Page 1

Kari Kolbjørnsen Bjerke Siw Monica Fjeld Ingvill Krogstad Svanes

Elevbok A

norsk for barnetrinnet

Se www.gyldendal.no/salto for digitale komponenter.

Bjerke • Fjeld • Svanes

Salto 4 består av: • Elevbok A og B • Arbeidsbok A og B • Lærerens bok A og B • Smart Tavle • Saltos bokhylle

A

Salto 4 inneholder • lese- og språkbok i én bok • differensierte lesetekster på to nivåer • differensierte oppgaver • klassisk og nyere litteratur som engasjerer eleven • modelltekster og skriverammer som verktøy for å utvikle egen tekst • videreføring av Saltos lure leseknep • tydelige læringsmål og vurderingsaktiviteter

Elevbok

I Salto flettes de grunnleggende ferdighetene inn i norskundervisningen på en nyskapende måte. Det gode samspillet mellom digitale og papirbaserte læremidler sikrer en variert og engasjerende undervisning.

9 788205 479425 norsk for barnetrinnet


Kari Kolbjørnsen Bjerke • Siw Monica Fjeld • Ingvill Krogstad Svanes

Elevbok A

Bokmål


Forord Velkommen til Salto 4! I denne boka skal du få lese, skrive og snakke om åtte ulike temaer. Du får øve på å lese og forstå tekster, på å snakke om tekstene og på å skrive dine egne tekster. I tillegg blir du bedre kjent med hvordan vi bruker språket vårt. Bakerst i boka finner du kapitlet «Mer å lese». Her finner du enda flere lesetekster som hører til hvert tema. Vi ønsker deg lykke til med Salto på 4. trinn! Hilsen Ingvill, Kari og Siw

2

Forord


Innhold 1

Helt nytt

side 4–21

2

Skogens sus

side 22–39

3

På sporet

side 40–57

4

Er det sant?

side 58–77

5

Villdyr

side 78–95

6

Fortell, fortell!

side 96–115

7

Reise

side 116–133

8

Kom, vinter!

side 134–155

Mer å lese

side 156–205

3


1 Helt nytt


LESETRENING

Loppemarked – Puh, sier pappa og tørker svetten. I morgen skal korpset ha loppemarked, og mange har levert inn lopper. Pappa og jeg gjør klart i lekeavdelingen. Jeg er varm, jeg også. Så mye leker! Loppene blir sortert i ulike avdelinger: Leker, Ting og tang, Sport og fritid. De fineste tingene skal gå på auksjon. – Her er en sekk til, sier pappa. Jeg tar ut en stor lastebil av plast. Det er da jeg får øye på den. Den sitter fast under lasteplanet. Ei lita, død og inntørket mus. – Pappa, se! sier jeg. – Hvilken avdeling skal den leveres på? Pappa ler. – Tja, Ting og tang? – Nei, vi tar den på auksjon, sier jeg. – Mus til salgs til høystbydende!

Snakk om teksten 1 Hvorfor tror du det har kommet inn så mange lopper? 2 Hvorfor tror du de fineste tingene skal på auksjon?

loppe – en ting som er til salgs på et loppemarked auksjon – et salg der den som byr mest, får varen

5


LESETRENING

En nesten helt ny sykkel – På loppemarked kan man kjøpe alt man vil! sier bestefar fornøyd. Bestemor ser strengt på ham. – Ja, nesten, da, sier han. – Hvis det tar liten plass. Bestemor og bestefar har flyttet i leilighet, og de har mindre plass enn før. Men bestefar er like begeistret for loppemarked som tidligere. – De som gir bort, får ryddet i huset, og de som kjøper, får noe nytt. Hvis jorda skal fortsette å snurre, må vi ha mer av dette! Bestemor er ikke imot loppemarkeder. Men hun sier at man må levere inn like mye som man kjøper. Det er ikke bestefar enig i. I dag skal bestefar og jeg på loppemarked. Jeg gleder meg, for bestefar går rett og slett bananas på loppemarked. I fjor kom han hjem med blant annet en trillebår uten hjul, åtte par sko, fire lysestaker, tre akebrett og en ødelagt trimsykkel. – Har du prøvd trimsykkelen ennå? spør jeg. – Jeg skal sette den i stand etter jul, sier bestefar. – Det er en stund til jul, sier jeg. – Det er jo august. – Ja, ja, kanskje det blir før jul, da, sier bestefar. – Den går jo ikke noe sted der den står i kjellerboden. Vi går ned i kjelleren. Bestefar finner en diger bag. – Vi må ha noe å bære i, sier han og smiler. – Men hvor er trimsykkelen, da? spør jeg. Bestefar ser seg rundt. – I alle dager! sier han. Han ser på meg. – Hun har da vel aldri … Hm, nå går vi!

6

Kapittel 1

Helt nytt

gå bananas – å være litt sprø


På loppemarkedet går bestefar fra avdeling til avdeling og handler i vei. Han stopper ved ei mugge. – Vi drakk alltid kakao av en sånn da faren din var liten. Helt til jeg knuste den. Jeg kjøper denne til bestemor. Hun ble så lei seg da den knuste, hun hadde arvet den av mora si. I avdelingen Sport og fritid får bestefar øye på en trimsykkel. – Hm, sier han. – Den likner jo på … Jeg tror jammen jeg har kjøpt denne sykkelen en gang før, sier bestefar til han som tar i mot penger. – Hvor mye koster den i år? – 50 kroner, sier mannen. – Den tar jeg! sier bestefar. – Det er halv pris fra i fjor! Bestefar har mugga bak ryggen når bestemor åpner døra. Han tar den sakte fram. – Å, sier bestemor og blir myk i blikket. Hun gir bestefar en klem. – Hva er det du trenger tilgivelse for? sier hun. Bestefar blunker til meg. Jeg bærer inn bagen og tar ut ting etter ting. – Og så har jeg kjøpt ny sykkel, sier bestefar og løfter inn sykkelen. – Helt ny er den riktignok ikke. Men snart er den god som ny. Ta i du, så bærer vi den ned i kjelleren.

Snakk om teksten 1 Hva mener bestefar når han sier: «Hvis jorda skal fortsette å snurre, må vi ha mer av dette»? 2 Forklar hva som har skjedd med trimsykkelen.

tilgivelse – frifinnelse, å bli unnskyldt

LESETRENING

7


E FOR Æ

Mål Jeg kan skrive ord med æ-lyd.

Vi har en egen bokstav for æ-lyden på norsk, men mange ord med æ-lyd skrives med e. Som oftest skrives ord med lang æ-lyd med æ, for eksempel: bær, nær, lære Ord med kort æ-lyd skrives som oftest med e, for eksempel: hjerte, merke, sterk, smerte Noen av småordene vi bruker ofte, bryter med denne regelen: er, her, der, hver

På langs og på tvers Slik så de ut under første gangs møte i første vers: Petter gikk kledd i striper på langs, og Petra i striper på tvers.

e for æ

Petter og Petra har giftet seg her i annet og nest siste vers, og Småpettermann går i rutete klær med striper på langs og på tvers. (Småpettermann er en neve stor, Du skjønner nok selv at han har de vannrette stripene etter sin mor, de loddrette etter sin far!) André Bjerke

8

Kapittel 1

Helt nytt

Det er urettferdig!


OPPGAVER 1 Finn ordene der du sier æ-lyd i diktet på side 8. Skriv dem.

5 Skriv setningene og fyll inn verre, verst, færre eller færrest på riktig sted.

2 Skriv ordene i ramma i alfabetisk rekkefølge. herme sverd sterk erter gjerde merke skjerm

skjære hjerte være kjæreste vers perle termos

Det er ille med meg, men _______ med deg.

gjerne lærer frimerke pære perm skjerf nysgjerrig

Dette kan ikke bli _______ ! Det er ikke mulig å ha _______ enn null.

6

4 a Skriv gåter der svaret skal være et ord med e for æ. Bruk gjerne ordene i ramma over som inspirasjon. La en annen gjette gåtene.

Du er ikke så _______ allikevel!

Hvorfor har alltid jeg _______ sukkertøy igjen?

3 Lag en setning som inneholder så mange ord som mulig fra ramma.

b

Vi fikk 15 poeng, men heldigvis fikk de andre _______ .

Øv på øveordene. Skriv dem på lapper. Den ene trekker en lapp og sier ordet. Den andre skriver det. Bytt roller.

7 Skriv en setning med hvert øveord.

Det er rart at verre skrives med e og færre skrives med æ!

Øveord gjerne være sterk hjerte skjerm merke smerte stjerne

E FOR Æ

9


VI LESER SAMMEN Harry Potter har begynt på trollmannsskolen Galtvort. Han er plukket ut til å være speider på rumpeldunklaget. Men først må kaptein Qvist lære ham rumpeldunk.

Harry Potter lærer rumpeldunk «Ok,» sa Qvist. «Rumpeldunk er lett nok å skjønne, selv om det ikke er så lett å spille. Det er sju spillere på hvert lag. Tre av dem kalles jagere.» «Tre jagere,» gjentok Harry, mens Qvist tok opp en skinnende rød kule fra esken. Den var omtrent på størrelse med en fotball. «Denne ballen kalles sluffen,» sa Qvist. «Jagerne kaster sluffen til hverandre og prøver å få mål ved å få den gjennom en av ringene. Ti poeng hver gang sluffen går gjennom en ring. Er du med?» «Jagerne kaster sluffen og skårer når de kaster den gjennom en ring,» messet Harry. «Så det er nesten som basketball på sopelimer, da, bare med seks ringer?» «Hva er basketball?» spurte Qvist nysgjerrig. «Glem det,» sa Harry fort. […] «Nå skal du få se hva klabbene er til,» sa Qvist. «Disse to her er klabber.» Han viste Harry to helt like kuler, kullsvarte og litt mindre enn den røde sluffen. Harry la merke til at det så ut som om de prøvde å vri seg fri av stroppene som holdt dem på plass. «Pass deg nå,» advarte Qvist. Han bøyde seg ned og tok av stroppen rundt en av klabbene.

10

Kapittel 1

Helt nytt

FØR DU LESER: Hva vet du om Harry Potter?


På et blunk fór den svarte kula til værs – og så skjøt den rett mot fjeset til Harry. Harry dæljet til den med kølla for å unngå at den knuste nesa hans, og den spratt i siksak gjennom lufta, summet rundt hodet på dem, før den fór mot Qvist, som kastet seg oppå den og greide å få den i bakken. […] Qvist tok opp den fjerde og siste ballen av esken. Sammenliknet med sluffen og klabbene, var den ørliten, omtrent på størrelse med en stor valnøtt. Den glitret som rent gull og hadde små sølvvinger. «Dette,» sa Qvist, «er gullsnoppen, og det er den viktigste av alle ballene. Den er veldig vanskelig å fange, fordi den er så rask og så vanskelig å se. Det er speiderens jobb å fange den. Du må altså tråkle deg ut og inn mellom jagere, knakkere, klabber og sluffer og få tak i den før speideren på det andre laget, for den speideren som fanger snoppen, vinner hundre og femti poeng ekstra for laget sitt, så det laget vinner nesten alltid.» […] «Vel, det var det – noen spørsmål?» Harry ristet på hodet. Han skjønte utmerket godt hva han måtte gjøre, det var å gjøre det som ble problemet. J.K. Rowling: utdrag fra Harry Potter og de vises stein

Oppgaver 1 Skriv reglene for rumpeldunk med dine egne ord. 2 Skriv alt du vet om Harry Potter. 3

Lag et heiarop for Harry Potter sitt rumpeldunklag.

VI LESER SAMMEN

11


NYHETSARTIKKEL

Mål Jeg kan skrive en nyhetsartikkel.

overskrift

Gir bort bursdagspengene Av Tone, 9. mars 2015

ingress

Da Emma fikk penger i gave til bursdagen, ville hun ikke bruke dem på seg selv. Hun ville heller gi dem bort til noe som betyr mye for henne. brødtekst

Emma ønsket seg penger til bursdagen sin. Og det var ikke uten grunn. Lørdag feiret hun med 20 venner, og til sammen fikk tiåringen 2400 kroner i gave. – Det var fint at jeg fikk så mye, for jeg har tenkt å gi bort alt sammen, sier hun. Pengene gir hun til Kreftforeningen og prosjektet Life 2015. – Jeg syns det er mye bedre å gi bort pengene enn å ta alt selv, sier Emma.

Liker å hjelpe barn – Jeg liker å hjelpe barn. Jeg syns det er koselig å gi bort penger og vite at det hjelper andre, sier hun.

12

Da Emma feiret 10-årsdagen sin, ga hun pengene hun fikk til Kreftforeningen.

Veldig rørende Ole Alexander Opdalshei jobber i Kreftforeningen. Han er imponert over Emma.

– Hadde det ikke vært litt gøy å bruke noen av disse pengene på deg selv?

– Dette er en helt utrolig historie og et fantastisk engasjement. Det er veldig rørende at en tiåring gir bort gavepengene sine på denne måten.

– Nei, jeg får en bedre følelse inni meg om jeg gir dem bort.

Han sier pengene betyr mye for Kreftforeningen.

Kapittel 1

Helt nytt

NRK Supernytt


En ingress er en oppsummering av hele nyhetsartikkelen.

Snakk om teksten 1 Hvorfor gir Emma bort pengene sine? 2 Hva er Kreftforeningen? 3 Hva mener du er det viktigste i nyhetsartikkelen om Emma?

EN NYHETSARTIKKEL • har overskrift, ingress og brødtekst • handler om noe som har skjedd nylig • starter med det viktigste • har ofte bilder og bildetekster

Vi skriver Du skal skrive en nyhetsartikkel.

4 Skriv ingressen og overskriften.

FØR DU SKRIVER

5 Ta eller tegn et bilde. Sett bildet sammen med det du har skrevet.

1 Hva kan en nyhetsartikkel handle om? Skriv ned minst tre ideer. 2 Velg hva du har lyst til å skrive om.

ETTER SKRIVING 6 Sjekk at nyhetsartikkelen din har overskrift, ingress og brødtekst.

MENS DU SKRIVER

7

3 Skriv brødteksten. Begynn med det du mener er viktigst.

Lag ei klasseavis med nyhetsartiklene deres.

