Page 1

Marianne Teigen Linn T. Sunne Gaute Brovold Ane Bjøndal Soufia Aslam

A

LĂŚrerens bok

norsk for barnetrinnet


Innføring av strategier på trinn

1

SALTOs lesestrategier

Tegne-/tankekart

2

3

4

5

6

Lage spørsmål til tekster Nøkkelord Sammendrag Venndiagram Strukturert tankekart ✽

Innføres muntlig av lærer

7


Marianne Teigen • Linn T. Sunne • Gaute Brovold • Ane Bjøndal • Soufia Aslam

Lærerens bok A

Bokmål


INNHOLD GENERELL DEL Om læreverket Salto. ................. Komponentene i Salto 5..................... Lærerens bok.................................. Elevboka.......................................... Arbeidsboka.................................... Digitale verktøy................................... Smart Tavle..................................... Salto øverom................................... Salto ressursbank........................... Salto Smartbok...............................

METODEDEL IV IV IV IV VI VII VII VII VII VII

Grunnleggende ferdigheter i Salto 5................. VII

Muntlige ferdigheter....................... Å kunne skrive................................ Å kunne lese................................... Å kunne regne................................. Digitale ferdigheter.........................

VII VII VIII VIII VIII

Om den andre leseopplæringen...................... VIII Hva er lesing?..................................... VIII Lesekurs............................................. IX Forslag til organisering . av klasselesekurs for 5. trinn......... IX Hva kjennetegner en god leser?........ X

Strategier for forståelse og læring.....................................

X

Strategiene SALTO – før, . under og etter lesing...................... X SALTO – oversikt............................. XI Utvikling av strategisk . kompetanse.................................... XII

Leselyst – hvordan skape en motiverende lesekultur?. XII Tips – tilrettelegging . av positiv lesekultur........................ XII

Organisering av leseaktiviteter........................... XIII Tips – leseaktiviteter...................... XIII Leseoppdrag og lesebestillinger....... XIV

Lesing når norsk er elevens andrespråk. ............... XV Hverdagsspråk og . akademisk språk............................ XV Stort gap i skoleprestasjoner............. XV Leseforståelse hos . minoritetsspråklige elever............. XV

II

Salto 5 •  Lærerens bok A

Utvikling av vokabular............... Språkstimulerende miljø . i klasserommet............................... Direkte og indirekte undervisning..... Arbeid med ord i Salto........................ Tips – ordlæringsstrategier...........

XVI 1 Ta SALTO!

XVI XVI XVI XVI

Mål Etter kapitlet skal du kunne

• •

bruke lesestrategiene SALTO før, under og etter lesing

bruke «Den gylne hånd» når du skal planlegge og holde en muntlig presentasjon

finne nøkkelord, skrive sammendrag, lage tankekart og venndiagram

Har du noen gang lest en tekst uten å huske ett ord av det du har lest? Eller opplevd at det er vanskelig å forstå hva leseleksa handler om? Heldigvis fins det lure måter å jobbe med tekster på som kan hjelpe oss til både å forstå og huske en tekst bedre.

Se på bildet. Hvilke teksttyper finner du der? Hva gjør du når du leser en vanskelig tekst?

Skriveopplæringen i Salto 5. ... XVII Skriveskolen i elevboka...................... XVII Før skriving......................................... XVII Bruk av eksempeltekster............... XVII Skriveformålet................................ XVII Planlegging..................................... XVII Tenkeskriving.................................. XVII Før eller under skriving..................... XVII Bruk av skriverammer................... XVII Under skriving.................................... XVIII Kameratvurdering.......................... XVIII Bearbeiding og sluttføring . av tekst............................................ XVIII Etter skriving...................................... XVIII Hvordan gikk det?........................... XVIII Skrivemotivasjon............................ XVIII

ORDBANK: lesestrategier, presentasjon, mottaker, lytter

4

KAPITTEL 1

Ta SALTO. ........................................ Om kapitlet......................................... Introduksjon til kapitlet...................... Ressurser til kapitlet.......................... Ta SALTO.........................................

Vurdering i Salto 5 ...................... Kriterier som støtter . læringsmålene................................ Formativ og summativ vurdering...... Vurderingsprinsipper i Salto 5........... Elevmedvirkning . i vurderingsprosessen.................... Oversikt over vurderingsverktøy....

XIX XIX XIX XX XX XXI

Læreplan i norsk – kompetansemål etter 7. årstrinn................................... XXII Veiledende halvårsplan for Salto 5A. ................................ XXIII Arbeidsark til Generell del ...... XXXI Tips til nettlenker og litteratur................................ XXXI

4 4 5 5 6

2 Sammensatte tekster *Illustrasjon over helt oppslag: *02_01*

Mål Etter kapitlet skal du kunne

• • • •

forklare hva som kjennetegner sammensatte tekster vite hvordan tekst og illustrasjoner forteller sammen planlegge og skrive en sammensatt tekst bruke komma ved oppramsing og foran «men»

Har du noen gang lest en tekst som har bilder, tabeller eller figurer? Det har du sikkert, for nesten alle tekster inneholder mer enn ord og setninger. Noen tekster har til og med lyd! En tekst som inneholder flere ulike uttrykksmåter, kaller vi en sammensatt tekst. Se på bildet. Hva slags tekster ser du? Hva er det som gjør disse tekstene like?

Differensiering i Salto 5 ............ XVIII Felles lesing.................................... XVIII Oppgaver og spørsmål som . fremmer refleksjon,. dialog og læring............................. XVIII Differensieringsmuligheter . i skriveskolen.................................. XVIII

5

ORDBANK: sammensatte tekster, verbaltekst, illustrasjon, illustratør, bildetekst

24

25

KAPITTEL 2

Sammensatte tekster................ Om kapitlet......................................... Introduksjon til kapitlet...................... Ressurser til kapitlet.......................... Inn i tema: . Sammensatte tekster. ................. Språkverksted: Tegnsetting. ....... Les og forstå: . Brune av Håkon Øvreås og . Øyvind Torseter. ............................ Skriveskolen: . Lag en ssammensatt tekst..........

24 24 25 25 26 32

34 42


Kæm

Ken

3

v skri Eg rsk nyno

Vitser og gåter

Vem

Mål Etter kapitlet skal du kunne

• • • •

5

Håkken

Kimm

7

Nynorsk og bokmål

Fagtekster Mål Etter kapitlet skal du kunne

Mål

forklare hva som kjennetegner vitser og gåter

r skrive Jeg ål bokm

fortelle vitser og gåter med innlevelse skrive egne vitser og gåter med et humoristisk poeng bruke replikkstrek og anførselstegn riktig

• • • •

Etter kapitlet skal du kunne • forklare bakgrunnen for hvorfor vi har to norske skriftspråk • sammenlikne ord på nynorsk og bokmål

forklare hva som kjennetegner en fagtekst lese fagtekster for å lære planlegge og skrive en fagtekst bøye substantiv i entall og flertall, bestemt og ubestemt form

• planlegge, gjennomføre og skrive et intervju • lage spørsmål med og uten spørreord på nynorsk og bokmål

Har du noen gang tenkt over hvor ofte du ler i løpet av en dag? Vi ler av forskjellige ting som pinlige situasjoner, å bli kilt eller å se noe morsomt på tv. Hva ler du av?

Uansett hva du interesserer deg for, kan du nesten være sikker på at det fins en fagbok eller faktabok om det. Du kan også finne fagtekster i blader, i aviser, i skolebøker og på Internett.

Skriver du «eg» eller «jeg»? «Ikkje» eller «ikke»? Uansett hvordan du skriver ordene, så skriver du riktig. Norsk består nemlig av to skriftspråk. «Eg» og «ikkje» er nynorsk, mens «jeg» og «ikke» er bokmål.

Fortell en vits du finner i bildet, eller en annen vits du syns er morsom.

Se på bildet: Finn fem forskjellige temaer. Lag ei felles liste over interesser og hobbyer i klassen.

Lag en liste over ord som skrives likt og ulikt på nynorsk og bokmål.

ORDBANK: humor, sluttpoeng, ordspill, overdrivelse

ORDBANK: fagtekst, substantiv, avsnitt, kilde, ekspert

ORDBANK: talemål, skriftspråk, norrønt, intervju, union

48

49

KAPITTEL 3

96

97

KAPITTEL 5

Vitser og gåter.............................. Om kapitlet......................................... Introduksjon til kapitlet...................... Ressurser til kapitlet.......................... Inn i tema: Vitser og gåter...........

48 48 49 49 50

Språkverksted: . Å skrive replikker.......................... 56 Les og forstå: . Den rikeste gutten i verden . av David Walliams......................... 58 Skriveskolen: . Dikt en vits og en gåte.................. 66

142

143

KAPITTEL 7

Nynorsk og bokmål..................... 96 Om kapitlet......................................... 96 Introduksjon til kapitlet...................... 97 Ressurser til kapitlet.......................... 97

Inn i tema: . Nynorsk og bokmål. ..................... 98 Språkverksted: . Å stille spørsmål........................... 104 Les og forstå: . Vaffelhjarte av Maria Parr. ........... 106 Skriveskolen: Skriv et intervju. ... 114

Fagtekster...................................... Om kapitlet......................................... Introduksjon til kapitlet...................... Ressurser til kapitlet.......................... Inn i tema: Fagtekster.................. Språkverksted: Substantiv. .........

Les og forstå: . Nasevis av Erna Osland................ 154 Skriveskolen: . Skriv din egen fagtekst................. 162

4 Å innlede en fortelling Etter kapitlet skal du kunne

bruke det du har lært, til å reflektere over hva som gjør en innledning god

skrive innledninger med beskrivelser av person, plass eller problem

vurdere egne og andres innledninger, og bruke rådene du får, til å bearbeide din egen innledning

bøye verb i ulike tider og skrive innledninger i presens (nåtid) og preteritum (fortid)

Instruksjoner og lister Mål Etter kapitlet skal du kunne

Mål

forklare hva som kjennetegner saktekster som instruksjoner og lister

bruke det du har lært, til å reflektere over hva som gjør en personbeskrivelse god

letelese for å hente ut informasjon fra instruksjoner og lister

forklare forskjellen på en persons ytre og indre egenskaper beskrive personer med adjektiv, slik at leseren kan se dem for seg

• •

skrive og vurdere instruksjoner

• •

gradbøye adjektiv

Etter kapitlet skal du kunne

Hva syns du en god innledning bør inneholde? Hvilken av innledningene nedenfor gir deg mest lyst til å lese videre? Hvorfor? – Du skjønner hva resultatet av dette trekket blir, ikke sant? Spåkona bøyde seg frem over brikkene og smilte overlegent. De smaragdgrønne øynene glitret i det svake lyset fra ildfluelampen.

8

6 Å beskrive en person

Mål

Beskriv en kjent person så detaljert som mulig, på en lapp. Bytt lapp med en i klassen, og gjett hvem som er beskrevet.

Ingunn Aamodt: Frank

Hva er en instruksjon? Lag ei liste over situasjoner der vi kan ha bruk for en instruksjon.

Stefan Ljungqvist: Monsterjenta

ORDBANK: personbeskrivelse, ytre egenskaper, indre egenskaper, biodikt

ORDBANK: pangstart, rolig start, de tre P-ene, beskrivelse

70

71

KAPITTEL 4

Å innlede en fortelling............... Om kapitlet......................................... Introduksjon til kapitlet...................... Ressurser til kapitlet.......................... Inn i tema: . Å innlede en fortelling.................. Språkverksted: Verb..................... Les og forstå: . Tause skrik av Arne Svingen. ....... «Espen elsker Elin» . av Kjersti Scheen.......................... Skriveskolen: . Innled en fortelling. ......................

120 120

ORDBANK: instruksjon, rangere, alfabetisere

121 121

KAPITTEL 6 70 70 71 71 72 78 80 86 90

alfabetisere ord som starter med en eller flere like bokstaver

Har du egentlig tenkt over hvor ofte vi leser og skriver i hverdagen? Det trenger ikke alltid være lange tekster, kanskje bare en SMS, ei ønskeliste eller en oppskrift? Eller er du en av dem som liker å lage lister over favorittfotballagene dine?

Når du leser om personer, kan du like eller mislike dem, og de kan få deg til å le eller gråte. Hva er det egentlig forfattere gjør når de beskriver personer?

Det er en iskald vinterkveld i 1939. Frank har vært sliten og frossen i hele dag, og lengter etter å legge seg. Han holder på å bli forkjølet, og det passer ham veldig dårlig.

142 142 143 143 144 152

Å beskrive en person. ................ 120 Om kapitlet......................................... 120 Introduksjon til kapitlet...................... 121 Ressurser til kapitlet.......................... 121

Inn i tema: . Å beskrive en person.................... 122 Språkverksted: Adjektiv............... 128 Les og forstå: . Skumle skurker og mystiske mordere av Cecilie Winger........... 130 Skriveskolen: . Personbeskrivelse........................ 136

169

168

KAPITTEL 8

Instruksjoner og lister. ............. Om kapitlet......................................... Introduksjon til kapitlet...................... Ressurser til kapitlet..........................

168 168 168 169

Inn i tema: . Instruksjoner og lister. ................ 170 Språkverksted: . Alfabetisk rekkefølge. .................. 176 Les og forstå: . «Verdens farligste dyr»................ 178 «Nissens liste»............................ 182 «Juletrefestkaker»....................... 184 Skriveskolen: . Studer en instruksjon................... 186

Generell del

III


Om læreverket Salto Salto 5 består av elevbok, arbeidsbok, lærerens bok og digitale læringsressurser. Læreverket Salto tilbyr et bredt utvalg av tekster og differensierte oppgaver som tilrettelegger for refleksjon, utforsking og utfordringer for alle elever. I kapittel 1 introduseres elevene for lesestrategier som de får bruk for videre i elev- og arbeidsbok. Kjente strategier fra Salto 1–4 videreføres og videreutvikles, og nye strategier innføres. Dermed sikres en helhet i opplæringen, samtidig som progresjon og utfordringer hever elevenes faglige nivå.

Komponentene i Salto 5 Lærerens bok Salto 5A Lærerens bok er et oversiktlig oppslagsverk og et praktisk verktøy i undervisningen. Lærerens bok består av Generell del med utdypende fagstoff og metodedelen som følger oppslagene i elevboka side for side. Her fins mange konkrete forslag til variasjoner av lærestoffet, tips til for­enklinger og utfordringer, oversikt over arbeidsark og andre ressurser til hvert kapittel. Alle arbeidsark og andre aktiviteter som det henvises til i Lærerens bok, ligger lett tilgjengelig i en digital ressursbank. Lærerens bok fins også som smartbok.

førforståelse. Når elevenes bakgrunnskunnskaper blir ­aktivisert, bygges det en bro mellom tidligere erfaringer og kunnskap, og den nye kunnskapen de skal tilegne seg. Hvert kapittel er videre delt inn i fire hoveddeler, og hver del inkluderer varierte oppgaver.

De fire hoveddelene er: Fagstoff, eksempeltekster INN I TEMA og underveisoppgaver  Språklige emner og regler for SPRÅKVERKSTED rettskriving og g ­ rammatikk  Presentasjon av forfatter LES OG FORSTÅ og lesetekst Oppgavene etter leseteksten er merket med følgende symboler:

= finne-oppgaver (svaret fins direkte i teksten)

= tenke-oppgave (tolke og reflektere)

= fordypningsoppgave DYPDYKK

(krever ­selvstendighet)

Elevboka I Salto 5A elevbok er kapitlene organisert etter en fast og oversiktlig struktur. Kapittel 1 er imidlertid et metodekapittel og skiller seg fra de øvrige kapitlene. Hvert kapittel starter med et kapitteloppslag der en legger vekt på muntlige ferdigheter. Hensikten med dette oppslaget er å «logge» elevene på temaet, samt å skape motivasjon og

Bakerst i boka fins en ekstra tekstbase, Mer å lese, med lesetekster i ulike sjangre. Disse tekstene passer til kapitlenes tema. Eksempeltekster, skrive­ SKRIVESKOLEN rammer og skrivekamerat

Fra Salto 5A elevbok, kapittel 6

6 Å beskrive en person

Kapittel­oppslaget ­illustrerer kapitlets tema

Mål Etter kapitlet skal du kunne

Konkrete læringsmål

bruke det du har lært, til å reflektere over hva som gjør en personbeskrivelse god

forklare forskjellen på en persons ytre og indre egenskaper

beskrive personer med adjektiv, slik at leseren kan se dem for seg

gradbøye adjektiv

Når du leser om personer, kan du like eller mislike dem, og de kan få deg til å le eller gråte. Hva er det egentlig forfattere gjør når de beskriver personer? Beskriv en kjent person så detaljert som mulig, på en lapp. Bytt lapp med en i klassen, og gjett hvem som er beskrevet.

120 120

IV

Salto 5 •  Lærerens bok A

Ordbank med ord som står sentralt i kapitlet

Føraktivitet for å aktivisere elevenes bakgrunns­kunnskaper

ORDBANK: personbeskrivelse, ytre egenskaper, indre egenskaper, biodikt

121 121


Innføring i kapitlets tema

INN I TEMA Å beskrive en person

Har du noen gang lest en fortelling og følt at du ble ordentlig kjent med hovedpersonen? Da har forfatteren vært god til å beskrive. Det må du også være når du skal beskrive en person, enten det er i et intervju, i en biografi eller i en fortelling. Uansett om du skriver om en ekte person, et dyr eller en fantasiperson, er det vanlig å skille mellom ytre og indre egenskaper.

TI PS! Skriv om det som er spesielt eller typisk

Tips

• et fregnedryss • hårete ører • et skarpt blikk • et arr

Ytre og indre egenskaper Ytre egenskaper er synlige trekk ved en person, for eksempel utseende og klær. Men for å bli ordentlig kjent med en person trenger du å vite noe om hvordan personen er. Beskrivelser av indre egenskaper forteller om nettopp det: hvilke tanker og følelser personen har.

Her setter bare fantasien grenser.

Tekstutdrag

Personbeskrivelser En god beskrivelse av en persons ytre egenskaper gjør at du som leser klarer å se personen for deg. Og gode beskrivelser av personens indre egenskaper gjør at du blir bedre kjent med den du leser om. Det kan også være slik at forfatteren forteller om personens indre egenskaper ved å beskrive ytre trekk. Les teksten, og finn beskrivelser av personen. Harry liknet ikke på noen av de andre i familien. Onkel Wiktor var svær, uten hals, men med en diger, svart bart, tante Petunia var en knoklete dame med hestefjes, og Dudleif var blond, lyserød og liknet mest en gris. Harry derimot var liten og tynn, med glitrende grønne øyne og kullsvart hår som alltid strittet. Han hadde runde briller, og på pannen hadde han et smalt arr av form som et sikksakklyn. Utdrag fra J.K. Rowling: Harry Potter og mysteriekammeret

Indre egenskaper

• tanker og følelser (forelsket, redd, osv.) • hva personen er redd for (edder kopper,

høye lyder, osv.)

• personlighetstrekk (sta, snill, osv.) • hva personen liker å gjøre (spille

Hvordan beskrives onkel Wiktor? Tante Petunia? Dudleif? Harry?

Underveis­ oppgaver

Hvilket inntrykk får du av familien til Harry? Hvorfor tror du forfatteren beskriver Harry annerledes enn de andre? Liker du måten forfatteren beskriver personene på? Hvorfor / hvorfor ikke?

fotball,

danse, osv.)

Les teksten, og finn beskrivelser av personen. Ytre egenskaper

, nese

• øyne, ører, munn hårfarge • hårsveis og nen går • hvordan perso

Den vesle skikkelsen gikk sammenkrøket. Selv om det var vindstille, så hun ut som om hun gikk i motvind. Hun trakk en svart kåpe rundt seg, og håret var helt skjult av et svart skaut. Hun møtte ikke blikket til noen av de hun møtte, men stirret stivt framfor seg. Av og til mumlet hun lavt, men det var umulig å oppfatte noen av ordene.

og beveger seg lle r, kjennetegn (brille en tryllestav, mangler

• andre spesie

Hva slags inntrykk får du av personen i teksten?

fot, osv.)

Gi eksempler på at forfatteren beskriver ytre trekk for å fortelle noe om personens indre egenskaper.

122 Kapittel 6

biografi – en persons livshistorie

Å beskrive en person

SPRÅKVERKSTED

INN I TEMA

SPRÅKVERKSTED OPPGAVER

Adjektiv

5 Les teksten og gjør oppgavene under.

Adjektiv er ord som beskriver substantiv, for eksempel personer, dyr og ting. Når du skriver om en person, trenger du adjektiv for å beskrive personens indre og ytre egenskaper. Eksempler: vakker, sliten, rød, snill, fantastisk, stor

Gradbøying av adjektiv Adjektiv kan gradbøyes. Det betyr at det fins ulike grader av ord som snill, fantastisk og stor.

!

Slik gradbøyer du adjektiv

• Det vanligste er å gradbøye adjektiv med endelsene -ere og -est slik: snill – snillere – snillest • Adjektiv med tre stavelser eller mer (klapp stavelser om du er usikker) får ordene mer og mest foran seg når de gradbøyes: fantastisk – mer fantastisk - mest fantastisk • Noen adjektiver bøyes på en spesiell måte: stor - større – størst

Positiv

Komparativ

Superlativ

myk

mykere

mykest

sint

sintere

sintest

fantastisk

mer fantastisk

mest fantastisk

ung

yngre

yngst

god

bedre

best

7 Farger er adjektiv som er viktige for å gjøre beskrivelser mest mulig nøyaktige.

Jeg hadde aldri sett en så gammel person før. Mannen foran meg var sikkert hundre år! Ansiktet var fullt av rynker, men hendene var merkelig glatte. Stemmen hans knirket så mye at jeg ikke klarte å høre ordene. Øyelokkene hang nedover øynene, og øyebrynene var det bare noen få hårstrå igjen av. Hodeskallen var helt blank. Ørene var veldig store, som om de hadde vokst i alle år. Tennene var skinnende blanke og sikkert ikke ekte, og om munnen hadde han et fornøyd glis.

a Finn adjektivene i teksten og gradbøy dem. b Velg fire adjektiv fra oppgave a og skriv ord

a Gjør ordene enda mer beskrivende, for eksempel gult: sitrongult /lysegult /solgult • grønn

• blå

• svart

• rød

• hvit

• grå

b Når har vi bruk for adjektiv som beskriver noe mest mulig nøyaktig?

c Hva er forskjellen på sitrongul og solgul? d Lag ord som beskriver farger du ikke har hørt om før, for eksempel oppvaskgrå og melonrød.

8 Gradbøy adjektiv. a Finn adjektivene som bøyes med mer og mest, og bøy dem. billig vakker nydelig spennende lilla komplisert nymalt kald eksklusiv krøllete svett

som betyr det samme (synonymer).

6 Personbeskrivelser. a Bruk adjektiv til å beskrive et familiemedlem på en eller flere av disse måtene: • så nøyaktig du kan • på en morsom måte • når han/hun er sint • ved å overdrive en egenskap

b Velg en beskrivelse og sett strek under adjektivene. Hvor mange fant du?

c Gradbøy adjektivene.

b Lag setninger med minst fem av adjektivene fra oppgave a.

9 Gradbøy adjektivene. fæl ung selvlysende flott stor tydelig vond mange god liten grønn

10 Lag tre spørsmål og svar med alle formene av adjektivene liten, gammel og mange. EKSEMPEL: Er pizzaen god? Ja, men taco er bedre, og hamburgere er aller best!

129 SPRÅKVERKSTED 129

Å beskrive en person

LES OG FORSTÅ Bli kjent med

Presen­tasjon av forfatter

Lese­oppdrag

UTDRAG

MENS DU LESER Noter minst fem spennende fakta om Gjest.

Cecilie Winger Boka Skumle skurker og mystiske mordere er skrevet av Cecilie Winger, som både skriver selv og oversetter bøker fra andre språk. Cecilie Winger er født i 1964 og har alltid vært en lesehest. Hun elsket å lese som liten, og etter at hun ble voksen, har hun stort sett jobbet med bøker. Den første boka hun skrev, handlet om en helt annen interesse enn lesing og bøker, nemlig godteri. Kanskje fordi hun i mange år har bodd ved siden av en sjokoladefabrikk?

Presen­tasjon av leseteksten

Språklig emne som har sam­ men­heng med kapitlets tema

som betyr det motsatte (antonymer).

c Velg fire adjektiv fra oppgave a og skriv ord

De tre formene av adjektiv kaller vi positiv, komparativ og superlativ. Vi kan sette de ulike gradene av adjektivet inn i et skjema:

128 Kapittel 6

123

Skumle skurker og mystiske mordere Gentlemanstyven Gjest– Norges Robin Hood?

ETTERLYST!

Litt om boka

NAVN: GJEST BAARDSEN

Skumle skurker og mystiske mordere er ei faktabok om noen av de verste forbryterne i Norges historie. En av dem er Gjest Baardsen, en berømt tyv på 1800-tallet. Han ble faktisk en skikkelig kjendis i Norge!

Født: 1791 Død: 1849 Hvor i Norge: Sogndalsfjøra i Sogndal Spesielle kjennetegn: nikkers, vest og fangelenker rundt hals og ankler Forbrytelse: notorisk kriminell Straff: 31 år i fengsel

TA

Før-­lesings­ oppgave

Mest kjent som en norsk Robin Hood

FØR DU LESER: Hvilken av disse påstandene om Gjest Baardsen tror du stemmer? A Gjest Baardsen drepte tre mennesker. B Gjest Baardsen ble gift med datteren til politimesteren. C Gjest Baardsen rømte fra fengselet 57 ganger.

130 Kapittel 6

Å beskrive en person

Gjest Baardsen er en av Norges mest kjente forbrytere. Grunnen til denne berømmelsen er nok at han også var en veldig flink forfatter. Han skrev blant annet en selvbiografi i tre bind. En selvbiografi er en bok man skriver om sitt eget liv.

nikkers – bukse som slutter litt nedenfor knærne notorisk – kjent for alle, beryktet

LES OG FORSTÅ 131

Ord­forkla­ringer Hvert kapittel i elevboka avsluttes med kapitteloppgaver, et oppsummerende sammendrag eller tankekart, og en egenvurdering der elevene reflekterer over egen læringsprosess og læringsutbytte.

Bakerst i boka fins en egen tekstbase, Mer å lese, som inneholder ekstra lesetekster til hvert kapittel. Lese­tekstene gir muligheter for differensiering, variasjon og fordypning.

Generell del

V


Arbeidsboka Salto 5A arbeidsbok er ei engangsbok. Her er kapitlene organisert etter samme inndeling som elevboka (Inn i tema, Språkverksted, Les og forstå og Skriveskolen), og oppgavene følger en progresjon fra repeterende oppgaver til mer utfor-

drende og utforskende oppgaver. Skriveskolen i elevboka og arbeidsboka henger tett sammen, da elevboka henviser til skriverammer og skjema for kameratvurdering som ligger klare til bruk i arbeidsboka.

Fra Salto 5A arbeidsbok, kapittel 7 SPRÅKVERKSTED

13

Les fagteksten.

11

Algerie Algerie er en republikk i Nord-Afrika. I vest grenser landet til Marokko og Mauritania, i sørvest grenser det til Mali, og i sørøst grenser det til Niger. Landene som ligger øst for Algerie, er Libya og Tunisia. I nord ligger Middelhavet med en kystlinje på 998 kilometer.

Tekster

Algerie er Afrikas største land i utstrekning, men 80 % av landet er ørken (Sahara). Offisielt språk er arabisk, men fransk er også utbredt.

Navnet Algerie er tatt fra byen Alger. Alger stammer fra det arabiske al-Jazair, som betyr øyene. Det viser til fire øyer som en gang lå utenfor byen, men som senere er blitt en del av fastlandet.

14

Algeries nasjonalsang er «Qassaman bin nazilat Il-mahiqat» («Vi sverger ved lynet som ødelegger»).

Finn fem egennavn som passer til hvert av fellesnavnene. Land

_________________

_________________ _________________ _________________ _________________

Biler

_________________

_________________ _________________ _________________ _________________

Byer i Norge

_________________

_________________ _________________ _________________ _________________

Forfattere

_________________

_________________ _________________ _________________ _________________

Finn substantiv som begynner på siste bokstav i det forrige ordet. Fortsett ordrekken under med så mange substantiv du klarer:

Repetisjon og mer øving

Vindu – underbukse – eske – _____________________________________________________________________________ __________________________________________________________________________________________________________________

Kilde: https://snl.no/Algerie

15

a Hva handler fagteksten om? _________________________________________________________________________________________________________________________

Klassen skal på telttur. I den første sekken skal du pakke substantiv som er hunkjønnsord, i den andre sekken skal du pakke substantiv som er hankjønnsord, og i den tredje sekken skal du pakke substantiv som er intetkjønnsord.

_________________________________________________________________________________________________________________________

b Sett en rød ring rundt egennavn og en blå strek under fellesnavn.

TERMOS

LUE

TAU

c Bøy minst seks av fellesnavnene du fant, i bøyningsskjemaet under.

Oppgaver som legger opp til mer selvstendig arbeid

Entall Ubestemt form (en/ei/et)

Bestemt form (den/det)

Flertall Ubestemt form (flere)

Bestemt form (alle)

16

S

12 Skriv en fagtekst om et land du velger selv.

Fagteksten kan blant annet fortelle om landets beliggenhet, innbyggertall, språk, hovedstad og store byer. Skriv på pc eller i skriveboka di.

Finn synonymer (ord som betyr omtrent det samme) til hvert av substantivene:

bikkjer hunder – ______________________

katt ____________________________

jobb _____________________________

båter ___________________________

ansiktene _____________________

barna ___________________________

jente

___________________________

damer _________________________

opplysning _____________________

kameratene __________________

melding _______________________

do _______________________________

26 Kapittel 7 Fagtekster

23

Oppgaver som utvikler elevenes leseforståelse

a Finn minst tre beskrivelser av drager i innledningen, og skriv dem. _________________________________________________________________________________________________________________________ _________________________________________________________________________________________________________________________

b Beskriv en drage, slik du ser den for deg. _________________________________________________________________________________________________________________________

c Hvilken informasjon finner du i bildene og bildetekstene? _________________________________________________________________________________________________________________________

d Hvilket yrke har Torfinn Ørmen? ____________________________________________________________________________ e Har du sett en film, hørt en fortelling eller lest ei bok om drager? Fortell. _________________________________________________________________________________________________________________________ _________________________________________________________________________________________________________________________

f Hva tror Ørmen kan være noe av forklaringen til at mennesker har trodd på draker? _________________________________________________________________________________________________________________________

g Hvilken annen forklaring finner du på at folk har trodd på drager i hundrevis av år? _________________________________________________________________________________________________________________________ _________________________________________________________________________________________________________________________

Drakar

– berre eventyr og overtru? Medan du les dette, har du sikkert eit bilde av ein drake inne i hovudet ditt. Eit digert øgleaktig dyr med skjelete hud, venger og sylskarpe tenner og klør. Dei fleste menneska veit korleis ein drake ser ut. Vi har hørt om drakar i eventyr, lest om dei i bøker og kanskje sett dei på film. Drakar finst overalt, unnateke i røynda.

Drakebok

Medfødd redsle

Torfinn Ørmen er zoolog. Han veit mykje om dyr. Både dyr som finst, og dyr som ikkje finst. Han har òg skrive ei bok om drakar. I boka skriv han at drakar aldri har levd. Likevel har folk over heile verda trudd på drakar i hundrevis av år.

Ei anna forklaring er at redsla for drakar kan vere noko ein er fødd med. Menneska har utvikla seg frå små apeliknande dyr. Dei farlegaste fiendane til apane er slangar, rovfuglar og kattedyr. Kanskje er redsla for desse dyra blitt blanda saman gjennom mange tusen år? Tenk deg ei blanding av slange, ørn og leopard. Det liknar litt på ein drake, ikkje sant? (…)

Ørmen trur at dinosaurfossil kan vere noko av forklaringa. Før i tida visste ikkje folk så mykje om dinosaurar. Derfor kan dei ha dikta opp historier om drakar for å forklare rare knoklar og tenner dei har funne i jorda.

_________________________________________________________________________________________________________________________

i Lag et tankekart som oppsummerer teksten. j Gå sammen to og to. Sammenlikn tankekartene dere har laget. Hva er likt, og hva er ulikt?

Grådige og slemme i Europa Sjølv om folk i alle verdsdelar har trudd på drakar, har vi oppfatta dei veldig ulikt. Her i Europa har vi tenkt oss at drakane er grådige og slemme monster. Ofte et dei både husdyr og menneske, og dei stel gull som dei samlar i holene sine. (…)

Gir lykke i Asia

S Finn minst fem fakta om krageagamen eller sjødraken. k

Naturleg drake: Krageagam

Salto 5 •  Lærerens bok A

Bredt utvalg av flere teksttyper

Dei er store og livsfarlege. Dei sprutar eld og et prinsesser som snacks. Heldigvis finst drakar berre i fantasien. Likevel har folk trudd på dei i hundrevis av år.

h Er dette en fagtekst, eller er det en skjønnlitterær fortelling? Begrunn svaret ditt.

34 Kapittel 7 Fagtekster

VI

27

Oppgaver til «Drakar – berre eventyr og overtru?»

_________________________________________________________________________________________________________________________

Oppgaver på mange nivåer, som er knyttet til innhold, form, refleksjon, læringsstrategier, egne opplevelser og selv­stendig arbeid

SPRÅKVERKSTED

Medan drakar er blitt sett på som vondskaps fulle monster her i Europa, er dei meir populære i Asia. Der trur ein at dei fører

Naturleg drake: Sjødrake

med seg lykke. I mange land er dei blitt tilbedne som gudar. I Kina er drakane regngudar som gir menneska vatn. Dei fire største elvane i landet har namn etter kvar sin drake. Når elvane går over breiddene sine, seier folk at det er drakane som snur seg medan dei søv. Dermed er også dei kinesiske drakane farlege. Sjølv om dei ikkje finst. Magnus Holm: Nysgjerrigper nr. 4, 08

LES OG FORSTÅ

35


Digitale verktøy På Saltos nettsted fins digitale ressurser for lærer og elev. En oversiktlig struktur gjør det lett å finne fram.

Smart Tavle Salto Smart Tavle er utviklet for å berike undervisningen. Den styrker motivasjonen for læring, gir variasjon, konkretiseringer – og i sum: bedre læring. Oppslagene fra elevboka kan hentes opp og vises for elevene. Mange av tekstene fra elevboka, korte tekster eller lengre utdrag fra skjønnlitteraturen eller saktekster, er lest inn. I Salto Smart Tavle ligger tavlerommet, som er en ressurs med blant annet foto og illustrasjoner, ordforklaringer og ulike typer aktiviteter. Dette verktøyet kan brukes til å konkretisere innholdet i elevboka, og det gir mange muligheter for fordypning eller forenkling av stoffet. Smart Tavle og tavlerommet er derfor gode hjelpemidler i arbeidet med å differensiere og tilpasset opplæringen til ulike behov i elevgruppa. Salto Smart Tavle kan brukes på interaktive tavler eller på lerret via pc og prosjektor.

Salto øverom Øverommet for elevene inneholder varierte oppgaver som følger temaene i elevboka. For eksempel får elevne gjennom interaktive oppgaver øve seg mer på grammatikk, rettskriving og repetisjonsspørsmål til fagstoffet i de enkelte kapitlene. Salto øverom kan brukes på nettbrett, pc og Mac.

Salto ressursbank Salto ressursbank for læreren inneholder blant annet forslag til halvårsplaner, vurderingsmateriell, tips til undervisningsopplegg og alle arbeidsarkene. Flere oppgaver og aktiviteter vil legges til øverommet og ressursbanken med jevne mellomrom.

Salto Smartbok Salto Smartbok er den digitale utgaven av elevboka. Smartboka har nyttige funksjoner som innlest tekst, muligheten til å ta notater og markere ord og setninger, søke etter innhold og forstørre bilder og tekst. Smartboka kan egne seg spesielt godt for elever som trenger lydstøtte til teksten.

Grunnleggende ferdigheter i Salto 5 De fem grunnleggende ferdighetene det skal arbeides med i alle fag, er: – muntlige ferdigheter – å kunne skrive – å kunne lese – å kunne regne – digitale ferdigheter R-LK06/13 retter oppmerksomheten mot både den første og den andre leseopplæringen, og læring i et livslangt perspektiv. Dette handler om å utvikle og styrke elevenes kompetanse fra de starter på skolen i første klasse til de går ut av skolen tolv år senere. Arbeid med de fem grunnleggende ferdighetene er ikke noe som skal skje «ved siden av» i undervisningen. Oppøvin-

gen av ferdighetene skal være integrert i tekst og oppgaver og utgjøre en naturlig del av opplæringen. I revisjonen av LK06 i 2013 var dette understreket ved at de grunnleggende ferdighetene ble integrert i kompetansemålene. Salto 5 legger opp til utvikling av de grunnleggende ferdighetene gjennom et bredt utvalg av muntlige, skriftlige og sammensatte tekster, samt varierte aktiviteter og oppgaver.

Muntlige ferdigheter «Muntlige ferdigheter i norsk er å skape mening gjennom å lytte, samtale og tale, og tilpasse språket til formål og mottaker.» (Udir.no).

Det handler om å utvikle elevens evne til å mestre ulike muntlige kommunikasjonssituasjoner, og å kunne planlegge og gjennomføre ulike typer muntlige presentasjoner. Ved å legge til rette for et systematisk arbeid med ulike muntlige sjangre og strategier, vil elevene opparbeide seg stadig flere erfaringer i møte med gradvis mer komplekse lytte- og talesituasjoner. I Salto 5 er muntlige ferdigheter ivaretatt gjennom systematisk arbeid med før- og underveisoppgaver og oppsummerende oppgaver knyttet til illustrasjoner, et bredt utvalg av tekster og oppgaver på flere nivåer. Muntlige ferdigheter trenes blant annet ved at elevene skal planlegge og presentere for hverandre, ved for eksempel å bruke strategien «Den gylne hånd» (kapittel 1 i elevboka). I hver skriveskole får elevene også systematisk trening i å vurdere hverandres tekster, gi tilbakemeldinger og motta råd. I Lærerens bok fins flere forslag til aktiviteter som inviterer til samarbeid og trener elevenes muntlige ferdigheter.

Å kunne skrive «Å kunne skrive vil si å kunne ytre seg forståelig og på en hensiktsmessig måte om ulike emner og å kommunisere med andre. Skriving er også et redskap for å utvikle egne tanker og egen læring. For å kunne skrive forståelig og hensiktsmessig, må ulike delferdigheter utvikles og samordnes. Dette innebærer å være i stand til å planlegge, utforme og bearbeide tekster som er tilpasset innholdet og formålet med skrivingen.» (Rammeverk for grunnleggende ferdigheter, Utdannings­ direktoratet 2012).

