Salto 3 Elevbok B

Page 1

Kari Kolbjørnsen Bjerke Siw Monica Fjeld Ingvill Krogstad Svanes

Elevbok B

norsk for barnetrinnet

Se www.gyldendal.no/salto for digitale komponenter.

Bjerke • Fjeld • Svanes

Salto 3 består av: • Elevbok A og B • Arbeidsbok A og B • Lærerens bok A og B • Smart Tavle • Saltos bokhylle

B

Salto 3 inneholder • lese- og språkbok i én bok • differensierte lesetekster på to nivåer • differensierte oppgaver • klassisk og nyere litteratur som engasjerer eleven • modelltekster som verktøy for å utvikle egen tekst • videreføring av Saltos lure leseknep • tydelige læringsmål og vurderingsaktiviteter

Elevbok

I Salto flettes de grunnleggende ferdighetene inn i norskundervisningen på en nyskapende måte. Det gode samspillet mellom digitale og papirbaserte læremidler sikrer en variert og engasjerende undervisning.

9 788205 483507 norsk for barnetrinnet



Kari Kolbjørnsen Bjerke • Siw Monica Fjeld • Ingvill Krogstad Svanes

Elevbok B

Bokmål


Forord Velkommen til Salto 3! I denne boka skal du få lese, skrive og snakke om elleve ulike temaer. Du får øve på å lese og forstå tekster, på å snakke om tekstene og på å skrive dine egne tekster. I tillegg blir du bedre kjent med hvordan vi bruker språket vårt. Bakerst i boka finner du kapitlet «Mer å lese». Her finner du enda flere lesetekster som hører til hvert tema. Vi ønsker deg lykke til med Salto på 3. trinn! Hilsen Ingvill, Kari og Siw

2

Forord


Innhold 9

På reise

side 4–21

10

Utenfor verden

side 22–39

11

Mennesker og dyr

side 40–57

12

Liten, mindre, minst

side 58–75

13

Vi bygger

side 76–93

14

Før i tida

side 94–111

15

Lek og spill

side 112–129

16

Se, det spirer og gror!

side 130–147

17 Naboer

side 148–165

18

Fantasi eller virkelighet?

side 166–183

19

Smil og tårer

side 184–201

Mer å lese

side 202–247

3


9

PĂĽ reise


LESETRENING

Å reise med tankene – Henrik! roper mamma. – Eh, ja! svarer jeg etter en stund. – Hvor var du nå? spør mamma. – Her, svarer jeg. – Ja, kroppen din var her, men tankene dine var et annet sted. Mamma ser litt oppgitt ut. – Reiste du med tankene dine igjen? Du hører jo ikke hva jeg sier. – Ja, men det er så gøy, sier jeg. Og så kan jeg reise uten å pakke. Mamma rister på hodet og ler.

tanke – en idé som lages i hodet oppgitt – lei

5


LESETRENING

Reisen til Godteriland Jeg, Henrik Holm, har en egen liten hobby. Den er forferdelig irriterende, mener mamma, pappa og læreren min. Jeg syns hobbyen er morsom og spennende, og jeg kan gjøre den overalt. Jeg bare setter meg ned og lar tankene reise. Ofte reiser de til fremmede land eller byer. Det er en fin hobby, og den gjør at jeg aldri kjeder meg. Det trenger heller ikke å ta så lang tid. Jeg har vært på mange turer som bare har vart i fem minutter. Og så er det helt uten kostnader! Hvorfor er det så irriterende for andre da? Jo, fordi det har skjedd noe med tankene mine. De bestemmer selv når de vil reise på tur. Tankene hører ikke lenger på meg, de bare drar av sted. Og ofte drar de når jeg ikke har tid. Sånn som i dag, da jeg egentlig skulle gjøre lekser. Da ble mamma helt oppgitt og sa at jeg må slutte med dette.

6

Kapittel 9

På reise

hobby – en fritidsinteresse uten kostnader – gratis


Men nå har jeg gjort alle leksene, så nå kan tankene få fly til et spennende land. Bli med, så skal du få se: Jeg reiser til et land som heter Godteri. Det er et land med hvite, høye fjelltopper og sitronduftende vann. Jeg har vært her flere ganger. Fjellene er laget av sjokoladepudding, og de hvite fjelltoppene er av pisket krem. Det er deilig å ta seg en dukkert i det kalde vannet. Lukten er himmelsk, og vannet smaker sitronbrus. I landet er husene malt i alle regnbuens farger. Husveggene er laget av tynn karamell. Alle med sterke tenner får ta seg en liten bit. Trærne har stammer og greiner av sjokolade. Bladene er av ekte marsipan. Blomstene er kjærligheter på pinne. Du kan plukke med deg en hel bukett. Grusen du går på, er laget av lakriskuler og brune, gode drops. Jeg er alltid mett når jeg kommer hjem fra turen. Da passer det dårlig at mamma roper: – Nå er det middag!

Snakk om teksten 1 Hva menes med at kroppen til Henrik er her, men ikke tankene?

2 Hva slags hobby har Henrik? 3 Hvorfor tror du Henrik liker å besøke landet Godteri?

dukkert – et bad bukett – en samling med blomster

LESETRENING

7


HÅNDSKRIFT Håndskrift er vår egen måte å skrive på. Vi skriver raskest med sammenhengende skrift, enten med stav- eller løkkeskrift. Det er viktig å øve på håndskriften, slik at den blir lett å lese.

8

Kapittel 9

På reise

Mål Jeg kan skrive sammenhengende skrift som andre kan lese.


OPPGAVER 1

4 Skriv skilt til «havet» og «ørkenen».

Les pakkelistene på side 8. Hvem skal til syden, og hvem skal på fjellet? Hvorfor tror dere det?

Bruk forskjellige typer bokstaver.

2 Skriv begge pakkelistene på forrige side med sammenhengende skrift.

3 a Skriv ei liste over hvor du har

lyst til å reise. Skriv med sammenhengende skrift.

Jeg ønsker å reise til: 1 Spania

_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _

2 Dovrefjell

_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _

b

Les hverandres liste og sammenlikn håndskriften deres.

5 Skriv en fortelling om en tur du har vært på. Skriv med sammenhengende skrift.

6 Skriv øveordene på ordkort, ett ord på hvert kort. Øv på å lese dem.

Øveord form jobb norsk forslag hånd

HÅNDSKRIFT

9


VI LESER SAMMEN

Tsatsiki har aldri møtt faren sin, som bor i Hellas. Nå har Tsatsiki og mora hans reist dit. Han er veldig spent på hvordan faren hans er.

Lykkeskriket Tsatsiki forstod ikke et ord av hva alle menneskene sa i Aten, men snakket gjorde de. Hele tiden, overalt. Det gjorde Muttern også. Hun snakket, pekte, forklarte og lo. Trafikken var fæl. Eksosen klødde i nesa. Heten dirret mellom husveggene og asfalten var svidd. Tsatsiki svettet så det rant. Heldigvis hadde han ikke like tung ryggsekk som Muttern, for da hadde han dånt på flekken. Muttern kunne ikke gå forbi en eneste taverna som hadde tzatziki. Den greske yoghurten med agurk og hvitløk var det beste hun visste. Det var derfor han het det, men med s. Og dobbelt: Tsatsiki-Tsatsiki, fordi Muttern elsket ham dobbelt så mye. Nå spiste hun slik at hun ble hvit i munnvikene, og Tsatsiki drakk brus og spiste is som smeltet i hånden. Så tok de T-banen til Pireus. Derfra skulle de fortsette med båt.

10

Kapittel 9

På reise


Tuut! Da båten la ut fra kaia, stod Tsatsiki og Muttern på dekk og så på fastlandet forsvinne. Det blåste varmt og salt og fuktig. Havet glitret i turkis. Tsatsiki likte allerede Hellas. Han slikket seg på armen. Det smakte salt. Han gledet seg til natten, for da skulle han og Muttern sove ute på dekk. Hun hadde allerede lagt ut soveposene slik at ingen skulle ta plassene deres. Nå satt hun og snakket med de andre på båten. Det fantes ingen som fikk venner så lett som Muttern. En gutt tok gitaren sin og begynte å spille, mens sola trillet ned i havet og en trillion gnistrende stjerner ble tent på den svarte himmelen. En stjerne lyste klarere enn alle de andre. Den lyste nok veien til Pappa Blekksprutfisker, tenkte Tsatsiki. Han la seg med hodet på kneet til Muttern, som sang sammen med gitargutten. Muttern bøyde seg ned og kysset ham. – Tenk om han ikke er hjemme, hvisket Tsatsiki og slo armene rundt halsen hennes. – Men Tsatsiki-Tsatsiki Johansson, vi har jo hverandre. Og det er lysår mer enn noen andre har. Moni Nilsson-Brännström: utdrag fra Tsatsiki og fattern

Oppgaver 1 Tenk deg at du er Tsatsiki, og skriv en dagboktekst fra Aten.

2 Dramatiser Tsatsiki som

skal kjøpe is på et språk han ikke kan.

3 Skriv en faktatekst om Hellas.

VI LESER SAMMEN

11


LESETRENING 1 2 .1 .

Hei! . il Danmark t i v m o k r I gå bro er en lang v o e r jø k e Vi mått mark. ige og Dan r e v S m llo me undbroen. s e r Ø r e t e ye, Den h t ikke så m e d e t s lå b Heldigvis k fint. så turen gik ark. t i en dyrep r æ v i v r a ene. I dag h t til elefant a m t u e g g Jeg fikk le den. deres i san n e t a m e t ant Vi g jem lefantene f e e n lt u s g De kloke o inn. ang de kom g n e d e m maten g! bra med de r e lt a r e p Hå

d Tone Rosta n Makrellveie

4

6244 Nes NORGE

ida

Klem fra Fr

12

Kapittel 9

På reise

bro – en vei som er bygget over vann dyrepark – et inngjerdet område med mange forskjellige dyr


Kjære oldemor

Teresina, Brasil 24.1.

Nå har vi kommet fram til Teresina, og vi har det fint hos Gustav og Salma. Flyturen gikk veldig fint, selv om det var langt å fly. Vi måtte mellomlande i Portugal og et sted i Brasil. Hele turen tok 39 timer! Heldigvis hadde jeg med puta mi og noen bøker. Jeg og pappa byttet på å sitte ved vinduet, slik at vi kunne se ned på skyene. Tenk at du aldri har flydd, oldemor. Jeg tror du ville ha likt det. Du må bli med neste gang. Vi ble hentet på flyplassen i Teresina av Gustav. Han kjørte oss hjem til huset sitt. Din søster Ruth hadde allerede kommet dit. Hun ble veldig glad for å se oss og spurte etter deg hele tida. Ruth sa at hun snart skulle ringe til deg. Salma, kona til Gustav, hadde laget mange småretter av brasiliansk mat. Den ene med kylling var veldig god.

mellomlande – å lande på vei mellom stedet man starter og stedet man skal til smårett – en liten mengde mat

LESETRENING

13


LESETRENING

I dag viste Ruth og Gustav oss barnehjemmet som de driver.

Det var veldig fint, og alt så helt nytt ut. Husene var hvite utenpå,

og inne hadde de malt med lyse farger. På veggene hang det vakre bilder.

Alle barna var nysg jerrige da vi kom, og alle ville holde meg i hånda.