NYHETSARTIKKEL

13


LESETRENING

Boktrykkerkunsten

Metallbokstavene lå sortert i ei settekasse.

v

x w

å ø æ yz

pq

rs

Før teksten kunne bli trykket, måtte den settes. Da ble den gjort klar til å trykkes. En setter tok bokstaver fra ei settekasse og satte dem sammen til ord. Når hele siden var satt opp, ble den trykket i trykkpressa. Bibelen ble den første trykte boka i Europa.

tu

Boktrykkerkunsten er en av verdens viktigste oppfinnelser. De første bøkene ble trykket i Asia, men det kjente ikke europeerne til. I Europa var det Johann Gutenberg som fant ut hvordan bøker kunne trykkes. Det skjedde i Tyskland på 1400-tallet. Gutenberg klarte to viktige ting: Det ene var å støpe metallbokstaver. Det andre var å lage ei trykkpresse slik at det kunne trykkes mange bøker.

abcde

l k fghij

o n m

Gutenbergs trykkpresse

14

Kapittel 1

Helt nytt

setter – en som hadde som jobb å gjøre teksten klar til trykking settekasse – ei kasse med små rom


Fra et trykkeri pĂĽ 1700-tallet.

Snakk om teksten

abc e

1 Hvorfor er Gutenbergs oppfinnelse viktig? 2 Hva brukes settekasser til i dag?

d

LESETRENING

f 15


LESETRENING

Gutenberg-vise Gamle Johann Gutenberg han var så klok en mann, og det er nesten ingen som er blitt så kjent som han! Og sannelig er Gutenberg en mann man huske bør; han oppfant trykkekunsten i fjorten hundre og førr. I gammel tid satt munkene med gåsefjær og skrev, de laget tykke bøker, og det var et farlig strev. Da tenkte Johann Gutenberg: Det må da vel gå an å lage en slags stempler hvormed man trykke kan. Han grublet både dag og natt på denne sin idé. Han prøvde med bokstaver som var skåret ut i tre. Men så fikk Johann Gutenberg en tanke stor og ny: Jeg former til bokstavene og støper dem i bly.

16

Kapittel 1

Helt nytt

førr – førti


Han laget form til hver bokstav og støpte typer i, og det ble liv og røre i hans lille støperi. Så satte han bokstavene i linjer ord for ord og trykte i sitt trykkeri den første bok på jord! Nå trykkes bøker overalt hvor bøker trykkes kan. Men aldri skal vi glemme verdens første trykkermann. Hurra for Johann Gutenberg, som var så vis og klok og trykte i sitt trykkeri den første trykte bok. Thorbjørn Egner

Snakk om teksten 1 Hvordan tror du trykking av tekster skjer i dag? 2 Hva syns du er verdens viktigste oppfinnelse?

typer – bokstavformer støpt i metall (bly)

LESETRENING

17


LES MED SALTO

Mål Jeg kan forklare forskjellen på oversiktslesing, letelesing og dybdelesing.

LESEMÅTER Nå skal du lære om tre ulike lesemåter: oversiktslesing, letelesing og dybdelesing. Se på dette eksempelet:

Morgen hos Håvard

oversiktslesing

Det er en travel morgen i Håvard sin familie. Men han vil vise foreldrene avisa, der det står om skolen hans. Pappa kommer løpende. – Oi, nå må jeg lese fort. Se her, ja: 25 elever og lærer Ane. Har jobbet med dette siden i vår. Vellykket prosjekt. Så gøy å se, Håvard. Jeg må lese det en gang til senere i dag. Ha det! letelesing

Så kommer mamma. – Står det noe om når markedet begynner på torsdag? Fingeren hennes raser gjennom teksten. – Der ja, klokka seks. Da rekker vi det! Jeg leser resten i kveld! Ha det! dybdelesing

Nå setter Håvard seg og leser hele artikkelen. Først står det om skolehagen og de ulike blomstene og grønnsakene. Elevene skal ha marked, og pengene går til et barnehjem. Så er det intervju. Ane sier at elevene har samarbeidet godt. Og der står det han selv har sagt: – Jeg liker solsikkene best, sier Håvard Moe. Til slutt oppfordres alle til å komme på markedet torsdag klokka seks.

18

Kapittel 1

Helt nytt

ill 01_17 inn her kommer


Oversiktslesing: Vi leser raskt for å få med oss det viktigste innholdet.

Oppgaver 1 Oversiktsles nyhetsartikkelen under. Hva er det viktigste i artikkelen?

Letelesing: Vi leter etter spesielle ting i teksten når vi leser.

2 Leteles og finn ut når syklene ble stjålet.

Dybdelesing: Vi leser hele teksten nøye.

3 Dybdeles nyhetsartikkelen. Hva leste du nå som du ikke fikk med deg da du leste raskt?

Sykler stjålet ved Kulturskolen Fire sykler ble stjålet utenfor Kulturskolen torsdag ettermiddag. Politiet har fortsatt ingen spor i saken. Det var tre barnesykler og en voksensykkel som ble stjålet. Tre jenter og en pappa fikk seg en overraskelse etter dansetimen. – Da vi kom ut, var ikke syklene våre der, sier Heddy Jørgensen (9). – Faren min ringte politiet med en gang. Jeg håper de finner syklene snart. Min var helt ny, jeg hadde fått den til bursdagen min. Det var en lilla DBS-sykkel. – Det er ergerlig å miste sykler på denne måten, sier Heddys far, Fredrik Jørgensen. – Vi håper at noen har sett noe, slik at politiet kan få hjelp til å ta tyvene. Politiet oppfordrer dem som har sett noe mistenkelig, til å ringe.

Øveord

derfor

verre

verden

Politiet fant ingen spor.

dersom

ferdig

regne

dermed

person

LES MED SALTO

19


VI LESER SAMMEN MENS DU LESER: Peik er foreldreløs. Han har ikke slektninger og bor hos sin beste venn, vognmann Ondursen. En dag viser det seg at Peik har en fjern slektning, en høytidelig professor, og Peik må flytte til ham. Barna kaller professoren onkel Pavel. Peik får ei venninne som heter Petra, men som kalles Fjellmus. Nå er Peik på kino for første gang.

Peik på kino Det ble mørkt, helt mørkt – og så tok filmen til. Peik puttet den vesle hånden sin inn i professorens, den andre hadde Fjellmus et godt tak omkring. Onkel Pavel likte dette tegnet på tillit. «Vil du kanskje sitte på fanget mitt, unge venn, så ser du bedre,» spurte han. «Jeg sitter her jeg sitter, jeg. Helles takk,» svarte Ondursens samvittighetsfulle elev. Men han følte seg nokså utrygg da han så den farlige løva på bildet. Men akkurat da det ble farligst, gikk løva. Og så kom det sjø og seilbåter – akkurat som hjemme. Og båten føk inn fra den ene siden og ut på den andre. Og menneskene var levende, for de rørte på seg. Peik klemte Fjellmus fastere i hånden: «Er det ordentlig?» «Nei, det er bare bilder,» sa Fjellmus.

20

Kapittel 1

Helt nytt

Hvordan ville du forklare Peik hva en film er?


Peik trodde det nesten ikke. Tenk bilder der menneskene levde, og båtene seilte! Men så var det slutt. Og det ble lyst igjen. «Var det morsomt, unge mann?» spurte onkel Pavel. «Ja, men åssen kom båtene og vannet inn her?» spurte Peik. Så fortalte onkel Pavel at det var fotografier – en lang, lang film med mange hundre fotografier for hvert bilde, og derfor så det ut som det rørte seg alt sammen. Onkel Pavel forklarte grundig og vitenskapelig og med mange vanskelige ord. Peik stirret anstrengt og forsto ingenting. Det var leit at han aldri kunne skjønne hva onkel Pavel sa. Peik sukket. Ondursen skjønte han med en gang. Så ble det mørkt igjen. Men da ble det morsomt. En slem mann hadde stjålet noen skinn fra en snill indianer og rømte til skogs. Men indianeren fikk hjelp av politi på hester, og de hadde mange pistoler i beltet og digre hatter på hodet. Og de fanget tyven. Han måtte gi fra seg alle skinnene. Men det så ut som om hestene sprang like mot dem som satt og så på. «Pass meg!» ropte Peik. Og Fjellmus tok ham så hardt om livet at han nesten ikke kunne puste. Men da de tok til å skyte, – satte han i et hyl. «De dreper vårs!» ropte han og gikk på hodet i fanget til Fjellmus. Alle lo bortover hele benken. Barbra Ring: utdrag fra Peik

vognmann – en mann med hest og vogn som jobbet med å frakte folk og varer helles takk – ellers takk samvittighetsfull – å prøve å gjøre det som er riktig vitenskapelig – faglig vårs – oss

Oppgaver 1 Fortell om en gang du gjorde noe for aller første gang. 2 Skriv en filmanmeldelse av en film du har sett.

VI LESER SAMMEN

21


2 Skogens sus


LESETRENING

Modne trær Herman puster inn skoglukten. Det lukter mose, granbar, furunål og bark. De lange trestammene står stødig. Herman må bøye hodet langt bakover for å se trekronene som ruver over ham. – Dette er et godt hogstfelt, sier morfar. – Om noen år skal jeg hogge disse trærne. – Hvorfor det? spør Herman. – For da er trærne modne, svarer morfar. – Akkurat som epler? spør Herman. – Ja, ler morfar, – men trærne må stå lenger. Disse har stått her i snart hundre år. – Men du er ikke hundre år, sier Herman. – Nei, smiler morfar. – Oldefaren min plantet disse trærne. Da han kom hit, var det skog overalt, til og med der huset og jordene ligger. Nå er det du og jeg som skal plante.

Snakk om teksten 1 Hva mener morfar med «et godt hogstfelt»? 2 Hva betyr det at et tre er modent, tror du?

trekrone – den øverste delen av et tre ruve – å være stor

23


LESETRENING

Skogfinnene Håkon er på besøk hos oldemor. – Kan du ikke fortelle om gamle dager? spør Håkon. – Vil du høre om da jeg var liten? spør oldemor. – Nei, ikke i dag, sier Håkon. – Fortell om riktig gamle dager. Da denne gården ble til. Oldemor skifter sittestilling i godstolen. – Å, du tenker på skogfinnene, hvisker hun. Håkon ser at det glitrer i øynene til oldemor, og hun skjelver litt i den ene munnviken. Det er tydelig at hun liker å fortelle denne historien. Håkon nikker til oldemor og tar en skikkelig stor slurk saft. Han spisser ørene, for oldemor hvisker alltid når hun skal fortelle noe viktig. – Nå skal du få høre, sier hun. – I riktig gamle dager bodde Erkki og Tiina i Finland. De hadde to barn som het Liisa og Hannu. Det var mye fattigdom i Finland på denne tiden, og mange døde av hungersnød. Det gikk rykter om at det var bedre i Sverige. Der fikk hver familie et skogsområde. På dette området kunne de bygge hus og holde på med svibruk. Mange finner gikk derfor til Sverige. Errki og Tiina hadde veldig lyst til å gå til Sverige, men de var litt usikre. Hvis de ble i Finland, kom de kanskje til å sulte i hjel, og hvis de dro, kom de til et land de ikke kjente. I tillegg måtte de dra fra foreldrene til Tiina, som de bodde sammen med.

24

Kapittel 2

Skogens sus

hungersnød – mangel på mat rykte – en nyhet som det snakkes om


Til slutt bestemte de seg for å ta sjansen. De pakket neverkontene sine og begynte på vandringen vestover mot Sverige. De gikk lange marsjer om dagen, både langs sjøer og i skog. Underveis fikk de sove på gårder som de kom til på kvelden. Noen ganger sov de i fjøs eller under ei stor gran. – Under ei gran? spør Håkon. Oldemor nikker. – Men hvordan kom de hit? Hit til Norge? – Da de kom til Sverige, var det mange finner der. Finnene trengte stor plass til både bosted og svibruk. Erkki og Tiina fikk høre at det var bedre plass i Norge. Derfor vandret familien videre til Finnskogen og slo seg ned på denne plassen. Det var litt av en jobb som måtte gjøres da de kom hit. Først måtte de hogge ned alle trær og kratt. De største trærne brukte de til husbygging, noen av trærne ble også brukt som ved. Resten av trærne, kvistene og krattet ble liggende ett år for å tørke. Året etter brente de opp kvistene og krattet. I den varme asken etter brannen sådde Erkki og Tiina rug. Det tok enda et år til før de kunne høste inn rugen. Det var dette som var svibruk. – Erkki og Tiina trivdes godt på Finnskogen. Det gjorde barna deres også. Sønnen deres, Hannu, tok over gården og giftet seg med ei finsk jente som het Mirja. Hannu og Mirja er tippoldeforeldrene mine. Og så er de tipptipptipptippoldeforeldrene dine. Oldemor smiler fra øre til øre.

Snakk om teksten 1 Hvorfor tror du oldemor hvisker når hun forteller noe spennende? 2 Hvordan tror du skogfinnene hadde det i Norge?

neverkont – en sekk som er laget av barkenever rug – en kornsort som brukes til å lage brød

LESETRENING

25


SJ-LYD

Mål Jeg kan skrive ord med sj-lyd.

Husker du at sj-lyden ikke har sin egen bokstav? Vi skriver sj-lyden på mange forskjellige måter. Det er mest vanlig å skrive sj.

Den nest vanligste måten er å skrive skj.

sj sjåfør sjette sjokk sjakk

sk j skjerf skjegg skjørt skjære

Skinnende skatt Sola skinner fra en skyfri himmel, det er en skjønn sensommerdag i skogen. Men det er sjeldent stille, ikke engang skjærene lager lyder. Noen trær har grønt skjegg. Sju skeive graner henger over hverandre. De lager et slags skjold mot verden, det ser ut som om de vil skjule noe. Jeg kan skimte noe innunder dem. Kanskje det er en skinnende skatt?

26

Kapittel 2

Skogens sus

Foran vokalene i og y skriver vi sk.

Vi skriver også sk foran diftongene ei og øy.

sk skilt skygge skinne skylle

sk skøyte skeiv


OPPGAVER

1

d

Les teksten «Skinnende skatt».

a Skriv alle ordene med sj-lyd. b Lag tabellen under og fyll inn ordene dere fant i oppgave 1 a.

sj-

sk-

skj-

b Bruk ei ordliste og sjekk at sj-ordene er skrevet riktig.

3 a Se på tegningene over og skriv ordene.

6

b Bruk ei ordliste og sjekk om du har skrevet ordene riktig. c Skriv en gåte til fire av ordene.

skjegg

sjokk

skjære

4 Bruk minst fem av ordene i oppgave 3 a og skriv et dikt. 5 a Skriv en fortelling om en skinnende skatt i skogen. Du må ha med fem ord med sj-lyd.

2 Les side 24–25. Skriv alle ordene du finner med sj-lyd.

Øveord

Les en av gåtene for en annen og la hun eller han finne ut hvilket ord det er.

skygge

Skriv øveordene hver for dere tre ganger. Etterpå leser dere opp ett og ett øveord annenhver gang. Den som hører på, skriver ordet. Den som leser, sjekker at ordet er skrevet riktig.

skilt

sjakk

skeiv

skinne SJ-LYD

27


VI LESER SAMMEN FØR DU LESER: Hva slags tekster er dette?

