Page 1

Ane Bjøndal Marit Aars Eide Lisbeth Elvebakk

A

norsk for barnetrinnet

Elevbok

A

Læreverket er i tråd med revidert læreplan i norsk fra 2013.

Salto 6 består av • Elevbok A og B • Arbeidsbok A og B • Lærerens bok A og B • Smart Tavle og Smartbok Se www.gyldendal.no/salto for digitale komponenter.

Bjøndal • Aars Eide • Elvebakk

Salto 6 inneholder • tydelige mål og underveisvurderinger • grunnleggende ferdigheter integrert i tekst og oppgaver • gjennomgående fokus på skrive- og lesestrategier • språklige emner i sammenheng med temaet for kapitlet • modellerende skriveskole • varierte tekster med oppgaver på flere nivåer

Elevbok

I Salto er språk- og lesebok samlet i en bok. Et tett samspill mellom trykte og digitale komponenter gir mange muligheter til å variere, konkretisere og differensiere lærestoffet. Gjennom systematisk arbeid med muntlige og skriftlige tekster, strategier og utforskende aktiviteter, gir Salto 6 elevene en god start på den andre skrive- og leseopplæringen.

9 788205 479852 norsk for barnetrinnet


Ane Bjøndal • Marit Aars Eide • Lisbeth Elvebakk

Elevbok A

Bokmål


Til deg som skal bruke boka For å bli god til å lese, skrive og bruke språket muntlig er det viktig å arbeide med forskjellige typer tekster. Det får du muligheten til i Salto 6. Her finner du også varierte oppgaver som gjør deg flinkere til å forstå tekster og til å uttrykke deg muntlig og skriftlig. I Salto 6A er det seks kapitler. Kapitlene består av disse fire hoveddelene:

INN I TEMA

lar deg bli kjent med temaet for kapitlet, for eksempel språk i Norden og tegneserier.

SPRÅKVERKSTED

handler om hvordan språket vårt er bygd opp, rettskriving og grammatikk.

LES OG FORSTÅ

presenterer deg for forfattere og forskjellige lesetekster. Etter at du har lest, skal du arbeide med oppgaver som er merket med disse symbolene: = finne-spørsmål. Svaret fins i teksten. = tenke-spørsmål. Du må tenke deg fram til svaret på egen hånd. Dette er oppgaver du kan fordype deg i. DYPDYKK

SKRIVESKOLEN

inneholder eksempeltekster som hjelper deg når du skal skrive dine egne tekster. Her kan du arbeide enten alene eller sammen med en skrivekamerat.

Til slutt i hvert kapittel kan du oppsummere det du har lært, gjennom oppgaver, en egenvurdering og et sammendrag eller et tankekart. Bak i boka finner du

• Mer å lese, som inneholder flere spennende tekster til hvert kapittel. • Oppslagsdel, med minigrammatikk, rettskrivingsregler og oppgaver.

Lykke til med Salto 6A! Hilsen forfatterne

2

Forord


Innhold 1 Muntlig framføring ............................. 5

4 Kilder og kildebruk ......................... 85

Inn i tema: Muntlige ferdigheter .............................. 6 Å planlegge en presentasjon ................. 8 Å gjennomføre en presentasjon ........... 10 Språkverksted: Bindeord ................................................. 12 Les og forstå: Mie Petzold Andberg: «Sceneskrekk» ... 14 Skriveskolen: Forbered en framføring ........................ 20 Kapitteloppgaver og oppsummering ............ 24

Inn i tema: Kilder ...................................................... 86 Språkverksted: Konjunksjoner og subjunksjoner .......... 98 Les og forstå: Hurum, Helleve og van Hulsen: Ida .... 100 Skriveskolen: Skriv din egen fagtekst ....................... 110 Kapitteloppgaver og oppsummering .......... 114

2 Bildeboka – en sammensatt tekst ................... 27 Inn i tema: Sammensatte tekster ............................ Bildebøker .............................................. Språkverksted: Substantiv, verb og adjektiv .................. Les og forstå: Stian Hole: Garmanns hemmelighet .... Skriveskolen: Lag bildebok .......................................... Kapitteloppgaver og oppsummering ............

28 30 35 38 48 52

Inn i tema: Språk i Norden .................................... Språkfamilier ...................................... Et felles språk ...................................... Språkverksted: Hvor kommer ordene fra? .................. Les og forstå: Bent Haller: «Isjenta» ......................... Skriveskolen: Skriv en fagtekst .................................. Kapitteloppgaver og oppsummering ..........

66 78 82

Mer å lese ............................................. Oppslagsdel .......................................

56 59 60 62 64

118 119 120 124 126 132 136

6 Tegneserier ....................................... 139 Inn i tema: Tegneserier ......................................... Tegneserieromaner ............................. Språkverksted: Interjeksjoner og preposisjoner ........ Les og forstå: Muchamore, Edginton og Aggs: Rekrutten ............................................. Skriveskolen: Fortell med bilder og bobler .............. Kapitteloppgaver og oppsummering ..........

3 Fortellingen ......................................... 55 Inn i tema: Tre måter å fortelle på .......................... Hvem forteller? ..................................... Virkemidler ........................................... Ulike måter å avslutte på .................... Språkverksted: Personlige pronomen ............................ Les og forstå: Astrid Lindgren: Sunnaneng ................ Skriveskolen: Skriv en fortelling ..................................... Kapitteloppgaver og oppsummering ............

5 Språk i Norden .................................. 117

140 146 148

150 160 164 166 226

Kilder ........................................................ 238

Innhold 3


4


1 Muntlig framføring Mål Etter kapitlet skal du kunne

• planlegge og gjennomføre en muntlig framføring • bruke stemmen på forskjellige måter når du framfører

• lage støtteark til en muntlig framføring • vurdere egen og andres framføring • skape flyt og sammenheng i en tekst ved bruk av bindeord

Velg et av emnene nedenfor, og hold et miniforedrag for hverandre på ett minutt hver. Emner: mygg, ballett, dataspill, pizza, ´ musikk, hester Zlatan Ibrahimovic, ORDBANK: m  untlige ferdigheter, retorikk, stemmestyrke, tonefall, jernteppe, artikulasjon, bindeord

5


INN I TEMA Muntlige ferdigheter Muntlige ferdigheter er å kunne bruke språket muntlig i mange forskjellige situasjoner. På skolen deltar du for eksempel i samtaler, diskusjoner, høytlesing og framføringer. Dette kapitlet handler om hvordan du kan bli bedre til å planlegge og gjennomføre framføringer.

Retorikk Hvorfor lytter de fleste mer til dem som er gode talere?

Ordet retorikk kommer fra gresk og betyr talekunst. Den som er flink i retorikk, er god til å ordlegge seg og snakke til et publikum. Talekunst var viktig i det gamle Hellas, og de som var spesialister i retorikk, ble kalt retorikere. Retorikerne ga råd om innholdet i muntlige framføringer, om planleggingen, om å få kontakt med publikum og om å bruke stemmen på ulike måter.

Demostenes Demostenes het en ung mann som levde i Hellas for over 2000 år siden. Han hadde mange ideer og mye kunnskap, men stemmen hans var lav, og han uttalte ordene slurvete. Det var derfor ingen som orket å høre på ham. En dag bestemte han seg for at det var nok, og han begynte å trene opp stemmen. Han sto ute ved havet der bølgene bruste, og trente på å overdøve lyden av bølgene. Han skal også ha puttet steiner i munnen for å trene opp musklene i tunga slik at han skulle få bedre artikulasjon. Etter en stund var stemmen blitt sterk og artikulasjonen tydelig, og han ble kjent som den flinkeste taleren av alle i det gamle Hellas.

6

Kapittel 1

Muntlig framføring

artikulasjon – uttale av språklyder


Artikulasjon Når du skal snakke foran andre, er det viktig å uttale ordene tydelig. Snakk sakte nok, ta små pauser og øv deg på å uttale ord som er ukjente eller vanskelige. Demostenes puttet steiner i munnen for å trene på artikulasjon, men det fins andre måter å trene uttale på. Har du prøvd tungekrøllere? En «tungekrøller» er en samling ord med lyder som kan være vanskelige å uttale. Når du sier ordene raskt, trener du opp musklene i tunga og munnen. Prøv deg på tungekrøllerne. Hvilken får du best til?

Takpapp, veggpapp, gulvpapp, tapet Kappe, putte, pakke, kutte Voksen bokser vasker bukser Rabarbrablad Friskere friterte fisker fikser du ikke Når biskopen gisper, brister biskopens gipsgebiss

Stemmestyrke og tonefall Det er ikke bare artikulasjon som er viktig når du skal framføre. Stemmen er også et godt virkemiddel for å engasjere publikum. Du kan for eksempel snakke lavt når det nærmer seg noe spennende i teksten, eller heve stemmen når du vil understreke noe som er viktig. Pass på at alle kan høre hva du sier. Når du vil formidle følelser som glede, sinne og sorg, kan du variere tonefallet. Prøv å si setningene nedenfor på ulike måter. – Det regner ute, og jeg er klissvåt. – Endelig er du her, jeg har ventet så lenge! – Har du ikke ryddet rommet ditt ennå?

tonefall – måten noe sies på, setningsmelodi

Du kan v ære – sint – skuffet – glad – skumme l – stresse t – trøtt

INN I TEMA

7


INN I TEMA

Å planlegge en presentasjon «Den gylne hånd» De gamle grekerne brukte «Den gylne hånd» som et hjelpemiddel til å planlegge og gjennomføre en muntlig presentasjon. Og øvelsen er like aktuell i dag. De fem fingrene minner deg om at presentasjonen skal ha fem deler, og hjelper deg å huske det du skal si. Utdyp tema

• Velg tre områder som du utdyper med forklaringer, bilder og eksempler.

Presenter tema

• Skap kontakt med

publikum ved for eksempel å stille et spørsmål.

• Tenk over om de tre områdene bør komme i en spesiell rekkefølge.

2, 3, 4 Hoveddel

• Forbered publikum

ved å si en setning om det du skal snakke om.

5 Avslutning Oppsummer tema

1 Innledning

• Oppsummer det viktigste i et par setninger.

• Kom gjerne med

en oppfordring eller et synspunkt.

Støtteark og programlederkort For å få kontakt med publikum er det lurt å lære det du skal si utenat. Da kan du se på publikum i stedet for ned i ei bok eller på et ark. Men det er ikke så lett å lære fagstoff utenat, og de fleste syns det er trygt å ha et støtteark eller en annen form for støtte under framføringen. Programledere på tv bruker ofte små stive kort med nøkkelord. Du kan for eksempel ha ett kort for hver del av presentasjonen. Da kan du ta en rask kikk på kortene for å huske det du skal si. På sidene 20–23 skal du lære å lage støtteark.

8

Kapittel 1

Muntlig framføring

oppfordring – anbefaling om å gjøre noe synspunkt – oppfatning, påstand, mening


Øv deg på å bruke «Den gylne hånd»

Magisk bær gjør surt til søtt På et lite tre som finnes i Vest-Afrika, vokser det noen røde bær som er helt spesielle. De heter mirakelbær, og har fått navnet sitt fordi de ved et trylleslag gjør at alle sure ting smaker søtt. Dette høres ut som noe sjokoladefabrikanten Willy Wonka kunne ha funnet på, men det er altså helt sant. Bæret smaker faktisk ikke spesielt søtt i seg selv, men etter at du har spist det, smaker alle sure matvarer plutselig kjempesøtt. Sitron og lime kjennes da ut som om de var dyppet i sukker. Mat som ikke er sur, smaker derimot akkurat som før. Tenk deg ansiktsuttrykket på det aller første mennesket som smakte mirakelbæret. Kanskje trodde hun at hun var blitt sprø når sitronen plutselig var søt!? Kanskje ropte hun på andre og ba dem om å smake på sitronen, men de kunne slå fast at den var like sur som vanlig? Heldigvis varer ikke effekten for alltid, men forsvinner etter cirka 30 minutter. Mirakelbærets virkning kommer av et stoff, mirakulin, som finnes inne i bæret. Mirakulin fester seg til de stedene på tunga

og i munnen der vi oppfatter søt smak. Når et surt stoff kommer forbi stedet på tunga der mirakulin sitter fast, trykker mirakulinet på «knappen» som gjør at vi oppfatter søtt. Mirakulin fortjener virkelig navnet sitt, det er et mirakelstoff.

Det er ikke bare mirakelbær som kan lure sansene våre. Urten mynte inneholder stoffet mentol, som lurer oss til å tro at det vi spiser er kaldt, mens chili inneholder et stoff som gjør at maten kjennes brennende varm. (…) Hvordan blir det hvis du putter begge tingene i munnen på en gang, tro? Fra Unni Eikeseth: Eksperimentboka

Arbeid sammen to og to. • Velg tre områder fra teksten som dere utdyper. • Lag en innledning og en avslutning. • Framfør for hverandre i klassen.

fabrikant – fabrikkeier

INN I TEMA

9


INN I TEMA

Å gjennomføre en presentasjon Hva er det som egentlig gjør oss spente før en framføring?

Under selve framføringen må du stole på forberedelsene du har gjort. Retorikernes råd er å gå rolig fram og vente til publikum er klare, før du starter. De fleste er spente og har sommerfugler i magen før en framføring, men husk at publikum er der for å støtte deg.

Sceneskrekk og jernteppe Du har kanskje hørt om sceneskrekk og jernteppe? Sceneskrekk betyr å være redd for å stå foran et publikum. Når det skjer, kan du for eksempel kjenne at hjertet banker, at du blir svett og klam, og at du blir tørr i munnen. Da kan du lett glemme hva du skal si. Det er som om ei stor jerndør sperrer av hjernen. Alle opplever det innimellom, selv de som er vant til å stå foran store forsamlinger. TI PS!

10

Kapittel 1

• Drikk litt vann. • Pust dypt og godt. • Sett deg ned på en stol eller skift stilling. • Titt ned på støttearket for å huske.

Muntlig framføring


INN I TEMA

OPPGAVER

1 Gi minst tre eksempler på situasjoner der du har bruk for gode muntlige ferdigheter.

2 a Hva gjorde Demostenes for å trene opp stemmen og artikulasjonen? b Hva syns du om denne måten å øve på? c Hvorfor er det viktig å snakke høyt og tydelig når du framfører? d Gi flere tips til bruk av stemmen under en framføring.

3 Forklar ordene retorikk, stemmestyrke og tonefall.

4 Lag et tankekart med fem viktige tips for en god muntlig framføring.

5 Arbeid sammen med en annen, og øv på stemmestyrke. a Velg en vits du syns er morsom. b Gå ut i skolegården og stå minst 20 meter fra hverandre. c Fortell vitsen til hverandre. Bruk magemusklene!

6 a Hva er «tungekrøllere»? b Lag minst en tungekrøllsetning, og bytt med en annen.

DYPDYKK 7 Les innlegget «Sceneskrekk!», og svar på oppgavene nedenfor.

Sceneskrekk! Hei på deg! Jeg er en 11 år gammel gutt som sliter veldig med sceneskrekk. Jeg blir helt svett og skjelven bare jeg tenker på å stå foran et publikum. Jeg blir rett og slett livredd når jeg må stå foran andre og prate, i hvert fall hvis det er mange som skal se på. Det går litt bedre hvis det bare er nære venner eller foreldrene mine. Men når jeg må lese opp noe foran klassen, for eksempel, får jeg hjertebank, og jeg får ikke fram et ord. Er dette vanlig? Er det noe jeg kan gjøre for å bli kvitt skrekken? Hilsen en med sceneskrekk

a Hvordan kjenner gutten sceneskrekken på kroppen? b Hvorfor tror du det går bedre når han framfører for vennene sine? c Har du opplevd sceneskrekk selv? Hvordan kjentes det i kroppen? d Tenk deg at du var læreren til denne gutten. Hva ville du gjort for å hjelpe ham med sceneskrekken? e Skriv et svar på leserinnlegget.

INN I TEMA 11


SPRÅKVERKSTED Bindeord Bindeord er ord som binder sammen setninger og avsnitt. Det er bindeordene som skaper sammenheng og flyt både i skriftlige tekster og i muntlige framføringer. God sammenheng mellom setninger gjør det lettere for publikum å følge med og forstå det som blir sagt. Tabellen nedenfor viser ulike grupper med bindeord. Bindeord

!

• Bindeord som viser rekkefølge og tid: da, når, mens, før, etter, så, deretter, samtidig, plutselig, endelig, etterpå, først Eksempel: Først skal jeg presentere forfatteren, deretter skal jeg lese fra boka. • Bindeord som uttrykker motsetninger: men, likevel, selv om Eksempel: Mange syns det er morsomt å spille basket, men noen syns stikkball er morsommere. • Bindeord som viser årsakssammenhenger: fordi, derfor, slik at, dersom, dermed Eksempel: Rødreven er fredet fordi den er utrydningstruet. • Bindeord som legger til informasjon: og, dessuten, i tillegg, for det første, for det andre Eksempel: Meitemarken er veldig søt. Dessuten har den en viktig oppgave med å bryte ned avfall. I tillegg er den en godbit for mange fugler.

12

Kapittel 1

Muntlig framføring


OPPGAVER 8 Forklar hva bindeord er. 9 Skriv av setningene, og bruk bindeord som passer. a Hunden gjemte seg under sofaen … han var redd for fyrverkeri. b Lars spilte håndball, … han likte bedre å gå på ski. c … leste hun De vises stein. … så hun filmen. d … du vil bli god til å spille piano, må du øve mye. e Han var sulten … sliten. f Katten likte ikke å bli våt, … holdt den seg inne når det regnet. g Jeg måtte være hjemme … de andre dro på stranda.

10 a Skriv av teksten nedenfor, og bruk bindeord mellom setningene. Havengelen er en haifisk. Den ser ut som en blanding av en hai og en skate. Den har store brystfinner. De ser ut som englevinger. Øynene er store og ovale. De sitter på oversiden av kroppen. Havengelen er en bunnfisk. Den holder til på sandbunnen. Den er nedgravd i sanden på dagtid. På natten trekker den høyere opp.

11 a Finn sju ord og uttrykk fra teksten som viser rekkefølge og tid. Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. En dag ba han guttene om å gå ut i skogen og hogge ved, og det sa de ja til. Først smurte de med seg niste, og så kranglet de litt om hvem som skulle bære sekken med mat, men til slutt la de i vei. Langt om lenge kom de til skogen. Da de hadde satt fra seg sekken med nistematen, begynte de å jobbe. Etter en stund ble de sultne. De ble enige om å vente en time til før de spiste. Da timen var gått, var de både slitne og sultne, og de skulle til å kaste seg over nistematen. Men da oppdaget de at sekken var borte. b Bruk ordene og uttrykkene du fant til å skrive din egen tekst.

12 Se på bildet. Hva kan ha skjedd? Skriv en fortelling. Bruk bindeord for å skape sammenheng mellom setningene.

b Skriv et avsnitt om en annen skapning som lever i havet.

SPRÅKVERKSTED

13


LES OG FORSTÅ Bli kjent med

Mie Petzold Andberg Mie (født 1985) er fra Oslo. Hun er utdannet scenekunstner ved TITAN teaterakademi. I tillegg til det har hun tatt mange kurs innen skuespillerteknikk, dubbing, improvisasjon og kroppsbevissthet. Til daglig jobber hun som frilans skuespiller, regissør, manusforfatter og kursholder. Mie er kunstnerisk leder for blant annet Sceneskrekk ungdomsteater, og her forteller hun om hvem de er, og hvordan de jobber.

Litt om Sceneskrekk Sceneskrekk ungdomsteater er ei teatergruppe for ungdommer mellom 12 og 18 år. Hvert år søker det seg inn nye jenter og gutter som drømmer om å bli skuespillere eller bare har lyst til å prøve seg på en scene foran et publikum. I 2015 hadd e Sceneskre kk tiårsjubil forestillinge eum. De ha r som «Dra r satt opp cula», «Ron røvere i Kard ja Røverdatter» emomme b , «Folk og y», «Trollm og til og me annen fra O d to selvskre z » , «Snehvit» vne stykker: «Radio Go G «Trykk Start o». » og

TA FØR DU LESER: Hva vet du om teater fra før?

Finn ut hva ordene rolle, karakter, replikk, monolog og dialog betyr.

14

Kapittel 1

Muntlig framføring

dubbing – legge på lyd, bytte ut den originale talen med tale på et annet språk


Mie forteller om Sceneskrekk Hver høst tar vi for oss et nytt manus som vi jobber med fram til forestillingen i slutten av semesteret. Å komme fram til et sluttresultat som vi stolt kan vise til et publikum, krever mye fra alle som deltar. Skuespillerne skal ikke bare leve seg inn i roller og lære seg replikker utenat, men samtidig legge ut på en reise gjennom karakterarbeid, improvisasjon og forståelse av tekst. Ikke minst må de lære seg å kontrollere nervene som noen ganger kan ta overhånd.

Bli trygg foran et publikum Den samme grunnregelen gjelder uansett om du skal holde en presentasjon, en tale, en monolog, audition eller levere replikker i et skuespill: Vit alltid hva du snakker om og hvem du snakker til. Med dette mener vi: Hvem er du som forteller, og hvilken rolle har du? For å bli ordentlig trygg foran publikum må du kjenne rollen din godt. En øvelse som lar deg bli bedre kjent med teksten eller rollen din, er karakterintervju. Øvelsen gjøres i ei gruppe hvor man velger seg ut én person som skal intervjues. Den som blir intervjuet må svare på spørsmålene i karakter. Dette kan bli veldig morsomt både for den som blir intervjuet og de som ser på. Man kan også gå sammen to og to og intervjue hverandre, men det er kun en som er i karakter om gangen. Når du er trygg på rollen din og hva teksten din handler om, er det viktig å vite hva du ønsker å formidle og hva du ønsker å oppnå hos publikum. Med andre ord: Hva er det du vil fortelle til publikum, og hvordan vil du at de skal reagere? Vil du få salen til å gråte eller le? Eller ønsker du kanskje å informere om noe?

improvisasjon – å gjøre noe uten å ha forberedt det å være i karakter – å være i rolle

monolog – enetale, en framføring av kun en person

LES OG FORSTÅ

15


Øvelse Hvis du er usikker på hvordan du skal formidle en tekst, kan du teste ut forskjellige måter å framføre den på for å finne ut hvilken som passer best. Du kan for eksempel sjekke hvordan følelsene dine påvirker lesingen. La oss si at du skal framføre denne setningen:

«Det var ikke min feil at det ble sånn, noen ganger går ikke alt som planlagt, skjønner du vel.»

Prøv å si setningen høyt på disse måtene:

• Du er lei deg

(fordi du nettopp har mistet noe som betyr mye for deg).

• Du er glad

(fordi du har fått hovedrollen i en film).

• Du er sint

(fordi en hund hoppet på deg på vei til skolen og skitnet til klærne dine).

16

Kapittel 1

Muntlig framføring


Når du står der og plutselig er helt blank … En ting som mange er redde for når de skal framføre noe for et publikum, er å få jernteppe og glemme det de skal si. Og hva gjør du da, når du står der og plutselig er helt blank … For å unngå jernteppe må du pugge teksten du skal framføre. Uansett om du skal lære veldig mye tekst utenat eller framføre en monolog eller et kort dikt, kan du bruke ulike husketeknikker. En type husketeknikk er å danne seg bilder i hodet, eller tegne bilder som minner deg på det du skal si, på en lapp. Hvis du får jernteppe midt i en framføring, kan du se på lappen, og bildene vil hjelpe deg å huske teksten. Du kan også be en klassekamerat om å være sufflør for deg. En sufflør er en som sitter ved scenekanten med manuset foran seg, og som hvisker det du skal si hvis du glemmer det. Det kan hjelpe deg å beholde roen bare å vite at du har noen der.