De viste meg rundt på barnehjemmet. Vi var med da de spiste lunsj, da fikk de ris og kylling.

Etterpå hadde de sangstund,

hvor de sang mange sanger på portugisisk. Jeg forsto ikke så mye,

men det var moro å høre på.

Det er veldig fint å være her. I morgen skal Salma ta oss med til en fin strand. Jeg gleder meg til å bade,

for det er skikkelig varmt her.

Jeg håper du har det bra hjemme. Vi ses snart! Klem fra Susanne

14

Kapittel 9

På reise

lunsj – et måltid mellom frokost og middag portugisisk – et språk som snakkes blant annet i Brasil


EUROPA

NORD-AMERIKA

AT LA N TE RH

AFRIKA

AV ET

SØR-AMERIKA

Snakk om teksten 1 Hvorfor tror du Frida gjemte maten til elefantene? 2 Hvorfor tror Susanne at oldemor hadde likt å fly? 3 Hvorfor har Susanne og pappaen hennes reist til Teresina?

LESETRENING

15


LES MED SALTO

Å lese bilder

Superblikk A L T O

I mange tekster er det bilder. Bildene hjelper oss med å forstå teksten. Ofte kan bildene fortelle mer enn det ordene i teksten forteller. Det er lurt å se på bildene og lese bildetekstene først. Da blir det enklere å lese resten.

Akropolis er et tempelanlegg på en høyde i Aten.

16

Kapittel 9

På reise


Oppgaver

Mål Jeg kan gi eksempler på hvordan bilder kan fortelle noe.

1 Hvorfor har denne teksten mange bilder? 2 Hvilket år starter og slutter tidslinja? 3 a I hvilken periode levde Sokrates? b Hva ble ødelagt i 1687? 4 Hvorfor tror du teksten er laget som ei tidslinje?

Øveord gjerne gi gjøre gjort igjen Fra Min reise til Hellas av Kari Gjæver Pedersen

LES MED SALTO

17


BILDEBOK

Mål Jeg kan lage ei bildebok.

Fra Førstemann som pissa på månen av Endre Lund Eriksen og Torill Kove

18

Kapittel 9

På reise


EI BILDEBOK • har både skrevet tekst og bilder • består av tekst og bilder som forteller en historie sammen • har bilder som ofte forteller mer enn teksten alene

Vi skriver sammen Lag ei bildebok.

1 Bli enige om en tur dere vil lage bildebok om. 2 Skriv nøkkelord om turen på tavla. 3 Bli enige om hvilke bilder eller illustrasjoner dere vil ha. 4 Lag bildeboka.

BILDEBOK

19


VI LESER SAMMEN

Klassens time Frøken sa god morgen, og så var skoledagen i gang. I første time var det klassens time, og den viktigste saken var klasseturen. Frøkenen til Kalle skrev på tavla: 1. Gøteborg/Liseberg 2. Gotland/sykkeltur 3. Dalsland/kanopadling 4. Abisko/fjelltur De hadde allerede stemt fram de fire forslagene. Nå var det på tide å ta en avgjørelse. «Dessverre må jeg si at foreldrene deres har bedt meg om å stryke Liseberg. Dit kunne man like gjerne dra med familien, syntes de. Det er jeg faktisk enig i.» Det gikk et sus av skuffelse gjennom klassen. «Det er faktisk vår klassetur,» sa My. «Og våre penger,» sa Lisa. De hadde spart siden høsten i fjerde. Hatt loppemarked, pantet utallige flasker og arrangert teater med kafé for foreldre, familie og venner.

20

Kapittel 9

På reise


De hadde virkelig stått på, og nå hadde de nok penger. Det hjalp ikke å protestere. Liseberg var allerede strøket ut. «Kalle, du deler ut papirlapper til alle. Alle skriver ned forslagene sine pent og ordentlig. Flytt pultene fra hverandre så dere ikke kikker på hverandre.» Tjueseks pulter og stoler skrapte i gulvet. Seks stykker gikk for å spisse blyantene sine. Nå var det spennende. De som spisset blyanter, utvekslet tanker. «Hallo,» sa frøken. «Stille i klassen!» Kalle skottet bort på Christian. Christian formet ordet G–o–t–l–a–n–d med munnen. Han skottet bort på Leo, som mimet ordet k – a – n – o – p – a – d – l – i – n – g.

Oppgaver 1 Hvor ville du dratt på

klassetur? Skriv hvorfor du vil reise dit, og les teksten for en i klassen.

Kalle hadde hørt om Abisko. Det hørtes kult ut. Han skrev Abisko. Thomas Halling: utdrag fra Reise sammen

2 Skriv et brev fra elevene i klassen til foreldrene.

VI LESER SAMMEN

21


10

Utenfor verden


LESETRENING

Stjernenatt Det er vinter og kaldt. Mari og Nima sitter ute og ser opp på stjernehimmelen. Det glitrer. – Pappa sier at alle prikkene er små soler, veldig langt borte, sier Mari. – Verdensrommet er så stort, og vi er så små. Når jeg ser på stjernene, glemmer jeg alle de små tingene jeg tenker på. Ute i verdensrommet går alt videre. Hele tida, uansett. Verdensrommet er kanskje uendelig stort. Og det eneste jeg klarer å tenke på, er: Hvor kommer alt dette fra?, sier Nima.

glitre – å skinne, blinke uendelig – at noe aldri tar slutt

23


LESETRENING

Se opp for stjernene Stjernehimmelen er aller finest en klar vinternatt. Du ser stjernene best hvis du drar til skogs eller til fjells der det er helt mørkt. Du trenger ikke stjernekikkert for å se på stjernene. Men et stjernekart kan være lurt å ha. Jorda beveger seg rundt seg selv og rundt sola. Selv om stjernene er der ute hele tida, er ikke stjernehimmelen vi ser, alltid den samme. Noen stjerner ser vi bare om vinteren, andre ser vi bare om sommeren. Reiser du til andre deler av jordkloden, ser du en helt annen stjernehimmel enn i Norge. Menneskene har alltid sett på stjernehimmelen. De har trukket usynlige streker mellom stjernene, laget stjernebilder av dem, og historier som passer til. Det er ikke alltid lett å se stjernebildene. Du må ha fantasi for å forestille deg dem. Hvis du lærer deg navnene, er det ofte lettere å kjenne dem igjen. De mest kjente stjernebildene er også lettest å se. Det er fordi stjernene i disse bildene lyser sterkt.

24

Kapittel 10

Utenfor verden


Karlsvogna er ofte lett å finne. Den ser ut som ei vogn uten hjul. Følger du ei rett linje fra de to bakerste stjernene i Karlsvogna, finner du Polarstjernen. Polarstjernen står alltid mot nord, derfor kalles den også Nordstjernen. Polarstjernen er den eneste stjernen på himmelen som står på det samme stedet hele natten. I gamle dager brukte sjøfarere denne stjernen for å finne veien på havet. I nærheten av Polarstjernen finner du et stjernebilde som ser ut som en stor W. Det er Kassiopeia. Orion er et annet stjernebilde. Det likner på en stor mann med et belte rundt livet. De tre stjernene i beltet er ofte lette å finne. Samene har egne navn på stjernebildene. Det viktigste samiske stjernebildet er Elgen. Det kalles Sarvva på samisk. Kan du se elghornene i stjernebildet?

Snakk om teksten 1 Hva tenker du på når du ser på stjernene? 2 Hvilke stjernebilder er lette å finne? 3 Hvorfor ser vi ikke de samme stjernebildene over hele jorda?

sjøfarer – en som reiser på havet

LESETRENING

25


ÅRET RUNDT

Vi har fire årstider. Året er delt inn i tolv måneder. I hver uke er det sju ukedager. Vi skriver årstider, måneder og ukedager med liten forbokstav: vinter, januar, onsdag

Årstidene Først kommer nyttår og nissen er glad, nå skal han hvile og ha det så bra. Så kommer våren med pinner og strå, blomster på bakken og kyllinger små. Så kommer sommer’n og mange slags bær, og alle går barbent med mange slags tær. Så kommer høsten og åker’n blir gul, så kommer snøen, og så blir det jul. Alf Prøysen

26

Kapittel 10

Utenfor verden

Mål Jeg kan skrive navnet på årstidene, månedene og ukedagene.


OPPGAVER

Mandag er min frihetsdag Mandag er min frihetsdag, tirsdag har jeg gode stunder, onsdag ser jeg meg omkring, torsdag går jeg rundt og grunner, fredag gjør jeg hva jeg vil, lørdag stunder helgen til – og så er uka ute, snipp, snapp, snute. Regle

3 Skriv hvilken måned det er. a Måneden skolen slutter før

sommerferien. b Måneden skolen begynner igjen etter sommerferien. c Den korteste måneden i året. d Måneden der vi feirer Norges grunnlovsdag. e Måneden du har bursdag. f Måneden du liker best.

4 Søk i en kalender på Internett. a Skriv hvilken ukedag, måned og

årstid det var da du ble født. b Finn ut hvilken ukedag julaften er på i år. c Finn ut hvilken ukedag det er når du blir 18 år.

1 Skriv navnet på alle månedene med sammenhengende skrift.

2 Les setningene. Skriv hvilken årstid som blir beskrevet. a Det var varmt i været. Per dro av seg T-skjorta. Nå skulle det bli deilig med et bad! b Per pustet dypt. Det luktet rått av jord og regn. Han sparket i løvet mens han gikk. c Per festet votten ordentlig og satte seg på akebrettet. – Unna vei! ropte han. d Fuglene sang, og blomstene tittet fram fra vinterdvalen sin. Skogen hadde våknet til liv.

Øveord

årstid

mars

mai

august

5

Lag gåter til hverandre. For eksempel: Jeg er måneden mellom mai og juli. Hvem er jeg?

6

Skriv øveordene tre ganger. Få en annen til å lese ordene høyt for deg mens du skriver. Bytt roller og sammenlikn ordene dere har skrevet.

oktober ÅRET RUNDT

27


VI LESER SAMMEN Den lille prinsen bor alene på asteroide B 612. Hans eneste venn er en rose. Planeten er liten, og rosen er irriterende og ganske slitsom. En dag reiser den lille prinsen ut i verden. På jorda møter han en jagerflypilot. Jagerflypiloten forteller fra møtet med prinsen.

Den lille prinsen Å, du lille prins! Litt etter litt begynte jeg å forstå din lille, triste tilværelse. I lange tider hadde du ikke hatt annet å fordrive tiden med enn å se på solnedgangen. Dette fikk jeg vite den fjerde morgenen, for da sa du til meg: – Jeg er så glad i solnedganger. Kom, så går vi og ser på en solnedgang … – Men da må vi vente … – Vente? På hva? – Vente på at solen går ned. Først så du forbløffet på meg, men så lo du av deg selv.

28

Kapittel 10

Utenfor verden


Og så sa du: – Jeg tror alltid at jeg er hjemme hos meg selv! Alle mennesker vet jo at når det er midt på dagen i Amerika, holder solen på å gå ned i Frankrike. Hvis man kunne reise til Frankrike på ett minutt, kunne man få se solnedgangen der. Dessverre ligger Frankrike og Amerika altfor langt fra hverandre. Men oppe på den bitte lille planeten din kunne du bare dra stolen din et par skritt, og så kunne du se på en solnedgang så ofte du ville. – En gang så jeg solen gå ned fireogførti ganger. Og litt etterpå la du til: – For du vet … når en er svært trist, er det så godt å se på en solnedgang … – Den dagen du så fireogførti solnedganger – da var du altså svært trist? Men den lille prinsen svarte ikke på det. Antoine de Saint-Exupéry: utdrag fra Den lille prinsen

Oppgaver 1 Skriv hva du liker å gjøre når du er trist. 2 Skriv hva du syns er vakkert å se på. Tegn til. 3 Skriv et kort til den lille prinsen med forslag til hva han kan gjøre for å bli mindre trist.