I blåbærskogen I I I I I I

blåbærskogen blåbærskogen blåbærskogen blåbærskogen blåbærskogen blåbærskogen

er er er er er er

det det det det det det

ingen ingen ingen ingen ingen ingen

Men ein hare er det. Han seier: Goddag goddag, velkomen til blåbærskogen. Dessverre er det heller ikkje nokon blåbær her!   Ragnar Hovland

28

Kapittel 2

Skogens sus

ulvar revar bjørnar jervar gauper hoggorm


Det er Jan på telttur Det er ikkje det at det singlar i termosen min når eg går eller at det byrjar bli kjøleg rundt baklomma når eg står eller at alle korta eg skal dele ut frå kortstokken min som eg har i ryggsekken ikkje vil la seg dele ut likevel i kveld men mest at i natt skal eg liggje i kakao og lengte etter ein tørr sovepose og liggje i ein våt sovepose og prøve å ikkje lengte etter kakao til frokost for då skal eg ete nista mi tørr. Det er det. Einar Økland

Oppgaver 1 Skriv ditt eget dikt med samme mønster som «I blåbærskogen». 2 Lær deg diktet «I blåbærskogen» utenat. Framfør diktet i et talekor. 3 Skriv et sansedikt om Jan på telttur.

VI LESER SAMMEN

29


INNLEDNING

MĂĽl Jeg kan skrive en innledning til en fortelling.

Nina E. Grøntvedt: utdrag fra Hei, det er meg!

30

Kapittel 2

Skogens sus


Snakk om teksten 1 Hvem handler fortellingen om? 2 Hva får du vite om jenta? 3 Hva tror du resten av fortellingen handler om?

EN INNLEDNING • er den første delen i en fortelling • forteller hvem fortellingen handler om

Innledning

Hoveddel

Avslutning

• forteller hvor fortellingen foregår • forteller når fortellingen foregår • gir en smakebit på hva fortellingen handler om

Hvem? Hvor? Når? Hva?

Vi skriver Du skal skrive en innledning til en fortelling om deg. FØR DU SKRIVER

ETTER SKRIVING

1 Hva kan fortellingen om deg handle om? Skriv tre ideer.

4 Les innledningen din. Sjekk at du har fulgt sjangerkjennetegnene.

2 Velg hva du vil skrive om i innledningen.

5 Les innledningen for en annen i klassen.

MENS DU SKRIVER

3 Skriv innledningen. Få med hvem du er og hvor fortellingen foregår. Gi en smakebit på hva fortellingen skal handle om.

INNLEDNING

31


LESETRENING

På jakt etter blåbær Gine og mamma er på blåbærtur i skogen. De har med bøtter og bærplukkere og en sekk med mat og drikke. Nå gjelder det bare å finne bærene. Mormor har forklart hvor tuene ligger, og mamma har tegnet et lite kart. Mamma går først over kvist og kjerr. Gine følger etter så godt hun kan, det er ikke så enkelt å holde balansen. Gummistøvlene er varme og klamme, men de holder skarpe kvister unna føttene. I tillegg beskytter de mot ormebitt. Gine ser ned i den lille, tomme bøtta si. Hun håper de finner masse blåbær, slik at bøtta blir helt full. Pannekaker med blåbær er det beste hun vet. – Her er det! roper plutselig mamma. Gine ser opp. Rundt henne er det blått i blått.

Snakk om teksten 1 Hvordan vet mormor hvor tuene er? 2 Hvorfor er det vanskelig for Gine å holde balansen?

32

Kapittel 2

Skogens sus

tue – en liten, rund forhøyning i skogbunnen kjerr – tett småskog


Blåbærtur Gine og mamma har funnet et stort område med blåbær, nøyaktig der mormor fortalte at det skulle være. Nå plukker Gine og mamma de fine bærene i hver sin bøtte. Mamma plukker raskt, hun bruker bærplukkeren. Gine kan høre hvordan det rasler i kvister og bær når mamma drar plukkeren over lyngen. Stakkars bær, de må bli helt skremt, tenker Gine. Selv plukker hun hvert eneste bær med hånda og legger de fleste ned i bøtta. De andre havner i munnen. Hun spiser til hun kjenner et knip i magen. Fingrene til Gine er lilla. Mamma rister oppgitt på hodet når hun ser dem. – Hvorfor bruker du ikke plukkeren? Det går mye raskere, og du slipper å bli lilla, sier hun. Gine ser ned i bøtta til mamma, den er nesten full, men det er ikke bare blåbær oppi der. Det er mye småkvist og blader fra lyngen. – Jeg liker å plukke med hendene, sier Gine. – Og i tillegg tror jeg bærene er redde for plukkeren. Mamma smiler. – Ok, gjør som du vil, sier hun. – Men nå er det tid for lunsj. Mamma setter seg på en gammel tømmerstokk. Gine setter seg motvillig ned, hun har egentlig ikke tid til å spise. Men hun kjenner at hun er litt sulten da mamma tar fram den gode nisten. Mens de spiser, hører de fugler som kvitrer. Gine kan kjenne en svak lukt av blåbær. Det er trestammer så langt hun kan se, men så skvetter hun til.

LESETRENING

33


LESETRENING – Mamma, hvisker Gine. – Ja, hvisker mamma. – Se der! Gine peker. – Det er et troll. Nei, det er en bjørn. Mamma myser med øynene. – Det er i hvert fall ikke noe troll, men det likner på et dyr. – Vi må se om det beveger seg, hvisker mamma. Hun kremter litt. Gine ser opp på mamma og lurer på om hun er helt sprø. Tenk hvis dyret kommer løpende mot dem. Det kommer ikke noe dyr, det er heller ingen tegn til bevegelse. – Vi går bort og ser hva det er, sier mamma. Gine har ikke lyst, men hun er veldig nysgjerrig. Hun går tett bak mamma. – Det er slettes ikke noe dyr! ler mamma. – Det er ei diger trerot! Både Gine og mamma ler. De går tilbake og plukker videre. Etter en liten stund er mammas bøtte full. – Skal jeg hjelpe deg? spør hun. – Da må du plukke med fingrene, svarer Gine. – Greit, ler mamma. – Men nå er det plukking og ikke spising. Til slutt er Gines bøtte også full. Bøtta er ganske tung, men Gine bærer den helt hjem. På kjøkkenet renser mamma bærene fra bøtta si. – Det var godt det ikke var et troll i skogen, sier Gine. – Eller ei hulder, ler mamma. Gine grøsser. – Er du klar for en ny historie fra lydboka? spør mamma. Gine nikker og smiler. Det er koselig å sitte på det varme, lyse kjøkkenet sammen med mamma og høre på historier om huldra.

34

Kapittel 2

Skogens sus


Huldra som takket for varmen Elgjegeren Ole Børresen fra Hedmark var langt inne på Ingelsrudskogen sammen med sine to harehunder. Om kvelden gjorde han opp et bål og la seg ved varmen. Kort etterpå hørte han at et kvinnfolk jamret seg. «Huff, jeg fryser slik –» «Du får komme hit til varmen, da,» svarte Ole. «Jeg tør ikke for hundene dine,» svarte det. «Dem skal jeg da binde,» sa Ole, og gikk og gjorde det. Da kom en jente frem til bålet og varmet hendene sine. Mens hun sto der, oppdaget Ole at hun hadde en lang rumpe. Derfor snakket han ikke mer til henne. Hun sto og varmet seg en liten stund, så snudde hun seg og gikk, mens hun sa: «I morgen får du hare.» Og slik gikk det til. Dagen etter fikk hundene los omtrent med det samme de dro ut. Og Ole skjøt ikke så rent få harer den dagen. Birger Sivertsen: utdrag fra For noen troll. Vesener og uvesener i folketroen

Snakk om teksten 1 Hvorfor renser ikke Gine bærene fra bøtta si? 2 Hvorfor tror du Ole skjøt mange harer dagen etterpå?

kvinnfolk – ei dame jamre – å klage å få los – når en jakthund varsler med kroppsspråk at den har luktet et dyr

LESETRENING

35


SUBSTANTIV

Mål Jeg kan dele fellesnavn i kjønn.

Husker du at substantiv er navn på ting? Og at vi deler substantiv inn i egennavn og fellesnavn? Egennavn: Horten, Lindøya, Mjøsa, Siren, Dag Fellesnavn: maur, tre, tue, stubbe Fellesnavnene har ulike kjønn: hankjønn, hunkjønn og intetkjønn. Artiklene forteller hvilket kjønn fellesnavnene har:

en stubbe

Vi setter en foran ord som er hankjønnsord. Vi setter ei foran ord som er hunkjønnsord. Vi setter et foran ord som er intetkjønnsord.

Langt inn i skogen Et fuglereir, ei trerot, en fluesopp, langt inn i skogen. En maiblom, ei maurtue, et grantre, langt inn i skogen. Ei søster, en bror, et tyttebærspann, langt inn i skogen.

36

Kapittel 2

Skogens sus

ei tue et tre


OPPGAVER 1 Les teksten på side 34 og 35.

3

a Skriv alle egennavnene du finner.

a Les teksten under for hverandre. Skriv alle substantivene dere finner.

b Skriv ti av fellesnavnene du finner.

b Sorter substantivene i hankjønnsord, hunkjønnsord og intetkjønnsord.

2 a Skriv alle substantivene på bildet under.

Skogstur Jeg rusler på en sti og hører ei ugle. Jeg stopper ved ei gran, der ser jeg et ekorn. Jeg setter opp teltet og henter litt ved. Jeg koker noen pølser og drikker litt saft. Jeg legger meg i teltet og synger en sang. Jeg er ikke redd for bjørner eller ulver, men et rådyr skremmer meg med sine hyl. Det er godt jeg har med ei lommelykt. Jeg sovner til slutt med lyset på.

4 Skriv en fortelling om en skogstur. Skriv i skrivebok eller på datamaskin. Sett strek under alle substantivene. 5

Skriv øveordene etter hverandre uten mellomrom i skriveboka. Bruk gjerne en annen rekkefølge enn i elevboka. Bytt bok og sett strek mellom ordene. Skriv øveordene med mellomrom til slutt.

b Sorter substantivene i hankjønnsord, hunkjønnsord og intetkjønnsord. c Sett riktig artikkel foran substantivene.

Øveord

sky

skøyter

skjørt

ski

skjorte

skjell

sjokolade

skjerf SUBSTANTIV

37


VI LESER SAMMEN FØR DU LESER: Ei hulder er et overnaturlig vesen som blir omtalt i flere sagn og muntlige fortellinger. Huldra er vakker. Hun har kuhale og er kjent for å lokke menn til seg. Ei hulder vil gjerne gifte seg med en mann.

Huldrene som ga tilbake En mann i Telemark tok seg fri fra arbeidet en fredag, så han kunne dra opp til en jaktbu torsdags ettermiddag. Han gledet seg til å prøve fiskelykken i vannet så mange dager, og la i vei oppover. Da han kom frem, var han rask med å spise, før han gikk til vannet og begynte å fiske. Time etter time gikk uten at han fikk et eneste napp. Til slutt ble mannen så lei at han ga opp og gikk tilbake til bua. Etter et par timer ble han i bedre humør, for han fant ut at dagen i morgen, den ville bli hans store fiskedag. Ikke noe kunne bli verre enn denne dagen. Glad til sinns tok han frem munnharpa og begynte å spille for seg selv. Det gikk ikke lange stunden før det plutselig kom to flotte jenter inn døren. De begynte straks å danse etter spillet hans. De danset og danset og hadde det skikkelig moro. Da mannen til slutt ikke klarte å spille mer, takket de ham begge to og sa: «I morgen skal du sette fiskegarn, og der skal det bli fisk, én, to, én, to!» Birger Sivertsen: utdrag fra For noen troll. Vesener og uvesener i folketroen

38

Kapittel 2

Skogens sus

Hvilke overnaturlige skogsvesener kjenner du til?


Huldreberget På Stokkastranden ved Kopervik i Rogaland finnes et berg som kalles Huldreberget. Der skal det ha vært mange huldre før i tiden. En gjetergutt som var ute på leting, ble overrasket av et ufyselig vær med vind og snødrev. Til slutt så han ikke hånden for seg og gikk seg rett og slett bort. Etter en stund fant han seg en plass som lå i le ved en bergvegg, der han la seg ned og sovnet. Midt på natten våknet han plutselig av et forferdelig spetakkel, og han syntes det levde omkring han på alle kanter. Gutten ble redd, og skrekkslagen dro han kniven ut av sliren og stakk rundt seg. Straks ble det helt stille, for alle huldrene var blitt til steiner. Da han våknet om morgenen, fikk han se en fordypning i fjellveggen han aldri hadde sett før. Der fant han gull og sølv og andre kostbare saker, som var igjen etter de underjordiske han hadde slåss med om natten. Birger Sivertsen: utdrag fra For noen troll. Vesener og uvesener i folketroen

Oppgaver 1 Fortell sagnet om Huldreberget med dine egne ord.

2 Skriv hva gutten gjorde med alt gullet og sølvet han fant.

3 Skriv ditt eget sagn om huldra.

VI LESER SAMMEN

39


3 På sporet

40

Kapittel 3

På sporet


LESETRENING

På sporet av gull Svetten renner nedover pannen til Bill. Han ser på Tom, han står også med vann opp til leggene. Bill har mest lyst til å ta seg et bad. Men de har lovet mora å jobbe hardt. Han tenker på mora. Hun har blitt tynnere, det har han sett. Og kjolen er lappet mange ganger. Men hun ønsket dem lykke til da de dro. Bill retter seg opp og tar seg til ryggen når Tom roper: – Kom og se, Bill. Kom og se! Bill vasser bort og kikker i Tom sin vaskepanne. Og der! Noen små, gule korn som glitrer. Bill ser på Tom og tar vaskepannen sin. Han tenker på mora og bøyer ryggen igjen. Kanskje det er mer der nede?

Snakk om teksten 1 Hvor er Bill og Tom? 2 Hvorfor tror du Bill tar seg til ryggen? 3 Hva får du vite om mora til Bill og Tom?

41


LESETRENING

Gullgraving Mennesker har alltid søkt lykken, og noen har trodd at lykken er å finne gull. I 1896 ble det funnet gull i ei elv som het Klondike, i Canada. Ryktet om gullet spredte seg fort, og tusenvis av mennesker satte kursen mot Klondike. For å komme seg dit måtte de enten krysse ei stor elv eller gå over fjellet. Begge deler var farlig. Det var langt, slitsomt og kaldt, og mange døde på veien. Men det var også mange som kom fram. De bodde i den nye gullgraverbyen som het Dawson City.