Læreplanen legger vekt på en funksjonell tilnærming til skriving, der skrivehandlinger kan ha flere formål. Skrivehandlingene er delt i seks hovedområder. Dette innebærer at elevene skal skrive for å beskrive, informere, fortelle, argumentere, reflektere og utforske. I Salto 5 er det formålet med skrivingen som bestemmer hva og hvordan elevene skal skrive. Her er noen eksempler: I kapittel 1 skriver elevene hovedsakelig for å beskrive (organisere og strukturere kunnskap), i kapittel 2 skriver elevene for å informere i en kampanjeplakat, mens de i kapittel 3 dikter viser og gåter for å fortelle.

Generell del

VII


Å kunne lese «Å kunne lese i norsk er å skape mening fra tekster fra nåtid og fortid i et bredt utvalg av sjangre. Det innebærer å engasjere seg i tekster og få innsikt i andre menneskers tanker, opplevelser og skaperkraft. Det innebærer videre å kunne finne informasjon og forstå resonnementer og framstillinger i ulike typer tekster på skjerm og papir, og å kunne forholde seg kritisk og selvstendig til de leste tekstene. Utviklingen av leseferdigheter i norskfaget forutsetter at elevene leser ofte og mye, og at de arbeider systematisk med lesestrategier som er tilpasset formålet med lesingen.» (Udir.no) Å kunne lese er utgangspunktet for faglig læring og forståelse i alle fag gjennom hele skoleløpet. Lesing i alle fag krever at det språklige arbeidet i fagene er fagspesifikt, slik at elevene utvikler innsikt i, forståelse av og mestring av de spesifikke tekstkulturene de ulike fagene representerer (Skjong 2011, s. 2). I Salto bygger både tekst og oppgaver opp elevenes evne til å forstå, tolke og vurdere stadig mer krevende tekster i flere sjangre. Dette oppnås gjennom et systematisk arbeid med lesestrategier før, under og etter lesing.

Å kunne regne «Å kunne regne i norsk er å tolke og forstå informasjon i tekster som inneholder tall, størrelser eller geometriske figurer. Det vil si å kunne vurdere, reflektere over og kommunisere om sammensatte tekster som inneholder grafiske framstillinger, tabeller og statistikk.» (Udir.no) I Salto 5 trekkes regning som en grunnleggende ferdighet inn i tekster og oppgaver på en naturlig måte. Både i elevboka og i arbeidsboka tas tabeller og andre grafiske framstillinger i bruk, sammen med forklarende tekster som styrker elevenes lesemotivasjon.

Digitale ferdigheter «Digitale ferdigheter i norsk er å bruke av digitale verktøy, medier og ressurser for å innhente og behandle informasjon, skape og redigere ulike typer tekster og kommunisere med andre.» (Udir.no) Barn og unge i dag lever i en digital kultur der de i stor grad tilegner seg ferdigheter og kompetanse utenfor skolen. Derfor bør skolen legge til rette for å integrere elevenes digitale kompetanse i faglig arbeid der det er relevant. For eksempel bør skolens tradisjonelle boklige og muntlige tekster knyttes til mulighetene som ligger i elevenes evne til å lage egne sammensatte tekster. I Salto 5 oppfordres elevene til å bruke digitale verktøy for å innhente informasjon, og til produksjon og redigering av tekster. Det legges opp til en gradvis progresjon av kunnskap om kildebruk og kildekritikk, opphavsrett, personvern og kritisk og selvstendig vurdering av ulike typer digitale kilder.

VIII

Salto 5 •  Lærerens bok A

Om den andre leseopplæringen På mellomtrinnet forventes det at elevene har automatiserte avkodingsferdigheter slik at lesingen kan brukes som redskap for kunnskapstilegnelse. De får lese mer komplekse tekster, og skal finne informasjon, tolke og reflektere over tekster i mange sjangre. De samme tekst- og oppgavetypene brukes til å måle elevenes lesekompetanse ved overgangen til mellomtrinnet som ved overgangen til ungdomstrinnet. Likevel er det slik at elevene begynner på 5. trinn med ferdigheter på svært ulike nivåer. Gjennom en systematisk lese- og skriveopplæring skal elevene videreutvikle muntlige og skriftlige ferdigheter de har tilegnet seg i begynneropplæringen. I fagplanene i LK06/13 står det noe om hvilke leseferdigheter elevene er forventet å ha på de ulike hovedtrinnene (etter 2., 4. og 7. trinn), og det er disse som testes gjennom de nasjonale prøvene på 5. og 8. trinn. Den primære hensikten med prøvene er å måle sterke og svake sider hos alle elever, og å få informasjon om hvordan elevenes grunnleggende ferdigheter står i forhold til de faglige kompetansemålene i LK06/13. Ulike fags teksttyper stiller ikke identiske krav til det å være en god leser. Å være en god leser i en sjanger, gjør ikke nødvendigvis forståelsen god i en annen sjanger: «Being able to read well in one domain does not guarantee that one will be good comprehending the written materials in another one.» (Snow, Griffin og Burns, 2005, s. 37.) Salto 5 inneholder derfor et bredt utvalg tekster og oppgaver som gir læreren mange muligheter til å differensiere etter hver elevs interesser og leseferdigheter. Gjennom et systematisk arbeid med både skjønn- og saktekster, vil elevene utvikle kvaliteter knyttet til en aldersadekvat lesekompetanse, som blant annet måles i kartleggingsprøver.

Hva er lesing? En kjent definisjon på lesing er: Lesing = avkoding × forståelse × motivasjon Denne «formelen» er en kraftig forenkling av alle de språkprosessene som inngår i en leseprosess. Det som skjer under lesingen, er et samspill av mange typer kunnskapstilegnelse som virker samtidig, og som påvirker hverandre og den totale lesekvaliteten og forståelsen. Lesemodellen på neste side viser hvilke komponenter som virker inn på hverandre i leseprosessen. Alle områdene kan støtte og forsterke hverandre eller virke hemmende, men de kan aldri erstatte hverandre. Svakhet på ett område, vil altså svekke det totale leseutbyttet. Det er derfor viktig å ha kunnskap om hvilke prosesser som skjer samtidig under lesingen, for tidlig å kunne identifisere og forebygge lesevansker. Det er avgjørende å ha kjennskap til de ulike delene som inngår i leseprosessen for å forstå forskjellene i elevenes leseferdigheter og dermed kunne tilpasse undervisningen individuelt. Lesemodellen synliggjør hvor viktig det er å jobbe med både delene og helheten i den første og andre leseopplæringen (balansert leseopplæring).


aktiv og motivert leser med effektive lesestrategier, et metakognitivt overblikk og realitetsforankrede årsaksforklaringer av suksess og nederlag (attribuering). bakgrunnsfaktorer: Sanser Persepsjon

Konsentrasjon Oppmerksomhet

Evner

Motorikk

Sosial Virkelighet

TEKST

FORSTÅELSE språkferdigheter - huske og forstå tekst - kunne fortelle - se sammenheng - setning - huske og forstå - konstruere - forstå ord - ordmobilisering - ordbøyning - språklydsmestring - artikulatorisk - fonologisk

kunnskaper interesser

selvbilde motivasjon

meningsskapende funksjon

- rim - analyse - syntese

bokstav-lyd kunnskap - formell - funksjonell

alfabetisk strategi - sikkerhet - hurtighet

Mål: økt sikkerhet og flyt i lesingen Forslag til tidsbruk: en dobbeltime (ca. 90 minutter) daglig i tre uker Forberedelser: – Læreren velger ei egnet høylesingsbok og et utdrag fra denne.

leseerfaringer

– Læreren fjerner alle ordgrenser, skilletegn og store forbokstaver fra utdraget og deler ut denne versjonen til elevene.

strategier

– Elevene bør ha teksten foran seg, slik at de kan bruke hele eller deler av den når de skal arbeide med repetert lesing.

- planlegging - kontroll

fonologisk bevissthet

Figur 9.1 En interaktiv modell for analyse av viktige funksjonerav ved lesing Forslag til organisering klasselesekurs for 5. trinn og skriving

ortografisk strategi - sikkerhet - hurtighet

AVKODING

9.1 En interaktiv modell for analyse av viktige funksjoner ved lesing og skriving EnFigur interaktiv modell for analyse av viktige funksjoner ved lesing og skriving (Kilde: Den intensiverte leseopplæringen, Hagtvet, Frost, Refsahl, 2015, Cappelen Damm)

Lesekurs

104943 GRMAT Den intensive leseopplaeringen 140101.indd 241

Det er viktig å stoppe opp ved resultatet av en kartlegging av elevenes leseferdigheter, og se på hva elevene mestrer, og hva som hindrer elevene i lesingen. Krevende og informasjonstette tekster på høyere klassetrinn kan hindre motivasjon for lesing og leseutvikling. Derfor er det viktig at leseopplæringen fortsetter på mellomtrinnet, slik at en sikker avkoding, hurtighet, forståelse, innlevelse og evne til å fastholde kunnskap, utvikles videre hos alle elevene. Her er forslag til hvordan man kan gjennomføre et klasselesekurs, med utgangspunkt i helhetslesing og prinsippene for balansert leseopplæring. Et effektivt didaktisk grep er å arbeide med bare én tekst per arbeidsøkt. Vanskegraden tilpasses klassens lesenivå, etter prinsippet – Helhet (teksten gjennomgås) – Del (utforskning av språklige deler som setning, ord, stavelser og fonem) – Helhet (repetert lesing). Helhetslesing har blitt brukt som tiltak, som for eksempel lesekurs, med god effekt både på gruppenivå og for enkeltelever som strever med lesing på mellomtrinnet (Hagtvet, Frost og Refsahl, 2015). Klasselesekurset som skisseres her, har som mål å øke sikkerheten og hastigheten hos elevene. Med økt sikkerhet og flyt i lesingen vil elevene kunne bruke energien sin på å forstå og lære av det de leser. Arbeidsark 1 (gitterskjema) og arbeidsark 2 (lesekort for signering) hører til klasselesekurset, og ligger i ressursbanken.

– Læreren må velge ut ord fra utdraget og plassere dem i et ruteskjema/gitterskjema (arbeidsark 1). Det bør være både enstavelsesord og flerstavelsesord, for eksempel fem av hver. V står for vokaler og K for konsonanter. Elevene skal sette inn ordene de får av læreren, i skjemaet. Skjemaet må derfor tilpasses fra gang til gang (endre på V-K-K-V-rekkefølgen), alt etter hvilke ord som velges ut. Læreren må forklare, vise og sikre at elevene forstår hvordan de skal jobbe med skjemaet. k

s

15.12.14 13.14

k

v

k

v

k

v

k

k

b

a

d

e

l

a

n

d

k

o

g b

a

r

s

k

k

– Læreren skriver ut lesekort (arbeidsark 2) som elevene får med hjem for signering når de gjør leseleksen. Framgangsmåte: 1 Høytlesing: Læreren leser høyt for elevene i ca. 15 minutter. 2 Individuelt arbeid: – Elevene får utdelt et ark med utdrag fra dagens tekst. På forhånd har læreren fjernet ordgrenser, skilletegn og store forbokstaver. Elevene får i oppgave å sette loddrette streker mellom ordene, skrive inn skilletegn og store forbokstaver på riktig sted. – Elevene jobber med ordanalyse i et ruteskjema (også kalt «gitterskjema»). En mal for dette fins på arbeidsark 1. Merk at skjemaet må tilpasses fra gang til gang etter ordene som velges ut. 3 Repetert lesing av dagens tekst (eller parlesing) i ti minutter. Elevene gir hverandre tilbakemeldinger på hastighet og sikkerhet. Denne delen kan også inngå som en stasjon i veiledet lesing. 4 Stillelesing av selvvalgt bok på riktig nivå: 30 minutter. 5 Hjemmelesing: 15 minutter stillelesing og 15 minutter høytlesing for en voksen. Lesekort skal signeres av en voksen hjemme.

Generell del

IX


Hva kjennetegner en god leser? I boka Lesing- etter den første leseopplæringen (Roe, 2014, s. 86) fins en oversikt over hva som skiller gode og selvstendige lesere fra svake og uselvstendige lesere.

Gode og selvstendige lesere

Svake og uselvstendige lesere

Før lesing

Aktiverer tidligere kunnskap Forstår målet og hensikten med lesingen Velger passende strategier

Begynner uten å forberede seg Leser uten å vite hvorfor Leser uten å vurdere hvordan teksten skal gripes an

Under lesing

Er fokuserte og oppmerksomme Kommer med antagelser og forslag Bruker oppklarende strategier når de ikke forstår Bruker sammenhengen i teksten for å forstå nye ord og uttrykk Bruker tekstens struktur for å forstå bedre Organiserer og sammenholder ny informasjon med tidligere informasjon Overvåker egen forståelse Er bevisst på når de forstår Er bevisst på hva de har forstått

Blir lett distrahert Leser for å bli ferdige med det Registrerer ikke når de eventuelt ikke har forstått Registrerer ikke hvilke ord og begreper som er viktige Forstår ikke hvordan teksten er strukturert Legger til ny informasjon i stedet for å sammenholde den med tidligere informasjon Er ikke klar over at de ikke forstår

Etter lesing

Reflekterer over det de har lest Oppfatter suksess som et resultat av egen innsats Oppsummerer det viktigste Leter fram tilleggsinformasjon fra andre kilder

Slutter å tenke over innholdet i teksten når de har lest ferdig Oppfatter suksess som et resultat av flaks

Strategier for forståelse og læring Det er viktig å samtale med elevene om hva som er god lesekompetanse. Bruk gjerne et leseskjema eller en leseplan for å bevisstgjøre elevene på hvordan de tenker og forholder seg til teksten (arbeidsark 3a og 3b). En lesestrategi kan, svært forenklet, defineres som det en leser gjør for å skape mening i en tekst; handlinger utover det å avkode selve teksten (Anmarksrud og Refsahl, 2010). Denne typen anstrengelser omfatter tenkemåter og handlinger eleven utfører for å forstå og lære seg innholdet i teksten, eller til oppgaveløsning. Strategiene en leser kan benytte seg av for å skape bedre forståelse og læring, kan grovt sorteres i fire hovedkategorier: 1 Hukommelsesstrategier: Handler om å huske innhold, repetere informasjon. 2 Organiseringsstrategier: Handler om å skape sammenheng mellom ulike deler av en tekst eller mellom ulike tekster. Eksempler: tankekart, kolonnenotater, begrepskart. 3 Utdypingsstrategier: Handler om å skaffe seg oversikt, aktivisere bakgrunnskunnskaper, foregripe, sammenfatte, visualisere, stille spørsmål og søke etter svar. Elever som bruker strategiene bevisst, lærer seg å skille mellom «brede» spørsmål som retter seg mot helheten, og «smale» spørsmål som retter seg mot detaljene i en tekst. En måte å sette i gang en samtale rundt spørsmålene på, er å la elevene formulere spørsmål skriftlig for seg selv og deretter presentere spørsmålene sine i par

X

Salto 5 •  Lærerens bok A

eller små grupper. I begynnelsen bør elevene arbeide med en kategori om gangen.

Informasjonsspørsmål: Hvem, hva, hvor, når? Refleksjonsspørsmål, tolke og forstå: Hvorfor, hvordan, på hvilken måte? Refleksjonsspørsmål som utfordrer teksten: Tenk deg at, se for deg, lat som om, hvis … så … Refleksjonsspørsmål for å vurdere tekstens form eller innhold: Forsvar, begrunn, hva mener du?

4 Overvåkingsstrategier: Handler om å vurdere og å kontrollere egen forståelse. Å overvåke egen leseprosess er kanskje den viktigste og mest omfattende lesestrategien av alle. Den er tett knyttet til metakognisjon, og er en slags kvalitetskontroll av hele leseforståelsen.

Strategiene SALTO – før, under og etter lesing Strategiene SALTO er laget for å gi elevene gode tenkemåter og konkrete metoder de kan ta i bruk før, under og etter lesing. Nedenfor kan du lese om SALTO-strategienes hva, hvorfor og hvordan. I ressursbanken er det lagt ut en egen Salto-plakat. Denne kan skrives ut og henges opp i klasserommene, og kan være en nyttig påminnelse om strategiene for både elever og leselærere i alle fag.


SALTO – oversikt

Før

Lesestrategi

Hensikt (hvorfor)

Tips til hva du kan gjøre (og hvordan)

Superblikk

Foregripe lesingen for:

Lær elevene å skaffe seg oversikt ved å studere delene en tekst består av: overskrift, bilder, bildetekster, ordforklaringer, sammendrag osv.

– å få forberede seg på hvordan teksten er bygget opp – å forberede seg på hva teksten handler om

Før

Alt jeg vet

Snakk om: – Hvilke deler er teksten satt sammen av? – Hvilken informasjon får vi fra hver av delene?

– å finne ut hva som er hensikten med teksten

– Hva kan teksten handle om?

Aktivere elevenes bakgrunnskunnskaper

På bakgrunn av superblikket, skap refleksjon ved spørsmål som:

Utfordring: Hva vil teksten med oss? Hva vil vi med teksten? Hva har forfatteren gjort for at vi skal forstå teksten best mulig?

– Hva vet du om dette fra før? – Hva lurer du på? Still minst ett spørsmål. Delstrategier som VØL-skjema, tankekart, circle-map, og liknende kan inngå her.

Før

Lesemåte

Velge lesemåte ut fra lesingens formål

Lær elevene å reflektere over hvorfor de leser en tekst: Er det for å skaffe seg oversikt, lære noe nytt, hygge seg, raskt hente ut informasjon, eller noe annet? Still elevene spørsmål som: – Hva slags teksttype er dette? – Hvorfor skal du lese denne teksten? – Hvilken lesemåte passer best til lesingens formål? Letelese, dybdelese, oversiktlese

Under

Tenkestopp

Overvåke egen forståelse

Modeller for elevene hva de kan gjøre når de tar tenkestopp. For eksempel kan du «tenke høyt» ved å fortelle hva du har forstått av det du leste, og hva som eventuelt var vanskelig. Fortell også hva du gjør for å finne ut av det som er vanskelig i teksten.

Bruke strategier for oppklaring

Lær elevene oppklaringsstrategier: Hva kan du gjøre når det er ord, setninger og sammenhenger du ikke forstår? Fem trinn for ordoppklaring: – Les avsnittet en gang til. Kanskje du gikk glipp av viktig informasjon? – Les litt videre. Kanskje det står noe som kan oppklare det du lurer på – Studer vanskelige eller ukjente ord: Er det deler av ordet du kjenner fra før? Kan du forstå hva ordet bety ut fra sammenhengen det står i? – Slå opp i ei ordbok eller spør noen (en voksen eller en medelev)

Etter

Oppsummering

Foregripe videre handling

Involver elevene i samtale eller logg: Hva tror de teksten handler om videre?

Egenvurdering og refleksjon

Oppsummerende spørsmål og aktiviteter:

Vurdere og synliggjøre eget læringsutbytte (for seg selv og/eller andre)

– Fikk du svar på det du lurte på før du begynte å lese?

Skille viktig informasjon fra mindre viktig informasjon

– Skriv sammendrag, lag tankekart, lag spørsmål, lag ordliste med ordforklaringer av nye eller vanskelige ord, gjenfortell muntlig, osv.

– Hva var nytt i det du leste? Hva kunne du fra før? – Er det noe du fortsatt ikke forstår? – Hva var det viktigste i teksten du leste?

Generell del

XI


Utvikling av strategisk kompetanse I kapittel 1, «Ta Salto», får elevene repetert strategiene SALTO, og andre strategier som de har møtt i Salto 1–4 (jf. Innføring av strategier på figur på innsiden av bok­om­ slaget her i Lærerens bok): nøkkelord, sammendrag, venndiagram og tankekart. Selv om flere av strategiene er gjennomgått på tidligere trinn, blir bruken av dem mer avansert i møte med de mer krevende tekstene på mellomtrinnet. I ressursbanken fins ferdige maler for strategiene venndiagram (arbeidsark 4) og strukturert tankekart (arbeidsark 5), samt maler for andre læringsstrategier som kan inngå i arbeidet med SALTO-strategiene, som VØL-skjema (arbeidsark 6), sirkelkart (arbeidsark 7) og ulike typer kolonnenotat (arbeidsark 8A–8G). For at elevene skal utvikle en strategisk kompetanse, må de først og fremst ha kunnskap om en lesestrategi. Deretter må de vite hvordan de skal bruke den, og så gis muligheten til å prøve den ut på ulike typer tekster og oppgaver. Gjennom mange erfaringer vil elevene etter hvert utvikle kunnskap om når hver av lesestrategiene bør brukes (Anmarksrud og Refsahl 2010). Siden strategiinnlæring tar lang tid, er ofte den største utfordringen i dette arbeidet å bruke lang nok tid på hvert nivå i innlæringsprosessen. Vi anbefaler en progresjon som følger fire læringsnivå: 1 Læreren modellerer og tenker høyt. 2 Læreren gjør, elevene hermer og gjør sammen med læreren. 3 Elevene prøver seg alene, med støtte fra læreren etter behov. 4 Elevene mestrer å bruke strategien på egen hånd. Det er viktig å være lenge nok på nivå 2 og 3 slik at elevene får de nødvendige øvelsene som trengs for etter hvert å kunne bruke strategiene selvstendig for til sist å automatisere strategiutøvelsen. I Salto 5 blir elevene presentert for strategiene i oppgaver der det er naturlig å benytte seg av dem, slik at de får trening i å bruke dem i meningsfulle sammenhenger. Målet er at elevene opparbeider seg et repertoar av strategier og metoder de etter hvert kan bruke selvstendig og på tvers av fag. På den måten utvikler de sin strategiske kompetanse på veien mot å bli aktive lesere som skaffer seg førforståelse, overvåker egen forståelse, tilegner seg ny kunnskap, oppklarer og oppsummerer. Det bør være et mål at strategiene etter hvert løsrives fra læreren som lærte dem bort, og at de kan eksistere og «leve» uavhengig av læreren. En måte å få dette til å skje på, er at lærerne koordinerer sin praksis på tvers av team og trinn og jobber systematisk med lesestrategier i alle fag.

Leselyst – hvordan skape en motiverende lesekultur? Barn kommer til første skoledag med svært ulike bakgrunner, både språklig, kulturelt og miljømessig. Noen har kanskje nylig ankommet Norge, og noen har et annet morsmål enn norsk ved skolestart. Noen kommer fra hjem der bøker og høytlesing ikke eksisterer, mens andre kommer fra bokelskende hjem der fortellinger og barnelitteratur er en naturlig del av livet. Noen kan allerede lese,

XII

Salto 5 •  Lærerens bok A

mens andre knapt har erfart skriftspråket. Noen har gått i barnehage, andre har ikke det. «Noen har aldri sittet og hengt over en bok ettermiddag etter ettermiddag, med rødglødende ører og håret rett til værs, og bare lest og lest så verden forsvant, og de ikke merket verken sult eller tørst lenger. Andre igjen har aldri ligget og smuglest med lommelykt under dyna, etter at far eller mor eller en annen omsorgsfull sjel har slukket lyset og sagt at nå må du sove, for i morgen er det atter en dag, og du skal tidlig opp. Noen har aldri – verken åpenlyst eller i smug – grått bitre tårer når en vidunderlig historie gikk mot slutten, og en måtte ta avskjed med skikkelser en hadde opplevd så mange eventyr sammen med, og som en elsket og beundret. Det kunne føles akkurat som et virkelig vennskap, hvor en hadde delt både redsler og håp, og det var umulig å ta farvel uten at livet fortonte seg tomt og meningsløst. Den som ikke selv har opplevd noe av dette på kroppen – tja, den vil sannsynligvis ikke kunne begripe det Bastian nå gjorde.» (Ende:1993, s. 11).

Leselyst og gode leseopplevelser er nødvendig for å motivere elevene til mengdelesing, som igjen er en forutsetning for en positiv leseutvikling.

Tips – tilrettelegging av positiv lesekultur Her er noen tips til hvordan du som lærer kan tilrettelegge for en positiv lesekultur i klasserommet

n Lett tilgang til bøker La elevene ha enkel tilgang til bøker i klasserommet og på skolebiblioteket. Mange bibliotek låner ut klassekasser med bøker, med et bredt utvalg av sak- og skjønnlitteratur tilpasset aldersgruppa og sammensetning av jenter og gutter. En variasjon kan være at elevene tar med seg bøker hjemmefra og lager et klasseromsbibliotek.

n Lesegledere Læreren bør også jevnlig presentere og skape interesse rundt både eldre og nyere fag- og skjønnlitteratur. Gi elevene små smakebiter i form av høytlesing, presentasjon av forfatterne og aktuelle debatter rundt bøkene eller tekstene. Kanskje det er ei bok som får ny aktualitet fordi den kommer på kino, eller det kan være ei bok som tar opp et litt tabubelagt tema? Følg med på det litterære landskapet for barn og unge – litteraturformidling er svært viktig for å skape leselyst! Lesesenteret i Stavanger har egne «lesegledere», som jevnlig anbefaler og omtaler bøker de ønsker flere skal få oppleve gleden av å lese. Les mer her: http://lesesenteret.uis.no/leseopplaering/lesegledere/ Involver og engasjer elevene i litteraturen de leser, ved å la dem fortelle og presentere bøker for hverandre. Kanskje det kan være en ordning å ha «ukens eller månedens lesegledere» i klassen?

n Høytlesing i klassen Det å lytte er en viktig del av muntlige ferdigheter. Biblio­ tekarer er ofte behjelpelige med tips til gode høyt­lesings­ bøker, og det er mange nettsteder som jevnlig legger ut anbefalinger.


Det er lurt å sette av faste tider for høytlesing, og skap gjerne en hyggelig ramme rundt høytlesingssituasjonen: Tenn et lys, sitt i lesekroken eller samlingskroken om klassen har det, eller liknende.

n Høytlesing for yngre elever Det kan gi svært nyttig trening å la elevene lese for yngre elever, for eksempel for fadderbarna. For mange usikre lesere kan nettopp det å lese for barn som er en del yngre enn seg (eller barn som fortsatt ikke kan lese), være en god lesetrening. For mange elever vil det være motiverende å gjøre forarbeidet med å tenke gjennom hvilken type bøker som passer for mottakeren. De bør også forberede høytlesingsboka ved å lese gjennom og velge hva de skal fortelle, hva de skal lese og hvilke bilder de vil samtale om. Dette vil kunne bidra til økt bevissthet rundt innhold og elementer for forståelse av tekst.

n «Lesesiestaer» Lesesiesta er å sette av tid til stillelesing. Det kan være at eleven går rolig inn i klasserommet og starter hver dag med 15–20 minutters stillelesing. Eller at det settes av en annen fast tid på dagen eller i uka til stillelesing i ei selvvalgt bok. Det er viktig å tilrettelegge for lesing der elevene ikke skal svare på spørsmål, skrive logg eller samtale med noen, men bare lese for opplevelsens skyld.

n Lesekampanjer Mange skoler gjennomfører lesekampanjer der det fastsettes et mål som klassen i fellesskap skal nå. Det fins mange måter å gjøre det på, men fellestrekket er at man registrerer hvor mange sider eller antall minutter/timer klassen har lest, samlet sett. Her er det mange muligheter for å kombinere arbeid med leseforståelse og lesemotivasjon. For eksempel kan klassen lage en utstilling med bokomtaler, muntlige presentasjoner, lesesirkler og lesekamerater. Kanskje kan kampanjen avsluttes med en lesevake med overnatting i klasserommet eller et annet sted? Eller innledes eller avsluttes med en litt høytidelig markering på verdens bokdag (den 23. april)?

n Foreldre som støtte og medspillere Foreldre er viktig medspillere i arbeidet med lesemotivasjon og mengdelesing. Bruk for eksempel foreldremøter til å understreke hvor viktige de er for sine barns leseutvikling. Oppfordre gjerne foreldrene til å lese sammen med barna, la dem lese høyt for seg eller fortelle om boka de leser, stille spørsmål til det elevene leser, og signere i lesekort som viser at eleven har lest et visst antall sider eller minutter.

n Leseverksted En verkstedperiode kan innledes med en utstilling av utvalgte bøker tilpasset alder, nivå og interesser, på biblioteket eller i klasserommet. Kanskje noen av bøkene kan presenteres for elevene? Dette kan gi nyttig hjelp for elever som syns det er vanskelig å finne ei bok tilpasset sitt lesenivå. Læreren må også veilede og sikre at boka som velges, ikke er altfor enkel eller vanskelig. Elevene kan arbeide individuelt eller i små grupper. Læreren legger inn lese- og refleksjonsstopp underveis.

Fellesopplevelser av samme bok gir samhørighet, og elevene oppøver evnen til å samtale, reflektere og bearbeide tanker og meninger rundt innhold og form.

Organisering av leseaktiviteter Alle leseaktiviteter bør planlegges med tanke på hva som skal gjøres før, under og etter lesing. Lesekort, leselogg og rollekort er eksempler på verktøy man kan benytte seg av i et lesearbeid. Det fins mange måter å organisere slike leseaktiviteter i klassen på, for eksempel lesesirkel, lesekamerater, læringspartnere, lesegrupper, lesestasjoner eller lesing i felles klasse.

Tips – leseaktiviteter n Leselogg og lesekort Leselogg og lesekort hjelper elevene til å få en dypere forståelse av en tekst. Loggskriving er en form for reflekterende skriving. Lesekortet inneholder spørsmål og startsetninger som hjelper elevene i gang med skrivingen og leder dem inn i teksten. Når elevene setter ord på tankene sine, tvinges de til å reflektere på en annen måte enn de ellers ville gjort. For læreren vil en leselogg også være en viktig dokumentasjon på elevens leseforståelse og refleksjonsnivå. Elevene kan bruke leselogg og lesekort på flere måter, for eksempel – til individuelt arbeid med ei bok de leser på skolen eller hjemme – sammen med en lesepartner – i veiledet lesing – i lesesirkel I arbeidsark 9 fins et forslag til lesekort. Tilpass imidlertid gjerne lesekortet etter elevgruppa ved å legge inn forenklinger eller utfordringer. Lesekortet skal brettes, slik at den ene siden brukes til lesing av sammensatte fagtekster, og den andre siden til arbeid med skjønnlitterære tekster. Kortene kan gjerne lamineres, slik at de enkelt kan hentes fram og brukes til leseaktiviteter i alle fag. Flere tips til arbeid med lesekort, leselogg og setningsstartere finner du i boka Inn i teksten – ut i livet (Tønnesen, Lillesvangstu, Dahll-Larssøn, 2007).

n Rollekort Rollekort bidrar til å sette i gang strukturerte gruppesamtaler om tekstene elevene leser. Målet med rollekortene er at elevene skal bli bedre kjent med teksten og få et større læringsutbytte. Samtalen kan organiseres i grupper på for eksempel tre–fem elever. Mens elevene leser, arbeider de med oppgaven(e) som hører til rollen de har fått tildelt. På den måten får alle forberedt seg på å delta aktivt i gruppesamtalen som gjennomføres etter lesing. Det er viktig at rollene veksler fra gang til gang, slik at alle elevene får trening i å se teksten med nye «rollebriller». Med hver sin bit bygger de en helhetlig forståelse av teksten.

Generell del

XIII


Rollekortene i Salto har lagt særlig vekt på fire strategier som utvikler elevenes leseforståelse: 1 å forutsi innholdet i en tekst 2 å stille spørsmål underveis i lesingen 3 å oppklare vanskelige eller uklare avsnitt, setninger eller nye ord 4 å oppsummere teksten med egne formuleringer

Arbeid med rollekortene kan knyttes til en kort tekst eller deler av en roman, og kan organiseres slik:

Leseoppdrag og lesebestillinger I skolen leser elevene hovedsakelig for å lære. Å planlegge læringsprosessen etter tredelingen før, under og etter lesing, innebærer å gi oppmerksomhet til – hva elevene skal lære – hva elevene skal lese for å lære, og hvorfor (type tekst) – hvordan elevene skal lese, og hvorfor (lesemåte knyttet til formål: å lære, å raskt hente ut informasjon, å hygge seg, å skaffe seg oversikt)

• Teksten leses høyt av lærer. • Elevene blir tildelt roller, og leser teksten hver for seg. • Mens elevene leser, skal de jobbe med oppgaven som hører til rollen de har fått (står på rollekortet). • Elevene går sammen i grupper og forteller og viser det de har funnet ut om teksten. • Gruppa oppsummerer. • Hver gruppe får 5–10 minutter til å dele med klassen hva de har funnet ut om teksten.

– hvem som skal lese hva, og hvorfor (lesing individuelt eller felles, stykkevis eller slik at alle leser alt)

Rollekortene kan enkelt tilpasses elevenes individuelle behov (enklere varianter med hva-, hvem- og hvorfor-spørsmål, eller mer krevende varianter der elevene skal beskrive tema, personer, miljø, osv.). Læreren kan skrive opp spørsmål til de ulike rollene på tavla, stille dem muntlig, eller dele ut ferdige rollekort. Vær oppmerksom på at rollene må være egnet til teksten det skal arbeides med (f.eks. om teksten er skjønnlitterær eller faglitterær). I Salto 5 finner du forslag til seks roller: kunstneren, kopleren, astronauten, eksperten, quiz-mesteren og spåmannen/spåkona. Rollekortene ligger i utskriftsvennlig format i ressursbanken (arbeidsark 10 A–C).

Leseoppdrag, også kalt lesebestillinger, leseoppgaver og leseformål, er en måte å få elevene til å gå i dialog med teksten på, både intellektuelt og emosjonelt. Leseoppdragene bør være en del av leseopplæringen i skolen i alle fag, og kan med fordel brukes som leseoppgaver til tekster elevene skal arbeide med hjemme. Målet er å få elevene til å konsentrere seg under lesingen, og til å rette oppmerksomheten sin mot ulike elementer i teksten ut fra type tekst og tema. Leseoppdragene må alltid modelleres og prøves grundig ut sammen med lærer og medelever, uansett om de gis som hjemmearbeid eller brukes på skolen. I Salto 5 fins det mange eksempler på leseoppdrag, noe som gir muligheter for differensiering. Selv om elevene jobber med samme tekst, kan fokuset tilpasses etter hva hver enkelt elev har behov for å øve på. Tekstens tema er også med på å avgjøre hva elevene bør konsentrere seg om under lesingen, og hvilket leseoppdrag som egner seg.

Forslag til flere roller: – den musikkansvarlige (finner musikk til deler av teksten, eller spiller kanskje selv?) – danseren (danser til et utvalgt sted i teksten) – skuespilleren (dramatiserer en scene fra teksten) – journalisten (finner fakta om forfatteren, og/eller gir en vurdering av tekstens kvaliteter – med tilhørende terningkast) – tegneren (viser oss teksten i bilder; personer, handling, miljø, tanker, tema, åpningsbilde …) – sitatsamleren (samler på formuleringer som er mor­ somme, kule, interessante, skumle, kontrastfylte, meta­ foriske, gåtefulle, stemningsfulle, tankevekkende, osv.) Les mer om rollekort på www.lesesenteret.uis.no.

n Oppsummering av leselogg, lesekort og rollekort Hvis klassen ikke er vant til å jobbe med leselogg, lesekort og rollekort, er det viktig å bruke tid på å modellere og øve på hvordan dette arbeidet skal foregå. Det kan være en fordel å starte med korte tekster. Velg gjerne tekster som inviterer elevene til tolkning og kritisk tenkning. Avgrens tiden som brukes til samtale eller loggskriving, for eksempel til fem minutter (dette må tilpasses fra gang til gang).

XIV

Salto 5 •  Lærerens bok A

– hvilken leseferdighet elevene skal øve på (flyt, strategi(er), overvåking av egen forståelse, m.m.) – hvordan elevene skal være aktive med teksten, og bearbeide og forstå innholdet

Her er noen eksempler på leseoppdrag som kan gis i forkant av lesingen: – Finn overdrivelser. – Noter stikkord til gjenfortelling. – Lag finne- og tenke-spørsmål. – Teksten har fem gjentakelser. Finn dem. – Noter tre sammenlikninger med ordet som. – Strek under / noter nøkkelord, og lag et tankekart. – Noter nøkkelord og skriv et minisammendrag (bruk for eksempel arbeidsark 8 F). – Sett ring rundt / finn skilletegn i teksten (punktum, komma, spørretegn, utropstegn). – Hvilke setninger skaper spenning? – Finn minst tre grunner til … – Hvilke ord forteller noe om tid (plutselig, deretter, i løpet av et sekund, etter ei stund, osv.)

Les mer om lesing i boka 101 måter å lese leseleksa på – om lesing, lesebestilling og tekstvalg (2012) av Kåre Kverndokken.


Lesing når norsk er elevens andrespråk – Hvordan møter vi minoritetsspråklige elevene i klasserommet? – Hva er god opplæring for barn med norsk som andrespråk? – Hvilke metoder kan brukes i undervisningen for ivareta alle elevers behov for forståelse, mestring og læring? Minoritetsspråklige elever skal utvikle delferdigheter som fonologisk, morfologisk og ortografisk bevissthet for en sikker og hurtig avkoding av tekster, samtidig som de skal utvikle forståelsen av ord og tekster de leser på andrespråket sitt. Det er særlig fra og med 4. trinn at gapet mellom førsteog andrespråkselevenes prestasjoner øker. Læreboktekstene blir mer krevende og informasjonstette. Elever med et svakt utviklet norsk som andrespråk, har problemer med å forstå sjangerspesifikke og akademiske ord og begreper. Til tross for at de fleste har utviklet gode tekniske leseferdigheter i begynneropplæringen, utfordres de altså i møte med mer komplekse fagtekster og et kontekstuavhengig og akademisk språk på høyere klassetrinn (Dressler og Kamil, 2006; Snow, 2005).

Hverdagsspråk og akademisk språk Det er vanlig å skille mellom såkalt hverdagsspråk og akademisk språk. Hverdagsspråket lærer barn relativt raskt, og det skjer i en naturlig kontekst. Det akademiske språket består av et mindre kontekstavhengig språk. Det anslås at det tar mellom 5 og 7 år for barn og unge å utvikle tilstrekkelige ferdigheter på andrespråket, for å kunne følge opplæringen på samme nivå som jevnaldrende ettspråklige. (Bakken, 2007; Cummins, 2000). Mange lærere på mellomtrinnet, som har minoritetsspråklige elever i klassen, har erfart at de har blitt «lurt» av den minoritetsspråklige elevens tilsynelatende velutviklede muntlige språk (flyt, syntaks, vokabular), og at det har tatt tid å skjønne at eleven har strevd med å forstå og lære av læreboktekstene. Ofte er det motsatte tilfelle, at læreren opplever at minoritetsspråklige elevers evne til å uttrykke forståelse har vært så begrenset at den har skjult en dypere forståelse. Andre ganger kan man være i tvil om elevens vanske er en normal del av en tospråklig utvikling, eller om den skyldes en spesifikk språkvanske.

majoritetsspråklige og minoritetsspråklige elevers skoleprestasjoner, i de majoritetsspråklige elevenes favør (PISA 2009, PISA 2012; Hvistendahl og Roe, 2009). To årsaker som nevnes spesielt, er denne elevgruppas utfordringer med oppgaver som krever refleksjon og selvstendig tenkning rundt teksters form og innhold (Roe, 2008), og at skolene har lagt for lite vekt på å undervise i leseforståelse og utvikling av leseforståelsesstrategier etter at den første leseopplæringen er ferdig.