VI LESER SAMMEN

29


LESETRENING

Glimt av verdensrommet Menneskene har alltid undret seg over hva som fins utenfor jorda. De har undret seg over sola og månen, stjerner og planeter. For lenge siden trodde folk at sola og månen var guder. I oldtida bygget folk observatorier. Der så de hvordan planetene beveget seg. Planetene og stjernene fikk navn etter greske helter og guder. På 1500-tallet ble teleskopet oppfunnet. Da oppdaget forskerne nye planeter, stjerner og måner. Forskerne ble mer og mer sikre på at alle planetene kretset rundt sola.

Forskeren Galileo Galilei viser hvordan man bruker et teleskop.

Forskerne tror at de gigantiske steinene i Stonehenge i Storbritannia ble brukt for å beregne årstider.

30

Kapittel 10

Utenfor verden

bservatorium – et sted der man kan se på stjerner og planeter o teleskop – en stor og sterk kikkert


Ut i rommet Menneskene har forsket mye på verdensrommet. Teleskopene har blitt større og stadig bedre, og litt etter litt har vi fått vite mer.

n første sa Sputnik 1 var de

tellitten i verden

srommet.

I 1950-årene begynte forskerne å planlegge reiser til verdensrommet. De hadde mange spørsmål. Hvor langt kunne et romskip reise? Ville et menneske kunne bli med på ferden? I 1957 ble verdens første satellitt skutt opp. Satellitten het Sputnik. En måned senere sendte forskerne et levende vesen rundt jorda for første gang. Det var en hund som het Laika. Laika døde etter seks timer fordi hun ble for varm. Selv om Laika døde, var forskerne ganske sikre på at et menneske ville tåle turen opp i rommet. 12. april 1961 ble Jurij Gagarin den første til å fly i bane rundt jorda. Ferden varte i 108 minutter. Gagarin overlevde turen og ble en folkehelt. Romalderen kunne begynne for alvor.

satellitt – et lite romfartøy uten mennesker som flyr i bane rundt jorda

Laika var det første levend e pattedyret so m fløy i bane rundt jorda.

LESETRENING

31


LESETRENING Mannskapet på Apollo 11: Neil Armstrong, Michael Collins og Edwin «Buzz» Aldrin

Å reise til månen var en drøm for mange. Sommeren 1969 ble målet nådd. De tre amerikanske astronautene Neil Armstrong, Michael Collins og Edwin «Buzz» Aldrin reiste med et romskip som het Apollo 11. Ferden til månen tok tre dager. Den 21. juli 1969 gjorde de seg klare til å lande. Armstrong og Aldrin gikk inn i landingsfartøyet «Ørnen». Det skulle bringe dem ned til månen. «Ørnen» liknet en kjempestor metalledderkopp. Michael Collins ble igjen i romskipet. Han kjørte rundt i verdensrommet helt alene.

32

Kapittel 10

Utenfor verden

Apollo 11


Det var vanskelig å lande på månen. Det var kratre og store steiner overalt. Men Armstrong klarte å lande uten problemer. Før de gikk ut, måtte Armstrong og Aldrin gjøre «Ørnen» klar til å lette, slik at de kunne forlate månen raskt. De visste ikke hva som ventet dem. Så hjalp de hverandre på med romdraktene og var klare for sitt livs mest spennende spasertur. Armstrong var nervøs da han skulle klatre ut av «Ørnen». Han håpet at han ville finne fast grunn under føttene. Da han klatret ned fra stigen og satte foten sin ned på den harde bakken, sa han ordene som senere har blitt berømte: «Dette er et lite skritt for et menneske, men et kjempesprang for menneskeheten.»

«That´s one small step for a man, one giant leap for mankind.»

Edwin «Buzz»

Aldrin på mån

en

Snakk om teksten 1 Hvordan tror du man fant ut at planetene kretser rundt sola? 2 Hvorfor sendte forskerne en hund ut i verdensrommet? 3 Hva syns du om at forskerne sendte Laika ut i verdensrommet? 4 Hva mente Armstrong med det han sa, tror du?

LESETRENING

33


LES MED SALTO

Tankekart Vi kan bruke tankekart for å få orden på tankene våre. Vi kan bruke tankekart når vi skal finne ut hva vi vet om en ting, planlegge hva vi vil si, eller huske noe vi har lest.

finne ut hva vi vet

Superblikk Alt jeg vet L T O

holde orden på tankene

Tankekart

huske

planlegge

Oppgaver 1 Hva vet du om romforskere? Lag et tankekart. 2 Les teksten på neste side. 3 Hva vet du nå? Fullfør tankekartet.

34

Kapittel 10

Utenfor verden


Mål Jeg kan bruke et tankekart for å gjenfortelle en tekst.

ROMFORSKERE Romforskere har verdensrommet som jobb. Noen romforskere undersøker stjerner og planeter. De beregner hvor langt det er til ulike stjerner, og hvor gamle stjernene er. Disse romforskerne kalles astronomer. Astronomene bruker enorme teleskoper. De kan ta bilder av stjerner som ligger flere millioner milliarder mil herfra. Andre romforskere reiser ut i verdensrommet. De kalles astronauter, kosmonauter eller romfarere. Romforskerne må trene og gå på skole i mange år. De må være friske og sterke og gode til å løse problemer. I verdensrommet er det en romstasjon som heter ISS. Her jobber det romforskere fra hele verden. På ISS gjør forskerne undersøkelser. De studerer været og miljøet på jorda og hvordan menneskekroppen takler livet i rommet. Forskerne er mest inne på stasjonen, men må av og til også jobbe ute i verdensrommet. På ISS er romforskerne på jobb i seks måneder før de reiser ned til jorda igjen.

Øveord

over

under

mellom

hjem

rundt

LES MED SALTO

35


FAKTATEKST Mål Jeg kan skrive en faktatekst.

overskrift

MÅNEN

Månen er jordas nærmeste nabo, men ligger nesten 400 000 kilometer fra oss.

avsnitt

Månen snurrer rundt jorda og bruker fire uker på å gå rundt jorda én gang. Fra jorda ser vi alltid den samme siden av månen. underoverskrift

Uten liv Månen har store sletter, fjell og daler. Overflaten er dekket av steiner, sand og støv. Månen har ikke luft eller vann, derfor fins det heller ikke liv der. Måneflekker Før i tida trodde folk at de mørke flekkene på månen var hav, og kalte dem for månehav. I dag vet vi at månehavene er store sletter av støv og stein. Månen er et stort speil Månen lyser ikke av seg selv. Det er sola som lyser på månen, og så sendes solstrålene til jorda, akkurat som fra et speil.

bilde med bildetekst

Månen. Krysset viser landingsstedet til Apollo 11.

36

Kapittel 10

Utenfor verden


EN FAKTATEKST • gir oss informasjon om et tema • starter med en overskrift som forteller hva teksten handler om • har avsnitt og underoverskrifter • har bilder eller illustrasjoner med bildetekst

Vi skriver sammen Skriv en faktatekst om sola.

1 Les om sola. 2 Velg hvilke avsnitt dere vil ha. 3 Skriv nøkkelord til hvert avsnitt. 4 Planlegg hvilke bilder eller tegninger dere vil ha med. Lag en skisse av hvordan teksten skal se ut.

5 Skriv faktateksten og lag overskrift og underoverskrifter. Tegn eller sett inn bilder til teksten og lag bildetekster.

FAKTATEKST

37


VI LESER SAMMEN

Kvifor blunkar stjernene Kvifor blunkar stjernene – trur du dei får sova? Støtt når mørkret legg sin veng kringom tun og stova, sprett dei fram på himmelblå, speglar seg i elv og å, vaker heile natta. Trøytte blir dei vel til slutt av å leike sisten. Ynskjer helst å gå til ro utpå morgonkvisten. Men når morgonsola sprett, kan vel stjernene gå rett heim til seg – og sova? Nei, min ven, stig sola her, annan stad ho glader. Da står stjerneflokken der, blunkar andre stader. Står på himmelkvelven stor, lyser for ein liten bror, for ei lita syster. Jan-Magnus Bruheim

38

Kapittel 10

Utenfor verden


Sola lagar sola lagar blad og tre og regn og vind sola lagar kraft og liv og vekst sola lagar denne gule fine stripa her

Gul stol Månen er så gul i kveld og liknar på ein stol der du kan lene deg tilbake og blunde og ta sol

no hoppar eg inn i det gule fine

Der sit du klar med solbriller på det høge månefang Du og ein gammal himmelstein solar dykk natta lang

Oskar Stein Bjørlykke

Mary Bente Bringslid

Oppgaver 1 Skriv ditt eget dikt som begynner med «Sola lager». 2 Øv deg på å framføre et av diktene. Framfør diktet for en annen.

3 Skriv et sansedikt om månen, sola eller stjernene.

VI LESER SAMMEN

39


11

Mennesker og dyr


LESETRENING

Savnet Har du sett Buster?

Han forsvant 3. februar fra Fjellveien 17.

Buster er hvit og lodden i pelsen og litt brunere på ørene. Han har brune øyne.

Han har et blått halsbånd. Han lyder ikke navnet sitt,

men kommer hvis du lager smattelyder. Ring Trine 114 67 558

lodden – hårete lyde – å høre etter

41


LESETRENING

Buster er borte – Sånn! sukker Trine idet hun presser inn den siste tegnestiften. – Nå sier i alle fall noen ifra hvis de har sett ham. Trine tenker på Buster. Han er borte, og det er iskaldt ute. – Vi finner ham nok, trøster Ida. Kaniner pleier jo ikke å gå så langt hvis de først stikker av. Hun fortsetter: – Og nå som det er lyst, blir det sikkert lettere å finne ham. Trine sukker tungt. Hadde hun bare ikke vært så dum! Idet hun åpnet døra, smatt han ut. Alt hun rakk å se, var den lodne, hvite dotten som hoppet bortover i snøen. Han spratt bak en busk, og så var han borte. Etter en stund kom mamma og Mats ut for å hjelpe til med letingen, så kom pappa og Ida. Til og med naboene kom ut, med lommelykter, pusestemmer og smattelyder. De lette overalt. Under terrassen og inne i dokkestua, under hekken og langs hele gjerdet. Til ingen nytte.

42

Kapittel 11

Mennesker og dyr


I dag morges stormet Trine ut for å lete. Det var fullt av spor i snøen, men ingen små kaninspor. Jentene leter langs veien helt fra butikken. Da de kommer hjem, setter Trine seg på terrassen. Snøen glitrer i den klare februarsola. – Å, Buster! Hvor er du? sier Trine. Trine tenker på det tomme kaninburet. Hun tenker på minusgradene og på mammas alvorlige øyne da hun snakket om at det kan bli kaldt for kaniner i kulda. Så ser hun det. Langs kanten av den ene snøhaugen er det noen bitte små, nytråkkede spor. De lager en sti mot terrassen. Trine lytter. Hun bøyer seg ned og kikker under terrassebordene. Der sitter han. Hvit og lodden, tydelig lei av å være på eventyr.