Improvisasjon Det hender noen ganger at det skjer uventede ting på scenen. Hvis du for eksempel glemmer teksten, er du nødt til å improvisere. Da er det viktig at du kjenner karakteren din så godt at du klarer å virke naturlig uten å vise at du har glemt teksten. Prøv å tenke på hva du skal si videre, uten å tenke for hardt på de korrekte ordene.

LES OG FORSTÅ

17


Å lage en karakter I teatergruppa jobber vi lenge med å danne en god karakter for at det skal bli enklere å improvisere på scenen hvis man skulle glemme tekst. Vi starter ofte med å svare på enkle spørsmål om navn, alder, familieforhold, bosted, utdannelse, yrke, hobby, favorittmat og så videre. Så avanserer vi og kommer tettere inn på karakteren med spørsmål som:

• Hvem betyr mest for deg? • Hva er ditt beste minne? • Hva frykter du mest? • Hva er din kjæreste eiendel? Når skuespillerne har blitt godt kjent med karakteren sin, må de jobbe videre med å få den under huden. For å lage enda tydeligere karaktertrekk kan karakteren sammenliknes med et dyr. For eksempel kan man tenke seg et dovendyr eller et rådyr. Et dovendyr beveger seg sakte og er mye trøtt, mens et rådyr ofte er på vakt, beveger seg lett og blir fort skremt. En apekatt er leken, klok og nysgjerrig, mens en marekatt har mye energi og er rampete. Vi må kjenne på puls, tempo og hva slags tyngde dette dyret har i kroppen. Hvilken kroppsdel fører når du går? Er det nesa? Eller knærne? Kanskje magen fører, eller brystet? Test ut forskjellige måter å gå på og finn det som passer best til din karakter! Det er kanskje ikke spesielt lurt å spille et dovendyr når du skal ha framføring for klassen. Men om du bruker teknikkene fra teatret riktig, vil du helt sikkert bli mer selvsikker, få bedre hukommelse og bli flinkere til å improvisere.

Lykke til! Hilsen Mie

18

Kapittel 1

Muntlig framføring

avansere – her: gå videre, gjøre litt vanskeligere


OPPGAVER TIL «SCENESKREKK» 13 Hvem er Mie? 14 Hvorfor tror du teatergruppa har valgt navnet Sceneskrekk?

15 Hvor gamle er skuespillerne som er med i Sceneskrekk?

16 Hva kan du gjøre for å unngå jernteppe? 17 Hva er en sufflør? 18 Forklar uttrykkene «å kontrollere nervene» og «å prøve seg på en scene».

19 Hvilke forestillinger har Sceneskrekk satt opp?

20 Hva vil det si å improvisere? 21 Hva tror du er mest krevende ved å være skuespiller: å leve seg inn i en rolle, lære seg replikkene utenat eller kontrollere nervene? Begrunn svaret ditt.

22 Hva kan du lære av måten skuespillere jobber på, når du skal forberede en muntlig framføring?

DYPDYKK 24 Les dialogen sammen med en annen. – Kom igjen, nå klatrer du opp og henter den dragen! – Nei, hvorfor det? Jeg er jo mye mindre enn deg. – Det er din skyld at den satte seg fast mellom de to greinene. – Men, det var jo bare vinden som … – Særlig! Du hadde ikke styring! Skal jeg kaste deg opp, eller? – Det er litt høyt, da. Kanskje du er flinkere til å klatre? – Nei, jeg har ikke bra nok sko. Kom igjen, din pyse! – Jeg tror ikke jeg får lov til å klatre så høyt, egentlig. Og tenk hvis jeg faller ned … – Ha! Får lov! Og hvem bryr seg?

a Bli enige om hvilke roller dere skal ha, og hvem de to karakterene er. b Gjennomfør karakterintervju (se side 12). Forbered minst fem spørsmål hver, og bytt på å være den som intervjuer og den som svarer.

23 Hvilke ulike betydninger kan ordet karakter ha?

LIKTE DU

... å lese om Sceneskrekk, så liker du kanskje disse:

LES OG FORSTÅ

19


SKRIVESKOLEN Forbered en framføring I denne skriveskolen skal du lære å lage et støtteark som du kan bruke i forbindelse med en muntlig framføring. Støttearket nedenfor er laget for å forberede en muntlig presentasjon om Olav den hellige.

EKSEMPELTEKST

Olav den hellige Innledning • Still et spørsmål. • Presenter tema.

Du har kanskje hørt om Olav den hellige, men vet du egentlig hvorfor han fikk navnet den hellige? I denne framføringen skal jeg fortelle om Olav Haraldsson, som han egentlig het.

Om Olav: Olav Haraldsson var 12 år da han dro på sitt første vikingtokt. Han var god til å bruke spyd og til å skyte med pil og bue.

Om reisene: Hoveddel • Utdyp tre områder.

Han reiste over hele Nord-Europa. Da han var i Frankrike, ble han omvendt til kristendommen. Det betyr at han ble kristen. Olav ville at folk i Norge skulle bli kristne, og derfor bygde han kirker. Mange ble omvendt, men ikke alle, fordi noen fortsatte å tro på vikinggudene Tor og Odin. I 1028 ble Olav jaget ut av landet av motstanderne.

Om slaget: I 1030 kom Olav tilbake. Han ble drept i et blodig slag på Stiklestad. Deretter ble han begravd ved Nidelva i Trondheim, men etter en stund fortalte folk at det skjedde undere ved graven. Han ble derfor gravd opp igjen. Da så de at håret og neglene hadde vokst, og dermed trodde folk at kong Olav var hellig. Avslutning • Oppsummer med en–tre setninger.

20

Kapittel 1

Nå har du fått vite hvordan Olav fikk navnet den hellige. Selv om han tapte slaget, ble kristendommen innført.

Muntlig framføring


Hver sommer kan du oppleve slaget på Stiklestad i teaterstykket «Spelet om Heilag Olav». Det spilles på Stiklestad i Nord-Trøndelag i slutten av juli. Her er Hallvard Holmen i rollen som kong Olav, 2005.

SAMTALEOPPGAVER

• Hva i innledningen vekker publikums interesse? • Er hvert punkt i hoveddelen godt nok forklart? • Presenteres innholdet i en naturlig rekkefølge? • Hvilke bindeord er brukt for å skape god sammenheng? • Er det flere ord enn omvendt som det kan være lurt å forklare for publikum? • Hvilke nøkkelord ville du markert? Hvorfor? SKRIVESKOLEN

21


SKRIVESKOLEN OPPGAVER Lag støtteark Å skrive støtteark er både en måte å forberede seg på, og en hjelp til å huske det du skal si under selve framføringen. Når du er trygg på hva du skal si, er det lettere å være rolig og snakke tydelig, og få god kontakt med dem som hører på. TI PS!

Bruk «Den gylne hånd» til å organisere teksten du skal framføre, i fem deler.

UNDER SKRIVING

FØR SKRIVING

Skriv selv

Planlegg

25 Ta et superblikk på tekstene på sidene 168–173. a Velg en av tekstene, og les den grundig. b Noter nøkkelord fra hvert avsnitt.

27 Til denne oppgaven trenger du et hvitt ark. Bruk det du har planlagt i skriveramma til å skrive et støtteark, slik som i eksempelteksten på side 20.

c Finn ut hva vanskelige ord betyr.

26 Bruk skriveramma på side 20 i arbeidsboka og planlegg hva du vil ha med i presentasjonen.

Skriveramme

Se oppgave 26 side 22 i elevboka

1 Innledning

22

Kapittel 1

2, 3, 4 Hoveddel Tre områder jeg vil si noe om.

Muntlig framføring

– Skriv ned hva du vil si i presentasjonen din. – Marker viktige nøkkelord. – Tenk over hvilke bindeord som skaper god sammenheng mellom ord og setninger.


Kameratvurdering

28 Arbeid sammen med en som har valgt samme tekst som deg. Les hverandres støtteark.

29 Bruk skjemaet på side 21 i arbeidsboka og gi hverandre tilbakemeldinger og råd. – Hva er gjort for å fange publikums interesse i innledningen? – Hvilke tre områder utdypes i hoveddelen? – Er det andre opplysninger du syns burde være med? Hvilke? – Hvilke bindeord er brukt for å skape flyt og sammenheng i teksten? – Er avslutningen oppsummerende? Begrunn svaret. – Formidles teksten på en måte som publikum forstår? – Hvilket råd vil du gi for å gjøre teksten bedre?

Bearbeid teksten og framfør

30 a Bruk rådet du fikk, til å gjøre støttearket bedre. b Gjør støttearket om til programlederkort. Velg en av disse måtene: – Klipp opp støttearket i fem deler. Lim hver del på kartong. Nå har du fem programlederkort som du kan bruke til framføringen. – Plukk ut nøkkelord fra støttearket og fordel dem på fem kort. Skriv stort nok slik at du raskt ser ordene når du framfører. c Bruk programlederkortene og framfør for skrivekameraten din.

ETTER SKRIVING

31 Hvordan gikk det? a Hva syns du gikk bra, og hva syns du var vanskelig med å lage støtteark? b Hvilket råd fikk du av skrivekameraten din? c Hvordan gikk det å framføre for skrivekameraten din?

TI PS TIL VIDERE ARBEID

• Framfør for hverandre i klassen. • Framfør for foreldre eller yngre elever på skolen.

• Bruk det du har skrevet på støttearket til å skrive en hel fagtekst.

SKRIVESKOLEN

23


KAPIT TELOPPGAVER 32 Lag en minipresentasjon.

DYPDYKK

a Velg et tema, for eksempel:

34 Skriv en tekst sammen i grupper på tre.

– Slik lager du min yndlingsrett. – Slik bygger du en fuglekasse. – Slik legger du på bokbind.

HJEM, KJÆRE HJEM

b Bruk «Den gylne hånd» når du planlegger. Bruk gjerne startsetningene nedenfor. • Slik går du fram for å …

a Bruk den «Den gylne hånd» til å skrive en fagtekst om en forfatter, en skuespiller eller en idrettsutøver. b Skriv innledningen og avslutningen sammen. c Skriv ett avsnitt hver til hoveddelen. Bli enige om hvilke opplysninger som bør være med i hvert avsnitt, på forhånd. Lag gjerne underoverskrifter.

• Først … • Deretter … • Til slutt … • Hvis du følger denne framgangsmåten, er du garantert … c Lag støtteark og framfør for klassen.

33 Framfør et dikt. a Les diktet «Den nye guten i gata» høyt for deg selv minst to ganger.

d Sett delene sammen til en hel tekst, og lag en passende overskrift som vekker leserens nysgjerrighet. e Øv på å framføre teksten. Bli enige om hvem som sier hva, og lag støtteark eller programlederkort. f Framfør for ei annen gruppe.

b Les diktet med ulike følelser: nysgjerrig, mistenksom, lykkelig, irritert, osv. c Øv deg på å framføre diktet. d Framfør for hverandre. Bruk gjerne støtteark med små tegninger.

Den nye guten i gata Du er så rar. Du berre smiler. Du har grøn jakke TI PS! og lyst hår og liten nase og store støvlar og brød i handa og baklommer bak. Deg har eg lyst å leike med. Einar Økland

24

Kapittel 1

Muntlig framføring

Når du framfører • Se på publikum. • Uttal ordene tydelig. • Ta pauser. • Varier tonefall og stemmestyrke.


OPPSUMMERING

Diskusjoner, høytlesing og framføringer er eksempler på situasjoner der du trenger muntlige ferdigheter. Variasjon av stemmestyrke og tonefall kan gjøre en framføring mer interessant å høre på. Tungekrøllere kan brukes til å trene artikulasjon. «Den gylne hånd» er et hjelpemiddel til å planlegge og gjennomføre en muntlig presentasjon. Støtteark og programlederkort kan være nyttig å bruke under en muntlig framføring. For å skape god sammenheng og flyt i tekster må vi bruke bindeord.

EGENVURDERING

• Nevn minst tre ting du har lært av å jobbe med kapitlet. • Hva har du fått godt til? • Hva må du jobbe mer med? • Lag et strukturert tankekart som oppsummerer kapitlet. KAPIT TELOPPGAVER OG OPPSUMMERING

25


26


2 Bildeboka

– en sammensatt tekst Mål Etter kapitlet skal du kunne

• gi eksempler på sammensatte tekster • finne de ulike delene en tekst er satt sammen av • finne og tolke informasjon fra både ord og bilder i ei bildebok

• planlegge og lage ei bildebok • bøye substantiv, verb og adjektiv riktig

Har du tenkt på at illustrasjoner forteller på en annen måte enn det ord kan gjøre? Se godt på illustrasjonen. Tenkeskriv i to minutter om hva bildet forteller deg. ORDBANK: s ammensatt tekst, verbaltekst, illustrasjon, illustratør, tolke

27


INN I TEMA Sammensatte tekster Verbaltekst og illustrasjoner Salto 6 inneholder mange sammensatte tekster som består av både illustrasjoner og verbaltekst. Verbaltekst er ord og setninger, det vi ofte kaller for selve teksten. Med illustrasjoner mener vi blant annet tegninger og fotografier som hjelper oss til å forstå innholdet i det vi leser. Tekster som er satt sammen av ulike uttrykk eller deler som gir oss informasjon, kaller vi sammensatte tekster. Alt i den sammensatte teksten gir oss informasjon! For å få tak i innholdet må vi derfor «lese» både ord og bilder som er med i teksten. Vi må tolke helheten.

Lyd og levende bilder Hvilke sammensatte tekster møter dere i løpet av ei vanlig uke? Hvilke deler består disse tekstene av?

Hver eneste dag er du omgitt av tekster som er satt sammen av ulike deler, enten du skrur på radioen eller tv-en eller går inn på internett. I tillegg til illustrasjoner, ord og setninger kan nemlig en sammensatt tekst ha lyd og levende bilder. Derfor er også film og musikk sammensatte tekster. I tabellen nedenfor ser du eksempler på sammensatte tekster og hva de består av. Eksempler på sammensatte tekster

28

Kapittel 2

Kan være satt sammen av

lærebøker

verbaltekst, illustrasjoner – som fotografier, tegninger, søylediagrammer, kart

tegneserier

verbaltekst, tegninger, snakkebobler

sang og musikk

verbaltekst, lyd

filmer

verbaltekst, levende bilder, lyd

bildebøker

verbaltekst, illustrasjoner på hvert oppslag

aviser

verbaltekst, illustrasjoner, tabeller, kart

Bildeboka – en sammensatt tekst

å tolke – å prøve å finne en mening ut fra det som er sagt, skrevet og/eller vist levende bilder – bilder i bevegelse, slik som i film


bildebøker

lærebøker

sang og musikk

Sammensatte tekster

kr 35,07 1715

BARN/TEGNESERIE

7 023060 117153

BC

NYHETER FOR BARN OG UNGE 16.-22. FEBRUAR 2016 NR. 7 5. ÅRGANG LØSSALG KR. 35,-

63007

Norge eneste s s for barnavi og unge!

Jeg lukker bare ørene!

Kjefting gjør bare at jeg blir lei meg …

– Kjefting hjelper ikke!

Det er ikke uvanlig å få litt kjeft av voksne, og det hender at barn også kjefter. 11- og 12-åringer fra Bærum tror ikke kjefting har noen effekt, hverken på barn eller voksne. SIDE 8

Det er unødvendig …

FOTO: MONICA STRØMDAHL

Hvis jeg har gjort noe dumt, blir det mye verre når jeg får kjeft.

NYHETER FRA VERDEN Er det fare på ferde for isbjørner? SIDE 6

filmer

KULTUR Mathea-Mari: Sånn har livet vært etter MGPjr SIDE 12

SPORT Barn styrer unna smørehysteriet SIDE 20

aviser

tegneserier

INN I TEMA

29


INN I TEMA

Bildebøker Visste du at det lages bildebøker for både barn, ungdommer og voksne?

Ei bildebok uten bilder er utenkelig, det forstår du av navnet. Bildebøker har illustrasjoner i hvert oppslag. Bildene kan vise det samme som verbalteksten forteller, men de kan også vise noe mer eller noe annet.

Detaljene forteller Mange illustratører syns det er spennende å legge inn detaljer i bildene. På den måten er bildene med på å skape historien. Når det er mange detaljer i ei bok, kan du finne nye ting for hver gang du leser den. Å gå på jakt etter detaljer i bildebøker kan sammenliknes med å være detektiv, du må lese med lupe! Kanskje er det lagt inn spor i boka som hjelper oss til å forstå handlingen bedre? Teksten nedenfor og illustrasjonen på neste side er fra bildeboka Huskereisa. Den handler om Julia, som ikke får være med i jentegjengen. Skal hun tørre å spørre om å få bli med? Les verbalteksten og studer illustrasjonen. – Får eg vere med, spurde ho til slutt. Hjartet gløymde nesten å slå. – Nei, sa Stine. Julia torde ikkje spørje meir. – Kan ho ikkje få vere med, sa Nina. Nina, Nina! Nina … med så snille auge! Julia torde ikkje puste. – Ver no litt grei, heldt Nina fram. Julia venta, ho pusta berre bitte litt, heilt øvst i halsen. – Skal ho vere med, så dreg ikkje eg, sa Stine. Det er bestandig Stine som bestemmer. Fra Anne Osvaldsdatter Bjørkli og Sissel Horndal: Huskereisa

30

Kapittel 2

Bildeboka – en sammensatt tekst

et oppslag – en dobbeltside i ei bok illustratør – en som lager illustrasjoner, altså bilder, til tekstene lupe – forstørrelsesglass


Hva får du vite av å lese verbalteksten? Hva ser du på bildet? Finn minst to detaljer i illustrasjonen. Hva tror du de betyr? Hvorfor tør ikke Julia å puste? Hva tror du skjer videre? Hvorfor?

INN I TEMA

31


INN I TEMA

Å lese med lupe Boka Annas himmel av Stian Hole handler om Anna, som har mistet moren sin. Det står ikke i teksten at moren er død, likevel forstår leseren det. Hva er det i verbalteksten og illustrasjonen i dette oppslaget som forteller deg noe om sorg, syns du?

32

Kapittel 2

Bildeboka – en sammensatt tekst


Øv på å lese med lupe for å kunne tolke teksten. Hva forteller verbalteksten om hva Anna føler? Hva forteller illustrasjonen om hvordan Anna og faren har det? Gå på jakt etter detaljer i illustrasjonen, og snakk sammen om

hva detaljene kan bety.

m mamma bare kunne komme tilbake og flette håret mitt, sier Anna. Ja, om bare, svarer pappa. En dag hun børstet håret, sa hun at alt har to sider. Anna tenker seg lenge om. Tror du det finnes noe på den andre siden av speilet? Jeg vet ikke, kjære Anna, sier pappa og kniper øynene igjen.

INN I TEMA

33


INN I TEMA

OPPGAVER

1 a Forklar med egne ord hva en sammen- satt tekst er. b Skriv ned minst fem eksempler på sammensatte tekster. c Begrunn alle eksemplene dine, for eksempel slik: «Film er en sammensatt tekst fordi den er satt sammen av …»

2 Hva menes med at vi må lese med lupe for å forstå en sammensatt tekst?

3 Forklar ordene a verbaltekst

c illustratør

b illustrasjon

d å tolke

6 Tenk deg at bildet nederst på siden er fra ei bildebok. Skriv en innledning til et eventyr som passer til illustrasjonen.

7 a Studer illustrasjonene på sidene 26–27 og 32–33 og let etter detaljer. b Lag ei liste over detaljene og hva du tror de betyr. Detaljer i bildet

Jeg tror detaljene betyr

c Skriv et dikt som passer til en eller flere av detaljene.

8 Noter nøkkelord fra Inn i tema og skriv et sammendrag.

4 Hvorfor kan vi si at en musikkvideo er en sammensatt tekst?

5 Hva kjennetegner bildebøker?

DYPDYKK 9 Les teksten nedenfor og gjør a eller b: De voksne advarer mot mobilbruk. Vi kan få både musearm, skjermtommel, øresus og firkantøyne. Dessuten kan mobilen ta fyr når vi minst venter det. På tross av advarslene – de voksne holder hardt på sin egen mobil. a Gjør teksten om til en fortelling eller en side i ei bildebok. – Tegn eller finn en illustrasjon som passer. – Legg gjerne inn en detalj som forteller noe mer enn verbalteksten. b Lag en plakat med verbaltekst og bilder, som informerer om mulige skader ved mobilbruk. Finn bilder i gamle aviser, ukeblader og liknende.

34

Kapittel 2

Bildeboka – en sammensatt tekst


SPRÅKVERKSTED Substantiv, verb og adjektiv Regelrette og uregelrette substantiv Regelrette substantiv forandrer endelse når de bøyes. Eksempel: ei lampe, lampa, flere lamper, alle lampene

I uregelrette substantiv kan også vokaler inne i ordet forandre seg, slik du ser i tabellen nedenfor. ENTALL

FLERTALL

Ubestemt form

Bestemt form

Ubestemt form

Bestemt form

Hankjønn

(en) far

(den) faren

(flere) fedre

(alle) fedrene

Hunkjønn

(ei/en) bok

(den) boka

(flere) bøker

(alle) bøkene

Intetkjønn

(et) tre

(det) treet

(flere) trær

(alle) trærne

Svake og sterke verb Verb er ord som bøyes i tid. De kan deles i to grupper: svake verb (regelrette verb) og sterke verb (uregelrette verb). Infinitiv

Presens

Preteritum

Presens perfektum

Svake verb får ny endelse ved bøying:

å snakke

snakker

snakket

har snakket

Sterke verb får ikke endelse i preteritum, men skifter ofte vokal:

å gå

går

gikk

har gått

Vi gådde til barnehagen!

Adjektiv bøyes etter kjønn og tall • Adjektiv er ord som beskriver substantiv: Vi så en frekk tyv. • Endelsen til adjektivet bestemmes av substantivets kjønn og om det står i entall eller flertall. Eksempler: Et frekt ekorn tok eggene. Jeg så noen frekke barn.

I hylla lå et muggent brød. Der lå også mange mugne boller.

Små barn bøyer ofte sterke verb som svake når de lærer seg å snakke.

SPRÅKVERKSTED

35


OPPGAVER 10 Oppslaget nedenfor er fra bildeboka Nei, sa

b Lag et kolonneskjema og sorter ordene du fant.

Veslemonster. Den handler om Storemonster, som er skikkelig frekk og ekkel mot Veslemonster, som ikke tør å si fra …

Substantiv

Adjektiv

Verb

a Finn fem verb, fem substantiv og fem adjektiv. Let i både illustrasjonen og verbalteksten.

Og viss eg seier at eg frys, roper han så alle høyrer:

– Sleppte du ein fis? Men eg torer ikkje seie noko.

1 Nei!SaVesleMonster NyNoText.indd 14-15

36 Kapittel 2

Bildeboka – en sammensatt tekst

11.2.2016 08:51


11 Lag et bøyingsskjema for substantiv (se side 35). a Bøy substantivene i skjemaet:

monster, tann, hånd, fot, skygge

15 Finn minst åtte adjektiv som beskriver rommet på bildet. Skriv dem ned i samsvar med substantivet (-ene) de står til. EKSEMPEL:

to røde stoler, et gammelt kart, to gamle kart. b Strek under substantivene som er uregelrette.