Leseforståelse hos minoritetsspråklige elever Vokabular er blant de faktorene som utgjør den aller største forskjellen mellom leseforståelse på første- og andrespråket, både i den første og andre leseopplæringen, og særlig ved lesing av fagtekster. Elevene starter i 1. klasse med store forskjeller i vokabular, et område vi vet påvirker både den tekniske avkodingen og leseforståelsen. Desto større ordforråd et barn har, desto bedre grunnlag har det for å tilegne seg og integrere flere ord i vokabularet under oppveksten. Dette kalles «Matteuseffekten»: the rich get richer and the poor get poorer. I en undersøkelse fra 1997 fant Cummingham og Stanovich (Lyster, 2009, s. 237) at forskjellene mellom ordforrådet til fremmed- og majoritetsspråklige elever i 1. klasse kunne brukes til å forutsi mer enn 30 prosent av forskjellene i elevenes leseforståelse ti år senere. Dette understreker hvor viktig det er å jobbe systematisk med å utvikle elevenes vokabular fra første stund og gjennom hele skoleløpet, slik at ikke forskjellene øker. Leseforskeren Biemiller (2007) har pekt på vokabular som en «missing link» i leseopplæringen, og plasserer vokabular midt mellom tekniske ferdigheter (definert som fonologisk bevissthet i forbindelse med avkoding) og leseforståelse. Han hevder at mens lærerne i Nord-Amerika har blitt gode til å lære elevene å avkode og lese ord, har de nærmest oversett betydningen av undervisning rettet mot forståelse av ord. «I don’t believe we can make all kids alike. But I think we could do more to give them more similar tools to start with. Some kids may have to work harder to add vocabulary. Educators may have to work harder with some kids. So what’s new? But now, educators do virtually nothing before grade 3 or to facilitate real vocabulary growth. By then, it’s too late for many children.» (Biemiller, 2001).

Stort gap i skoleprestasjoner Det er viktig å understreke at mange minoritetsspråklige elever klarer seg bra gjennom skoleløpet. Samtidig utvikler langt fra alle tilstrekkelige ferdigheter på andrespråket til at de får utbytte av undervisningen, til tross for gode språklige og kognitive ressurser. Dette gir seg utslag i store forskjeller i skoleprestasjoner mellom elever med norsk som andrespråk og elever med norsk som morsmål (NOU, 2010). Resultater fra internasjonale prøver viser også at Norge skiller seg ut som et av de landene med størst gap mellom

Generell del

XV


Utvikling av vokabular Ved å lese 25 minutter til dagen, vil barn kunne øke ord­forrådet med mer enn 2000 ord i året (Stahl og Nagy, 2006).

Å utvikle elevens ordforråd er en viktig del også i den andre leseopplæringen. Et ordforråd består av både hvor mange ord eleven kan (breddekunnskap) og hvor godt eleven forstår disse ordene (dybdekunnskap). Ordforrådet danner grunnlaget for tilegning av nye begreper, og er i så måte avgjørende for læring i alle fag. Skal lesing utvikle elevenes vokabular, er det viktig at teksten ikke er for vanskelig. Når 90 prosent av ordene er kjente fra før, vil elevene kunne tilegne seg nye ord på grunnlag av dem de allerede forstår. Ordforrådet vil derfor øke raskere hos sterke elever enn hos svake. Det er derfor viktig å ha tilgang til varierte tekster når det undervises i lesing, enten det skjer i grupper eller i hel klasse (Anmarksrud og Refsahl, 2010).

Språkstimulerende miljø i klasserommet Skap et miljø i klassen der det er naturlig å snakke om og undre seg over ord. Det kan oppnås gjennom samtaler, arbeid med førforståelse og gjennomgang av ord i forkant av lesing, presentasjon av nye temaer, konkretiseringer og plakater til å henge opp i klasserommet. At læreren er bevisst på å utvikle elevenes vokabular, er viktig for elevenes utvikling av leseforståelse, så vel som helhetsforståelse.

Direkte og indirekte undervisning Mye av ordlæringen skjer helt av seg selv, gjennom aktiviteter der læreren tilrettelegger for samhandling og elevene deltar aktivt i kommunikasjonen i klasserommet. Men det er ikke nok. Det er også nødvendig å gi en mer planlagt, systematisk og direkte opplæring i hva ord betyr – særlig når tekstene er komplekse og nye temaer innføres. Nye ord bør presenteres i sammenhenger som gjør det lett å forstå det til tross for manglende bakgrunnskunnskaper. Læreren kan understøtte elevenes forståelse ved å konkretisere med bilder, gjenstander og handlinger som følger ordene.

Arbeid med ord i Salto På mellomtrinnet bør det jobbes systematisk med ord som er hentet fra andre fag og temaer elevene skal arbeide med. Velg ord som er nødvendige for å utvikle et mer faglig og akademisk språk, og andre ord elevene har behov for. Systematisk arbeid med ord og begreper bør være en naturlig del av undervisningen. Direkte undervisning av vokabular bør skje både gjennom individuelle strategier (bruk av ordbok, ordlæringsskjemaer, oppklaringsstrategier, og egen ordliste), og kollektive opplæringsstrategier felles i klassen. I hvert kapittel i Salto 5 introduseres elevene for fire–fem ord i en «ordbank». Ordbanken er et fast element på hvert kapittel­oppslag. Ordene som er valgt ut, er sentrale for

XVI

Salto 5 •  Lærerens bok A

kapitlets tema. De er viktige for å skape førforståelse og for å aktivisere elevenes forkunnskaper, slik at de er best mulig forberedt til å arbeide med det nye og utvidete fagstoffet.

Tips – ordlæringsstrategier n Ordlister Det kan være en god idé å la elevene lage sine egne ordlister. La elevene få hver sin bok hvor de skriver inn forklaringer av ord som det fokuseres på i undervisningen, slik at de har mulighet til å gå tilbake og se på ord de har jobbet med tidligere. Elevene kan også oppmuntres til å øve seg på å notere og forklare alle ord de møter, som er nye eller vanskelige. Bruk gjerne arbeidsark 8 A (tokolonnenotat).

n Kapittelplakater med to kolonner I tillegg til ordbankordene, kan det være nyttig å la elevene gå på jakt etter andre begreper de syns er vanskelige å forstå i emnet/kapitlet. Heng opp kapittelplakater. Om disse organiseres i to kolonner, kan ordbankordene stå i en kolonne mens den andre fylles med «bonusord» som dere møter på og drøfter underveis i arbeidet med temaet. La elevene bruke ordene aktivt i muntlige og skriftlige aktiviteter for å sikre forståelse og automatisering.

n Ordskjema Det fins mange ulike typer ordskjemaer, og de kan forenkles og tilpasses etter elevenes behov. Det viktigste er å sikre at elevene får arbeide både med deler av ordet, definisjoner, og bruk av ordet i setninger. En utvidelse kan være å se på hvilken ordklasse ordet tilhører, finne synonymer og antonymer, om det er noe med skrivemåten man skal passe særlig på (ikke-lydrette ord, sammensatte ord, dobbel konsonant), eller om ordet kan bety flere ting. Elevene kan arbeide med ordbankord, ord de får av læreren, eller velge ut de ordene de selv mener at de trenger en forklaring på. Det ligger flere forslag til ordskjema i ressursbanken (arbeidsark 11–14).

n Ordbøker Modeller for elevene hvordan de bruker trykte og digitale ordbøker. Mange elever trenger å øve seg på å finne ord som står i alfabetisk rekkefølge, eller få forklart hva ulike forkortelser i ordboka betyr. Ikke alle ordbøker inneholder synonymer, så synonymordbøker kan være en investering som bidrar til innlæring av flere begreper, for eksempel Hæh?! Norsk illustrert ordbok av Knut Lunde (red.), 2008.

n Ordquiz Del ut to lapper til hver elev. På den ene lappen skriver elevene ja, og på den andre lappen skriver de nei. Læreren veksler på å gi riktige og uriktige ordforklaringer av ordbankordene. Elevene holder opp ja-lappen eller neilappen ut fra hva de tror stemmer. Diskuter utfallet av hver påstand: Hvordan fordelte «stemmene» seg? Hva er riktig svar, og hvorfor? Påstandene kan for eksempel være: – En fagtekst er en blanding av fantasi og fakta. – En faktaboks gir forklaringer på vanskelige og nye ord eller emner i teksten.


– Et avsnitt er setninger som hører sammen, fordi de utdyper én sak, eller bestemte faktaopplysninger, innenfor temaet teksten handler om. – En kilde er et sted man henter kunnskap fra, for eksempel fagbøker, nettsider, aviser, tidsskrifter og personer. – En ekspert kan ikke brukes som kilde.

Skriveopplæringen i Salto 5 I Saltos skriveskole skal elevene planlegge, produsere, revidere og ferdigstille egne tekster. Gjennom skriveprosessen, skal elevene tilegne seg hensiktsmessige skrivestrategier. Elevene trenger støtte og veiledning gjennom hele prosessen.

Skriveskolen i elevboka Hvert kapittel i elevboka har en skriveskole der skrive­ prosessen deles inn i tre faser: 1 Før du skriver (planleggingsfasen) 2 Mens du skriver (skrivefasen) 3 Etter skriving (egenvurdering)

dele skriveideer med hverandre for å få alle i gang med å planlegge teksten de skal skrive.

Tenkeskriving Tenkeskriving er en utforskende form for skriving. Formålet er å reflektere, få ideer og å tilegne seg kunnskap gjennom skriving. Teksten er ikke rettet mot andre lesere enn skriveren selv. Poenget er å gi rom for nye tanker og ideer, refleksjon og kreativitet, uten å tenke på sjangerkrav, rettskriving og form. Tenkeskriving er noe alle kan mestre. Det krever begrenset med tid og planlegging. Denne formen for skriving lar seg lett integrere i undervisningen. Tenkeskriving kan brukes både som forberedelse til skriving og til lesing, og til å knytte skriveøvelser opp mot andre fag. Her er noen oppgaver som kan brukes til tenkeskriving: – Å skrive seg inn i tema (Skriv ned alt du kan komme på / alt du vet (tror du vet) / vil vite om …) – Oppsummerende skriving (Hva har du lagt merke til, hvilke tanker gjør du deg om …, hva er vanskelig, hva ville du ha gjort hvis du var …, hvordan skulle du ønske at teksten sluttet, hva tror du skjer videre i teksten?)

Å synliggjøre skrivefasene for elevene, vil fremme forståelsen for at skriving er en prosess som handler om å ta en rekke valg.

– Å skrive en kort tekst ut fra en fagtekst (Ta utgangspunkt i noe i teksten som du syns er viktig, interessant, merkelig, provoserende, noe du er skeptisk til, noe du ikke forstår», eller «Jeg syns dette er … fordi …).

Før skriving

La gjerne «reglene» for tenkeskriving være synlige i klasserommet.

Bruk av eksempeltekster I skriveskolen møter elevene modellerende eksem­pel­teks­ ter. Tekstbokser med piler inn til sentrale trekk i tekstene viser hva elevene skal vektlegge når de selv skal skrive. Etter eksempeltekstene er det oppgaver som legger opp til felles samtale i klassen og utforsking av tekstens form, innhold og formål. Bruk av eksempeltekster i undervisningen, bidrar til å gi elevene inspirasjon og kunnskap til egen skriving. Det er viktig at eksempeltekstene ikke oppleves som et rigid mønster som skal følges fra punkt til prikke. Snarere kan samtalen rundt eksempeltekstene fungere som en nyttig modellering for elevene når de skal skrive sine egne tekster.

Skriveformålet Kunnskap om sjanger kan hjelpe elevene til å finne en form på teksten, men det er viktig å understreke at tekstens form langt på vei styres av formålet med teksten og konteksten teksten skrives i. Det er viktig at læreren kommuniserer til elevene hvorfor de skal skrive denne teksten; er det for å fortelle noe, for å argumentere eller for å beskrive? Og videre hvem som er mottakerne av teksten. Hvem skal lese, lytte eller bli overbevist?

Planlegging I denne fasen er det viktig at elevene kommer på «skrivesporet». For å få til dette, bør elevene idémyldre, det vil si notere flest mulig ideer til hva teksten kan handle om. Det kan gjøres på forskjellige måter, for eksempel ved å skrive lister, lage tankekart eller tenkeskrive. Videre bør elevene

Tenkeskriving – Skriv ned alle tanker. – Det er umulig å gjøre feil. – Hold blyanten i bevegelse. – Skriv i to–tre minutter (tiden tilpasses). – Du kan dele med sidemannen din. – Du kan dele med alle.

Før eller under skriving Bruk av skriverammer Å gi elevene rammer for skrivingen, innebærer blant annet å gi elevene konkrete støttestrukturer eller skrivestillas som hjelper dem til å se for seg hvordan teksten kan se ut til slutt. Disse stillasene omtaler vi ofte som skriverammer. De fleste skriveskolene i Salto 5 inneholder skriverammer. De hjelper elevene til å få et overblikk over tekststrukturen, i tillegg til at de bryter teksten ned i mindre og mer håndterbare deler. Skriverammene ligger som ferdige skjemaer i arbeidsboka, og det henvises tydelig fra oppgaven i elevboka til denne siden i arbeidsboka. Læreren bør modellere og veilede i bruken av skriveramma. Det innebærer å diskutere formål og nytte av ramma med elevene, før de selv bruker den som støtte i egen skriving (det er viktig at arbeidet med skriverammer ikke reduseres til skjematiske utfyllingsoppgaver).

Generell del

XVII


Under skriving

Felles lesing

Kameratvurdering

Lesetekstene i elevboka i delen Les og forstå består av et bredt utvalg av sjanger, vanskegrad, lengde og tema. Det kan være lurt å gjennomgå teksten sammen med elevene første gang de møter den. Gjennom lærerens modellering av lesestrategier før, under og etter lesing, legges det til rette for den gode dialogen og refleksjonen rundt tekstens innhold og form. Felleslesing leder eleven gjennom en systematisk og strukturert leseopplæring, og strategiene som modelleres her, gjør eleven bedre rustet til å lese og forstå tekster på egen hånd. I Lærerens bok er det forslag til lesestopp underveis i teksten. Hensikten med lesestoppene er å sette i gang tanker og samtaler for igjen å øke elevenes leseforståelse. I Les og forstå er oppgavene markert med symboler for «finne» og «tenke». Disse symbolene står i blandet rekkefølge for å sikre at alle elever skal få trening i å finne informasjon og reflektere over innhold og form. «Dypdykk» er en annen type oppgave som legger opp til fordypning og mer selvstendig arbeid. I Mer å lese bak i elevboka fins det flere tekster til hvert kapittel, som kan brukes til differensiering, for eksempel til fordypning innenfor kapitlets tema, lesesirkler, selvstendig lesing eller knyttes til elevens interesser og motivasjon.

I fasen Mens du skriver skal elevene gi respons (tilbakemeldinger og råd) på hverandres tekster. Responsen skal være selektiv, forståelig og læringsfremmende, og derfor må den gis på bakgrunn av tydelige og konkrete kriterier som er knyttet til teoridelen og eksempelteksten. For å sikre at elevene vet hva som skal vurderes, hvordan og hvorfor, bør læreren gjennomgå kriteriene sammen med elevene, og gi dem eksempler på hvordan responsen kan formuleres. Elevene skal arbeide sammen i par (skrivekamerater). Etter å ha lest hverandres tekster, skal de noterer responsen i skjemaet for kameratvurdering. Skjemaet finner de i arbeidsboka.

Bearbeiding og sluttføring av tekst Elevene skal bruke responsen fra skrivekameraten til å bearbeide teksten sin. Revisjonskompetanse handler om å revidere tekst på ord-, setnings- og tekstnivå. Etter hvert som elevene får bedre «skrivekondis», vil revisjon bli en naturlig del av skriveprosessen. Før teksten sluttføres, må elevene lese over med fokus på rettskriving og tegnsetting. Når teksten er ferdigstilt, bør læreren samle inn tekstene og gi sin vurdering av dem.

Etter skriving Hvordan gikk det? I denne fasen skal elevene reflektere over – og vurdere – egen skriveprosess og tekst. Hvilke ideer fra planleggingen din brukte du? Hva gikk bra? Hva vil jeg gjøre annerledes neste gang?). Ved å ha et dialogisk forhold til egen tekst, utvikler eleven evnen til å overvåke skriveutviklingen sin.

Skrivemotivasjon Det er viktig at tekstene elevene skriver, har en mottaker. I autentiske skrivesituasjoner utenfor skolen skriver vi for et publikum – og det bør også skolens tekster legge opp til. Undersøkelser av skriving i norsk skole har vist at altfor mange av tekstene elevene skriver, ikke brukes til noe (Smidt, 2010). En forutsetning for å lykkes med skriveopplæringen er å la elevenes tekster møte en leser. Det kan være elever i klassen eller på andre trinn, de kan publiseres som veggaviser eller i klassens tekstsamling, eller som innlegg i lokalavisa. I det øyeblikket tekstene får en mottaker, får teksten en funksjon. Å tydeliggjøre tekstens funksjon er en viktig del i arbeidet med å fremme elevens skrivemotivasjon og skrivekompetanse.

Differensiering i Salto 5 Differensieringen i Salto er ivaretatt gjennom blant annet oppgaver på flere nivåer, et variert tekstutvalg, en tydelig struktur og modellerende bruk av strategier. Differensiering er dessuten et komplekst fenomen fordi det ikke er knyttet til en objektiv progresjon, men like mye til elevenes forkunnskaper og interesser. Én tekst kan være vanskelig for en elev, men lett for en annen, avhengig av hva elevene har interesse for eller har kunnskaper om.

XVIII

Salto 5 •  Lærerens bok A

Oppgaver og spørsmål som fremmer refleksjon, dialog og læring Gjennom et mangfold av oppgaver og spørsmål i elevboka, arbeidsboka, nettressursene og i Lærerens bok gir Salto 5 mange muligheter for differensiering av lærestoffet til elevenes interesser og nivå. Spørsmål til Les og forstå-tekstene er merket med symboler som angir det som kalles finne-spørsmål og tenke-spørsmål. Arbeid med begge typer spørsmål sikrer at alle elever får trening i å finne informasjon, tolke og reflektere. Kapitteloppgavene har et tydelig oppdrag – det er lett å forstå hensikten med oppgavene. Oppgavene gir læreren muligheter for å differensiere og tilpasse oppgaver og lekser etter hver enkelt elevs interesser og nivå. Det er lagt opp til ekstra utfordringer for elever som trenger det, i form av dypdykk-oppgaver som har symbolet . Læreren kan differensiere ved å la sterke elever jobbe individuelt, i par eller i en mindre gruppe, med eller uten hjelpemidler. Opp­gavene i arbeidsboka følger kapitlene i elevboka og har en progresjon fra repeterende oppgaver til mer utfordrende oppgaver. Oppgavene kan lett tilpasses den enkelte elevs behov.

Differensieringsmuligheter i skriveskolen Skriveskolen er bygd opp systematisk, og læreren har mange muligheter til å tilpasse den til grupper og/eller enkeltelever. Elever med høyere grad av skrivekompetanse kan raskere komme i gang med selve oppgaven. For mer usikre og langsomme elever vil strukturen og skriverammene i skriveskolen være en særlig stor støtte. Etter hvert som elevene blir kjent med strukturen i skriveskolen, kan læreren variere arbeidsgangen ved for eksempel å jobbe med planlegging av teksten på skolen og gi skriveoppgaven som hjemmearbeid.


Vurdering i Salto 5 I elevboka presenteres læringsmålene på kapitteloppslaget. Det er to hovedgrunner til at målene står samlet i starten av hvert kapittel: 1 Det gir læreren en helhetlig og god oversikt i forkant av, underveis og etter undervisningen. 2 Det bevisstgjør elevene på hva de skal lære, og læringsmålene er også utgangspunktet for elevens metarefleksjon. Læringsmålene viser en faglig progresjon opp mot kompetansemålene i læreplanen. I Lærerens bok er alle læringsmålene elevene møter i elevboka, knyttet til de aktuelle kompetansemålene etter den reviderte læreplanen (RLK06/13). Læringsmålene skal være utgangspunktet for dialog og kommunikasjon med elev og foresatte om elevens progresjon mot kompetansemålene. Målene bør synliggjøres for eksempel på tavla, på ukeplanen, på arbeidsark eller som målplakater i klasserommet.

Kompetansemål fra RLK06/13

Læringsmål i Salto

Kriterier, kjennetegn og modeller som støtter lærings­ målene

Ulike vurderings­ former som fremmer elevenes refleksjon og læring

Tips til læreren! – Bruk læringsmålene som utgangspunkt for planlegging, undervisning og vurdering – Kommuniser og bruk læringsmålene aktivt sammen med elevene før, under og etter arbeidet med hvert kapittel – La elevene delta i arbeidet med å utvikle kriterier, for eksempel når de skal skrive et eventyr eller ha en muntlig presentasjon

Kriterier som støtter læringsmålene I noen sammenhenger kan det være hensiktsmessig å konkretisere læringsmålene gjennom bruk av kriterier. Det er viktig at kriteriene utvikles og justeres underveis i takt med elevenes progresjon og utvikling. Under er et eksempel på hvordan elevene kan involveres i utarbeidelse av kriterier. 1 Idémyldringsfasen Læreren spør elevene: Hva bør være med i et eventyr? Hva gjør at en framføring er bra? Hva kjennetegner et godt gruppesamarbeid? Elevene kommer med innspill individuelt eller i grupper, og læreren noterer forslag fra elevene på tavla. 2 Sorteringsfasen Elevene diskuterer forslagene på tavla, sorterer og begrunner hvilke forslag som bør være absolutte kriterier og hvilke som kan være valgfrie kriterier. Det kan være lurt å ikke ha for mange kriterier. 3 Organiseringsfasen I dialog med elevene deler læreren forslagene på tavla inn i kriterier som skal være med og kriterier som kan være med. I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig å inndele kriteriene etter form og innhold. 4 Ferdigstillingsfasen Læreren oppsummerer og ferdigstiller kriteriene i form av et skjema, en illustrasjon eller en modell. Dette er konkret og visuell støtte for eleven i det videre arbeidet. 5 Tilpasningsfasen Kriteriene kan tilpasses individuelt til elever som har særskilte behov eller ei gruppe elever som jobber på et lavere eller høyere nivå.

Formativ og summativ vurdering Vurdering på barnetrinnet består av to deler: formativ vurdering (underveisvurdering) og summativ vurdering (avsluttende vurdering) (Engh, 2011). Formativ vurdering fremmer læring og utvikling underveis i opplæringssituasjonen. Læreren legger til rette for at elevene reflekterer over egen læringssituasjon gjennom spørsmål som: 1 Hvor skal jeg? 2 Hvor er jeg? 3 Hvordan skal jeg komme meg dit?

1 Hvor skal jeg? Hva er målet? Hva skal jeg lære?

2 Hvor er jeg? Hva forstår jeg? Hva er vanskelig?

3 Hvordan skal jeg komme meg dit? Hvordan må jeg jobbe for å nå målet?

Summativ vurdering kartlegger elevenes kompetanse på et gitt tidspunkt. For eksempel når elevene har skrevet ferdig en tekst som de ikke skal bearbeide videre, og leverer den inn til læreren for en avsluttende vurdering, er det en summativ vurdering som skal gis. Andre eksempler på summative vurderinger er kapittelprøver, framføring av et skuespill eller andre muntlige presentasjoner. Disse vurderingene kan også brukes til formative vurderinger.

Generell del

XIX


Læreren bør tilrettelegge for dialog med elevene, og formativ vurdering bør være en integrert del av undervisningen. Salto legger opp til de formative vurderingsmetodene samarbeid med en skrivekamerat i skriveskolen, egen- og kameratvurderinger ved konkrete oppgaver og tenke- og refleksjonsstopp før, underveis og etter arbeidet. Informasjonen læreren får gjennom formative vurderingsmetoder, gir grunnlag for å tilpasse opplæringen etter enkeltelever eller elevgrupper. Tydelige og konkrete tilbakemeldinger fra læreren modellerer et metaspråk som uttrykker kvalitet ved et arbeid. Eksempel: Dette er en god innledning fordi den inneholder en detaljert beskrivelse av hovedpersonen.

Vurderingsprinsipper i Salto 5 Forskning viser at elevene lærer best når de – forstår hva som skal læres og hva som er forventet av dem (mål og kriterier) – får tilbakemeldinger som forteller om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen (tilbakemeldinger ut fra mål og kriterier) – får råd om hvordan de kan forbedre seg (framovermeldinger) – er involvert i læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling (egen- og kameratvurdering)

(Kilde: Utdanningsdirektoratet 2009)

– Samtalebilder ved starten av hvert kapittel. Gjennom samtaler om bildene får læreren nyttig informasjon om elevenes bakgrunnskunnskaper, refleksjonsnivå og faglig ståsted. Denne informasjonen brukes til vurderingsarbeid og til å justere undervisningen etter elevenes nivå. – Oppgaver med symbol for samtale eller samarbeid: – Kameratvurdering i skriveskolen (underveisvurdering):

– Saltos lesestrategier før, under og etter lesing. – Arbeid med strategier som nøkkelord, tankekart, sammendrag og venndiagram. – Oppsummering på slutten av hvert kapittel i form av et visuelt tankekart eller sammendrag. – Egenvurderinger som avslutter hvert kapittel. Elevene får reflektert og synliggjort for seg selv og andre hva de har lært, og hva de bør jobbe mer med.

EGENVURDERING

Elevmedvirkning i vurderingsprosessen På neste side er en oversikt over generelle vurderings­ verktøy som vil fremme elevenes læring og utvikling. Vurderings­metodene skal være et redskap i elevenes læreprosess og må innføres, tilpasses og justeres i samarbeid med elevene.

I Salto 5 er vurderingsprinsippene synliggjort og konkretisert i faste elementer: – Læringsmål på kapitteloppslaget (hvor skal jeg?) – Føraktiviteter i begynnelsen av hvert kapittel, som ­aktiviserer, elevenes forkunnskaper (hvor er jeg?)

Tips til læreren! Legg til rette for «stopp-punkter» hvor elevene sammen med læreren reflekterer over – målet – i hvilken grad de er på vei mot målet – hva de må gjøre for å bli bedre

XX

Salto 5 •  Lærerens bok A

Lærerens vurdering kan også i noen tilfeller kombineres med elevenes egenvurdering. Se videosnutter om vurdering for læring som er pub­lisert på Utdanningsdirektoratets VFL-side. Disse kan bidra til å belyse god praksis og skape et felles språk som utgangspunkt for refleksjon rundt egen praksis.


Oversikt over vurderingsverktøy Hva?

Hvordan?

Hvorfor?

To stjerner og ett ønske (arbeidsark 15)

Når elevene har skrevet for eksempel et dikt, kan de gjøre en egenvurdering eller en kameratvurdering av to ting som er bra og en ting som kunne vært gjort annerledes eller bedre.

Elevene utvikler evnen til å se eget arbeid i lys av faglige mål, og dette stimulerer metakognitiv tenkning

For å unngå for generelle kommentarer som det var bra eller fint, bør læreren elevene knytte vurderingen opp mot kriteriene klassen er blitt enige om.

Utgangsbillett

• Eventyr starter med «det var en gang» • De slemme får sin straff • De gode vinner til slutt

Post-it lapper

Jeg vet at Ivar Aasen var opptatt av å lage et nytt norsk språk, nynorsk.

Hensikten er at elevene formidler sin forståelse av undervisningen, og at læreren får rask og kortfattet informasjon om Oppgaven kan for eksempel være at elevene skal hva klassen har fått med nevne fem typiske trekk for eventyr, hvilke regler seg. På bakgrunn av disse som gjelder for bruk av enkel- og dobbeltkonsonant tilbakemeldingene, kan eller at de skal forklare bakgrunnen til hvorfor vi har læreren legge opp et to skriftspråk i Norge. tilpasset opplegg til neste På slutten av timen kan elevene skrive svaret på en time lapp og levere inn til læreren. I starten av timen får elevene utdelt hver sin utgangsbillett. Oppgaven her er at alle skriver minst X antall punkter om temaet – før timen avsluttes. Læreren står i døra og samler inn «billettene».

Del ut en post-it-lapp til hver elev: – I starten av timen: Still spørsmålet Hva husker du fra forrige time? La elevene skrive ned noen tanker og dele det de har skrevet med en lesekamerat – Underveis-stopp: Hva er vanskelig? Hva lurer du på? Gi elevene noen stikkord på tavla. La elevene bruke stikkordene til å forklare en lesekamerat hva de har lært så langt.

Hensikten er å aktivere elevenes bakgrunnskunnskaper. Elevene overvåker sin egen læring. Elevene finner bevis på egen læring og reflekterer over den videre retningen.

– På slutten av timen: Se på læringsmålet for timen. Gi elevene oppgaven Hva har du lært denne timen? Skriv eller tegn en forklaring på den gule lappen. Samle inn lappene for å få en oversikt over hva elevene har lært, eller la elevene bruke lappene som utgangspunkt for samtale med en lese­kamerat

Læreren bruker informasjonen til å oppsummere og oppklare undervisningen.

Faglig logg

Elevene kan skrive en faglig logg på slutten av timen: Hva får jeg til? Hva må jeg jobbe mer med?

Elevene finner bevis på egen læring og reflektere over videre retning.

Rette egne prøver og diktater

Elevene kan rette egne prøver og diktater og med egne ord peke på framskritt og forbedringspunkter.

Elevene blir gjort bevisste på egen kompetanse og får styrket de metakognitive strategiene sine.

Generell del

XXI


Læreplan i norsk – kompetansemål etter 7. årstrinn Muntlig kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne – lytte til og videreutvikle innspill fra andre og skille mellom meninger og fakta – uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres – bruke sang, musikk og bilder i framføringer og presentasjoner – opptre i ulike roller gjennom drama-aktiviteter, opplesing og presentasjon – uttrykke seg med et variert ordforråd tilpasset kommunikasjonssituasjonen – presentere et fagstoff tilpasset formål og mottaker, med eller uten digitale verktøy – vurdere andres muntlige framføringer ut fra faglige kriterier

Skriftlig kommunikasjon

– eksperimentere med skriving av enkle tekster på sidemål – gi tilbakemelding på andres tekster ut fra faglige kriterier og bearbeide egne tekster på bakgrunn av tilbakemeldinger – bruke digitale kilder og verktøy til å lage sammensatte tekster med hyperkoplinger og varierte estetiske virkemidler – velge ut og vurdere informasjon fra bibliotek og digitale informasjonskanaler

Språk, litteratur og kultur Mål for opplæringen er at eleven skal kunne – gi eksempler på noen likheter og forskjeller mellom muntlig og skriftlig språk – utføre grunnleggende setningsanalyse og vise hvordan tekster er bygd opp ved hjelp av begreper fra grammatikk og tekstkunnskap

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

– sammenligne språk og språkbruk i tekster på bokmål og nynorsk

– lese et bredt utvalg norske og oversatte tekster i ulike sjangere på bokmål og nynorsk, og reflektere over innhold og form i teksten

– lese og uttale stedsnavn som inneholder spesielle nordsamiske bokstaver, og kjenne til enkelte ord og uttrykk på ett av de samiske språkene

– referere, oppsummere og reflektere over hovedmomenter i en tekst

– sammenligne talemål i eget miljø med noen andre talemålsvarianter og med de skriftlige målformene bokmål og nynorsk

– lese enkle tekster på svensk og dansk og gjengi og kommentere innholdet – forstå og tolke opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst – mestre sentrale regler i formverk og ortografi og skrive tekster med variert setningsbygning og funksjonell tegnsetting – skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift, og bruke tastatur på en hensiktsmessig måte – skrive tekster med klart uttrykt tema og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt – skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker

XXII

Salto 5 •  Lærerens bok A

– gi eksempler på og reflektere over hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker – presentere egne tolkinger av personer, handling og tema i et variert utvalg av barne- og ungdomslitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk – vurdere tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med forståelse for språk og innhold – kjenne til opphavsrettslige regler for bruk av kilder – bruke forskjellige former for digitale og papirbaserte ordbøker


Forslag til halvårsplan for Salto 5A Veiledende halvårsplan for Salto 5A Halvårsplanen er laget for å gi læreren en komplett, samlet oversikt over elevenes læringsmål, kompetansemålene i R-LK06/13, forslag til vurderingsformer og arbeidsark til hvert kapittel, og sidehenvisninger til elevbok og arbeidsbok. Angitt tidsbruk er kun ment som forslag, og rekkefølgen for tema og innhold tilpasses til den enkelte skole og klasse.

Til hvert kapittel er det digitale ressurser som øverom for elever, med interaktive oppgaver, og ressursbank for læreren, med blant annet arbeidsark, fordypningsstoff og korte videosnutter. Salto Smart Tavle følger elevboka, og til hvert kapittel fins det varierte aktivitetsforslag som kan gi andre vinklinger til stoffet.

Kapittel 1 EB = elevbok, AB = arbeidsbok (Lærerens bok følger sidetallene for elevboka)

Ta SALTO Tidsbruk ca. 2 uker

Kompetansemål fra RLK06/13

Læringsmål i elevboka

Forslag til vurderingsform

– bruke lesestrategiene SALTO før, under og etter lesing

1.11 Vurdering av muntlig presentasjon Skjemaet kan brukes til å gi og få en skriftlig tilbakemelding på en muntlig presentasjon

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Ta SALTO EB s. 6–23 AB s. 4–19

– presentere et fagstoff tilpasset formål og mottaker, med eller uten digitale verktøy – vurdere andres muntlige fremføringer ut fra faglige kriterier – referere, oppsummere og reflektere over hovedmomenter i tekst

– finne nøkkelord, skrive sammendrag, lage tankekart og venndiagram – bruke «Den gylne hånd» når du skal planlegge og holde en muntlig presentasjon

1.12 Er du i mål? (Kapitteltest) Kan brukes som – en sjekk på måloppnåelse – hjemmearbeid og repetisjon – skolearbeid Det viktige er at elevene reflekterer over, og får tilbakemeldinger på, hva de kan og eventuelt må øve mer på.

Arbeidsark 1.1 Ta SAL på teksten før du leser: Mine egne tenner 1.2 Ta Tenkestopp mens du leser: Fattig og rik i hundre år 1.3 Oppsummer teksten etter at du har lest: Midd slår gepard 1.4 Finn nøkkelord: Rudolf skifter øyefarge 1.5 Lag et sammendrag: Vi har reist til … 1.6 Lag et tankekart: Irak 1.7 Sammenlikn tekstene: Gran og Furu 1.8 Sammenlikn bildene: Hvitveis og blåveis 1.9 Lag en muntlig presentasjon: Den magiske helten Harry Potter 1.10 Skriveramme: Den gylne hånd 1.11 Vurdering av muntlig presentasjon 1.12 Er du i mål? (Kapitteltest)

Generell del

XXIII


Kapittel 2 Sammensatte tekster Tidsbruk ca. 2 uker INN I TEMA EB s. 26–31 AB s. 20–25 SPRÅKVERKSTED EB s. 32–33 AB s. 26–29 ······ Tegnsetting LES OG FORSTÅ EB s. 34–41 AB s. 30–33 ······ Utdrag fra Brune av Håkon Øvreås og Øyvind Torseter SKRIVESKOLEN EB s. 42–45 AB s. 34–37 ······ Lag en kampanjeplakat MER Å LESE

Kompetansemål

Forslag til vurderingsform

– forklare hva som kjennetegner sammensatte tekster

2.13 Vurdering av sammensatt tekst Læreren vurderer om skjemaet skal brukes til egen- og/eller kameratvurdering eller som lærervurdering av sluttproduktet; en kampanjeplakat

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne – presentere et fagstoff tilpasset formål og mottaker, med eller uten digitale verktøy – lese et bredt utvalg norske og oversatte tekster i ulike sjangre på bokmål og nynorsk, og reflektere over innhold og form i teksten

– vite hvordan tekst og illustrasjoner forteller sammen – planlegge og skrive en sammensatt tekst – bruke komma ved oppramsing og foran «men»

– referere, oppsummere og reflektere over hovedmomenter i en tekst – forstå og tolke opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst – mestre sentrale regler i formverk og ortografi og skrive tekster med variert setningsbygning og funksjonell tegnsetting – gi tilbakemelding på andres tekster ut fra faglige kriterier og bearbeide egne tekster på bakgrunn av tilbakemeldinger

EB s. 194 ······ «Liten og rask» fra Alt om Messi «Kvinnene som skapte frykt til sjøs»

XXIV

Læringsmål i elevboka

Salto 5 •  Lærerens bok A

2.14 Er du i mål? (Kapitteltest) Læreren kan vurdere om dette skal brukes som en test, hjemmearbeid eller på skolen der elevene kan få tilbakemelding om hva de kan eller må øve mer på.

Arbeidsark 2.1 Arbeid med ord 2.2 Tegneserie 2.3 Tegneserien mangler tegninger 2.4 Pattedyrenes drektighetstid 2.5 Lag en sammensatt tekst med søylediagram 2.6 A Følg instruksjonen – uten illustrasjoner 2.6 B Følg instruksjonen – med illustrasjoner 2.7 Bildene forteller 2.8 Mange slags tegn. Punktum, spørsmålstegn og utropstegn 2.9 Komma ved oppramsing 2.10 Komma foran men 2.11 Værkart 2.12 Fra dikt til sammensatt fagtekst 2.13 Vurdering av sammensatt tekst 2.14 Er du i mål? (Kapitteltest)


Kapittel 3 Vitser og gåter

Kompetansemål

Tidsbruk ca. 1–2 uker

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

INN I TEMA

– opptre i ulike roller gjennom drama-aktiviteter, opplesing og presentasjon

EB s. 50–55 AB s. 38–41 SPRÅKVERKSTED EB s. 56–57 AB s. 42–43 ······ Å skrive replikker med replikkstrek og anførselstegn LES OG FORSTÅ EB s. 58–65 AB s. 44–47 ······ Utdrag fra Den rikeste gutten i verden av David Walliams SKRIVESKOLEN EB s. 66–67 AB s. 48–49 ······ Å dikte en vits og en gåte MER Å LESE EB s. 199 ······ «Greske gåter» «Ha, ha, ha, he, he, hi, hi, hi» «Flausar»

– vurdere andres muntlige fremføringer ut fra faglige kriterier – lese et bredt utvalg norske og oversatte tekster i ulike sjangre på bokmål og nynorsk, og reflektere over innhold og form i teksten

Læringsmål i elevboka

Forslag til vurderingsform

– forklare hva som kjennetegner vitser og gåter

3.5 Vurdering av muntlig presentasjon av vits eller gåte Skjemaet kan gjerne brukes til kameratvurdering og egenvurdering.