Snakk om teksten 1 Hvorfor har Trine skrevet en plakat? 2 Hva tror du mora til Trine mente med at det kan bli kaldt for kaniner i kulda?

3 Hva tror du skjer videre? terrassebord – plankene på et terrassegulv

LESETRENING

43


SMÅORD Mål Jeg kan skrive ordene vil, men, kan, skal og til. Mange ord med kort vokal skal ha dobbel konsonant. Men noen småord med kort vokal skrives med bare én konsonant: vil, men, kan, skal, til

Jeg vil ha en liten hund Jeg ønsker jeg hadde en liten venn, en liten snill og lurvete en. Jeg synes at en liten hund er fin, men det synes ikke pappaen min. Og mamma hun sier du må forstå at slik en ting kan du ikke få. Du har jo så mye fra før, og den er ikke noe for oss, min venn. Men jeg vil ha en liten hund. Jeg vil ha en liten hund. Jeg tenker på hunden hver dag, hvert sekund. Jeg vil ha en liten hund. Kicki Oscarsson / Thore Skogman

44

Kapittel 11

Mennesker og dyr


OPPGAVER

Er du gal? Den løven er vill!

Skal den spise skallet?

Jeg vil klappe den!

Men … her er det jo bare menn!

1 Skriv ordene i teksten på forrige side

Snakk sammen om ordet er brukt riktig.

som har kort vokal, men skrives med én konsonant.

2 Skriv setninger der du bruker begge

ordene i ordparene i samme setning: a vil – vill b men – menn c skal – skall

3

Skriv ordene vil, vill, men, menn, skal og skall på papirlapper. La en annen trekke en lapp og bruke ordet i en setning.

Eksempel:

Skilpadda har skall.

4

Sitt sammen i grupper på tre. En finner på en setning med et av øveordene nederst på siden, for eksempel «Løven vil leke». Så sier han eller hun bare øveordet «vil». De to andre skriver øveordet.

Sammenlikn det dere har skrevet. Bytt roller og velg et nytt ord.

Øveord

vil

men

kan

skal SMÅORD

til 45


VI LESER SAMMEN

nborough to: D. Atte før nys. Fo tt re N, SN ilde Fig 2. Nærb

r ofte ødelagt tennene blir av all steinspisingen.

Fra Doktor Proktors sensasjonelle samling av Dyr Du Skulle Ønske Ikke Fantes av Jo Nesbø 26

46

Kapittel 11

Mennesker og dyr


rn (SNN) o h s e N k s i b Na m i S ot fl e k k e t it) (Rhino pros

pattedyr). (Placentale n ie il am nf shor Hovdyr i ne egionen). SE a (Oma heke-r bi mi Na i UTBREDEL : t øs hariørkenen e Lever i Kala og spiser my r i ørkenen E: ve LS le VE t RI ne g SK or si BE e nesh uforholdsmes de na mibisk at SN N blir ør Det sotflek ke gj dentlig e tt De gr us. llegg en or ti og i n ei er st N , SN sa nd rreg net somt. s av oktobe ger seg la ng me ve øm be sv er og ov t på tu ng ørkenen net stående når Kala hari biske neshor mi na ). stabeis, så de me ke øm ek rt seg å sv ir det sotfl har aldri læ hvert år, bl et ert. (d rv en se st ob Ik ke lde pu E: RG NO I N bu nnen og ho NESHOR

TYPE DYR:

SOTFLEKKET

NAMIBISK

NTES: DET IKKE FA E K S N Ø U D E L tilbringer n e DERFOR SKUL d e n e d o i r lange pe iske Gr u n net de k kede na m ib e fl t o s t e d ti er til langt u t e u nder van n, l ø j k r o f fte k raftig g fra neshornet o kontinuerli r e n n e r m i og sl anlig met i usedv april. Sn ørr m o r s d i t e t t ed er i de r ører seg. M m o nesa og SN N s lt a r e p r og angri ftig dårlig hu m ø også så k ra t e d r e s y n m rom ut p å jev ne mello t hele slår e d g o r e t s i e at ba k ken r g lettsk remt o e s ø v r e n ala. De m regel døde o s Richters sk r e l l a f e rken rotten N får na m ibiske ø ellet, og SN m s v a n n u r på g om av sjok k d. t kjøttm ålti n e d l e j s t e seg

27

Oppgaver 1 Skriv en setning du likte godt i teksten. 2 Lag et tankekart om det sotflekkete namibiske neshornet. 3 Finn på flere fakta om det sotflekkete namibiske neshornet. Skriv i skriveboka di.

VI LESER SAMMEN

47


LESETRENING

Julius Julius er en spesiell ape. Han ble født i Dyreparken i Kristiansand i 1979. Han ble kalt Julius fordi han ble født i jula. Kort tid etter at han ble født, ble mora lei av å være mor. Hun ga ham ikke melk eller omsorg. En dag ble Julius funnet med en avbitt finger. Han var i ferd med å bli utstøtt av flokken. Legen i Dyreparken fryktet at Julius skulle dø. Han tok med seg Julius hjem. Julius fikk drikke melk fra en tåteflaske og måtte ha på seg bleie. Han fikk sove i en banankasse.

48

Kapittel 11

Mennesker og dyr

omsorg – stell og kjærlighet utstøtt – som har blitt forlatt


Apestreker Julius fikk vokse opp hjemme hos familien til både legen og direktøren i Dyreparken. Julius badet sammen med barna og fikk godteri og sitronbrus på lørdagene. Og selvfølgelig måtte han pusse tennene etterpå. Han fikk være med ut i snøen på akebrett og likte godt å male sammen med barna. Som andre småbarn spiste han også på lekene, veltet blomsterpotter og drakk vann fra vaskebøtta. Fosterforeldrene glemte ikke at Julius var en ape. De ville at han skulle tilbake til sjimpansene. Derfor var de ofte på besøk i Dyreparken. En dag tok apepappaen til Julius direktøren i hånda. Han så lenge på direktørens høyre pekefinger. Så beit han av tuppen og sendte den rundt i flokken.

direktør – en sjef

LESETRENING

49


LESETRENING Julius er fortsatt glad i å male. Han er veldig glad i å bruke gul farge. Når han er i dårlig humør, maler han med mørke farger.

Etter hvert ble Julius stor og sterk og kunne være farlig for mennesker. Julius måtte tilbake til Dyreparken. Det ble vanskelig for ham å komme tilbake. Han ville være lederen i flokken, men flokken hadde allerede en leder. De andre sjimpansene godtok ham ikke. Dyreparken laget et lite hus til Julius. Det kalte de Juliusgrotta. Han klarte å rømme flere ganger fra huset. En gang løp han ut til en trampoline i Dyreparken og hoppet sammen med andre barn. En annen gang løp han til kiosken og tok en is.

50

Kapittel 11

Mennesker og dyr

I dag er Julius le

deren av sjimpans

eflokken.


Da lederen i flokken døde, fikk Julius slippe inn til de andre sjimpansene. Etter litt knuffing ble Julius godtatt som leder. Nå lever han sammen med flokken sin. Han er fortsatt glad i både bananer og brus og får bløtkake på bursdagen sin. Fosterforeldrene til Julius besøker ham fortsatt, men de kan ikke gå inn til ham. Når de kommer, skal han vise at han er sjefen. Da hamrer han på rutene, brøler høyt og løper fram og tilbake og kaster stein. Slik viser Julius at han er en god leder. Fosterforeldrene er glad for at det har gått bra. De ville ikke at Julius skulle bli et menneske. De er stolte over at de fikk ham tilbake til flokken, og glad for at han ble litt deres underveis.

Snakk om teksten 1 Hvorfor tror du legen tok med seg Julius hjem? 2 Hvorfor var det viktig at Julius fikk komme tilbake til sjimpanseflokken?

3 Hva slags humør tror du Julius var i da han malte bildet på forrige side?

LESETRENING

51


LES MED SALTO

Repetert lesing Noen ord leser vi ofte, for eksempel jeg, også, ikke og eller. Slike ord er det lurt å kunne lese som helord. Jo mer vi leser, jo flere helord husker øyet vårt. Superblikk Og jo flere helord øyet kjenner igjen, Alt jeg vet jo lettere blir det å lese og forstå teksten. Lesemåte

T O

Oppgaver 1 Les teksten på neste side høyt for en annen i ett minutt, så nøyaktig og så fort du kan. Den andre sjekker om du leser ordene riktig.

2 Finn ut hvor mange ord du leste. 3 Les to ganger til. Finn ut hvor mange ord du leste hver gang. Hva skjer?

4 Bytt roller. Hva skjer? 52

Kapittel 11

Mennesker og dyr


Mål Jeg kan bruke repetert lesing til å øke lesehastigheten.

Lukas og lammet Lukas er på besøk hos Besten. Nå er det vår, og sauene hans skal lamme. Når han våkner om morgenen, er Besten borte. Han er i fjøset.

3 9 18 26 30

– Har de kommet? hvisket Lukas 35 Besten nikket. 37 – Kvitanosi har fått to lam, sa han. – Vil du se? 47 Lukas gikk forsiktig inn i båsen. 53 De to lammene kravlet rundt på golvet 60 og forsøkte å reise seg. 65 – Hvorfor er de helt våte? spurte Lukas. 72 Besten forklarte at lammene akkurat hadde 78 kommet til verden, og da var de sånn. 86 Han tok litt høy og tørket forsiktig av dem. 95 Og Kvitanosi snuste på de små 101 og begynte å slikke dem rene. 107 – Så fine de er, hvisket Lukas 113 og satte seg på huk ved siden av Besten. 122 Lammene virret med hodet og smattet med tunga. 130 – De er sultne, forklarte Besten. 135 – Skal du ikke hjelpe dem? spurte Lukas. 142 Besten smilte lurt og ristet på hodet. 149 – Det klarer de fint selv, sa han. 156 Og ganske riktig. 159 Snart fant lammene hver sin spene på mora, 166 og de begynte å sutte ivrig. 172 Heidi Linde: utdrag fra «Lukas og lammet» i 5 kjekke kjæledyrhistorier

Øveord at man nok tok hos

LES MED SALTO

53


VI BRUKER GJENTAKELSER Mål Jeg kan bruke gjentakelser når jeg skriver. Når vi skriver, kan vi bruke mange virkemidler. Å bruke gjentakelser er et virkemiddel. Gjentakelser skaper rytme og sammenheng i teksten.

Galopp Kom så: Stig opp! Av sted! Nå skal vi ride. Først skritter vi. Først skritter vi. Først skritter vi. Trave, trave, trave, trave, trave. Og galopp! Og galopp! Og galopp! Og galopp! Prro! Lotta Olsson

54

Kapittel 11

Mennesker og dyr


Jeg ønsker meg Jeg ønsker meg en elefant. Jeg ønsker meg en sjiraff. Jeg ønsker meg en ape.

Jeg ønsker meg en krokodille. Jeg ønsker meg en slange. Jeg ønsker meg en sebra.

Jeg ønsker meg en dyrepark.

Apen klatrer, apen sklir, apen hopper, apen løper, men hva g jør vi? Vi skriver, vi ler. Amin, 3. trinn

Vi skriver sammen Skriv et dikt om dyr. Bruk gjentakelser.