Gullgravere på vei

Hver gullgraver tok sitt område langs elva. Gullet lå mange meter under bakken. I Klondike er det tele i jorda året rundt, så gullgraverne laget bål for å tine den opp. Etterpå gravde de ganger nedover og dro opp bøtter med jord og grus som de vasket. Å vaske var kanskje den mest spennende jobben. Var det noe gull der? Det var vanskelig å frakte mat og medisiner til Dawson City, og myndighetene var bekymret for dem som bodde der. Hvordan kunne de hjelpe dem? Så en dag fikk noen en idé: De kunne hente reinsdyr fra Norge. Reinsdyrene kunne gi mat og klær og brukes som trekkdyr. Og de var vant til kulde.

42

Kapittel 3

På sporet

tele – når jorda er hard og frossen myndighetene – de som styrer i et land

mot Klondike.


I 1898 la en lastebåt fra kai i Alta. I båten var det over 100 mennesker og 500 reinsdyr. En mann som het Jafet Lindeberg, var med som reinpasser. Båten dro til østkysten av Amerika. Derfra skulle folk og dyr kjøre tog tvers gjennom landet. Det var en lang tur, og de fikk problemer underveis. Da de endelig kom fram, viste det seg at gullgraverne hadde klart seg bedre enn forventet og ikke trengte reinsdyrene allikevel. Det var dessuten slutt på fôret, og de fleste dyrene døde før de kom fram til Alaska.

ALASKA USA on Yuk

Nome

Dawson City Klondike

CANADA

Litt senere i 1898 gikk det rykter om at noen hadde funnet gull helt vest i Alaska. Jafet Lindeberg bestemte seg for å prøve lykken og dro dit. Han fant store mengder gull i elva. Ryktet om gullet spredte seg, og det vokste fram en gullgraverby som ble kalt Nome. Mange av dem som kom, var skuffede gullgravere fra Klondike. Kanskje de ville finne lykken i Nome i stedet? Jafet Lindeberg ble veldig rik. Tre år etter at han fant gullet, dro han på besøk til Norge. Han tok med seg en gullklump som han reiste fra sted til sted og viste fram. Han ville nok vise at gulleventyret var virkelig.

En gullgraver

leter etter gul

l i elva.

Snakk om teksten 1 Hvorfor var det så viktig for folk å finne gull? 2 Hvordan tror du det var å bo i en gullgraverby? 3 Hva brukes gull til? LESETRENING

43


ÉN M I SLUTTEN AV ORD

Vi skriver alltid bare én m i slutten av et ord: kam, fem, lam Eller sagt på en annen måte: Det er aldri to m-er i slutten av et ord.

Mål Jeg kan skrive ord som slutter på m.

Jeg er et unntak fra regelen!

Altså: Selv om vi skriver dummere, så skriver vi dum. Selv om vi skriver svømme, så skriver vi svøm. Selv om vi skriver kommer, så skriver vi kom.

Det er alltid bare én m i slutten av ord.

44

Kapittel 3

På sporet


OPPGAVER 1

5 a Lag et letekryss på 10 x 10 ruter. Fyll inn ord som slutter på én m først, for eksempel tom og kam. Så fyller du inn ord med to m-er, for eksempel sommer og trommer. Når du har satt inn alle ordene du klarer, fyller du inn andre bokstaver til rutenettet blir fullt.

a Skriv så mange ord dere vet om som slutter på m. Skriv ordene på lapper. b Trekk to lapper og lag en setning som inneholder begge ordene. Skriv setningen. Trekk to nye lapper. Fortsett slik til dere har brukt alle lappene. 2

Finn ei bok hver og les i to minutter.

a Skriv opp alle ordene som slutter på m. b Hvem fant flest ord? 3

Som, kom og om er de tre vanligste ordene som slutter på m. Lag et rim eller vers som gjør at dere husker hvordan disse ordene skrives.

4 Endre på substantivet, slik at det blir flere av tingen. Eksempel:

b

en klem – klemmer a en lem

6 Øveordene står med bokstavene stokket. Hvilke øveord er dette? Skriv dem.

b en kam c en pram d en dam

ejhm, lemk, mak, mud, lems, mef, mok, marf

e et lam

Øveord

La en annen løse letekrysset og skrive alle ordene han eller hun finner som slutter på m.

dum

hjem

kam

slem

fem

klem

fram

kom

ÉN M I SLUTTEN AV ORD

45


VI LESER SAMMEN FØR DU LESER: Hva er en spion?

46

Kapittel 3 Pling i bollen 6.indd 24

På sporet 10.04.14 13:55


Ingvild H. Rishøi og Bendik Kaltenborn

Oppgaver 1 Skriv et sammendrag av tegneserien. 2 Gjør tegneserien om til en fortelling om spionen Fiona. 3 Bytt ut noen av substantivene og lag din egen spiontegneserie.

Pling i bollen 6.indd 25

10.04.14 13:55

VI LESER SAMMEN

47


FILMANMELDELSE

Mål Jeg kan skrive en filmanmeldelse.

Den fantastiske Mikkel Rev Tittel: Den fantastiske Mikkel Rev Regissør: Wes Anderson År: 2010 Handlingsreferat: I filmen treffer vi en

revefamilie. Herr Rev er veldig smart. Han stjeler mat fra tre ekle bønder som heter

Boggis, Bunce og Bean. Han klarer å lure til seg mat fra de tre bøndene, selv om de er på sporet av ham mange ganger. En gang skyter de av ham halen, og de ødelegger huset til revefamilien. Men herr Rev

fortsetter å lure dem. Fru Rev syns herr Rev er fantastisk, og det er han.

Filmen bygger på ei bok av Roald Dahl. Vurdering: Jeg syns filmen var både

morsom og spennende. Jeg liker de ulike dyrene, og jeg liker at herr Rev lurer Boggis, Bunce og Bean.

Aldersgrense: 7 år. Filmen er litt skummel noen ganger, så små barn bør ikke se den. Filmen passer for store barn, ungdommer og voksne.

48

Kapittel 3

På sporet


Snakk om teksten 1 Hva er en regissør? 2 Hva betyr det at filmen bygger på en bok?

3 Hvorfor har filmer

aldersgrense, tror du?

EN FILMANMELDELSE • presenterer filmens tittel og regissør • beskriver hva filmen handler om, uten å røpe for mye • vurderer filmen og begrunner vurderingen Her er skuespiller Meryl Streep og regissør Wes Anderson med noen av dukkene.

• sier noe om hvem filmen kan passe for

Vi skriver Du skal skrive en filmanmeldelse. FØR DU SKRIVER

MENS DU SKRIVER

1

3 Skriv filmanmeldelsen.

Fortell hverandre om filmer dere liker. Skriv ned titlene. Hva handler filmene om? Hvorfor liker dere disse filmene? Hvem passer de for?

2 Velg hvilken film du har lyst til å skrive om.

ETTER SKRIVING

4 Les filmanmeldelsen din og sjekk at du har fulgt sjangerkriteriene. 5 Heng anmeldelsene opp i klasserommet, på biblioteket eller et annet sted der mange kan lese dem.

FILMANMELDELSE

49


LESETRENING

På feil spor – Nå er du på feil spor! sier mamma når jeg ikke klarer matteoppgaven. Eller når jeg har kranglet med lillesøstera mi en hel kveld, og liksom ikke klarer å slutte. Eller når jeg roper at jeg ikke har lyst til å besøke noen jeg ikke kjenner, bare fordi mamma kjenner dem. Hvor går de gale sporene? tenker jeg. De går vel et sted, de også? Er du noen gang på feil spor, mamma? Havner du på steder du aldri skulle ha vært? Eller går allting på skinner for deg? Kanskje det viktigste er at vi er på samme spor? Vi kommer kanskje til feil sted innimellom. Men vi kan vel bare dra tilbake igjen?

Snakk om teksten 1 Hva betyr det å være på feil spor? 2 Er du noen ganger på feil spor?

50

Kapittel 3

På sporet


På riktig spor Jeg heter Kaja. Og jeg er på sporet av noe. Nå skal jeg fortelle om hvilke spor jeg har fulgt i dag. Det er tre spor. Det første sporet luktet godt. Det ledet til Anja. Anja er bestevenninna mi. Jeg vet ikke hvorfor Anja alltid lukter vanilje, men det gjør hun. Anja og jeg har vært venner siden barnehagen. Vi er ikke sånne som er uvenner og så blir bestevenner igjen. Nei, vi er helt vanlige venner hele tida. I dag har Anja og jeg avtalt at vi skal overnatte hos hverandre i helgen. Og så skal vi hjelpe hverandre å rydde rommene våre i morgen, slik at mødrene våre roer seg litt ned. Anja og jeg er enige om at gode venner rydder for hverandre. Det er fint.

LESETRENING

51


LESETRENING Det andre sporet smakte godt. Det ledet mot et rødt hus. Det er mormor som bor i huset, og jeg gikk dit etter skolen. Når jeg kommer til mormor etter skolen, får jeg alltid pannekaker. Pannekaker er godt, det syns jo nesten alle. Men det aller beste er at mormor og jeg spiser dem sammen. Da snakker jeg med mormor. Og jeg forteller mormor ting som jeg ikke forteller til noen andre. Mormor sladrer aldri. Ikke til mamma engang. Og mormor og jeg er enige om at det skal være mye sukker på pannekakene. Det er fint.

52

Kapittel 3

På sporet


Det tredje sporet føltes godt. Men det er litt alvorlig. Jeg har ikke fortalt om det til noen, for jeg har akkurat funnet det sporet. Sporet ledet til det hule treet. Det hule treet ligger i skogen bak huset vårt, og det har et hull som man kan stikke hånda inn i. I kveld da jeg kom dit, var Petter der. Petter går i femte, og jeg kjenner ham bare litt. Han var lei seg. Jeg så det, selv om han ikke sa det. Jeg satte meg ved treet og tok opp en tyggispakke. – Si tre ting som kan gjøre meg glad, sa Petter. – To tyggiser og en klem, sa jeg. Jeg vet ikke hvorfor jeg sa det, det bare plumpet ut av meg. Så fikk han det, da: to tyggiser og en klem. – Takk, sa Petter etter en stund. – Jeg tror det hjalp. Vi satt stille under treet. Så fortalte han meg noe. Han sa noe som jeg ikke vil fortelle her, for jeg lovet at jeg ikke skulle si det til noen. Men det var vanskelige og dumme ting. Og det er ikke så lett å vite hva man skal si når noen sier noe sånt. Men jeg så på Petter at han ville si det likevel. Og det var både fælt og godt samtidig å sitte der ved siden av ham. Petter og jeg ble enige om at vi skal treffes igjen i morgen. Petter må komme på riktig spor igjen. Det blir fint.

Snakk om teksten 1 Hva tror du Petter fortalte til Kaja? 2 Hvordan tror du Petter kan komme på riktig spor?

LESETRENING

53


LES MED SALTO

Mål Jeg kan forklare hva det betyr å lese mellom linjene.

Å LESE MELLOM LINJENE Husker du hva det betyr å lese mellom linjene? Det er når teksten ikke forteller alt, og vi må tenke selv for å finne ut hva den betyr. Dette kalles også detektivlesing.

DEN TRANSSIBIRSKE JERNBANEN Familien til Mikkel har tatt den transsibirske jernbanen i sommer. Den binder sammen den europeiske delen av Russland med kysten av Stillehavet, og den går fra Moskva til Vladivostok. Mikkel leste fem bøker på turen, og han og pappa spilte så mye sjakk som de aldri har gjort før. Det var morsomt på reisen, syntes Mikkel, for alt var annerledes enn i Norge.

Hvordan kan du vite at turen med den transsibirske jernbanen tar lang tid?

Hvordan kan du vite at Vladivostok ligger ved Stillehavet?

B a re n t s h a ve t

Moskva RUSSLAND

Sva r te h a ve t

B a j ka l sjøen

Kaspih a ve t

Vladivostok MONGOLIA KINA

54

Kapittel 3

På sporet


ORIENTEKSPRESSEN Tenk deg at du skal ut på en togreise. Året er 1883, og dørene lukkes. Bordene er dekket med hvite linduker og sølvtøy. Servitørene tar på seg hanskene og er snart klare til arbeid. Lysekronene svinger litt på seg idet toget damper av gårde. Orientekspressen gikk opprinnelig fra Paris til Istanbul, men den hadde flere ulike ruter. Den startet i 1883 og hadde sin storhetstid i 1930-årene. På den aller første turen fra Paris var det bare mannlige passasjerer. Eierne fryktet at toget var mer utsatt for banditter hvis det var damer om bord. Men etter hvert fikk damene også være med.

Gammel reklame for Orientekspressen

En togvogn på Orientekspressen

Oppgaver 1 Hvor i teksten forstår du at toget er klart til avgang? 2 Hvordan får du vite at Orientekspressen var et damptog? 3 Hvordan får du vite at Orientekspressen var et luksustog? Øveord

dem

tom

flom

drøm

tam

morsom

kram

stum LES MED SALTO

55


Detektiv Drange er en tsjekkisk tegneserie der leseren kan løse mysteriene selv. Stránka 61

3 12:21

Stránka 61

L ø s n i n g : Det var Jørn som hadde skåret det utlignende m Da han skjøt var stillingen 1:2. (Da Hjalmar skjøt var stillingen allerede

VI LESER SAMMEN

HVEM SKÅRET DET AVGJØRENDE MÅLET? FØR DU LESER: Hva slags tekster er dette?

J s a

Hvem skåret det avgjørende målet?

ET DE

Jeg har og deForrige søndag spilte Forrige søndag spilte laget Jeg harto tonevøer, nevøer,Jørn JørnogogHjalmar, Hjalmar, deres skrøt var skrøtav avatatdet det varhan han som Jeg har tofotballag. nevøer, Jørnuavgjort og Hjalmar, og delaget ForrigeJørn søndag spilte laget spiller på samme fotballag. De forteller meg uavgjort 2:2 mot en sterk og de spiller på samme 2:2 motderes en sterk motstander. som hadde skåret målet hadde skåret målet somsom utlignet alltid resultatet når depåhar spilt en fotballag. kamp. motstander. spiller samme De forteller meg deres utlignet uavgjort 2:2 mot en sterk De forteller meg alltid resultatet kampen. Hjalmar kampen. Hjalmar påstod det når de har spilt en kamp. påstod alltid resultatet når de har spilt en kamp. motstander. samme.det samme.