12 Lag et bøyingsskjema for verb (se side 35). a Bøy verbene du fant i oppgave 10, i skjemaet. b Sett rød stjerne ved de sterke verbene.

13 a Skriv teksten nedenfor om til preteritum. b Sett rød strek under sterke verb og blå strek under svake verb. Jeg går til trening. Vi spiller treningskamp mot et godt lag. Motstanderne leder med tre mål, men plutselig får vi nye krefter. Det ender med at vi vinner kampen med ett mål i siste minutt. c Skriv et avsnitt om noe du likte å gjøre da du var liten. d Bytt tekst med en annen og skriv hverandres tekst om til presens.

14 Skriv en fortelling.

16 a Skriv av teksten nedenfor og sett inn riktig form av ordene: vakker, stor, spiss, lang, super, høy, enorm, kald, varm, vindtett. Vi har flyttet til et … sted. Her er det … skoger og mange … fjell. Jeg liker å gå på … turer og se på den … utsikten. På den … toppen føler jeg en … frihet! Men det er også … her, og vi må ofte ha … klær og … jakke på tur.

Fortellingen skal – inneholde verbene sitte, sette, løpe, springe, ligge, legge, gi, gå, få og gjøre. – skrives i preteritum (fortid), slik: «Vi gikk tilbake til banen etter middag.» – ha minst en illustrasjon.

b Skriv en liknende tekst om hjemstedet ditt.

SPRÅKVERKSTED

37


LES OG FORSTÅ Bli kjent med

Stian Hole Her er forfatter og illustratør Stian Hole (født 1969). Bildebøkene hans gis ut som barnebøker, men det er mye i bøkene som også voksne har glede av. Bøkene til Stian Hole er oversatt til mange språk, og han har fått priser for flere av dem. For Garmanns hemmelighet fikk han Brageprisen i 2010.

Litt om Garmanns hemmelighet I Garmanns hemmelighet møter vi Garmann og tvillingene Hanne og Johanne. Mange syns at tvillingene er så like. Men det er ikke Garmann helt enig i. Han syns det er rart at tvillinger kan være så forskjellige. Johanne og Garmann blir gode venner, særlig etter at Johanne viser Garmann en hemmelighet langt inne i skogen, en hemmelighet som hun ikke har vist til noen andre.

TA FØR DU LESER: Ta et superblikk på forsiden av Garmanns

hemmelighet og sidene 40–46. Ut fra tittelen og illustrasjonene, hva tror du boka handler om?

38

Kapittel 2

Bildeboka – en sammensatt tekst


Hva er en kolofonside? Nedenfor ser du kolofonsiden fra Garmanns hemmelighet. En kolofonside inneholder blant annet informasjon om når og hvor boka er publisert, og om hvilket forlag som har gitt den ut.

Hole har lagt inn noen illustrasjoner på kolofonsiden. Tror du illustrasjonene er spor som sier noe om handlingen?

publisere – utgi

LES OG FORSTÅ

39


ver gang de har muligheten til å snike seg vekk, treffes Garmann og Johanne i skogen. Der jobber de med å reparere romkapselen. «Hanne må aldri få vite om hemmeligheten vår,» sier Johanne og rekker Garmann flere spiker. «Ingen i verden kan se oss her,» svarer Garmann. «Tror du vi er synlige fra månen?» sier Johanne. «Bare hvis vi står på den kinesiske mur,» svarer Garmann.

40

Kapittel 2

Bildeboka – en sammensatt tekst

romkapsel – den delen av romfartøyet som astronautene oppholder seg i


LES OG FORSTÃ…

41


år det regner, drypper det gjennom en sprekk i romkapselen, og Garmann og Johanne trekker inntil hverandre for ikke å bli våte. Her kan de sitte lenge uten å si noe, eller fortelle gåter. «Hvis du sier navnet mitt så er jeg borte. Hvem er jeg?» spør Garmann. Det eneste de hører er vinden som suser i trekronene og en hakkespett langt unna. Johanne trekker på skuldrene. «Stillheten,» sier Garmann.

42

Kapittel 2

Bildeboka – en sammensatt tekst


LES OG FORSTÃ…

43


«

44

Kapittel 2

eg vet hvem du er sammen med i skogen,» sier Hanne en kveld etter at tvillingene har lagt seg. Johanne blir blek. «Du juger,» sier Johanne. «Nei. Jeg har sett dere,» sier Hanne.

Bildeboka – en sammensatt tekst


LES OG FORSTÃ…

45


Her er en av de siste sidene i boka. Hva forteller illustrasjonen deg?

46

Kapittel 2

Bildeboka – en sammensatt tekst


OPPGAVER TIL GARMANNS HEMMELIGHET 17 Hva kan gjøre det vanskelig å holde på en hemmelighet?

18 På hvilken måte er tvillingene forskjellige? 19 Hva er hemmeligheten til Johanne og Garmann?

20 Se godt på det første oppslaget på sidene 40–41. Hva er det i verbalteksten og i illustrasjonen som har noe med verdensrommet å gjøre?

21 Er det sant at Hanne vet hvem Johanne er sammen med i skogen? Begrunn svaret ditt.

22 I det andre oppslaget (sidene 42–43) forteller Garmann en gåte. Forklar gåten.

c Hva slags saker har Hanne? Hva slags saker har Johanne? Hva forteller det de eier, om hvordan de er?

26 Øv deg på å se detaljer i alle illustrasjonene. a Hva ser ut som det er tegnet? b Hva ser ut som fotografi? c Hvorfor tror du forfatteren har valgt å illustrere på den måten?

27 Hvorfor liker Garmann Johanne, tror du? 28 Hvilke andre bøker har du lest om forelskelse og vennskap?

DYPDYKK 29 Skriv en fortelling, et dikt eller et leser-

23 Hva betyr det når noen trekker på skuldrene?

innlegg, om forelskelse. Du kan bruke punktene under som utgangspunkt:

24 Hvem eller hva tror du personene i de to

– Hva kan være vanskelig med å bli forelsket i noen?

første oppslagene ser på?

25 Se på oppslaget på sidene 44–45, der jentene ligger i køyesenga. a Hva er spesielt med den første bokstaven i teksten? Hvorfor er den lagd slik?

– Hva kan være bra med å være forelsket? – Hva er det som får noen til å erte dem som blir kjærester, tror du?

b Hvilke spor i illustrasjonen forteller noe om at det bor tvillinger på rommet?

LIKTE DU

... å lese om Garmanns hemmelighet, så liker du kanskje disse:

LES OG FORSTÅ

47


SKRIVESKOLEN Lag bildebok Nå skal du selv få prøve deg som bildebokskaper. Studer sidene fra Johannes Jensen og kjærligheten og legg merke til hvordan illustrasjonene er med på å fortelle sammen med verbalteksten.

EKSEMPELTEKST

Detalj som forteller mer enn verbalteksten.

Verbalteksten sier noe av det samme som bildet.

Johannes Jensen følger etter Frida. Hvor er det hun skal? Frida løper av gårde og Johannes Jensen løper etter henne. Han er forsiktig så hun ikke skal se ham.

48

Kapittel 2

Bildeboka – en sammensatt tekst


Detalj som forteller noe av det samme som verbalteksten.

Verbalteksten sier noe mer enn bildet.

Mens Frida er inne på postkontoret for å hente en pakke, står Johannes Jensen på post utenfor og passer på. Hvem sender henne pakker? Utdrag fra Henrik Hovland og Torill Kove: Johannes Jensen og kjærligheten

SAMTALEOPPGAVER

• Hva får du vite av verbalteksten? • Hva ser du i illustrasjonene? • Hvilke detaljer i illustrasjonen forteller det

• På hvilken måte henger de to illustrasjonene

• Hvilke detaljer forteller noe mer enn

• Foreslå ny tekst som kan passe til

samme som verbalteksten? verbalteksten? Forklar.

sammen?

• Kunne illustrasjonene fortalt historien alene, uten verbaltekst? Begrunn svaret ditt. illustrasjonene.

SKRIVESKOLEN

49


SKRIVESKOLEN OPPGAVER Lag din egen bildebok Før du begynner arbeidet med å lage bildebok, må du samle flere ideer som du kan velge mellom. Du kan fortelle om noe du selv har opplevd, noe som noen andre har fortalt deg, eller noe du har lest om eller sett på tv. Bruk også fantasien din! TI PS!

Skriv og tegn om noe som har gjort inntrykk på deg, noe du kan se for deg.

FØR DU SKRIVER OG ILLUSTRERER

MENS DU SKRIVER OG ILLUSTRERER

Planlegg

30 Hva kan du tenke deg å lage ei bildebok om?

34 Bruk det du har planlagt i skriveramma, og

Lag et tankekart med ideer.

Skriv selv start arbeidet med å lage ei bildebok. a Skriv verbalteksten.

Del ideer

31 a Del ideene med en skrivekamerat. b Gi hverandre tilbakemelding på hvilke ideer som egner seg til ei bildebok. Begrunn synspunktene deres!

32 Sett en rød ring rundt den ideen du velger. 33 Bruk skriveramma på side 38 i arbeidsboka til å planlegge bildeboka di.

Se oppgave 33 side 50 i elevboka

Skriveramme Verbaltekst til bildeboka

Illustrasjoner

Noter stikkord til innledning, hoveddel og siste oppslag.

Noter stikkord eller tegn små skisser her. Få med noen detaljer som kan tegnes.

Første oppslag:

Kan illustreres med:

Kapittel 2

– Husk: Du trenger ikke å fortelle alt med ord. Spar noe til illustrasjonene. b Lag illustrasjonene.

Velg en idé

50

– Bestem hvor mye tekst og hvilken del av teksten som skal være på hvert oppslag.

Bildeboka – en sammensatt tekst

– Øv deg ved å lage noen skisser. Husk å legge inn en eller flere detaljer i tegningene som forteller noe mer enn verbalteksten. c Lag et forslag til forside med illustrasjon og tittel til bildeboka di. d Skriv en fristende baksidetekst.


Kameratvurdering

35 a Les hverandres utkast til bildebok, og se på

ETTER AT DU HAR SKREVET OG ILLUSTRERT

forslaget til forside. b Bruk skjemaet på side 39 i arbeidsboka, og gi hverandre tilbakemeldinger og råd. – Hva får du vite av verbalteksten?

37 Hvordan gikk det? a Hvilken illustrasjon ble du mest fornøyd med?

– Hva får du vite av illustrasjonene?

b Fikk du verbaltekst og illustrasjoner til å passe sammen? På hvilke måter?

– Hvilken illustrasjon liker du best, og hvorfor?

c Hvilke detaljer som verbalteksten ikke sier noe om, la du inn i bildene dine?

– Har du forslag til flere oppslag og illustrasjoner?

d Hva kan du gjøre annerledes neste gang?

– Har du forslag til flere detaljer som kan tegnes inn? – Passer forslaget til forside og tittel på boka til fortellingen? På hvilken måte? – Gi minst ett råd som kan gjøre bilde- boka bedre.

Bearbeid teksten

TIPS TIL VIDERE ARBEID

• Arranger lesestund med yngre elever, for eksempel fadderbarn.

• Lag en utstilling av bildebøkene. • Ta bilder av illustrasjonene og vis boka digitalt, med innlest tekst.

36 Nå skal du gjøre bildeboka ferdig. a Velg ett av rådene du har fått, og gjør bildeboka enda bedre. b Hvilket råd valgte du å følge, og hvorfor? c Les grundig gjennom det du har skrevet. Bruk «Skrivesjekken» på side 232. d Gjør illustrasjonene ferdige.

SKRIVESKOLEN

51


KAPIT TELOPPGAVER OPPLEV DET MAGISKE NORDLYSET MED HURTIGRUTEN 38 Studer reklamen ovenfor.

40 Hva forteller bildene? Skriv en fortelling til ett av bildene nedenfor.

a Sammenlikn verbalteksten og bildet i et venndiagram. b Ville reklamen fungert uten bildet? Forklar hvorfor eller hvorfor ikke. c Lag din egen reklame for en opplevelsesreise. Finn musikk som passer.

39 Lag en sammensatt tekst. a Skriv av diktet «Vepsen» og lag en illustrasjon som passer. b Skriv en fagtekst om vepsen. Tenk deg at det er elever i 1.–2. klasse som skal lese teksten. Teksten skal ha – en fengende overskrift – innledning, hoveddel og avslutning – en forklarende illustrasjon

Vepsen I stripet badedrakt og ør av dødsforakt flyr den med hevet spyd midt i sin egen lyd.

DYPDYKK 41 Bli digital illustratør! Skriv om skoleveien,

Et ondt og giftig stikk det korte øyeblikk av salig raseri. Og så er alt forbi. Inger Hagerup

og lag klassens eller gruppas egen bildebok. a Planlegg hvilke steder eller strekninger dere vil skrive om. b Ta bilder langs skoleveien, last bildene opp i et dataprogram, og sett tekst til bildene. c Presenter resultatet for et publikum.

52

Kapittel 2

Bildeboka – en sammensatt tekst


OPPSUMMERING kr 35,07

LØSSALG KR.

35,-

Kjefting bare at jeggjør blir lei meg …

Jeg lukker bare ørene!

– Kjeftin

g hjelper

ikke!

Det er ikke uvanlig å få litt kjeft tror ikke kjeftin av voksne g har noen effekt, hverke , og det hender at barn også n på barn kjefter. 11eller voksne og 12-årin . ger fra Bærum SIDE 8

Det er unødvendig …

STRØMDAHL

Hvis jeg har gjort dumt, blir noe mye verre nårdet får kjeft. jeg

NYHETER FRA VERDEN Er det fare på ferde for isbjørner? SIDE 6

FOTO: MONICA

Sammensatte tekster består av to eller flere deler, for eksempel verbaltekst og bilder, lyd, tabeller eller diagrammer.

NESERIE

R 2016 NR. 7 5. ÅRGANG

BC 1715 BARN/TEG

16.-22. FEBRUA

7 023060 117153

BARN OG UNGE

63007

No enesterges avis for bar unge!n og NYHETE R FOR

KULTUR Mathea-Mar i: Sånn har livet vært etter MGPjr SIDE 12

SPORT Barn styrer unna smøre hysteriet SIDE 20

For å få tak i all informasjonen i bildebøker er det viktig å studere både verbaltekst og illustrasjoner. Forfatter og illustratør må samarbeide om hva verbalteksten sier, og hva illustrasjonene skal fortelle. Uregelrette substantiv endrer oftest form i flertall. Eksempel: en bror – flere brødre

Frida løper av

det hun skal? se ham. Frida. Hvor er forsiktig så hun ikke skal n følger etter er Johannes Jense n løper etter henne. Han nes Jense gårde og Johan

Sterke verb endrer oftest form i preteritum. Eksempel: å gå – går – gikk – har gått Adjektiv bøyes i samsvar med ordet det står sammen med. Eksempel: et grønt tre, mange flinke elever

EGENVURDERING

• Hvordan skal du lese ei bildebok for å forstå hele handlingen? • Hva kunne du fra før om bildebøker, og hva har du lært? • Hva likte du best å jobbe med i kapitlet? Begrunn svaret ditt. • Lag minst fem spørsmål fra kapitlet, og svar på dem etterpå.

KAPIT TELOPPGAVER OG OPPSUMMERING

53


54


3 Fortellingen Mål Etter kapitlet skal du kunne

• gi eksempler på ulike måter å fortelle på • skildre, uten å fortelle direkte • skille mellom en førstepersonsfortelling og en tredjepersonsfortelling

• skrive en fortelling med frampek og spenningskurve • bruke personlige pronomen til å skape variasjon i tekster

Tenk deg at du skal skrive en fortelling som passer til bildet. Hvilken stemning vil du skape? Lag et tankekart med ord som får fram stemningen i bildet. ORDBANK: h  andlingsreferat, skildring, førstepersonsfortelling, tredjepersonsfortelling, frampek, spenningskurve, personlige pronomen

55


INN I TEMA Tre måter å fortelle på Forfattere veksler ofte mellom flere måter å fortelle på i samme fortelling. Det gjør språket variert, og leseren kan lettere leve seg inn i handlingen. Nedenfor er eksempler på tre måter å fortelle på.

1

Handling Et handlingsreferat forteller hva som skjer eller har skjedd.

2

Replikker og tanker

Vi hadde vært ute på sjøen og fisket. Som avtalt kom vi hjem klokka 21. Tre makrell og en sei. Jeg var sånn passe fornøyd.

Eksempel

Noen ganger får leseren vite hva som skjer, gjennom hva personene sier eller tenker.

– Fikk dere fisk? spør far spent. – Ikke så mye, svarer jeg. Jeg tenker på Jacob og Ella, fisketuren og det mystiske huset vi utforsket. Tenk om noen hadde sett oss klatre inn det knuste vinduet …

3

Eksempel

Skildring

Jeg kunne ennå kjenne den kvalmende lukta av regn og våt jord og noe annet ... blod eller fiskeslo, kanskje? Den røde kveldssola hadde så vidt vært synlig over åskanten, og i restene av det knuste vinduet så vi gjenskinnet av de oppspilte ansiktene våre før vi klatret inn, en etter en.

Skildringer kan beskrive personer, situasjoner, gjenstander og steder.

56

Eksempel

Kapittel 3

Fortellingen


Ord som skildrer Skildringer gjør at leseren kan se for seg handlingen i fortellingen. Det er fordi forfatteren har valgt substantiv, verb og adjektiv som skaper bilder hos leseren.

• Substantiv

Gutt gir deg et annet bilde enn pjokk, tass, mann eller prins.

• Verb

«En gutt kom gående» vil gi deg et annet bilde av gutten enn om han kom slentrende, byksende eller stormende.

Bruk ordene som står i kursiv (i ramma til venstre), og lag setninger som gir ulike bilder. Eksempel: Den gretne mannen kom slentrende inn døra.

• Adjektiv

En trist gutt forteller noe annet enn en sutrete, sliten, plagsom eller gretten gutt.

Å skildre, uten å fortelle direkte Ord kan beskrive handlingen uten å fortelle direkte. Ved å skildre en persons utseende og bevegelser kan man få leseren til å forstå at personen er gammel, uten å bruke ordet gammel: Ansiktet hadde dype linjer, og bevegelsene var langsomme. Hånden skalv da hun løftet kaffekoppen. Les teksten. Hvilken årstid skildres, uten at det står direkte? Kveldene hadde blitt mørke igjen. Vinden ulte rundt hushjørnene, og nakne, sorte greiner skrapte på vindusruta.

Velg ett av punktene, og skriv en skildring uten å fortelle direkte. • En sint person • En mystisk skog • En vinternatt • En deilig iskrem

TI PS!

Bruk sansene når du skildrer: lukt, lyd, syn, smak, hørsel og følelser.

INN I TEMA

57


Utdrag fra Reckless. Hud av stein Spindelvev drysset ned fra taket, og plutselig satt det noe i nakken på ham og knurret lavt. Det hørtes ut som et dyr, men det forvridde fjeset som siklet etter å sette tennene i strupen hans, var blekt og rynkete som på en gammel mann. Han var mye mindre enn Jacob og mager som en gresshoppe. Klærne så ut til å være laget av spindelvev, og det grå håret rakk helt ned på hoften. Jacob la hendene rundt den tynne halsen, men de gule tennene gravde seg langt inn i håndbaken hans. Han skrek høyt og ristet av seg angriperen, men mannslingen forsøkte straks å komme seg opp på skulderen hans med et nytt sprang mens han slikket i seg blodet fra leppene. Jacob sparket etter ham og prøvde å komme seg bort til speilet. Den edderkopp- aktige mannen reiste seg enda en gang, men Jacob presset allerede den uskadde hånden mot sitt eget vettskremte ansikt. Den magre skikkelsen forsvant, akkurat som de grå murveggene, og bak seg så han igjen farens skrivebord. «Jacob?» Brorens stemme greide så vidt å trenge gjennom dunkingen fra hans eget hjerte. Jacob hev etter pusten og rygget vekk fra speilet.

«Jake, er du der inne?» Han gjemte den skadde hånden i ermet og åpnet døren. Wills øyne var vidåpne av frykt. Han hadde mareritt igjen. Lillebroren. Will pleide å følge ham som en valp, og Jacob passet på ham i skolegården og i parken. Og av og til klarte han faktisk å tilgi ham at moren var mer glad i yngstesønnen enn i ham selv. «Mamma sier at vi ikke skal gå inn på det rommet.» «Når begynte jeg å bry meg om hva mamma sier? Hvis du sladrer, får du aldri mer bli med meg i parken.» Fra Cornelia Funke: Reckless. Hud av stein

Les teksten og finn ord og setninger som skaper bilder hos leseren. – Hvordan skildres skapningen som hopper på Jacob? – Hva får du vite om Jacob? – Hvilke av de tre måtene å fortelle på finner du i teksten? Gi eksempler.


Hvem forteller? En fortelling har ulike stemmer som formidler handlingen. Noen ganger er det en jeg-person som er stemmen i fortellingen, mens andre ganger opplever vi handlingen gjennom en han- eller hun-person.

Førstepersonsfortelling

Jeg gleder meg!

I en førstepersonsfortelling er det en jeg-person som er fortellerstemmen. Jeg lurte på hvor Eivind tok veien, og snudde meg for å se. Da traff forhjulet en stor dump. Det var så vidt jeg ikke tryna. Bak meg hørte jeg politifolkene rope til hverandre. Jeg regnet med at de også delte seg, men torde ikke snu meg igjen. Jeg bare tråkket på videre og håpet de ikke var etter meg. Utdrag fra Axel Hellstenius: Det store smellet

Hva får du vite om jeg-personen?

Tredjepersonsfortelling Dersom vi opplever handlingen gjennom en han- eller hun-person, kalles det en tredjepersonsfortelling.

Han løp videre. Hun våknet brått.

Midt på natta begynner det å murre i tanna til Margit. Ho klemmer seg inntil Besta, ser ut i mørket. Det er lenge til det er morgon, men ho får ikkje sove, den dumme tanna vil ikkje gi seg, den vil bare verke og verke. Verre og verre blir det. Margit greier ikkje å ligge i ro, ho må trykke seg enda lenger inntil den runde varme ryggen til Besta, gjømme munnen og den vonde tanna i henne. Utdrag fra Erna Osland: «Ein – to – tre»

Hva får du vite om Margit?

INN I TEMA

59


INN I TEMA

Virkemidler For at en fortelling skal bli spennende, nifs eller morsom, må det skje noe som er annerledes enn det vanlige. Frampek og spenningskurve er to virkemidler som brukes for å skape spenning i en fortelling.

Frampek Når du leser en fortelling, kan du allerede i innledningen få et hint om noe som kommer til å skje. Det kalles frampek, altså noe som peker framover i tid. Finner du frampeket i eksemplene nedenfor?

1

2

De hadde lagt en god plan, så dette ville gå som smurt. Men noe skulle komme til å skje. Noe ville ødelegge planen.

Sommerkvelden var deilig og myk. Heldigvis visste vi ingenting om det vi hadde i vente.

3 Det var alt blitt mørkt, og tåka hadde seget innover bygda. Men hun kunne ikke bry seg om det. Hun måtte kjøre inn til byen før det var for sent.

4 Suna åpnet døren og slapp ham inn. Hun var så glad for å se ham at hun ikke la merke til det kalde blikket han sendte henne.

Les innledningen nedenfor og finn ett eller flere frampek. Hadde noen sagt til Joakim at nettopp denne dagen skulle bli begynnelsen til det beste og mest fantastiske han hadde opplevd i livet sitt til nå, hadde han tatt det for en dårlig spøk. Det var heller ikke før etterpå, da alt var over, at han egentlig forsto hvordan det hele begynte. Utdrag fra Else Færden: En stjerne i natten

Hvorfor begynner fortellingen med et frampek, tror du?

