petriskåla. Se filmen i slow motion etterpå.

⊲ Beskriv hva som skjer når såpa tilsettes. ⊲ Hvorfor skjer dette?


3

Likt løser likt og tetthet I dette forsøket skal du se på løselighet og tetthet av stoffer.

UTSTYR

Framgangsmåte

Olivenolje

1 Mål opp 100 ml vann og hell det i det 250 ml store begerglasset. 2 Mål opp 100 ml olivenolje og hell det opp sammen med vannet.

g

⊲ Hva skjer? ⊲ Hvor er vannfasen?

Begerglass (250 ml) Konditorfarge Isbiter

Rørepinne

er

3 Tilsett noen dråper konditorfarge. Rør rundt og la løsningen stabilisere seg. 4 Forklar om konditorfargen er polar eller upolar ut fra fargeendringen i begerglasset.

in

Målesylinder (100 ml)

5 Legg en isbit i begerglasset. La begerglasset stå og observer hva som skjer når isbiten smelter.

rd

⊲ Forklar det du observerer.

vu

Påvisning av CO2 med kalkvann

Kalsiumhydroksid, Ca(OH)2, kalles kalkvann. Blandes kalkvann med karbondioksid, blir det skilt ut et hvitt stoff, kalk (CaCO3). Blir kalkvann hvitt, har vi påvist karbondioksid. I dette forsøket skal vi påvise karbondioksid i lufta vi puster ut.

Bruk vernebriller! Fyll ca. 2 cm med kalkvann i et reagensrør. Trekk pusten og hold den en stund (20–30 sekunder). Blås luft ned i kalkvannet med sugerøret. Ikke blås for hardt da det kan sprute ut kalkvann.

UTSTYR Kalkvann Reagensrør Reagensrørstativ Sugerør

Ku n

1 2 3 4

til

Framgangsmåte

4

⊲ Klarer du å påvise karbondioksid?

STOFFER RUNDT OSS | 135


5

Elektrolyse av kobberklorid I dette forsøket skal gjøre elektrolyse av kobberklorid.

UTSTYR

Framgangsmåte

Kobberklorid, 0,5 mol/L

1 Hell kobberklorid i elektrolysekaret. 2 Fest grafittelektrodene til ledningene og spenningskilden. 3 Start elektrolysen ved å sette grafittelektrodene ned i kobberløsningen. Ikke la elektrodene berøre hverandre. 4 Observer hva som skjer ved elektrodene.

Ledninger (2 stk.) Krokodilleklemmer

⊲ ⊲ ⊲ ⊲

Elektrolysekar

Hva er stoffet med farge som dannes på den ene elektroden? Hva skjer ved den andre elektroden? Lukter det noe? Hvorfor trenger vi spenningskilden?

er

Spenningskilde/ 4,5 V batteri

in

g

Grafittelektroder (2 stk.)

NB!

Ku n

til

vu

rd

Løsninger med kobberioner skal ikke helles i vasken. Læreren samler inn løsningene etter forsøket. Gassen som dannes i forsøket, er giftig. Forsøket bør gjennomføres i avtrekksskap

136 |


6

Hudkrem I dette forsøket skal du lage din egen hudkrem. I hudkremen blandes vannfase og fettfase ved hjelp av en emulgator. Emulgatoren i dette forsøket er trietanolamin, mens natriumbenzoat er konserveringsmiddel.

UTSTYR 14,0 g delfiafett

g

3,5 g stearinsyre

Framgangsmåte

3,5 g glyserol

1,0 g trietanolamin En spatelspiss natriumbenzoat 1–2 dråper konditorfarge

er

Fettfase 3 Vei inn fett, stearinsyre og parafinolje i et nytt 250 ml begerglass. 4 Varm opp på vannbad til løsningen blir klar. 5 Hell vannfasen opp i begerglasset med fettfasen. 6 Avkjøl under omrøring ved å la kaldt vann renne på utsiden av begerglasset. 7 Rør 1 minutt ekstra etter at det begynner å se bra ut. 8 Tilsett konditorfarge og lukt. 9 Fordel i plastbokser.

3,5 g parafinolje

in

Vannfase 1 Mål opp 50 ml kokende vann og hell det i et 250 ml begerglass. 2 Tilsett glyserol, trietanolamin og natriumbenzoat.

1–2 dråper eterisk olje / egen parfyme / after shave 2 begerglass (250 ml) Målesylinder (100 ml)

Leppepomade

vu

rd

Skje/spatel

til

I dette forsøket skal du lage din egen leppepomade.

Framgangsmåte

Ku n

1 Vei inn 3,0 g bivoks i et plastglass. 2 Mål opp 7,0 ml rapsolje med en målesylinder og hell oljen oppi plastglasset sammen med bivoksen. 3 Varm bivoks og rapsolje i et vannbad til alt har smeltet. 4 Tilsett 2 dråper eterisk olje, for eksempel peppermynteolje, og 3 dråper E-vitamin. 5 Fordel blandingen forsiktig i to plastbeger med lokk.

Vekt Plastbokser med lokk

7 UTSTYR 3,0 g bivoks 7 ml rapsolje 2 dråper eteriske oljer 3 dråper E-vitamin Lite plastbeger med lokk 2 plastpipetter Målesylinder (10 ml) Plastkopp Plastskje Begerglass med plass til plastkoppen 2 etiketter

STOFFER RUNDT OSS | 137


8

Faraday-bur

UTSTYR To microbiter med batteripakke

g

I dette forsøket skal du teste gjennomtrengningsevnen til radiosignaler gjennom ulike materialer. Undersøk effekten av å legge aluminium rundt radiosenderen.

Framgangsmåte

Plastfolie Aluminiumsfolie

⊲ Hva observerer du?

er

Papir eller andre materialer du ønsker å teste gjennom­ trengningsevnen til

in

1 Start koden på microbitene som sender, og som mottar signal. 2 Bruk målebåndet til å undersøke hvor langt unna signalet når på maks styrke. 3 Forsøk å dekke microbiten som sender signal, med plastfolie. 4 Dekk den deretter med aluminiumsfolie.

Målebånd

⊲ Hvordan oppfører signalet seg om du setter andre materialer mellom microbitene?

rd

⊲ Hvor langt unna får du kontakt mellom radiosenderen og mottakeren uten noe imellom?

til

vu

⊲ Får radiomottakeren signal fra radiosenderen når det ligger aluminiumsfolie rundt senderen?

Ku n

I Skolestudio finner du et kodeforslag til dette forsøket.

138 |


9

Metabolisme og fotosyntese I dette forsøket skal du undersøke svingninger i CO2-nivå rundt en plante i et lukket miljø.

UTSTYR

En CO2-sensor som måler ppm

Fire krokodilleklemmer

in

1 Kalibrer sensoren ved å bruke kalibreringsfunksjonen eller ved å la den stå koblet til en spenningskilde på mellom 5 V og 12 V i et godt ventilert rom gjennom et døgn. 2 Koble en krokodilleklemme fra p0 til mottakeren på sensoren. 3 Koble en krokodilleklemme fra p1 til avsenderen på sensoren. 4 Koble krokodilleklemmer mellom GND på microbiten og GND på sensoren og 3 V på microbiten og 3 V på sensoren. 5 Sett potten inne i beholderen. Sørg for at planten er vannet nylig. 6 Koble til batteripakken og start dataloggingen. 7 Dekk beholderen med plastfolie og bruk teip til å gjøre beholderen lufttett. 8 Gjør målingene gjennom ett eller flere døgn. 9 Åpne beholderen og avslutt målingene. 10 Hent målingene fra microbiten over på pc og undersøk resultatene.

g

En microbit med batteripakning

Framgangsmåte

En potte med en plante med store blader, for eksempel basilikum

rd

er

En stor og gjennomsiktig glass- eller plastbeholder

Strikk eller teip til å gjøre beholderen tett

I Skolestudio finner du et kodeforslag til dette forsøket.

Ku n

til

vu

⊲ Hvordan endrer mengden CO2 seg i det lukkede miljøet rundt planten gjennom et døgn?

Plastfolie til å dekke beholderen

STOFFER RUNDT OSS | 139


140 |

Ku n til er

rd

vu

g

in


g

in

NÆRINGSSTOFFER

er

KAPITTEL 4

HVA SKAL VI TRO?

rd

I det ene øyeblikket får vi høre at sjokolade er usunt, og i det neste får vi høre at mørk sjokolade er bra for helsen. Fet mat, trodde vi, var usunt. Nyere undersøkelser viser at fett faktisk også kan være sunt. Mediene fôrer oss stadig med resultater fra nye undersøkelser. Kornprodukter og poteter er ifølge noen langt fra så sunne næringsmidler som vi alltid har trodd. Og melk er visstnok ikke så sunt lenger heller. Hva skal vi tro på? Kan ikke ekspertene bli enige snart?

Ku n

til

vu

Dessverre er ikke alle som framstår og uttaler seg som eksperter, virkelige eksperter. Mye av forvirringen oppstår også fordi mediene ofte gir forenklede framstillinger av forskningsresultater. Forskningen gir sjelden hundre prosent sikre svar, og det som står i overskriftene, stemmer ikke alltid med det forskerne har sagt. Å påstå at noe er sunt, bør etterfølges av spørsmålet: Sunt for hva? Lakris skal kunne beskytte mot visse typer virus, men lakris kan også føre til høyt blodtrykk. Det kommer dessuten også an på mengden, kanskje? Det viktigste er at vi ikke kan se på enkelte matvarer alene. Det er summen av alt vi spiser, og livsstilen vår for øvrig, som er med på å bestemme hvor god eller dårlig helsen vår blir.

KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

⊲ g jøre rede for funksjonene til noen næringsstoffer og diskutere hvorfor et variert kosthold er viktig i et helse- og bærekraftperspektiv

⊲ drøfte aktuelle helse- og livsstilsspørsmål og vurdere pålitelighet i informasjon fra ulike kilder

NÆRINGSSTOFFER | 141


4.1 Næringsstoffer

g

Vi har tre næringsstoffer som gir oss energi: karbohydrater, fett og proteiner. Glukose som dannes i fotosyntesen, er et karbohydrat. Fra glukose dannes det fett og proteiner i tillegg til andre karbohydrater. Vi trenger også vitaminer og mineraler for at kroppen skal fungere, men de gir oss ikke energi.

in

De tre næringsstoffene som gir oss energi, er karbohydrater, fett og proteiner.

er

Dyr og mennesker må spise planter eller andre dyr for å få den næringen de trenger. Når næringsstoffene er tatt opp, blir de fordøyd. Det vil si at de blir delt opp i mindre deler.

vu

rd

Alle organismer er avhengige av vann. Vann gir oss ikke energi, men er helt avgjørende for mange av prosessene i kroppen. For at det skal være mulig å frakte næringsstoffer og andre stoffer rundt i kroppen, må de løses i vann. Vann deltar også i mange av de kjemiske prosessene i kroppen. Oksygen henter vi fra lufta vi puster inn. Vi bruker oksygenet i forbrenningen i cellene. Uten oksygen er det ikke mulig å hente ut nok energi fra næringsstoffene. Selv om vi er helt avhengige av både vann og oksygen, regner vi vanligvis ikke vann og oksygen som næringsstoffer.

4.2 Karbohydrater

Ku n

til

Karbohydrater er ulike typer sukker. Karbohydrater består av karbon, hydrogen og oksygen. Navnet viser til hvilke grunnstoffer som bygger opp karbohydratene. Karbo forteller at karbohydratene inneholder karbon (C), mens endelsen hydrat (betyr vann) viser til at karbohydratene inneholder dobbelt så mye hydrogen som oksygen, akkurat som vann gjør (H2O). Grunnstoffene karbon (C), hydrogen (H) og oksygen (O) bygger opp alle karbohydrater.

142 |

Eksempler på karbohydrater er glukose, fruktose, sukrose og cellulose. Legg merke til at navnet til karbohydratene slutter på -ose. I fotosyntesen dannes glukose slik: 6CO2 + 6H2O + sollys → C6H12O6 + 6O2 karbondioksid + vann + sollys → glukose + oksygen Fotosyntesen kan sies å være den viktigste prosessen vi har på jorda. I grønne planter med klorofyll vil vann og karbondioksid omdannes av energien i sollys til glukose og «avfallsproduktet» oksygen. Uten fotosyntese ville vi raskt gått tom for næring på jorda.


⊲ Mono En ⊲ Di To ⊲ Poly Mange

g

Enhetene i karbohydratkjeden er ringformede molekyler. Karbohydratene får navn etter hvor mange ringformede molekyler det er i kjeden. Ett enkelt molekyl kaller vi monosakkarid. To molekyler bundet til hverandre kaller vi disakkarid, og er det flere enn to, kaller vi det polysakkarider. Hvis vi bruker forenklede strukturformler, ser de slik ut:

in

O monosakkarid

O

O O

er

Forenklede strukturformler av karbohydrater. I hver knekk på figuren er det et karbonatom. Hydrogenatomer og de fleste oksygenatomer utelates i slike forenklinger.

disakkarid

O

O O

O O

rd

polysakkarid

O

⊲ monosakkarider ⊲ disakkarider ⊲ polysakkarider

vu

Alle karbohydrater er bygd opp av ringer med sukkermolekyler. Karbohydratene deles inn i de tre hovedgruppene:

til

MONOSAKKARIDER Glukose (druesukker) og fruktose (fruktsukker) er de vanligste monosakkaridene. De finnes naturlig i frukt, bær og honning.

Ku n

Glukose, fruktose og de andre monosakkaridene har alle samme molekylformel, C6H12O6, men er bygd opp litt forskjellig. Glukose er et sekskantet molekyl, mens fruktose er et femkantet molekyl. Kroppen kan bare nyttiggjøre seg av energien i karbohydrater når den er i glukoseform. Derfor må alle karbohydrater, fett og proteiner brytes ned eller omdannes til glukose før det kan fraktes med blodet og forbrennes i cellene i kroppen. Både glukose og fruktose smaker søtt og brukes som søtningsstoff.

H H C O H O H

H

H

H O

H

H

O H

O H

O H

Strukturformel på glukose.

H H C O H

O

H

C H O

C H

H O

C

C

O H

H

H C O H H

Strukturformel på fruktose.

NÆRINGSSTOFFER | 143


DISAKKARIDER Sukrose (vanlig sukker), maltose og laktose er eksempler på disakkarider. Disakkaridene smaker også søtt.

in

g

Sukrose finnes i små mengder i mange planter. Noen planter, som sukkerrør, inneholder mer sukrose og brukes i sukkerproduksjon. Maltsukker finnes i store mengder i spirende korn, og malt brukes blant annet i ølbrygging. Laktose finnes i melk. Kumelk inneholder 4,5 % laktose, og i morsmelk er det 7 % laktose.

POLYSAKKARIDER

er

Stivelse, cellulose og glykogen er polysakkarider. De består av lange kjeder med glukosemolekyler. Kjedene kan være rette eller forgreinete. Polysakkaridene smaker ikke søtt.

Ku n

til

vu

rd

Celleveggen i plantene inneholder mye cellulose. Cellulose består av lange, ugreinete kjeder med glukose. Disse kjedene blir liggende tett sammen i cellulosefibre som mennesket ikke klarer å bryte ned i fordøyelsen. Hest og kanin er eksempler på dyr som spiser gress, og som får ut energien fra cellulose ved hjelp av mikroorganismer i blindtarmen. Drøvtyggere har mikroorganismer i vomma som bryter ned de lange kjedene i cellulose.

144 |

Kyr med «luke» inn til en av de fire magene som gjør at forskere kan følge med på de prosessene som skjer når gresset fordøyes.

Mennesket kan ikke fordøye cellulose, så all cellulosen vi spiser, går ufordøyd gjennom tarmen. Dette kaller vi kostfiber. Cellulosefibrene virker rensende og stimulerende på muskelarbeidet i tarmen. For at vi skal ha normal tarmfunksjon og unngå mange sykdommer, anbefales det at kosten inneholder en viss andel mat med fiber.


Lineær (cellulose)

er

in

g

Mennesket og andre pattedyr kan koble sammen glukosemolekyler til glykogen. Glykogen har en tettere forgreining enn stivelse og blir lagret i musklene og i leveren. Når cellene trenger energi, blir glykogen brutt ned til glukose.

Forgrenet (stivelse)

HVOR FÅR VI KARBOHYDRATER FRA?

rd

Strukturen til cellulose, stivelse og glykogen.

Mange greiner (glykogen)

vu

Vi får i oss spesielt mye karbohydrater fra mat som er rik på stivelse, som poteter og kornprodukter (brød, pasta og frokostblanding). Sukker, enten det forekommer naturlig eller er tilsatt maten, utgjør omtrent 20 % av karbohydratinntaket vårt.

Poteter, brød og pasta inneholder mye karbohydrater, hovedsakelig i form av stivelse.

Ku n

til

Plantene lagrer glukose i form av stivelse. De delene av planten som inneholder mest stivelse, er frøene (kornet) og rotknollen. Stivelse består av forgreinede kjeder med glukosemolekyler. Forgreiningen gjør at enzymer i menneskets fordøyelse klarer å spalte av glukosemolekyler fra kjedene så vi kan nyttiggjøre oss energien i stivelsen.

KONTROLLSPØRSMÅL

1 Hvilke grunnstoffer finner vi i karbohydrater? 2 Hvilke tre hovedgrupper deles karbohydratene inn i? 3 Nevn eksempler på planter som inneholder spesielt mye polysakkarider. 4 Hva menes med kostfiber?

NÆRINGSSTOFFER | 145


4.3 Proteiner

⊲ Arvestoff (DNA) Arvestoffet vårt (DNA) finnes i nesten alle celler i kroppen vår. DNA inneholder oppskriften på hvordan proteinene skal bygges.

in

g

Proteiner finnes i alle levende organismer. Proteiner er nødvendige for at kroppen skal danne skjelett, muskler, hud og hår. Noen proteiner er signal­ stoffer, som for eksempel hormoner. Proteiner kan også være antistoffer som beskytter mot virus og bakterier.

Hormon: insulin

Muskel: aktin og myosin

er

Immunforsvar: antistoff

vu

rd

Proteiners funksjon og virkemåte

Transport: hemoglobin

Struktur: edderkoppsilke

Enzym: rubisko

Ku n

til

Det er mange ulike typer proteiner.

146 |

Proteiner består av lange kjeder av aminosyrer. En aminosyre er en organisk syre som har en aminogruppe (NH3). I kroppen har vi 20 ulike aminosyrer som settes sammen etter oppskrift fra arvestoffet vårt (DNA). Lengden på kjeden av aminosyrer kan variere. Hormonet insulin, som regulerer blodsukkeret, består av en kjede på bare 51 aminosyrer og er et av de minste proteinene i kroppen. Andre proteiner kan være bygd opp av flere tusen aminosyrer.


Egenskapene til et protein bestemmes av hvilke aminosyrer det inneholder, hvilken rekkefølge de er koblet sammen i, og hvordan 3D-strukturen til proteinet er.

er

Proteiner er bygd opp av aminosyrer. Det er 20 forskjellige aminosyrer. 12 klarer kroppen å bygge opp selv, mens åtte må tilføres gjennom kosten og kalles essensielle aminosyrer.

in

Kroppen kan sette sammen 12 av aminosyrene selv, men åtte må tilføres gjennom kosten og kalles essensielle aminosyrer. Får vi ikke i oss nok av de åtte essensielle aminosyrene, kan vi få mangelsykdommer. Med vanlig norsk kosthold får vi i oss nok proteiner, men på verdensbasis dør mange millioner barn hvert år av sykdommer knyttet til proteinmangel. Muskler er kroppens største lager av proteiner. Når det blir for lite proteiner i kosten, tar kroppen proteiner fra skjelettmuskler for å bevare viktige vev og kroppsfunksjoner. Som et resultat fører mangel på proteiner til muskelsvinn over tid.

g

AMINOSYRER

rd

Aminosyrekjeden i et protein vil folde seg fordi det er tiltrekningskrefter mellom motsatte ladninger (+ og –) på forskjellige aminosyrer i aminosyrekjeden.

DENATURERING

HAR DU PRØVD DETTE? Tilsett noen dråper sitronsaft til eggehviten fra et rått egg. Sjekk om du kan se endringer etter 20–30 minutter.

til

vu

Proteiner mister sin tredimensjonale form når vi varmer dem opp. Det samme skjer når proteiner kommer i kontakt med for eksempel sterk syre. Et protein som mister fasongen sin, får endret egenskapene. Vi sier at proteinet blir denaturert. Magesafta vår gjør at proteiner blir denaturert, blant annet blir proteinene i bakterier og andre uønskede inntrengere som vi har fått i oss med maten, denaturert. Når proteinene i disse fremmedorganismene blir denaturert, dør de før de kan gjøre skade. Også oppvarming fører til denaturering av proteiner. Snerken på varm melk eller kakao er denaturerte proteiner i melken, som samler seg på toppen. Når vi koker eller steker maten, blir mange av bakteriene og de andre mikroorganismene i maten drept.

Ku n

HVOR FÅR VI PROTEINER FRA? Vi får proteiner fra både planter og dyr. Vi finner proteiner i blant annet hud, hår, enzymer, hormoner og antistoffer. Proteiner er hovedbestanddelen i muskelceller. Derfor får vi spesielt mye proteiner fra kjøtt og fisk. Også egg, melkeprodukter, bønner, linser, korn og nøtter er viktige proteinkilder.

NÆRINGSSTOFFER | 147


Kjøtt, fisk og egg er viktige proteinkilder. En diett som består av for eksempel mye bønner og linser, vil sørge for at veganere får i seg det de trenger av essensielle aminosyrer.

g

⊲ Veganer En person som kun spiser mat fra planterike og unngår alle former for matvarer av dyr. En veganer spiser ikke melkeprodukter eller egg.

DYR URIN

rd

er

in

Når vi trener spesielt for å øke muskelmassen, må det være nok proteiner å ta av, slik at kroppen har nok av de aminosyrene som trengs for å bygge opp nye muskelfibre. Trening krever energi, og de fleste som trener, sørger for å få i seg nok mat til å dekke energibehovet. Da får de også i seg mer proteiner, nok til å kunne bygge opp de nye muskelfibrene. Å ta ekstra med proteiner i form av proteinpulver eller proteinshake er nesten alltid unødvendig. Dersom vi inntar mye proteiner, omdanner leveren overskuddet av aminosyrer til glukose og fett. Aminogruppene blir omdannet til urinstoff (urea), som kroppen skiller ut som urin. KONTROLLSPØRSMÅL

1 Hva er proteiner bygd opp av?

vu

2 Hva slags mat inneholder mye proteiner? 3 Hva skjer med proteiner som blir varmet opp? 4 Hva menes med essensielle aminosyrer?

til

4.4 Fett

Ku n

Dette er noen eksempler på veganske proteinkilder.

Fett er en betegnelse vi bruker på ulike fettstoffer. Fett finnes i alle levende organismer. Mange levende organismer, som mennesket, lagrer energi i form av fett. Å ha fett som energilager er lurt, da fett inneholder dobbelt så mye energi per gram sammenliknet med karbohydrater og proteiner. Fett dannes når alkoholen glyserol binder seg til tre fettsyrer. Fett er et upolart stoff og løser seg derfor dårlig i vann. Fett er en kjemisk forbindelse mellom glyserol og tre fettsyrer. Fettsyremolekyler består av en rekke C-atomer (10–22 stykker). Fettsyrer med bare enkeltbindinger mellom C-atomene kalles mettede fettsyrer. Fett som består av bare mettede fettsyrer, kalles mettet fett.

148 |


⊲ Fettsyrer En gruppe organiske stoffer som er de viktigste bestanddelene i fett og fettliknende stoffer.

er

in

Legg merke til oppbyggingen av fettsyrekjedene i mettet fett. De går jevnt i sikksakk uten store knekker. Dette gjør at andre fettsyremolekyler kan legge seg tett inntil, og vi får en tettpakket struktur med mange svake bindinger mellom kjedene. I slike tettpakkete strukturer blir det liten fleksibilitet og bevegelse mellom kjedene. Dette kan vi observere hvis vi kjenner på stekemargarin i kjøleskapet. Stekemargarin består av mye mettet fett og er hardt ved lav temperatur.

g

Figuren viser en forenklet skisse av mettet fett.

rd

Fettsyrer som har en dobbeltbinding mellom C-atomene, kalles umettede fettsyrer. Fettsyrer med mer enn én dobbeltbinding mellom C-atomene kalles flerumettede fettsyrer.

Stekemargarin består av mye mettet fett og er hardt ved kjøleskaptemperatur.

til

vu

Fett som har umettede fettsyrer, kalles umettet fett.

Ku n

Figuren viser umettet fett. Legg merke til den store knekken fettsyrekjeden har ved dobbeltbindingen.

Knekken i hydrokarbonkjeden i den umettede fettsyren gjør at andre fettmolekyler ikke kan komme så tett inntil. Det blir færre svake bindinger mellom fettmolekylene og større fleksibilitet. Umettet fett vil derfor ofte være flytende ved romtemperatur. Vi kan kjenne igjen smør med mye umettet fett ved at det vil være mykt ved kjøleskaptemperatur.

Smør med mye umettet fett vil være mykere ved kjøleskaptemperatur.

NÆRINGSSTOFFER | 149


SUNT OG USUNT FETT

⊲ Herdet fett Et fettstoff som dannes når umettede fettsyrer omdannes til mettede fettsyrer.

er

in

g

Fett er ikke så usunt som man trodde før. Det gjelder spesielt umettet fett. Mat med et høyt innhold av de umettede omegafettsyrene kan til og med være sunt. En type fett som blir regnet som meget usunn, er transfett, som blir dannet gjennom delvis herding av planteoljer. Vi finner gjerne et høyt innhold av transfett i mat når det er viktig at fettet i maten ikke harskner så lett. Vi får i oss mye transfett blant annet gjennom frityrmat, supper og sauser fra poser, potetgull og ferdige kjeks- og kakeprodukter som skal ha lang holdbarhet. Det er vist at transfett fører til økt risiko for å få hjerte- og karsykdommer. Fordi transfett er så usunt, er det satt en grense på maksimalt 2 gram transfett per 100 gram fett for matvarer i Norge. O

OH

rd

Transfett har umettede fettsyrer, men det blir ikke knekk i fettsyrekjeden. Det gjør at transfett blir fastere i formen enn vanlig umettet fett.

Fett harskner ved lagring. Det skjer særlig med umettet fett fordi oksygen angriper dobbeltbindingene i fettsyrene. Fettsyrene blir delt opp i mindre deler, og det dannes stoffer som har en ubehagelig lukt og smak. Harskning skjer raskest ved høy temperatur og i lys.

Ku n

til

⊲ Harskning At umettede fettsyrer reagerer lett med oksygen fra lufta.

vu

Vi må huske på at fett er det mest energitette av alle næringsstoffer. Det vil si at vi får i oss mye energi når vi spiser mye fett. Dersom vårt samlede inntak av energi er større enn forbruket, blir overskuddet lagret i kroppen som fett. Derfor kan et stort inntak av fett være forbundet med risiko for å utvikle overvekt. Det gjelder like mye for det sunne umettede fettet som for det usunne mettede fettet.

150 |

De fleste planteoljene består for det meste av umettet fett. De er flytende ved romtemperatur. Gjennom fettherding kan flytende oljer gjøres smørbare og mindre utsatt for harskning. Ved fettherding blir dobbeltbindingene brutt opp. Dermed oppstår det ledige plasser, og hydrogen fyller de ledige plassene. Ved delvis herding oppstår transfett.

HVOR FÅR VI FETT FRA? Oljen i tran og omega-3-kapsler stammer fra fisk eller andre dyr som lever i havet. Disse oljene kalles marine oljer. Mange planter lagrer opplagsnæring i frøene, for eksempel raps, solsikker og soya. Oljen som blir presset ut, kalles planteolje eller vegetabilsk olje og blir brukt i matlagingen. Kjøtt, fisk og meieri­produkter inneholder animalsk fett. Animalsk fett stammer fra dyr, mens vegetabilsk fett stammer fra planter.


OMEGAFETTSYRER

er

Omega-3-fettsyrer finnes blant annet i fet fisk, tran, rapsolje og linfrøolje. Et kosthold med tilstrekkelige mengder omega-3 reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer.

in

To av omegafettsyrene er essensielle fettsyrer. Det vil si at vi ikke kan lage dem selv, og at de må tilføres gjennom maten. De essensielle fettsyrene er nødvendige i celleoppbyggingen og inngår i oppbyggingen av blant annet hormoner.

g

Umettede fettsyrer blir også kalt omegafettsyrer. Omega er den siste bokstaven i det greske alfabetet. Dette bruker vi for å navngi omegafettsyrene. I omegasystemet begynner vi å telle antall karbonatomer fra enden av karbonkjeden til vi kommer til dobbeltbindingen.

Omega-6-fettsyrer finnes først og fremst i kornprodukter, planteoljer, margarin og egg. Omega-6 motvirker avleiring av kolesterol i blodårene, er viktig for en sunn hud og har betydning for at blodet skal kunne levre seg.

vu

rd

Det er viktig at vi får i oss nok av både omega-3 og omega-6. Men forholdet mellom omega-3 og omega-6 er også viktig. I et typisk amerikansk kosthold (mye kjøtt og brød) er forholdet mellom omega-3 og omega-6 om lag 1 : 20. I Norge ligger det trolig på rundt 1 : 6. Forholdet bør ligge nærmere 1 : 4. For de fleste av oss betyr det at vi bør spise mer mat med omega-3-fettsyrer.

Ku n

til

Fett er sammen med karbohydrater den viktigste energikilden vår. Fettstoffer er også viktige for oppbyggingen av membraner i og rundt cellene, og de er en viktig del av mange hormoner.

Laks og makrell inneholder mye fett med omega-3-fettsyrer.

NÆRINGSSTOFFER | 151


KROPPENS ENERGILAGRE

g

Når inntaket av næringsstoffer er større enn det kroppen trenger, lagres de i kroppen. Overskudd av fettsyrer blir brukt til å lage fett. Aminosyrer som er til overs, blir også omdannet til fett. Overskudd av glukose blir lagret som glykogen. Når kroppens glykogenlagre i lever og muskelceller er fylt opp, blir overskuddet omdannet til fett. Mesteparten av fettet lagrer vi under huden.

in

KROPPEN FORBRENNER ENERGI I FLERE TRINN

rd

er

Når vi er fysisk aktive, bruker vi av kroppens energilagre. Når en muskel trenger energi raskt, bruker vi først muskelens lager av glykogen. Dette glykogenlageret varer bare i ca. ett minutt. Ved mer langvarig muskelarbeid henter vi energien fra glukose i blodet. Etter hvert som glukosen er brukt, fyller leveren på med glukose som blir laget av glykogenlageret i leveren. Glykogenlageret i leveren er ca. 200 gram og dekker et halvt døgns normalforbruk av glukose. Når glykogenlageret er tomt, blir fettreservene tatt i bruk. Det lagrede fettet blir spaltet i glyserol og fettsyrer. Glyserol omdannes til glukose og kan brukes av cellene. Fettsyrene forbrenner også og gir energi til cellene. Nedbryting av fett tar noe tid og kan ikke dekke et energibehov som må dekkes raskt.

vu

Tenk igjennom

til

Generelt er det slik at fisk som lever langt mot nord, er spesielt rike på sunne omega-3-fettsyrer. Kan du tenke deg hvorfor det er en fordel for fisk i kaldt vann å ha mye av disse fettsyrene?