«Her er et fotografi som viser at jeg «Men på dette bildet er det tydelig skyter mål. Det er bevis for at jeg at det er jeg som skårer målet», snakker sant.» innvendte Hjalmar.

an som utlignet det

«Her et fotografi som viser jeg at jeg «Hererer et fotografi somatviser skyter mål. Det er bevis for at jeg skyter mål. Det er bevis for at jeg snakker sant.»

snakker sant.»

Joda, av bildene forstod jeg hvem det var som hadde skåret målet som utlignet kampen. 61

«Men på bildet er det «Men pådette dette bildet er det tydelig tydelig at det er jeg som skårer at det er jeg som skårer målet», målet», innvendte Hjalmar. innvendte Hjalmar.

Joda, forstod Joda,avavbildene bildene forstod jeg hvem det var som som jeg hvem det var hadde skåret målet som hadde kampen. skåret målet utlignet

som utlignet kampen. 61

LØSNING: Det var Jørn som hadde skåret det utliknende målet. Da han skjøt, var stillingen 1:2. (Da Hjalmar skjøt, var stillingen allerede 2:2.)

56

Kapittel 3

På sporet

«Her er et skyter mål. snakker san


15.8.13 12:21 Stránka 72

Hvem stjal den røde bilen? Detektiv Drange la merke til at en av gjestene på veikroa var ferdig med å spise (han drakk kaffe), den andre var midt i måltidet, og den tredje skulle til å bestille mat. Han var sjåføren til den røde skodaen. Han hadde ankommet veikroa bare kort tid i forveien.

DEN STJAL DEN BILEN?

Detektiv Drange la merke til at en av gjestene på veikroa var ferdig med å spise (han drakk kaffe), den andre var midt i måltidet, og den tredje skulle til å bestille mat. Han var sjåføren til den røde skodaen. Han hadde ankommet veikroa bare kort tid i forveien.

brazky_Sestava 1 15.8.13 12:21 Stránka 72

Meny

RE 13117 RE 13117

eg lot mannen få sitte på, og da vi kom til Vi gikk inn i restauranten, hvor det satt tre en veikro i nærheten, fant vi bilen vi lette personer. Jeg forstod ved første blikk hvem det etter på parkeringsplassen. røde skodaen. g at det var Jeg Jeg lot mannen få få sitte sitte på, på, og til gikkinn inn i restauranten,hvor hvordet detsatt satttretre lot mannen og da da vi vi kom komvar til som eide den ViVigikk i restauranten, ed bilnumenveikro veikroi inærheten, nærheten,fant fantvivibilen bilenvivilette lette personer. Jeg forstod ved første blikk hvem det en personer. Jeg forstod ved første blikk hvem etterpå påparkeringsplassen. parkeringsplassen. varvar som eide denden røde skodaen. etter det som eide røde Skodaen.

Jeg lot mann en veikro i n etter på park

Løsning:

Meny

Løsning:

Jeg var på vei byen med Han Jeg var på vei til til byen med bil. bil. Plutselig Hanfortalte fortalteatathan hanhadde haddevært værtute uteog syklet, Jeg fikk med med meg megat atdet detvar Jeg fikk fikk jeg øye mann i veikanten som men at han men var blitt presset i grøfta av en hen- var Plutselig fikk på jegen øye på en mann og syklet, at han var blitt en rød Skoda en rød skoda medmed bilnumtegnsom til atgjorde jegvar skulle stoppe. synsløs sjåfør forHan omtrent fem siden. Jeg på vei Plutselig fortalte at minutter han hadde vært ute syklet, igjorde veikanten tegn tiltil atbyen med bil. presset i grøfta av en hensynsløs bilnummer RE 13117. merogRE 13117. jeg skulle stoppe.fikk jeg øye på en mann i veikanten sjåfør for omtrent minutter siden. som menfem at han var blitt presset i grøfta av en hengjorde tegn til at jeg skulle stoppe. synsløs sjåfør for omtrent fem minutter siden. 72

Jirí Kalousek og Jirí Lapácek

Oppgaver 1

Dramatiser en av tegneseriene.

2 Skriv ditt eget mysterium om en detektiv. 3 Skriv en nyhetsartikkel som handler om et av mysteriene. LØSNING: Detektiv Drange la merke til at en av gjestene på veikroa var ferdig med å spise (han drakk kaffe), den andre var midt i måltidet, og den tredje skulle til å bestille mat. Han var sjåføren til den røde Skodaen. Han hadde ankommet veikroa bare kort tid i forveien.

VI LESER SAMMEN

57


MER

156

Ã… LE S E


157


Ny hatt 1

Fru Svendsen hadde dårlig rykte på grunn av det dårlige humøret sitt. En dag kom hun inn i hattebutikken i Storgaten og sa: – Jeg vil ha en ny og moderne hatt. Kan du gjøre deg ferdig med den kunden du har? Jeg trenger hjelp fort! Ekspeditøren rødmet og gikk fra den andre kunden. Han gikk bort til fru Svendsen og spurte henne forsiktig: – Vet du hvilken størrelse du pleier å bruke i hatter? – Nei, det vet jeg faktisk ikke, svarte fru Svendsen sint. – Men for sikkerhets skyld har jeg tatt med meg hodet.

158

Kapittel 1

Helt nytt


Ny papegøye 2

En dag skulle fru Svendsen kjøpe seg en ny papegøye. Hun kom inn i dyrebutikken og ba ekspeditøren om hjelp. – Dette er en utmerket papegøye, sa ekspeditøren. Han pekte på en flott papegøye som satt på pinnen sin i et bur. – Kan den snakke? spurte fru Svendsen. – Ja da, svarte ekspeditøren. – Når du drar den i det venstre benet, sier den «God dag!». Og når du drar den i det høyre benet, sier den «God natt!». – Men hvis jeg drar i begge bena, da? spurte fru Svendsen. – Da detter jeg av pinnen, din dust! sa papegøyen.

MER Å LESE

159


Den vesle heksa er sint. Hun får ikke være med de store heksene til Blokksberg. De sier hun er for liten. Hun er bare etthundreogtjuesju år, og det er ingen alder for ei heks. Den vesle heksa rir til Blokksberg likevel, men de store heksene oppdager henne. De tar sopelimen hennes, og heksa må gå hjem. Det er langt, og hun har vondt i bena når hun kommer hjem til ravnen Abraxas.

Den vesle heksa 1

Hva gjør en liten heks som er blitt sårbent? Hun blander seg en salve av paddeegg og muselort, rører i en neve malte flaggermustenner og lar alt sammen koke over åpen varme. Når hun smører denne blandingen over de såre stedene og samtidig mumler en regle fra Hekseboka, blir føttene gode igjen på noen sekunder. «Så, det var det!» sa den vesle heksa lettet, da salve og hekseregle hadde gjort sin virkning. «Behøver du ikke halte lenger nå?» spurte Abraxas. «Se selv!» ropte den vesle heksa og danset barbent gjennom heksehuset. Så tok hun på seg strømper og sko. «Skal du ut?» spurte ravnen forbauset. «Ja, og du kan bli med,» sa den vesle heksa. «Jeg skal til landsbyen.» «Det er langt,» sa Abraxas. «Glem nå ikke at du ikke har noen sopelime lenger. Du må bruke bena, vet du.»

160

Kapittel 1

Helt nytt


«Det er nettopp det som er saken! Jeg vil slippe å gå til fots lenger. Og fordi jeg ikke vil gå til fots, må jeg gå til landsbyen.» «Gjør du narr av meg?» «Hvorfor det? Jeg vil kjøpe meg en ny sopelime, om du ikke har noe imot det.» «Det er noe ganske annet,» sa Abraxas. «Da blir jeg naturligvis med. Ellers kunne du komme til å bli borte like lenge som sist.» Veien til landsbyen gikk tvers gjennom skogen, over trerøtter og kampestein, vindfall og skrenter med bjørnebærkjerr. Det gjorde ikke ravnen Abraxas noe. Han satt på skulderen til den vesle heksa og behøvde bare å passe seg for greinene så de ikke slo ham i hodet. Men den vesle heksa snublet over røttene i ett sett og ble hengende fast i greinene med skjørtekanten. «For en elendig vei!» klaget hun gang på gang. «Den eneste trøsten er at jeg snart kan ri igjen.»

MER Å LESE

161


2

De kom til landsbyen og gikk inn i butikken til landhandler Baldevin Pepperkorn. Herr Pepperkorn syntes ikke det var noe merkelig da den vesle heksa kom inn med ravnen sin. Han hadde aldri i sine levedager sett noen heks. Derfor trodde han hun var en ganske alminnelig gammel kone fra en av landsbyene i nabolaget. Han hilste, og hun hilste igjen. Så spurte herr Pepperkorn vennlig: «Hva skal det så være?» Først kjøpte den vesle heksa et kvart pund kandissukker. Så holdt hun posen under nebbet på ravnen. «Vær så god, bare forsyn deg.» «Mange takk,» skrek ravnen. Herr Pepperkorn satte store øyne. «Det må jeg si var en lærenem fugl!» sa han forbauset. Så la han til: «Og hva ønsker De så ellers?» «Fører De sopelimer?» spurte den vesle heksa. «Ja, selvfølgelig,» sa herr Pepperkorn. «Alle slags koster, feiekoster, langkoster og riskoster. Og skurekoster også, naturligvis. Og hvis De skulle trenge en støvekost …» «Nei takk, jeg skal ha en riskost.» «Med skaft eller uten?» «Med skaft,» svarte den vesle heksa bestemt. «Skaftet er det aller viktigste. Men det må ikke være for kort.»

162

Kapittel 1

Helt nytt


«Hva mener De om denne sopelimen her, da?» foreslo herr Pepperkorn tjenstvillig. «Dessverre er vi visst utsolgt på limer med lengre skaft for øyeblikket.» «Jeg tror den greier seg for meg,» sa den vesle heksa. «Jeg tar den.» «Skal jeg slå en hyssing rundt den, kanskje?» spurte herr Pepperkorn. «Hvis jeg gjør det, blir den lettere å bære.» «Meget elskverdig,» sa den vesle heksa, «men det er ikke nødvendig.» «Helt som De ønsker.» Herr Pepperkorn talte opp pengene og fulgte den vesle heksa til døra. «Mange takk, velkommen igjen, alltid til …» «tjeneste,» ville han legge til. Men i det samme mistet han både munn og mæle. Han så at kunden klemte bena sammen om kosteskaftet. Hun mumlet noe, og huii! der fløy sopelimen sin vei med både henne og ravnen. Herr Pepperkorn kunne ikke tro sine egne øyne. Vårherre bevare meg! tenkte han. Gikk dette riktig for seg – eller drømmer jeg? Otfried Preussler: utdrag fra Den vesle heksa

MER Å LESE

163


Vitser 1

– Nå vet jeg hvorfor fiskene ikke biter når jeg er ute og fisker. – Hvorfor da? – Jo, for jeg har akkurat smakt på en meitemark, og den smakte forferdelig.

– Jeg hører du skryter så fælt av fisken du tok i helgen. – Ja, den var kjempestor. Bare bildet veier 3 kilo!

– Nå er det snart elgjakt! – Oj, jeg visste ikke at elger gikk på jakt.

– Hei, har jeg ikke truffet deg før? – Jo, du traff meg i foten under elgjakta i fjor. Jørn Roeim

164

Kapittel 2

Skogens sus


Trær som blir hogd 2

Mennesker hogger trær for å bruke dem til mange ting. Vi kan for eksempel dele treet i mindre biter og brenne dem som ved.

Tømmerstokk

er

Hvis vi sager vekk alle greinene på trestammen, får vi en tømmerstokk. Og en tømmerstokk kan brukes til mye! Vi kan ta vekk barken og sage tømmerstokken til planker. Av plankene kan vi for eksempel bygge hus eller lage møbler. Vi har også fabrikker som moser og koker tømmeret slik at det blir som en slags grøt. Denne grøten kaller vi tremasse. Tremassen kan brukes til mye forskjellig, for eksempel: • papir og papp • stoff til klær • lim • vanillin (et stoff som smaker vanilje og brukes i vaniljeis, for eksempel) Dagny Holm: utdrag fra Trær

En fabrikk der det blir laget papir. Vi ser en stor rull med et stoff som skal bli papir.

MER Å LESE

165


Tømmerfløting 1

Tømmer har vært en viktig handelsvare i Norge. Da nordmenn begynte å handle med tømmer, hogde de først tømmeret langs kysten. Etter hvert måtte de hente tømmer fra innlandet. Det var vanskelig å frakte tømmeret på veiene. Derfor ble elvene og vassdragene en viktig vei for å få tømmeret til kysten. Der kunne tømmeret fraktes videre med båt til andre steder eller bli gjort om til andre trevarer på fabrikkene. Tømmeret ble ofte hogd om vinteren. Tømmerhoggerne tok av barken i skogen, siden tømmer flyter lettere uten bark. Så ble tømmeret kjørt med hest til en velteplass. Velteplassen var ofte ved nærmeste vann. Her lå tømmerveltene hele vinteren. Av og til ble tømmeret lagt rett på isen. Så fort isen gikk om våren og det var godt driv i vannet, sto tømmerfløterne klare til å frakte tømmeret videre. Før tømmeret ble fløtet, ble det målt og merket, slik at både skogeieren og den som skulle kjøpe tømmeret, hadde oversikt over hvem som eide det.

Tømmerfløterne hadde et vanskelig og farefullt arbeid.

Fløtinga ble gjort av et lag med fløtere. Oppgaven deres var å få tømmeret ut i elva og passe på at det ikke ble liggende igjen langs kanten. Hvis noen stokker satte seg fast, kunne det fort bli store tømmerhauger i elva. Da måtte fløterne klatre opp på haugen for å få løs stokkene som hadde satt seg fast. Det var et farlig arbeid, for når stokkene kom seg

166

Kapittel 2

Skogens sus


løs, drev de av gårde med elvestrømmen. Da var det godt å ha et tau rundt livet og gode kamerater på land som kunne hjelpe fløterne i land hvis de ikke klarte det på egen hånd. Tømmerfløtinga hadde stor betydning for folk på landsbygda, for det ga dem arbeid. Tømrerne hogde tømmer om høsten, kjørte det til velteplassen så lenge snøen lå på bakken, og fløtet det om våren til langt utpå sommeren. Slik hadde de arbeid hele året.

Fløternes viktigste redskap var en fløterhake. Med den kunne de skyve fra seg tømmerstokken, rulle den og trekke den til seg.