60

Kapittel 3

Fortellingen

hint – anelse, antydning, ledetråd


Spenningskurve En fortelling kan gjerne begynne rolig, men etter hvert må spenningen stige. For at teksten skal holde på lesernes interesse, bygges spenningen gradvis opp mot ett eller flere høydepunkt. I en fortelling om forelskelse, kan det for eksempel hende det tar litt tid før det avsløres hvem som blir kjærester. Det er flere måter å øke spenningen på. Man kan øke tempoet, slik at det skjer mye på kort tid, eller man kan senke tempoet og utvide øyeblikket. Etter høydepunktet får vi en forandring eller en løsning på problemet. Spenningen avtar, og fortellingen blir roligere igjen.

Eksempel på spenningskurve

Hva kan være problemet eller konflikten i en fortelling?

Høydepunkt

Spenningen stiger

Spenningen avtar

Innledning

1 Sophie fikk ikke sove. 2 Sophie hadde aldri hørt så mye stillhet før. 3 Fort dukket hun under gardinene og lente seg ut av vinduet. 4 Plutselig stivnet hun. 5 Det kom noen oppover gaten på den andre siden. Det var svart … Noe stort og svart … Noe veldig stort og veldig svart og veldig tynt. 6 I neste øyeblikk kom en diger hånd med bleke fingre som en kjempeslange inn

Avslutning

gjennom vinduet. Hun kjente de store fingrene grep tak i henne, og så ble hun løftet ut av sengen med teppe og det hele ( ... ) 7 Han løp ut av den lille byen, i vill fart over de månelyse markene. 8 Kjempen stoppet rett foran fjellet. Han peste voldsomt. 9 «Jeg!» ropte kjempen. «Jeg er DEN STORE VENNLIGE KJEMPE! Jeg er SVK. Hva heter du?» Utdrag fra Roald Dahl: SVK

Hva er det som gjør at spenningen stiger i denne teksten? Finn setningen der du syns at spenningen er på topp (høydepunktet).

avta – bli gradvis roligere

Hva skjer etter høydepunktet? Tegn en spenningskurve og plasser setningene eller tallene der de passer best.

INN I TEMA

61


INN I TEMA

Ulike måter å avslutte på En avslutning forteller ofte hvordan en situasjon eller et problem løses, og kan være god, trist eller overraskende. Noen ganger får ikke leseren vite direkte hvordan fortellingen ender, men må tenke seg til det på egen hånd. En slik avslutning kalles åpen.

Stian og Stine liker å løse mysterier. En kveld skjer det noe mystisk og farlig i nabolaget; en gutt blir påkjørt av en motorsyklist, og motorsyklisten stikker av. Stian og Stine vil løse saken, noe som fører dem opp i flere skumle situasjoner. Boka slutter slik:

«Mora sukka tungt. – Åh, no er eg berre så letta for at dette marerittet er over, sa ho. – No må de lova å ikkje rote dykk opp i meir, for det har eg ikkje nervar til. Viss ikkje må vi begynne å gå med dykk i band. Stian blunka til Stine, og ho blunka tilbake. Ingen svarte. Så lenge dei ikkje lovde noko, så braut dei heller ingen lovnader. Før dei gjekk til ro om kvelden, stakk Stine innom rommet til stebroren. – Eg har aldri vore så redd i mitt liv, sa ho. – Det var enda verre enn med innbrotstjuven hos Julie. Men det seier eg berre til deg. Vi kan ikkje risikere at dei festar oss i band som bikkjer, heller. Stian smilte. – Eg har aldri vore så redd som da motorsyklistane kom etter meg og tok kameraet, sa han. – Men det er også hemmeleg. – Unnskyld for at eg ikkje kom på middagen din, sa ho. – Det var dårleg gjort. – Om du hadde gjort det, hadde vi ikkje fått

oppklart innbrotet. Og så hadde eg heller ikkje hatt nokon å intervjue til avisa om farlege opplevingar. – Intervju? – Ja, når du ikkje stilte på middagen, kan du vel gjera det godt att med eit intervju om det du opplevde? – Da skal det i alle fall handle om meg og ikkje om deg, svarte ho. – Eg har lyst til å finne på nye spennande ting å skrive om. Stian smilte breitt. – Men da treng eg deg på laget. Du er detektiv, og eg er journalist. Er du klar for nye oppdrag? – Kva da? Stine såg spørjande på han. – Eg er sikker på at det snart kjem til å skje noko mystisk, sa han. – Noko som kan bli like skummelt som det vi har opplevd no. Eg kjenner det på meg.» Utdrag fra Magnhild Bruheim: Motorsykkelmysteriet

Hva slags slutt mener du dette er? Ser du flere muligheter? Begrunn meningene dine.

62

Kapittel 3

Fortellingen


INN I TEMA

OPPGAVER 4 Å skildre, uten å fortelle direkte. a Beskriv at du er sulten, uten å bruke ordet sulten. b Beskriv vinteren, uten å bruke ordet vinter. c Skriv en kort tekst om en sjenert gutt, uten å bruke ordet sjenert.

5 Gjør om teksten nedenfor til en førstepersonsfortelling. La Kristian være jeg-personen.

1 Forklar ordene: a skildring b førstepersonsfortelling c frampek d spenningskurve

2 Øv deg på de tre måtene å fortelle på. a Hva skjedde på skoleveien din? Skriv et handlingsreferat. b Skriv en dialog mellom to personer på skoleveien. – Husk å oppgi hvem som snakker. – Bruk replikkstrek eller anførselstegn når du skriver replikkene. c Hva hørte, så og luktet du på skoleveien i dag? Skriv en skildring.

3 Studer bildet øverst på siden. a Lag et tankekart og noter ord som beskriver stedet og situasjonen. b Bruk ordene og lag minst fem setninger som gir leseren ulike bilder. c Arbeid sammen i par og les setningene for hverandre. Klarte dere å skape bilder? Skriv ned setningen du likte best hos den andre.

Den røde og gule postbilen står utenfor blokkene når Kristian og mamma kommer fra butikken. Det har begynt å regne. Det prikker på taket til postbilen. Først svakt. Så faller dråpene tettere. Kristian drar hetta på genseren over hodet. Mamma setter opp farten. Kristian aner ingenting om brevet som postmannen akkurat har dyttet ned gjennom brevsprekken. Utdrag fra Liv Frohde: Dobbeltgjenger

6 Velg ett av frampekene på side 60, og skriv fortsettelsen. Bygg spenningen gradvis opp mot et høydepunkt.

DYPDYKK 7 Arbeid sammen to og to, og les tekstene som dere lagde i oppgave 6, for hverandre. Velg a eller b. a Gi hverandre ideer til hvordan fortellingene kan avslutte. Velg en idé og skriv en avslutning. b Bytt bøker, og fullfør hverandres fortellinger.

INN I TEMA

63


SPRÅKVERKSTED Personlige pronomen En fortelling kan lett bli kjedelig dersom vi for eksempel gjentar navnene på personene vi skriver om. Da kan det for eksempel bli slik: Live, Jan og Kai er gode venner. Hver dag etter skolen går Live, Jan og Kai hjem til hverandre og gjør lekser sammen. For å variere språket kan vi bruke personlige pronomen.

!

Personlig pronomen • Personlige pronomen tilhører ordklassen pronomen. • Personlige pronomen er ord som kan stå i stedet for mennesker, dyr og ting (substantiv). • Personlige pronomen brukes for å variere språket. • Det fins personlige pronomen i 1., 2. og 3. person, entall og flertall. Eksempler: Anders liker edderkopper. Han liker edderkopper. Substantiv

Personlig pronomen

Foreldrene laget kake til elevene. De lagde kake til dem.

1., 2. og 3. person, entall og flertall PERSON

ENTALL

FLERTALL

1. person

jeg

meg

vi

oss

2. person

du

deg

dere

dere

han/ham, henne, den, det

de

dem

3. person

han, hun, den (denne), det (dette)

Eksem pler: – Jeg gleder meg til klassefesten i kveld.

– Vil du ha denne kjolen, Lara? Jeg tror den passer til deg. – Kaja, Stefan, Marek og Iris, dere kan være vakter i klatreparken.

64

Kapittel 3

Fortellingen


OPPGAVER 8 Forklar hva et personlig pronomen er. 9 Skriv av diktet. Sett strek under sju personlige pronomen.

I hodet – har jeg tanker. Dem kan du ikke se, for tanker er usynlige. Men de er inne i hodet – i ditt også. Nå skal jeg gjøre en av mine synlige – på papiret her: Det er tanken om en rev som løper av sted. Med en kaklende høne foran seg. Hvordan tror du det går, da? Nei, det får bli din tanke.

12 a Skriv teksten nedenfor på nytt, og bytt ut substantivene som står i kursiv, med personlige pronomen. Gro kjøpte en vaskemaskin for fem år siden. Nå er vaskemaskinen ødelagt, og Gro må vaske klærne for hånd. Ola sier at han kan reparere vaskemaskinen, men Ola kommer ikke hjem før i neste uke. Gro og Ola har bodd sammen i tre år. Til høsten skal Gro og Ola gifte seg. Bryllupet skal feires i hagen. Bryllupet kommer til å bli romantisk. Mange spør Gro og Ola om hva de ønsker seg. Kanskje Gro og Ola ønsker seg penger til ny vaskemaskin? b Skriv en liknende tekst som i 12 a. Strek under substantiv som skal byttes ut med personlige pronomen.

Arild Nyquist

c Bytt tekst med en annen. Skriv teksten på nytt, og erstatt substantivene som er streket under med personlige pronomen.

10 Skriv av setningene nedenfor, men bytt ut substantivene med personlige pronomen. a Mira syklet til Rigmor og Rina. b Mamma og pappa vil alltid klemme lillesøster om kvelden.

13 Lag fem setninger der du bruker to personlige pronomen i samme setning. EKSEMPLER: – Jeg skal kjøpe meg nye sko. – Vi må glede oss over seieren.

c – Kan Kasim sende Tiril smøret? d – Kan Vanja og Vegard hjelpe Truls og Trine med opprydningen?

14 Skriv en fortelling som passer til bildet. Velg om den skal være en førstepersonsfortelling eller en tredjepersonsfortelling.

11 Hvilke personlige pronomen bruker du når du snakker a om en gutt?

f om deg selv?

b om ei jente?

g til en annen person?

c om en hund?

h til tre andre personer?

d om et hus?

i om deg selv og en annen person?

e om fire barn?

SPRÅKVERKSTED

65


LES OG FORSTÅ Bli kjent med

Astrid Lindgren Astrid Anna Emilia Lindgren (1907–2002) ble født i Vimmerby i Sverige. Den svenske forfatteren er verdensberømt for barnefortellingene sine. De første historiene hun skrev var om Pippi Langstrømpe. Andre bøker hun er kjent for, er Mio, min Mio, Ronja Røverdatter, Brødrene Løvehjerte og bøkene om Emil. Astrid Lindgren har fått mange priser for bøkene sine. De er oversatt til mange språk og leses av barn over hele verden. Bildeboka Sunnaneng (2003) er illustrert av Marit Törnqvist. Bildene på sidene 68–76 er fra denne boka.

Litt om Sunnaneng Sunnaneng handler om to små søsken, Anna og Mattias, som ble alene i verden. Derfor kom de til bonden i Myra, som trengte dem til å gjøre nytte for seg på gården. En dag får de øye på en liten rød fugl. Den synger så vakkert og barna følger etter den langt til skogs og fram til en høy mur med en port på gløtt …

TA FØR DU LESER: Hvordan tror du Anna og Mattias har det hos bonden i Myra? a De har et trist liv hos bonden i Myra. b De trives godt hos bonden i Myra, fordi de liker gårdsarbeid. c De syns det er fint å være hos bonden i Myra, for da slipper de å gå på skolen.

66

Kapittel 3

Fortellingen


UTDRAG

Sunnaneng For lenge siden, i fattigdommens dager, var det to små søsken som ble alene i verden. Men barn kan ikke være alene i verden, noen må de være hos, og så kom Mattias og Anna fra Sunnaneng til bonden i Myra. Og han tok dem ikke til seg fordi de hadde så klare, gode øyne eller så trofaste, små never, eller fordi de var øre av sorg over den døde moren. Nei, han tok dem for at de skulle gjøre nytte for seg. Små barnenever kan arbeide godt nok bare de blir hindret i å spikke barkebåter eller lage seljefløyter eller bygge lekestuer i bakkehellingene. Alt mulig kan små barnenever gjøre bare de blir holdt unna barkebåter og lekestuer og slikt som de helst vil holde på med. – Jeg får visst aldri mer moro i mitt barneliv, sa Anna og gråt der hun satt på fjøsskammelen. – Nei, her i Myra er alle dagene grå som musene på låven, sa Mattias. I fattigdommens dager var det lite mat rundt på gårdene, og bonden i Myra trodde heller ikke at barnemager trengte annet enn poteter dyppet i sildelake. – Mitt barneliv blir ikke langt, sa Anna. – På poteter og sildelake lever jeg ikke til vinteren. – Men du må leve til vinteren, sa Mattias. – Til vinteren får du gå på skole, og da blir ikke dagene lenger så grå som musene på låven. Da våren kom til Myra, bygde ikke Mattias og Anna kvernhjul i bekkene og seilte ikke med barkebåter i grøftene. De melket Myra-kuene og måkte under oksene, de spiste poteter dyppet i sildelake og gråt når ingen så det. – Bare jeg lever til vinteren og får begynne på skolen, sa Anna. Da sommeren kom til Myra, plukket ikke Mattias og Anna jordbær på jordene og bygde ingen lekestuer i bakkehellingene. De melket Myrakuene og måkte under oksene, de spiste poteter dyppet i sildelake og gråt når ingen så det. – Bare jeg lever til vinteren og får begynne på skolen, sa Anna.

bakkehelling – bakke, skråning sildelake – oppløsning av salt eller sukker og vann som sild oppbevares i

LES OG FORSTÅ

67


Da høsten kom til Myra, lekte ikke Mattias og Anna gjemsel mellom husene i skumringen, og de satt ikke under kjøkkenbordet og hvisket eventyr for hverandre om kveldene. Nei, de melket Myra-kuene og måkte under oksene, de spiste poteter dyppet i sildelake og gråt når ingen så det. – Bare jeg lever til vinteren og får begynne på skolen, sa Anna. Det var slik i fattigdommens dager at barna bare gikk på skole noen uker om vinteren. Da kom en skolelærer vandrende fra et eller annet sted. Han slo seg ned i en stue i bygda, og dit kom barna fra alle kanter for å lære å lese og regne. Myra-bonden, han syntes nå for sin del at skolen var et dumt påfunn, og hadde det bare gått, så skulle han nok holdt barna hjemme i fjøset, men det kunne ikke engang Myra-bonden gjøre. Barkebåter og lekestuer og jordbærsteder kan barn holdes borte fra, men skolen kan de ikke holdes borte fra, da kommer presten i bygda og sier: – Mattias og Anna må gå på skolen. Og vinteren kom til Myra, snøen falt, og fonnene gikk nesten opp til fjøs- vinduene. Inne i det mørke fjøset danset Mattias og Anna med hverandre av bare glede, og Anna sa: – Tenk, at jeg lever til vinteren og får gå på skolen! Og Mattias, han sa: – Hei, alle låvemus, nå er det slutt med de grå dagene i Myra. Da de kom inn på kjøkkenet den kvelden, sa Myra-bonden: – Skole, det får så være! Men gu’ trøste dere om dere ikke er hjemme til mjølkinga. Morgenen etter tok Mattias og Anna hverandre i hånden og vandret til skolen. Det var lang vei å gå. Den gang var det ingen som brydde seg om skoleveien var kort eller lang. Det blåste kaldt, Mattias og Anna frøs så de fikk neglesprett i tærne, og nesetippene ble helt røde. – Du er god og rød på nesa, du Mattias, sa Anna. – Og bra er det, for ellers ville du vært like grå som musene på låven.

68

Kapittel 3

Fortellingen

fonn – store hauger med snø neglesprett – frostsmerter i negler og fingertupper


Visst var de grå som mus både Mattias og Anna, fattiggrå i ansiktet, fattiggrå i klærne, grått var skjerfet som Anna hadde rundt skuldrene, og grå var den gamle vadmelsjakka som Mattias hadde arvet etter Myrabonden. Men nå var de jo på vei til skolen, og der var det nok ingen gråhet, mente Anna, på skolen var det sikkert den rødeste glede fra morgen til kveld. Og derfor gjorde det ingen ting at de gikk her på tømmerveien gjennom skogen som to små grå mus og frøs så ynkelig i det harde vinterværet. Nå ble det ikke riktig så morsomt som de hadde tenkt å gå på skolen. Det var nok morsomt å sitte i ring rundt peisen sammen med de andre barna i bygda og lære bokstavene, men alt andre dagen slo skolelæreren Mattias over fingrene med ris fordi han ikke satt stille. Og da det ble tid til å spise fra nisteskreppa, skammet både Mattias og Anna seg. De hadde bare noen kalde poteter med seg. De andre barna hadde smørbrød med flesk og ost, og Joel, sønnen til landhandleren, hadde pannekaker, et helt knytte fullt av pannekaker. Mattias og Anna glodde på pannekakene til Joel så de ble blanke i øynene, og Joel sa: – Fattigunger, har dere aldri sett mat før? Da sukket Mattias og Anna og skammet seg, og de snudde seg vekk og sa ikke noe. Nei, gråheten forsvant ikke, slik de hadde trodd. Men de vandret trutt til skolen hver eneste dag, selv om snøen lå i fonner på tømmerveien og neglespretten var vond, og selv om de var fattigunger uten smørbrød og pannekaker. Hver dag sa Myra-bonden: – Gu’trøste dere om dere ikke er hjemme til mjølkinga. Og så torde Mattias og Anna slett ikke komme for sent til mjølkinga. De sprang gjennom skogen som to små grå mus på vei mot musehullet. De var så redde for å komme for sent. Men en dag stanset Anna midt på veien og tok Mattias hardt i armen. – Mattias, sa hun, – det hjalp ikke med skolen. Jeg har aldri noe moro i mitt barneliv, og jeg skulle ønske jeg ikke levde til våren. Akkurat da hun hadde sagt det, så de den røde fuglen. Den satt på bakken. Den var så rød mot den hvite snøen, så ildende, ildende rød mot det hvite. Og den sang så klart at snøen på granene brast i tusen snøstjerner, og de falt stille til marken.

LES OG FORSTÅ

69


Anna rakte hendene ut mot fuglen og gråt. – Den er rød, sa hun, – å, den er rød. Mattias gråt også og sa: – Den vet nok ikke at det fins grå mus i verden. Da løftet fuglen på de røde vingene og fløy. Anna tok Mattias hardt i armen og sa: – Hvis den fuglen flyr fra meg, da legger jeg meg rett ned i snøen og dør. Og Mattias tok henne i hånden, og de løp etter fuglen. Den fór som det rødeste bluss mellom granene, og der den fløy, dalte snøstjerner stille ned, så klart sang den fuglen. Rett til skogs bar det. Lenger og lenger bort fra veien kom de, og hit og dit fløy fuglen. Anna og Mattias strevde seg etter i fonnene, kvister slo dem i ansiktet, og de snublet over stein som gjemte seg under snøen. Men øynene deres lyste av iver mens de fulgte etter fuglen. Så med ett var den borte. – Finner jeg ikke den fuglen igjen, legger jeg meg rett ned i snøen og dør, sa Anna. Mattias trøstet henne. Han klappet henne på kinnet og sa:

70

Kapittel 3

Fortellingen


– Jeg hører fuglen synge bak knausene. – Hvor skal vi gå for å komme bak knausene? sa Anna. – Gjennom den mørke kløfta der, sa Mattias. Og han tok henne i hånden og trakk henne med seg gjennom kløfta. På den hvite snøen i bunnen av kløfta lå en rød, lysende fjær. Da visste de at de var på rett vei. Smalere og smalere ble kløfta, og til slutt var det så trangt at bare en liten barnekropp kunne trenge seg gjennom. – Veien er smal, sa Mattias, – men vi er smalere. – Ja, Myra-bonden har nok sørget for at den fattige barnekroppen min kan smyge seg gjennom hvor som helst, sa Anna. Og så var de bak knausene. – Nå er vi over knausene, sa Anna. – Men hvor er den røde fuglen min? Mattias sto stille og lyttet i vinterskogen. – Bak muren, sa han. – Den synger bak muren der. Rett framfor dem var en høy mur, og i muren var det en port. Porten sto på gløtt som om noen nettopp hadde gått gjennom den og glemt å lukke etter seg. Snøen lå i fonner, og vinterdagen var øde og kald, men over muren strakte et kirsebærtre sine blomstrende hvite greiner. – Kirsebærtre hadde vi hjemme i Sunnaneng også, sa Anna, – men ikke det engang blomstret om vinteren. Mattias tok Anna i hånden, og så gikk de inn gjennom porten.

kløft – dyp sprekk knaus – fjellknatt, topp

LES OG FORSTÅ

71


Og da så de den røde fuglen, den var det første de så. Den satt i en bjørk, og bjørka hadde små, grønne, krusete blad, og det var vår. All vårens deilighet var over dem i et klingende hui, tusen små fugleliv sang og jublet i trærne, det klukket i alle vårens bekker, alle vårens blomster lyste, og barn lekte på en eng så grønn som paradisets. Ja, det var mange barn der som lekte. De hadde spikket seg barkebåter, og dem seilte de med i bekker og grøfter. Og de hadde laget seljefløyter som de spilte på så det låt som stær om våren. Og de hadde røde og blå og hvite klær og lyste så de lyste som vårblomster i det grønne gresset. – De vet nok ikke engang at det fins grå mus i verden, sa Anna bedrøvet. Men i samme øyeblikk så hun at Mattias også hadde røde klær, og hun selv hadde røde klær. De var ikke lenger grå som musene på låven. – Dette er det underligste som har hendt meg i mitt barneliv, sa Anna. – Hva er det for et sted jeg er kommet til? – Du er kommet til Sunnaneng, sa barna som lekte ved bekken like ved. – Sunnaneng, der bodde vi en gang, før vi tok fatt på muselivet i Myra, sa Mattias. – Men det så ikke sånn ut som her. Da lo barna. – Det er vel et annet Sunnaneng, da, sa de. Og de lot Mattias og Anna være med på leken. Mattias spikket en barkebåt. Den røde fjæren som fuglen hadde mistet, satte Anna som seil på den. Og så slapp de båten sin i bekken. Den seilte av sted med den røde fjæren og var den gladeste av alle barkebåter. Et kvernhjul bygde de seg også. Det snurret rundt i solskinnet, og de gikk barføtt i bekken og kjente fin, myk sand under føttene. – Fin, myk sand og mykt gress liker de, mine barneføtter, sa Anna.