KONTROLLSPØRSMÅL

1 Hva består et fettmolekyl av?

Ku n

2 Hva er forskjellen mellom mettet og umettet fett?

152 |

3 Hva er hensikten med herding av fett? 4 Hva er gode kilder for omega-3-fettsyrer?


er

Vitaminer er stoffer som cellene i kroppen trenger, men som vi ikke, eller bare i begrenset utstrekning, kan lage selv.

in

Vitaminer er næringsstoffer som ikke gir oss energi, men de er livsviktige stoffer som vi med få unntak må få i oss gjennom maten. Vitaminer trengs vanligvis bare i små mengder, men for lite av et vitamin kan føre til mangelsykdommer. For eksempel er mangel på vitamin A den viktigste årsaken til blindhet i verden. Mangel på vitamin D kan forårsake vekstforstyrrelser i skjelettet. Vitaminer kan være vannløselige eller fettløselige.

g

4.5 Vitaminer

VANNLØSELIGE VITAMINER

rd

De vannløselige vitaminene, C-vitamin og B-vitaminer, blir skilt ut i urinen og må derfor tilføres jevnlig med kosten. B-vitaminene er blant annet hjelpestoffer for enzymer, og de spiller viktige roller i omsetningen av næringsstoffer i cellene.

vu

Vitamin B12 er ett av de åtte vannløselige B-vitaminene og finnes i flere former under samlenavnet kobalaminer. Vitamin B12 er nødvendig for at kroppen skal produsere røde blodceller, og for dannelse av arvestoff og for nerve­systemets funksjon. Vitaminet C er nødvendig for å kunne regulere kroppens opptak av jern. Vitamin C og vitamin E fungerer som antioksidanter i cellene våre.

⊲ Antioksidanter i mat Stoffer som kan forhindre at det oppstår skader på celler og i arvestoffet vårt.

til

FETTLØSELIGE VITAMINER

Ku n

Vitamin D er et fettløselig vitamin som lages i kroppen når sollys treffer huden. En viktig funksjon for vitamin D er å sikre nok opptak av kalsium fra tarmen, og tilstrekkelig med vitamin D fra barndommen har betydning for å kunne unngå beinskjørhet i eldre år. Vitamin D finnes bare i mat som fet fisk, fiskerogn og lever. Vitaminene A, D, og E er fettløselige og finnes bare i fettholdig kost. Fettløselige vitaminer kan bli lagret i fettet i kroppen, og vi kan altså bygge opp et lager av disse vitaminene.

NÆRINGSSTOFFER | 153


er in

Vannløselige vitaminer er C og B. Fettløselige vitaminer er A,D,E og K.

g

Vitamin K (kinon) er også et fettløselig vitamin. Vitamin K er nødvendig for at blodet skal koagulere. Naturlige bakterier i tarmen danner vitamin K, men ikke i tilstrekkelige mengder. Gode matkilder for vitamin K er grønnsaker. Nyere forskning har vist at vitamin K er viktig for å bygge opp skjelettet.

⊲ Koagulere Klumpe seg sammen.

HVOR FÅR VI VITAMINER FRA?

Et variert kosthold gir normalt nok av alle vitaminer. Ekstra vitamintilskudd kan være aktuelt ved for lite inntak av enkelte vitaminer over lang tid, for eksempel på grunn av et ensidig kosthold eller langvarig sykdom.

rd

Vitamin D blir dannet i huden vår under påvirkning av sollys, og blir lagret i fettvev. Mennesker med lys hudfarge klarer vanligvis å bygge opp et stort lager av vitamin D i den lyse årstiden. De som ikke har et stort nok lager å tære på, kan trenge tilskudd av vitamin D om vinteren. Tran gir et tilskudd av vitamin D.

vu

Rød paprika inneholder omtrent 2,5 ganger mer vitamin C enn appelsiner. Sitrusfrukter er en viktig kilde til vitamin C, men det finnes andre frukter og grønnsaker som inneholder enda mer av dette viktige næringsstoffet. Bare en halv rød paprika, spist rå, gir deg mer vitamin C enn det daglige kravet.

Vitamin B12 finnes bare i animalske matvarer og ikke i grønnsaker. B12-mangel kan derfor oppstå hos vegetarianere. Noen vitaminer får vi gjennom kosten som forstadier, såkalte provitaminer, som kroppen selv omdanner til funksjonelle vitaminer. Betakaroten er en farget forbindelse som det finnes mye av i for eksempel gulrøtter. Betakaroten er et provitamin som blir omdannet til vitamin A. Nyere forskning har vist at vi bør være forsiktige med for store inntak av vitaminer i form av vitamintilskudd. Overdosering, spesielt av de fettløselige vitaminene A, D og E, kan være skadelig.

Ku n

til

⊲ Vegetarianer En person som stort sett bare spiser mat fra planteriket. Noen vegetarianere spiser melkeprodukter og egg.

Paprika inneholder mye vitamin C. 154 |


Finnes i

Funksjon

retinol betakaroten

Fisk, smør, ost, egg, brokkoli, rød paprika, gulrøtter

Overføring av lysimpulser til synsnerven. Utvikling av celler i huden og slimhinnene. Betakaroten blir omdannet til retinol i kroppen.

B1

tiamin

Korn, gjær, kjøtt, innmat, melk

Del av enzymsystem, omsetning av karbohydrater i kroppen

B2

riboflavin

Melk, kjøtt, grønne grønnsaker, egg, lever

Del av enzymsystem, aktiverer vitamin B6 Omsetning av proteiner, fett og karbohydrater i kroppen

B9

folsyre

Grønne grønnsaker, kjøtt, lever, egg

Del av enzymsystem Nødvendig for kopiering av DNA

B12

kobalaminer

Animalske matvarer

Viktig ved dannelse av røde blodlegemer, DNA og nervesystemet

C

askorbinsyre

Frukt, bær, grønnsaker, poteter

Antioksidant, stimulerer jernopptaket i tarmen

D

kalsiferol

Fet mat, tran, dannes under påvirkning av UV-stråling på hud

Nødvendig for kalsiumopptak i tarmen

E

tokoferol

Oljer, korn, frukt, grønnsaker

K

kinon

Grønnsaker, bakterier i tarmen

IKKE BARE BLÅBÆR

rd

er

in

Navn

A

Antioksidant

Koagulering av blodet

vu

Vitamin

g

OVERSIKT OVER NOEN VIKTIGE VITAMINER

Ku n

til

Spiser du blåbær, får du i deg mye antioksidanter, blant annet vitamin C. Det er mange sorter bær, frukt og grønnsaker som har et høyt innhold av naturlige antioksidanter. Det er dokumentert at inntak av frukt og grønnsaker reduserer risikoen for blant annet hjerte- og karsykdommer og enkelte kreftformer. Vi antar at dette kan ha sammenheng med at slik mat inneholder mye antioksidanter.

Blåbær har et høyt innhold av C-vitamin og andre naturlige antioksidanter.

NÆRINGSSTOFFER | 155


SKJØRBUK

g

Tenk deg at du får en sykdom som medfører blødninger, oppsvulmet og blodig tannkjøtt, dårlig appetitt, vekttap og trøtthet – og om du ikke blir kurert, kan du dø. Dette var virkeligheten for sjøfolk fra 1500-tallet og utover som følge av lange sjøreiser og ensidig kosthold om bord.

er

in

Skjørbuk er en mangelsykdom som skyldes mangel på vitamin C. Vitamin C finnes i frukt og grønnsaker. Sykdommen utvikler seg etter 4–7 måneder med ensidig kost. I 1747 gjennomførte den skotske marinelegen James Lind et kontrollert eksperiment om bord på HMS Salisbury og fant en effektiv kur. Lind fant ut at pasienter som fikk sitroner, ble friske på få dager. Dette var det første kontrollerte medisinske eksperimentet som er dokumentert.

rd

I 1795 ble limejuice innført som en del av den daglige kosten i Royal Navy. Tilskudd med juice fra sitrusfrukt ble innført i den dansk-norske marinen i 1789. Sykdommen var tidligere ikke uvanlig i Norge, og antall tilfeller var størst senvinters, da tilgangen på frukt og grønnsaker var liten. Den økende bruken av poteter i kostholdet mot slutten av 1700-tallet løste problemet.

vu

Mennesker i gamle dager visste ikke hva skjørbuk kom av, men de brukte planter og bær som medisin. Blant annet kvann, rognebær, engsyre, skvallerkål og molter har vært brukt. Det finnes faktisk en plante i korsblomstfamilien som heter skjørbuksurt, og som vokser ved kysten. Den ble mye brukt i folkemedisinen mot sykdommen skjørbuk, da den inneholder mye vitamin C.

til

Skjørbuksurt ble brukt for å hindre skjørbuk hos sjøfolk.

KONTROLLSPØRSMÅL

1 Hva er rollen til vitaminer i kroppen?

Ku n

2 Hvilke vitaminer er vannløselig og hvilke er fettløselig?

156 |

3 Hvordan får vi vitamin D? 4 Hvorfor må vi hele tiden få i oss B- og C-vitaminer? 5 Hva er antioksidanter?


4.6 Mineraler

g

Grunnstoffene karbon, hydrogen, oksygen og nitrogen er de grunnstoffene som det er mest av i maten. De andre livsnødvendige grunnstoffene, som for eksempel kalsium (Ca) og magnesium (Mg), er det mindre mengder av i det vi spiser.

in

Eksempler på mineraler som kroppen trenger, er kalsium og magnesium.

er

Vi tar ikke opp disse stoffene som rene grunnstoffer. Det ville være direkte farlig å svelge rent kalsium. I maten er mineralstoffene bundet til andre grunnstoffer, enten i organiske molekyler eller i uorganiske salter. Kalsium­ ioner (Ca2+) og magnesiumioner (Mg2+) får vi hovedsakelig i oss som salter.

rd

Kalsium er viktig for beinbygging, overføring av nerveimpulser og ved muskelsammentrekninger. Vi har ca. ett kilo kalsium i kroppen, det meste bundet i skjelettet og tennene. For å kunne ta opp kalsiumioner fra maten trenger vi vitamin D. Gode kalsiumkilder er melk og melkeprodukter, grønnsaker og nøtter.

SPORSTOFFER

vu

Magnesium er et mineral som er involvert i mer enn 300 viktige reaksjoner i kroppen. Magnesium er blant annet nødvendig for arvestoffet vårt og normal nervecellefunksjon. Matvarer som er spesielt rike på magnesium, er grønne bladgrønnsaker, bønner, erter, linser, fullkornsprodukter, nøtter, mørk sjokolade og kaffe.

til

Mineralstoffer som vi trenger mindre av enn 100 mg per dag, kaller vi sporstoffer. Jodioner (I–) i svært små mengder er nødvendig for at skjoldbruskkjertelen skal fungere normalt og sørge for at vi vokser normalt. For at immunforsvaret skal fungere godt, trenger vi små mengder selenioner (Se2–). Små mengder fluorioner (F–) kan motvirke tannråte.

Ku n

Jern Jernioner (Fe) er en viktig byggestein i hemoglobin, proteinet som sørger for at blodet frakter oksygen til cellene. Jernioner er også en del av andre proteiner som blir laget i kroppen. Sporstoffer er mineraler vi trenger mindre av enn 100 mg per dag. Eksempler er jod-, jern-, selen- og fluorioner.

NÆRINGSSTOFFER | 157


Blodfattig

in

g

Uttrykkene blodfattig, lav blodprosent og anemi er ofte brukt om hverandre i dagligtalen. En vanlig årsak til problemet er at det er for lite jern i kroppen (jernmangel). Med for lite jern mener vi for lite jernioner. Jernioner er en viktig del av hemoglobin, proteinet i de røde blodcellene som frakter oksygen fra lungene til cellene. Hos en som har jernmangel, klarer ikke kroppen å produsere nok hemoglobin. Resultatet er at blodet ikke lenger kan frakte like mye oksygen til cellene. Føler du deg slapp og trøtt, men uten at det er en naturlig grunn til det, kan det være et tegn på jernmangel. Andre tidlige symptomer kan være blek hud, hodepine, øresus og svimmelhet. Gjennom en enkel måling av hemoglobinkonsentrasjonen i blodet er det mulig å fastslå om du har anemi.

rd

er

Barn og ungdom i vekst og eldre som spiser lite, er utsatt for å utvikle jernmangel. Jenter har på grunn av menstruasjonsblødninger litt større risiko for å få jernmangel enn gutter. Feilernæring eller for lite matinntak i forbindelse med at man ønsker å gå ned i vekt, er en vanlig årsak til jernmangel hos tenåringer. Når matinntaket er lite, kan tilførselen av jernioner bli for liten selv om kosten er riktig sammensatt.

vu

Jernmangel er en av de vanligste kostmanglene i Norge. Den beste måten å forebygge jernmangel på er gjennom et riktig kosthold. I alvorlige tilfeller av jernmangel kan tilskudd av jernioner i form av jerntabletter bygge opp kroppens lager av jernioner til et normalt nivå.

OM SPINAT OG EN REGNEFEIL

til

For deg som ikke er glad i spinat, må denne historien være en god nyhet! Ingen har vel noen gang trodd at man blir så sterk som Skipper’n av spinat, men generasjoner har fått høre at spinat er sunt fordi det inneholder mye jern. Den sveitsiske fysiologen Gustav von Bunge fant på slutten av 1800-tallet at 100 gram spinat inneholdt 35 milligram jern. Dette tallet ble brukt i mange ernæringstabeller. Det man hadde oversett, var at von Bunge hadde regnet med 100 gram spinatpulver, som var framstilt av ett kilo fersk spinat. Det riktige var altså at 100 gram spinat inneholdt 3,5 milligram jern. Det er faktisk mer jern i hvite bønner og persille enn det er i spinat. Feilen ble etter hvert oppdaget og rettet opp, men myten om jernet i spinat har overlevd. Saken blir ikke bedre av at det er mye oksalsyre i spinat. Oksalsyre hemmer opptaket av jern i tarmen, og vi regner med at bare en liten del av jernet i spinat blir tatt opp av tarmen. Kjøtt og lever er de viktigste jernkildene våre.

Ku n

Spinat inneholder ikke like mye jern som du kanskje tror.

158 |


FORGIFTNING

in

Dette er ingen god definisjon fordi det ikke er entydig hva som er ment med små mengder. Selv de mest giftige stoffene gir ingen skader når bare mengden er liten nok. Vi har forskjellige tålegrenser for ulike stoffer. Forgiftning opptrer når konsentrasjonen av stoffet i kroppen er så høy at tålegrensen overskrides.

g

Et stoff er giftig når det i små mengder gir alvorlige helseskader når det blir spist, drukket eller pustet inn eller kommer inn i kroppen på andre måter.

er

Små mengder vanlig salt har ingen negative effekter, men en stor mengde salt er skadelig. Vi trenger jern i små mengder, men for stort jerninntak kan føre til jernforgiftning.

rd

Små mengder sporstoffer er en livsviktig del av kosten, og med for lite sporstoffer i maten kan vi få mangelsykdommer. I større mengder kan de samme stoffene være skadelige for helsen vår og føre til forgiftning. Ekstremt store inntak av kosttilskudd med sporstoffer kan føre til forgiftning.

vu

KONTROLLSPØRSMÅL

1 Hvilket mineral er viktig for beinbygging i kroppen? 2 Hvilket sporstoff kan motvirke tannråte?

3 Hvilke symptomer oppstår når kroppen får jernmangel?

Ku n

til

4 Hva er det som avgjør om et stoff er giftig?

NÆRINGSSTOFFER | 159


in

g

EGGET

er

TEMA

EGG INNEHOLDER NESTEN ALT DU TRENGER

til

vu

rd

Proteiner i egg har mange av de ulike essensielle aminosyrene som kroppen vår ikke klarer å produsere selv. Proteiner finner vi i både plommen og hviten, og vi sier at egg har proteiner av høy kvalitet. Proteiner er blant annet næring for musklene våre, og for å vedlikeholde og bygge ny muskelmasse trenger kroppen påfyll av proteiner fra mat. Proteininnholdet i egg er det samme uansett tilberedning, så ingen trenger å tømme i seg rått egg etter trening, du kan like gjerne steke eller koke det. Visste du at skjelettet vårt brytes ned og bygges opp kontinuerlig? Vitamin D og proteiner i egg hjelper til i oppbyggingen av skjelettet. Egg inneholder i tillegg vitamin A, B, E og K. Det eneste vitaminet som mangler i egg, er C-vitamin. Egg er også rikt på mineraler og inneholder både jern, kalsium, natrium, kalium, magnesium, fosfor, sink og selen. Egg har en høy andel av det sunne umettete fettet, til tross for at det også inneholder litt mettet fett og kolesterol.

Ku n

KOLESTEROL I EGG

Kolesterol kan legge seg på åreveggene og tette en blodåre.

160 |

Vi vet at høyt kolesterol i blodet vil øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. Eggeplommen inneholder kolesterol, og dette er grunnen til at vi tidligere ble rådet til å begrense inntaket av egg. Vi vet nå at det kolesterolet vi får gjennom egg og annen mat, har minimal betydning for kolesterolinnholdet i blodet. Det som betyr noe, er hvor mye mettet fett vi spiser. Kroppen vår lager kolesterol selv. En av kolesterolets oppgaver er å frakte fett rundt i kroppen. Det er slik at om vi spiser mye fett, dannes det mer kolesterol i blodet. Det kolesterolet kroppen lager selv for å frakte mettet fett, er mye farligere for helsen enn det lille kolesterolet vi får i oss gjennom egg. For å senke kolesterolnivået må vi begrense inntaket av mettet fett i maten. Likevel rådes de som har svært høyt kolesterol, til å begrense inntaket av egg til maksimalt to egg per uke.


FAKTA 5 EGGENDE

PROTEINENE GIR EGG MAGISKE EGENSKAPER

1 Egg har fantastiske egenskaper ved baking, men blod har mye av de samme proteinene og kan brukes i bakst i stedet for egg!

Egg har mange egenskaper som gjør at det fungerer nesten som magi i matlaging. Egg hever, tykner, binder, finfordeler og blanker. Egg brukes derfor i mange retter og matvarer, ikke bare for smaken sin skyld, men også for å gi god konsistens og tekstur og et bra utseende. Når vi koker eller steker et egg, strekker proteinmolekylene i eggehviten seg ut og hekter seg fast i hverandre. Derfor stivner eggehviten. Dette kaller vi for denaturering.

in

g

2 Maten hønene spiser, påvirker i stor grad de næringsstoffene som er lagret i egget. Denne egenskapen ble oppdaget ved at personer med fiskeallergi ble syke av egg som var lagt av høner matet med fisk!

rd

er

3 Du får i deg hele dagsbehovet for vitamin B12 hvis du spiser ett egg!

IKKE KAST EGGENE NÅR DE GÅR UT PÅ DATO!

vu

I noen land er det et problem at eggene kan inneholde bakterien salmonella. Dersom det er salmonellabakterier i egget, vil denne bakterien øke i antall for hver dag som går, og etter ca. 28 dager vil mengden bakterier være så høy at det kan forårsake mageinfeksjon. Derfor er det satt en stemplingsdato på 28 dager for egg. Datostemplingen kan vi finne på eggekartongen.

4 Er du i tvil om alderen på egget, kan du sjekke tilstanden ved å legge det i vann. Flyter det opp til vannoverflaten, er det gammelt, men synker det til bunnen, er det fremdeles ferskt. 5 Hvis det kokte egget er vanskelig å skrelle, kan du legge det i kaldt vann først.

til

I Norge har vi imidlertid ikke salmonella i eggene, men vi må likevel følge de internasjonale bestemmelsene om datostempling. Det betyr at de norske eggene kan spises lenge etter stemplingsdatoen hvis de oppbevares i kjøleskap.

Ku n

EGGESKALLET

Når fosteret er ferdig utviklet, hakker det seg ut av egget.

De første dyrene som la egg, levde i vann. De geléaktige eggene til fisk, frosk og padder måtte legges i vann for ikke å tørke ut. Det harde eggeskallet er faktisk en av evolusjonens genitrekk. Da dyrene inntok landjorda, utviklet det seg egg med vanntette skall, slik at fosteret kunne ligge i et trygt lite akvarium. Det harde eggeskallet holdt på vann og næring og beskyttet mot støt og mikroorganismer. I hønseegget sørger 8000 porer for at oksygenet kommer inn til fosteret, og på samme måte kan karbondioksid fraktes ut. Eggeskall inneholder 95 % kalsiumkarbonat (CaCO3), som er det samme stoffet som vi finner i koraller og skalldyr. Kalsiumkarbonat går i oppløsning når det kommer i kontakt med syre. Eggeskallet vil forsvinne dersom du legger egget i eddikløsning. NÆRINGSSTOFFER | 161


4.7 Fordøyelsen

g

På vei gjennom fordøyelseskanalen sørger enzymer for at maten blir brutt ned til molekyler som er så små at de kan transporteres gjennom tarmveggen og komme over i blodet. Vi kan si at fordøyelseskanalen består av ulike avdelinger. Maten passerer gjennom de ulike avdelingene, og i hver avdeling blir maten bearbeidet på en bestemt måte.

in

Med fordøyelse mener vi den kjemiske nedbrytingen av karbohydrater, fettstoffer og proteiner i fordøyelseskanalen.

er

Fordøyelsen av maten og alle de andre kjemiske reaksjonene i kroppen vår kan ikke foregå uten at enzymer hjelper til med reaksjonene. Uten enzymer ville de kjemiske reaksjonene gå altfor langsomt.

Et enzym sørger for at en bestemt kjemisk reaksjon finner sted, men enzymet blir selv ikke oppbrukt i reaksjonen. Hver enzymtype i kroppen er innrettet mot en bestemt kjemisk reaksjon. Mange av enzymene må være bundet til et bestemt vitamin eller metall for at de skal virke.

rd

⊲ Enzym Et stoff som driver en kjemisk reaksjon.

vu

Enzymer er proteiner, de er derfor svært følsomme for temperatur og tåler ikke syrer. Enzymene i kroppen virker best ved normal kroppstemperatur (37 °C). Ved temperaturer over ca. 40 °C, altså få grader over normal kroppstemperatur, blir mange av enzymene i kroppen ødelagt. Det skjer gjennom denaturering. Binding

Stoff A +

B

Ku n

til

Stoff A + Stoff B

162 |

Spalting Stoff C

+

D

Enzymer kan bidra til å både binde eller spalte stoffer i kroppen.

Stoff C

+ Stoff D


Når et enzym blir denaturert, brytes bindingene som sørger for å gi enzymene sin tredimensjonale struktur. Enzymene kan da ikke lenger utføre oppgavene sine i cellene.

I munnen skiller spyttkjertlene ut spytt med enzymer som deler opp de lange stivelsesmolekylene i kortere molekyler. Stivelse blir spaltet mens du tygger maten, og mens den siger ned gjennom spiserøret.

Magesekken

Kjertler i veggen av magesekken skiller ut enzymet pepsin. Det blir også skilt ut saltsyre. Saltsyren dreper mange av mikroorganismene som følger med maten. Pepsin bryter ned proteinmolekylene til korte aminosyrekjeder. Fra magesekken slippes maten ned i tolvfinger- og tynntarmen, litt om gangen.

Tolvfingertarmen

Tolvfingertarmen er den første delen av tynntarmen. I tolvfingertarmen blir maten nøytralisert av bukspyttet som sendes ut fra bukspyttkjertelen. Bukspyttet inneholder enzymer som spalter karbohydrater, proteiner og fett. Galleblæra sender også galle til tolvfingertarmen, som finfordeler fettet slik at enzymene fra bukspyttet kan komme lettere til.

Tynntarmen

Glukose, aminosyrer, glyserol og fettsyrer blir transportert ut av tarmen gjennom tarmveggen. I tynntarmen har vi tarmtotter. Tarmtotter er utbuktninger av slimhinnen i tynntarmen. De bidrar til å øke slimhinneoverflaten og dermed oppsugingen av næringsstoffer.

Tykktarmen og endetarmen

Vann og mineraler blir transportert gjennom tarmveggen før ufordøyde rester, sammen med døde tarmceller og tarmbakterier, går ned i endetarmen og ut som avføring. Fargen på avføringen kommer av fargestoffer i gallen.

vu

rd

er

in

Munnen og spiserøret

g

OVERSIKT OVER DE FORSKJELLIGE AVDELINGENE I FORDØYELSESSYSTEMET

til

NOEN TÅLER IKKE MELK

Ku n

Alle spedbarn produserer enzymet laktase, som spalter laktose (melkesukker) til monosakkarider i tarmen. Det er nødvendig for at de skal tåle morsmelken. Mange slutter å produsere dette enzymet når de blir voksne. Når de drikker melk, kan de få magesmerter og diaré. Det skyldes opphoping av laktose i tynntarmen. Det kalles laktoseintoleranse. Kjenner du noen som har laktoseintoleranse? De fleste nordeuropeere fortsetter å produsere enzymet laktase hele livet. Hos oss har bare ca. 5 % av befolkningen laktoseintoleranse. I Sør-Europa er andelen med laktoseintoleranse ca. 50 %, og i deler av Afrika og Sør-Asia er andelen så høy som 80–90 %.

Munnhule

Spiserør Lever Magesekk

Bukspyttkjertel Tykktarm Tynntarm

Fordøyelsessystemet bryter ned proteiner, karbohydrater og fett til mindre molekyler.

NÆRINGSSTOFFER | 163


ET YRENDE LIV I TARMEN

g

I tarmen din, hovedsakelig i tykktarmen, er det et yrende liv. Mer enn fem hundre ulike bakterier og andre mikroorganismer lever av restene etter den fordøyde maten og utgjør tarmfloraen din. De er helt avgjørende i den siste delen av fordøyelsen, og de leverer viktige stoffer som vitaminer og andre stoffer som styrker immunforsvaret.

er

in

De produserer også gasser, og gassene må som kjent ut et sted. Hver dag blir det produsert mellom en halv og halvannen liter gass. Nitrogen utgjør ca. en firedel og kommer fra luft vi har svelget sammen med maten. Resten er gasser som stammer fra tarmfloraens nedbryting av mat, som karbondioksid, hydrogen og metan. De to sistnevnte gassene er svært antennelige, noe man må passe på når man opererer i tarmen. Gassene kan faktisk antennes og eksplodere!

rd

Normalt er 99 % av tarmgassene vi slipper ut helt luktfrie, bare ca. 1 % står for lukta. Det er spesielt svovelforbindelser som forårsaker den ubehagelige lukta.

KONTROLLSPØRSMÅL

1 Hvilke egenskaper har enzymer? 2 Hva er laktoseintoleranse?

vu

3 Hvilke deler består fordøyelsessystemet av? 4 Hvor i fordøyelseskanalen blir fettet finfordelt?

Ku n

til

4.8 Hvor blir det av næringsstoffene?

164 |

Vi får energi fra næringsstoffene i mat og drikke vi spiser og drikker. Når vi har spist mat, blir den til energi i kroppen. Energien gjør at vi klarer å gjøre ting som å hoppe, tenke og holde oss varme. Vi trenger ny energi gjennom mat og drikke hver eneste dag. Kroppen bruker nemlig energi til alt vi gjør, til og med når vi ligger helt stille. Er det dager vi er ekstra aktive, trenger kroppen ekstra mye energi.


Næringsstoffer blir transportert med blodet etter at de er tatt opp fra fordøyelseskanalen.

er

LEVEREN

in

I tarmveggen er det et tett nettverk av blodårer med mange og fine forgreininger. Glukose, aminosyrer, vitaminer og mineraler blir transportert gjennom tarmveggen og tatt opp direkte i blodet. Disse stoffene blir fraktet med blodet til leveren. Fettsyrer og glyserol blir først samlet i lymfeårer. Derfra overføres de til blodårene.

g

TRANSPORT AV NÆRINGSSTOFFENE FRA TARMEN

rd

Leveren behandler næringsstoffene etter at de er tatt opp fra tarmen. Leveren kan omdanne glukose til glykogen og omvendt, avhengig av hva kroppen har behov for. Leveren sørger for at et eventuelt overskudd av aminosyrer fra et proteinrikt måltid blir omdannet til glukose eller fett. Leveren regulerer nivået av næringsstoffer i blodet.

vu

Leveren er også et viktig organ i kroppens forsvar mot skadelige stoffer som er tatt opp i blodet. Disse stoffene blir gjort mer vannløselige, slik at de kan skilles ut i urinen. Levercellene kan uskadeliggjøre fettløselige fremmedstoffer som alkoholer og noen miljøgifter. Leveren kan selv ta skade av filtrerings- og omdanningsarbeidet. Karbohydrater

Fett

til

Proteiner

Munn og spiserør med enzymer i spytt

Ku n

Mono- og disakkarider

Magesekk med enzymer i magesaften

Tynntarm med enzymer som spalter fett til glyserol og fettsyrer. Transport ut gjennom tarmveggen

Korte proteinkjeder

Aminosyrer

Finfordeler fettet Monosakkarider

Fettsyrer Glyserol

Galle Figuren viser hvordan de ulike næringstoffene omdannes i fordøyelsessystemet. NÆRINGSSTOFFER | 165


SUKKER I BLODET

g

Det er viktig at mengden av glukose i blodet, blodsukkeret, holder seg på et jevnt nivå. For lite glukose i blodet er ikke bra, for da får cellene i kroppen ikke nok brensel. Spesielt er hjernecellene svært følsomme for lavt blodsukker. For høy konsentrasjon av glukose i blodet er heller ikke bra, for det fører til at vann blir trukket ut av cellene i kroppen.

er

in

Hormonene insulin og glukagon har en sentral rolle i reguleringen av sukker i blodet.

⊲ Diabetes En sykdom som kjennetegnes av at det er for høy konsentrasjon av glukose i blodet.

Lavt blodsukker

Normalt blodsukker

Høyt blodsukker

Blodet transporterer glukose rundt til alle cellene i kroppen.

vu

⊲ Glukagon Hormon som blir skilt ut når blodsukkeret synker, og som får leveren til å avgi glukose til blodet.

rd

⊲ Insulin Hormon som blir skilt ut når blodsukkeret øker, får muskel- og fettcellene i kroppen til å ta opp glukose fra blodet og får leveren til å omdanne glukose fra blodet til glykogen.

Insulin og glukagon blir produsert i bukspyttkjertelen. Hvis blodet inneholder mye glukose, blir insulin skilt ut fra bukspyttkjertelen. Insulin får muskel- og fettcellene i kroppen til å ta opp glukose fra blodet. Insulin påvirker også levercellene slik at de tar opp glukose fra blodet og binder dem sammen til glykogenmolekyler. Dermed går glukoseinnholdet i blodet raskt tilbake til normalt nivå.

Ku n

til

Ved lavt blodsukker produserer bukspyttkjertelen glukagon, som påvirker leveren til å bryte ned glykogen til glykose. Glukose blir så skilt ut i blodet, og blodsukkernivået stiger igjen til normalt nivå.

En person med diabetes må måle blodsukkeret ofte. 166 |

Lorem ipsum


g

in

Ved diabetes type 1 lager ikke kroppen nok insulin. Sykdommen skyldes at kroppens immunforsvar har oppfattet de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen som fremmedelementer og ødelagt dem. Diabetes type 1 oppstår i alle aldersgrupper, men er mest vanlig hos barn, ungdom og unge voksne. Mange pasienter med denne diabetestypen må ta daglige sprøyter med insulin. Dessuten må mengden og sammensetningen av maten være nøye avpasset, slik at glukosemengden som blir tatt opp fra tarmen, står i forhold til mengden insulin de har sprøytet inn i blodet. En diabetespasient som får i seg for lite mat i forhold til insulindosen, kan få for lavt blodsukker (føling). En sukkerbit eller sukkerholdig drikke gir som regel raskt det rette blodsukkernivået.

er

Diabetes type 2 skyldes at det insulinet kroppen lager, ikke lenger virker godt nok på cellene. Diabetes type 2 rammer for det meste personer over 40 år, men også stadig flere yngre mennesker får denne diabetestypen.

rd

GLY- HVA FOR NOE?