Tømmeret skapte også mange andre arbeidsplasser. Store sagbruk og trevarefabrikker dukket opp langs elvene og vassdragene, og etter hvert vokste det fram byer rundt disse stedene. Arendal, Skien, Drammen, Mosjøen og Namsos er byer som oppsto på grunn av trelasthandelen. Fredrikstad, som ligger ved utløpet av Glomma, fikk navnet «Plankebyen» på grunn av trelastindustrien der. I dag har mange kommuner fløterhaker i kommunevåpenet sitt. Tømmerfløtingen var et viktig yrke i mange år. Etter hvert overtok lastebilene jobben til tømmerfløterne. I dag er det ingen som jobber som tømmerfløter i Norge lenger.

tømmervelte – tømmer som er lagt i en haug fløter – en person som passet på tømmeret

Nordre Land har to fløterhaker i kommunevåpenet sitt.

MER Å LESE

167


Da bokfinken fikk farger 2

En gang var alle fuglene grå, og hadde ingen farger. Men så en dag fikk de beskjed om å komme til Storfuglen, som hersket over alle fugler. Den pekte opp på regnbuen som skinte fint i rødt og gult og grønt og blått og fiolett. Storfuglen sa den hadde tenkt at hver av fuglene skulle få velge seg en av de vakre fargene. Da begynte alle fuglene å puffe og dytte til hverandre. «Jeg vil velge først – fritt for grønt!» skrek papegøyen. «Jeg vil ha blått – fritt for blått!» pep nøtteskrika. «Fritt for gult!» ropte kanarifuglen. Men midt oppi alt levenet var det en fugl som satt uten å si et ord og bare ventet på tur. Det var bokfinken. «Nå har alle sammen fått hver sin pene farge,» sa Storfuglen, «og det er bra, for nå er det ikke flere farger igjen.» Men i samme øyeblikk fikk Storfuglen øye på bokfinken. «Kom hit, du lille bokfink,» ropte den. «Hvorfor har ikke du bedt om noe?» «Jeg satt og ventet på at det skulle bli min tur, jeg,» sa bokfinken. «Men nå er det ikke flere farger igjen,» sa Storfuglen. «Aj, aj,» sukket bokfinken, «må jeg fortsette å være grå bestandig, jeg da?»

168

Kapittel 2

Skogens sus


Storfuglen kalte alle de andre fuglene tilbake da de skulle til å fly sin vei i de pene nye fargene sine. «Det er da ikke rettferdig at du skal være grå bestandig,» sa den, «bare fordi du ikke ville trenge på og holde deg fram? Og fordi du ikke ville bråke og skrike høyere enn alle de andre? Å nei! Det skulle bare mangle!» Og så lot Storfuglen alle de andre fuglene gå forbi i tur og orden, og fra hver og en av dem tok den litt farge. Fra dompapen tok den litt rødt, fra nøtteskrikeren litt blått, fra papegøyen litt grønt, fra kanarifuglen litt gult, og fra kaia litt svart. Og så lot den bokfinken få alt sammen. Og hva tror du skjedde? Plutselig strålte den lille bokfinken i alle regnbuens farger. Den hadde ikke bare én farge, men alle mulige farger som smeltet så vakkert sammen. Og slik gikk det til at den ubetydelige lille bokfinken ble den vakreste fuglen i hele verden. Flamsk legende

MER Å LESE

169


Sportegn 1

Sportegn er merker etter dyr ute i naturen. Du kan finne ulike typer sportegn, for eksempel fjær og ekskrementer. Ekskrementer er det samme som bæsj. Du kan også se dyrespor i snøen eller på våt jord og sand.

Flaggspett – spettesmie Om vinteren lever flaggspetten av frø fra grankongler og furukongler. For å få ut frøene, fester hakkespetten konglene i en sprekk. En slik sprekk kalles ei spettesmie. Spettesmia kan være en sprekk på en trestamme eller i en stubbe. Flaggspetten kan også hakke ut smier med nebbet. Under ei spettesmie som brukes mye, kan du finne hundrevis av kongler.

170

Kapittel 3

På sporet


Kongle spist av mus, ekorn og flaggspett 2

Både mus, ekorn og flaggspett spiser frø fra grankongler og furukongler. Musa gnager av kongleskjellene helt inntil stammen på kongla slik at den blir nesten glatt. Ekornet river og biter av kongleskjellene slik at det blir sittende igjen fliser. Etter at flaggspetten har hakket i seg frøene fra ei kongle, spriker skjellene i alle retninger.

Hasselnøtt spist av ekorn Ekornet spiser hasselnøtter. For å komme gjennom det harde skallet gnager ekornet først et lite hull i nøtta. Den stikker framtennene inn i hullet og presser på slik at skallet sprekker. Skallet deles i to nesten like deler. Om høsten kan ekornet gjemme nøtter som det bruker til mat om vinteren. Sigmund Lie og Trond Vidar Vedum: utdrag fra Sportegnboka

MER Å LESE

171


Dukketeateret ligger på loftet av byens største teater. Der holder en dukkemaker til sammen med dukkene sine: Det er den litt triste Anton, Amerika med gullkrøller, en papirsvane, den dramatiske Siamara og den snille, brautende Karl. Og så er det Bernhard, den styggeste dukken i hele teateret. Bernhard er en grunndukke, uten ansiktstrekk og klær. Men med de rette klærne og i den rette rollen, kan Bernhard bli hvem som helst.

Bernhard Pinkertons store oppdrag 1

Ingen visste at dukkene levde sitt eget liv. Heller ikke Dukkemakeren. Hvis det var et eneste menneske til stede i teateret, var dukkene slappe og urørlige og ventet på at noen skulle sette dem i bevegelse. Det måtte være slik. Bare på den måten kunne dukkene ta vare på sin tilværelse. Hvis noen skulle oppdage at dukkene på Kongens loft hadde sjel og førlighet, ville det være en tragedie. Dukkene ville bli spredt for alle vinder. De ville bli vist frem på fjernsyn og kanskje bli solgt til styrtrike mennesker som ville legge dem i mørke bankhvelv blant diamanter og aksjer. Kanskje ville dukkene aldri se hverandre igjen. Riktignok hendte det at dukkene kranglet og var uvenner. Av og til ønsket de hverandre alt vondt. Men som i familier flest, varte det aldri lenge. I bunn og grunn var de alle glade i hverandre, og hadde ingen å miste. Derfor måtte de leve i den dypeste hemmelighet; nå og for alltid.

172

Kapittel 3

På sporet


En dag, under en forestilling, skjer det noe forferdelig.

Bernhard kikket opp, og ség samtidig nølende ned på kne. Han kunne kjenne at trådene ikke lenger holdt ham oppe. Dukkemakeren var blek, og ansiktshuden hans fuktig. Hendene hang kraftløse over scenekanten. Dukkemakeren hadde sluppet tak i alle trådene som han inntil for få sekunder siden hadde styrt dukkene med, elegant og verdensvant. Fra munnen hans kom det skremmende lyder som Bernhard aldri hadde hørt før. Hverken fra mennesker eller dukker. Dukkemakerens øyne var festet et sted i salen. Bernhard så utover publikum og oppdaget øyeblikkelig hva det var Dukkemakeren stirret slik på. Det var kvinnen med de sorte klærne og det selvlysende, hvite ansiktet. – Han dør, hveste Svanen hest og opphisset fra kulissene. – Dukkemakeren dør! Bernhard lot seg falle. […] Politiet kom. Politiet kommer alltid dit det har funnet sted et mistenkelig dødsfall. Dukkemakeren var riktignok gammel, men ikke så gammel at det uten videre kunne fastslås at han døde av alderdom. Bernhard tenkte plutselig: Tenk om noen hadde drept Dukkemakeren.

MER Å LESE

173


Mens dukkene ser en gammel film de finner bak en hemmelig dør, skjer nok en tragisk ting: Dukken Anton dyttes ned i klokka Urban og dør. Bernhard bestemmer seg for å finne ut hvem som dyttet.

2

– Ikke meg. Ikke tale om. Frekt! Svanen strakte hals og nappet i luften som mot en usynlig fiende. – Og meg var det i hvert fall ikke, sa Karl bryskt. – Det ville ikke falle meg inn å gjøre gamle Anton noe vondt. Anton var en hederskar. Intet mindre. Bernhard kom ingen vei. Han hadde forsøkt å være logisk. Bernhard ville vite hva hver og en av de andre dukkene hadde gjort da alt var mørkt i rommet bak Den Hemmelige Dør; da Anton ble skjøvet ned i Store Urbans livsfarlige maskineri. Det var en umulig oppgave. Alle hevdet at de holdt seg helt i ro. – Jeg var jo besvimelsen nær, sa Siamara snurt. – Jeg kunne ikke gjøre en flue fortred i min tilstand. Det er min bakgrunn som gjør meg slik. Jeg er skapt som en blyg og beskyttet haremsdukke. Det vet du da godt, Bernhard. Bare Amerika var stille. […] Spørsmålene tumlet rundt i hodet på Bernhard. To riskorn spratt ut av ørehullene hans i ren og skjær konsentrasjon. Han stirret forundret på dem der de lå på det halvskitne gulvet, før han stakk en finger i hvert øre for å få alt på riktig plass der inne.

174

Kapittel 3

På sporet


Bernhard trengte en frakk. En trenchcoat. Alle detektiver hadde trenchcoat, helst gråbeige med jakkeslag til å slå opp rundt ørene. I det lille dukketeateret hadde de aldri spilt annet enn klassiske operaer. Romeos tettsittende bukser og jenteaktige jakke var ikke riktig for de oppgaver som nå lå foran Bernhard. Ikke Tryllefløyte-Taminos prinsedrakt, heller. – Pinkerton, utbrøt Bernhard begeistret. Det var ikke lenge siden Dukkemakeren hadde satt opp Madame Butterfly. Bernhard hadde selvsagt spilt Pinkerton, en lettlivet sjøoffiser fra USA. Pinkerton hadde frakk. Den kunne passe som trenchcoat. Bernhard løp til kostymekassen ved arbeidsbordet. En mengde klær havnet på gulvet før Bernhard fant det han lette etter. Det hjalp å få frakken på. Bernhard kjente det godt. Det skjedde alltid. Hver gang Bernhard ble kledd til en rolle, ble han rollen. Stemmen endret seg; kroppen tok fasong etter skikkelsens karakter. Nå var Bernhard detektiv. Det var nok ekstra nyttig at Pinkerton også var navnet på et verdensberømt detektivbyrå. Som detektiv skjønte Bernhard umiddelbart hva han måtte gjøre. Anne Holt: utdrag fra Bernhard Pinkertons store oppdrag

MER Å LESE

175


I Bakvendtland 1

I Bakvendtland, der øst er vest og fem og to er ni, er alle barna sjelegla’ når feri’n er forbi. De tropper opp på skolen for å ta et skippertak med skolesekk på magen sin og lueskygga bak. Ja, i Bakvendtland der kan alt gå an, der er de like tøysete og rare alle mann. Den første timen pleier de å synge litte grann. Da tar de siste verset av en sang de ikke kan, og er det no’n som kan den, skjenner lærer’n frykteli’, og de må stå i skammekrok til timen er forbi. Ja, i Bakvendtland der kan alt gå an, der er de like tøysete og rare alle mann. Og sliter de med brøkregning og ikke får det til, så kan de ta opp maten sin og spise hvis de vil og har de loff med sirup på, blir lærer’n veldig glad, og skriver i anmerkningsboka «pluss» og «meget bra»! Ja, i Bakvendtland der kan alt gå an, der er de like tøysete og rare alle mann. Når tannlegen skal komme, synes barna det er gøy, for han plomberer tennene med knekk og sukkertøy. I hjemmelekse skal de bare synge trallalla, og varebind på bøkene har ingen lov å ha. Ja, i Bakvendtland der kan alt gå an, der er de like tøysete og rare alle mann. […] Alf Prøysen

176

Kapittel 4

Er det sant?


Overtroisk 2

Jeg er ikke overtroisk, neida, langt ifra. Men edderkopper skal visst bringe lykke. Og finner jeg en firkløver, så plukker jeg den, da, og har den i et knapphull som et smykke. Nei, jeg er ikke overtroisk, men det hender jo jeg får litt angst for at et speil skal knuse. En svart katt over veien, det har aldri brydd meg no´. Jeg sier «Tvi!» og løper inn i huset. Men overtroisk jeg? Å nei, jeg kjenner ikke ordet. Nei, jeg er ikke overtroisk, neida, bank i bordet. Trond Brænne

MER Å LESE

177


Faren til Viktor er ikke helt stødig når det gjelder hva som er sant, og hva som ikke er sant. Han utgir seg for å være broren sin, Roy, og takker ja til en jobb som lærer på en øy.

Sønnen til læreren 1

Pappa så veldig hemmelighetsfull ut. – Jeg har fått meg jobb i en kommune, sa han. – Som lærer. Med jobben følger det leilighet. Og god lønn. Høres ikke det bra ut? Jeg ble sittende så lenge og stirre med åpen munn at pappa rakk å hente seg en ny kopp kaffe. – Du? Lærer? Hæææææ? – Ja, jeg. Lærer. Er ikke det en bra nok jobb for deg, kanskje? Ville du at jeg skulle blitt statsminister i stedet? Eller romfarer? – Nei, men, men … du er jo ikke lærer, jo. – Nå er jeg, svarte pappa. – For nå har jeg fått jobb som lærer. Så da er jeg det. – Ja, men lærer er jo noe man må bli. Gå på skole og sånn. Det har jo ikke du gjort. Hvordan kan noen gi deg jobb som lærer da? Pappa bøyde seg fram og hvisket til meg. – Husker du det huset vi var innom i går? spurte han. Jeg nikket.

178

Kapittel 4

Er det sant?