– fortelle vitser og gåter med innlevelse – skrive egne vitser og gåter med humoristisk poeng – bruke replikkstrek og anførselstegn riktig

– mestre sentrale regler i formverk og ortografi og skrive tekster med variert setningsbygning og funksjonell tegnsetting

3.6 Er du i mål? (Kapitteltest) Læreren vurderer om dette skal brukes som en test, hjemmearbeid eller på skolen der elevene kan få tilbakemelding om hva de kan eller må øve mer på.

– skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker – gi tilbakemelding på andres tekster ut fra faglige kriterier og bearbeide egne tekster på bakgrunn av tilbakemeldinger

Arbeidsark 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 3.6

Sett sammen vitsene Vær en god lytter Vitser å fortelle Vitser med replikker Vurdering av muntlig presentasjon – vits eller gåte Er du i mål? (Kapitteltest)

Generell del

XXV


Kapittel 4 Å innlede en ­fortelling Tidsbruk ca. 2 uker Inn i tema EB s. 72–77 AB s. 50–53 Språkverksted EB s. 78–79 AB s. 54–57 ······ Verbets tider: presens, preteritum og presens perfektum Les og forstå EB s. 80–89 AB s. 58–61 ······ Utdrag fra Tause skrik av Arne Svingen «Espen elsker Elin» av Kjersti Scheen Skriveskolen EB s. 90–93 AB s. 62–65 ······ Innled en fortelling Skriv en innledning Mer å lese

Kompetansemål

Forslag til vurderingsform

– bruke det du har lært, til å reflektere over hva som gjør en innledning god

4.11 Vurdering av innledning Skjemaet kan brukes for å sjekke om elevene har fått med seg viktige punkter i innledningen

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne – lese et bredt utvalg norske og oversatte tekster i ulike sjangre på bokmål og nynorsk, og reflektere over innhold og form i teksten – referere, oppsummere og reflektere over hovedmomenter i en tekst – mestre sentrale regler i formverk og ortografi og skrive tekster med variert setningsbygning og funksjonell tegnsetting

– skrive innledninger med beskrivelser av person, plass eller problem – vurdere egne og andres innledninger, og bruke rådene du får til å bearbeide din egen innledning – bøye verb i ulike tider og skrive innledninger i presens (nåtid) og preteritum (fortid)

4.12 Er du i mål? (Kapitteltest) Læreren kan vurdere om dette skal brukes som en test, hjemmearbeid eller på skolen der elevene kan få tilbakemelding om hva de kan eller må øve mer på.

– skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker – gi tilbakemelding på andres tekster ut fra faglige kriterier og bearbeide egne tekster på bakgrunn av tilbakemeldinger – vurdere tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med forståelse for språk og innhold

EB s. 206 ······ «Jenta som sto på en grav» fra Pass deg! av R.L. Stine Utdrag fra Berre venner av Bente Bratlund

XXVI

Læringsmål i elevboka

Salto 5 •  Lærerens bok A

Arbeidsark 4.1 Fjellturen 4.2 Mannen som skulle stelle hjemme 4.3 Innledning, hoveddel og avslutning 4.4 Pangstart eller rolig start? 4.5 Person, plass, problem 4.6 Skriv om 4.7 Beskriv detaljert 4.8 Fortell og beskriv 4.9 Verbkonkurranse 4.10 Å bøye verb i tid 4.11 Verb 4.12 Vurdering av innledning 4.13 Er du i mål? (Kapitteltest)


Kapittel 5 Nynorsk og bokmål Tidsbruk ca. 3 uker Inn i tema EB s. 98–103 AB s. 66–69 Språkverksted EB s. 104–105 AB s. 70–73 ······ Å stille spørsmål på nynorsk og bokmål Les og forstå EB s. 106–113 AB s. 74–79 ······ Utdrag fra Vaffelhjarte av Maria Parr Skriveskolen EB s. 114–117 AB s. 80–83 ······ Skriv et intervju Prøv deg som journalist Mer å lese EB s. 211 ······ «Språklege sprell» «Haraldr og Helga», utdrag fra Den store faktaboka om språk av Helene Uri

Kompetansemål

Læringsmål i elevboka

Forslag til vurderingsform

– forklare bakgrunnen for hvorfor vi har to norske skriftspråk

5.9 Vurdering av intervju Læreren kan vurdere sluttproduktet ved å bruke dette skjemaet.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne – lese et bredt utvalg norske og oversatte tekster i ulike sjangre på bokmål og nynorsk, og reflektere over innhold og form i teksten – referere, oppsummere og reflektere over hovedmomenter i en tekst – mestre sentrale regler i formverk og ortografi og skrive tekster med variert setningsbygning og funksjonell tegnsetting – skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker – eksperimentere med skriving av enkle tekster på sidemål – gi tilbakemelding på andres tekster ut fra faglige kriterier og bearbeide egne tekster på bakgrunn av tilbakemeldinger – sammenligne språk og språkbruk i tekster på bokmål og nynorsk

– sammenlikne ord på nynorsk og bokmål – planlegge, gjennomføre og skrive et intervju – lage spørsmål med og uten spørreord på bokmål og nynorsk

5.10 Er du i mål? (Kapitteltest) Læreren kan vurdere om dette skal brukes som en test, hjemmearbeid eller på skolen der elevene kan få tilbakemelding om hva de kan eller må øve mer på.

Arbeidsark 5.1 Norsk språk 5.2 Finn det nynorske ordet 5.3 Norrøne navn 5.4 Dramatisere tegning – Svartedauden 5.5 Vitser på dansk 5.6 Vær språkforsker 5.7 Vaffelhjarte – gjett hva som skjer 5.8 Digital presentasjon eller skuespill (gruppeoppgave) 5.9 Vurdering av intervju 5.10 Er du i mål? (Kapitteltest)

– sammenligne talemål i eget miljø med noen andre talemålsvarianter og med de skriftlige målformene bokmål og nynorsk

Generell del

XXVII


Kapittel 6 Personbeskrivelser Tidsbruk ca. 2 uker Inn i tema EB s. 122–127 AB s. 84–87 Språkverksted EB s. 128–129 AB s. 88–93 ······ Adjektiv og gradbøying Les og forstå EB s. 130–135 AB s. 94–97 ······ Utdrag fra Skumle skurker og mystiske mordere av Cecilie Winger Skriveskolen EB s. 136–139 AB s. 98–101 ······ Personbeskrivelser Skriv en personbeskrivelse Mer å lese

Kompetansemål

Forslag til vurderingsform

– bruke det du har lært til å reflektere over hva som gjør en personbeskrivelse god

6.7 Er du i mål? (Kapitteltest) Læreren kan vurdere om dette skal brukes som en test, hjemmearbeid eller på skolen der elevene kan få tilbakemelding om hva de kan eller må øve mer på.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne – lese et bredt utvalg norske og oversatte tekster i ulike sjangere på bokmål og nynorsk, og reflektere over innhold og form i teksten – referere, oppsummere og reflektere over hovedmomenter i en tekst – mestre sentrale regler i formverk og ortografi og skrive tekster med variert setningsbygning og funksjonell tegnsetting – skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker – gi tilbakemelding på andres tekster ut fra faglige kriterier og bearbeide egne tekster på bakgrunn av tilbakemeldinger – vurdere tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med forståelse for språk og innhold

EB s. 218 ······ «Søster’n min er varulv» av Jack Prelutsky Utdrag fra Parvana av Deborah Ellis

XXVIII

Læringsmål i elevboka

Salto 5 •  Lærerens bok A

– forklare forskjellen på en persons ytre og indre egenskaper – beskrive personer med adjektiv slik at leseren kan se dem for seg – gradbøye adjektiv

Arbeidsark 6.1 6.2 6.3 6.4 6.5 6.6 6.7

Ytre og indre egenskaper Beskriv personer Biodikt Gradbøy adjektiv Bøyingsskjema – adjektiv Sett inn adjektiv Er du i mål? (Kapitteltest)


Kapittel 7 Fagtekster

Kompetansemål

Tidsbruk ca. 3 uker

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Inn i tema

– lese et bredt utvalg norske og oversatte tekster i ulike sjangere på bokmål og nynorsk, og reflektere over innhold og form i teksten

EB s. 144–151 AB s. 102–107 Språkverksted EB s. 152–153 AB s. 108–111 ······ Substantiv: Egennavn og fellesnavn Les og forstå EB s. 154–161 AB s. 112–117 ······ Utdrag fra Nasevis. Ei bok om små og store nasar av Erna Osland Skriveskolen EB s. 162–165 AB s. 118–119 ······ Skriv din egen fagtekst Mer å lese EB s. 224 ······ «Hekser og heksebål» fra Hugin og Munin: Hekser og svarte katter. En bok om trolldom og magi av Jon Bing mfl. (red.)

– referere, oppsummere og reflektere over hovedmomenter i en tekst – mestre sentrale regler i formverk og ortografi og skrive tekster med variert setningsbygning og funksjonell tegnsetting – skrive tekster med klart uttrykt tema og skape sammenhenger mellom setninger og avsnitt – skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker – gi tilbakemelding på andres tekster ut fra faglige kriterier og bearbeide egne tekster på bakgrunn av tilbakemeldinger – velge ut og vurdere informasjon fra bibliotek og digitale informasjonskanaler – kjenne til opphavsrettslige regler for bruk av kilder

Læringsmål i elevboka

Forslag til vurdering

– forklare hva som kjennetegner en fagtekst

7.12 Vurdering av fagteksten Eleven skriver er fagtekst som læreren vurderer etter faglige kriterier. Skjema som kan brukes i vurdering av sluttproduktet.

– lese fagtekster for å lære – planlegge og skrive en fagtekst – bøye substantiv i entall og flertall, bestemt og ubestemt form

7.13 Er du i mål? (Kapitteltest) Læreren kan vurdere om dette skal brukes som en test, hjemmearbeid eller på skolen der elevene kan få tilbakemelding om hva de kan eller må øve mer på.

Arbeidsark 7.1 Ordbankord 7.2 Torghatten 7.3 Hva kjennetegner en fagtekst? 7.4 A Rydd opp i teksten! 1 7.4 B Vern av miljøet 7.5 A Rydd opp i teksten! 2 7.5 B Hva er søppel? 7.6 A Rydd opp i teksten! 3 7.6 B I hardt vær 7.7 Bøy substantiv 1 7.8 Bøy substantiv 2 7.9 Sammenlikn fagtekstene 7.10 Kildeskjema 7.11 Fagtekst – skriveramme 7.12 Vurdering av fagtekst 7.13 Er du i mål? (Kapitteltest)

«På hjemmelagde ski» fra Aftenposten Junior nr. 13–2014, av Marte Dypvig Jensen

Generell del

XXIX


Kapittel 8 Instruksjoner og lister Tidsbruk ca. 2 uker Inn i tema EB s. 170–175 AB s. 120–123 Språkverksted EB s. 176–177 AB s. 124–127 ······ Alfabetisk rekkefølge

Kompetansemål

– lese et bredt utvalg norske og oversatte tekster i ulike sjangere på bokmål og nynorsk, og reflektere over innhold og form i teksten – referere, oppsummere og reflektere over hovedmomenter i en tekst

Les og forstå EB s. 178–185 AB s. 128–135 ······ «Verdens farligste dyr»

– mestre sentrale regler i formverk og ortografi og skrive tekster med variert setningsbygning og funksjonell tegnsetting

«Nissens liste»

– skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker

Skriveskolen EB s. 186–189 AB s. 136–139 ······ Studer en instruksjon Skriv en instruksjon Mer å lese EB s. 230 ······ «Kjære julenissen», utdrag fra Julenissen av Pia Strømstad

– gi tilbakemelding på andres tekster ut fra faglige kriterier og bearbeide egne tekster på bakgrunn av tilbakemeldinger – bruke forskjellige former for digitale og papirbaserte ordbøker

«Korleis lage bål?», utdrag fra Den store barske gutteboka av Olav Viksmo Slettan

XXX

Forslag til vurdering

– forklare hva som kjennetegner saktekster som instruksjoner og lister

8.10 Vurdering av instruksjon Vurdering av i hvilken grad eleven klarer å lese en nyttig saktekst

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

– forstå og tolke opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst

«Juletrefestkaker»

Læringsmål i elevboka

Salto 5 •  Lærerens bok A

– letelese for å hente ut informasjon fra instruksjoner og lister – skrive og vurdere instruksjoner – alfabetisere ord som starter med en eller flere like bokstaver

8.11 Er du i mål? (Kapitteltest) Læreren kan vurdere om dette skal brukes som en test, hjemmearbeid eller på skolen der elevene kan få tilbakemelding om hva de kan eller må øve mer på.

Arbeidsark 8.1 Ordkart 8.2 Enkét om skriving 8.3 A Handlelister 8.3 B–E Hvilken handleliste hører til denne oppskriften? 8.4 Hvem har skrevet denne ønskelista? 8.5 Branninstruksjon 8.6 Hvem gir uværet navn? 8.7 Surr ein blomstervase 8.8 Verdenskart 8.9 Hvilket fylke? 8.10 Vurdering av instruksjon 8.11 Er du i mål? (Kapitteltest)


Arbeidsark til Generell del Arbeidsarkene fins i ressursbanken.

Klasselesekurs 1 Gitterskjema 2 Leserkort til lesekurs

Lesing og strategier 3A Leseskjema 3B Leseplan 4 Venndiagram 5 Strukturert tankekart 6 VØL-skjema 7 Sirkelkart 8A Tokolonnenotat 8B Les mellom linjene 8C Detektivskjema 8D Fortell OG beskriv!

8E Sitatsamling 8F Minisammendrag 8G Lag ordliste 9 A–B Lesekort med startsetninger 10 A–C Rollekort 1–3

Arbeid med ord 11 Edderkoppen 12 Trekløveret 13 Ordblomst: Er – har – kan 14 Lurifax-skjema

Vurderingsskjema 15 To stjerner og ett ønske

Tips til nettlenker og litteratur www.udir.no www.skrivesenteret.no lesesenteret.uis.no www.barnebokkritikk.no barnebokinstituttet.no www.lesehulen.no Anmarksrud og Refsahl: Gode lesestrategier – på mellom­trinnet. Cappelen Akademisk Forlag, 2010 Eng, Roar: Vurdering for læring i skolen – på vei mot en bærekraftig vurderingskultur. Høyskoleforlaget, 2011 Frost, Hagtvet & Ottem i Spesialpedagogikk (nr. 02/2014, s 43 ff): «Samordnet styrking av vokabular og lesing» Hagtvet, Frost og Refsahl: Når dialog og mestring har låst seg. Cappelen Akademisk Forlag, 2015 Kverndokken, Kåre (red.): 101 måter å lese leseleksa på – om lesing, lesebestillinger og tekstvalg. Fagbokforlaget, 2012 Kverndokken, Kåre (red.): 101 skrivegrep – om skriving, ­skrivestrategier og elevers tekstskaping. Fagbokforlaget, 2014 Lillesvangstu, Marianne, Elise Seip Tønnessen og Hanne DahllLarssøn (red.) Inn i teksten – ut i livet. Fagbokforlaget, 2007 Roe, Astrid: Lesedidaktikk – etter den første leseopplæringen. Universittsforlaget, 2014 Slemmen, Trude: Vurdering for læring i klasserommet. Gyldendal Akademisk, 2010 Øzerk, Kamil: NEIS-modellen. Oplandske Bokforlag, 2010

Generell del

XXXI


1 Ta SALTO! Mål Etter kapitlet skal du kunne

• •

bruke lesestrategiene SALTO før, under og etter lesing

bruke «Den gylne hånd» når du skal planlegge og holde en muntlig presentasjon

finne nøkkelord, skrive sammendrag, lage tankekart og venndiagram

Har du noen gang lest en tekst uten å huske ett ord av det du har lest? Eller opplevd at det er vanskelig å forstå hva leseleksa handler om? Heldigvis fins det lure måter å jobbe med tekster på som kan hjelpe oss til både å forstå og huske en tekst bedre.

Se på bildet. Hvilke teksttyper finner du der? Hva gjør du når du leser en vanskelig tekst? ORDBANK: lesestrategier, presentasjon, mottaker, lytter

4

5

Kompetansemål • presentere et fagstoff tilpasset formål og mottaker, med eller uten digitale verktøy • vurdere andres muntlige framføringer ut fra faglige kriterier • referere, oppsummere og reflektere over hoved­ momentene i en tekst

Om kapitlet «Det har aldri hersket tvil om at skolen har ansvar for at elevene lærer å lese, men skolen har også ansvar for å gjøre elevene i stand til å bruke lesingen til å lære.» (Roe 2011, s. 82). Lesestrategier er verktøy for å arbeide med lesing og leseforståelse. Innenfor det meste av teori om leseopplæring er det vanlig å dele leseprosessen i tre faser: før lesing, under lesing og etter lesing. Erfaringer fra klasseroms­ praksis viser at det er vanligst å arbeide med strategier i etterkant av lesingen, for eksempel å svare på spørsmål til en tekst etter at den er lest. Men det er vel så viktig å fokusere på fasen før lesingen tar til. Det er da den viktige bevisstgjøringen og kogni­ tive forberedelsen skjer. Som i all

4

Salto 5 •  Lærerens bok A

annen undervisning, er det viktig med varierte arbeidsmåter. Strategiene bør derfor brukes gjennom samtaler i plenum og med den enkelte elev, i aktiviteter der elevene samarbeider, og i individuelle arbeidsoppgaver. Læreren må gjøre elevene oppmerk­ somme på hvorfor strategiarbeid er viktig, og videre legge til rette for akti­ viteter som viser elevene lærings­ effekten av å jobbe med en tekst (Morten­sen-Buan i Maagerø og Tønnesen 2006). Bevissthet om egen læringsprosess gjør det lettere for elevene å velge riktig læringsstrategi for forskjellige typer lærestoff. Derfor bør de oppfordres til å reflektere over denne prosessen ikke bare i tankene, men også muntlig og skriftlig.

Ta SALTO! Begrepene lesestrategi, læringsstra­ tegi og forståelsesstrategi brukes ofte om hverandre. I Salto 5 kalles alle strategiene elevene møter, for lese­ strategier. I bokas første kapittel skal elevene, i tillegg til å benytte strate­ giene i SALTO (Superblikk, Alt jeg vet, Lesemåte, Tenkestopp, Oppsummering), øve på å finne nøkkelord, skrive sam­ mendrag, lage tankekart og venndia­ gram. De tre førstnevnte strategiene (nøkkelord, sammendrag og tanke­ kart) repeteres og videreføres fra Salto 4 mens den fjerde strategien,

venndiagram, presenteres nå. Elevene har nok hatt om venndiagram tidli­ gere, men nå skal de jobbe mer selv­ stendig med dette som læringsstrategi (jf. «Strategier for forståelse og læring», Generell del side X). Det elevene lærer i dette kapitlet, skal de bruke i arbeidet med alle de andre kapitlene i boka. Det er et mål at elevene skal bruke lese- og lærings­ strategiene systematisk i arbeidet med tekster i alle fag, og at strategiene blir en integrert del av elevenes tenke­ måte.

1 Se og kopiere Det er viktig at læreren innledningsvis bruker tid på å gi elevene kunnskap om strategien de skal lære: Læreren demonstrerer (modellerer) for elevene hvordan de skal bruke strategien og setter samtidig ord på hvordan de tenker når strategien brukes.

2 Gjøre sammen For at elevene skal utvikle kunnskapen om når, hvordan og hvorfor strategien er nyttig, bruker læreren strategien sammen med elevene, i tillegg til at elevene samarbeider og lærer av hver­ andre. Elevene får således et større selvstendig ansvar under lesingen, men det er fortsatt nødvendig at læreren har regien.


3 Arbeide selvstendig med hjelp og støtte På dette nivået i innlæringen vil elevene fortsatt trenge påminnelser om å bruke strategiene. Læreren har nå en veilederrolle. Læreren bør fortsatt velge tekster og oppgaver som passer godt til den strategien elevene skal bruke.

4 Bruke flere strategier selvstendig Etter hvert som elevene lærer seg lese- og læringsstrategier, tilegner de seg kunnskap om hvilke tekster og oppgaver strategiene passer til, og dermed opparbeider de evnen til selv å velge hensiktsmessig strategi.

Introduksjon til kapitlet Føraktiviteter

n Samtale om kapittelbildet Snakk sammen om kapitteloppslaget: – Hva legger du merke til i dette bildet? – Hva forteller bildet deg? – Hvor på bildet finner du nøkler? Kan du tenke deg hvorfor de er der? – Hva tror du kapitlet skal handle om? – Hva står bokstavene i SALTO for? – Hva er en lesestrategi? – Når bruker du lesestrategier, og hvorfor?

n Samtale om tema Snakk med elevene om lesing: – Hva liker du best å lese, og hvorfor? – Leser du tegneserier på samme måte som du leser leseleksa i samfunnsfag eller naturfag? Fortell. – Gjør du noe spesielt for å huske og forstå det du leser? – Hva gjør du når det er noe i teksten du ikke forstår? – Hva menes med «å ta SALTO», tror du? – Hva er nøkkelord? – Hvorfor kan det være lurt å finne nøkkel­ord i en tekst? – Forklar hva et sammendrag (av en tekst) er. – Hva er et tankekart? – Når kan det være nyttig med tanke­ kart? – Har du noen gang laget et tankekart? Fortell. – Hvorfor kan det være nyttig å lage tanke­kart etter å ha lest en tekst?

n Intervju Som en videreføring av føraktiviteten til kapitlet, kan elevene intervjue hver­ andre om lesing.

Eksempler på spørsmål elevene kan stille hverandre: – Blir du glad hvis du får ei bok i gave? Hvorfor / hvorfor ikke? – Hva liker du best å lese? – Når leser du? – Liker du å bli lest for? Hvorfor / hvorfor ikke? – Hvilken bok vil du anbefale en venn å lese? Hvorfor vil du anbefale akkurat denne? Felles oppsummering i klassen: Lag ei felles bokliste over gode bøker / bøker du bør lese / anbefalte bøker. Dersom lista skrives som et tokolonnenotat, kan man notere noen få ord/nøkkelord om handlingen ved siden av tittelen. Skriv boklista på et A3-ark og heng den opp i klasserommet.

Lesesenteret (Nasjonalt senter for lese­opplæring og leseforskning) er et ressurssenter for lesing og leseopp­ læring og et spesialpedagogisk kom­petansesenter for lese- og skrive­ vansker.) http://lesesenteret.uis.no/ Maagerø, Eva og Elise Seip Tønnesen (red.) (2006). Å lese i alle fag. Universi­ tetsforlaget Roe, Astrid (2014 (3. utgave)). Lesedi­ daktikk – etter den første leseopplæ­ ringen. Universitetsforlaget

Litteratur om tema Anmarkrud, Øistein og Vigdis Refsahl (2010). Gode lesestrategier på mellom­ trinnet. Dansk psykologisk forlag Bråten, Ivar (red.) (2007). Leseforstå­ else. Lesing i kunn­skaps­samfunnet – teori og praksis. Cappelen Akademisk Elstad, Eyvind og Are Turmo (red.) (2006). Læringsstrategier. Søkelys på lærernes praksis. Universitetsforlaget Knudsen, Susanne V., Dagrun Skjelbred og Beate Aamotsbakken (red.) (2009). Lys på lesing. Lesing av fagtekster i skolen. Novus Kulbrandstad, Lise Iversen (2003). Utvikling av lesekyndighet. I Lesing i utvikling. Teoretiske og didaktiske perspektiver. Fagbokforlaget

Ressurser til kapitlet Arbeidsark i ressursbanken

Andre komponenter

1.1 Ta SAL på teksten før du leser: Mine egne tenner 1.2 Ta Tenkestopp mens du leser: Fattig og rik i hundre år 1.3 Oppsummer teksten etter at du har lest: Midd slår gepard 1.4 Finn nøkkelord: Rudolf skifter øyefarge 1.5 Lag et sammendrag: Vi har reist til … 1.6 Lag et tankekart: Irak 1.7 Sammenlikn tekstene: Gran og Furu 1.8 Sammenlikn bildene: Hvitveis og blåveis 1.9 Lag en muntlig presentasjon: Den magiske helten Harry Potter 1.10 Skriveramme: Den gylne hånd 1.11 Vurdering av muntlig presentasjon 1.12 Er du i mål? (Kapitteltest)

Arbeidsbok 5A Oppgaver side 4–19 Salto Øverom Flere oppgaver til kapitlet Smart Tavle Andre innfallsvinkler og aktiviteter til kapitlet Flere digitale ressurser Se Generell del side VII

Kapittel 1 •  Ta SALTO!

5


TA SALTO Ta SALTO – les og forstå Nå som du går i 5. klasse, har du allerede lært mye om lesing og skriving. Lesestrategiene i Salto kjenner du kanskje fra før?

S uperblikk A lt jeg vet L esemåte Tenkestopp Oppsummering

I dette kapitlet skal du øve på å bruke Salto-strategiene, og lære å skrive nøkkelord, sammendrag, tankekart og venndiagram. Tenk deg at klassen din får teksten «Forhistorisk diagnose» i hjemmelekse. Hva er det lurt å gjøre for å forstå teksten best mulig?

Gode råd

Før du begynner å lese, ...

OPPGAVER 1 Bruk startsetningene på lappen i margen og gi hverandre

Mens du leser, er det lurt å ...

minst ett råd.

Etter lesing kan du ...

6

Kapittel 1

Ta SALTO

Føraktivitet n Ta SALTO – les og forstå Før elevene blar opp på side 6 i elevboka, kan læreren aktivisere for­ kunnskapene deres ytterligere ved å la dem forsøke å lage sin egen forklaring på begrepet lesestrategi. Elevene kan deretter skrive SALTO loddrett på et ark, og skrive vannrett de ordene som hver av bokstavene representerer (Superblikk, Alt jeg vet, Lesemåte, Tenkestopp, Oppsummering). Felles i klassen: Snakk sammen om det elevene har kommet fram til før leseteksten i elevboka leses i felles­ skap.

6

Salto 5 •  Lærerens bok A

2 Les teksten på neste side og finn minst to grunner til at den egyptiske prinsessen Ahmose døde.

TA SALTO

lesestrategi – alt du gjør før, under og etter lesing som hjelper deg til å forstå og lære bedre

Andre aktiviteter n Finn svar til teksten

«Forhistorisk diagnose»

Aktiv bearbeiding av tekst innebærer at elevene arbeider med teksten på flere måter: De skal kunne snakke om den, skrive om den og organisere opp­ lysningene. Før elevene leser teksten «Forhistorisk diagnose» får de i oppgave å finne svar på et gitt spørsmål. Slik utfordres elevene til å dybdelese teksten (skjerpet og kon­ sentrert). Deretter skal elevene gi hverandre råd om hva de kan gjøre før, under og etter lesing, for å forstå teksten best mulig. Siden lesestrate­ giene i SALTO ennå ikke er gjennom­ gått, må elevene gi råd ut fra forkunn­ skapene og erfaringene de har.

Eksempler på råd elevene kan gi hver­ andre:

Før du leser, bør du – se på bildet, lese overskrift og under­ overskrifter for å få mest mulig infor­ masjon om teksten – gjette på hva teksten handler om – tenke på hva du kan om dette fra før

Mens du leser, bør du – sjekke om du forstår det du leser – legge merke til nye og vanskelige ord og finne ut hva de betyr – sette strek under det du syns er viktig i teksten


Forhistorisk diagnose Den egyptiske prinsessa Ahmose Meryet Amon levde i byen Teben i tida rundt 1550 f.Kr. Forskarar har no granska henne og 51 andre mumiar frå Egypt i oldtida, og ho er det tidlegaste mennesket vi veit om som truleg har døydd av hjarteinfarkt. Prinsessa har fått diagnosen, meir enn 3500 år etter at ho døydde! Av: Irene Inman Tjørve

Levde sunt På den tida prinsessa levde, hadde folk eit veldig sunt kosthald. Dei åt frukt og grønsaker, brød og magert kjøtt. Dette er nettopp eit slikt kosthald som legane anbefaler for at vi skal unngå hjarte- og karsjukdommar. Men 20 av dei 51 mumiane hadde likevel forkalking i blodårene.

Usunt med salt Forskarane trur at det kan vere fleire årsaker til helseproblema. Det var vanleg at folk hadde forskjellige parasittar i kroppen, og parasittangrep fører ofte til betennelsar som kan gjere kroppen meir sårbar for forkalking i årene. Dessutan salta ein mat for å bevare han, og mykje salt i maten er usunt for hjartet.

Levde for godt Når det gjeld prinsessa vår, kan det likevel hende at ho ikkje levde så sunt som andre i si tid. Som kongeleg kunne ho meske seg med luksusmat som kjøtt, ost og smør. Kan det ha vore det gode livet som tok livet av henne til slutt? Publisert i Nysgjerrigper, nr. 3–14

OPPGAVER 3 Hvilke råd fra oppgave 1 brukte du? 4 Fikk du svar på spørsmålet om hvorfor prinsesse Ahmose kan ha dødd? Fortell.

TA SALTO

Etter at du har lest, bør du

7

– svare på spørsmålet om hva du tror den egyptiske prinsessen Ahmose døde av – fortelle eller skrive til noen hva histo­ rien handlet om (det viktigste fra teksten)

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

For å utvikle elevenes metakognitive og metaspråklige kompetanse, bør læreren oppsummere oppgavene i plenum. Læreren bør snakke om strategiene elevene har brukt i arbei­ det med teksten. Elevene modellerer og verbaliserer lesestrategiene som har vært i bruk. Eventuelt kan læreren gjøre dette siste.

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

Kapittel 1 •  Ta SALTO!

7


TA SALTO

Før du leser – Superblikk, Alt jeg vet og Lesemåte En god leser passer alltid på å få tankene i gang før lesingen begynner. De tre første bokstavene i SALTO hjelper deg til å huske hva du bør gjøre før lesingen.

Superblikk: Se på bilder, overskrifter, bildetekst, faktabokser, ordforklaringer og spør deg selv: Hva kan teksten handle om? Hva slags type tekst er dette?

Alt jeg vet: Tenk over om du allerede vet noe om det teksten handler om. Det er lurt å stille minst ett spørsmål om noe du lurer på.

Lesemåte: Det er alltid en grunn til at du leser en tekst. Leser du for å lære noe nytt, for å hygge deg eller for å finne en spesiell opplysning? Eller trenger du aller først bare å skaffe deg oversikt over kapitlet? I tabellen nedenfor ser du tre lesemåter du kan bruke: dybdelese, oversiktslese og letelese.

Hvorfor leser jeg?

Lesemåte

Dybdelese

8

Kapittel 1

Før du leser De tre første bokstavene i SALTO er forbokstavene til de tre lesestrate­ giene det vil bli lagt vekt på i førle­ singsfasen.

n Superblikket: For å få en økt før­ forståelse av en tekst, skal elevene lære å ta i bruk superblikket. Lesere som bruker superblikket, ser på bilder, overskriften, underoverskrifter og inn­ ledningen. De legger merke til ord som er framhevet (kursiv eller fet skrift), ordforklaringer i marg og tekstbokser. Leseren får med andre ord en oversikt over teksten uten å lese den i sin helhet, og kan ut fra dette gjette seg til hva teksten handler om. Å gjette seg til hva en tekst

8

Salto 5 •  Lærerens bok A

Bruk lesemåten når

Hvordan leser jeg?

• du skal forstå godt det du leser om

Bruk god tid når du leser. Les alle ord og setninger nøye. Sjekk at du forstår det du leser.

• du skal lære noe nytt • teksten har vanskelige eller ukjente ord

Oversiktslese

• du skal se gjennom en tekst for å få oversikt over innholdet

Les raskt gjennom teksten uten å stoppe opp for å undersøke detaljer (superblikk).

Letelese

• du leter etter en spesiell opplysning, for eksempel et årstall eller et navn i en tekst

Se raskt gjennom teksten på jakt etter akkurat den informasjonen du leter etter.

TA SALTO

handler om, kan øke elevenes motiva­ sjon for å lese videre, da de som oftest er interessert å finne ut om de gjettet riktig eller ikke.

n Alt jeg vet: Forkunnskaper er svært viktig for leseforståelsen. Derfor bør vi hjelpe elevene med å hente fram forkunnskapene sine, og helst utvide dem, før de leser teksten. Elevene må få spørsmål om hva de kan eller har hørt om temaet fra før. Legg opp til klassesamtaler der flest mulig deltar med kunnskapen sin og erfaringene sine.

n Lesemåte: Siden tekstene vi leser er så forskjellige, og siden vi leser dem med så ulik hensikt, er det en viktig del av den strategiske lesekom­

petansen å kunne endre lesehastighet og lesemåte. Snakk med elevene om at vi noen ganger har behov for å lese en tekst nøye og relativt langsomt, at vi andre ganger leser raskt igjennom teksten for å få et inntrykk av hva den handler om, mens vi andre ganger igjen bare er på jakt etter et bestemt ord eller navn. Vi leser på ulike måter avhengig av hva og hvorfor vi leser. Bruk oversikten (skjemaet) i elevboka som utgangspunkt for en samtale om lesemåter, og la elevene komme med flere eksempler på sammenhengen mellom tekst (hva), lesemåte (hvordan) og hensikt (hvorfor). På arbeidsark 1.1 kan elevene øve mer på å bruke de tre førlesingsstrategiene i SALTO.

Ø

S in o

A d

L p


Øv deg på: Superblikk: Få oversikten over teksten under. Se på bildet, innledningen, overskrifter og ordforklaringer. Hva handler teksten om? Alt jeg vet: Hva vet du om seilbåter? Still minst ett spørsmål om noe du lurer på om seilbåter. Lesemåte: Du skal lese teksten for å lære av den. Hvilken lesemåte passer best?

Seilbåter Det fins mange ulike seilbåter. Selv om de fleste seilbåtene i dag har motor, er det fortsatt mange som foretrekker å seile.

mast – vertikal stang eller stolpe som bærer et eller flere seil

seil

Seil En seilbåt har ett eller flere seil. Seilene er festet til en mast i båten. Vinden tar tak i seilet, og på den måten blir seilbåten dyttet framover.

tau

Kjøl Seilbåter må ha kjøl. Kjølen sitter fast i skroget og er som en vinge under vann. Den gjør at båten ikke går rundt når vinden blåser i seilet.

Tau I en seilbåt er det mange tau. Tauene er festet i seilene, og de må strammes og flyttes alt etter hvordan vinden blåser og båten seiler.

skrog – båtens kropp, det som holder den flytende

kjøl – den delen som ser ut som en vinge under båten

TA SALTO

9

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

Kapittel 1 •  Ta SALTO!

9


TA SALTO

Mens du leser – Tenkestopp

Tenk over

• Hva forstår jeg

av det jeg leser?

• Hva er nytt eller vanskelig?

• Hvilke spørsmål vil jeg stille til teksten?

• Hva tror jeg

teksten handler om videre?

Tenkestopp vil si å stoppe opp etter et avsnitt eller en side for å sjekke at du virkelig forstår det du leser. Noen tekster krever flere tenkestopp enn andre. Hvorfor er det slik, tror du? I margen er noen spørsmål som du bør stille deg selv når du tar et tenkestopp. Dersom du fint klarer å svare på slike spørsmål, kan du fortsette lesingen!

Hva kan du gjøre når du ikke forstår? Noen ganger kan en tekst være vanskelig å forstå. Den kan for eksempel inneholde mange ukjente ord. Da må du lese teksten grundig og undersøke vanskelige ord og setninger. Hvis det er mange ord du ikke kan fra før, er det viktig at du lærer deg disse ordene.

TI PS! Tips når det er noe du ikke forstår

10

Kapittel 1

Mens du leser Lesefasen kan gjennomføres på flere måter. Elevene kan lese teksten stille for seg selv, høyt i klassen, eller høyt for hverandre i par eller i små grupper. Læreren kan lese teksten høyt, eller så kan elevene lytte til en innspilling eller ei lydbok. Når elevene leser på egen hånd, er det viktig at de har kunnskap om lesestrategiske valg de kan gjøre underveis i lesingen. Hen­ sikten er at elevene skal bli mer aktive i selve lesefasen for å tilegne seg stoffet de leser på en bedre måte. «For å gjøre elevene bevisste hvilke valg de kan gjøre underveis i lesingen, kan læreren en periode arbeide med avbrudd i lesefasen der ulike sider ved det å forstå tekster tematiseres. Målet

10

Salto 5 •  Lærerens bok A

Les avsnittet en gang til. Kanskje du gikk glipp av viktig informasjon?

Les litt videre. Kanskje står det noe som kan oppklare det du lurer på?

Studer vanskelige eller ukjente ord. Kjenner du deler av ordet fra før? Har du sett eller hørt ordet før? Hva kan ordet bety i denne sammenhengen?

Bruk ordbok for å finne ut hva ukjente ord betyr.

Spør en venn eller en voksen.

TA SALTO

er at elevene så raskt som mulig skal kunne utnytte de strategiene som passer dem, i effektiv lesing på egen hånd.» (Kulbrandstad, 2003, s. 192).

n Tenkestopp I arbeidet med å fremme leseforstå­ else, er det å stoppe opp underveis i lesingen, en viktig strategi. Tenke­ stopp gir leserne mulighet til å sam­ menfatte det de har lest og til å stille seg spørsmål som: – Hvordan stemmer det jeg så langt har lest, med det jeg trodde teksten ville handle om? – Stemmer det jeg leste med det jeg vet fra før? – Var det noe i teksten jeg egentlig ikke skjønte? Bør jeg oppklare noen nye og

ukjente ord? Hvilke spørsmål vil/bør/ kan jeg stille til det jeg har lest? Ved felles lesing av en tekst, kan elevene sette ord på slutningene de trekker etter hvert som de leser nye deler av teksten. En naturlig del av å arbeide med en tekst, er å notere underveis, enten i selve teksten eller i ei kladdebok. Elevene kan skrive nøkkelord, streke under viktige ord eller bruke uthe­ vingstusj. Slike teknikker gjør at elevene stopper opp underveis i lesingen, og det gir dem anledning til å tenke gjennom det de har lest. På arbeidsark 1.2 kan elevene øve mer på å ta tenkestopp underveis i lesingen.

Ø

L


u

Øv deg på Tenkestopp Les teksten under. Bruk spørsmålene i margen på side 10.

Thor Heyerdahl Thor Heyerdahl ble født i Larvik 6. oktober 1914. Fra han var gutt, var hans store interesse natur, dyr og menneskenes liv gjennom historien. Han ville selv ut og se – og oppdage. Han har levd blant innfødte på en sydhavsøy, seilt over Stillehavet på en tømmerflåte, bygd båter av siv og krysset verdenshavene med dem.