Vi har brukt tre ord som likner på hverandre: glukose, glykogen og glukagon. Klarer du å holde begrepene fra hverandre?

vu

Glukose ender på -ose, som alle andre sukkerarter. Glukose gir cellene energi og er det vi kaller blodsukkeret. Glukose er et monosakkarid. Glykogen er kroppens glukoselager. Det dannes glykogen når det er mer glukose i blodet enn det som trengs. Glykogenet kan raskt omdannes til glukose igjen når det er nødvendig. Glykogen er et polysakkarid.

til

Glukagon er stoffet som sørger for at glykogen blir omdannet til glukose. Glukagon er et hormon.

KONTROLLSPØRSMÅL

Ku n

1 Hvilken rolle spiller insulin i reguleringen av blodsukkeret? 2 Hvilken rolle spiller glukagon i reguleringen av blodsukkeret? 3 Hvilke forskjeller er det mellom diabetes type 1 og diabetes type 2?

NÆRINGSSTOFFER | 167


4.9 Energi i cellene

g

Glukose og fettsyrer er energikilder for cellene, men cellene kan ikke bruke denne energien direkte. Den må fordeles i mindre porsjoner og i en form som er mer anvendelig for cellene. Hvordan skjer det?

CELLEÅNDING

er

in

Når et glukosemolekyl brytes ned og avgir sin energi, kaller vi det celleånding. I celleåndingen dannes det karbondioksid og vann. Celleånding er den motsatte prosessen av fotosyntesen, der glukosemolekylet bygges opp fra karbondioksid og vann ved hjelp av solenergi. glukose + oksygen C6H12O6 + O2

Celledeling

Nerveimpulser

rd

Fotosyntese i planter

Celleånding i alle celler

Energi

Muskelaktivitet Aktiv transport i celler Oppbygging av molekyler Nedbryting av avfallsstoffer

vu

CO2 + H2O karbondioksid + vann

Celleånding skjer i alle cellene i kroppen.

I celleåndingen brytes karbohydratet glukose ned til karbondioksid og vann.

til

⊲ Aerob celleånding Når nedbrytingen av glukose skjer med oksygen til stede i cellene. Avfallsstoffet blir karbondioksid og vann.

Ku n

⊲ Anaerob celleånding Når det ikke er tilstrekkelig oksygen til stede i cellene. I muskelceller blir da glukose omdannet til melkesyre.

168 |

I prosessen dannes det energi: C6H12O6 + 6O2 → 6CO2 + 6H2O + energi

glukose + oksygen → karbondioksid + vann + energi I et sprintløp foregår det et ekstremt energikrevende muskelarbeid på kort tid. Musklene arbeider så hardt at blodet ikke kan transportere nok oksygen fra lungene for å dekke muskelcellenes behov. Muskelcellene må skaffe energi gjennom anaerob celleånding. Melkesyre hoper seg opp i muskelcellene, som da føles slitne og stive. Etter løpet kan melkesyren bli omdannet til karbondioksid og vann dersom det blir tilført nok oksygen. For å skaffe musklene nok oksygen til omdanningen av melkesyren puster vi voldsomt selv om vi har stoppet opp.


TOMME KALORIER

FOKUS PÅ KARBOHYDRATER

rd

er

in

Energien vi inntar, kommer fra karbohydrater, fett og proteiner. Er det mulig å begrense energimengden vi tar inn, ved å spise mindre karbohydrater enn før? Svaret er ja dersom det fører til at den totale energimengden vi inntar, blir mindre. Men det er ikke slik som mange tror, at energien fra fett og proteiner teller mindre i energiregnskapet. Det er det totale energiinntaket som teller. Men det kan tenkes at noen synes det er lettere å kontrollere spisingen når en større andel av maten består av fett og proteiner. Noen mener at en større andel proteiner i kosten, som kjøtt og fisk, kan dempe appetitten, og at det totale inntaket av energi dermed blir mindre.

g

Vanligvis bruker vi uttrykket «tomme kalorier» i forbindelse med mat som tilfører oss stort sett bare energi og nesten ingen av de næringsstoffene vi trenger ellers. Vi får i oss mye «tomme kalorier» når vi spiser for eksempel godteri, is, potetgull, pommes frites, kaker, boller og loff.

KONTROLLSPØRSMÅL

vu

Ensidig fokusering på energien i maten kan være uheldig. Vi kan med fordel redusere inntaket av en del karbohydrater, som sukker og ren stivelse. Men mye av den karbohydratrike maten, som kornprodukter og poteter, inneholder også viktige vitaminer, mineraler og fiberstoffer. Dersom mindre mengder karbohydrater fører til større inntak av mettet fett, kan det øke risikoen for hjerte- og karsykdommer og andre sykdommer.

1 Hva bruker cellene som energikilder?

til

2 Hva er celleånding?

Ku n

3 Hva betyr uttrykket «tomme kalorier»?

NÆRINGSSTOFFER | 169


SAMMENDRAG NÆRINGSSTOFFER

g

⊲ Næringsstoffer i maten bruker kroppen som energikilde, som

in

byggemateriale og som råstoffer i produksjonen av molekyler som fungerer som verktøy i kroppen.

⊲ Som næringsstoffer regner vi karbohydrater, fettstoffer, proteiner, vitaminer og mineraler.

⊲ Karbohydrater er en viktig energikilde for cellene i kroppen.

er

⊲ Karbohydratene deler vi inn i hovedgruppene monosakkarider, disakkarider og polysakkarider.

⊲ Proteiner er store molekyler som består av lange kjeder av aminosyrer.

rd

⊲ Når vi spiser proteiner, brytes bindingene mellom aminosyrene i

fordøyelsen. Aminosyrene blir brukt til å bygge opp nye proteiner.

⊲ Fett er sammen med karbohydrater den viktigste energikilden vår.

vu

Fettstoffer er også viktige for oppbyggingen av membraner i og rundt cellene, de er en viktig del av mange hormoner.

⊲ Fett er en kjemisk forbindelse mellom glyserol og tre fettsyrer. ⊲ I mettet fett er det bare enkeltbindinger mellom C-atomene i fettsyrene, mens det i umettet fett er én eller flere dobbeltbindinger mellom C-atomene i fettsyrene.

⊲ Animalsk fett stammer fra dyr, vegetabilsk fett stammer fra planter.

til

⊲ Vitaminer er stoffer som cellene i kroppen trenger, men som vi ikke eller bare i begrenset utstrekning kan lage selv.

⊲ Eksempler på mineraler kroppen trenger, er kalsium og jern.

Ku n

⊲ Sporstoffer er mineraler vi trenger mindre av enn 100 mg per dag. Eksempler er jod, selen og fluor.

⊲ Med fordøyelse mener vi den kjemiske nedbrytingen av karbohydrater, fettstoffer og proteiner i fordøyelseskanalen.

⊲ Et enzym er et stoff som driver en kjemisk reaksjon. Enzymer er proteiner. ⊲ Enzymer i fordøyelseskanalen bryter ned store molekyler til molekyler som er så små at de kan tas opp gjennom tarmveggen.

⊲ I fordøyelsessystemet blir karbohydratene brutt ned til glukose, proteinene til aminosyrer og fettet til fettsyrer og glyserol.

⊲ Leveren regulerer nivået av næringsstoffer i blodet. 170 |


⊲ Glukagon blir skilt ut når blodsukkeret synker, og får leveren til å avgi glukose til blodet.

in

opp glukose fra blodet. Insulin får også leveren til å omdanne glukose fra blodet til glykogen.

g

⊲ Insulin blir skilt ut når blodsukkeret øker, og får cellene i kroppen til å ta

⊲ Diabetes skyldes at bukspyttkjertelen ikke produserer nok insulin, eller at

er

insulinet ikke virker godt nok.

⊲ Når inntaket av energi over tid er større enn forbruket, lagrer vi

rd

energioverskuddet i kroppen som fett.

HVA HAR JEG LÆRT?

Ku n

til

vu

Bruk det du har lært i dette kapitlet, og det du kan fra før til å lage et tankekart over temaet «Næringsstoffer». Sammendraget kan være til god hjelp.

NÆRINGSSTOFFER | 171


LES, SKRIV, DISKUTER

rd

er

in

g

NÆRINGSSTOFFER

vu

Vi kaster for mye mat – hva kan du gjøre? 13.11.2019 Opplysningskontoret for frukt og grønt

til

Totalt sett ble det kastet 73 kg mat per innbygger i Norge i 2017, og største­ delen av dette (58 %) kom fra private husholdninger. Dette er ikke bra verken for økonomien eller miljøet. Det er et mål å halvere matsvinnet i Norge innen 2030, og alle kan bidra med noe. Her er noen tips til hva du kan gjøre hjemme hos deg.

Ku n

VELG GJERNE DE «RARE» GRØNNSAKEN I BUTIKKEN

172 |

Det er mye jobb som legges ned i produksjonen av grønnsaker. Grønnsaker som ikke passer inn i de definerte formatene, selges ofte som et rimeligere alternativ gjennom kjedenes egne merkevarer, som First Price i Norges­ gruppen, Snåle grønnsaker fra Bunnpris og Rema og Coops egne merke­varer. Ta i bruk de «rare» grønnsakene når du får mulighet. Dine valg påvirker utvalget i butikken på sikt.

ET VANNBAD GIR NYTT LIV TIL GRØNNSAKENE Det som oftest kastes hjemme i husholdningene, er middagsrester, frukt, grønnsaker og ferske bakervarer. Andelen som oppgir å ha kastet disse matvarene, er økende, samtidig som stadig flere sier de er opptatt av å tenke miljøvern. Kvinner kaster sjeldnere mat enn menn, og eldre (65 +) kaster minst.


g

in

Kiloprisen på matvarene spiller en rolle med tanke på hvor mye som kastes. Det er trist å tenke på at kål, gulrøtter, poteter og løk kastes fordi de er blitt litt slappe, og fordi de er rimelige i innkjøp, sier Gerd Byermoen i Opplysningskontoret for frukt og grønt. Svært mange grønnsaker kan reddes hvis de får et isbad.

HANDLELISTE OG UKESHANDEL BIDRAR TIL MINDRE MATSVINN

er

Vi har en svært høy tetthet av dagligvarebutikker i landet vårt, og det viser seg at mange handler fire ganger i uka. Ved å redusere dette til en eller to ganger kan vi spare både tid og penger.

vu

rd

Det er også bevist at god planlegging gir mindre matsvinn. Det er når vi kommer sultne til butikken uten en plan, at det oftest går galt. Da kjøper vi på impuls, og ender ofte med et måltid som både er dyrere og kjedeligere enn om vi hadde hatt en plan. De fleste varierer mellom 7 og 14 ulike middagsretter, så start gjerne med dem som et utgangspunkt, men forsøk å variere litt på tilbehøret, oppfordrer Gerd. Gulrøtter kan serveres revet med litt sitron på sammen med fiskekaker, som staver i en matpakke og i en rotmos sammen med kjøttboller senere i uka.

ORIGINALEMBALLASJEN TAR VARE PÅ GRØNNSAKENE

Ku n

til

Har du tenkt over hvorfor ulike typer frukt og grønnsaker har ulike emballasje? Noe er pakket i tett plast, og andre produkter har lufthull. Noen produkter er i faste skåler, og noen kan plukkes løst. Oftest er dette emballasje som er valgt fordi produktene skal holde seg best mulig. Grønnsaker er levende produkter og kan bli slappe hvis de får for mye luft, og de kan råtne hvis det blir for tett. De trenger å puste. Poteter er oftest pakket i lystett emballasje fordi potetene ikke skal eksponeres for lys og varme. Produkter som er sårbare for slag og klemskader, er oftest å finne i en skål som skåner produktene. Dette gjøres fordi vi ønsker å unngå matsvinn underveis i verdikjeden. Et godt tips er derfor å bevare originalemballasjen og pakke resten inn i denne.

SUPPETORSDAG ER BRA FOR BÅDE KLODEN OG LOMMEBOKA Uansett vil de fleste av oss ende med noen rester i bunnen av kjøleskapet, og en god vane er å sette av en dag i uka til å rydde kjøleskapet og lage mat av restene. Vi kaller det gjerne suppetorsdag, fordi alle grønnsaksrester fint kan bli med i en deilig suppe, en omelett eller en wok. På den måten slipper vi å kaste mat, og vi kan handle inn friske og fine råvarer til helga.

NÆRINGSSTOFFER | 173


Oppgaver til teksten Se etter forskjellig informasjon i teksten 1 Les gjennom teksten og noter deg alle setninger som forteller noe om årsakene til at vi kaster så mye mat.

Bruk informasjonen

in

g

2 Les gjennom teksten en gang til og noter deg alle setninger som sier noe om hvilke tiltak som kan gjøres for å redusere matsvinnet.

Sett opp stikkord i en tabell med en kolonne for årsaker til matsvinn og en kolonne for tiltak.

Lag en brosjyre

Tiltak som kan gjøres for å redusere matsvinn

er

Årsaker til at vi kaster så mye mat

rd

Bruk stikkordene du har samlet i tabellen, og lag en informasjonsbrosjyre der du gir råd og tips om hvordan vi kan unngå å kaste mat både i vårt personlige forbruk og i samfunnet.

Finn argumenter for én side av saken, og skriv om det

vu

I denne oppgaven skal du øve på å finne argumenter for én side av en sak, og skrive en kort argumenterende tekst. Eksempel på en påstand du kan argumentere for, er: «Det er bærekraftig å bruke plastemballasje til å ta vare på mat!»

Ku n

til

Du skal skrive en kort sammenhengende tekst der du oppsummerer påstanden, alle årsakene du har funnet, og faktaene som styrker påstanden din.

174 |


Fett

Proteiner

Vitamin B12

Vitamin C

Jern

Lettmelk 1,2% fett, økologisk

4,7 g

1,2 g

3,4 g

0,4 µg

0 mg

0 mg

Røkt laks

0 g

14,7 g

23,2 g

4,6 µg

0 mg

Potet, lagringspotet, kokt med skall

17,1 g

0,1 g

1,9 g

0µg

13 mg

Agurk

1,2 g

0,1 g

0,8 g

0µg

8 mg

Leverpostei, ovnsbakt

5,5 g

19 g

9,3 g

7,6 µg

Kalsium

120 mg

16 mg

0,7 mg

9 mg

0,3 mg

19 mg

6,3 mg

13 mg

er

0,4 mg

47 mg

7 Vanlig sukker (sukrose) er et disakkarid som er bygd opp av to monosakkarider. Hvilke er det?

8 Tegn og forklar hvordan glukosemolekylet er bygd opp.

9 Skriv opp og forklar prosessen der glukose blir dannet.

vu

a Hvilken av matvarene i tabellen ovenfor inneholder mest proteiner? b Hvilken av matvarene i tabellen ovenfor inneholder mest jern? c Ranger matvarene i tabellen ovenfor etter innholdet av fett. d Næringsstoffene i 100 g agurk veier til sammen ikke stort mer enn ca. 2,1 g. Hva tror du resten av agurken består av?

NÆRINGSSTOFFER

Karbohydrater

in

Matvare

g

I matvaretabellen (matvaretabellen.no) får vi oppgitt innholdet av nærings­stoffer per 100 g spiselig matvare.

rd

1

OPPGAVER

4.1 Næringsstoffer

2 Hvorfor er vann et viktig stoff for kroppen vår?

11 Hva skjer med sukrose når den fordøyes i tarmen? 12 a Nevn to eksempler på matvarer som inneholder mye stivelse. b Hva skjer med stivelsen i maten når den fordøyes? c Mennesker kan ikke fordøye cellulose, mens kyr og andre drøvtyggere klarer det fint. Forklar hvordan de greier å fordøye cellulosen. d Selv om vi ikke kan fordøye cellulose, er det viktig at vi har en viss mengde cellulose i kosten. Hvorfor?

til

3 Skriv opp alle ord du forbinder med næringsstoffer.

10 Hvilke grunnstoffer består karbohydratene av?

4 a Hvilke næringsstoffer gir oss energi?

Ku n

b Hvordan skaffer vi oss disse næringsstoffene?

4.2 Karbohydrater

5 a Hvilken rolle spiller karbohydrater i kroppen vår? b Hva mener vi med mono-, di- og polysakkarider?

6 Hva skyldes søtsmaken i modne bær og frukter?

13 Hva er fellesbetegnelsen på stivelse, cellulose og glykogen, og i hvilke matvarer finner vi de forskjellige?

NÆRINGSSTOFFER | 175


29 a Hva er de vannløselige vitaminene, og i hvilke matvarer finner vi dem?

14 Hva bruker kroppen aminosyrer til?

b Hva er de fettløselige vitaminene, og i hvilke matvarer finner vi dem? c Hvilke typer vitaminer er det mulig for kroppen å bygge opp et lager av?

15 Lag en liste som viser hva kroppen bruker proteiner til.

30 Antioksidanter er viktige stoffer som blant annet blir tilsatt matvarer for å forlenge holdbarheten.

in

17 Proteiner som kommer i kontakt med sterke syrer eller blir varmet opp, kan bli denaturert. Hva skjer kjemisk med disse proteinene? Hvilken effekt har det på egenskapene til proteiner?

g

16 Hvilke matvarer inneholder proteiner?

a Gi eksempler på ulike antioksidanter. b Hvilke matvarer inneholder mye antioksidanter? c Hvilken rolle spiller antioksidanter i cellene våre?

18 Nevn noen veganske proteinkilder. 19 Hva skjer dersom vi får i oss mer proteiner enn kroppen trenger?

4.4 Fett

31 Nevn eksempler på sykdommer som skyldes mangel på vitaminer.

rd

20 Forklar hvorfor umettet fett er flytende ved romtemperatur.

er

NÆRINGSSTOFFER

OPPGAVER

4.3 Proteiner

24 Hva skjer når fett harskner?

32 Skjørbuk er en mangelsykdom. Den forårsakes av mangel på vitamin C. Skjørbuk fører til blødninger, oppsvulmet og blodig tannkjøtt, dårlig appetitt, vekttap og trøtthet. Denne sykdommen forekom ofte hos sjøfolk på 1500-tallet. Hvorfor tror du det var slik?

25 Hva betyr det at en fettsyre er essensiell?

4.6 Mineraler

26 I hvilke matvarer finner vi omega-6fettsyrer, og hvorfor er dette bra for oss?

33 Hva er de viktigste mineralene og sporstoffene i kosten vår?

27 Hva skjer i kroppen dersom vi spiser mer fett enn vi trenger?

34 Hvorfor er det viktig at vi får i oss nok kalsium?

21 Hva bruker kroppen fett til?

22 Tegn og forklar hvordan en mettet og en umettet fettsyre er bygd opp.

til

vu

23 Hva er herdet fett?

4.5 Vitaminer

Ku n

28 De fleste trenger ikke tilskudd av vitamin D om sommeren. Om vinteren er det derimot viktig å sikre seg at vi får i oss nok vitamin D. a Hva trenger kroppen vitamin D til? b Hvorfor er tilskudd av vitamin D vanligvis unødvendig om sommeren? c Nevn eksempler på matslag som inneholder vitamin D.

176 |

35 a Hva er jernmangelanemi? b Hvordan kan vi forebygge jernmangelanemi? 36 Hvorfor tror du at det blir tilsatt vitamin D i magre meieriprodukter?


4.7 Fordøyelsen

Egget

37 Hva gjør enzymer i kroppen?

48 Hvilke vitaminer finnes i egg?

38 Hvilke deler består fordøyelsessystemet av?

49 Hva er kolesterolets oppgave i kroppen? 50 Hva skjer med proteinene i egg når vi koker det og hva kalles denne prosessen?

4.8 Hvor blir det av næringsstoffene?

51 Hvorfor har egg 28 dagers stemplingsdato?

40 Hva skjer med næringsstoffene etter at de er tatt opp fra fordøyelseskanalen?

52 Nevn fire ulike dyrearter som legger egg.

41 Hva skjer i leveren?

53 Hva har egg til felles med koraller i havet?

in

er

42 Hvorfor er det viktig at innholdet av glukose i blodet er på et jevnt nivå?

4.9 Energi i cellene

vu

45 a Hva kaller vi prosessen der glukosemolekyler blir brutt ned til karbondioksid, vann og energi?

rd

43 Kan du forklare hvordan hormonene insulin og glukagon virker sammen, og hvor de blir produsert i kroppen? 44 Kan du nevne noen årsaker til diabetes?

g

39 Hva innebærer det at en person er laktoseintolerant?

b Skriv opp reaksjonslikningen for denne prosessen. c Hvor skjer dette i kroppen? 46 Hva er aerob celleånding?

til

47 Når kroppen ikke greier å tilføre nok oksygen til cellene i forhold til energibehovet, dannes det melkesyre.

Ku n

a Hvordan virker melkesyren på muskulaturen? b Gi eksempler på aktiviteter som kan føre til at det dannes melkesyre i muskulaturen.

NÆRINGSSTOFFER | 177


NÆRINGSSTOFFER

AKTIVITETER

in

Energidrikker har ikke noe fett i seg og er derfor sunt.

Jeg mener at energidrikker er sunt fordi du får i deg masse bra energi og salter

er

Du blir mer konsentrert av energidrikker så det er bra for deg.

Er det sunt med energidrikker?

Se på figuren over. Hvilke av påstandene mener du er riktig? Begrunn svaret ditt.

Øv på ord

Fotosyntese

4 Bruk venndiagram til a se på likheter og ulikheter i egenskapene til mettet og umettet fett. Likhetene mellom de to inngår i midten, mens ulikhetene settes inn i hver sin halvsirkel.

vu

2 Lag deg et tokolonnenotat der du skriver en kort forklaring på disse ordene fra teksten: Ord

Se på likheter og ulikheter

rd

1

g

Nei, det er ikke sunt fordi du får i deg for mye koffein.

Mettet fett

Umettet fett

Forklaring

Essensielle aminosyrer

til

Insulin Glykogen

Antioksidanter Enzymer

Ku n

Celleånding Anaerob celleånding

Se sammenhenger i naturfag 3 Les temasiden om egg i dette kapitlet. Bruk det du kan fra før eller finner i andre kilder, og lag deg et tankekart over alle emner du kan knytte til temaet. Se om du kan finne flere emner enn det som er vist på temasiden. Fyll på med flere «eggende fakta» om egg.

178 |

Riktig eller galt? 5 Hvilke påstander mener du er riktige? Begrunn svaret ditt. a Aerob celleånding skjer i muskelcellene. b Insulin blir produsert i leveren. c De som har diabetes, er tykke. d Enzymer kan bare brukes én gang. e Unge mennesker får ikke diabetes. f De oppløste næringsstoffene blir tatt opp i tynntarmen.


Hva skal ut?

Fettsyrer uten dobbeltbindinger

Monosakkarid

Protein

Umettede fettsyrer

Fett der fettsyrene har flere dobbelt­bindinger Omegafettsyrer Glukose C-vitamin Planteolje

g

Antioksidant

Mettede fettsyrer Flerumettet fett Rekke med aminosyrer

Flytende fett i plantefrø Glyserol

vu

Gruppene a barn i barnehage b toppidrettsutøvere i langrenn c overvektige d undervektige

Alkohol som finnes i alt fett

in

6 Du skal skrive en tekst om kosthold og ernæring. Skriv en innledning, tre avsnitt og en avslutning. Avslutt teksten din med å skrive opp en dagsmeny for en av gruppene i listen. Begrunn matvalgene dine.

7 Finn ordene som hører sammen.

er

Skriv en tekst

Hvilke beskrivelser hører sammen?

rd

g Insulin er et protein. h Galle er ikke nødvendig for fordøyelsen. i Glykogenlageret i leveren er 200 g. j Magesaften er sur for å ta livet av uønskede bakterier.

8 Hvilket ord passer ikke sammen med de andre? karbohydrater – vann – fett – protein umettet fett – omega-3 – smør – planteolje fettsyre – cellulose – stivelse – glykogen magnesium – kalsium – jern – oksygen munnhule – tynntarm – hjerte – magesekk aminosyrer – insulin – glukose – protein

til

a b c d e 6

Fyll ut

Ku n

9 Noen ord har falt ut av teksten. Kan du sette dem på riktig plass? karbohydrater, kalsium, cellulose, kjøleskaptemperatur, vann, mikrogram, energikilde, aminosyrer, maten

Karbohydrater er kroppens fremste ... og omfatter blant annet sukker, stivelse og ... . ​Proteiner består av ... og er kroppens byggeklosser. Fett er en viktig energikilde og fungerer som et «lager» når kroppen går tom for ... , for eksempel i forbindelse med fysisk aktivitet. Umettet fett kjennetegnes ved at det forblir mykt eller flytende i ... . Vitaminer må tilføres via ... fordi kroppen ikke selv er i stand til å produsere de, men vi trenger bare små mengder, ofte bare noen få ... om dagen. De viktigste mineralene er ... og jern, jod, fosfat, selen og sink. Kroppen trenger ... for å kunne oppta næringsstoffer og transportere stoffene til cellene som trenger det.. NÆRINGSSTOFFER | 179


in

g

FORSØK

1

er

Kjemisk påvisning av næringsstoffer i matvarer

rd

Å påvise et stoff i en matvare er det samme som å vise at stoffet er til stede i matvaren.

vu

Kjemisk påvisning av næringsstoffer skjer ved hjelp av kjemiske tester. I en kjemisk test tilsetter vi en kjemisk forbindelse (testreagens), som vi vet reagerer med stoffet hvis det er til stede i matvaren. At det skjer en reaksjon, kan vi vite når vi ser at det skjer en fargeendring. Skjer det en fargeendring, sier vi at testresultatet er positivt. Det betyr at det aktuelle næringsstoffet er til stede i matvareprøven vi undersøker. Dersom fargereaksjonen uteblir, har vi fått et negativt testresultat. Da vet vi at det aktuelle stoffet ikke er til stede i matvaren vi undersøker.

til

I arbeidet med kjemisk påvisning av næringsstoffer i matvarer skal du først gjøre deg kjent med testene. Når du har lært deg hvordan du skal utføre testene, kan du starte utforskningen av ulike matvarer og påvise ulike næringsstoffer. Oversikt over noen tester for kjemisk påvisning av næringsstoffer i matvarer:

Test

Testreagens

Positiv

Negativ

Stivelse

Jodtest

Jodløsning

Fra brungult til mørkeblått/fiolett

Ingen fargeendring

Glukose, fruktose, maltose og laktose

Fehlings test

Fehlings væske

Fra blått til rød-oransje

Ingen fargeendring

Proteiner

Biurettest

Biuretreagens

Fra blått til fiolett

Ingen fargeendring

Ku n

Næringsstoff

180 |


JODTESTEN UTSTYR

Med jodtesten kan du undersøke om en matvare inneholder stivelse.

Reagensrørstativ med to reagensrør

Framgangsmåte

Dråpeteller

1 Hell vann i reagensrøret til det blir halvfullt, og bland i en halv teskje potetmel. Rist godt. 2 Tilsett to dråper jodløsning.

g Jodløsning

in

⊲ Hvilken fargeforandring ser du? ⊲ Inneholder løsningen stivelse (se tabellen)?

Stivelse (potetmel)

3 Bruk jodtesten til å undersøke om det er stivelse i noen utvalgte matvarer.

er

FEHLINGS TEST

I denne aktiviteten ser du hvordan Fehlings væske reagerer med rene løsninger av laktose, glukose, sukrose og stivelse.

Reagensrør med stativ Pipetter

Målesylindere

rd

Framgangsmåte 1 2 3 4

UTSTYR

Bland en halv teskje stivelse med 4 ml vann i et reagensrør og rist. Gjør det samme med de andre sukkerartene. Tilsett 1 ml Fehlings væske i alle reagensrørene. Hell varmt vann i et begerglass. Varm blandingene i vannbadet.

vu

Alle blandingene har en mørk blå farge før de blir satt i vannbadet.

⊲ I hvilke reagensrør skjer det en endring? I hvilke rør skjer det ingen endring? ⊲ Hvilke av disse karbohydratene kan vi påvise ved hjelp av Fehlings væske?

Begerglass Vann

Vannbad (50–60 °C) Fehlings væske (A og B) Stivelse Glukose Sukrose Laktose

til

5 Bruk Fehlings test til å undersøke om det er glukose, sukrose og/eller laktose i noen utvalgte matvarer.

BIURETTESTEN

Ku n

Med biurettesten kan vi påvise proteiner. Her skal du bruke biurettesten på en løsning som består av nesten bare proteiner, nemlig eggehvite.

Framgangsmåte

1 2 3 4

Bland eggehvite fra et egg med 20 ml vann og rist det sammen. Bland like volumer eggehviteløsning og NaOH i et reagensrør. Tilsett noen dråper CuSO4 og bland godt. Gjenta prosedyren i et nytt reagensrør, men denne gangen erstatter du eggehviteløsningen med rent vann.

Hvilket reagensrør ser du en fargeendring?

UTSTYR Reagensrør med stativ Pipetter Målesylindere Begerglass NaOH 1,0 M CuSO4 0,1 M Egg

5 Bruk biurettesten for å undersøke om det er proteiner i noen utvalgte matvarer. NÆRINGSSTOFFER | 181


2

Fett i potetgull I denne aktiviteten trekker du ut alt fett fra en prøve med potetgull og finner ut hvor mye det veier.

UTSTYR Vernebriller

Framgangsmåte

Erlenmeyerkolbe (100 ml)

1 2 3 4

Porselensskål Begerglass Potetgull Aceton

er

Trakt

in

Morter

g

Knus om lag 5 gram potetgull i morteren. Vei en ren og tørr 100 ml erlenmeyerkolbe. Noter vekten. Ta det knuste potetgullet over i kolben og vei den på nytt. Noter vekten. Mål opp 30 ml aceton og slå det over potetgullet i kolben. Rist i to minutter. Acetonet løser opp fettet. 5 Slå væsken forsiktig over i et begerglass. 6 Mål opp 30 ml aceton på nytt. Slå det opp i kolben og rist i to minutter. 7 Slå væsken over i begerglasset. 8 Vei en stor porselensskål og noter vekten. 9 Filtrer all acetonvæsken over i porselensskålen. 10 Sett porselensskålen i avtrekket til neste dag. Acetonet fordamper, mens fettet blir liggende igjen. 11 Mål massen av porselensskålen. Noter massen og beregn massen av fettet. 12 Bruk tallene og beregn fettinnholdet per 100 gram potetgull.

Filterpapir

rd

Vekt

vu

⊲ Stemmer resultatet ditt med det som er oppgitt på posen? ⊲ Hva kan eventuelle avvik skyldes? Foreslå forbedringer av metoden.

13 Smør litt av fettet fra porselensskålen på hendene.

til

⊲ Beskriv hvordan det kjennes ut. Prøv så å vaske det bort, først med bare vann, deretter med såpe og vann. ⊲ Kan du nå ut fra dine erfaringer beskrive kjennetegn på fett?

3

UTSTYR

I dette forsøket undersøker vi hva som skjer med stivelse når vi tilsetter spytt. Jodløsning på stivelse gjør stivelsen mørkeblå.

Framgangsmåte

Stivelse

1 2 3 4

Ku n

Petriskåler Agar

Vann

Fyrstikker

Jodløsning

182 |

Hemmelig ord

Bland 5 g agar og 3 g stivelse med 300 ml vann. Varm opp løsningen til alt er oppløst. Fordel løsningen på 15 petriskåler og la det stå natten over. Dypp en fyrstikk i spytt fra munnen din og skriv et hemmelig ord til en av de andre i klassen på petriskålen. 5 Legg spyttbokstavene oppå agaren uten å ripe den. 6 La skålen stå i fem minutter. 7 Hell litt jodløsning oppå skålen og fordel løsningen raskt og jevnt ut over agaren. ⊲ Hva ser du? ⊲ Forklar hva som har skjedd.