– Huset til onkel Roy og tante Marit. – Nettopp. Der fant jeg noen brev i gangen. Brev til min bror, Roy. Sikkert noen som har kommet etter at han flyttet og leide ut huset til de derre folkene. – Ok? sa jeg. Jeg begynte å føle meg ganske skeptisk. – Vet du hva slags yrke din onkel Roy har? – Ja, han er lærer. – Nettopp. Og nå har han fått et brev. Der det står at de synes det er leit at han ikke tar jobben de har tilbudt ham, men reiser til Afrika i stedet. Og så skriver de at om han ombestemmer seg, er det bare å ringe, for ingen andre har takket ja til den jobben ennå, og de er i beit for en lærer. Derfor ringte jeg til dem nå nettopp. De ble kjempeglade og ville svært gjerne at jeg skulle komme og være lærer hos dem. Og leilighet følger med, som jeg sa. – Hvordan kunne de bare gi deg en jobb sånn over telefonen? Uten å ha truffet deg, og uten å sjekke hva slags utdannelse og sånn du har? – Dialekt, svarte pappa. – Hva da dialekt? – Mannen jeg snakket med, snakket en rar dialekt. Og han skjønte visst ikke alt jeg sa. Så det er mulig at han misforsto litt og kanskje fikk det for seg at jeg er Roy. – Hva? Utga du deg for å være onkel Roy? Er du gal? – Misforståelser kan forekomme, sa pappa. Jeg tenkte meg om. – Lå det et brev med kredittkort til onkel Roy der også? spurte jeg. – Det skal du ikke se bort ifra, svarte pappa. – Men drit i det. Nå drar vi til Hogna. Og så gjorde vi det. […]

MER Å LESE

179


Vi kjørte langsomt bortover kaia. – I brevet står det at vi skal dra innom kommunehuset når vi kommer, og spørre etter Bergslo. – Hvem er det? – Aner ikke. Bortsett fra at det er han vi skal spørre etter. Sikkert fyren jeg snakket med i telefonen. – Men du pappa, sa jeg. – Hva hvis han begynner å spørre … om hvor tante Marit er, for eksempel. Eller hvorfor vi ikke har noe flyttelass. Hva skal du si da? Pappa så på meg mens han svingte rundt et hjørne. – Da, lille venn, sier vi sannheten. Tante Marit er i Afrika. Ikke sant. Det trenger vi ikke å holde hemmelig. Og flyttelasset vårt. Du husker hva som skjedde, gjør du ikke? – Det med hestevogna? – Nettopp, hestevogna. Ei hestevogn er en tilhenger. Vi sier det bare som det er. Flyttelasset var på en tilhenger som dessverre krasjet i en bilulykke. Enkelt og greit. Husk på det for fremtiden, Viktor. Holder du deg til sannheten, går det deg godt her i livet. – Så da bør jeg fortelle han fyren vi skal snakke med at du slett ikke er onkel Roy og i hvert fall ikke lærer? Nå så pappa lenge på meg. Så lenge at han holdt på å kjøre rett inn i en parkert traktor. – Du trenger ikke å overdrive, selv om du skal snakke sant, sa han. […] 2

Nå viste deg seg at det ikke var så vanskelig å finne fram. Det var bare tre kontorer i hele korridoren. På to av dem satt det damer. Bak skrivebordet på det tredje satt en som virkelig så ut som han het Sloberg og snakket i telefonen. Da han fikk øye på oss, la han på røret og kom mot oss med framstrakt hånd. – Velkommen, velkommen, sa han og tok pappa i hånda. – Velkommen, velkommen hit. – Hei, sa pappa.

180

Kapittel 4

Er det sant?


– Jeg heter Tom, og … Lenger kom han ikke. Jeg sparket han på leggen. – Tom? sa Bergslo. – Var det ikke Roy, da? Pappa så litt forvirret ut, som om han akkurat kom på hva han hadde sagt feil. – Jo, det òg, kom det fra ham. – Hva? sa Bergslo. – Tom og Roy. Roy Tom, heter jeg. – Det var en merkelig sammensetting av navn, mente Bergslo. – Men jeg heter Tor Ole. Det er sikkert rart, det også. Han pekte at vi skulle komme inn og sette oss på kontoret hans. – Ja, navn er underlige greier. – Sikkert og visst, sikkert og visst, svarte pappa. – Hvem er det du har med deg her, da? spurte han og nikket mot meg. – Viktor, min sønn, svarte pappa. Bergslo rynket panna. – I papirene dine står det at du har en datter. Lille Sunniva på fire år. – Hun har byttet kjønn, sa pappa. Jeg sparket ham så hardt på leggen at det gjorde vondt i foten min. – Hva sier du? Har hun byttet kjønn? Pappa tok seg i det. – Nei, jeg sa at Sunniva er så skjønn. Vakker som få. Akkurat som sin mor. Og at dette er min sønn. Ikke datter, men sønn. Bergslo så forvirret ut. – Det var da ikke det du sa sist du var her. Sammen med din kone. Hvor er hun, forresten? Marit? – Marit er i Ungarn. – Uganda, hvisket jeg. – I Ungarn, på vei til Uganda. Flyet måtte bare nødlande litt underveis. De hadde glemt å fylle vann på radiatoren. Flysikkerhet, vet du. Kjempeviktig. Så nå er de nok i lufta igjen. På vei til Uganda. De har sikkert landet der for lenge siden. Kjempelenge siden. – Men hvorfor ombestemte du deg og takket ja til stillingen her hos oss i stedet for å bli med til Uganda? Jeg kunne se på pappa at han tenkte hardt. Bjørn Ingvaldsen: utdrag fra Sønnen til læreren 1 – Den nye læreren

MER Å LESE

181


Er moskusfeet farlig? 1

Moskusfe ønsker stort sett å få være i fred. De er ville dyr, men de løper ikke sin vei når de ser oss. Det er uvant for oss. Et moskusfe kan bli stående i flere timer. Ei moskusku med kalv kan prøve å forsvare seg med spark og bitt. Moskusfeet gir mange advarsler dersom du kommer for nær. 1 Først gnir feet hodet mot steiner og mot frambeina. Noen ganger stanger det også i tuer og busker. 2 Går du nærmere, blåser feet i nesa. 3 Etter hvert tramper dyret og graver i bakken med beina. 4 Hvis du fortsatt ikke har forstått advarselen, vil feet senke hornene og galoppere mot deg.

Skal du være helt trygg på moskusfe, bør du holde deg på god avstand.

Moskusfeet veier flere hundre kilo, har skarpe horn og en kraftig panne.

182

Kapittel 5

Villdyr


Spor av rev 2

Revespor Reven er tynn og lett. Den sløser ikke med kreftene sine. Den setter bakpoten i sporene til frampotene og går i rette linjer. Revesporene er lette å kjenne igjen i snøen. Revespor likner på hundespor. Begge sporene har en stor potepute og fire små klør. Revens poteputer sitter lenger fra hverandre enn hundens. Trekker du en linje foran sideputene, krysser ikke linjen framputene i et revespor. I et hundespor krysser linjen framputene. Revespor til venstre, hundespor til høyre.

Avføring Revens avføring er gjerne 5–8 centimeter lang og like tykk som en tommelfinger. Avføringen kommer ut i spiraler med en spiss ende. Formen, fargen og størrelsen varierer etter hva reven har spist. Ofte kan vi se rester av smågnagerhår, og i blåbærtida er fargen ofte mørkeblå.

MER Å LESE

183


Ulv i flokken! 1

Som oftest kunne reinflokken beite i ro og mak. Far, bestefar og de andre voksne gjetet etter tur. Mor hadde sjelden tid. Hun satt for det meste og sydde. Hun sydde skaller, bellinger, pesker, votter og luer. Det var viktig at de passa godt på flokken. Ellers kunne reinene begynne å streife omkring. For ikke å snakke om dersom det kom ulv! Det var mye ulv i fjellene den gang. Ble den riktig sulten, kom den og forsynte seg. Derfor måtte far og de andre være på plass og gjete hele tida. Det var aldri godt å vite når ulven kom. En morgen mens de satt og spiste, hørte de plutselig en skiløper som nærma seg, og det var visst en som hadde det travelt. Han bråstoppa utfor teltet og skreik: – ULV! Ulven er her! Det var stemmen til far. Han venta ikke på svar. Raste bare videre til de andre teltene. Áilu kjente at hjertet slo fortere. Tenk om ulven gikk løs på flokken deres – og så han som hadde fem rein som var bare hans! Biggá og Májjá tenkte nok på det samme. Májjá som hadde egen kjørerein til og med. Biggá hadde tårer i øynene. Hun tenkte på den lille svartflekkede kalven sin. De fikk på seg ytterklær i en fei. Spente på seg skiene. Av gårde bar det. De kom nærmere og nærmere flokken. I dag var det ikke bare fredelige grynt fra reinen å høre. Gjeterne ropte og skreik, og ammo gjødde av full hals. Májjá likte seg ikke noe særlig

184

Kapittel 5

Villdyr


MER Ã… LESE

185


der bakerst i rekka. Enn om ulven kom listende og beit henne med de lange, skarpe tennene sine. Hun gikk så nært Biggá hun kunne og kikka bakover nesten for hvert stavtak. Endelig var de framme. De rente rett bort til far. Han var kommet tilbake nå. – Pappa, sa Áilu andpustent, – nå kan dere ta dere en hvil mens vi passer flokken. Far nikka og smilte. Så rakte han børsa til bestefar. 2

Flokken kretset i ring. Reinen kjente lukta av ulv. Jentene gikk rett bak mora si. Áilu fulgte etter bestefar. De rente tett inntil flokken og ropte og skrålte for å holde ulven borte. Áilu kikka av og til bakover der han gikk. Han gikk så nært bestefaren som han bare kunne komme. Plutselig fikk han øye på et grått beist som kom snikende etter dem. Det kom rett over løypa han og bestefar nettopp hadde gått. Det ligna litt på ammo med det samme, men var mye større og styggere. – Ulv! – Ulv … der! – Hvor? – Der! Rett bak deg! skreik Áilu. Bestefar fikk snudd skiene og satte av gårde. Áilu fulgte etter så godt han klarte. Han hadde aldri sett bestefar med sånn fart før. Snøkavet sto rundt ham der han fór framover og huia og skreik. Gråbeinen stoppa opp og skulte på dem. Så gliste den. Áilu kunne se de lange, kvasse tennene som blinka i kjeften. Det gikk kaldt nedover ryggen på han og han klarte ikke å røre seg.

186

Kapittel 5

Villdyr


Bestefar gikk på. Raste beint mot ulven og fekta med staven. Plutselig skar ulven inn i flokken. To reinsdyr kom rett mot Áilu. Han vifta med armene og brølte for å få dem tilbake. Hvis flokken ble spredt, ville ulven få det lett. Nå oppdaga han en gråbein til i fullt sprang etter de to reinene. Ulv, mer ulv, tenkte Áilu, og nå kjente han seg helt maktesløs. Ulven var smidig og snar. Men hva var det den gjorde? Den stoppa reinene og jagde dem inn i flokken igjen! Så kom den settende beint mot Áilu. Den der liker ikke rein, den vil ha folk, tenkte Áilu. Han kneip øynene igjen og bare venta på at ulven skulle sette tennene i han. Ulven hoppa på han, fikk han over ende i snøen. Så begynte den å slikke. Da Áilu åpnet øynene, så han rett inn i fjeset på ammo. Áilu la armene om halsen på hunden, stakk ansiktet djupt inn i pelsen og var så glad. Marry Áilonieida Somby: utdrag fra Raiden går

MER Å LESE

187


Reinen og sauen løper om kapp 1

Reinen og sauen er brødre. De likner hverandre, fordi begge er lettskremte. Hvis en sau går seg vill, bærer det rett til fjells. Akkurat som reinsdyret går sauen mot vinden, og helt opp til høyfjellet. En gang ville sauen og reinsdyret løpe om kapp, for å se hvem av dem som kom først fram til bondens gård. Reinsdyret var jo raskest, så det kom først. Men sauen var lur og ropte: – Bror, bror, se din hvite hale … Da snudde reinsdyret seg for å få øye på halen sin. Det løp rundt og rundt uten å få øye på den. Og imens smatt sauen inn på bondegården. Slik har det seg at sauen ble et husdyr, mens reinen må holde seg i villmarken. Samisk fortelling

188

Kapittel 6

Fortell, fortell!


Flyndra 2

Til å begynne med så flyndra ut som alle andre fisker. Hun var verken geipete eller flat, men hun var hoven og innbilsk. Og hun mente at ingen var så god som henne. En dag flyndra svømte av sted, møtte hun en sild. – Og det der skal liksom være en fisk! sa flyndra og geipet. Men geipen ble sittende der. Da flyndra skjønte at hun ikke kunne få munnen på plass igjen, ble hun så flau at hun svømte til bunns. Der gjemte hun seg i sanden. Og der har hun holdt seg siden.

MER Å LESE

189


Wendy er ei jente som bor sammen med brødrene sine, John og Michael, og moren og faren sin. Det hender familien får besøk av Peter Pan, men det vet ikke barna ennå. En kveld kommer Peter Pan for å lete etter skyggen sin som han hadde mistet forrige gang han var på besøk. Barna er hjemme alene og ligger og sover.

Peter og Wendy 1

Det var et annet lys i rommet nå, tusen ganger klarere enn nattlampene, og på den tiden vi har brukt på å si dette, har det vært i alle skuffene i barneværelset og lett etter Peters skygge, rotet gjennom klesskapet og vrengt alle lommene. Det var ikke egentlig et lys, men noe laget dette lyset ved å fly fort omkring. Når det stanset opp for å hvile en stund, så du tydelig at det var en alv som ikke var lengre enn hånden din, men den vokste ennå. Det var en pike som het Tingeling, utsøkt kledd i et løvblad med firkantet utringing, og figuren hennes kunne sees til sin største fordel gjennom det bladet. […] Et øyeblikk etter at alven var kommet inn i rommet, blåste de små stjernene vinduet opp, og Peter nærmest ramlet inn. Han hadde båret Tingeling et stykke av veien, og hånden hans var ennå full av alvestøv. «Tingeling,» sa han lavt etter at han hadde

190

Kapittel 6

Fortell, fortell!


forsikret seg om at barna sov. «Tingeling, hvor er du?» For øyeblikket var hun i en mugge, noe hun syntes var umåtelig morsomt. Hun hadde nemlig aldri vært i en mugge før. «Kan du ikke komme ut av den mugga og fortelle meg om du vet hvor de har lagt skyggen min?» Den skjønneste ringling som fra en gullbjelle svarte ham. Det er alvespråket. Dere vanlige barn kan aldri høre det, men hvis dere skulle gjøre det engang, ville dere vite at dere hadde hørt det en gang før. Tingeling sa at skyggen hans var i den store esken. Hun mente kommoden, og Peter grep skuffene og kastet innholdet på golvet med begge hender, slik konger kaster småpenger til folkemengden. Et øyeblikk etter hadde han fått igjen skyggen sin, og i sin glede hadde han glemt at han hadde stengt Tingeling inne i en skuff. Hvis han i det hele tatt tenkte, men jeg tror ikke han noen gang gjorde det, så var det at han og skyggen hans skulle smelte sammen som vanndråper når de kom i nærheten av hverandre, og når de ikke gjorde det, ble Peter forskremt. Han prøvde å feste den med såpe fra badet, men det hjalp ikke. Et gys gjennomrystet Peter, og han satte seg ned på golvet og gråt.

MER Å LESE

191


Peters gråt vekker Wendy, og de hilser på hverandre.