«Ra»-ekspedisjonene, Atlanterhavet 1969–1970 Thor Heyerdahl bygde «Ra I» og «Ra II» av papyrus etter gamle egyptiske forbilder. Han ville bevise at slike fartøy kunne krysse

Atlanterhavet, og at Sør-Amerika kunne fått besøk av gamle afrikanske sivilisasjoner lenge før vår tidsregning. Ferden med «Ra I» måtte avbrytes på grunn av feil med konstruksjonen, men «Ra II» gjennomførte en ferd fra Marokko til Barbados på 57 døgn.

«Tigris», Det indiske hav 1977–1978 Ferden med sivbåten «Tigris» gikk fra Irak via Karachi til Djibouti i Nordøst-Afrika for å utforske de gamle handelsveiene i området med båttypen som ble brukt den gangen. Det var et urolig område. «Tigris» førte FN-flagg, men fikk likevel problemer underveis. Da ferden var avsluttet, valgte Thor Heyerdahl å brenne båten i protest mot all krig.

OPPGAVER 5 Noter minst fem ord som er ukjente eller vanskelige i teksten om Thor Heyerdahl.

6 Gå sammen to og to og hjelp hverandre med å forklare eller finne ut hva ordene betyr.

7 Still minst ett spørsmål om noe du lurer på i teksten.

8 Finn minst to fakta du lærte av å lese teksten.

TA SALTO

11

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

Kapittel 1 •  Ta SALTO!

11


TA SALTO

Etter at du har lest – Oppsummering Når du har lest en tekst, bør du oppsummere det viktigste i teksten. Når du oppsummerer, bearbeider du teksten slik at du forstår og husker innholdet bedre. Det kan gjøres på mange måter, men det viktigste er at du jobber videre med å forstå teksten.

TI PS! Tips til hvordan du kan oppsummere en tekst

• •

Gjenfortell teksten for en annen. Skriv ned hva du kunne fra før, og hva som var nytt for deg i teksten.

Lag ei ordliste med forklaringer til alle nye og viktige ord.

• • • •

Lag en tegning eller en tegneserie. Lag finne- og tenke-spørsmål. Lag et strukturert tankekart (se side 16). Skriv det viktigste innholdet i teksten.

OPPGAVER 9 Velg mellom tekstene «Forhistorisk diagnose», «Seilbåter» og «Thor Heyerdahl» og gjør ett av forslagene i lista ovenfor.

a Hvilken oppsummeringsmetode valgte du? Hvorfor? b Hvordan likte du å jobbe med den? c Hva slags metode vil du velge neste gang du skal oppsummere en tekst?

12

Kapittel 1

Etter at du har lest Etterarbeidet bør også knyttes til det som er gjort før og underveis i lesingen. Handlet teksten om det elevene hadde forventet? Hva lærte de om emnet som de ikke visste fra før? Lærte de noen nye ord? Forstår de nå avsnitt de hadde vanskeligheter med underveis i lesingen? Lesing av tekster i fellesskap kan være et godt utgangspunkt for disku­ sjon og refleksjon. Metoden gir også læreren anledning til å finne ut om elevene har forstått de sentrale sidene av informasjonen i teksten (de store linjene), eller om de har vært mer opptatt av detaljene i teksten. O i SALTO står for oppsummering. La elevene komme med forslag til

12

Salto 5 •  Lærerens bok A

TA SALTO

bearbeide – å jobbe videre med teksten, gjøre den forståelig

hvordan de kan oppsummere en tekst før de leser forslagene i elevboka. Har elevene brukt noen av de foreslåtte måtene noen gang? La elevene fortelle om sine erfaringer med bruk av opp­ summeringsstrategier. Snakk om hvorfor det er nyttig å oppsummere en tekst de har lest. På arbeidsark 1.3 («Midd slår gepard»), kan elevene få mer øvelse i å oppsummere en tekst.

n Å utforme forståelsesspørsmål For å teste elevenes leseforståelse, er det vanlig å stille spørsmål til teksten etter at elevene har lest. Men hva slags forståelse prøves? Ved spørsmål der svaret fins i teksten (informasjons­ spørsmål), viser det seg gjerne at elevene skriver rett av teksten. Derfor

er det helst de spørsmålene som krever at leseren må foreta egne slut­ ninger (inferensspørsmål), som avslører om elevene virkelig har forstått teksten.

n Lesestrategiene SALTO Finn fram ulike fagtekster (lærebøker, faktabøker for barn, juniorleksikon, nettsider for barn o.l.) og la elevene øve seg på å bruke lesestrategiene SALTO. For at elevene skal få øvelse i å formulere strategiene sine muntlig (utvikle et metaspråk), er det fornuftig å la dem arbeide to og to eller i grupper.


Lesestrategiene SALTO hjelper deg til å huske hva du kan tenke og gjøre før, under og etter lesing:

FØR LESING

.

S uperblikk

Se på tekstens deler: overskrifter, bilder, tabeller, bildetekst, innledning, faktabokser, ordforklaringer osv. Spør deg selv: Hvilken informasjon finner jeg i de ulike delene? Hva kan teksten handle om? Hva slags type tekst er det?

A lt jeg vet

Tenk gjennom: Hva har jeg lest, sett, opplevd eller hørt om dette før? Hva kan jeg spørre denne teksten om? Spør deg selv: Hvorfor skal jeg lese denne teksten?

L esemåte

• For å lære noe nytt? • For å finne bestemte opplysninger? • For å bli underholdt? • For å skaffe meg oversikt?

ETTER LESING

UNDER LESING

Velg en passende lesemåte: dybdelese, oversiktslese eller letelese. Tenk over:

Tenkestopp

• Hva har jeg forstått av det jeg leste? • Hva var nytt eller vanskelig? • Hvilke spørsmål vil jeg stille til teksten? • Hva tror jeg teksten handler om videre? Legg merke til nye eller vanskelige ord og finn ut hva de betyr. Oppsummer innholdet i teksten:

Oppsummering

• Gjenfortell det viktigste for deg selv eller sammen med en annen. • Skriv ned hva du kunne fra før, og hva som var nytt. • Lag ei ordliste med forklaringer til alle nye og viktige ord. • Lag finne- og tenke-spørsmål. • Lag tankekart eller tegneserie. • Skriv ned det viktigste innholdet.

TA SALTO

ig

13

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

Kapittel 1 •  Ta SALTO!

13


TA SALTO

Ta SALTO – les og lær!

Nøkkelord kan brukes til å

• gjenfortelle teksten • skrive et sammendrag

Det fins mange måter å lære på, og det varierer fra person til person hvordan man lærer best. Men det er ingen tvil om at lesere som arbeider aktivt med teksten før, under og etter lesing, er de som lærer aller mest. Nå skal du øve på å skrive nøkkelord, skrive sammendrag, lage tankekart og venndiagram.

• lage et tankekart

Nøkkelord Tenk deg at en tekst er som et hus. For å finne ut hva som er inni huset, trengs det nøkler. «Nøklene» som låser opp en tekst, er ord. Naturlig nok kaller vi disse ordene nøkkelord – ord som har et innhold, en mening. De forteller det viktigste i en tekst. Nøkkelordene hjelper deg både til å forstå teksten bedre og til å huske hva teksten handler om. Du må øve deg for å bli god til å finne de ordene som er nøklene til teksten. Les vitsene nedenfor. To oppdagelsesreisende ble overfalt av en løve midt i jungelen. – Bare ta det med ro og stirr den inn i øynene. Jeg har lest i ei bok at den ikke angriper da, sa den ene oppdagelsesreisende. – Er du sikker på at løven har lest samme bok? spurte den andre.

Bygutten Ole skulle være på en bondegård i sommerferien, men før en uke var gått, kom han hjem igjen. Han forklarte det slik: – Den første dagen døde grisen, så vi fikk pølser til middag. Neste dag var det kalvens tur, så da hadde vi steik. Men den tredje dagen ble bestemora syk, og da stakk jeg.

OPPGAVER 10 Finn fem nøkkelord i hver vits. 11 Bruk nøkkelordene til å fortelle hverandre vitsene.

12 Hvilke ordklasser tilhører nøkkelordene du har valgt?

13 Tror du at alle velger de samme nøkkelordene fra en tekst? Begrunn svaret.

14

Kapittel 1

n Nøkkelord Mange elever strever med å finne nøk­ kelordene, altså de viktigste innholds­ ordene, i en tekst. De syns det er van­ skelig å vurdere hvilke ord som gir mest informasjon, og ender ofte opp med å notere eller streke under altfor mange ord. Derfor kan det være lurt å begrense antall nøkkelord elevene skal finne og bruke. Som i all strategi­ undervisning, bør læreren begynne med å modellere og verbalisere bruken av strategien. På arbeidsark 1.4 kan elevene øve seg på å finne nøkkel­ ord i teksten «Rudolf skifter øyefarge».

n Visste du at På arbeidsark 1.5 er det to tekster. Klipp tekstene fra hverandre, og la

14

Salto 5 •  Lærerens bok A

TA SALTO

elevene arbeide sammen to og to. Her er to forslag til hvordan elevene kan arbeide med tekstene: – Elevene leser sin egen tekst to ganger, i rolig tempo, for en medelev. Medeleven noterer seg fem–åtte nøkkelord. Ved hjelp av nøkkelordene skal medeleven opp­ summere det viktigste i teksten. – Elevene leser hver sin tekst og streker under fem–åtte nøkkelord. Elevene bruker deretter nøkkel­ ordene til å oppsummere det ­viktigste i tekstene for hverandre.

n Nøkkelordbingo Læreren leser en tekst sammen med elevene, for eksempel en lærebok­

tekst, et utdrag fra en faktabok for barn eller en fabel. – Under eller etter lesing skal elevene finne ni nøkkelord, som de skriver opp i ei skrivebok eller på ni lapper. – Del ut ferdige bingobrett, eller la elevene streke opp ni like store ruter på et ark. De skal skrive et nøk­ kelord i hver rute. – Læreren finner også ni nøkkelord i teksten, som han/hun mener er de mest relevante. Variant 1: Læreren leser opp ett og ett ord av sine ni nøkkelord. De elevene som har ordet, krysser av ordet på brettet / arket sitt. Når elevene får tre kryss på rad (horisontalt, vertikalt eller diagonalt), roper de «Bingo!».

S

E ie o m


Les avisartikkelen nedenfor. Studer ordene som er understreket. Ville du valgt de samme nøkkelordene?

n

g,

Reinsdyr med refleks Hvert år blir over 4000 reinsdyr påkjørt av biler i Finland. Nå har finske reinsdyreiere fått en idé. De sprayer hornene til reinsdyra sine med refleksmaling, slik at de skal bli sett av bilistene i vintermørket. Reinsdyreiere i Finnmark i Nord-Norge har også problemer med at dyra deres blir påkjørt. De prøver å løse problemet på en annen måte. I fjor høst festet de reflekser på hornene til 10 000 reinsdyr. Etter merkingen er nesten ingen reinsdyr blitt påkjørt. Publisert i Aftenposten Junior, nr. 8–14

e

Sammendrag Et sammendrag er en kort oppsummering av det viktigste innholdet i en tekst. Det kan være lurt å skrive sammendrag når du vil forstå og huske en tekst bedre. En måte å gjøre det på er å skrive setninger med nøkkelord du har funnet i teksten.

Et sammendrag kan starte slik: Det viktigste i teksten er ...

Denne teksten handler om ...

OPPGAVER 14 Les avisartikkelen «Reinsdyr med refleks» en gang til, setning for setning, og noter fem–ti nøkkelord. 15 Gå sammen to og to og sammenlikn nøkkelordene dere har valgt. Hvilke ord er like, og hvilke ord er ulike?

17 Bruk nøkkelordene du skrev i oppgave 14, og skriv et sammendrag som oppsummerer avisartikkelen. 18 Gå sammen to og to og les hverandres sammendrag. Hva er likt, og hva er ulikt?

16 Legg vekk teksten og bruk nøkkelordene til å fortelle hva teksten handler om.

TA SALTO

Variant 2: Elevens lapper samles inn og blandes sammen med lærerens nøkkelord og spill som beskrevet over. I etterkant av aktiviteten bør klassen ha en samtale om elevenes valg av ord. Kan vi kalle alle ordene elevene plukket ut fra teksten for nøkkelord (meningsbærende ord / innholdsord)? Hvorfor eller hvorfor ikke?

n Sammendrag For at elevene skal forstå hvor viktig det er å arbeide med lese- og lærings­ strategier, må de oppleve at det er hensiktsmessig å ta dem i bruk. Den erfaringen vil elevene få når de skal lære – og øve på – å skrive sammen­ drag av en tekst. Dersom elevene har notert nøkkelord, er forarbeidet gjort.

La elevene bruke nøkkelordene til å skrive sammendrag av tekstene på arbeidsark 1.5. I elevboka finner elevene to eksemp­ler på måter et sammendrag kan begynne på. Her er tre til: Jeg har lært at … Jeg vet at … Jeg forstår at …

15

____________________________________ ____________________________________ ____________________________________ ____________________________________ ____________________________________ ____________________________________ ____________________________________ ____________________________________ ____________________________________

Kapittel 1 •  Ta SALTO!

15


TA SALTO

Tankekart Tankekart er et slags kart over tankene dine. Det kan være til god hjelp når du sorterer kunnskapen du har. Et tankekart kan oppsummere hva en tekst handler om, hva du har forstått, og hva du husker av teksten. Når du lager et tankekart, er det lurt å bruke nøkkelord fra teksten.

TI PS!

Tips til hvordan du lager et tankekart

• Skriv hovedordet (det teksten handler om) i en firkant midt på arket. • I sirkler rundt hovedordet skriver du nøkkelord eller underoverskrifter.

• Rundt sirklene skriver du ord som utdyper nøkkelordene eller det som hører til underoverskriftene.

Eksempel på tankekart:

Insekter

Ganger under jorda

Meitemark

Kjøtteter

Skogen

Spissmus

Lang, spiss snute

Utseende

Pattedyr

Små øyne

Avrundede ører

16

Kapittel 1

n Tankekart Tankekart brukes både til idémyldring og når en tekst/et lærestoff skal syste­ matiseres og bearbeides. I Salto 5 blir det strukturerte tankekartet presentert for elevene. Strukturen i tanke­kartet henger sammen med måten mange fagtekster er strukturert på: 1 overskriften = hovedordet 2 underoverskrifter = nøkkelord 3 andre viktige ord (og setninger) i hvert avsnitt = ord (og setninger) som utdyper nøkkelordene Derfor vil elevene erfare at de har nytte av å finne nøkkelord i teksten, også når de skal lage et oppsumme­ rende tankekart. På arbeidsark 1.6, kan elevene få mer øvelse i å lage et

16

Salto 5 •  Lærerens bok A

TA SALTO

strukturert tankekart som systemati­ serer og oppsummerer innholdet i en tekst. I arbeidet med å planlegge og skrive tekster, kan elevene bruke tan­ kekart som disposisjon for hva teksten skal inneholde, og i hvilken rekkefølge momentene skal presenteres (over­ skrift/hovedord, nøkkelord/underover­ skrifter osv.). Tankekartet kan visuali­ seres ytterligere ved å tegne små, enkle tegninger, og ved å bruke for­ skjellige farger på de forskjellige nivåene teksten skal ha.

n Lag tankekart Læreren lager starten på ulike tanke­ kart på tavla, som elevene skal tegne / skrive av og fullføre på egen hånd. Eksempler:

A • Hovedordet i midten = skogen • Nøkkelord knyttet til hovedordet = trær, bær, søppel • Elevene jobber videre med å skrive flere ord på tankekartet

B • Hovedordet i midten = vinter • Nøkkelord knyttet til hovedordet = ski, uvær, årstid • Elevene jobber videre med å skrive flere ord på tankekartet


Les teksten.

Gnagere Gnagerne er den mest tallrike pattedyrgruppa i landet vårt. I alt har vi 15 forskjellige gnagere når vi regner med store og små. Størrelsen varierer veldig, fra bever til lita skogmus, men de er alle bygd på samme måte. Alle gnagere har to skarpe, flate tenner i overkjeven og tilsvarende i underkjeven. I motsetning til nesten alle andre tenner vokser de hele livet. Det er nødvendig, for de blir utsatt for stor slitasje når de brukes til gnaging på trær, bark og kvister av alle slag. Bak fortennene er det et åpent rom uten tenner. Det kan lukkes med leppene, slik at munnen ikke blir full av jord eller flis når dyret graver eller gnager.

Innerst i kjeven ligger kinntennene, som deler opp maten på samme måte som hos menneskene. Hos alle gnagere beveger kjeven seg fram og tilbake når de tygger, ikke fra side til side som hos kua, elgen og de andre drøvtyggerne.

Alle gnagere er egentlig planteetere, men mange mus og rotter tar hva de kommer over, og bryr seg lite om det er plante- eller dyrekost de finner. […] Utdrag fra Leif Ryvarden: Norsk naturleksikon for barn

OPPGAVER 19 Les teksten en gang til, setning for setning, og noter ti–femten nøkkelord.

20 Bruk tipsene på side 16 og lag et tankekart over teksten. Nøkkelord kan være størrelser, kjeve ...

21 Gå sammen to og to og sammenlikn tankekartene deres. Hva er likt, og hva er ulikt?

22 Bruk tankekartet til å skrive et kort sammendrag.

TA SALTO

Videre kan elevene bruke tankekartet til å skrive en egen tekst om valgt tema. Alternativt kan tankekartet gi støtte til en muntlig presentasjon.

17

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

Kapittel 1 •  Ta SALTO!

17


TA SALTO

Venndiagram Når du skal lese for å sammenlikne, kan det være en god øvelse å finne forskjeller og likheter i bilder og tekster. Når du sammenlikner to tekster eller to bilder, kan du bruke et venndiagram. Et venndiagram er to sirkler som overlapper hverandre.

John Venn (1834–1923) fant på et diagram som har fått navn etter ham, nemlig venndiagrammet.

Island

Felles

Norge

øy

land

fastland

vulkaner

fjell

skogslandskap

varme kilder

isbreer

Norge grenser til Finland, Russland og Sverige

innsjøer

Til venstre skriver du fakta som bare gjelder det ene bildet eller den ene teksten.

18

Kapittel 1

n Forskjeller og likheter Finn forskjeller og likheter mellom en stol og et bord, en elg og en hest, en traktor og en bil, en kråke og en blåmeis. Oppgavene kan gjøres felles i klassen ved at læreren tegner opp et venndiagram på tavla. Oppgaven egner seg også til pararbeid (muntlig eller skriftlig). For å gjøre oppgaven enklere for elevene, kan læreren velge å finne fram bilder av det som skal sammen­ liknes på Internett.

n Venndiagram Når man skal sammenlikne noe, skjerper man oppmerksomheten og konsentrerer seg om det som skal sammenliknes. Venndiagram kan

18

Salto 5 •  Lærerens bok A

I midten skriver du fakta som er felles for begge bildene eller tekstene.

Til høyre skriver du fakta som bare gjelder det andre bildet eller den andre teksten.

TA SALTO

derfor være en nyttig strategi å bruke i arbeid med tekster. Når elevene skal finne likheter – og forskjeller – mellom to tekster, må de «lese med lupe». Da kan de oppdage sider ved en tekst de ikke hadde lagt merke til ellers. På arbeidsark 1.7 kan elevene øve mer på å sammenlikne to tekster i et venndiagram. Bruk venndia­ grammet på arbeidsark 4 i Generell del, eller la elevene lage sitt eget venndia­ gram. Sirklene skal merkes med Gran og Furu. På arbeidsark 1.8 skal elevene sammenlikne to bilder. Bruk venndia­ grammet på arbeidsark 4 i Generell del, eller la elevene lage sitt eget venndia­ gram. Sirklene skal merkes med Hvitveis og Blåveis.

Ellers kan øvelsen venndiagram brukes i en rekke situasjoner og i mange fag, for eksempel ved sam­ menlikning av bok og film, land, byer, yrker, roller i familien og i samfunnet, transportmidler, dyr og planter osv.


Les tekstene om klatremusa og hasselmusa. Legg merke til hva som er likt og forskjellig.

Klatremus

Hasselmus

Klatremusa tilhører hamsterfamilien. Det kan vi se på den butte snuten, de små, tydelige ørene og halen, som er kortere enn en vanlig musehale. Pelsen er rødbrun på oversiden og grå på sidene og på magen. Klatremusa er utbredt over det meste av Europa bortsett fra helt nord i Norge og Sverige og helt sør i Europa. Den er en av de vanligste smågnagerne i Norge. Klatremusa er aktiv dag og natt, og er selvfølgelig flink til å klatre. Den bygger rede av løv, mose og fjær, enten rett under jorda eller oppe i trestammer. Kanskje du har sett de små passasjene den lager gjennom løv og gress?

Denne lille sovemusa er på størrelse med ei husmus. Halen er buskete. Den er lys rødbrun på oversiden og gulhvit på undersiden. Den er et nattdyr, og den klatrer for det meste i trær. Redene den lager av avflekket bark, ligger enten innimellom tett løv, i trehuler eller i flaggermuskasser. Vintersøvnen sover den helst på eller over bakken. Hasselmusa fins ikke i Norge, men i Sverige, Danmark og andre land i MellomEuropa.

Gnager Lengde: 12,5–16,5 cm (hvorav halen utgjør ca. en tredjedel) Lever av alle plantedeler som frø, knopper, blader og røtter Spor: 4 tær på forføttene, 5 tær på bakføttene Avkom: 4–5 kull med 3–5 unger i hvert

Gnager Lengde: 12–17 cm (hvorav halen utgjør halvparten) Lever av frø, blomster, bær, bark og insekter Spor: 4 lange tær på forføttene, 5 lange tær på bakføttene Avkom: 1 eller 2 kull med 2–6 unger i hvert

OPPGAVER 23 Sammenlikn bildene av klatremusa og hasselmusa. Lag et venndiagram. 24 Sammenlikn tekstene om klatremusa og hasselmusa. Lag et venndiagram.

TA SALTO

19

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

Kapittel 1 •  Ta SALTO!

19


TA SALTO

Å presentere et arbeid I Salto 5 vil du av og til få i oppgave å presentere et tema for andre. En presentasjon kan være mye forskjellig, som tankekartet viser. Vet du om flere måter å presentere på enn dem som står i tankekartet?

veggavis

hefte

foredrag

Ulike måter å presentere på klassens faktabok

digital presentasjon

rollespill utstilling

M

H e

A n væ sa e o a

M

N p B m

V

E m o p

D p

20

Kapittel 1

n Å presentere et arbeid muntlig Å kunne uttrykke seg muntlig, er en av de fem grunnleggende ferdighetene læreplanen slår fast at elevene skal tilegne seg. Det innebærer blant annet at elevene skal trene på å framføre presentasjoner, utvikle mottakerbe­ vissthet og videre kunne vurdere egen og andres framføringer. Læreren bør snakke med elevene om forskjellene mellom skriftlig og muntlig presentasjon. Det elevene lærer i dette kapitlet, skal de bruke når de arbeider med de andre kapitlene i boka, så vel som i andre fag. Klassen kan i fellesskap diskutere bildet av tankekartet over forskjellige presentasjonsmåter.

20

Salto 5 •  Lærerens bok A

TA SALTO

Forslag til spørsmål: – Hva vil det si å presentere noe muntlig? – Har du noen gang presentert noe muntlig? Fortell. – Hva går de forskjellige presentasjons­ måtene ut på? – Kan du komme på flere måter å pre­ sentere på? – Hvordan velger man en presenta­ sjonsmåte? – Hvilke hensyn må du ta til publi­ kummet? – Liker du å presentere muntlig? Hvorfor / hvorfor ikke? Læreren må presisere overfor elevene hvor viktig det er at klassen skaper et trygt og godt presentasjonsmiljø, at det er viktig å være en god og interes­

sert lytter. Videre bør det understrekes hva som kjennetegner et godt presenta­ sjonsmiljø, og hva det vil si å være en god lytter. Klassen kan gjerne bli enige om noen kriterier som alle må forholde seg til. Det gjør lærerens for­ ventninger til elevene konkrete og tydelige.

n Mottakere I arbeid med presentasjoner, skal elevene utvikle mottakerbevissthet. Presentasjonen må tilpasses publikum. Snakk med elevene om hvilke hensyn det er viktig å ta til ulike grupper. La elevene komme med flere eksempler enn dem som står i boka.


t?

Muntlig presentasjon Hvis du kan mye om et tema eller har arbeidet godt med en oppgave, er det fint å kunne presentere det muntlig for andre. Av og til kan det være spennende å gå inn i en rolle når du skal presentere muntlig. Du kan for eksempel være nyhetsoppleser hvis du presenterer en nyhetssak, eller du kan være lærer eller ekspert hvis du skal holde et foredrag om en kjent fotballspiller eller noe annet.

Mottakere Når du skal presentere noe, må du alltid tenke på hvem som er mottakere. Gjelder det barn i barnehagen? Barn på din egen alder? Eller voksne? Uansett hvem mottakeren er, må du snakke slik at de som lytter, forstår hva du sier.

Vurdering Etter at du har holdt en presentasjon, er det nyttig å få tilbakemeldinger fra andre. På den måten blir du klar over hva som var bra, og hva som kan gjøres bedre neste gang. Følg derfor godt med når andre presenterer, slik at du kan stille spørsmål og gi tilbakemeldinger. Det som er minst like viktig som å vurdere andre, er å vurdere sin egen presentasjon.

Vurde r andre

Jeg syns du var flink til å ...

Jeg likte godt at du ...

Et råd ...

lv Vu rd er de g se

t? Hvorda n gi kk de d me d? øy Hva er je g fo rn s? g jo rt an nerle de Hva ku nne je g rt? Hva ha r je g læ

TA SALTO

n Vurdering av hverandre Når elevene skal vurdere hverandres presentasjoner, stilles det krav til at de følger godt med og er oppmerksomme under presentasjonen. Elevene kan på forhånd få beskjed om å vurdere noe bestemt, for eksempel tempo, men de kan også få en mer åpen oppgave, som: Si to «ting» du syns var bra, og gi ett råd til forbedring (se arbeidsark 15 i Generell del: To stjerner og ett ønske). Generelt kan det være nyttig å begynne med få, tydelige og konkrete kriterier for vurdering. For å fremme elevenes utvikling, er det viktig at læreren også gir gode og konstruktive vurderinger, og således modellerer responssituasjoner.

21

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

Kapittel 1 •  Ta SALTO!

21


TA SALTO Den gylne hånd «Den gylne hånd» er en øvelse som kan være til god hjelp når du planlegger en muntlig presentasjon. Forbered det du skal presentere, i tre deler: innledning, hoveddel og avslutning.

2 Hoveddel

Utdyp tema

• Presenter tre områder som du har valgt å utdype.

• Vis gjerne eksempler og bilder som gjør det lettere for publikum å følge med.

3 Avslutning Oppsummer

• Oppsummer det

1 Innledning

viktigste i en–tre setninger.

Presenter tema

• Si en setning om hva du skal snakke om.

• Still gjerne et spørsmål som gjør lytterne nysgjerrige.

OPPGAVER 25 Planlegg en muntlig presentasjon for noen på din egen alder eller for yngre elever.

a Velg et tema: vulkaner, skolen du går på,

e Vurder andres presentasjon: Gi to gode tilbakemeldinger og ett råd.

f Vurder din egen presentasjon.

en hobby, en nyhetssak

b Bruk «Den gylne hånd» når du planlegger. Husk å tilpasse språket til mottakerne. c Tenk over om du vil holde presentasjonen som «deg selv», eller vil du gå inn i en rolle?

TI PS!

d Presenter for et publikum.

22

Kapittel 1

n Den gylne hånd «Den gylne hånd» er en klassisk modell for oppbygging av en tale, som først ble brukt av de gamle greske retorene (talerne). I henhold til modellen skal en presentasjon ha like mange momenter som det er fingre på en hånd. Innholdet disponeres slik: Innledning (ett moment), hoveddel (tre momenter), avslutning (ett moment). Snakk om at uansett hvilket emne elevene skal presentere, skal presen­ tasjonen ha denne oppbygningen. Fortell elevene at når de lager en dis­ posisjon, så skal de skrive ned stikkord, eventuelt setninger, om hva de skal si, og plassere stikkordene i riktig rekkefølge.

22

Salto 5 •  Lærerens bok A

Tips til framføring

• Snakk høyt og tydelig • Ta pauser • Se på publikum

TA SALTO

Arbeidsark 1.9 handler om forfat­ teren J.K. Rowling, som har skrevet Harry Potter-bøkene. Elevene arbeider sammen to og to, og bruker «Den gylne hånd» når de skal planlegge og holde en muntlig presentasjon av teksten for hverandre. De kan gjerne bruke skriveramma på arbeidsark 1.10.

framfører tredje avsnitt og én elev framfører avslutningen. Etter hver presentasjon kan gruppene gi hverandre tilbakemel­ dinger og råd i form av to stjerner og ett ønske, se arbeidsark 15 i Generell del.

n Muntlig presentasjon

I arbeidsboka skal elevene bruke stra­ tegiene de har lært om i elevboka.

Del elevene i grupper på fem. Hver gruppe skal gjennomføre en muntlig presentasjon av et tema de velger seg. Elevene skal planlegge og strukturere presentasjonen etter den «Den gylne hånd»: Én elev framfører innledningen, én elev framfører første avsnitt, én elev framfører andre avsnitt, én elev

Arbeidsbok A (s. 4–19)

n Forenkling Elever som strever med teksten og leseforståelsen, kan gjerne arbeide sammen med elever som er sterkere lesere (jf. steg 2 i strategiundervisning; gjøre sammen).


OPPSUMMERING •

Hver bokstav i SALTO står for en lesestrategi: Superblikk, Alt jeg vet, Lesemåte, Tenkestopp og Oppsummering.

Hvis du er aktiv før, under og etter lesing, vil du huske og forstå teksten bedre. Bruk for eksempel nøkkelord, sammendrag, tankekart og venndiagram.

«Den gylne hånd» er en god øvelse for å planlegge en muntlig presentasjon.

Språket du bruker i presentasjon, må tilpasses mottakerne.

Det er nyttig å vurdere din egen innsats og gi tilbakemeldinger til den som holder en presentasjon.

EGENVURDERING

• Hvilke lesestrategier får du godt til, og hvilke er vanskelige? • Hva er det mest nyttige du har lært i dette kapitlet? Hvorfor?

TA SALTO

n Mer utfordring

n Lag spørsmål til kapitlet

Teksten «Sjokoladen er truet» på side 18, er ment for elever som trenger ytterligere utfordringer.

Elevene lager egne spørsmål til inn­ holdet i kapitlet (finne-spørsmål og tenke-spørsmål). Spørsmålene kan elevene stille til hverandre, to og to, eller de kan brukes i quiz.

Oppsummering Elevene kan gjerne lage sin egen opp­ summering / sitt eget sammendrag av kapitlet før de leser oppsummeringen i elevboka. Elevene noterer nøkkelord fra kapitlet og bruker dem når de for­ mulerer sammendraget. Læreren bør minne elevene om måter å starte teksten på: Hvordan stemmer oppsum­ meringen/sammendraget du har skrevet, med oppsummeringen i elevboka? Har du fått med det viktigste i kapitlet?

Vurdering Til dette kapitlet fins følgende arbeidsark knyttet til vurdering:

23

Arbeidsark 1.12 Er du i mål? (Kapittel­ test) Her får elevene en oversikt over hva de kan etter arbeidet med kapitlet. Læreren kan vurdere om arbeidsarket skal brukes som en test, lekse eller oppgave på skolen hvor elevene får til­ bakemeldinger om hva de kan og hva de må øve mer på.

Arbeidsark 1.11 Vurdering av muntlig presentasjon I oppgave 25 på side 22 i elevboka skal elevene forberede og gjennomføre en muntlig presentasjon. Bruk arbeids­ arket til å gi og få skriftlig tilbakemel­ ding på den muntlige presentasjonen.

Kapittel 1 •  Ta SALTO!

23


2 Sammensatte tekster *Illustrasjon over helt oppslag: *02_01*

Mål Etter kapitlet skal du kunne

• • • •

forklare hva som kjennetegner sammensatte tekster vite hvordan tekst og illustrasjoner forteller sammen planlegge og skrive en sammensatt tekst bruke komma ved oppramsing og foran «men»

Har du noen gang lest en tekst som har bilder, tabeller eller figurer? Det har du sikkert, for nesten alle tekster inneholder mer enn ord og setninger. Noen tekster har til og med lyd! En tekst som inneholder flere ulike uttrykksmåter, kaller vi en sammensatt tekst. Se på bildet. Hva slags tekster ser du? Hva er det som gjør disse tekstene like? ORDBANK: sammensatte tekster, verbaltekst, illustrasjon, illustratør, bildetekst

24

25

Kompetansemål • presentere et fagstoff tilpasset formål og mottaker, med eller uten digitale verktøy • lese et bredt utvalg norske og oversatte tekster i ulike sjangre på bokmål og nynorsk, og reflektere over innhold og form i teksten • referere, oppsummere og reflektere over hovedmomenter i en tekst • forstå og tolke opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst • mestre sentrale regler i formverk og ortografi og skrive tekster med variert setningsbygning og funksjonell tegnsetting • gi tilbakemelding på andres tekster ut fra faglige kriterier og bearbeide egne tekster på bakgrunn av tilbakemeldinger

Om kapitlet Inn i tema

Når vi hører begrepet tekst, tenker vi gjerne på ord som er skrevet ned (ver­ baltekst). Men vi kan bruke ordet også om andre uttrykksmåter. En tekst kan for eksempel være tale, fotografi,

24

Salto 5 •  Lærerens bok A

kroppsspråk, tegninger, tabeller og lyd/musikk. En sammensatt tekst inneholder flere uttrykksmåter. De forskjellige uttrykksmåtene virker sammen og danner en helhet. Omfanget og variasjonsbredden av sammensatte tekster har økt kraftig de siste årene, ikke minst på grunn av Internett. «Skolens ansvar er å bevisstgjøre elevene på hvordan disse tekstene er konstruert, hvordan de kan forstås og tolkes, og ikke minst at de må være gjenstand for kritisk vurdering. Elevene må lære å forstå hvordan billedlige uttrykk spiller sammen med verbaltekst, og hvordan alle elementene samlet kommuni­ serer et budskap, både når det gjelder skjermtekster og papirtekster» (Roe 2011, s. 53). Sammensatte tekster omfatter både faglitterære og skjønnlitterære tekster. I kapitlet møter elevene både fag- og skjønnlitteratur, men hovedvekten ligger på faglitterære sammensatte tekster. Målet med kapitlet er at elevene, gjennom teksteksempler, skal opparbeide seg kunnskap om hva sammensatte tekster er, og videre hva de ulike delene i teksten forteller – først og fremst sammen, men også hver for seg.

Språkverksted I språkverkstedet skal elevene arbeide med skilletegnet komma. Etter en kort repetisjon av skilletegnene punktum, spørretegn og utropstegn, blir elevene presentert for to av kommareglene: Komma ved oppramsing og komma foran men. Det er viktig at elevene lærer seg regler for når man setter skilletegn, da mange elever har altfor lange setninger i tekstene sine.

Les og forstå Sammensatte fagtekster blir viet mye oppmerksomhet i kapitlet. For at elevene skal få en forståelse av bredden i sammensatte tekster, er en skjønnlitterær tekst brukt i Les og forstå. Tekstutdraget er hentet fra Brune (2013), av forfatter Håkon Øverås og illustratør Øyvind Torseter. Dette er ei bok om vennskap, mot og om å ta igjen. Tegningene er enkle, humoristiske og uttrykksfulle. Sammen formidler forfatter og illustra­tør en historie om det å være liten og fremmed i en stor verden. Læreren kan lese og arbeide med teksten sammen med elevene på skolen. Oppgavene i elevboka og i arbeidsboka legger særlig vekt på samspillet mellom verbaltekst og illustrasjoner. I etterkant kan elevene


få hele teksten, eller deler av den, i leselekse hjemme. Finn flere tekster i Mer å lese: «Liten og rask» og «Kvinnene som skapte frykt til sjøs».

Skriveskolen I skriveskolen skal elevene samar­ beide om å lage en kampanjeplakat der de skal fortelle om noe de syns er viktig. Plakaten skal være en sam­ mensatt tekst bestående av verbalt­ ekst og illustrasjon(er). Hensikten med eksempeltekstene er at lærer og elever i fellesskap studerer og snakker om tekstens innhold, form og funksjon, slik at elevene får inspirasjon til, og kunn­ skap om, hvordan oppgaven kan løses.

Introduksjon til kapitlet Lærer og elever bør snakke om at skjønnlitterære tekster er oppdiktede tekster og at tekster som forteller om virkeligheten, kalles fagtekster eller faglitterære tekster. Læreren må forklare at begrepet illustrasjoner er en samlebetegnelse på fotografier, tegninger og figurer.

Føraktiviteter n Samtale om kapittelbildet Snakk sammen om illustrasjonen på kapitteloppslaget: – Hva legger du spesielt merke til i dette bildet? – Hva forteller bildet deg om sammen­ satte tekster? – Hvilke type sammensatte tekster ser du? – Hva er det som gjør disse tekstene like? – Liker du å lese tekster som dette? Hvorfor / hvorfor ikke? – Hvis du skulle ha skrevet en sammen­ satt tekst, hvilken type tekst skulle det være og hvordan skulle den se ut?

n Samtale om tema Snakk med elevene om sammensatte tekster: – Hva er en sammensatt tekst? – Hvorfor heter det sammensatt tekst? – Hvilke deler kan en sammensatt tekst bestå av? – Hvor er det vanlig å finne sammen­ satte tekster? – Hvem leser sammensatte tekster? – Kan du huske at du har lest en sam­ mensatt tekst noen gang? Fortell.

n Tankekart Elevene kan studere kapitteloppslaget individuelt, to og to eller i små grupper, og lage et tankekart over alle sammensatte tekster de ser på bildet og kommer på i tillegg. Alternativt kan klassen lage et tankekart i fellesskap. Overfør tankekartet til en plakat og heng den opp i klasserommet. Fyll på flere eksempler på sammensatte tekster underveis i arbeidet med kapitlet. Snakk om at sammensatte tekster kan være reklame, tv, lære­ bøker, Internett, videospill, aviser, bøker, film, teater, dataspill, musikkvi­ deoer, bildebøker og blogg med mer.

n Ordbank Snakk om ordene i ordbanken på kapitteloppslaget: – Har du hørt ett eller flere av ordene før? – Hva betyr ordene? Forklar. – I hvilken sammenheng brukes ordene? – Elevene kan forsøke å lage setninger med hvert ordbankord. Noen av ordene kan de kanskje fra før, mens andre ord krever at elevene reson­ nerer seg fram til en setning der ordene passer inn. Elevene kan gjerne skumlese litt i kapitlet for å lete etter ordforklaringer. Læreren leser opp setninger der elevene har brukt ordet riktig. – I arbeid med ord- og begrepsforstå­ else kan det være nyttig for elevene å arbeide i et ord- og begrepskart, se arbeidsarkene 11–14 i Generell del. Arbeidsark 2.1 er knyttet til ordene i ordbanken.