4

Spirende erter I dette forsøket skal du studere spirende erter.

UTSTYR

Framgangsmåte

g Liten, gjennomsiktig plastpose med lynlås Vann Teip

5

Blodsukkermåling

vu

rd

I dette forsøket skal du finne ut hvordan blodsukkeret blir påvirket av to ulike drikker. Mengden glukose i blodet varierer normalt innenfor et område på 4–9 mmol glukose/L. Etter 13–15 timers faste ligger glukosekonsentrasjonen i blodet rundt 5 mmol/L.

Framgangsmåte

Bomull

er

⊲ Hvordan kan dette skje uten at du tilfører noe annet enn vann? ⊲ Hvor får erten energien til å vokse? ⊲ Hvilket næringsstoff er det inne i erten?

Tørkede gule erter

in

1 Hell litt vann i en plastpose og legg litt bomull i posen sammen med 2–3 erter. 2 Lukk posen. Bruk teip og fest posen til et vindu. 3 Etterfyll med litt vann de neste dagene, slik at bomullen alltid er litt fuktig. 4 Observer hva som skjer i posen over en periode på 1–2 uker.

Apparat som måler blodsukker 3 forsøkspersoner 1 kontrollperson Nåler til blodprøve Cola, vann

til

1 Hver forsøksperson og kontrollpersonen tar en blodprøve (ingen må spise frokost eller lunsj før de blir målt). 2 De tre forsøkspersonene drikker brus, kontrollpersonen drikker vann. 3 Ta nye blodprøver etter 30 minutter. Ingen må drikke etter denne målingen. 4 Etter 60 minutter tar dere ny blodprøve. 5 Før resultatene inn i en tabell. Lag en graf der tiden er langs y-aksen og blodsukkernivået langs x-aksen.

UTSTYR

Ku n

⊲ Forklar hva grafen viser. ⊲ Hvilke feilkilder kan påvirke resultatet?

NÆRINGSSTOFFER | 183


6

Stoffers tetthet Fremgangsmåte 1 Bland noen dråper konditorfarge i vannet. 2 Mål vekten av 50 ml vann, 50 ml sirup og 50 ml matolje. Regn ut tettheten til hvert av stoffene etter formelen: Tetthet = vekt (kg) / volum (dm3). (Husk at du må gjøre om enhetene til gram og dl.)

UTSTYR Et begerglass

g

50 ml vann 50 ml sirup 50 ml matolje En liten mutter En plastkork

in

3 Hell først vann med farge i begerglasset. 4 Hell forsiktig sirup i begerglasset. (Tips: Det kan være lurt å holde begerglasset litt på skrå, og så helle langs med kanten.)

Konditorfarge

5 Hell til slutt forsiktig matolje i begerglasset.

En middels stor legobit eller annet liknende materiale

er

6 Observer hva som skjer.

Digital vekt

7 Slipp forsiktig en metallmutter ned i løsningen.

Målesylinder

8 Slipp en plastkork ned i løsningen.

Hvor la de ulike bitene seg i løsningen? Hvorfor skjedde dette? Stemte hypotesen din? Presenter resultatet ditt, og lag en faglig forklaring på det som skjedde.

Ku n

til

vu

⊲ ⊲ ⊲ ⊲

rd

9 Slipp forsiktig en legobit eller et liknende materiale i løsningen.

184 |


7 UTSTYR

g

Tre petriskåler Karsefrø Bomull

rd

er

in

Tre microbit med batteripakning

Karsevekst

Framgangsmåte

vu

I dette forsøket skal du undersøke hvordan lysforhold påvirker veksten av karseplanter ved å plante karsefrø og la dem gro i ulike lysforhold.

Ku n

til

1 Legg karsefrø inn i tre bomullsdotter og fukt bomullen. 2 Sett karsefrøene i de ulike petriskålene og plasser dem ved ulike lysforhold, som i en vinduskarm, et mørkt hjørne eller andre steder du kan tenke deg å undersøke. 3 Plasser microbitene ved hver sin petriskål og start målingene. 4 Pass på at A- og B-knappene på microbiten peker oppover. 5 Undersøk fuktigheten jevnlig. Etter en liten uke skal du kunne se tydelige resultater. 6 Hent lysmålingene over til en datamaskin, slik at du kan sammenlikne de ulike lysforholdene med forskjeller i vekst gjennom måleperioden.

⊲ Er det ulik vekst for et karsefrø som får moderat med belysning, kontra et frø som får mye belysning? Hvilken belysning gir best vekst?

I Skolestudio finner du et kodeforslag til dette forsøket.

NÆRINGSSTOFFER | 185


186 |

Ku n til er

rd

vu

g

in


g

in

KOSTHOLD OG LIVSSTIL

er

KAPITTEL 5

HVA BØR VI SPISE?

rd

Noen hevder at vi må ha et kjøttfritt kosthold. Andre mener at vi må utnytte husdyrenes evne til å omsette gress og andre råvarer som vi mennesker ikke kan spise. Noen sier at vi må spise mat som er kortreist, mens andre viser til vårt ansvar overfor utviklingsland, og hevder vi må kjøpe fra dem. Det er derfor ikke lett å vite hva vi skal spise for å få et bærekraftig kosthold.

vu

FN definerer bærekraftig kosthold ved at det skal ha lav miljøpåvirk­ ning, bidra til mat- og ernæringssikkerhet og bidra til et sunt liv for oss i dag og for framtidige generasjoner.

Ku n

til

KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

⊲ g jøre rede for funksjonene til noen næringsstoffer og diskutere hvorfor et variert kosthold er viktig i et helse- og bærekraftperspektiv

⊲ drøfte aktuelle helse- og livsstilsspørsmål og vurdere pålitelighet i informasjon fra ulike kilder

KOSTHOLD OG LIVSSTIL | 187


5.1 Bærekraftig kosthold

in

g

Et bærekraftig kosthold er mat som er bra for både kroppen og jorda. Det er stort samsvar mellom det å spise sunt og det å spise bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, bær, grove kornprodukter og fisk og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt. Klimaendringene gjør at alle land må benytte sine tilgjengelige jord­arealer til å produsere mat, og gjerne produsere mer plantekost på bekostning av kjøtt.

Et bærekraftig kosthold er å få i seg alle næringsstoffene kroppen trenger, og på en måte som gir lav miljøpåvirkning for dagens befolkning og kommende generasjoner.

rd

Det er viktig at produksjonen av mat ikke har for stor negativ miljøpåvirkning.

er

En bærekraftig matproduksjon skal gi matsikkerhet og god ernæring for alle, men uten å redusere mulighetene for de kommende generasjonene.

vu

Vegetarisk kosthold gir lavest utslipp av klimagasser og krever minst jordareal til matproduksjon. Kosthold med større andel matvarer fra dyreriket er mer miljøbelastende og krever større jordareal til å produsere en gitt mengde energi/kalorier og proteiner.

5.2 Bærekraftig matproduksjon

til

I Norge dyrker vi erter, bønner, havre, bygg, grønnkål, brokkoli og gulrøtter. Disse råvarene er blant verdens sunneste, mest miljøvennlige og areal­ effektive matvarer. De gir betydelig lavere utslipp av klimagasser og mye mer mat og næring per dyrket jordareal enn kjøtt, spesielt storfekjøtt, meieri­ produkter og egg.

Ku n

Kraftfôr til husdyr lages av korn og belgvekster, inkludert soya, raps og maisolje. Det er matvarer som ikke harskner.

188 |

I Norge blir det meste av den dyrkede jorda brukt til å produsere husdyrfôr, for i sin tur å produsere kjøtt. Mye energi og næring går tapt når husdyrene «omdanner» kraftfôr til kjøtt, meieriprodukter og egg. Ingen pattedyr kan produsere mer energi eller protein enn de forbruker. Kun ca. 10 % av norsk dyrket jord brukes til å produsere plantekost til mennesker. Det som havner på vårt bord, er matkorn, grønnsaker, poteter, frukt og bær. Potensialet for å dyrke plantekost i Norge er flere ganger større enn det som produseres i dag.


DYREFÔR FRA HAVET Norge er en stor internasjonal aktør når det gjelder oppdrettsfisk. Mye av fiskefôret som gis til oppdrettsfisken, består av soya fra Brasil. Denne produksjonen truer regnskogen.

in

g

Norge har et ekstra stort ansvar for å gå foran og vise vei med hensyn til hvordan matproduksjon kan gjøres mest mulig bærekraftig. Forskerne har sett på hvordan vi kan erstatte soya med andre næringskilder til dyrefôr, og de har funnet løsninger både i havet og i skogen. Norske forskere har funnet ut at trær, tang og tare egner seg godt til fôrproduksjon. I tillegg kan restråvarer fra fisk, kylling og gris brukes til dyrefôr. Dyrene kan altså fôres med mat som ikke egner seg for mennesker.

er

Oppdrettsfisk får bl.a. soya som er dyrket i regnskogen i Brasil.

INSEKTER SOM MAT

rd

Det er mer bærekraftig å fôre husdyr med insekter enn å fôre dem med soya og fiskebeinmel. Insekter kan brukes til å erstatte proteiner i fôr til husdyr. Fisk og kylling får i dag ofte proteiner fra soyabønner, fiskemel eller mais. Produksjon av soya og mais går ofte på bekostning av regnskogen, og det forurenser elver med plante­vernmidler. Hvis vi kan bruke insekter i stedet, vil det være en stor miljøgevinst å hente.

vu

Insektproduksjon er ikke like skadelig for miljøet som kjøttproduksjon. Insektene omdanner lavkvalitetsavfall til høykvalitetsprotein, fettstoffer og sporstoffer. Både mennesker og dyr kan spise insekter, som er en god proteinkilde. Når vi slakter ei ku, får vi mellom 30 og 40 prosent kjøtt ut av dyret. Når det gjelder insekter, benyttes mellom 80 og 90 prosent.

til

Klimautslipp Storfekjøtt, melkeku Sauekjøtt

Lav produksjon og høyt klimagassutslipp

Insekter er en god proteinkilde for både husdyr og mennesker.

Ku n

Egg

Svinekjøtt

Fjørfekjøtt

Middels produksjon og klimagassutslipp

Melk

Grønnsaker, friland Matkorn

Høy produksjon og lavt klimagassutslipp

Potet

Produksjon

Oversikt over hvilke matvarer som er bærekraftige i produksjonssammenheng.

KOSTHOLD OG LIVSSTIL | 189


MATSVINN

g

Å minske matsvinn vil minske presset på miljøet og klimaet. I dag kastes en tredjedel av all maten som blir produsert i verden. Langs hele verdikjeden fra bonde til forbruker er det matsvinn.

in

Matsvinn omfatter alle nyttbare deler av mat som er produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde.

Eksempler på tilfeller av matsvinn kan være alt fra ufullstendig høsting på jordet, rømming fra laksemerdene og svinn under lagring til mat som blir kastet i butikkene og hjemme hos forbrukerne.

er

Vi kaster enorme mengder mat hvert år.

rd

Det å kaste mat er sløsing med vann, jord, energi, arbeidskraft og kapital og fører til unødvendig utslipp av klimagasser som bidrar til globale klimaendringer. Det største matsvinnet i antall tonn er fra frukt, grønnsaker og bakervarer.

KORTREIST OG LANGREIST MAT

vu

Kortreist mat er det samme som lokalprodusert mat. Matvarer som transporteres med fly og lasteskip, innebærer svært store klimagassutslipp. Det er for eksempel slik at selv om vi har mulighet til å kjøpe norske epler, importeres rundt 13,4 millioner epler årlig til landet vårt.

Ku n

til

Skal vi leve bærekraftig i Norge, må vi kjøpe norske grønnsaker og frukt når de er tilgjengelige. Når vi spiser sesongvarer, begrenser vi energikrevende dyrking i drivhus, kjøling og oppbevaring av mat og lang transport av ferskvarer. Dette vil si at vi for eksempel kan spise makrell og rabarbrapai om våren, grønnsaker og jordbær om sommeren, elgstek og kantareller om høsten og rotgrønnsaker og eplepai om vinteren.

Vi bør spise norske sesongvarer når de er tilgjengelige.

190 |


5.3 Hvilken mat er bærekraftig?

in

Noen typer kjøtt er mindre miljøbelastende enn andre. Vilt, rein og villsau går ute hele året og lever av det naturen har å by på, og de fôres ikke med mat som kunne vært spist av mennesker. Fisk er generelt mindre miljøbelastende enn kjøtt, men noen bestander er utrydningstruet eller problematiske på andre måter. Spiser du torsk fra Barentshavet, makrell, sei eller sild, er det trygt.

⊲ Plankton Små mikroorganismer som lever svevende i hav eller ferskvann. Selv om plankton er små er det til gjengjeld store mengder av dem.

g

Det å spise økologisk mat vil si at varen du kjøper, er produsert uten bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler, og at gården der maten er dyrket, er mest mulig selvforsynt med fôr og gjødsel.

⊲ Naturtype Et nokså ensartet og avgrenset område i naturen med alt av planter, dyr og miljøfaktorer.

er

Vi bør tenke på at det vi spiser, ikke skal skade artsmangfoldet og ulike naturtyper. For eksempel er regnskogen blant verdens mest artsrike økosystemer. Artsmangfoldet forsvinner når regnskog hugges og må vike for matproduksjon.

Palmeoljeindustrien har bidratt sterkt til at arter som sumatratigeren står i fare for å bli utryddet.

Ku n

til

vu

rd

Mangroveskogen er en naturtype med stort artsmangfold. Mangrovene tar opp og lagrer mye karbondioksid. Oppdrett av scampi har ført til store naturødeleggelser i Asia og Sør-Amerika. Oppdrettere hugger ned skogen for å lage dammer der de kan drive oppdrett av scampi. Scampien spiser plankton, og oppdretterne overgjødsler for å øke veksten av plankton. På den måten dyrker de mat til hurtig voksende scampi. Overgjødsling og økt planktonvekst forurenser sjøbunnen, og gjør det vanskelig for fisk og andre arter å klare seg.

Mangroveskog hugges ned for å gjøre plass til scampiproduksjon. Det fører til utslipp av plantenæringsstoffer og skadelige kjemikalier.

KONTROLLSPØRSMÅL

1 Hva må du tenke på når du skal spise miljøvennlig mat? 2 Hvorfor er insekter et godt alternativ til kjøtt? 3 Hvilke miljøkonsekvenser kan matproduksjon i regnskogen ha?

4 Hva betyr det at maten er kortreist? KOSTHOLD OG LIVSSTIL | 191


er

TEMA Insekter på spidd virker kanskje fristende?

rd

NÆRINGSRIK KOST

HVORFOR DØR BIENE?

Villbier dør ut, noe som i et biomangfoldperspektiv er et alvorlig problem. Et endret landbruk er i ferd med å utrydde flere arter villbier. Sprøytemidler og andre giftstoffer, fremmede biearter og klimaendringer påvirker de ville biene negativt. Likevel er det tap av levesteder, hovedsakelig blomsterenger, som regnes for å være hovedårsaken til nedgangen i antall og mangfold av villbier i Norge, Europa og Amerika. Gjødsling er en annen konsekvens av moderne jordbruk som truer biene. Gjødsel favoriserer noen få, nitrogenelskende planter, mens mange andre plantearter ikke tåler gjødsel og dør ut. Bier er avhengige av spesielle levesteder der de legger eggene sine eller bygger bol. Steinrøyser, råtnende trær og tørre sandbakker er viktige landskapselementer for mange bier, og disse blir det stadig færre av.

til

vu

En av grunnene til at insekter er så næringsrike, er at vi spiser hele dyret, i motsetning til fisk og husdyr. Næringsinnholdet varierer også med art og hva de spiser. For eksempel har melorm et omega-3-innhold tilsvarende fisk, og innholdet av protein, vitaminer og mineraler tilsvarer kjøtt og fisk.

Ku n

Innholdet av vitaminer og mineraler er høyt. Noen insekter er også gode kilder til kalsium og folat og vitamin B12. I motsetning til kjøtt inneholder insekter kostfiber.

Insekter inneholder de samme proteinene som i kjøtt. Proteiner i insekter har derfor de samme gode kvalitetene, og den samme fordøyeligheten som vi finner i annet animalsk protein.

192 |

g

in

INSEKTER

VIKTIG ROLLE I MATPRODUKSJON Insekter er helt nødvendige for pollinering av planter. Ved at så mange insekter er utrydningstruet, er også tre fjerdedeler av maten vår truet. Insektene er truet fordi leveområdene deres blir ødelagt av oss mennesker til jordbruk, veier, industri og rekreasjon. Insekter er også viktige fordi de bryter ned døde organismer til ny jord og nye næringsstoffer og er mat for fugler, reptiler, amfibier og pattedyr. Ved å miste insektene risikerer man å tape avlinger verdt over 500 milliarder dollar.


OM INSEKTER 5 FAKTA

FRA NEKTAR TIL HONNING

in

g

1 Demodex folliculorum heter den lille samboeren din som er under en tredjedel av en millimeter lang, har åtte korte bein og en liten hale, og som elsker mest av alt å kose seg i kroppshåret ditt, spesielt i øyenvippene. Du er aldri alene!

2 Det finnes flere tusen myggarter, men det er bare noen få hundre av dem som suger blod. De andre spiser nektar og sprer pollen!

vu

rd

er

Honning består av sukkerholdig nektar fra blomster. Bier samler nektar fra blomster. Når biene kommer hjem til bikuben med magen full av nektar, blir nektaren gulpet opp og svelget mange ganger, helt til nektarmassen er halvt fordøyd og noe av vanninnholdet har fordampet. Nektarmassen fylles i lagringsceller. Deretter lager biene en luftstrøm med vingene, noe som får mer vann til å fordampe, slik at nektaren blir til honning. Honningsmaken er avhengig av hvilke steder og hva slags planter biene har hentet nektaren fra. Honning har ekstrem lang holdbarhet. Den ekstreme holdbarheten skyldes en kombinasjon av høyt sukkerinnhold, lavt vanninnhold og spesielle enzymer. Når biene suger nektar fra planter, tilsetter de samtidig enzymer som forandrer sukkerstoffene i nektaren. Litt av druesukkeret blir for eksempel spaltet til druesukkersyre og hydrogenperoksid som effektivt tar livet av sopp og bakterier.

DØDELIGE STIKK

4 Silkeormen spinner en kokong av silke når den skal utvikle seg fra larve til voksen nattsvermer, og denne silken bruker vi i våre silketekstiler! 5 En kakerlakk kan leve i ni dager uten hode, før den sulter i hjel!

Ku n

til

Dengue, zika, gulfeber, chikungunya og malaria er noen av sykdommene som enkelte myggarter overfører, og de er årsak til at et stort antall mennesker dør over hele verden hvert år. Klimaendringene gir bedre levekår for insekter og dyr som bærer på sykdommer. Effekten av et endret klima er størst i tropiske og En mygg kan overføre malaria. subtropiske land og dessuten i fattige land. Myggen sprer parasitter i blodet vårt når den stikker oss. Malariamyggen er et eksempel på dette. Malariaparasittene har en relativt komplisert livssyklus. Både mennesker og dyr er verter for parasitten, og en malariamygg kan bli infisert ved å suge blod fra en smittet person. Ved myggens neste måltid kan parasittene overføres til en annen person når myggen sprøyter inn litt blodfortynnende stoff, slik at blodet ikke koagulerer inne i kanalen til myggens stikksnabel. Når parasitten er overført til et menneske, føres den via blodårene til leveren, der den formerer seg. Etter 7–14 dager går den tilbake til blodårene og inn i de røde blodcellene, der den fortsetter å formere seg. Dette gjør det mulig for malariaparasitten å bli plukket opp av en ny mygg som stikker verten, og slik fortsetter malariaparasitten sin syklus.

3 Kakaoblomsten pollineres av en ørliten knott som er i nær slekt med den norske sommerens blodtørstige plageånder. Uten knott blir det ingen sjokolade.

Silke får vi fra kokongen til en nattsvermer.

KOSTHOLD OG LIVSSTIL | 193


5.4 Helse og kosthold Et tilstrekkelig inntak av alle næringsstoffene vi har behov for gjennom kosten, er over tid nødvendig for normal kroppsfunksjon. Kosthold og ernæring er derfor avgjørende for helsen.

til

vu

rd

er

in

g

Du kan forebygge sykdom ved å spise mer grønnsaker, frukt og bær, grove kornvarer og fisk. I tillegg bør du redusere innholdet av mettet fett, sukker og salt. Et riktig kosthold vil gi en vesentlig risikoreduksjon for hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2, høyt blodtrykk, flere former for kreft, beinskjørhet, tannråte, overvekt og fordøyelsessykdommer. Det har skjedd en positiv utvikling i det norske kostholdet som følge av at vi spiser mer variert og har et høyere inntak av matvarer som er rike på viktige mikronæringsstoffer.

Ku n

Mennesker må spise variert for å få oppfylt en rekke behov.

194 |

Det du spiser og drikker, påvirker helsen din. Riktig mat og et variert kosthold gir et godt grunnlag for god helse, og det bidrar til at man får i seg næringsstoffene man trenger.


God helse er ikke bare at du ikke er syk, men også at du har det bra på andre måter; at du fungerer bra på skolen, og at du fungerer bra når du kommer hjem fra skolen. God helse betyr at du legger forholdene til rette for å beholde en god helse også i framtiden.

vu

rd

Det er mye vi kan gjøre for å ha så god helse som mulig. Det vi gjør som unge, er spesielt viktig fordi det legger grunnlaget for helsen senere i livet. Du kan spise sunt, være fysisk aktiv, tenke positivt om deg selv og ha gode venner som du liker å være sammen med. Det er viktig med nok søvn og at du har god hygiene og kan gjøre ting som gjør deg glad. En sunn livsstil gir deg energi og overskudd i livet, samtidig som det bidrar til å forebygge sykdom.

er

Mange forhold påvirker helsen vår. Hvordan vi lever og hvordan vi ivaretar våre grunnleggende behov, betyr mye. Andre faktorer som kan være viktig for helsen, er miljø, økonomi, boforhold og hvor god tilgang vi har på helsetjenester i kommunen der vi bor. Undersøkelser viser at utdanningsnivået også har betydning for helsen til den enkelte.

in

HVA PÅVIRKER HELSEN VÅR?

g

5.5 Helse og livsstil

Å være fysisk aktiv gir overskudd og forebygger sykdom.

HVA ER DEN BESTE DIETTEN?

Ku n

til

Enkelte dietter fokuserer på å begrense appetitten, mens andre legger vekt på å begrense kaloriene, karbohydratene eller fettet. Siden alle sammen hevder å være «den beste» dietten, kan det være vanskelig å vite hvilke det faktisk er verdt å prøve. Sannheten er at en diett som er best for alle og enhver, finnes ikke. Det som fungerer for deg, trenger ikke nødvendigvis å fungere for andre. Dersom du spiser ensidig, kan det oppstå mangelsykdommer. Det kan være at du føler deg sliten, kvalm og søvnløs og får økt sult eller fordøyelsesplager. Variasjon i kostholdet ditt er derfor avgjørende for helsen din.

KOSTHOLD OG LIVSSTIL | 195


er

2 Velg kokte eller bakte poteter framfor chips og pommes frites. Da minsker du inntaket av fett og transfett i kosten. Fett har mest energi av alle næringsstoffer.

in

1 Spis minst tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt daglig, 5 om dagen. På denne måten sikrer du at du får i deg dagsbehovet for både vitamin-, protein- og karbohydrater.

g

Ti kostholdsråd

rd

3 Spis grove korn- og brødvarer. Det er for at du skal få i deg fiber som er bra for fordøyelsen, og omega-6-fett fra korn.

vu

4 Spis mer fisk – både som pålegg og middag. Fisk inneholder både omega-3-fett, proteiner og vitaminer. 5 Velg magre kjøtt- og meieriprodukter. Det er fordi fettet fra kjøtt og melk inneholder mye mettet fett.

Ku n

til

6 Velg myk vegetabilsk margarin eller olje framfor hard margarin eller smør. Bruk også sunt fettstoff fra nøtter og fisk. Det umettede fettet i vegetabilsk olje er bedre for oss enn det mettede fettet i margarin og smør.

Myk vegetabilsk olje 196 |


er

9 Vann er den beste tørstedrikken. Styr unna drikker som inneholder sukker og syrer som kan skade emaljen på tennene og tilføre kroppen unødvendige karbohydrater.

in

8 Vær varsom med salt. Salt binder vann i kroppen og øker vannmengden i blodet.

g

7 Kutt ned på inntaket av sukker, særlig i form av brus og godteri. Jo høyere blodsukkeret er, desto mer insulin produseres det i bukspyttkjertelen. Over tid vil et høyt sukkerinntak kunne slite på bukspyttkjertelen.

rd

10 Vær fysisk aktiv minst 30 minutter om dagen. Mosjon gir velvære, regulerer appetitten og hjelper deg med å bevare vekten.

Ku n

til

vu

Følger du disse rådene, dekker du kroppens behov for vitaminer, mineraler og andre viktige næringsstoffer. Oppsummert vil disse rådene se slik ut i en kostsirkel:

Kilde: Helsedirektoratet

Kostsirkelen KOSTHOLD OG LIVSSTIL | 197


Å GJØRE SMARTE VALG

g

Store deler av skolearbeidet, og i mange tilfeller også arbeid utenom skolen, foregår stillesittende, gjerne foran en skjerm. Når store deler av fritiden tilbringes foran en skjerm, og det fysiske aktivitetsnivået for øvrig er lavt, kan energiinntaket lett bli større enn forbruket.

in

Mange er lure og sørger for å holde seg i daglig aktivitet gjennom trening eller andre fysiske anstrengelser. Det gir velvære, du får overskudd og du blir mentalt sterkere.

er

Med litt for mye stillesitting er det lett å føle seg i dårlig form. Lungekapasiteten går ned og musklene fungerer ikke lenger optimalt. For å komme i form er det bare én ting som gjelder, aktivitetsnivået må opp. Muskler må brukes, og hjertet og lungene må få noe å jobbe med. KONTROLLSPØRSMÅL

rd

1 Hva kan du gjøre for å ha en god helse?

2 Hvordan kan du unngå mangelsykdommer?

vu

3 Hvorfor er det viktig å holde seg fysisk aktiv?

5.6 Energiforbruk i kroppen

Ku n

til

Når inntaket vårt av energi over tid er større enn det vi forbruker, blir energioverskuddet lagret som underhudsfett. Et fettlager må alle ha, men dersom vi ønsker å unngå at energilageret vårt vokser seg større og større, må vi fokusere på forholdet mellom energiinntaket og energiforbruket. Energiforbruket varierer mellom personer, men er i stor grad avhengig av det fysiske aktivitetsnivået vårt. Energiinntaket bestemmes av den mengden mat vi spiser, og av hvilken mat vi spiser. Det som teller i denne sammenhengen, er den totale energimengden i maten.

198 |

Når vi er fysisk aktive, bruker vi av energilagrene i kroppen. Når en muskel trenger energi raskt, bruker vi først muskelens lager av glykogen. Dette glykogenlageret varer bare i ca. ett minutt. Ved mer langvarig muskelarbeid henter vi energien fra glukose i blodet. Etter hvert som glukosen er brukt, fyller leveren på med glukose som blir laget av glykogenlageret i leveren. Glykogenlageret i leveren er ca. 200 gram og dekker et halvt døgns normalforbruk av glukose. Når glykogenlagrene er tømt, blir fettreservene tatt i bruk. Det lagrede fettet blir spaltet i glyserol og fettsyrer. Glyserol omdannes til glukose og kan brukes av cellene. Fettsyrene forbrenner også og gir energi til cellene. Nedbryting av fett tar noe tid og kan ikke dekke et energibehov som må dekkes raskt.


Sittende arbeid

460 kJ (110 kcal)

Hus- og hagearbeid

1050 kJ (250 kcal)

Vanlig gange

1260 kJ (300 kcal)

Svømming

1470 kJ (350 kcal)

Sykling

2100 kJ (500 kcal)

Aerobics (hard)

3400 kJ (810 kcal)

Jogging (10 km/t)

4032 kJ (960 kcal)

Løping (16 km/t)

4790 kJ (1140 kcal)

in

310 kJ (74 kcal)

g

Energiforbruk per time Sove, hvile

5.7 Fysisk aktivitet og trening

er

Det er viktig å ha et variert kosthold og holde seg aktiv gjennom hele dagen.

vu

rd

Ved fysisk aktivitet, enten vi løper fort eller løfter noe tungt, øker pusten og pulsen. Vi blir varme og begynner å svette. Alt dette kommer av at musklene utfører arbeid. Kroppen arbeider og bruker energi hele tiden, også når vi hviler. Men ved økt aktivitet blir det utført et større arbeid. Når musklene arbeider mer, trengs det mer energi. Forbrenningen i muskelcellene øker, og det trengs mer oksygen. For å frakte mer oksygen til musklene pumper hjertet raskere. Vi sier at pulsen øker. Samtidig puster vi fortere for å øke oksygenmengden som blir tatt opp av blodet i lungene. Temperaturen øker fordi musklene avgir mer varme når de utfører et større arbeid. Vi svetter for å bli kvitt varmeoverskuddet.

til

Hvor mye vi klarer, blir først og fremst bestemt av hvor mye arbeid musklene våre kan utføre. Jo større musklene er, desto større arbeid kan de utføre. Men det er like viktig at musklene klarer å omsette nok energi til arbeidet. Hvor god form vi er i, bestemmes altså i stor grad av hvor raskt muskelcellene kan forsynes med glukose og oksygen.

BEDRE FORM

Ku n

Å komme i bedre form gjennom fysisk aktivitet eller trening vil først og fremst si at vi forbedrer hjertets evne til å pumpe blod og blodårenes gjennomstrømning, og at vi forbedrer muskelcellenes forbrenning og kroppens evne til å regulere blodsukkeret. Vi kan merke at vi er i bedre form, når vi opplever samme aktivitet som mindre anstrengende enn før, og pusten og pulsen ikke lenger øker så mye.

Fysisk aktivitet med moderat eller høy intensitet fører til bedre helse. Hjertet og blodårene klarer lettere å frakte blod med oksygen rundt i kroppen, og vi får bedre regulering av blodsukkeret og mer effektiv forbrenning i muskelcellene.

KOSTHOLD OG LIVSSTIL | 199


TRENING

g

Hvor store fysiske anstrengelser vi klarer, er avhengig av hva vi er vant til. Hos en person som er lite fysisk aktiv, er prestasjonsnivået ikke større enn det som stort sett trengs for å møte hverdagens krav. Trening er en systematisk aktivitet. Vi trener fordi vi ønsker å forbedre kroppens prestasjonsevne.

in

Trening er en systematisk aktivitet for å forbedre kroppens prestasjonsevne.

Utholdenhetstrening

Ku n

til

vu

rd

er

Ved utholdenhetstrening er målet å øke kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lengre tid. I utholdenhetstrening, som i løping, sykling, skigåing, svømming og roing, bruker vi store muskelgrupper. Trening for å øke utholdenhet har størst effekt på hjertets slagvolum, det vil si at hjertet pumper ut en større blodmengde per sammentrekning. Videre forbedrer vi lungenes evne til å ta opp oksygen, det blir et tettere nettverk av hårtynne blodårer rundt musklene, og effektiviteten av forbrenningen i muskelcellene øker.

200 |

Utholdenhetstrening styrker hjertet.