2

«Hva heter du?» spurte han. «Wendy Moira Angela Darling,» svarte hun tilfreds. «Hva heter du?» «Peter Pan.» Hun var allerede helt sikker på at han måtte være Peter, men sammenlignet med hennes navn var hans navn svært kort. «Er det alt?» «Ja,» svarte han temmelig skarpt. For første gang følte han at det var et kort navn han hadde. «Unnskyld,» sa Wendy Moira Angela. «Det spiller ingen rolle,» sa Peter og svelget tungt. Hun spurte hvor han bodde. «Til høyre ved den andre stjernen,» svarte Peter, «og så rett fram til morgengryet.» «For en merkelig adresse!» Peter svelget. For første gang følte han at det kanskje var en merkelig adresse. «Nei, det er det ikke,» sa han. […] «Har skyggen din falt av?» «Ja.» Så fikk Wendy øye på skyggen som lå på golvet og virket så skitten at hun syntes veldig synd på Peter. «Så forferdelig!» sa hun, men hun kunne ikke annet enn smile da hun så at han hadde prøvd å lime den fast med såpe. Så typisk for en gutt! Heldigvis visste hun med en gang hva hun måtte gjøre.

192

Kapittel 6

Fortell, fortell!


«Den må syes på,» sa hun og var bare litt beskyttende overfor ham. «Hva er syes på?» spurte han. «Du er forferdelig uvitende.» «Nei, det er jeg ikke.» Men hun triumferte over hans uvitenhet. «Jeg skal sy den på for deg, min lille mann,» sa hun selv om han var like høy som hun selv. Og hun fant fram syskrinet sitt for å sy skyggen fast til Peters fot.

Wendy spør Peter hvor gammel han er.

«Jeg vet ikke;» svarte han urolig, «men jeg er ganske ung.» Egentlig visste han ingenting om det, han hadde bare mistanker, men han sa på lykke og fromme: «Wendy, jeg rømte hjemmefra den dagen jeg ble født.» Wendy var veldig overrasket, men interessert, og på den sjarmerende selskapsmåten sin antydet hun ved å røre ham med nattkjolen, at han kunne sette seg nærmere henne. «Det var fordi jeg hørte far og mor snakke om hva jeg skulle bli når jeg bare ble stor,» forklarte han lavt. Han var svært opphisset nå. «Jeg vil aldri bli en mann,» sa han med ettertrykk. «Jeg vil alltid være en liten gutt og ha det morsomt. Derfor rømte jeg til Kensington Gardens og levde sammen med alvene der.» James Matthew Barrie: utdrag fra Peter Pan og Wendy

MER Å LESE

193


Ut på tur 1

Skal vi reise til Paris på en diger julegris? Vi skal spise masse is når vi kommer til Paris. Skal vi reise til Brasil i en lilla panserbil? Vi skal kjøre sæggestil når vi kommer til Brasil. Skal vi reise til Peru på en gammel, tenksom ku? Huttetu, vi vil nok snu når vi kommer til Peru.

194

Kapittel 7

Reise


2

Skal vi reise til Médoc med en diger ulveflokk? Mange vil nok få et sjokk når vi kommer til Médoc. Skal vi reise til Iran på en flyvende divan? Vi skal kjøre heisekran når vi kommer til Iran. Skal vi reise til Hong Kong i en kjempestor ballong? Vi skal hilse på King Kong når vi kommer til Hong Kong. Skal vi reise til Montreux i en ubåt som er rød? Vi skal ta et stort adjø når vi kommer til Montreux. Linde Hagerup

MER Å LESE

195


Lalu og Maya bor i en landsby i India. Maya har en øyesykdom som må behandles på sykehus. Sykehuset ligger i byen Agra, langt unna landsbyen. Foreldrene har ikke råd til togbilletter, og har ikke tid til å følge henne dit. Storebroren Lalu vil følge Maya til fots. De har med seg hunden deres Kanga og eselet Surmi. Når Surmi blir halt, må både Maya og Lalu gå.

Kameldriveren Ahmed 1

Kveldsvinden møtte dem da de på ny tok veien fatt, og trafikken økte med kjøligheten. Biler og sykler suste forbi, kameler, esler og okser målte veien med langsomme steg, magre hester klapret av sted foran overfylte tongas. De gikk i veikanten og tråkket i tørt støv, fulgt i hælene av Kanga. En synkende sol skinte på gule sennepsåkrer, kratt av sukkerrør og bølgende hveteåkrer, så langt øyet rakk. De smale vanningskanalene med overrislingsvann glimtet som sølv innimellom. Fra tid til annen passerte de en landsby av grå leirhytter der det vrimlet med mørkøyde, halvnakne unger. Da gikk de fortere og holdt seg litt fra hverandre. […] Maya sa ikke stort, gikk bare med hodet litt vissent på skakke og subbet den syke foten. Hvordan skulle han få henne med seg helt til Agra, når hun haltet alt første dagen?

196

Kapittel 7

Reise


Og hvorfor skulle Surmi få hovskade akkurat da de trengte henne mest? Et par ganger stanset han og holdt tommelen i været i det fåfenge håp å få haike med en bil. Men sjåføren bak rattet så hverken på ham eller tommelen hans. Han visste det fra før. Det er for mange unger i India, for mange tusener som aldri har sittet i en bil og som sent og tidlig drømmer om å få lov til det. Bileiere fikk nok å gjøre, skulle de begynne å plukke opp unger etter landeveien. Maya haltet. Lalu våget seg til å spørre en eseldriver om han ville la Maya ri et stykke, men fikk avslag. Det er slik i India at noen mennesker er av høy kaste og noen er av lav. De av høy kaste blir sett opp til, og de av lav må være meget beskjedne. Lalu og og Maya var ikke av videre høy kaste, og det er ikke noe å gjøre ved. Eseldriveren vendte dem ryggen og svarte ikke. Så var det bare å gå videre.

MER Å LESE

197


2

Ingen så på dem. Ingen brydde seg om dem. Men Lalu kunne ikke gi opp så fort. Ved en landsby der familiene satt rundt bål og sang i mørkningen, sto en enslig kamel mot kveldshimmelen, reiseferdig, med hodet vendt vestover mot Agra. Den hadde en ruvende, bred bør med hamp på ryggen, og det så ut som eiermannen nettopp var i ferd med å surre de siste ballene. Lalu visste at fikk ikke Maya skyss, måtte de slå seg til ro her, og ingen kunne si hvor mange dager det da ville ta før han fikk henne såpass bra at de kunne dra videre. Kan hende måtte de gi opp hele reisen. Derfor dristet han seg til å spørre om Maya kunne få sitte opp fordi hun hadde skadd foten. Kameldriveren var en liten vindskjev mann med buldrende stemme. Han så på dem gjennom øyenbryn som var så store og buskete at de lignet mer på skjegg enn på bryn. – Reker dere langs landeveien og tigger, spurte han. – Vi er ikke tiggere, vi er reisende, sa Lalu. Kameldriveren bøyde seg over Maya. – Du har blå øyne, sa han. Maya rygget tilbake og fektet med hånden etter Lalu. Alltid glemte hun å se ned! Aldri skulle hun få fred for de elendige, blå øynene.

198

Kapittel 7

Reise


– Jeg hadde engang en jentunge som hadde blå øyne, tordnet den harde stemmen til kameldriveren. – Men hun var for klekk til å vokse opp. Har du skadd foten, sier du? Uten å vente på svar tok han Maya under armene og lempet henne opp på kamelen. – Der sitter du bra, brummet han. – Der kan du sove om du vil. Det kom så uventet på dem begge at de fikk ikke ord for seg. Og ikke fikk de besinnet seg heller, for straks etter var de underveis. Maya duvet opp og ned på kamelryggen, høyt hevet over alle biler, sykler og mennesker nede i veistøvet. Foten holdt opp å verke da den fikk ro. Etter en tid tok hun til å bli sjøsyk av det duvende kameltravet, og da gråt hun litt. Men kameldriveren sa hun skulle legge seg framstupes i hampen, og da hun hadde gjort det, sovnet hun. Lalu tok tak i en taustump som dinglet langs kamelsiden og hang med som best han kunne. Det gikk fint. Han synes han kunne gå til verdens ende, nå da Maya ikke haltet lenger. Dette var det beste som kunne hendt, foten fikk ro, og de kom seg framover uten å raste. Aimée Sommerfelt: utdrag fra Veien til Agra

MER Å LESE

199


Snømannen 1

Han er kald som vinterdagen, står med hendene på magen, tenker tykke, hvite tanker mens han ser seg om i hagen. Om du hilser med et nikk, møter du hans svarte blikk. Tror du at han står og hører på med runde snøball-ører når vi leker her i snøen eller smeller litt i dører? Han har sikkert hørt alt før og han ser nok hva vi gjør. Se, han ler med svarte tenner, og med store, kalde hender svinger han den gamle kosten. Han vil vokte sine venner, og hvis du er en av dem, kan du bare komme frem! Mathis Mathisen

200

Kapittel 8

Kom, vinter!


Spurv i desember 2

Nei, er du der igjen da, spurve-lurven? Det var da riktig hyggelig du kom. Jeg gjetter nok hva du og hele hurven i en slik hard desember piper om. Du tenker sikkert: Det er vondt for den som er spurve-lurv i nordavind og snø. Du piper at du skulle hatt en venn som kom ut med neven full av knekkebrød. Gråt ikke du. Jeg er din venn og granne. Litt mat i sekken skal du alltid få. Det er jo slik i dette vinterlandet at vi må holde sammen, skal det gå. Snart er det julekveld. Da får du sitte i nek og spise margen god og gul. Da kan vi begge gjennom ruta titte og nikke til hverandres bord: Glad jul! Og siden må du kvitre over gården og trasse vinteren på spurve-vis. Så kommer varmen, og så kommer våren, da vi igjen kan hoppe paradis. Einar Skjæraasen

MER Å LESE

201


Lille Sonjas store pappa 1

Lille Sonja var en stjerne der hun danset rundt på tjernet. Skjønt det var kun en som klappa, lille Sonjas store Pappa. Det hendte her for første gang: Sonja tok sitt himmelsprang, Pappa ville sveve med … Hvor det endte kan du se.

Tenk hun datt av bare latter, store Pappas lille datter. Hopp og sprett ble Pappas vane. Heretter på skøytebane. Så en dag, da han kom hjem: – Sonja, du skal vises frem! De pakket sammen, ropte: – Ha det! Reiste på olympiade. Etter morgen, middag, kveld kom de til en by blant fjell. Neste dag. Spill opp fanfarer! Hvilke store, staute karer! De skal slåss om gull og glitter. Lille Sonja går og titter.

202

Kapittel 8

Kom, vinter!


– Se, den trappa, lille venn, brukes etter løp og renn. – Hvis du vinner (tenk om det!) blir du stor på en, to, tre! Senere. Det braker løs. Nå er Pappa litt nervøs. Sonja glemmer ståk og støy. Skøyter det er bare gøy. – Ikke falle, Sonja. Stå! Du må gi ditt beste nå. Opp, opp, opp på seierstrappa! Lille Sonjas store Pappa ser sin stjernes himmelsprang høyere enn noen gang. Er det rart at Pappas kropp også gjør et lite hopp? Men seierspaller er av plank. Og Pappa var jo ikke slank. Sonja får den store fnisen, setter seg pladask på isen. Dermed løsnet latterbrølet. Folk de lo seg skakke, støle. Lenge etter, langt av sted måtte også Pappa le. Tor Bomann Larsen

MER Å LESE

203


Nissefar gleder seg stort til julegrøten på julekvelden, men menneskene har glemt å sette ut grøt. Nissemor bestemmer seg for å stjele grøtfatet fra menneskenes bord midt under julemiddagen.

Julegrøten 2

Nissene var nesten ute av stuen, da nissemor kom til å tenke på at det ikke var smørklatt i grøten! Smørklatten i nissegrøten er like viktig som grøten. De måtte løpe tilbake! – Det når vi ikke! hvisket Pulka. – Jo, vi når! Kom! Fort! Tilbake til bordet. Stolen til husmor var tom. Hun stod og så engstelig på gulvuret. Nissemor klatret oppover stolen og opp på bordet. Der stod smørkrukken, gudskjelov for det! Uten å gi seg tid til å se seg rundt, tok hun en real smørklatt på kniven og slengte smøret av sted. Plask! rett ned i grøtfatet. Da oppdaget hun at lille Anna så på henne. Jenta satt ved bordet og hadde sett alt. Ikke engang en liten nisse kan slenge smør midt foran øynene på en fireåring uten å bli oppdaget. Øynene deres møttes et stille, lite sekund, så forsvant nissekona ned på gulvet og ut av rommet. Anna så først ikke hva som rørte seg ved smørkrukken, men da hun skjønte hva det var, ble hun bare sittende og stirre. Derfor tok det en liten stund før hun sa: – Mamma, det var en nisse her og tok smør. Akkurat da sluttet klokken å snurre og slå, og alle begynte å snakke i munnen på hverandre. De satte seg på plassene sine og fortsatte med grøten.

204

Kapittel 8

Kom, vinter!


– Hva sa du, vennen min? spurte husmor. – Men hva har skjedd her, sa husfar. – Hvem har tatt grøten min? Har du gjemt den, Anders? – Nei-i-i, jeg har ikke rørt den. – Det var nissene, sa Anna. – Jeg så at en nissekone slengte smør rett ned i grøtfatet. Og så var det enda en nisse. De løp ut med grøtfatet. Ut der, sa hun og pekte mot gangen. Husfar så på den lille datteren sin med late-som-forbausede øyne og late-som-alvorlige-forstående nikk, enda han lo bak barten. Så forsvant smilet, men øyebrynene ble igjen høyt oppe i pannen. Nå så han bare forundret og tankefull ut. – Du har glemt å sette ut grøtfatet til nissen, sa farmor. – Du kan være glad det er en nissekone på gården, og at hun ikke er like hissig som nissen. Ellers hadde du nok fått angre! Husfar sprang opp fra stolen, og fór ut og åpnet ytterdøren. Alle de andre fulgte etter. På trappen så de et rundt avtrykk i snøen og mange små, små fotspor som forsvant i mørket mot låven. Menneskene ble stående og måpe, og så med store øyne på hvordan fotsporene ble borte, litt etter litt. Anders ville løpe bort til låven og lete etter nissene, men ble stanset av faren. – Det er bare dumt, du finner dem aldri! Menneskene gikk inn igjen, og de visste at de aldri mer ville glemme å sette ut grøtfatet til nissen. Sven Nordqvist: utdrag fra Julegrøten

MER Å LESE

205

Profile for Gyldendal Norsk Forlag

Salto 4 Elevbok A, bokmål  

Salto 4 Elevbok inneholder: differensierte lesetekter på to nivåer, et rikt utvalg av nyerer barnelitteratur og klassikere, modelltekster so...

Salto 4 Elevbok A, bokmål  

Salto 4 Elevbok inneholder: differensierte lesetekter på to nivåer, et rikt utvalg av nyerer barnelitteratur og klassikere, modelltekster so...