Litteratur om tema Håland, Anne (2009). «Skriv slik at nokon får lyst til å lesa teksten din!» Fagskriving på mellomtrinnet. I Susanne V. Knudsen, Dagrun Skjelbred og Bente Aamotsbakken (red.). Lys på lesing. Lesing av fagtek­ ster i skolen. Novus Lesesenteret (Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning). http://lesesenteret.uis.no/. Løvland, Anne (2010). «Multimodalitet og multimodale tekster». I tidsskriftet Viden om læsning. Løvland, Anne (2011). På jakt etter svar og forståing. Samansette fagtekstar i skulen. Fagbokforlaget Roe, Astrid (2008). «Tekstens utfor­ dringer». I Astrid Roe. Lesedidaktikk – etter den første leseopplæringen. Universitetsforlaget Skrivesenteret (Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning) arbeider for å styrke skrivekompe­ tansen hos barn, unge og voksne. Senteret skal ha en tverrfaglig karakter og arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i ulike fag og på ulike opplæringsnivå. http://www. skrivesenteret.no/. Smidt, Jon (red.) (2010). Del 3: «Skriving og multimodale tekster». I Skriving i alle fag – innsyn og utspill. Tapir akademisk forlag

Ressurser til kapitlet Arbeidsark i ressursbanken

Andre komponenter

2.1 Arbeid med ord 2.2 Tegneserie 2.3 Tegneserien mangler tegninger 2.4 Pattedyrenes drektighetstid 2.5 Lag en sammensatt tekst med søylediagram 2.6 A Følg instruksjonen 1 – uten illustrasjoner 2.6 B Følg instruksjonen 2 – med illustrasjoner 2.7 Bildene forteller 2.8 Mange slags tegn. Punktum, spørsmålstegn og utropstegn 2.9 Komma ved oppramsing 2.10 Komma foran men 2.11 Værkart 2.12 Fra dikt til sammensatt fagtekst 2.13 Vurdering av en sammensatt tekst 2.14 Er du i mål? (Kapitteltest)

Arbeidsbok 5A Oppgaver side 20–37 Salto Øverom Flere oppgaver til kapitlet Smart Tavle Andre innfallsvinkler og aktiviteter til kapitlet Flere digitale ressurser Se Generell del side VII

Kapittel 2 •  Sammensatte tekster

25


INN I TEMA

V

Hva er sammensatte tekster? Sammensatte tekster kan være

• film • dataspill • bildebøker • reklame • lærebøker • avisartikler

De fleste tekster er satt sammen av verbaltekst, bilder, figurer og tabeller. Et felles ord for bilde, figur og tabell er illustrasjon. Slike tekster kalles sammensatte tekster. Her er to eksempler:

N se n fo o

S h

Hvorfor er tegneserien en sammensatt tekst? Hvordan forteller verbalteksten og bildene sammen? Er dette en skjønnlitterær tekst eller en saktekst?

• • •

Husmus

N u

Katt Sau Menneske Kamel Pattedyrs drektighetstid, det vil si tiden mellom befruktning og fødsel, varierer fra noen få uker til nesten to år.

Elefant

5

10

Måneder

15

20

25

Hvilke deler er teksten satt sammen av? Hva viser de ulike delene? Hvorfor tror du teksten er skrevet på denne måten?

26

Kapittel 2

Inn i tema: Sammensatte tekster n Hva er sammensatte tekster? Tekst er et tvetydig begrep fordi det brukes både synonymt med verbal­ tekst og om den sammensatte teksten som helhet (en enhet bestående av ulike modaliteter). For at elevene skal kunne utvikle tekstkompetansen sin, forutsettes det at de har et språk for å diskutere tekstens tema, form og formål, og funksjonene til de ulike modalitetene. Derfor skal elevene bli kjent med, og forstå betydningen av, uttrykket verbaltekst (et av ordbankor­ dene). La elevene finne eksempler på tekster som bare består av verbal­ tekst.

26

Salto 5 •  Lærerens bok A

Sammensatte tekster

Snakk om at sammensatte tekster både kan være saktekster og skjønn­ litterære tekster. La elevene sortere eksemplene som står i margen, i to «sekker»; fagtekster og skjønnlitte­ rære tekster. Elevene kan arbeide indi­ viduelt eller parvis. La dem gjerne komme med flere eksempler på sam­ mensatte tekster som skal plasseres riktig.

n Tegneserie Tegneserier er et eksempel på sam­ mensatte tekster som er en kjent teksttype for de fleste elever. Snakk om hvilke(n) tegneserie(r) de liker å lese og hvorfor. Snakk om hva det er som gjør tegneserier morsomme: ver­ baltekst alene? Bilder/tegninger alene?

skjønnlitterær tekst – tekst som er diktet opp saktekst – tekst som forteller om virkeligheten

Samspillet mellom verbaltekst og bilder/tegninger? Studer eksempel­ teksten og gjør samtaleoppgavene etterpå; sammen i klassen, eller ved at elevene samarbeider to og to. Avslutt i så fall med en felles oppsum­ mering. Arbeidsark 2.2 er en tegne­ serie uten verbaltekst, der oppgaven er å skrive verbaltekst som passer til bildene. Arbeidsark 2.3 er en «tegne­ serie» uten tegninger, der oppgaven er å lage tegninger som passer til ver­ balteksten. Sammenlikn elevenes tekster og snakk om hvordan bilder og verbaltekst formidler historien, hver for seg og sammen.

N

• • •

ve


p en

Verbaltekst og bilder forteller sammen Når du leser en sammensatt tekst, er det ikke nok bare å lese ord og setninger. Bildene forteller på en annen måte enn verbalteksten, og noen ganger kan de fortelle noe helt annet. For å få en best mulig forståelse av den sammensatte teksten, må du derfor lese det bildene og verbalteksten forteller sammen. Sammenlikn de to tekstene nedenfor. Klokka ti om kvelden bestemte onkel Erling seg for å dra ut til Njøten. Han måtte hente hjem Simen før det var for sent. Ingen kunne klare ei natt der ute nå. Like før klokka tolv var begge to tilbake.

Selv om denne teksten er kort, er den lang nok til å fortelle en liten historie. Det er også mye leseren ikke får vite noe om:

• • •

Hva er Njøten? Hvordan kom onkel Erling seg dit? Hvorfor kunne ingen klare ei natt der ute nå?

Når verbalteksten står sammen med et bilde, ser vi hvordan de ulike delene forteller noe sammen. Klokka ti om kvelden bestemte onkel Erling seg for å dra ut til Njøten. Han måtte hente hjem Simen før det var for sent. Ingen kunne klare ei natt der ute nå. Like før klokka tolv var begge to tilbake.

Nå forstår vi at • Njøten er ei øy • onkel Erling bruker båt for å hente Simen • det er en kraftig storm som gjør at det er farlig for Simen på Njøten verbaltekst – ord og setninger

n Søylediagram Søylediagrammet er et eksempel på en sammensatt fagtekst. Studer eksempelteksten og gjør samtaleopp­ gavene etterpå, enten sammen i klassen eller i grupper på to, med en felles oppsummering til slutt. Snakk om hvordan diagram og tabeller kan formidle informasjon på en annen måte enn verbaltekst alene. Arbeidsark 2.4, er et eksempel på hvor­dan teksten kunne sett ut kun med verbaltekst. Sammenlikn tekst­ene. Snakk om hvilken tekst elevene liker best og hvorfor. Alternativt kan elevene gjøre om tabellen til kun verbal­tekst. Deretter kan elevene sammenlikne tekstene sine med den sammensatte teksten. Diskuter forskjellene i plenum.

INN I TEMA

På arbeidsark 2.5 er oppgaven å gjøre om en tekst fra ren verbaltekst til en sammensatt tekst med søyledia­ gram.

n Venndiagram Elevene kan sammenlikne de to sam­ mensatte eksempeltekstene i elevboka (tegneserie og søylediagram) i et venndiagram. Et venndiagram fins på arbeidsark 4 i Generell del.

n Verbaltekst og bilder forteller sammen

I elevboka eksemplifiseres det gjensi­ dige forholdet mellom verbaltekst og bilde, det vil si hvordan verbalteksten og bildet utfyller hverandre, i en kort, oppdiktet fortelling. Kjenner elevene til tilsvarende tekster? Her er det

27

naturlig å snakke om, og vise til eksempler i, bildebøker. Videre bør læreren vise til eksempler fra faglitte­ raturen også (for eksempel lærebøker og leksikon for barn). Arbeidsark 2.6 A viser en instruksjon, en brette- og klippeoppgave, uten illustrasjoner. Arbeidsark 2.6 B viser den samme instruksjonen med illustrasjoner. Klassen deles i grupper på fire. Halv­ parten av elevgruppene kan gjøre arbeidsark 2.6 A, og den andre halv­ parten arbeidsark 2.6 B. Legg merke til hva som skjer og diskuter løsninger og resultat.

INN I T EMA 

27


INN I TEMA FØR DU LESER: Bruk superblikket og se på bilder og bildetekst. Hva slags informasjon finner du?

verbaltekst

land Mount Cook, New Zea bilde (illustrasjon) bildetekst (verbaltekst)

28

Kapittel 2

n Bildene forteller Bildene kan fortelle det samme, mer enn eller noe annet enn det som står i verbalteksten (se side 27). Arbeidsark 2.7 viser en sammensatt tekst som illustrerer de ulike mulighetene. Her skal elevene gi utfyllende informasjon der de mener det er nødvendig for for­ ståelsen av teksten.

n Lesestrategiene SALTO Læreren finner fram ulike sammen­ satte tekster og lar elevene øve seg på å bruke lesestrategiene SALTO, se SALTO-oversikten på side XI i Generell del og på innsiden av omslaget bak i Lærerens bok. For at elevene skal få øvelse i å formulere strategiene sine muntlig (utvikle et metaspråk), er det

28

Salto 5 •  Lærerens bok A

Sammensatte tekster

fornuftig at de får arbeide to og to eller i grupper med denne øvelsen.

n Verdens fjell

Snakk om at bildetekst (ordbankord) er verbaltekst som står i direkte tilknyt­ ning til et bilde, og forteller om det.

Bruk lesestrategiene SALTO i arbeid med teksten. Det kan gjøres felles i klassen, ved at læreren (eventuelt elevene) modellerer lesestrategiene, ved at elevene arbeider to og to, eller ved at elevene arbeider individuelt.

Mens du leser; stopp opp og tenk

Før du leser

– Hva lærte du av å lese teksten? – Likte du å lese teksten? Begrunn svaret.

– Hva legger du merke til bare ved å se på teksten? – Hva vet du om fjell i verden? – Hva slags tekst er dette? – Hvorfor leser vi fagtekster? – Hvilken lesemåte er det lurt å velge når vi skal lære noe av en tekst?

– Hva forstår du av det du leser? – Hva er nytt eller vanskelig? – Hvilke spørsmål vil du stille til teksten?

Etter at du har lest

n Finn fjellene på kartet Elevene skal finne minst fem av fjellene på et kart (Internett eller atlas). Videre kan de velge ett av fjellene og finne opplysninger om det


tall (verbaltekst)

Handlet teksten om det du trodde etter å ha studert bildene? Begrunn svaret.

Hvor ligger Kilimanjaro, og hvor høyt er dette fjellet?

Hva forteller verbalteksten?

Hvor mye høyere er Kilimanjaro enn Galdhøpiggen?

Hva forteller bildene og verbalteksten sammen? Hvilket fjell er Nord-Europas høyeste, og hvor høyt er det?

Hvor mange fjell er høyere enn 6000 meter over havet? Hvor finner vi tekster som denne?

Hvor ligger Mount Cook, og hvor i teksten fant du informasjon om dette?

INN I TEMA

i faktabøker eller i fagtekster på Inter­ nett. Elevene kan gjerne skrive en kort tekst om fjellet, for deretter å holde en muntlig presentasjon.

n Skriv en e-post Elevene skal tenke seg at de har besteget ett av fjellene. De sender en e-post til en venn eller et familie­ medlem og forteller om klatreopple­ velsen. I e-posten kan de fortelle om de utfordringene og gledene de møtte underveis.

29

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

INN I T EMA 

29


INN I TEMA Noen sammensatte tekster har lite verbaltekst. Hva legger du først merke til i den sammensatte teksten under? Som du ser, har teksten et stort bilde, men få ord og setninger. Hvorfor tror du det er slik? Studer den sammensatte teksten og svar på spørsmålene nedenfor.

Hva ser du på bildet? Hva forteller verbalteksten? Hva forteller bildet og verbalteksten sammen? Er dette en skjønnlitterær tekst eller en saktekst? Hva kalles en sammensatt tekst som denne? Hva skal denne teksten brukes til, tror du?

30

Kapittel 2

n Reklame fra Tine Studer eksempelteksten og gjør sam­ taleoppgavene etterpå. Elevene arbeider sammen i klassen eller to og to, og avslutt med en felles oppsum­ mering. Oppmerksomheten skal rettes mot samspillet mellom verbaltekst og bilde. Som med tegneserier, vil dette være en teksttype elevene er godt kjent med. Samtalen kan dreie seg om følgende: merkenavn, virkemidler (store overskrifter, positive ord, over­ drivelser, bilder, film, lyd, musikk, kjendiser, eksperter), mottakergruppe, medier. Hvilket virkemiddel er brukt i Tinereklamen? Læreren kan vise elevene flere reklamer der andre virkemidler

30

Salto 5 •  Lærerens bok A

Sammensatte tekster

er brukt. Hovedtyngden skal ligge på samspillet mellom de ulike delene i teksten.

n Virkemidler Læreren bør la blader, aviser og rekla­ mepublikasjoner (flyers, kataloger) være tilgjengelig i klasserommet, slik at elevene kan gå på jakt etter flere reklamer. Elevene kan bli bedt om å velge seg to–tre reklamer hver, hvor de skal finne ut hvilke virkemidler som er brukt (blant dem som tidligere er nevnt). Snakk om hvor reklamen er publisert (mediet) og hvem reklamen er ment for (mottakergruppa).

n Er påstanden «sann» eller «usann»?

Læreren henger opp to plakater i klas­ serommet (i gymsalen eller ute), den ene med påskriften «sann» og den andre med «usann». Elevene deles inn i lag. En representant fra hvert lag har en fluesmekker. Representantene konkurrerer mot hverandre. Læreren leser opp en påstand om noe som har vært gjennomgått i Inn i tema, for eksempel «verbaltekst og illustra­ sjoner er det samme». Da er det om å gjøre for elevene med fluesmekker å være den første som slår på «usann». Er påstanden riktig, for eksempel «bilder og illustrasjoner er det samme», skal elevene slå på plakaten merket «sann». Den som slår


INN I TEMA

OPPGAVER

n 1 Hva kjennetegner en sammensatt tekst?

8 Studer den sammensatte teksten nedenfor.

2 Nevn minst to typer sammensatte tekster som er

a saktekster b skjønnlitterære tekster

3 Hva mener vi med verbaltekst? 4 Nevn minst tre nye ord du har lært eller syns er spesielt viktige fra «Inn i tema».

5 Hvorfor er det viktig å studere alle delene i en sammensatt tekst?

6 Hvilke av strategiene SALTO bruker du når du leser en sammensatt tekst?

7 Se på bildet nedenfor. a Hva forteller verbalteksten (bildeteksten) som ikke bildet forteller?

b Hva forteller bildet? c Hva forteller bildet og verbalteksten sammen?

En gutt demonstrerer håndvaskstasjonen utenfor toalettet i hjemmet sitt. Regelmessig håndvask kan forhindre sykdom.

a Hva ser du på bildet? b Hvilke opplysninger får du i verbalteksten (bildeteksten)?

c Hva forteller bildet og verbalteksten sammen?

d Hvor kan du finne du tekster som denne?

9 Hva har du lært av å lese om sammensatte tekster? Lag et tankekart. Han var ute og lekte da han brakk armen.

INN I TEMA

på riktig plakat først, vinner ett poeng til laget sitt. I neste runde velger lagene en ny representant.

n Inn i tema-oppgaver I oppgave 7 a og 8 c kan læreren velge å la elevene bruke venndiagram på arbeidsark 4 i Generell del, og merke sirklene «verbalteksten» og «bildet».

Arbeidsbok A (s. 20–25) I den første oppgaven skal elevene svare sann eller usann på en rekke påstander. Her vil læreren få en for­ mening om hvorvidt elevene har forstått hva sammensatte tekster er. Flere av oppgavene i Inn i tema går ut på at elevene skal arbeide med sam­ spillet mellom verbaltekst og bilde.

Dermed blir elevene bevisst at bilde og verbaltekst forteller historien – eller formidler kunnskapsstoffet – sammen, og at dette kan gjøre det lettere for leseren å forstå og huske teksten.

n Forenkling I oppgave 5 skal elevene lage en sam­ mensatt tekst ved å skrive verbaltekst til et bilde av en næringskjede. Enkelte elever trenger nok å veiledes til å skrive en naturfaglig tekst.

n Mer utfordring Oppgave 6 og 7 er ment for elever som trenger ytterligere utfordringer. Her skal elevene gjøre teksten, som kun består av verbaltekst, om til en sam­ mensatt tekst.

31

____________________________________ ____________________________________ ____________________________________ ____________________________________ ____________________________________ ____________________________________ ____________________________________ ____________________________________ ____________________________________

INN I T EMA 

31


SPRÅKVERKSTED

S

Skilletegn

Gå, ikke vent på meg. , Gå ikke vent på meg.

Når du skriver en tekst, må du alltid tenke på at mottakeren skal kunne forstå det du skriver. Skilletegnene er med på å gjøre en tekst lettere å lese, derfor er det viktig å kunne skilletegnene og bruke dem riktig. Punktum og komma er de mest brukte skilletegnene.

Punktum, spørretegn og utropstegn

Hvorfor kan det lett bli misforståelse her?

!

• Punktum, spørretegn og utropstegn er skilletegn som avslutter en setning. Neste setning skal alltid ha stor forbokstav. Eksempler Fortellende setning: Jeg gleder meg til ferien. Da skal vi til Tromsø. Spørresetning: Hva skal du etter skolen? Utropssetning: Jippi! Det er skolefri!

!

Komma

1

• Komma er et skilletegn som brukes inni en setning. • Det fins flere regler for når du skal bruke komma. Her er to av dem: 1 Komma ved oppramsing. Merk: de to siste ordene i en oppramsing skal ha og i stedet for komma mellom seg.

1

2 Komma foran men.

1

Eksempler Komma ved oppramsing: Ole, Ali, Jon og Tone skriver nynorsk.

De pakket med seg telt, sovepose, regntøy og ullsokker til turen. Komma etter men:

Jeg liker sjokolade, men epler er sunnere. Spilleren ble dyttet i bakken, men dommeren blåste ikke straffe.

32

Kapittel 2

Språkverksted: Tegnsetting Føraktiviteter n Språksamtale Snakk med elevene om skilletegn: – Hvilke skilletegn har vi? – Hvorfor er det viktig med skilletegn? – Når bruker vi spørsmålstegn, og når bruker vi utropstegn? – Når bruker vi punktum, og når bruker vi komma? – Kan du noen kommaregler? Noe av dette vil være repetisjon fra tid­ ligere klassetrinn. Dette er nyttig ettersom flere elever på femte trinn fortsatt gjør tegnsettingsfeil.

32

Salto 5 •  Lærerens bok A

Sammensatte tekster

Andre aktiviteter n Les tekst uten skilletegn Læreren kan lese en tekst for elevene uten å ta pauser. For eksempel kan følgende tekst brukes: Snart skal vi på overnattingstur til Tomåsan det er viktig å pakke varmt tøy liggeunderlag støvler regntøy stormkjøkken eller primus vi skal ha leker og konkurranser foreldre og søsken kan komme og besøke oss på ettermiddagen men de må dra før det blir mørkt vi drar fra skolen om morgenen og er tilbake etter frokost dagen etter Timothy må huske å ta med det store teltet Marna må huske brettspill og kortstokk men pass på at ikke sekken blir for tung

Teksten bør leses i ett strekk, med monotont tonefall. Læreren kan følge opp med å snakke om hva som skjer med teksten når det ikke legges inn pauser.

n Skriv tekst uten skilletegn Skriv teksten over på tavla (uten å sette skilletegn) eller ta teksten opp på Smart Tavle. Les teksten i kor sammen med elevene. Be dem om å banke én gang i pulten når de mener det skal være punktum, og klappe én gang når de mener det skal være komma. Les teksten én gang til, etter at skilleteg­ nene er satt inn. Snakk om hva skille­ tegnene gjør med teksten.


SPRÅKVERKSTED OPPGAVER

Zakarias

st

Anders

Olivia

Trym

Lotte

Daniel Sanya

Ingeborg

10 Skriv en setning hvor du ramser opp a minst fem grønnsaker b minst fem klesplagg c minst seks land i verden

d mobil – iPad e sparkesykkel – skateboard

13 Skriv av teksten nedenfor og sett inn riktige skilletegn og store forbokstaver.

11 Se på bildet, og skriv navnene i alfabetisk rekkefølge. Start gjerne slik: I klasse 5B går…

12 Bruk ordene til å lage setninger med «men». Eksempel 1: pizza – taco

Jeg liker pizza, men taco er bedre.

Eksempel 2: tegneserier – bøker

Per liker tegneserier, men leser oftere bøker.

a hester – katter b svømming – fotball

georg stoppet midt på golvet hva var det for en lyd verken far Kamil tante eller Gråpus var hjemme han kjente hjertet dunke nå var det ingen tvil om at det var et menneske i huset noen gikk i trappa men hvem kunne det være georg svelget og prøvde å tenke seg om hvis det var en innbruddstyv trengte han noe å forsvare seg med hva kunne han bruke han så seg rundt og fant en tung lampe georg sto med lampen i hånda da en person kom gående opp trappa

c trening – lekser

SPRÅKVERKSTED

n To kommaregler Husk at vi setter komma for at det skal bli lettere å lese, ikke for at det skal bli vanskeligere å skrive (Språkrådet). I Salto 5A har vi valgt å presentere to kommaregler: komma ved oppramsing og komma foran men. Dersom elevene har kunnskap om disse komma­reg­ lene, kan man selvfølgelig gå videre med flere kommaregler og andre tegn­ settingsregler, for eksempel kolon.

Komma foran men: Bruk ulike eksemp­ ler for å vise hvordan men kan nyan­ sere og forandre meningsinnholdet i en setning, for eksempel: – Rommet mitt er lite, men koselig. – Jeg må tidlig hjem, men det gjør ikke noe.

– Jeg vil ikke reise, men jeg må. – Hun er flink til å gjøre lekser, men det går langsomt.

Komma ved oppramsing: Forklar hva oppramsing er, og skriv eksempler på tavla, for eksempel: – I butikken kjøpte jeg skinke, brød, syltetøy, poteter, havregryn og melk. – For å bake boller trenger du melk, smør, hvetemel, gjær og karde­ momme.

n Øv deg på riktig tegnsetting På arbeidsark 2.8 kan elevene øve på å sette punktum, spørsmålstegn og utropstegn. Enkelt elever trenger kanskje å repetere dette og øve mer på akkurat disse tegnene.

33

På arbeidsark 2.9 skal elevene øve på å sette komma ved oppramsing. På arbeidsark 2.10 skal elevene øve på å sette komma foran men.

Arbeidsbok A (s. 26–29) Forenkling For elever som strever, kan det være nok å fokusere på riktig bruk av punktum.

Mer utfordring Den siste oppgaven i språkverkstedet er en «dypdykk-oppgave» der elevene skal sette inn skilletegn på riktig steder i eventyret «Hver synes best om sine barn».

SPR ÅKVERKSTED

33


LES OG FORSTÅ Bli kjent med

Håkon Øvreås og Øyvind Torseter Håkon Øvreås (f. 1974) er forfatter og har gitt ut to diktsamlinger, og ei barnebok. Brune er hans første bok for barn, og den ble gitt ut i 2013.

B

Øyvind Torseter (f. 1972) er illustratør, barnebokforfatter, tegneserieskaper og billedkunstner. Noen av bøkene hans er oversatt til andre språk, og han har vunnet flere priser for bøkene sine. Håkon Øvreås og Øyvind Torseter fikk Nordisk råds barne og ungdomslitteraturpris i 2014 for boka Brune.

Litt om boka Rune har flyttet til et nytt sted sammen med foreldrene sine. Det er ikke bare lett. Bestefaren hans dør, og noen eldre gutter ødelegger trehytta han har laget sammen med kompisen Atle. Foreldrene er opptatt med alt som skal ordnes til begravelsen. En kveld får Rune lov å være oppe og se litt av en film om superhelten Ray-X. Den samme kvelden begynner klokka som Rune har arvet av bestefaren sin, å slå, og superhelten Brune dukker opp. Kanskje det nettopp er Brune som kan hjelpe Rune å hevne seg på guttene?

R S va s ti fr h ø d

b fo li e d I

TA FØR DU LESER: Hva er kjennetegn på en superhelt? Kan hvem som helst bli en superhelt?

34

Kapittel 2

Les og forstå: Brune Føraktiviteter

n Samtale om teksten

Sammensatte tekster

eksempel finne fem faktaopplysninger om ham og hans tidligere arbeid, som kan presenteres for de andre i klassen.

Det kan være lurt at læreren har med seg boka som leseteksten er hentet fra, og viser den fram til elevene.

n Ta SALTO

Spørsmål som kan stilles for å ­aktivisere elevenes forkunnskaper: – Hva tror du boka handler om? – Hva syns du om tittelen på boka? – Hva syns du om forsiden? Er dette ei bok du kunne valgt å lese selv? Hvorfor / hvorfor ikke?

Før du leser-spørsmålene er ment for å iverksette elevenes forkunnskaper om bokas emne og videre dele erfa­ ringer de har med superhelter gjennom litteratur, tv/film, lek/spill. Elevene skal bruke superblikket for å få en formening om hva teksten handler om.

n Mer om illustratøren Elevene kan i grupper forsøke å finne ut mer om illustratøren Øyvind Torseter på nettet. De kan for

34

Salto 5 •  Lærerens bok A

Før du leser

Mens du leser For å få øvelse i å vurdere samspillet mellom bilder og verbaltekst i en

illustratør – en som lager bilder til ei bok

skjønnlitterær tekst, skal elevene rette oppmerksomheten mot dette når de leser. Læreren kan be elevene legge merke til ansiktene/ansiktsuttrykkene til personene på bildene. Forteller de det samme, noe annet eller mer enn det som står i verbalteksten?

Andre aktiviteter n Flere spørsmål – Hva har Brune på seg? (Brune klær og brunt belte.) – Hva tar Brune med seg ut? (Klokke, malingsspann og pensel.) – Tror du Brune har vært på oppdrag tidligere? Hvorfor / hvorfor ikke? – Hvem er Atle?

ak fis


UTDRAG

Brune

MENS DU LESER Legg merke til hva bildene forteller sammen med verbalteksten.

er

ok

Rune snek seg ut på badet og så seg i speilet. Der sto han: Superhelten Brune. Hjertet hamret inne i den brune drakta. Han var ikke lenger bare Rune. Over skapdøra hang et brunt belte som moren brukte. Et ordentlig superheltbelte. Nå var han klar til aksjon. Han gikk inn på rommet sitt igjen og fisket fram klokka fra under puta. Han skulle til å legge den i lomma, og det var da han oppdaget det: Viserne hadde begynt å gå! Brune la klokka til øret og hørte tikking. Han la klokka i lomma og festet kjedet til det brune beltet. Brune tok et av malingsspannene og gikk så stille han kunne bort til utgangsdøra. Han stakk på seg skoene, åpnet døra forsiktig og listet seg ut. Lufta var kald, det blåste og vinden rev litt i kappen. Garasjedøra sto åpen, og inne i garasjen fant Brune en tjukk pensel bak hyllene. Snart løp han over veien, til stien på den andre siden. Han visste hvor Ruben fra Drammen bodde. I svingen, ikke langt fra Atle.

aksjon – handling fisket fram – tok fram

n Forslag til lesestopp

Lesestopp 1 LES OG FORSTÅ

35

1 Har du noen gang følt deg som en superhelt? Hva skjedde, og hva gjorde du? Fortell!

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

n Superkrefter

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

La elevene lage ei liste over hvilke superkrefter de ville hatt, og hva de ville bruke dem til.

LES OG FORSTÅ

35


LES OG FORSTÅ

Sykkelen til Ruben sto parkert på plenen ved siden av huset. Brune krøp bort til sykkelen, vippet opp lokket på malingsspannet og dyppet penselen i malingen. Det hang igjen en seig klase på busta. Sakte begynte han å smøre brunfargen utover sykkelen. «Brun og fin,» tenkte Brune, «tenker han blir glad når han oppdager at han har fått så fin, brun sykkel.» Han fniste og tørket av penselen på gresset ved siden av. Brune var ferdig og listet seg tilbake, ut på veien, før han begynte å løpe. Kappen flagret bak ham. Han fulgte stien i skogkanten tilbake. Det var veldig mørkt under trærne, men Brune var ikke redd. Superhelter blir ikke redde i mørket, tenkte han og sprang gjennom den svarte skogen. Nå var han ikke langt fra huset sitt. Der stien sluttet og kom inn på veien, sto det en stor stein som Rune pleide å klatre på. Det satt noen på steinen. Brune skvatt da han oppdaget det, men var for nærme til å kunne rømme uten å bli sett. Det var en gammel mann. – Hei, Rune, sa mannen. – Du er ute på oppdrag, ser jeg. Brune kom nærmere. – Bestefar? Er det deg?

Lesestopp 2

36

Kapittel 2

Sammensatte tekster

n Flere spørsmål

n Savn

– Hvor sto sykkelen til Ruben? – I hvilken farge maler Brune sykkelen? – Se på bildet øverst til høyre på side 36. Hvilket ansikts­uttrykk har Brune? – Hvordan kan bestefaren se at Rune er ute på oppdrag? Hvorfor blir han ikke overrasket eller sint, tror du? – Syns du Brune er modig? Begrunn svaret.

Elevene kan lage en tekst om savn. Det kan være en fortelling, en tegne­ serie, et dikt, sang eller rapp. Det kan også være et brev eller en e-post. Teksten kan for eksempel handle om en venn som har flyttet til et annet sted i landet eller et annet land, en søster eller bror som har flyttet hjem­ mefra, det kan være et familiemedlem eller en nabo som er død, eller det kan være en mamma eller pappa som ikke alltid er der. Elevene kan dikte eller skrive om noe de selv har opplevd. Hvis det passer til den typen tekst elevene velger å skrive, kan de sette inn en illustrasjon slik at det blir en sammensatt tekst. Understrek at over­ skriften må passe til teksten.

n Forslag til lesestopp 2 Beskriv følelsen av å se igjen noen du har savnet.

36

Salto 5 •  Lærerens bok A

____________________________________ ____________________________________ ____________________________________ ____________________________________ ____________________________________ ____________________________________ ____________________________________ ____________________________________ ____________________________________


t

LES OG FORSTÅ

37

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

LES OG FORSTÅ

37


LES OG FORSTÅ – Ja visst er det meg. Jeg sitter bare her og nyter den deilige sommernatta. – Men … er ikke du død? – Jo visst, sa Bestefar. – Hvordan kan du sitte her da? – Se på deg selv, sa Bestefar. – Ligger ikke du og sover? – Eh … jo, sa Brune nølende. – Men det er Rune som ligger og sover. Jeg er Brune. Bestefar lo. Han nikket. – Jeg forstår, begynte han. – I så fall er det Bestefar som er død, og jeg er Brunefar. Brune kniste. – Hva skal du med malingen? spurte Bestefar. – Nei, jeg … skulle male noe. – Ja, det er gutten sin, det. Men nå må du skynde deg hjem før noen oppdager at du er ute og flyr midt på natta. – Får jeg se deg igjen da, Bestefar? – Ja, klart du får det. Jeg sitter her titt og ofte. Her har jeg utsikt til huset ditt, og samtidig kan jeg se ned til vannet. Så kan jeg tenke på de gangene jeg var og fisket. En gang fisket jeg en diger gjedde, den var nesten like stor som båten jeg satt i. Har jeg fortalt deg om det? – Nei, jugde Brune. – Det har du aldri fortalt.

Lesestopp 3–5

38

Kapittel 2

n Flere spørsmål – Hvorfor er Brune overrasket når han møter bestefaren? – Hva kaller bestefaren seg selv, og hvorfor? – Når på døgnet foregår handlingen? – Hva er det bestefaren gjør, og hvorfor sitter han på akkurat den steinen? – Hva får du vite om gjedda? Forteller bildet det samme, noe annet eller mer enn det som står i verbalteksten?

n Forslag til lesestopp 3 Studer bildet på side 37. Forteller bildet det samme, noe annet eller mer enn det som står i verbalteksten på side 38? 4 Beskriv bestefaren. Beskrivelsen skal si noe om både ytre og indre egen­ skaper. Gå sammen to og to, og bytt

38

Salto 5 •  Lærerens bok A

Sammensatte tekster

beskrivelser. Sett strek under en indre og en ytre egenskap du syns beskriver personen godt. 5 Hvorfor er det akkurat bestefaren Brune møter, og hva tror du møtet betyr for Brune?

n Min bestefar/bestemor Elevene kan lage en sammensatt tekst, for eksempel en fortelling, teg­ neserie, dikt, sang eller rapp om en bestefar eller bestemor (eller et annet familiemedlem). Det kan være den vir­ kelige besteforelderen, eller en fan­ tasi-besteforelder. I teksten kan elevene beskrive besteforelderens ytre og indre egenskaper, og/eller fortelle om én bestemt eller flere hendelser. Elevene kan gjerne lage en ny over­ skrift som passer til teksten.

gjedde – en rovfisk som lever i ferskvann

____________________________________ ____________________________________ ____________________________________ ____________________________________ ____________________________________ ____________________________________ ____________________________________ ____________________________________ ____________________________________


r

nn

LES OG FORSTÅ

39

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

LES OG FORSTÅ

39


LES OG FORSTÅ

– Eller jeg kunne fortelle om den gangen jeg kjørte i veteranbilen min helt til Italia for å kjøpe pølse i brød, men jeg har vel fortalt om det? – Nei, sa Brune. – Fortell! Bestefar så lenge på ham. Han lo litt. – Nei, det får bli en annen natt. Nå må du forte deg. Snart lysner det over åsen. Brune begynte å gå mot huset. – Ser deg i morgen natt, sa Brune. Bestefar vinket fra steinen. Tilbake på rommet sitt tok Brune av seg drakta og ble Rune igjen. Han løsnet klokka fra beltet. Nå hadde viserne stanset. Rune forsøkte å vri på knottene, men ingenting skjedde. Snart lå Rune i senga si og prøvde å få sove. Brune-drakta og malingen var gjemt innerst i skapet.

Lesestopp 6–7

40

Kapittel 2

Sammensatte tekster

n Flere spørsmål

n Forslag til lesestopp

– Hva gjorde bestefaren i Italia? – Tror du Brune har hørt historien om pølsa før? Begrunn svaret. – Hvorfor forteller ikke bestefaren denne historien? – Studer bildet på side 40. Forteller bildet det samme, noe annet eller mer enn det som står i verbalteksten? – Hva er det som gjør bildene på side 39 og 40 morsomme? – Hva skjer når Brune tar av seg drakta? – Hvorfor stopper klokka å gå, tror du? – Tror du Brune og Brunefar fins i den virkelige verden, eller er det bare fantasi eller en drøm? Begrunn svaret.

6 Hva tror du kommer til å skje videre? 7 Likte du teksten? Hvorfor / hvorfor ikke?

40

Salto 5 •  Lærerens bok A

n Dikt opp din egen superhelt Elevene kan få i oppgave å dikte opp sin egen superhelt. Superhelten kan ha superkreftene de listet opp tidli­ gere. Dette skal være en sammensatt tekst, der bilde(r) eller tegning(er) og verbaltekst forteller sammen.

n Les mer om Brune Boka handler om en gutt som er Rune om dagen og Brune om natta. Brune er superhelten som ikke er redd for noen ting. Om natta lister han seg ut på oppdrag.

veteranbil – bil som er 30 år eller eldre

Brune er en morsom fortelling om hvordan en foretaksom liten gutt kan hamle opp med plageånder som ikke gir seg. Illustrasjonene understreker stemningen i boka. De er enkle og humoristiske. Læreren kan lese flere utdrag fra boka, eller oppfordre elevene til selv å låne den på biblio­ teket.

Arbeidsbok A (side 30–33) I oppgavene «Les og forstå et tv-pro­ gram og «Les og forstå en rutetabell», må elevene letelese. Snakk om hvilken lesemåte det er lurt å bruke når man skal finne noe i et program eller i en rutetabell. Snakk også om hva det vil si å letelese (se kapittel 1).


OPPGAVER TIL BRUNE 14 Hvem er Brune, og hvorfor heter han

22 Brune opplever et spesielt møte den første natta.

det?

15 Hvilken årstid er det?

a Hvorfor tror du Brune møter bestefaren sin, selv om han er død?

16 Hvem er Ruben, og hva får du vite om

b Tror du på det bestefaren forteller? Hvorfor eller hvorfor ikke?

ham?

17 Hvorfor tror du Brune maler Ruben sin sykkel?

18 Se på bildet på side 36. Hva tror du Brune tenker på?

19 Hvorfor er ikke Brune redd selv om han er alene ute i mørket?

20 Hvem sitter på steinen utenfor huset der Brune bor?

c Hvorfor tror du at Brune juger om at han aldri har hørt bestefarens historie om den store gjedda?

23 Hva skjer med klokka som Rune har arvet av bestefaren?

24 Tror du alt dette skjer i virkeligheten? Forklar hvorfor eller hvorfor ikke.

DYPDYKK 25 Skriv om Brunes neste oppdrag.

21 Se på bildet på side 37. a Hva legger du merke til i bildet? b Syns du fargene passer til bildet og teksten? Begrunn meningen din.

a Hva skjer? Begynner viserne på klokka å gå igjen? b Blir det et nytt møte mellom Brune og bestefaren? Fortell.

å LIKTE DU … Brune, så liker du kanskje Hullet av Øyvind Torseter og Jernmannen av Ted Hughes også.

re

LES OG FORSTÅ

n Forenkling Å lese tabeller og ruter kan være utfordrende for noen elever. La gjerne disse elevene arbeide i par med elever som er sterkere lesere.

n Mer utfordring På arbeidsark 2.11 skal elevene lese og forstå et værkart. For en del elever vil det være en utfordring å tolke de visuelle elementene.

41

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

LES OG FORSTÅ

41


SKRIVESKOLEN Lag en sammensatt tekst Nå har du sett flere eksempler på sammensatte tekster, og her kommer to tekster til. Studer tekstene nøye, og svar på samtaleoppgavene. Deretter skal du lage din egen sammensatte tekst.

EKSEMPELTEKST

Ut på tur, aldri sur!