72

Kapittel 3

Fortellingen


Da hørte de en stemme som ropte: – Kom, alle mine barn! Mattias og Anna stanset ved kvernhjulet sitt. – Hvem er det som roper? spurte Anna. – Moren vår, sa barna. – Hun vil at vi skal komme nå. – Hun vil nok ikke at Anna og jeg skal komme, sa Mattias. – Det vil hun vel, sa barna. – Hun vil at alle barn skal komme. – Men hun er jo ikke moren vår, sa Anna. – Det er hun vel, sa barna. – Hun er vel alle barns mor. Da fulgte Mattias og Anna de andre barna over enga bort til en liten stue, og der var Mor. Alle kunne se at det var Mor. Hun hadde en mors øyne og en mors hender, og øynene hennes og hendene hennes strakk til for alle barna som flokket seg rundt henne. Hun hadde stekt pannekaker til dem, og hun hadde bakt brød. Hun hadde kjernet smør, og hun hadde ystet ost. Alt fikk barna spise av så mye de ville, og de satt i gresset mens de spiste. – Dette er det beste jeg har spist i mitt barneliv, sa Anna. Men Mattias ble blek med ett og sa: – Gu’trøste oss om vi ikke er hjemme til mjølkinga. Og nå fikk de det travelt, nå kom de på at de hadde vært altfor lenge borte. De takket for det de hadde fått å spise, og Mor strøk dem over kinnet og sa: – Kom snart igjen! – Kom snart igjen, sa alle barna også. De fulgte Mattias og Anna til porten i muren. Den sto ennå på gløtt, og de kunne se snøfonnene utenfor. – Hvorfor er ikke den porten lukket, sa Anna. – Snøen kan jo blåse inn. – Hvis porten blir lukket, kan den aldri åpnes mer, sa barna. – Aldri mer? spurte Mattias. – Nei, aldri, aldri mer, sa barna. Den røde fuglen satt igjen i bjørka som hadde så små, krusete, grønne blad. De duftet godt som bjørkeløv gjør om våren. Men utenfor porten lå snøen dyp og skogen rimet og kald i vinterskumringen.

LES OG FORSTÅ

73


Mattias tok Anna i hånden, og så løp de ut gjennom porten. Straks var kulda over dem, men også sulten. Det var som om de aldri hadde spist noen pannekaker og aldri hadde fått noe brød. Den røde fuglen fløy foran dem og viste dem veien, men i den råkalde vinterskumringen lyste den ikke lenger så rød. Heller ikke klærne deres var røde lenger. Sjalet som Anna trakk sammen om skuldrene, var grått, og grå var den gamle vadmelsjakka som Mattias hadde arvet etter Myra-bonden. Så kom de da hjem til slutt, og de skyndte seg til fjøset for å melke Myra-kuene og for å måke under oksene. Da de kom inn på kjøkkenet den kvelden, sa Myra-bonden: – Det er godt at dette med skolen ikke varer evinnelig. Men Mattias og Anna satte seg i en krok i det mørke kjøkkenet og snakket lenge om Sunnaneng. Og de fortsatte sitt grå museliv i fjøset til Myra-bonden. Men hver dag gikk de på skolen, og hver dag satt den røde fuglen i snøen på tømmerveien og tok dem med til Sunnaneng. Der seilte de med barkebåtene sine, der laget de seljefløyter og bygde lekestuer i bakkehellingene, og hver dag ga Mor dem å spise så mye de ville ha. – Fantes ikke Sunnaneng, så ga jeg ikke mye for mitt barneliv, sa Anna. Men Myra-bonden, han sa når de kom inn på kjøkkenet om kvelden: – Godt at dette med skolen ikke varer evinnelig. Etterpå blir det å holde seg hjemme i fjøset. Da så Mattias og Anna på hverandre og ble bleke. Men en dag var den siste. Den siste dagen på skolen og den siste i Sunnaneng. – Gu’trøste dere om dere ikke er hjemme til mjølkinga, sa Myra-bonden den siste dagen liksom alle andre dager. De satt rundt peisen på skolen og stavet bokstavene for siste gang. For siste gang spiste de sine kalde poteter, og de smilte litt da Joel sa: – Fattigunger, har dere aldri sett mat før? De smilte, for de tenkte på Sunnaneng der de snart skulle bli mette.

74

Kapittel 3

Fortellingen


Og for siste gang kom de springende på tømmerveien som to små grå mus. Det var vinterens kaldeste dag. Hvit røyk kom ut fra munnen når de pustet, og neglespretten var vond i fingrer og tær. Anna trakk sjalet sammen rundt skuldrene så tett hun kunne og sa: – Fryser gjør jeg, og sulten er jeg. Aldri har jeg vært med på noe verre i mitt barneliv. Det var så bitende kaldt, og de lengtet så sårt etter den røde fuglen som skulle føre dem til Sunnaneng. Og der satt den jo og var så ildende rød mot den hvite snøen. Anna lo av glede da hun så den. – Så fikk jeg likevel komme en siste gang til mitt Sunnaneng, sa hun. Den korte vinterdagen gikk mot slutten. Skumringen falt på, og snart ville natten komme. Men fuglen fór som det rødeste bluss mellom granene og sang mens den fløy, så tusen snøstjerner falt til jorden i kuldens og stillhetens skog. Bare fuglen hørtes. Så isende kaldt var det at skogen tidde, og furuenes susende sang var kvalt av kulde. Hit og dit fløy fuglen, Mattias og Anna strevde seg etter i snøen. Veien til Sunnaneng var så lang. – Her blir det visst slutt på mitt barneliv, sa Anna. – Kulda tar meg, før jeg når fram til mitt Sunnaneng. Men fuglen fløy foran dem, og til slutt var de framme ved porten som de kjente så godt. Snøen lå dyp utenfor, men kirsebærtreet strakte de blomstrende grenene over muren, og porten sto på gløtt. – Aldri har jeg vel lengtet så sårt i mitt barneliv, sa Anna. – Men nå er du framme, sa Mattias. – Nå trenger du ikke lengte mer. – Nei, nå trenger jeg ikke lengte mer, sa Anna. Og Mattias tok henne i hånden og leide henne inn gjennom porten. Inn i den evige vårens Sunnaneng, der det spede bjørkeløvet duftet, der tusen små fugleliv sang og jublet i trærne, der barna seilte med barke- båtene sine i vårens bekker og grøfter, og der Mor sto på enga og ropte: – Kom, alle mine barn!

LES OG FORSTÅ

75


Bak dem lå den øde, sprengkalde skogen og ventet på vinternatten. Anna så seg tilbake gjennom porten ut mot mørket og kulden, og hun grøsset. – Hvorfor er ikke den porten lukket? sa hun. – Å, Anna liten, sa Mattias, – hvis porten blir lukket, kan den aldri åpnes igjen. Husker du ikke det? – Jo, jeg husker det nok, sa Anna. – Aldri, aldri mer. Da så de på hverandre, Mattias og Anna. De så lenge på hverandre, og så smilte de litt. Og etterpå lukket de porten, ganske, ganske stille. Astrid Lindgren

76

Kapittel 3

Fortellingen


OPPGAVER TIL SUNNANENG 15 Hva får du vite i innledningen om Mattias og Anna? Skriv minst tre setninger.

16 a Hvorfor vil bonden i Myra ha barna hos

23 Når begynner spenningen å stige, syns du? Hvor er høydepunktet?

24 a Hvorfor lukker Anna og Mattias porten

seg?

helt til slutt?

b Nevn tre ting bonden i Myra vil hindre barna i å gjøre. Forklar hvorfor.

b Syns du avslutningen er god, trist eller åpen? Begrunn svaret ditt.

c Hvorfor får barna gå på skolen? d Hva må barna gjøre på gården, og hva får de å spise?

17 Hvorfor sier Mattias at Anna må leve til vinteren?

18 Hva betyr det at dagene og barna var «grå som musene på låven»?

19 a Blir skoledagene slik de hadde tenkt? Hvorfor eller hvorfor ikke? b Finn en beskrivelse av Anna og Mattias på vei til skolen. Hvordan ser de ut?

20 a Hvorfor begynner barna å gråte når de ser den røde fuglen, tror du? b Hvorfor blir fuglen viktig for barna? c Hvorfor står porten på gløtt?

21 Sammenlikn Myra og Sunnaneng. Lag

DYPDYKK 25 Velg a eller b. Tenk deg at du er Anna eller Mattias. Skriv et brev til: a noen du kjenner fra før du kom til Myra-bonden. Fortell om hverdagen på gården, hva du gjør, og hva du tenker på og drømmer om. b bonden i Myra. Fortell om hvordan du kom til Sunnaneng, og om livet der.

26 Skriv en sammenhengende tekst der du svarer på spørsmålene under. a Fins det barn i dag som ikke har det så bra? Begrunn svaret ditt. b Kjenner du noen som hjelper barn for at de skal få det bedre? Fortell. c Hva kan du gjøre noe for å hjelpe andre barn?

gjerne en tokolonne.

22 Hvilke av de tre måtene å fortelle på finner du i teksten? Leteles og gi eksempler.

LIKTE DU Sunnaneng, så liker du kanskje disse:

LES OG FORSTÅ

77


SKRIVESKOLEN Skriv en fortelling I denne skriveskolen skal du skrive en fortelling. Før du begynner å skrive er det lurt å studere eksempelteksten under. Legg merke til måtene forfatteren forteller på, og virkemidlene hun bruker.

Landet over stjernene Innledning med frampek. Skildring

Handlingsreferat

Spenningskurven starter.

Spenningen stiger.

78

Kapittel 3

EKSEMPELTEKST

Jeg visste at jeg skulle dra herfra en dag, men at det skulle skje på denne måten, hadde jeg aldri trodd. Jeg skalv mens jeg pakket ulljakka tettere rundt meg. Det var blitt november og frosten hadde lagt seg som et tynt teppe over det blekgrønne gresset. Jeg gikk inn i stallen og hørte den utålmodige kneggingen til Verona med det samme. Med de stivfrosne fingrene mine strøk jeg henne over mulen. De mørke øynene stirret på meg og den store, svarte kroppen lente seg framover og trampet utålmodig i gulvet. Jeg burde tatt henne ut en tur, men jeg var så sliten. Jeg orket ikke. Jeg lukket stalldøra forsiktig bak meg og gikk mot hovedhuset. Jeg kjente gresset knase under føttene mine. Idet jeg gikk inn døren til barnehjemmet, seg den varme luften mot meg. Endelig skulle jeg få litt varme i kroppen. Oppe på rommet mitt hørte jeg stemmer. – Kom, hvisket de. – Bli med oss. Foran meg så jeg små, blå-lysende skikkelser. Jeg kjente redselen i kroppen. De gjorde tegn til at jeg skulle komme. Skjelvende trakk jeg ullgenseren over nattkjolen og fulgte etter dem ut på gårdstunet. Der sto Verona. De blå-lysende skikkelsene ville at jeg skulle klatre opp på ryggen hennes. Jeg bakset meg opp på den store kroppen og klamret meg fast. Så bar det av sted. Først trav, så galopp. Jeg tvang armene rundt halsen til Verona og lukket øynene. Kald vind grep tak i håret mitt. Etter det som føltes som en evighet, bråstoppet Verona. Hun virket skremt. Jeg hørte at noe beveget seg rundt oss. Svarte skygger på alle kanter. Hjertet kjentes som en hammer i brystet. Så la Verona på sprang igjen. I vill fart for hun forbi de svarte skyggene. – Fang den, ikke la den slippe unna denne gangen! En mørk, buldrende stemme skar gjennom mørket. Verona vrinsket og sakket farten. Hun hadde fått en pil i halsen. Jeg fikk tak i den og dro den ut. Pilen var ganske liten og liknet litt på en sprøyte. Det var en bedøvelsespil, og giften hadde allerede begynt å virke. Verona vinglet. Jeg hørte stemmer som nærmet seg. Så seg Verona sammen.

Fortellingen


Høydepunkt

Spenningen avtar.

Replikker

Avslutning

Stemmene ble høyere. – Verona, du må våkne. Jeg ristet i henne, hulket. Jeg la hodet på magen hennes og så opp på himmelen. Det var et hav av stjerner der oppe. Plutselig fikk jeg øye på noen blå stjerner mellom de gule. De beveget på seg. – Stjerneskudd, tenkte jeg og lukket øynene. – Da ønsker jeg oss vekk herfra, hvisket jeg inn i halsgropen til Verona. I det samme hørte jeg den mørke stemmen igjen, og jeg visste at det var over. Nå kom de for å ta oss. Jeg åpnet forsiktig øynene og så at vi var omgitt av blå lys. Det var ikke stjerneskudd jeg hadde sett, men de samme blå lysene som hadde vekket meg i natt. De blå-lysende skikkelsene bar oss opp og fløy gjennom luften i en voldsom fart. Med ett så jeg fjell, daler og grønt gress. Foran meg sto en gutt omtrent på min egen alder. Han virket kjent. – Anne! utbrøt han. – Hvor er jeg? spurte jeg. – Du er på Gulltoppen, svarte han. – Landet over stjernene. Dette er hjemmet ditt. Det var for farlig for deg her under krigen. På Jorden fant jeg et hyggelig barnehjem, så Verona fløy deg ned. – Kan Verona fly? – Ja, Verona kan fly. Det var derfor mennene ville fange henne. Gutten begynte å le. – Du ser ut som du har ramlet ned fra månen, men det har du jo ikke, flirte han. Men så ble han alvorlig igjen og sa: – Men nå er tiden inne, og vi trenger din hjelp. Jeg hørte glad vrinsking og snudde meg. Der sto Verona. Våken og klar for det som måtte komme. Jenny, 12 år

SAMTALEOPPGAVER

• Hva tenker du når du leser frampeket? • Syns du frampeket skaper spenning? • Hva er det som gjør at spenningen stiger? • Har fortellingen ett eller flere høydepunkt? Begrunn.

• Har fortellingen en god slutt, syns du? Begrunn svaret.

• Hvilke måter å fortelle på finner du i fortellingen? SKRIVESKOLEN

79


SKRIVESKOLEN OPPGAVER Skriv din egen fortelling Nå har du lært at det er lurt å veksle mellom flere måter å fortelle på, og at frampek og spenningskurve kan gjøre fortellingen mer spennende å lese. Bestem deg for om du vil skrive en førstepersonsfortelling eller en tredjepersonsfortelling, og hvilken type avslutning den skal ha. TI PS!

Bruk det du har lært i Inn i tema, når du skriver fortellingen din.

28 Bruk tankene dine, og planlegg fortellingen

FØR SKRIVING

i skriveramma på side 54 i arbeidsboka.

Planlegg

Se oppgave 28 side 80 i elevboka

Skriveramme

27 Hva ser du på bildet? Hva tror du har skjedd?

Tittel (skal passe til innholdet i teksten) – Skal fortellingen ha en pangstart eller rolig start?

Tenkeskriv i to–tre minutter.

____________________________________________________________________________________

– Hvem opplever leseren handlingen gjennom? ____________________________________________________________________________________

Innledning

– Hvilke av de tre måtene å fortelle på vil du bruke? ____________________________________________________________________________________

– Skriv et frampek. ____________________________________________________________________________________ ____________________________________________________________________________________

– Hva gjør at spenningen stiger? ____________________________________________________________________________________ ____________________________________________________________________________________ ____________________________________________________________________________________ ____________________________________________________________________________________ ____________________________________________________________________________________ ____________________________________________________________________________________

Hoveddel

– Hva er høydepunktet? ____________________________________________________________________________________ ____________________________________________________________________________________ ____________________________________________________________________________________ ____________________________________________________________________________________ ____________________________________________________________________________________ ____________________________________________________________________________________ ____________________________________________________________________________________

– Hva skjer til slutt? Hvordan løses problemet? ____________________________________________________________________________________

Avslutning

____________________________________________________________________________________ ____________________________________________________________________________________ ____________________________________________________________________________________

54

80

Kapittel 3

Fortellingen

Kapittel 3

Fortellingen


UNDER SKRIVING Skriv selv

29 Bruk det du har planlagt i skriveramma, og skriv fortellingen. Kameratvurdering

30 Les hverandres fortelling. Bruk skjemaet på side 55 i arbeidsboka, og gi hverandre tilbakemeldinger og råd. – Hvem opplever leseren handlingen gjennom? – Har fortellingen et frampek? Fortell. – Hva gjør at spenningen stiger? – Hva er høydepunktet i fortellingen? – Hva slags slutt har fortellingen? – Hvilke måter å fortelle på finner du i teksten? – Hva liker du godt i fortellingen? – Gi minst to råd til hvordan fortellingen kan bli bedre.

ETTER SKRIVING

33 Hvordan gikk det? a Hvilke tanker og ideer fra tenkeskrivingen brukte du? b Hvilke råd fikk du av skrivekameraten din, og hva gjorde du for å forbedre teksten? c Hva er du fornøyd med, og hva vil du gjøre annerledes neste gang?

Bearbeid teksten

31 Bruk rådene du fikk, og gjør fortellingen bedre.

TI PS TIL VIDERE ARBEID

32 Les nøye gjennom det du har skrevet.

• Les fortellingen din høyt for klassen,

Bruk «Skrivesjekken» på side 232.

eller for barn som er yngre enn deg.

• Lag klassens bok av fortellingene. Bli enige om en passende tittel.

SKRIVESKOLEN

81


KAPITTELOPPGAVER 34 Hvem forteller?

37 Skriv en fortelling.

a Skriv en tekst om din første skoledag i 1. klasse. Hvordan var møtet med de andre i klassen og læreren? Hva følte du, hva tenkte du, og hva håpet du på? Skriv i førsteperson.

Begynn gjerne slik: Vi hadde gledet oss lenge til denne turen.

b Skriv en tekst om første skoledag i 6. klasse, hvor det er læreren som formidler handlingen. Hvordan var det å møte elevene igjen, eller hvordan var møtet med ny klasse? Hva følte han/hun, hva tenkte og håpet han/hun på? Skriv i tredjeperson.

• Isak oppdager gjemmestedet.

35 Skriv skildringer uten å fortelle direkte. a Bruk sansene dine, og beskriv en årstid, et sted, en følelse, en stemning eller et landskap. b Bytt bøker, og la en medelev gjette hva du har skildret.

36 Gjør om teksten. a Skriv teksten om til en tredjepersonsfortelling. b Hvilken versjon liker du best? Begrunn svaret ditt.

Hver eneste sommerferie fra jeg var fire år gammel, og til jeg ble sytten, var fullstendig idyllisk. Jeg er sikker på at det kom av at vi alltid reiste til det samme idylliske stedet – og det stedet var Norge. Bortsett fra den store halvsøsteren min og den ikke fullt så store halvbroren var resten av oss norske tvers gjennom. Vi snakket norsk, og alle slektningene våre bodde i Norge. Utdrag fra Roald Dahl: Gutt

82

Kapittel 3

Fortellingen

a Bygg opp spenningen mot ett høydepunkt:

• Benjamin forsvinner i de høye bølgene. • Innbruddstyven finner Bani. b Hvordan går det til slutt? Velg en åpen, trist eller god avslutning.

DYPDYKK 38 Gå sammen i grupper på to eller tre, og skriv en fortelling som passer til bildet. a Skriv en felles innledning. Innledningen skal ha et frampek. b Tegn hver deres spenningskurve, og noter ideer. Hva gjør at spenningen stiger? Hva skal være høydepunktet? c Del ideene med hverandre, og bli enige om hvilke ideer dere vil bruke. d Skriv hoveddelen sammen. La spenningen stige mot et høydepunkt. e Skriv deretter en avslutning.


OPPSUMMERING

Kapittel 3

FORTELLINGEN INN I TEMA • Tre måter

å fortelle på.

• Å skildre, uten

å fortelle direkte.

SPRÅKVERKSTED • Personlige pro-

• jeg – meg

• Frampek og

• Personlige pro-

personsfortelling. spenningskurve.

• Fortellingen

nomen – entall – flertall

• Første- og tredje-

LES OG FORSTÅ

Sunnaneng av Astrid Lindgren.

• Handler om Mattias og Anna som blir alene i verden. De kommer til Myrabonden, og en rød fugl viser vei til Sunnaneng.

vi – oss

nomen brukes for å variere språket.

SKRIVESKOLEN • Skrive en egen fortelling.

• Veksle mellom tre

måter å fortelle på.

• Bruke virkemidler.

EGENVURDERING

• Hva har du likt å arbeide med i dette kapitlet? Begrunn svaret ditt. • Hva har vært vanskelig? • Hva er det viktigste du har lært om å skrive en fortelling? • Finn målene på side 55. Oppsummer det du har lært ved å skrive et sammendrag.

KAPIT TELOPPGAVER OG OPPSUMMERING

83


166


Mer å lese [start kap]

KAPITTEL 1 Vennskap Skjulte beskjeder

168 170

KAPITTEL 2 Utdrag fra bildeboka Kant Intervju med Stian Hole

173 182

KAPITTEL 3 Prøven

184

KAPITTEL 4 Når pappa jobber i Norge Munken i Nidarosdomen Elingaard herregård Hotel Union Øye Dalen Hotel

190 194 195 196 197

KAPITTEL 5 Svenske oppfinningar Trollvinter

199 203

KAPITTEL 6 «Slik forteller du en historie» Rosas historie

209 213

167


KAPITTEL

1

MER Å LESE

Aristoteles var en gresk filosof som levde for ca. 2300 år siden. Han mente at vennskap er det viktigste i livet, og han skilte mellom tre forskjellige typer vennskap.

Vennskap

1 Nyttevennskap Tenk deg at det kjem nokon og seier at du kan få godteri av dei, men berre viss du vil vere venn med dei. Ville du tatt imot godteriet? Da er det godteriet som er viktig for deg, og ikkje vennskapen. Aristoteles meiner at nyttevennskap kan vere praktisk iblant, men at det er ein dårleg vennskap. Det er lett å bli uvenner når det viktigaste er godteri og ikkje personen du er venn med.

3 Supervennskap

2 Festvennskap

Festvenner er dei som er morosame å vere saman med berre på grunn av dei gøyale påfunna deira. Det er alltid mykje liv rundt festvenner. Ein får vere med på alt det artige som skjer, og dei får ein til å kjenne seg vel så lenge det varer. Men det er festen og ikkje sjølve vennene som er det viktigaste. Slike vennskap er flyktige. Dei kan oppstå plutseleg og brått ta slutt utan at det gjer så mykje. Viss nokon er sure, er det berre å finne andre venner, fordi ingen er viktige i seg sjølv. Sjølv om festvennskap kan vere moro, er dette ikkje ein ordentleg god vennskap, ifølge Aristoteles.

Supervenner er vennene dine fordi du liker dei akkurat slik dei er. Det er det same for deg om dei har godteri og morosame festar eller ikkje, du liker dei uansett. Når de er saman, blir de kloke og trygge, og det kostar verken pengar eller godteri. For å vere verkelege supervenner må de kunne fortelje kvarandre hemmelegheiter og seie frå til kvarandre om ting de ikkje liker, utan at nokon blir fornærma eller sinte eller sladrar til andre om det. Viss du liker nokon utruleg godt utan å tenke over om dei er populære, rike eller proppfulle av godteri, og om de kan snakke saman om alt mogleg og berre liker å vere saman, da her de ein supervennskap. Aristoteles meiner at det ikkje finst noko betre å bruke livet sitt på enn å vere ein supervenn. Det er den beste av alle vennskapar. Fra Vera Micaelsen: På månen spiser de kameler. Filosofi for barn

168

MER Å LESE Kapittel 1


OPPGAVER TIL «VENNSKAP» 1 a Hvem var Aristoteles? b Hva mente han?

2 Forklar forskjellen mellom nyttevennskap, festvennskap og supervennskap.

3 Er du enig eller uenig med Aristoteles i at nyttevennskap kan være praktisk? Begrunn svaret ditt.

7 a Hva er en god venn for deg? Begrunn svaret ditt. b Hvilket vennskap tror du personene på bildet har? Begrunn svaret ditt.