1 Lag et tankekart om dyret eller dyrene dere vil skrive om. 2 Bli enige om hvordan dere vil bruke gjentakelser. Bruk noen ord eller setninger flere ganger.

3 Bruk tankekartet til å skrive diktet. VI BRUKER GJENTAKELSER

55


VI LESER SAMMEN

Kongen får eit kjæledyr Kongen tenkte med seg sjølv: Eg skulle hatt eit kjæledyr. Kva ville passe best? Ein katt? Ein fisk? Eit murmeldyr? Ein hamster, papegøye, kanskje helst ein islandshest. Eit marsvin, kvite mus, kanskje ein hund vil vere best? Kongen spurte dronninga. Ho svara: Er du dum? Kven skal ta på seg ansvaret for eit akvarium? Kor skulle vi plassert eit digert fuglebur? Kven skulle lufte hunden? Er det rart at eg blir sur? Kongen tenkte: Ho får viljen sin som vanleg, det er så. Men kva eg har i kjellaren, blir mi sak, skal du sjå! Finn Øglænd

56

Kapittel 11

Mennesker og dyr


Tegneserie av Lise Myhre

Oppgaver 1 Hvilket kjæledyr ville du hatt hvis du kunne velge?

Skriv hvilket dyr du ville valgt, og begrunn hvorfor.

2 Skriv snakkebobler til minst fire av bildene i tegneserien. 3 Lag tegninger som viser hvordan dyr snakker med kroppsspråk. 4 Dramatiser menneskers kroppsspråk i møte med ulike dyr. VI LESER SAMMEN

57


MER

202

Ã… LE S E


203


Hvilket land skal jeg til? 1

Landet ligger i Stillehavet. Hovedstaden heter Tokyo, og pengene kalles yen. De som bor i landet, elsker fisk, og de liker å spise den rå. Dette landet er kjent for tegneserier og tegnefilmer. Stilen på tegningene kalles anime. Landet har en kjent nasjonalsport som heter judo. Hvor skal jeg? Svar:Japan

Hvor skal jeg? 2

Landet ligger i Norden. Det grenser bare til to land. Vest for landet ligger Norge. Landets hovedstad heter Stockholm, og pengene kalles kronor. Astrid Lindgren er fra dette landet. Hun har skrevet mange barnebøker. Bøkene hennes er kjent over hele verden. Noen av dem handler om Pippi og Emil. Dette landet er kjent for dalahesten. Trehestene har blitt laget i over 400 år. Hvor skal jeg? Svar: Sverige

204

Kapittel 9

På reise


Kurt jobber som truckfører på kaia. En dag finner han en diger fisk mens han er på jobb. Kurt får fisken av sjefen sin og tar den med seg hjem. Han bestemmer seg for at han vil reise på tur med fisken. Kona, som heter Anne-Lise, barna og trucken blir med.

Fisken 1

Anne-Lise sitter på fanget til Kurt og kikker på en globus. Plutselig peker hun på et stort land et stykke unna Norge. Hun peker på Amerika. Kan vi dra dit? sier hun. Er det langt? undrer Kurt. Det ser ikke langt ut, sier Anne-Lise. Å ja! La oss dra til Amerika, sier hun. Hvorfor ikke? sier Kurt og styrer mot havet. Slikt kan man gjøre når man har fri fra jobben og en kjempestor matpakke. Kurt kjører trucken ned til havet. De dytter fisken uti vannet og fester trucken på toppen av den. Lille-Kurt løper til en butikk på stranda og kjøper litt brus. Så seiler de. Vinden fører dem rett mot Amerika, og de har kjempefint vær hele tiden. Den tynne Helena sitter og soler seg. Og Bud står på taket av trucken og vinker til båtene som kjører forbi. […]

MER Å LESE

205


Til frokost og middag og kvelds skjærer Kurt av noen biter fra fisken og koker dem på et kokeapparat. Fisken smaker bare bedre og bedre. Og den tynne Helena spiser to porsjoner til nesten hvert måltid. 2

Lille-Kurt er redd for at han har kjøpt for lite brus. Det tar jo tross alt noen dager å reise over havet. Men akkurat mens han er i ferd med å drikke den siste flasken med brus, kommer de til New York. Flaks, sier Lille-Kurt. New York er en kjempestor by. Og fisken er en kjempestor fisk. […] Og alle husene er høyere enn husene i Norge. Anne-Lise sitter i trucken og måper og skjønner ikke at det er mulig å bygge så store hus.

206

Kapittel 9

På reise


Kan du tegne slike hus, mamma? spør Bud. Nei, sier Anne-Lise og rister trist på hodet. Da Anne-Lise gikk på arkitektskolen, lærte hun ingenting om slike store hus. Bare om små. Kurt trøster henne og sier at det ofte kan være vel så bra med små hus som med store. Butikkene i New York er fulle av mange slags brusmerker som Lille-Kurt aldri har sett før. Han smiler og smaker på nesten alle. Hele dagen kjører de rundt i den store byen og ser på husene og alle menneskene. Noen av menneskene smiler, mens andre ser alvorlige ut og bærer pistoler i veskene sine. Slik er det av og til i store byer, sier Kurt. Folk blir så nervøse for hverandre at de må ha pistoler så de kan skyte på noen hvis de blir skremt. Når det blir kveld, parkerer Kurt trucken i en stor park, og de spiser litt av fisken mens det mørkner rundt dem. Erlend Loe: utdrag fra Fisken

MER Å LESE

207


Er vi alene? 1

Jorda er den eneste planeten der vi vet at det fins liv. Det er godt mulig at det fins liv på andre planeter også. Det fins tross alt over hundre tusen millioner milliarder planeter i verdensrommet. Forskerne leter etter planeter som likner på jorda. For hvis det skal finnes liv, må det være vann på planeten. Ikke alle planeter har like mye lys og varme, slik at det lages vann. Planeten må også ha en hard overflate og en atmosfære.

2

Slik tenker forskerne at en planet med liv kan se ut.

Forskere leter etter signaler fra verdensrommet. De har også sendt ut noen signaler og håper at noen fra andre planeter kan svare på dem. Men det er ikke sikkert at signalene kommer fram. Og selv om de gjør det, er det ikke sikkert at noen kan svare. Kanskje blir vi også overvåket av noen på andre planeter? Kanskje ser noen på jorda vår med et kjempeteleskop akkurat nå?

208

Kapittel 10

Utenfor verden

atmosfære – et lag med luft rundt jorda


Flaskepost til stjernene 1

2. mars 1972 ble en liten romsonde skutt ut i rommet. Pioneer 10 var den første romsonden som passerte asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. Romsonden har også sendt oss bilder av Jupiter. Pioneer 10 er på vei ut av solsystemet og fortsetter kanskje i milliarder av år. Siste gang vi hørte noe fra den, var i 2003. Da hadde den vært ute i rommet i 31 år. Så ble det helt stille. I romsonden er det et bilde med en beskjed til den som måtte finne den. Bildet forteller hvem vi er, og hvor vi er. Det forteller at det fins intelligent liv, og hvor romsonden kommer fra. Bildet viser solas plassering i galaksen, jordas plassering i forhold til sola og ruten som romsonden tok ut av solsystemet. Forskerne tror at bildet er lett å forstå. Men de er ikke sikre på om dem som finner det, klarer å forstå hva bildet av kvinnen og mannen betyr. For selv om det fins liv andre steder, er det ikke sikkert at det er mennesker.

romsonde – et romfartøy uten mennesker ombord

Pioneer 10

I Pioneer 10 er det et bilde som forteller hvor romsonden kommer fra.

MER Å LESE

209


Månekaninen 2

I tusenvis av år har mennesker kikket opp på månen. De har sett på de mørke skyggene og laget sagn og fortellinger om dem. I flere land har folk fortalt sagn om kaninen i månen.

Med litt god fantasi kan vi se en kanin i månen.

Broderi fra Kina

210

Kapittel 10

Utenfor verden


Sagnet om månekaninen En gang var det en berømt bueskytter som het Hou Yi. Hans piler kunne utslette de verste udyr. Yi var gift med en vakker kvinne som het Chang-O. En gang hjalp Yi keiseren med et viktig oppdrag. Som takk for hjelpen ga keiseren ham en pille som skulle gi ham evig liv. Men han kunne ikke spise den før det hadde gått et år. Yi tok med pillen hjem og gjemte den. En dag mannen var borte, fant Chang-O pillen. Hun svelget den, og begynte å sveve med det samme. Akkurat idet Yi kom hjem, fløy Chang-O ut av vinduet og opp mot himmelen. Hun endte ved månen. På månen bodde det en kanin. Da Chang-O så kaninen, ble hun så forskrekket at hun hostet opp pillen. Chang-O ba kaninen om å knuse pillen og lage en til, slik at hun kunne dra tilbake til sin mann. Men ser du opp på månen, vil du se at kaninen fortsatt står der og knuser piller.

MER Å LESE

211


Redningshunden Barry 1

Ved Sankt Bernhard-passet i Sveits er det et kloster. Før i tida trente munkene hunder der. Hundene skulle lete etter folk som hadde gått seg bort i snøen. Barry var en slik redningshund. Han reddet mange mennesker. En gang reddet han en liten gutt som satt fast i en sprekk i isen. Gutten hadde sovnet og var iskald. Barry slikket gutten i ansiktet og varmet ham med kroppen sin. Så tok han gutten på ryggen og gikk tilbake til klosteret.

Barry redder en liten gutt.

Hullet 2

Når verden går på tverke og alt er bare tull. Da går jeg ut i hagen min og graver meg et hull. Så legger jeg meg nedi det og hviler litt og sover. Og kommer ikke opp igjen før allting er gått over. Trond Brænne

212

Kapittel 11

Mennesker og dyr


Louis har fått en fødselsdagspresang av onkelen sin. Han tar den med på skolen for å vise fram og fortelle.

Det mystiske rumpetrollet 1

«Barn, dette er et rumpetroll,» sa læreren. Hun bad Louis ta med rumpetrollet ofte, så de alle sammen kunne få se at det ble til en frosk. Louis døpte rumpetrollet Anton. Anton spiste flere varme ostesmørbrød om dagen. Louis fant ut at han var lærevillig. Da Anton ble for stor for sylteglasset sitt, flyttet Louis ham til oppvaskkummen. Og da Anton vokste ut av oppvaskkummen, gikk foreldrene til Louis med på å la ham få bruke badekaret.

MER Å LESE

213


En dag slo læreren fast at Anton ikke kom til å bli noen vanlig frosk. Hun bad Louis slutte å ta ham med til skolen. Da sommerferien kom, var Anton enorm. «Han er for stor for badekaret,» sa moren til Louis. «Han er for stor for leiligheten,» sa faren til Louis. «Han trenger et svømmebasseng,» sa Louis. «Vi har ikke plass til noe svømmebasseng i leiligheten vår,» sa foreldrene hans. Louis foreslo at de skulle kjøpe parkeringsplassen ved siden av og bygge et svømmebasseng. «Det kommer til å koste mer penger enn vi har,» sa foreldrene. «Vi må gi fra oss rumpetrollet til zoologisk hage.» Tanken på Anton i bur gjorde Louis veldig bedrøvet. 2

Men så, midt på natta, kom Louis til å huske på at borte på ungdomsskolen var det et svømmebasseng som ingen brukte om sommeren. Louis gjemte Anton under et pledd og smuglet ham inn på skolen. Da han var helt trygg på at Anton følte seg hjemme, drog Louis tilbake til senga si. Hver morgen var Louis sammen med vennen sin og svømte i flere timer. Om ettermiddagen tjente han penger til Antons varme ostesmørbrød ved å gå med aviser. I mellomtida fortsatte treningen. Anton lærte å hente opp ting fra bunnen av svømmebassenget.