Styrketrening Ved styrketrening øker vi litt etter litt belastningen på musklene. Muskler som regelmessig utfører tungt arbeid, blir større og de får større tverrsnitt. Større muskler gjør at det kan utføres større arbeid, prestasjonsevnen øker altså. Samtidig gjør sterkere muskler at samme arbeid kan utføres med mindre anstrengelser. Vi opplever det som lettere, vi føler oss i bedre form.


KONTROLLSPØRSMÅL

rd

1 Hvorfor puster vi fortere etter fysisk aktivitet?

er

in

Det er helt vanlig å få stive og ømme muskler etter å ha vært fysisk aktiv. Jo mer uvant du er med fysisk aktivitet, desto lettere får du stive og ømme muskler. Når en muskel blir belastet mer enn det den vanligvis blir utsatt for, oppstår det små skader. Det er ikke skader i selve muskelcellene, men i bindevevet som omgir muskelfibrene. For at disse små skadene skal leges, oppstår det en betennelsesaktig reaksjon. Det blir da skilt ut stoffer som påvirker smertenervene som ligger mellom muskelfibrene. Det er altså årsaken til at musklene kjennes stive og vonde. Fra skaden oppstår til den betennelsesaktige reaksjonen utvikler seg, kan det gå én eller to dager. Derfor kjennes det mest stivt og ømt ut etter en stund, gjerne mellom 24 og 72 timer etter at skaden har skjedd.

g

STIVE OG ØMME MUSKLER

2 På hvilke måter kan fysisk aktivitet virke inn på hjerte og blodårer?

vu

3 Hva mener vi med hjertets slagvolum?

5.8 Appetittregulering

Appetittreguleringen er kroppens redskap for å regulere energiinntaket. Den sørger normalt for at vi inntar nøyaktig den energien vi trenger, verken mer eller mindre. Systemet har to viktige funksjoner: Det skal varsle når vi har for lite energi, og det skal varsle når det er nok.

til

Appetittreguleringen er knyttet til bestemte deler av hjernen, der vi kan finne både et sultsenter og et metthetssenter.

Ku n

Magesekken og tynntarmen skiller ut to hormoner i blodet, sulthormonet og metthetshormonet. Konsentrasjonen av sulthormon i blodet når en topp når det er lenge siden vi har spist og magen er tom. Det avtar mens vi spiser og magen fyller seg. Samtidig øker konsentrasjonen av metthetshormonet. Både sulthormonet og metthetshormonet blir fraktet med blodet til hjernen. De to hormonene har motsatt virkning på hjernen. Hjernen sender ut signaler og forteller oss at vi er sultne eller mette, alt etter hvor mye det er av hvert av de to hormonene.

Kroppens appetittregulering styrer normalt sult- og metthetsfølelsen.

KOSTHOLD OG LIVSSTIL | 201


Å LYTTE TIL SIGNALENE

in

g

Appetittreguleringen skal motvirke at vi får i oss for lite eller for mye energi. Men systemet ser ofte ikke ut til å virke like bra i begge retninger. Systemet gir tydeligere signaler når vi får for lite energi enn når vi får for mye energi. Spiseatferden vår blir også bestemt av sanseinntrykk (synet og duften av mat vi liker), vaner, de sosiale sammenhengene vi er en del av, tanker, stemninger og følelser. Du har sikkert erfart at det er lett å la lyst- og belønningsimpulsene fra hjernen overstyre signalene fra appetittreguleringen. For de fleste er det nok lettere å spise for mye enn for lite.

ULIKE TYPER SPISEFORSTYRRELSER

rd

er

Noen ganger kan tanker og følelser bli så sterke at de tar overhånd og overstyrer signalene fra appetittreguleringen i kroppen. Det kan gi utslag i begge retninger og resultere i både overspising og sulting. Unge mennesker blir møtt av kropps- og skjønnhetsidealer der det blir skapt et inntrykk av at en slank kropp og det å være vellykket henger sammen. Den økte kroppsfikseringen gjør at mange måler sin egenverdi i kropp og utseende.

vu

Vi omgir oss med unormale skjønnhetsidealer.

Det kan skape usikkerhet, og det kan være lett å bli misfornøyd med sin egen kropp. Sammen med andre store eller små problemer man sliter med, kan det lede noen inn i et spor med stadig mer fokusering på kropp og mat. Slike tanker og følelser kan bli så sterke at de tar helt overhånd og overstyrer signalene fra appetittreguleringen i kroppen.

til

Spiseforstyrrelse er når tanker, følelser og handlinger i forbindelse med mat, kropp og vekt går utover livskvaliteten og hvordan vi fungerer i hverdagen.

Ku n

Begrepet spiseforstyrrelser er sammensatt og omfatter en rekke tilstander. De mest utbredte formene for spiseforstyrrelser er anoreksi, bulimi og tvangsspising.

Spiseforstyrrelser er et sammensatt problem.

202 |

Anoreksi Anoreksi kjennetegnes av et sterkt nedsatt matinntak og en sterk frykt for å legge på seg. Det fører til stort vekttap. Hos jenter kan menstruasjonen opphøre. De fleste begynner med å slanke seg for å gå litt ned i vekt, men opplever etter hvert at de ikke greier å spise normalt lenger. Med anoreksi følger ofte en forvrengning av kroppsbildet. Selv om man er blitt tynn, oppfatter man det som om man er tykk.


Bulimi kjennetegnes av hyppige perioder med overspising uten at det er knyttet til fysisk sult. Man spiser store mengder mat eller godteri, før man så kvitter seg med maten ved å kaste opp, bruke avføringsmidler eller faste. En person som har utviklet bulimi, kan være undervektig, overvektig eller ha normal vekt.

in

Tvangsspising

g

Bulimi

er

Tvangsspising kjennetegnes av ukontrollert overspising, enten hele tiden eller i perioder. Mange blir overvektige, og noen har perioder med slanking som gjør at de en stund går ned i vekt. Tvangsspising er å spise selv om man ikke er sulten, noe man gjør for å dekke andre behov enn sult. Hos noen som lider av tvangsspising, blir følelser og behov mer og mer tolket som matsug. Det kan være vanskelige følelser som frustrasjoner, ensomhet, sinne og sorg, og noen forbinder det å ha det godt med å spise god mat.

rd

Ortoreksi og megareksi

vu

Ortoreksi og megareksi er ikke egne diagnoser, men de regnes likevel som spiseforstyrrelser. Ortoreksi handler både om å spise sunt og holde kroppen i form. Dette er jo i seg selv positivt, men det bikker over i en forstyrrelse når alt i livet dreier seg om dette, og man unngår sosiale settinger eller andre ting som innebærer at man kanskje ikke kan planlegge eller ha kontroll over alt matinntak og all fysisk aktivitet. Megareksi er å være sykelig opptatt av å «bygge» kroppen. En som har megareksi, ønsker å bli så stor og muskuløs som mulig, og hele tilværelsen dreier seg om dette.

til

Det å ha en spiseforstyrrelse er en alvorlig tilstand som kan ramme kvinner og menn i alle aldre. Det er i dag større åpenhet om spiseforstyrrelser, og det finnes mange tilbud om hjelp. KONTROLLSPØRSMÅL

1 Hvordan virker appetittreguleringen i kroppen?

Ku n

2 Hvilke typer spiseforstyrrelser har vi?

Ortoreksi og megareksi handler om overdrevent fokus på kropp og kosthold.

5.9 Hva er pålitelige informasjonskilder? I reklame for blant annet helsebringende produkter kan vi finne mange eksempler på påståtte helseeffekter. Ofte dreier det seg om påstander som det ikke finnes vitenskapelig belegg for. I noen tilfeller kan det skapes et inntrykk av at det er resultater fra vitenskapelige undersøkelser som ligger til grunn, men vi kan ikke alltid være sikre på at slike undersøkelser bygger på vitenskapelige KOSTHOLD OG LIVSSTIL | 203


metoder. Generelt bør du være ekstra kritisk dersom informasjonen legges ut av privatpersoner, siden det sjelden er kvalitetssjekket. Mange kan legge ut egne meninger eller vinkle en tekst på en bestemt måte. Slike kilder bør du være forsiktig med å gjengi.

in

g

Innenfor temaet kosthold finnes det uendelig mange meninger, forskningsstudier og liknende, og mange kilder er overhodet ikke pålitelige og kvalitetsikret. En blogger med kosthold som «hobby» er ikke en like god kilde som for eksempel en utdannet ernæringsfysiolog eller en ernæringsforsker.

er

Wikipedia er en god kilde å starte med, men et dårlig sted å stoppe. Fordelene med Wikipedia er at du finner mange oppdaterte artikler der, og at språket er lett å forstå. Ulempen er at det ikke oppgis forfatter, og at hvem som helst kan redigere artikler. Når du finner en tekst eller en annen kilde du vil bruke, bør du stille noen spørsmål og finne svar på dem før du bruker innholdet til noe.

I dag er informasjon lett tilgjengelig, men det er viktig å vurdere kilden til det du leser.

rd

Nedenfor finner du fire spørsmål du kan stille deg når det gjelder troverdigheten til en tekst:

1 Er informasjonen troverdig? Høres den helt usannsynlig ut? Stemmer den med informasjon fra andre kilder? Henvises det til andre kilder i teksten?

vu

2 Er dette fakta eller påstander? Hvem er forfatteren? Hvilke interesser representerer forfatteren? Hvem betaler forfatterens lønn for å komme med disse påstandene? Bygger teksten på kilder som driver med vitenskap (universiteter, forskningsinstitutter), på journalistikk (aviser, nettaviser, fagblader og andre med en redaktør) eller på en av partene i en interessekonflikt (fagforeninger, interesseorganisasjoner)?

til

3 Er det dette du er på jakt etter, eller er dette «på siden» av det du jobber med?

Ku n

4 Når ble denne informasjonen publisert, og er siden oppdatert nylig? Hvis ikke, bør du søke etter nyere kilder for å finne ut om det har skjedd noe nytt siden denne teksten ble skrevet.

204 |

Hvis en kilde passerer disse fire spørsmålene, kan du regne den som relativt sikker. KONTROLLSPØRSMÅL

1 I hvilke informasjonskilder kan vi finne gode kostholdsråd? 2 Hvordan avgjør du om en forfatter er pålitelig? 3 Hva er fordelene og ulempene med Wikipedia som informasjonskilde?


SAMMENDRAG

⊲ Et bærekraftig kosthold beskytter biologisk mangfold og økosystemer, er kulturelt akseptabelt, tilgjengelig, økonomisk rettferdig, trygt og sunt og sørger for optimal ressursbruk. til matproduksjon.

⊲ Insektene omdanner lavkvalitetsavfall til høykvalitetsprotein, fettstoffer

in

⊲ Vegetarisk kosthold gir lavest utslipp av klimagasser og krever minst jordareal

g

KOSTHOLD OG LIVSSTIL

er

og sporstoffer, og både mennesker og dyr kan spise insekter som en god proteinkilde.

⊲ Matsvinn omfatter alle nyttbare deler av mat som er produsert for mennesker,

rd

og som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneske­ føde, fra tidspunktet da dyr er slaktet og planter er høstet.

⊲ Kortreist mat er lokalprodusert. Matvarer som transporteres med fly, innebærer svært store klimagassutslipp.

⊲ Livsløpsanalyse er en systematisk analyse for å evaluere miljømessige konsekvenser knyttet til et produkt.

vu

⊲ Å spise lavt i næringskjeden er sunt for kroppen og bra for miljøet. Vi bruker mindre energi og ressurser hvis vi spiser korn, frukt og grønt.

⊲ Appetittreguleringen er kroppens redskap for å regulere energiinntaket. ⊲ Mange forhold påvirker helsen vår: livsstilen og hvordan vi ivaretar våre grunnleggende behov.

⊲ Når musklene arbeider mer, trengs det mer energi. Forbrenningen i muskel­

til

cellene øker, og det trengs mer oksygen.

⊲ Fysisk aktivitet med moderat eller høy intensitet fører til bedre helse. Hjertet og blodårene klarer lettere å frakte blod med oksygen rundt i kroppen, og vi får bedre regulering av blodsukkeret og mer effektiv forbrenning i muskelcellene.

Ku n

⊲ Et sunt kosthold er et tilstrekkelig inntak av alle næringsstoffene vi har behov for gjennom kosten, og som over tid er nødvendig for normal kroppsfunksjon.

⊲ Vi snakker om spiseforstyrrelser når tanker, følelser og handlinger i forbindelse med mat, kropp og vekt går ut over livskvaliteten og hvordan vi fungerer i hverdagen. Når inntaket av energi over tid er større enn forbruket, lagrer vi energioverskuddet i kroppen som fett.

⊲ Kildekritikk er viktig når du skal vurdere hvor troverdig det du leser, er. HVA HAR JEG LÆRT?

Bruk det du har lært i dette kapitlet, og det du kan fra før til å lage et tankekart over temaet «Kosthold, og livsstil». Sammendraget kan være til god hjelp. KOSTHOLD OG LIVSSTIL | 205


LES, SKRIV, DISKUTER

rd

er

in

g

KOSTHOLD OG LIVSSTIL

vu

Tre fjerdedeler av verdens økologiske jordbruk foregår i lavinntektsland.

Dette er bra med økologisk frukt og grønt – og dette fungerer ikke fullt så godt

til

Ida Kvittingen journalist i forskning.no, publisert lørdag 11. mars 2017

Ku n

HVOR SUNT ER EGENTLIG ØKOLOGISK JORDBRUK, FOR NATUREN OG OSS MENNESKER?

206 |

Denne måten å dyrke jorda på er her definert som å følge regelverk for økologisk jordbruk. De varierer fra land til land, men innebærer for eksempel at bøndene lar være å bruke syntetiske plantevernmidler når de skal dyrke blant annet korn og grønnsaker. Den kan være positivt for planter og bier, men i mindre grad for fugler. Økologisk kan også være mer lønnsomt for fattige bønder fordi de ofte får bedre betalt for disse varene, i hvert fall hvis de er med i ordninger for rettferdig handel. Men økologisk jordbruk gir som oftest mindre avlinger og bøndene produserer mindre mat på samme areal. Forbrukerne må ofte betale mer. Det er dessuten høyst usikkert om det er mulig å drive økologisk i stor skala. Det konkluderer to kanadiske forskere som har gått gjennom mye av den eksisterende forskningen på økologisk jordbruk. De har bare tatt for seg studier om dyrking av planter, både til menneskemat og dyrefôr. De har altså ikke undersøkt kjøttproduksjon og dermed heller ikke dyrevelferd.


Det er stor uenighet om hvor bra økologisk jordbruk er. Både tilhengerne og motstanderne har sterke meninger. Begge sider har litt rett, men det er fortsatt stor usikkerhet fordi forskningen er mangelfull, mener forskerne. De konkluderer med at ingen foreløpig kan slå fast at økologisk samlet sett er bedre eller verre enn andre former for jordbruk.

er

in

Er økologisk mat sunnere for oss? Her finnes det mye forskning, men resultatene spriker veldig. Forskerne kan ikke påvise klare helseeffekter. Noen studier konkluderer med at produktene har høyere næringsinnhold enn varer produsert med plantevernmidler, andre ikke. I land der bøndene bruker mye av farlige plantevernmidler kan det nok være sunnere å få mat uten, men i land der myndighetene passer på at det vanlige landbruket holder seg til trygge mengder og midler har det trolig lite å si.

g

KONKLUDERER IKKE OM HELSE

MILJØVENNLIG?

vu

rd

De kanadiske forskerne er opptatt av at økologisk kan være bra i noen sammenhenger, men fungere dårlig i andre. Forskjellene avhenger blant annet av hvor landbruket foregår og hvilke typer matvarer det gjelder. For eksempel viser noen studier at økologisk landbruk ser ut til å fungere bedre når bøndene skal dyrke gress og annet dyrefôr enn korn som vi mennesker skal spise. Dessverre undersøker de fleste studiene bare ett sted og én type produkt av gangen, ifølge forskerne.

Ku n

til

Nå mener de det er viktig å se på hvordan økologisk jordbruk fungerer i lavinntektsland i for eksempel Asia og Afrika. Selv om mesteparten av produksjonen foregår i lavinntektsland, blir det aller meste av forskningen gjort i høyinntektsland i Europa og Nord-Amerika. Innbyggerne der kjøper også 96 prosent av de økologiske produktene. På noen områder finnes det nesten ikke forskning, på andre områder er det studier som bruker helt ulike metoder og er vanskelige å sammenligne. Det er umulig å konkludere om blant annet hvor mye avlingene varierer fra år til år, påvirkningen på jords­ monnet som kan skape eller motvirke erosjon, bruken av vann, lønnsforhold og priser. Eventuelle klimafordeler er også uklare. Selv om mye av det økologiske jordbruket slipper ut mindre klimagasser, frigir økologisk risproduksjon mer metan. De to forskerne etterlyser brede studier som veier fordeler og ulemper på ulike områder mot hverandre. Samme studie må se på både selve matproduksjonen, miljøfaktorer og økonomien i dette for å kunne finne ut av potensialet til økologisk landbruk. Verdens befolkning øker og vi trenger mer mat framover for å mette den. Kan vi drive økologisk i stor skala? I dag dekker økologisk jordbruk bare rundt én prosent av den dyrkede jorda. Forskerne tror økologisk jordbruk neppe kan redde verden alene, men at det har potensial som et av mange verktøy for å skape en mer bærekraftig matproduksjon. KOSTHOLD OG LIVSSTIL | 207


Oppgaver til teksten Se etter forskjellig informasjon i teksten 1 Les gjennom teksten og merk deg alle setninger som forteller hva som er fordelene med økologisk landbruk.

g

2 Les gjennom teksten en gang til og merk deg alle setninger som sier noe om ulempene med økologisk landbruk.

in

Bruk informasjonen

er

Sett opp påstander om økologisk jordbruk i venstre kolonne og to eller tre begrunnelser for påstanden i kolonnen til høyre. Se tabellen for eksempel på hvordan du kan sette opp påstander og begrunnelser. Påstand om fordeler med økologisk jordbruk 1.

rd

2.

Begrunnelser for påstanden

Skriv en tekst

vu

Etter at du har fylt ut tabellen med påstander som viser både fordeler og ulemper ved økologisk landbruk, kan du samle dette til en sammen­ hengende tekst. Lag et avsnitt for hver påstand og begrunnelsene for dem. Prøv å binde avsnittene sammen med setningsstartere som: «Et annet eksempel kan være …», «I tillegg mener forskere at …»,

Ku n

til

«På den andre siden …»

208 |


1

15 Hva er god helse?

Hva er et bærekraftig kosthold?

2 Hvorfor sier man at vegetarisk kosthold er bra for miljøet?

16 Hva kan konsekvensene være av å ha et ensidig kosthold?

4 Forklar hvorfor insekter regnes som en klimavennlig proteinkilde.

18 Gi eksempler på positive og negative effekter ved en lavkarbodiett.

5 Hvorfor er matsvinn et miljøproblem?

19 Stadig flere ungdommer melder seg inn i treningsstudioer for å trene. Lag en oversikt over fordeler og ulemper ved å trene i treningsstudio.

7 Hvorfor er ikke soyaproduksjonen i Brasil bærekraftig? 8 Hvorfor er kortreist mat som regel miljøvennlig?

9 Hva er økologisk mat?

in

5.6 Energiforbruk i kroppen

20 Hva skjer når vi spiser mer energi enn vi forbruker? Hvorfor skjer dette? 21 I hvilken rekkefølge bruker kroppen av energilagrene i kroppen?

vu

5.3 Hvilken mat er bærekraftig?

er

6 Undersøk om det finnes eksempler på kortreiste matvarer i din nærbutikk.

rd

5.2 Bærekraftig matproduksjon

g

3 Hva vil det si å ha en bærekraftig matproduksjon?

17 Hvor mye tid bruker du foran en skjerm i løpet av en gjennomsnittsdag? Kom med forslag til hvilke aktiviteter du kan kutte ned på, og begrunn hvordan den kan påvirke helsen din.

KOSTHOLD OG LIVSSTIL

5.5 Helse og livsstil

OPPGAVER

5.1 Bærekraftig kosthold

10 En lørdag spiser du elgbiff med viltsaus og lokale grønnsaker til middag. Forklar hvorfor dette er et nokså klimanøytralt måltid.

5.7 Fysisk aktivitet og trening 23 Hvordan reagerer kroppen på økt fysisk aktivitet?

til

11 Hvorfor regnes ikke scampioppdrett i Asia og Sør-Amerika som bærekraftig?

22 På en joggetur vil du kjenne at det er lett å løpe i starten men på et tidspunkt blir løpingen tyngre. Hva tror du er årsaken til dette?

5.4 Helse og kosthold

12 Hvorfor er det viktig med et variert kosthold?

Ku n

13 Beskriv fire av livsstilsykdommene du kan unngå ved å ha et riktig kosthold. 14 Se på listen over 10 kostholdsråd.

a Hvilke råd stemmer godt med ditt kosthold i dag? b Hva bør du endre på i ditt kosthold? c Hvilke av rådene tror du blir vanskeligst å følge for deg?

24 Hvorfor får vi høyere puls under trening? 25 Kroppens evne til å regulere blodsukkeret blir bedre ved trening. Hvorfor det? 26 Gi et eksempel på en treningsform som gir deg utholdenhet. Begrunn hvorfor du valgte akkurat dette eksemplet. 27 Hva har skjedd med musklene dine om de er blitt stive og ømme etter en treningsøkt? 28 Gi eksempler på idrettsgrener der det er spesielt viktig å drive med styrketrening.

KOSTHOLD OG LIVSSTIL | 209


Insekter

29 Hvordan virker appetittreguleringen i kroppen?

37 Hvorfor er insekter så næringsrike?

30 Hva kan påvirke spiseatferden vår? 31 Hva er en spiseforstyrrelse?

39 På hvilken måte er matproduksjonen avhengig av insekter?

32 Nevn ulike former for spiseforstyrrelser.

40 Hvordan smitter malaria?

33 På hvilken måte er spiseforstyrrelser et sammensatt problem?

41 Hva er honning laget av og hvorfor har den så lang holdbarhet?

34 Nevn eksempler på type nettsteder eller sosiale medier som kan påvirke selvbildet til ungdom på en negativ måte.

42 Hvordan får vi silke?

5.9 Hva er pålitelige informasjonskilder?

g

in

rd

35 Hvorfor er det viktig å være kritisk til kilder om helse og livstil?

38 Hvorfor dør villbiene?

er

KOSTHOLD OG LIVSSTIL

OPPGAVER

5.8 Appetittregulering

Ku n

til

vu

36 Hvordan kan du vurdere om en kilde er pålitelig eller ikke?

210 |


KOSTHOLD OG LIVSSTIL

Det er mer bærekraftig å spise hvitt kjøtt enn rødt kjøtt.

er

in

g

Jeg mener at det er bærekraftig når dyrene går på beite i skog og mark.

AKTIVITETER

Det er ikke bærekraftig å spise rødt kjøtt fordi dyrene vi spiser er høyt oppe i næringskjeden.

Er det bærekraftig å spise kjøtt? Se på figuren over. Hvilke av påstandene mener du er riktig? Begrunn svaret ditt.

Lag spørsmål fra teksten

3 Lag spørsmål fra kapitlet der:

vu

1

rd

Jeg spiser kjøtt fra andre områder i verden fordi da støtter jeg bønder i fattige land.

Øv på ord

a svaret kan finnes direkte i teksten b svaret står flere steder i teksten c svaret ikke finnes direkte i teksten, men du finner viktig informasjon der d du ikke trenger å lese teksten for å vite svaret

Ord

til

2 Lag deg et tokolonnenotat der du skriver en kort forklaring på disse ordene fra teksten: Forklaring

Vegetarisk kosthold Vegansk kosthold

Ku n

Kraftfôr Animalsk protein Kortreist mat

Artsmangfold Naturtyper

Lag en brosjyre 4 Lag en informasjonsbrosjyre som inneholder tips og råd for å ha et bærekraftig kosthold. Start med å sette opp noen viktige faglige ord fra temaet. Lag så en disposisjon for hvilke avsnitt du ønsker å ta med. I en brosjyre skal teksten være kort og bare inneholde de viktigste punktene. Ta med bilder, slik at brosjyren blir interessant å lese.

Kalorier

Spiseforstyrrelse

KOSTHOLD OG LIVSSTIL | 211


Se på likheter og ulikheter

5 Hvilke påstander mener du er riktige? Begrunn svaret ditt.

7 Bruk venndiagram til å se på likheter og ulikheter i egenskapene til en blogg og en forskningsartikkel. Likhetene mellom de to inngår i midten, mens ulikhetene settes inn i hver sin halvsirkel. En forskningsartikkel

in

En blogg

rd

er

a En blogger er en pålitelig kilde til kunnskap. b De mest utbredte formene for spise­forstyrrelser er anoreksi, bulimi og tvangsspising. c Det er viktig for helsen at kostholdet er variert. d Økologisk mat betyr at maten er produsert på en billig måte. e Et høyt sukkerinntak vil kunne slite på bukspyttkjertelen over tid. f Fisk inneholder både omega-3-fett, proteiner og vitaminer. g Tang og tare egner seg ikke til dyrefôr. h Insektproduksjon er like skadelig for miljøet som kjøttproduksjon. i Ved fysisk aktivitet forbrenner kroppen fett før karbohydrater. j Det vi gjør som unge, er spesielt viktig fordi det legger grunnlaget for helsen senere i livet.

g

Riktig eller galt?

Ku n

til

6 Ta utgangspunkt i middagen din fra i går og se på produksjonen av de ulike råvarene som er brukt i måltidet. Diskuter hvilke deler av måltidet som er bærekraftige og ikke, og kom med forslag til endringer som kan bidra til å gjøre samme måltid mer bærekraftig.

212 |

8 Les temasiden om insekter i dette kapitlet. Bruk det du kan fra før eller finner i andre kilder, og lag deg et tankekart over alle emner du kan knytte til temaet. Se om du kan finne flere emner enn det som er vist på tema­siden. Fyll på med flere «krypende fakta» om insekter.

vu

Diskuter

Se sammenhenger i naturfag


Hva skal ut? 9 Hvilket ord passer ikke sammen med de andre?

g

rein – okse – elg – hjort erter – havre – grønnkål – avocado ortoreksi – anoreksi – bulimi – tvangsspising insekter – soya – tang – utmark styrketrening – utholdenhet – dataspill – høy puls blåbær – kiwi – jordbær – molter

in

a b c d e f

Din egen sushimeny

er

10 Sushi har blitt populært i Norge. Bruk menyen nedenfor for å svare på oppgavene. Innhold

Liten sushi 8

8 biter 4 Nigiri – 2 laks, 1 tunfisk og 1 scampi 4 Maki med laks og avokado

Liten sushi 10

10 biter 6 nigiri – 3 laks, 1 tunfisk, 1 kamskjell og 1 scampi 4 Maki med laks, agurk og avokado

150,–

Extra medium sushi

16 biter 8 Nigiri – 5 laks, 1 ål, 1 kveite og 1 scampi 8 Maki med laks, agurk og avokado

240,–

Fried squid

8 biter Fritert blekksprut med kuminsaus, fersk koriander og ris

129,–

Rainbow flambé

10 biter 3 fritert crabstick, , 2 flambert ål, 3 laks, 2 tunfisk, saus, majones og sprøstekt løk

200,–

Stor sashimi

20 biter 3 uer, 2 reker, 1 kamskjell, 1 kongekrabbe, 3 lakserogn, 2 sjøkreps, 4 torsk, 2 vågehval, 2 makrell, sjøtangsalat og ris

285,–

10 biter 5 kongekrabbe og avocado, 5 hummer og avocado, agurk chili, ris

220,–

vu

til

Exclusive

Pris

rd

Meny

120,–

a Finn ut hvor de ulike råvarene kommer fra.

Ku n

b Studer artsdatabanken.no. Finner du igjen noen av råvarene fra menyen som rødlistearter? c Lag din egen sushimeny, velg bort de råvarene som er rødlistearter og erstatt dem med fisk og sjømat som du mener er bærekraftig. Begrunn valgene dine.

KOSTHOLD OG LIVSSTIL | 213


1

er

Disseksjon av fisk

in

g

FORSØK

Utfør disseksjonen punktvis og svar på oppgavene underveis. UTSTYR

Framgangsmåte

rd

Fisk

Saks

1 Legg fisken på siden. Prøv om du kan sette navn på de ulike ytre delene: gjellelokk, sidelinje, ryggfinne, halerot, halefinne, gattfinne, bukfinne og brystfinne.w

Skål med vann til gjellene, eventuelle parasitter osv.

2 Åpne munnen på fisken. Kjenn med en finger rundt i munnen og merk deg hvordan «tennene» er plassert.

Pinsett

Lupe

vu

Skalpell

⊲ Hvordan ser tennene ut?

⊲ Hvilken oppgave har slike tenner?

Ku n

til

3 Klipp opp fisken langs buken. Lag et snitt med skalpellen ½ cm framfor analåpningen, og klipp med saksa helt fram til gjellene. Klipp et snitt fra analåpningen opp mot ryggen. Nå kan du brette. NB: Ikke klipp så dypt at du ødelegger indre organer. Pass spesielt på å ikke ødelegge hjertet. Det ligger helt framme ved gjellene.

214 |

4 Finn hjertet framme ved gjellene. Det har to rom, et forkammer og et hjertekammer. Forkammeret tar imot blod fra kroppen, hjertekammeret pumper blod tilbake til gjellene (og videre til kroppen). Skjær løs hjertet og lag et lengdesnitt med skalpellen. ⊲ Hvilket rom har tykke vegger (mest muskler)?

5 Finn fordøyelsesorganene magesekk, tarm (tynn/tykk), blindtarm, endetarm, lever og galleblære. ⊲ Hva skjer i de ulike organene hos fisk? ⊲ Tenk på hva fisken spiser.


er

8 Skjær opp fordøyelsesorganene og let etter parasitter (mark o.l.). Parasittene er ofte små og kan ligge løst eller være festet til veggene i fordøyelsesorganene. Se også på overflaten av leveren. Plukk opp eventuelle parasitter med pinsett. Om du finner noen, kan du legge dem i en skål med litt vann og studere dem med lupe. Ta bilde.

in

7 Åpne magesekken og studer mageinnholdet. Kan du se hva fisken har spist?

g

6 Ta ut hele fordøyelseskanalen ved å kutte den av framme ved gjellene og bak analåpningen. Få med lever og galleblære. Strekk ut hele tarmen ved å fjerne hinnene den er festet til. Ta gjerne bilde eller tegn hele fordøyelseskanalen med lever og galleblære slik du ser den framfor deg. Mål lengden av kanalen når den er strekt ut. Mål avstanden fra gjellene til analåpningen. Noter målene.

⊲ Hva er hensikten med nyrene?

rd

9 Mot ryggen over fordøyelseskanalen ligger svømmeblæren. Over, helt inntil ryggraden, ligger en avlang, mørk blodrød stripe (blodrand). Det er nyrene. Her ligger også ryggåren.

10 Stikk pinsetten inn gjennom munnen og ut forbi gjellelokkene.

vu

⊲ Hvorfor er det viktig at det er åpning her?

11 Skjær løs en gjelle. Studer gitterstavene. Legg gjellen i en liten skål med vann og studer den i en lupe. ⊲ Hvorfor er gjellene røde?

⊲ Hvilken oppgave har gjellene?

Ku n

til

⊲ Hvorfor er det en fordel at gjellene er forgreinet?

KOSTHOLD OG LIVSSTIL | 215


2

Holdbarhet av matvarer I denne aktiviteten undersøker du forhold som kan virke inn på holdbarheten til matvarer.