8 Hva slags venn er du for andre? Nevn minst tre egenskaper som kjennetegner deg som venn.

DYPDYKK

4 Hvilke kjennetegn på et supervennskap nevner Aristoteles?

5 Skriv ned minst tre andre kjennetegn som du mener er viktig i et supervennskap.

6 a Kjenner du deg igjen i noen av venn- skapstypene? Fortell. b Er du enig med Aristoteles' inndeling, eller tenker du at det fins flere typer vennskap? Begrunn svaret ditt.

9 a Arbeid i små grupper, og lag ei liste over sanger dere kan som handler om vennskap. (Dere må kunne synge et vers eller refrenget for å sette den på lista!) b Velg en av titlene fra lista. Finn hele teksten, og øv sammen til alle i gruppa kan teksten godt. c Framfør sangen for resten av klassen.

MER Å LESE

169


KAPITTEL

1

MER Å LESE

TA

Litt om teksten

FØR DU LESER:

Hva vet du om spionasje?

Har du noen gang lurt på hvordan du kan sende en hemmelig beskjed til noen? I denne teksten kan du lære noen lure knep, og du får vite mer om det å være spion.

Skjulte beskjeder Vokskule

Hodebunnsbeskjed

Spioner har brukt mange utspekulerte metoder for å skjule sine hemmelige beskjeder. I Kina skrev spionene meldinger på tynn silke, som de så krøllet sammen til en liten kule og dekket med voks. Deretter kunne budbringeren svelge kulen og ta med seg meldingen til riktig person. På grunn av voksen rundt kulen kunne den gå uskadet gjennom magen og tarmen til budbringeren. Vel framme fikk budbringeren sikkert et godt måltid, slik at han etterpå kunne bæsje ut kulen. (Vi får håpe de vasket brevet godt før de leste det.)

Den gamle grekeren Herodot forteller i et av skriftene sine om en morsom måte å skjule et budskap på. En budbringer ble barbert på hodet, og så skrev de en beskjed på hodet hans. Deretter ventet de til håret hans grodde ut igjen, før de sendte ham av gårde. Siden ingen kunne se at budbringeren hadde med seg noe, fikk han reise helt fritt. Da han så kom fram, barberte han hodet på ny, slik at mottakeren kunne lese beskjeden. På denne tiden hadde man det nok ikke særlig travelt, siden de hadde tid til å vente på at håret hans skulle gro før de kunne sende meldingen.

Falsk hundebæsj En annen uappetittlig måte spioner har gjemt beskjeder på, er å putte lapper inni falske hundebæsjer. Ved å lage en naturtro hundelort som var hul inni, kunne spioner gjemme unna hemmelige beskjeder. En slik falsk hundelort er utstilt på Spionmuseet i Washington i USA. Hunde- bæsjer pleier å få ligge i fred, og derfor lå som regel meldingen der da den rette personen kom for å hente den. Men en klar fare ved denne metoden er at noen kan komme til å kaste beskjeden din i søpla.

170

MER Å LESE Kapittel 1

utspekulert – lur, slu uappetittlig – grisete, uspiselig

budbringer – en som sender en beskjed til noen


Beskjed under eggeskall

Mikroprikker

I Italia på 1500-tallet kom vitenskapsmannen Giovanni Porta på hvordan man kunne skjule et budskap på innsiden av et kokt egg. Trikset gikk ut på å skrive beskjeden utenpå eggeskallet med en blanding av et aluminiumsalt som ble kalt alun, og eddik. Alun-saltet trengte gjennom eggeskallet og farget egget på innsiden. Når mottakeren så skrellet egget, var den hemmelige meldingen synlig som mørk skrift på den hvite eggehviten. Etter at beskjeden var lest, var det bare å sluke egget.

Under andre verdenskrig ble det populært å bruke mikroprikker til å skjule budskap. Tyske spioner brukte et spesielt mikroprikkkamera til å forminske dokumenter til de ble så bitte små at de kunne skjules som et punktum i et vanlig brev. Ved å bruke et mikroskop kunne mottakeren så forstørre skriften i mikroprikken og lese det som stod der. Etter hvert ble andre land klar over at de måtte lete etter slike mikroprikker. For å gjøre budskapet ekstra vanskelig å lese skrev spionene da gjerne beskjeden med kryptert skrift, et slags hemmelig kodespråk som bare avsender og mottaker visste om.

Spionenes verktøykasse Duekamera Før man fikk spionfly, hendte det at man tok i bruk duer for å skaffe seg viktig og hemmelig informasjon fra fiendens land. Utstyrt med ørsmå kamera kunne spesialtrente duer fly over fiendens land og ta bilder. Mange duer har fått medaljer for sin heltemodige innsats i slike oppdrag, men jeg tipper duene selv satte mer pris på frøene de fikk da de kom tilbake etter en lang tur.

Leppestiftpistol En ørliten pistol forkledd som en leppestift var blant våpnene som ble laget for sovjetiske spioner. Den hadde til og med en rød pistol-

munning som etterlignet fargen på en leppestift. Siden den var så liten, kunne leppestiftpistolen bare avfyre ett eneste skudd. Hvilke våpen dagens spioner har, får vi nok ikke vite før disse våpnene havner på museum en gang i fremtiden.

Bulgarsk paraply En bulgarsk hemmelig agent drepte en mann på gata i London i 1978 med en veldig spesiell paraply. Innsiden av paraplyen var nemlig ombygd slik at den sprøytet en dødelig gift som heter risin, inn i offeret når man trykket på en utløser. Utrolig smart og utrolig ondskapsfullt! I 1991 oppdaget man et helt lager med lignende dødelige paraplyer i Bulgaria. Fra Unni Eikeseth: Eksperimentboka

MER Å LESE

171


OPPGAVER TIL «SKJULTE BESKJEDER» OG «SPIONENES VERKTØYKASSE» 1 Hvordan kan man bruke en vokskule til å sende hemmelige beskjeder?

2 Hvorfor er det viktig for en spion å kunne sende hemmelige beskjeder?

3 Hvor er en falsk hundelort utstilt? 4 a Hva er fordelen med å bruke falske hundebæsjer til å sende beskjeder? b Hva kan være en ulempe med å bruke falske hundebæsjer til å sende beskjeder?

5 Skriv tre faktasetninger om Giovanni Porta.

6 Beskriv hvordan tyske spioner brukte mikroprikker for å sende hemmelige beskjeder.

7 Forklar ordene spion, utspekulert, naturtro og kryptert.

8 Hvordan kan duer brukes til spionasje?

172

MER Å LESE Kapittel 1

9 Hva er en bulgarsk paraply? 10 Hvordan virker en leppestiftpistol? 11 Hvilken av spionmetodene syns du er den beste? Begrunn svaret ditt.

12 Hvilken av spionmetodene syns du er den dårligste? Begrunn svaret ditt.

13 Hvilke metoder tror du spioner bruker i dag?

DYPDYKK 14 a Gå sammen i par, og finn en ny måte å sende hemmelige beskjeder på. b Lag en hemmelig beskjed, og test om metoden fungerer. c Skriv en forklaring slik at andre kan lære metoden dere har funnet på.


KAPITTEL

2

MER Å LESE

Litt om teksten Kristoffer er åtte år gammel og får ikke sove. Han tenker på verdensrommet og syns det er skummelt. Det er vanskelig å forstå at noe er uendelig, for alt har jo en ende eller en kant, et eller annet sted? Og hvis verdensrommet har en ende, hva kommer da etter enden? Kanskje ingenting, men hva er da ingenting?

OPPGAVER TIL «KANT» Les utdraget fra bildeboka Kant på sidene 174–181 og gjør oppgavene etterpå.

1 Hva er Kristoffer redd for? Skriv et avsnitt om tankene hans.

2 Hva gjør faren for å trøste sønnen? 3 a Beskriv illustrasjonen på det første

6 Hvorfor syns Kristoffer at ordet ingenting er et umulig ord?

7 Hvordan får illustrasjonen med bybildet fram det Kristoffer er redd for?

oppslaget. b På hvilken måte passer illustrasjonen til tankene til Kristoffer?

4 Hvorfor klyper Kristoffer seg i armen? 5 a Hvilke farger er brukt i det andre oppslaget? Hvorfor tror du disse fargene er brukt?

DYPDYKK 8 Hva tenker du på når du hører ordet uendelighet? a Tegn tankene dine. b Skriv en kort tekst til tankene dine. c Gi illustrasjonen en tittel.

b Hvilke farger er brukt i det tredje oppslaget? Hvorfor er disse fargene brukt, tror du?

MER Å LESE

173


Kant Eg går i tredje klasse, og eg likar ikkje slikt eg ikkje kan forstå. Det er skummelt. Eg vil rope på pappa, be han komme inn, så eg kan snakke med han om verdensrommet. Men han seier vel berre at eg må legge meg til å sove no. Viss han ikkje seier det, så seier han vel berre at det er så mykje ein ikkje kan forstå. Pappa har mange bøker og les mykje. Han seier at det er så mykje ein ikkje kan forstå. Eg tenkjer ofte på verdensrommet. Dersom det endar, så går det ikkje an, og dersom det ikkje endar, så går ikkje det an heller. Eg blir redd når eg tenkjer på verdensrommet. Det går ikkje an at verdensrommet berre held fram, og det går ikkje an at det sluttar heller. Begge delar går an, og ingen av delane går an. Då er det mykje som kan gå an. Det gjer meg redd.

174

MER Å LESE Kapittel 2


KAPITTEL

MER Ã… LESE

175


Eg tenkjer ofte at det er ei kjempe der ute i verdensrommet. Den er så diger at ingen ser den er der, ingen veit at det er ei kjempe. Men kjempa er der heile tida. Og så søv kjempa, og så drøymer kjempa. Og så er eg berre til i draumen til kjempa. Det tenkjer eg ofte på, og det gjer meg redd. Når eg tenkjer at eg berre er til i draumen til kjempa, så knip eg meg i armen slik at det gjer vondt. Men det kan jo hende at eg drøymer det òg, drøymer at eg knip meg i armen og at det gjer vondt. Det er skummelt. Eg må rope på pappa. – Pappa, ropar eg. – Pappa.

176

MER Å LESE Kapittel 2


MER Ã… LESE

177


– Ja, kva er det, Kristoffer? svarar pappa. – Eg er redd, seier eg. – Eg kjem, ropar pappa. Det er godt å høyre at pappa ropar at han kjem. Då er iallfall han òg med i draumen til kjempa. Då treng det ikkje vere så farleg likevel om eg berre er til i ein draum. Der står pappa i døra til soverommet mitt. Pappa er alltid bustete på håret. Han har ei bok i handa. Alltid sit pappa og les om kveldane, tenkjer eg. – Eg er redd, pappa, seier eg. – Kvifor det då? seier han. – Ikkje noko spesielt, seier eg. – Det er ingenting å vere redd for, seier pappa. – Eg er redd likevel, seier eg, og så tenkjer eg på at pappa seier ingenting som om det ordet var eit heilt vanleg ord, like vanleg som ordet pappa, eller stol. Men det er eit umuleg ord, som gjer allslags skumle ting mulege. – Eg er redd, pappa, seier eg. – Kva er du redd no då? seier pappa. – Eg tenkjer på verdensrommet, seier eg. – På verdensrommet? seier pappa. Eg nikkar. Pappa stod i døropninga, men no kjem han gåande inn i rommet mitt, set seg ned på sengekanten. Pappa stryk meg over håret. Det er godt når pappa stryk meg over håret.

178

MER Å LESE Kapittel 2


MER Ã… LESE

179


– Verdensrommet er vel ingenting å vere redd for, seier pappa. – Nei, men eg forstår det ikkje, seier eg. – Enten så må det vere ein kant der ute, og då endar verdensrommet etter den kanten, men kva er så etter der det endar? Viss den kanten ikkje er der, så held det berre fram, og det går ikkje an at noko berre held fram heller? Utdrag fra Jon Fosse og Akin Duzakin: Kant

180

MER Å LESE Kapittel 2


MER Å LESE

MER Å LESE

181


KAPITTEL

2

MER Å LESE

Litt om teksten Vi har intervjuet Stian Hole om hvordan han lager bildebøker. Stian er grafisk designer, forfatter og illustratør. Han har blant annet laget bøkene Annas himmel og Morkels alfabet og bøkene om Garmann.

Å sanse verden gjennom barnets øyne – intervju med Stian Hole

Hvordan begynner arbeidet med ei bildebok? Slik jeg arbeider, blir fortellingen til underveis. Det er som en reise jeg ikke riktig vet hvor kommer til å ende. Ofte har jeg et startpunkt. Kanskje var det noe jeg så, ei jente som henger opp ned i ei huske, en lapp jeg fant på et jorde, noe gammelt jernskrap inni skogen som ligner på en romkapsel … et bilde jeg merket meg, noe som minnet meg om noe annet, eller som jeg ble nysgjerrig på om kunne romme en hel fortelling. Siden jeg vet at jeg skal arbeide med fortellingen i lang tid, er det fint om jeg kjenner at jeg blir nysgjerrig og har lyst til å undersøke nærmere. Etter en stund merker jeg om tankene og fortellingen vokser, nesten som et tre, med greiner og røtter, eller om jeg ikke fant noe mer der og leter videre et annet sted.

182

MER Å LESE Kapittel 2

Illustrasjonene dine ser ofte ut som en blanding av tegning og foto. Kan du fortelle litt om teknikken du bruker for å lage dem? Illustrasjonene er laget som «sømløse» digitale montasjer, det vil si at det ikke er lett å se klippekantene. Jeg arbeider i Photoshop, hvor jeg leker med mange elementer i ulike lag. I Photoshop kan jeg forstørre og forminske, vende og flytte rundt på bitene, teste ulike farger og lys. Kollasjene er satt sammen av digitalfoto, skanninger, teksturer og elementer som jeg har samlet fra mange ulike kilder. Det hender at jeg tegner eller maler selv også, men ikke så ofte. Skissebøkene mine, derimot, er fulle av raske tankeskisser, ideer og notater.

kollasj – et bilde som er satt sammen av flere mindre utklipp eller bilder


Hvor lenge jobber du med hver illustrasjon? Det er ulikt. Jeg arbeider konsentrert og glemmer ofte å se på klokka når jeg arbeider med bildene. Men jeg bruker mellom ett og to år på å lage ei bildebok. Hva syns du er det mest krevende ved å lage ei bildebok? Å finne en god rytme i fortellingen. Når jeg merker at noe «skurrer», og ikke kjennes helt rett, kan det være vanskelig å se hva som mangler og bør legges til, flyttes eller fjernes. Ofte må jeg forsøke flere ganger, lese teksten høyt og la bildene ligge litt for så å forsøke å se på nytt. Hvordan fikk du ideene til bøkene om Garmann og til boka Annas himmel? Disse bøkene ble til mens jeg arbeidet med dem. De er ikke resultat av en enkelt idé eller et tema. Men jeg prøver å sanse verden gjennom barnets øyne, samtidig som voksne også vil kunne kjenne seg igjen i fortellingen.

Når begynte interessen din for å lage bildebøker? Jeg har alltid vært glad i å lese bøker. Jeg tror ønsket om å forsøke å lage bildebøker henger sammen med lesegleden og den gode følelsen av å glemme meg selv og dikte meg inn i andres liv og historier. Jeg synes det å lese bøker og lage bøker likner. Tenker du på hvem du vil skal lese bøkene mens du lager dem? Jeg tror ikke jeg tenker på hvem som skal lese bøkene underveis i arbeidet. Jeg forsøker å få fortellingen til å virke på meg selv. Om det får meg til å føle noe, så kan jeg kanskje nå inn til noen andre også? Så streber jeg etter å åpne opp fortellingene, slik at forskjellige lesere kan bli meddiktere, bære med seg forskjellige kofferter, minner og tanker inn i fortellingene. Forlaget og bokhandlere og bibliotekarer får ta seg av å mene noe om hvem bøkene passer for.

OPPGAVER TIL «Å SANSE VERDEN GJENNOM BARNETS ØYNE» 1 Hvordan får Stian Hole ideer til bøkene sine?

2 Hva tror du han mener når han sammenlikner det å lage fortellinger med en reise han ikke vet hvor ender?

3 Hvordan lager han illustrasjonene? 4 Hva gjør han hvis han føler at noe «skurrer»?

5 Hva tror du «å sanse verden gjennom barnets øyne» betyr?

6 Hvorfor syns Stian at det å lese bøker og lage bøker likner?

DYPDYKK 7 Velg oppgave a eller b: a Finn ut mer om Stian Hole eller en annen bildebokskaper, og lag en digital presentasjon. b Presenter ei norsk bildebok. Fortell om handlingen ved å forklare – hva vi får vite gjennom verbalteksten. – hva vi får vite gjennom illustrasjonene.

MER Å LESE

183


KAPITTEL

3 1

MER Å LESE

TA

Litt om teksten

FØR DU LESER:

Dickie får vite om «prøven» på tolvårsdagen sin. Prøven er en test som myndighetene (de som bestemmer i landet) lar barn gjennomgå når de fyller tolv år. Foreldrene til Dickie er bekymret for det som skal skje. Moren får til og med tårer i øynene når de snakker om det. Gjør deg klar til å lese en fortelling utenom det vanlige.

Hvilken av påstandene tror du stemmer? a Prøven er en høflighetstest. b Dickie skal ta kjøreprøven. c Prøven er en ­intelligenstest.

184

Familien Jordan snakket aldri om prøven, ikke før sønnen deres, Dickie, var tolv år gammel. Det var på fødselsdagen hans at fru Jordan for første gang nevnte temaet mens han var til stede, og den bekymrete måten hun snakket på, fikk mannen til å svare skarpt. «Ikke tenk på det,» sa han. «Han klarer seg nok fint.» De satt ved frokostbordet, og gutten så nysgjerrig opp fra tallerkenen. Han var en gutt med et våkent blikk, med glatt, blondt hår og en litt hissig og nervøs væremåte. Han forsto ikke hva denne plutselige anspente stemningen dreide seg om, men han visste at det var fødselsdagen hans i dag, og da ville han mer enn noe annet at det skulle være fred og fordragelighet. Et sted i den vesle leiligheten lå det pakker med pent papir og bånd og ventet på å bli åpnet, og i den vesle kjøkkenkroken ble det lagd noe varmt og søtt i den automatiske ovnen. Han ville at det skulle være en fin dag, og de blanke øynene til moren og det mørke ansiktsuttrykket til faren ødela den dirrende forventningen han hadde møtt dagen med. «Hvilken prøve?» spurte han. Moren hans så ned i duken. «Den er bare en slags intelligenstest som myndighetene lar barn gjennomgå når de fyller tolv år. Du skal inn neste uke. Det er ingenting å bekymre seg for.» «Mener du en sånn prøve som dem vi har på skolen?» «Noe sånt,» sa faren og reiste seg fra bordet. «Gå og les tegneseriene dine, Dickie.» Gutten reiste seg og slentret bort til den delen av stua som hadde vært «hans» hjørne siden han var liten.

MER Å LESE Kapittel 3

intelligenstest – test eller prøve som måler hvor smart du er


Han tok det øverste bladet i bunken, men virket uinteressert i de fargerike firkantene fulle av fart og spenning. Han gikk bort til vinduet og kikket dystert på tåkeslørene som innhyllet ruta. «Hvorfor måtte det regne i dag?» sa han. «Hvorfor kunne det ikke regne i morgen?» Faren, som nå hadde satt seg i en lenestol med Statsavisa, raslet irritert med sidene. «Fordi det må det, vel. Regn får gresset til å gro.» «Hvorfor, pappa?» «Fordi det gjør det, vel.» Dickie rynket brynene. «Men hva er det som gjør det grønt, da? Gresset?» «Det er det ingen som vet,» sa faren surt, og så angret han straks på den skarpe tonen. Senere på dagen var det bursdagstid igjen. Moren strålte da hun rakte ham de fargeglade pakkene, og til og med faren klarte å presse fram et smil og rusket ham litt i håret. Han kysset moren og tok faren høytidelig i hånden. Fødselsdagskaka ble satt fram, som siste del av festlighetene. En time senere satt han ved vinduet og så sola trenge gjennom skydekket. «Pappa,» sa han, «hvor langt borte er sola?» «Nesten åtte tusen kilometer,» sa faren. *** Dick satt ved frokostbordet og så nok en gang at øynene til moren var blanke. Han satte ikke tårene i forbindelse med prøven før faren plutselig brakte temaet på bane igjen. «Ja, Dickie,» sa han og rynket mandig brynene, «i dag har du en avtale.» «Jeg vet det, pappa. Jeg håper …» «Det er ingen ting å bekymre seg for. Tusenvis av barn tar denne testen hver dag. Myndighetene vil vite hvor klok du er, Dickie. Det er det hele.» «Jeg får gode karakterer på skolen,» sa han nølende. «Dette er noe annet. Dette er en – spesiell type test. De gir deg noe å drikke, skjønner du, og så går du inn i et rom der det er en slags maskin –» «Hva er det de gir meg å drikke?» sa Dickie. «Det har ikke noe å si. Det smaker peppermynte. Det er bare for å forsikre seg om at du svarer sannferdig på spørsmålene. Ikke for det at

MER Å LESE

185


myndighetene ikke tror du vil fortelle sannheten, men denne drikken gjør dem helt sikre.» Dickie fikk et forvirret uttrykk i ansiktet. En liten redsel kom snikende. Han så på moren sin, og hun samlet ansiktet til et vagt smil. «Det går så bra, så,» sa hun. «Selvfølgelig gjør det det,» istemte faren. «Du er en fin gutt, Dickie, du kommer til å klare deg bra. Og etterpå drar vi hjem og feirer. OK?» «Ja, sir,» sa Dickie. *** De kom inn i Statens utdanningssenter et kvarter før den avtalte timen. De gikk over marmorgulvet i den store vestibylen med alle søylene, gjennom en buegang og inn i en automatisk heis som førte dem til fjerde etasje. Ved et blankpolert skrivebord utenfor rom 404 satt det en ung mann i en uniform uten distinksjoner. Han holdt en skriveplate i hånden, og han lette nedover lista til han kom til bokstaven J og slapp Jordanfamilien inn. Rommet var kaldt og offisielt som et rettslokale, med lange benker rundt noen metallbord. Det var flere fedre og sønner der fra før, og en kvinne med smale lepper og kortklipt svart hår delte ut noen papirark. Herr Jordan fylte ut skjemaet og ga det tilbake til funksjonæren. Så sa han til Dickie: «Det blir ikke så lenge å vente. Når de roper opp navnet ditt, går du bare gjennom døra i enden av rommet.» Han pekte på portalen. Det sprakte i en skjult høyttaler, og det første navnet ble ropt opp. Dickie så en gutt som motvillig forlot faren sin og gikk langsomt mot døra. Fem minutter på elleve ropte de opp navnet Jordan. «Lykke til, sønn,» sa faren uten å se på ham. «Jeg kommer og henter deg når testen er over.» Dickie gikk bort til døra og trykte ned håndtaket. Rommet innenfor var halvmørkt, og det var så vidt han kunne skjelne trekkene til den gråuniformerte vakten som tok imot ham. «Sitt ned,» sa mannen lavt. Han pekte på en høy krakk ved siden av skrivebordet. «Du heter Richard Jordan?» «Ja, sir.» «Klassifikasjonsnummeret ditt er 600-115. Drikk dette, Richard.» Han tok en plastkopp fra skrivebordet og rakte den til gutten. Væsken i koppen hadde en konsistens som minnet om kjernemelk, og hadde bare en antydning av den lovte peppermyntesmaken. Dickie svelget innholdet og rakte mannen den tomme koppen.