V

Bilde

Verbaltekst

Sommeren er tida for uteaktiviteter og en gyllen anledning til å gi barna naturvett og gode aktivitetsvaner. DNT gir deg tips til morsomme aktiviteter for barna over hele landet, både med og uten foreldre.

GOD TUR! SAMTALEOPPGAVER

• Hva handler teksten om? • Hva forteller verbalteksten og bildet sammen? • Hvem er teksten laget for? • Hvem har laget teksten? 42

Kapittel 2

Skriveskolen: Lag en sammensatt tekst Føraktivitet

n Samtale om skriving – Hvorfor kan man si at nesten alle tekster er sammensatte? – Hva kan man skrive en sammensatt tekst om? – Har du noen gang skrevet en sam­ mensatt tekst? Hvis ja, hvilke deler var teksten satt sammen av, og hva skrev du om? – Tenk deg at du skal skrive en sam­ mensatt tekst. Hva skal den handle om og hvordan skal den se ut?

42

Salto 5 •  Lærerens bok A

Sammensatte tekster

Andre aktiviteter n Eksempeltekstene Elevene skal studere eksempel­ tekste­nes form, og innhold og formål, felles i klassen eller parvis. Flere spørsmål som kan stilles til tekstene: – Har du sett liknende tekster før? Fortell. – Hva er meningen med tekster som dette? – Hvem er tekstene ment for, tror du? – Hvor kan du finne slike tekster? – Er kampanjeplakatene ment for for­ skjellige mottakere, tror du?

DNT – Den Norske Turistforening

Samtaleoppgavene kan med fordel gjøres felles i klassen (skape et felles språk om tekst – et metaspråk), men kan også gjøres parvis. Snakk om at tekstene er eksempler på hvordan kampanjeplakater kan se ut. Læreren bør gjøre elevene opp­ merksomme på at det er nyttig å bruke eksempeltekstene som støtte for egen skriving.


EKSEMPELTEKST

Bilde

Verbaltekst

Visste du at risikoen for å bli påkjørt i mørket reduseres med 85 % når du bruker refleks?

¼ refleks – enkel livredder!

SAMTALEOPPGAVER

• Hva handler teksten om? • Hva ser du på bildet? • Hvilke opplysninger får du i verbalteksten? • Hva forteller verbalteksten og bildet sammen? • Hva kalles en sammensatt tekst som denne? • Hvorfor lages slike tekster? • Hvem leser en slik tekst? Hvorfor?

SKRIVESKOLEN

ng

43

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

SKRIVESKOLEN

43


SKRIVESKOLEN OPPGAVER Lag en kampanjeplakat Samarbeid med skrivekameraten din og lag en kampanjeplakat der dere forteller om noe dere syns er viktig. Start med å fordele hvem som skal skrive verbalteksten, og hvem som skal illustrere. Kanskje er det lurt å bytte på oppgavene underveis? Uansett hva dere velger, er det viktig å samarbeide slik at de ulike delene av teksten forteller sammen.

3

3

3

3

FØR DU SKRIVER Planlegg

26 Hva kan kampanjeplakaten handle om? Skriv ned så mange ideer du kommer på, i løpet av ett minutt.

29 Snakk sammen og noter: a Hvorfor vil dere lage plakat om …? b Hvorfor mener dere at … er et viktig tema? c Hvilke opplysninger vil dere ha på plakaten? d Hvem vil dere skal lese plakaten? • Barn eller voksne?

Del ideer

• Jenter og kvinner eller gutter og menn?

27 Del ideene med skrivekameraten din.

• Kanskje en bestemt gruppe, for eksempel lærere?

e Hvor vil dere henge plakaten (tenk på hvem

Velg en idé

dere vil skal lese den)?

28 Sett en ring rundt den ideen dere blir enige

f Hvordan kan dere få verbalteksten og bildet

om å arbeide videre med.

44

Kapittel 2

Lag en kampanjeplakat Skriveoppgaven er å lage en kampanje­ plakat og skriveformålet er å informere. Dette er lagt opp som en samarbeids­ oppgave mellom to elever, men lære­ ren står selvfølgelig fritt til å gi oppga­ ven individuelt eller som gruppearbeid.

Samskriving Med samskriving menes at to eller flere elever er sammen om å skape en tekst. Skrivesenteret sier dette om samskriving: «Å skrive er ofte en ensom aktivitet, men i skriveopplæ­ ringen er det nyttig å legge til rette for at elevene kan skrive sammen. I sam­ skriving er elevene en viktig støtte for hverandre, og dette er en god strategi for å skape motivasjon og mestring

44

Salto 5 •  Lærerens bok A

til å fortelle noe sammen?

Sammensatte tekster

i skriveopplæringen. Flere studier viser at samskriving har positiv effekt, både på elevenes motivasjon, men også for elevenes skriveutvikling.» (www.skrivesenteret.no).

Før skriving n Idémyldring Under en idémyldring skal elevene jobbe individuelt, og skrive ned så mange ideer til et tekstinnhold som mulig. Deretter skal de dele ideene med skrivekameraten sin. Siden dette er en samskrivingsoppgave, skal skri­ vekameratene sammen velge den skriveideen de skal gå videre med.

n Å planlegge teksten sammen Ved samskrivingsoppgaver er det viktig at elevene diskuterer og blir

enige om hvorfor de valgte akkurat dette temaet. De må vite hva de ønsker å oppnå med teksten, og hvem som er målgruppa. Videre må de bli enige om hvordan teksten skal se ut. For å få flere ideer til hvordan kampanjepla­ katen kan se ut, kan elevene lete etter liknende tekster i blader, aviser og kataloger.

Under skriving Elevene lager kampanjeplakater på bakgrunn av arbeidet som er nedlagt i førskrivingsfasen. Snakk om at bilder kan fortelle noe utover det en verbalt­ ekst forteller, og omvendt. Et vellykket resultat forutsetter at elevene samar­ beider om å utvikle både bilde og ver­ baltekst.


?

Bearbeid tekstene

MENS DU SKRIVER

34 Bruk rådet/rådene dere fikk fra den andre

Skriv selv

gruppa, til å gjøre teksten bedre.

30 Lag plakaten som dere har planlagt.

35 Les nøye gjennom det dere har skrevet.

31 Lim de ulike delene av teksten på en plakat

Sjekk rettskriving og tegnsetting.

eller et A3-ark.

HVORDAN GIKK DET?

Kameratvurdering

32 Bytt plakat med en annen gruppe, og les hverandres tekster.

33 Finn skjemaet på side 37 i arbeidsboka, og gi tilbakemelding og råd.

36 Hva er det viktigste dere har fortalt i teksten? 37 Hva har dere gjort for at teksten skal passe til dem dere vil skal lese den?

38 Hva er dere fornøyd med, og hva vil dere gjøre

• Hvilke opplysninger får dere gjennom det som står i verbalteksten?

annerledes neste gang?

• Hva ser dere på bildet/bildene? • På hvilken måte passer bilder og verbaltekst sammen? • Gi minst ett råd om hva som kan gjøre teksten bedre.

Hold garderoben ryddig! TIPS TIL VIDERE ARBEID

• Presenter teksten for

Kan noen hjelpe meg å finne vennen min?

klassen eller for andre grupper på skolen.

• Heng opp plakaten

der dere mener den passer.

SKRIVESKOLEN

Et alternativ til framgangsmåten som er foreslått i elevboka, er å la elevene lage plakaten på pc, og for eksempel bruke bilder de har tatt selv.

n Kameratvurdering Elevene skal lese og vurdere hver­andres tekster ut fra tydelige og konkrete kri­ terier knyttet til teoridelen og eksem­ peltekstene i kapitlet. Elevene finner skjema for kamerat­vurdering i arbeids­ boka på side 37 (elevene bytter arbeids­ bok når de vurderer hverandres tekster i kame­rat­vur­der­ings­skjemaet). Det er viktig at læreren snakker med elevene om kriteriene for vurdering før de arbei­ der på egen hånd. Gi elevene eksemp­ ler på hvordan responsen kan formu­ leres. Modeller en responssituasjon.

45

n Revisjon av tekst

n Lag andre sammensatte tekster

Elevene skal bruke rådene de har fått til å bearbeide og forbedre teksten. Elevene skal i tillegg være nøye med å sjekke rettskriving og tegnsetting og at de har fulgt kommareglene de lærte i språkverkstedet.

Ta fotografier av noe i naturen (insekter, dyr i dammen, bær e.l.), noe på skolen (lekeapparater, rektors kontor, «lese­ kroken» på biblioteket e.l.), eller en situasjon (søppel i naturen, fugle­ slagsmål, katt på jakt, lek i skole­ gården) og lag en sammensatt tekst.

Etter skriving Etter at tekstene er skrevet ferdig, skal elevene selv foreta en vurdering av dem. Ved å ha et dialogisk forhold til egen tekst, utvikler de et metapers­ pektiv på egen skriving. Med meta­ perspektiv menes at eleven har evnen til å overvåke egen skriveutvikling. Når teksten er ferdig­stilt, bør læreren samle inn tekstene og gi sin vurdering av dem.

Arbeidsbok A (s. 34–37) n Forenkling Elevene kan gjerne lage reklamen i oppgave 18 i par eller i små grupper.

n Mer utfordring Arbeidsark 2.12 utfordrer elevene til å skrive teksten i en annen sjanger, i tillegg til å gjøre den om til en sammen­satt tekst.

SKRIVESKOLEN

45


O

KAPITTELOPPGAVER 39 Les teksten nedenfor. Den er satt sammen

41 Tenk deg at du skal lage et utstillingsvindu i en butikk. Utstillingen skal handle om deg, og da må du vise fram noe som forteller litt om deg. Vis med verbaltekst og illustrasjoner hvordan vinduet ville sett ut.

av verbaltekst og bilde.

Tømmerrenna En klassiker for hele familien. Ta plass i stokken og la elva føre dere bortover, oppover, på kryss og tvers og til slutt ned den elleville tømmerrenna til et kjempeplask. Smil til kameraet!

DYPDYKK

42 Gjør teksten nedenfor om til en sammensatt tekst.

Smarte jegere

a Hva forteller verbalteksten? b Hva forteller bildet? c Hva forteller bildet og verbalteksten sammen?

40 Velg ett av bildene og skriv en kort tekst som passer til. Husk overskrift.

a b

c

Steinaldermenneskene har funnet en sti der mammutene pleier å gå. Der graver de en dyp grop. De dekker den med greiner og legger gress og løv over. Snart kommer mammutene traskende. En av dem braser rett ned i gropa. Den kjemper fortvilet, men samme hvor hardt den prøver, så kommer den ikke opp. Kantene på gropa er for bratte. Da kommer jegerne frem. Mammuten kan ikke unnslippe. Den kan ikke forsvare seg heller. Alle jegerne støter spydene sine i den, mange ganger. Det tar lang tid, men til slutt er den død. Jegerne deler opp den store kroppen og bærer kjøttet hjem. Nå har familiene mat i flere måneder. Når de røyker kjøttet eller skjærer det i strimler og tørker det i sola, holder det seg lenge. Utdrag fra Verdenshistorie for barn

46

Kapittel 2

Kapitteloppgaver og oppsummering Kapitteloppgaver n Mer utfordring I oppgave 42 skal elevene gjøre en fag­ tekst, som kun består av verbaltekst, om til en sammensatt tekst. La elev­ ene komme med forslag til hvilke deler den sammensatte teksten kan bestå av. Elevene kan for eksempel utfordres til å lage ei tidslinje der steinalderen er tydelig markert, en faktaboks med opplysninger om mammuten og/eller en faktaboks med opplysninger om ulike fangstmetoder. Elevene kan finne bilder på Internett eller lage én eller flere illustrasjoner selv. De kan også velge å lage en tegneserie.

46

Salto 5 •  Lærerens bok A

Sammensatte tekster

n Forenkling

n Lag spørsmål til kapitlet

I oppgave 42 kan elevene lage én eller flere illustrasjoner som passer til ver­ balteksten. Eventuelt kan de finne bilder på Internett.

La elevene lage egne spørsmål til inn­ holdet i kapitlet (finne-spørsmål og tenke-spørsmål). Spørsmålene kan samles og brukes i en quiz, eller elevene kan gå sammen parvis eller i grupper og stille hverandre spørsmål etter tur.

Oppsummering n Tankekart over innholdet i kapitlet

Før klassen ser på tankekartet, kan elevene gjerne få lage egne tankekart (individuelt, i grupper eller felles i klassen). Hvordan stemmer tanke­ kartet de har laget, med det som står i boka? Har de fått med det viktigste i kapitlet?

n Muntlig presentasjon Gruppevis kan elevene lage kampanjer der budskapet skal bringes fram muntlig. Elevene skal formidle noe de mener er viktig. Det kan for eksempel være en «bruk refleks-kampanje», «spis matpakke-kampanje», «spis frukt-kampanje», «sykle til skolenkampanje» eller «les ei bok-kam­ panje». Videre må de finne ut hvem


OPPSUMMERING

Sammensatte tekster kan være: • Tegneserie • Reklame • Dataspill

er Husmus

• Lærebok • Avisartikkel • Plakat

En sammensatte tekst kan bestå av: • Verbaltekst • Illustrasjoner • Lyd

Katt Sau Menneske

INN I TEMA

Kamel Elefant

5

10

Måneder

15

20

25

Kapittel 2

SKRIVESKOLEN

SAMMENSATTE TEKSTER Lage en kampanjeplakat

SPRÅKVERKSTED

Punktum, spørretegn, utropstegn

LES OG FORSTÅ Visste du at risikoen for å bli påkjørt i mørket reduseres med 85 % når du bruker refleks?

¼

Kommaregler Gå, ikke vent på meg.

, Gå ikke vent på . eg m

refleks – enkel livredder!

EGENVURDERING

• Hvorfor er de fleste tekster sammensatte,

• Kan verbaltekst fortelle noe som ikke

• Hva kan bilder, figurer, tabeller og/eller

• Hva er det viktigste du har lært om

tror du?

lyd fortelle som ikke verbaltekst kan?

illustrasjoner kan? Begrunn svaret. å skrive en sammensatt tekst?

KAPIT TELOPPGAVER OG OPPSUMMERING

som er målgruppa for kampanjen – kan det for eksempel være klassen, alle elevene ved skolen, bilister, foreldre? Sammen med læreren må det bestemmes hvor og når kam­ panjen skal gjennomføres (i en skole­ time, i et friminutt, etter skoletid).

Vurdering Til dette kapitlet fins følgende arbeids­ ark knyttet til vurdering: Arbeidsark 2.13 Vurdering av en sam­ mensatt tekst I skriveskolen har elevene i grupper laget en kampanjeplakat. Elevene har jobbet etter eksempelteksten på sidene 42–43 i elevboka. I tillegg kan det være lurt å synliggjøre kriteriene

på en egen plakat. Vurder om skjemaet skal brukes til egen- og/eller kameratvurdering eller som lærervur­ dering av sluttproduktet. Arbeidsark 2.14 Er du i mål? (Kapittel­ test) Her får elevene en oversikt over hva de kan etter arbeidet med kapitlet. Læreren kan vurdere om arbeidsarket skal brukes som en test, lekse eller oppgave på skolen hvor elevene får til­ bakemeldinger om hva de kan og hva de må øve mer på.

47

____________________________________ ____________________________________ ____________________________________ ____________________________________ ____________________________________ ____________________________________ ____________________________________ ____________________________________ ____________________________________

KAPIT T ELOPPGAVER

47


3 Vitser og gåter Mål Etter kapitlet skal du kunne

• • • •

forklare hva som kjennetegner vitser og gåter fortelle vitser og gåter med innlevelse skrive egne vitser og gåter med et humoristisk poeng bruke replikkstrek og anførselstegn riktig

Har du noen gang tenkt over hvor ofte du ler i løpet av en dag? Vi ler av forskjellige ting som pinlige situasjoner, å bli kilt eller å se noe morsomt på tv. Hva ler du av? Fortell en vits du finner i bildet, eller en annen vits du syns er morsom.

ORDBANK: humor, sluttpoeng, ordspill, overdrivelse

48

49

Kompetansemål • opptre i ulike roller gjennom dramaaktiviteter, opplesing og presentasjon • vurdere andres muntlige framføringer ut fra faglige kriterier • lese et bredt utvalg norske og oversatte tekster i ulike sjangere på bokmål og nynorsk, og reflektere over innhold og form i teksten • mestre sentrale regler i form­ verk og ortografi og skrive tekster med variert setningsbyg­ ning og funksjonell tegnsetting • skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumente­ rende tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker • gi tilbakemelding på andres tekster ut fra faglige kriterier og bearbeide egne tekster på bakgrunn av tilbakemeldinger

Om kapitlet Inn i tema

Vitser og gåter er muntlige sjangre, og det er derfor naturlig å gi det muntlige en stor plass i dette kapitlet. Sjanger­

48

Salto 5 •  Lærerens bok A

trekkene overdrivelse, ordspill og over­ raskende sluttpoeng er vektlagt i kapitlet. Gåter og vitser er både språklig og kulturelt betinget, og læreren bør derfor være særlig oppmerksom på dette overfor minoritetsspråklige elever. Lek med ord betinger både metaspråklighet og fortrolighet med norsk språk og språkbruk som mange elever med norsk som andrespråk ikke har. Humoren i en vits er også knyttet til den umiddelbare oppfat­ ningen av poenget, og dersom vitsen må forklares, mister den overraskel­ sesmomentet og blir ikke lenger like morsom. Læreren må derfor tilpasse arbeidet med dette kapitlet til elevenes kunnskap og beherskelse av norsk språk. Generelt vil det være van­ skelig for elevene å produsere vitser og gåter selv, framfor å lese og høre. Andrespråkselever bør derfor få jobbe mest med å forstå, og læreren bør forklare sentrale ord gjennom å beskrive ordenes innhold og språk­ lige form, så vel som de assosiasjo­ nene ordet skaper. Barn som er vokst opp i Norge vil kjenne igjen mange av vitsene som er illustrert på kapitteltegningen fordi dette er en del av norsk barnekultur. For barn som er kommet til Norge i skolealder, vil en del av denne kulturen være ukjent. Samtalene rundt

ulike vitser og gåter bør derfor ta inn dette perspektivet, blant annet gjennom interesse for gåter og vitser i andre kulturer. Intervjuet med Jørn Roeim gir en annen vinkling på temaet humor, og teksten viser også sjangeren intervju. Elevene møter en person som arbeider med å samle vitser og som har et profesjonelt forhold til vitser og gåter.

Språkverksted Fordi vitser og gåter ofte inneholder replikker, skal elevene arbeide med replikkstrek og anførselstegn i språk­ verkstedet. Dette vil de få bruk for å kunne når de skriver i andre sjangre. Henvis gjerne til dette språkverkstedet når elevene skriver tekster i andre sjangre.

Les og forstå Leseteksten er et utdrag hentet fra Den rikeste gutten i verden av David Walliams. Et sentralt humoristisk vir­ kemiddel i romanen er overdrivelse. Teksten er underholdende og den modellerer tydelig for elevene hvordan de kan skrive egne morsomme tekster gjennom bruk av overdrivelse. Flere tekster i Mer å lese: «Greske gåter», «Ha, ha ha …» og «Flausar»


Skriveskolen

Vits 3

I skriveskolen skal elevene selv skrive vitser og gåter. I dette arbeidet vil de få bruk for sjangerkunnskapen de har fått gjennom arbeidet med temaet. Her kan de anvende teorien fra språk­ verkstedet i praksis og skrive vitser og gåter med korrekt tegnsetting.

Det var en gang to tomater som gikk over en vei. Da begge kom seg over, sa den ene: – Hei! Du ødela vitsen!

Vits 4

Introduksjon til kapitlet

n Samtale om tema

Føraktiviteter n Tenkeskriving

For å kople elevene på kapitlets tema, kan læreren gi dem i oppgave å tenke­ skrive rundt spørsmålet Hva ler du av i løpet av en dag? Det er lurt å avgrense skriveaktiviteten til to–tre minutter. Hjelp elevene i gang ved å gi dem startsetninger som: – Jeg ler av … – Det morsomste jeg vet, er … – I min familie ler vi av … – Det fins ulike former for humor. Humor kan være …

n Samtale om kapittelbildet Forslag til spørsmål: – Hvilke vitser finner dere på bildet? – Kan du fortelle noen av vitsene på bildet? – Hvem forteller? Hvordan ser du det? – Hvordan reagerer de som lytter, til vitsene? I illustrasjonen finner man blant annet disse kjente vitsetypene: kelnervitser, to tomater over en vei-vitser og vitser om svensken, dansken og nord­ mannen. Videre kan elevene kjenne igjen gåten om klokka som går og går og aldri kommer til døra og flere. Her er noen av vitsene:

Vits 1 Det var en gang svensken, dansken og nordmannen skulle konkurrere om hvem som klarte å være lengst inne i grisehuset. Først var det svensken sin tur. Men så prompa grisen, og svensken kom løpende ut mens han holdt seg for nesa. Så var det den tøffe dansken. Han holdt ut en liten stund, men så prompa grisen, og dansken kom løpende ut i full fart. Til slutt var det nordmannen sin tur. Han gikk inn, og så prompa han så det brakte i veggene. Og da løp grisen ut!

Vits 2 – Vet du hvorfor svenskene klatrer opp i lyktestolpene? – For å se om pærene er modne.

Hva gjør elefantene når de vil vite hva klokka er? Går i urskogen.

De to siste spørsmålene inviterer elevene til å utforske humor sett fra et både historisk og etisk perspektiv.

n Rollespill – en mislykket vits Hensikten med dette rollespillet er å bevisstgjøre elevene på hvor viktig framføringen er for at vitsen skal opp­ leves så morsom som mulig. Læreren eller en elev får i oppdrag å fortelle en mislykket vits. Det kan være: – en vits uten poeng – en vits der fortelleren har glemt sluttpoenget – fortelleren leser opp en vits fra en lapp eller ei bok uten innlevelse, mimikk eller intonasjon – fortelleren forteller en vits, men med et veldig forstyrrende kropps­ språk

Snakk med elevene om vitser, gåter og humor: – Kan dere noen vitser og gåter? – Hvor har dere lest eller hørt dem? – Hva gjør at dere husker en vits eller en gåte? – Hvorfor kan det være morsomt å høre andre fortelle vitser og gåter? – I hvilke sammenhenger forteller vi vitser og gåter? – Hva er forskjellen på vitser og gåter? Hva er likt? – Kan vi le av alt? Hvorfor eller hvorfor ikke? Gi eksempler.

Forslag til spørsmål etter rollespillet: – Hvorfor var denne vitsen mislykket? – Hva burde fortelleren ha gjort anner­ ledes?

n Min yndlingsvits

n Ordbank

Elevene skal skrive ned yndlingsvitsen sin. Dette kan gjøres på to måter: – Elevene skriver ned yndlingsvitsen sin i skriveboka og forklarer hvorfor den er morsom. – Elevene skriver ned yndlingsvitsen sin på en lapp. Lappene blandes, trekkes og leses høyt i fellesskap. Elevene forklarer muntlig hvorfor vitsen er morsom.

Elevene kan sitte i grupper eller par og diskutere hva ordene på kapitteloppsla­ get kan bety: humør, sluttpoeng, ordspill, overdrivelse. Deretter kan de forsøke å lage en setning til hvert av ordene.

n Samtale om humor

Ra, Pernille (2010) Vitser for hele familien. Stenersens forlag

Forslag til spørsmål: – Hva er humor? – Hva ler vi av? – Ler jenter og gutter av det samme? Hva er eventuelt forskjellen? – Ler barn og voksne av det samme? Gi eksempler på forskjeller. – Hva lo folk av før i tida (for eksempel under krigen)? – Ler vi når vi er lei oss? La elevene forklare svaret sitt.

Litteratur om tema Gode vitsesamlinger: Monssen, Trude (red.) (2012). Barnas aller kuleste vitser. Stenersens forlag

Rise-Lynum, Nana og Ragnhild Trohaug (red.) (2011). Barnas eigne vitsar. Samlaget Roeim, Jørn (2014). Vitsipedia. Gyldendal Bok for læreren: Nordbø, Dagfinn (2013). Hva ler vi av? Aschehoug

Ressurser til kapitlet Arbeidsark i ressursbanken

Andre komponenter

3.1 3.2 3.3 3.4 3.5

Arbeidsbok 5A Oppgaver side 38–49

Sett sammen vitsene Vær en god lytter Vitser å fortelle Vitser med replikker Vurdering av muntlig presentasjon – vits eller gåte 3.6 Er du i mål? (Kapitteltest)

Salto Øverom Flere oppgaver til kapitlet Smart Tavle Andre innfallsvinkler og aktiviteter til kapitlet Flere digitale ressurser Se Generell del side VII

Kapittel 3 •  Vitser og gåter

49


INN I TEMA

O

H

Hva er en vits? Vitser er korte og morsomme tekster med et overraskende poeng. Det er ikke alltid vi ler av de samme vitsene, og det er fordi vi har forskjellig humor. Vitser kan være morsomme på ulike måter. De kan for eksempel rime, ha ordspill, overdrive eller overraske.

Uventet og morsomt sluttpoeng En vits har alltid et uventet sluttpoeng. En vits er morsomst første gang man hører den – da er sluttpoenget mest overraskende. Hva er uventet med sluttpoenget i vitsen under? på bussen. To damer satt og ventet har beina mine sovnet, Nå – . – Huff, sa den ene å. og det har baken min ogs hørte at den snorket. Jeg – re. and – Ja, sa den

V

V fi te

Ordspill I noen vitser ligger humoren i ordspill. Ordspill er en slags lek med ord som kan bety flere ting, slik som i denne vitsen: Hedda sto på ski ned bakken, og kræsjet med et tre. Da ropte hun: «Tre mot en er feigt!» Her betyr ordet «tre» både tallet tre og substantivet tre, og det er dette ordspillet som gjør vitsen morsom. Forklar ordspillet i vitsene under:

Har du hørt om elgen som svømte over fjorden for å bli rein?

50

Kapittel 3

Inn i tema: Vitser og gåter n Vitser i ulike kulturer Om elevene har ulik kulturell bakgrunn, bør læreren knytte en samtale om kulturforskjeller til temaet humor. Få gjerne elever som kommer fra andre land, eller som har foreldre fra andre land, til å skrive ned eller fortelle vitser fra dette landet, og snakk om vitsene etterpå. Likner noen av vitsene på dem vi kjenner i Norge? Fest gjerne vitsene på et verdenskart og lag utstilling.

n Sortere vitser Denne oppgaven tar for seg begrepene ordspill og overdrivelser. Hensikten er

50

Salto 5 •  Lærerens bok A

a heter han? – For en søt baby! Hv etter lomme– Tom. Han er oppkalt boka til faren sin.

å

Vitser og gåter

å få elevene til å reflektere over humor og å bruke begrepene når de snakker om vitser: – Start med å samle vitser fra vitse­ bøker eller fra Internett, kopier og klipp ut. – Lag tre esker, kurver eller liknende som merkes «overdrivelse», «ordspill» og «annen type humor». Gi små elevgrupper (på tre–fire personer) et knippe vitser og be dem sortere vitsene etter type humor. – Oppsummer felles i klassen og still spørsmål som: – Hvilke type humor var det mest av? – Hørte mange vitser til i kategorien «annen type humor»?

M

– Var det lett eller vanskelig å bli enige om hvilken kategori vitsen tilhørte? Forklar. – Kan klassen komme fram til flere kategorier?

n Ordspill Ordspill lages ved bruk av ord med dobbel betydning. Det gjelder både ord som skrives likt og ord som uttales likt. Gjennom arbeid med ordspill fokuseres det på ordenes form og lydverk. Dette er også en fin oppgave for minoritetsspråklige elever. – Læreren skriver opp ordene i ramma nedenfor på tavla og snakker med elevene om betyd­ ningen.


Overdrivelse Humoren kan også ligge i overdrivelser. Hva er det som overdrives i disse tre vitsene? – Har jeg ikke sagt til deg tusen millioner ganger at du ikke skal overdrive?

Og så var det han som var så tynn at han bare hadde én stripe i pysjamasen …

Hva er toppen av raskhet? Å løpe rundt et tre og sparke seg selv i baken.

Vitsetegninger Vitser kan også være tegninger med eller uten tekst. I vitsetegninger finner du det morsomme poenget i tegningen, i teksten som hører til tegningen, eller begge deler. Forklar det morsomme poenget i denne vitsetegningen.

Hvorfor er denne vitsetegningen en sammensatt tekst?

Musematte

å overdrive – å gjøre noe større enn det er

– Elevene lager vitser med ordspill selv, gjerne parvis eller i små grupper. – Gjennomgå i plenum. Kan klassen finne flere ord med dobbel betyd­ ning? fyr, hender, tre, måke, egg, jul/ hjul, kjære/tjære, fri, farse, rein/ regn, vekt, kort, dekk, bart, kost

n Sett sammen vitsene På arbeidsark 3.1 skal elevene sortere setninger til vitser. Samtal gjerne om hva som er det overraskende poenget, og hensikten med at det kommer helt til slutt.

INN I TEMA

Fasit til vitsene Vits 1 Bilen gikk i stykker da svensken, dansken og nordmannen var på biltur i ørkenen. De bestemte seg for å gå til nærmeste oase. – Jeg skal bære vannet så vi har noe å drikke, sa svensken. – Jeg tar med maten så vi har noe å spise, sa dansken. – Da tar jeg med bildøren, så kan vi sveive ned vinduet når det blir varmt, sa nordmannen.

51

Vits 2 På fotballbanen: Etter enda et tap gikk treneren bort til dommeren og spurte hvordan det gikk med hunden hans. – Hund? sa dommeren. – Jeg har vel ingen hund. – Stakkars deg, sa treneren. – Er du blind og har ikke førerhund engang?

Vits 3 Hansen våknet en natt på grunn av støy i leiligheten og fikk se en inn­ bruddstyv. – Hva gjør du her? spurte han. – Ser etter penger, svarte mannen. – Si fra hvis du finner noen, sa Hansen og sovnet rolig igjen.

INN I T EMA 

51


INN I TEMA

Hva er en gåte? En gåte er et spørsmål som har et helt bestemt, men uventet og ofte morsomt svar. En gåte kan også kalles en tankenøtt, fordi svaret kan være litt vanskelig å komme på. Har du hørt denne gamle gåten før? Hva er rundt som et egg og langt som en kirkevegg? Svar:Et garnnøste

Her er flere gåter du kan prøve å gjette:

Hva er det som har et øye, men som ikke kan se?

Forklar hva som er morsomt i gåtene.

Svar: Et nåløye

Hva er ditt, men blir mest brukt av andre?

Moren til Jens har tre barn, og ingen er født om vinteren. Det ene heter Mai, og det andre heter Juni. Hva heter det tredje?

Svar: Navnet ditt

Svar: Jens

Hvem må alle mennesker, til og med konger og presidenter, ta av seg hatten for? Svar: Frisøren

Hvilke duer kan ikke fly? Svar: Vinduer

Hva sier myggen når han drar fra middagsselskap? Svar: Ha det, jeg må stikke!

52

Kapittel 3

n Gruppesamtale om sjangre Hva er forskjellen på vitser og gåter? La to–tre elever snakke sammen om forskjellen mellom de to beslektede sjangrene. De skal formulere hva en vits og en gåte er skriftlig, før disku­ sjonen oppsummeres i plenum. Forslag til spørsmål til felles disku­ sjon: – Hva er felles for vitser og gåter? – Hva skiller vitser og gåter fra hver­ andre? – Var det vanskelig eller lett å skrive ned hva en vits og en gåte er? Begrunn svaret. – Var det vanskelig eller lett å bli enige om hva en vits og en gåte er? Begrunn svaret.

52

Salto 5 •  Lærerens bok A

ga at

Vitser og gåter

Samtalen kan brukes som forbere­ delse til oppgavene 1 og 5 på side 55 i elevboka. Oppsummeringen sikrer at klassen kommer fram til en felles for­ ståelse av hva vitser og gåter er.

n Gamle gåter Spør foreldre eller besteforeldre om hvilke gamle gåter de kan, og skriv ned gåtene. Det kan organiseres som et besøk i nærmiljøet eller som hjem­ mearbeid. Skriv opp gåtene på plakater, lag illustrasjoner som passer til og heng dem opp i klassen eller et annet sted på skolen. I en del lokale folkeminnesamlinger fins også gamle gåter.

n Å jobbe med humor I intervjuet med Jørn Roeim møter elevene et menneske som samler vitser og gåter. Denne teksten viser at humor også kan være et arbeidsfelt. Finn bøker Jørn Roeim har skrevet, redigert og oversatt. Be gjerne biblio­ teket om hjelp i god tid. Noen eksempler: Barnas store vitseleksikon (1997) Barnas store gåtebok (1998) Barnas aller første vitser og gåter (1999) Barnas store vitsefabrikk (2000) Barnas aller første grøss (2001) Barnas store spørrebok (2001) Vitsen med dyra (2002) Sprø fakta (2005)


e n ?

Å jobbe med humor – intervju med Jørn Roeim

Jørn Roeim (f. 1950) er en norsk forfatter og oversetter. I over tjue år har han samlet og laget vitser, gåter og morsomme sitater. Disse morsomhetene har blitt til mange bøker som Jørn Roeim har vært redaktør for. Vi har intervjuet Jørn Roeim for å finne ut mer om hvordan han arbeider. Hvordan samler du vitser og gåter? Jeg finner mye stoff i utenlandske bøker. Men jeg lager også vitser selv. Mange vitser på fremmede språk er uoversettelige på grunn av ordspill, men de kan gi meg en idé til en annen vits på norsk. Jeg kan også få ideer av ting i hverdagen. En eske med Q-tips på badet ga meg for eksempel idé til denne vitsen: Hva heter opplysningstjenesten for kuer? Ku-tips. Hvor mange bøker har du utgitt? Jeg tror det er ca. femten stykker. Er det forskjell på humor?

Hva gjør en vits ekstra morsom?

Absolutt. Humor kan være forskjellig rundt omkring i verden. Og så fins det mange typer vitser. Man kan dele dem inn etter hva vitsene handler om, eller hvilken form de har. Noen av de mest kjente typene er gåtevitser, alle barna-vitser, skolevitser, skottevitser, elefantvitser og svenskevitser.

Personlig har jeg sans for vitser som er sprø og absurde, og som ikke gjør narr av noe eller noen.

Likte du å fortelle vitser da du var liten? Jeg fikk ikke sansen for vitser før jeg ble voksen. Men barna som leser bøkene mine, blir nok glad i vitser!

garanti – å love at noe holder

redaktør – en som leder arbeidet med å sette sammen en bok

Barnas store humorbok. Roeims beste vitser, gåter, historier og ordleker (2007) Vitisipedia (2014)

n Intervju med Jørn Roeim Før elevene leser intervjuet med Jørn Roeim, bør klassen ha snakket om hva et intervju er (se kapittel 5). Lesingen kan organiseres som høytlesing av lærer eller elever, elevene kan lese i grupper på to–fire eller stille hver for seg. Elevene kan få i oppgave å notere 15–20 nøkkelord mens de leser. La elevene oppsummere intervjuet med nøkkelordene de har notert. Opp­ summeringen kan gjøres som gjenfor­ telling parvis, som et skriftlig sam­ mendrag eller som et tankekart.

Har du en yndlingsvits? Ja, den er slik: En mann kommer inn i en musikkbutikk, kikker på et piano og spør: – Si meg, dette pianoet her, er det med garanti? – Ja visst, svarer ekspeditøren, vi garanterer at det er et piano.

absurd – sprø, uten mening ekspeditør – butikkmedarbeider

INN I TEMA

n Samtale om intervjuet Forslag til spørsmål: – Finn tre fakta om Jørn Roeim. – Hvordan får Jørn Roeim tak i vitsene og gåtene han bruker i bøkene sine? – Hva syns Jørn Roeim gjør en vits ekstra morsom? – Hva syns du gjør en vits ekstra morsom?

53

Bruk gjerne arbeidsarkene 11–14 i Generell del. Elevene kan arbeide med ordforståelse: De kan forklare, lage nye setninger med ordene og finne antonymer og synonymer til noen av ordene i intervjuet. Flere forslag til arbeid med ord, se side XVI i Generell del.

Arbeid med ord I intervjuet med Roeim fins flere ord det er aktuelt å snakke om i plenum eller to og to. Forslag til ord: oversetter, redaktør, uoversettelig, absurd, garanti, ekspe­ ditør.

INN I T EMA 

53


INN I TEMA

Å fortelle vitser og gåter Mennesker har i tusenvis av år underholdt hverandre med gode historier. Både gåter og vitser har et morsomt poeng som gjør at de er lette å huske. Før menneskene oppdaget at det gikk an å skrive, måtte de huske det de skulle fortelle. I dag kan vi lese vitser og gåter i bøker, i tegneserier og på Internett, men det er også fint å kunne fortelle utenat for andre. Nå skal du øve deg på å fortelle vitser og gåter med innlevelse, for eksempel med glad, sint eller streng stemme. Velg en vits eller en gåte du syns er morsom, og lær den utenat. Bruk tipsene under når du forteller, og når du lytter. TI PS!

TI PS!

Tips når du forteller

Tips når du lytter

• Snakk høyt og tydelig. • Se på dem du snakker til. • Ta en kunstpause før

• Se på den som forteller. • Følg godt med slik at du

sluttpoenget.

• Fortell vitsen med innlevelse.

oppfatter poenget.

• Det er lov å smile og le når det morsomme poenget avsløres!

Gi positive tilbakemeldinger: Jeg likte godt at du ...

Jeg la merke til at du hadde øvd godt på ...

54

Kapittel 3

Vitser og gåter

n Vær en god lytter

n Vitser å fortelle

Arbeidsark 3.2 er en øvelse i å være en god lytter. Øvelsene i arbeidsarket kan gjennomføres på følgende måter: 1 Læreren forklarer punktene gjen­ nom å modellere, demonstrere og konkretisere hva det betyr å snakke høyt og tydelig, se på lytterne, osv. 2 Den første gangen elevene bruker arket, vurderer de framføring ut fra ett av punktene. Neste gang utvider de med å vurdere to punkt, osv. Dette kan tilpasses elevgruppene etter hvor vant de er til å jobbe med vurdering av andre.

Arbeidsark 3.3 har to litt lengre vitser som elevene kan øve seg på å fram­ føre. Hensikten med denne øvelsen er å trene på den muntlige ferdigheten å fortelle. Elevene kan også dramati­ sere disse vitsene. Vitsene i arbeids­ boka kan gjerne brukes til framføring. Kanskje kan også arbeidsark 3.5 brukes her, til vurde­ring av framfø­ ringen.

Arket kan også brukes til egenvurde­ ring.