UTSTYR Petriskåler

g

Framgangsmåte

Plastfolie

1 Legg en bit av det hjemmebakte brødet i to forskjellige petriskåler. 2 Til den ene brødbiten setter du et par dråper vann, og du legger plastfolie over skålen. I den andre skålen blir det ikke tilsatt vann, og det blir ikke lagt folie over skålen. 3 Gjør tilsvarende med to brødbiter fra det andre brødet (fra butikken). 4 La alle fire skålene stå i romtemperatur i en–to uker. 5 Studer resultatet.

Hjemmebakt brød

er

in

Brød fra butikk

⊲ Hvilke faktorer kan ha påvirket resultatet?

En del brød vi kjøper i butikken, inneholder konserveringsmiddel.

rd

⊲ Hvordan stemmer det med resultatene dine?

⊲ Hvilke faktorer påvirker holdbarheten til matvarer?

3

vu

6 Foreslå et enkelt forsøk for å undersøke hvordan én av disse faktorene påvirker holdbarheten til en matvare.

Matrester

I denne aktiviteten skal du se om du kan utnytte råvarene våre bedre.

Ku n

til

Vi kaster mer enn 300 000 tonn spiselig mat årlig. Undersøkelser har vist at mer enn halvparten av maten vi kaster, kunne ha vært spist. Dette er et problem fordi produksjon av matvarer krever mye energi og store land­ arealer og gir store klimagassutslipp. Å kaste mindre mat er et viktig bidrag for å få ned klimagassutslippene våre. Dessuten er det penger å spare.

216 |

Framgangsmåte 1 Registrer hva slags mat som blir kastet hjemme hos deg i løpet av en uke. 2 Sett opp et forslag til retter som du kunne laget av denne maten, slik at det blir mindre matavfall. Matprat.no kan være til hjelp.


4

Vårløk I dette forsøket skal du undersøke hvordan fuktigheten i jorda påvirker veksten av vårløk.

UTSTYR

g

Tre microbit med batteripakning

Tre fuktighetssensorer til microbitene

in

Ni krokodilleklemmer

Tre små blomsterpotter eller glass med jord i

er

Vårløk

Framgangsmåte

vu

rd

1 Sett vårløken i jorda og fyll vann i blomsterpotta. Pass på å bruke ulike mengder vann og å merke dem med mye, middels og lite etter hvor mye vann de skal få. 2 Sett fuktighetssensoren i jorda. 3 Plasser blomsterpottene i en vinduskarm ved siden av hverandre. 4 Koble fuktighetssensoren til 3V, GND og P0 på microbiten og start målingene. 5 La vårløken vokse i en uke. 6 Undersøk resultatene og hent målingene fra microbitene, slik at du kan se hvordan ulik jordfuktighet påvirker veksten.

I Skolestudio finner du et kodeforslag til dette forsøket.

⊲ Hvis vi dobler mengden vann vi tilfører jorda, hva gjør det med veksten

til vårløken?

til

Skritteller

I dette forsøket skal du lage en enkel skritteller av microbiten og bruke den til å måle hvor mange skritt du går gjennom en dag.

Ku n

Framgangsmåte

1 Last koden opp på microbiten og legg den i sokken din eller i lomma. 2 Prøv noen testrunder, der du teller antall skritt du går og sammenlikner resultatet med målingene fra microbiten. 3 Endre på sleep-verdien dersom målingene ikke passer så godt, til du finner noe som passer med din stegfrekvens. 4 La microbiten måle antall skritt gjennom en dag, og sammenlikn resultatene i klassen.

5 UTSTYR En microbit med batteripakning

I Skolestudio finner du et kodeforslag til dette forsøket.

KOSTHOLD OG LIVSSTIL | 217


SLIK LAGER DU EN GOD

NATURFAGRAPPORT

in

g

Når du har gjennomført et forsøk på naturfagrommet eller vært på en ekskursjon, er det vanlig å dokumentere i en rapport det du har gjort og observert. Rapporten skal beskrive alle deler av forsøket på en slik måte at leseren kan gjenskape det nøyaktig slik du gjennomførte det, og sammenlikne sine resultater med dine.

er

I en naturfaglig rapport er det ikke bare resultatene vi er interessert i, men like mye framgangsmåten, presentasjonen av resultatene og dine vurderinger av hvorfor resultatet ble som det ble. En naturfaglig rapport utformes etter en bestemt struktur.

UTSTYR OG FRAMGANGSMÅTE

Det første avsnittet i rapporten skal være en innledning som gjør leseren interessert i temaet du undersøkte. Her skal du svare på hvorfor du gjorde forsøket, og hva du ønsket å lære av det.

Dette avsnittet er svært viktig i rapporten. Her skal du lage en detaljert beskrivelse av hvordan du gjorde forsøket – steg for steg. Beskrivelsen skal være så detaljert at noen andre skal kunne gjenta forsøket ditt og forhåpentlig få samme resultat. Det holder for eksempel ikke bare å si at du har brukt matolje i et forsøk. Du må skrive hvilket merke og hvilken type matolje som er brukt, slik at andre kan skaffe akkurat den samme matoljen. Det er viktig med en figur eller et bilde som viser hvordan du setter opp forsøket ditt. Når du beskriver framgangs­ måten, skal du ikke si noe om resultatene, bare hvordan du gjennomførte forsøket.

vu

PROBLEMSTILLING OG HYPOTESE

rd

HENSIKT

I dette avsnittet skal du skrive opp problemstillingen og eventuelt en eller flere hypoteser for forsøket ditt.

Ku n

til

En problemstilling er et spørsmål som det er mulig å undersøke i praksis. Et eksempel på en problem­ stilling kan være: «Er saft fra appelsiner surt, nøytralt eller basisk?» Hypotesen er en påstand som skal gi et mulig svar på problemstillingen. Et eksempel på en hypotese kan da være: «Saft fra appelsiner er surt.» Noen ganger gjør vi forsøk kun for å lære mer om et tema. Med for eksempel «Studer løkceller i mikroskop» eller «Finn blodtypen din» er det ikke nødvendig med noen problemstilling eller hypotese i rapporten din.

TEORI

For å kunne forstå resultatene dine og tolkningene av dem er det noen ganger nødvendig at leseren har noen grunnleggende forkunnskaper om temaet. I teoridelen skal du skrive kort om den viktigste teorien. Ta gjerne med figurer og forklaringer.

218 |


MAL FOR

RESULTAT

RAPPORTEN

DISKUSJON

g

NAVN OG KLASSE/GRUPPE

in

Du skal skrive navnet ditt og klassen eller gruppen du går i.

STED, DATO

Skriv stedet og datoen for når du gjorde forsøket.

HENSIKT

Her skal du skrive noe om hvorfor du gjør dette forsøket, og hva det er tenkt at du skal lære.

HYPOTESE

Her skal du formulere en eller flere påstander som forsøket skal kunne gi svar på. Denne delen trenger du ikke ha med dersom du bare skal observere eller måle noe i forsøket.

TEORI

Teoridelen gir forsøket en kontekst der fagstoff knyttes til forsøket.

vu

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Dager

Dager Antall 0 1 1 2 2 4 3 8 4 16 5 32 6 64 7 128 8 256 9 512

Det bør være en kort og beskrivende tittel som forteller hva du undersøker i forsøket.

rd

Antall

110 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

TITTEL PÅ FORSØKET

er

Her skal du presentere det du har observert under forsøket. Dersom det er mange observasjoner, er det lurt å samle dataene i en tabell eller i et diagram. Noen ganger fungerer det fint med punktlister også. Du skal ikke tolke eller forklare resultatene dine i dette avsnittet, du skal bare vise dem fram. Pass på å presentere dataene i riktig rekkefølge, slik de kom fram under forsøket. Vis gjerne resultatet fra et forsøk med bilder eller illustrasjoner.

UTSTYR

Dersom resultatene ikke ble som forventet, bør du se på om det ble gjort noen feil da du gjorde forsøket eller under observasjonen. Kan det ha vært feil på utstyret eller i kjemikaliene som ble brukt? Kan disse feilkildene forklare at resultatet ikke ble som forventet, bør du skrive om det.

RESULTAT

Ku n

til

Dette er den viktigste delen av rapporten. Her skal du tolke og forklare resultatene som du presenterte i forrige avsnitt. Når du skal forklare hvorfor resultatet ble som det ble, kan det være lurt å støtte seg til teorien innenfor temaet. Stemmer resultatet med det du forventet at det skulle bli?

KONKLUSJON/OPPSUMMERING I konklusjonen skal du ta med det viktigste fra forsøket ditt. Her skal du svare på om hypotesen din stemmer eller ikke. Dersom du ikke hadde en hypotese i forsøket, men bare ønsket å påvise noe eller lære mer om et tema, er det ikke nødvendig med en konklusjonsdel. Da kan du oppsummere i stedet.

Lag en liste over alt utstyr og kjemikalier som du bruker i forsøket.

FRAMGANGSMÅTE Skriv et detaljert steg-for-steg-forklaring på alt som ble gjort. Husk å skrive i fortid – det er noe du allerede har gjort.

Beskriv det du så, hørte, følte, luktet eller målte. Presenter gjerne dataene i tabeller, i diagrammer eller i listeform. Her skal du ikke kommentere resultatene, bare presentere dem på en oversiktlig måte.

DISKUSJON I diskusjonsdelen skal du tolke og forklare resultatene dine. Stemmer dataene med det du forventet? Er det noen feilkilder? Diskuter og forklar!

KONKLUSJON/OPPSUMMERING I konklusjonen må du ta utgangspunkt i hypotesen, og ut fra resultatene og observasjonene skal du bekrefte eller avkrefte den. Har du ikke en hypotese i forsøket ditt, trenger du ikke ta med en konklusjon.

NATURFAGRAPPORT | 219


SLIK BRUKER DU

g

KILDER

rd

TIPS TIL KILDEVURDERING

er

in

I et samfunn der informasjon spres lett i ulike medier, er det viktig å være kritisk til det man leser. Offentlige myndigheter, aviser og medier skal ha strenge krav til at informasjonen de formidler, er kvalitetssikret. Likevel betyr ikke dette at informasjonen alltid er nøytral. Det å være kildekritisk handler om å vurdere troverdigheten til avsenderen og til informasjonen du får, før du tar den i bruk.

Er informasjonen oppdatert?

Det kan være vanskelig å vite om informasjonen er nøytral. Finn ut hvem forfatteren representerer. Er det en avis, et firma som selger noe, et politisk parti, en ideell organisasjon eller et fagmiljø på et universitet? Husk at en forsker kan ha en personlig overbevisning om temaet som blir formidlet. Dersom kilden ikke representerer et større fagmiljø, kan du ikke være sikker på om informasjonen er nøytral.

Når du bruker en kilde, bør du sjekke datoen for når teksten er skrevet. I noen fagmiljøer skjer det svært mye på kort tid. Bioteknologi er et typisk emne der forskningen går raskt framover. Det bør derfor ikke være mer enn noen få år gammel informasjon i kilden du bruker.

Ku n

til

vu

Er informasjonen framstilt på en nøytral måte?

220 |

Er kilden egnet til ditt bruk? Hvilken kilde du bruker, er avhengig av hva du skal bruke den til. Skal du skrive en fagartikkel, er det lurt å bruke informasjon fra forskere og temasider fra offentlige nettsteder. Skal du skrive en argumenterende tekst, kan det være lurt å bruke de samme kildene, men da med ulike vinklinger på temaet. Her kan organisasjoner og politikere også ha nyttige argumenter. I en naturfagsrapport kan du for eksempel bruke læreboka eller nettsteder som drives av utdanningsinstitusjoner.

Bruk alltid flere kilder! En god regel er alltid å bruke flere kilder. I en argumenterende tekst kan du få fram ulike sider av saken ved å bruke flere kilder. I en fagtekst styrker du innholdet dersom informasjonen kommer fra flere forskere og ulike fagmiljøer.


VANLIGE KILDER I NATURFAG Om kilden

Læreboka

Læreboka er et fint sted å starte. Tekstene i en lærebok er forklarende, og informasjonen er kvalitetssikret. Læreboka gir grunnleggende informasjon om temaet.

Store norske leksikon

Store norske leksikon (snl) er eid av de norske universitetene og flere andre ideelle organisasjoner. Det er et stort leksikon på nett. Innholdet er kvalitetssikret av fagpersoner. Dette regnes som en troverdig kilde.

Offentlig informasjon

Forskningsinstitusjoner, universiteter og høyskoler har nettsteder med mye informasjon om forskning. Andre liknende kilder kan være offentlige institutter, som Bioteknologirådet, Helsedirektoratet og Miljøstatus. Informasjonen fra disse nettstedene er kvalitetssikret av forskere og regnes som troverdige kilder. De fleste nettsteder har en side som heter «Om nettstedet», der du finner informasjon om hvem som står bak nettstedet. Det kan være lurt å sjekke dette før du bruker nettstedet som kilde.

Wikipedia

Wikipedia er verdens største leksikon på nett. Dersom du ikke finner det du leter etter på de norske sidene, kan det være lurt å prøve de engelske. Det spesielle med Wikipedia er at hvem som helst når som helst kan redigere en hvilken som helst artikkel. Det betyr at innholdet ikke nødvendigvis er kvalitetssikret av en fagperson. Bruk derfor flere kilder enn Wikipedia.

in

er

rd

vu

Fagbøker innenfor et tema du er interessert i, kan være gode kilder. Som regel har forlaget som gir ut en fagbok, kvalitetssikret innholdet. Sjekk likevel om forfatteren er en fagperson før du bruker informasjonen.

til

Fagbøker

g

Kilde

Ku n

Fagartikler

På nettet eller i tidsskrifter kan du finne mange interessante fagartikler. Her er det viktig å sjekke ut om forfatteren representerer et forskningsinstitutt, et universitet eller en annen organisasjon som er troverdig. Dersom forfatteren ikke har tilknytning til et fagmiljø, er det riktig å være mer skeptisk til informasjonen.

Media

I mediene kan vi finne mye interessant informasjon. Husk bare at journalister ikke nødvendigvis er fagpersoner på det de skriver om. Informasjonen må derfor alltid sjekkes opp mot sikrere kilder før du bruker den.

Blogger, YouTube o.l.

Det er ingen krav til å være fagperson på temaene som blir formidlet på en blogg eller på YouTube. Informasjonen her er oftest ikke kvalitetssikret. Slike kilder kan være nyttige for å få en idé om hva man skal skrive om, men vær svært forsiktig med å bruke dette som eneste informasjonskilde. Husk også at det i dag er enkelt å manipulere digitale bilder og videoer.

KILDER | 221


SLIK GJØR DU

RISIKOVURDERINGER

rd

SPØRSMÅL SOM ER KJERNEN I EN RISIKOVURDERING

er

in

g

Når du gjør et naturfagsforsøk eller et feltarbeid, er det viktig å ha tenkt igjennom hvordan du kan unngå at farlige situasjoner oppstår. Det er dette som kalles risikovurdering. En risikovurdering foregår i flere steg.

Hva skal jeg gjøre hvis det skulle gå galt?

Hva kan gå galt?

Dersom uhellet er ute, må du ha tenkt igjennom hva du skal gjøre.

vu

Mye kan gå galt under et forsøk. For eksempel kan et glassbeger sprekke dersom det avkjøles for raskt, eller væsker kan støtkoke og sprute ut av beholderen. Noen stoffer er svært brennbare og antenner lett.

Hvor stor sannsynlighet er det for at noe går galt, og hva blir konsekvensen?

1 Mange vaskemidler er merket med flere faresymboler, da de kan være både giftige og etsende. 2 Du må aldri blande salmiakk og klorin, for da utvikles det kloramingass, som er svært irriterende for luftveiene, øynene og nesen. De fleste som blir utsatt for gassen, får irritasjon i øvre luftveier med hoste, heshet og sår hals.

Hvordan kan jeg forhindre at det går galt?

3 Dersom vi heller vann direkte i en sterk konsentrert syre kan det skje en kraftig kjemisk reaksjon. Eksempler på sterke syrer er svovelsyre eller saltpetersyre. Vi heller derfor Syre i vann alltid syren i vannet først, da får vi en kontrollert reaksjon. går an,

Ku n

til

Etter å ha identifisert hva som kan gå galt i et forsøk, skal du vurdere hvor stor sannsynlighet det er for at det skjer. Du skal også vurdere hva som blir konsekvensen hvis det skjer.

Gjennom god planlegging og kunnskap kan du avgjøre hvilke tiltak du må iverksette før du skal gjøre et forsøk. Vernebriller kan bidra til å forhindre øyeskader. En laboratoriefrakk kan hindre farlig søl eller flammer i å komme i kontakt med klær og hud. Varmehansker bidrar til å sikre deg mot brannskader. Kunnskap om hvordan du skal håndtere stoffer og kjemikalier, kan forhindre ukontrollerte eksplosjoner eller at du puster inn gasser som irriterer luftveiene.

222 |

NOEN HUSKEREGLER

men vann i syre er uhyre!


EKSEMPEL PÅ RISIKOVURDERING AV ET FORSØK Se for deg at klassen din skal ta blodprøver for å undersøke blodtyper. Ved å stikke seg selv i fingeren, blande bloddråpene med antistoff A og antistoff B på et objektglass og så undersøke hvilke av blandingene som klumper seg, kan man avgjøre hvilken blodtype man har.

g

Til dette forsøket trenger du objektglass, blodlansetter, mikroskop, antistoff A og antistoff B. Tabellen viser hvordan du kan gå fram for å vurdere risikoen i dette forsøket. Din vurdering

Hva kan gå galt?

Jeg kan få en infeksjon i såret som oppstår. Jeg kan skjære meg på glassutstyret. Blodavfallet kan inneholde smitte.

Hvor sannsynlig er det at noe går galt, og hva blir konsekvensen?

Det er lav sannsynlighet for at jeg skjærer meg på glassutstyret som brukes. Sannsynligheten for smittefare er relativt lav. Konsekvensen ved å bli smittet kan imidlertid være alvorlig.

Hva kan jeg gjøre for å forhindre at noe går galt?

For å unngå smitte må jeg ha sterilt utstyr eller engangsutstyr. Jeg bør rense fingertuppene med desinfeksjonsmiddel for å drepe de fleste virus og bakterier. For å unngå blodsmitte bør jeg bruke engangshansker.

Hva skal jeg gjøre dersom noe går galt?

For å handle raskt må jeg ha satt meg inn i hvor førstehjelpsutstyret på naturfagssalen er plassert, og hvordan det brukes. Jeg har plaster lett tilgjengelig.

Hvordan skal jeg håndtere avfallet?

Brukte lansetter samler jeg i en støtsikker beholder, slik at ingen stikker seg på det når avfallet skal håndteres. Engangshansker, bomull eller papir som har vært i kontakt med blod, samler jeg i en pose og knytter igjen. Posen kan jeg kaste i restavfallet til forbrenning.

Ku n

til

vu

rd

er

in

Spørsmål

RISIKOVURDERING | 223


AVFALLSHÅNDTERING Kunnskap om hvordan avfall skal håndteres, er en viktig del av risikovurderingen. Tips til håndtering

Medisinsk avfall, som tabletter, kremer, salver, dråper

Medisinsk avfall som havner i et vannsystem, kan spre seg til naturen og gjøre stor skade. Apoteker i Norge er derfor pliktige til å ta imot medisinsk avfall.

Spisse gjenstander, som brukte lansetter, sprøyte­ spisser, skalpellblader

Skal behandles som om det har vært i kontakt med blod, og dermed er smittefarlig med virus som hepatitt B og C eller hiv. Avfallet bør leveres til apotek, men om det ikke lar seg gjøre, kan det legges i en støtsikker beholder og kastes i restavfall til forbrenning.

Brukte engangshansker, munnbind, blodavfall

Dette avfallet skal kastes i tette poser, forsegles eller knytes godt og leveres i restavfall til forbrenning. Avfallet kan anses som ikke smittefarlig så lenge man er nøye med personlig hygiene når avfallet håndteres.

Farlige kjemikalier, som sterke syrer og baser, organiske løsemidler som ikke er vannløselige, kobberog sølvløsninger, parafinolje

Farlig kjemisk avfall og miljøgifter skal samles opp i beholdere og leveres til miljøstasjoner.

Brennbart restavfall

Avfall som kan brennes i forbrenningsanlegg, er papir, papp, plast, tre og tekstiler.

in

er

rd

vu

Usortert, sammensatt avfall som består av flere ulike stoffer, går til gjenvinning eller deponering.

Ku n

til

Restavfall (blandet avfall)

g

Avfallstype

224 |


FARESYMBOLENE

in

g

En viktig del av det å vurdere risikoen ved å bruke stoffer og kjemikalier er å kunne forstå faresymbolene de er merket med. Alle stoffer som utgjør en risiko, er merket med faresymboler. Her følger en oversikt over hva de betyr.

HELSEFARE

Kjemikalier som er giftige for vannmiljøet på kort eller lang sikt. Skal oppbevares og håndteres slik at kjemikalier, ved bruk eller som avfall, ikke skader miljøet verken ved bruk eller som avfall.

Kjemikalier som er farlige ved innånding, hudkontakt eller svelging. Brukes også for kjemikalier som virker irriterende på hud, øyne og luftveier eller gir allergiske hudreaksjoner, døsighet og svimmelhet.

rd

ETSENDE

er

MILJØFARE

AKUTT GIFTIG

OKSIDERENDE

KRONISK HELSEFARE

Kjemikalier som kan forårsake brann i eller bidra til forbrenning av andre materialer.

Kjemikalier som forårsaker kroniske helseskader, som for eksempel kreft, skader på arvestoffet og redusert fruktbarhet. Omfatter også kjemikalier som forårsaker allergi ved innånding, kjemisk lungebetennelse eller andre alvorlige skader.

til

vu

Kjemikalier som forårsaker etseskader på hud og øyne eller alvorlige øyeskader. Brukes også for kjemikalier som er etsende for metaller.

BRANNFARLIG

Ku n

Kjemikalier som er brannfarlige og kan brenne voldsomt ved antenning eller varmetilførsel. Enkelte kjemikalier utvikler brannfarlig gass i kontakt med vann eller selvantenner i luft.

EKSPLOSJONSFARE Kjemikalier og gjenstander som er eksplosjonsfarlige dersom de utsettes for slag, friksjon, gnister eller varme.

Kjemikalier som er akutt giftige og kan gi livstruende skader ved svelging, hudkontakt og/eller innånding.

GASS UNDER TRYKK Gass eller kjemikalier som er satt under trykk, eller gass som er flytende ved svært lav temperatur. Beholderen kan eksplodere ved ytre brann.

RISIKOVURDERING | 225


SLIK JOBBER DU MED

PROGRAMMERING

er

in

g

Å programmere handler om å skrive en kode som kan leses og kjøres av en prosessor. En prosessor er den delen av en datamaskin som behandler koden og gjennomfører instruksjonene den gir. Arduino og microbit er eksempler på verktøy som kan programmeres til å passe godt i naturfagforsøk.

PROGRAMMERING FOR Å LAGE MODELLER

Det finnes mange forskjellige språk vi kan bruke for å skrive kode, og de ulike språkene har både ting til felles og mange store ulikheter. Det finnes mange språk med ulike formål. Vi har lagt spesielt vekt på språket Python og editorprogrammet Mu, som gjør at vi kan flytte koden fra en pc til microbit på en enkel måte.

Du kan også bruke programmering til å lage modeller som framstiller dataene du har samlet fra et forsøk. Programmer som passer til dette, er Excel eller Python. Eksempler på datamålinger som kan programmeres til modeller, er måling av luftmotstand ved fritt fall, friksjon mellom en kloss og underlaget, temperaturfall ved avkjøling eller hvor raskt formeringen skjer i en befolkningsmodell. Det disse målingene har til felles, er at datamålingene er tatt over en viss tid.

vu

rd

PROGRAMMERINGSSPRÅK

Ku n

til

Datamaskiner er eksperter på å følge instruksjoner, og de går ikke lei av å gjøre gjentagende oppgaver. Derfor bruker vi dem til å logge data over lang tid eller løse problemer for oss ekstremt mange ganger. I naturfagene kan du bruke programmering til å gjøre målinger oftere, over lengre tid eller mer nøyaktig enn vi ville vært i stand til om vi skulle gjøre dem selv. Målinger kan gjøres ved at vi bruker ulike sensorer som kan kobles til en prosessor. Det finnes mange spennende sensorer. Eksempler på ting du kan måle, er bevegelse i et bestemt område, fuktighet, temperatur, lys, lyd, stråling, akselerasjon og magnetisme.

226 |

Akselerasjon

PROGRAMMERING FOR Å GJØRE MÅLINGER

10 9 8 7 6 5 4 0,0

0,2

0,4

0,6

0,8

1,0 Tid

Akselerasjonsmålinger gjort med microbit sluppet i fallskjerm.


Her er et eksempel på hvordan du kan gå fram: La oss si at du skal undersøke hvordan luft­ fuktigheten endrer seg med temperatur. Du vil se på hvordan luftfuktigheten varierer når du endrer temperaturen i et varmeskap.

Skriv kode

rd

Når du skal måle luftfuktighet og temperatur, bruker du en fuktighetssensor og en temperatursensor. I en microbit er det plass til å lagre over 1000 målinger. La oss si det tar et par timer før et tørkeskap kjøler

Du kan begynne med kodeeksemplet i tabellen under når du skal starte å skrive koden din. Kommentarene i høyre kolonne på hver linje gir en kort forklaring av hva som skjer i de ulike linjene. Programmet er en kode for å måle fuktighet ved hjelp av microbit. I tillegg må du kode en microbit til å måle temperatur med samme tidsintervaller. Et tillegg til denne koden finner du i Skolestudio.

in

Bestem deg for hva du ønsker å måle. Hvilke sensorer trenger du for å måle det? Hvor ofte vil du gjøre målinger? Hva vil du bruke målingene til?

er

Planlegg forsøket

Kommentarer til koden

Henter inn biblioteket med innebygde verktøy til microbit. Biblioteket time brukes til å pause koden.

vu

Kodeforslag from microbit import * import time

g

seg ned igjen til romtemperatur etter at du slår det av. To timer er 120 minutter, som igjen er 7200 sekunder. Skal du gjøre 1000 målinger på 7200 sekunder, må målingene gjøres hvert sjuende sekund, fordi 7200 ≈ 7 sekunder per måling. 1000 Målingene kan du bruke til å tegne en graf.

HVORDAN GJØR DU DET I PRAKSIS?

Variabel som skal telle antall målinger. Åpner to tekstfiler som datamaterialet lagres i. ‘w’ betyr at man skal skrive noe i filene.

while registreringer < 500: registreringer += 1 sensor = DHT11(pin12).read() temperatur = sensor[0] temperaturdata.write(str(temperatur)+’ ‘)

Inntil vi har 500 registreringer skjer dette: Antall registreringer øker med 1. Leser av og lagrer målinger fra sensoren. Variabelen temperatur er målt temperatur. Skriver verdien temperatur til tekstfil som tekst. +’ ‘ lager et mellomrom i tekstfilen

display.scroll(‘T: ’+str(temperatur)) time.sleep(2)

Viser verdien temperatur på displayet. Pauser koden i 2 sekunder.

fuktighet = sensor[1] fuktighetsdata.write(str(fuktighet)+’ ‘)

Variabelen fuktighet er målt fuktighet. Skriver verdien fuktighet til tekstfil som tekst.

display.scroll(‘F: ’+str(fuktighet)) time.sleep(2)

Viser verdien fuktighet på displayet. Pauser koden i 2 sekunder.

temperaturdata.close() fuktighetsdata.close()

Lukker tekstfilene med datamålinger av temperatur og luftfuktighet.

Ku n

til

registreringer = 0 temperaturdata = open(‘temperatur.txt’, ’w’) fuktighetsdata = open(‘fuktighet.txt’, ‘w’)

PROGRAMMERING | 227


Hent målinger over til pc-en og lag en graf med målingene over tid

g

I kolonnen helt til venstre i Excel-arket kan du legge tidspunktene målingene er gjort. Ved målinger hvert sjuende sekund kan vi lage intervaller på sju og kopiere, slik at lista går helt ned til 6993 sekunder etter 1000 målinger. Marker alle måledataene ved å markere en av dem og trykke Ctrl+A. For å transponere målingene trykker du kopier, og velger toppen av kolonnen til høyre for sekundmålingene. Høyre-klikk og velg pilen til høyre for «Lim inn utvalg» og «Transponer». Da skal alle datamålingene havne i samme kolonne til høyre for måletids­ punktene.

rd

Når målingen er gjort, kan du hente microbitene og koble dem til pc-en. Når du åpner Mu, skal du kunne velge knappen «Files». Da får du opp en ramme med filene på microbiten din og på pc-en. Der kan du venstreklikke og dra fila med måledata fra microbiten og over på pcen.

Marker all data som er lastet inn, ved å trykke Ctrl+A og velg «Søk etter og merk» og knappen «Erstatt» til å erstatte alle punktum med komma. Vi får nemlig dataverdiene fra målingene våre med punktum (amerikansk system), mens norsk Excel bruker komma i desimaltall.

in

Du plasserer en microbit med fuktsensoren inn i tørkeskapet og trykker på knapp A på microbiten for å starte målingene. Det samme gjør du med microbiten med temperatursensoren. Microbiten vil selv avslutte målingene etter litt under to timer og med målinger gjort hvert sjuende sekund. Dersom noe går galt, finnes det en reset-knapp på undersiden av microbiten.

sin kolonne. Før vi lager et plot, skal vi transponere målingene fra kolonner til rader.

er

Gjennomfør forsøk og målinger

vu

Etter at du har ført over fila, kan du lage en graf, for eksempel i Excel eller Geogebra.

I Excel åpner du Excel og velger knappen «Data» og «Fra tekst/CSV». Velg skilletegn «Mellomrom» og Datatyperegistrering «Basert på hele datasettet» og trykk «Last inn». Da lastes datamengden inn i hver

til

Tid Fuktighet % 0 58,2 7 58,13668976 14 58,09708118 21 58,04805291 28 58,00850473 35 57,96898349 42 57,90121162 49 57,86176348 56 57,78941275 63 57,70775584 70 57,62621431 77 57,56352823 84 57,49623039 91 57,41966224 98 57,33852779 105 57,26683132 112 57,2185037 119 57,16556495 126 57,08943715

Marker all data i de to kolonnene ved for eksempel å merke de to øverste og trykke Ctrl+A, og deretter velge «Sett inn» og «Punktdiagram» for å få opp en grafisk framstilling.

70 60

Ku n

Fuktighetsmåling i prosent

Fuktighetsmålinger

228 |

50 40 30 20 10 0

0

1000

2000

3000

Tid målt i sekunder

4000

5000


TIPS

FOR Å LÆRE PROGRAMMERING

g

FINN NOE DU INTERESSERER DEG FOR

in

Å lære om programmering bør være lystbetont. Finn noe du interesserer deg for og ønsker å finne mer ut av, da vil du bli skikkelig motivert til å holde på.

BEGYNN I DET SMÅ

BRUK GODE KILDER TIL KUNNSKAP

er

Finn deg enkle introduksjonsprosjekter du kan prøve å gjøre, som å lage en skritteller med microbit.

Det finnes mange gode kilder til kunnskap og forslag til interessante oppgaver, både gjennom nettsiden til læreboka, kodeklubber og andre arenaer. Bruk internett for å finne inspirasjon. Det finnes gode nettsider med artige små prosjekter, som KidsaKoder, Khan Academy eller hjemmesiden til microbit.

rd

START MED ETT PROGRAMMERINGSSPRÅK

vu

Start med å lære deg ett programmeringsspråk, og utvid eventuelt etter hvert som du føler at du har begynt å mestre skrive- og tenkemåten. Vi anbefaler blokkprogrammering til å begynne med og Python som programmeringsspråk.

DET ER LURT Å KOPIERE ANDRES KODER I STARTEN

I programmering er det ofte lurt å herme. Du kan lære mye av å lese andres koder og finne ut av hva hver enkelt linje gjør.