186

MER Å LESE Kapittel 3


MER Ã… LESE

187


Han satt i taushet og følte seg litt døsig, mens mannen skrev ivrig på et papir. Etter en stund så vakten på klokka, reiste seg og stilte seg bare noen centimeter fra ansiktet til Dickie. Han løsnet en penneliknende gjenstand fra lomma på uniformen og lyste inn i øynene til gutten med en bitte liten lommelykt. «Greit,» sa han. «Bli med meg, Richard.» Han førte Dickie til enden av rommet, der én enkelt lenestol i tre sto vendt mot en datamaskin med måleinnretninger. Det var en mikrofon på venstre armlene, og da gutten satte seg, merket han at det vesle hodet på mikrofonen var beleilig plassert ved munnen hans. «Bare slapp av nå, Richard. Du vil få noen spørsmål, og du skal tenke nøye gjennom dem. Deretter gir du svaret ditt i mikrofonen. Maskinen tar seg av resten.» «Ja, sir.» «Da lar jeg deg være alene. Når du vil begynne, så sier du bare ‘klar’ i mikrofonen.» «Ja, sir.» Mannen klemte skulderen hans og gikk. Dickie sa: «Klar.» Lys dukket opp på maskinen, og en mekanisme begynte å dure. En stemme sa: «Fullfør denne tallrekka. En, fire, sju, ti …» Herr og fru Jordan satt i stua. De sa ingenting. De spekulerte ikke engang. Klokka var nesten fire da telefonen ringte. Kvinnen prøvde å ta den først, men mannen hennes var raskere. «Herr Jordan?» Stemmen snakket litt stakkato. Den var skarp og offisiell. «Ja, det er meg.» «Dette er Statens utdanningstjeneste. Sønnen deres, Richard M. Jordan, klassifikasjonsnummer 600-115, har fullført Statsprøven. Vi er lei for å måtte meddele at intelligenskvotienten hans var høyere enn de statlige bestemmelsene tillater. Vi viser til Regel 84, avsnitt 4 i Den nye forskriften.» I den andre enden av rommet satte kvinnen i et skrik, selv om hun ikke visste mer enn hun kunne lese av mannens ansikt. «Dere kan angi per telefon,» messet stemmen videre, «om dere ønsker en statlig begravelse, eller om dere foretrekker et privat gravsted? Avgiften for statsbegravelser er ti dollar.» Henry Slesar

188

MER Å LESE Kapittel 3

stakkato – hakkete forskrift – regel eller instruks

intelligenskvotient – et tall som regnes ut etter en test som måler intelligens


OPPGAVER TIL «PRØVEN» 1 Hva får du vite om Dickie? Hvordan ser han ut, hva slags væremåte har han?

2 a Hva er det Dickie gleder seg til denne dagen? b Hvordan er været?

3 a Beskriv stemningen ved frokostbordet. b Passer været til stemningen? Fortell.

4 a Finn setninger som får fram at moren er lei seg, uten at det fortelles direkte. b Hvorfor fortelles det ikke direkte, tror du?

9 Består Dickie prøven? Hvorfor eller hvorfor ikke?

10 Hvorfor vil ikke staten ha mennesker som er så intelligente som Dickie, tror du?

11 Hva er det som gjør at spenningen stiger i fortellingen?

12 Hvilke av de tre måtene å fortelle på finner du i fortellingen? Gi eksempler.

13 Hvordan vil du beskrive slutten? Hva syns du om avslutningen?

5 a Hva slags type test er det Dickie skal gjennom? b Hvorfor vil han få noe å drikke før prøven? c Hva heter stedet der prøven skal gjennomføres?

6 Hvorfor ser ikke faren til Dickie på ham når de tar avskjed?

7 Hva er Dickies egentlige navn? 8 a Hva heter prøven Dickie gjennomfører?

DYPDYKK 14 Velg a eller b. a Hva tror du Dicke skriver i dagboka si kvelden før han skal ta prøven? Skriv en dagbokside. b Tenk deg at du er faren til Dickie. Skriv et brev til staten der du forteller hva du mener om Statsprøven. Begrunn meningen din med minst tre argumenter.

b Beskriv hvordan prøven gjennomføres.

MER Å LESE

189


KAPITTEL

4

MER Å LESE

TA

Litt om teksten

FØR DU LESER: Hva kan være vanskelig med å flytte til et nytt land?

Hvordan tror du det er å flytte til et fremmed land? For den polske jenta Izabella het det fremmede landet Norge. Izabella er spent på alt det nye hun skal oppleve, men ekstra spent er hun den dagen hun står alene i en norsk skolegård for aller første gang.

Når pappa jobber i Norge Izabellas nye liv Izabella fra Polen visste ikke stort om Norge før hun kom hit, selv om faren hennes hadde jobbet her i fire år. Men hun hadde hørt at det var konge og dronning her, det er det ikke i Polen. Og så visste hun at hovedstaden heter Oslo, at det er kaldt her om vinteren, og at julenissen er norsk. Hun trodde på julenissen da hun var liten. Men nå er hun elleve år. I seks måneder har hun bodd i dette kalde landet med julenisse og konge, og hun vet at kongen finnes i virkeligheten, men at julenissen bare er noe som småbarn tror på. Hun står i skolegården på den nye skolen sin for aller første gang – eller egentlig for andre gang, for hun har vært her på besøk en gang, med læreren fra innføringsklassen. Men nå er det alvor. Nå skal hun begynne på denne skolen på ordentlig, gå hit hver eneste dag. Og nå er hun helt alene. Mamma har kjørt henne. «Er du sikker på at jeg ikke skal følge deg inn?» spurte hun, men Izabella ristet på hodet. Hun ville ikke virke som en mammadalt. Dette måtte hun klare på egen hånd. «Hva heter du?» Jenta som kommer bort til henne, er omtrent på samme alder. Før Izabella riktig får svart, spør en annen jente: «Hvor kommer du fra?» Hun vil svare på begge spørsmålene, men før hun rekker å åpne munnen, spør den samme jenta: «Har du bodd her lenge, eller?» Det ringer inn. De to jentene løper av gårde, de kjenner alle, det er så mange de skal snakke med. Hun kjenner ingen. Hun prøver å virke rolig og late som ingenting når hun henger fra seg jakken på knaggen og tar av seg skoene, slik hun ser at de andre gjør.

190

MER Å LESE Kapittel 4


«Velkommen, Izabella!» sier den unge læreren. «Hyggelig å se deg igjen!» De andre i klassen snur seg mot henne. Hun ser snille, smilende ansikter, og plutselig tenker hun på vennene sine hjemme i Polen. Det hender at hun savner dem, men hun savner ikke den polske skolen, for lærerne er strengere, elevene får karakterer alt fra første klasse, og det hender at de flinke erter dem som ikke får det til så bra. I innføringsklassen har Izabella hatt greie lærere, og elevene har vært snille mot hverandre. Hun håper at det er slik her også. Men i første friminutt er hun ikke sikker. Det er ingen som kommer for å snakke med henne, ingen som bryr seg om henne i det hele tatt. Ingen er slemme mot henne, det er mer som om de ikke ser henne, som om hun er luft. Hun blir stående og se på at de andre leker. Hun blir redd. Er det slik hun skal få det her? Er det sånn det skal bli? Så hører hun en stemme bak seg: «Driver du med noe på fritiden, eller?» Hun snur seg, og ser at det er en av de to jentene fra i sted. «Jeg driver med turning!» svarer hun rolig. Hun merker at de norske ordene sitter, de kommer til henne som de skal. «Og du?» «Jeg spiller håndball,» svarer den norske jenta. Den andre jenta kommer også bort. Izabella blir stående og prate med dem. I dag er disse jentene bestevenninnene hennes. Det er flere år siden Izabella sto alene i skolegården og var redd for at hun skulle bli ensom. Det er hun ikke redd for lenger. Hun trives, selv om hun også har blitt ertet: «Izabella, din jævlige polakk!» har hun fått høre av barn på skolen som ikke kjenner henne. Men da har hun bare gått, og så har hun tenkt på alt som gjør at hun liker seg i Norge: de norske venninnene hennes, for eksempel. Eller de greie lærerne. Eller de høye fjellene, det grønne gresset og den friske luften. Izabella er glad familien hennes dro hit. Og slik hun tenker nå, kan hun komme til å leve i Norge i resten av sitt liv. Men når man flytter til et annet land, er det nesten alltid noe man savner. Izabella savner slektninger i Polen, hun savner den polske

innføringsklasse – egen klasse for elever som får norskopplæring før de skal begynne i den vanlige skolen

MER Å LESE

191


maten, og hun savner det polske språket. For selv om hun er blitt flink i norsk, er det polsk som er morsmålet hennes. Hun får bedre fram det hun mener på polsk enn på norsk. En ettermiddag i uken reiser Izabella fra Bærum, hvor hun bor, og inn til Tøyen i Oslo. Der går hun på polsk skole. Hun skal lære polsk historie, polsk geografi og holde det polske språket ved like. For selv om Izabella kanskje blir norsk, kommer hun også alltid til å være polsk. Det finnes mange i Norge med to fedreland. Izabella er en av dem. Fra Harald Skjønsberg: Veien mot nord

Innvandrere i Norge De fleste innvandrere i Norge kommer fra Polen, akkurat som Izabella. Men som du ser av teksten nedenfor, kommer de også fra andre land.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

192

MER Å LESE Kapittel 4

innvandrer – person som er født i utlandet av foreldre som også er født i utlandet, og som på et tidspunkt har flyttet til Norge


OPPGAVER «Når pappa jobber i Norge. Izabellas nye liv» 1 Hvorfor jobber faren til Izabella i Norge, tror du?

2 Hva visste Izabella om Norge fra før? 3 I Polen har de ikke konge og dronning. Hva har de i stedet?

4 Hvor gammel er Izabella, og hvor lenge har hun bodd i Norge?

5 Hvordan tror du Izabella har det inni seg denne første ordentlige dagen på ny skole?

6 Hvordan blir Izabella mottatt på den nye skolen?

7 Hvorfor savner ikke Izabella den polske skolen?

8 Hva driver Izabella med i fritiden? 9 a Hvorfor tror du noen ertet Izabella? b Har du blitt ertet noen gang? Hvordan føltes det?

10 Hvorfor liker Izabella seg i Norge? 11 a Hva gjør Izabella én ettermiddag i uka, og hvorfor? b Hvorfor er det viktig for Izabella å holde det polske språket ved like?

12 a Hva betyr det å ha to fedreland? b Har du to fedreland, eller kjenner du noen som har det? Fortell.

13 a Hvem er kilden til denne historien fra virkeligheten? b Tror du kilden er pålitelig? Hvorfor eller hvorfor ikke?

DYPDYKK 14 Skriv en tekst der du reflekterer over hvordan det kan være å leve i Norge og ha bakgrunn fra et annet land. Hva kan være bra, og hva kan være vanskelig?

«Innvandrere i Norge» 15 Hvilken verdensdel kommer det flest innvandrere fra?

16 Hvor mange personer er innvandrere i Norge?

17 Hvor mange forskjellige land har Norge innvandrere fra?

18 Hvor stor prosentandel av befolkningen har innvandrerbakgrunn?

19 Kommer det flest innvandrere fra Danmark eller Iran?

20 Hvorfor kommer det så mange innvandrere fra Sverige, tror du?

21 Nevn ulike grunner til at innvandrere flykter fra hjemlandet sitt.

DYPDYKK 22 a Hva er den største grunnen til at innvandrere kommer til Norge? b Lag et søylediagram eller et kakediagram som viser de ulike grunnene til at innvandrere kommer til Norge.

MER Å LESE

193


KAPITTEL

4

TA

MER Å LESE Litt om tekstene

FØR DU LESER: Har du opplevd noe mystisk og uforklarlig noen gang? Fortell.

Mange mener at det spøker i Nidarosdomen. Og ikke nok med det, folk mener også at det fins spøkelser på gamle hoteller rundt om i Norge. Er det bare rykter, eller kan det være sant? Les de mystiske historiene.

Munken i Nidarosdomen Munken i Nidarosdomen er det mest kjende spøkelset i Noreg. Det er skrive både bøker og ein musikal om han. Fleire seier at dei har møtt dette spøkelset i oktogonen, ein gang som går bak alteret i kyrkja. Den mest kjende historia om munken fortel at ein ung prest som heitte Birkelund, heldt ei messe i Mariakapellet i 1924. Mens han stod framfor alteret og song salmen «Overmåte full av nåde», måtte han plutseleg stoppe. Han fekk liksom noko i halsen, men det gjekk over. Ei kvinne som var til stades, fortalde etterpå at ho hadde sett ein munkeskikkelse som kom inn frå oktogonen og tok kvelartak på presten nettopp da han måtte stoppe songen. Men dei andre som var til stades, hadde ikkje sett noko. Skikkelsen hadde brun munkekutte på seg, og var barbert øvst på hovudet, slik munkane var før. Han hadde sinte, hatefulle auge. Det mest uhyggelege var likevel at han hadde eit sår i halsen, ei brei, blodig stripe heilt ned til opninga i munkekutta. Også mange andre skal ha sett munken. Oftast viser han seg berre som eit bleikt ansikt oppe i triforiet, eit smalt galleri høgt oppe på veggen inne i kyrkja. Døra opp dit er alltid låst. Fra Velle Espeland: Den store boka om spøkelse. Faktabok om spøkelse

194

MER Å LESE Kapittel 4

Mariakapellet – et eget kirkerom som ligger i tilknytning til hovedkirken munkekutte – kappe som munker bruker


SPØKELSESHOTELLER I NORGE

Elingaard Herregård Er du på besøk på Elingaard Herregård utenfor Fredrikstad i Østfold og kjenner duften av tung parfyme, bør du kanskje ta beina fatt. I så fall er det det nemlig mulig at generalfrue Birgitte er på ferde. Hun styrte som frue på herregården på 1700-tallet, men forsvant under mystiske omstendigheter. Birgitte Christine Kaas (1682–1761) var ikke bare husfrue, men også salmedikter og adelig. Hun ble født på herregården, og giftet seg med generalløytnant Henrik Jørgen Huitfeldt. Birgitte var glad i å spille kort, og en regnfull kveld dro hun til Kjølberg for å spille. Men da kusken hennes skulle hjelpe henne ut av vogna etter tilbaketuren, var hun rett og slett borte. Ryktene gikk. Noen mente at Satan hadde tatt henne. Andre at kusken hadde drept henne.

Mange ansatte på gamle hoteller rundt om i Norge påstår at det spøker der. Her er historiene bak noen av de skumle spøkelseshotellene.

Da liket ble funnet, ble hun begravd i Jens Bjelkes gravkapell i gamle Onsøy kirke. Som spøkelse er Birgitte beryktet. Noen ser skyggen hennes. Andre kjenner den intense duften av parfymen hennes. Dører går opp og igjen, lys blir tent og slukket. Noen kjenner kalde gufs. En av bestyrerne på gården forteller at han selv så et glimt av henne i øyekroken. Eksemplene er mange. Men er det Birgitte – eller folks frykt og fantasi? Ryktet til Elingaard blir ikke noe mildere av en helt annen historie … Det sies at en hodeløs mann i sort kappe vandrer omkring nede i parken som omgir herregården. Hvis han kommer helt opp til vinduet, så varsler han død …

herregård – stor gård, gjerne med mindre gårder under seg som det tidligere var vanlig å leie ut generalløytnant – nest høyeste offisersgrad i det norske forsvaret (en offiser er en militær person) kusk – person som kjører hestevogn (brukes også om travkjører)

MER Å LESE

195


Hotel Union Øye «Det blå rommet», kalles det. Du er modig hvis du overnatter her. Det sies nemlig at det spøker på «Det blå rommet». Linda, som spøkelset kalles, var tjenestejente på Hotel Union Øye på slutten av 1800-tallet. Hun ble kjæreste med en av offiserene til keiser Vilhelm II, som var fast sommergjest på hotellet. Offiseren, som het Philip von Moltke, var ulykkelig gift i et arrangert ekteskap hjemme i Tyskland, og han ble nektet skilsmisse. Det gikk så hardt inn på ham at han til slutt kastet seg på havet og druknet. Rett etter at Linda mottok dødsbudskapet, i et brev som også inneholdt forlovelsesringen, druknet hun også. Var det et uhell – eller orket hun ikke å leve mer?

196

MER Å LESE Kapittel 4

Iført brudekjole og med blomsterkrans i håret ble hun funnet død i elven. Det sies at hun hadde mistet en brosje fra Philip i elven, og at hun gikk langs elvebredden og lette etter den. Falt hun? Hoppet hun uti? Men skal vi tro noen av gjestene på hotellet, vandrer Linda fremdeles hvileløst – frem og tilbake – på «Det blå rommet». Det var her på rom 7 at Linda og Philip pleide å ha sine stevne- møter. Lyden av gråt kan høres. Dører går opp og igjen, bilder på veggen bytter plass på uforklarlig vis. Er det spøkefulle gjester eller hotellansatte som står bak mystikken? Eller er det virkelig ulykkelige Linda som går igjen?

brosje – brystnål (smykke festet med nål) stevnemøte – avtalt møte, særlig mellom kjærester


Dalen Hotel Miss Greenfield, kalles hun, «the English Lady». På slutten av 1800-tallet ankom den engelske ladyen Dalen Hotel i Tokke i Telemark. Hun tok inn på rom 17, tidlig i mai, og ble helt til september. Her fødte hun angivelig et barn. Ingen på hotellet visste at overklassekvinnen var gravid og langt mindre at hun hadde født en baby. Hun reiste tilbake til England uten å si et ord. Personalet måtte bryte opp døren da de skulle rydde, og der fant de et dødt spedbarn i sengen. Om barnet var dødfødt, eller om miss Greenfield hadde drept sitt nyfødte barn, vet ingen. Hun ble

angivelig – påstått, som det sies henrette – å drepe noen som straff for en alvorlig forbrytelse

arrestert og skulle stilles for retten hjemme i England, men hun tok sitt eget liv før rettssaken kom i gang. Andre hevder hun ble stilt for retten og henrettet. Det sies at hun vandrer hvileløst rundt på rom 17. Av en eller annen grunn er det særlig menn som påstår de fornemmer hennes nærvær. Det advares mot å legge noe i vuggen som står på rommet. Noen har hørt barnegråt, andre har sett en grå kvinneskikkelse. De ansatte sørger for at bordet til miss Greenfield alltid er ferdig dekket, og hver kveld tennes et lys til minne om den tragiske historien. Fra Tom Egeland: Den store spøkelsesboka

MER Å LESE

197


OPPGAVER «Munken i Nidarosdomen» 1 Hva er en munk, og hvor ligger Nidarosdomen?

2 Hva er en oktogon? 3 a Hva skjedde under en messe i Maria- kapellet i 1924? b Hva eller hvem er kilden til historien?

4 Er kilden pålitelig, tror du? Begrunn svaret ditt.

«Elingaard Herregård» 5 Hvem var Birgitte Christine Kaas? 6 Hva gjorde Birgitte den kvelden hun forsvant?

7 Hva sier ryktene skjedde med Birgitte? 8 Hvordan kan man merke at spøkelset Birgitte er på ferde?

9 Tror du det spøker på Elingaard Herregård? Begrunn svaret ditt.

15 Hvorfor hadde hun på seg brudekjole da hun ble funnet, tror du?

16 a Hva er det som tyder på at det spøker på hotellet? b Hvilke kilder forteller dette?

17 Stoler du på kildene? Hvorfor eller hvorfor ikke?

«Dalen Hotel» 18 Hva ble miss Greenfield kalt, og hvem var hun?

19 Hvor ligger Dalen Hotel? 20 a Hvor lenge bodde miss Greenfield på hotellet? b Hva skjedde mens hun bodde der? c Hvorfor ble hun arrestert etter at hun dro tilbake til England? d Finn to ulike forklaringer på hva som skjedde med henne til slutt.

21 Hvorfor tror du miss Greenfield ønsket å holde det som skjedde, hemmelig?

22 Hva er det som tyder på at det spøker

«Hotel Union Øye» 10 Hvem var Linda? 11 Hvorfor kalles rommet det spøker på, «Det blå rommet»?

12 Hvem var Philip von Moltke, og hvor kom han fra?

13 Hva er et arrangert ekteskap? 14 Hvordan døde Linda?

198

MER Å LESE Kapittel 4

på Dalen Hotel?

23 Hvorfor fins det forskjellige historier om det som skjedde med miss Greenfield?

DYPDYKK 24 Velg en av historiene, og let i kilder etter mer informasjon. Bruk opplysningene til å skrive en fagtekst. Husk å formulere egne setninger og samle informasjon som hører sammen i avsnitt.


KAPITTEL

5

MER Å LESE

Litt om teksten Lurer du på hvem som fant opp Minecraft og Bluetooth? Svaret finner du i denne teksten!

TA FØR DU LESER:

Svenske oppfinningar Fyrstikker, polkagrisar, glidelåsar og sikkerheitsbelte – alt dette er svenske oppfinningar. Og det finst fleire!

1

eri Stripete godt

n Amalia Eriksso ta n je e ig tt fa en I 1859 opna d lant anna nna. Ho laga b i kalla eit bakeri i Grä mellar som ble ra a k te yn rm a p små pe malia på at r kvart kom A e tt E r. sa ri g a pepolk så. Dei blei kjem og r ge en st ge g andre ein kunne la sson blei rik, o k ri E ia al m A . populære lage dei egynte også å b a n n rä G i . r bakara kvite stengene g o e d u ra e ll vi stripete, spinn

2

3

Hvilke egenskaper bør en god oppfinner ha? Hva kunne du tenke deg å finne opp?

Trygge fyrstikker

Fyrstikker har funnest heilt sidan 1600talet. I starten var dei farlege. «Hovudet», som ein lagar eld med, var laga av eit stoff som lett kunne ta fyr av seg sjølv. Dessutan var det giftig. Kjemikaren Jöns Jacob Berzelius oppdaga at ein kunne bruke eit stoff som ikkje var farleg. Eleven hans, Gustaf Erik Pasch, fann opp den aller første sikkerheitsfyrstikka. Brørne Carl og Johan Lundström forbetra ho enda litt til, og «den svenske fyrstikka» blei verdsberømt.

Lys idé blei til glidelås

Eigentleg var det ein amerikanar som fann opp den aller første glidelåsen, på 1850-talet. Men svenskamerikanarane Peter A. Aronsson og Gideon Sundbäck forbetra han i 1913. Sidan den gong har glidelåser blitt brukt i jakker, soveposar, vesker – ja, alt mogleg.

MER Å LESE

199


4

Verdskjende vottar

Erika Aittamaa budde i landsbyen Lovikka i Norrbotten. Ein dag mot slutten av 1800-talet kom ein forfrosen mann og bad om eit par skikkeleg tjukke ullvottar. Erika strikka eit par kjempetjukke vottar, men mannen var ikkje fornøgd. Han syntest dei var stive og harde. Erika kom på at ulla ville bli mjukare om ho vaska og tova vottane mange gonger. Lovikka-votten hadde blitt funnen opp. Ryktet om vottane spreidde seg. Erika rakk ikkje å strikke vottar til alle som ville ha, så ho lærte bort teknikken til dei andre i landsbyen. Ho broderte vottane i samiske fargar. Og ho festa ein dusk på dei, slik at dei kunne hengast til tørk. I dag er Lovikka-votten kjend over heile verda.