54

Salto 5 •  Lærerens bok A

n Lære utenat Å lære noe utenat kan være nyttig når man skal framføre noe muntlig. Å være trygg på innholdet uten å være bundet av ei bok eller en jukselapp gjør det lettere for den som framfører å ha god kontakt med tilhørerne. Det

kunstpause – en liten pause før sluttpoenget

blir lettere å se på publikum, å smile, å bevege seg – rett og slett å framføre på en levende måte. Repetisjon og konsentrasjon er viktig for å klare å lære seg noe utenat. Her er noen forslag til sam­ tale­spørsmål i klassen: – Når har man bruk for å kunne noe utenat? – Fins det noen yrker der man må kunne ting utenat? – Hva kan du utenat? (forslag: vitser, gåter, sangtekster, historier, gange­ tabellen) – Hvordan lærte du deg det? – Hva kan foreldrene dine utenat? (kan forberedes som lekse)


er

INN I TEMA

OPPGAVER

1 Forklar med én setning forskjellen på en vits og en gåte.

2 Finn minst to svar til hvert av spørsmålene under.

a Hva er det som gjør at vi lett kan huske en vits eller en gåte?

.

b Hvor kan vi lese eller høre vitser og gåter? c Når forteller vi vitser og gåter?

3 Forklar ordspillet i denne vitsen: Per fikk ikke ny sykkel, for moren var i styret.

Hva er nasjonalsangen til meitemarkene? «Deilig er jorden».

4 Forklar det morsomme poenget i vitsene under:

Alle barna var blakke, bortsett fra Frode. Han kunne pappas kode!

Svensken, dansken og nordmannen var på ei øde øy. En dag fløt det i land en flaske. Da de gned på den, kom det en ånd ut. De fikk ett ønske hver. Nordmannen ønsket seg hjem. Det gjorde dansken også. Da ble svensken så ensom at han ønsket dem begge tilbake igjen.

– Hva heter du da, lille frøken? – Pia Hansen, uten x. – Men Hansen staves da ikke med x? – Nei, det var jo det jeg sa!

Læreren får en telefon på morgenen. – Hallo? Jeg skulle bare si fra at Lisa blir hjemme i dag. Hun er ikke helt frisk. – Å ja, hvem er det som ringer? – Det er faren min.

5 Lag et venndiagram med overskriftene VITSER og GÅTER.

a Skriv minst to felles kjennetegn på gåter og vitser i midten.

b Skriv også hva som er ulikt.

get

INN I TEMA

n I gata vår

Arbeidsbok A (s. 38–41)

Dette er en huskelek som kan brukes for å trene elevene på utenatlæring og korttidsminne.

Å forklare humor kan være utfordrende. Oppgave 1 kan gjerne løses parvis, slik at elevene sammen kan diskutere seg fram til hva det riktige svaret kan være.

Gjennomføring: Klassen sitter i en sirkel, på stoler eller på gulvet. Læreren begynner, for eksempel slik: «I gata vår er det et hvitt hus». Neste­ mann gjentar og tilføyer et element, for eksempel «I gata vår er det et hvitt hus og en søppelkasse». Hver elev tilføyer et nytt element, hjelp gjerne hverandre å huske dersom det blir mange ting å huske på. Hvis gruppa er liten, kan man ta flere runder. Snakk sammen etterpå om hva som fikk elevene til å huske så mange ele­ menter.

Fasit til oppgave 2 Hvilke dyr er det flest av på biblio­ teket? Bokormer og lesehester. Hvilke biler er det lettest å flytte på? Flyttebiler. Hvorfor er det ikke lett å ha det gøy i et badeland? Fordi de fleste tingene er vannsklie.

55

Hva kalles kokkenes dronning? Hennes Majones Honningen. Hvor lærer haier engelsk? På hai school. Hva sier man til verdens morsomste konge? Deres kongelige gøyhet. Hva får du hvis du krysser en hund og en kalkulator? En venn du kan regne med. Hva er gult og farlig? Vaniljesaus med haier i.

Hvordan kan du se at bananen er ute og svømmer? Bananskallet ligger igjen på stranda.

INN I T EMA 

55


SPRÅKVERKSTED

S

Å skrive replikker Når vi skriver vitser, gåter og andre tekster med direkte tale, er det viktig at leseren forstår hva som blir sagt og hvem som snakker. Replikker i en tekst kan markeres på to måter: • med en replikkstrek foran det som blir sagt • med et anførselstegn på hver side av det som blir sagt Replikkstrek

6

!

7

• En replikkstrek skal stå foran replikken. • Der replikken slutter, setter du det skilletegnet som passer: komma, punktum, spørretegn eller utropstegn. Vits med replikkstrek

– Hvor er karakterboka di? spurte mor. – Jeg lånte den bort til Herman, sa Ole. – Hvorfor det? spurte mor. – Han ville skremme foreldrene sine, svarte Ole.

!

Anførselstegn • Anførselstegn skal stå foran og etter replikken. Eksempler

utropstegn foran anførselstegn

«Du lager verdens beste boller!» utbrøt Maja. «Når skal du på trening?» spurte Eirik.

spørretegn foran anførselstegn

«Jeg går på kino», sa Leander. Vits med anførselstegn

komma etter anførselstegn

«Du må ikke tisse i vannet, gutt!» ropte badevakten. «Alle gjør jo det», svarte lille Jens. «Kanskje det, men ingen gjør det fra stupebrettet!»

56

Kapittel 3

Språkverksted: Å skrive replikker Mange vitser inneholder replikker og samtaler. Elevene skal lære to måter å markere replikker på: replikkstrek og anførselstegn. På Smart Tavle fins også eksempler på bruk av replikker og anførselstegn.

Føraktiviteter n Språksamtale Forklar begrepene gjennom en samtale rundt disse spørsmålene: – Hva er en replikk? – Hva er direkte tale? – Hvorfor skal man markere replikker og direkte tale i skrift?

56

Salto 5 •  Lærerens bok A

Vitser og gåter

en replikk – direkte tale, det en person sier

– Hvordan skal man markere replikker og direkte tale i skrift?

Andre aktiviteter

n Dramatisering

Elevene kan lage plakater med vitser eller andre korte tekster med replikker. La elevene skrive inn piler med forklaringer til hvilke regler som er brukt.

Læreren og en annen voksen eller en elev dramatiserer en vits som inne­ holder replikker. Dramatiseringen bør framføres to eller tre ganger. Elevene får i oppdrag å skrive vitsen. Hensikten er å få elevene til å markere replikker. Etter at alle har skrevet ned vitsen, snakker klassen sammen eller i grupper om hvordan de markerte replikkene, før læreren viser to ulike måter å gjøre det på, som foreslått nedenfor. Forslag til vitser å dramatisere fins på arbeidsarkene 3.3 og 3.4.

n Lag regelplakater

n Undersøk bøker, aviser og blader

Ta en tur på skolebiblioteket, eller bruk de ressursene dere har i klasse­ rommet. La elevene undersøke hvordan replikker er markert, gjerne parvis. Hvilken måte er mest vanlig?

8


SPRÅKVERKSTED OPPGAVER

!

Bruk enten replikkstrek eller anførselstegn når du skriver replikker i en tekst.

9 Let etter replikker i vitsene i dette kapitlet. a Brukes det mest replikkstrek eller anførselstegn?

b Hva valgte du å bruke i oppgave 8?

6 Skriv av vitsen under. Bruk replikkstrek.

Hvorfor valgte du som du gjorde?

c Skriv kelnervitsen på tegningen om til en tekst der du bruker anførselstegn.

Lærer, kan du åpne opp vinduet? Hvorfor det? Jeg sover alltid med vinduet åpent.

7 Skriv av vitsene under. Bruk anførselstegn. Jeg brukte bare ett år på å legge dette puslespillet. Er ikke det lang tid? Nei, på esken står det 5 til 7 år.

– Kelner! Det er en edderkopp i suppa mi!

- Ja, jeg er lei for det, men flua er på ferie.

Maria kom på skolen halv ti. Da sa læreren: Bravo! Så tidlig har du aldri kommet for seint før.

8 Skriv av vitsene under. Bruk enten replikkstrek eller anførselstegn. Sett inn punktum, spørretegn, utropstegn og komma. Mamma kan jeg få mer vann spurte Hermine Men du har jo fått masse vann svarte mamma Ja men det brenner fremdeles på rommet mitt sa Hermine Jenta var hjemme fra skolen fordi hun var syk og hadde fått beskjed om å ta det med ro. Plutselig hoppet hun rundt i stua Hva er det du driver med spurte pappaen Vi glemte å riste medisinflaska slik doktoren sa svarte jenta

ier

SPRÅKVERKSTED

n Repetisjon: store skilletegn og komma

Før elevene begynner arbeidet med replikker, bør de repetere begrepene setning og store skilletegn (punktum, spørretegn og utropstegn) for å plassere anførselstegn riktig. Repeter også reglene komma ved opp­ ramsing og komma foran men. Skriv setninger på tavla og la elevene bestemme hvilke tegn som mangler: – Det gjorde vondt – Ble du bitt av en maur – Hvorfor var du i skogen – Vi spiste suppe – Hurra for deg – Vil du ha saft – Det var ikke min skyld – Døra har fire hjørner

– Jeg tok med meg votter lue skjerf og ullgenser – Lisa var trøtt men fikk ikke sove

57

– Er det noe du trenger å øve mer på eller ikke forstår?

Elevene kan gjerne få formulere regler for bruk av store skilletegn og komma.

Læreren samler så inn loggene for å få oversikt over om det er nødvendig å arbeide mer med dette.

n Skrivelogg

Arbeidsbok A (s. 42–43)

På slutten av økten med språkverk­ sted kan læreren la elevene skrive logg der de svarer på tre spørsmål: – Kan du bruke anførselstegn når du skriver replikker? – Kan du bruke replikkstrek når du skriver replikker? – Hvordan har det vært å arbeide med dette? – Når tror du at du kan få bruk for det vi har jobbet med?

En mer utfordrende variant av oppgave 6 b er å la elevene skrive vitsen med utsagnsverb.

SPR ÅKVERKSTED

57


LES OG FORSTÅ Bli kjent med

David Walliams David Walliams er barnebokforfatter, men han er også kjent som tv-komiker og skuespiller. Han er fra Storbritannia, og bøkene hans er oversatt fra engelsk og til mer enn 30 språk.

D

M

H k

Litt om boka Overdrivelser kan skape mye humor! Den engelske forfatteren og humoristen David Walliams koser seg med overdrivelser i boka Den rikeste gutten i verden. Kunne du tenke deg å være kvalmende rik? Les hvordan Jon, verdens rikeste gutt, har det!

u H

TA

FØR DU LESER: Hvordan tror du

verdens rikeste gutt har det?

58

Kapittel 3

Vitser og gåter

Les og forstå: Den rikeste gutten i verden

n Ta SALTO

n Samtale om teksten

Elevene kan få noen minutter til å skrive ned tankene sine om dette.

Føraktiviteter

Se på overskriften og illustrasjonene og still spørsmål som dem under, for å aktivisere førlesing. – Hva slags tekst kan dette være? – Hva tror dere at den handler om? – Hvordan er det lurt å lese denne teksten?

n Mer om forfatteren Noen elevgrupper kan for eksempel finne fem fakta om David Williams og lage en kort digital presentasjon av ham. Andre elevgrupper kan lage fiktive intervjuer.

58

Salto 5 •  Lærerens bok A

– Hvordan tror du verdens rikeste gutt har det? (superblikk-oppgave)

Andre aktiviteter n Flere spørsmål – Hvor mange par joggesko har Jon? (500 par) – Hvilket land er Jons robothund fra? (Japan) – Hva betyr IMAX? – Hvilket dataspill har Jon Knoll ikke?

grote

____________________________________ ____________________________________ ____________________________________ ____________________________________ ____________________________________ ____________________________________ ____________________________________ ____________________________________ ____________________________________


UTDRAG

Den rikeste gutten i verden Møt Jon Knoll Har du noen gang lurt på hvordan det hadde vært å ha en million kroner? Eller en milliard? Eller en trillion? Eller en fantasillion? Møt Jon Knoll. Jon trengte ikke å innbille seg hvordan det ville ha vært med ufattelig masse penger. Han var bare tolv, men helt latterlig, groteskt rik. Jon hadde alt han kunne ønske seg.

MENS DU LESER Ta tenkestopp og finn overdrivelser du syns er morsomme.

• en 100 tommers HD-TV med plasma, widescreen flatskjerm i hvert eneste rom i huset • 500 par Nike joggesko • en Grand Prix-racerbilbane i bakhagen • en robothund fra Japan • en golfbil med nummerskilt der det sto KNOLL-2, som han brukte til å kjøre rundt i hagen med • en vannsklie fra soverommet til et innendørs svømmebasseng i olympisk størrelse • alle dataspill i verden • en 3D IMAX-kino i kjelleren • en krokodille • en personlig massøse 24 timer i døgnet

groteskt – underlig, overdrevent, rart

LES OG FORSTÅ

59

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

LES OG FORSTÅ

59


LES OG FORSTÅ • en underjordisk bowlinghall med ti baner

b li væ

• biljardbord • popkornmaskin • skateboardpark

• en berg-og-dalbane i bakhagen

æ e k Ik

• et proft lydstudio på loftet

• en krokodille til • en million i uka i lommepenger

• Englands fotballandslag som personlige trenere • en ekte hai i en vanntank

Lesestopp 1–2

Kort sagt, Jon var grusomt bortskjemt. Han gikk på en helt idiotisk snobbete skole. Han fløy med privatfly hver gang han skulle på ferie. En gang fikk han til og med stengt hele Disney World for en hel dag slik at han slapp å stå i kø. Her ser du Jon. Han kjører i vill fart rundt og rundt på sin egen racerbane med sin egen Formel 1-racerbil.

Å sj h Id sj n ra k

ru

S

rr

n

n

ss

!!

60

Kapittel 3

n Flere spørsmål – Hvilke ekte dyr har Jon Knoll? (to krokodiller og en hai) – Hvor er Jons bowlinghall? (under jorda) – Hvor mye får Jon i ukepenger? (en million) – Hvor er Jons berg- og dalbane? (i bakhagen) – Hvem er Jons personlige trenere? (Englands fotballag) – Hva betyr hakene bak kulepunktene? – Finn eksempler på hvor bortskjemt Jon Knoll er. (Han går på en snobbete skole. Han flyr med privatfly når han skal på ferie. En gang fikk han stengt hele Disney World for å slippe å stå i kø.)

60

Salto 5 •  Lærerens bok A

Vitser og gåter

– Hvilke spørsmål stiller forfatteren til deg som leser? (Ville ikke du også ha vært det? Hvis du kunne kjøpe all verdens sjoko­ lade?) – Hvor mange venner har Jon Knoll? (Ingen) – Hvilke to ting bør man, ifølge teksten, ikke prøve å gjøre samtidig? (Å kjøre en Formel 1-bil og rive av papiret på en superstor Mars-sjoko­ lade.)

n Forslag til lesestopp 1 Hvilke av tingene til Jon Knoll ville du helst ha hatt? Elevene kan lage ei rangert liste, gjerne i samarbeid. Les mer om rangerte lister i elevboka på side 173.

2 Lag din egen liste. Hvilke ti ting ville du hatt om du kunne ønske deg alt i verden? 3 Hvorfor er venner viktig? Hva tror du Jon ønsker seg aller mest? 4 Vennedikt. Lag et dikt om hva venner kan gjøre sammen. 5 Skriv videre! Skriv i tre minutter om hva du tror kan skje nå.

n Leseoppdrag Leseoppdraget for denne teksten er å legge merke til ord og setninger for­ fatteren bruker for å skape humor. Læreren bør modellere, for eksempel ved å lese første avsnitt sammen med elevene, plukke ut en setning som er morsom og forklare hvorfor den er (kan være) morsom. Deretter kan


.

Noen veldig rike barn får bygget seg miniversjoner av kjente bilmerker. Jon var ikke blant dem. Han fikk laget Formel 1-bilen sin litt større. Han var ganske tjukk, skjønner du. Ville ikke du også ha vært det? Hvis du kunne kjøpe all verdens sjokolade? Du la sikkert merke til at Jon er alene på bildet. For å være helt ærlig er det ikke så morsomt å kjøre rundt på en racerbane når du er alene, selv om du har fantasillioner kroner. Du trenger noen å kjøre om kapp med. Problemet var at Jon ikke hadde noen venner. Ikke en eneste én. • Venner

Lesestopp 3–4

Å kjøre en Formel 1-bil og rive papiret av en superstor Marssjokolade er to ting man ikke bør prøve å gjøre samtidig. Men det hadde gått noen minutter siden Jon sist spiste, og han var sulten. Idet han kjørte inn i en skarp hårnålssving, rev han papiret av sjokoladen med tennene og tok en bit av den deilige karamellen og nugaten med sjokoladetrekk. Dessverre hadde Jon bare én hånd på rattet, og da hjulene på bilen hans traff veikanten, mistet han kontrollen. Den multimilliondyre Formel 1-bilen skrenset ut av banen, spant rundt og traff et tre. SS rr nn nn ss !!

Lesestopp 5

hårnålssving – skarp sving

nugat – konfekt, godteri

elevene gjøre dette i grupper muntlig eller skriftlig, med resten av teksten. Klassen oppsummerer gruppevis eller i plenum.

n Arbeid med ord hårnålsving – en skarp sving som har fått navnet sitt fra «svingen» i gam­ meldagse hårnåler. Vet elevene hva en hårnål er? Finn gjerne et bilde og vis elevene. nugat – nugat er konfektmasse basert på nøtter og sukker. Ordet har fransk opprinnelse og er ofte skrevet «nougat». Har elevene møtt ordet før? Kan de formulere en setning med ordet? Se også andre forslag til arbeid med ord på side XVI i Generell del.

LES OG FORSTÅ

61

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

LES OG FORSTÅ

61


LES OG FORSTÅ Treet klarte seg uten en skramme, men bilen var totalvrak. Heldigvis var ikke Jon skadet, bare litt omtåket, og han vaklet tilbake til huset. «Jeg kræsja bilen, pappa», sa Jon da han kom inn i den palassaktige stuen. Herr Knoll var kort og tykk akkurat som sønnen sin. Mer hårete på en del steder, bortsett fra oppå hodet – der var han glinsende skallet. Faren til Jon satt i en hundreseters sofa i krokodilleskinn, og så ikke engang opp fra dagens utgave av The Sun. «Det gjør ingenting, Jon», sa han. «Jeg skal kjøpe en ny til deg.» Jon dumpet ned på sofaen ved siden av faren sin. «Åh, forresten, gratulerer med dagen, Jon.» Herr Knoll ga en konvolutt til sønnen sin uten å løfte blikket fra den nakne modellen på side 3. Jon åpnet konvolutten ivrig. Hvor mye penger ville han få i år? Kortet, som det sto «Gratulerer med 12-årsdagen, kjære sønn» på, ble kjapt slengt til side til fordel for sjekken som også lå der. Jon klarte ikke å skjule skuffelsen. «Ti millioner kroner?» fnøs han. «Er det alt?» «Hva er det for noe?» Herr Knoll la ned avisen et øyeblikk. «Du ga meg ti millioner i fjor», sutret Jon. «Da jeg ble elleve. Nå som jeg blir tolv, burde jeg da virkelig få mer?» Herr Knoll stakk en hånd ned i lommen på den skinnende grå designerdressen sin og dro ut sjekkheftet. Dressen hans var grusom, og grusomt dyr. «Beklager så mye, gutten min», sa han. «La oss si tjue.» Det er viktig at du får med deg at herr Knoll ikke alltid hadde vært så rik. Lenge hadde familien Knoll levd et svært enkelt liv. Fra han var seksten år gammel, arbeidet herr Knoll på den enorme dorullfabrikken i utkanten av byen. Jobben han hadde, var bare sååååå kjedelig. Han rullet papir rundt papprøret i midten.

R D Å T

D p m g ru ti h d le d fl tr

K d

d

62

Kapittel 3

n Flere spørsmål – Hvordan gikk det med bilen da Jon krasjet? (Den ble totalvrak.) – Hvordan gikk det med Jon da han krasjet? (Han ble ikke skadet, men litt omtåket.) – Hvorfor er Jons Formel 1-bil litt større enn vanlig? – Hvorfor er Jon Knoll ganske tykk? – Hva er det å være bortskjemt? – Beskriv hvordan faren til Jon Knoll ser ut. (Han er tykk og skallet.) – Hva får Jon til bursdagen sin? (ti millioner kroner) – Hva fikk Jon til bursdagen i fjor? (ti millioner kroner)

62

Salto 5 •  Lærerens bok A

Vitser og gåter

– Hva arbeidet herr Knoll med fra han var seksten år gammel? (Han rullet papir på dorullfabrikken.) – Hvordan får forfatteren fram at det var en kjedelig jobb? – Hva var herr Knolls geniale idé? (å lage dopapir som er fuktig på den ene siden og tørt på den andre) – Hvorfor blir Jon skuffet over gaven? – Hva er et sjekkhefte?

n Forslag til lesestopp 6 Hvor mye er et dusin? 7 Hva er forskjellen på en dagdrøm og en drøm man drømmer om natta? Hva kan man dagdrømme om? Er det bra eller dårlig å dagdrømme?

The Sun – en engelsk avis

n Arbeid med ord revolusjonere – forandre. Snakk med elevene om hvilken ordklasse dette ordet tilhører. Kjenner de til ordet revolusjon? Hva kan ordet revolusjon bety? Se forslag til arbeid med ord i Generell del på side XVI.

re


s .

g

rt

Rull etter rull. Dag etter dag. År etter år. Tiår etter tiår. Dette gjorde han om og om igjen, helt til han nesten sluttet å håpe på noe bedre. Der sto han ved samlebåndet hele dagen sammen med hundrevis av andre arbeidere som kjedet seg like mye, og gjentok den samme bedøvende, sløve oppgaven. Så snart papiret var rullet på plass rundt papprøret, måtte han gjøre det samme en gang til. Hver eneste dorull var helt lik. Siden familien var så fattig, pleide herr Knoll å lage bursdags- og julepresanger av papprørene inni dorullene. Herr Knoll hadde aldri nok penger til å kjøpe de nyeste lekene til Jon, men bygget i stedet noe til ham, for eksempel en dorullracerbil, eller et dorullfort med flere dusin dorullsoldater. De fleste gikk i stykker og havnet i søpla. Men Jon hadde spart på en trist liten dorullrakett, selv om han ikke visste hvorfor. Det eneste som var bra ved å jobbe på en fabrikk, var at herr Knoll hadde nok av tid til å dagdrømme. En dag hadde han en dagdrøm som kom til å revolusjonere rumpetørkebransjen for alltid. Hvorfor ikke lage dopapir som er fuktig på den ene siden og tørt på den andre? tenkte han idet han rullet papir rundt dagens tusende rull.

revolusjonere – forandre

Lesestopp 6

Lesestopp 7

LES OG FORSTÅ

63

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

LES OG FORSTÅ

63


LES OG FORSTÅ

Herr Knoll sørget for at ideen hans forble topphemmelig, og slet i timevis på badet i den lille kommunale leiligheten deres for at den nye dobbeltsidige dorullen hans skulle bli helt perfekt. Da herr Knoll lanserte «RumpeRen», ble den umiddelbart en kjempesuksess. Han solgte en milliard ruller over hele verden hver eneste dag. Og hver gang en rull ble solgt, tjente han en krone. Dette ble til sammen forferdelig masse penger, slik dette enkle regnestykket viser: Kr 1,– x 1 000 000 000 ruller x 365 dager i året = sinnssykt masse spenn! Jon Knoll var bare åtte år gammel den gangen «RumpeRen» ble lansert, og livet hans hadde blitt snudd opp ned på et øyeblikk.

64

Kapittel 3

n Flere spørsmål – Hva syns du om herr Knolls idé? – Hvor mange replikker finner du i teksten, og hvordan er disse markert? Regn ut: Kr 1 – x 1 000 000 ruller x 365 dager i året = sinnssykt masse penger! Bruk kalkulator og regn ut regnestykket. Hvorfor skriver ikke forfatteren det riktige tallet, tror du?

n Dramatisering – To og to elever: Den ene er faren til Jon Knoll, den andre er Jon Knoll som skal fortelle faren sin at han har totalvraket en spesialbygget og multimilliondyr Formel 1-bil.

64

Salto 5 •  Lærerens bok A

Vitser og gåter

kommunal leilighet – en leilighet som en kommune eier fort – festning, borg

– To og to elever: Den ene er Jon, den andre faren. Jon får bursdagskort og ti millioner til bursdagen. Hva sier Jon? Hva sier faren?

2 Finn tre argumenter som støtter meningen din. 3 Forklar hvert argument med minst to setninger.

n Reklameplakat

n Les videre med rollekort og

Lag en reklameplakat for RumpeRen. Finn et godt slagord, og lag en illus­ trasjon som passer. Husk at formålet med plakaten er å selge!

n Kryssord La eleven lage kryssord med ord fra leseteksten.

n Oppgaver til leseteksten I oppgave 25 (dypdykk) skal elevene skrive en argumenterende tekst. Bruk gjerne ei skriveramme som hjelp: 1 Formuler meningen din i en setning.

lesekort

Les mer fra Den rikeste gutten i verden i små lesegrupper, for eksempel grupper på tre. Gi hver elev ett rolle­ kort (arbeidsarkene 10 A–C i Generell del) som de kan bruke når de leser mer fra boka. I arbeidet med rollekort må læreren sørge for at elevene møter ulike roller fra gang til gang, slik at de utfordres på flere måter. En annen måte å arbeide videre med teksten på, er å bruke lesekort for skjønnlitterære tekster


OPPGAVER TIL DEN RIKESTE GUT TEN I VERDEN 10 Gi eksempler på minst to setninger du syns er morsomme. Hvorfor tror du forfatteren overdriver når han skriver?

11 Hvem er Jons personlige trenere? 12 Hvilke ting på Jons liste kunne du tenke deg? Hvorfor?

20 Hvorfor tror du Jon har spart på en dorullrakett?

21 Hva gjorde herr Knoll før han ble rik? 22 Hvilken idé gjorde herr Knoll rik? 23 Tror du herr Knoll noen gang savnet det

13 Hva tror du menes med at Jon Knoll er

gamle livet sitt? Begrunn svaret.

«latterlig, groteskt rik»?

14 Finn minst fem eksempler i teksten som beviser at Jon er bortskjemt.

15 Tror du denne teksten er sann eller oppdiktet? Begrunn svaret ditt.

16 Syns du illustrasjonene passer til teksten? Begrunn svaret ditt.

DYPDYKK

24 Vi får vite at Jon Knoll, den rikeste gutten i verden, mangler venner. Hvordan tror du det er å ikke ha venner? Tenk deg at du er Jon Knoll, og skriv ned tankene og følelsene dine.

25 Jon Knoll blir beskrevet som en

17 Hvorfor kræsjer Jon? 18 Hvordan reagerer herr Knoll på at Jon

bortskjemt gutt. Er barn i dag bortskjemte? Skriv meningen din, og begrunn den. (Jeg mener at … fordi …)

har kræsjet?

19 Hva mangler Jon?

e

n!

LIKTE DU … Den rikeste gutten i verden, så liker du kanskje Gangster-bestemor av David Walliams og Du er en fæl mann, herr Grim av Andy Stanton også?

er

LES OG FORSTÅ

(se arbeidsark 9 A–B). Disse kan brukes til å føre individuelle lese­ logger, som læreren samler inn og gir tilbakemelding på, eller som utgangs­ punkt for parsamtaler eller klasse­ samtaler om teksten. Ha gjerne Du er en fæl mann, herr Grim! og Gangsterbestemor eller flere bøker av David Walliams tilgjengelig i klasserommet.

65

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

n Arbeid med ord fort – en festning. Snakk gjerne om hva en fort og en festning er, og finn bilder på Internett. Hva annet kan fort bety? Andre forslag til arbeid med ord fins på side XVI i Generell del.

LES OG FORSTÅ

65


SKRIVESKOLEN

S

Dikt en vits og en gåte Nå er det din tur til å dikte din egen vits og din egen gåte. Hvis du vil, kan du selvfølgelig lage flere. Når du er ferdig med å skrive, skal du dele vitsen og gåten med noen i klassen din.

26

Lag gjerne en vitsekrok i klasserommet!

EKSEMPELTEKSTER

Vitser og gåter

Formulert som et spørsmål

1

Hvorfor kan ikke jeg le, når Geilo?

2

Hvorfor kan ikke jeg få, når trafikk?

3

– Jeg vil gjerne bytte denne båten jeg kjøpte i går. Den lekker. – Men det sto jo i annonsen: «Lekker båt til salgs».

4

Det er første skoledag i 1A, og læreren forklarer barna hvordan de gjør ting på skolen: – Hvis dere må på do, så rekker dere bare opp hånden. Lille Truls spør: – Hjelper det, da?

5

Hva kan sola aldri skinne på? (Svar: Skyggen)

Lik form

Ordspill

27

Overraskende sluttpoeng

Bestemt og uventet svar

28

29 SAMTALEOPPGAVER

30

• Hva er det som gjør at du kjenner igjen en vits? • Hva gjør en vits morsom? • Hvordan kan du kjenne igjen en gåte? • Hva er det som gjør en gåte morsom? • Hvilke vitser og gåter kan du fra før? Fortell dem til en annen.

66

Kapittel 3

Skriveskolen: Dikt en vits eller en gåte

Vitser og gåter

– Har du diktet en vits eller gåte noen gang? Fortell. – Hva er det lurt å tenke på når du skal dikte en vits? – Hva er det lurt å tenke på når du skal dikte en gåte?

Flere spørsmål som kan stilles: – Har du hørt liknende vitser? Fortell. – Har du hørt gåter som likner på denne? Fortell. – Hva er det som gjør en vits morsom? – Hva er det som gjør en gåte morsom? – Kan du tenke deg hvorfor en del vitser har lik form? For eksempel «Hvorfor kan ikke jeg …, når …? Alle barna … – Hvem er det som leser vitser og gåter, tror du?

Andre aktiviteter

Dikt en vits og en gåte

Føraktivitet

n Samtale om skriving

n Eksempeltekstene Elevene skal studere eksempeltek­ stenes form, innhold og formål. Sam­ taleoppgavene kan med fordel gjøres felles i klassen, men kan også gjøres parvis.

66

Salto 5 •  Lærerens bok A

Elevene skal dikte en vits og en gåte, og skriveformålet er å fortelle. Ved hjelp av eksempeltekstene i elevboka (s. 66) og eksempler på vitser og gåter de finner selv, skal elevene bruke humoristiske virkemidler i egen tekst­ skaping.

Før skriving n Idémyldring For å komme i gang med skrivepro­ sessen, skal elevene i førskrivings­ fasen lete etter flere vitser og gåter som kan gi ideer til egen skriving. For å begrense «søket», skal de finne vitser og gåter som har de samme virke­midlene som i eksempeltekstene. Læreren bør sørge for at vitsebøker og tegneserier er tilgjengelig i klasse­ rommet eller på skolens bibliotek. Elevene kan i tillegg finne vitser og gåter på Internett (vitsesider for barn).

Under skriving Elevene dikter sin egen vits og sin egen gåte ut fra ideene de fikk i før­ skrivingsfasen.


SKRIVESKOLEN OPPGAVER FØR DU SKRIVER Planlegg 26 Før du begynner å dikte, er det lurt å gå på jakt etter vitser og gåter som kan gi deg ideer.

a Let etter vitser som likner på vitsene i eksempeltekst 1 og 2: Hvorfor kan ikke jeg …, når …? Snakk sammen om hva som gjør disse vitsene morsomme.

b Let etter vitser som likner på vitsen i eksempeltekst 3, som har ordspill i seg. Forklar ordspillene for hverandre. 27 Finn gåter dere syns har et overraskende svar. Bearbeid teksten

31 Bruk rådene du fikk fra skrivekameraten din, og gjør vitsen og gåten bedre.

MENS DU SKRIVER

32 Les nøye gjennom det du har skrevet, og sjekk Skriv selv

om du har skrevet alle ordene riktig.

28 Bruk ideene du har fått, til å dikte din egen vits og din egen gåte.

HVORDAN GIKK DET? Kameratvurdering

33 Hva er det som gjør vitsen din morsom?

29 Les vitsen og gåten for skrivekameraten din.

34 Hva er det som gjør gåten din morsom?

30 Bruk skjemaet på side 49 i arbeidsboka og gi hverandre tilbakemelding. • Forklar hva som gjør vitsen morsom. • Gi et råd om hvordan vitsen kan forbedres.

TIPS TIL VIDERE ARBEID

• Forklar hva som gjør gåten morsom. • Gi et råd om hvordan gåten kan forbedres.

Les vitsen og gåten du har diktet, høyt for klassen, eller for barn som er yngre enn deg.

SKRIVESKOLEN

n Kameratvurdering Elevene skal vurdere hverandres tekster ut fra konkrete kriterier, se skjema for kameratvurdering i arbeidsboka på side 49 (elevene bytter arbeidsbøker når de vurderer hverandres tekster i kameratvurde­ ringsskjemaet). Før elevene gir tilba­ kemeldinger og råd til skrivekame­ raten sin, er det viktig med en felles gjennomgang av kriteriene hvor læreren gir elevene eksempler på hvordan responsen kan formuleres. Læreren modellerer en respons­ situasjon.

n Revisjon av tekst Elevene skal bruke rådene de fikk til å bearbeide og forbedre tekstene sine.

Elevene skal i tillegg være nøye med å sjekke rettskriving og tegnsetting – særlig om de har brukt replikkstrek og anførselstegn riktig. Læreren tilpasser fokusområdet til hver enkelt elev eller gruppe (for eksempel ord med dobbel konsonant, ord med skj- og kj-lyd, osv.).

Etter skriving Etter at tekstene er skrevet ferdig, skal elevene selv foreta en vurdering av dem. Ved å ha et dialogisk forhold til egen tekst, utvikler de et metaper­ spektiv på egen skriving. Læreren bør samle inn tekstene og gi tilbakemeldinger på dem.

67

n Lag klassens vitse- og gåtebok Når tekstene er ferdige, kan de samles i ei bok. Ei gruppe elever kan være illustratører og illustrere enkelte sider i boka. Alternativt kan elevene få i oppgave å illustrere minst én av sine egne tekster. Elevene kan komme med forslag til tittel på boka. Eksempler: «Klassens vitse- og gåtebok», «Klassens kuleste vitser». La boka bli en del av klassebiblioteket.

Arbeidsbok A (s. 48–49) n Mer utfordring Elevene kan lage flere vitser og gåter, gjerne med andre virkemidler enn dem de allerede har brukt.

SKRIVESKOLEN

67


O

KAPITTELOPPGAVER 35 Forklar ordspillet i vitsetegningen nederst på siden.

36 Snakk sammen om hva ordene i ramma kan bety.

b Gå sammen i grupper på tre–fire personer. Skriv vitsene og gåtene dere har valgt, i et digitalt presentasjonsprogram.

c Finn illustrasjoner som passer, og presenter vitsesamlingen for klassen.

Ord med dobbel betydning: gift regne huske vær kort koste kul lam vår høy rømme matte tre fire

a Skriv to setninger til hvert ord i ramma, som

38 Fortell en vits med innlevelse. a Finn en vits med replikker. b Framfør vitsen som en sketsj (lite rollespill) for en annen gruppe eller for klassen. Bruk tipsene på side 54 når dere øver og framfører.

viser at ordet kan ha ulike betydninger.

c Lag din egen vits med ordspill! Jobb gjerne sammen med andre.

d Bytt vits med hverandre og se om dere forstår det morsomme poenget.

DYPDYKK

39 Skriv en tekst: Hva er egentlig humor?

37 Søk på Internett eller bla i bøker på biblioteket etter vitser og gåter fra andre land.

a Velg en vits eller en gåte du syns er morsom.

Hva ler du av? Ler barn og voksne av det samme? Er det forskjell på hva gutter og jenter ler av? Skriv en tekst på minst åtte setninger om hva du tenker om humor.

I helgene pleier Hilde å fly etter gutter.

68

Kapittel 3

Vitser og gåter

Kapitteloppgaver og oppsummering

utgangspunkt for gruppe- eller klasse­ samtale, eller til å lage et tankekart.

I forbindelse med oppgave 37 kan det være fint å vise en digital vitsesamling til elever i andre klasser på eget og yngre trinn, eventuelt på en avslutning eller på et foreldremøte.

Elevene kan lage fem–sju spørsmål om det mest sentrale i kapitlet. Elevene stiller hverandre spørsmål to og to eller i små grupper.

Oppgave 39 er en utfordrende skrive­ oppgave der elevene kan skrive en enkel tekst om humor. Elevene kan gjerne jobbe parvis eller i mindre grupper i idéfasen.

Elevene kan bla gjennom kapitlet og se hva de har jobbet med. Deretter kan de velge seg tre ting de kan fortelle om. De kan lage nøkkelord som støtte og fortelle en medelev hva de har lært av dette kapitlet.

Kapitteloppgaver

Oppsummering Sammendrag er oppsummeringsstra­ tegien for dette kapitlet. Sammen­ draget kan for eksempel brukes som

68

Salto 5 •  Lærerens bok A

n Lag spørsmål til kapitlet

n Samtale

Vurdering Til dette kapitlet fins følgende arbeids­ ark knyttet til vurdering: Arbeidsark 3.5 Vurdering av muntlig presentasjon – vits eller gåte På side 54 i elevboka skal elevene øve på å framføre en vits eller gåte. Bruk gjerne skjemaet til kameratvurdering. La elevene også gjøre en egenvurde­ ring av hvordan de syns det gikk med framføringen. Arbeidsark 3.6 Er du i mål? (Kapittel­ test) Her får elevene en oversikt over hva de kan etter arbeidet med kapitlet. Læreren kan vurdere om arbeidsarket skal brukes som en test, lekse eller oppgave på skolen hvor elevene får til­


er

OPPSUMMERING

En vits er en kort og humoristisk tekst med et uventet sluttpoeng. Det morsomme kan for eksempel være ordspill eller overdrivelser. En gåte er et spørsmål som har et bestemt, men overraskende svar. Vitser og gåter er lette å huske fordi de har et morsomt poeng. De fortelles ofte for å underholde og få andre til å le. Mange vitser og gåter har replikker. Det er ekstra morsomt for lytterne dersom replikkene fortelles med innlevelse. Replikker i en tekst markeres med enten replikkstrek eller anførselstegn.

EGENVURDERING

• Hva har du lært om humor, vitser og gåter? • Hvilken av vitsene i dette kapitlet likte du best? Hvilken likte du dårligst? Begrunn svaret ditt.

KAPIT TELOPPGAVER OG OPPSUMMERING

69

bakemeldinger om hva de kan og hva de må øve mer på.

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

____________________________________

KAPIT T ELOPPGAVER

69

Salto 5A Lærerens bok  

Salto 5 Lærerens bok inneholder: konkret veiledning til undervisningen, tydelige mål til hver enkelt side, forslag til vurderingsaktiviteter...

Salto 5A Lærerens bok  

Salto 5 Lærerens bok inneholder: konkret veiledning til undervisningen, tydelige mål til hver enkelt side, forslag til vurderingsaktiviteter...