214

Kapittel 11

Mennesker og dyr


Sommerferien gikk fort. Louis var urolig for hva som ville skje med Anton nå som skolen åpnet igjen. Så snart første dag var over, styrtet han bort til ungdomsskolen. Elevene der stod på spranget til all slags fritidsbeskjeftigelse. Louis kom akkurat da svømmetreningen startet. Anton var henrykt over å møte alle svømmerne. «Det er en undervannsbåt fra en annen planet!» brølte treneren. «Ring til politiet! Ring til marinen!» «Nei, det er et rumpetroll!» skrek Louis. «Han er kjæledyret mitt!» Treneren var forvirret og forfjamset. «Du har å få det vesenet ut av bassenget til i morgen!» skrek han. Steven Kellogg: utdrag fra Det mystiske rumpetrollet

MER Å LESE

215


Gammel Mini 1

Mini er en liten bil. Den ble laget i Storbritannia fra 1959 til 2000. En prøvebil var klar i 1957. Den hadde toppfart på 148 kilometer i timen. Det mente noen var litt for fort, så de satte inn en mindre motor. Minien hadde to dører. Inne i dørene var det skyvevinduer. Bagasjelokket var hengslet i bunnen. Hvis man hadde mye bagasje, kunne man kjøre med lokket åpent.

Ny Mini 2

Nye Mini er blitt laget siden 2001. Minien er ikke så liten som den var. Den nye bilen er mellom 70 og 80 centimeter lengre enn den gamle. Den fins også som stasjonsvogn og kabriolet. Ikke alt ved Minien er forandret. Lyktene er fortsatt runde, og hjulene er plassert langt ut mot hjørnene. Bilen er fortsatt rask.

216

Kapittel 12 Liten, mindre, minst


Tommeliten 1

Det var en gang en kone som hadde en eneste sønn. Han var ikke lenger enn en tommelfinger, og derfor kalte de ham Tommeliten. Da han kom til skjels år og alder, sa mor hans at nå fikk han ut og fri, for det var på tide han giftet seg, syntes hun. Ja, så fikk de i stand kjøregreiene og drog i vei, og moren satte Tommeliten på fanget. De skulle dra til en kongsgård, der det var slik en stor prinsesse. Men da de var kommet et stykke, ble Tommeliten borte. Hun lette både vel og lenge, og hun gråt og bar seg. «Pip, pip!» sa Tommeliten. Han hadde bare gjemt seg i manen på hesten, og nå kom han frem igjen. Og han måtte love at han ikke skulle gjøre det oftere.

å komme til skjels år og alder – å bli voksen og klok fri – å spørre om noen vil gifte seg med en man – nakkehårene på hesten

MER Å LESE

217


Men da de hadde kjørt et stykke videre, så var han borte igjen. Moren lette og ropte og gråt, men borte var han. «Pip, pip!» sa Tommeliten, og hun hørte at han kniste og lo, men se ham kunne hun ikke. «Pip, pip! Her er jeg jo!» sa Tommeliten og kom fram fra øret på hesten. Han måtte love igjen at han ikke skulle gjøre det oftere. 2

Men da de hadde kjørt et stykke, så var han borte. Moren, hun lette og gråt og ropte på ham, men borte var han og borte ble han, og alt hun lette, så kunne hun ikke finne ham. «Pip, pip, her er jeg jo!» sa Tommeliten. Men hun kunne ikke skjønne hvor han var, for det låt liksom så rart. Hun lette, og han sa pip-pip, og han lo og moret seg fordi hun ikke kunne finne ham. Men rett som det var, nøs hesten, og så nøs den ut Tommeliten, for han hadde satt seg i det ene neseboret. Nå visste ikke moren bedre enn å putte ham ned i en pose, og der ble han sittende. De kom vel frem til kongsgården, og det ble snart forlovelse av det, for prinsessen syntes det var en vakker, liten gutt, og det varte ikke lenge før det ble bryllup òg.

218

Kapittel 12

Liten, mindre, minst


Ved bryllupsbordet satt Tommeliten ved siden av prinsessen, men han var nok ille stelt, stakkar, for da han skulle til å ete, kunne han ikke nå opp, og hadde ikke prinsessen hjulpet ham opp på bordet, ville han nok ikke fått matbeten. Det gikk både godt og vel så lenge han kunne ete av tallerkenen, men så bar de inn et stort grøtfat, og da kunne han ikke rekke opp. Så visste han ikke bedre enn å sette seg på kanten. Men smørøyet midt ute i fatet kunne han ikke få tak i, og så måtte han sette seg på kanten av smørøyet. Men rett som det var, kom prinsessen med en stor skje og skulle dyppe grøten sin i smøret. Og så kom hun nær Tommeliten, slik at han dumpet uti og druknet i smørøyet. Asbjørnsen og Moe

å være ille stelt – å ha problemer matbeten – matbiten

MER Å LESE

219


Edderkoppens supersilke 1

Edderkoppen er en dyktig byggmester. Den bruker silke til å bygge med. Silken er flytende inni kroppen til edderkoppen. Når silken kommer ut i luft, strekkes den av edderkoppen og stivner. Edderkoppen spinner silken med to spinnevorter bak på kroppen. Edderkoppen spinner nett med silketråden. Når fluer og andre dyr flyr inn i nettet, sitter de fast. Når dyrene prøver å komme seg løs, rister det i nettet. Da vet edderkoppen at det snart er mat.

2

Vannedderkoppen lager ei dykkerklokke av silken.

220

Kapittel 13

Vi bygger

Slik ser edderkoppens spinnevorter ut i mikroskop.

Noen edderkopper pakker inn insekter som har gått i nettet. Så tar de med seg matpakka til et trygt sted. Vannedderkoppen bruker silken til å lage ei dykkerklokke. Lyngedderkoppen spinner tak over hodet før den legger seg om kvelden. Andre edderkopper spinner en sovepose. Edderkoppsilken er veldig lett, men veldig sterk. Den er faktisk sterkere enn stål.


Pyramidene i Egypt 1

Pyramidene i Egypt er noen av de mest imponerende byggverkene i verden. Pyramidene ble bygget i oldtida og var gravplasser for faraoene og familiene deres. Vi vet mye om pyramidene og hvorfor de ble bygget. Men vi er fortsatt ikke helt sikre på hvordan de ble bygget. Pyramidene inneholder millioner av steinblokker, og hver steinblokk veier flere tonn. Steinblokkene ble hentet fra steinbrudd langt unna og fraktet med båter på Nilen. Mange har lurt på hvordan egypterne klarte å løfte og flytte på de enorme steinblokkene. Noen mener egypterne brukte ramper som de dyttet steinene opp på, andre mener de laget store heisekraner. Helt sikre på hvordan pyramidene ble bygget, blir vi kanskje aldri. Men pyramidene viser at vi mennesker kan bygge akkurat det vi vil – med god planlegging og mye innsats.

Keopspyramiden er den største av pyramidene i Egypt.

steinbrudd – et sted der man henter stein ut fra fjellet

MER Å LESE

221


Victor bygger en bro 2

Det var en gang en mann som het Victor. Han bodde på en øy. Hans eneste venn var en tam måke. – Det hadde vært fint å møte noen mennesker, tenkte Victor. – Krr, sa måken. – Hvis jeg bygger en bro, kan folk komme og besøke meg, tenkte Victor. Og så gjorde han det. Den første som kom på besøk, var en rik mann som het Nilsen. – Jeg vil gjerne kjøpe en bit av øya di, sa Nilsen. – Det kan vel la seg ordne, sa Victor. Så bygget Nilsen en fabrikk på øya til Victor.

Neste morgen kom alle arbeiderne syklende til fabrikken. – Hyggelig å se folk, tenkte Victor. – Må dere sykle hjem om kvelden? spurte Victor. – Kan dere ikke bo her? Det ville arbeiderne gjerne, og så bygget de et stort hus på øya. Siden bygget Nilsen en ordentlig havn, slik at store båter kunne legge til. Og så bygget han en ny bro i stedet for den gamle til Victor.

222

Kapittel 13

Vi bygger


Og etter hvert ble det bygget enda flere hus på øya. Mange, mange hus … Nå så Victor mennesker hele dagen. En stor by hadde vokst opp rundt huset hans. Men trafikken laget forferdelig mye bråk dag og natt. Og masse røyk og eksos i luften. Både Victor og måken hostet og harket hele tiden. Det var bare en ting å gjøre … Victor tok med seg båten og måken og flyttet til en ny liten øy. Der sitter han og puster inn den friske sjøluften – og har det riktig godt. Jan Lööf: Victor bygger en bro

MER Å LESE

223


Grått hår 1

Ei jente og ei mor skal legge seg. Jenta ser på mora. – Hvorfor har du noen grå hår? spør hun. – Jo, svarer mora. Jeg får et nytt grått hår hver gang du gjør noe galt. Jenta tenker litt. Så sier hun: – Mamma, hvorfor er alt håret til mormor grått?

Leseboka 2

– Leseboka mi heter Salto, sier Ola. – Vet du hvem som skrev min lesebok? spør bestefar. Ola rister på hodet. – Det var Thorbjørn Egner. – Leste dere om Kardemomme by da? Bestefar ler. – Egner skrev om mye annet også. Den ene gutten i boka het Ola-Ola. – Ola-Ola! sier Ola. Jeg syns det er nok med bare Ola!

224

Kapittel 14

Før i tida


Ola-Ola på skolen 1

Langt nede i bygda ligger et hvitt lite hus. Det har to store vinduer, en dør og en pipe på taket. Det er skolestua. Tidlig en vinterdag kommer en liten kar på ski over jordet fra nærmeste gården. Huff – kaldt er det, og mørkt er det ennå. Klokka er ikke mer enn sju. Gutten har skinnlua nedover ørene og en tykk ullgenser på seg. Syver heter han. Han har en stor nøkkel i hånden og låser opp døra til skolestua. Der inne er det så kaldt at han kan se pusten sin. Men nå skal det bli varmt. Syver kommer tidlig, for han skal nøre opp i ovnen. Det er Syvers jobb, det. Klokka sju må han legge i hvis det skal bli varmt i skolestua til de andre kommer. Han har lagt i never og flis og småved kvelden før, så nå er det bare å tenne på. Snart brenner det fint. Han legger på noen svære kubber, og så kan han ta det med ro og la ovnen greie seg selv.