BYGG KODEN DIN DEL FOR DEL

til

Det er alltid lurt å teste koden underveis, slik at du ser at hver enkelt del virker. Da slipper du ofte å bruke lang tid på å finne feil dersom det ferdige programmet ikke virker.

FÅ HJELP AV ANDRE

Ku n

Det er sikkert noen andre som har lurt på akkurat det samme som deg! Bruk nettressurser for å få hjelp med feilmeldinger og problemer du støter på.

SKRIV KOMMENTARER OG FORKLAR KODEN TIL ANDRE Øv deg på å skrive kommentarer i koden eller å forklare koden din for andre. Det hjelper deg selv til å bli tryggere på hva koden din gjør, og du vil også bli flinkere til å velge gode framgangsmåter når du skriver kode. Du kan lære mye ved å lese koden til erfarne brukere, og se hvordan de skriver kommentarer. I Python brukes # til å skrive kommentarer til brukerne av programmet. Da blir ikke kommentarene lest av datamaskinen når koden kjøres.

PROGRAMMERING | 229


OPPGAVER, KAPITTEL 1 1.1 Naturvitenskapelig kunnskap

1.4 Observasjoner

8 Systematiske observasjoner gjør vi når vi observerer noe over tid. 9 Vi bruker observasjoner til å samle inn data. Dataene kan videre bli organisert i tabeller eller grafiske framstillinger.

rd

1 Naturvitenskapelig kunnskap er viktig fordi det gjør at vi stadig utvikler ny forståelse for verden rundt oss.

er

in

g

FASIT

3 Valg som for eksempel omhandler helse og kostholdprodukter, bør være basert på faglig kunnskap og ikke magefølelse.

1.3 Hypoteser

til

4 Vi bruker hypoteser til å si noe om hva vi tror blir utfallet i et forsøk. 5 Det å verifisere en teori betyr at vi har bekreftet at teorien er riktig, gjennom et forsøk.

Ku n

6 En teori må testes på nytt når den blir falsifisert, det vil si når en undersøkelse viser at den er feil.

7 Falsifisering av en teori betyr at en undersøkelse viser at den er feil. Dette gjør at vi må undersøke teorien på nytt eller komme med en ny teori. En falsifisering gjør derfor at vi må endre vårt syn på hvordan ting er, og kanskje tenke nytt. Det bringer vitenskapen videre.

230 |

10 Ta en vannprøve på for eksempel 100 milliliter. Tell antall individer i prøven. Hvis akvariet inneholder 100 liter, kan du gange antallet med 1000.

vu

2 Empirisk kunnskap er kunnskap som bygger på at data er blitt samlet inn i forskningsarbeidet.

11 Resultatet avgjøres av framgangsmåten, antall prøver, størrelsen på prøvene og utregningen. ⊲ Framgangsmåte: Det er best å ta prøver på ulike steder (der er gruppe III svake). ⊲ Antall prøver: Jo flere prøver desto bedre (der er gruppe I svak). Det er bra med mange målinger uten for stor variasjon, da kan man være sikrere på resultatet. ⊲ Størrelse på prøven: Den største prøven er best (der er gruppe I sterk). ⊲ Utregning: Gruppe IV har en regnefeil, de multipliserer med 200 og ikke 2000, og derfor blir resultatet deres feil.

1.5 Feil og feilkilder 12 Spallanzani bandt hetter av lystett stoff rundt hodene på flaggermusene for å undersøke hvordan de navigerte i mørket.


13 Tre feilkilder kan oppstå under et forsøk. Du kan ha

FASIT

g

21 SI systemet er viktig for at alle målinger og utregninger skal bli mer nøyaktige. I en verden der vi samarbeider mer og mer på tvers av landegrenser, er det viktig at vi bruker samme enheter på utregninger. 22 lengde = meter (m) tid = sekund (s)

temperatur = kelvin (K)

1.6 Den vitenskapelige rapporten

23 Vi skriver en rapport etter et forsøk for å dokumentere det vi har undersøkt og resultatene vi fikk.

rd

⊲ brukt feil kjemikalier eller feil konsentrasjon

masse = kilogram (kg)

er

⊲ lest av feil verdier på måleapparatet eller måleapparatet ble innstilt feil, slik at det ikke viste korrekt verdi; dette kaller vi en systematisk feil

⊲ telt feil, brukt feil enheter eller gjort utregningene feil på andre måter

20 En fot er 31,375 cm. 15 fot blir da 31,375 cm · 15 = 470,625 cm. 15 fot ~ 4,7 meter.

in

Det han gjorde feil, var at han ikke tenkte på at han da dekket til to sanser samtidig, både syn og hørsel. Senere gjorde han to nye undersøkelser der han i den ene dekket kun til øynene på flaggermusene, og i den andre undersøkelsen satte han vokspropper i ørene. Han fant da ut at det bare er hørselen de orienterer seg etter.

24 En hypotese er det du tror kommer til å bli resultatet på forsøket ditt. I konklusjonen skal du skrive om det ble slik eller ikke.

vu

14 Når vi måler et resultat og det er stor forskjell på resultatene for hver gang, er måleusikkerheten stor. Dersom det er lite forskjell på resultatene fra gang til gang, er måleusikkerheten lav. 15 Du bør gjøre flere målinger i et forsøk når det er viktig at resultatet av målingene er korrekte (har en lav måleusikkerhet).

til

16 Gjennomsnittet av resultatene er 69,3 m2. Årsaken til at elevene fikk ulike resultater, kan være unøyaktig avlesning av målebåndet eller feil i utregningene.

Ku n

17 En kontrollprøve er en prøve som er uforandret gjennom hele forsøket.

25 I en naturfagsrapport skal språket være kortfattet og presist med bruk av fagbegreper.

1.7 Variabler og sammenheng 26 Dataene har en sammenheng. Hvis den ene variabelen øker, øker også den andre. 27 Diagrammet viser at det er stor spredning i dataene. Det ser ikke ut til å være noen sammenheng mellom dataene.

1.8 Fakta, påstander og argumentasjon

18 Vi bruker noen ganger kontrollprøve i et forsøk for å observere om det skjer en forandring.

28 Å bruke naturfaglig argumentasjon betyr at vi støtter oss til fakta som stammer fra naturvitenskapelige undersøkelser.

19 Hvis jeg skal undersøke hva som skjer med en jernspiker i saltvann, kan jeg lage to prøver: en kontrollprøve der en jernspiker står i et reagensrør med vanlig ferskvann fra springen, og en prøve som står i saltvann. Etter en ukes tid kan jeg sammenlikne de to prøvene.

29 Når noe er blitt undersøkt vitenskapelig mange ganger, og undersøkelsene har gitt samme resultat, kan vi si at det er vitenskapelig dokumentert.

NATURVITENSKAP | 231


1.10 Naturvitenskap og kildekritikk 31 Vi bruker kildekritikk når vi vil vurdere om en kilde er pålitelig og sann.

39 Forskning på nye løsninger for matproduksjon i verdensrommet kan gi viktig kunnskap om matproduksjonen på jorda også.

OPPGAVER, KAPITTEL 2

2.1 Hva er bærekraftig utvikling?

1 Gassen det slippes for mye ut av gjennom trafikk og industri, er karbondioksid (CO2).

rd

32 En kilde som regnes som troverdig, kan være en offentlig nettside som for eksempel helsedirektoratet.no eller miljøstatus.no Det kan også være en artikkel fra et universitet eller et forskningsinstitutt. Eksempler på dette kan være Universitetet i Oslo eller Havforskningsinstituttet.

38 På en annen planet er det svært viktig at vann og næringsstoffer kan resirkuleres, for at mennesker skal kunne bo der.

g

b Det er hensiktsmessig å bruke modeller når vi skal forklare ting som er enten veldig stort eller veldig lite. Fordøyelsessystemet er det for eksempel vanskelig å observere i virkeligheten, fordi det er inne i kroppen vår. Da fungerer det bedre med en modell.

in

30 a Modellene viser menneskets fordøyelsessystem og solsystemet vårt.

37 Først da det var mulig å gjøre målinger fra satellitter, ble nordlysteorien til Birkeland bekreftet.

er

FASIT

1.9 Modeller av virkeligheten

2 Teknologi kalles bærekraftig dersom den oppfyller ett av to kriterier:

vu

a Teknologien kan produseres med lave utslipp av miljøskadelige stoffer og kan resirkuleres og gjenbrukes.

1.11 Risikovurdering og avfallshåndtering 33 Kildene til risiko er magnesiumbånd og gassbrenner. 34

til

⊲ Kilder til risiko: varme fra vannet, kokeplaten eller tekokeren.

⊲ Hva kan skje? Søle varmt vann på huden, brenne meg på kokeplaten.

Ku n

⊲ Hva gjør jeg hvis det skjer? Holder brannskadestedet under kaldt vann eller legger på noe kaldt. Ved alvorlig brannskade kontakter jeg lege.

Universet

35 Nikolaus Kopernikus oppdaget at sola var sentrum i vårt solsystem, og at jorda og de andre planetene gikk i bane rundt sola. 36 Professor Kristian Birkeland studerte nordlyset. Han hadde en teori om at nordlyset skyldtes ladde partikler fra sola.

232 |

b Teknologien er med på å gjøre at andre tjenester og produkter får lavere utslipp av miljøskadelige stoffer og kan resirkuleres.

3 Fornybar energiteknologi som bølgekraft, solceller, vindkraft eller vannkraft gjør at forbruket av fossile brensler kan erstattes med miljøvennlige alternativer og mindre utslipp av klimagasser. Gjenbruks- og resirkuleringsteknologi som gir muligheter for å bruke gjenbrukte råvarer i ny produksjon, bidrar til mindre ressursbruk og dermed lavere utslipp av klimagasser. 4 Et område har nådd sin bæreevne når det ikke lenger er rom for populasjonsvekst uten at ressursene forbrukes raskere enn de bygges opp igjen.


5 Hensikten var å gi land, næringsliv og samfunn en felles global retning for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

12 Dersom vi ikke gjenvinner, må alle produkter lages av nytt råmateriale. Det betyr at alle plastprodukter må lages gjennom utvinning av råolje, at alle bomullsprodukter må behandles med store mengder klor og vann, eller at alle metaller som brukes i elektronikk, må utvinnes gjennom gruvedrift. Alle disse prosessene fører til store utslipp av klimagasser og miljøgifter. Ved å gjenvinne vil behovet for utvinning av råmaterialer som råolje, for bruk av vann og klor eller for gruvedrift bli mindre, og dermed blir også utslippene av CO2 mindre.

til

8 Drivhuseffekten er helt sentral for liv på jorda, fordi uten den ville gjennomsnitts­ temperaturen vært –18 °C. Den menneskeskapte globale oppvarmingen er økt drivhuseffekt på grunn av klimagasser sluppet ut gjennom forbrenning av fossile brensler. Der drivhuseffekten er livsviktig for oss, er global oppvarming med på å utrydde mange arter og endre leve­ vilkårene for alt liv på jorda.

Ku n

9 Den tredje setningen er den eneste som handler om observasjoner over lang tid, og dermed den eneste som beskriver klima og ikke vær.

10 Forbrenning av fossile brensler medfører utslipp av svoveldioksid, som er med på å gjøre havet surere. Endring i pH kan være kritisk for blant annet ulike krepsdyr og koraller. Videre fører forbrenning av fossile brensler til utslipp av CO2, som er en klimagass som bidrar til global oppvarming.

11 (ingen klar fasit)

in

vu

2.3 Klimaet er i endring

13 En bomullsgenser består av bomull, ofte dyrket og høstet fra bomullsplanter i Kina, Brasil eller India. Bomull må renses, spinnes, veves og farges. I produksjonen brukes det rundt 1400 liter vann, og det brukes sprøytemidler på bomullsjordene, der blant annet DDT, som er forbudt i Norge, fortsatt er i omløp. Tekstilene sys sammen, og T-skjortene fraktes til Norge med enorme lasteskip som slipper ut karbondioksid. T-skjorter som ikke doneres til gjenbruk eller leveres til resirkulering, brennes i forbrenningsanlegg og brukes til oppvarming.

rd

7 Kunnskap om klimaavtrykket og miljøpåvirkning til ulike råvarer eller hvilke råvarer som kan gjenvinnes og ikke, hjelper oss med å velge bærekraftig produserte produkter. For eksempel har kunnskap om biologisk mangfold og regnskog ført til mindre forbruk av palmeolje i produksjon i Norge, og kunnskap om klimagassutslipp fra bensinbiler har ført til at flere kjører elbil.

er

6 Årsaker til lavere dødelighet kan være større tilgang på medisinsk behandling, rent vann, et effektivisert jordbruk som gir mat til flere, bedre utdanning og mer kunnskap om helse, eller andre faktorer.

FASIT

2.4 Bærekraftig forbruk og produksjon

g

2.2 En plan for framtiden

14 Dersom alle bidrar med kildesortering og gjenvinning, kan vi utnytte mest mulig av produktene vi kjøper, og bruke dem på nytt. Avfall som ikke håndteres forsvarlig, fører gjerne til miljøgifter og mikroplast i naturen. 15 Plast lages primært av råolje, så ved å pante flasker resirkulerer du olje. 16 Mye avfall kan forbrennes, og varmeenergien kan brukes til oppvarming av vann. Det oppvarmede vannet kan brukes som en kilde til fjernvarme, der bygninger varmes opp gjennom vannbåren oppvarming. Dermed reduserer man behovet for elektrisk oppvarming. BÆREKRAFTIG TEKNOLOGI | 233


g

22 Solenergi kan brukes til å lage strøm gjennom solceller.

in

23 Vannkraft er en fornybar energikilde som kun har utslipp av klimagasser i forbindelse med produksjon. Siden vannmasser kan lagres til vi har behov for strøm, er strømproduksjon gjennom vannkraft ganske fleksibelt. Ulemper er at ferskvann er en dyrebar ressurs vi binder opp, og at man gjør store inngrep i økosystemer i og rundt et vassdrag ved å bygge demninger. 24 DDT binder seg til fettvevet i ulike organismer, og blant annet hos fugler hindrer det utskillelse av kalk som gjør at skallet på eggene de legger, blir så tynt at eggene blir knust.

vu

rd

18 Mange av metallene som brukes i ulike produkter i dag, er sjeldne og energikrevende å få tak i. De utvinnes gjennom gruvedrift, som har store utslipp av klimagasser, og der gruvearbeiderne gjerne arbeider under farlige forhold. Dersom vi gjenvinner metaller fra brukte elektriske artikler, kan vi redusere behovet for vanlig gruvedrift, og det vil redusere klimagassutslipp fra produksjon av elektriske produkter.

21 Fornybare energikilder kan fornyes i løpet av en livstid, mens ikke-fornybare energi­ kilder tar det lang tid å regenerere. Dersom man forbruker dem, vil de etter hvert gå tomme.

er

FASIT

17 Tiltak som bidrar til å senke produksjon og forbruk, er stort sett positive med tanke på klimagassutslipp. Velg alternativer til fly, som har svært store CO2-utslipp. Du kan reise kollektivt og spare CO2-utslipp fra personbiler. Du kan kjøpe færre klær og andre forbruksprodukter, og du kan reparere og gjenbruke det som blir ødelagt. Du kan senke strømforbruket ditt med lavere internettforbruk, og du kan bruke sparepærer og gjøre andre tiltak. Da kan ren energi fra norsk vannkraft eksporteres og erstatte blant annet kullkraft, som slipper ut CO2. Kjøttproduksjon slipper ut klimagasser, så ved å spise mer plante­ basert kost kan du redusere egne utslipp.

Ku n

til

19 For at vi skal unngå sult i framtiden, vil det blant annet være viktig å endre kostholdet i retning av plantebasert kost. Vi taper utrolig mye energi i matproduksjonen ved å dyrke planter som vi bruker til å avle opp dyr. Ved å spise plantebasert vil vi kunne mate mange flere mennesker enn om vi bruker åkrene til fôr for å avle opp dyr vi skal spise. 20 Å ha dyr på utmarksbeite kan være bærekraftig, fordi avføringen til dyrene hjelper det biologiske mangfoldet, og dyrene kan vokse uten å ta mat fra jorder som brukes til dyrking. Men generelt sett fører alt oppdrett av drøvtyggere til utslipp av klimagasser fra fordøyelsen deres.

234 |

2.5 Artsmangfoldet er truet 25 En storby kan bli grønnere gjennom byplanlegging der man bygger i høyden, slik at det blir mer rom for grøntområder. Dersom grøntområdene får vokse tilnærmet vilt, vil de danne et godt leveområde for pollinatorer. Videre kan hustak og vegger bygges slik at det kan vokse og gro der. Med en sunn humle- og biebestand vil planter spre seg. Videre vil tiltak som reduserer trafikk, være med på å bedre luftkvaliteten i byen… 26 Byplanleggingen må gjøres slik at det er plass til grøntområder der planter kan vokse fritt, slik at det skapes gode levevilkår for pollinatorer. Videre kan det legges til rette for at flater på bygninger som ikke har noe bestemt formål, er dyrkbare, slik at det kan spire og vokse langs vegger og på tak.


2.6 Bærekraftig interiør og design 34 3D-printing kan brukes til å lage prototyper og modeller av gjenstander som kan produseres. Det kan blant annet være til hjelp i planlegging av interiør eller arkitektur, lage billige og kompliserte modeller til organerstatninger eller for å erstatte ødelagte deler i ulike maskiner.

er

35 Vanlig blomsterskum består i hovedsak av plast, og dersom det blir liggende i naturen lenge, brytes det ned til mikroplast. 36 Kompostering er prosessen når organisk materiale brytes ned til jord ved hjelp av mikroorganismer som bakterier, meitemark eller sopp.

rd

29 På grunn av global oppvarming er klimaet på jorda i endring, noe som blant annet kan føre til at ulike nytteplanter utryddes. Dersom vi har tilgang på et stort mangfold av ulike nytteplanter til for eksempel dyrking av korn, kan planter som tidligere ikke har vært dyrkbare i et område, plutselig ha blitt veldig godt egnet på grunn av klimaendringer. Derfor er det viktig å bevare mangfoldet.

in

g

28 Frøhvelvet på Svalbard skal sikre det biologiske mangfoldet i planteverdenen, slik at det er mulig å gjenopprette plantepopulasjoner dersom de utryddes i en eventuell katastrofe.

ikke håndteres forsvarlig, havner ofte i verdenshavene.

FASIT

27 Droner som programmeres til å finne blomster med bestemte farger gjennom bildegjenkjenningsteknologi. Dronene har med pollen fra en plante til en annen slik som biene vanligvis gjør.

vu

30 Våtmarksområder som myrer er habitat for mange arter, de binder gjerne opp mye CO2 og bidrar til å samle opp vann i perioder med mye nedbør, slik at risiko for flom reduseres.

37 Ved å kompostere organiske produkter kan vi hente ut næringsstoffene som var byggesteiner i produktet, og gjøre dem tilgjengelige for opptak i nye planter.

til

31 Både temperaturer og pH i havene er i endring. Endringer i et økosystem kan gjøre at det ikke lenger er et egnet habitat for mange arter der, og artene vil dø ut. Videre er mengden avfall, blant annet plast, i havet et stort problem for mange arter.

Ku n

32 Havet blir surere, og arter som ikke tåler lave pH-verdier, står i fare for å utryddes. Dersom arter som krepsdyr forsvinner, kan det skape kaos i næringskjeder og næringsnett, og mange andre arter kan påvirkes av mangelen på mat. 33 Plast er et allsidig materiale som tåler mye. Plast kan blant annet brukes som emballasje til matvarer og gjøre at de får lengre holdbarhet. Ulempen med plast er at plast utvinnes fra olje og dermed fører til klimagassutslipp av CO2. Plastavfall som

38 Varmegjenvinning betyr at vi bruker varmeenergi fra luft på vei ut fra huset til å varme opp den friske lufta som skal strømme inn i huset. 39 Et nullutslippshus bruker fornybar energi­ produksjon, god isolasjon og miljøvennlig oppvarming som fjernvarme eller varmepumper. Det gjør at klimaavtrykket fra huset etter at det er ferdig bygd, går i null.

Karbonfangst 40 Karbonfangst og karbonlagring er en teknologi som kan fange, transportere og lagre karbondioksid trygt under jordskorpa. 41 Trær gjennom fotosyntesen absorberer karbondioksid fra atmosfæren og lagrer karbon som tre og organisk materiale i jord. Havet tar opp cirka en tredjedel av menneskeskapt karbondioksid fra atmosfæren. BÆREKRAFTIG TEKNOLOGI | 235


3.1 Materialer 1 Overflatebehandling av materialer er forbehandling, behandling og etterbehandling. 2 Det er viktig at det fjernes fett, smuss, rust/ korrosjon og salter.

⊲ polering, sliping og pussing ⊲ rengjøring og rensing

g

10 Det betyr at hvis to partikler med lik ladning kommer nær hverandre, blir de skjøvet fra hverandre. 11 Atomnummeret til et grunnstoff bestemmes av antall protoner i kjernen. 12 Hydrogen, karbon, nitrogen, oksygen, natrium, fosfor, svovel, klor, kalium, kalsium. 13 Atomer med like mange elektroner i det ytterste elektronskallet står i samme gruppe. Atomer som står i samme periode (vannrett), har like mange elektronskall. 14 Antall protoner i kjernen bestemmer rekkefølgen til grunnstoffene i periodesystemet.

vu

⊲ sandblåsing

9 Partikler og stoffer som er positive (+) eller negative (–), har ladning.

rd

3 Metoder som brukes ved forbehandling av materialer, er

8 I kjernen til atomer er det protoner som er positive (+), og nøytroner som er nøytrale (ingen ladning).

in

OPPGAVER, KAPITTEL 3

3.2 Oppbygging av stoffer

er

FASIT

42 Permafrost er jord som er frossen hele året. Permafrost inneholder organiske materialer som ellers ville ha råtnet, og i den prosessen slippes det ut karbondioksid til atmosfæren. Permafrosten virker derfor som et karbonlager.

⊲ maling og lakkering

⊲ beising og påføring av andre typer belegg

til

4 Farene med overflatebehandling er knyttet til metoden den utføres på. For eksempel kan ulike typer støv eller dråper pustes inn.

Ku n

5 Syrer og baser er mindre helseskadelige enn organiske løsemidler. Organiske løsemidler er fettløselige, og hvis de kommer inn i kroppen, kan de lagres i fettvev og komme inn til hjernen. Løsemiddelskader kan ikke reverseres, så det er viktig at eksponeringen til slike stoffer er liten. 6 Med HMS menes helse, miljø og sikkerhet. 7 På et sikkerhetsdatablad finner vi informasjon om farer og egenskaper til stoffene som benyttes.

236 |

15 Atomer med 8 elektroner i det ytterste elektronskallet er energimessig mer stabile. Atomer reagerer for å få 8 elektroner i ytterste elektronskall. 16 To grunnstoffer som gir bort ett elektron for å oppfylle åtteregelen: natrium (Na) og kalium (K). 17 Et ion er et ladd atom som Na+ eller Cl–. Det er ikke like mange protoner og elektroner i ioner.

18 Magnesium gir bort de to ytterelektronene sine og danner ionet Mg2+. 19 I gruppe 1 og 2 gis antall elektroner i ytterste skall direkte ved å se på gruppenummeret. For gruppene 13–18 gis antall ytterelektroner ved å se på det siste tallet i gruppenummeret. Atomer i gruppe 16 har altså 6 elektroner i det ytterste elektronskallet.


21 Atomer danner elektronparbindinger for å oppfylle åtteregelen og bli mer energimessig stabile.

29 De upolare delene på såpemolekylene løses i fettflekken. Det fører til at fettflekken blir delt opp i småbiter.

22 Alle atomene i et metall vil avgi sine ytterelektroner til en felles elektronsky. Mellom de positive ionene i metallet og den negative elektronskyen vil det bli tiltrekningskrefter som kalles metallbinding.

30 Frisører er mer utsatt for eksem, astma og kols enn gjennomsnittsbefolkningen. I tillegg kommer muskel- og skjelettplager der arbeidsstillingen også spiller en stor rolle.

23 Svake bindinger er tiltrekningskrefter mellom positive og negative deler på forskjellige molekyler.

31 a En polar del og en lang upolar del.

b De upolare delene av mange emulgator­ molekyler løser seg i fettflekken, noe som gjør at fettet går i oppløsning. Ut mot vannet er det de polare delene som gjør at de små fettklumpene løses i vannet.

rd

24 Vann er et polart stoff, mens olje er upolart.

er

in

g

28 De skal kunne løse opp både polare og upolare stoffer.

FASIT

27 Fett løses best med bensin, da begge er upolare. Likt løser likt.

20 Atomstørrelsen minker mot høyre i en periode. Ekstra protoner i kjernen trekker elektronskallene nærmere atomkjernen, og atomstørrelsen minker.

3.3 Syrer og baser

vu

25 Vannmolekyler er små molekyler med ganske store positive og negative ladninger. Da blir det svært mange bindinger mellom negative deler på ett vannmolekyl og positive deler på et annet vannmolekyl. Bindingene mellom molekylene kalles hydrogenbindinger.

til

a Årsaken til at vann tar så stor plass som is, er at vannmolekylene legger seg i et svært ordnet mønster, der ett vannmolekyl har fire hydrogenbindinger til andre vannmolekyler. I denne strukturen er det mye tomrom mellom vannmolekylene.

Ku n

b Flaska kan gå i stykker når vannet fryser til is og utvider seg.

26 Hydrofil betyr elsker vann. Hydrofile stoffer har noen steder med mange elektroner (–) og noen steder med få elektroner (+). Vannmolekylene er også polare og tiltrekkes av ladningen på molekylene. Hydrofob betyr «hater vann». Hydrofobe stoffer har jevn fordeling av elektroner og vil ikke ha ladning som vannmolekylene kan tiltrekkes av. Slike stoffer løser seg derfor dårlig i vann.

32 Mange vaskemidler er basiske. 33 Basiske stoffer kjennes glatte ut. 34 Eddik, ketchup, brus. 35 Appelsin, sitron, grapefrukt. 36 Vi har ikke like mye kontakt med basiske stoffer og er derfor mer tilpasset sure stoffer.

37 Kalk er kalsiumkarbonat. Det er en basisk forbindelse som i vannløsning kan gi etseskader om den skulle komme på øynene eller huden. Kalk brukes sammen med andre leirforbindelser i keramikk og porselen, i fargerier og som jordforbedring. 38 Et eksempel på et miljøvennlig blekemiddel som ikke inneholder klor, er hydrogenperoksid, H2O2.

STOFFER RUNDT OSS | 237


3.6 Klær og tekstiler

49 Det brukes enorme arealer på produksjon av bomull. På bomullsplantasjer bruker man store mengder sprøytemidler mot insektangrep og plantesykdommer. 50 Eksempler på materialer av kunstfiber er nylon, akryl, polyester og viskose.

rd

41 De ulike fasene i livsløpet til et produkt kan i sirkulær økonomi framstilles som en sirkel. Avfallet blir sett på som en ressurs. Da blir det viktig å designe produktet med tanke på gjenvinning eller gjenbruk. Motsatsen til dette er bruk-og-kast-økonomi. Her blir livsløpet til et produkt sett på som en rett linje. Man har ubegrenset med produksjons­ materialer og kaster avfallet ved endt livsløp.

g

40 Ved produksjon prøver man å bruke så lite råstoff som mulig og redusere avfallet og utslippene. Energibruken rundt produktet holdes så lavt som mulig i hele livsløpet. Avfallet når produktet kastes, ses på som en ressurs. Produktet skal kunne gjenbrukes eller gjenvinnes.

48 I termoplast er det ikke så sterke krefter som holder kjedene i plasten sammen. Ved oppvarming kan derfor termoplasten formes. I herdeplast er det sterke bindinger mellom kjedene i plasten, så den kan ikke formes etter at den er dannet. Prøver vi å varme den opp, vil den ikke mykne, men vil til slutt gå over til gasser.

in

39 Livsløpet til et produkt er alle faser et produkt går gjennom fra produksjon til avfall.

47 Plast forsvinner ikke ved nedbrytning, men blir til små mikroplastbiter.

er

FASIT

3.4 Produkters livsløp

vu

51 Silkeormer lager silketråder til kokongene som larvene ligger i når de omdannes til møll.

til

42 Hvor bærekraftig et materiale er, kan være om råvarene er fornybare eller ikke, hvor energieffektiv produksjonen er, i hvilken grad produktet kan resirkuleres og gjenvinnes, og om produktet inneholder stoffer som er helseskadelige eller miljø­ skadelige. 43 Et eksempel på bærekraftig design er Puma, som byttet ut skoeskene med bærenett.

Ku n

3.5 Plast

44 Olje, naturgass og bensin er hydrokarboner. 45 Plast er upolart, da det stort sett er bygd opp av hydrogen og karbon, som danner upolare elektronparbindinger. 46 Det brukes i en rekke produkter. Plast bidrar til å redusere matsvinn fordi holdbar­ heten blir mye høyere av å pakke mat i plastemballasje. Plast kan både gjenbrukes og gjenvinnes.

238 |

52 Gjenbruk vil si at materialer brukes på nytt i stedet for å kastes. Med redesign mener vi bruk av brukte ting på nye måter. Redesign av møbler og klær er blitt en egen næring.

3.7 Elektronisk utstyr 53 Mobiltelefoner består av mye silikon, plast, jern, kobber og bly. 54 Aluminium er et lettmetall 55 Det krever mye mer energi å framstille nye metaller enn å resirkulere dem. 56 Stål er en blanding av jern og noen prosent karbon samt andre tilsetningsstoffer. 57 Eksempler på edle metaller er gull, sølv og platina.

3.8 Materialers miljøavtrykk 58 Miljømerkene hjelper forbrukere med å velge materialer og produkter som har bærekraftige livsløp.


61 Tappene er celler i øynene som registrerer lys og gir oss fargesyn. 62 Årsaken til at det dannes en regnbue, er at de ulike bølgelengdene til lyset går gjennom regndråpene ulikt. Lys med de korteste bølgelengdene avbøyes mer enn lys med lengre bølgelengde.

4.1 Næringsstoffer

FASIT

7 Vanlig sukker (sukrose) er bygd opp av et glukosemolekyl og et fruktosemolekyl. 8 Glukosemolekylet er bygd opp som en seks­kant der oksygenatomet er en del av ringen.

9 Glukose blir dannet gjennom fotosyntesen i alle planter. I denne prosessen fikserer plantene CO2 fra lufta og bygger dette inn i et stort molekyl som kalles druesukker (glukose) med formelen C6H12O6. 10 Karbohydrater består av karbon, hydrogen og oksygen.

vu

OPPGAVER, KAPITTEL 4

6 Søtsmaken i modne bær og frukter skyldes mono- og disakkarider.

rd

63 Eksempler på dyr med kamuflasjefarger er tiger, sebra, puma og firfirsle.

b Monosakkarider er karbohydrater med bare én karbonring, disakkarider er bygd opp av to ringer, og polysakkarider har flere enn to ringer.

g

60 Hovedfargene er rød, oransje, gul, grønn, blå, indigo og fiolett. Huskeregel: ROGGBIF.

5 a Karbohydrater bruker kroppen som kilde til energi.

in

Farger

4.2 Karbohydrater

er

59 Varer med Fairtrade-merket viser at de som har produsert råvaren, har fått tilstrekkelig betalt, og at arbeidsforholdene har vært trygge.

b Leverposteien inneholder mest jern med 6,3 mg

11 Når sukrose fordøyes i tarmen, brytes bindingene i disakkaridet til to mono­sak­ karider (glukosemolekyler). Kroppen kan nyttiggjøre seg av energien fra glukose.

c Leverpostei, røkt laks, lettmelk, potet og agurk

12 a Det er mye stivelse i korn, potet, ris og pasta.

til

1 a Leverposteien inneholder mest proteiner med 9,3 g.

d Resten av agurken består av vann.