5

Sikker i bilen

er ein ktsbeltet reddar ov Det såkalla trepun lte aden for å ha eit be st I . år t ar kv liv n millio er magen, som går berre ov t frå går trepunkts belte hoftene skuldra, ned mot og rundt livet. Nils p Bohlin fann det op i 1958.

7

Medisinmiks

nna Svartz Legen og professoren Na irma skulle foreslo at eit legemiddelf edisinar: ein mot prøve å slå saman to m infeksjonar. Ho betennelsar og ein mot bra medisin mot tenkte at det ville bli ein Nanna Svartz revmatiske sjukdommar. isinen verka hadde rett. Den nye med mar. Han blei – sjølv mot tarmsjukdom r framleis brukt. først brukt i 1940 og bli

200

MER Å LESE Kapittel 5

6

Mjølk i

fa

st form På 1930 -talet ble i de mjølk i S verige. D t produsert for mykje en mjølk brukt, m a ein ikk åtte ein je k fekk aste, sid gamma an mjølk l og sur s b å l ir raskt. N som job inni Kro ba på eit nberg, meieri i metode Skåne, f for å tør a n k n på ein e mjølka gjort om , slik at til pulve h o r blei . I 1939 s som lag tarta ein a tørrm jølk. De fabrikk Semper nne bed , finst fr r if t a amleis. , anna gr Semper aut og b sel blan arnema t t i fleire land.

8

Sol + vatn = rein

t og fris

kt Mange menneske i verda blir sjuke fordi dei ikkje har reint vatn. I de sse landa er det of te mykje sol – sol som kanskje kan brukast til å re inse vatnet. Dette tenkte desi gnaren og oppfin na re n Petra Wadström. Den fø rste vassreinsare n la ga ho i 2003. Sidan den go ng har apparatet blitt forbetra. Det tar tre–fem tim ar å reinse ti liter vatn i den prislønte, svarte be haldaren. Når vatn et er reint, blir det vist eit bild e av ein grøn man n.

revmatisk sjukdom – sjukdom i muskler og skjelett


9

Den vesle hjartemaskinen

Hos ein del personar slår hjartet for sakte eller tar for lange pausar. Dei kan få hjelp av ein pacemaker – eit lite apparat som hjelper hjartet med å halde ein fast rytme. Den første pacemakeren ein klarte å operere inn i kroppen, blei laga i 1958 av oppfinnaren Rune Elmqvist i samarbeid med hjartekirurgen Åke Senning.

or lys

e idé f d n a l å r t S 11 og mobilar

isitet t ikkje elektr e d t s n fi d n rlege I fattige la r ein brannfa e k ru b e ft gå O overalt. s, og ein må ly få å r fo r pe n sin. fotogenlam obiltelefone m a d la få å r funne opp fleire mil fo rondahl har K a d in L ig n Ingeniøre sola. Samtid v a n ve ri d r bli på ei lampe som biltelefonar o m ti l ti p p o til Årets kan ho lade hl blei kåra a d n ro K a d éin dag. Lin inne i 2013. oppfinnarkv

10

Pluss og for varme og minus kulde No

rmal kroppste mperatur er 3 7 gradar. Er det 18 varmegrad a r u te ein sommarda g, synest nok m a n g e at det er herle g. Like mange kuldegradar på vinte ren er skikkele g kaldt. Når vi sn akkar om pluss og minusgradar, bruker vi cels iusskalaen. Han bl ei laga av astron omen Anders Celsiu s i 1742. Fram le is blir celsiusska laen brukt i ne st en heile verda. (I USA heiter tem peraturskalaen fah renheit.)

Fra Maria Zamore: «Svenska uppfinningar» i Kamratposten nr. 1 2015

VITSKAP & FAKTA Fleire svenske oppfinningar Bluetooth – teknikk for trådlaus kommunikasjon, for eksempel mellom mobiltelefonar Kakkelomnar – blei forbetra av svenskar på 1700-talet Kunstige nyrer – for dei med nyresjukdommar Minecraft – spel SoundCloud – som eit YouTube for lyd Spotify – musikkteneste på internett Rullebeltet – eit sikkerheitsbelte for bilar

MER Å LESE

201


OPPGAVER TIL «SVENSKE OPPFINNINGAR» 1 Hva er en polkagris? 2 Hvorfor ble det kastet mye melk i Sverige på 1930-tallet?

3 a Hvor lenge har fyrstikker vært i bruk? b Hvorfor var de første fyrstikkene farlige?

4 Hvilke norske oppfinnelser kjenner du til?

5 Fortell historien om hvorfor Lovikkavotten ble så populær. (Utfordring: Skriv teksten som et eventyr).

6 Hva er et trepunkstbelte, og hvem fant det opp?

7 Hvorfor ble Linda Krondahl kåret til «Årets oppfinnerkvinne» i 2013?

8 a Velg minst fem av oppfinnelsene og ranger dem fra mest viktig til minst viktig.

202

MER Å LESE Kapittel 5

b Hvilken syns du er viktigst? Begrunn svaret ditt. c Hvilken syns du er minst viktig? Begrunn svaret ditt. d Sammenlikn lista di med en annen. Hva er likt og hva er ulikt?

DYPDYKK 9 Gå sammen i grupper og lag en ny oppfinnelse. a Skriv ideer til nye oppfinnelser på små lapper. b Les gjennom alle lappene og bli enige om en ide. c Diskuter hvordan dere skal gå fram for å lage den nye oppfinnelsen. d Lag en plakat med tegninger, modeller og forklaringer til den nye oppfinnelsen. e Presenter oppfinnelsen for ei annen gruppe eller i klassen.


KAPITTEL

5

MER Å LESE

Litt om teksten Tenk deg at du våkner og det er helt stille i huset. Resten av familien fortsetter å sove samme hvor mye du forsøker å vekke dem. Det er nettopp det som skjer når Mummitrollet våkner fra vinterdvalen – midt i januar! De andre vil være i dyp søvn helt til april, og Mummitrollet opplever sin aller første vinter på egen hånd.

TA FØR DU LESER: Hvilke skikkelser fra Mummidalen kjenner du til?

Tr o l lv i n t e r Første kapittel: Det nedsnødde huset Himmelen var nesten svart, men snøen var lysende blå i måneskinnet. Havet lå og sov under isen, og langt nede mellom røttene i jorden drømte alle småkrypene om våren. Men det var langt fram, for året hadde ikke kommet lenger enn et stykke over nyttår. Akkurat der dalen gjorde en myk sving før den steg mot fjellene, lå et hus som var helt nedsnødd. Det lignet en tilfeldig henkastet snøfonn og så svært ensomt ut. Like ved slynget elven seg kullsvart mellom issvullene, strømmen hadde holdt vannet åpent hele vinteren. Men det gikk ingen fotspor over broen, og rundt huset var snøfonnene urørt. Inne i huset var det varmt. Massevis av torv brant sakte i ovnen nede i kjelleren. Månen kom inn gjennom vinduet og skinte på det hvite vintertrekket over møblene og på krystallysekronen som var dekket med tyll. Og i stuen, rundt den største kakkelovnen, lå mummifamilien og sov sin lange vintersøvn. De pleide alltid å sove fra november til april, for det hadde forfedrene deres gjort, og mummitroll holder på tradisjonene. Alle sammen hadde granbar i maven, akkurat som forfedrene deres hadde hatt, og ved siden av sengen hadde de optimistisk lagt fram alt det man kan få bruk for tidlig om våren. Spader, brennglass og filmruller, vindmåler og lignende ting. Alt var stille og rolig og fylt av forventning. Av og til var det en som sukket og rullet seg lenger ned i sovegropen sin.

MER Å LESE

203


Månestripen vandret over gyngestolen til bordet, krøp over messingknottene på sengestolpene og skinte rett inn i ansiktet på Mummitrollet. Og så hendte det noe som aldri hadde hendt siden det første mummitrollet gikk i hi. Han våknet og klarte ikke å sovne igjen. Mummitrollet så på måneskinnet og på isblomstene på vindusruten. Han hørte ovnen brumme nede i kjelleren og ble mer og mer våken og forbauset. Til slutt stod han opp og tasset bort til Mummi-Mammas seng. Han trakk henne forsiktig i øret, men hun våknet ikke, bare rullet seg sammen til en uinteressert ball. Når ikke mamma våkner engang, er det ingen vits å prøve med de andre, tenkte Mummitrollet og tasset videre gjennom det fremmede, hemmelighetsfulle huset. Klokkene hadde stoppet for lenge siden og overalt lå det et tynt lag av støv. På bordet stod suppeterrinen med granbar fra i høst. Og inne i tyllkjolen klirret krystallysekronen sakte for seg selv. Plutselig ble han redd og bråstoppet i det varme mørket utenfor månestripen. Han kjente seg forferdelig forlatt. Mamma! Våkn opp! skrek Mummitrollet og drog i teppet hennes. Hele verden er blitt borte! Men Mummi-Mamma våknet ikke. Sommerdrømmene hennes ble urolige og engstelige en liten stund, men hun klarte ikke å våkne. Mummitrollet rullet seg sammen på teppet ved siden av sengen hennes, og den lange vinternatten fortsatte.

204

MER Å LESE Kapittel 5


Da det lysnet om morgenen, begynte snøfonnen på taket å bevege seg. Den gled et stykke nedover, så bestemte den seg for å ake over kanten på taket og havnet på bakken med et dumpt brak. Nå var alle vinduene begravd og bare et svakt grått lys fant veien inn i huset gjennom rutene. Stuen var mer uvirkelig enn noensinne, akkurat som om den hadde ligget langt nede under jorden. Mummitrollet lå lenge og lyttet med ørene rett til værs, så tente han nattbordlampen og tasset bort til kommoden for å lese Snusmumrikkens vårbrev. Det lå på sin vante plass under den lille trikken av merskum, og det lignet alle de andre vårbrevene som Snusmumrikken hadde lagt igjen etter seg når han vandret sørover i oktober. Først stod det Hei! med den store, runde skriften hans. Selve brevet var kort. Sov godt og ikke vær lei deg. Den første varme vårdagen har du meg her igjen. Vent på meg når du skal bygge demningen. Snusmumrikken Mummitrollet leste brevet mange ganger, og plutselig kjente han at han var sulten. Han gikk ut på kjøkkenet. Det lå også mange mil under jorden og var uhyggelig ryddig og tomt. Spiskammeret var like tomt. Det eneste han fant, var en flaske med tyttebærsaft som var gjæret og en halv pakke støvete knekkebrød. Han satte seg under kjøkkenbordet og begynte å spise mens han leste Snusmumrikkens brev enda en gang. Så la han seg på ryggen og så på de firkantete treklossene under bordet. Det var svært stille. Hei, hvisket Mummitrollet. Sov godt og ikke vær lei deg. Den første varme vårdagen, sa han litt høyere. Og så sang han av full hals: Har du meg her igjen! Du har meg her og det er vår og det er varmt og jeg er her og her er jeg og her og hvor i alle dager … Og bråtidde da han fikk se to små øyne som stirret på ham under oppvaskbenken.

MER Å LESE

205


Han stirret igjen og det var like stille som før. Så forsvant øynene. Vent, ropte Mummitrollet engstelig. Han krøp bort til oppvaskbenken og lokket sakte, kom, kom! Ikke vær redd. Jeg er snill. Kom ut igjen … Men hvem det nå var som holdt til under oppvaskbenken, så kom han ikke ut igjen. Mummitrollet la en haug med knekkebrødbiter på gulvet og helte ut litt tyttebærsaft. Da han kom inn i stuen igjen, klirret det sørgmodig i lysekronen i taket. Nå går jeg min vei, sa Mummitrollet strengt til krystallkronen. Jeg er trett av dere alle sammen og nå går jeg sørover for å møte Snusmumrikken. Han prøvde å åpne ytterdøren, men den var frosset fast. Han løp småjamrende fra vindu til vindu, men alle sammen var frosset fast. Da stormet det ensomme mummitrollet opp på loftet, rev opp takluken og klatret ut på taket. En strøm av kald luft tok imot ham. Han mistet pusten, gled og rullet ut over kanten av taket. Og så akte Mummitrollet hjelpeløst ut i en ny, farlig verden og sank langt ned i sin første snøfonn. Det stakk ubehagelig mot den fløyelsbløte huden hans, men på samme tid kjente han en ny lukt i snuten. Den var alvorligere enn noen annen lukt han hadde kjent og litt skremmende. Men den gjorde ham lys våken og interessert. Et grått halv-lys lå tett over dalen. Men dalen var ikke grønn lenger, den var hvit. Alt som beveget seg, var blitt ubevegelig. Alle levende lyder var borte. Alt kantet var blitt rundt. Det er snø, hvisket Mummitrollet. Mamma har hørt om den, og den kalles snø. Uten at Mummitrollet visste noe om det, bestemte fløyelshuden hans seg for å bli tykkere. Den bestemte seg for å bli en pels med tiden, en som kunne være god å ha om vinteren. Det kom til å ta lang tid, men bestemmelsen var tatt. Og det er jo alltid en god ting. Imens trasket Mummitrollet selv møysommelig videre gjennom snøen og kom bort til elven. Det var den samme elven som gjennomsiktig og glad pleide å smette fram gjennom Mummitrollets sommerhave. Men nå så den helt annerledes ut. Den var svart og likeglad, den hørte også til denne nye verdenen hvor han ikke hørte hjemme. Han så på broen for sikkerhets skyld. Han så på postkassen. De stemte. Han løftet litt på lokket, men det var ikke kommet annen post enn et vissent blad uten tekst.

206

MER Å LESE Kapittel 5


Nå hadde han vent seg til vinterlukten og den gjorde ham ikke nysgjerrig mer. Han så på sjasminbusken som var et slurvete virvar av nakne grener og tenkte forferdet: Den er død. Hele verden har dødd mens jeg lå og sov. Denne verdenen tilhører en eller annen som jeg ikke kjenner. Kanskje Hufsa. Den er ikke laget for mummitroll. Han ble stående og tenke seg om et øyeblikk. Men så syntes han det ville være enda verre å være den eneste våkne blant dem som sov. Og derfor labbet Mummitrollet opp de første sporene over broen og videre oppover bakken. Det var et bitte lite spor, men det var bestemt og gikk rett inn mellom trærne, sørover. Fra Tove Jansson: Trollvinter

MER Å LESE

207


OPPGAVER TIL TROLLVINTER 1 Finn beskrivelser av huset til mummifamilien.

2 a Hvorfor ligger mummifamilien og sover? b Hvorfor har de granbar i magen?

3 a Hvor lenge pleier mummifamilien å sove? b Hva har de lagt fram ved siden av sengen? c Hvorfor våkner Mummitrollet?

4 Hva er en «isblomst», som Mummitrollet ser på vinduet?

5 Forklar hvorfor Mummitrollet syns at huset er fremmed og hemmelighetsfullt.

6 Hva står i brevet fra Snusmumrikken? 7 a Hvem er Snusmumrikken? b Hvorfor leser Mummitrollet brevet fra Snusmumrikken flere ganger?

8 Hva finner Mummitrollet å spise? 9 Hvem sitter under oppvaskbenken og stirrer på Mummitrollet, tror du?

10 a Hvorfor vil Mummitrollet dra? b Hvordan kommer han seg ut av huset? c Hvor har han tenkt å dra?

208

MER Å LESE Kapittel 5

11 Mummitrollet tenker «Hele verden har dødd mens jeg lå og sov.» Hva mener han med det, tror du?

12 «Havet lå og sov under isen» er et språklig bilde som brukes i stedet for å fortelle direkte at vannet har fryst til is. Finn minst to andre språklige bilder i teksten.

DYPDYKK 13 Hva tror du skjer med Mummitrollet når han vandrer sørover? Skriv en fortsettelse.

TI PS! Du kan ha med:

• Hvor langt må han gå før han møter våren?

• Hvordan opplever han våren? Beskriv.

• Hva opplever han på reisen? • Møter han Snusmumrikken? • Hva skjer når resten av

mummifamilien våkner og ser at Mummitrollet er borte?


KAPITTEL

6

MER Å LESE

Litt om teksten Du har kanskje sett «Øisteins tegneblyant» eller lest noen av bøkene til Øistein Kristiansen? Øistein er en dyktig tegner, og i tillegg er han flink til å lære det bort. Her får du en superenkel oppskrift på hvordan du kan fortelle en liten historie ved å tegne.

Slik forteller du en

historie

OPPGAVER TIL «SLIK FORTELLER DU EN HISTORIE» Les teksten på sidene 210–212, og svar på spørsmålene etterpå.

1 Hva slags historier kan fortelles som tegneserie, ifølge forfatteren?

2 Hva er grunnen til at det er lurt å bruke

5 Hva menes med å etablere situasjonen? 6 Hva syns du skal til for at en historie blir morsom eller interessant?

tre ruter til å fortelle en historie?

3 Hvordan vises det at Herr Fiskebolle blir overrasket i historien «En ny hatt»?

4 Beskriv hvordan figuren Herr Fiskebolle ser ut.

DYPDYKK 7 Gjør øvelsen som kommer til slutt i teksten. Lag en utstilling med både skisser og de ferdige tegneseriestripene.

MER Å LESE

209


torie teller du k for Sli Slik forteller du en en his historie liten historie, Enten Enten det det er er fra fra en en liten historie, som skjedde pel hva som som for for eksem eksempel hva som skjedde eller en stor eien ii dag, på på skolev skoleveien dag, eller en stor enes liv gjennom ie, som histor historie, som viking vikingenes liv gjennom ne med en liten begyn oss La år. 250 250 år. La oss begynne med en liten Ta et treruters historie på historie på tre tre ruter. ruter. Ta et treruters på den en på sett og idéark og sett på en tittel idéark tittel på den e. fortell vil du historien du vil fortelle. historien

er med en blyant hvordan du vil fortelle historien. Når du ut med Skiss ut Skiss en blyant hvordan du vil fortelle historien. Når du er med skissen, tusjer du inn strekene. fornøydmed fornøyd skissen, tusjer du inn strekene.

210

MER Å LESE Kapittel 6


Grunnen til at jeg vil at du skal bruke tre ruter til å fortelle disse småhistoriene, er at du da lærer deg grunnstrukturen for historiefortelling.

1. Begynnelse 2. Midtdel 3. Slutt Alle historier, om de er korte eller lange, har en begynnelse, en midtdel og en slutt. La oss se på «En ny hatt» igjen.

1. Begynnelse. Her introduserer vi hovedfiguren og etablerer hva han gjør.

2. Midtdel Her utvider vi hva som skjer og bygger ut historien.

3. Slutt Her avslutter vi historien med en slags konklusjon på hva det ble bygget opp til i midten.

MER Å LESE

211


oss prøve ny treruters historie. historie. treruters en ny en prøve La ossLa

Slik forteller du en historie Enten det er fra en liten historie, som for eksempel hva som skjedde på skoleveien i dag, eller en stor historie, som vikingenes liv gjennom 250 år. La oss begynne med en liten historie på tre ruter. Ta et treruters idéark og sett på en tittel på den historien du vil fortelle. Skjønte du poenget her? her? Skjønte du poenget 1. Etablere 1. Etablere situasjonen. situasjonen.

2. Bygge opp historien. 3. Avslutte historien historien 3. Avslutte opp historien. 2. Bygge med en avsløring eller eller avsløring med en en overraskelse. en overraskelse.

Øvelse Øvelse og skiss Bruk idéarkene historier. treruters forskjellige Lag tre Lag tre forskjellige treruters historier. Bruk idéarkene og skiss Når du er histor le fortel vil du an hvord t deler: tre historiene, blyan opp Del først. blyant med historiene en ut med med blyant først. Del opp historiene, treien. deler: Skiss historiene fornøyd med skissen, tusjer du inn strekene. 1. Begynnelse 1. Begynnelse 2. Midtdel 2. Midtdel 3. Slutt 3. Slutt avslutning. overraskende finne Vær nøye Vær med nøyeåmed å en finne en overraskende avslutning.

© Øistein Kristiansen: Tenk med tegneserier, Kagge forlag 2010

212

MER Å LESE Kapittel 6


KAPITTEL

6

MER Å LESE

Litt om teksten

TA

Tegneserien du skal få lese nå, er hentet fra albumet 26. november. Fire fortellinger fra det norske Holocaust. Holocaust kaller vi forfølgelsen av jødene under den andre verdenskrig. Historiene er sanne. I tegneserien er det Rosa som forteller sin historie.

FØR DU LESER: Hva vet du om den andre verdenskrig?

OPPGAVER TIL «26. NOVEMBER – ROSAS HISTORIE» Les teksten på sidene 214–225, og svar på spørsmålene etterpå.

1 Når startet den andre verdenskrig i Norge? Hvor gammel var Rosa da?

2 Hvilke forandringer skjedde i undervisningen på skolen? Hvorfor?

3 a Hva er en revisor? b Hvorfor får ikke Rosa arbeid hos en revisor?

4 a Hva skjedde med faren og broren

8 Hvorfor vil drosjesjåføren at Rosa skal love å flykte?

9 Hvor flyktet Rosa og søsteren Ella? 10 Hvor gamle var Rosa og Ella da de flyktet?

11 Hvorfor tror du tyskeren som var grensevakt, lot være å sjekke lasteplanet på fluktbilen?

til Rosa 26. oktober 1942? b Hvordan gikk det med dem?

5 Hva skjedde natten 25.–26. november? 6 Hvorfor kunne ikke Rosa ta med moren da de flyktet?

7 Er Ingvild Furre en modig person?

DYPDYKK 12 Finn ut mer om hva som skjedde med jødene i Norge under den andre verdenskrig. Lag en fagtekst med illustrasjon eller en tegneserie om det du har funnet ut.

Begrunn svaret ditt ved å nevne to ting hun gjør for Rosa og søsteren Ella.

MER Å LESE

213


26. november – Rosas historie

214

MER Å LESE Kapittel 6

38 nazist – en tilhenger av nazismen og Hitlers parti pakt – avtale

revisor – regnskapsfører, en person som holder oversikt over økonomien til en bedrift


Rosa ringer legen, som får moren innlagt på sykehus. På sykehuset går flyalarmen og Rosa må vente en hel time før hun kan dra. Legen sier hun må hente søsteren sin og flykte snarest!

interneringsleir – fangeleir. Berg interneringsleir ble bruk som mellomstasjon før fangene ble sendt til Auschwitz.

39 deportert – sendt ut av landet Auschwitz – konsentrasjonsleir i Polen. Mange tusen jøder ble drept der.

MER Å LESE

215


Sjåføren som kjørte Rosa og moren til sykehuset, venter utenfor sykehuset.

41

216

MER Å LESE Kapittel 6


42

MER Ã… LESE

217


43

218

MER Ã… LESE Kapittel 6


44

MER Ã… LESE

219


45

220

MER Ã… LESE Kapittel 6


46

MER Ã… LESE

221


47

222

MER Ã… LESE Kapittel 6


48

MER Ã… LESE

223


49

224

MER Ã… LESE Kapittel 6


Fra Mikael Holmberg: 26. november. Fire fortellinger fra det norske Holocaust 50

militærforlegning – militærleir med hus kapitulert – overgitt seg, lagt ned våpnene

stenograf – en person som skriver ned det som blir sagt

MER Å LESE

225

Salto 6A Elevbok, Bokmål  

Salto 6 Elevbok inneholder: felles lesestoff i ulike sjangre, differensierte oppgaver på tre/flere nivå, underveisoppgaver som «logger» elev...

Salto 6A Elevbok, Bokmål  

Salto 6 Elevbok inneholder: felles lesestoff i ulike sjangre, differensierte oppgaver på tre/flere nivå, underveisoppgaver som «logger» elev...