MER Å LESE

225


Han setter seg ved vinduet og ser oppover bygda. De første som kommer hver dag, er de som har lengst vei til skolen. Det er Ola-Ola og Marit fra Heia som kommer susende på ski nedover lia. Så kommer etter hvert de andre også: Mikkel og Lina fra Åsbakken, Anne fra Bratterud og vesle Maren fra Lia. Da er de der alle sammen, for det er bare sju barn i klassen. Syver er den eldste. Han har gått to og et halvt år i småklassen. Til høsten skal han opp i storskolen. Da får han lærer. Marit og Maren er de minste i klassen. De har bare gått der i tre måneder. […] 2

Men nå vil du vel høre litt om hvordan det ser ut i skolestua. Det er et alminnelig rom med vinduer på den ene veggen. I kroken står den svære ovnen som Syver greier med, og ved siden av den er en svær kasse med ved. Midt i rommet står to dobbelte pulter og et bord som frøken sitter ved. Bak bordet hennes er det et skap, og oppå skapet står en globus.

226

Kapittel 14

Før i tida


Veggene i skolestua er ikke så pene. Men nå har barna hengt opp de fineste tegningene sine, og det pynter og gjør det hyggelig i stua. «Nå kommer Margit!» roper Syver, som står ved vinduet. Det er frøken som heter Margit. Men barna kaller henne ikke «frøken» her på skolen. De sier bare Margit til henne. Når Margit kommer inn i skolestua, krabber det «harer» og «hunder» overalt mellom pultene. «God morgen, alle sammen!» sier hun. Da må «hundene» og «harene» krabbe til pultene sine så fort de kan, og reise seg opp og bukke og neie. Og så begynner første timen. «Det er visst kaldt her i dag,» sier Margit. «Vi får dra pultene våre bort rundt ovnen, så blir det varmere.» Og så sitter de i ring rundt ovnen mens Margit forteller fra bibelhistorien. «Jeg synes det er litt kaldt ennå, jeg,» sier Mikkel. «Da får vi ha litt gymnastikk, så vi får varmen i oss,» sier Margit. Og det var nettopp det Mikkel ville. Thorbjørn Egner: utdrag fra Ola-Ola Heia

MER Å LESE

227


Uhell i spill 1

Jeg kaster alltid bare enere i ludo. I yatzy blir alle terningene forskjellige. I stigespillet raser jeg nedover stigen. I vri-åtter får jeg aldri åttere. I Uno må jeg trekke fire kort. I Monopol må jeg betale dyrt. I sjakk mister jeg dronninga. Og i biljard er det bare den svarte kula som vil ned i hullet. – Den som har uhell i spill, har hell i kjærlighet, sier mamma. Men jeg vil bare vinne!

Fiolinspill 2

Det var en gang en mann som skulle sage over ei grein. I stedet saget han av fingertuppen sin. Mannen dro til legen for å få sydd på fingertuppen igjen. Og legen sydde. Da legen var ferdig, spurte mannen: – Kan jeg spille fiolin nå? – Ja da, svarte legen. Nå kan du spille fiolin. – Stilig! sa mannen. Det har jeg aldri kunnet før!

228

Kapittel 15

Lek og spill


Noah rømmer hjemmefra 1

Noah rømte hjemmefra en tidlig morgen før sola steg opp, før hundene våknet, før duggen hadde lagt seg på bakken. Han sto opp og tok på seg klærne han hadde funnet fram kvelden før, og så holdt han pusten da han snek seg ned trappen. […]

Noah kommer til en landsby med et merkelig hus. Han finner ut at huset er en leketøysbutikk. Men noen vanlig leketøysbutikk er det ikke.

Det som skilte denne leketøysbutikken fra alle andre, var at det ikke fantes plast noe sted her. Faktisk var absolutt alle lekene av tre. På hyllene sto det modelljernbaner, lange, rullende tog og skinner som gikk fra hjørne til hjørne – av tre, alt sammen. Det var marsjerende soldater, på vei mot nye land og nye eventyr, og disse var plassert utover diskene – av tre, alle sammen. Det var hus og landsbyer, båter og biler, hvert tenkelige leketøy en interessert sjel som han kunne drømme om

MER Å LESE

229


– og alt sammen var av solid, mørkt treverk som syntes å ha sin egen dype glød, ja, det ga liksom fra seg en svak dur. Faktisk så det slett ikke ut som leketøy, men som noe mye viktigere. Alt som sto utstilt her, virket helt nytt og annerledes. Noah fikk en følelse av at dette muligens var den eneste butikken i verden hvor de solgte slike leker. 2

Nesten alt sammen var omhyggelig malt. Og ikke i hvilke som helst farger, heller, som lekene hans hjemme. På dem sprakk malingen opp og flasset av bare han så litt for lenge på dem. Lekene her hadde farger han aldri før hadde sett, farger han ikke en gang visste hva het. Til venstre så han en treklokke, og den var malt i, tja, ikke riktig grønn, men den fargen grønn gjerne skulle vært om den bare hadde hatt litt fantasi. Og der borte, ved siden av trepennalet, lå det et brettspill av tre med en hovedfarge som ikke riktig var rød, men en farge rødt ville ha glant misunnelig på, flau over sitt eget matte oppsyn.

230

Kapittel 15

Lek og spill


Og de bokstavene av tre … tja, noen ville kanskje sagt at de var gule og blå, men da måtte de ha sagt det vel vitende om at slike simple ord var en skrekkelig fornærmelse mot fargene på bokstavene. Men enda så rart alt sammen var, enda så forbløffende og uvanlig det fortonte seg i Noahs øyne, var det ingenting sammenliknet med alle de lekene som opptok veggene i butikken. Dukkene. Det var flere titalls av dem. Nei, ikke flere titalls, hundrevis, kanskje flere enn et menneske kunne telle i løpet av en dag, selv ved hjelp av en av de fargerike kulerammene i tre som sto på disken rett ved. Dukkene var skåret ut i ulike former og størrelser, og de hadde forskjellig høyde og bredde og farge, men alle var av tre og malt i klare farger som ga dem liv og kraft. De var liksom sprell levende. De ser ikke ut som dukker i det hele tatt, tenkte Noah. De ser altfor ekte ut. John Boyne: utdrag fra Noah rømmer hjemmefra

MER Å LESE

231


Viggo veps 1

Her er Viggo veps. Han bor i Bikubeveien 8 sammen med mamma, pappa og 444 søstre. Viggo elsker å fly rundt i kuben mens han ser på alle beboerne. Alle har sin helt spesielle oppgave. Det er larvepassere, soldater, håndverkere og noen som rydder og vasker.

2

Viggo synes det er utrolig spennende å se på alle som er i arbeid. Men det er ved matsankerne han alltid stopper opp. Måten de skaffer mat til kuben på, slutter aldri å gjøre inntrykk på ham. Viggo skulle gjort hva som helst for å bli matsanker, men dessverre er det bare jenter som får den jobben. Ole Marius Araldsen: utdrag fra Viggo Veps

232

Kapittel 16

Se, det spirer og gror!


Viggo veps har lyst til å bli matsanker. Han syns det ser så spennende ut. Men det er bare jenter som er matsankere. Viggo får beskjed om å gå på Casanovaskolen sammen med de andre gutta.

Viggo veps 1

Viggo er nemlig drone og hans oppgave i livet er å finne seg en kone. Og på Casanovaskolen lærer han nettopp dette. Viggo synes Casanovaskolen er kjedelig. Det er bare gutter i klassen og det eneste de er opptatt av er fotball, jenter og pokemonkort. Viggo er ikke spesielt opptatt av noen av delene, og derfor holder han seg stort sett for seg selv. De andre gutta synes Viggo er litt sær og rar. Spesielt Vidar, den kuleste gutten i klassen, synes det er morsomt å erte Viggo. Viggo venneløs, Vimse-Viggo og Viggo veik er noen av navnene Vidar kaller ham. Viggo er veldig glad for at Vidar ikke vet at han egentlig er mer glad i blomster enn bier. Da hadde han helt sikkert ertet ham enda mer! […] I dag har Viggo funnet en blomstereng med hundrevis av herlige markblomster. Han slurper grådig i seg nektaren fra noen nydelige prestekrager.

MER Å LESE

233


Han merker ikke Vidar som plutselig summer over ham i lufta. «Hva er det du driver med, da?» roper Vidar. «Eh, eh, jeg er så sulten,» svarer Viggo og håper at Vidar skal fly videre. Men i stedet stopper Vidar opp og setter seg ved siden av Viggo. «Vimse-Viggo. Det er massevis av mat i bikuben. Du blir bare skitten og får pollen på hele deg når du prøver å samle mat selv. Blir ikke no’ dame på deg da, vettu.» Vidar flirer, og Viggo later som om han har glemt at det er en mulighet. 1

Viggo slår seg på hodet og ler. «Jammen er jeg dum,» sier han. «Vimse-Viggo, ass. Du er bare helt håpløs,» svarer Vidar og ler. Viggo er sikker på at han har klart å få Vidar til å tro på ham, men Vidar blir sittende og granske ham. Da Viggo skjønner hva han ser på, er det for sent. Føttene hans er fulle av pollenstøv fra blomsterengen. «Du har jo sugd i deg nektar fra halve blomsterengen, jo,» sier Vidar og ser mistenksomt på ham. «Tror du at du er jente og matsanker, eller?»

234

Kapittel 16

Se, det spirer og gror!


Vidar ler så godt at han ikke klarer å fly oppreist. Til slutt må han lande på gresset der han ruller rundt og holder seg på magen. Så morsomt synes han tydeligvis at det er. Vidar mister både nøkler og pokemonkort ut av sekken uten at han merker noe som helst. Og der faller det også ut et blad. «Du mistet noe,» sier Viggo og plukker opp bladet for å gi det tilbake. Men Vidar har latterkrampe og ler så mye at han ikke hører hva Viggo sier. Viggo titter ned på bladet han har i hånden, og leser på forsiden. «Hest er best» står det, og bak dette har noen skrevet: «Ingen protest.» Viggo blir overrasket. Det er stort sett bare jenter som er opptatt av hest. Det har han lært på skolen. Viggo ser overrasket på Vidar. «Liker du hester?» Vidar slutter å le med det samme. Faktisk ser han veldig alvorlig ut. Han river til seg bladet. «Så du hva det sto?» spør han nervøst. Viggo nikker. Ole Marius Araldsen: utdrag fra Viggo Veps

MER Å LESE

235


Den nye naboen 1

Helge skal få nye naboer. Han sitter i trappa og titter. De kommer fra et annet land. Han savner Sven som bodde der før. – Hei, sier en gutt. – Jeg heter Ahmed. – Hvor kommer du fra? spør Helge. – Lillestrøm, sier Ahmed. Men jeg heier på Enga. Han ser på Helge sin fotballtrøye. Helge smiler. Enga! Tenk det! – Kom, så øver vi på straffer! sier han.

Tvillinger 2

Ingrid og Eirik er tvillinger. De var naboer i samme mage, og de spiste av den samme maten. Nå bor de på samme rom, men de spiser hver sin mat. Eirik ble født først. – Det er fordi jeg er raskest, sier han. Men det stemmer ikke lenger. For det er Ingrid som rekker bussen, og som rekker leksene før håndballen. Omtrent hver 80. fødsel er tvillingfødsel. – Flaks at det ble oss! sier Eirik.

236

Kapittel 17

Naboer


Tiril og Oliver driver Detektivbyrå nr. 2. Politiet har nettopp fengslet «Hane-raneren». Han heter Fred Godesen og har stjålet et verdifullt maleri som heter Påskeliljen. Maleriet er ikke funnet. Tiril og Oliver går forbi Godesens hus, men da kaster en sint nabo tomflasker på dem. Idet de skal løpe sin vei, finner de en nøkkel. De tar med seg nøkkelen og løper vekk.