2 Vann er bl.a. viktig for transport av næringsstoffer og temperaturregulering.

Ku n

3 (Ingen klar fasit)

4 a De energigivende næringsstoffene er karbohydrater, fett og til en viss grad proteiner. ⊲ Karbohydrater får vi bl.a. gjennom matvarer som inneholder sukker og stivelse. ⊲ Proteiner får vi gjennom kjøtt, fisk, egg, melk, bønner og linser. ⊲ Fett får vi bl.a. gjennom kjøtt, fisk, melkeprodukter og planteoljer.

b Fordøyelsen spalter av glukosemolekyler fra kjedene i stivelsen så kroppen kan nyttiggjøre seg energien som glukosemolekyler. c Kyr og andre drøvtyggere kan bryte ned cellulose til glukose ved hjelp av mikroorganismer i tarmen eller i vomma. d Det er viktig at vi har en viss mengde cellulose i kosten for å opprettholde en god tarmfunksjon. Cellulosen virker rensende og stimulerende på tarmen. 13 Stivelse, cellulose og glykogen er polysakkarider. Vi finner mye stivelse i frø og rotgrønnsaker. Cellulose finnes i stengelen og bladene på planter. Glykogen NÆRINGSSTOFFER | 239


15 Kroppen bruker bl.a. proteiner som byggesteiner i muskler, hår, hud og negler. 16 Kjøtt, fisk, egg og melk er matvarer som inneholder mye proteiner. Men også bønner, linser og frø kan være gode proteinkilder.

23 Ved herding av fett blir dobbeltbindingene brutt opp. Dermed oppstår det ledige plasser som hydrogen fyller.

24 Fett harskner når oksygen angriper dobbeltbindingene i fettsyrene. Fettsyrene blir delt opp i mindre deler, og det dannes stoffer som har en ubehagelig lukt og smak. 25 En essensiell fettsyre er fett som vi må få i oss gjennom kosten.

26 Vi finner omega-6-fettsyrer i kornprodukter, planteoljer, margarin og egg. 27 Dersom vi spiser mer fett enn vi trenger, vil fettet lagres i kroppen. Det meste av fettet lagres under huden.

rd

17 Ved denaturering mister proteinene sin tredimensjonale struktur. De blir til lange todimensjonale kjeder og mister da egenskapene sine. Denaturerte proteiner klumper seg ofte sammen og stivner. Dette ser vi på f.eks. eggehvite som blir kokt. Det er ikke mulig å reversere denne prosessen igjen.

22 (ingen klar fasit)

g

14 Aminosyrer er byggesteinene til proteiner. Proteiner har mange ulike funksjoner i kroppen. De kan bl.a. være transport­ molekyler av gasser (O2 og CO2), hormoner, mottakere (reseptorer) på celleoverflaten og muskelfibre.

in

4.3 Proteiner

21 Kroppen bruker fett til energilagring. Fett er nødvendig for celleoppbygningen, og fett er en viktig del av mange hormoner.

er

FASIT

er polysakkarider som kroppen lagrer i musklene og i leveren.

vu

4.5 Vitaminer

a Kroppen trenger bl.a. vitamin D til å sikre opptak av kalsium fra tarmen.

19 Dersom vi får i oss mer proteiner enn kroppen kan gjøre seg nytte av, omgjør kroppen proteinene til glukose og fett. Aminosyrene blir omdannet til urinstoff, som skilles ut som urin.

c Det er vitamin D i fet fisk, fiskerogn og lever.

Ku n

til

18 Veganske proteinkilder kan være svarte bønner, quinoa, villris, brokkoli, asparges og gresskarfrø.

4.4 Fett

20 Umettet fett er flytende ved romtemperatur, for hydrokarbonkjeden har en eller flere dobbeltbindinger i kjeden. Da får den en knekk på seg. Knekken gjør at hydro­ karbon­kjedene ikke ligger så tett inntil hverandre, og bindingene mellom dem er svake. Da blir fettet mer bevegelig.

240 |

28 De fleste trenger ikke tilskudd av vitamin D om sommeren. Om vinteren er det derimot viktig å sikre seg at vi får i oss nok vitamin D.

b Om sommeren klarer kroppen å produsere vitamin D selv når sollys treffer huden.

29 a De vannløselige vitaminene er vitamin C og B. Vi finner vitamin C bl.a. i paprika, blåbær og sitrusfrukter. Vitamin B finnes bl.a. i korn, melk, lever, egg og grønne grønnsaker. b De fettløselige vitaminene er A, D, E og K. ⊲ Vitamin A finnes bl.a. i fisk, smør, ost, egg, brokkoli, rød paprika og gulrøtter. ⊲ Vitamin D finnes bl.a. i fet fisk og tran. Og det dannes under påvirkning av UV-stråling på hud ⊲ Vitamin E finnes i oljer, korn, frukt og grønnsaker.


a Eksempler på en antioksidant i kroppen er vitamin C. b Frukt og grønt inneholder mye antioksidanter.

31 Skjørbuk er en sykdom som skyldes mangel på vitamin C.

FASIT

g

39 En person er laktoseintolerant når han/hun mangler enzymet laktase, som spalter laktose (melkesukker) til monosakkarider i tarmen.

4.8 Hvor blir det av næringsstoffene?

40 Glukose, aminosyrer, vitaminer og mineraler blir transportert gjennom tarmveggen og tatt opp direkte i blodet. Fettsyrer og glyserol blir først samlet i lymfeårer. Derfra overføres de til blodårene. 41 Leveren omdanner aminosyrer fra proteinene til glykose og fett. Leveren filtrerer blodet og tar ut skadelige stoffer, som skilles ut gjennom urinen.

vu

32 Sjøfolk på 1500-tallet kunne få skjørbuk fordi de i lange perioder var på sjøen, og der var det lite tilgang på friske grønnsaker og frukt som inneholder mye vitamin C.

4.6 Mineraler

38 Fordøyelsessystemet består av: spiserør, lever, galleblære, tolvfingertarm, tykktarm, magesekk, bukspyttkjertel, tynntarm, endetarm.

rd

c Antioksidanter beskytter cellene mot frie radikaler. De reduserer risikoen for blant annet hjerte- og karsykdommer og enkelte kreftformer.

37 Enzymer sørger for at kjemiske reaksjoner skjer uten selv å bli oppbrukt i reaksjonen.

in

30 Antioksidanter er viktige stoffer som blant annet blir tilsatt matvarer for å forlenge holdbarheten.

4.7 Fordøyelsen

er

c Det er mulig for kroppen å bygge opp et lager av de fettløselige vitaminene fordi de lagres i fettvevet i kroppen. De vannløselige vitaminene skilles raskere ut av kroppen.

33 De viktigste mineralene og sporstoffene i kosten vår er kalsium, magnesium og jern.

til

34 Det er viktig at vi får i oss nok kalsium for å sikre god beinbygning og overføring av nerveimpulser. Kalsium er også viktig ved muskelsammentrekninger.

Ku n

35 a J ernmangelanemi kan oppstå dersom kroppen mangler jern. Jernmangelanemi kan gi symptomer som slapphet, blek hud, hodepine, øresus og svimmelhet. b Jernmangelanemi kan forebygges ved å spise jernholdig mat som f.eks. kjøtt og lever.

36 Magre meieriprodukter blir tilsatt vitamin D fordi store deler av fettet er tatt ut i disse produktene. Vitamin D er bundet til fettet.

42 For lite glukose i blodet gjør at cellene i kroppen ikke får nok brensel. Spesielt er hjernecellene svært følsomme for lavt blodsukker. For høy konsentrasjon av glukose i blodet fører til at vann blir trukket ut av cellene i kroppen. Det er derfor viktig at konsentrasjonen av glukose i blodet er på et riktig nivå. 43 Hvis blodet inneholder mye sukker, blir hormonet insulin skilt ut fra bukspytt­ kjertelen. Insulin påvirker levercellene, slik at de tar opp glukose fra blodet og binder dem sammen til glykogenmolekyler. Dermed går glukoseinnholdet i blodet raskt tilbake til normalt nivå. Hormonet glukagon virker motsatt. Det blir skilt ut når blodsukkeret synker, noe som får leveren til å avgi glukose til blodet, slik at blodsukkeret igjen kan bli normalt.

NÆRINGSSTOFFER | 241


45 a Prosessen der glukosemolekyler blir brutt ned til karbondioksid, vann og energi, kaller vi celleånding. Det er en prosess som foregår kontinuerlig i alle celler. b C6H12O6 + 6O2 ➞ 6CO2 + 6H2O + energi

g

52 Fire eksempler på dyrearter som legger egg er; fugler, fisk, frosker og padder.

53 Eggeskall inneholder kalsiumkarbonat (CaCO3) som er det samme stoffet som vi finner i koraller i havet.

rd

glukose + oksygengass ➞ karbondi­ oksid + vann + energi

ersom bakterien salmonella finnes i egget 51 D vil det går 28 dager før konsentrasjonen av bakterien har blitt så høy at man kan bli syk av den. Derfor er det 28 dagers stemplings­ datoer på egg. I Norge har vi ikke salmonella i eggene, men vi bruker allikevel de inter­ nasjonale bestemmelsene om datostempling.

in

4.9 Energi i cellene

50 Når vi koker eller steker et egg, strekker proteinmolekylene i eggehviten seg ut og hekter seg fast i hverandre. Da stivner eggehviten. Dette kaller vi denaturering.

er

FASIT

44 Ved diabetes type 1 lager ikke kroppen nok insulin. Sykdommen skyldes at kroppens immunforsvar har oppfattet de insulin­ produserende cellene i bukspyttkjertelen som fremmedelementer og ødelagt dem. Diabetes type 2 skyldes at det insulinet kroppen lager, ikke lenger virker godt nok på cellene.

c Celleånding skjer i de aller fleste celler i kroppen.

5.1 Bærekraftig kosthold

vu

46 Aerob celleånding skjer når det er nok oksygen til stede i prosessen. Det motsatte er anaerob celleånding, som skjer når cellene mangler oksygen i celleåndingen.

OPPGAVER, KAPITTEL 5

47 Når kroppen ikke greier å tilføre nok oksygen til cellene i forhold til energibehovet, dannes det melkesyre.

til

a Melkesyre hoper seg opp i muskelcellene, som da føles slitne og stive. b Sprintløp er en aktivitet som kan føre til at det dannes melkesyre i muskulaturen.

Ku n

Egget

48 Egg inneholder vitaminene D, A, B, E, og K. Det eneste vitaminet som mangler i egg er vitamin C. 49 Kolesterolets oppgave i blodet er å frakte fett rundt i kroppen via blodet. Dersom vi spiser mye fet vil kroppen produsere mer kolesterol for å kunne frakte dette rundt.

242 |

1 Et bærekraftig kosthold er plantekost som frukt, grønnsaker, bær og grove kornprodukter. I tillegg bør man spise fisk flere dager i uka og ha et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt. Da får man i seg alle næringsstoffene som kroppen trenger med mat som gir lav miljøpåvirkning for kommende generasjoner. 2 Vegetarisk kosthold er bra for miljøet fordi det er plantekost som er nederst på næringskjeden. Produksjon av frukt og grønt gir et mindre miljøtrykk enn produksjon av kjøtt.

5.2 Bærekraftig matproduksjon 3 En bærekraftig matproduksjon er en matproduksjon som ikke krever for mye energi, og som har lite utslipp av miljøskadelige stoffer til omgivelsene. I tillegg er det viktig at produksjonen ikke


5 Et stort matsvinn gjør at vi bruker energi på å produsere mat som ikke kommer til nytte. Det er feil bruk av ressurser.

FASIT

g

5.4 Helse og kosthold

12 Et variert kosthold sikrer at kosten inneholder alle næringsstoffer, vitaminer og mineraler som vi trenger for at kroppen skal fungere optimalt. 13 (ingen klar fasit) 14 (ingen klar fasit)

rd

6 Kortreist mat kan f.eks. være epler fra lokal eplehage eller honning fra en birøkter i nærheten.

in

4 Insekter regnes som en klimavennlig proteinkilde, fordi det kreves ikke så mye energi å produsere insekter, og de formerer seg raskt. Insektsproduksjon krever lite plass, og det er lite utslipp av klimagasser og andre miljøskadelige stoffer.

11 Oppdrett av scampi er knyttet til forurensning av mangroveskoger i Asia og Sør-Amerika. Det ryddes plass til store dammer. Vannet i dammene gjødsles for at det skal bli overskudd av plankton. Gjødsel lekker ut i havet og gjør det vanskelig for fisk og andre arter å klare seg. Dette ødelegger det naturlige dyrelivet i mangroveskogene.

er

ødelegger viktige naturtyper som f.eks. regnskog og myrer. I områder der det er begrenset tilgang på ferskvann, er det viktig at produksjonen av mat ikke krever for mye vann.

5.5 Helse og livsstil

15 God helse betyr ikke bare at du er frisk, men også at du har det bra og fungerer godt både på skolen og i fritiden.

vu

7 Soyaproduksjonen i Brasil er ikke bærekraftig fordi store arealer av regnskogen må hugges for å få plass til denne produksjonen. (Regnskog vokser ikke opp igjen når den først er hugget ned).

16 Et ensidig kosthold kan gi deg mangelsykdommer.

5.3 Hvilken mat er bærekraftig?

5.6 Energiforbruk i kroppen

9 Økologisk mat er mat som er produsert etter visse regler. I økologisk landbruk skal det brukes minimalt med kunstig gjødsel og sprøytemidler. Dette utgjør en mindre miljøbelastning.

20 Når vi spiser mer energi enn vi forbrenner, lagres den ekstra energien som fett ulike steder på kroppen. Dette gjør kroppen for å sikre seg en energikilde dersom det skulle bli mindre tilgang på mat.

10 Elgen lever fritt i naturen og spiser det den finner der. Det er ikke behov for kraftfôr. Det er derfor ingen ekstra belastning på miljøet å spise vilt. De lokale grønnsakene er produsert i nærmiljøet, og det gir mindre transportutslipp.

21 Vi bruker først musklenes lager av glykogen. Deretter henter kroppen energien fra glukose i blodet. Så fyller leveren på med glukose fra glykogenlageret i leveren. Når glykogenlagrene er tømt, blir fettreservene tatt i bruk.

Ku n

til

8 Kortreist mat er som oftest bra for miljøet fordi det ikke er behov for transport over lange avstander. Det å transportere mat gir utslipp av klimagasser. I tillegg er kortreist mat ofte produsert i mindre skala, og det er en mindre belastning for miljøet.

17 (ingen klar fasit) 18 (ingen klar fasit) 19 (ingen klar fasit)

KOSTHOLD OG LIVSSTIL | 243


24 Vi får høyere puls under trenging fordi hjertet pumper raskere.

26 (ingen klar fasit)

5.9 Hva er pålitelige informasjonskilder? 35 Det er viktig at vi gjør gode valg, og at informasjonen vi benytter oss av, er riktig når det gjelder vår egen helse.

36 Du kan vurdere om en kilde er pålitelig eller ikke ved å stille deg fire spørsmål: 1 Er informasjonen troverdig?

2 Er dette fakta eller påstander?

3 Er det dette du er på jakt etter?

rd

25 Kroppens evne til å regulere blodsukkeret blir bedre ved trening, for cellene reagerer da bedre på insulinet.

g

23 Ved fysisk aktivitet øker pusten og pulsen. Hjertet pumper raskere fordi blodet skal frakte mer oksygen til alle celler i kroppen. Blodet frakter også overskuddsvarmen ut til huden. Derfor bli vi varme og svette.

34 (ingen klar fasit)

in

5.7 Fysisk aktivitet og trening

33 Spiseforstyrrelser er et sammensatt problem fordi det handler ikke bare om utseende. Det handler også om hvordan man har det både fysisk og psykisk.

er

FASIT

22 Årsaken til at løpingen oppleves tyngre etter hvert, er at kroppen da har brukt opp det lett tilgjengelige glukose- og glykogen­ lageret. Når kroppen forbrenner fett, gir ikke det like mye energi direkte til bevegelse.

Insekter

37 Insekter er næringsrik kost fordi vi spiser hele dyret i motsetning til fisk og husdyr.

vu

27 Stive og ømme muskler etter en treningsøkt oppstår på grunn av en betennelsesaktig reaksjon. Det blir da skilt ut stoffer som påvirker smertenervene som ligger mellom muskelfibrene.

4 Når ble kilden publisert?

28 Sykling, langrenn og svømming er eksempler på idretter som krever styrke.

5.8 Appetittregulering

til

29 Appetittreguleringen sørger for at vi inntar nøyaktig den energien vi trenger.

Ku n

30 Spiseatferden vår blir påvirket av synet og duften av mat vi liker, vaner, de sosiale sammenhengene vi er en del av, tanker, stemninger og følelser. 31 Spiseforstyrrelse er når tanker, følelser og handlinger i forbindelse med mat, kropp og vekt går utover livskvaliteten og hvordan vi fungerer i hverdagen.

32 Anoreksi er sterkt nedsatt matinntak, bulimi er overspising, og ortoreksi er overdrevent fokus på sunn mat og å holde kroppen i form.

244 |

38 Villbiene dør på grunn av endret landbruk og sprøytemidler. I tillegg er det blitt færre naturlige blomsterenger. 39 I matproduksjonen er pollinering av planter viktig. Det er insekter som pollinerer planter. 40 Malaria smitter ved at en infisert mygg suger blod fra en smittet person, og overfører dette når den stikker en annen person. 41 Honning består av sukkerholdig nektar fra blomster. Den har så lang holdbarhet på grunn av høyt sukkerinnhold, lavt vanninnhold og spesielle enzymer. 42 Vi får silke ved at silkeormen spinner en kokong av silke når den skal utvikle seg fra larve til voksen nattsvermer.


er

in

g

H Harskning 150 Herdeplast 118 Herdet fett 150 HMS 94 Hormonhermer 118 Hydrofil 104 Hydrofob 104 Hypotese 11

til

C Celleånding 168 Cellulose 144

Ku n

D DDT 65 Denaturering 147 Deponering 59 Diabetes 166 Diett 195 Disakkarid 144, 145 DNA, arvestoff 146 Dobbeltbinding 101 Drivhuseffekten 47, 48, 49 Drivhusgass 48 Dyrefôr 189

I Ikke-fornybare energikilder 61 Infrarødt lys 48 Insekter 192, 193 Insektmat 189, 192 Insulin 166 Ion 99 Ionebinding 101

rd

F Fairtrade 125 Falsifisering 11 Faresymboler 96, 225 Farger 112 Feilkilde 16 Fett 148, 149 Fettløselige vitaminer 153 FNs bærekraftsmål 45, 46, 47, 54, 61, 66, 67, 68 Forbrenningsanlegg 58 Forbruksvalg 54 Fordøyelse 162 Forebygge sykdom 194 Forgiftning 159 Fornybare energikilder 61, 62, 63 Forsuring av hav 69 Fossilt brensel 51 Fotosyntese 142 Fruktose 142, 143 Frøhvelv 67 Ftalat 118

vu

B Biologisk mangfold 66 Blekemidler 111 Blodfattig 158 Blodsukker 166 Bulimi 203 Bæreevne 44, 114 Bærekraftig design 115 Bærekraftig kosthold 188 Bærekraftig matproduksjon 64, 188 Bærekraftig samfunn 45 Bærekraftig utvikling 44, 45

God helse 195 Grunnstoff 98 Grønne byer 66

STIKKORD

E Edle metaller 123 Egg 160, 161 Elektron 97 Elektronparbinding 100 Empirisk forskning 10 Emulgator 108 Energiforbruk 198 Enkeltbinding 101 Enzym 162 Essensiell fettsyre 151 Etterprøvbarhet 10 Evolusjon 109

A Absorbere 48 Aerob celleånding 168 Aluminium 122 Aminosyre 146, 147 Anaerob celleånding 168 Anoreksi 202 Antioksidant 153 Antistoff 146 Apetittregulering 201, 202 Artsmangfold 191 Atom 97 Avfall som ressurs 115 Avfallshåndtering 26, 224

G Gjenbruk og redesign 121 Gjenvinning 55, 56, 57 Global oppvarming 49, 51 Glukagon 166 Glukose 142, 143 Glykogen 145

K Kalk 110 Karbohydrat 142, 143, 145 Karbondioksid (CO2) 48, 142, 168 Karbonfangst 52, 53 Kildebruk 203, 204 Kildekritikk 24, 25 Kilder 220 Kildesortering 55, 56, 57 Klima 47, 48, 49 Klimamodell 49, 50 Koagulere 154 Kolesterol 162 Kontrollprøve 17 Kortreist og langreist mat 190 Kostholdsråd 198, 199 Kunstfiber 119

STIKKORD | 245


R Rapport 19 Risikoanalyse 26 Risikoevaluering 26 Risikoidentifisering 25 Risikovurdering 25, 26, 95, 222

vu

N Naturfagrapport 218 Naturfiber 119 Naturtype 191 Naturvitenskapelig arbeidsmetode 10, 11 Naturvitenskapelig teori 11, 21, 22 Nedbrytbare produkter 71, 72 Nukleon 97 Nullutslippshus 73 Næringsstoff 142 Nøytron 97

S Silke 120 Sirkulær økonomi 114 SI-systemet 17 Solenergi 63 Sporstoff 157 Sterke bindinger 100 Stivelse 144, 145 Strukturformel 145 Styrketrening 200 Stål 123 Svake bindinger 103 Syrer og baser 109

til

Ku n

O Observasjon 11, 12, 13 Omega-3 fettsyre 151 Omega-6 fettsyre 151 Omegafettsyrer 151 Organisk løsemiddel 95 Ortoreksi 203 Overflatebehandling 94

246 |

g

T Termo 118 Termoplast 118 Tomme kalorier 169 Transfett 150 Trening 199, 200 Trippelbinding 101 Tvangsspising 203 3D-printing 70

er in

M Materialers miljøavtrykk 124 Matsvinn 190 Megareksi 203 Metallbinding 102 Mettet fett 148, 149 Miljøfarlig avfall 59, 60 Miljømerking 125 Mineraler 157 Modell 23 Monosakkarid 143 Måleusikkerhet 16

P Passivhus 73 Periodesystemet 98, 99 pH indikator 110 pH skala 109 Plankton 191 Plast 116 Plast 69 Polar elektronparbinding 100 Polart stoff 103 Pollen 67 Polysakkarid 144, 145 Produkters livsløp 114 Prognose 23 Programmering 226 Protein 146, 147 Proton 97 Påstand 11, 21

U Uedle metaller 122 Umettet fett 149 Universet 14, 15 Upolart stoff 105 Urban gruvedrift 57 Utholdenhet 200

rd

STIKKORD

L Ladning 97 Laserskanning 68 Lettmetall 122 Livsløpsanalyse 55 Løselighet 103

V Vann 103, 104 Vannkraft 62 Vannløselige vitaminer 153 Variabel 19, 20 Vaskemiddel 106 Veganer 148 Vegetarianer 154 Vegetarisk kosthold 188 Vindenergi 63 Vitaminer 153 Vær 49 Våtmark 68 Å Åtteregel 98


Ku n

til

vu

rd

er

in

g

Bildekrediteringer: Side 8ø: Edson Vandeira / Getty Images, 8n: Shutterstock, 10: Popperfoto / Getty Images, 12: Shutterstock, 13ø: micro_photo / iStock / Getty Images Plus, 14n: Science Photo Library / NTB, 14ø: Shutterstock, 15nh: NASA Photo / Alamy / ImageSelect, 15nh: pictore / DigitalVision Vectors / Getty Images Plus, 15øh: Shutterstock, 16: Peter Van Marion, 20n: Xavierarnau / E+ / Getty Images, 22: Shutterstock, 23ø: Science Photo Library / NTB, 23n: Science Photo Library / NTB, 24n: Børge Lund / Strand Comics, 24ø: Yr.no, 26: sciencephotos / Alamy / ImageSelect, 28: The Washington Post / Contributor / Getty Images, 35nv: Shutterstock, 38: Shutterstock, 40ø: Lykt Foto&Film, 41: Lykt Foto&Film, 42n: ooyoo / iStock / Getty Images Plus, 42ø: Petmal / iStock / Getty Images Plus, 44n: RayArt Graphics / Alamy / ImageSelect, 44ø: Shutterstock, 46: FN, 47n: FN, 47ø: Pgiam / E+ / Getty Images, 52ø: georgeclerk / E+ / Getty Images, 52n: Shutterstock, 53ø: Elena-studio / iStock / Getty Images Plus, 53n: Marit Hommedal / NTB, 54ø: FN, 56ø: Steinar Myhr / NN / Samfoto / NTB, 57ø: Shutterstock, 57n: Shutterstock, 59: Shutterstock, 60: Shutterstock, 61ø: FN, 61n: Øystein Torheim / Bergens Tidende / NTB, 62n: Terje Bendiksby / NTB, 63n: Shutterstock, 63ø: Steinar Myhr / NN / Samfoto / NTB, 64ø: Rex / Shutterstock editorial / NTB, 64n: Shutterstock, 65: Nick Hanna / Alamy / ImageSelect, 66m: FN, 66n: HyperRedink / Hampus Lundgren, 66ø: Shutterstock, 67ø: FN, 67m: Science Photo Library / NTB, 67n: Shutterstock, 68ø: B. G. Thomson Science Source / ImageSelect, 68nv: FN, 68n: Shutterstock, 69n: Abaca / NTB, 69ø: Shutterstock, 70: wukailiang / Alamy / ImageSelect, 71n: Anja Bruland / Blomsterhagen, 71ø: Shutterstock, 72: Shutterstock, 73: Shutterstock editorial / NTB, 76: Shutterstock, 80: Shutterstock, 85: mofles / iStock / Getty Images Plus, 87: Shutterstock, 89: Shutterstock, 90: Lykt Foto&Film, 91: Lykt Foto&Film, 92ø: Korndanai Vitthayanukarun / EyeEm / Getty Images, 92n: Per-Anders Pettersson / The Image Bank Unreleased / Getty Images, 94: Shutterstock, 95: Westend61 / Getty Images, 96h: Norenco Norge AS, 96v: UNECE, 97øh: University Of Leeds / Swns / NTB, 103ø: malerapaso / iStock / Getty Images Plus, 105n: topdog images / Alamy / ImageSelect, 106n: Shutterstock, 107n: Shutterstock, 108øh: Senior Images / Plainpicture / NTB, 108nv: Shutterstock, 109: Shutterstock, 110ø: Shutterstock, 110m: Shutterstock, 110n: Shutterstock, 111: Shutterstock, 112ø: Shutterstock, 113ø: Shutterstock, 113nh: Shutterstock, 113nv: Shutterstock, 113m: Yashpal Rathore / Nature Picture Library / NTB, 114: Nova M. Lie, 115: Nils Jorgensen / rex / Shutterstock editorial / NTB, 117ø: Shutterstock, 118øv: Shutterstock, 118m: Shutterstock, 119ø: Shutterstock, 119n: Shutterstock, 120ø: DigiPub / Moment / Getty Images, 120n: Shutterstock, 121ø: Christophe Madamour / Living4media / NTB, 121n: Shutterstock, 122: Nortonrsx / iStock / Getty Images Plus, 123ø: Shutterstock, 123n: Shutterstock, 124: Shutterstock, 125nm: Debio, 125øv: EU Ecolabel, 125øm: European Commission, 125øh: Fairtrade International, 125n: Florian Kopp / Imagebroker / NTB, 125nh: NAAF, 125nv: Svanemerket, 128: ElChoclo / iStock / Getty Images Plus, 134: Shutterstock, 136: Science Photo Library / NTB, 138: Lykt Foto&Film, 140n: AlexRaths / iStock / Getty Images Plus, 140ø: bit245 / iStock / Getty Images Plus, 144: Stein J. Børge7Aftenposten / NTB, 145m: Shutterstock, 148: Shutterstock, 149øh: Frode Hansen / VG / NTB, 149nh: Kristian Helgesen / VG / NTB, 151: fabiofoto / iStock / Getty Images Plus, 154: Shutterstock, 155: Shutterstock, 156: Shutterstock, 158: Shutterstock, 160ø: Janis Apels / iStock / Getty Images Plus, 160n: Shutterstock, 161ø: Shutterstock, 161n: Shutterstock, 166ø: Shutterstock, 166n: Shutterstock, 172: Shutterstock, 180: Shutterstock, 184: Science Photo Library / NTB, 185: Lykt Foto&Film, 186ø: NoSystem images / iStock / Getty Images Plus, 186n: Shutterstock, 188: Helge Sunde / Samfoto / NTB, 189ø: Espen Bratlie / Samfoto / NTB, 189m: Shutterstock, 190ø: Shutterstock, 190n: Shutterstock, 191h: Shutterstock, 191v: Shutterstock, 192ø: Roman_Novak / iStock / Getty Images Plus, 192n: Shutterstock, 193m: Abadonian / iStock / Getty Images Plus, 193n:

BILDEKREDITERINGER | 247


Ku n

til

vu

rd

er

in

g

Shutterstock, 193ø: Shutterstock, 194: Shutterstock, 195: Berit Keilen / NTB, 196nv: MILLS, 196mh: Shutterstock, 196mh: Shutterstock, 196nm: TINE, 196nh: ZinaidaSopina / iStock / Getty Images Plus, 197mh: Justem Johnsson / scandinav / NTB, 197mh: Matejay / E+ / Getty Images, 197øh: Shutterstock, 197nh: Shutterstock, 199: Thomas Brun / NTB, 200: Shutterstock, 202ø: Shutterstock, 202n: Shutterstock, 203: Chaloemphon Wanitcharoentham / EyeEm / Getty Images, 204: PeopleImages / iStock / Getty Images Plus, 206: Adam Hester / Getty Images, 214: Shutterstock, 217ø: Shutterstock, 217n: Shutterstock, 218ø: Science Photo Library / NTB, 220ø: Berit Roald / NTB, 220n: Shutterstock, 222: Shutterstock, 223: Shutterstock, 224: A/S Søren Frederiksen, 225: UNECE


B

Senit YF er skrevet for naturfag på Vg1, yrkesfaglige studieretninger. Boka er en komplett alt-i-ett-bok, med lærestoff, utforskende aktiviteter, elevforsøk og oppgavesamling med fasit. Det er egne yrkesrettede kapitler for hver av de yrkesfaglige studieretningene

til

I Senit-serien finner du også en bok for naturfag på Vg1, studieforberedende utdanningsprogram og for påbygging. I Skolestudio, Gyldendals digitale læringsmiljø, er det egne elev- og lærerressurser som støtter verket.

Ku

n

Prøv digital utgave av boka på www.smartbok.no Se gyldendal.no/senit for komplett oversikt.

Senit er en del av Skolestudio, et digitalt læringsmiljø for den videregående skole.

Bokmål

www.skolestudio.no

Naturfag YF YF

FRISØR, BLOMSTER, INTERIØR OG EKSPONERINGSDESIGN HÅNDVERK, DESIGN OG

FRISØR, BLOMSTER, INTERIØR OG EKSPONERINGSDESIGN HÅNDVERK, DESIGN OG PRODUKTUTVIKLING

vu

rd

er

in

g

Bodil Svendsen Lars Arne Juel Einar Stølevik Ola Bøkseth Jermstad Peter van Marion

PRODUKTUTVIKLING

9 788205 532830

P110706_SENIT YF naturfag Vg1 FBI BM 532830 Frisør-blomst-interiør OMSLAG.indd 1

06.01.2021 09:23