Operasjon Påskelilje 1

Detektivbyrå nr. 2 hadde kontor i Bakergata 2B. Det var i kjelleren hjemme hos Oliver. I Bakergata 2A bodde Tiril sammen med Åtto og resten av familien sin. Hun og Oliver var naboer, akkurat som Hane-raneren og den sinna mannen. Oliver kom ikke helt over den sinna naboen som hadde kastet flasker etter dem. «Jeg skjønner ikke hvorfor han klikket på den måten,» sa han og begynte å rydde skrivebordet.

Tiril og Oliver finner ut at nøkkelen de fant, passer til et oppbevaringsskap på busstasjonen. De tar nøkkelen med dit og åpner skapet.

MER Å LESE

237


Døra gled sakte opp. «Det er noe der inne,» hvisket Tiril. Innerst i skapet stod en flat pakke med gråpapir rundt. Oliver stakk hånden inn og trakk den ut. Den var omtrent én meter høy og en halv meter bred. Rundt den var det surret en hyssing. De så på hverandre. «Tror du det er påskeliljen?» spurte Oliver. «Det er bare én måte å finne det ut på,» svarte Tiril. 2

Hun åpnet skulderveska og lette litt rundt før hun fant fram en lommekniv. «Forsiktig!» advarte Oliver da hun skar av hyssingen. «Det er mye verdt.» «Slapp av,» sa Tiril, men hånden hennes skalv da hun snittet opp gråpapiret med kniven. Hun la den tilbake i veska og brukte fingrene til å gjøre åpningen større. Et par gule liljeblader kom til syne. «Påskeliljen!» gispet Oliver.

Tiril og Oliver tar noen fingeravtrykk, men får ikke alt til å stemme. De treffer eieren av Påskeliljen, Valdemar Vinge. Han er sur, og de får verken takk eller finnerlønn. De begynner å mistenke den sure naboen til Haneraneren, Joakim Woldstad. De spionerer utenfor vinduet hans.

238

Kapittel 17

Naboer


Åtto begynte å knurre lavt. Tiril og Oliver snudde seg samtidig og kikket inn gjennom vinduet igjen. Håndtaket på døra i den andre enden av rommet gikk ned, døra gled opp, og Joakim Woldstad kom inn. Tiril dro med seg Åtto da de kastet seg ned på verandagulvet. Begge hadde reagert så raskt at Woldstad antakelig ikke hadde sett dem. De ble liggende musestille inntil husveggen, innunder vinduet som stod på gløtt. De hørte en mann skrape mot gulvet der inne, og en mann som kremtet. «Avtalen var at du skulle stjele maleriet slik at jeg kunne få penger fra forsikringsselskapet,» sa en stemme. Oliver og Tiril så på hverandre. De kjente igjen stemmen begge to. Det var pipestemmen til Valdemar Winge. Han som eide maleriet. «Og det har jeg gjort,» hørte de Joakim Woldstad si. Jørn Lier Horst og Hans Jørgen Sandnes: utdrag fra Operasjon Påskelilje

MER Å LESE

239


1

E-post fra Otto Monster

t.no otto.monster@e-pos o kalle.hansen@e-post.n er Hilsen fra Otto Monst Kjære Kalle!

g. liker bøkene om me Det var koselig at du vedperson i en bok. Det er rart å være ho heter det vel, Eller hovedmonster noe menneske. jeg er jo ikke akkurat e om seg selv. Men det er gøy å les å bli syk, I dag har jeg prøvd og ferie. for de syke får grønsj Det gikk bra til slutt! Hilsen Otto Monster

Illustrasjon fra boka Otto Monster vil også bli syk av Jon Ewo

Dragevise 2

Drager er store og drager er små, noen er grønne, de fleste er grå. Alle er sure og slemme og slu, sinte som vepser – å huttemegtu! Hvis du vil vite hvor dragene bor, følger du røykskya, det er et spor. Oppå en fjelltopp og under ei seng, inni et skap – der er drager i fleng. Dragene jakter på penger og gull, røver og stjeler og finner på tull, klaprer med halen, spyr flammer og ild. Pass deg, en drage er illsint og vill. Ingebjørg Dahl Sem

240

Kapittel 18

Fantasi eller virkelighet?


Dian bor i Terra. Der hersker den onde Nagir. Hvert år plukker Nagir ut en ung mann som skal være dragens offer. En gang i året ved fullmåne kommer dragen frem. Dette året er det Dian som plukkes ut. Nagirs menn tar Dian til offerplassen. Der venter de på dragen.

Drageherren 1

Han husker hva bestemoren har fortalt. Den onde Dragen kan brenne opp alt med den glohete ånden sin. Bare en Drageherre kan holde den borte. Gamlekongen holdt Dragen borte. Han var Drageherre, som alle konger før ham. Men gamlekongen døde for mange år siden. Brutale orker angrep Terra. De inntok byen Rai og drepte kongen. Og de tok med seg den vesle prinsen. Nå blir Terra styrt av Nagir, den drepte kongens bror. Han vil være konge. Men Terras trollmann, Mugan, tillater det ikke. Han påstår at prinsen fortsatt er i live. Det er ikke mange som liker Nagir. Likevel er det ingen som gjør opprør mot ham.

MER Å LESE

241


Lukten er den verste da Dragen nærmer seg. Den setter klørne i skjorta hans. Dian kaster opp. Tauet han er bundet med brister som en tynn tråd. De store vingene rasler tørt. Terras åkrer ligger under ham. Vinden jager gjennom marg og bein. Snart flyr de over Skogen. Dians øyne blir fylt av tårer. Han sier til seg selv at det er vinden som gjør det. Bak Skogen ligger Myrene. Nå kan han se de svarte Dragefjellene nærme seg. Men først må de fly over de langstrakte, øde Slettene. 2

Dian kan se store saueflokker på slettene. De lyser i skjæret fra månen. Plutselig revner Dians skjorte. Dragen merker det. Den slipper med den ene kloen for å få bedre tak. Dian vrir seg i smerte. Så revner det morkne stoffet helt. Han lar seg gli ut av skjorta. Dragens skrik skjærer gjennom luften. Den stuper ned etter ham, men når ham ikke. Hva vil skje når han treffer bakken?

242

Kapittel 18

Fantasi eller virkelighet?


Så blir alt svart rundt ham. Dian våkner til lyden av et høyt skrik. Det er Dragen. Det tar et øyeblikk før han kommer til seg selv. Han har falt ned i et hull i bakken. Men han er ikke skadet. Han landet i en haug med tørt gress. Over seg ser han Dragens klør. De rekker ikke ned til ham. Nå kommer hodet dens til syne. Den spruter ild ned i hullet. Dian ruller seg vekk, men det tørre gresset tar fyr. Han gjemmer seg i en revne i klippen. Der er han trygg. Dragen kan ikke nå ham. Den er gal av raseri. Langt om lenge blir det stille. Dian venter en god stund. Til slutt våger han seg ut av den smale revnen. Asken er fremdeles varm. Han kikker opp gjennom hullet. Det er ikke mulig å komme seg opp den veien. Det er altfor bratt. Men kanskje noen kan hjelpe ham? Josefine Ottesen: utdrag fra Drageherren

MER Å LESE

243


Smil og tårer 1

Mamma tørker tårene. Det er ikke første gangen, men kanskje tredje eller fjerde. Pappa ler han også, men ikke så voldsomt. Vi ser på en engelsk film. Jeg forstår ikke så mye, og teksten blir så fort borte. Nå får mamma enda en latterkule. Det er så koselig å høre på. Ikke de engelske ordene, men mamma og pappa som ler.

Phu! 2

244

Kapittel 19

Smil og tårer

Kristin har lett over hele skolen. Hun finner ikke jakka si. Den nye allværsjakka som egentlig var litt for dyr. Mamma kommer til å bli rasende. Kristin går sakte hjem. Hun gruer seg til hva mamma skal si. Mamma møter henne i døra. Hun ser veldig blid ut. – Har du frosset i dag? spør mamma. Du glemte jo jakka hjemme.


Pappaen til Linus, Marvin, sier at han aldri har tapt en løpekonkurranse i hele sitt liv. Biggen er pappaen til Åsa. Han forteller om turen de hadde til Digernuten da de var små.

Veddemålet 1

– Ser dere der oppe? Den høyeste toppen der borte. Ungene nikket. – Det er Digernuten. Det ble stille. Linus hadde naturligvis sett fjelltoppen mange ganger før, men han hadde aldri tenkt på at den hadde noe navn. – Har dere lekt førstemann opp dit? spurte han. – Det er lenge siden nå da, sa Biggen. – Hvor gamle kan vi ha vært, Marvin? Ni år? Vi pleide også å løpe om kapp da vi var små. Marvin og jeg. Og faren din, Akaya. Og faren til Nure. – Hvem var det som vant da? spurte Linus. – Hvem var førstemann på Digernuten? Biggen tenkte seg om. – Det husker jeg ikke. Men jeg husker at da vi skulle gå ned igjen, så gikk Marvin seg vill i skauen. Og veit dere hva? Ungene ristet på hodet. – Han blei så redd at han begynte å grine! Ungene lo.

MER Å LESE

245


– Næsj! sa Marvin irritert. – Det gjorde jeg ikke! – Du gikk deg bort, ertet Biggen. – Jada. Men jeg begynte ikke å grine! Biggen og ungene lo høyt. Marvin så surt bort på dem og fiklet litt med lommelykta. Så fikk Linus en idé. – Dere? sa han. – Kan ikke vi også leke førstemann til Digernuten? – Ja, ropte Åsa og Akaya. Nure var litt mer skeptisk. – Greit! sa Marvin dramatisk. – Hvis det skal være på den måten … Han gikk bort til godtehylla og plukket ut en kjempediger sjokoladeplate. Så pekte han på ungene. – Dere mot meg! Han viftet med sjokoladen. – Vi starter i morgen tidlig. Og førstemann til toppen av Digernuten vinner denne her! Ungene stirret sultent på den enorme platen med nøttesjokolade. – Kan vi ta en annen i stedet? spurte Nure forsiktig. – Jeg er ganske allergisk mot nøtter.

246

Kapittel 19

Smil og tårer


Klar ferdig gå! 2

Alle hadde samlet seg ute på tunet for å ta farvel med de tapre fjellfarerne. Moren til Nure, Grete Bergum, var som vanlig fryktelig bekymret. Hun holdt hodet til Nure i hendene sine og forklarte ham om alle farene som lurte i skog og mark. – Du må passe deg, Nure, sa hun alvorlig. – Du husker vel hva som hendte med den lille gutten som falt ned fra et fjell? – Nei, sa Nure bekymret. – Han døde! hvisket moren hans. – Nesten. Biggen klappet Grete på hodet og smilte. – Bare slapp av, Grete, sa han. – Marvin passer på dem, veit du. Grete Bergum gryntet urolig og tenkte at faren til Linus alltid hadde vært en surrebukk. Og hun likte ikke tanken på å sende sin eneste sønn ut i skogen med bare Marvin til å passe på. Men hun ristet det av seg og ga Nure en lang klem. – Vær forsiktig da, gutten min, hvisket hun. – Jeg skal gjøre mitt beste, hvisket Nure tilbake. Kjetil Indregard: utdrag fra Linus i Svingen

MER Å LESE

247